Tabellen nedenfor viser hovedstørrelsene i kommunens driftsregnskap i løpende priser.

Transkript

1 0 SAMLET VIRKSOMHET I den samlede oversikt vil vi fokusere på generelle utviklingstrekk i Birkenes de siste fire år med spesiell vekt på siste år. 0.1 ØKONOMISK ANALYSE MED AVVIKSBESKRIVELSER OG NØKKELTALL DRIFTSREGNSKAPET Tabellen nedenfor viser hovedstørrelsene i kommunens driftsregnskap i løpende priser. Regulert % Driftsregnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett endring (1000 kroner) Driftsinntekter i sektorene ,8 + Rammetilskudd fra staten ,2 + Øvrige statstilskudd ,4 + Skatteinntekter (netto) ,3 + Kalk. avskr. 112 = Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter i sektorene = Brutto driftsresultat ,8 - Renteutgifter ,3 + Renteinntekter ,6 - Avdrag på lån ,3 + Mottatte avdrag ,3 Motpost avskrivninger ,3 Netto driftsresultat ,5 + Bruk av tidl. års overskudd ,1 - Finansiering av utg. i kapitalregn Avsetning til fond ,3 + Bruk fondsavsetninger ,1 = Årets overskudd/underskudd ,0 8,1 Kommentarer til driftsregnskapet: Driftsinntektene viser en nominell økning på 8,0 % fra 2003 til 2004, mens driftsutgiftene øker med 8,1 %. Brutto driftsresultat har forverret seg i 2004 i forhold til 2003, og er negativt med nesten 4,7 mill. kr. Kapitalutgiftene for 2004 er omtrent uendret i forhold til året før. Kapitalinntektene er også omtrent som fjoråret. Netto driftsresultat er ca. 1,5 mill. kroner.. Totalt gjøres regnskapet opp med et overskudd på kr ,-. Resultatvurdering for Birkenes kommune

2 Oppsparte midler på disposisjonsfond og store kapitalinntekter fra Agder Energi og Birkenes kommunes forvaltningsfond er en vesentlig årsak til at Birkenes kommune ikke får negativt resultat i år Regnskapet viser med all tydelighet at vi er totalt avhengig av høye kapitalinntekter. Netto driftsresultat: Netto driftsresultat er en av de viktigste størrelsene i kommuneregnskapet, og beskriver hvor mye som står igjen av driftsinntektene til investeringer og avsetninger etter at alle driftsutgifter og renter/avdrag er dekket. Regnskapet for 2004 viser et netto driftsresultat på 1,5 mill. kr. Av dette skal imidlertid alt settes av til pålagte avsetninger f.eks statlig psykiatritilskudd. Birkenes kommune er reelt i økonomisk ubalanse for Det vil si at vi har større utgifter for 2004 enn inntekter. Driftsinntekter: Nedenstående tabell viser fordelingen av de ulike elementer som inngår i netto skatteinntekter og sum netto skatter og rammetilskudd Endr Eiendomsskatt netto ,0 % Skatt på form.og innt ,8 % Alkoholavgifter ,6 % Konsesjonskraftinntekter ,0 % Sum skatter og avgifter ,6 % Statlig rammeoverføring ,1 % Netto skatter/rammetilsk ,1 % Eiendomsskatten er redusert med kr ,-. Dette er en midlertidig reduksjon. I 1998 begynte Statnett å bygge ny linje for overføring av kraft mellom Kristiansand og Evje. 35 kilometer av linja går gjennom Birkenes kommune. Vi forholdt oss til grunnlagstall som vi fikk fra Statnett for beregning av eiendomsskatt. Det viste seg i ettertid at beregningen ikke hadde vært korrekt. Vi fikk dermed redusert eiendomsskatt i 2004 som en engangshendelse. Fra 2003 til 2004 øker skatteinngangen med ca. 2,7 mill. kr eller 4,8 %. Rammetilskuddet fra staten viser en reduksjon på 6,1%. Dette er en villet vridning fra stortinget sin side. Høyere skatteinngang og lavere rammetilskudd. I forhold til resten av landet har Birkenes kommune lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Kommunen får imidlertid kompensert for lav skatteinngang gjennom rammetilskuddet. Figuren øverst på neste side viser utvikling i skatt på formue og inntekt. I hele perioden har det vært en økning på ca. 21 %. Dette er en kraftig økning, men likevel en lavere økning enn landsgjennomsnittet. Resultatvurdering for Birkenes kommune

