Jan Per Styve Direktør for regional utvikling. Terje Aasen Fylkesmiljøvernsjef. Miljøtilstanden 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jan Per Styve Direktør for regional utvikling. Terje Aasen Fylkesmiljøvernsjef. Miljøtilstanden 3"

Transkript

1

2 Forord Rapporten Miljøtilstanden i Hordaland er den første samla oversikten over naturog miljøtilstanden i fylket vårt sidan Rapporten fortel korleis det står til med miljøet på viktige område, og viser korleis vi med utgangspunkt i føre-var - prinsippet møter dei sentrale miljøutfordringane i fylket. Formålet med rapporten er å auke kunnskapen om natur- og miljø for alle innbyggjarane i fylket, og såleis gje grunnlag for og inspirasjon til lokalt miljøvernarbeid. Vi ønskjer også at rapporten skal skape debatt og engasjement i politiske fora både på kommune- og fylkesnivået. Vi står i dag framfor store utfordringar for å ta vare på miljøet for framtidige generasjonar. Det rike biologiske mangfaldet vi har i Hordaland er utsett for press frå mange kantar. Kraftlinjer, vassdragsreguleringar og tørrlegging av myr er mellom dei truslar som dyrelivet er utsett for. Villfisken er trua av lakselus, rømt oppdrettsfisk og sur nedbør. Fleire vassdrag kan bli utbygd til kraftføremål. Miljøomsyn kjem ofte dårleg ut dersom utfordringane skal løysast frå sak til sak, der oversyn over konsekvensar og alternativ ofte er mangelfulle. Det vert derfor lagt ned mykje arbeid med å leggje inn miljøomsyn som premissar i offentleg planlegging med særleg vekt på kommuneplanar. Det same gjeld omsynet til born og unge og kulturminna våre. Vår moderne måte å leve på påverkar miljøet på mange vis. Auka forbruk fører til meir transport, auka energibehov og større avfallsmengd. Nokre av forureiningane og inngrepa gjev irreversible skader på naturen. Lekkasjar av forureiningar frå gamle synder i form av nedlagde deponi og forureina grunn har mellom anna gjort at lever frå fisken kring Bergen ikkje lenger er eigna som mat for menneske. Rapporten er gjeve ei form som høver dei fleste interessegrupper, frå skuleverket til politiske parti. Formidling av miljøinformasjon er eit viktig strategisk verkemiddel i framtidas miljøpolitikk, og denne rapporten inngår som ein del av denne strategien. Rapporten vert og tilgjengeleg på Internett. Faktadelen av miljøtilstanden i Hordaland vert teken med i den årlege nasjonale rapporteringa om miljøtilstanden. Faktadelen for fylket vil bli regelmessig oppdatert og utvikla i seinare utgåver. Nye tema vert også tatt med. Miljøtilstanden i Hordaland er utarbeidd i samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland. Det vert retta takk til både interne og eksterne bidragsytarar. Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune Terje Aasen Fylkesmiljøvernsjef Jan Per Styve Direktør for regional utvikling Miljøtilstanden 3

3 Vern og bruk av biologisk mangfald Kyst- og fjellfylket Hordaland Halsnøy med Kvinnheradsfjella i bakgrunnen Foto: Jan Rabben Hordaland er både eit fjellfylke og samstundes eit typisk kystfylke. Kombinasjonen høgfjell, lange fjordar og brei kystlinje dannar dramatiske kontrastar. Ingen fylke har større naturvariasjonar enn Hordaland. Dette gjev grunnlag for eit usedvanleg variert og rikt biologisk mangfald. Mange artar lever her i ytterkanten av utbreiingsområdet sitt. Av Håvard Bjordal Miljøtilstanden 6 Omgrepet biologisk mangfald blir ofte nytta ukritisk og i mange samanhengar. Eigentleg er dette berre eit utrykk for variasjonen av livsformer av planter og dyr. Biologisk mangfald omfattar alle artane, dei genetiske variantane innafor arten og leveområda (biotopen) som artane lever i. All samfunnsutvikling påverkar det biologiske mangfaldet i ulik grad. Det er ikkje noko mål å auke mangfaldet, men å syte for at aktivitetane våre ikkje fortrenger eller endå verre; utryddar artane. Alle dei om lag artane i Noreg har viktige roller i naturen. Nokre er også svært viktige for menneska, til dømes som mat, råstoff for industri eller som medisin, der over halvdelen kjem frå naturprodukt. Ein kamp for å overleve Naturen er ikkje statisk. Det går føre seg ein nådelaus og kontinuerleg konkurranse, der nokre artar ekspanderer medan andre går attende. Artar som kan vere vanlege i vårt fylke er kanskje sjeldne i nasjonal samanheng. Artar med sterkt spesialisert levesett er meir utsette enn generalistane. Naturen økslar med liv, og hugs at alt vi ser rundt oss er avkom av dei få suksessvariantane som har klart å overleve. Artane kjenner ikkje private, kommunale eller nasjonale grenser. Korleis du og eg lever, steller i hagen eller forvaltar gardsbruket er faktisk viktigfor å oppretthalde den naturlege variasjonen. Kommunane, fylkeskommunen og fylkesmannen har eit særleg ansvar ved at dei

4 legg planar og føringar for korleis arealet skal forvaltast. Fylket med dei største naturvariasjonane Ikkje noko fylke har større naturvariasjoner enn Hordaland. Dette gjev grunnlag for eit usedvanleg variert og rikt biologisk mangfald. Mange artar lever her i ytterkanten av utbreiingsområdet sitt. Slike utkantpopulasjonar skjil seg ofte genetisk frå populasjonane i hovudutbreiingsområdet. Rikt fagmiljø Hordaland har ikkje berre eit rikt biologisk mangfald, men også eit rikt fagmiljø, som har produsert mange rapportar, som vil bli viktig når kommunane no skal kartlegge sitt biologisk mangfald og dermed skaffe seg grunnlag for ein betre arealfordeling. Fylkesmannen har oppmoda fagmiljøa til å peike på særlege utfordringar som fylket har for biologisk mangfald. Arealbruk i Hordaland 1991 Hordaland dekker km, 60 pst ligger over barskoggrensa, omtrent en fjerdedel er skogdekt. Artsfordelinga i Norge Norge har omlag artar. Legg merke til at dei mest kjente artsgruppene; karplanter, fugl, fisk og pattedyr berre utgjer ein svært liten del av mangfaldet. Her følgjer ein del artar som Hordaland har særleg ansvar for: Skog/treslag Barlind: Har ca. halvparten av førekomsten i Noreg, mange populasjonar, mellom anna dei største eksemplara i Nord-Europa Kristtorn: Har ca ¾ av førekomsten i Noreg, varierte bestandar inkl. største eksemplar i Europa. Bergflette: Nordlegaste viltveksande førekomst i verda og største eksemplar i Noreg Slekta rogn (Sorbus): Småasal og fagerrogn har si hovudtyngde i fylket, fleire endemiske former/underartar finst berre her. Bøk: Den nordlegaste sjølvproduserande førekomsten i verda (Vollom i Lindås) Gran: Noregs vestlegaste viltveksande bestand (Otterstad i Modalen) Furu: Ulike og varierte kystfuruskogstypar, nokre bestandar med særeigne virkeeigenskapar Fugl og pattedyr: Havørn: Sårbar art som har vore i god framgang, no om lag 50 hekkande par i fylket Fiskemåse: Norge har ein stor del av bestanden, arten viser tilbakegang i fylket. Kvitryggspett: Her relativt vanleg spette, men elles i landet og N-Europa truga. Fylkesfugl for Hordaland Villrein: Fylket forvaltar viktige leveområde til Europas største bestand på Hardangervidda. Flaggermus: Fleire artar som kan vere sårbare, dårleg kjent utbreiing og status Amfibium og fisk: Stor salamander: Har ein del av dei største kjende førekomstanne for denne truga arten Laks: Fleire truga bestandar i kritisk tilbakegang, t.d. Vossolaksen Aure: Særskilte innlandsbestandar, td finprikkaure på Hardangervidda Karplanter og lav På fleire veksestader finn vi både fjell- og kystplanter i same område, der austlege- og vestlege floraelement glir over i kvarandre. Berggrunnen, særskilt med kalkinnslag, gjer særleg Sunnhordland botanisk rikt. Her finst fleire utpostar med sjeldne og sårbare artar som til dømes havburkne, kongsbregne, hjortetunge, storak, norsk bjørnebær og blåveis.hordaland har eit skandinavisk ansvar for forvaltning av fleire artar av både makro- og mikrolav. Verneverdige pollar og fjordar Fylket har fleire pollar og fjordar med internasjonal verneverdi, til dømes Espevikpollen, Fauskangerpollen, Lindåspollane og Lurefjorden med masseførekomst av manneta Periphylla. Visste du at... delar av Hordaland har den lengste vekstsesongen i landet, over 220 døgn med over 5 gradar. Berre i Hordaland veks purpurlyng (spesialist) saman med kystfuruskog (generalist). ORDFORKLARINGAR: Biotop: Naturtype/leveområde Generalist: Om artar som lever under ulike naturmiljø og skiftande tilhøve. Endemisk: Artar, former som berre finst på denne staden. Poll: Ein liten fjord med ein grunn terskel i utløpet. Populasjon: Ei gruppe av individ av samme art som lever i samme område. Foto: Bjørn Moe Miljøtilstanden 7

