Årsrapport og Årsrekneskap Nokre sentrale trekk ved verksemda i 2010

Transkript

1 Årsrapport og Årsrekneskap 2010 Nokre sentrale trekk ved verksemda i 2010

2 Styrkt rolle som regional utviklingsaktør Møre og Romsdal fylkeskommune har frå 2010 fått nye oppgåver og tilgang til nye verkemiddel: Forvaltningsreforma inneber at Møre og Romsdal fylkeskommune no har ansvaret for over 80% av vegane og 20 ferjesamband her i fylket. 49% av eigarskapen i Innovasjon Norge Forvaltar forskingsressursar gjennom regionale forskingsfond Overtek oppgåver innan miljø og landbruk frå fylkesmennene.

3 Satsingsområde Kultur Kultursekk i barnehage Frivillig arbeid Utviklingsarbeid hjå fylkesbiblioteket Verdiskapingsprogrammet Atlanterhavsvegen-Bud-Kristiansund (ABK) Næmingeprosjektet God Helse Friluftsliv

4 Satsingsområde Kompetanse Karriererettleiingsprosjektet Særskilt språkopplæring ved dei vidaregåande skolane Internasjonale utvekslingsordningar Fagskoletilbod innan helse- og sosialfag

5 Satsingsområde Verdiskaping Move to More Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK) Reiselivsprogrammet hoppid.no

6 Satsing på ungdom Møre og Romsdal fylkeskommune har også i 2010 gjennomført ei brei satsing på ungdom der medverknad og utviklingsmulegheiter har stått sentralt. Ungdomspanelet i Møre og Romsdal (UP) har vore aktiv i dette arbeidet. Ungdommens fylkesting (UF) - kjem saman kvar haust Ungdomspanelet (UP) aktivt bindeledd mellom ungdom og fylket Ungdommens spørjetime ved kvart oktoberting Talerett i utdanningsutvalet Ungdomsmidlar: fordelt i 2010

7 Verkemiddel innretta mot ungdom Møre og Romsdal fylkeskommune innrettar satsinga på ungdom gjennom ei rekkje tilbod, program og prosjekt. Nokre av desse: Ungt entreprenørskap Ungdommens kulturmønstring Kultursekken Karriererettleiing Move to More Ungdomskortet Heim for ein 50-lapp Elev- og lærlingeombodet Ungdomspanelet Ungdommens fylkesting UNGweb.no Energiregion Møre (kurs i vindenergi)

8 Utdanning status 2010 Den viktigaste satsinga i sektoren er å sørge for at flest muleg av elevane i vidaregåande opplæring gjennomfører utdanninga. Satsinga har fire hovudområde: Skaffe meir kunnskap om fråfall, årsaker og verknader m.a. gjennom betre statistikk og samhandling med skolar og lærebedrifter. Tiltak for å betre overgangen mellom ungdomstrinn og vidaregåande trinn og mellom Vg2 i skole og opplæring i bedrift, m.a. den nasjonale satsinga Ny Giv, Aksjon fleire læreplassar og karriererettleiingsprosjektet. Tiltak for å få opplæringa tilpassa føresetnadane til den enkelte elev. Tiltak for betre samhandling mellom ulike støtteinstansar rundt eleven (t.d. oppfølgingstenesta og NAV). Endres i topp-/bunntekst 8

9 Utdanning status 2010 Ansvar for fagskoleutdanninga vart overført fylkeskommunen frå Reforma vart gjennomført utan statleg fullfinansiering og arbeidet med å få verksemda i samsvar med dei økonomiske rammene er ei viktig oppgåve. Det er starta opp to nye tilbod, eit innafor psykisk helsearbeid og eit innafor borefag og undervassinstallasjonar. Nokre tal: 9400 elevar går på dei vidaregåande skolane våre. 88,5% av elevane fikk plass på det første kursønsket sitt, mot 87% året før lærekontraktar vart inngått, mot 1175 i Det vart avlagt 1502 fag-/sveineprøver mot 1537 året før og det var 2074 løpande lærekontraktar pr Det er gjennomført om lag 40 kurs spesielt tilrettelagt for vaksne, der 12 av kursa var innafor helse- og sosialfag. 480 studentar går på våre fagskolar. Endres i topp-/bunntekst 9

10 Utdanning utfordringar Gjennomføringsgraden i vidaregåande opplæring skal aukast. Målet er at 75% gjennomfører i løpet av 5 år mot 72% for dei som starta opp i Sikre at dei unge opplever tilpassa opplæring, kvalitet, heilskap og samanheng i opplæringa og eit godt arbeids- og læringsmiljø. Auke tilgang på læreplassar gjennom Aksjon fleire læreplassar og sikre god kvalitet og omfang på opplæringstilbodet for lærlingar. Sikre god tilbodsstruktur og opplæringskvalitet i fagskolane innafor gitte økonomiske rammer. Endres i topp-/bunntekst 10

11 Samferdselssektoren status 2010 Fylkeskommunen har frå 2010 ansvaret for over 80% av vegane i Møre og Romsdal med tilhøyrande 20 ferjesamband. Kunngjort første bussanbodet i fylket (Ålesunds-området utgjer om lag 15% av totale produksjon) Ferjefri E 39, høyringsdokument på brei høyringsrunde (endeleg vedtak på strategidokument venta i april 2011) Regional transportplan for Midt-Norge Evaluering av TT-ordninga i fylket (blir arbeidd med innføring av elektroniske brukarkort)

12 Samferdselssektoren utfordringar Vidare utrulling av nytt elektronisk billetteringsutstyr Prioritering av infrastrukturtiltak i Møre og Romsdal Vidareutvikle samarbeidet med Statens vegvesen Forbetringar av TT-ordninga Store plan- og strategioppgåver både i og over fylkesgrensene

13 Regional- og næring - status 2010 Oppretta to nye industri-inkubatorar i Surnadal og Sunndal, og forprosjekt for dette i Haram og Ulstein. Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond tildelte 2,9 mill kr. til 3 prosjekt. Starta opp satsing retta mot lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK). Frå 2010: Nye oppgåver innan akvakultur og miljøforvaltning. (Avdelinga har hatt til handsaming 118 søknader. 74 er slutthandsama, og det er gitt 59 løyver) Frå 2010: Overteke eigarskapen i Innovasjon Norge Endres i topp-/bunntekst 13

14 Regional- og næring - utfordringar Vere ein tydeleg medspelar for kommunane og sikre god iverksetjing/ implementering av satsinga LUK lokal utvikling i kommunane. Etablere eit treårig program retta mot møbelnæringa Byggje sterke kompetansemiljø i fylket hoppid.no vidareføre partnarskapsavtalar med kommunane, og sikre god overgang frå prosjekt til driftsfase Vere ein medspelar i sentrale satsingar som Gassknutepunkt Nyhamna, vidareutbygging av infrastruktur i Norskehavet, gassbasert industrietablering og CO2- handtering på Tjeldbergodden, sikring av kraftforsyning og omlegging til meir fornybar energiforsyning.

15 Kultur status 2010 Fylkestinget har sett av midlar for kulturområde for å gjennomføre utviklingstiltak i tråd med fylkesplan for Møre og Romsdal, m a: Pilotprosjektet Kompetanse og inkludering i frivillige organisasjonar og vedtak av frivilligplan for Møre og Romsdal. Stor satsing på frivillig sektor i Møre og Romsdal. Piloten Kultursekk i barnehage, gjennomført i 9 kommunar. SAMSØK, felles søketeneste for alle bibliotekkatalogane i fylket.

16 Kultur status 2010 Friluftslivprosjektet i samarbeid med dei andre vestlandsfylke og økonomisk samarbeid med Gjensidigestiftelsen Avklara finansiering av nybygg ved Romsdalsmuseet. Næmingeprosjektet * Kulturavdelinga hadde i 2010 totalt 52 tilsette fordelt på 48,54 årsverk. Samla nette driftsbudsjett var på 82,9 mill kroner og eit mindreforbruk på 2 mill. kroner. Totalt har kulturavdelinga forvalta om lag 163 mill. kroner

17 Kultur utfordringar Vidareutvikling og finansiering av fanesak Kultursekk i barnehage Fornya Filmpolitikk i Møre og Romsdal vidare finansiering Halde fram med kompetansebygging innanfor folkehelseområdet

18 Plan- og analyse - status 2010 Etablert plansamordning for fylkeskommunen Utvikla webløysing for elektronisk oversending av planar Handsama 1121 innkomne saker etter plan- og bygningslova Publikasjonane Fylkesstatistikk 2010 og RISS 2010, og utarbeidd ei rekkje statstikkar m.m. på førespurnad, for eigen organisasjon, kommunar og andre regionale aktørar Koordinering av prosjektet «Møre og Romsdal pilotfylke for universell utforming»

19 Plan- og analyse - utfordringar Oppfølging av den kommunale planlegginga etter det myndet som er lagt til fylkeskommunen i plan- og bygningslova Utarbeiding av Regional planstrategi Vidareutvikle plansamordninga og etablere regionalt planforum Endres i topp-/bunntekst 19

20 Tannhelsetenesta status % av alle 5 åringar var undersøkte i Aldri før har vi hatt betre tannhelse blant 5 åringane, 85 % har ikkje tannsjukdommar. Fra 1984 til 2011 har tannsjukdommar hos 5-åringar, 12-åringar og 18-åringar blitt halvert. I gjennomsnitt besøkjer born frå 3 til 18 år tannlegen eller tannpleier kvar 16 mnd.

21 Tannhelsetenesta utfordringar Det er ei stor utfordring at vi har ein klinikkstruktur det er vanskeleg å rekruttere tannlegar og tannpleiarar til. Dei unge tannlegane og tannpleiarane søkjer seg i stadig større grad til breie fagmiljø. For å sikre ei meir stabil bemanning på klinikkane, og dermed eit meir stabilt tannhelsetilbod til befolkninga, vil vi etter kvart måtte vurdere strukturelle grep. klinikkstrukturen vi har i dag vil krevje utvida økonomiske rammer Endres i topp-/bunntekst 21

22 Økonomi - status 2010 Mindreforbruk i drifta på rammeområda på 86 mill kroner. 34 mill. kroner av dette skuldast forseinkingar på ymse vegformål I tillegg vart dei frie inntektene 46,7 mill kroner høgare enn budsjettert. Finanskapittelet syner ei netto meirinntekt på 17,6 mill kroner Forseinkingar i investeringar til veg og skolebygg gir ei netto mindreavsetning til investeringskapittelet på 98,9 mill kroner Det samla mindreforbruket for 2010 var på 249,2 mill. kroner

23 Økonomi - utfordringar Lånegjelda vil auke frå om lag mill. kroner ved utgangen av 2010 til vel 3,1 mrd. kroner ved utgangen av 2014 på grunn av satsinga på lånefinansierte skolebygg og fylkesvegar i vedtatt økonomiplan. Det høge investeringsnivået i vedtatt økonomiplan gjer at dei frie driftsfondsmidlane på 146,6 mill. kroner, fullt ut vil gå med til å få økonomiplan i balanse

24 TOTAL ØKONOMIRAPPORT FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE Rapportering pr: kroner 2010 Rammeområde Årsbudsjett Regnskap Avvik Sentral styring/fellesutg Reservepost Utdanning Tannhelse Kultur Regional og næring Samferdsel Sentrale kontrollorgan Sum fylkestingsrammer Driftsmidler til fordeling Årsbudsjett Regnskap Avvik Inntekter til fordeling Netto finansiering Nto dr.midler til fordeling Avsetjingar/fonds Årsbudsjett Regnskap Avvik Avsetjing Netto avsetjing Netto driftsresultat

25 - ein tydeleg medspelar -

26 Driftsresultat på 249,229 mill. kroner Mindreforbruk på rammeområda 85,957 mill. kroner Meirinntekt inntekter til fordeling 46,690 mill. kroner Meirinntekt finans 17,634 mill. kroner Mindre behov for avsetning 98,948 mill. kroner

27 ØKONOMIRAPPORT - FELLESINNTEKTER/FINANSIERING/FOND Rapportering pr: kroner 2010 Driftsinntekter Årsbudsjett Regnskap Avvik Inntekts / formuesskatt Statlege rammetilskot Andre fellesinntekter Inntekter fritt til fordeling kroner 2010 Finansiering Årsbudsjett Regnskap Avvik Renter og finansinntekter Renter og finansutgifter Mottatt avdrag utlån Avdrag på lån Netto finansutgifter Driftsmidlar til fordeling kroner 2010 Avsetjingar Årsbudsjett Regnskap Avvik Disposisjonsfond Overført til kapital Netto avsetjingar

28 OVERSIKT OVER DEI SAMLA FYLKESTINGSRAMMENE FORDELT PÅ RAMMEOMRÅDER Rapportering pr: Innarbeidd 1000 kroner frå 2010 evalueringa FR Rammeområde Årsbudsjett Regnskap Avvik 2009 D01 Fellesutg og utg. til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Sentraladministrasjon D04 Reservepost Sum sentral styr/fellesutg D05 Sum utdanningstenester D09 Tannhelsetenester D10 Kulturtenester D11 Regional og næring FR Rammeområde Årsbudsjett Regnskap Avvik D12 Samferdseltenester D13 Vegformål Sum samferdseltenester D14 Sentrale kontrollorgan SUM FYLKESTINGSRAMMER

29 Finansiering av investeringer I budsjettet for 2010 var det ført opp 121,9 mill. kroner i bruk av frie midlar til finansiering av årets investeringsutgifter. Kommunal- og Regionaldepartementet har uttalt at frie midlar i driftsrekneskapen ikkje kan bindast til investeringsformål. Dette inneber at det ikkje skal overførast midlar frå drift til investering utover det som er nødvendig for at investeringsrekneskapen skal ha finansiell dekning.