Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: N02 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: KOLLEKTIVTRAFIKKPLAN FOR DRAMMENSREGIONEN

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: N02 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: KOLLEKTIVTRAFIKKPLAN FOR DRAMMENSREGIONEN SAK TIL : Byutviklingskomitèen Bystyret Saksordfører : Haydar Øzbal Administrasjonens innstilling: Bystyret slutter seg til: 1. "Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen " som grunnlag for arbeidet med den videre utvikling av kollektivtrafikken i Drammensregionen. 2. Visjonen "Buss og tog skal foretrekkes framfor bil" og målet "Kollektivtrafikkens andel av den motoriserte transporten skal øke i forhold til 2005". 3. Tilrettelegging av arealplanleggingen og trafikkregulerende tiltak overfor bilbruk med sikte på å støtte opp om kollektivtrafikktilbudet. 4. Tilrettelegging for god framkommelighet for kollektivtrafikken, herunder utredning av ny rute over Smedberget og bilfri bybru. 5. Videreføring av Unibussprosjektet. 6. Etablering av en styringsgruppe med arbeidsgruppe, basert på eksisterende ansvarsforhold, som får ansvaret for å følge opp kollektivtrafikkplanen. En intensjonsavtale inngås mellom deltagerne. Bystyret vil be: 7. Vestviken kollektivtrafikk, VKT, styrke informasjon og markedsføring. 8. BTV rådet bedre bæreevnen på fylkesveier som er busstraséer. Nils Fr. Wisløff rådmann Arild Eek kommunaldirektør

2 Saksutredning: Sammendrag Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen er et samarbeidsprosjekt mellom Regionrådet for Buskerud Telemark Vestfold v/buskerud fylkeskommune (BTV), Statens vegvesen, Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker kommuner. Samarbeidet er støttet av Rådet for Drammensregionen. Planens visjon er at buss og tog foretrekkes framfor bil. Målet er å øke kollektivandelen av det motoriserte transportarbeidet i Drammensregionen. Denne høye målsettingen vil kreve tiltak på tre områder, kollektivstransport, areal- og transportpolitikk og bilbegrensende tiltak for å lykkes. Planen har vurdert markedsgrunnlaget for kollektivtransport til å være best i det sentrale bybåndet, med innbyggere, på strekningen Hokksund-Drammen-Spikkestad. Det er her det må satses for å nå planens mål. Programmet for gjennomføring foreslår følgende overordnede prioritering: Effektiv framkommelighet og pålitelig framføring av buss Utvikling av linjenett og kollektivtilbud markedsføring. Utvikling av knutepunkter og arealbruk Trafikksanering og regulering av biltrafikk. Hensikten med saken Kollektivtrafikkplanen skal danne grunnlaget for videre arbeid med kollektivstransport, areal- og transportpolitikk og bilbegrensende tiltak i Drammensregionen. Saken skal avklare de satsingsområder/tiltak som partene har utredet i planen. Bakgrunn Planen bygger på overordnede føringer fra staten når det gjelder kollektivtransport, areal- og transportplanlegging, fylkesplanen for Buskerud om satsing på kollektivtrafikk i byene og Regionrådet for Buskerud Telemark Vestfolds vedtatte samferdselspolitiske strategier. Planen omfatter åtte kommuner i Drammensregionen med ca innbyggere. I planperioden fullføres de viktigste vei- og jernbaneprosjektene i og rundt regionsenteret Drammen. Planen har også perspektiv utover denne perioden. Planen bygger på eksisterende roller og ansvarsfordeling for kollektivtrafikken. Gjennomføring av planen krever høy grad av gjensidige forpliktelser. Etter Ny Giv satsingen med statlig midler har det manglet en langsiktig og helhetlig satsing på kollektivtrafikk i Drammensregionen. Fylkeskommunen har etablert Kollektivforum for Drammensregionen og det er gitt noe statlige midler til enkelttiltak, blant annet holdeplasser med leskur. Kollektivtrafikkplanen var ute på høring høsten Bystyrekomite for byutvikling uttalte: 1. Fremkommelighet for kollektivtrafikk i Drammen prioriteres 2. Raskere billettering for å bedre fremkommeligheten iverksettes 3. Bussrute Fjell Kastanjesletta over Åssiden får seks avganger i timen 4. Bussruten over Smedberget må utredes grundig dersom den skal politisk behandles

3 5. Unibussprosjektet videreføres 6. Foreslåtte knutepunkter og utvalgte holdeplasser støttes 7. Informasjon og markedsføring må styrkes 8. Planen bør følges opp av et eget sekretariat som tildeles nødvendig myndighet og ressurser fra kommunen, Vestviken kollektivtrafikk og Statens vegvesen 9. Bussrute til Knive utredes. Det er ønskelig at den dekker mer av bebyggelsen på Åskollen 10. Bæreevne i busstraséene i Tollbugata og Tordenskioldsgate må bedres for å redusere rystelser i nærområdet. Utfordringer for Drammen kommune Drammen er knutepunkt i kollektivnettet. Drammen kommune har en nøkkelrolle når det gjelder prioritering av framkommeligheten for kollektivtrafikken, noe som er av meget stor betydning for å oppnå planens mål. Effektiv framkommelighet og pålitelig framføring av buss Nesten alle ruter går over bybrua i Drammen fra den ene siden av til den andre. Forsinkelser som forplanter seg i hele linjenettet, må unngås i Drammen sentrum. Bussene må sikres uhindret framkommelighet forbi bilkøer og gjennom vei- og gatekryss. Framkommeligheten på Rundtom og over Telthusgata må løses i samarbeid med Statens vegvesen. Når Øvre Sund bru åpnes, planlegges Drammen bybru rehabilitert. I denne forbindelse må den stenges for privatbiltrafikk og det blir en prøveordning med kollektivtrafikk over brua; før denne saken tas opp til politisk behandling. Nye ruter - holdeplasstruktur - markedsføring Eventuell ny rute over Smedberget på Åskollen til Knive med dobbelt så mange avganger som dagens to ruter utredes før den blir tatt opp til politisk behandling. Det er mange steder unødvendig tett med holdeplasser i Drammen. Dette forsinker bussene. Holdeplasstrukturen for lokal-, regional- og ekspressbusser må avklares. Kjøreveiens og holdeplassenes standard må heves. Tiltakene må oppfylle kravene om universell utforming. Kommunen må øke rammene på investerings- og driftsbudsjettene. Drift og vedlikehold av holdeplasser og kjørevei må bli bedre. Vestviken kollektivtrafikk, VKT, må sette i verk tiltak for å få raskere påstigning på bussene, spesielt på Bragernes torg. Her bør det opprettes er billett- og informasjonskontor. Markedsføringen av kollektivtrafikktilbudet må bedres. Rutebok for Drammensregionen bør utdeles til alle husstander. Miljøvennlig drivstoff er foreslått vurdert. Bæreevnen i Tollbugata og Tordenskiolds gate, som er fylkesvei, må bedres for å hindre rystelser i nærområdet. Utvikling av knutepunkter og arealbruk Bragernes, Strømsø torg/drammen stasjon, Vårveien, Bangeløkka, Gulskogen stasjon og Brakerøya stasjon på Liersiden foreslås utviklet som knutepunkt eller viktig holdeplass i Drammen. Arealutviklingen må tilpasses hovedtraséer for busstrafikken for å sikre et godt kollektivtilbud. Bolig- og næringsutvikling med mange arbeidsplasser/besøkende må skje langs kollektivtraseene, fortrinnsvis i gangavstand til kollektivknutepunktene og holdeplassene. Spredning av arbeidsplasser og kjøpesentra er verre enn spredning av boliger. En felles areal- og transportpolitikk for Drammensregionen bør utarbeides. Trafikksanering og regulering av biltrafikk

