Fleksibilisering av masterstudiet i sykepleie ved UiT Norges arktiske universitet - Hva, hvorfor og hvordan?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fleksibilisering av masterstudiet i sykepleie ved UiT Norges arktiske universitet - Hva, hvorfor og hvordan?"

Transkript

1 Fleksibilisering av masterstudiet i sykepleie ved - Hva, hvorfor og hvordan? 2014 Det helsevitenskapelige fakultet Rigmor Furu Prosjektleder ecampus/sjefsrådgiver NST/helsekompetanse

2 Forord På vegne av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) og Helsekompetanse vil jeg takke for at vi fikk mulighet til å bidra til denne rapporten. Arbeidet har gitt oss stor innsikt i utdanning på høyere nivå og de utfordringer og muligheter fleksibilisering av studiet vil gi. Flere har gitt tilbakemeldinger og innspill underveis i skriving av rapporten, og jeg vil takke alle de som har bidratt. Jeg vil spesielt takke studieleder og førsteamanuensis ved Institutt for helse og omsorgsfag (IHO), Inger Marie Holm, og fagansvarlig og førsteamanuensis ved masterstudiet i sykepleie, Sissel-Lisa Storli, for meget godt samarbeid og mange fruktbare diskusjoner om fremtidens fleksible masterstudium i sykepleie. Begge er engasjerte og dyktige fagpersoner og pådrivere for fleksibel læring, og de har virkelig stått på for å sette i gang prosessene med å etablere et fleksibelt masterstudium i sykepleie. En stor takk går til lærere og studenter ved masterstudiet i sykepleie som har gitt verdifulle og nyttige innspill, tanker og tilbakemeldinger underveis. Ikke minst vil jeg takke Ingunn Elstad, Gudrun Nilsen, Åshild Fause, Ragnhild Nicolaisen, Ranveig Lind og Monica Kvande ved masterstudiet i sykepleie for deres glødende engasjement og interesse for å lære mer om fleksibel læring og prøve ut nye arbeidsformer i regi av ecampusprosjektet ved UiT. Takket være lærernes entusiasme er prosessen med fleksibel læring i masterstudiet i sykepleie godt i gang. Emnelederne ved masterstudiet i sykepleie har vært svært viktige samarbeidspartnere i gjennomføring av studiet. De kjenner det enkelte emne i studiet spesielt godt, og gjennom inspirerende diskusjoner har vi sammen kommet fram til nye forslag om fleksible arbeidsformer og hvordan digitalisere faginnholdet. Studentene har vært engasjerte og villige til å prøve ut nye måter å studere på og har etterspurt flere nettbaserte arbeidsformer og nettressurser. Deres forventninger til å delta på et fleksibelt masterstudie har bidratt til å styrke engasjementet hos både lærere og prosjektleder. Studiekonsulent Jøran Indseth ved IHO ved UiT har vært en viktig bidragsyter underveis med gode initiativ og faglige innspill og betraktninger. Med utarbeiding av interaktiv pensumliste og som superbruker av Fronter må dette nevnes som uvurderlige bidrag. RESULT ved UiT har vært en svært nyttig og god diskusjons- og samarbeidspartner hele veien. Jeg vil spesielt takke seniorrådgiver Vibeke Flytkjær og førsteamanuensis Øystein Lund for verdifulle diskusjoner om pedagogiske betraktninger og vurderinger rundt fleksibel læring. De har gitt nyttige pedagogiske innspill til rapporten. RESULT har også vært en viktig samarbeidspartner i utvikling av nettressurser og nye emnerom i Fronter til masterstudiet i sykepleie. Mange takk går også til Anita Iversen for gode diskusjoner om fleksibilisering, organisering og pedagogiske betraktninger gjennom våre månedlige lunsjavtaler. 1

3 Jeg vil også takke seksjonsleder Kirsten Eriksen ved NST for meget god oppfølging underveis og konstruktive innspill i skriving av rapporten. Alle bidrag, tilbakemeldinger og diskusjoner underveis har vært utrolig viktig for å komme videre i skriveprosessen. Zoltan Tot, kursutvikler ved NST, takkes så mye for design av illustrasjoner. Mange takk til Eva Gjerdrum, direktør ved Norgesuniversitet, for nyttige og konstruktive tilbakemeldinger i skriveprosessen. Til slutt vil jeg takke alle andre dyktige fagpersoner ved UiT og andre utdanningsinstitusjoner og fagmiljø som på ulike måter har bidratt med innspill, tanker og refleksjoner om fleksibilisering og fleksibel læring som jeg har hatt nytte av i ecampusprosjektet og skriving av rapporten. Rigmor Furu 2

4 Innhold Forord... 1 Sammendrag Innledning Mandat og avgrensninger Mandat ecampus-programmet Avgrensninger Hva er fleksibel læring og hvorfor fleksibilisere? Gir muligheter, men også utfordringer Hvorfor fleksibilisere? E-læring og fleksibel læring Pedagogiske betraktninger vedrørende fleksibilisering av masterstudiet i sykepleie Læringsgrupper Arbeidsformer for samarbeidslæring Blended learning Flipped classroom På campus Studentrollen Veilederrollen Fremtidens læringsformer Hva er MOOC? Forutsetninger for implementering av fleksible studietilbud Organisatorisk tilrettelegging Lærerne og studentene Fra idè til ferdig produkt Kartlegging av faglige og IT-faglige ressurser Campus Hammerfest RESULT Enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling Avdeling for ITA ecampus IKT ved UiT Teknologivalg ved UiT i dag Fronter Videokonferanse

5 3.6.3 Felles møteplass for prosjekter ved UiT FOSS Studiesentra Masterstudiet i sykepleie Mål for studiet Oppbygning av faginnhold Fleksibiliseringsprosessen Oppsummering ecampus - et samarbeidsprosjekt Gjennomføres for første gang Å realisere et fleksibelt masterstudium i sykepleie Utvikling av MOOC er fremtiden Studentstyrt versus lærerstyrt Muligheter og utfordringer Overføringsverdi Forskning Anbefalinger Fremtidens studieløp Utvikle nye kliniske emner Utvikle MOOCs Mer studentaktiv læring og «flipped classroom» Styrke samarbeidslæring Styrke veilederrollen Varierte arbeidsformer Mer videokonferanse Eget videokonferansestudio Innføre Lync Etablere fremtidslab Samlinger Færre og kortere samlinger Fleksible campus Mer fleksibilitet Mer casebasert undervisning Utforme arbeidskrav IKT opplæring

6 6.6.4 Pedagogisk bruk av læringsplattformen Fronter Suksessfaktorer i utviklingen Struktur og dynamikk Variasjon og fleksibilitet Studietid Ressurser Lærernes rolle i utviklingsprosessen Prosjektleders rolle i utviklingsprosessen Veien videre Litteraturhenvisninger Vedlegg Vedlegg 1 Fleksibilisering av semestrene Vedlegg 2 Oversikt over samlinger i studiet og anbefalt fleksibilisering Vedlegg 3 Kartlegging studenter 1.semester 5

7 SAMMENDRAG Rapporten er skrevet på oppdrag fra UiT i regi av ecampusprosjektet ved UiT. Masterstudiet i sykepleie er et helt nytt studium som hadde sitt første opptak august Dette studiet benyttes som case i ecampusprosjektet, som går ut på å planlegge, utvikle og implementere et fleksibelt studium ved bruk av IKT. Rapporten konstruerer seg i all hovedsak på planleggingsfasen av et fleksibelt masterstudium, men vil også anbefale tiltak for å lykkes med utviklings- og implementeringsfasen i prosjektet. Rapporten fokuserer også på tiltak som kan iverksettes for å gjøre studiet mer fleksibelt og tilgjengelig for studentene. 1.0 Innledning NST har vært prosjektleder i ecampusprosjektet ved UiT i tidsrommet mai 2013 til juli Rapporten er en leveranse i forbindelse med oppdrag som er gitt til Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) av. 1.1 Mandat og avgrensninger Masterstudiet i sykepleie ble etablert ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet høsten Studiet retter seg mot sykepleiere med klinisk erfaring, og er lagt opp med en desentralisert struktur med IKT-støttet undervisning over tre år. Masterstudiet gir sykepleiefaglig fordypning i fagutøvelse, faglig ledelse og fagutvikling. Sykepleiefaget omfatter fagtradisjon og sykepleieteorier i tillegg til forskningskunnskap og praktisk fagkunnskap, der også medisinsk kunnskap inngår. Disse kunnskapsformene forenes i studiet, slik at sykepleieforskningen kan belyses teoretisk og praktisk. Studietilbudet skal bygge opp under samhandlingsreformens kompetanseutfordringer og gi kompetansetilbud til sykepleiere både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. ecampusprosjektets primære målsetting er å utvikle et fleksibelt masterstudium i sykepleie gjennom tett samarbeid med fagmiljøene i landsdelen. Et av delmålene er å dokumentere beste praksis for faglig samarbeid og bruk av teknologi i utdanningen. har som mål å utdanne helsepersonell til landsdelen og landsdelens behov og ta i bruk IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) for å oppnå dette. To av målene underbygger dette i strategidokument for det helsevitenskapelige fakultet: 1. Fakultetet skal være ledende på fleksible desentraliserte utdanninger ved å: - Arbeide for å utvikle studietilbud som kan gjennomføres på deltid og med større innslag av campusuavhengig undervisning - Øke IKT-kompetansen hos underviserne og ha solide støttefunksjoner for IKT-støttet undervisning - Ta i bruk verktøy innenfor IKT som fokuserer på studentaktive læringsformer og arbeid med praksisnære problemstillinger 6

8 2. Fakultetet skal tilby utdanningsløp som er rettet mot befolkningen og arbeidslivets behov for kompetanse ved å: - Utvikle nye læringsarenaer via nettløsninger og i klinisk praksis der tverrfaglig utredning, pleie og behandling av reelle pasienter inngår - Etablere nye mastertilbud som er relatert til befolkningens behov for helsetjenester, sikrer effektiv ressursutnyttelse i fagmiljøet og har et stabilt rekrutteringsgrunnlag - Videreutvikle bruk av praksis i utdanningene og ta i bruk flere undervisningsarenaer for alle profesjonsstudenter i kommunehelsetjenesten, ved helseforetakene og ved andre helseinstitusjoner i landsdelen - Etablere et ferdighets- og simuleringssenter (SimSenter Nord) i samarbeid med UNN og andre aktører, og nytte simulerte læringssituasjoner for å trene på sammensatte vanskelige kliniske problemstillinger (Universitetet i Tromsø, 2009). Fleksibilisering av masterstudiet i sykepleie er helt i tråd med UiTs mål og strategier for fremtiden Mandat Rapporten vil beskrive, diskutere, begrunne og gi anbefalinger til hvordan masterstudiet i sykepleie kan gjøres mer fleksibelt og tilgjengelig for sykepleiere i hele landsdelen ved hjelp av IKT. Pedagogiske betraktninger og vurderinger løftes fram og diskuteres. Kombinerte arbeidsformer i studiet fremmer fleksibilitet fordi det gir nye muligheter for deltakelse. I rapporten settes også søkelyset på samlingene i studiet; antall samlinger, lengden på samlingene, hva som blir gjennomgått på samlingene og hvordan disse gjennomføres. Rapporten beskriver videre hvilke pedagogiske arbeidsformer og samarbeidsverktøy som kan benyttes i gjennomføringen av studiet. Emnene i studieplanen vurderes, og det fremmes forslag til hvordan disse gjøres om til nettbaserte læringsressurser. Det eksisterer ulike modeller for hvordan masterstudie i sykepleie kan gjennomføres ved bruk av IKT, rapporten skisser noen av disse ecampus-programmet Prosjektet ecampus ved UiT er en del av ecampusprogrammet som er en nasjonal satsing igangsatt av Kunnskapsdepartementet, som kombinerer nasjonale tjenester innen video og samhandling med digital kompetanse for fleksibel utdanning. Programmet skal bidra til at statlige høyskoler og universitet etablerer god praksis og tar i bruk løsninger for fleksibel utdanning. ecampus vil bygge infrastruktur med felles overordnet arkitektur som tilrettelegger for ulike organisasjonsformer, læringsformer og samarbeidsløsninger. I prosjektfasen har Uninett et overordnet ansvar for den tekniske utbyggingen, mens institusjonene har det faglige og pedagogiske ansvaret. Et av målene for ecampus er å etablere gode og enkle IKT-løsninger som støtter læring i stor skala. Man ønsker også å fremme brukerdrevet innovasjon gjennom gode eksempler og gi mulighet for å gjøre undervisning tilgjengelig på Internett i stor skala (www.uninett.no/ecampus). 7

9 1.1.3 Avgrensninger Med utgangspunkt i studieplan for masterstudiet i sykepleie ved UiT, kartlegging av faglige og itressurser ved UiT, evalueringer og dialog med lærere og studenter ved masterstudie i sykepleie, vil forslag til fleksibilisering drøftes og anbefalinger fremmes. I tillegg har innspill fra relevante fagpersoner ved UiT og andre forskningsmiljø samt prosjektets referansegruppe vært nyttige. På grunn av tidsrammen til dette oppdraget er det ikke gjennomført kartlegging av andre fleksible utdanninger ved UiT og andre utdanningsinstitusjoner i landet. UiT har lang erfaring med desentraliserte utdanninger og IKT-baserte studier. Det er tidligere gjennomført flere fleksibiliseringsprosjekter ved universitetet i Tromsø og flere prosjekter pågår nå. Det poengteres at masterstudiet i sykepleie startet opp samtidig som ecampusprosjektet ble igangsatt. Dette betyr at studiet gjennomføres for første gang samtidig som det skal prøves ut fleksible arbeidsformer; noe som er nytt for både lærere og studenter. En hovedutfordring har vært å gjennomføre studiet for første gang parallelt med å utvikle et nytt fleksibelt studietilbud. Av disse grunner eksisterer det ikke et sammenligningsgrunnlag fra tidligere, og semester- og timeplaner har vært utarbeidet parallelt. Ettersom det pr. i dag ikke er utarbeidet semester- og timeplaner for gjennomføring av 4., 5. og 6. semester, vil disse ikke kunne utdypes. Rapporten vil heller ikke beskrive forslag til fleksibilisering av fellesemnene (HEL-emnene) da disse er felles sammen med masterprogrammet i helsefag. Videre vil ikke rapporten definere de ulike eksamensformene i studiet, men vil kun gi anbefalinger på generelt grunnlag. Det pågår prosjekt om digitalisering av eksamen ved UiT i dag, og masterstudie i sykepleie kan høste godt av resultatene fra dette arbeidet. Denne rapporten vil heller ikke berøre ulike evalueringsformer for studiet. 1.2 Hva er fleksibel læring og hvorfor fleksibilisere? Fleksibel læring eller nettstøttet utdanning er begreper som benyttes når IKT benyttes som støtte i læringsprosessen. Teknologi må ses på som en ressurs i tillegg til, ikke en erstatning for. Bruk av teknologi i undervisning og læring kan bidra til å støtte og forbedre studentenes læringsutbytte. Teknologi benyttes også i utviklingen av fleksible utdanningstilbud som innehar høy kvalitet. Fleksible studier er tilrettelagte studietilbud for studenter både på og utenfor campus. Fleksibilitet kan forstås på ulike måter. Dette beskrives nærmere i neste kapittel Gir muligheter, men også utfordringer For studentene ved masterstudiet i sykepleie kull 2013 kan fleksibilitet forstås som å tilpasse den enkelte students behov for deltakelse og læringsmuligheter slik at studier kan forenes med arbeid, familie og fritid. Masterstudiet i sykepleie går på 2/3 tid i forhold til fulltidsstudier og gir rom for å ha jobb ved siden av studiet. De fleste studentene arbeider i full stilling og må på beste måte kombinere arbeid og studier. Det betyr at betingelsene for tildelt studietid vil variere fra student til student avhengig av hvilken avtale studenten har med sin arbeidsgiver. Noen studenter har familie og barn å følge opp samtidig som de studerer, og de har derfor behov for fleksibel tilrettelegging for å kunne gjennomføre studiet. 8

10 Studentene ved masterstudiet i sykepleie kull 2013 er spredt over et stort geografisk område i Nord- Norge. Ved hjelp av fleksible arbeidsformer kan de delta på studiet uavhengig av tid og sted, og vil dermed lettere kunne kombinere studier med jobb, familie og fritid (Childs, Blenkinsopp, Hall og Walton (2005). Når en benytter IKT-baserte arbeidsformer kan en også tilby studiet til flere fordi en er uavhengig av geografisk lokalisering, dette fordi studentene får tilgang til læringsressursene som ligger på nettet. Læringsprosessen blir mer effektiv og fleksibel når den imøtekommer ulike læringsbehov (Bates, 2004). Et av målene ved UiT og ecampusprosjektet er å integrere IKT i undervisningen som støtte i helhetlige læringsløp. For å realisere dette må de ansatte utvikle sin kompetanse og motivasjon til å bruke IKT i utdanning og læring. Fleksible løsninger er ikke alltid lettvinte løsninger. Studentene og lærerne må lære å betjene ulike digitale verktøy, og det tar tid å oppøve nye ferdigheter og lære ny teknologi og arbeidsmåter. Teknologien kan også gi oss mange utfordringer når den svikter. Studentene og lærerne bør inneha grunnleggende dataferdigheter og beherske bruken av de vanligste samarbeidsverktøyene. Et fleksibelt masterstudium bør ikke utelukkende tilbys studenter utenfor campus, men bør også være et tilbud til studenter på campus slik at alle studenter kan få muligheten til delta i helhetlige læringsløp både på og utenfor campus. Med dette som utgangspunkt bør nærmest alle emner og tema tilbys som nettbaserte læringsressurser. Dette innebærer at alle studenter har tilgang til læringsinnholdet slik at de ved fravær/sykdom og ved ønsker om å gjennomgå fagstoffet på nytt, til enhver tid har mulighet til å gjøre det Hvorfor fleksibilisere? Tilgjengelighet og kvalitet Tilgjengelighet og kvalitet er de viktigste argumentene for å utvikle et fleksibelt masterstudium i sykepleie. Økt tilgjengelighet i forhold til tid og sted når en ønsker å studere er viktig. Tilgjengelighet handler også om at studenten alltid har tilgang til læringsressursene på nett og har tilgang til et attraktivt og motiverende læringsfellesskap. Det er viktig å ha fokus på kvalitet på innhold, struktur og oppbygning. I prosjektbeskrivelsen til ecampusprosjektet står det at de nettbaserte læringsressursene som skal utvikles skal ha høy kvalitet og engasjere studentene i læringsprosessen (Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, 2012). Det faglige innholdet må tilrettelegges for nett i digitale læringsressurser som er hensiktsmessig for studentens læringsutbytte. Utvalg, produksjon og tilpasning av det faglige innholdet og de pedagogiske og teknologiske metodene for å presentere dem, blir avgjørende for kvaliteten, sammen med valg av digital læringsplattform (NOU, 2014). Det må også rettes stor oppmerksomhet mot eksamens- og vurderingsordninger som understøtter det øvrige arbeidet med kvalitet i studietilbudene (ibid). ecampusprosjektet ved UiT peker på at med utgangspunkt i de særskilte geografiske utfordringene i Nord-Norge vurderes det som vesentlig å igangsette en storstilt satsning på fleksible studier fordi: - Konsentrasjon av faglige ressurser forutsetter at fleksible studier tilbys utenfor ansvarlig campus 9

11 - Felles studier kan utvikle felles studieplaner og differensierte fordypninger - Dette kan føre til forutsigbar drift og organisering av støttefunksjoner i regionene - Hver enkelt institusjon kan legge til rette for å være vertskap til hverandres studietilbud - Dette kan føre til en omforent teknologisk og pedagogisk plattform for fleksible studier. (Det helsevitenskapelige fakultet UiT, 2012). Etter at fleksibilisering av masterstudium i sykepleie er gjennomført kan en gjennom evaluering og forskning få svar på om ecampusprosjektets målsetting er oppnådd. 2.0 E-læring og fleksibel læring E-læring eller elektronisk læring defineres som interaktiv opplæring der den som lærer, får respons på sine handlinger via Internett fra et dataprogram, og i noen tilfeller også fra en lærer (Paulsen, 2001). E-læring beskrives også som online learning og blended learning (Garrison, 2011). Blended learning kombinerer ansikt-til-ansikt kommunikasjon med nettlæring (Margaryan, Collis & Cooke, 2004). Den sosiale læringen skjer også gjennom bruk av sosiale media der en kan delta i ulike nettfellesskap. Læring foregår også gjennom sosiale media og nettverksbygging. George Siemens sier om konnektivisme at det det er ikke en læringsmodell, men et pedagogisk syn som søker å forstå hvordan læring skjer i sosiale nettverk (www.educause.edu/members/george-siemens). De ulike læringsformer og aktiviteter tar utgangspunkt i grunnleggende pedagogiske prinsipper for hvordan læring skjer. Når vi lærer kombinerer vi ofte flere ulike pedagogiske prinsipper og læringssyn; behaviorisme, konstruktivisme og et sosiokulturelt perspektiv på læring. Læring er først og fremst en kognitiv prosess, men det er i samarbeid og samspill med andre at vi virkelig lærer. Det er derfor viktig å legge til rette for samarbeidslæring. Fleksibel læring handler om ulike måter å lære på, både med og uten bruk av IKT. Hovedmålet med fleksibel læring er at en kan studere uavhengig av tid og sted og benytte fleksible arbeidsformer som gjør at studenten kan kombinere studier med jobb, familie og fritid. De fleste opplever læring mest nyttig når den skjer i fellesskap med andre og når læringsutbytte er knyttet til praksisnære situasjoner. 2.1 Pedagogiske betraktninger vedrørende fleksibilisering av masterstudiet i sykepleie Fleksibilisering av masterstudiet i sykepleie bør drøftes med utgangspunkt i didaktiske vurderinger og stille spørsmålene hva, hvorfor og hvordan. - HVA. Hva skal studenten oppnå? Hva er læringsutbyttet? - HVORFOR. Hvilke arbeids, lærings- og vurderingsformer bør legges til grunn for å oppnå læringsutbytte? 10

12 - HVORDAN. Hvordan skjer gjennomføringen? Hvilke digitale verktøy kan støtte oppunder læringsprosessen? Med bakgrunn i didaktisk relasjonstenkning bør en starte med å kartlegge målgruppas behov; hvilke forutsetninger foreligger og hvilke forventninger har studentene? Studentene på masterstudiet i sykepleie har ulik erfaringsbakgrunn som sykepleier og aldersfordelingen har et stort spenn. Studentene har også ulike faglige og pedagogiske forventninger til studiet de har startet på Læringsgrupper På masterstudiet i sykepleie deles studentene inn i læringsgrupper eller basisgrupper fra studie start, og studentene deltar i de samme gruppene gjennom hele studieløpet. Det etableres læringsgrupper på minimum 4-5 studenter ut fra hvor studentene befinner seg. Hver læringsgruppe får en lærerkontakt. I studieløpet blir det vekslet mellom samlinger på campus i Tromsø og IKTstøttet arbeid i læringsgruppene og ved samarbeidende institusjoner. Deltakelse i læringsgrupper innebærer at studentene arbeider sammen i grupper der diskusjon og refleksjon over læringsstoffet står sentralt. Det er påkrevd at studentene tar i bruk ulike nettbaserte læringsverktøy til hjelp i læringsprosessen; blant annet fordi studentene er bosatt på ulike steder i landsdelen. Studentene arbeider kontinuerlig med litteraturstudier, kliniske seminarer og innlevering av ulike oppgaver underveis; med fokus på læringsutbytte for emnet. Dette fordrer at studentenes læringsprosess er preget av samarbeid og kontinuitet. Læringsprosessene i gruppene er helt avgjørende for å lykkes med studiet, og arbeidsmetodene legger til rette for å skape gode gruppeprosesser som fremmer likeverd og forpliktelse. For å få dette til benyttes ulike digitale hjelpemidler som verktøy for læring; diskusjonsforum i Fronter, videokonferanse, skype, Lync, telefon, facebook osv Arbeidsformer for samarbeidslæring Ulike arbeidsformer benyttes i samarbeidslæring for å fremme aktivitet, dialog og interaksjon. Nettdiskusjoner Aktiv deltakelse i diskusjonsforum fremmer argumentasjon, diskusjon og refleksjonsprosesser. I diskusjonsforum kan studentene utveksle erfaringer, stille spørsmål, diskutere og reflektere sammen. Lærer/veileder følger opp aktivitet og gruppeprosessene i diskusjonsforumet på ulike måter. For å få til aktivitet i diskusjonsforum bør det foreligge regler for bruk og struktur gjennom tydelige arbeidskrav. Litteraturseminar Litteraturstudier skjer gjennom samarbeid i læringsgruppene med påfølgende seminar med framlegg, diskusjon og opponenter. Studenter og lærere deltar aktivt. Klinisk seminar Klinisk seminar foregår ved at læringsgruppene legger fram erfaringer/problemstillinger fra praksis og diskuterer disse i lys av sykepleiefaglig og forskningsbasert teori i et påfølgende seminar med diskusjon og opposisjon. Studenter og lærere deltar aktivt. 11

13 Nettoppgaver med peer review Individuelle nettbaserte arbeidsoppgaver med peer review innebærer at studentene løser egne oppgaver og får tilbakemeldinger/respons fra x antall medstudenter samtidig som studentene selv gir tilbakemeldinger til x antall medstudenter. Etter tilbakemeldingene bearbeides dokumentet på nytt og leveres inn på nett. Til slutt gis tilbakemelding på innleveringen fra lærer/veileder. Dette er en arbeidsmåte som jeg selv har god erfaring med fungerer godt til nettbasert samarbeid. Ferdighetstrening Ferdighetstrening utøver studentene sammen i et simulerings- og ferdighetssenter. Studentene arbeider sammen og øver på ulike prosedyrer og ferdigheter, f.eks. observasjonstrening av pasient. Ved hjerte-lungeredning kan en for eksempel øve på korrekte prosedyrer og hvordan få til et godt tverrfaglig samarbeid når akutte situasjoner oppstår. Casebasert undervisning Studentene arbeider sammen for å løse ulike case/pasientfortellinger som er beskrivelser av spesifikke pasientsituasjoner. Casebasert undervisning bringer frem kompleksiteten i situasjonene og setter studentene i stand til å finne alternative løsninger, men gir ikke svar på hva man skulle ha gjort. I masterstudiet i sykepleie i dag benyttes i hovedsak nettdiskusjoner, litteraturseminar og klinisk seminar som arbeidsmetoder. Det er viktig å tenke variasjon i arbeidsmetodene gjennom hele studiet for å skape motivasjon og engasjement Blended learning Masterstudiet i sykepleie kombinerer fysiske samlinger med nettbaserte arbeidsformer, såkalt blended learning (Margaryan, Collis & Cooke, 2004; Holmes & Gardner, 2006). De fysiske møtene er først og fremst viktige for å etablere trygghet og tillit og bør fortsatt bestå i studiet. Når trygghet og gode relasjoner er etablert i studentgruppa er det lettere å diskutere på en nettbasert arena i etterkant. Garrison & Anderson (2003) sier at et læringsfellesskap som er støttende og anerkjennende og som preges av en åpen kommunikasjon mellom deltakerne er av stor betydning for å skape et nettbasert læringsmiljø som fremmer kritisk refleksjon. Dette støttes også av Fossland & Laugerud (2007) som sier at trygghet mellom deltakerne bidrar til å fremme refleksjon i nettbaserte diskusjonsforum. Nettbaserte møteplasser vil aldri kunne erstatte det fysiske møtet, men vil være et viktig supplement i tillegg til disse. De nettbaserte møteplassene fører til kontinuitet i studieløpet fordi en kan fortsette med å studere de ulike emnene over tid, akkurat når det passer studenten (Norbye & Furu, 2010). På denne måten henter en ut det beste ved å kombinere de ulike arbeidsformene Flipped classroom Flipped classroom eller omvendt klasserom/undervisning, er en pedagogisk arbeidsmåte som innebærer at det som vanligvis foregår i det tradisjonelle klasserommet og det som skjer hjemme (utenfor klasserommet) snus om. Studentene har tilgang til alle læringsressurser på nett hjemmefra, der kunnskapstilegnelse foregår i eget tempo og egen progresjon. I klasserommet samarbeider studentene om ulike aktiviteter. 12

14 Illustrasjon: Studentaktiviteter på campus Ved «flipped classroom» benyttes i hovedsak samlingen på campus til studentaktiviteter med diskusjon, refleksjon og bearbeiding av fagstoffet sammen med medstudenter og lærere og utenom samlingene fordyper studenten seg i fagstoffet på egen hånd. På samlingene kan studentene benytte ulike aktiviteter for å fremme ulike ferdigheter og kvaliteter. For eksempel kan studentene arbeide med casebasert undervisning i grupper og presentere resultater i fellesskap og invitere til faglige diskusjoner i plenum. Andre oppgaver kan være refleksjon etter videocase eller forberede litteraturseminar som i etterkant presenteres og diskuteres i fellesskap. Kliniske seminarer kan forberedes av noen læringsgrupper mens andre grupper forbereder seg til å være opponenter. En annen mulighet er at studentene benytter simuleringssenter til ferdighetstrening og oppøving av for eksempel observasjonsevne og ulike prosedyrer. Film er et sterkt virkemiddel som kan benyttes i læringssammenheng. Det handler om å benytte det tolkningsrommet som film gir for bearbeiding og refleksjon. Det bør velges arbeidsformer som fremmer refleksjon over egen praksis og som inviterer studentene til aktiv deltakelse Før, mellom og etter samlingene Før, mellom og etter samlingene kan studenten fordype seg i nettforelesninger eller andre nettressurser med tilhørende oppgaver og spørsmål til refleksjon. Dette kan for eksempel følges opp og diskuteres videre på neste samling. Studentene har sin faste læringsgrupper som de deltar i og samarbeider med medstudenter gjennom ulike digitale samarbeidsverktøy for erfaringsutveksling, diskusjon og refleksjon Klasserom hjemme Hjemmefra fordyper studentene seg i nettbaserte læringsressurser og oppgaver. Disse kan være individuelle eller gruppeoppgaver som fordrer diskusjoner/refleksjoner i diskusjonsforum eller framlegg via videokonferanse eller på neste samling. 13

15 2.1.5 På campus Samlingene på campus bør legge til rette for den gode dialogen, med nærhet og kontakt mellom studentene og mellom studentene og lærerne. Ansikt-til ansikt-kommunikasjon på en felles møteplass skaper grunnlag for god kommunikasjon og muligheter for å bygge gode relasjoner og skape tilhørighet. Første samling på studiet forløper over to uker, og er med på å skape et trygt og godt læringsmiljø basert på gjensidighet, felles forståelse, tillit og respekt. Studenter og lærere ved masterstudiet i sykepleie uttrykker viktigheten av relasjonsbyggingen og tryggheten som skapes på den første samlingen på studiet. Dette er en viktig forutsetning når en i etterkant skal samarbeide på nettet. Samlingene er også viktig for å gi en oversikt over studiets innhold og arbeidsmåter og for å skape motivasjon og engasjement til å gå i gang med studiet. Fra lærersentert til studentsentrert Illustrasjon: Zoltan Tot, NST Studentrollen Studentenes motivasjon og engasjement for å delta på et nytt fleksibelt studie er avgjørende for hvorvidt de vil lykkes med gjennomføringen. Studentrollen er en aktiv rolle der studenten er delaktig i egen læringsprosess. Studentaktiv læring vil innbefatte at studenten i stor grad tar ansvar for egen læringsprosess og deltar aktivt i faglige diskusjoner og faglig samarbeid med innspill, tilbakemeldinger, argumentasjon og kritisk refleksjon Veilederrollen Lærer får en aktiv veilederrolle i fleksible studier. Lærer blir en aktiv veileder underveis i diskusjonene ved å trekke inn og utdype begreper, teorier, relevant forskning, forklare og utdype teorier og begreper osv. Lærernes oppfølging av de ulike læringsgruppene er viktig, der de bidrar aktivt med tilbakemeldinger, spørsmål, innspill og respons som trekker de faglige diskusjonene til et høyere nivå. I tillegg til å være gode veiledere og nettveiledere for studentene skal lærerne bidra aktivt i utviklingen av det fleksible masterstudiet som innbefatter utvikling av nettbaserte læringsressurser, opplæring i bruk av digitale verktøy og utprøving av nye fleksible samarbeidsformer på nett. 14

16 2.2 Fremtidens læringsformer Framtidens læring beskrives som mer åpen og tilgjengelig, slik at læringsressursene i større grad deles og gjøres tilgjengelig for andre. I de senere årene har MOOC framstått som et eksempel på en mulig framtidig læringsform. Utdanningsinstitusjonene må fornye seg og følge med på utviklingen av MOOC, og forberede seg på å bidra i utviklingen av nye MOOCs Hva er MOOC? Massive Open Online Courses (MOOC`s) er åpne kurs tilbudt over Internett. De tilbys ofte gratis til et stort antall personer og gjøres tilgjengelig ved åpen innlogging. MOOC skiller seg fra tradisjonelle universitetsstudier ved sin åpne tilgang. I utgangspunktet krever deltakelse kun at man har nett-tilgang. MOOC kjennetegnes også av sin skalerbarhet. Kursene er organisert slik at de enkelt kan skaleres i tråd med antall deltakere. Den pedagogiske tilretteleggingen av MOOC er under kontinuerlig utvikling. Kursene benytter seg gjerne av korte videoundervisningssekvenser, quiz-tester, varianter av fagfellevurderinger og maskinrettet multiple choice-eksaminering. Kursene kan også legge opp til bruker generert læring og at kursdeltakerne danner nettverk seg imellom, gjerne ved bruk av ulike digitale tjenester for deling og interaksjon (MOOCs delrapport, 2013). Flere universiteter og forelesere i USA og andre land tilbyr MOOC. Kursene skiller seg fra andre nettkurs ved at de er tilgjengelig for tusenvis av brukere, og er såkalt "massive". Kursholderne får hjelp av deltakerne til å evaluere innleverte oppgaver. Dermed er de i stand til å tilby kurs til så mange. Kurset "Introduction to Aritificial Intelligence" ved Stanford University hadde for eksempel mer enn brukere fra 190 land (utdanning.no). Noen peker på at MOOC-kursene er mer demokratisk og global enn tradisjonell utdanning, og mener det kan revolusjonere utdanningssystemet siden utdanning nå er tilgjengelig for mennesker som tidligere ikke hadde tilgang til, eller råd til å ta utdanning. MOOC er fortsatt i en tidlig utviklingsfase, og dermed kan undervisningsform, innhold og system variere fra en plattform til en annen. MOOC har ofte en varighet på 8-10 uker og deltakere registrerer seg og følger undervisning på nett. Noen kurs har eksamen. Universiteter og høgskoler som tilbyr MOOC gir i utgangspunktet kun diplom for fullført kurs. Noen studietilbydere tilbyr likevel studiepoeng for bestått kurs mot betaling. Høsten 2013 startet NTNU det første MOOC-kurset i Norge med kurset Teknologiendring og samfunnsutvikling. Deltakere kan enten følge kurset på nett eller betale en studieavgift for å få studiepoeng. Masterstudiet i sykepleie ønsker å utvikle et eller flere emner som MOOCs. Dette vil gi en større grad av fleksibilitet i studietilbudet. Les mer om dette i kap.6 Anbefalinger. 2.3 Forutsetninger for implementering av fleksible studietilbud Det er flere faktorer som har betydning for å lykkes når en skal implementere et nytt fleksibelt studietilbud ved hjelpe av IKT. Organisatorisk og pedagogisk tilrettelegging er viktige aspekter å belyse i denne sammenheng Organisatorisk tilrettelegging Den organisatoriske tilretteleggingen innebærer forankring på alle nivå i organisasjonen. Uten ledelsens støtte og påtrykk er det vanskelig å få implementert endringer i en organisasjon (Furu, 2009). Ledelsen ved UiT må informeres på alle nivå for å sikre at det gis støtte, ressurser og tid til 15

17 gjennomføringen av et nytt fleksibelt studietilbud. Frikjøp av fagpersoner bør vurderes. I oppstarten av ecampusprosjektet ble det gjennomført møter med ledere og ansatte på ulike nivå i organisasjonen for å informere om masterstudium i sykepleie, invitere til samarbeid og for å starte forankringsprosesser. En annen faktor som har betydning er opplæring. Når nye arbeidsformer og IKT verktøy innføres er det nødvendig med opplæring i bruken og forståelsen for anvendelse. Studie av Childs et al (2005) oppsummerer at det er behov for opplæring og standardisering som innebærer god organisering på arbeidsplassen omkring planlegging, opplæring og gjennomføring av e-læring. ecampus IKT-gruppa ved UiT er ei ressursgruppe som bidrar med å skreddersy IKT-løsninger tilpasset de ulike behovene og som også vil bidra med opplæring og bruk av IKT. Kultur og læringsmiljø er også viktige faktorer som har betydning ved implementering av et nytt studietilbud (Furu, 2012). Innføring av nye arbeidsformer og bruk av teknologi utfordrer lærere og studenter til å prøve noe nytt og til å endre fastsatte måter å gjøre ting på. Noen ganger kan dette skape irritasjon, frustrasjon og negativitet på arbeidsplassen. Invitasjon til å delta og være med på prosessene underveis stimulerer ofte til nysgjerrighet, positivt engasjement og ønske om å delta. Både teknisk og pedagogisk opplæring er viktig for å synliggjøre mulighetene for å lære, og for å veilede om hvordan komme i gang. Eksempel på dette kan være å lære om hvordan skriveprosessen på nett foregår, og gi opplæring i hvordan en kan benytte diskusjonsforum i Fronter for å lære gjennom å skrive. Det er viktig at studenter og lærere tas med på planleggings- og utviklingsprosessen slik at de får en reell medinnflytelse og medbestemmelse og bidrar til at målgruppas behov imøtekommes. Tid er et viktig aspekt for å lykkes med utvikling og implementering av et nytt studietilbud. Både planleggings- og utviklingsfasen er tidkrevende, og det bør tilstrebes at fagfolkene frikjøpes for å delta, spesielt gjelder dette utviklingsprosessen. Dette kan være avgjørende for å lykkes. Implementering av teknologi som forutsetter nye måter å arbeide på kan også sammenlignes med innføring av telemedisinske løsninger. Review av Obstfelder, Engeseth og Wynn (2007) oppsummerer seks punkter for å lykkes med implementering av telemedisinske løsninger. Disse er: - Tidlig avdekking av hvilke leveranseproblemer som er tilstede i den lokale helsetjenesten. Derfor er det viktig å kartlegge tidlig hvilke utfordringer som teknologien skal løse - At telemedisin blir oppfattet som en løsning for å imøtekomme en spesiell utfordring - At telemedisin blir sett på som løsningen til et medisinsk og/eller politisk tema. Lik tilgang på helsetjenester er ofte en stor bekymring som rettferdiggjøres ved implementering av telemedisin - At det er et samarbeid mellom prosjektgruppe og brukerne. Suksessfull implementering er avhengig av teamarbeid, med involvering av teknologer, ledere, klinikere og pasienter - At det er fokus på organisatoriske og tekniske aspekter. Suksessfull implementering karakteriseres av solid forankring i etablerte organisasjoner og tekniske strukturer, eller ved å etablere nye strukturer 16

18 - At det er plan for videre drift og finansiering i framtiden. Studien oppsummerer at det er samspillet mellom de tekniske og sosiale faktorer som er avgjørende for å oppnå suksess ved implementeringen (ibid) Lærerne og studentene Lærernes motivasjon og engasjement for å bruke IKT i læringsprosessene er helt avgjørende når en skal bruke IKT i gjennomføringen av studiet. Det viktigste er at lærerne er positive til å prøve ut og lære seg å bruke IKT-verktøy, og at de ser mulighetene nettbasert læring kan gi. Lærerne skal i tillegg delta i hele prosessen fra planlegging til utvikling og implementering av det nettbaserte studiet. Utvikling av nettbaserte læringsressurser må skje i tett samarbeid med de vitenskapelig ansatte som kan og kjenner faginnholdet. Lærerne er de viktigste ressursene og en avgjørende suksessfaktor i prosessen med å utvikle masterstudiet i sykepleie til et fleksibelt studietilbud. Det må settes av tid og ressurser til dette viktige arbeidet. Studentenes og lærernes motivasjon for å benytte IKT i studiet er også avgjørende for å lykkes med gjennomføringen. Studentene og lærerne må få opplæring i bruken av de ulike IKT-verktøyene og oppleve at IKT er til støtte og nytte i læringsprosessen Fra idè til ferdig produkt Når en skal gå i gang med å utvikle et nytt fleksibelt studietilbud, er det ulike faser i forløpet fra ide til ferdig produkt. Planleggingsfasen. I denne fasen starter arbeidet med å kartlegge hva som er gjort tidligere på området for å få oversikt over fagfeltet og vurdere evt. gjenbruk av læringsressurser. Planleggingen går videre ut på å gjennomføre en spesifisiering av hva som skal utvikles, hvorfor og hvordan dette kan gjennomføres. Den pedagogiske tilretteleggingen går ut på å beskrive hvordan faginnholdet kan bygges, struktureres og designes for å imøtekomme læringsutbytte for de ulike emnene/temaene. Utviklingsfasen. Utviklingsarbeidet foregår i tett samarbeid med de ulike aktører. Oppbygning, struktur og pedagogisk design bestemmes. Innholdsproduksjon starter med å utvikle nettbaserte læringsressurser og arbeidsformer bestemmes ut i fra læringsutbytte. Etter utviklingen starter piloteringsfasen. Læringsinnholdet testes ut og tilbakemeldinger fører til evt. nye justeringer og forbedringer. Implementeringsfasen. Det nye studiet etableres i organisasjonen. Organisatorisk tilrettelegging, oppfølging, opplæring og gjennomføring. Videreføringsfasen. Videre organisering og drift planlegges. Kontaktpersoner/fagpersoner etableres for videre oppfølging og ivaretakelse av redaktørfunksjon for oppdatering av faginnholdet. Denne rapporten beskriver i hovedsak planleggingsfasen for utvikling av masterstudium i sykepleie. En god planlegging legger premissene for hvordan en vil lykkes med utvikling-, implementeringsog videreføringsfasen. 17

19 3.0 Kartlegging av faglige og IT-faglige ressurser Hvilke rammebetingelser har UiT i dag for å utvikle fleksible utdanningstilbud? For å få svar på dette er det i regi av ecampusprosjektet gjennomført en kartlegging av hvilke faglige og IT-ressurser som finnes tilgjengelig ved campus Hammerfest, RESULT, ITA, ecampus IKT ved UiT. Det er også kartlagt hvilke ressurser som er tilgjengelig ved fem studiesentra som er med i ecampusprosjektets ressursgruppe: Studiesentrert.no Sjøvegan, Forvarets studiesenter Bardufoss og Studiesentrene ved Finnsnes, Tana og Vadsø. 3.1 Campus Hammerfest Tidligere Høgskolen i Hammerfest er nå fusjonert med UiT. Campus Hammerfest har lang erfaring og mye kunnskap om hvordan organisere og gjennomføre desentraliserte og nettstøttede utdanninger. Sykepleierutdanninga ved campus Hammerfest har benyttet fleksible læringsformer i en årrekke. Siden tidlig på 1990-tallet har sykepleierutdanningen i Hammerfest prøvd ut ulike IKT-baserte arbeidsformer (Anderssen, Blix og Størdal, 2012). Den første lyd-bildesendingen som var knyttet til sykepleierutdanningen skjedde mellom Hammerfest og Kirkenes allerede i Januar 1990 var det etablert ca. 20 videokonferansestudio i Norge; de fleste etablert i Nord-Norge. IKT ble tatt i bruk for å kunne tilby desentralisert undervisning til spredt befolkede områder der studentene ble rekruttert lokalt; fordi man antok at da ville de mest sannsynlig forbli der. Sykepleierutdanningen i Finnmark har over 20 års erfaring med systematisk utprøving av ulike teknologiske og pedagogiske modeller, og tilbyr sykepleierutdanning til studenter som arbeider og bor i små kommuner mil unna campus Hammerfest (ibid). Pr. i dag finnes ikke eget teknisk utviklingsmiljø ved campus Hammerfest som kan bidra til fleksibilisering av faginnhold i studier. Nå som campus Hammerfest er en del av UiT, vil RESULT være en slik utviklings- og kompetanseenhet som kan benyttes. Inntil nå har flere av lærerne ved campus Hammerfest utviklet egen kompetanse på bruk av IKT. Blant annet er Camtasia benyttet mye til opptak av forelesninger som legges ut i Fronter. Videokonferanse er et vanlig verktøy som benyttes som arbeidsform ved desentralisert utdanning. I dag er det IT-avdelinga ved UiT og RESULT som gir teknisk og pedagogisk rådgivning til campus Hammerfest. Campus Hammerfest kan evt. bidra med utvikling av faglig innhold i masterstudiet i sykepleie i forhold til følgende: - Historiedelen. Det er allerede planlagt et samarbeid mellom Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, campus Hammerfest UiT og campus Tromsø UiT om fleksibilisering av emne SYP-3002 i master i sykepleie; som handler om å belyse og diskutere sykepleiefagets historiske utvikling. - Muligheten for å samarbeide om tema akuttsykepleie er drøftet. Dette temaet vil være viktig når nye kliniske emner skal utvikles som er mer rettet mot kommunehelsetjenesten. Det er interesse ved campus Hammerfest for å få den aktuelle videreutdanningen inn i gradssystemet. 18

20 - Forskningsgruppe som har fokus på distriktsykepleie, urfolk og kultur utgjør en spennende faglig kompetanse som en kan samarbeide om videre. (Oppsummering etter møte med Campus Hammerfest november 2013). 3.2 RESULT RESULT er Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi. RESULT bistår fagmiljøene ved UiT i planlegging, utvikling og evaluering av fleksible studier. RESULT arbeider både med forskning og utvikling. Forskning er en av hovedoppgavene, og forskningsfeltene er undervisning, læring og teknologi. RESULT er også involvert i en rekke utviklingsprosjekter ved UiT. Ved hjelp av pedagogiske metoder og digitale verktøy produserer RESULT nettbaserte filmer, gjør filmopptak av forelesninger, tilrettelegger for nettbaserte studentaktiviteter, gir råd, veiledning og kompetansebygging til lærere og forskere og utvikler nye teknikker innenfor fleksibel læring. RESULT er behjelpelig med oppbygning, struktur og design av nye emnerom i Fronter. RESULT utvikler maler i Fronter for å styrke fleksibiliteten i plattformen. Studiekonsulent ved IHO er superbruker på Fronter og har tett kontakt med RESULT ang. organisering, innmelding og bruk av emnerom i Fronter. 3.3 Enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling Enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed) er en enhet under oppbygging ved det helsevitenskapelige fakultet ved UiT. Leder for enheten er førsteamanuensis Anita Iversen. HelPed er en fagenhet som skal ha fokus på pedagogisk utviklingsarbeid, undervisningskompetanse, evaluering og nytenkning. Enheten skal fremskaffe innovasjon i undervisning og læring og drive med utdanningsforskning. Forskning på undervisning og undervisningsmetoder skal igangsettes. Enheten samhandler både lokalt, nasjonalt, nordisk og internasjonalt. 3.4 Avdeling for ITA ITA har det overordnede ansvaret for utvikling og drift av alle IT-tjenestene ved universitetet. De arrangerer ulike kurs for ansatte i bruk av ulike verktøy og programvarer. Orakelet er IT-brukerstøttetjenesten ved UiT: Orakelet er organisert under IT-avdelingen som seksjon for IT-brukerstøtte. ITA-avdelingen gir ansatte og studenter teknisk support på bruk av teknisk utstyr, setter opp datamaskiner, mikrofoner, kamera, videokonferanser og annet AV-utstyr. Stasjonære og pc-baserte videokonferanseløsninger er tilgjengelig. Utvalgte undervisningsrom ved UiT er nå utstyrt med webkamera og Camtasia for opptak av video og lyd som kan benyttes av lærere til opptak av forelesninger. ITA har imidlertid knappe ressurser tilgjengelig for å imøtekomme etterspørsel om opptak og filming av forelesninger. Pedagogisk tilnærming er viktig. ITAs anbefalinger: - Ved utprøving av ny teknologi i prosjekter ved UiT er det viktig å sikre gjenbruk til andre ved UiT 19

21 - ITA etablerer et «testrom» for utprøving av opptak til forelesninger - ITA er behjelpelig med å skaffe headset og mikrofon når nytt samarbeidsverktøy til masterstudentene i sykepleie skal tas i bruk - Anbefaler å ta kontakt med ecampus IKT for å diskutere ulike løsninger til ecampusprosjektet - Anbefaler å kontakte RESULT ved behov for opptak, filming og webutvikling. 3.5 ecampus IKT ved UiT ecampusteamet ved UiT består av representanter fra de ulike seksjoner ved ITA og RESULT. Kontaktperson ved UiT er Stig Wennevold. UNINETT og IT kjenner ny teknologi og kan bidra med råd og veiledning i utvikling og valg av IKT løsninger til fleksibilisering av masterstudiet i sykepleie. 3.6 Teknologivalg ved UiT i dag I dag benyttes Fronter som læringsplattform ved UiT. I tillegg benyttes samarbeidsverktøyet Adobe Connect, og Lync som er i innføringsfasen. UiT har mange videokonferansestudio og det benyttes videokonferanse til undervisningsformål, samarbeid og møtevirksomhet. UiT tilbyr et bredt spekter av videreutdanningsstudier, samlingsbaserte studier og nettstudier som er helt eller delvis nettbaserte. Nye utviklingsprosjekter om fleksibel læring er i gang i samarbeid med RESULT Fronter Tidligere har lærerne ved UiT i stor grad benyttet Fronter til lagring av dokumenter og til å gi informasjon til studentene. Da masterstudium i sykepleie startet august 2013, var det naturlig å bygge opp læringsrommet i Fronter slik at det kunne imøtekomme studentenes behov. I dag er det slik at av administrative hensyn må hvert emne ha sitt eget rom i Fronter. I tillegg til disse ble det laget et fellesrom for masterstudentene i sykepleie. Fellesrommet skulle ivareta informasjon som gjaldt hele studieløpet. Da de ulike emnerommene skulle lages, ble de utformet på en annen måte enn tidligere fordi det var behov for ny oppbygning og funksjonalitet. Studentene ble inndelt i læringsgrupper (basisgrupper) fra første dag på studiet, og hver gruppe hadde behov for eget diskusjonsforum for erfaringsutveksling, spørsmål og diskusjon. I tillegg hadde de behov for eget filområde for å samle og dele dokumenter ved felles arbeid i læringsgruppa. Ved oppstarten av master i sykepleie ble diskusjonsforum tatt aktivt i bruk som verktøy for erfaringsutveksling og refleksjon. Det ble etablert fire basisgrupper som fikk sitt eget grupperom med diskusjonsforum og mappearkiv. I første semester ble det produsert to nettforelesninger som skulle benyttes som læringsressurs i studiet. Masterstudentene i sykepleie gir tilbakemeldinger i evalueringen om at oppstarten med å bruke Fronter har vært utfordrende og frustrerende. De formidler at det er vanskelig å finne fram, Fronter fremstår som rotete og lite logisk oppbygd, mappene ser like ut og chatten fungerer sjelden. Studentene poengterer imidlertid at det går bedre å bruke Fronter etter hvert som de er blitt kjent med bruken. 20

22 3.6.2 Videokonferanse UiT har flere videokonferansestudio tilgjengelig. Ved det helsevitenskapelige fakultet er det x antall (3?) studio etablert. Masterstudiet i sykepleie har benyttet videokonferanse til gjennomføring av kliniske seminarer med individuelle fremlegg og diskusjon, og det fungerte bra. Tilbakemeldingene er at det er vanskelig å få tilgang til ledig videkonferansestudio, og at de må bookes i lang tid i forveien. Teknisk support til videokonferanse gis via Orakelet, eller ITA. Videokonferanse krever god organisering og det bør være en person som koordinerer det hele. Noen ganger er det behov for at en person styrer fjernkontrollen og en annen er møteleder. Det er veldig viktig å ha teknisk support tilgjengelig ved oppstart av videokonferansen og underveis. Videokonferanse kan benyttes til ulike formål i læringssammenheng: - Tradisjonelle forelesninger, med spørsmål og diskusjon - Fagfordypning, spørsmål og diskusjon. Studentene fordyper seg i et emne/tema. Fagperson med fordypning i emnet deltar fra ett studio (kan være fra hvor som helst i landet) og studentene deltar fra ulike studio. Studentene forbereder spørsmål til foreleser som legges fram til felles diskusjon - Studentene arbeider med gruppearbeid der to og to studio samarbeider. Til slutt kobles alle studio sammen til meningsutveksling og felles diskusjon - Rollespill - Veilede på oppgave/eksamen - Gjennomføre eksamen - Gjennomføre intervju. Antall studio som deltar påvirker ofte aktivitet og dialog. Dersom studio deltar i samme konferanse, innskrenkes muligheten for dialog; det blir rett og slett for vanskelig å koordinere dette. For å stille spørsmål i en slik situasjonen kan deltakerne sende sms til foreleser eller annen person i samme studio som foreleser. Hvis mulig kan også chat benyttes for å stille spørsmål til foreleser. 2-5 studio er det ideelle antallet for deltakelse for da kan en enkelt koordinere dette samtidig som det er lettere å få i gang dialog og diskusjon. Det handler mye om trygghet når en skal benytte videokonferanse. Er man trygg på å bruke teknologien og alle er trygge på hverandre, så er videokonferanse både motiverende, artig og lærerikt! Felles møteplass for prosjekter ved UiT Sharepoint (Microsoft) benyttes som løsning for felles møteplass for ecampusprosjektene ved UiT der en kan dele informasjon og dokumenter om de ulike prosjektene FOSS Ferdighets- og simuleringssenteret ved UNN/UiT er en ressurs som er planlagt skal benyttes i gjennomføringen av masterstudium i sykepleie. Ved hjelp av avanserte dukker og medisinsk teknisk utstyr kan reelle pasientsituasjoner gjenskapes og simuleres, og studentene kan få ferdighetstrening fra ulike situasjoner og hendelser. Det gjøres videoopptak av øvelsene som er nyttig for debriefing og evaluering i etterkant. Aktuelle sitasjoner som kan øves på er hjerte-lunge-redning, utføring av ulike medisinske prosedyrer og observasjoner av pasienten. 21

23 3.7 Studiesentra ecampusprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom flere fagmiljø og utdanningsinstitusjoner, og studiesentra i Troms og Finnmark er invitert med inn i prosjektet. Studiesenteret i Vadsø, Tana, Bardufoss, Finnsnes og Sjøvegan er interessert i å delta i prosjektet og er invitert inn i ei ressursgruppe. For å få vite mere om hva de fem studiesentra evt. kan bidra med i utviklingen av et fleksibelt masterstudie i sykepleie, ble det utført en kartlegging av hvilke faglige, IT-faglige og arealmessige ressurser de besitter. Resultatene fra kartleggingen utført i januar 2014 oppsummeres kort i det følgende. Bardufoss Forsvarets studiesente r Finnsnes studiesente r Sjøvegan Studiesenter et.no Vadsø studiesente r Antall ansatte Antall stillinger 40 Fokus 4 100% og totalt landsdekke nde+ ledelse B.foss 4 deltid Trådløst nettverk Ja Ja Ja Ja Ja Teknisk infrastruktur Videokonferanseutstyr Navn utstyr videokonferanse Antall videokonferanse enheter Gjennomfører flerpartskonferan ser Teknisk support videokonferanse Antall PC med Internett for studenter Antall leseplasser for studenter Meget moderne utstyr Meget moderne utstyr Fiberbredbå nd Internett 10 mbps (til pc) 8 Mbps SHDL linje Ja Ja Ja Ja Ja Tandberg 3 (Fokus 10) LifeSize, Polycom (2) og HDX 8000 LifeSize HD videokonferanse ZTE T700-4MX, Lifesize (2) Tana studiesenter Fibernett 50 Mb, åpent nett 25 Mb ZTE, LifeSize og Tandberg (lokalt sambruk) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ingen faste. Trådløst for laptop Ca studentbibliotek Ingen. Studentene har egen bærbar pc (pga. Miljøbygget) 4 22

24 Antall undervisningsro m , er fleksible Antall grupperom Andre resultater Utdanningsbakgrunn hos ansatte er varierende. Fra bachelornivå til hovedfag/masternivå. Studietilbud som studiesenteret tilbyr innenfor helsefag Bardufoss: Bachelor Sykepleie Finnsnes: Bachelor sykepleie, vernepleierutdanning Sjøvegan: Ingen Vadsø: Pr. i dag ingen. Tidligere både sykepleierutdanning, helsefagarbeider og vernepleierutdanning Tana: Pr. i dag ingen. Tidligere både sykepleierutdanning, helsefagarbeider og vernepleierutdanning Andre studietilbud som studiesenteret tilbyr Bardufoss: Master ledelse, Master sikkerhet, Bachelor Risiko, HMS rådgiverutdanning, bacheloremner innen arbeidspsykologi, antropologi. Andre tjenester: Rådgivning, offentlig anskaffelser av utdanning for Forsvaret. Finnsnes: Førskolelærerutdanning, Allmennlærerutdanning, Praktisk pedagogisk utdanning, Masterutdanning i Strategisk ledelse og økonomi, Doktorgradsutdanning i samarbeid med UiT, diverse kurs innen Næringsrettet høyere utdanning (10stp), Logistikkurs (10 stp), tilrettelegging for fagbrev innenfor prosessindustrien osv. Sjøvegan: Ingen særskilte tjenester utover studieplasser, lesesalplasser, internett + konferanseutstyr og miljø. Vadsø: Andre tjenester er utleie av videokonferanseutstyr til møter. Tana: Lærerutdanning, bachelor økonomi, organisasjon og ledelse, IT-systemer. Diverse videreutdanninger for lærere. Diverse pedagogiske fag (30stp); grunnleggende pedagogikk, rådgivning 1 og 2, flerkulturell forståelse. Fra høsten 2014 starter barnehagelærerutdanning. 23