3 SKATT PÅ FORMUE OG INNTEKT 1000 kroner I fra er sektorens inntekter redusert med 27,8%. Sektorenes inntekter kan fordeles som følger: /04 Brukerbetalinger ,6 % Andre salgs- og leieinntekter ,6 % Overføringer m/krav til motytelse ,9 % Andre statlige overføringer ,5 % Sum sektorinntekter ,8 % Brukerbetalinger økes med nesten 18% i 2004 i forhold til 2003, mens andre salgs- og leieinntekter øker med over 20%. Overføringer med krav til motytelse er refusjonsinntekter som skal benyttes i de tilfellene hvor kommunen har pådratt seg utgifter på vegne av andre. Refusjonsinntekter kan ikke inneholde fortjeneste. Eksempler her er refundert lønn fra trygdeforvaltning og tilskudd til driftsformål til barnehager. Andre statlige overføringer reduseres med ca. 1,5% fra 2003 til 2004 og er omtrent uendret. Resultatvurdering for Birkenes kommune

4 Kakediagrammet viser hvordan inntektene er fordelt: SEKTORINNTEKTER FORDELT Andre statlige overføringer 18 % Brukerbetalinger 10 % Andre salgs- og leieinntekter 30 % Overføringer m/krav til motytelse 42 % Ser vi på renteinntekter, som også inneholder utbytte fra Agder Energi, er disse omtrent uendret fra Det er bekymringsfullt at vi er blitt så avhengige av store finansinntekter. På sikt bør dette avhengighetsforholdet reduseres Renteinntekter Renteinntektene for 2004 på 11,47 mill. kr kommer fra følgende: Av renteinntekter på 11,47 er 4,6 mill. kr eller 40% av aksjesalget i Agder Energi. Først halvdel av 2004 forvaltet Storebrand (10% aksjer) og DnB Nor (90% obligasjoner) pengene vi fikk for salget av aksjer i Agder Energi. Siste halvdel av 2004 endret vi porteføljen noe ved å redusere andelen i DnB Nor (5%) og øke opp i Skagen fond (5%). Vi har samarbeidet med Songdalen og Søgne kommuner om forvaltning av fondet og er veldig fornøyd med samarbeidet. I tillegg har vi blitt en større markedsaktør, noe som medfører lavere gebyrer og ofte bedre oppfølging. For 2004 har vi en avkastning på 6,8%. Dette er meget bra i forhold til den lave risikoen Birkenes kommune har eksponert seg for. Vi kan ikke forvente å ha tilsvarende høy avkastning i all fremtid. Markedet vil hele tiden være i store svingninger. Resultatvurdering for Birkenes kommune

5 Driftsutgifter: Driftsutgiftene for sektorene øker samlet sett med 8,1% Følgende figur viser endringen i de ulike utgiftsarter fra 2003 til 2004: ENDRING UTGIFTSARTER KR Lønn Kjøp av varer som inngår i tj.produksjon Kjøp av varer som erstatter i tj.produksjon Overføringer Lønnsutgiftene øker fra 114 mill. kr i 2003 til 123 mill. kr i Dette er en økning på 7,9%. De siste årene har lønnsoppgjørene i kommunesektoren vært relativt gode. Kjøp av varer og tjenester til tjenesteproduksjon reduseres med nærmere 2,4 mill. kr. Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon reduseres noe, men den største endringen er innefor overføringer som økes med ca. 6 mill. kr. ENDRING I ANDEL I % 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Lønn Kjøp av varer som inngår i tj. Produksjon Kjøp av varer som erstatter tj. Produksjon Overføringer For å gi et reelt bilde av kommunenes driftsutgifter og endring i disse er det viktig å se på endring i andelene av utgiftene. Oversikten over viser at det er endringer bortsett fra lønn fra 2004 til Resultatvurdering for Birkenes kommune

