Årsrapport 2013 Russland og nordområdene/ Arktis (NORRUSS)

Transkript

1 Årsrapport 2013 Russland og nordområdene/ Arktis (NORRUSS) Året 2013 Programmets overordnede mål Hovedmål Å utvikle langsiktig og strategisk kompetanse i Norge om relevante spørsmål for nordområdene som ikke er blitt tilstrekkelig utforsket vitenskapelig, og som er viktige for Norge. Forskningen vil gi kunnskap i, om og for nordområdene og bidra til å etablere samarbeidsarenaer mellom norske og internasjonale forskningsmiljøer om spørsmål som er relevante for nordområdene. Å utvikle langsiktig og strategisk kompetanse i Norge om Russland innen samfunnsvitenskap og humanistiske fag, samt forskningssamarbeid med Russland. Forskningen vil frembringe kunnskap om hvordan politiske, økonomiske og sosiale faktorer påvirker russisk politikk og beslutningstaking, og bør omfatte spørsmål som har relevans for hele Russland også områder som ligger utenfor nordområdene. Å frembringe ny kunnskap om utenrikspolitiske spørsmål med særlig relevans for nordområdene/arktis med fokus på interessene til Kina, Japan, Sør-Korea og India i denne regionen, og med det formål å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet med ledende forskningsinstitusjoner i Asia. Delmål Å forbedre og styrke norsk forskning og utvikle langsiktig, strategisk ekspertise ved å styrke forskerrekrutteringen og finansieringen av doktorgrads- og post. doc-stipendiater Å frembringe kunnskap som kan gi svar på relevante forskningsspørsmål gjennom anvendt forskning og empirisk feltarbeid. Å frembringe kunnskap som kan gi svar på dyptgående forskningsspørsmål gjennom systematisk grunnforskning basert på solid teoretisk arbeid. Å formidle forskningsfunn aktivt til politiske myndigheter, offentlig forvaltning, handel og industri samt andre grupper som er involvert i norsk-russisk samarbeid og som er opptatt av internasjonale spørsmål i nordområdene. Å støtte prosjekter innen forskjellige fagfelt som: statsvitenskap, sosiologi, økonomi, jus, historie, mediestudier og sosialpolitikk. Å fremme internasjonalt forskningssamarbeid og nettverksbygging med solide forskningsinstitusjoner. Å fremme koblinger mellom forskjellige typer forskning, fagfelt og sektorer. Prosjekter forventes derfor å ha en tverrfaglig tilnærming, der det er relevant, og skal også stimulere til utvikling av nye metoder. Å generere FoU av høy vitenskapelig kvalitet (publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter eller bøker med fagfellevurdering), publikasjon i andre vitenskapelige eller faglige medier og avhandlinger som fremlegges på internasjonale konferanser.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: 77 millioner kroner Forbruk i 2013: 27 millioner kroner Programmets finansieringskilder i 2013: Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet (BILAT-midler). I tillegg: PETROMAKS2 (Olje og energidepartementet), and POLARPROG (Kunnskapsdepartementet) til felles utlysninger med Russian Foundation for Basic Research Antall og type prosjekter i 2013: 18 prosjekter, inkludert 5 institusjonsbaserte strategiske prosjekter. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer 2013 var, som 2012, et oppstartsår for NORRUSS-programmet med tre nye utlysninger, inkludert to fellesutlysninger med de russiske forskningsrådene RFBR and RFH. Programmet lyktes med å mobilisere forskningsinstitusjoner over hele landet og søknadene var av høy kvalitet. Fellesutlysningene med RFBR var tverrfaglige. De tre hovedmålene er å utvikle langsiktig og strategisk kompetanse i Norge om Russland, nordområdene og om utenrikspolitiske spørsmål som er av spesiell relevans fro nordområdene og Arktis. Det er nå etablert prosjekter innenfor alle disse områdene. Tematikken som er skissert i programdokumentet er godt dekket og det er dannet et godt grunnlag for strategisk forskning på feltet. Oppfyllelsen av delmålene kan vurderes når prosjektene er gjennomført, men grunnlaget er lagt for at prosjektene skal kunne bidra til kunnskapsbygging som kan belyse de spørsmålene programmet ønsker svar på. Prosjektlederne er erfarne og publiserer godt. Selv om de fleste av programmets prioriterte fagdisipliner er representer, ser vi at økonomi og rettsvitenskap er områder som kan styrkes. Programmet gjennomførte et prosjektseminar der alle prosjektene med deres ledere deltok. Tilstede var også Utenriksdepartementet. Den første utlysningen Søknadsfristen var satt til 13. februar 2013 der 25 mill. kroner ble utlyst. Programmet mottok 17 