25 4.0 Masterstudiet i sykepleie Da studieplan ble utarbeidet til nytt masterstudium i sykepleie, ble det organisert med en desentralisert struktur slik at det forløper over 2/3 av tiden i forhold til et fulltidsstudium. Masterstudiet i sykepleie går over tre år slik at studentene gis mulighet for å arbeide ved siden av studiet. I forhold til et fulltidsstudium er antall samlingene kortet betraktelig ned. 1.semester SYP-3001 Fagforståing i sjukepleie 20sp 2.semester HEL-3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer 10sp SYP-3002 Sjukepleietradisjon: Historie og teori 10sp 3.semester SYP-3003 Vitskapsfilosofi og grunntenkning i sjukepleie 10sp HEL-3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk 10sp 4.semester SYP-3003 Vitskapsfilosofi og grunntenkning i sjukepleie (forts.) SYP-3004 Sjukepleiefaglig leiing og samarbeid 10sp HEL-3150 Ulike utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten 10sp 5. semester SYP-3901 Masteroppgave i sjukepleie 40sp 6.semester Masterstudiet i sykepleie forløper over 3 år og gir uttelling med til sammen 120 studiepoeng, der 40 studiepoeng oppnås pr. år. Pr er studiet organisert med en desentralisert struktur, men i dag gjennomføres alle samlinger på campus ved Universitetet i Tromsø. Studieplanen beskriver at studiet er lagt opp med samlinger og IKT-støttet undervisning for å kunne gi et reelt studietilbud til sykepleiere i Troms og Finnmark (Universitetet i Tromsø, 2014). Undervisningsdelen blir gjennomført de to første studieårene og masteroppgaven skrives tredje studieår. For å oppnå læringsmålene ved et fulltidsstudium forventes det at studentene arbeider 1700 timer med studiet, dvs. ca. 40 timer pr. uke, inkludert undervisning og selvstudium. For et studium med 2/3 progresjon er forventet arbeidsomfang ca. 26 timer pr. uke. 4.1 Mål for studiet Studiets mål er at studenten skal oppnå fordypet, integrert og selvstendig kompetanse i sykepleiefaget på masternivå. Ved sluttført studium skal studenten ha oppnådd fordypning i, integrert og selvstendig kompetanse i sykepleiefaget på masternivå, som omfatter kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I følge studieplanen skal studenten kunne: forklare egen fagforståelse i forhold til fagtradisjon, sykepleieteori, kunnskapsteori og grunntenkning i sykepleie analysere, drøfte og nytenke sykepleiepraksis i lys av sykepleiefaglig og tverrvitenskapelig forsking og teori, og kunne drøfte handtering av etisk vanskelige situasjoner forklare og begrunne kontinuerlig sykepleieansvar og pasientsentrert sykepleie gjennom korte og lengre tidsrom, og på person-, organisasjons- og befolkningsnivå 24

26 analysere og kritisk drøfte ulike trekk ved dagens helsepolitikk og den betydning aktuell helsepolitikk og organisering av helsetjenesten har for utøving av helsetjenester og sykepleie spesielt analysere og begrunne sykepleiefaglig ledelse og organisering, og tverrfaglig samarbeid på ulike nivå med fokus på kvalitetssikrede pasientforløp drøfte sykepleiefaglige konsekvenser av globale og regionale utfordringer i helsetjenesten identifisere, strukturere og formulere faglig relevante spørsmål i sykepleiepraksis som kan føres videre i kvalitetsutvikling, fagutvikling og forskning begrunne eget forskingsperspektiv sykepleiefaglig, vitskapsteoretisk og metodologisk, identifisere og drøfte forskningsetiske problemstillinger, og gjennomføre et avgrenset forskingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk som regulerer forskning kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde både med spesialister og til offentligheten (Universitetet i Tromsø, 2014). 4.2 Oppbygning av faginnhold Sykepleiere arbeider i ulike praksisfelt og sektorer. Studiet gir primært en allsidig, ikke-spesialisert fordypning. Gjennom refleksjon over sykepleiepraksis og skriftlige arbeider får studentene fordype seg i bestemte, selvvalgte områder i sykepleie og selvvalgte pasient- eller brukergrupper. Ved fullført studium vil kandidaten ha avansert kunnskap i sykepleiefaget og spesialkunnskap i et avgrenset område av faget. Første studieår består av første og andre semester og andre studieår består av tredje og fjerde semester. Tredje studieår består av femte og sjette semester og vies til arbeid med masteroppgaven. 1.semester starter med emne SYP-3001 Fagforståelse i sykepleie. 2. semester inneholder emnene SYP-3002 Sykepleietradisjon; historie og teori og HEL-3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer 3.semester inneholder emnene SYP-3003 Vitenskapsteori og grunntenkning i sykepleie og HEL om metoder, metodologi og forskningsteknikk 4.semester inneholder emnene HEL-3150, SYP-3004 og fortsettelse av SYP HEL-3150 handler om ulike utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten. SYP-3004 handler om sykepleiefaglig ledelse og samarbeid. SYP-3003 handler om vitenskapsfilosofi og grunntenkning i sykepleie. 5. og 6.semester inneholder emne SYP-3901 Masteroppgave i sykepleie. 4.3 Fleksibiliseringsprosessen Masterstudium i sykepleie startet opp for første gang høsten 2013, og består av 6 semestre fordelt over 3 års studier. Når denne rapport ferdigstilles har studentene avsluttet 2.semester på studiet. Det betyr at planene for gjennomføring av 3.semester er klare, mens 4., 5. og 6.semester enda ikke er planlagt i detaljer. 25

27 For å gå nærmere inn i de ulike semestre og emner og lese vurderinger og forslag til fleksiblisering, henvises til Vedlegg 1 i rapporten. I kapitlet om fleksibilisering av de ulike semestre, er det tatt utgangspunkt i følgende tre punkter: Faglig innhold Læringsutbytte Læringsformer og aktiviteter Med utgangspunkt disse tre punktene gis det anbefalinger til hva som kan fleksibiliseres og hvordan dette eventuelt kan gjennomføres. Samlingenes innhold, varighet og arbeidsmåter vurderes også. Emnebeskrivelser og timeplaner er nyttige, men det er de emneansvarlige og lærerne som best kan beskrive hva de ulike emnene handler om og hva som er ønsket læringsutbytte. Lærernes og studentenes evalueringer fra gjennomførte semestre har vært meget verdifulle i denne sammenheng. Anbefalinger om fleksibilisering av 1. og 2. semester er gjort i nært samarbeid med de ulike emneansvarlige og fagansvarlig for masterstudiet. Det anbefales at når resterende semestre skal diskuteres og gis anbefalinger om fleksibilisering, bør dette arbeidet utføres i tett samarbeid med fagansvarlig og emneansvarlige for studiet. 26

28 5.0 Oppsummering 5.1 ecampus - et samarbeidsprosjekt Et av målene med ecampusprosjektet ved UiT er at det skal være et samarbeidsprosjekt om bruk av IKT mellom utdanningsinstitusjoner og læringsmiljø i landsdelen. Samtlige utdanningsinstitusjoner i helse Nord har erfaringer med desentraliserte og/eller nettstøtta utdanninger, og et felles prosjekt som dette kan være med på å avdekke merverdi som kan videreutvikles fra felles teknisk infrastruktur, felles pedagogiske modeller og omforente studiemodeller. Prosjektet ser også verdien av å samarbeide på tvers av nivå og fagprofesjoner innad i utdanningsinstitusjonen. Dette kan f.eks. være å dele på faginnhold og bygge opp nytt faginnhold sammen ved bachelor- og masterutdanningene ved UiT og andre utdanningsinstitusjoner i landsdelen. Sykepleierutdanninga ved Høgskolen i Harstad ble forespurt om å delta i prosjektet men de hadde allerede en samarbeidsavtale med Universitetet i Nordland (UiN) og masterstudiet i klinisk sykepleie. Representant fra UiN deltar i prosjektets referansegruppe. Sykepleierutdanninga i Hammerfest er nå en del av UiT, og er med i ecampusprosjektet. Fem ulike studiesentre i Troms og Finnmark deltar også i prosjektet og bidrar med nyttige erfaringer og innspill. Dette samarbeidet bør dyrkes videre med tanke på å vurdere eventuelle samarbeidsområder i videreutviklingen av et fleksibelt masterstudium i sykepleie. 5.2 Gjennomføres for første gang Når anbefalinger skal gis om hvordan masterstudium i sykepleie kan fleksibiliseres, er dette med utgangspunkt i de rammebetingelser som ble gitt på forhånd. Masterstudiet i sykepleie ble for første gang startet i august 2013, og ecampus prosjektet startet opp samtidig. «Veien blir til mens man går» stemmer godt i dette tilfellet. Utfordringene har vært å lage en pedagogisk plan for hvordan dette studiet kan fleksibiliseres når studiet ikke har vært gjennomført før, og planene utarbeides underveis. Dette innebærer at ikke alle semestre er planlagt i detaljer på dette tidspunkt. Timeplaner foreligger for semester 1, 2 og 3, mens timeplaner for semester 4, 5 og 6 ikke er laget enda. Dette vil legge føringer for hva denne rapporten kan frembringe av resultater og anbefalinger. 5.3 Å realisere et fleksibelt masterstudium i sykepleie For å lykkes med å etablere et fleksibelt masterstudium i sykepleie er man avhengig av å anvende ulike pedagogiske tilnærminger og ta i bruk forskningsbasert kunnskap innenfor fagfeltet. Det er tilgjengelig ulike pedagogiske modeller for hvordan en kan utvikle et fleksibelt masterstudium i sykepleie. Her må man ta noen valg. Det vil også alltid være ulike utfordringer som kan virke hemmende eller fremmende for å realisere fleksibel læring. Dette drøftes i rapporten. 5.4 Utvikling av MOOC er fremtiden En av framtidens læringsformer er å utvikle flere kliniske enkeltemner som er fleksible. Dette medfører en rekke nye muligheter for studenter som selv ønsker å velge sine emner (MOOCs) og sette disse sammen til et masterløp. MOOC- kursene er åpne og tilgjengelige på nett. Studenter som har behov for stor grad av fleksibilitet i studieløpet kan gjennomføre disse emnene uavhengig av tid og sted. Dette vil forenkle studenters hverdag med å kombinere nettbaserte studier med arbeid og familie. 27

29 5.5 Studentstyrt versus lærerstyrt Slik studiet er organisert i dag er det i stor grad lagt opp til tradisjonell undervisning som er lærerstyrt. I fleksibel læring er det ønskelig å dreie fokus fra undervisning til læring og la studenten ha en aktiv rolle i læringsprosessen. Et fleksibelt masterstudium i sykepleie vil legge til rette for fleksible læringsformer der studenten selv i større grad deltar i læringsaktiviteter og styrer egen læringsprosess, såkalt studentstyrt læring. For mer informasjon om studentenes IKT-ferdigheter og erfaringer med bruk av IKT, se kartlegging vedlegg Muligheter og utfordringer Fleksibel læring gir mange nye og spennende muligheter, men skaper også noen utfordringer. De aller fleste masterstudentene som startet masterstudiet i sykepleie i august 2013, arbeider i full stilling ved siden av studiene. Erfaringene så langt er at det er veldig ulikt hvor mye studietid den enkelte arbeidsgiver i kommunene er villig til å gi sine ansatte. Dette er med på å skape en utfordrende studiesituasjon for mange av studentene og medfører frustrasjon i studentgruppa. I dialog med kommunene er disse problemstillingene drøftet og vi opplever at temaet debatteres også der. En ytterligere utfordring vi har erfart er at flere arbeidsgiver både i kommunehelsetjenesten og i sykehusklinikker ikke ser verdien av at sykepleiere styrker sin kompetanse ved å gjennomføre masterstudiet i sykepleie. I denne sammenheng har UiT en viktig rolle med informasjon og markedsføring av studiet i tillegg til å vedlikeholde en kontinuerlig faglig dialog med arbeidsgiverne. 5.7 Overføringsverdi Erfaringene som er gjort så langt i ecampusprosjektet ved masterstudium i sykepleie kan ha stor overføringsverdi til andre institutter og fakultet ved UiT så vel som til andre utdanningsinstitusjoner og fagmiljø. En kan også tenke seg at resultatene fra dette arbeidet kan bidra til å etablere nye utviklings- og forskningsprosjekter med utvikling av nye felles fleksible emner som mål. Noen av erfaringene og resultatene som er oppnådd så langt i dette studiet vil kunne ha nytte for andre liknende studier som skal fleksibiliseres. Dette gir også muligheter for å etablere nye samarbeidsarenaer på tvers av fakultetene, der en kan samarbeide om utvikling av nye nettressurser og prøve ut nye fleksible arbeidsformer sammen. Åpenhet og deling er en forutsetning for å dele erfaringer og lære av hverandre. 5.8 Forskning Forskning og utvikling henger nøye sammen. Dette omfattende Campusprosjektet skal følges opp med forskning og utvikling. Det tas sikte på å etablere et paraplyprosjekt med tematiske underprosjekter. Tema for de konkrete prosjekter vil blant annet omhandle helse og teknologi, pedagogikk, samhandling på tvers, organisering og implementering. For å imøtekomme behovet for forskningsaktivitet må det søkes ekstern finansiering i tillegg til å utvikle prosjektsøknad om rekrutteringsstilling ved Universitetet i Tromsø. Et godt forskningssamarbeid med NST er en viktig forutsetning, og det er ønskelig å søke eksterne midler sammen. Forskingsprosjektene kan organiseres med bakgrunn i ulike forskningsmetoder og design; avhengig av den enkelte forskers kvalifikasjoner og forskningsfelt. Forskningsprosjektene vil ha en tverrfaglig tilnærming. 28

30 6.0 Anbefalinger I dette kapitlet fremmes anbefalinger for fleksibilisering av masterstudiet. I tillegg beskrives rammebetingelser som er viktig å ta i betraktning ved utvikling og gjennomføring av nettbaserte studier. Vedlegg 1 inkluderer en detaljert beskrivelse av hvert enkelt semester med ulike emner og beskrivelse av faglig innhold, læringsutbytte, læringsformer og aktiviteter med påfølgende drøfting og anbefalt fleksibilisering. 6.1 Fremtidens studieløp I fremtiden ser vi for oss en utvidet forståelse av fleksibiliseringsbegrepet. Vårt mål er å designe studieløp som er fullt ut fleksibilisert og som skal tilpasses den enkelte students behov. Med dette menes at masterløpene skal være organisert slik at studentene selv velger emner og tidsforløp. I dette ligger en forutsetning om at obligatoriske emner i vitenskapsteori og metode gjennomføres i tillegg til faglig fordypning innenfor det fagområdet man tenker seg en mastergrad. Emnene skal stå som selvstendige enkeltemner og skal kunne benyttes i praksisfeltet slik de er, men skal også inngå i et masterløp for de som ønsker det. Dette innebærer at studenten selv definerer hvilken mastergrad han/hun skal ende opp med; dvs. master i sykepleie eller master i helsefag eller andre mulige masterprogram. På sikt kan en se for seg samarbeid om emner også på nordisk og internasjonalt nivå. Ved å organisere forløpet på denne måten tilpasses spesialist- og kommunehelsetjenestens behov for fleksible studieløp i tillegg til at potensiale i teknologiske nyvinninger optimaliseres Utvikle nye kliniske emner Nye emner kan utvikles i masterstudium i sykepleie, for eksempel tematisk satsing på utvikling av kliniske emner. Fleksibilisering gir muligheter for å arbeide mere «hands on» mot etiske og kliniske emner der studentene kan oppøve ferdigheter med å tenke, reflektere og handle ut i fra et bredt kunnskapsgrunnlag. Også her er det stort potensiale for bruk av teknologisk innovasjon. En mulighet er å benytte simuleringssenter til ferdighetstrening eller å utvikle ulike typer nettbaserte scenarioforløp. Problemstillinger eller situasjoner som framstilles kan sette fokus på ulike perspektiver og tematikk; både fra pasient, pårørende og hjelperrollen. Som et ledd i gjennomføring av Samhandlingsreformen (Stort.meld.nr. 47, ) er det stort behov for å styrke sykepleiernes kompetanse spesielt i kommunehelsetjenesten. Nye kompetanseutfordringer er en realitet i forhold til at pasienter skrives tidligere ut fra sykehus, pasientene har ofte sammensatte sykdomsbilder og har behov for avansert behandling og sykepleie. Dette stiller store krav til kompetanse og samarbeid mellom helsepersonell i spesialist- og kommunehelsetjenesten og innad i kommunehelsetjenesten. Det er behov for å utvikle klinisk kompetanse på «ekspertnivå» til sykepleiere som arbeider i kommunehelsetjenesten. Det anbefales at det utvikles nettbaserte emner innenfor ulike emner, som for eksempel: infeksjonssykepleie, akuttsykepleie, ernæring, avansert klinisk sykepleie. 29

31 Emnet Avansert klinisk sykepleie har hovedfokus på hjerte-, lunge og infeksjonssykdommer. Emnet tar utgangspunkt i pasientens situasjon med sammensatte og komplekse sykdomsbilder, fra akutt til kronisk syke. Ved utvikling av dette emnet kan for eksempel Ferdighets- og simuleringssenteret, FOSS, ved UiT og UNN være en ressurs. Casebasert undervisning og/eller scenariobasert læringsløp kan også egne seg godt i utviklingen av de nettbaserte læringsressursene. Faginnholdet til dette emnet kan for eksempel bringes inn i et samarbeid mellom campus Hammerfest, campus Tromsø og andre utdanningsinstitusjoner og fagmiljø i regionen. Innad på campus Tromsø kan en tenke seg et fruktbart samarbeid mellom de ulike masterprogrammene. Det anbefales at det utvikles flere enkeltemner, såkalte masteremner, som MOOCs. Disse bør være på masternivå og være poenggivende. MOOC med eksamen og studiepoeng, både fra norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner, kan inngå i dagens gradssystem. MOOC-utvalget ser ikke behov for endring av norsk regelverk for akkreditering og godskrivning av emner (NOU, 2014). 6.2 Utvikle MOOCs Emnenes innhold bør imøtekomme sykepleiernes behov for kompetanseutvikling i kommunene/distriktene, jfr. Samhandlingsreformens kompetanseutfordringer. Innholdsutviklingen av MOOCs kan foregå i et samarbeid mellom ulike utdanningsinstitusjoner eller mellom fagmiljø ved samme utdanningsinstitusjon. UiT kan samarbeide med fagmiljøene ved sykepleierutdanningen i Hammerfest og Universitetet i Nordland. Innad på UiT kan de ulike masterutdanningene samarbeide om utvikling av nye enkeltemner. Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland bør samarbeide om å utvikle nye MOOCs som masteremner som imøtekommer sykepleiernes behov for kompetanseutvikling og sikre at en unngår å utvikle kurs med samme faginnhold. Utvikling av MOOCs vil kreve samarbeid med ecampus og IT-gruppa ved UiT evt. andre samarbeidspartnere for å finne fram til de beste tekniske løsninger som imøtekommer krav til blant annet teknisk infrastruktur, pedagogisk plattform, tilgjengelighet og brukervennlighet. I tillegg til å starte utviklingen av nye emner som MOOCs anbefales det å utvikle flere emner i masterstudiet i sykepleie som er delvis eller helt nettbaserte. 6.3 Mer studentaktiv læring og «flipped classroom» Med utgangspunkt i den pedagogiske arbeidsformen «Flipped classroom» eller omvendt klasserom, bør det legges mer til rette for studentdeltakelse og studentaktiviteter på de fysiske samlingene. Gjennom å benytte «flipped classroom» kan en fremme samarbeidslæring og styrke studentens evne til å samarbeide og lære av hverandre. På denne måten blir læringen sentral og kan stimulere studentens motivasjon for å lære. For å få dette realiserbart er det nødvendig å trappe ned på noen av de tradisjonelle lærerstyrte forelesningene, og heller videreutvikle gode nettressurser som studenten kan fordype seg i utenfor campus. På samlingen på campus frigjøres dermed tid og rom til studentaktiviteter der lærer i større grad inntar en aktiv veilederrolle. Studentene leser og fordyper seg i fagstoffet hjemme, og når studentene møtes igjen på campus kan de arbeide videre med fordypning og bearbeiding av emnet gjennom samarbeid, diskusjoner, dialog og felles læringsaktiviteter. Studentene og lærerne bruker tiden til å diskutere fagstoffet sammen som kan bidra til større forståelse, utvide perspektivene og styrke det faglige engasjementet. 30