6 Utvikling i nøkkeltall: Neste tabell viser utviklingen i en del nøkkeltall. Nøkkeltall gir ofte en indikasjon på kommunens økonomiske helsetilstand. Nøkkeltall Skattedekningsgrad (skatteinntekter/driftsutgifter) 34,8 % 34,6 % 35,3 % 33,7 % Skatte- og rammetilskuddsgrad ((skatter+rammetilskudd)/driftsutgifter) 67,2 % 64,8 % 67,5 % 61,6 % Sektorinntektenes dekningsgrad (driftsinntekter sekt./driftsutgifter) 33,2 % 31,4 % 28,0 % 27,2 % (netto driftsresultat/driftsinntekter) 2,2 % 1,6 % 0,5 % 0,8 % Tabellen viser hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntekter og rammetilskudd. Ser vi tabellen under ett viser det seg at kommunen i større grad enn tidligere er avhengig av andre inntekter. Intensjonen har vært at skatteinngangen i større grad skulle finansiere kommunes løpende utgifter. For Birkenes kommune har det vært en motsatt utvikling. Skatteinngangen i Birkenes ligger under 80% av landsgjennomsnittet. Tabellen viser at skatt og rammetilskuddsgrad er redusert fra 67,2% i 2001 til 62,0% i Den store endringen fra 2003 til 2004 skyldes at det i 2004 er innført ny momskompensasjonsordning og det er trukket 5,3 mill. kr direkte fra rammetilskuddet. Korrigerer vi for dette ville vi hatt en skatte- og rammetilskuddsgrad på 64,9%. Vi har blitt mer avhengig av andre inntekter enn skatt og rammetilskudd. Sektorenes egeninntekter reduseres fra 33,2% i 2000 til 27,2% i Årsaken til at vi ikke får store underskudd i forhold til dagens drift er gode kapitalinntekter. Ser vi de i % av driftsinntektene for 2003 utgjør de 6,4%. Kommunenes økonomiske handlefrihet kan prosentvis uttrykkes som forholdet mellom netto driftsresultat og driftsinntekter. Netto resultatgrad er et nøkkeltall som bl.a. fylkesmannen er opptatt av. Det anbefales at kommuner bør ha en netto resultatgrad på minimum 3%. Dette for at kommunen skal ha muligheter til å egen finansiere deler av investeringene, samt opparbeide seg nødvendige reserver til bruk i økonomiske nedgangstider. I 2004 har vi en netto resultatgrad/netto driftsresultat på 0,8%. Dette er altfor lavt og gir oss ingen handlefrihet. Etter lovpålagte avsetninger hadde vi et regnskapsmessig underskudd. Budsjetterte inntekter fra disposisjonsfond gir oss et regnskapsmessig overskudd på kr ,-. Ressursbruk fordelt på KOSTRA funksjoner: Oversikten på neste side viser hvordan netto ressursbruk fordeler seg på tjenesteområdene. Tabellen er satt opp etter KOSTRA (se side 12) og rangert etter hvor vi har størst Resultatvurdering for Birkenes kommune

7 ressursbruk. Tabellen inneholder alle områdene og viser netto driftsutgifter, inklusiv avskrivninger. Funksjon Tjenestegrupper Netto utgift 2004 % vis andel 202 Grunnskole Pleie, omsorg, hjelp i institusjon , Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet , Administrasjon , Renter/utbytte og lån , Førskole , Skolelokaler og skyss , Naturforvaltning og friluftsliv , Diagnose, behandling, rehabilitering , Innsamling av forbruksavfall , Voksenopplæring , Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold , Barneverntiltak utenfor familien , Tilrettelegging og bistand for næringslivet , Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid , Fysisk tilrettelegging og planlegging , Avløpsrensing , Den norske kirke , Musikk/kulturskoler , Politisk styring og kontrollorganer , Andre kulturaktiviteter , Aktivisering eldre og funksjonshemmede , Økonomisk sosialhjelp , Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste , Kommunalt disponerte boliger , Administrasjonslokaler , Beredskap mot branner og andre ulykker , Avløpsnett/innsamling av avløpsvann , Produksjon av vann , Botilbud i institusjon , Skolefritids tilbud , Barneverntjeneste , Idrett , Distribusjon av vann , Bibliotek , Barneverntiltak i familien , Forebygging av branner og andre ulykker , Aktivitetstilbud barn og unge , Tilbud til personer med rusproblemer , Musèer , Rekreasjon i tettsted , Bistand til etabl. og oppretth. av egen bolig , Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde , Andre religiøse formål , Førskolelokaler og skyss , Samferdselsbedrifter/transporttiltak , Diverse fellesutgifter , Generelt statstilskudd vedr. flyktninger m.v , Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak , Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l , Kino , Kommunale sysselsettingstiltak , Kommunal næringsvirksomhet Resultatvurdering for Birkenes kommune ,00 8

