FORESIGHT REISELIV VRI TROMS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORESIGHT REISELIV VRI TROMS"

Transkript

1 RAPPORT 20/2012 ISBN ISSN FORESIGHT REISELIV VRI TROMS Resultater fra prosessmøte 24. oktober 2012 Yngve Antonsen og Geir Bye Norut Tromsø 2012

2

3 Prosjektnavn Foresight Reiseliv VRI Troms Oppdragsgiver(e) VRI Troms Prosjektnr 4681 Oppdragsgivers ref Rapportnr Dokumenttype Status 20/2012 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Geir Bye Forfatter (e) Yngve Antonsen og Geir Bye Tittel Foresight Reiseliv VRI Troms. Resultater fra prosessmøte 24. oktober Resyme` Rapporten er en oppsummering og sammenstilling av innspillene som kom fram på prosessmøtet i Tromsø 24. oktober 2012, arrangert av VRI Troms. Prosessmøtet var andre del av en planlagt to-delt lettere foresightprosess for reiselivet i Troms. Hensikten med møtet var å få innspill på bredest mulig basis fra interesserte aktører på de viktigste strategiske områdene i en ny reiselivsstrategi for Troms fylkeskommune. Basert på resultatene fra innspillskonferansen gjennomførte deltakerne en rangering av de viktigste strategiske områdene for reiselivssatsing i Troms. De fire viktigste strategiområdene i følge deltakerne var 1) Markedsføring, booking og salg, 2) Temabasert produktutvikling, 3) Bedre organisering og samhandling mellom aktører og nettverk og 4) Samferdsel og infrastruktur. Hver gruppe beskrev så hvordan de strategiske områdene kunne forbedres. Alle gruppene ga innspill på de fire strategiske områdene og innspillene presenteres samlet i denne rapporten. Emneord Reiseliv, foresight, prosessmøte, VRI Troms. Noter Forsidebilde Yngve Antonsen, Midnight Sun Mountain Guides Svein Mortensen på Middagstinden. Postadresse: Norut Tromsø Postboks 6434 Forskningsparken, 9294 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: i

4 FORORD Fylkestinget vedtok i desember 2011 at det skal utvikles en ny reiselivsstrategi for Troms. Dette arbeidet tok til i januar På denne bakgrunn har VRI Troms valgt å starte en foresightprosess for reiselivet i Troms. Prosessen har vært delt opp i to faser, en innspillskonferanse samt et oppfølgende prosessmøte. Denne rapporten er en oppsummering av innspillene fra prosessmøte 24. oktober Prosjektet har vært et samarbeid mellom VRI Troms, Norut Tromsø og selskapet Mind2Mind. Norut Tromsø har hatt i oppgave å dokumentere, samt systematisere bidragene fra innspillskonferansen og prosessmøtet. Mind2Mind har vært ansvarlig for det metodiske opplegget og prosessledelsen både ved innspillskonferansen og prosessmøtet. Norut Tromsø takker for oppdraget og godt samarbeid med prosjektleder og arbeidsgruppen for prosjektet. Tromsø, november 2012 Yngve Antonsen Geir Bye ii

5 iii

6 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... II 1 INNLEDNING Gjennomføring av prosessmøtet Utfordringer med deltakerbaserte prosesser Rapportens videre oppbygging UTVELGELSE AV STRATEGISKE OMRÅDER STRATEGISKE HOVEDOMRÅDER Markedsføring, booking og salg Temabasert produktutvikling Bedre organisering og samhandling mellom aktører og nettverk Styrke og utvikle samferdsel og infrastruktur Avslutning og oppsummering REFERANSER VEDLEG iv

7 1 INNLEDNING Reiselivet er en viktig, men konkurranseutsatt næring i Troms. Samlet ble det i 2011 brukt ca 55 millioner 1 kroner som tilskudd til reiselivsprosjekter og til reiselivsrelaterte prosjekter i Troms. De viktigste bidragsyterne her er Fylkesmannen i Troms, Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune. Samferdselsmidler og tilskudd til Senjafergene er også bidrag for å øke lønnsomheten til reiselivsbedrifter. Det samlede bidraget er med andre ord betydelig. Disposisjonen av disse midlene vil ha avgjørende betydning for den videre utviklingen av næringen. Med denne bakgrunn er det igangsatt en prosess for å utvikle en ny reiselivsstrategi for Troms fylke. Målet er å identifisere de viktigste strategiske områdene og utforme tiltak med sikte på å få økt volum og lønnsomhet i reiselivsnæringen. Denne rapporten er en oppsummering og sammenstilling av innspillene som kom fram på prosessmøtet i Tromsø 24. oktober 2012 arrangert av VRI Troms. Dette er del to i en deltakerbasert prosess, hvor aktører tilknyttet reiselivet i Troms fylkeskommune har vært invitert til å komme med innspill og utarbeidelse av de viktigste strategiområdene for en ny reiselivssatsing. Første del ble gjennomført som en innspillskonferanse med 55 deltakere i september 2012, hvor deltakere gjennomførte delvise SWOT-analyser. Av praktiske årsaker valgte man her å fokusere på svakheter og trusler ved nåstitusjonen (2012), og muligheter og styrker når det gjelder framtiden (2025). Det ble med andre ord gjennomført en splittet SWOT-analyse med utgangspunkt i dagens situasjon og en tenkt framtidig situasjon. Hensikten med det påfølgende prosessmøtet var å følge opp innspillskonferansen for å definere hva som er de viktigste innsatsområdene og strategiene for den videre utviklingen av reiselivet i Troms. På prosessmøtet ble det først gjennomført en rangering av de viktigste strategiske områdene for reiselivssatsing i Troms basert på resultatene fra innspillskonferansen (oppgave 1). Alle gruppene ga deretter innspill på de utvalgte strategiske områdene (oppgave 2). Innspillene presenteres her samlet. Denne rapporten vil sammen med oppsummeringen fra innspillskonferansen inngå som en del i et beslutningsgrunnlag for de som arbeider med reiseliv i Troms, og særskilt for Troms fylkeskommunes pågående arbeid med ny reiselivsstrategi for Troms. 1.1 Gjennomføring av prosessmøtet Prosessmøtet ble gjennomført over én dag med totalt 27 deltakere. Deltakerne var invitert på bakgrunn av hva prosjekteier definerte som relevante aktører. Dette var både et utvalg deltakere fra innspillskonferansen, samt aktører prosjekteier mente 1 Reiselivsstrategi for Troms. Faktagrunnlag. Troms fylkeskommune. 1

