Naturfag 1 KFK. Side 1 av 10 NATURFAG 1 KFK. Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2017 Språk. Profesjonshøgskole n

Transkript

1 NO EN Naturfag 1 KFK Videreutdanningen er rettet mot lærere på trinn. Emnet vektlegger varierte arbeidsmåter og eksemplarisk undervisning for å stimulere til undring og læring i naturfag. Naturfag 1 består av to deler: «Undring og læring i naturfag, 15 stp.» og «Bærekraftig utvikling og noen verktøy i naturfag, 15 stp.». Første del legger vekt på naturopplevelser, det naturfaglige språket, vurdering for læring, de grunnleggende ferdighetene og argumentering i naturfag. Den andre del legger i tillegg vekt på det å undervise og lære om lokale og globale miljøutfordringer, fysikk, kjemi og teknologi i grunnskolen. NATURFAG 1 KFK Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2017 Språk Fakultet Studiested Søknadsfrist Profesjonshøgskole n YRKESMULIGHETER VIDERE UTDANNING OPPTAKSKRAV Almennlærerutdanning, eller annen godkjent lærerutdanning trinn. Side 1 av 10

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Videreutdanning Naturfag 1 KFK - undring og læring i naturfag NAT111KFK 15 SP Obligatoriske emner 30 Studiepoeng Vår 2018 Videreutdanning i Naturfag 1 KFK - Bærekraftig utvikling og noen verktøy i Naturfag NAT112KFK 15 SP Side 2 av 10

3 Studieplan OPPTAKSKRAV Almennlærerutdanning, eller annen godkjent lærerutdanning trinn. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende regler. Kontakt studieveilederen for mer informasjon om opptak på bakgrunn av realkompetanse. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Eksamen: 5 timers skriftlig eksamen og mappeinnlevering, karakter A-F i begge moduler. De to eksamen- og vurderingsformene teller 50 % hver. Obligatoriske arbeidskrav: Oppmøte, 80% Ekskursjoner Feltarbeid Laboratoriearbeid Gruppearbeid Refleksjonsnotat å være lærer i naturfag 1 - å være lærer i naturfag 2 Undervisningsopplegg utprøving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap i faget i forbindelse med mappearbeid som innebærer bruk av IKT Fremlegg dele valgfritt tema med naturfagkolleger på en skole og legge frem erfaringer med medstudenter på samling EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Side 3 av 10

4 BESKRIVELSE AV STUDIET Det profesjonsretta perspektivet er sentralt i emnet. Blant annet vil undervisningsopplegg for klassetrinn diskuteres, dette for å reflektere over og utvikle studentenes egne lærerpraksiser. Videre innebærer det profesjonsretta perspektivet at det faglige kunnskapsstoffet (fysikk, kjemi, biologi og geofag) presenteres, diskuteres og arbeides med i en fagdidaktisk sammenheng, som er relevant for undervisning i naturfag på trinn. Forskningsbasert kunnskap står sentralt i studiet, og da spesielt naturfagdidaktisk profesjonsretta forskning. Her vil blant annet elevers forestillinger i naturfag, begynneropplæring i naturfag og grunnleggende ferdigheter være i fokus. Videre vektlegger studiet vurdering for læring, det å trekke inn elevenes hverdagserfaringer inn i planleggingen av undervisning, og det å bruke lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Naturfag 1 tar også sikte på å utvikle kunnskaper om og forståelse for det kompliserte vekselspillet i naturen, og mellom natur og samfunn. Her vil det å kunne tilrettelegge for læring som fremmer elevenes naturglede og ansvarsfølelse og som etter hvert utvikles til kunnskap og engasjement for miljøet være viktig. Kunnskap i naturvitenskapene står sentralt i en utdanning for bærekraftig utvikling, og kunnskaper om lokale og globale miljøutfordringer vektlegges. Emnet skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten ha; - kunnskap om relevant fagstoff i biologi, fysikk, geofag, kjemi, teknologi og naturfagdidaktikk relevant for undervisning i grunnskolens trinn kunnskap om naturfagdidaktikk relevant for undervisning i grunnskolens trinn 1-7. Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten kunne; - bruke fagkunnskap og resultater fra naturfagdidaktisk forskning til planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag - anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag - tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer grunnleggende ferdigheter - bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger - bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten; - ha god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer - ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kjenne til krav om sikkerhet i naturfagundervisningen, og kunne anvende disse i undervisningen UTENLANDSOPPHOLD Ikke aktuelt Side 4 av 10

5 Emnebeskrivelser (2) Videreutdanning Naturfag 1 KFK - undring og læring i naturfag NAT111KFK Emnet vektlegger eksemplarisk undervisning for å stimulere til undring og læring i naturfag - med hovedvekt på biologi, geofag og teknologi. Emnet vektlegger videre naturopplevelser, det naturfaglige språket, vurdering for læring, de grunnleggende ferdighetene innen lesing, skriving og muntlighet, argumentering i naturfag, undervisningsplanlegging, og det å bruke lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Forskningsbasert kunnskap og det profesjonsretta perspektivet er sentralt i emnet, så planlegging, gjennomføring og reflektering av undervisningsopplegg for trinn er sentralt, dette for å utvikle studentenes egne lærerpraksiser. Videre innebærer det at det faglige kunnskapsstoffet (med vekt på biologi, geofag og teknologi) skal presenteres, diskuteres og arbeides med i en fagdidaktisk sammenheng, som er relevant for undervisning i naturfag på trinn. Semester avgift og pensumlitteratur. VIDEREUTDANNING NATURFAG 1 KFK - UNDRING OG LÆRING I NATURFAG NAT111KFK Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Nesna Profesjonshøgskole n EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 5 av 10

6 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten ha; - kjennskap til begrunnelser for naturfagets plass i skolen - kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter - kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og muntlige ferdigheter i naturfag - kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff i biologi og geofag - kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer, samt mineraler og bergarter - kjennskap til naturlige faktorer som former populasjoner, biotoper og økosystemer - kjennskap til hovedtrekk i den geologiske, klimatiske og biologiske utviklingen på jorda - oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser - kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil - kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen - kjennskap til menneskeskapte faktorer som former populasjoner, biotoper og økosystemer - kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold - kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse - kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten; - kunne bruke fagkunnskap og naturfagdidaktisk forskning til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag - kunne anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener - kunne anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring - kunne vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger - kunne drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø med spesiell vekt på samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressursene Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten; - ha innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning - ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kjenne til krav om sikkerhet i naturfagundervisningen, og kunne anvende disse i undervisningen FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet. Side 6 av 10

7 UNDERVISNINGSFORM Nett- og samlingsbasert LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studentene vil møte varierte arbeidsmåter: forelesninger, drama/rollespill, forsøk, gruppearbeid, feltarbeid/ekskursjoner, loggbruk, argumentasjoner i diskusjoner og skriftlige refleksjoner. Mellom samlingene kreves det at studentene leser pensum, arbeider via nett og gjør utprøvinger av undervisningsrelaterte opplegg. ANBEFALT LITTERATUR Pensum: Bjønnes, B. & Knain, E. (2008). Vurdering av kompetansemål knyttet til Forskerspiren. Naturfag 2 (s ). Oslo, Naturfagsenteret Bungum, B. (2006). Teknologi og design i nye læreplaner i Norge: hvilken vinkling har fagområdet fått i naturfagplanen? Nordina (4) s Dysthe, O. (2008). Klasseromsvurdering og læring. Bedre Skole 4 (s ). Oslo, Bedre skole Enochson, P.G., Redfors, A. (2011). Fem elevers föreställningar om organsystem vad händer i kroppen när vi dricker vatten? "Five students ideas about organ systems what happens in the body when we drink water?". NorDina 7(2), Hansen, P.J.K. Teknologi og design : hva hvorfor hvordan : et fagdidaktisk veiledningshefte utg. - Oslo : Høgskolen i Oslo. Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier : EVINA, (HiO-notat ; 2008 nr 11) ISBN (h.) S. 7-20, 36-41, (ca 35 s.) Hansen P. K. (2012). Hvordan introduseres og videreutvikles kunnskap om vannets kretsløp i norske lærebøker for grunnskolen? Nordina 8(2), Oslo, Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo ; [Göteborg], Institutionen för pedagogik och didaktik, Göteborgs universitet. Kamperud, K.A., L. Nordholm og N.E. Nygaard. Mangfoldig mekanikk : om mekanikk og mekaniske innretninger. - [Trondheim] : Renatesenteret, (Idé- og veiledningshefter i teknologi og design) Karlsen, O.G. Terra mater : geofag X, geofag 1. - Bokmål[utg.]. - [Oslo] : Aschehoug, ISBN (h.) Kap. 1-6 (167 sider) Kvammen, P.I.... [et al.]. Oppdag naturen! : biologi for lærere : grunnskolelærerutdanning. - Bergen : Fagbokforl., ISBN (h.) Kap. 1, 3-5, 7, 11-19, 21 Mork, S.M. og Erlien, W. Språk og digitale verktøy i naturfag. - Oslo : Universitetsforl., cop s. ISBN (h.) Kap. 1-4, (131 s.) Sjøberg, S. Naturfag som allmenndannelse : en kritisk fagdidaktikk utg. - Oslo : Gyldendal akademisk, ISBN (h.) Kap. 1, 2, 6 (74 s.) Side 7 av 10