søknader, hvorav to måtte avvises. Totalt ble det søkt om 110 mill. kroner. Fem søknader ble støttet på tilsammen 25 mill. kroner. Den andre utlysningen en fellesutlysning med det russiske forskningsrådet RFBR Søknadsfristen var satt til 4 september 2013 der 26 mill. kroner ble utlyst. Programmet mottok 17 søknader, hvorav to matte avvises. Totalt ble det søkt om 66 mill. kroner. Syv prosjekter ble støttet på totalt 28 mill. kroner og representerer en samling sterke prosjekter som har direkte samarbeid med russiske forskningsinstitusjoner som får sin finansiering fra RFBR. Forskningsprogrammene PETROMAKS2 og POLARPROG bidrar med henholdsvis 8 og 9 mill. kroner. I tillegg har man fått opp finansiering fra BILAT-ordningen på tilsammen 11 mill. kroner. 2

3 Den tredje utlysningen en fellesutlysning med det russiske forskningsrådet RFH Søknadsfristen var 4. september Totalt bled et utlyst 10 mill. kroner. Programmet mottok 8 søknader, hvorav én matte avvises av Forskningsrådet, fordi den russiske partneren ikke hadde søkt RFH. Totalt søknadsbeløp var på 33 mill. kroner. Ett prosjekt ble støttet på tilsammen 4,5 mill. kroner. NORRUSS, som inkluderer 2 millioner over BILAT-ordningen. Kommentarer: alle søknadene har blitt grundig vurdert av internasjonale fageksperter som har sittet i panel. Programstyret som har internasjonal fagekspertise har gjennomført søknadsbehandlingen og fattet beslutning om tildeling. Prosjektene har fulgt opp utlysningene og etablert samarbeid med sterke forskningsinstitusjoner med Russland og andre land. Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter: 25 Dr.gradsstipendiater: 1.1 arbeidsår for kvinner og 1.5 for menn Postdoktorstipendiater: 0.3 arbeidsår for kvinner og 0.8 for menn Prosjektledere: 25, hvorav 7 er kvinner og 18 er menn Resultatindikatorer, 2013 Artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter 30 Artikler publisert i antologier 4 Publiserte monografier 6 Rapporter, memoranda, artikler, og presentasjoner holdt på møter/konferanser for prosjektets målgrupper (offentlig sektor, næringslivet og organisasjoner) Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler og bøker, bøker og artikler I den offentlige 43 debatt, documenter som er sendt for vurdering etc ) Nye publikasjoner i media (aviser,, radio, TV, etc ) Nøkkeltall for kvinnelige deltakere, NORRUSS er det første rent samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet som er etablert på russlands- og nordområdeforskning. Programmet har mobilisert forskningsmiljøene og demonstrerer forskningspotensialet på dette feltet. Man kan imidlertid merke seg at det fortsatt er slik at menn dominerer russlands- og nordområdeforskningen (med unntak av Geopolitikk- Nord prosjektet som ble avsluttet i januar 2013). Rekrutteringen av nye forskere er beskjeden. En viktig forklaring er underfinansieringen av forskningen på dette feltet. NORRUSSprogrammet har bidratt til å "gjenopplive" forskningsmiljøene og har gitt etablerte forskere mulighet til å drive med sin forskning. Internasjonalisering i 2013 Programmet har satt seg ambisiøse mål for internasjonalt samarbeid, og internasjonalisering er viktig på alle nivå i programmet. NORRUSS-programmet vil fremme forskningssamarbeid internasjonalt, med arktiske nasjoner, nordiske land, og Europa og andre. Disse målene er for en stor grad oppfylt og landene/ områdene er sterkt representert i prosjektene. Alle prosjektene har internasjonale partnere. Fremme multilateralt samarbeid med Russland gjennom europeiske forskningsnettverk. NORRUSS-programmet deltok i en utlysning i regi av ERA.Net RUS og forvalter fem prosjekter for perioden 2012 til Fagdisiplinene omfatter klima, miljø og nanomateriale. Norge og Russland er sterke på fagområder som tidligere ikke har kommet så godt frem i Forskningsrådets programvirksomhet (nanoteknologi). Utforme tiltak for å kvalifisere norske forskere på internasjonale samarbeids- og konkurransearenaer, ikke minst 3