8 hadde særskilt relevans for prosessmøtet. Samlet var det 14 deltakere, inklusive prosjektledelsen, som hadde deltatt på innspillskonferansen. Det understrekes at det samlede resultatet fra prosessmøtet bygger på dette utvalget av aktører, og er dermed ikke nødvendigvis representativt eller forankret i hele næringen. Samlet kan deltakerne på prosessmøtet grupperes slik: - 9 deltakere fra næringen (reiselivsbedrifter) - 6 deltakere fra destinasjonsselskap og bransjeorganisasjoner - 1 deltaker fra virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge) - 8 deltakere fra kommuner i Troms, regionråd, Troms fylkeskommune og Statsskog - 3 deltakere fra FoU-miljøet i Troms Følgende to gruppeoppgaver ble presentert for deltakerne på prosessmøtet: Oppgave 1 Finn strategiske områder 1) Lag en liste med overordnede strategiske områder: - Hvilke strategiske momenter mot 2025 tror dere blir avgjørende for reiselivet? Bruk Noruts presentasjon/rapport + faktagrunnlag + egne erfaringer etc. Hver gruppe skriver ned viktige strategiske områder i egen arkfane. Vi kjører også dialog i plenum (~40 min). 2) Fjern duplikater og sammenstill: I plenum fjerner vi duplikater og korter ned til en mer enhetlig liste. (~35 min). 3) Rangèr de viktigste strategiske områdene: Hver gruppe rangerer alle de enhetlige strategiske områdene fra oppgave 1b. Vi ser hvilke strategiske områder vi tar med oss til neste oppgave. Poengutdeling: 1=dårligst, 2=passe, 3=best, 0=ignoreres (~40 min) Oppgave 2 Gruppedialog med The World Cafè (130 min) Hver gruppe får 1-2 strategiske områder å jobbe med. Fyll inn viktige underbyggende punkter som må til for at vi drar i samme retning mot de valgte strategiske områdene. Benytt gjerne tidligere arbeid f.eks. rapport fra Norut og faktagrunnlag fra fylkeskommunen etc. For å konkretisere underbyggende punkter bør vi beskrive aktiviteter, underordnede punkter, beslutninger som må tas, interessentprofil (aktører, politikere, turister osv). Dette er en konkretisering av handlingsplanene, slik at vi lettere ser hva som må gjøres for å jobbe mot de strategiske områdene. Pause og oppsummeringer underveis. Gruppene roterer på signal. (~4x30 min) Ved gjennomføringen av gruppeoppgavene ble deltakerne delt inn i fire grupper med vekt på blandet sammensetning av destinasjonsselskap, bransjeorganisasjoner, 2

9 bedrifter og offentlig aktører. Som ved innspillskonferansen ble det vedtatt å benytte cloud-computing som metode der en referent i hver gruppe skrev ned deltakernes innspill basert på diskusjonene i gruppen. Ord og setninger kunne formuleres og leses samtidig av alle i hver gruppe via en storskjerm på hvert bord. En ordstyrer ble også valgt for å få til god flyt i samtalene rundt bordet. I oppgave to rullerte gruppene mellom de strategiske områdene som ble definert. Bordvertene ble sittende under rulleringen, og hadde som ansvar å presentere innkomne innspill for nye deltagere og notere ned nye innspill for hvert av de strategiske områdene i et cloud-computingdokument. Helhetsinntrykket vårt er at deltakerne på prosessmøte var både engasjerte, kritiske og positive. Vi opplevde gode diskusjoner og konstruktive gruppearbeid. 1.2 Utfordringer med deltakerbaserte prosesser En typisk foresightprosess varer som regel over flere møtepunkter på flere nivåer over lengre tid, gjerne måneder eller år. Dette fordi kreativitet, endringer og strategiutvikling normalt sett tar tid. I denne korte todelte foresightprosessen var det lagt opp til at deltakerne på prosessmøtet skulle bearbeide forslagene fra innspillskonferansen. Utilsiktet innebar dette noen utfordringer for forløpet av prosessmøtet. Nye deltakere på prosessmøtet hadde som ventet lite kjennskap til fremtidstenkningen og resultatene fra innspillskonferansen. Samlet var det kun syv deltakere fra næringslivet og destinasjonsselskap som deltok på begge samlingene. Øvrige bedrifter eller destinasjonsselskap deltok med nye aktører. Det var derfor nødvendig at prosessleder og forskerne brukte tid på å oppdatere deltakerne på resultatene fra innspillskonferansen. Valget av deltakerbaserte prosesser som metode var gjort bevist for å skape forankring for strategiarbeidet hos næringen og andre viktige aktører. Deltakerbaserte gruppeprosesser er nødvendig og kritisk for å få fram hvordan ulike aktører selv opplever muligheter og utfordringer. De som er berørt vil på denne måten selv være med på å definere aktuelle utfordringer og hva som vil være relevante tiltak. Gjennom gruppearbeid har deltakerne muligheter for å diskutere, komme med nye innspill og omforente løsninger. Det er vanskelig å tenke seg alternative metoder til deltakerbaserte prosesser, så lenge målet er å skape bred involvering, god forankring og legitimitet for nye løsninger - og der dette foregår innenfor rammen av en dag. Samtidig er det utfordrende å skulle organisere samt lede slike prosesser. Dette dels fordi de er spontane og i sin natur forsøker å åpne opp for kreativitet og få frem taus kunnskap. Det vil si at diskusjoner og løsningsforslag skjer der og da, innenfor en gitt tidsramme og med en gitt deltakelse. Det vil i slike tilfeller være en avveiing for prosessleder mellom på den ene siden å styre prosessen med sikte på å komme frem til 3

10 et resultat innen gitte tidsrammer, samt på den andre siden åpne opp for diskusjoner og sikre at alle gode forslag og innspill kommer frem. En for sterk styring gjør at deltakerne ikke opplever å bli hørt, og at deres innspill ikke når frem. Mangel på styring kan føre til at diskusjoner blir løsrevet fra tema, at framdriften stopper og at man opplever å sitte igjen med få konkrete resultater etter endt prosessmøte. I praksis legger prosessleder til rette for deltakernes innspill og har liten innflytelse på hva som blir resultatet av gruppeprosessene. Erfaringene fra prosessmøtet tyder på at resultatene fra innspillskonferansen var diskutable, og at resultatet, eller utfallet av prosessmøtet er summen av deltakerne og deres innspill. Forskerne opplevde at deltakerne i prosessmøtet fokuserte mye på dagens problemer og utfordringer. Nye deltakere gjorde at kontinuiteten og de gode prosessene om fremtiden i 2025 mistet noe fokus. Flere deltakere tok utgangspunkt i deres egen nåsituasjon. Deltakerne i gruppene virket mer knyttet til deres ulike ståsteder i næringen, det være seg næringsaktør eller destinasjonsansatt, enn tilfellet var under innspillskonferansen. Gjennomføringen av innspillskonferansen og prosessmøtet har imidlertid begrensninger som foresightprosess fordi det ble lite tid til fremtidstenkningen. Å avsette to dager har erfaringsmessig vist seg å bli for lite tid til å få deltakerbaserte og undersøkende prosesser som kan gi gode innspill om fremtiden. På denne bakgrunn vil det være en fordel å ha de samme deltakerne med i prosesser som skal gå over tid. Oppdaterte deltakere ville raskere ha kunnet plukket ut de viktigste strategiske områdene fra innspillskonferansen og brukt tiden bedre til å diskutere innholdet for hvert strategiske område. Høy grad av konsensus i innspillene både fra innspillskonferansen og prosessmøte gir likevel indikasjoner om at de felles resultatene vil være relevant i det fortsettende strategiarbeidet. Styrken i prosessen er at ulike aktører har meldt inn de samme behovene. Derfor kan resultatene med stor visshet brukes som beslutningsgrunnlag, men ikke som beslutningsgrunnlag alene. 1.3 Rapportens videre oppbygging I kapittel 2 redegjøres det kort for prosessen og resultatene fra utvelgelsen av de viktigste strategiområdene for en ny reiselivsstrategi i Troms. I kapittel 3 presenteres deltakernes innspill til disse områdene. Rapporten inneholder ingen ferdig bearbeidede strategier for hvordan man skal oppnå en ønsket utvikling innenfor reiselivsnæringen i regionen. Alle innspill må betraktes som råmateriale som angir hvilke strategiske områder deltakerne på prosessmøte signaliserte og som man kunne enes om. Dette råmaterialet vil være et av flere viktige bidrag i den videre strategiprosessen fra fylkets side. 4