5 Vern og bruk av biologisk mangfald Frå plantevern til nasjonalparkar Hardangervidda, vår største nasjonalpark. Hårteigen i bakgrunnen. Foto: Jan Rabben. Det stadig aukande presset på naturen i vårt hundreår har gjort det naudsynt å verne om typiske og særeigna naturområde. Tanken om vern av norsk natur retta seg først mot førekomstar av sjeldne plantar. Vern av større område kom seinare, Hardangervidda vart verna i Av Trond Aalstad Frå 70-talet har vi hatt ei rad fylkesvise verneplanar som har teke for seg ulike naturtypar; myr, edellauvskog, våtmark og sjøfugl. Styresmaktene bruker naturvernlova som reiskap for å sikre eit utval av slike viktige naturområde, til nytte og glede for menneske i generasjonar som kjem. Dette er ein føresetnad for å halde på den rikdomen variasjonane i norsk natur representerer. Ulike verneformer Med heimel i naturvernlova kan regjeringa opprette nasjonalparkar, landskapsvernområde, naturreservat og naturminne. Naturvernlova har også heimel for biotopvern og artsvern. Nasjonalparkar er gjerne store naturområde med få eller ingen inngrep frå nyare tid. Nasjonalparkane kan likevel ha spor etter eldre, menneskeleg aktivitet, slik ein til dømes finn mykje av på Hardangervidda med gamle stølar, steinbuer og ferdselsvegar aust-vest. Nye inngrep og endra bruksformer er stort sett ikkje tillate i nasjonalparkane. Eit landskapsvernområde kan også vere store naturområde, men landskapet er gjerne prega av menneskeleg aktivitet og reglane er ikkje fullt så strenge her som i nasjonalparkane. Naturreservata er i regelen mindre område med særlege verdiar, som til dømes viktige biotopar for fugl, spesielle førekomstar av plantar osb. Naturreservat er ei streng verneform, der det og kan vere restriksjonar på ferdsla. Hordaland er kanskje det mest varierte fylket i landet vårt. Dette vert også spegla av talet på verna område i fylket og variasjonen i verneområda. Vi har til saman 153 verna område i fylket, medrekna 21 barskogog barlind/kristtornområde, ein ventar endeleg vernevedtak i år. Med desse områda er Miljøtilstanden 8

6 km 2, eller omlag 15 % av Hordaland fylke verna. Fordeling på type verneområde går fram av tabell og figurar nedanfor. I tillegg kjem 46 botaniske naturminne/trefredningar. Nasjonalpark og landskapsvernområde Hordaland har 3 større verneområde, som vi deler med andre fylke. Hardangervidda nasjonalpark er den største nasjonalparken i landet. Totalarealet er på km 2. Av dette ligg km 2 (53 %) i Hordaland. Hardangervidda er eit unikt høgfjellsområde med mange kulturminne. Det er ein nasjonalpark i aktiv bruk for friluftsliv og hausting av rike ressursar av fisk og vilt. På Hardangervidda held Europas i Ein følgje av dette er m.a. at det våren 1999 vert skipa eit rådgjevande utval for Stølsheimen. Utvalet er sett saman av representantar for kommunane, grunneigarlaga og organisasjonar. Utvalet skal uttale seg i prinsipielle saker og vere eit kontaltledd mellom forvaltninga og eigar- og brukarinteressene. I tillegg er to nye verneområder i etableringsfasen; Folgefonna nasjonalpark og Nærøyfjorden landskapsvernområde, sistnemnde med hovuddelen i Sogn og Fjordane. Mange naturreservat Det er særskilt dei mange og ulike naturreservata som er spesielt for Hordaland. Dei mange naturreservata med edellauvskog, barlind og kristtorn er ein naturleg følgje av at Vestlandskysten er nordleg grense for mange varmekjære plantar i verdssamanheng. Vi har såleis eit internasjonalt ansvar for å ta vare på eit utval av desse lokalitetane. Dei ytre og midtre fjordstroka i Hardanger er døme på område med særs godt klima og jordsmonn for desse treslaga og tyngda av førekomstane finn Visste du at... Edellauvskog er eigentleg eit anna ord for varmekjære lauvtre, så som lind, eik, alm, bøk, ask, lønn, svartor og hassel. Mange av desse treslaga har i lang tid vore nytta som fòr (lauving) og som materiale (hardved) for framstilling av reiskap og i båtbygging. Barlind Foto: Jan Rabben. største villreinstamme til. Nord for Hardangervidda nasjonalpark strekker Skaupsjøen/ Hardangerjøkulen landskapsvernområde seg heilt opp til Finsevatn. Av totalt 551 km 2, ligg 390 km2 i Hordaland, m.a. heile Hardangerjøkulen som er Noregs sjette største bre med sine 73 km 2. Det er eit mål for sentrale vernestyresmakter at alle større nasjonalparkar og større landskapsvernområde får ein forvaltningsplan. Planen skal utdjupe verneforskriftene og gjere tydeleg kva ein kan tillate og ikkje tillate innanfor ulike delar av verneområdet og planen skal reviderast med jamne mellomrom (5-10 år). Arbeidet med forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark og tilgrensande landskapsvernområde er godt igang. Dei viktigaste tema som no skal få si avklaring i forvaltningsplanen er: - gradering av forvaltningspraksis etter ulike soner, på bakgrunn av vern/bruk vurderingar, - avklare kva som kan aksepterast av tiltak på privat grunn, gjeld særleg utvikling innan landbruksnæringa, - samordna tiltak for å redusere omfanget av motorferdsel og - avklare korleis ønskja om betre transportopplegg og tilgang på husvære under villreinjakta kan sameinast med måla om redusert motorferdsel og mindre byggjeaktivitet. Lengst nord i fylket har Hordaland 75 km 2 av Stølsheimen landskapsvernområde, som ligg med størstedelen i Sogn og Fjordane. Stølsheimen fikk i 1998 vedtatt sin forvaltningsplan Snøsøte Foto: Jan Rabben. Kristtorn Foto: Jan Rabben. ein her. Edellauvskog er eigentleg eit anna ord for varmekjære lauvtre, så som lind, eik, alm, bøk, ask, lønn, svartor og hassel. Mange av desse treslaga har i lang tid vore nytta som fòr (lauving) og som materiale (hardved) for framstilling av reiskap og i båtbygging. Barlind og kristtorn toler ikkje låge vintertemperaturar, og vi finn dei difor nær kysten, gjerne saman med dei varmekjære lauvtrea. Barlind er eit seintveksande bartre og kan bli svært gamal. Kristtorn er det einaste vintergrøne lauvtreet vi har, og med sine stive, skinande grøne blad og raude bær er ho kjent for dei fleste som basis i mange juledekorasjonar. Hordaland har endå relativt store Naturreservat og mindre landskapsvernområde, fordeling etter areal: Miljøtilstanden 9