4 innenfor EU. Dette er et langsiktig mål. De etablerte prosjektene styrker det bilaterale og det internasjonale samarbeidet og kan danne et godt grunnlag for videre samarbeid innenfor det europeiske rammeprogrammet "Horizon 2020". Åpne for fellesutlysninger i samarbeid med russiske forskningsfinansierende institusjoner for å styrke det bilaterale forskningssamarbeidet. NORRUSS-programmet har ikke bare deltatt i felles utlysninger med russiske forskningsfinansierende institusjoner, men sågar koordinert gjennomføringen av utlysningen og søknadsbehandlingen. Totalt har det blitt gjennomført tre felles utlysninger (hvorav to i 2013). Resultatet er 11 samarbeidsprosjekter (hvorav mange flerfaglige). NORRUSS-programmet er et samfunnsvitenskapelig forskningsprogram med formål om å fremme slik forskning, men programmet skal også bidra til å styrke det bilaterale forskningssamarbeidet med de russiske forskningsrådene. NORRUSS gjennomførte to fellesutlysninger med Russland (RFBR og RFH). Dette ble gjort i samarbeid med petroleumsprogrammet PETROMAKS 2 og polarforskningsprogrammet POLARPROG. I 2013 ble 28 mill. kroner tildelt syv samarbeidsprosjekter (til norsk partner) på miljø og ressurser i Barentshavet. Denne utlysningen fulgte opp en pilot utlysning i 2012 der tre prosjekter ble støttet. NORRUSS har som første program gjennomført den første felles utlysningen med RFH i 2013; på sosiale, politiske og økonomiske prosesser. Ett prosjekt ble støttet. Samarbeidet med de russiske forskningsrådene har vist seg å være effective virkemidler for det bilaterale samarbeidet og NORRUSS-programme anbefaler andre program å delta i fremtidige utlysninger. De viktigste aktivitetene i : Søknadsfrist. Treårige forskerprosjekter :Programstyrets beslutningsmøte og tildeling : Søknadsfrist. Treårige forskerprosjekter : Søknadsfrist. Treårige forskerprosjekter. Fellesutlysning med RFBR og RFH : Internt prosjektlederseminar : Programstyrets beslutningsmøte og tildeling. Forskerrelaterte aktiviteter: Kommunikasjon og formidling: - Programmet hadde et internt seminar for prosjektlederne, deltakelse fra Utenriksdepartementet. - NORRUSS-programmet/ referansegruppen hadde et avsluttende seminar med Geopolitikk- Nordprosjektet, endelig rapportering til Utenriksdepartementet (rapportert i 2012). - Nyheter publisert kontinuerlig på NORRUSS hjemmeside. Tiltak for å styrke rekrutteringen av kvinner i programmet: - Programmet har en utfordring når det gjelder kjønnsdimensjonen. Det er flest mannlige prosjektledere. Dette kan for en stor del forklares gjennom den tradisjonelle dominans menn har hatt på dette forskningsfeltet. Det er generelt få prosjekter som har PhD-studenter. Rekrutteringen ville antakeligvis kunne styrkes dersom programperioden var lenger enn fire år, da prosessen med å utlyse PhD-studenter og Post-Doc-er vanligvis tar flere måneder ved universitetene og slik sett bidrar til utsettelse av prosjektstart. Det vær være en fremtidig målsetting å bidra til rekruttering generelt, å til rekruttering av kvinner spesielt. Administrative aktiviteter: - Programstyret hadde to møter - Administrasjonene og programstyrelederen hadde et møte med Utenriksdepartementet - i september. 4

5 - Programmet deltok på samrådsmøtet mellom Forskningsrådet og Utenriksdepartementet I desember. - Programstyret holdt et seminar for prosjektlederne som skulle bidra til nettverksbygging og utveksling av informasjon på tvers av prosjektene. Statistikk knyttet til habilitet i søknadsbehandlingen: Informasjon om inhabilitet i søknadsbehandlingen vedr. programstyremøtet i mai 2013 Programmet mottok 17 søknader til søknadsfristen, hvorav to ikke tilfredsstilte kravene og måtte avvises av administrasjonen. - Antall søknader som var over grensen for å bli behandlet (over karakteren 5): 11 - Antall søknader der det ble registrert inhabilitet: 0 - Antall inhabile programstyremedlemmer: 1 (deltok ikke i søknadsbehandlingen) - Antall settemedlemmer som deltok i søknadsbehandlingen: 0 Informasjon om inhabilitet i søknadsbehandlingen vedr. Programstyremøtet i oktober 2013 (begge fellesutlysningene) - Programmet mottok 25 søknader til søknadsfristen i september, der tre søknader ikke tilfredsstilte kravene og matte avvises av administrasjonen. - Antall søknader som var over grensen for å bli behandlet (over karakteren 5): 15 - Antall søknader der det ble registrert inhabilitet: 0 - Antall inhabile programstyremedlemmer: 0 - Antall settemedlemmer som deltok i søknadsbehandlingen: 0 Høydepunkter, resultater og funn Modernizing the Russian North: Politics and Practice ( ) Prosjektleder: NUPI Prosjektpartnere: St. Petersburg State University, University of Nordland/ Handelshøgskolen, Centre for Russian and East European Studies University of Birmingham, School of Politics and International Relations University of Kent, Høgskolen i Lillehammer, European University at St. Petersburg, Institute of Law and Public Policy, Moscow State Institute of International Relations, and Institute for Contemporary International Studies MGIMO. One overall conclusion is that a policy discourse of modernization strengthens the tendency to pursue development of the Arctic on solely economically profitable terms. Ideology and security concerns while still present in northern policy are no longer the driving force behind attention to northern issues. These have been supplanted by a focus on profit and economic development. In a policy environment in Moscow more focused on the economic bottom line, pet projects, such as development of the northern sea route, will likely only be pursued once the prospect of profitability is firmly in sight. Local government budgeting reforms in Russia: implications and tensions ( ) Project manager: Universitetet i Nordland/ HANDELSHØGSKOLEN Project partners: Murmansk State Technical University, University of Tampere, Moscow State Institute of International Relations, University of Illinois, Department of operations management Copenhagen Business School, Baltic State Technical University, International Business and Communication Institute, Northern Arctic Federal University - Institute of Economics. This project aims to contribute to improving the knowledge regarding the development of local government institutions in Russia by examining changes in local budgeting practices from the perspectives of Russian history as well as international comparative outlook and development 5

6 trends. In 2013 the project employed a full-time PhD researcher. The project advisory board was established consisting of experienced researchers from universities in USA, Finland, Denmark as well as from Russian universities in the North-West region, Saint-Petersburg and Moscow. Three research project groups are working. Several project seminars have been organized where research tasks and publication plan were discussed. Master and PhD students from partner universities in Norway and Russia are involved in the project. The project has resulted in 4 master theses. AsiArctic ( ) Project manager: The Fridtjof Nansens institutt (FNI) Cooperation partners: Det norske veritas, Korea Maritime Institute, Regional Studies Department National Institute, Shanghai Institutes for International Studies and Society for the Study of Peace and Conflict SSPC. The project has categorized Asian countries' interests in Arctic developments in seven main categories: i) overarching political / geopolitical ambitions of being present and wield influence in an emerging global geopolitical hot spot like the Arctic, ii) the need to understand the fundamental climate change dynamics in the Arctic which are likely to impact on Asian weather/climate patterns, iii) the availability of energy and mineral resources in Arctic regions, iv) the potential for exploiting the Northern Sea route for trade, shipping and ship-building, v) the likely emergence of the Arctic as an attractive tourist destination, vi) access to the region's fishery resources (approximately 10% of global fish stock), and finally vii) their interest in buying into research, development and communication efforts. Initial research results indicate strong interests along all seven dimensions by the three major Asian Arctic contenders: China, Japan and Korea, with Japan lagging behind Korea and China in overall Arctic priority as of today. Access to mineral resources and shipping is developing as more immediately relevant interests as compared to energy resources which come forward as a longer term strategic opportunity. The interest in understanding Arctic climate change dynamics have proved more important than expected in all countries, including in terms of public interest and press coverage. Overall, China's clear and growing Arctic interest is a wakeup call for all other relevant Asian players, as nobody wants to see China gaining a major lead unattended. The first year of AsiArctic research has been carried out against the backdrop of a dynamic and rapidly growing Asian attention to Arctic affairs. This situation has provided a lot of opportunities for our research team to meet with, talk to and learn from various Asian stakeholders, both in Norway and in Asia. On the other hand, it has also presented us with certain methodological challenges, in that representatives of Asian governments (and also to some extent more or less independent research institutions) have presented a picture of their Arctic interests influenced to no small degree by their aim to impress on Arctic states their compliance with Arctic Council entry criteria. 6