11 2 UTVELGELSE AV STRATEGISKE OMRÅDER I den første gruppeoppgaven valgte deltakerne ut de viktigste strategiske områdene i en ny strategi for reiselivssatsing i Troms. Deltakerne tok utgangspunkt i resultatene fra innspillskonferansen, men kunne i tillegg tilføye nye innspill og tiltak i prosessen. Oppgaven fungerte dermed som en sjekk på hvorvidt aktørene var enige i fremstillingen av resultatene fra innspillskonferansen, det vil si beskrivelsen av aktuelle svakheter og trusler, muligheter og styrker i 2025 og aktuelle tiltak for å handtere avviket mellom nå-situasjonen og fremtidsbildet. Gruppearbeidet innebar ingen større revisjon av beskrivelsene og tiltak fra innspillskonferansen. Rangeringen og vektingen 2 viser at deltakerne i høy grad er enige og forente i synet på aktuelle svakheter og trusler samt muligheter og styrker i 2025 slik de ble beskrevet på innspillskonferansen. Hver gruppe ble bedt om å rangere de viktigste strategiske områdene med skisserte tiltak slik de framkom på innspillskonferansen. Deltakerne bekreftet betydningen av disse tiltakene. Unntaket var vurderingen av behovet for et felles besluttende organ for reiselivet i Nord-Norge. Deltakerne hadde muligheten for å komme med nye og supplerende tiltak og strategiske områder underveis i gruppearbeidet. Her ble arbeidet med løsninger for å få inn risikovillig kapital i næringen samt NordNorsk Reiseliv sin rolle når det gjelder å ivareta et samlet markedsføringsansvar for alle markedssegmenter særskilt fremhevet 3. Dette er tiltak som direkte eller indirekte ikke var trukket frem på innspillskonferansen. Gjennom innspillskonferansen ble foreslåtte handlinger og aktiviteter relatert til en felles overordnet målsetting om å øke omsetting og volum i næringen. På prosessmøtet ble denne målsettingen gjenstand for diskusjon. Økt omsetting og volum ble både betraktet som summen av en rekke handlinger og tiltak, samtidig som det ble betraktet som et virkemiddel eller forutsetning for strategiske tiltak, som for eksempel rekruttering, kompetanseheving, produktutvikling og utvikling av helårs arbeidsplasser. I diskusjonene presiserte deltakerne at manglende lønnsomhet i næringen er en konsekvens av mange små virksomheter med lite volum og få lønnsomme kunder. Økonomikompetansen oppfattes som lav i næringen. Virksomhetene har utfordringer med å lage grunnleggende kalkyler på sine inntekter og utgifter. Deltakerne ble enige om at det er enkeltfaktorer som må være tilstede for å få opp inntjeningen. For eksempel vil faktorer som transport, markedsføring og kvalitetssikring påvirke lønnsomheten. 2 Se vedlegg 3 Se vedlegg 5

12 I gruppearbeidet uttalte deltakerne en felles frustrasjon knyttet til at de ikke visste rammene eller adressat for det videre strategiarbeidet. Dette er en typisk frustrasjon som kommer til syne fordi det ikke er èn tydelig eier av resultatene som utarbeides. Hypotetisk mener vi at hvis den samme gruppen hadde deltatt sammenhengende i en lengre prosess hadde et viktig element vært å bygge opp en identitet av èn tydelig eier og klar rollefordeling for beslutning og iverksettelse av tiltak. Dette er selvsagt ikke realistisk å gjennomføre på to dager med to til dels ulike grupper, derfor må vi bare akseptere at slik frustrasjon oppstod. Likevel kan vi konkretisere litt av frustrasjonen for å forstå utfordringer deltagerne hadde i prosessen. Noe gikk på hvilke tiltak de kunne diskutere, og hvem som skulle ta beslutninger på foreslåtte strategiske områder. Videre var det uklart for deltakerne hvilken geografisk avgrensning som var gjeldende; om de skulle tenke innenfor Troms, Nord-Norge eller enda større. Enkelte forslag ville for eksempel gjelde samarbeid ut over Troms fylkeskommune og deltakerne lurte på om slike strategiske innspill hadde noen verdi eller hensikt i strategiprosessen. Det ble oppsummert med at det er flere nivå av strategiske tiltak; på fylkes nivå, mellom sektorer på fylkesnivå (reiseliv og transport og infrastruktur) og ut over fylkesnivå. Deltakernes innspill går delvis ut over Troms fylkeskommune og gjelder i enkelte sammenhenger samarbeid både i Nord-Norge og i Nordkalotten. Det endelige arbeidet med å velge ut strategiske områder skjedde på bakgrunn av gruppediskusjoner og plenumsdiskusjon. Deltakerne fikk i oppgave å velge ut kun fire strategiske områder fra en liste bestående av totalt ti slike områder 4. Valget ble gjort ut fra hva et flertall av deltakerne mente var de fire viktigste områdene, og hvor det var bred enighet om at det bør jobbes målrettet for å utvikle eller styrke disse. Deltakerne samlet seg om følgende fire strategiske områder: Markedsføring, booking og salg Temabasert produktutvikling Bedre organisering og samhandling mellom aktører og nettverk Styrke og utvikle samferdsel og infrastruktur Utfordringen ved å velge ut kun fire strategier er at andre høyt prioritere områder faller ut i det videre arbeidet på prosessmøtet. Eksempler på slike områder er Kompetanse og rekruttering og Kvalitetssikring. Dette er områder deltakeren både på innspillskonferansen og på prosessmøtet mente var viktig. Det er åpenbart at det videre arbeidet med en ny reiselivsstrategi for Troms også må ta hensyn til disse strategiske områdene. 4 Se vedlegg Raffinert liste med strategiske områder. 6

13 3 STRATEGISKE HOVEDOMRÅDER Deltakerne skulle nå beskrive hvordan næringen samlet kunne forbedre og styrke hvert strategiske område. Det var lagt opp til at gruppene skulle beskrive hvilke aktører som kunne bidra, samt hva de kunne bidra med. De fire gruppene roterte mellom de fire strategiene, slik at alle fikk muligheten til å kommentere hver enkelt strategi. Det er viktig å understreke at presisjonen i det videre arbeidet ble redusert ved at det ble begrenset tid for å gå i dybden av de enkelte strategiske områdene. Den videre presentasjon er en sammenstilling av de innspill deltakerne kom med. For en mer detaljert fremstilling vises det til vedlegg. 3.1 Markedsføring, booking og salg I oversikten over overordnede strategiområder (oppgave 1) ble markedsføring oppført av deltakerne som et eget område, og booking og salg som et annet. Under innspillskonferansen ble disse områdene sett i sammenheng ved at deltakerne ønsket en fremtidig felles strategi for markedsføring, booking og salg. Gjennom plenumsdiskusjonen på prosessmøtet ble det enighet blant deltakerne om å slå sammen disse områdene i et felles strategisk område. Begrunnelsen var at aktivitetene er nært beslektet og bør sees i sammenheng. En stor del av diskusjonene og innspillene under dette temaet var knyttet til NordNorsk Reiseliv (NNR) sin rolle og mulighet for å ivareta et bredt spekter av felles oppgaver for reiselivsnæringen. Diskusjonene og forslagene berørte blant annet: NNR sin rolle som markedsføringsaktør NNR sin rolle i forhold til destinasjonsselskapene NNR sin mulighet til å ivareta fellesfunksjoner som turistinformasjon og kvalitetssikringsoppgaver NNR sin rolle som tilbyder av markeds- og salgskompetanse til leverandører Oversikten viser at hvilke oppgaver NNR skal ivareta er en levende debatt blant reiselivsaktørene i Troms. Under har vi gruppert diskusjonene og innspillene i fire deler. Styrking og utvikling av markedsføringsaktører Deltakerne ønsket primært større og tyngre aktører som kan være mer synlig og ha større gjennomslagskraft i markedsføringsarbeidet. Innspillene understreket at en fremtidig strategi burde være å støtte opp om, samt forbedre eller utvikle allerede etablerte satsinger innen dette området. De fleste innspillene var dermed knyttet til NNR sin rolle som et felles markedsføringsselskap for Nord-Norge samt destinasjonsselskapenes funksjon. Diskusjonene og innspillene på prosessmøtet 7

14 reflekterer at det hersker noe uklarhet blant næringsaktørene hvilken rolle og oppgaver NNR bør ivareta utover rene markedsføringsoppgaver. NNR ble etablert i 2010 som et felles markedsføringsselskap for Nord-Norge. Etableringen har ført til en styrket og målrettet markedsføring av reisemålet Nord- Norge. Ønsket fra deltakerne på prosessmøtet er at NNR skal drive en felles og generisk markedsføring av Nord-Norge og Troms. NNR skal i utgangspunktet være et lokomotiv for reiselivsnæringen i landsdelen. En utbredt forståelse blant deltakerne på prosessmøtet er at NNR bør fungere som en brøyteplog for markedsføring, hvor så destinasjonsselskapene og bedriftene kommer etter med bedriftsspesifikk markedsføring av produkter. Til tross for denne forståelsen ble det uttrykt et behov for å få til større gjennomføringsevne og klarere arbeidsdeling mellom NNR og destinasjonsselskapene. I dag er arbeidsdelingen slik at destinasjonsselskapene i stor grad markedsfører sine områder og eventuelt produkter fra de lokale selskapene. I tillegg markedsfører aktørene i næringen sine egne produkter. Destinasjonsselskapene defineres gjerne som de viktigste samarbeidspartnerne og kjøpere av NNR sine tjenester. Destinasjonsselskapene utgjør i dag nivået mellom leverandører og kunder. Enkelte aktører mente derfor at NNR ikke bør ha direkte leverandørkontakt, fordi det finnes en struktur som skal løse denne oppgaven. Enkelte grupper uttrykte et ønske om at destinasjonsselskapene bør styrkes, slik at enkeltaktører lettere kan synliggjøres nasjonalt og internasjonalt. Destinasjonsselskapene og større incoming turoperatører bør være sentrale i booking og salg på vegne av reiselivsbedrifter. Et felles selskap som administrerer bookingløsningene kan stille kvalitetskrav til bedriftenes produkter. Hvordan dette praktisk og økonomisk kan løses bør i følge næringen selv utredes. Et av de viktigste felles utfordringene for destinasjonsnivået er å videreutvikle samarbeidsstrukturen med NNR. NNR blir også utfordret til å ivareta et overordnet ansvar for å tilføre leverandørene markeds- og salgskompetanse, kunnskap om markedets behov og bringe videre kontakt med agenter og turoperatører. NNR bør i følge enkelte deltakere informere bedrifter om markedstiltak og deltakelse på messer og workshoper som de bidrar på. Slik informasjon om markedstiltak blir i dag gitt til destinasjonsselskaper og bedrifter. Felles turistinformasjon og felles bookingsystemer Det ble uttrykt et ønske om en felles overordnet turistinformasjon for hele Nord- Norge. Ideen om en felles turistinformasjon for Nord-Norge står sterkt blant de fleste aktørene. Turistinformasjonen bør for eksempel ha både online- chat og guider tilgjengelig. 8

15 Enkelte deltakere ser også for seg et felles bookingapparat. Et alternativ var å etablere et felles holdingsselskap som har et felles bookingansvar for hele Nord-Norge. En annen idé om etablering av en incoming turoperatør som jobber i hele verdikjeden fra produktutvikling til markedsføring/salg ble også lansert. Kritiske røster spør hvordan økonomien og finansieringen skal være i en felles bookingløsning eller i et eventuelt felles holdingsselskap. Et strategisk tiltak er at NNR får i oppgave å støtte alle aktørene, og ikke bare sine medlemmer. NNR kan også bidra til å videreutvikle kjøpsprosessen på kundenivå. Etablering av et bookingsystem tilpasset de produktene som selges lokalt kan være en god løsning. Det kom også innspill om at NNR skulle kvalitetssikre turoperatørene og levere fullstendig oversikt over disse til reiselivsbedriftene. Kvalitetssikring er et omfattende arbeid og vi spør om det er realistisk at et selskap skal ha hovedansvaret for dette. Koordinering av markedsføringstiltak Innspillene til strategiområdet markedsføring, booking og salg viser at det er flere aktører som arbeider parallelt med de samme oppgavene og at det er et potensial for sterkere samordning av disse. Resultatene fra innspillskonferansen understreket at det er mange og små aktører som arbeidet med markedsføring og salg. Næringa selv etterspør en bedre koordinering som kan gi et sterkere markedsføringstrykk. Det var bred enighet om at profilmarkedsføring er en oppgave utelukkende for NNR, mens produktmarkedsføringen er en oppgave for næringen og destinasjonsselskapene. Oppgavefordelingen mellom hvem som skal drive markedsføring, salg og distribusjon bør belyses og tydeliggjøres i strategiarbeidet. Strategiarbeidet må derfor inkludere en diskusjon og avklaring av hvilke oppgaver som her tilfaller NNR. Utover de tiltak som her er nevnt ble det fremmet ønske om økt fokus på markedsføring av kurs og konferansemarkedet. Deltakerne understreket også at søkemotorer må være treffsikre på produkter i Troms. Treffsikkerheten avhenger også av Google Search. Treff på nett må linkes opp til kontaktinfo for at markedstiltak kan konverteres til salg. Det ble også sagt at man vet for lite om SEO (Search Engine Optimazation) som gjør at man forstår hvordan bygge websider og internettmarkedsføring slik at man får høyere treffprosent hos for eksempel Google Search. Generelt bør kompetanse knyttet til utvikling av tekniske løsninger innlemmes i den videre strategiske tenkningen. 9

16 Nisjemarkedssatsing for små bedrifter Små aktører har muligheter for å utføre nisjemarkedsføring på en bedre måte enn de større og sentrale markedsføringsaktørene. Eksempler på dette er Lyngen Lodge og surfemiljøet på Unstad i Lofoten. På denne bakgrunn understreket enkelte deltakere at det ville være viktig å gi økonomisk støtte til satsing på nisjemarkeder fordi denne har ringvirkninger for reiselivet i regionen. De større og sentrale markedsføringsaktørene er ofte senere ute med å treffe eller fange opp aktuelle trender. Denne formen for markedsføring vil være viktig å støtte dersom man vil være tidlig ute når trender skapes. Her bør det rettes et spesielt fokus mot aktivitetsbasert turisme. Det er slik sett utfordringer knyttet til å satse på en stor sentral markedsføringsaktør som skal representere alle aktørene. Å bli enig om hva som skal fremmes eller prioriteres i markedsføringen vil være gjenstand for diskusjon mellom destinasjonsselskap og næringsutøver. En strategi vil måtte diskutere og avklare balansen mellom å støtte nisjemarkedsføring på den ene siden og en mer felles og generisk markedsføring på den andre siden. 3.2 Temabasert produktutvikling Deltakerne hadde mange ideer om hvilke produkter som kunne utvikles. Nye produkter bør helst fungere for flere segmenter som cruise, kurs og konferanser, ferie og fritid, vinter og sommer og for norske og utenlandske turister. Målet er å maksimere effekten av investeringer både fra det offentlige og det private gjennom at materiellet kan bygge opp under produkter som er i bruk gjennom hele året. Produktutvikling må knyttes til områder som har et kommersielt potensial. Samtidig mente deltakerne at en produktsatsing må ta utgangspunkt og defineres etter de fortrinn man har i landsdelen. Grovt skilte deltakerne mellom tre ulike typer fortrinn, hvor man så for seg ulike tematiske produktområder eller utgangspunkt for satsingsområder: 10

17 Naturgitte fortrinn Kulturelle fortrinn Historiske fortrinn - Vandring - Cross country/ skigåing - Nordlys - Midnattsol - Ekstremsport - Fisketurisme - Sykling (off road / on road) - Birding, fuglekikking - Kiting - Klatring - Kajakk - Samisk kultur - Lokal kultur - Mat og tradisjon - Sagn - Byvandring - Krigshistorie kald krig Arrangementsturisme i regionen vurderes av deltakerne å ha et potensial for videre produktutvikling. Etablerte festivaler som Bukta, Tromsø Internasjonale filmfestival og Festspillene i Nord-Norge, og eventuelle nye festivaler skaper et potensial for flere turister og flere overnattingsdøgn for hotellene. Etablerte arrangement i regionen øker attraktiviteten og muligheten til trekke til seg nye arrangement, et eksempel er sjakk- OL. På innspillskonferansen ble det hevdet at Troms mangler en strategi for å få flere større attraksjoner som kan trekke turister. På prosessmøte ble det uttrykt muligheter for å skape og definere unike attraksjoner i nord som kunne fungere som fyrtårn 5. Deltakerne diskuterte særskilt utviklingen av to produkter innen temabasert turisme; Vandreturisme og Toppturturisme. I følge deltakerne er det mulig å utvikle unike salgbare produkter rundt vandring som aktivitet. Eksempler her er overnatting, lokal mat, transport av personer og bagasje. Senja ble skissert som et utgangspunkt for destinasjonsvandring, der turister bor et sted - men kan velge mellom ulike løyper og variere mellom spisesteder. Vandring er en stor aktivitet i Europa, men Norge er ikke kjent for vandring. Den nordnorske vandringen bør markedsføres som en unik kombinasjon av lys, hav og fjell. Vandring som aktivitet kan også kombineres med andre produkter som sykkelturisme, skigåing eller kajakk. Toppturturisme kan foregå både på ski og til fots: Arena Lønnsomme Vinteropplevelser ønsker å skape et nettverk av skimiljøer i landet. Produktvikling kan kanskje knyttes til toppturer, som for eksempel korte kurs for tilreisende som er tilpasset lokale forhold. Utvikling av helhetlige produkter som overnatting og mat kan 5 Et eksempel som ble nevnt var et nordnorsk Disneyland, kanskje ala Abra Havn i Kristiansand 11

18 bidra til å bedre utnytte toppturpotensialet. For dette segmentet kan det utvikles kart og førere (på papir) for "sikre ruter" til de prioriterte toppene. En gruppe foreslår å støtte opp om utvikling av et nasjonalt senter for skredvarsling og sikkerhet som Norges Vassdrags og Energidirektorat potensielt kan ha ansvar for. Nye og temabaserte produkter må imidlertid tilpasses og vurderes opp mot markedets behov og krav til sikkerhet. FoU-miljøene, Innovasjon Norge og NNR ble av deltakerne oppfattet som å ha et ansvar for å samle og systematisere markedskunnskap slik at nye og etablerte produkter utvikles og markedsføres etter etterspørsel (jfr ønske om at NNR skal ivareta et overordnet ansvar for å tilføre leverandører markeds- og salgskompetanse). Offentlig tilrettelegging for utfartssteder og offentlig infrastruktur ble nevnt som rammefaktorer som kan øke næringspotensial for nye produkter. Et enkelt grep er å sørge for at vegvesenet brøyter utfartssteder også før påske. Spesielt brøyting av Finnvikplatået i Tromsø ble nevnt, som har et potensial for nordlysturister. Merking av turistmål etter universell standard er et annet virkemiddel. Videre må infrastruktur vedlikeholdes. Dette gjelder både toaletter, søppeltømming, visuell utforming, kart og infotavler og parkeringsplass til busser og minibusser. De fleste var av klar oppfatning at dette ikke er tilfelle i dag og at kommunikasjonen med for eksempel Statens Vegvesen oppleves som tung, spesielt for små og trivielle ting som søkes løst. 12

19 3.3 Bedre organisering og samhandling mellom aktører og nettverk Behovet for økt koordinering og samhandling innen reiselivsnæringen er et bredt tema som engasjerer hele næringen. I kapittel 3.1 ble temaet berørt med vekt på hvilke oppgaver og rolle NNR - i følge næringen - bør ha i forhold til markedsføring, booking og salg. En bedre koordinering og samhandling mellom aktører og nettverk vil i tillegg inkludere offentlige aktører (fylkeskommuner, kommuner), virkemiddelaktører (Innovasjon Norge) og destinasjonsselskapene. Innspillene fra deltakerne kan grupperes inn i følgende deler Koordinering og samhandling på tvers av administrative regioner og landegrenser Koordinering mellom destinasjonsselskap Koordinering av booking og pakketering Koordinering av offentlige virkemidler Samarbeid på tvers av regioner og landegrenser Det er ønsker om sterkere samarbeid og koordinering på tvers av de tre nordligste fylkene. Dette gjelder både politisk- og næringsrelatert samarbeid. Fylkesgrensene må, i følge deltakerne, ikke oppleves som et hinder for koordinering og nødvendig nettverkssamarbeid med Nordland og Finnmark. Igjen blir NordNorsk Reiseliv (NNR) trukket fram som en mulig koordinator i et slikt nordnorsk nettverk. Når det gjelder innholdet i et slikt samarbeid blir mål om kompetanseutvikling, kvalitetssikring og markedsføring trukket frem. Dette er i tråd med regjeringens reiselivsstrategi «Destinasjon Norge» (2012). Økt samarbeid kan fremme en helhetstenkning på tvers av fylkene også i forhold til infrastruktur og rutetilbud. Det er ønsker om et sterkere samarbeid på tvers landegrenser på Nordkalotten. Også her er det ønskelig at NNR tar en lederrolle. Et innspill på prosessmøtet var en sterkere styring av NNR fra Markedsrådet. Markedsrådet for Nord-Norge ble opprettet i 2010 for å få en tettere dialog med reiselivsbransjen i Nord-Norge. Medlemmer i rådet er alle destinasjonene, noen større viktige private reiselivsaktører samt Arena prosjektene "Innovative Opplevelser" og "Lønnsomme Vinteropplevelser. I tillegg har fylkeskommunene og Innovasjon Norge sine kontorer status som observatører i rådet. Et innspill på prosessmøtet var at Markedsrådet naturlig nok må kunne påvirke virkemiddelbruken og implementere ordninger i sterke grad enn hva som skjer i dag. 13

20 Koordinering mellom destinasjonsselskap, koordinering av booking og pakketering Deltakerne fremhevet behovet for nettverksbygging mellom destinasjonsselskapene på tvers av fylkesgrensene. Booking og pakketering bør i følge et innspill skje via destinasjonsselskapene. Dette fordrer at NNR må ha kunnskap og utvikle presentasjoner av produktpakker i samarbeid med destinasjonsselskapene. I denne sammenheng foreslår en gruppe å styrke de økonomiske rammene for destinasjonsselskapene 6. Andre deltakere sier derimot at pakketering må forankres i bedriftene. Destinasjonsselskapene kan ikke gjøre all pakketeringen, men må foregå i et organ nærmere bedriftene. Her trekkes Lyngsfjord Adventure og Destinasjon Senja fram som eksempler. Et annet grep er å opprette incoming turoperatører som arbeider for bedriftene. Store incoming turoperatører bør fungere for hele Nord-Norge. SAS og Norwegian bør selge pakketilbud på både reise og aktiviteter. Produktutvikling bør skje i samarbeid mellom flyselskaper, hoteller, aktivitetsleverandører og attraksjoner. Sterkere koordinering av virkemiddelbruk Innovasjon Norge og fylkeskommunen blir oppfordret til å samordne tildelinger til reiselivet for å motvirke uhensiktsmessige parallelle satsinger. En slik avklaring må også inkludere kommunale satsinger, oppgaver og rollefordeling. Fylkeskommunen må ha oversikt over kommunale aktiviteter og prosjekter for å oppnå bedre samhandling og organisering mellom aktører. En gruppe foreslår at Innovasjon Norge bør ha en koordinerende rolle for reiselivsnettverk, prosjekter og aktører som de finansierer for å motvirke overlappende arbeid. Innovasjon Norge kritiseres for å stille for få krav til at midler og prosjekter skal være knyttet opp mot fungerende destinasjonsselskaper. Et tiltak for å få bedre koordinering er å etablere et råd eller utvalg for å støtte opp om nye bedrifter og idéutvikling. Rådet skal være ansvarlig for forvaltningen av midler til dette formålet og bør inkludere representanter fra fylkeskommunen, Innovasjon Norge, NNR, destinasjonsselskaper og næringen. 6 (jfr. kap. 3.1 og diskusjonen om styrking og utvikling av markedsføringsaktører) 14

21 3.4 Styrke og utvikle samferdsel og infrastruktur Området omfatter persontransport samt utformingen og vedlikehold av nødvendig infrastruktur. Det strategiske området dreier seg om hvordan man kan få fraktet turister inn og ut av regionen og mellom ulike destinasjoner på en sikker, forutsigbar måte og i forhold til kapasitetsbehov. Innspillene fra prosessmøtet kan deles inn i tre deler, som samsvarer med resultatene fra innspillskonferansen: Planlegging og koordinering av samferdselstilbud (luft, vann og land) Praktisk tilrettelegging og informasjon Utforming og forbedring av fysisk infrastruktur Planlegging og koordinering av samferdselstilbud Det er behov for en bedre koordinering av rutetider for buss, båt og ferge for å få en gjennomgående bedre offentlig kommunikasjon mellom ulike destinasjoner. Næringen ønsker seg et mer reiselivstilpasset rutetilbud. Dette stiller krav til helhetstenkning på tvers av fylkene i forhold til infrastruktur og rutetilbud. Her ble transporttilbud mellom flyplass og overnatting og destinasjoner nevnt, samt muligheten for turister til å hoppe av og på hurtigruten, for å få mer tid til opplevelser og overnatting på flere destinasjoner. Aktørene ønsker også større forutsigbarhet og langsiktighet i rutetilbud og prising av offentlig transport. Dette vil lette produktutvikling og samlet prising av produkter. Det bør være muligheter for forhåndskjøp av billetter og etablerte rundturkonsepter for offentlig transport. Ansvarlig for en slik type koordineringen bør i følge næringen være Troms fylkeskommune. Reiselivsnæringen må vise interesse og organisere seg ved høringer rundt offentlig transportplan. Videre bør aktører i næringen trekkes inn ved planleggingen av rutetilbud, både internt i Troms og mellom fylkene. Reiselivets behov er ikke ivaretatt i anbudsprosesser som gjelder samferdsel. NNR og Troms Fylkeskommune ble utfordret til å arbeide for å etablere direkte flyruter til viktige utenlandsmarkeder. Etablering av et charterfond ble nevnt som et relevant tiltak, noe som allerede er igangsatt med forventet etablering fra første kvartal i Utvikling av de regionale flyplassene er nødvendig for reiselivet. Rullebanen i Tromsø må forlenges i sørenden for å ha kapasitet som tillater at store fly kan lande og ta av. Utvidelse av terminalene på Bardufoss og Evenes er nødvendig for å ta imot mange passasjerer hvis store fly skal lande der. 15

22 Praktisk tilrettelegging og informasjon Det er et behov for oppdatert informasjon om rutetilbud som er lett tilgjengelig for turister. Forhold rundt krav til løyver for transport av kunder mindre enn 9 personer bør avklares. Krav til slikt løyve skaper stor frustrasjon for små reiselivsaktører. Å utvikle guidekurs for drosjenæringen var et annet tiltak som ble drøftet i strategiarbeidet. Utforming og forbedring av fysisk infrastruktur Offentlig tilrettelegging for utfartssteder og vedlikehold av offentlig infrastruktur er tidligere beskrevet som forutsetninger for å realisere potensial ved temabasert produktutvikling (kap. 3.2). Andre viktige tiltak som ble nevnt var utbedring av tunneler gjennom bedre lys og varsling, sikring av veier (ras), stedsskilting, samt bygging av sykkelstier. Deltakerne ønsket bedre koordinering av planer for veiskilting til fordel for reiselivsnæringen. Utvikling av ny strategi for digital turistinformasjon og WiFi ble nevnt. Et forslag er å satse på bredbåndsutvikling i reiselivsområdet og gratis WiFi ved turistattraksjoner. WiFi tilbudet kan brukes til å spre informasjon om overnattingssteder, turistattraksjoner og opplevelser i nærområdet. Forslaget innebærer for eksempel gratis WiFi på Heia. 16

23 3.5 Avslutning og oppsummering Vi vil oppsummere prosessen med noen avsluttende kommentarer. En strategi for reiselivet bør støtte opp under reiselivet som en av de viktigste fremtidsnæringene i Nord-Norge. Konkurransefortrinnene våre er naturbaserte fenomener i regionen. Ingen andre steder i verden er arktiske fenomener som nordlys, midnattssol i kombinasjon med hav, fjord, fjell så lett tilgjengelig. I dag utgjør opplevelsesbasert turisme bare ti prosent av verdiskapingen i landsdelens reiseliv. Opplevelsesbasert reiseliv er imidlertid den delen av reiselivet som har vokst mest, hvor verdiskapingen har doblet seg de siste fem årene. Det er også innenfor fenomenbasert eller temabasert turisme at potensialet for å øke verdiskapingen i næringen er størst fremover 7. En utvikling av de strategiske områdene i reiselivet vil være avhengig av en koordinert innsats fra en rekke aktører og støttesystemer. Dette vil være både offentlige institusjoner og private interesser. Ikke minst vil en slik innsats kreve samhandling på tvers av lokalt, regionalt og sannsynligvis statlig nivå. Deltakerne ble innenfor hvert av de fire strategiske områdene bedt om å oppgi hvem de betrakter som pådrivere og ansvarlige for ulike typer tiltak innen hvert av satsingsområdene. Oversikten under er ikke uttømmende, men reflekterer hvem deltakerne vurderte som relevante: Strategisk område Markedsføring, booking og salg Temabasert produktutvikling Bedret organisering og samhandling Samferdsel og infrastruktur Ansvarlige aktører NNR, Reiselivsnæringen, Destinasjonsselskapene Reiselivsnæringen, Destinasjonsselskapene, Innovasjon Norge, Kommuner/Fylkeskommunen, Offentlige organ med ansvar for tilrettelegging av infrastruktur (merking, brøyting, skilting) Troms fylkeskommune, Kommuner NNR, Innovasjon Norge Troms fylkeskommune, Avinor, Statens vegvesen, Troms Fylkestrafikk (TFT), Kommunene Næringen vurderer seg selv som en naturlig deltaker i utviklingen av alle strategiområdene. De viktigste pådriverne innen Markedsføring, booking og salg vil i tillegg være NNR og destinasjonsselskapene. 7 Konjunkturbarometeret for Nord-Norge, Høsten

24 Næringen, destinasjonsselskapene samt Innovasjon Norge blir fremhevet som de viktigste pådriverne innen en Temabasert produktutvikling. En slik produktutvikling vil kreve innsats fra langt flere, dels avhengig også av produktets karakter. En rekke aktivitetsbaserte produkter som tar utgangspunkt i naturlige fortrinn vil kreve involvering av aktører med ansvar for forbedring, tilrettelegging og utvikling av offentlig infrastruktur (stier, skilting, brøyting osv.). Dette vil si kommuner, fylkeskommunen og Statens vegvesen som samlet har et ansvar for utbygging, merking og vedlikehold. NNR, Innovasjon Norge samt FoU-miljøene vurderes som viktige når det gjelder å frembringe relevant markedskunnskap om potensialet for nye produkter. Opplevelsesprodukter, som for eksempel toppturturisme, vil også stille krav til økt sikkerhet som igjen vil kunne kreve kunnskap og involvering fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Oppsummert har deltakerne gitt mange innspill knyttet til produktutvikling. Deltakerne er likevel klar på at det må treffes noen strategiske valg knyttet til målgrupper og produkter. Skal reiselivet i Troms være god på «alt» eller bør prosessen definere strategiske områder som god på «vinter og cruise», eller spesielle temabaserte produkter. Strategiprosessen har vist så langt at det er behov for å arbeide strategisk også utover Troms fylke. Et sterkere samarbeid på tvers av de tre nordligste fylkene vil naturligvis måtte mobilisere politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunene. NNR blir her trukket frem som en mulig koordinator i et slikt nettverk. Økt nettverksbygging mellom destinasjonsselskapene på tvers av fylkesgrensene vil kreve en styrking av destinasjonsselskapene. En sterkere koordinering av virkemiddelbruk vil kreve avklaring og samordning mellom satsinger fra Innovasjon Norge, fylkeskommunen og kommunene. For å oppnå en styrking av samferdsel og infrastruktur ser deltakerne for seg at næringen må inviteres inn ved planleggingen av nye rutetilbud. Det overordnede ansvaret har imidlertid Troms fylkeskommune (i samarbeid med Troms fylkestrafikk, TFT). Ansvaret for å utarbeide en strategi for digital turistinformasjon blir av deltakerne plassert i Troms fylkeskommune. Forbedring og vedlikehold av fysisk infrastruktur, som skilting, ras-sikring og brøyting krever et samspill mellom Kommuner, Fylkeskommunen og Statens Vegvesen. 18

25 REFERANSER Antonsen, Y. og G. Bye (2012): Foresight Reiseliv - VRI Troms. Resultater fra innspillskonferansen 27. september Norut rapport 17/2012. Arenabilag høsten 2012, Fremtidens næringer i Nord, s , i Konjunkturbarometeret for Nord-Norge Høsten Menon. Innovasjon Norge og SpareBank 1 Nord-Norge. Johnsen, H. (2011): Sluttrapport: Utredning om fremtidig destinasjonsstruktur i Troms. Troms fylkeskommune og FAVEO prosjektledelse. Nærings- og handelsdepartementet, Regjeringens reiselivsstrategi. Destinasjon Norge. Nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Troms fylkeskommune Reiselivsstrategi for Troms. Faktagrunnlag. 19

26 20

27 VEDLEG VRI Troms Prosessmøt reiselivsforesight Troms Tromsø 24. oktober 2012 Dato: Onsdag 24. oktober Tid: 10:15-15:45 Sted: Radisson Blu Hotell, Tromsø Mål: Få frem hva sentrale aktører innafor reiselivsnæringa og FoUmiljøene mener vil være de (4-5) viktigste strategiene/innsatsområdene for å utvikle reiselivet i Troms videre Prosessmøte Velkomstkaffe 10:15 Åpning 10:20 Mind2Mind forklarer prosessen og målet, samt litt om strategi (15 min). 10:35 Norut presenterer Resultater fra innspillskonferanse 27. september 2012 (15 min). 10:50 Oppgave 1 Finn strategiske områder (115 min) a. Lag en liste med overordnede strategiske områder: - Hvilke strategiske momenter mot 2025 tror dere blir avgjørende for reiselivet? Bruk Noruts presentasjon/rapport + faktagrunnlag + egne erfaringer etc.. Hver gruppe skriver ned viktige strategiske områder i egen arkfane. Vi kjører også dialog i plenum (~40 min). b. Fjern duplikater og sammenstill: I plenum fjerner vi duplikater og korter ned til en mer enhetlig liste. (~35 min). c. Rangèr de viktigste strategiske områdene: Hver gruppe rangerer alle de enhetlige strategiske områdene fra oppgave 1b. Vi ser hvilke strategiske områder vi tar med oss til neste oppgave. Poengutdeling: 1=dårligst, 2=passe, 3=best, 0=ignoreres (~40 min) 12:45 Lunsj (45 min) 13:30 Oppgave 2 Gruppedialog med The World Cafè (130 min) Hver gruppe får 1-2 strategiske områder å jobbe med. Fyll inn viktige underbyggende punkter som må til for at vi drar i samme retning mot de valgte strategiske områdene. Benytt gjerne tidligere arbeid f.eks. rapport fra Norut og faktagrunnlag fra fylkeskommunen etc.. For å konkretisere underbyggende punkter bør vi beskrive aktiviteter, underordnede punkter, beslutninger som må tas, interessentprofil (aktører, politikere, turister osv). Dette er en konkretisering av handlingsplanene, slik at vi lettere ser hva som må gjøres for å jobbe mot de strategiske områdene. Pause og oppsummeringer underveis. Gruppene roterer på signal. (~4x30 min) 15:40 Avslutningsord 15:45 Slutt vel hjem! 21

28 22

29 23

30 24

31 25

32 26

33 27

34 28

FORESIGHT REISELIV VRI TROMS

FORESIGHT REISELIV VRI TROMS RAPPORT 17/2012 ISBN 978-82-7492-269-3 ISSN 1890-5226 FORESIGHT REISELIV VRI TROMS Resultater fra innspillskonferanse 27. september 2012 Yngve Antonsen og Geir Bye Norut Tromsø 2012 Prosjektnavn Foresight

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Arne Trengereid Tromsø 15. september 2015 Totaltrafikken til Nord-Norge utvikler seg positivt +13,5 % +5,8 % +28,4 % +9,1 % Norge +6,2 % 2 2009=100

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

FREMTIDIG ORGANISERING AV REISELIVETS FELLESAPPARAT - TILRETTELEGGING FOR REISELIVET I TROMS

FREMTIDIG ORGANISERING AV REISELIVETS FELLESAPPARAT - TILRETTELEGGING FOR REISELIVET I TROMS SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 11/264-46 Løpenr.: 5778/11 Arkiv: U64 SAKSARKIV Saksbehandler: Rune Eliassen FREMTIDIG ORGANISERING AV REISELIVETS FELLESAPPARAT - TILRETTELEGGING FOR REISELIVET I TROMS Innstilling

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Årsrapport 2015. Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur

Årsrapport 2015. Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur Årsrapport 2015 Arrangementsturisme i Troms Idrett & Kultur Innhold Gjennomførte aktiviteter Styringsgruppe Pressearbeid Andre nyheter I tråd med prosjektets overordnede mål: «Øke regionens motivasjon

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-U64 12/810 12/4552 Hilde Dalen 10.07.12 Reisemålsutvikling, fase 2 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Rådmannens

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon. dialogkonferansen?

Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon. dialogkonferansen? Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon -Hva kom fram på dialogkonferansen? DIALOGKONFERANSE FOR REISELIVET PÅ HELGELAND 23.-24.SEPT 09 Hensikten med konferansen var

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

REISELIVSSEMINAR. Produktpakking og. Velkommen til SEMINAR. - muligheter og fallgruver. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

REISELIVSSEMINAR. Produktpakking og. Velkommen til SEMINAR. - muligheter og fallgruver. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til REISELIVSSEMINAR Produktpakking og VelkommenpåtilHelgeland produktsamarbeid - muligheter og fallgruver SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVORDAN KAN KUNNSKAPSPARKEN BIDRA

Detaljer

Organisering av reiseliv

Organisering av reiseliv Organisering av reiseliv Om Norge generelt og Hordaland spesielt Stipendiat Solveig Garnes Norsk hotellhøgskole Hvilke spørsmål har du tenkt å stille? Hvorfor har vi i dag nærmere 200 ulike reiselivsorganisasjoner

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategi for reiselivet i Troms 2013 2017

Strategi for reiselivet i Troms 2013 2017 Strategi for reiselivet i Troms 2013 2017 Skånland Foto Ivan Arntzen rettighet NordNorsk Reiseliv AS Troms fylkeskommune 2013 Innhold Innledning...3 Reiselivet i Troms anno 2013...4 Muligheter og utfordringer

Detaljer

Diskusjon om formatet på og innhold i møtene til Markedsråd Nord-Norge

Diskusjon om formatet på og innhold i møtene til Markedsråd Nord-Norge Diskusjon om formatet på og innhold i møtene til Markedsråd Nord-Norge Fungerer Markedsrådet slik det er i dag? Hvilken informasjon viktig? Hvordan jobber vi sammen? Bør markedsrådet deles opp: Reiselivssjefsmøte

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse basert på kyst og kystkultur til norske og utenlandske turister hele året Opplevelsesnæringen

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY SATSER PÅ KOMMERSIALISERING AV VERDT-EN-REISE OPPLEVELSER MED KOBLING TIL FJORDKULTUR OG INFRASTRUKTUR 1 Marcel Niederhauser Konst. hovedprosjektleder

Detaljer

Nordnorsk Opplevelseskonferanse

Nordnorsk Opplevelseskonferanse Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER - 2. april 2009 - Klyngesamling i Nus4ord - Hvordan bruke bildene og forståelsen i strategiarbeid og utvikling av klyngen? FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER Utvalgte drivkrefter som kombineres og polariseres

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2011 MOTVIND

STRATEGIPLAN 2010-2011 MOTVIND STRATEGIPLAN 2010-2011 MOTVIND Innhold 1. Innledning... 2 2. Hovedmål... 3 3. Strategi... 4 4. Mulighetsanalyse (SWOT)... 7 5. Organisering... 10 6. Oppsummering... 10 1. Innledning Båtsfjord og Berlevåg

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Reisemålsselskapene i Norge

Reisemålsselskapene i Norge Reisemålsselskapene i Norge Foto: Jo Michael Bakgrunn Organiseringen av det etablerte reiseliv er en debatt med lang fartstid Reiselivsmilliarden - NHD Hvor mye offentlige midler brukes til reiseliv? Ny

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG

Detaljer

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 AKTØRER I CRUISE- OG HURTIGRUTETRAFIKKEN... 3 2 MÅL... 4

Detaljer

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

Langløpsprosjektet Alvdal Røros Saknr. 14/9222-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløpsprosjektet Alvdal Røros Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Langløpsprosjektet Alvdal Røros er i tråd med Regional plan

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid?

Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid? Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid? Masteroppgave (erfaringsbasert) i Strategisk ledelse og økonomi - desember 2014 Lars Ellingsen 1 Hvem er Lars Ellingsen?

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL Utarbeidet på vegne av Tinn kommune og Rollag kommune som grunnlag for finansiering av forprosjektfasen. Numedalsutvikling

Detaljer

Rune Eliassen, rådgiver i Troms Fylkeskommune

Rune Eliassen, rådgiver i Troms Fylkeskommune Til: Fra: KMD Samdrift KKF DA Årlig rapport BOLYST Dato: September 2014 Kommune: Tromsø Prosjektnavn: Samdrift 2 Prosjektleder: Ylva Maria Pavval Leder i styringsgruppen: Kontaktperson i fylkeskommunen:

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

En skuffelse at ikke flere av ordførere og administrasjonssjefer/rådmenn er tilstede!

En skuffelse at ikke flere av ordførere og administrasjonssjefer/rådmenn er tilstede! Den Store Workshoppen Sortland 06.03.09. Deltakere : se vedlagte deltaker listen. Innledning ved: Regionrådsleder Johnny Solsvik. En skuffelse at ikke flere av ordførere og administrasjonssjefer/rådmenn

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013 Reiseliv er en av fem satsingssektorer Energi Maritim Miljøteknologi Marin Reiseliv Reiseliv skaper store verdier Reiselivsnæringen

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

- løpemelding til Forum for Reiseliv

- løpemelding til Forum for Reiseliv KORTFERIER i Hordaland - løpemelding til Forum for Reiseliv Bergen 28. November 2007 Tobby Sander Tomassen, Bergen Reiselivslag prosjektleder Reiselivsforsker Arild Flagstad til Aftenposten 18. november:

Detaljer

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Arktisk kvalitet Klima, lysforhold Arktisk landbruk Brukt som begrep på det nordnorske landbruket

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

VINTERKONFERANSEN FOR REISELIVET I NORD-NORGE 5.-6. MAI 2015

VINTERKONFERANSEN FOR REISELIVET I NORD-NORGE 5.-6. MAI 2015 VINTERKONFERANSEN FOR REISELIVET I NORD-NORGE 5.-6. MAI 2015 PROGRAM // TIRSDAG 5. MAI 2015 12:00-13:00 Lunsj og registrering, Scandic Ishavshotel, Tromsø 13:00-13:15 Velkommen til Tromsø og SNOW15, v/arne

Detaljer

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Energi Destinasjon Norge Reiseliv er en av fem satsingssektorer Maritim Marin Miljøteknologi Reiseliv Destinasjon

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Reiseliv i Nordområdene

Reiseliv i Nordområdene Reiseliv i Nordområdene Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge / Arena Nord AS Ungt Entreprenørskap Tromsø 26. mai 2010 .. Den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen Medlemmer av vannområdeutvalg og arbeidsgruppe For Haugalandet vannområde 03.06.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Vegard Næss Saksnr. 15/10366-1 Direkte innvalg: 51

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Handlingsprogram 2013

Handlingsprogram 2013 Bærekraftige Telemark Handlingsprogram 2013 Tydelige roller Kompetente medarbeidere for Regional plan for Reiseliv og opplevelser i Telemark Markedskommunikasjon Merkenavnet er Telemark Attraksjoner 2

Detaljer

2. De store bedriftenes betydning for nordnorsk reiseliv

2. De store bedriftenes betydning for nordnorsk reiseliv STRATEGI FOR Å STYRKE NORDNORSK REISELIV 1. Oppdraget Utgangspunktet for dette prosjektet er et oppdrag fra statsråd Liv Signe Navarsete i Kommunal- og regionaldepartementet. Forum for Reiseliv er bedt

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen?

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er viktig for regional utvikling:

Detaljer

HELG HEL ELAND EN DEL

HELG HEL ELAND EN DEL HELGELAND EN DEL AV NORDNORSK O REISELIV Steinar Sæterdal Var i mange år markeds /produktdirektør d ktdi ktø i OVDS / Hurtigruten Driveret et egetlitekonsulent konsulent /utviklingsselskap Real Tourism

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder Saknr. 4703/08 Ark.nr. 223 N00. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim SØKNAD OM TILSKUDD TIL ØSTLANDSPROSJEKTET/OSL 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1440-8967/2015 Saksbehandler: Katrine Kleiven Saksframlegg Bærekraftig reisemål - tilskudd fra Femundfondet Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Lillehammer, 21/10-09 Hva skal ARENA-prosjektene oppnå? Forsterket samhandling mellom

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark. Saknr. 226/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim REGIONAL PLAN FOR OPPLEVELSESNÆRINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter

Detaljer

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP Kan en satsing på snuhavn i Nordnorge for cruiseskip bli en motor i utviklingen av utenlands turismen til landsdelen? Adm.dir Arthur Kordt European Cruise

Detaljer

27/06/13. Oppsummering av innspillskonferansene. Planprogram for næringsutvikling og verdiskaping

27/06/13. Oppsummering av innspillskonferansene. Planprogram for næringsutvikling og verdiskaping 27/06/13 Oppsummering av innspillskonferansene Planprogram for næringsutvikling og verdiskaping For information on obtaining additional copies, permission to reprint or translate this work, and all other

Detaljer