32 6.3.1 Styrke samarbeidslæring Masterstudentene i sykepleie deltar i læringsgrupper/basisgrupper gjennom hele studiet og har et eget grupperom i Fronter med tilhørende diskusjonsforum og filområde. Dette er en meget god arbeidsform som studentene gir gode tilbakemeldinger på. I læringsgruppene kan studentene utvikle seg faglig i samspill med medstudenter. Det er nettopp i relasjonen og samhandlingen med andre at en lærer. Denne arbeidsformen støtter tanken om kollaborativ læring og samarbeidslæring, og det anbefales at læringsgruppene består gjennom hele masterløpet. I masterstudiet i sykepleie legges det til rette for studentaktive læringsformer gjennom diskusjoner og erfaringsutveksling i diskusjonsforum, i gruppene og gjennom framlegg og opposisjon på seminarer. Det bør utvikles flere nettressurser som legger til rette for mer interaksjon, erfaringsutveksling og kommunikasjon som fremmer studentaktiv læring Styrke veilederrollen Lærerens rolle er veldig viktig i studentens læring. Med studentaktiv læring endres lærerrollen til en aktiv veilederrolle, der veileder støtter og bidrar til å videreutvikle studentens læring. Lærerne bør få tilbud om å øke sin kompetanse om IKT og læring og videreutvikle digitale ferdigheter, slik at de kan bli dyktige nettveiledere. Hvordan lærerne kan bli gode nettveiledere bør prioriteres og arbeides med kontinuerlig. Noen av problemstillingene som bør drøftes: - Hvordan engasjere og motivere studentene i læringsprosesser på nettet? - Hvordan gi tilbakemeldinger, innspill og respons til studentene på en nettbasert læringsarena? - Hvilke nettbaserte verktøy kan benyttes til veiledning på nettet og hvordan fungerer disse? - Hva er lærers rolle og ansvar i veiledningsprosessen? Dette er noen av spørsmålene som lærerne vil ha nytte av å sette seg inn i. Gjennom avtaler med studentene kan en f.eks. regulere responstid og tilgjengelighet ved å avtale tid til veiledning og tidspunkt for når det gis tilbakemelding. 6.4 Varierte arbeidsformer Studenter og lærere bør ta i bruk ulike arbeidsformer gjennom studiet. Variasjon av arbeidsformene er viktig for å skape engasjement og motivasjon i læringsprosessene. Bruk av videokonferanse anbefales benyttet i mye større grad gjennom hele studiet. Samarbeidsverktøyet Lync (PC-basert lyd og bilde kommunikasjon) kan benyttes til samarbeid og kommunikasjon mellom studenter og lærere før, mellom og etter samlingene Mer videokonferanse Videokonferanse egner seg godt til kommunikasjon og diskusjon mellom to eller flere parter (max 2-5 studio er det ideelle) og kan benyttes til ulike formål i masterstudiet. Det anbefales at en fortsetter med å gjennomføre kliniske seminarer via videokonferanse, da dette er prøvd ut i 31

33 masterstudiet i sykepleie med gode erfaringer. Det samme gjelder for gjennomføring av eksamen, som ble gjennomført som klinisk seminar. Eksamen gjennomført på denne måten ble opphøyd til noe positivt og skapte engasjement og stort læringsutbytte for studentene. Og det beste av alt var at studentene ble ikke så nervøse. Eksamen ble dermed en god og lærerik opplevelse for studentene. Lærerne ved masterstudium i sykepleie kan også benytte videokonferanse til veiledning på oppgaver og ved veiledning/gjennomføring av eksamen. Når studentene er spredt utover et stort geografisk område, er videokonferanse et godt alternativ. En kan også benytte videokonferanse for å hente inn gode forelesere fra hvor som helst; både innenlands og utenlands. Med å bruke videokonferanse sparer en både tid og reisekostnader. Videokonferanse kan benyttes i større grad gjennom hele studiet. Ei fysisk samling på 1 uke kan for eksempel gjennomføres med tre dager på campus og to dager via videokonferanse. En kan korte ned ei ukes samling med å benytte videokonferanse for eksempel første og siste dag i uka. Bruk av videokonferanse krever en del organisering og opplæring før bruk og teknisk support under bruk. Det bør gis opplæring i bruk av videokonferanse til studenter og lærere med fokus på pedagogiske, organisatoriske og tekniske aspekter i gjennomføringen. Gjennomføring av videokonferanse krever god organisering lokalt og teknisk support tilgjengelig. Det er en forutsetning at dette er på plass Eget videokonferansestudio I dag benytter både lærere og studenter videokonferanse en del i gjennomføring av masterstudium i sykepleie, og det anbefales å øke bruken ytterligere. For å få dette til anbefales det at masterstudiet i sykepleie får tilgang til eget videokonferansestudio gjennom hele studieløpet. Dette vil skape større forutsigbarhet og trygghet i bruken for både lærere og studenter, og det vil gi større fleksibilitet til å benytte det når behovet er der. I tillegg vil bidra til å motivere lærere til å prøve ut nye måter å anvende videokonferanse på i læringssammenheng. For øvrig kan det være opp til studentene selv å benytte videokonferanse når de ønsker det for å samarbeide i læringsgruppene. Det er viktig at det er fleksibilitet i bruken av arbeidsformene slik at studentene selv kan velge hvilket samarbeidsverktøy de ønsker å benytte Innføre Lync I tillegg til videokonferanse bør det innføres et nettbasert samarbeidsverktøy for at studenter og lærere kan kommunisere og samarbeide før, mellom og etter samlingene. Studentene etterlyser nettbaserte verktøy for å samarbeide om arbeidsoppgaver og arbeidskrav mellom samlingene. For eksempel kan det PC-baserte verktøyet Lync imøtekomme dette behovet. UiT har valgt Lync som samarbeidsverktøy som både lærere og studenter skal benytte i framtiden. Både lærere og studenter og bør få installert programvaren på sin PC med tilhørende kamera og hodetelefoner og bør få opplæring i bruken av Lync. Microsoft Lync er en kommunikasjonsplattform som samordner kommunikasjonen gjennom å integrere telefon, videokonferanse, chat og skjermdeling i en felles løsning. Du kan samarbeide med andre uansett hvor de er lokalisert. Med Lync kan mennesker enkelt ta kontakt med hverandre, fra PC`er, nettbrett og mobile enheter (http://office.microsoft.com/nb-no/lync/). 32

34 6.4.4 Etablere fremtidslab Masterstudiet i sykepleie er et fremtidsrettet studium der bruk av IKT står i fokus. Et laboratorium for teknologibasert læring, kommunikasjon og samhandling bør være tilgjengelig for å prøve ut nye samarbeidsfomer ved hjelp av teknologi. RESULT har etablert et slikt prosjektet som heter FutureLab. Hva om det helsevitenskapelige fakultet utviklet en fremtidslab om bruk av teknologi i utdanning i det nye helsefagbygget som skal oppføres? Studenter og lærere ved masterstudiet i sykepleie har behov for å ha tilgjengelig kommunikasjonsverktøy som for eksempel videokonferanse, Skype, Lync osv. til enhver tid. Dersom studiet skal være fleksibelt, må det legges til rette for at slike verktøy er tilgjengelig når behovet er der. 6.5 Samlinger Det bør sees nærmere på antall samlinger i studiet og lengden på disse, og vurdere om disse kan justeres etter hvert som en får utviklet flere nettbaserte læringsressurser. Se for øvrig vedlegg 2 som skisserer forslag til hvordan samlingene på studiet kan reduseres og videreutvikles. Studentene på masterstudiet i sykepleie har delte meninger om hvorvidt de ønsker færre eller kortere samlinger på studiet. Flere studenter påpeker at ei uke sammenhengende pr. samling er max lengde. Lærerne påpeker at det er viktig med fysiske samlinger på studiet og vil nødig korte disse ytterligere ned Færre og kortere samlinger Det er mulig å tenke ulike løsninger på dette. Samlinger på 2-4 dager kan gjennomføres via videokonferanse. For eksempel kan framlegg av oppgaver på kliniske seminarer og litteraturseminarer gjennomføres via videokonferanse; der en kan benytte toveis lyd- og bildekommunikasjon. Dette er prøvd ut på masterstudiet i sykepleie med meget gode erfaringer. Det er viktig at det blir utviklet flere nettressurser parallelt med at forelesninger om et emne på samling reduseres i timetall Fleksible campus Masterstudentene i sykepleie har behov for et fleksibelt campus. I stedet for å gjennomføre alle samlinger på hoved campus ved UiT i Tromsø kan for eksempel campus flyttes ut til distriktene, i den grad studentene er lokalisert i distriktene. Dersom flere studenter er lokalisert i området Midt- Troms, kan for eksempel samlingen flyttes ut fra campus Tromsø til campus Finnsnes (Studiesenteret Finnsnes). Hvis studentene er lokalisert i Hammerfest/Finnmarkområdet kan campus flyttes ut til campus Hammerfest. I tilfeller der studentene er lokalisert rundt Sjøvegan, Bardufoss, Tana og Vadsø kan en vurdere å flytte campus til de respektive studiesentra. For å få med andre studenter som er spredt geografisk over et større område, kan disse evt. delta via PC-basert videokonferanse (webkonferanse) eller annet samhandlingsverktøy hjemmefra. En annen mulighet er at en eller to lærere reiser ut til campus i distriktet istedenfor at alle studentene må reise inn til hoved campus. Dette må en vurdere ut i fra praktiske, pedagogiske og økonomiske hensyn. Med fleksible campus kan en øke tilgjengelighet og dermed styrke fleksibilitet for studentenes deltakelse slik at de faktisk får en reell mulighet til å delta og gjennomføre studiet ved siden av arbeid og familie. 33

35 Visualisering av fleksible studieforløp Illustrasjon: Zoltan Tot, NST Studentene deltar fra ulike steder; fra hoved campus, studiesenter, hjemmefra eller fra sitt lokale arbeidssted. I dette tilfellet er lærer tilstede på hoved campus. Illustrasjon: Zoltan Tot, NST Studentene deltar fra ulike steder og med ulike digitale samarbeidsverktøy. Lærer er fleksibel og kan enten delta fra hoved campus via videokonferanse/webkonferanse eller reise ut til annet campus i kommunene. 34

36 6.6 Mer fleksibilitet Studentene samarbeider i læringsgruppene mellom samlingene, og da kan de benytte fleksible samarbeidsverktøy til dette; som for eksempel diskusjonsforum i Fronter, Lync, Skype eller videokonferanse. Det anbefales at det utvikles flere nettforelesninger til faglig fordypning før og etter samlingene, med tilhørende spørsmål og oppgaver til refleksjon som kan diskuteres videre på neste samling Mer casebasert undervisning En annen mulighet er å bygge opp deler av faginnholdet ved hjelp av casebasert undervisning. Den casebaserte undervisningen kan utvikles som nettressurser. Casebasert undervisning tar utgangspunkt i en case, med beskrivelse av en spesiell pasientfortelling eller situasjon. Metoden kan være arbeidskrevende både for studenter og lærere, men gir stort utbytte i form av evne til å analysere kompliserte situasjoner og bestemme seg for handlingsalternativer. Casebasert undervisning i kombinasjon med fysiske samlinger vil kunne framstå som et fleksibelt studietilbud Utforme arbeidskrav Det bør utvikles arbeidskrav for bruk av diskusjonsforum og andre digitale arbeidsformer. Erfaringene fra masterstudiet så langt er at for å få studentene til å bruke diskusjonsforum aktivt, bør dette være et arbeidskrav. Arbeidskravet bør utformes med gode beskrivelser av oppgaven og klare retningslinjer for hvordan bruke diskusjonsforumet IKT opplæring Studenter og lærere må prøve ut IKT-verktøyene og få opplæring i bruken av dem. Det er viktig å gjøre egne erfaringer om hva som fungerer bra og hva som ikke fungerer så bra i hvilke situasjoner. På bakgrunn av dette bør en gjøre evalueringer underveis, dokumentere disse og ta med videre de gode erfaringene Pedagogisk bruk av læringsplattformen Fronter Når det gjelder bruken av Fronter som læringsplattformen, så er tilbakemeldingene fra studenter og lærere at det er en del tekniske utfordringer i bruken og at fleksibiliteten er begrenset. En kan stille spørsmål om videreutvikling av Fronter har nådd en grense, og om en bør vurdere andre løsninger for framtiden? Når åpne kurs skal utvikles (MOOCs) må valg av verktøy og plattform diskuteres sammen med ecampus IKT-gruppa ved UiT. MOOC kursene skal være åpne og tilgjengelige for alle. Angående videreutvikling av Fronter så anbefales det å utvikle et felles klasserom for masterstudentene i sykepleie slik at de har ett klasserom på å forholde seg til gjennom alle tre studieårene. I dag fungerer oppbygningen i Fronter slik at det opprettes et nytt klasserom pr. emne, og det blir fort mange rom å forholde seg til som mangler helhet og kontinuitet. Med ett felles Fronterrom for alle emner vil en kunne samle alle fagressurser på ett sted, og studentene har kun ett rom å forholde seg til gjennom hele studieløpet der de finner alt de trenger å vite om masterstudiet. 35

37 6.7 Suksessfaktorer i utviklingen Det er flere faktorer som har betydning når en skal utvikle og bygge et fleksibelt studium ved bruk av IKT, se kap Fra idè til ferdig produkt. For å oppnå suksess med å utvikle masterstudiet i sykepleie som et fleksibelt studium er det i tillegg viktig å vektlegge: struktur og dynamikk variasjon fleksibilitet Struktur og dynamikk Det er viktig å legge opp til klare strukturer i oppbygning av studiet, men uten å dempe fleksibiliteten. Studentene må få tilgang til de digitale verktøy og få opplæring. Didaktiske vurderinger må ligge til grunn for de ulike valgene som tas om oppbygning, struktur, innhold og design. Det tar mye tid og ressurser å digitalisere faginnhold, og mulighetene er så mange. I prinsippet kan så godt som alle emner i masterstudiet i sykepleie utvikles til ulike nettressurser. På denne måten kan nettressursene være tilgjengelig for alle studenter; om de er på eller utenfor campus. Det kan for eksempel lages mikroforelesninger (10-15 min) på nett til de fleste emner; slik at disse kan benyttes av studentene til egen fordypning og/eller til forberedelse av emnene. I tillegg kan det utvikles flere nettressurser tilhørende de ulike emnene. Nettressursene kan utvikles på ulike måter alt etter hva som er hva som er behovet, hva som er læringsutbytte for emnet, hva som passer målgruppa og hvilke rammer/ressurser som er tilgjengelig. Faginnholdet må alltid settes i en læringskontekst. Derfor bør en kjenne til hvilke pedagogiske og organisatoriske faktorer som bør være på plass når en skal utvikle nettbaserte læringsressurser. Læringsressursene kan utvikles på ulike måter, for eksempel gjennom casebasert undervisning, via scenarioforløp med bruk av case/eksempler, utvikling av læringsinnhold ved hjelp av film, animasjoner, elementer av spill og spillteknologi (gamification), quiz, interaktive oppgaver, refleksjonsoppgaver osv. Nærmere spesifisering og anbefalt fleksibilisering er startet beskrevet under de ulike emner og semestre. Dette må ses på som et utgangspunkt for en videre spesifisering Variasjon og fleksibilitet Det bør legges opp til ulike arbeidsformer som sikrer variasjon; individuell læring, samarbeidslæring, interaktivitet (samhandling), oppgaveløsning og aktiviteter (eks. ferdighetstrening). Multiple choice oppgaver og refleksjonsspørsmål bør utvikles og settes sammen i en læringskontekst. Variasjon bør ivaretas både i valg av arbeidsmetoder og i utvikling av nettressurser. Det være seg oppbygning av faginnholdet, presentasjon av læringsressursene eller hvordan benytte multimedia i utvikling av nye læringsressurser med bruk av film, lyd, bilder, animasjoner osv. Faginnhold og arbeidsformer bør utformes med tanke på mest mulig fleksibilitet for studenten. Studentene lærer på ulike måter, og det er viktig å tilby fleksibilitet i arbeidsformene slik at en møter studentenes ulike læringsbehov. 36

38 6.7.3 Studietid Det anbefales at studentene ved masterstudium i sykepleie setter av studietid pr. uke for å gjennomføre studiet. Arbeidsgivere bør informeres om viktigheten av å tilrettelegge for at de ansatte kan gjennomføre studiet i tillegg til jobb, og at det blir tilrettelagt for tilstrekkelig studietid Ressurser For å utvikle masterstudium i sykepleie til å bli et fleksibelt masterstudium med høy kvalitet er det av stor betydning at det settes av nok tid og ressurser til digitalisering av faginnhold og til frikjøp av fagpersoner. Samtidig må forankringen hos ledelsen være tilstede slik at de blir en ressurs til hjelp og støtte i utviklings- og implementeringsprosessen Lærernes rolle i utviklingsprosessen Når læringsressurser skal utvikles ved hjelp av nettbaserte metoder, er det av stor betydning at fagpersoner, emnelærere og lærere som kjenner faginnholdet deltar i utviklingsprosessen. Lærerne er sammen med studentene de viktigste ressursene på studiet og må tas med i utviklingen av nettbasert faginnhold fra starten av. Lærerne bør derfor sette av tid til deltakelse i planlegging, spesifisering av faginnholdet og i selve utviklingsprosessen. Lærerne kjenner faginnholdet best og vet hva som er ønsket læringsutbytte. Lærerne bør derfor få veiledning, råd og opplæring i hva som er mulighetene ved bruk av IKT og lære om hvordan en kan utvikle læringsressurser på nett. For eksempel kan lærerne få opplæring i bruk av programmet Camtasia og starte med å gjøre opptak av egne forelesninger. Camtasia er gjort tilgjengelig på alle stasjonære PC`er på UiT og kan enkelt lastes ned fra egen maskin. En annen mulighet er å starte med å produsere videoforelesninger av egne forelesninger sammen med RESULT. I det videre utviklingsarbeidet av nye nettbaserte læringsressurser er det mange muligheter. Webutviklere/IT bør sammen med fagansvarlige/emneansvarlige/lærere arbeide tett sammen i utviklingen av nye nettressurser, og prøve ut ulike måter å framstille faginnholdet på. Utprøving, pilotering og evaluering er nødvendig å gjøre fortløpende for å kunne gjøre kontinuerlige utbedringer og for å sikre høy faglig kvalitet Prosjektleders rolle i utviklingsprosessen Når utviklingsprosessen starter med å utvikle nettressurser og ta i bruk fleksible arbeidsformer ved masterstudiet i sykepleie, er det viktig at en prosjektleder kan koordinere, lede og veilede dette arbeidet. En prosjektleder kan igangsette og følge opp utviklingsprosessen underveis, veilede og vise mulighetene for hvordan fleksibilisering kan gjennomføres, koordinere arbeidet og oppmuntre og støtte fagfolkene. Prosjektleders rolle er å sikre framgang i utviklings- og implementeringsprosessen og sørge for at lærere og studenter får opplæring i bruk av de digitale verktøyene. Prøving og feiling gjøres underveis, og fortløpende evaluering kan bidra til nødvendige utbedringer og justeringer. En prosjektleder er også en viktig motivator og veiviser for å sikre at en kommer i mål til slutt. 7.0 Veien videre ECampusprosjektet har lagt til rette for en videre utvikling og innovasjon for å utvikle fleksible studieløp. For å komme videre i arbeidet er følgende områder viktig å ha kontinuerlig fokus på: 37

39 Videreføre læringsprosess om fleksibel læring i fagmiljøet, i studentgruppa og i lederteamet ved Helsefak/IHO Utvikle gode prosjektsøknader om ekstern finansiering og rekrutteringsstillinger Realisere målene for ecampusprosjektet om å utvikle et fleksibelt masterstudium i sykepleie Etablere godt forankrede forsknings- og utviklingsprosjekter med sikte på tverrfaglig samarbeid og med fokus på helse og IKT Styrke digital kompetanse hos ansatte ved UiT Implementere fleksible arbeidsformer og ny teknologi ved Helsefak/IHO Evaluere ecampusprosjektet innen

40 8.0 Litteraturhenvisninger Anderssen, N., Blix, S. og Størdal, T. (2012). IKT i helsefaglig utdanning og praksis i Blix, Anderssen og Størdal (red). Helse.digital. Digitale arenaer i praksis og utdanning. Cappelen Damm forlag. Bates, T. (2004). Technology, E-learning and distance education. London. Routhledge Falmer. Castells, M. (1996). The rise of the network society. The information age: Economy, society and culture. (Vol. Volume 1). Blackwell Publisher LTD. Childs, S., Blenkinsopp, E., Hall, A. & Walton, G. (2005). Effective E-learning for health professionals and students- barriers and their solutions. A systematic review of the literature findings from the HeXL project. Health information and libraries journal, 22, Det helsefaglige fakultet, UiT (2012). Fleksibelt studietilbud innen helsefag. Prosjektbeskrivelse. Universitetet i Tromsø. Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo. Abstrakt Forlag. Fossland, M.T., Laugerud, S. (2008). Fleksibel tilrettelegging av metodekurs på nettet. I Grepperud, G. (red), «For folk flest» - fleksibel utdanning i praksis. Gyldendal Norsk Forlag AS. Furu, R. (2009). Helsearbeideres deltakelse i virtuelle fagnettverk. Masteroppgave i pedagogikk. Universitetet i Bergen. Det psykologiske fakultet. Furu, R. (2012). Hvor nyttige er virtuelle fagnett for samhandling og kunnskapsbygging? i Blix, Anderssen og Størdal (red). Helse.digital. Digitale arenaer i praksis og utdanning. Cappelen Damm forlag. Garrison, D. R. (2003). E-learning 21st century. A framework for research and practice. Second edition: Taylor & Francis e-library. Holmes, B. & Gardner, J. (2006). E-learning: concepts and practice. SAGE Publications. Lave, J., Wenger, E. (1991). Situated learning. Legitimate peripheral participation. Cambridge University Press. Margaryan, A., Collis, B. & Cooke, A. (2004). Perspectives on practice: activity-based blended learning. Human Resource Development International, 7(2), McConnell, D. (2006). E-Learning Groups and Communities: The society for Research into Higher Education & Open University Press. Norbye, B. & Furu, R. (2010). Kan Blended Learning bidra til refleksiv praksis? Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, nr , Årgang

41 NOU (2014:5). MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer I høyere utdanning. Norges offentlige utredninger Kunnskapsdepartementet. Obstfelder, A., Engeseth, K.H., Wynn, R. (2007). Characteristics of successfully implemented telemedical applications. Implementation Science 2007, 2:25. BioMed Central. Paulsen, M. F. (2001). Nettbasert utdanning. Erfaringer og visjoner: NKI Forlaget. St.meld.nr.47 ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Helse- og Sosialdepartementet. Regjeringen.no. Universitetet i Tromsø (2009) Strategidokument for Universitetet i Tromsø, UiT Universitetet i Tromsø (2014). Master i sjukepleie. Studieplan. Det helsevitenskapelige fakultet. Institutt for helse- og omsorgsfag. Nettressurser Tid for MOOC. MOOC-utvalgets delrapport (2013) https://www.uninett.no/ecampus : Om UiT 2020: Mot en ny strategi for UiT. Strategiplan for

42 Vedlegg 1 Fleksibilisering av semestrene I dette kapitlet vil hvert enkelt semester gjennomgås med de ulike emner. Under hvert emne beskrives faglig innhold, læringsutbytte, læringsformer og aktiviteter med påfølgende drøfting og anbefalt fleksibilisering. Det tas utgangspunkt i studieplan for master i sykepleie (UiT, 2014). 1.0 Fleksibilisering av 1. semester Studiet starter med emnet SYP-3001 Fagforståing i sjukepleie. Emnet etablerer sykepleiefaget som fokus for studiet. Studentene arbeider med å utvikle forståelse av faget gjennom fordyping i sykepleiepraksis. Praksiserfaringer blir drøfta i lys av sentrale begrep i faget og ut fra forskning og etisk teori. Studier av pasientog pårørendeerfaringer blir framhevet som et grunnlag for pasientsentrert sykepleie. Studentene får gjennom emnet trening i forskingssøk, kritisk lesing av forskning og skriving av egne tekster. 1.1.SYP-3001 Fagforståing i sjukepleie Faglig innhold Emnet er delt inn i to tematiske sammenhengende områder; fordypning i sykepleiepraksis og pasientsentrert sykepleie. Fordypning i sykepleiepraksis er et steg i retning av å klargjøre egen forståelse. Fordypningen fokuserer på de ulike erfaringene studentene har fra klinisk sykepleie. Studentene analyserer og drøfter erfaringene i en større sammenheng ut i fra sykepleieforskning. Sentrale begreper i sykepleie som liv, livsløp, omsorg, ansvar og kontinuitet blir drøftet. Etikk går inn i fordypningen i sykepleiepraksis der studentene får analysere etisk vanskelige situasjoner fra egen praksis, og bruke innspill frå forsking og etisk teori til å drøfte hvordan situasjonene kan handteres i samhandling. Pasientsentrert sykepleie handler om å ta vare på liv gjennom alvorlig sykdom, behandlinger, kriser, svekkelse og inn i døden, krever høy integrert faglig og etisk kompetanse. Pasientesentrert sykepleie handler om å følge med pasient og pårørende gjennom en krevende del av livet, og handle ut i fra innsikt i sammenhengene mellom individuelle patofysiologiske prosesser, symptom og behandlinger og pasientens erfaringer og oppfatninger. Studie av pasient-, bruker- og pårørendeerfaringer i lys av teoretiske og empiriske tilnærminger er bidrag til et pasientsentrert perspektiv og er kritiske korrektiv til fagutøvelsen. Sykepleieetikk drøftes både ut fra kliniske forløp, relasjoner, og i lys av pasientautonomi og brukermedvirkning Læringsutbytte Studenten skal etter bestått emne: Ha innsikt i sentrale sykepleiefaglige begrep og kunne begrunne og problematisere sykepleieomsorg og sykepleieansvar med utgangspunkt i pasienterfaringer og pasientperspektiv 41

43 Drøfte erfaringer fra egen sykepleiepraksis med kritisk bevissthet om egen faglig-etisk kompetanse, og belyse disse i en forskningskontekst Kunne sette ord på og drøfte fellestrekk og forskjeller i ulike sykepleiepraksiser. Kunne begrunne og analysere sjukepleie til enkeltpasienter og pårørende gjennom det kliniske forløpet, i forskningskontekst. Kunne diskutere hvordan etisk vanskelige situasjoner i sykepleie kan handteres i samhandling Kunne legge fram og reflektere over sykepleiefaglige tema fra sykepleiepraksis og initiere og lede faglige diskusjoner Læringsformer og aktiviteter I masterstudiet i sykepleie arbeider studentene sammen i læringsgrupper gjennom hele studiet. Andre læringsformer og aktiviteter er E-læringsskurs, studentstyrte seminar, forelesingar og lærarstyrte seminar. Kurs i litteratursøk og artikkelanalyse, tekstskrivingsseminar og litteraturseminar Studenten skal benytte nettbaserte arbeidsformer og lære hvordan en kan bruke nettet som nyttig læringsarena. 1.semester består av 3 samlinger Anbefalt fleksibilisering Læringsformer Samarbeidslæring og gruppeprosessen på nett er et viktig pedagogisk verktøy for læring i nettstøtta studier, og studentene bør fortsette med deltakelse i læringsgrupper gjennom hele studiet. I dag benytter studentene ulike verktøy for å samarbeide: Skype, videokonferanse, epost, egen facebookgruppe, diskusjonsforum i Fronter. Det er viktig at studentene får velge verktøy som er fleksible og som imøtekommer studentens behov for kommunikasjon og samarbeid. UiT benytter Fronter som læringsplattform. For å sikre at både lærere og studenter behersker bruken, bør det gjennomføres opplæring på første samling i studiet med gjennomgang av de mest brukte funksjonalitetene; som grupperom, filer/mapper, dokument for samskriving, diskusjonsforum, chat, meldinger/nyheter, innleveringer av studiekrav og eksamen. Bruk av diskusjonsforum er valgt som pedagogisk verktøy gjennom hele studiet. Det er nødvendig med en grundig gjennomgang av hvordan diskusjonsforum fungerer og hvordan en kan benytte forumet i læringssammenheng. Hvordan opprette nye diskusjonstema, hvordan skrive innlegg, hvordan svare på innlegg og pedagogisk bruk er viktige aspekter å diskutere med studentene. Gjennom å anvende diskusjonsforum og den skriftlige kommunikasjonen kan studentene oppøve faglig argumentasjon og diskusjon og igangsette refleksjonsprosesser (Dysthe, 2001). Det er viktig at lærerne blir enige om form og struktur for bruk av diskusjonsforumet og presenterer studiekrav med felles retningslinjer for bruk til studentene. I tillegg bør oppgavene i diskusjonsforumet understøtte pedagogisk oppbygning og design. Studiet er bygd opp med langsgående, studentaktive seminarer for alle studenter og lærere. Seminarene er obligatoriske og det gjennomføres ett seminar pr. 10.studiepoeng. Seminarene gjennomføres i dag dels ved samlinger på campus Tromsø og dels via IKT-støtte. I framtiden er det mulig å tenke seg at de studentstyrte seminarene gjøres enda mere fleksible. For eksempel at 42

44 studenten selv velger hvilken arbeidsmåte og form som benyttes i framføringen. Seminarene kan også arrangeres i samarbeid med andre mastermiljø og kliniske fagmiljø i Troms eller Finnmark, og evt. styres derfra. Et seminar kan for eksempel gjennomføres fra et studiesenter, en helseinstitusjon i en kommune, fra campus Hammerfest eller campus Bodø. Studentstyrte seminarer foregår ved at ei læringsgruppe legger fram gruppas praksiserfaringer og drøfter og analyserer dette kritisk i en sykepleiefaglig forskningstekst i lys av undervisninga i studiet. Ei anna læringsgruppe har rollen med å opponere til framlegget. Felles diskusjon i klassen gir mulighet for å drøfte fellesstrekk og forskjeller i ulike praksisfelt. Lærernes rolle er å vise til forskning og trekke inn teoritilfang på stigende nivå. Det anbefales å benytte diskusjonsforum til diskusjoner, refleksjoner og erfaringsutveksling. Det bør utarbeides studiekrav som beskriver retningslinjer for bruk av diskusjonsforum. Samlingene 1. semester består av tre samlinger, der studentene deltar på campus Tromsø uker. Masterstudiet starter med to ukers samling som fortsatt bør bestå. Begrunnelsen for dette er at det er viktig å starte med det fysiske møtet for å etablere et studiefellesskap og læringsmiljø preget av trygghet og tillit. Læringsgruppene bør få tid til å etablere seg og studenter og lærere skal bli kjent med hverandre. Det er også viktig at studentene får god tid til å bli kjent med faginnhold og arbeidsformer i studiet og til å sette seg inn i tilbud, fasiliteter og rutiner på campus. Timeplanen er i hovedsak belagt med forelesninger på campus. En bør vurdere følgende: - Er det mulig å korte ned på antall samlinger? - Er det mulig å korte ned på lengden samlingene? - Er det mulig å korte ned lengden på dagene? - Kan en revurdere hvordan innholdet på samlingen kan presenteres? De faglige begrunnelsene må fram for å understøtte de ulike valgene. Det anbefales at andre eller tredje samling kan gjennomføres ved hjelp av IKT; for eksempel via videokonferanse. En kan også tenke seg at en samling flyttes ut fra campus Tromsø og ut til distriktet/kommunene der ei større gruppe studenter samles og benytter videokonferanse evt. andre samarbeidsverktøy for å kommunisere med de andre studentene. Det anbefales å vurdere framstillingen av faginnholdet på samlingene; kan det utvikles nettbaserte læringsressurser slik at en i større grad kan benytte samlingene til felles studentaktiviteter og diskusjoner (Jfr. flipped classroom). I dag er de fleste timene på samlingene lærerstyrt. Anbefalingen er å omgjøre dette til flere studentstyrte aktiviteter. I det følgende gjennomgås timeplanen til alle tre samlinger med anbefalinger om fleksibilisering av faginnholdet. 43

45 Samling 1 (uke 1). Timeplan for SYP-3001 Tema Varighet Arbeidsform Anbefalt fleksibilisering Velkommen og presentasjon av lærere og studenter 2 timer Lærerstyrt Lage nettressurs 2-3 min med velkomsthilsen til studentene i fellesrom i Fronter Liv og sjukepleie 2 timer Lærerstyrt Lage introduksjon som nettressurs ca 10 min Lage oppgaver Pasientperspektivet i sykepleie 2 timer Lærerstyrt Lage nettressurs ca 10 min Lage oppgaver Å leve med langvarig smerte 2 timer Lærerstyrt Lage nettressurs ca 10 min Lage oppgaver Læringsgrupper som arbeidsform i studiet Utarbeider gruppekontrakt (studentene) Faglig presentasjon av den enkelte student. Fortellinger fra egen praksis- Levert ei fortelling på forhånd, dele den med hverandre Å bruke nettet som læringsarena (Fokus på Fronter og bruk av diskusjonsforum med øvelser) Opplæring i bruk av Fronter 2 timer Lærerstyrt, studentaktiv Å søke i databaser 3 timer Lærerstyrt, studentaktiv Om å lese og granske vitenskapelige artikler 2 timer Lærerstyrt Lage introduksjon som nettressurs ca 10 min 3 timer Studentaktiv Studentene deler fortellingene med hverandre i diskusjonsforumet. Studentene leser og gir respons på hverandres tekster 2 timer Lærerstyrt Lage nettressurs ca 10 min Opplæring i datalab. Lage nettbaserte veiledninger f.eks. hvordan bruke diskusjonsforum, hvordan lage mappe, hvordan laste opp et dokument osv. RESULT har laget MOP (mikro opplæringspakker) Lage litteratursøk som nettressurs ca 10 min (evt. gjenbruke det UiTs felleskurs Helfel) 2 timer Lærerstyrt Lage forelesning som nettressurs ca 10 min, lage oppgaver 44

46 Arbeid med artikkelgranskning 2 timer Studentaktiv Lage oppgaver som nettressurser Presentasjon og diskusjon av gruppenes arbeid med artikkelgransking, med gjennomgang av artiklene 2 timer Studentaktiv Anbefalinger etter gjennomført 1. uke samling 1 Å bruke nettet som læringsarena Ved at studentene etablerer et læringsmiljø basert på trygghet og tillit, vil dette gjøre overgangen til å bruke nettet som læringsarena mye lettere. For å bygge et læringsmiljø på nettet basert på åpenhet og deling, er trygghet og tillit en viktig forutsetning. Gjennom studiet vil studenten lære å bruke IKTbaserte arbeidsformer. En del læringsressurser vil være tilgjengelig for studentene i læringsplattformen Fronter og på nettet og i tillegg vil studenten selv måtte søke etter relevant læringsinnhold og litteratur. Skriveprosessen på nett Skriveprosessen på nett bidrar til at studentene oppøver faglig argumentasjon og refleksjon i samarbeid med medstudenter og lærere. Studentene skal før oppstart av studiet skrive en fortelling fra egen praksis, som de tar med seg til første samling på studiet. Ved å dele denne fortellingen muntlig og senere skriftlig med medstudenter, kan studentene gi og få tilbakemelding og respons hos hverandre, og lære av hverandre. Dette en start på å lære å vise fram egen faglighet og et ledd i prosessen med å dele erfaringer og bygge kunnskap sammen med andre. Det å skrive tekster og innlegg i diskusjonsforum på Fronter kan være utfordrende for noen studenter. For å senke terskelen for å skrive og for at studenten skal stole på sin egen faglighet, vil skrivetrening være viktig. Ferdigheter med å skrive og dele oppøves ved at studenten tar utgangspunkt i egne skrevne tekster, deler disse og få respons hos medstudenter og evt. lærere. Det anbefales at forelesning med fokus på å skrive og dele bør flyttes fram til samling 1 fra samling 2, slik at studentene kommer tidlig i gang med skriveprosessen. Tradisjonelle forelesninger kan kortes ned i tid og frigitt tid kan benyttes til å diskutere en gitt problemstilling i diskusjonsforumet. Anbefalingene er å bruke diskusjonsforum til diskusjoner, refleksjoner og erfaringsutveksling. Det bør utarbeides studiekrav som beskriver retningslinjer for bruk av diskusjonsforum. Opplæring i bruk av Fronter Studentene bør få opplæring i bruk av Fronter 1-2 timer i datalab der de viktigste funksjoner og verktøy gjennomgås. Hovedfokus på opplæringen bør vies til bruk av diskusjonsforum siden dette er en viktig arbeidsform gjennom hele studiet. Obligatorisk eller fri deltakelse Deltakelse på kliniske seminarer er det eneste som er obligatorisk deltakelse. Det er viktig å lage læringsressurser på nett som et alternativ; slik at disse blir tilgjengelig for studenter som både er på 45

47 og utenfor campus. Læringsressursene på nett vil da være tilgjengelig både ved sykdom og fravær og for de som ønsker å repetere fagstoffet på nytt. Oppgaveløsning på nett Det bør lages oppgaver til alle tema som legges ut som nettressurser på Fronter. Disse kan være refleksjonsoppgaver, multiple choice, ja/nei spørsmål eller enkle oppgaver med åpent svar. Lærerne vurderer hvilke oppgaver som skal/bør være arbeidskrav. Søke i databaser Det å lære å søke i databaser bør flyttes fra uke 1 til uke 2 på første samling. Studentene har nytte av å lære seg artikkelsøk allerede ved starten av studiet. Studentene vil ha ulik erfaring fra tidligere i forhold til hvor erfarne de er i litteratursøk på nettet. Utvikling av nettressurser Å søke i databaser. Hvordan gjøre litteratursøk egner seg godt som nettressurs fordi dette er viktig å lære gjennom ferdighetstrening og øving over tid. Studenten må lære seg litteratursøk allerede på starten av studiet, og det vil være behov for å gå tilbake til faginnholdet i ettertid for å repetere. Det er viktig å forstå de ulike termer for å finne et best mulig avgrensa søk, og få fagterminologien på plass. Mange studenter har behov for å øve mye på dette. Kompetanse som behøves for å lage faginnholdet, kan for eksempel være bibliotekar ved Universitetsbiblioteket ved UiT i samarbeid med fagkompetanse på masterprogrammet. Læringsressursen kan for eksempel utvikles som scenarioforløp. Studenten deltar i læringsprosessen gjennom interaktiv læring og får fortløpende respons tilbake på sine valg ved søk i databaser. Det anbefales å gjenbruke evt. videreutvikle nettbasert læringsressurs om søk i databaser som er utviklet til fellesemne i helsefag. I tillegg bør en vurdere om det bør utvikles flere læringsressurser om dette. Om å lese og granske vitenskapelige artikler. Dette egner seg godt til å utvikle som nettressurs. Nettforelesningen om hvordan lese og granske vitenskapelige artikler utvikles av fagansvarlig. Det kan utarbeides individuelle arbeidsoppgaver som studenten kan løse selv og samtidig gi og motta tilbakemeldinger fra medstudenter (peer review). Oppgaver og spørsmål Det bør utvikles oppgaver i tilknytning til alle tema slik at studenten kan fordype seg og arbeide videre med faginnholdet. Disse kan være refleksjonsspørsmål, multiple choice eller quiz. 46

48 Videreutvikling av emnerom SYP-3001 Emnerom SYP-3001 i Fronter ble utviklet med fokus på at studentene hadde behov for egne grupperom til læringsgruppene; med diskusjonsforum og egne mapper for dokumenter. Det ble utviklet to nettforelesningene i samarbeid med RESULT som ekstra læringsressurser for studentene. Det anbefales å videreutvikle emnerom SYP-3001 i Fronter med å bygge opp flere nettbaserte læringsressurser som inneholder for eksempel videoforelesninger, oppgaver, lenker og annet læringsinnhold. Samling 1 (uke 2). Timeplan for SYP-3001 Tema Varighet Arbeidsform Anbefalt fleksibilisering Arbeidsformer i studiet. Litteraturseminar og kliniske seminarer-hva innebærer det? Helsearbeideres erfaringer med deltakelse i virtuelle fagnett Å skrive praksisfortellinger Gruppene forbereder seminar 2 timer Lærerstyrt Utvikle nettressurs 10 min 2 timer Lærerstyrt Utvikle nettressurs om skriveprosessen på nett 10 min 3 timer Lærerstyrt Utvikle nettressurs 10 min. Knyttes til oppgave med å skrive i diskusjonsforum i samling uke 1 3 timer Studentstyrt Studentene forbereder seminar utenfor campus 47

49 Sykepleie ansvar og kontinuitet Litteraturseminar presentasjon og drøfting av lesing Sykepleiens etikk: Grunnleggende etiske hensyn og argumentasjonsformer Oppsummering av samlingen. Informasjon om neste samling Etikk i klinisk utøvelse: Autonomi, tillit og gode beslutningsprosesser ved livets slutt Etikk i klinisk utøvelse: Vanskelige prioriteringer i den kliniske hverdagen hvilke hensyn teller? 3 timer Lærerstyrt Utvikle nettressurs 10 min med oppgaver Lage oppgaver 2 timer Studentaktiv Første gang gjennomføres på campus for å innøve arbeidsformen 4 timer Lærerstyrt Utvikle en eller flere nettressurser på 10 min Lage oppgaver 1 timer Lærerstyrt Informasjon legges også på nett 4 timer Lærerstyrt Utvikle nettressurs, benytte casebasert læring Lage refleksjonsoppgaver 2 timer Lærerstyrt Utvikle nettressurs, benytte casebasert læring Lage refleksjonsoppgaver Anbefalinger etter gjennomført 2.uke av samling 1 Utvikling av nettressurser Å skrive praksisfortellinger Det kan utvikles retningslinjer for hva som er de viktigste faktorene å huske på når en skal skrive praksisfortellinger. En kan utarbeide spørsmål/oppgaver som kan være til hjelp og støtte for å komme i gang med skrivingen. Sykepleie-ansvar og kontinuitet Lage ressursforelesninger med opptak av forelesninger på ca min varighet med tilhørende oppgaver som bidrar til refleksjon. Sykepleiens etikk: Grunnleggende etiske hensyn og argumentasjonsformer Utvikles gjennom bruk av case og refleksjonsoppgaver. Anbefaler bruk av diskusjonsforum til diskusjoner, refleksjoner og erfaringsutveksling. Det bør utarbeides studiekrav som beskriver retningslinjer for bruk av diskusjonsforum. Gruppene forbereder seminar Det er satt av tre timer på timeplanen for at studentene kan forberede seminar. Dette kan tas ut av samlingen og studentene kan forberede seminaret utenfor campus eller hvor de selv ønsker. Studentene kan velge å benytte ulike samarbeidsverktøy som Adobe Connect, Lync eller videokonferanse til dette, eller de kan benytte diskusjonsforum i Fronter. 48

50 Samling 2 (1 uke) Timeplan for SYP-3001 Tema Varighet Arbeidsform Anbefalt fleksibilisering Stellet i sykepleie 3 timer Lærerstyrt Utvikle nettressurs 10min Lage oppgaver Gjennomføres via videokonferanse, med evt. videoopptak Referering i skrivearbeid Ulike perspektiver på hygiene tilknyttet stellet F. Nightingale i nytt perspektiv Ulike perspektiver på styrking av pasientens egne krefter Å skrive praksisfortellinger Forberedelse til klinisk sykepleieseminar 1 time Lærerstyrt Utvikle nettressurs Evt. gjenbruke nettressurs fra Helfel. Lage lenke til nettressurs i Fronter 2 timer Lærerstyrt Utvikle nettressurs 10 min Lage oppgaver 5 timer Lærerstyrt Utvikle en eller flere nettressurser på 10 min Lage diskusjonsspørsmål eller perspektiv med tilhørende referanser 2 timer Lærerstyrt Utvikle nettressurs 10 min Lage oppgaver 2 timer Lærerstyrt Utvikle nettressurs 10 min 7 timer Studentstyrt Kan gjennomføres mellom samlingene Forberedelse og samarbeid kan gjennomføres via diskusjonsforum og/eller Lync Det er også mulig å gjennomføre seminaret via videokonferanse Klinisk sykepleieseminar 6 timer Studentstyrt Kan gjennomføres mellom samlingene Forberedelse og samarbeid gjennomføres via videokonferanse, diskusjonsforum eller Lync Anbefalinger etter gjennomført samling 2 Utvikling av nettressurser Referering i skrivearbeid Dette tema kan utvikles som nettressurs evt. gjenbruke nettressurs som er utviklet ved UiT. Studentene vil kontinuerlig ha behov for å gå tilbake og sjekke ut korrekt måte å referere på. Det anbefales at det utarbeides ei interaktiv sjekkliste med lenker til videre fordypning. 49

51 F. Nightingale i nytt perspektiv Dette tema har vanligvis to forelesere, der den ene foreleseren leies inn fra annet sted. I stedet for at foreleser må reise til campus Tromsø kan foreleser gi sin presentasjon via videokonferanse, og det kan evt. gjøres opptak av denne for framtidig nettressurs. Forberedelse og gjennomføring av klinisk sykepleieseminar To dager på slutten av samlingen er satt av til studentstyrte aktiviteter for å forberede og gjennomføre klinisk sykepleieseminar. Disse to dagene kan tas vekk fra samlingen på campus og forberedes mellom samlingene i stedet. Studentene kan benytte samarbeidsverktøyet Lync til dette evt. diskusjonsforum i Fronter eller videokonferanse. Samling 3 (1 uke). Timeplan for SYP-3001 Tema Varighet Arbeidsform Anbefalt fleksibilisering Løgstrup og sykepleien, seminar Observasjon og klinisk vurdering. Faglig skjønn. Fokus på P. Benners arbeid Gruppene forbereder klinisk seminar 10 timer (4+6) Lærerstyrt Gjennomføre studentstyrt tekstelesingsseminar om Løgstrup Tenke variasjon når det er så mange timers undervisning Legge inn oppgaveløsning/refleksjonsoppgaver Lage nettforelesninger (10 min) slik at studenten kan gjøre forberedelser til tema på forhånd 3 timer Lærerstyrt Foreslås flyttet fram til Samling 2 Lage nettforelesning: Intro av begreper ved Benner. Lage oppgaver Fokus på det å observere og bruke det kliniske blikk gjennomføres ved simuleringstrening. 4 timer Studentaktiv Dette kan evt. gjennomføres mellom samlingene der forberedelse og samarbeid gjennomføres via diskusjonsforum i Fronter og/eller Lync Seminaret kan evt. gjennomføres via videokonferanse Klinisk seminar 5 timer Studentaktiv Klinisk seminar kan gjennomføres mellom samlingene. Forberedelse og samarbeid gjennomføres vi diskusjonsforum og/eller Lync Seminaret kan evt. gjennomføres via videokonferanse Gjennomgang av diskusjonsforum i Fronter 3 timer Lærerstyrt Lage nettbasert veiledning som beskriver bruken av diskusjonsforum. Evt. gjenbruke eller videreutvikle «Fagdiskusjoner på 50

52 Litteraturseminar. Presentasjon og drøfting av lesing Oppsummering av uka. Informasjon om eksamen, muntlig i form av seminar med framlegg nett» utviklet som nettressurs av RESULT (www.uit.no) 3 timer Studentaktiv Kan gjennomføres via videokonferanse 2 timer Lærerstyrt Informasjon om dette bør også ligge i Fronter Evalueringen fra 1.semester Hovedtrekkene fra evalueringen er at studentene er fornøyde med egen arbeidsinnsats; alle er aktive og interessert og de lærer av hverandre. Det har vært veldig mange bra forelesninger og i tillegg har innleie av «store» forelesere vekket interesse for faget. Forventningene til studiet har overgått det studentene hadde håpet på, og de er blitt inspirerte til å lære mer. Studentene sier at de har lært mye nytt og er blitt faglig inspirert. De har lært å se sammenhenger mellom teori og praksis. Noen sier at etter mange år som sykepleier i praksis, finner de nå tilbake til den grunnleggende sykepleie;» hva er vi opptatt av» og «hva er faget vårt»? Studiet bidrar til å finne fram til de faglige begrunnelsene. I forhold til læringsutbytte sier studentene at de er i en prosess. De er på søk til å bygge egen identitet. Studentene opplever at 20 studenter i klasser er for liten; de ønsker innspill fra flere studenter. Gruppestørrelsen er på ca fem studenter i hver gruppe. Ei av gruppene består kun av tre studenter, og det oppleves for sårbart. Studentene sier at det har vært vanskelig å få til å studere mellom samlingene. De etterspør hva som kreves av tid for å arbeide med studiene. Studentene opplever at det har vært frustrerende å måtte bytte klasserom flere ganger pr. dag. Studentene sier at det har vært en del tekniske utfordringer med bruken av Fronter. De ønsker flere nettforelesninger, og de ønsker å bruke IKT verktøy til støtte for å samarbeide mellom samlingene Anbefalinger etter gjennomført samling 3 Samling 3 gjennomføres via videokonferanse Videokonferanse eller samtidig toveis/flerveis lyd og bildekommunikasjon er et godt pedagogisk hjelpemiddel for kommunikasjon og læring som kan benyttes mellom et eller flere steder. Studenten kan delta via et videokonferansestudio i nærheten av der han/hun bor, og slipper dermed å reise langt hjemmefra for å delta på undervisningen. Forelesninger kan streames live og lagres (tas opptak) i ettertid for gjenbruk. Med en forutsetning om at studentene deltar fra ulike distriktskommuner, er det en mulighet at samling 3 kan gjennomføres via videokonferanse. Samling 3 varer 4 dager. Forelesere kan delta fra 51

53 der de er lokalisert og gjennomføre forelesninger via videokonferanse. Dager som gjennomføres via videokonferanse bør ikke vare lenger enn 3-4 timer, med innlagte pauser. Utvikling av nettressurser Løgstrup og sykepleien, seminar Dette tema varer i 10 timer og går over to dager. Det er viktig å tenke variasjon i fremstillingsevne og arbeidsformer hvis mulig. Det bør legges inn tid til diskusjoner og felles oppgaver underveis. Lange forelesningsrekker som dette kan også suppleres med å lage en nettressurs som kan følges opp i forkant eller etterkant av forelesningene med spørsmål og problemstillinger som inviterer til dialog og refleksjon. Observasjon og klinisk vurdering. Faglig skjønn. Fokus på P. Benners arbeid Dette tema vurderes til å flyttes fram til første samling (uke 2). Fokus vil være på det å observere og bruke det kliniske blikk. Simulering kan være en egnet måte for å oppøve disse ferdigheter. Det anbefales å benytte ferdighets- og simuleringssenteret på UNN/UiT (FOSS)til å styrke studentenes ferdigheter til observasjoner, kliniske vurderinger og faglig skjønn. FOSS kan også benyttes til tema forverring av respirasjonen. Ferdighets- og simuleringssenteret ved UNN/UiT gir gode muligheter for å styrke studentenes praktiske ferdigheter. Det anbefales at dette sentrets muligheter undersøkes nærmere for å vurdere i hvilke undervisningssituasjoner det kan være til nytte for master i sykepleie. Ernæring i sykepleie Dette er et nytt tema som skal tas inn i undervisningen, og det planlegges at nettforelesning om ernæring i sykepleie skal utvikles i samarbeid med sykepleier fra kommunehelsetjenesten. Studentene fortsetter å arbeide med dette tema til neste samling. Studentaktiv læring Ved gjennomgang av timeplanen i de tre første samlingene i 1.semester, viser det seg at de fleste aktivitetene er lærerstyrte. De studentaktiviteter som har vært organisert har vært svært vellykket ved at studentene har arbeidet selvstendig med kliniske seminarer og litteraturseminar. Det anbefales å fortsette med disse studentaktive arbeidsmetodene. Klinisk seminar er et nyttig pedagogisk verktøy i læringsprosessen. Gjennom samarbeidslæring i gruppene får studentene ta del i den sosiale og relasjonelle delen av læringen; i hovedsak gjennom felles oppgaveløsning og diskusjoner som fremmer det sosiokulturelle perspektivet på læring. Studentene har diskutert oppgaver sammen i grupper og hatt ansvar for framlegg for medstudenter og lærere. Andre studenter har fått oppgaven med å være opponenter. Studentene har gjennom å presentere, diskutere og argumentere oppøvd den faglige refleksjonen. Litteraturseminar og litteratursøk er noe som studentene har nytte av å lære tidlig i studiet. Allerede på 1.samling får de en første innføring i dette. Gjennom å utvikle en nettbasert læringsressurs om dette kan studentene få mulighet til å repetere og øve seg på hvordan utføre dette. Det anbefales å bruke diskusjonsforum til diskusjoner, refleksjoner og erfaringsutveksling. Det bør utarbeides studiekrav som beskriver retningslinjer for bruk av diskusjonsforum. 52

54 Mellom samlingene Det kan gjøres forbedringer i forhold til hvordan studentene arbeider mellom samlingene. Studentene etterlyser arbeidsoppgaver/arbeidskrav tilknyttet læringsressurser på nett også mellom samlingene. Det bør lages oppgaver og arbeidskrav til hvordan studentene kan arbeide mellom samlingene. Diskusjonsforum egner seg godt til å gjennomføre litteraturseminar på nett. Et forslag er å benytte nettressurser utviklet av Ingrid Drageset og Kirsti Kuosa, knytte disse opp mot relevant pensum, og gjennomføre disse som litteraturseminar i diskusjonsforum. Dette kan for eksempel gjennomføres mellom en av samlingene i 1.semester. Det bør være et krav om at studentene skal delta aktivt i diskusjonsforumet aktivt allerede fra 1.semester, slik at dette blir innøvd som arbeidsform. Lærerne må ta ansvar for å styre dette. Det er viktig at både lærere og studenter er enige om dette og at det er en struktur og orden på hvordan diskusjonsforumet skal benyttes for erfaringsutveksling, diskusjon og refleksjon. Læringsgruppene bør utarbeide egne avtaler om hvordan de ønsker å arbeide sammen i gruppa og hvilket ansvar den enkelte student har i denne sammenheng. Det er behov for at studentene benytter IKT baserte samarbeidsverktøy mellom samlingene. Studentene i masterstudiet i sykepleie er blitt oppfordret til å samarbeide på ulike måter, og at de selv har fått velge hvilke IKT-verktøy de ønsker å benytte. Inntil nå har studentene benyttet videokonferanse, Skype, telefon, facebookgrupper og diskusjonsforum i Fronter. Erfaringene er at de studentene som benyttet facebookgruppe brukte denne som både faglig og sosialt forum, og dette gjorde det vanskelig for lærerne å gi tilbakemeldinger. Lærerne var ikke medlem i facebookgruppa. Studentene brukte «klipp ut» og «lim inn» metoden fra diskusjonene i facebookgruppa og sendte disse på epost til lærerne. Det ble en utfordring for lærerne å gi veiledning på ei diskusjonsrekke som var veldig lang og inneholdt en blanding av faglige, sosiale og personlige innlegg. Derimot fungerte diskusjonsforum i Fronter meget godt til dette formålet. Det anbefales å fortsette med å bruke diskusjonsforum i Fronter. Lærere og studenter bør sammen finne ut av hvilke samarbeidsformer som egner seg best til de ulike formål som de ønsker å benytte i studiet. UiT har tilgjengelig det PC-baserte samarbeidsverktøyet Adobe Connect, men bruken av dette fases ut pga. en del lydproblemer. Samarbeidsverktøyet Lync innføres nå og prøves ut ved UiT. 53

55 2.0 Fleksibilisering av 2.semester Semesteret inneholder emnene HEL-3130 og SYP HEL-3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer er felles med Masterprogam i helsefag. I emnet står teoretisk og vitenskapelig arbeid med utgangspunkt i fagutøvelse og samarbeidsformer i praksis sentralt. Forholdet mellom teori og praksis blir belyst, og praksis- og kunnskapsbegrepet er gitt en sentral plass. SYP-3002 Sjukepleietradisjon: Historie og teori tar for seg historisk utvikling, fagtradisjon og sjukepleieteori belyst og diskutert i lys av debatter i dagens sykepleiefag. Sentrale perspektiv fra tidligere emner videreføres og utdypes. 2.1 HEL 3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer Faglig innhold Emnet handler om å arbeide teoretisk og vitenskapelig med utgangspunkt i fagutøvelsen. Samarbeidsformer i praksis står sentralt i dette emnet. Ulike teoretiske perspektiv på forholdet mellom teori og praksis blir belyst. Praksis- og kunnskapsbegrepet gis en sentral plass Læringsutbytte Studentene skal etter bestått emne kunne: redegjøre for ulike kunnskapsteoretiske tradisjoner og hvordan disse kan influere både på forståelsen av praksis og på vitenskapeliggjøringen av fagene diskutere teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig og kritisk måte selvstendig fortsette egen kompetanseutvikling bidra i faglige diskusjoner om kunnskapsgrunnlaget for praksis Læringsformer og aktiviteter Læringsformene er forelesninger, seminarer og gruppeundervisning. I et oppgaveseminar skal studentene være i stand til å gi en utdyping av sitt eget teoretiske utgangspunkt for eksamensoppgaven for emnet. Samling 1 (1 uke). Timeplan for HEL-3130 FELLES: Sammen med masterprogram helsefag Tema Varighet Arbeidsform Anbefalt fleksibilisering FELLES Sykepleie: introduksjon til emnet FELLES Psykisk helse og eldre: Ulike 1 time Lærerstyrt Ikke vurdert 2 timer Lærerstyrt Ikke vurdert 54

56 dimensjoner på kunnskapsbegrepet Informasjonsmøte for studenter 1 time Studentstyrt FELLES Psykisk helse og eldre: Ulike dimensjoner på kunnskapsbegrepet (1t) Den dagligdagse kunnskapen (3t) En arktisk personlig matbiografi; levd liv og erfaringer av helse og sykdom FELLES Helse og sykdomsforståelse i i samiske samfunn Oppretting av gruppekontakt Forberedelse til litteraturseminar fredag (dagen etter) FELLES Psykisk helse: Handlingsrommets evidens 4 timer Lærerstyrt Ikke vurdert 2 timer Lærerstyrt Ikke vurdert 3 timer Lærerstyrt Ikke vurdert 3 timer Studentstyrt Studentene velger selv arbeidsform ved forberedelse av litteraturseminar 3 timer Lærerstyrt Ikke vurdert Eksamensoppgaveseminar 2 timer Studentstyrt Studentene legger fram tema for eksamensoppgaven til diskusjon Litteraturseminar 3 timer Studentstyrt Studentene velger selv arbeidsform Samling 2 (1 uke). Timeplan for HEL-3130 FELLES: Sammen med masterprogram helsefag Tema Varighet Arbeidsform Anbefalt fleksibilisering Praksisveiledning i sykepleie Kunnskapsbasert sykepleie Klinisk seminar med evaluering av emnet Studentstyrte aktiviteter Studentstyrte aktiviteter 4 timer Lærerstyrt Ikke vurdert 4 timer Lærerstyrt Ikke vurdert 8 timer Studentstyrt Klinisk seminar kan gjennomføres via videokonferanse eller webkonferanse (eks. Lync) 8 timer Studentstyrt Studentene velger arbeidsform 8 timer Studentstyrt Studentene velger arbeidsform 55

57 Evaluering fra studentene Helhetsinntrykket fra studentene er at emnet har gitt tanker i forhold til egen profesjon og skapt større trygghet i forhold til eget ståsted som sykepleier. Studentene opplever at emnebeskrivelsen er noe uklar slik at det har vært litt vanskelig på få grep om hva dette handler om. Til tross for dette sier studentene at det har vært et interessant tema med mye fin undervisning, som har vært nyttig, klargjørende og vært kilde til refleksjon. Emnet har gitt begrepene en mening. I forhold til læringsmiljø og læringsinnsats sier studentene at de har et bra læringsmiljø. Hele klassen virker tryggere og det er gode diskusjoner i klassen. Studentene sier at ecampus har et forbedrings potensiale og bør videreutvikles. Nettbaserte arbeidsformer bør innføres i større grad og det bør være et krav å bruke disse. Litteraturseminar og klinisk seminar er gode metoder for å tilegne seg kunnskap om temaene og få oversikt over pensum. Om læringsutbytte sier mange av studentene at de har hatt stort utbytte av undervisningen; både gjennom seminarene og diskusjonene. Undervisningen har tydeliggjort ulike typer kunnskap som sykepleieren benytter seg av og det har bidratt til å klargjøre begreper. Noen studenter opplever at dagene er for korte når de er på samling. Andre studenter ønsker flere forelesninger og mer arbeid med pensumet mens de er på samlingene. Studentene ønsker mer skrivetrening og veiledning mot masteroppgaven. Det orienteres også fra lærerne at diskusjonsforum er et fora der man kan diskutere seg fram med noen gode faglige resonnement. Det gir dessuten god skrivetrening. Studentene sier at diskusjonsfora ikke fungerer like godt for alle. Noen problemer i Fronter er av teknisk art, slik som med tilganger. Andre opplever at det låser seg når diskusjonene skal foregå skriftlig. Studentene uttrykker ønsker om at emnerom på Fronter som ikke er i bruk bør slettes. Studentene etterlyser nettundervisning og flere nettforelesninger. Noen studenter ønsker dette som supplement til samlingene. Studentene etterlyser også mulighet for at forelesninger kan gjennomføres over lyd/bilde kommunikasjon. Det etterspør mulighet for at forelesninger kan streames. Evaluering fra lærerne For første gang er det planlagt og gjennomført et fellesemne mellom masterprogram i helsefag og masterprogram i sykepleie. Studentene har hatt felles introduksjon til emnet og felles forelesninger de fire første dagene på samlingen. I tillegg har studentene på master i sykepleie hatt to seminardager om kunnskapstema som er spesielt aktuelle for sykepleiefaget. De to masterprogrammene har hatt hver sine litteraturseminar og oppgaveseminar. Eksamen ble avviklet hver for seg, dog etter felles retningslinjer. Master i sykepleie har også gjennomført klinisk seminar, som er et av arbeidskravene på studiet. Studentene arbeider i sine faste læringsgrupper med tema fra egne kliniske erfaringer, som resulterer i skriftlig og muntlig framlegg med diskusjon og opposisjon i fellesskap med alle. 56

58 Oppsummeringen er at det har vært god sammenheng mellom forelesningene, arbeid i studiegruppene med kliniske seminarer og arbeid med eksamensoppgavene. Felles forelesninger med masterstudenter i helsefag (flerfaglig studieretning, psykisk helse og aldring og aldring og eldreomsorg) har fungert godt og engasjerte den samla studentgruppa. Men studentene på sykepleiemasteren har fått langt færre forelesninger enn studentene ved flerfaglig studieretning på helsemaster, og dette er utfordrende og komplekst. Tilbudet til masterstudentene i sykepleie bør utvides med nettforelesninger. Inntrykket er at studentene har fått innsikt i ulike sentrale begrep og forståelser og er godt på vei med å diskutere kritisk relevans for egen praksis (jamfør læringsutbytte for emnet). De teoretiske perspektivene har skapt engasjement, og de faglige diskusjonene har nådd et nytt nivå. Studentene har utviklet problemstillinger ut i fra egne erfaringer, fordypet seg i pensum og presentert sine arbeider til diskusjon hos medstudenter og lærere. Det er forsøkt å kombinere det eksisterende faginnhold i HEL 3130 med et sykepleiefaglig perspektiv, og forene strukturen og arbeidsformene til e-campus. Men det er fortsatt et arbeid å gjøre med å tilpasse struktur og arbeidsformer til ecampus. Lærerne sier at hovedfokus i e-campusarbeidet har vært å følge opp læringsgruppene i Fronter. Alle gruppene har gjennomført oppgavene sine, men det har vært ulike tekniske problemer med bruk av Fronter og diskusjonsforum. Endringer i gruppesammensetninger underveis i studiet har påvirket læringsgruppene. Studenter som hadde fritak fra emne SYP 3001 kom inn i læringsgruppene på nyåret. Noen studenter har sluttet på studiet og to studenter har søkt permisjon pga. at det har vært vanskelig å kombinere arbeid og studier. Gruppesammensetningen har derfor blitt endret underveis i løpet av gjennomføringen av emnet. Oppsummeringen er at det bør arbeides videre med å bruke diskusjonsforum på Fronter mellom samlingane. Spesielt viktig er det å utvikle flere forelesninger til nettressurser Anbefalinger etter gjennomført samling 1 og 2 HEL-3130 er et fellesemne basert på to masterprogram. Uten å gå nærmere inn på og vurdere fleksibilisering av HEL-3130, bør det sies at det er mulig å utvikle nettressurser til flere tema som er presentert i HEL Disse tema kan for eksempel utvikles til nettforelesninger med tilhørende oppgaver. Det bør vurderes å lage nettforelesninger til flere hovedtema, som kan benyttes til introduksjon til et emne eller som fordypning. På sikt vil det være hensiktsmessig å vurdere hvordan dette emnet best kan gjennomføres og videreutvikles med bruk av IKT. Alle forelesningene blir lagt opp interaktivt med diskusjoner med klassen. Diskusjonene i klassen og i studentmiljøet er en svært viktig del av læringsprosessen. Enkelte forelesere gir også gruppevise oppgaver under forelesningen som studentene løser sammen og diskuterer. Det er mange gjesteforelesere tilknyttet HEL Anbefalingene er å vurdere om noen av disse forelesningene kan gjennomføre via videokonferanse for å spare tid og reisekostnader. Gjesteforelesere kan forespørres om mulighetene for å streame deres forelesninger dvs. gjøre opptak og lagre disse. Forelesere må gi skriftlig samtykke til dette. De fleste forelesere legger ut sine power point presentasjonene på Fronter før eller etter forelesning, slik at studentene kan fordype seg ytterligere i disse. 57

59 I dag foregår undervisningen på campus med stort innslag av dialog og diskusjon der lærere og studenter er delaktige i et aktivt og inspirerende læringsmiljø. Det anbefales å fortsette med dette, og samtidig utvikle et supplement med nettbaserte læringsressurser. Fellesemne HEL-3130 gjennomføres over to samlinger der hver samling har en varighet på en uke. Dette emnet gjennomføres i samarbeid mellom master i helsefag og master i sykepleie. HEL-3130 følger ikke ecampusmodellen, og harmonerer dermed ikke med den fleksibiliseringsprosess som er startet ved masterstudiet i sykepleie. Dette skaper utfordringer i forhold til å skape kontinuitet og et helhetlig studieløp. Anbefalinger videre er å fleksibilisere fellesemnet slik at det kan inngå i et fleksibelt studieløp. Masterstudentene i sykepleie deltok på første samlingsuke, men det ble lagt opp et annet litteraturseminar for dem. Masterstudentene i sykepleie hadde samme pensum som studentene på master i helsefag, men en del av litteraturen ble byttet ut slik at det ble mere relevant i forhold til master i sykepleie. Dersom det blir opprettet eget emne med egen emnekode for sykepleiemaster, vil det være mulig å tilrettelegge pensum med interaktiv pensumliste. I dag er eksamensformen er den samme for begge studieretninger. Anbefalingene fra lærerne er at masterstudiet i sykepleie bør velge en annen eksamensform; for eksempel skriftlig innlevering med peer review fra medstudenter og veiledning fra lærer. Med tanke på at studentene skal forberede seg til å skrive masteroppgaven bør en vurdere å legge opp til flere individuelle oppgaver underveis i studiet som har fokus på skriveprosessen og det å arbeide selvstendig med eget arbeid. Skrivetrening må opparbeides og utøves underveis. Det kliniske seminaret er en studentstyrt arbeidsform som er videreført fra SYP Studentene arbeider i læringsgruppene og deler erfaringer fra praksis gjennom diskusjonsforum i Fronter. Erfaringene blir bearbeidet teoretisk og i en forskningskontekst, til framlegg med opposisjon for samlet klasse og lærerne. Det anbefales at denne gode arbeidsformen videreføres. Når det gjelder samarbeid og framføring av litteraturseminar og klinisk seminar kan studentene selv velge den arbeidsformen de foretrekker. Videokonferanse kan være et godt hjelpemiddel i denne sammenheng. Det anbefales at masterstudentene fortsetter med å benytte diskusjonsforum til diskusjoner, refleksjoner og erfaringsutveksling. Det bør utarbeides studiekrav som beskriver klare retningslinjer for bruk av diskusjonsforum. 58

60 Videreutvikling av Fronter Emnerom HEL-3130 kan videreutvikles og tilpasses studentenes behov med nettforelesninger, oppgaver og interaktiv pensumliste. Læringsinnhold kan bygges opp på ulike måter ved hjelp av film, animasjoner, lydfiler, bilder, tekst, oppgaver/tester og lenker og settes inn i en læringskontekst. SYP-3002 Sykepleiens historie og teori Faglig innhold Sykepleiehistorie belyser utviklinga av faget og problematiserer myter. Medisinhistoriske, religionhistoriske, kvinnehistoriske og profesjonssosiologiske perspektiv vil være relevante. Fagtradisjonen omfatter sentrale kompetanser og perspektiv som kontinuitet, barmhjertighet, sykepleieobservasjon og hygiene. Dette blir diskutert i lys av debatter i dagens sykepleiefag. Et utvalg av tekster i sykepleieteori om omsorgsteori, for eksempel Florence Nightingale, Virgina Henderson, Dorothea Orem, Patricia Benner og Kari Martinsen blir drøfta kritisk, og utfordrer studentene til selv å sette ord på faget og begrunne det Læringsutbytte Studentene skal etter bestått emne: - kjenne sentrale debatter og utfordringer i det internasjonale sykepleiefaget - ha forståelse for sykepleietradisjon som kilde til perspektiv og kunnskap - kunne diskutere sykepleie i et kritisk kjønnsperspektiv - kunne forklare og drøfte sentrale perspektiv og kompetanser i sykepleien sin fagtradisjon - kunne diskutere fagforståelse i sentral sykepleieteori - kunne stille seg kritisk til praksis, forsking og teoriutvikling i eget fag - kunne utlede og kommunisere faglige problemstillinger ut fra praksis, teorigrunnlag og forsking innen sjukepleiefaget - kjenne sentrale trekk i den historiske utviklinga i sykepleiefaget nasjonalt og internasjonalt. 59

61 2.2.7 Læringsformer og aktiviteter Arbeidsformer er studentstyrte seminarer, forelesninger og lærerstyrte seminarer og litteraturseminarer. Samling 3 (1 uke) Timeplan for SYP-3002 Sykepleiens historie og teori Tema Varighet Arbeidsform Anbefalt fleksibilisering Introduksjon til emne SYP-3002 Sykepleiens historie i Norge. FELLES HEL-3140 og SYP-3002 Sykepleiens historie i Norge FELLES HEL-3140 og SYP-3002 Fremveksten av operasjonssykepleie FELLES HEL-3140 og SYP-3002 Kvinners plass i den tidlige institusjonsbyggingen og den nasjonale velferdspolitikken FELLES HEL-3140 og SYP-3002 Sentrale trekk og perspektiv ved sykepleiefagets vitenskapelige utvikling i Norge og internasjonalt FELLES HEL-3140 og SYP-3002 Litteraturseminar/ Utdanningskonferanse UiT Se eget program Litteraturseminar med utgangspunkt i utvalgte tekster 1 timer Lærerstyrt Emneansvarlig lager introduksjonsfilm til emnet 2 timer Lærerstyrt Utvikle videoforelesninger «Forstanderinnen» og «Nursing the lost art». Lage oppgaver 2 timer Lærerstyrt Lage nettforelesninger 5-10 min eller annen læringsressurs 2 timer Lærerstyrt Lage nettforelesninger 5-10 min eller annen læringsressurs 2 timer Lærerstyrt Lage nettforelesninger 5-10 min eller annen læringsressurs 4 timer Lærerstyrt Lage nettforelesninger 5-10 min eller annen læringsressurs 8 timer Studentstyrt Studentene velger selv om de vil delta på litteraturseminar eller utdanningskonferanse 3 timer Studentstyrt Studentene velger selv arbeidsform 60

62 Evaluering fra studentene Studentene oppsummerer at emnet har et meget interessant innhold og at de er fornøyde med teoriundervisningen, gjennomføringen av litteraturseminar og klinisk sykepleieseminar. Studentene opplever at dette har vært det beste emnet hittil med tanke på læring fra medstudenter og det å bli trygg på framføringer. Honnør for dette gir de til lærerne som har tilrettelagt emnet på en interessant og kreativ måte. Måten klinisk sykepleieseminar ble gjennomført på med intervju og presentasjon av intervjuet ble evaluert som en veldig spennende og lærerik arbeidsform. Læringsaspektene handlet om intervjupersonene og intervjusituasjonen i tillegg til presentasjonene ved de kliniske seminarene med påfølgende diskusjoner. Eksamensformen ble evaluert som en meget bra måte å gjøre det på bortsett fra at den opplevdes noe langtekkelig. Det at resten av klassen deltok på eksamen gjorde eksamenssituasjonen mindre skremmende. Studentene opplevde at de lærte mye av å høre på hverandre og diskusjonene som fulgte. Det er ønskelig med kortere eksamensdager da muntlig eksamen er krevende på en annen måte enn skriftlig eksamen. Studentene vurderer læringsmiljø og egen innsats til at de har blitt tryggere på hverandre og at de lærer av hverandre ved å lytte og diskutere. Eget læringsutbytte er økt trygghet i forhold til å uttrykke seg muntlig i sykepleiefaget. Studentene fremhever at de nettbaserte læringsressursene som ble laget om Forstanderinnen, «Nursing - the lost art» og introduksjonsvideo til emnet var fine og kreative presentasjoner. De ønsker seg flere nettressurser tilgjengelig i Fronter. Studentene er gjort kjent med tilgjengelige læringsressurser på nett om ulike sykepleieteorier og sykepleieteoretikere. Evaluering fra lærerne Enmeansvarlig hadde forarbeid i forbindelse med utviklingen av de nettbaserte læringsressursene; gjennom planlegging og utvikling av videoforelesninger og interaktiv pensumliste. Arbeidskrav mellom samlingene handlet om at hver student skulle intervjue en pensjonert/eldre sykepleier med minst 30 års erfaring som sykepleier og skrive et sammendrag av intervjuet. Sammendrag, intervjuguide og relevante artikler ble lagt ut i Fronter. Neste samling ble gjennomført over tre dager, med forelesninger en dag og klinisk sykepleieseminar som ble gjennomført over videokonferanse over to dager. Eksamen ble gjennomført over videokonferanse med individuelle framlegg i seminars form. Framlegget hadde en varighet på 20 minutter med avsatt tid til spørsmål fra medstudenter og diskusjon/tilbakemelding fra intern og ekstern sensor Anbefalinger etter gjennomført samling 3 Det anbefales å utarbeide nettforelesninger til hvert hovedemne. En kan vurdere om noen av emnene bør ha en introduksjon på nett, men kanskje ikke til hver eneste forelesning. 61

63 I dag legges det opp til aktive forelesninger og diskusjon på samlingene. Studentene får en innføring i tema, men så legges det opp til mye dialog og diskusjon der studentene er aktive deltakere. En må vurdere om det er behov for å lage 5-10 min nettforelesning som introduserer hver enkelt tema. Dette fordi introduksjonen til emnet (på nett og/eller i klasserommet) gjennomgås av alle forelesningene i emnet, med tema og anbefalt lesning. Nettforelesning som introduserer hver forelesning kan altså bli dobbelt opp. Men i noen tilfeller, for eksempel ved seminar med spesielle gjesteforelesere, bør det lages egen introduksjon på nett. Det bør vurderes å utvikle nettbaserte læringsressurser som er bygd opp på en annen måte, for eksempel ved å bruke historiefortellinger fra praksis som utgangspunkt for å til lage casebasert scenarioforløp, interaktiv video osv. Videreutvikling av emnerom SYP-3002 i Fronter Det er startet et utviklingsarbeid med å tilpasse emnerom SYP-3002 til studentenes behov og bygge opp innholdet i emnerommet med læringsressurser satt i en større læringskontekst. Nettforelesninger, bilder, tekst, lenker og oppgaver er utviklet og satt i en sammenheng. Det anbefales at læringsrommet videreutvikles og bygges ut slik at faginnholdet samles og settes sammen i en større læringssammenheng og som i større grad tilrettelegger for interaksjon og kommunikasjon mellom studentene. Det ble utviklet nettbaserte læringsressurser om «Forstanderinnen» av Åshild Fause og Nursing the lost art av Christine Hallett som ble lagt ut i Fronter. Nettforelesningen «Forstanderinnen» av Åshild Fause 62

64 Nettforelesningen «Nursing the lost art av Christine Hallett Videoforelesning av Christine Hallett varer 49 min, men kan stoppes og spoles fram og tilbake når det måtte være ønskelig. Alternativt kan den deles opp i kortere segmenter. Interaktiv pensumliste 63

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning Professor Berit Kjeldstad, Prorektor utdanning NTNU Ledet MOOC-utvalget 2013-1014 Leder av UHR, Utdanningsutvalg Fornebu, Oslo 31.8.2015 NORGESUNIVERSITETS

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget Består av ansatte med forskjellig bakgrunn som til sammen innehar den kompetansen vi mener

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Studieåret 2012/2013 I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN... 3 1. Rammekvalitet... 3 1.1 Læringsmiljøet generelt... 3 1.2 Fakultetet spesielle utfordringer

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Hudpleie for sykepleiere 15 studiepoeng, deltid. Kull 2015 vår

Studieplan 2014-2015. Hudpleie for sykepleiere 15 studiepoeng, deltid. Kull 2015 vår Side 1/8 Studieplan 2014-2015 Hudpleie for 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100 8060

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 Trond Ingebretsen Direktør Senter for IKT i utdanningen ti@iktsenteret.no Matematikk og arealforståelse i en mer motiverende og relevant kontekst(?) iktsenteret.no/ressurssamling/filmer-ikt-i-praksis

Detaljer

NVU-konferansen Stavanger 2003

NVU-konferansen Stavanger 2003 1 Sterkt endringspress Skoleleder en moderne bedriftsleder Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Forståelse Handling! Nytt i Opplæringslova: skoleleders kompetanse Lokal vurdering/styring/ansettelse 2 Fleksibelt

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Utvalg/møte i: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie

Utvalg/møte i: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/257 JMA022 Dato: 12.10.2015 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie Møteleder/referent: Inger Marie

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp 2014 Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere 15 studiepoeng Mentoring Newly Qualified Teachers

Detaljer

- Et kurs om brukere med behov for langtids mekanisk ventilasjon

- Et kurs om brukere med behov for langtids mekanisk ventilasjon Prosjektsøknad Evaluering av e-læringskurset PUST - Et kurs om brukere med behov for langtids mekanisk ventilasjon Tromsø, Bergen og Oslo 30.oktober 2014 Irene Lund, Nevromuskulært kompetansesenter (NMK),

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer