Administrasjonssenter og politisk/administrativ organisering

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Administrasjonssenter og politisk/administrativ organisering"

Gaute Løken
7 år siden
Visninger:

1 Notat Dato: Saksbehandlar: thaa Til: Forhandlingsmøte, september, Rica Sunnfjord Hotel, Førde Frå: Fylkesrådmennene Administrasjonssenter og politisk/administrativ organisering 1.0 Innleiing Som grunnlag for tilråding til intensjonsplanen pkt. 3.6 og pkt. 4.1/4.2 summerer dette notatet kort opp det som er utgreidd i utsendt rapport fra Agenda Kaupang om administrativ organisering av Vestlandsregionen, datert, 7.september., inkl spørsmålet om lokalisering av regionen sitt administrasjonssenter. I tillegg vil det vere nødvendig å vurdere framtidig administrativ organisering av Vestlandsregionen i lys av den politiske organiseringa av regionen. Den administrative organiseringa må spegle politisk utvalstruktur og eventuelt andre regionalpolitiske organ. Dette notatet vil derfor også kort presentere muligheter og alternativer knyttet til den politiske organiseringen av regionen. 2.0 Agenda Kaupang administrativ organisering av Vestlandsregionen Om lag prosent av dei tilsette i fylkeskommunane vil bli berørt av ei eventuell omorganisering frå dagens fylkeskommune til Vestlandsregion. Det er dei tilsette i sentrale funksjoner i Stavanger, Bergen og Leikanger som i all hovedsak vil bli berørt. Det vil omfatte tilsette innanfor fellestjenester, samferdsel, kultur, næring, regional planlegging og skuleadministrasjon. Tilsette ved videregåande skuler og tannklinikkar vil ikkje bli direkte berørt. I rapporten er det skissert fire prinsipielle modellar for framtidig administrativ organisering av Vestlandsregionen: Sentralisering: Sentrale oppgåver vert lagt til administrasjonssenteret Spesialisering: Sentrale oppgaver vert fordelt mellom dagens administrasjonsstader. Desentralisering: Dagens organisasjoner i kvart fylke har samme oppgåver som før, styrt fra administrasjonsenteret

2 Side 2/5 Blanda modell: Ei blanding av den spesialiserte og den desentraliserte modellen. Sentrale sektorområder/fellestjenester vert fordelt mellom dagens administrasjonstader, og har i tillegg oppgåver som i dag etter eksisterande fylkesgrenser. Modellane vert samanlikna og vurdert etter fem kriterier: Administrative kostnader Ledelsesutvikling Ledelseskoordinering Regional balanse Tilgjengelighet Rapporten konkluderer ikkje når det gjelder valg av modell, men peikar på at dette valget må vurderast utfrå ei vekting av dei ulike kriteriane. Fylkesrådmennene vil understreke at administrativ organisering av ein framtidig Vestlandsregion vil medføre ein betydelig omstillingsprosess i høve til dagens organisering av dei respektive fylkesadministrasjonane. Det kan tenkast ulike modeller og strukturar for omorganisering og omstilling som vil kreve eit betydeleg utgreiingsarbeid og ikkje minst medvirkning frå tilsette og eksisterande fagmiljø. I tillegg må den administrative organiseringa også vurderast i lys av korleis den politiske organiseringa av ein framtidig Vestlandsregion vil sjå ut. Den framtidige administrative organiseringa av ein Vestlandsregion må derfor i all hovedsak vere et spørsmål som må avklarast i det videre arbeidet i fellesnemda fram mot Fylkesrådmennene vil likevel no peike på behovet for å utvikle ei desentralisert organisering og struktur som tek vare på fylkeskommunen si rolle i høve til kommunenivået, og som dermed også i størst muleg grad opprettheld dagens administrasjonstader som kontaktpunkt og samhandlingssarena med ein ny større region. 3.0 Politisk organisering 3.1 Dagens organisering a) Sogn og Fjordane fylkeskommune

3 Side 3/5 b) Hordaland fylkeskommune c) Rogaland fylkeskommune

4 Side 4/5 3.2 Framtidig politisk organisering i ein Vestlandsregion Den politiske organiseringen og styringsstrukturen må innrettast slik at den tek omsyn til styringsbehov og demokrativerdiar i ein vestlandsregion. Dei tre fylkeskommunane har i dag formannskapsmodellen som styringssystem. Dersom dette styringssystemet skal vidareførast i ein vestlandsregion må det under regiontinget etablerast ein utvalsstruktur. Eit regionutval tilsvarande dagens fylkesutval må velgast jfr. 8 i Kommuneloven. I tillegg skal det også velgast eit kontrollutval til å forestå løpande tilsyn med den fylkeskommunale forvaltning på sine vegne, jfr. 77 i Kommuneloven Under regionutvalet kan det tenkast utval og regionpolitiske organ som reflekterer prioriterte saksfelt i den nye regionen. Dette kan organiserast som sektorutval etter saksfelt som for eksempel, samferdselsutval, opplæringsutval, kultur- og idrettsutval osv. I kva grad desse sektorutvala skal vere beslutningsorgan eller innstillingsorgan må nedfellast i regiontinget sitt delegasjonsreglement. Det kan og være aktuelt med politiske utval som er knytt til geografiske områder, og som har som hovedoppgave å tilpasse iverksettingen av sektorpolitikken etter særtrekk og spesielle utfordringer i det aktuelle geografiske området. Dette kan f.eks vere innan vidaregående opplæring, kultur, samferdsel osv. Slike utval må vere underutvalg under sektorutvala, og for å unngå fragmentert ansvar for politikkutforming er det nødvendig å avgrense slike utval sine oppgaver til iverksetting. Et alternativ kan vere å opprette geografiske selskap/foretak med politisk styre som f. eks. utviklingsselskap for næringsutvikling, museumsdrift, kollektivtrafikkselskap, og tannhelseforetak. Med unntak frå dei lovpålagte politiske organa må ny politisk utvalgsstruktur for Vestlandsregionen vurderes og avklarast frem mot , og må tilpassast både eksisterende og nye oppgaver lagt til det regionale folkevalgte nivået. Dette arbeidet må gjennomførast i regi av fellesnemda. Utover det å knesette formannskapsmodellen som politisk styringssystem, er det ikkje grunnlag for å vurdere føringer på dette spørsmålet i intensjonsplanen for etablering av Vestlandsregionen. 4.0 Lokalisering av regionens administrasjonssenter I rapporten frå Agenda Kaupang, datert 7.september 2016, er det vurdert tre alternative løysinger, der administrasjonssenteret vert lagt til Bergen, Stavanger eller Leikanger. Det er lagt til grunn at politisk og administrativ toppledelse med stab skal være lokalisert i administrasjonssenteret. I kva grad fellesfunksjonar og sektorfunksjonar med tilhøyrande leiing skal leggast til administrasjonssenteret eller flyttast ut til andre administrasjonsstader må vurderast og avklarast i det vidare organisasjonsarbeidet i fellesnemnda. Eit administrasjonssenter bør ligge tett på lokalisering av regional stat på Vestlandet, sentrale næringslivsaktører, universitet og høgskole, media og andre sentrale offentlige og private samarbeidspartnarar. Byane Stavanger og Bergen vil nok være rimelig likestilt når det gjelder å oppfylle disse vilkårene. Det er gode kommunikasjoner og kort reisevei til Bergen og Stavanger for de fleste i regionen. For mange tar det lenger tid å reise til Leikanger.

5 Side 5/5 Bergen ligger sentralt geografisk plassert i regionen og vil i størst grad sikre tilgjengelighet og kontakt med det nye administrasjonssenteret. 5.0 Tilråding til intensjonsplanen Følgende formulering blir tilrådd innarbeidd i intensjonsplanen: Pkt 3.6: «Bergen blir administrasjonssenter for Vestlandsregionen, med lokalisering av rådmannsfunksjon og politisk ledelse. Pkt. 4.1/4.2: Fellesnemda får i oppgave å fastsette politisk og administrativ organisering av Vestlandsregionen, og må gjennom dette i størst mulig grad sikre en desentralisert struktur og forholdsmessig lik fordeling av administrative ressurser og sentrale leiarfunksjonar til Stavanger, Leikanger/Førde og Bergen.»

Like dokumenter

Samansetjing av «Fellesnemnd» for overgangsperioden fram mot

Notat Dato: 12.08.16 Saksbehandlar: thaa Til: Forhandlingsmøte 18-19.august 2016 Frå: Fylkesrådmennene Samansetjing av «Fellesnemnd» for overgangsperioden fram mot 1.1.2020 1.0 Fellesnemd i Inndelingslova