7 Vern og bruk av biologisk mangfald og urørte område med gamal kystfuruskog. Treslagskifte til gran var lenge eit trugsmål mot denne naturtypen. Over 30 % av furuskogen under 200 moh med høg bonitet er allereie planta til med gran. På Voss og i Modalen har det vakse sjølvforyngande gran i mange hundre år. På grensa mellom Kvinnherad, Kvam og Fusa vart det nyleg verna eit stort område med høgareliggjande skog, myrer og tjern. Her finn vi m.a. artar som stor salamander og kongsbregne som står på raudlista for truga artar i landet. Dei verna våtmarkene i fylket er viktige område for fugleartar som er knytte til vatn. Nokre område er spesielt verdifulle som rasteplass under trekket vår og haust. Herdla er eit slikt område, som i tillegg til rikt fugleliv kan by på eit ope og vakkert landskap. Herdla er fylket sin rikaste fuglebiotop med meir enn 200 artar. Hordaland har med si varierte og oppdelte kystline med mange øyer og holmar gode føresetnader for eit rikt fugleliv knytt til havet. Vi har gode bestandar av terne og måse, som er dei vanlegaste hekkefuglane i sjøfuglreservata. Elles er ærfugl og skarv vanlege å sjå heilt ut mot havet. Ved oppretting av sjøfuglreservata har ein forsøkt å sikre dei viktigaste hekkelokalitetane, men ei god forvaltning av desse artane krev mellom anna at båtfolk tek omsyn til fuglelivet i hekketida. Det er ferdselforbod i alle sjøfuglreservata i tida 15. april juli. Verneområde i Hordaland *Planvedtak ikkje endeleg pr. 1.januar 1999 Miljøtilstanden 10

8 Kalking siste utvei Ved elva Ekso i Eksingedalen har kalkdosereren gått jevnt og trutt siden april Den gjør at vannkvaliteten blir bra nok til at laks kan leve og formere seg i elva. Uten dosereren ville laksestammen i elva trolig dødd ut på grunn av for surt og aluminiumsrikt vann. Av Kjell Hegna Det er en sammensatt årsak til at vannet i Ekso i Vaksdal kommune er blitt surere enn det laksen kan tåle: Hovedårsaken er den sure nedbøren som faller over Hordaland. Surheten i denne nedbøren skyldes hovedsakelig forurensende utslipp lengre syd, øst og vest i Europa. Disse utslippene bringes så med lufta den lange veien til fylket vårt. Langvarig forsuring Den statlige miljøvernforvaltningen i Norge arbeider på flere plan for å redusere problemet med sur nedbør. Hovedstrategien er å prøve å stoppe den langtransporterte forurensingen ved å redusere utslippene ute i Europa. Med de internasjonale avtalene som er inngått på dette området, regner vi imidlertid med at forsuring likevel vil være et problem i Norge i minst et par 10-år til. Kalking er et tiltak som skal hjelpe livet i vann over kneika til vannkvaliteten igjen er blitt levelig for fisk og andre former for liv i vatn. Kalking en effektiv nødløsning Kalking har vist seg som den mest effektive måten å bekjempe forsuringa i vann på, dersom det ikke er mulig å redusere kilden til problemet, nemlig utslippene av forsurende stoffer. Fordi kalking er dyrt og fordi kalking ikke helt klarer å gjenskape det naturlige miljøet i vann, er det i Hordaland lagt stor vekt på å kalke bare i de innsjøer og elver der det er påvist at livet virkelig er truet av forsuringa. Kalkingsplanlegging har derfor vært svært viktig i fylket vårt: Det er laget en rammeplan, samt kommunale planer for kalking med faglig og økonomisk støtte fra Fylkesmannen. Innsjøkalking med helikopter Figuren viser vann og elver der det ble kalket i Hordaland i Totalt er det fra Miljøverndepartementet via Direktoratet for Naturforvaltning bevilget 105 millioner kroner til statlige kalkingsprosjekter i Norge i 1998, derav 6 millioner kroner til Hordaland. Det er Fylkesmannen i Hordaland som forvalter disse midlene til kalking i innsjøer og elver i fylket vårt. Fiskelag, grunneigarlag, kommuner etc. kan søke Fylkesmannen om midler til kalking. Kalkinga og oppfølginga av kalkinga gjennomføres i samarbeid med profesjonelle entreprenører og lagene og kommunene som mottar statlig støtte. Elver og vann som ble kalket i Hordaland i 1998 Foto: Sveinung Klyve Miljøtilstanden 11

9 Vern og bruk av biologisk mangfald Foto: Åge Landro Rødt lys for mange viltarter Havørn Fjellrev Foto: Olav Strand Kvitryggspett Foto: Jan Rabben Amfibien Stor salamander står på lista over truede viltarter i Hordaland. Her er en hann i praktdrakt. Foto: Jan Rabben Oversikten over truede arter i Hordaland viser at storlom, snøugle, åkerrikse og fjellrev er direkte truet. Tidligere truede arter som havørn og oter ser ut til å øke i antall. I ca. halvparten av fylkets kommuner er viltkartlegging nå et satsingsområde. Av Ingrid Danielsen Miljøtilstanden 12 Statuslisten (rødlisten) inneholder en amfibie (stor salamander), 23 fugler og 11 pattedyr. To av disse artene er oppført som utryddet i fylket vårt, 8 som direkte truet, 5 som sårbare, 8 som sjeldne og 12 som usikre. Artene er plassert i kategorier etter internasjonal standard utarbeidet av den internasjonale naturvernunionen IUCN. Målet er å få bestandtallet på et slikt nivå at artene kan taes ut av rødlisten. Åkerrikse er en fugl som er knyttet til kulturlandskapet, og arten har vært spesielt utsatt på grunn av effektiviseringen av slåttemetoder. Menneskers bruk av gift har ført til tragiske konsekvenser for rovfugl som for eksempel vandrefalk. Giften gjorde eggeskallet så tynt at det ble knust under ruging. Derfor er det nå gledelig at vandrefalken igjen tar i bruk Hordaland som hekkefylke. Havørna er klassifisert som sårbar i fylket. Fra å være en fraværende hekkefugl i 1980 har bestanden tatt seg betraktelig opp. Spesielt fra 1993 har reproduksjonen vært stor, og i 1997 ble det anslått at bestanden i Hordaland var på ca. 50 par. Det vannelskende mårdyret oteren er en art som vi har vært usikre på, men som nå ser ut til å øke i antall igjen. I fylket har vi også en

10 av de største lokalitetene av stor salamander i Europa, kanskje også i verden. Denne nattaktive amfibien er sårbar hos oss, og er utsatt for gjenfylling av dammer og utsetting av fisk. Vi har også et spesielt nasjonalt ansvar for hvitryggspett (Hordalands fylkesfugl), fjellerke og villrein. Hvitryggspetten er den største av de svarthvite spettene. Den er avhengig av en del døde trær i skogen, da det er her den finner maten den lever av, samt at den hakker ut reir i morkne trær. Har du hybelboere? Det er flere flaggermus rundt oss enn folk flest tror. Siden de er aktive i skumring og mørke, er det ikke alle som får gleden av å oppleve disse sagnomsuste flyvende pattedyrene, som flagrer rundt etter insekter. I Hordaland er det påvist fem (muligens sju) flaggermusarter, nord-, dverg-, langøre, vann- og skjeggflaggermus, og muligens også børste- og trollflaggermus. De vil gjerne ha det varmt rundt seg i yngletiden, slik at de kan spare energi, og da egner tak og loft seg godt. De fleste artene foretrekker trange sprekker og spalter, der de kan sove og hvile beskyttet. Flaggermusene gjør ingen skade på husene, og de er ytterst sjelden så mange samlet i Norge, at støy og ekskrementer utgjør noe stort problem for hybelvertene. Så det greieste er å la dem være i fred. De drar sin vei igjen om høsten. En syvendedel av alle jordens pattedyr er flaggermus, 11 av 950 beskrevne arter er funnet i Norge. Flaggermusene kan ikke gli på stive vinger som fuglene, derfor vil man kunne se at de flagrer mer. De sender ut ultralyder som vi ikke kan høre, og ved hjelp av disse lydenes ekkosignaler danner de seg et bilde av omverdenen. Flaggermusene går i vinterdvale på steder med jevn temperatur og høy luftfuktighet. Muligens trekker dvergflaggermusa ut av Norge om vinteren da den ikke er påvist i dvale her. Viltkartlegging Viltkartlegging er ett av satsingsområdene i fylket vårt. I tillegg legges det opp til overvåkning og registrering samt informasjonsvirksomhet rundt flere enkeltarter. Dessuten foregår det kartlegging av enkelte rovfuglarter, storfugl, fjellrev og alle flaggermusartene. Sammen med viltkartleggingsprosjektet vil dette kunne høyne kunnskapsnivået og forståelsen for viltet og dets leveområder i fylket til bruk i arealplanlegging for statlige- og kommunale etater, grunneiere, til undervisning osv. Visste du at... Havørna har vært en sårbar fugleart i Hordaland, men nå ser det ut til at bestanden er på veg opp igjen. Ordforklaringer: Vilt: Alle viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier. Vinterdvale: Å senke kroppstemperaturen, hjertefrekvens, pust og andre kroppsfunksjoner, og bruke fettreserver i en slumretilstand gjennom vinteren. Kaldt kroppsvev trenger mindre energi, samtidig som dette reduserer kampen om å holde kroppen varm i en kald årstid hvor det er minimalt med eller ingen mattilgang, spesielt for insektetere. Flaggermusene er fredet. Her et eksemplar av Vannflaggermus Foto/Copyright: Roar Solheim Miljøtilstanden 13

11 Vern og bruk av biologisk mangfald Rødliste Rødlista er en statusliste over truede arter i Hordaland Miljøtilstanden 14

12 Store mørketall i faunakriminaliteten Med de store ubebodde skogs- og fjellområdene sier det seg selv at denne kriminaliteten har høye mørketall. I denne forbindelse fokuseres det mye på utlendinger og rovfugljakt, men mye av faunakriminaliteten begås først og fremst av nordmenn, gjennom inngrep i verneområder, forstyrrelser i hekketiden osv. Av Terje Haugland Faunakriminalitet gjelder brudd på verneregler for truede eller sårbare dyre-, fugle-, fiske- og plantearter, for eksempel ulovlig jakt og fangst eller handel med disse artene. Import og eksport er forøvrig regulert etter CITES reglene etter Washingtonkonvensjonen. Norge har laget en egen såkalt rødliste over truede arter, Hordaland har en egen for viltartene. I de senere år har faunakriminalitet fått stadig større aktualitet, så også for politiet. Riksadvokaten har i sine direktiver prioritert denne type kriminalitet høyt. Derfor ble det i 1995 etablert en ordning med miljøkoordinatorer i fylkets tre politidistrikter; Hordaland-, Bergenog Hardanger politidistrikt. Likeledes er det på alle lensmannskontorene i fylket en stilling som miljøkontakt. Miljøkoordinatoren og miljøkontaktene skal prioritere arbeidet sitt mot saker som omfatter miljø-/faunakriminalitet og arbeidet for å avdekke slik kriminalitet. De skal også ha god kontakt med andre etater innenfor samme arbeidsfelt. Prioritert arbeid for inneværende år er utarbeidelse av en sårbarhetsanalyse for hvert politidistrikt. Sårbarhetsanalyse er en oversikt over alle sårbare natur- og miljøobjekt i politidistriktet. Faunakriminalitet er en del av denne analysen. Foto: Hordaland politidistrikt Båten SKARV hos Hordaland politidistrikt hadde ca. 500 patruljetimer i Alle politidistriktene disponerer oppsynsbåter. Båtene er uniformerte og har som hovedoppgave natur,-miljø- og sjøtjeneste. I 1998 har båten SKARV hos Hordaland politidistrikt kjørt ca. 500 patruljetimer. Hoveddelen av patruljevirksomheten har vært rettet mot ulovlig laksefiske, en type faunakriminalitet som retter seg mot de truede laksestammene i Hordaland fylke. Hordaland politidistrikt har i 1998 til etterforskning 19 saker for brudd på viltloven, mot 24 i Det er også hittil i år beslaglagt 70 ulovlige laksegarn av samme politidistrikt - natur-, miljø og sjøtjeneste. Miljøtilstanden 15

13 Vern og bruk av biologisk mangfald Aukande hjortestamme Foto: Jan Rabben Hjortestamma på Vestlandet har hatt ein stor vekst dei siste ti åra. Talet på rådyr aukar, og elgen klarer seg også fint. Sidan det vart opna for jakt tidleg på 70-talet er det i dag elgjakt i sju kommunar. Av Ingrid Danielsen og Tore Løne Miljøtilstanden 16 Kronhjortar på over 180 kg Funn frå Skipshelleren i Vaksdal kommune viser at hjort utgjorde ein vesentleg del av føda for dei som heldt til der i steinalderen. I ei topografisk skildring frå vel hundre år attende står det : Hjorten forekommer endnu i enkelte av amtets herreder, men som det synes, i stedse aftagende antal. Talrigst er den i Os og Fuse herreder, ligsom Masfjorden alltid har været et af de distrikter, hvor den stadig har havt tilhold. I følgje eldre jaktstatistikk vart det frå 1892 og fram til krigsutbrotet i 1940 skote mellom 10 og 40 hjortar for året i Hordaland. I 1957 vart det for fyrste gong skote over 100 dyr og i 1976 vart det felt heile 1042 hjortar. Etter den tid har det berre gått ein veg og i 1997 vart det felt heile 3600 hjortar. Gjennomsnittleg slaktevekt for vaksne koller er 60 kilo og for bukkar omlag 80 kilo, men det finst sjølvsagt variasjonar både oppover og nedover. Rekordvektene for dei største kronhjortane er oppgjeve til vel 180 kilo. Med andre ord er det ein ikkje uvesentleg kjøtverdi, som kvar haust vert teken ut or utmarkene i Hordaland. Færre beitedyr årsaka? Det har vore spekulert på årsakene til den store auken i hjortestamma på Vestlandet, og det vert lansert fleire forklaringar på dette tilhøvet. Regulering av jakttida og fråvær av naturlege fiendar er noko av årsaka. men det viktigaste som har skjedd er sannsynlegvis at det har

14 minka radikalt med beitedyr i skog og mark og såleis mykje meir mat til disposisjon samanlikna med tilhøva før krigen. For hundre år sidan var kystkommunane skoglause, men i den seinare tid har dette biletet endra seg gjennomgripande. Lyngheia som var den dominerande vegetasjonstypen er no i ferd med å veksa att både med lauvskog som spreier seg sjølv og gran som grunneigarane har planta. Forvaltinga av hjortestamma vert styrt lokalt av kommunane og er tufta på tilgjengeleg kunnskap om hjorten sin biologi og samspelet mellom dyr og naturmiljø. Ei framtidsretta forvalting av hjorteressursen er viktig både i rekreasjonssamanheng, i forhold til kjøtutbyte, og i forhold til trafikk. Utbreiing av villrein om dyra innstiller livsaktivitetane på sparebluss er det berre dei sterkaste og friskaste som overlever denne smalhansperioden. Under kalvingstida i mai oppsøkjer simlene beite der dei fyrste næringsrike spirene er å finna slik at den kan produsera mjølk for avkomet og gje den ein god start i livet. Den korte høgfjellssommaren går stort sett ut på å leita fram dei beste beiteplantane og byggja opp feittreservar for den lange vinteren. Internasjonalt har Noreg påteke seg eit særleg ansvar for vern av villrein i Europa. Det kan ofte vera vanskeleg å fatta at eit tilsynelatande bagatellmessig tiltak i ein kommune skal medføra uboteleg effekt for eit villreinområde. Men historia viser at summen av alle slike små inngrep verkar negativt inn på villreinområdet.vi har fire administrative villreinområde i Hordaland, Fjellheimen (Stølsheimen), Oksenhalvøya, Hardangervidda og Skaulen/Etnefjell. Det vart skote omlag 1200 villrein i Elgkommunen Voss Det var fyrst på talet at elgen vart observert som streifdyr vest på Hardangervidda, og sidan har han spreidd seg frå aust både nord- og vestover, og sør- og vestover. Sidan det vart opna for jakt tidleg på 70-talet er det i dag elgjakt i sju kommunar. Det vert felt rundt 40 elg i året av dei rundt 70 som det er lov å felle. Voss er den største elgkommunen i fylket. Felte dyr Villreinen kom fyrst Reinsdyra var mellom dei fyrste firføtte som vandra inn i dette landet etter at iskåpa tok til å smelta for vel år sidan. Dyra har vore grunnlaget for busetnad og har utgjort eit viktig tilskot for levemåten til folk i fjellbygdene heilt opp mot våre dagar. Etter kvart som det moderne samfunnet har sett sine spor i høgfjellet har reinsdyra kome på vikande front i høve til arealbruken som desse dyra har ein urgammal hevd på. Villreinen er eit flokkdyr som streifar omkring for å utnytta skrinne beite i eit ekstremt miljø året gjennom. Eit marginalt næringsgrunnlag føreset tilgang til store areal for å kunna livberga seg. Store område kan synast uviktige og liggja unytta i ei årrekkje. Dette er noko av løyndomen med reinsdyra sin beitedynamikk. Ein skiftevis arealbruk og beiterotasjon fører til at beiteareal til ei kvar tid ligg i ein kviletilstand. Det er difor naudsynt å ha ein tidshorisont på omlag ein mannsalder for å få eit bilete av kva som verkeleg er villreinareal. Vinteren og mattilgangen då er ei kritisk tid for dyra si overlevingsevne. Sjølv Fleire rådyr grunna ferre rev Rådyra er også i ekspansjon, men desse kjem sørfrå. Dei har ikkje kome seg nordom Hardangerfjorden. Sannsynlegvis fekk dei eit oppsving i bestanden etter at skabben hadde redusert raudrevbestanden. I dag er det opna for jakt i fire kommunar. Vi har også ein liten rådyrstamme på Voss som ingen heilt veit kvar kjem frå. Nokre av desse dyra har vore på vandring rundt i Nordhordland. Det er berre Ullensvang og Etne kommune som har jakt på alle dei fire hjorteviltartane, hjort, elg, rådyr og villrein. Utbreiing av hjort Utbreiing av rådyr og elg Miljøtilstanden 17

15 Vern og bruk av biologisk mangfald Ørretbestandene øker, men trues av gjedde og ørekyte Redusert forsuring har medført at ørretbestanden er på frammarsj i Hordalands mange fiskevann. Men spredningen av uønskede fiskearter, som ørekyte har halvert bestanden i flere gode fiskevann på Hardangervidda. Gjedden har spredd seg til nye vassdrag som Oselva og Fiskesetelva. I mindre innsjøer som Myravatnet i Bergen og Tranetjønn på Askøy har den klart å utrydde ørreten fullstendig. Foto: Pål Arne Bjørn Foto: Sveinung Klyve Ørekyte Av Atle Kambestad Miljøtilstanden 18 Fiskebestandene i Hordalands ferskvann domineres av ørret. Dette er eneste fisk i flertallet av våre vassdrag. I lavereliggende innsjøer er det også vanlig med ål og stingsild, og i en del større innsjøer er det røye. I de fleste innsjøer på våre kanter er det gode gyteforhold og derfor tette bestander av ørret. En del ørretbestander er utryddet av forsuring, men dette problemet er på retur, og fisken er på vei tilbake de fleste steder. De mest aktuelle truslene fremover synes å være spredning av uønskete fiskearter, som f. eks. ørekyte og gjedde. På Hardangervidda har de gode fiskevannene, som har fått introdusert ørekyte, fått redusert ørretfangstene til under det halve. Ørekyten har spredd seg raskt i Norge de siste årene, og står nå helt inn til vannskillet mot Hordaland på Hardangervidda. Det arbeides med tiltak mot videre naturlig spredning, men en er avhengig av at ikke folk bærer med seg denne fisken til nye vassdrag. Foto: Jan Rabben Gjedde har det vært i en del innsjøer i Hordaland i mange tiår, men også den har spredd seg til en del nye, større vassdrag på 90-tallet. Gode sjøørretvassdrag som Oselva og Fiskesetelva har fått denne arten i det siste, og dette vil redusere ørretbestandene betydelig i løpet av få år. I mindre innsjøer klarer gjedden å utrydde ørreten fullstendig, som i Myravatnet i Bergen og i Tranetjønn på Askøy. I sistnevnte og en del andre steder ble gjedde satt ut av ukyndige for å tynne ut tette ørretbestander i håp om å få et bedre ørretfiske. Sjøørretbekker ødelegges Der det er fysiske muligheter for det, vandrer en del av ørretbestanden ut på næringssøk i sjøen, og blir sjøørret. Det fantes opprinnelig mellom 500 og 1000 slike sjøørretbekker i Hordaland, men en stor andel av dem er dessverre blitt ødelagt ved veibygging, rørlegging, kraftutbygging, oppdemming i

16 forbindelse med akvakultur eller drikkevannsanlegg, utslipp fra jordbruk etc., og fremdeles ødelegges et vesentlig antall bekker hvert år på denne måten. Lakselus truer sjøørreten Ellers er lakselus for tiden den klart største trusselen mot sjøørret i vårt fylke (se tabell). Mengden lakselus har økt meget sterkt de siste årene, og redusert de fleste sjøørretbestandene våre. Størrelsen på angrepene av lakselus varierer mye fra år til år, avhengig av de fysiske forholdene i sjøen, men potensialet for angrep, det vil si hvor mye lakseluslarver som finnes, har økt betydelig på grunn av fiskeoppdrettsnæringen. Det arbeides med planer for frivillig fellesavlusing for å få redusert dette problemet. Og i en del områder har oppdretterne lagt ned betydelig innsats med dette. Laks er det vanligvis kun i de litt større elvene. Vi har 37 registrerte laksebestander i Hordaland for tiden, og hadde i tillegg ca. 10 til som er forsvunnet på grunn av forsuring eller vassdragsinngrep. De gjenværende bestandene har for tiden relativt dårlig overlevelse i havet, særlig på grunn av lakselusangrep, men sannsynligvis også flere årsaker. Dette gir et dårlig utbytte av fisket, og noen bestander er direkte truet, som f. eks. den internasjonalt kjente Vossolaksen. Heldigvis har vi ennå ikke fått den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Hordaland. Oppdrettslaks største trussel Den tilsynelatende viktigste trusselen mot laksebestandene på lang sikt er den høye andelen rømt oppdrettslaks i gytebestandene. Samlet var andelen oppdrettslaks i sportsfiskefangstene i elvene i Hordaland et sted mellom 45 og 60 % i 1997 og nesten like høy i Kombinasjonen av lav overlevelse av villaks og mye rømt oppdrettslaks gir betydelig fare for at de opprinnelige laksebestandene fortrenges. Ferskvannsfiske for alle Hordaland er et eldorado for ørretfiskere, med et utall gode fiskevann og elver. Så godt som alt fiske i ferskvann er tilgjengelig for allmennheten,- enten ved kjøp av fiskekort eller ved fritt fiske. Fylket vårt skiller seg også positivt ut ved at nesten alt lakse- og sjøørretfiske er tilgjengelig ved kjøp av relativt rimelige fiskekort. Dessverre er mange av lakse- og sjøørretbestandene i vårt fylke i så dårlig forfatning at fisketidene er kortet inn, og i noen vassdrag er fiskebestandene helt fredet. Det er imidlertid ennå mange fiskemuligheter på disse artene, og prisene er lavere og tilgjengeligheten blitt bedre enn det de fleste har inntrykk av. Kraftverkslaks Som et slags plaster på såret er det kommet til nye fiskemuligheter. Rømt oppdrettslaks og regnbueørret har blitt svært vanlig i vårt fylke, og fylkesmannen har forsøkt å tilpasse fiskereglene til dette, både ved tillatelse til garnfiske i sjøen om høsten og vinteren, og helårsfiske med stang utenfor en del kraftverksutslipp og lignende der oppdrettsfisken samler seg. For eksempel ble det i fanget anslagsvis tre ganger så mye oppdrettslaks ved kraftverksutslippet i Matre i Masfjorden enn det som ble fisket i alle lakseelvene i Hordaland til sammen, -til glede for ihvertfall mange ivrige sportsfiskere. Informasjon om fiskemulighetene og hvor en kan få kjøpt fiskekort får en blant annet fra fiskekartet for Hordaland, utarbeidet av Fylkesmannen i Hordaland og utgitt i samarbeid med Statskog (se bilde). Det er også laget en rekke brosjyrer om fiskemulighetene i mindre områder, som f. eks. vassdrag, grunneierområder eller kommuner. Utlegging av fiskemuligheter for allmennheten har lang tradisjon i Hordaland, og utvikling av dette skjer stadig som et samarbeid mellom sportsfiskeforeninger, grunneierlag, fylkesmannens miljøvernavdeling og en rekke andre organisasjoner. Fisk en trivselsindikator At fiskemulighetene er tilgjengelig, er en viktig faktor for å øke folks interesse for å beskytte vannmiljøet og å reagere ved ulovlige inngrep, forurensing og lignende. Fisk fungerer i mange tilfeller som en forurensings-/friskhetsindikator for vannmiljøet, ettersom det er denne dyregruppen folk lettest observerer, både i levende og død tilstand, i vassdragene. Hva truer sjøørret - og laksebestanden i Hordaland? Visste du at I ble det fanget ca tre ganger mer oppdrettslaks ved kraftverkutslippet i Matre i Masfjorden enn all laksefangst i Hordalandselvene til sammen! Miljøtilstanden 19

17 Vern og bruk av biologisk mangfald Verna vassdrag må beskyttes Stortinget har gjennom årene vedtatt verneplaner for å sikre at 341 norske vassdrag er blitt holdt utenfor vassdragsreguleringer. Disse vassdragene kalles verna vassdrag. Bakgrunnen for dette vernet har vært et ønske om å bevare en del norske vassdrag urørte av hensyn til frilufts-, miljø- og naturverninteresser. På den måten vil særpreget norsk vassdragsnatur bli bevart for framtidige generasjoner. Foto: Jan Rabben Fossen Bratte i den verna Frøilandselva i Samnanger kommune Av Kjell Hegna og Johannes Høvik Miljøtilstanden 20 Andre typer inngrep enn vassdragsreguleringer kan imidlertid også redusere de verdiene man ønsker å bevare i disse vassdragene og nedslagsfeltet til disse. Gjennom årene har derfor forvaltningen av de verna vassdragene vært i fokus. Egenverdien til fossen Bratte i Samnanger kommune (se bildet) var en av årsakene til at Frøilandselva i Hordaland i si tid ble verna mot kraftutbygging. Til sammen er 23 vassdrag, fordelt på 15 kommuner i fylket, verna mot kraftutbygging av Stortinget (se kart). Det viste seg imidlertid snart at det man ønsket å verne i disse vassdragene fort kunne bli ødelagt på grunn av andre inngrepstyper enn vassdragsutbygging. Eksempler på dette kan være utfyllinger i strandsoner og veibygging helt ned til elvekanter. Dette skjedde til tross for at Stortinget allerede i verneplanene uttalte at det måtte vises varsomhet med alle inngrep som kunne redusere verneverdiene. Myndighetene har derfor i en årrekke arbeidet for å hindre at slike inngrep skulle skje. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har med dette for øyet utviklet en forvaltningsstrategi som kalles for differensiert forvaltning av verna vassdrag. Formålet med denne strategien har vært å sikre verneverdiene i vassdragene, samtidig som en ikke legger unødvendige bånd på andre aktiviteter i nedslagsfeltene. Etter denne metoden laget Voss kommune en differensiert forvaltningsplan for det verna vassdraget Vosso, mens Os/ Bergen kommune har laget en tilsvarende plan for det verna Os-vassdraget.

18 I 1994 vedtok Stortinget Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Disse skulle være til hjelp i arealforvaltningen i kommunene, slik at man kunne unngå å komme i konflikt med verneverdiene i de verna vassdragene. Vassdrag med nedslagsfelt i Hordaland som er verna mot vasskraftutbygging. Som siste ledd i innsatsen for å beskytte verna vassdrag har Direktoratet for naturforvaltning og Norges Vassdragsog Energidirektorat satt igang VVV-prosjektet (VVV= Verdier i Verna Vassdrag). VVV-prosjektet skal registrere verdiene i verna vassdrag. Prosjektet gir derfor kommunene et bedre grunnlag for innføring av Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag i sin planlegging. Det er Fylkesmannen som har ansvaret for dette prosjektet i Hordaland, i samarbeid med kommunene. Prosjektet skal være ferdig i løpet av Stortinget hadde vektige grunner for å verne en rekke vassdrag i Hordaland mot kraftutbygging. Det er derfor viktig at dette vernet ikke blir utvannet ved at andre ødeleggende inngrep gjøres i vassdragene. I dag finnes det altså retningslinjer og oversikter som gjør at dette kan unngås. Miljøtilstanden 21

19 Regional planlegging Barna som arealplanleggjarar Barn og unge har andre prioriteringar og erfaringar enn vaksne, og utan innspel frå denne gruppa har ikkje planleggjarar og politikarar godt nok grunnlag for styring og vedtak i saker som vedkjem desse. Den kommunale barnerepresentanten har eit særleg ansvar for å ta vare på denne aldersgruppa sine interesser. Utan innspel frå barn og unge har ikkje planleggjarar og politikarar godt nok grunnlag for styring og vedtak. Her er elevar ved Tellnes skule i Fjell kommune ute med kart for å lage gode forslag til nye vegar og skogsstiar. Foto: Odd Bjørn Solberg Av Bjarte Sandal Miljøtilstanden 22 I 1989 vedtok regjeringa rikspolitiske retningsliner for å styrke barn og unge sine interesser i planlegginga. Det same året vart plan- og bygningslova endra med omsyn til barn og unge, slik at det vart lagt spesielt godt til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Barnerepresentanten Det vart teke inn ei formulering om at kommunestyret har plikt til å peike ut ein etatsjef eller tenestemann til å ivareta barn og unge sine interesser i den kommunale planlegginga. Vedkomande er barna sin representant i plansaker, også kalla barnerepresentanten. På fylkesnivå er det eit mål å gjere kommunane sine vurderingar av konsekvensar for barn og unge meir synleg i planprosessar og saksframstilling. Det er også eit mål å styrke barn og unge sin medverknad i planlegginga i tillegg til å styrke barnerepresentanten si rolle internt i kommunen og i planprosessane. Kommunen har primæransvaret Ved utarbeiding av kommunale planar vert det lagt til rette for ønska utvikling. Fylkeskommunen skal i samråd med fylkesmannen, så langt det er mogleg, rettleie og gje kommunen nødvendig støtte til å sikre barn og unge sine interesser i planarbeidet. Kommunen skal i følgje plan- og bygningslova organisere plan-

20 prosessen på ein slik måte at barn, unge og barnerepresentanten vert gjevne høve til å delta. Kommunen bør vidare legge vekt på korleis den best mogleg kan sikre at barnerepresentanten vert sett i stand til å handsame og forstå dei aktuelle problemstillingane. På barna sine vilkår Intensjonen med ordninga er at når barn og unge får høve til å leggje premissar for dei kommunale planane, vil planane gi betre vilkår for denne interessegruppa. Dei skal takast med på råd i spørsmål som gjeld deira kvardag, både i fritid og på skule. Barn og unge har andre prioriteringar og erfaringar enn vaksne. Utan deira innspel har ikkje planleggjarar og politikarar godt nok grunnlag for styring og vedtak. Kompetanseoppbygging Dei unge sin medverknad er nedfelt i lovverket, men mange kommunar er framleis usikre på korleis dei skal følgje opp dette i praksis. Det er difor arrangert seminar og konferansar for relevante partar på kommune-, fylkes- og sentralt nivå. Plan- og bygningslova sine målsetjingar om barn og unge samt RPR vart ikkje oppfylt slik fylkesmannen såg det. Erstatningsareal, som er eit statleg krav i slike saker, var ikkje vurdert. Det vart heller ikkje gjort greie for eventuelt alternative løysingar. Fylkesmannen var også kritisk til måten planprosessen vart gjennomført på både utifrå minstekrav til samarbeid, alternativvurderingar og prioritering av barn og unge sine interesser. Fylkesmannen fremja difor motsegn mot planen og kom med fleire tilrådingar for å gjere han betre. Etter nærare drøftingar med den aktuelle kommune vart planframlegget endra. Med bakgrunn i endringane, som førte til at også barn og unge sine interesser vart innarbeidd i planen, kunne fylkesmannen trekkje motsegna tilbake. Det nye planframlegget sikra skulen eit variert uteareal av akseptabelt omfang. Planen kunne såleis eigengodkjennast av kommunen. Her vann ikkje barna fram Barnas forslag Vedtatt utbygging Visste du at... alle kommunar skal ha ein representant, som skal ivareta barn og unge sine interesser i planlegginga. Fylkesnivået vil halde fram med kompetanseoppbyggande arbeid retta mot kommunane. I arbeidet mellom partane på fylkes- og sentralt nivå (Fylkeslegen, Utdanningsdirektør, Barneombod, Redd Barna med fleire) vil samarbeidet mellom desse partane verte vidareutvikla. Eit døme på uheldig arealplanlegging Her følgjer eit døme frå ein kommune i Hordaland på planframlegg, som førte til motsegn frå fylkesmannen grunna manglande omsyn til barn og unge: Eit framlegg til reguleringsendring for eit område vart lagt ut til offentleg ettersyn. Framlegget vart sendt ut til høyring utan at det på førehand var teke initiativ frå kommunen til samarbeid med fylkesmannen. Utifå saksdokumenta gjekk det ikkje fram kva rolle barnerepresentanten hadde hatt i planprosessen. Planframlegget omfatta reguleringsendring frå offentleg friområde til utvida tomt for barneskule for omlag 400 elevar ned til 6- års alderen. Skulen sitt uteområde såg ut til å bli mykje redusert og til dels lite eigna for barn i denne aldersgruppa. Planområdet var eit verdfullt og mykje nytta friområde. Og det ville gå tapt som offentleg friområde dersom planen vart realisert. Det avmerka grøntområdet er idag ein lokal hundremeterskog som vert nytta til leik av born tilknytt barnehage og boligblokker like ved. Konsekvensen av utbygginga vert at store deler av dette grøntarealet vert utbygd. Barnehagen protesterte mot utbygginga og sa mellom annet i sin uttale at arealet innafor barnehagen sitt eige område er lite og ikkje har dei utfordringane og gir så gode vilkår for leik som hundremeter skogen. Fylkesmannen ba om at omsynet til parkering burde vike for borna sine interesser, og at utbyggingsområdet kunne flyttast til og avgrensast av den eksisterande parkeringsplassen. Utbygginga vart likevel vedtatt. Miljøtilstanden 23

21 Regional planlegging Befolkningsøkningen og veiutbygging i Bergensregionen, som her ved den nye Puddefjordsbroen, har resultert i bedre veier og økt biltrafikk, mens kollektivtrafikken er den store taperen. Denne trenden vil myndighetene nå snu. Foto: Odd Bjørn Solberg Bedre veier svekker kollektivtrafikken Vil veiprising styrke kollektivtrafikken? Selv om de sentrale politiske signalene lenge har vært å satse på kollektivtrafikken for å gjøre det lettere å redusere køene, har de største norske byområdene de siste 10-årene likevel satset på å bygge ut infrastrukturen! For Bergensområdet sin del har dette hatt positive virkninger for kollektivtrafikken, men samtidig har den tapt i konkurransen med privatbilen, fordi forholdene for bilene ble forbedret mer enn for kollektivtrafikken. Av Torgeir Flo og Nils Egil Grude Miljøtilstanden 24 I perioden er persontransporten fordoblet og godstransporten økt med 70%. Samtidig forventer vi en gjennomsnittlig vekst i personbiltransporten på 1,3% pr. år fram mot Hvis utviklingen i valg av transportmiddel fortsetter, vil miljøproblemene som følge av biltrafikken øke, selv om forurensning fra den enkelte bil muligens vil avta noe. Mindre til kollektivtransporten De statlige tilskudd til kollektivtransporten er blitt kraftig redusert de siste årene. Noe av reduksjonen skyldes at staten alt har lagt inn kostnadsreduksjoner fordi fylkene nå kan benytte anbud i kollektivtransporten. I Hordaland har man ikke gått inn på anbudsprinsippet, men på en effektiviseringsavtale

22 mellom fylket og busselskapene om en reduksjon på 64 millioner kroner i perioden Dette har ført til at tilskuddsandelen til kollektivtransporten i Bergensområdet er blitt kraftig redusert uten at kollektivtilbudet er blitt redusert. Størst kollektivnedgang i Bergen De fleste norske byene hadde nedgang i kollektivtrafikken fram til 1990, men av de største byene hadde Bergen sterkest nedgang. Fra 1980 til 1988 mistet kollektivtrafikken en tredjedel av passasjerene! Dette var en periode med gode økonomiske tider preget av høyt privat forbruk, høyt bilsalg, nedgang i realprisen på bensin og sterk trafikkvekst på veiene. Bergen hadde i denne perioden stor byvekst i ytre bydeler og en omfattende veiutbygging. Nedgangstidene på slutten av 1980-tallet gjorde at kollektivtrafikken stabiliserte seg, men i forhold til privatbilen har andelen kollektivreisende likevel gått ned. Først på 1990-tallet har utviklingen for kollektivtrafikken delvis stabilisert seg, blant annet gjennom forbedringer og effektivisering av tilbudet. I perioden har det vært en nedgang på 5 % kollektivreisende. De viktigste tiltakene er gjennomføringen av Miljø- og gatebruksplanen i Bergen sentrum, som sammen med kollektivterminal i Olav Kyrresgate, elektronisk billettering, sonetakstsystem, fri overgang mellom de ulike busselskapene og frysing av takstene i tre år har gjort det lettere for bussene å komme fram. Flere veier løser ikke problemet Sentrale myndigheter har lenge signalisert behovet for nye samferdselsløsninger i byene. I stedet for å løse den stigende biltrafikken gjennom økt veibygging, ønsker de nå flere alternativer, som både er mer kostnadseffektive og miljøvennlige. I rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging heter det at Når kapasitetsproblemer i vegsystemet oppstår, skal andre alternativer enn økt vegkapasitet vurderes på lik linje, for eksempel trafikkregulering og et bedre kollektivtransporttilbud. Virkemidler for å regulere trafikken kan være parkeringsreguleringer, tidsdifferensierte bompengeavgifter, veiprisingssystemer, miljøsoner og tungtrafikknett, jamfør stortingsmelding nr 58 om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Veiprising er ekstra aktuelt ifølge stortingsmeldingen om Norsk veg- og vegtrafikkplan Veiprising ingen melkeku Samferdselsdepartementet arbeider nå med et lovgrunnlag for innføring av veiprising. Mens bompengesystemet er en beskatting som rammer alle likt, er veiprising et mer miljøretta tiltak, som forsøker å dempe trafikkproblemene ved for eksempel å spre trafikken i tid gjennom varierende priser gjennom døgnet. Kombinert med økt satsing på kollektivtransport er dette et velegnet virkemiddel for å få utnyttet eksisterende veikapasitet på en fornuftig måte. Samtidig vil behovet for å bygge ut veiene reduseres til tiltak for bedre trafikksikkerhet, miljø og opprusting av enkelte veistrekninger med svært dårlig standard. Veiprising er altså ikke et middel for å melke bilistene, men for å sikre god flyt i trafikken, ikke minst for nyttetrafikken innenfor rammene av eksisterende veikapasitet. Samtidig med at det innføres systemer for samfunnsøkonomisk riktig prising av trafikken må kollektivtransporttilbudet rustes opp, slik at dette kan bli et reelt alternativ til privatbilen. Gitt de relativt lave offentlige tilskudd til busselskapene i de større byene (unntatt Oslo) må man foreta en endring av tilskuddsordningen for å øke miljøgevinstene ved denne type tilskudd. For å få til et relativt større løft i antall kollektivreisende, må kollektivtransporttilbudet styrkes der passasjergrunnlaget er størst, det vil si der folk bor tettest og ved de større arbeidsplassene. Dette er i tråd med de signaler, som er gitt i Stortingsmelding nr 29 ( ) om Norges oppfølging av Kyotoprotokollen. Bussen til by n Det er ikke uten grunn at folk velger privatbilen framfor kollektive løsninger. I en del tilfeller vil privatbilen nemlig være det mest rasjonelle valget, særlig på steder der det bor lite folk og kollektivtransporttilbudet er dårlig. Dette har Hordaland fylkeskommune tatt konsekvensen Visste du at... at myndighetene nå satser på andre løsninger enn økt veiutbygging som svar på økt biltrafikk? Relativ utvikling i kollektivtrafikken i Bergensområdet Foto: Odd Bjørn Solberg Miljøtilstanden 25

Framlegg til ny forskrift for regulering av fiske etter laks og sjøaure i vassdrag i Hordaland. Høyring

Framlegg til ny forskrift for regulering av fiske etter laks og sjøaure i vassdrag i Hordaland. Høyring Sakshandsamar, innvalstelefon Atle Kambestad, 55 57 22 12 Vår dato 01.12.2009 Dykkar dato Vår referanse 2009/6232 443.0 Dykkar referanse Grunneigarlag og sportsfiskarlag tilknytt vassdrag med laks og sjøaure

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

Melding om oppstart av frivillig skogvern på Skarvatun i Kvinnherad

Melding om oppstart av frivillig skogvern på Skarvatun i Kvinnherad Sakshandsamar, innvalstelefon Magnus Johan Steinsvåg, 5557 2325 Vår dato 23.03.2015 Dykkar dato Vår referanse 2010/48811 432.0 Dykkar referanse Sjå adresseliste Melding om oppstart av frivillig skogvern

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar.

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Biologisk mangfald Mål Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Status Jernbaneverket arbeider kontinuerleg med å handtere konfliktar mellom biologisk mangfald og

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Møteprotokoll Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Funksjon Ivar Kvalen Leiar Sven Flo Nestleiar

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Reinheimen verneverdiar og bruk Verneplanprosess Forvaltingsplan I Forvaltingsplan II Oppsummering Kristiansand 23.11.12 Trond Stensby Reinheimen

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/3814-2 10.12.2012 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Foto Knut Nylend. HARDANGERVIDDA VILLREINOMRÅDE Oppsynsrapport for villreinjakta 2015

Foto Knut Nylend. HARDANGERVIDDA VILLREINOMRÅDE Oppsynsrapport for villreinjakta 2015 Foto Knut Nylend. HARDANGERVIDDA VILLREINOMRÅDE Oppsynsrapport for villreinjakta 2015 Innhald: Oppsynsorganisering/miljøovervaking. Statistikk. Kommentarar frå jakta 2015. 1.0 Oppsynsorganisering Villreinjaktoppsynet

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen E-postbehandling av hastesak. Ber om rask tilbakemelding per e-post. Magnus Snøtun Side1

Detaljer

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden

Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden Sveinung Klyve, miljøvernrådgjevar i Vaksdal Sveinung Klyve, prosjektleiar prosjektleiar Voss-Osterfjorden vassområde Vatn livet til alt Formålet med direktivet (som

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 26.05.2005 069/05 OIV Komite Natur 17.11.2005 133/05 OIV Kommunestyre 13.12.2005 067/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-089

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Foto: Sindre Skrede / NRK

Foto: Sindre Skrede / NRK Foto: Sindre Skrede / NRK Samling for landbruks- og miljøforvaltninga i kommunane. Hotel Alexandra 4-5. november 2015 Villrein Arealbruk, kommunane sin forvaltning av villreinareal Foto: Harald Skjerdal

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Rogaland fmropost@fylkesmannen.no 19. desember 2014 Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Vi viser til vedtak gjort av Fylkesmannen i Rogaland 17.11.2014,

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201205 Arkivsaksnr: 2012/1089-12 Sakshandsamar: Rune Iversen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 90/2014 18.08.2014

Detaljer

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Ny strandsonerettleiar for Hordaland Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Regional strandsonerettleiar Innhald: * Nasjonale og regionale premissar *Strandsoneverdiar *Metodikk funksjonell

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 06.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf.99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Regionalplan Kva er eit planprogram Føremål Bakgrunn/føringar Begrepsjungelen Tema i planarbeidet Metode Presentasjon av temakart; Biologisk leveområde

Detaljer

Møteprotokoll. Ålfotbreen verneområdestyre. Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ola Tarjei Kroken Bengt Solheim-Olsen Medlem

Møteprotokoll. Ålfotbreen verneområdestyre. Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ola Tarjei Kroken Bengt Solheim-Olsen Medlem Møteprotokoll Ålfotbreen verneområdestyre Utval: Møtestad: Quality Hotel, Florø Dato: 23.11.2015 Tidspunkt: 10:30 12:30 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ola Tarjei Kroken Medlem

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Ullensvang herad Sakspapir

Ullensvang herad Sakspapir Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Heradsstyret 13.10.2008 100/08 JORO Formannskapet 13.10.2008 134/08 JORO Eldrerådet 21.01.2010 005/10 JORO

Detaljer

Universitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen 1. SAKSHANDSAMAR2 ØlSTElN AASLAND ARKIVKODEI 2015/10665-432.3 DATO: 11.08.2015

Universitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen 1. SAKSHANDSAMAR2 ØlSTElN AASLAND ARKIVKODEI 2015/10665-432.3 DATO: 11.08.2015 Hattebergsdalen landskapsvernområde Ænesdalen landskapsvernområde "ondhusd ' landskapsvernområde Buer landskapsvernområde Y Kvinnherad kommune 1 2 AUG. 2015 Universitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

Regional plan for vindkraft høyringssvar

Regional plan for vindkraft høyringssvar Regional plan for vindkraft høyringssvar Dokumentet inneheld tre hovuddelar. Ein del er utgreiingar for ulike fagtema og ein del gjer greie for konfliktsituasjonen i delområde av fylket. Den tredje delen

Detaljer

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige STYRET FOR NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE Håkon Myrvang Ola Tarjei Kroken Oddmund Klakegg SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2012/3162-432.2 DATO: 11.07.2012 NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkivsaksnr.: 12/2225-79

Saksframlegg. Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkivsaksnr.: 12/2225-79 Saksframlegg Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkivsaksnr.: 12/2225-79 Arkiv: L12 Områdereguleringsplan for SOS - Trudvang - Prestadalen og omkringliggande område Slutthandsaming i kommunestyret * Tilråding:

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre, AU

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre, AU Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre, AU Utval: Møtestad: Telefonmøte, Aurland Dato: 20.02.2013 Tidspunkt: 09:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans Erik Ringkjøb Nestleder

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/644-6867/14 Saksbeh.: Arkivkode: Magnhild Gjengedal PLAN sone Saksnr.: Utval Møtedato 27/14 Formannskap/ plan og økonomi 03.04.2014 SAMLA SAK - REGULERINGSENDRING

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Melding om vedtak. Høyring-Forslag til forvaltingsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane.

Melding om vedtak. Høyring-Forslag til forvaltingsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Bykle kommune Rådmannsstaben Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane Setesdalsmuseet 4748RYSSTAD Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2009/147-122 Sigrid Bjørgum, 37938500 026 30.10.2014 Høyring-Forslag

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015. Arkiv: K1-033, K2 - K54

Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015. Arkiv: K1-033, K2 - K54 Årdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015 Sakshandsamar: Stine Mari Måren Elverhøi Arkiv: K1-033, K2 - K54 Arkivsaksnr. 12/815-15/690 Høyringsinnspel - Framlegg til

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre Utval: Møtestad: Vossestølen Hotell, Voss, Oppheim Dato: 12.11.2014 Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller på e-post til

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Departementet har med heimel i naturmangfaldlova 62 anna ledd og tredje punktum, jf kongeleg resolusjon av 4. juni

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

NVE sin organisasjon. Noregs vassdrags- og energidirektorat. NVE sine hovudmål. Flaumskred Eikesdal 2003 NVE. Regionkontora-kompetanse

NVE sin organisasjon. Noregs vassdrags- og energidirektorat. NVE sine hovudmål. Flaumskred Eikesdal 2003 NVE. Regionkontora-kompetanse NVE sin organisasjon Noregs vassdrags- og energidirektorat Nettverksamling Hordaland februar 2006 NVE si rolle som vassdragsforvaltar Arealplanlegging i høve til flaum- og skred, som førebyggande tiltak

Detaljer