8 Videreutdanning i Naturfag 1 KFK - Bærekraftig utvikling og noen verktøy i Naturfag NAT112KFK Emnet vektlegger variert eksemplarisk undervisning for å stimulere til undring og læring i naturfag med vekt på fysikk og kjemi. Videre vektlegges det å undervise og lære om lokale og globale miljøutfordringer, fysikk, kjemi og didaktikk i grunnskolen. Forskningsbasert kunnskap og det profesjonsretta perspektivet er sentralt i emnet. Det innebærer blant annet at det det faglige kunnskapsstoffet (med vekt på fysikk og kjemi) presenteres, diskuteres og arbeides med i en fagdidaktisk sammenheng, som er relevant for undervisning i naturfag på trinn. Semesteravgift og pensumlitteratur. VIDEREUTDANNING I NATURFAG 1 KFK - BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG NOEN VERKTØY I NATURFAG NAT112KFK Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Nesna Profesjonshøgskole n EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 8 av 10

9 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten ha; - kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff i fysikk og kjemi - kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys - kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette - kunnskap om enkle kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå - kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen - kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra naturvitenskapene - kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten kunne; - bruke fagkunnskap og resultater fra naturfagdidaktisk forskning til planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag - anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag - tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer grunnleggende ferdigheter innen regning og digitale ferdigheter - bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger - bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten; - ha god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer - ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kjenne til krav om sikkerhet i naturfagundervisningen, og kunne anvende disse i undervisningen FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet. UNDERVISNINGSFORM Nett- og samlingsbasert LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studentene vil møte varierte arbeidsmåter i naturfag 1: forelesninger, drama/rollespill, forsøk, gruppearbeid, feltarbeid/ekskursjoner, loggbruk, argumentasjoner i diskusjoner og skriftlige refleksjoner. Mellom samlingene kreves det at studentene leser pensum, arbeider via nett og gjør utprøvinger av undervisningsrelaterte opplegg. Side 9 av 10

10 ANBEFALT LITTERATUR Angell, C.... [et al.]. Fysikkdidaktikk. - Kristiansand : Høyskoleforl., ISBN (h.) Kap. 1-4, 8, Angell, C., Flekkøy, E.G. og Kristiansen, J.R. Fysikk for lærere. - Oslo : Gyldendal akademisk, ISBN (h.) Kap. 1-4 Hannisdal, M., og Ringnes, V. Kjemi for lærere utg. - Oslo : Gyldendal akademisk, s. ISBN (h.) Kap. 1-7, 10 Mork, S.M. og Erlien, W. Språk og digitale verktøy i naturfag. - Oslo : Universitetsforl., cop s. ISBN (h.) Kap. 5-6, (68 s.) Nelson, J. (2006). Hur andvends läroboken av lärare och elever? I: Nordina (4) s Nettdokument Olaussen, B. S. (2009). Arbeidsplaner i skolen: En kontekst for utvikling av selvregulert læring? Refleksjoner etter en studie på småtrinnet. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, (3), Kan hentes fra idunn.no via Klasserom på nett/moodle Ringnes, V. og Hannisdal, M. Kjemi fagdidaktikk : kjemi i skolen utg. - [Oslo] : Cappelen Damm akademisk, ISBN (h.) Kap. 2-3, og 5-6 Sjøberg, S. Naturfag som allmenndannelse : en kritisk fagdidaktikk utg. - Oslo : Gyldendal akademisk, ISBN (h.) Kap. 5, 7 Tveita, J. Alt er partikler : et tankesprang mellom to verdener. Nettdokument Tveita, J. Elevaktive undervisningsmetoder i naturfag brukt til å formidle den kinetiske partikkelteorien for stoffa. - Nesna : Høgskolen i Nesna, (Høgskolen i Nesnas skriftserie ; nr 23) ISBN (h.) (Heftet deles ut av faglærer) Nettdokument Kompendium nr Undring og læring i naturfag - med vekt på biologi og kjemi / Henanger, F. (red.) Innhold: Knain, E. & SD Kolstø (2011). Utforskende arbeidsmåter - en oversikt. I: Elever som forskere i naturfag. - Oslo : Universitetsforl. s Tveita, J., SF Almendingen og T. Klepaker (2006). Har læreverket noe å bety for elevenes faglige prestasjoner og deres holdninger til naturfag og naturfagundervisning? I: Naturfagsdidaktikkens mange facetter. - København : Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. s Ødegård, M. (2003). Naturfag til nytte og glede. I: Naturfagdidaktikk. - Oslo : Universitetsforl. s Side 10 av 10