4 Målet om en økt kollektivandel kan bare nås ved å kombinere en attraktiv utvikling av kollektivtilbudet med økt regulering av biltrafikk i de sentrale deler av regionen, spesielt Drammen. Der er kollektivtrafikken mest konkurransedyktig og et brukbart alternativ for mange bilister. Restriktive, trafikkregulerende tiltak overfor bilbruk er nødvendig dersom kollektivtrafikk skal ta mer av transporten. En regional politikk bør utvikles for parkeringsregulering og parkeringsavgifter. Oppfølging av planen Oppfølgingen av kollektivtrafikkplanen organiseres med en styringsgruppe med de mest sentrale partene og en arbeidsgruppe med alle parter. En av partene får hovedansvar (sekretariatsfunksjon) for oppfølging av planen. Partene må inngå en intensjonsavtale. Ressurser til planlagte tiltak må avklares i 2006 og avsettes i budsjettene for perioden Uttalelser til planen Det er innkommet skriftlige uttalelser til planen fra alle de berørte kommunene, Regionsamarbeidet BTV i samarbeid med Vestviken kollektivtrafikk, Statens vegvesen, Drammen Næringslivs-forening, Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen, Fylkeseldrerådet i Buskerud, Fylkesrådet for funksjonshemmede Buskerud, Nettbuss Drammen, Drammensregionens brannvesen, Jernbaneverket, Politiet, Rådet for Drammensregionen, Sykehuset Buskerud, og Vellene på Kleiverfeltet. I tillegg er det kommet uttalelser fra enkeltpersoner og foreninger. De aller fleste slutter seg til planen. Noen har påpekt områder som det skal nærmere på under bearbeiding av delprosjektene. Åtte av de innkomne uttalelsene stiller seg positive til at bybrua prioriteres for kollektivtrafikk når Øvre sund bru er på plass. Politiet har ikke innvendinger. Drammen Næringslivsforening gir sin tilslutning til planens målsetting sier at en reduksjon av behovet for å bruke bil i Drammen sentrum vil øke bruksarealene til sosiale og næringsrelaterte aktiviteter og bidra til en reduksjon av forurensingen i området. Bybrua bør stenges for privatbiler. Drammensregionens brannvesen og Sykehuset Buskerud sier at god framkommelighet er viktig når det gjelder utrykning. God framkommeligheten for kollektivtrafikken over bybrua og egne stamrutetraséer for busser er udelt positivt. Nedre Eiker mener at formuleringene om arealbruk og knutepunkter er alt for bindende og i verste fall en bremsekloss i forhold til kommunens arealplanlegging, samfunnsplanlegging og helhetlig utvikling. Rådmannens vurderinger Kollektivtrafikkplanen vil kunne bidra til å begrense bruk av bil i sentrum og dermed gi bedre forhold når det gjelder luftforurensning, støy og trivsel. De enkelte forslag og tiltak i planen vil bli utredet på vanlig måte før de blir iverksatt. Det er ikke satt av noen ekstra midler til kollektivsatsing på budsjettet. Ressursinnsatsen må avklares gjennom de årlige rulleringer av økonomiplanen. Vurdering av bybane som er foreslått i økonomiplanen, vil bli vurdert i egen sak. Høringsuttalelsen fra byutviklingskomiteen er innarbeidet i planen med unntak av punkt 8 om et eget sekretariat som tildeles nødvendig myndighet og ressurser. Situasjonen synes ikke moden for å endre de eksisterende roller og ansvarsforhold i kollektivtrafikken. Oppfølging av kollektivtrafikkplanen krever økte gjensidige forpliktelser fra partene. Disse kan nedfelles i den foreslåtte intensjonsavtalen. f. eks

5 Regionsamarbeidet BTV har nylig sendt Kollektivtrafikkplan for BTV-regionen, fase 1 på høring. Innholdet er godt koordinert med denne planen. Rådmannen vil avgi høringsuttalelse.

6 Vedlegg: 1. Sammendrag av innkomne skriftlige uttalelser 2. Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen