Bedringstenkning i hverdagen

Transkript

1 Kjell Birkely Andersen Leavdnja/Lemmijoki/Lakselv Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG. Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS. Bedringstenkning i hverdagen Om å berges

2 Bedringstenkning i hverdagen. Sentrale føringer om helse og mestring. Hva er bedring; definisjoner mv Opplevelse av sammenheng Noen brukererfaringer om hva som hjelper på veien mot bedring Sammen i samme retning samtidig? Så hva?

3 Bedring for hvem? PASIENTPRODUKSJON

4 Mestring og livskvalitet Betingelser for god helse, godt liv 1) delta i et meningsfylt liv gjennom 2) mestre oppgaver (hverdagens utfordringer, produktivitet) 3) fellesskap (sosial ytelse) 4) gir identitet og verdighet (WHO, 2000) Mestring ER livskvalitet 4

5 Om helseopplysning Jeg skulle ønske at helseopplysningen la mer vekt på salutogenese, gladhelse. Helsen bestemmes ikke bare av å unngå farer. Helsen skapes også ved å samle skatter: Trivsel, mening, tilhørighet, verdighet, godt arbeid, lek, nærhet til mennesker, guder og natur. Platon sier: Å være opptatt av helsen er den største hindring for et godt liv. Per Fugelli

6 Sentrale føringer Helsefremmende arbeid (eng. health promotion) er definert som den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse (Ottawa-charteret; WHO, 1986 i Helsedirektoratet, 1987). Ottawa-charteret klargjør at helse oppstår der hvor menneskene bor, arbeider, elsker og leker. I nye statlige føringer og retningslinjer for helsesektoren legges det vekt på at den behandling og hjelp som tilbys skal være evidensbasert, eller, for å bruke et annet begrep, kunnskapsbasert. (kunnskapsbasertpraksis.no). Grunnlaget for innhenting av kunnskap skal være likt fordelt mellom forskning, ekspertkunnskap og brukerkunnskap. (ibid). Det har blitt større fokus på brukernes ønsker og behov, og det har de siste årene vært utført mye forskning innenfor det som kalles Recovery/Resilience.

7 Brukeres innvendinger mot tjenestene i dag De store politiske spørsmål og internasjonale utviklingstrekk : Det finnes ikke piller eller psykoterapi mot fattigdom, arbeidsløshet, økt prestasjonspress i arbeidslivet, høye boligpriser Dette er viktig og avgjørende for mange, men det er ikke utsikt til at dette løses. Beholde egenverdet eller egen verdighet

8 Brukeres innvendinger mot tjenestene i dag Et utvalg av noen viktige innvendinger, som har tendens til å gjenta seg: Det er vanskelig å få skaffet seg hjelp når man selv mener man trenger det Tilbudet man får er oppstykket Man må fortelle historien sin mange ganger Det er vanskelig å få den hjelpen man selv tror/mener man trenger Det er vanskelig å få hjelp der man trenger den Fokus på hverdagslivets behov blir ofte for svakt Aktivent fremfor pasient. Visst kan jeg!

9 Kunnskap om å komme seg & hva som hjelper I stor grad historiene til fagfolk og forskere Tiden er preget av helsemas, helsestrev og helsefrykt. Mye av det skjer i Helsedirektoratets regi. Nå; mange kilder. Levde erfaring bedre organisert De rundt familie og pårørende Fagfolks den skjulte praksis. Almenmenneskelige erfaringer. vi i motsetning til dem oss.

10

11 Våre holdninger Det er mulig å komme seg etter alvorlige psykiske lidelser både helt og delvis og det er betydningsfullt at kontakten mellom pasienten og behandleren preges av denne holdningen. Kontakten mellom pasient og behandler skal være båret av håp, utvikling og respekt.

12 Bedring som begrep Bedring som begrep er definert og beskrevet med forskjellig utgangspunkt (Davidson, 2003; Resnick, Fontana, Lehman & Rosenheck, 2005; Torgalsbøen, 2005; Wilken, 2007), og Davidson et al. (2007) understreker at det ikke refererer til noen spesifikk behandling, intervensjon eller støtte, men til alt det personen selv gjør for å håndtere ulike psykologiske og sosiale vansker og leve et meningsfullt liv.

