SLUTTRAPPORT. Universell utforming som regional utfordring. Nord-Trøndelag som pilotfylke

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Universell utforming som regional utfordring Nord-Trøndelag som pilotfylke April 2014

2 1

3 Innledning Leder i styringsgruppa og fylkesråd for samferdsel og miljø, Tor Erik Jensen Nord-Trøndelag har i en fireårsperiode vært pilotfylke for universell utforming. Denne sluttrapporten er utarbeidet for Fylkestinget, og trekker fram hovedtrekkene i det viktige arbeidet vi har gjort i Nord-Trøndelag. Allerede i felles fylkesplan slo vi fast at prinsippet om universell utforming skulle stå sentralt i fylkenes arbeid, og at arbeidet må være sektorovergripende. Den nasjonale visjonen er at Norge skal være et universelt utformet land innen Gjennom universell utforming skal vi skape et samfunn hvor alle i størst mulig grad kan opptre selvstendig, uavhengig av alder eller funksjonsevne. Det handler om likeverd og om at alle skal kunne delta. Universell utforming er samtidig en viktig strategi for å oppnå sosial og økonomisk bærekraft. Med en stadig økende andel eldre i Nord-Trøndelag, som i landet for øvrig, blir det ekstra viktig å skape et samfunn hvor flest mulig av oss har mulighet for aktiv deltakelse i samfunnsliv og ikke minst, arbeidsliv. Vi har ikke råd til å la noen stå utenfor! Universell utforming inngår i fylkenes ordinære ansvar og oppgaver, både gjennom egne oppgaver og ved veiledning overfor kommunene. Som pilotfylke har vi økt innsatsen på regionalt nivå utover det ordinære og vi har tilført den nasjonale satsningen på universell utforming en merverdi. Samhandling mellom fylkeskommunen, fylkesmannen, kommuner og nasjonale instanser har stått sentralt i perioden. De siste fire årene har mye skjedd i Nord-Trøndelag. Det har vært spennende å se hvordan forståelsen av universell utforming har endret seg siden det fylkeskommunale rådet for likestilling av funksjonshemmede (RLF) begynte å sette temaet på dagsorden for en del år tilbake. Vi er på rett veg, og mye er på plass, men det er fortsatt et stykke igjen til vi er i mål på alle felter. Derfor må vi fortsette å jobbe aktivt med universell utforming også i framtida. Som denne rapporten viser har pilotarbeidet tilført satsingen en ekstra kraft. Tverrsektorielt arbeid og en god forståelse av hva universell utforming er, er vesentlige suksessfaktorer. Nå som pilotfylkeperioden er over må vi ta med oss erfaringene og kompetansen videre inn i det viktige felles arbeidet med universell utforming. Jeg ønsker oss alle lykke til med videre arbeid mot et universelt utformet Norge i 2025! 2

4 Forkortelser RLF MD KMD Det fylkeskommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Miljøverndepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet K1 Refererer til Regjeringens handlingsplan for universell utforming K står for kommunerettet tiltak. Tallet 1 for tiltak 1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner. K5 Refererer til Regjeringens handlingsplan for universell utforming K står for kommunerettet tiltak. Tallet 5 for tiltak 5: kompetanseprogram for politikere og ansatte i kommunene. RUP Regionalt utviklingsprogram HUNT Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag TFoU Trøndelag forskning- og utvikling KS Kommunesektorens organisasjon 3

5 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Forkortelser... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Sammendrag... 7 Definisjoner og sentrale begrep... 9 Universell utforming... 9 Diskriminerings og tilgjengelighetsloven... 9 Plan og bygningsloven... 9 Andre sentrale lover og regelverk Bakgrunn Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Sentrale bakgrunnsdokumenter Organisering og forankring Nord-Trøndelag sine satsingsområder Universell utforming som regional strategi Universell utforming inn regionale planer og virkemidler: Kompetansehevende tiltak Kompetanseutvikling innen universell utforming Pilotkommuner og foregangskommuner Pilot- og foregangskommuner Nord-Trøndelag med aktiv deltakelse på Miljøverndepartementets samlinger Konferanser og studieturer med andre arrangører Kompetanseprogram for politikere og ansatte i kommunene, K Kurs og konferanser vi har arrangert i Nord-Trøndelag Formidling på konferanser og andre fora Regjeringens sluttrapport Utviklingsprosjekt innen ulike områder Samarbeidsmodeller Utbyggingsprosjekt med fokus på videregående skoler Natur- og kulturlandskap Økonomi Regnskap Vegen videre Vedlegg

6 Vi mener at økt kompetanse, både på det regionale nivået og i kommunene, samt en bevisst bruk av planer og tilskuddsmidler gjør at Nord-Trøndelag har kommet lenger i arbeidet med universell utforming. Tore Kristiansen, leder i Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Universell utforming medfører ikke store ekstrakostnader når det blir tatt med fra starten av. Karl Arne Jensen, prosjektleder ved Eiendomsavdelingen i fylkeskommunen. Universell utforming og folkehelsearbeid har mye felles. Begge er sektorovergripende og handler om å legge til rette for at alle skal kunne leve gode liv. Kyrre Kvistad, folkehelsekoordinator i fylkeskommunen Vi ser at det har blitt et tydeligere fokus på universell utforming i planarbeidet som utføres internt hos Fylkesmannen. Toril Bj. Skjørholm, rådgiver, Sosial-, helse- og barnevernavdelingen hos Fylkesmannen Jeg opplever en større bevissthet rundt universell utforming etter den interne «Visste du at - kampanjen» der questback-undersøkelsen var viktig. Å ha universell utforming- prinsipper i bunn gjorde det også lettere for oss i kommunikasjonsavdelingen å sette i gang et klarspråksprosjekt i Elin Solvang, kommunikasjonsavdelingen, fylkeskommunen 5

7 Nå som prosjektperioden er over er det mer selvsagt å innarbeide universell utforming i alle sammenhenger. Kirsten Haugum, prosjektansvarlig og fylkesutviklingssjef. Jeg synes vi brukerne i referansegruppen fikk tillit og handlingsrom. Som deltaker har jeg lært mye i prosjektet, en lærdom jeg forsøker å bringe videre i alt annet frivillig organisatorisk arbeid jeg deltar i. Jon Aksel Johnsen, Rådet for likestilling av funksjonshemmede og referansegruppa. Når prinsippene om universell utforming legges til grunn ved utforming av parker og sentrumsområder øker kvaliteten og bruksmulighetene. Det inspirerte «Byer på bytur» på befaring i Trondheim. Grete Sildnes, overarkitekt ved regional utviklingsavdeling i fylkeskommunen. Ved Bølareinen ser vi at de løsningene som skal gi best mulig tilgjengelighet for flest mulig, også er de løsningene som kan sikre kulturminnene mot tråkkskader og hærverk. En vinn-vinnsituasjon! Helle Vangen Stuedal, arkeolog/ innholdsutvikler ved Bergkunstmuseet Universell utforming senker terskelen og gir alle mulighet til å bruke våre idrettsanlegg og tilrettelagte friluftsområder. Thor Brandt, funksjonsleder idrett og frivillighet i fylkeskommunen 6

8 Sammendrag Nord-Trøndelag har vært pilotfylke for universell utforming som en del av tiltak K1 i den nasjonale handlingsplanen Norge universelt utformet Dette har vært et samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen, med støtte av Miljøverndepartementet (MD). Satsingen har vært organisert som et prosjekt med en prosjektorganisasjon som har satt samarbeid på tvers av avdelinger og virksomheter i system. Landskapsarkitekt Anne Caroline Haugan har vært ansatt som prosjektleder i 50 % stilling på Fylkets hus fra Universell utforming inngår i fylkenes ordinære ansvar og oppgaver, både gjennom egne oppgaver og ved veiledning overfor kommunene. Pilotstatusen har ført til økt fokus på temaet. Vi kan slå fast at økt kompetanse, bevisst bruk av planer og tilskuddsmidler, samt flere utviklingsprosjekt i pilotperioden har ført Nord- Trøndelag et godt stykke videre i arbeidet med universell utforming. Sektorovergripende prosessarbeid tar tid, men vi har nådd de fleste prosjektmålene fra prosjektplanen som ble lagt fram for Fylkestinget i Prosjektplanen fra 2009 pekte ut 3 områder vi skulle ha spesielt fokus på i Nord-Trøndelag: 1) Universell utforming som regional strategi 2) Kompetanseutvikling innen universell utforming 3) Utviklingsprosjekt innen ulike områder Universell utforming som regional strategi I løpet av pilotperioden har universell utforming kommet tydelig inn i regionale planer som regional plan for arealbruk, RUP og handlingsplan for idrett og friluftsliv, i tillegg til tilskuddsordninger som friluftsmidler og spillemidler. Universell utforming er også tema i veiledning og høringsuttalelser til kommunale planer hos både fylkesmannen og i fylkeskommunen. Det har vært gjennomført flere kompetansetiltak for medarbeidere hos fylkeskommunen og fylkesmannen, eksempelvis en kunnskaps- og holdningskampanje på fylkesmannens og fylkeskommunens intranett, og temalunsjen «fra Verdal til Barcelona» hos fylkesmannen. Siden 2011 har Rådet for likestilling av funksjonshemmede (RLF) delt ut pris for god universell utforming på KS sin høstkonferanse. Prisen virker inspirerende og har et positivt fokus på inkludering og tilgjengelighet. I 2013 ga MD støtte til fase 1 i forsknings- og utviklingsprosjektet «Blir folk friskere av offentlige bevilgninger til folkehelse, friluftsliv, nærmiljø- og idrettsanlegg? Fører universell utforming til at turområdene og anleggene blir brukt av flere?» Det nyskapende forskningsog utviklings-arbeidet er et samarbeid mellom fylkeskommunen, HiNT, HUNT og TFoU. Kompetanseutvikling innen universell utforming Kommunenes styring og arbeid er avgjørende for utvikling og gjennomføring av universell utforming. Med støtte fra MD har vi rekruttert Lierne, Overhalla, Namsskogan, Stjørdal og Frosta som pilotkommuner, og Nærøy, Steinkjer og Namsos som foregangskommuner i den nasjonale satsingen. Ressurskommunen Verdal har vært en sentral og viktig samarbeidspartner i prosjektperioden, med erfaring som pilotkommune allerede fra Aktiviteten i kommunene har vært med på å øke fokuset på universell utforming i fylket. 7

9 I tillegg til bred og aktiv deltakelse i MDs nasjonale konferanser har fylkesmannen og fylkeskommunen arrangert en rekke kurs og konferanser i Nord-Trøndelag, ofte i samarbeid med andre, som ressurskommunen Verdal, RLF, KS, Trondheim kommune, Husbanken, NAV hjelpemiddelsentralen med flere. Tre hovedtyper utviklingsprosjekt 1. Samarbeidsmodeller 2. Utbyggingsprosjekt med fokus på videregående skoler 3. Natur og kulturlandskap Samarbeidsmodeller RLF har vært en sentral og viktig samarbeidsaktør i pilotperioden og en viktig katalysator i arbeidet med universell utforming. Fellesmøtene i pilotens referansegruppe og prosjektgruppa har vært kombinert med befaringer på videregående skoler og idrettshaller. Piloten og RLF har også samarbeidet om ulike kompetansehevende tiltak for de kommunale rådene i fylket, med fokus på universell utforming. Utbyggingsprosjekt med fokus på videregående skoler Fylkeskommunen bygger og drifter de videregående skolene. I perioden har alle de 11 skolene gjennomgått vesentlige ombygginger og oppgraderinger. Universell utforming har vært sentralt i arbeidet, og som pilotfylke har fokuset økt ytterligere. I 2012 kartla Eiendomsavdelingen tilgjengeligheten ved de videregående skolene, tannklinikkene og Fylkets Hus. Arbeidet blir fulgt opp i økonomiplanen. Fordi både fylkeskommunen og kommunene er skoleeiere samarbeidet vi med ressurskommunen Verdal om en erfaringskonferanse om skoler og universell utforming i Alle kommunene i fylket ble invitert, og konferansen samlet et 50-talls deltakere. Natur- og kulturlandskap Fylkeskommunen deler årlig ut friluftsmidler. Tildelingskriteriene sikrer at tiltak og aktiviteter som tilrettelegger for alle, uavhengig av alder og funksjonsevne blir prioritert. Pilotprosjektet har utarbeidet en enkel folder med 10 tips for mer tilgjengelige friluftsområder. Denne er tilgjengelig på NTFKs hjemmeside, og blir lagt ved svarbrevene til de som søker friluftsmidler. Gjennom pilotfylkeprosjektet kunne fylkeskommunens kulturavdeling søke om prosjektstøtte til å utvikle Bølareinen for alle. Dette er en del av Bergkunstreisen og en viktig satsing for Nord-Trøndelag. MD og piloten har totalt sett bidratt med kroner til budsjettet for detaljprosjekteringen av Bølareinen. Universell utforming skal ha en sentral plass i arbeidet, både ved formidling og fysisk tilrettelegging. 8

10 Definisjoner og sentrale begrep Universell utforming Universell utforming innebærer at produkter og omgivelser utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Hovedløsningen skal kunne brukes av flest mulig. Dette gjelder ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel familier med barn i barnevogn og eldre. Universell utforming: Nødvendig for noen bra for alle! Diskriminerings og tilgjengelighetsloven 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. 10. Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Plan og bygningsloven Universell utforming er tatt med i plan- og bygningslovens formålsparagraf og flere andre steder i loven. Loven gir hjemmel for utforming av byggteknisk forskrift. Her står krav til universell utforming av bygninger og uteareal sentralt. Loven gir også hjemmel til å fastsette forskrifter om oppgradering av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder. Det kan skje gjennom nasjonale forskrifter eller kommunal planlegging. Andre sentrale lover og regelverk Universell utforming er også inkludert i en rekke andre lover og regelverk, eksempelvis: Arbeidsmiljøloven Lover om universiteter og høgskoler, om fagskoleutdanning, om folkehøgskoler, om grunnskolen og den videregående opplæringa Lov om offentlige anskaffelser Lov om folkehelsearbeid Forskrifter om universell utforming på transportsektoren Illustrasjon: Trond Bredesen 9

11 1. Bakgrunn Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Nord-Trøndelag har vært pilotfylke for universell utforming som en del av tiltak K1 i Stoltenberg-regjeringens handlingsplan Norge universelt utformet Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Universell utforming utvikles som en strategi i kommunal og regional planlegging og forvaltning. Tiltaket inkluderer ressurskommuner, pilotfylker og nye pilotkommuner. Alle fylker og 25 % av kommunene bør aktivt med innen Gjennomføring: Ansvarlig: Miljøverndepartementet Universell utforming inngår i fylkenes ordinære ansvar og oppgaver, både gjennom egne oppgaver og ved veiledning overfor kommunene. Pilotfylkeprosjektet har vært et samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. Som pilotfylke har vi økt innsatsen på regionalt nivå utover det ordinære og tilført den nasjonale satsningen på universell utforming en merverdi. Samhandling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen, kommuner og nasjonale instanser har stått sentralt i perioden. Flere lokale forhold og fortrinn ble lagt til grunn i søknadsprosessen i 2009: Ett av Nord-Trøndelags fremste fortrinn er mulighet for friluftsliv Verdal kommune har erfaringer som pilotkommune HUNT (helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) er en aktuell samarbeidsaktør Nord-Trøndelag har høg kompetanse på brukermedvirkning Partnerskapet Tilgjengelighetskomiteen er en etablert arena for samhandling mellom etater og brukere Nord-Trøndelag har et bredt engasjement i folkehelsearbeid RLF har hatt universell utforming som et gjennomgående arbeidstema i en årrekke. Sentrale bakgrunnsdokumenter - Regjeringens handlingsplan for universell utforming Nasjonal prosjektbeskrivelse fra Miljøverndepartementet Prosjektplan lagt fram for Fylkestinget i desember Revidert prosjektplan lagt fram for Fylkesrådet i juni Miljøverndepartementets sluttrapport 10

12 2. Organisering og forankring Gjennom pilotperioden har vi arbeidet i tråd med føringer fra Miljøverndepartementet og vår reviderte prosjektplan, godkjent av Fylkesrådet 27. juni Anne Caroline Haugan ble ansatt i 50 % prosjektstilling fra 1. januar Fra 1. januar 2013 har hun vært ansatt som samfunnsplanlegger ved Regional utviklingsavdeling på Fylkets hus. Forkortelser: FM: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag FK: Nord-Trøndelag fylkeskommune RLF: Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne KS: Kommunesektorens organisasjon Ikke egen prosjektstilling i NAV: Arbeids- og velferdsetaten PA: Prosjektansvarlig PL: Prosjektleder Illustrasjonen viser organisasjonsmodellen til pilotfylkeprosjektet. Styringsgruppa har vært ledet av fylkesråd for samferdsel og miljø etter valget høsten Fra Fylkesmannen har kommunaldirektøren deltatt, fra fylkeskommunen fylkesutviklingssjefen, fra det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne (RLF) har leder (politisk valgt) og brukerrepresentant deltatt. Det har vært seks møter i styringsgruppa i perioden Prosjektleder har vært sekretær. Referansegruppa er, som organiseringsmodellen viser, bredt sammensatt. I perioden har det vært fem møter i referansegruppa. Prosjektleder har vært sekretær og møteleder. Prosjektgruppa har også deltatt på møtene. Møtene har vært holdt på ulike steder i fylket og enkelte ganger vært kombinert med befaring: Statens hus, Verdal videregående skole, Møller Nord-Trøndelag kompetansesenter, Trønderhallen, Ole Vig videregående skole og Stjørdalshallen, Steinkjer videregående skole og Steinkjerhallen. Prosjektgruppa har seks faste deltakere fra ulike avdelinger hos Fylkesmannen og fylkeskommunen, i tillegg til prosjektleder. I tillegg til møtene med referansegruppa har prosjektgruppa hatt 20 møter i perioden Prosjektleder har vært sekretær og møteleder. 11

13 3. Nord-Trøndelag sine satsingsområder I prosjektplanen som ble lagt fram for Fylkestinget i desember i 2009 ble det pekt ut tre fokusområder vi skulle arbeide spesielt med i Nord-Trøndelag. Satsingsområdene, med hovedmål og gjennomførte tiltak, oppsummeres på de neste sidene. Regional strategi. Universell utforming har kommet inn i regionale planer og virkemidler. Utviklingsprosjekt. MD har gitt støtte til forsknings- og utviklingsarbeid for fylkeskommunen, HUNT, HiNT og TFoU. Kompetanseutvikling. På studieturen «Byer på bytur» dro bykommunene i Nord-Trøndelag på befaring til ressurskommunen Trondheim under overskrifta byutvikling, universell utforming, grønn og blå arealbruk. 12

14 3.1 Universell utforming som regional strategi Hovedmål: Nord- Trøndelag skal integrere universell utforming i regional virksomhet og være et forbilde for kommuner og andre fylker. Universell utforming er både et juridisk begrep og en strategi. Det har vært et mål for pilotfylket å tydeliggjøre ambisjoner for Nord- Trøndelag fylke og kommunene, samt å bidra til økt kunnskap og positiv oppmerksomhet rundt universell utforming. Det har vært et mål at prinsippene for universell utforming skal bli så innarbeidet at satsningen ikke stopper opp når pilotprosjektet nå avsluttes. Universell utforming inn regionale planer og virkemidler: Allerede i felles fylkesplan ble det slått fast at prinsippet om universell utforming skulle legges til grunn for å øke tilgjengeligheten til offentlige bygg, uteområder, transportsystemer og kulturarenaer. I tillegg skulle alle nye fylkeskommunale investeringer vurderes i forhold til prinsippene om universell utforming og tiltakene skulle være sektorovergripende. Universell utforming er eget resultatområde i embetsoppdraget til fylkesmannen. I løpet av de siste 3-4 årene har universell utforming kommet tydelig inn i regionale planer, virkemidler og veiledningsoppgaver. Regional plan for arealbruk (2013): Planleggingen i fylket skal legge prinsippet om universell utforming til grunn, og sikre god tilgjengelighet for alle uavhengig av alder og funksjonsevne. Regionalt utviklingsprogram i Nord- Trøndelag (RUP): I 2010 ble universell utforming tatt inn som tildelingskriterium for RUP Fra RUP 2011 ble universell utforming løftet opp som et sentralt perspektiv. Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag : Universell utforming et sentralt perspektiv. Strategi for idrett og friluftsliv i Nord-Trøndelag med handlingsplan for idrett og friluftsliv : Universell utforming er løftet opp og skal stå sentralt i arbeidet. Spillemidler: Universell utforming har i lengre tid vært en forutsetning, men forståelsen og oppfølgingen av temaet har blitt forsterka i løpet av pilotperioden. Fylkeskommunale friluftsmidler: Ordlyden er i tildelingskriteriene er endret. Nå blir «anlegg som tilrettelegges for alle, uavhengig av alder og funksjonsevne» prioritert. Veiledning og høringsuttalelser på kommunale planer: Med utgangspunkt i nasjonale føringer og regelverk, og ikke minst de regionale føringene fra planverket nevnt over, er universell utforming et naturlig tema i mange av våre høringsuttalelser til kommunenes samfunns- og arealplaner. 13

15 Kompetansehevende tiltak Tiltakene vi beskriver under dette hovedmålet er satsinger på det regionale nivået, og kompetansetiltak hvor medarbeidere hos fylkeskommunen og fylkesmannen har vært målgruppa. I løpet av prosjektperioden har prosjektleder informert om universell utforming og om pilotprosjektet ved flere ulike avdelinger i fylkeskommune og ved fylkesmannen. Interpellasjon om universell utforming i Fylkestinget Fylkesråd for samferdsel og miljø, Tor Erik Jensen, er leder av styringsgruppa for pilotfylkeprosjektet. Han svarte i oktober på interpellasjon i Fylkestinget og redegjorde for arbeidet med universell utforming i pilotperioden. Interpellasjonen, med påfølgende ordskifte, ligger på netttv, cirka 19:45 ut i filmen: MyeBlXlp_8GUElO8votd8I8&index=2 Studieturer til Barcelona i 2011 og 2012 Barcelona har arbeidet systematisk med universell utforming eller «design for all» gjennom en årrekke. Prosjektleder og Toril Bj. Skjørholm (medlem i prosjektgruppa fra fylkesmannen) deltok på studietur i regi av KS i Gjennom foredrag og befaringer med bl.a. Husbanken ble utbyttet av turen godt. Bilder fra Barcelona har vært brukt i mange ulike sammenhenger. To av medlemmene i det fylkeskommunale rådet for likestilling av funksjonshemmede var med på studieturen KS arrangerte til Barcelona i april Deltakerne har i etterkant hatt innlegg i ulike sammenhenger hvor de har fortalt fra turen og om byens gode arbeid med universell utforming. Pilotfylket bidro økonomisk til turen. Fylkesmannens kommunalavdeling var på studietur til Barcelona høsten Universell utforming var ett av temaene, og de 16 medarbeiderne besøkte bl.a. stiftelsen Design for All Foundation. De deltok også på befaring ledet av Francesc Aragall, og så en rekke eksempler på hvordan byens gater, metrosystem og strandpromenade er tilrettelagt for alle. Miljøverndepartementet bidro økonomisk til kommunalavdelingens studietur. 14

16 Intern kampanje på fylkesmannens og fylkeskommunens intranett Universell utforming var tema på fylkesmannens intranett i hele mai 2011 og hos fylkeskommunen i januar I denne perioden stod en rollup med informasjon om universell utforming og pilotfylket Nord- Trøndelag sentralt plassert i foajeen i henholdsvis Statens hus og Fylkets hus. Ukentlig ble det lagt ut faktainformasjon på intranett, under overskriften Visste du at. Kampanjen rettet seg mot alle ansatte, og ble avslutta med en quiz og trekning av en universelt utforma premie. Premie: Tannbørster fra Jordan. Tannbørste og innpakning er prisbelønt for god design og en utviklingsprosess i samarbeid med elitebrukere som barn, revmatikere og svaksynte. I tillegg fikk vinnerne hvert sitt eksemplar av Regjeringens handlingsplan for universell utforming. Pris for god universell utforming Etter forslag fra referansegruppa oppretta det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne (RLF) i 2011 en pris for god universell utforming. Prisen kan gis til en enkeltperson, organisasjon, bedrift eller kommune som har gjort en særlig innsats for å fremme universell utforming av samfunnet, eller på annen måte arbeidet ut over det vanlige for å bedre tilgjengeligheten i sitt lokalmiljø. Prisen har vært delt ut av fylkesordføreren på KS sin høstkonferanse i november i tre år. Prisutdelingen har fått oppslag i lokalpressen og gitt universell utforming et positiv fokus. Også i 2014 vil RLF dele ut pris for god universell utforming. 2011: Værnesregionen legevakt 2012: Myra nærmiljøanlegg 2013: Stjørdalshallen og Jernbaneparken Værnesregionen legevakt fikk prisen for å være et godt eksempel på alt universell utforming kan involvere, med tiltak for nedsatt syn, bevegelse, hørsel etc. Legevakta er også et godt eksempel på at et vellykket resultat krever at flere parter må samarbeide under planlegging og bygging. Rapp IL fikk prisen for sitt lange og gode arbeid med opparbeidelse og drift av Myra nærmiljøanlegg i Frosta kommune. Med sine gode universelle løsninger har Myra nærmiljøanlegg blitt et viktig møtested og samlingspunkt for mennesker i et stort område, uavhengig av alder, nasjonalitet og funksjonsevne. Prisen ble delt mellom Stjørdal og Verdal kommune. Jernbaneparken i Verdal er et resultat av god planlegging over flere år. Med fokus på universell utforming har kommunen fått en park som er god for alle, uavhengig av alder og funksjonsevne. Universell utforming har stått sentralt i alle faser under oppføring av Stjørdalshallen. Et godt eksempel på at brukermedvirkning fra tegnestadiet til ferdigstillelse ga godt resultat. 15

17 Fra Verdal til Barcelona. Temalunsj om universell utforming hos Fylkesmannen juni Barcelona har arbeidet systematisk på inclusive design siden OL i Den lokale vinklingen mot Verdal skyldes at kommunen i en årrekke har jobbet for å få et mer inkluderende bysentrum. 25 deltakere og alle avdelinger hos Fylkesmannen var representert på temamøtet. Foto fra Verdalsøra, fotograf Ø. Holand. Blir folk friskere av offentlige bevilgninger til folkehelse, friluftsliv, nærmiljø- og idrettsanlegg? Fører universell utforming til at turområdene og anleggene blir brukt av flere? I 2013 søkte fylkeskommunen Miljøverndepartementet om prosjektmidler, og fikk innvilget kroner til et forsknings- og utviklingsarbeid om vår egen virkemiddelbruk. Fylkeskommunen har inngått en samarbeidsavtale med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), Nord-Trøndelag forskning- og utvikling (TFoU) og HUNT forsknings-senter ISM NTNU (HUNT) om fase 1 i et forsknings- og utviklingsprosjekt. Arbeidet pågår. Fylkeskommunen bevilger årlig midler til ulike tiltak som skal bedre folkehelsa. Eksempel på dette er friluftsmidler, midler til ulike folkehelsetiltak og ikke minst spillemidlene til tursti-, nærmiljø- og idrettsanlegg. Gjennom forsknings- og utviklingsprosjektet skal vi utvikle en metode som måler effekten av virkemiddelbruken. På det viset får vi et bedre grunnlag for å disponere virkemidlene på en best mulig måte for innbyggerne i fylket. I arbeidet ligger utvikling av indikatorer og målemetoder som ikke bare måler frekvens eller antall besøk, men som også gir informasjon om hvilke typer brukere anleggene har, og om universelle anlegg blir brukt av flere. Resultatene og metodikken vil ha overføringsverdi til andre nasjonale aktører som bevilger midler til tiltak innen folkehelse, friluftsliv, idrett og universell utforming. Forskningsarbeidet er planlagt å gå over flere år, men utviklingen av metodikken vil skje i løpet av Klart språk Klart språk er et viktig verktøy i arbeidet med universell utforming. Fylkesmannen har tidligere arbeidet med temaet, og i løpet av pilotperioden har også kommunikasjonsavdelingen i fylkeskommunen arbeidet med et eget klarspråkprosjekt. Det har blant annet blitt utarbeidet en rapport som viser at fylkeskommunen kan bli bedre på mange felt, og mange medarbeidere har vært på kurs. Den interne kampanjen pilotfylkeprosjektet kjørte i 2012 førte til økt bevissthet rundt temaet, og det å ha viktige universell utforming- prinsipper i bunn gjorde det lettere for kommunikasjonsavdelingen å sette i gang et klarspråksprosjekt i klarspråk.no 16

18 4.2. Kompetanseutvikling innen universell utforming Hovedmål: Bidra til at kunnskapen om universell utforming øker i Nord- Trøndelag. Pilotkommuner og foregangskommuner Kommunenes styring og arbeid er avgjørende for utvikling og gjennomføring av universell utforming. Det gjelder alle de prioriterte områdene i Regjeringens handlingsplan. Regjeringens handlingsplan opererte med flere satsinger og tiltak knytta til kommunene, deriblant pilotfylkeprosjektet (K1) Nord-Trøndelag har vært en del av. K1-tiltaket omfattet ressurskommuner, pilotfylker, pilotkommuner og etter hvert foregangskommuner. Målet i handlingsplanen er at alle fylker og minst 25 % av kommunene skal være aktivt med i utviklingsprosjektet innen Ressurskommunen Verdal kom tidlig inn i Miljøverndepartementets satsing som pilotkommune og gikk i 2009 over til å bli ressurskommune. Det har vært et stort fortrinn å ha en så sentral og viktig samarbeidsaktør i vår pilotfylkeperiode. Pilot- og foregangskommuner I 2010 rekrutterte vi i fem pilotkommuner med midler fra Miljøverndepartementet: Lierne, Overhalla, Namsskogan, Stjørdal og Frosta. I tillegg ble Levanger pilotkommune via ressurskommunen Verdal. I 2011 rekrutterte vi 3 foregangskommuner i Nord-Trøndelag: Nærøy, Steinkjer og Namsos. Pilotkommunen Overhalla er i gang med å utarbeide egen kommunedelplan for universell utforming. Aktiviteten i kommunene har utvilsomt vært med på å øke fokuset på universell utforming i fylket. Pilotkommune (6) Foregangskommune (3) Ressurskommune (1) Kartet viser ressurs-, pilot- og foregangskommunene i Nord-Trøndelag. Cirka 40 % av kommunene i fylket har vært med i det nasjonale utviklingsprosjektet.

19 Nord-Trøndelag med aktiv deltakelse på Miljøverndepartementets samlinger Det har i løpet av pilotperioden vært arrangert en rekke samlinger i pilotarbeidet, både for fylkene og for kommunene. MD har bevisst valgt å legge disse samlingene rundt om i landet, og i 2010 var Nord-Trøndelag vertskap for en pilotfylkesamling på Stiklestad, med fokus på universell utforming, folkehelse og friluftsliv. De nord-trønderske pilotkommunene deltok også her. Samlingene har vært kombinert med befaringer med fokus på universell utforming i blant annet Fredrikstad, Alta, Risør, Kristiansand, Molde, Stavanger, Haugesund, Gjøvik, Drammen og på Hamar. Flere av samlingene har hatt egne vinklinger på universell utforming, som kulturminner, plan- og bygningsloven med teknisk forskrift, innovasjon og entreprenørskap, friluftsliv, lyssetting med mere. Pilotfylket Nord-Trøndelag har ved flere anledninger bidratt i programkomite og med faglige innlegg, med fokus på våre strategier og erfaringer. På en samling i Drammen i 2013 holdt Steinkjer kommune et innlegg om kommunens arbeid med egen lysplan. I 2012 var Norge vertskap for «Universal design 2012», en stor internasjonal konferanse på Lillestrøm. Her deltok en gruppe på seks fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Konferansen ble kombinert med egen befaring til Oslo, med fokus på universell utforming. Margarinfabrikken barnehage, Schandorffs plass og Operaen ble besøkt. Også på Miljøverndepartementets store avslutningskonferanse på Hamar deltok Nord- Trøndelag med en større delegasjon, representert både fra administrasjonen og fra det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konferanser og studieturer med andre arrangører Der det har vært relevant har representanter fra Nord-Trøndelag deltatt på konferanser i regi av nasjonale aktører, både som deltakere, og som innledere og ressurspersoner. I 2010 deltok medarbeidere fra administrasjonen i fylkeskommunen og RLF på en større transportkonferanse i Stavanger. Dette ble kombinert med en svært utbytterik studietur til ressurskommunen Kristiansand. Også i 2011 deltok vi på en nasjonal konferanse om universell utforming i transportsektoren, på Lillehammer. I 2011 holdt prosjektleder innlegg på en stor nasjonal konferanse i regi av KS, om Nord- Trøndelags strategier og erfaringer som pilotfylke. I 2012 holdt RLF innlegg om Hurtigbåten Foldafjord og flytebrygger på Deltasenterets konferanse om universell utforming innenfor maritim transport. Bakgrunnen for innlegget var det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne sin sterke involvering i prosessen rundt utformingen av Hurtigbåten Foldafjord og "pådriverrollen" RLF har hatt opp mot det politiske nivået for å få flytebrygger langs skipsleden. I 2013 deltok vi på Deltakonferansen i Kirkenes, om universell utforming innen transportsektor på Nordkalotten. 18

20 Kompetanseprogram for politikere og ansatte i kommunene, K5 Direktoratet for byggkvalitet, i samarbeid med flere, har utarbeidet et nettsted som gir opplæring i universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Dette er tiltak 5 for kommunerettet satsing i Regjeringens handlingsplan, derav navnet K5. Kari Gregersen Næss i Verdal kommune er utdannet instruktør innen programmet, og har bistått oss ved en rekke anledninger, blant annet på de tre temadagene som ble arrangert i Namdalen høsten Tone Rønnevig Direktoratet for byggkvalitet informerte om K5-programmet og universell utforming på Plandagen Plandagen er et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen og fylkeskommune, hvor planleggerne i kommunene i Nord-Trøndelag er målgruppa. Kurs og konferanser vi har arrangert i Nord-Trøndelag Vegen til et universelt utforma kommunesenter I juni 2010 arrangerte vi i samarbeid med ressurskommunen Verdal fagdag Vegen til et universelt utforma kommunesenter. Både befaring, introduksjon til K5 og informasjon om Verdals arbeid med sentrum stod på programmet. Alle kommunene i fylket ble invitert og det var god oppslutning. Kan vi ha universell utforming hele året? En regional konferanse om universell utforming, drift og vedlikehold av uteområder. Konferansen ble avholdt i Trondheim i oktober 2012, i samarbeid med fylkeskommunene i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, ressurskommunene Verdal og Trondheim, samt Statens vegvesen region Midt. Bransjelunsj på Namsos I desember 2010 inviterte KS til bransjelunsj om universell utforming, i Namsos rådhus. Arrangementet var et samarbeid med pilotfylket, Husbanken og ressurskommunen Verdal. Et 20-talls deltakere fra Midtre Namdal fikk flere ulike foredrag om universell utforming, lunsj og erfaringsutveksling. 19