13 Definisjon på bedring Bedring (eng: recovery) er en dyp unik personlig prosess som forandrer personens holdninger, verdier, følelser, mål, ferdighet og/eller roller. Det er en måte å leve et tilfredsstillende, håpefullt og medvirkende liv selv med de begrensninger som er skapt av sykdommen. Bedring innebærer utviklingen av en ny mening og formål i ens liv mens man vokser utover den psykiske sykdoms katastrofale følger (Anthony, 1993:527). Fra masteroppgaven : Å berges (Andersen 2007)

14 Hva handler bedring om? Det sentrale i bedringsprosesser dreier seg om alt det den enkelte gjør for å hjelpe seg selv. Det dreier seg om arbeidet med å håndtere ulike problemer og etablere et meningsfullt liv, med eller uten støtte fra de profesjonelle. Bedring innebærer betydelig innsats fra personen selv så vel som fra de rundt. Det er ikke noen rettlinjet eller strømlinjeformet prosess som passer enkelt inn i tidsavgrensede planer. Marit Borg: Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 5, 2009, side

15 Bedringsprosess Alle har potensialer for å komme seg Folk rundt er viktige som `fokusholdere av håp vi må jobbe ut fra det! Veien og prosessen viktig Kronisitets-tenkning er en felle

16 Hva handler bedringsprosesser om? Erobre makt og kontroll Sosiale og materielle forhold f eks samspill med andre Hardt arbeid og stor egeninnsats Viljestyrke - tro håp Finne måter å leve med & håndtere visse problemer Mange veier fram..

17 Å komme seg i det daglige. Romslige fagpersoner Hverdagshjelpere på folks egne arenaer Åpenhet mht hva som hjelper Ikke vite alt.. Være nysgjerrig og interessert i den det gjelder Sette brukerbehov framfor systembehov Bedringsprosesser kan ikke planlegges Dele på makten, myndiggjøring Ikke ta det opplagte for gitt

18 Individuell plan for bedring ( etter WRAP) Helse - En beskrivelse av hvordan man har det når man har det bra Verktøykasse for velvære - En liste over alle ting man selv gjør for å for å ha det bra, og ting man må unngå for å føle seg dårlig Daglig vedlikehold - En liste over ting en person trenger å gjøre daglig, ukentlige og månedlige for å ha det godt, mer spesifikk enn Verktøykasse for velvære. Utløsende faktorer - En liste over hendelser eller omstendigheter som gjør at man føler seg dårlig, og en kriseplan for hva man kan gjøre når dette oppstår. Tidlige varselstegn - En liste over de første tegn som viser at en krise kan være under utvikling. Dette kan være en endring på tanker, følelser eller atferd. Lage en handlingsplan for man kan gjøre hvis disse tidlige varselstegnene skulle vise seg. Når ting bryter sammen - En liste med mer åpenbare tegn på at man kan oppleve, når tilstanden forverres. Fra tidlige varslingstegn til sammenbrudd og en klar og direkte handlingsplan for hva man selv og / eller andre rundt kan gjøre hvis forverringen bare fortsetter. Individuell plan - Krisehåndteringsplan - En individuell plan som arbeides ut i en stabil fase. Den skal beskrive hvordan det ønskes at andre skal støtte en i egen bedring og/eller i en krise. Egen refleksjon etter kriser - Dette er en bevisstgjøringsprosess som kan fullføres når krisen er over. Etter krisen trenges bevisstgjøring og bearbeiding over det som har skjedd for å bruke krisen som en mulighet til egenerfaring og utvikling. Gjennom denne prosessen klargjøres det når en igjen kan gjenoppta aktiviteter og daglige oppgaver. (Mary Ellen Copeland)

19 Opplevelse av sammenheng 1. Forståelse. At det som inntreffer er forståelig og oppleves som ordnet, strukturert og tydelig. 2. Håndterbarhet. At man har en opplevelse av å ha tilstrekkelig ressurser for å kunne møte ulike situasjoner i livet. 3. Meningsfullhet. At man har en opplevelse av delaktighet i det som skjer (Antonovsky, 2004)

20 Forståelighet Å forstå sammenhengene, å søke etter svar. Å være åpen for ny kunnskap. Samtaler med betydningsfulle andre for å få større selvinnsikt, nye erfaringer og se nye sammenhenger Både likeverd, trygghet, respekt, anerkjennelse og ærlighet er vesentlige faktorer for at relasjonen skal utgjøre en forskjell i brukerens bedringsprosess, og at den andre dermed oppleves som en betydningsfull annen Eks: alkohol en portal til psykoser, vanskelige konflikter i barneårene, seksuelle overgrep som årsak til smerten. Å sette hendelsene i en sammenheng for å få større innsikt i kaoset som var oppstått Lang vei via andre som gir HÅP og TRO Takker seg sjøl for at de har greid å komme dit de er i dag. Jeg trengte å få kontakt mellom hode og kropp før jeg fikk god kontakt med andre mennesker og evnen til samhørighet. Fra masteroppgaven : Å berges (Andersen 2007)

21 Håndterbarhet Man kan selv forstå situasjonen sjøl eller med hjelp fra viktige andre, for å finne potensielle mestringsressurser og tro på at man sjøl er i stand til å håndtere de løsninger man velger. Egen innsats som avgjørende for å berges i samspill med omgivelsene. De hadde et eierforhold til viktige beslutninger de tok og vurderte sin egen innsats som en svært viktig faktor i bedringen. De valgte å se positivt på fremtiden og hadde en drivkraft og motivasjon til å sette i gang egen bedring. Bedringsprosessen et resultat av samspill med omgivelsene Lærte av egne praktiske erfaringer; tunge perioder går over og lærte å håndtere bølgedalene. Å tro at noen har krefter utenom det vanlige. Økonomisk trygghet, egen bolig og bil viktig De hadde tro på seg sjøl og et håp om å bli bedre Fra masteroppgaven : Å berges (Andersen 2007)

22 Meningsfullhet Tro og åndelighet er betydningsfulle i bedringsarbeidet. Eks å tro på Gud eller opptatt av mening i livet. Nærhet til betydningsfulle andre Å gjøre noe meningsfullt i hverdagen, være engasjert og det å føle seg verdsatt Å være deltagende og engasjert og lete etter en dypere forståelse og innsikt Å ha en aktiv rolle i eget liv og i egen prosess med å komme seg Fra masteroppgaven : Å berges (Andersen 2007)

23 Brukererfaringer. Den som har skoen på kjenner hvor den trykker. Vendepunkt handler om det å ha stein i skoen. Du kan velge om du kan gå med den eller fjerne den. Brukeren fikk et positivt vendepunkt når han eller hun opplevde å bli respektert og verdsatt av en betydningsfull annen. Gjennom trygghet og nærhet i relasjonen har informantene opplevd at brukeren følte seg respektert. Vendepunktet kan sees som følge av en personlig modningsprosess, men i mange tilfeller er det en ytre påvirkning eller endring som gjør det nødvendig for individet å treffe en beslutning Vendepunkt behøver ikke være store, dramatiske hendelser, men små øyeblikk, møter, på veien oppover (Topor 2006). Vendepunkt blir byggesteiner i bedringsprosessen (Kogstad 2004).

24 Brukererfaringer. Bedring er en individuell utviklingsprosess, som innbefatter individets egen innsats så vel som hjelp fra andre. Det å oppdage sammenhenger og gi dem mening, og koble fortid med nåtid var viktig for å komme videre. Det har også handlet om bevisstgjøring av daglige gjøremål. Hva har jeg gjort godt i dag, og hva har gjort meg godt. Innsikt forstås som utvikling av kunnskap, forståelse eller kjennskap. Dette skjer i samspill med betydningsfulle andre. Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv.

25 Kan vi gå sammen i samme retning samtidig? Disse erfaringene setter søkelyset på i hvilken grad vi som hjelpepersonell er i stand til å åpne opp og møte menneskene i deres hverdagslivssammenheng i deres kulturelle kontekst og hvilken grad vi kan være til støtte og hjelp i vanskelige perioder. Å organisere hjelp til selvorganisert selvhjelp: Meningsfull læring og mestring, for eksempel i temabaserte samtalegrupper eller legge til rette for selvhjelp. Å støtte det som fungerer for den som har skoene på. Å ha fokus på bedringserfaringer istedenfor sykdomserfaringer, om hvordan vi kan støtte den enkeltes bedringsprosess på veien tilbake. Å bidra med praktisk hjelp når det butter imot, dvs å være en medvandrer.

26 .sammen i samme retning samtidig? Hjelp til pårørende hjelpe pårørende til å mestre situasjonen ved å gi håp og kanskje mening. Dialogskonferanse mellom brukere og hjelpere, der brukererfaringene bli vektlagt. Tydeliggjøre det teoretiske og forskningsmessige fundamentet for å forbedre klinisk praksis Å forske på hva som er virksom hjelp, hvor brukerne inviteres inn som medforskere for å få frem brukerkunnskapen.

27 Hva så? Vanskelig å planlegge alt Fagpersoner må også være aktører Endringsorienterte brukerorganisasjoner/brukere og endringsorienterte fagfolk sammen Når ansetter DPS ene/rusklinikkene/ kommunene/nav sin første brukerkonsulenter? Ha øye for trivialiteter og de små skritt

28 Hva så? Kunnskapsgrunnlag & praksis: Brukerkunnskap viktig for å utfordre biomedisinsk dominans og undertrykkende samfunnssystem Bedringsprosesser skjer overalt - best i vanlige miljø Praktisk & sosial hjelp, endring av uheldige omgivelser må inn på prioriteringsveilederen for rett hjelp til rett tid Tør vi - vil vi - kan vi?

29 Det er jeg selv, som vet best om meg selv Livsstyrketrening..

30 Takk for oppmerksomheta! JEG KAN Jeg kan. Snudde sorg til latter. Snudde kraftløshet til kraft. Jeg kan. Kan.