8 0.1.2 KAPITALREGNSKAP Kapitalregnskapet er et selvstendig regnskap over investeringer og utlån og hvordan disse er finansiert. Avdrag på lån føres ikke i kapitalregnskapet, men i driftsregnskapet. Kapitalregnskapet er i tabellen gruppert etter inntekts- og utgiftsarter. Kapitalregnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (1000 kroner) Brutto investeringsutgifter Utlån og kjøp av aksjer og andeler Diverse utgifter Avsetninger SUM FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Tilskudd og refusjoner vedr. investeringer Bidrag fra årets driftsregnskap Salg av fast eiendom m.v Mottatte avdrag på utlån (av egne midler), innløsing av form.lån fra Husbanken mv., salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere avsetninger Bruk av likviditetsreserve 13. SUM FINANSIERING Brutto investerings utgifter for 2004 utgjør litt over 9 mill. kr. Når det gjelder kapitalprosjektene vil deler av utgiftene ofte påløpe det påfølgende år. Bevilgningen overføres og denne tidsforskyvningen får derfor ikke konsekvenser for realiseringen av prosjektene. Av prosjektene som det ble arbeidet med i 2004 kan nevnes; innføring av nytt økonomisystem, Teinefossen, kjøp og salg av boliger, trafikksikkerhetstiltak, utvidelse av sykehjemmet og renovering av skoler. Alle prosjektene har holdt seg innenfor rammen gitt av kommunestyret bortsett fra Teinefossen. Det var det en merutgift på kr Det er omtrent i balanse. I tillegg har vi betalt ut et egenkapitaltilskudd til KLP på kr Vi foreslår å dekke dette opp med ubundet kapitalfond. Resultatvurdering for Birkenes kommune

9 0.1.3 BALANSE Balanse pr (1000 kroner) EIENDELER (aktiva) Omløpsmidler Kasse, postgiro, bank Fordringer SUM OMLØPSMIDLER Anleggsmidler Aksjer og andeler Langsiktige utlån Faste eiendommer SUM ANLEGGSMIDLER SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL (passiva) Gjeld Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld SUM GJELD Egenkapital Fond Likviditetsreserve Annen egenkapital Akkumulert underskudd/overskudd SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL ARBEIDSKAPITAL (Omløpsmidler - kortsiktig gjeld) I 2002 er det foretatt en verdifastsettelse av anleggsmidler og utarbeidet en avskrivningsplan. Den store økningen i aksjer og andeler er at det er fastsatt en verdi på resterende eierandel i Agder Energi. Den største endringen i langsiktig gjeld er at kommunens pensjonsforpliktelser er ført opp fra og med For utvikling i annen langsiktig gjeld se neste side. Annen egenkapital, eller som oftest omtalt som kapitalkonto. Denne kontoen er en svært spesiell egenkapitalkonto. Den er kun å anse som en ren justeringsteknisk konto som er nødvendig for å få beregnet bokført egenkapital korrekt. Resultatvurdering for Birkenes kommune

10 Under er det gitt en oppstilling over utviklingen i de ulike fondsgruppene de siste fire år. I hele perioden frem til 2003 bygger vi opp disposisjonsfond. Disposisjonsfond reduseres imidlertid med ca. 2,4 mill. kr for Dette er i henhold til budsjett. I 2005 er det budsjettert med å bruke opp resten. Når vi er så avhengige av kapitalinntekter bør vi bygge opp buffere for å kunne tåle svingninger i kapitalmarkedet. Birkenes kommune har imidlertid gjort noe helt annet i Dette kan ikke fortsette videre. På disposisjonsfond føres avsatte midler som er finansiert gjennom netto driftsresultat og som i henhold til lov og forskrift ikke er øremerket for bestemte formål. Slike midler kan i henhold til bevilgning fritt nyttes til dekning av utgifter i drifts - og kapitalregnskapet. Bundne driftsfond er kommunens egne fond som i henhold til lov eller forskrift er avsatt til bestemte driftsformål. f.eks psykiatri. Avsetningen på ubundet kapitalfond er midler som i all hovedsak er midler utbetalt fra ansvarlig lån og salg av aksjer Agder Energi. Resten er innfrielse av etableringslån, som skal betales tilbake til Husbanken Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfonds Bundne kapitalfonds Sum fonds Utvikling i kommunens lånegjeld viser følgende: Utvikling i lånegjeld Kommunalbanken Husbanken investeringsgjeld CBK-sertifikatlån Kommunekreditt KLP/Forsikr.selsk./kred.for Lokale långivere Sum investeringsgjeld Husbanklån til videre utlån Pensjon Pensjonsforpliktelser Sum total lånegjeld Investeringsgjeld pr. innb Langsiktig gjeld pr. innbygger Resultatvurdering for Birkenes kommune

11 Lånegjelden forteller i hvor stor grad gjeldsbelastningen er økonomisk tyngende for kommunen. Stor lånegjeld gjør oss sårbare mot svingninger i rentenivået. På sikt må Birkenes kommune sin lånegjeld reduseres betydelig. Den store lånegjelden tar bort det meste av vår handlefrihet. Ved utgangen av 2001 hadde vi 81 mill. i investeringsgjeld, ved utgangen av 2004 er den steget til over 136 mill. kr. Birkenes kommunes sin gjeld har steget med 68 % på fire år. Det gir oss store utfordringer KOSTRA Om KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer ureviderte nøkkeltall for kommunene 15. mars, og opprettede nøkkeltall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunens: prioriteringer viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet produktivitet/enhetskostnader viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Gruppering av kommuner Statistisk sentralbyrå har foretatt en gruppering av de 433 kommunene i 29 kategorier, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Birkenes kommune er i gruppe 1 som er små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Det er 46 kommuner i kommunegruppa. Andre kommuner fra Agder i gruppa er Froland, Evje og Hornnes og Lindesnes. Finansielle nøkkeltall og administrasjon, styring og fellesutgifter Det er fjerde året Birkenes kommune rapporter til KOSTRA. Vi regner med at for hvert år som går blir dataene mer pålitelig og vil kunne brukes i større grad til rapportering og for å kunne lettere foreta politiske prioriteringer. Resultatvurdering for Birkenes kommune

12 For å sammenligne KOSTRA data med andre, er det viktig å ta hensyn til behovsprofilen som er befolkningssammensetningen. % Andel 1-5 Andel 6-15 Andel Andel 80 og over Birkenes 2003 Birkenes 2004 Froland 2004 Lindesnes 2004 Gj.sn. Kommg.1 Vi har plukket ut Froland og Lindesnes kommune som sammenlignbare kommuner. Behovsprofil oversikten viser at kommunene er veldig ulike. Froland er den kommunen som har mest lik befolkning i forhold til Birkenes. Vi har også sammenlignet oss med Gruppe 1.Tallene må sammenlignes med forsiktighet. KOSTRA peker ut de område vi er forskjellige fra andre kommuner på og dette bør det fokuseres på. KOSTRA gir ikke enkle svar, men grunnlag for å stille mer kvalifiserende spørsmål I midten av juni vil nye korrigerte tall fremlegges for alle kommunene. Til slutt er det viktig å påpeke at KOSTRA sier ingenting om kvalitet. Vi har valgt å sammenligne: administrasjon og politisk styring grunnskole pleie- og omsorgstjenesten Administrasjon og politisk styring: Netto driftsutgifter, Administrasjon Politisk styring pr. innbygger Funk. 120 Funk. 100 Birkenes Birkenes Froland Lindesnes Gj. snitt gr Resultatvurdering for Birkenes kommune

13 Forklaring til tabellen: Basert på innrapporterte data for kommunene har SSB vist kommunens netto utgifter til administrasjon og politisk styring. Oversikten viser at i forhold til sammenlignbare kommuner ligger vi godt an i ressursbruk til administrasjon per innbygger. Når det gjelder politisk styring er andelen blitt redusert i 2004 i forhold til i Froland bruker noe mindre enn oss, men vi ligger omtrent på gjennomsnittet i forhold til kommunegruppe 1. Grunnskole: Grunnskole- Lokaler og Lønnsutgifter Grunnskole undervisning skyss pr. elev Birkenes Birkenes Froland Lindesnes Gj. snitt gr Forklaring til tabellen: Oversikten er per elev mellom 6-15 år. Det er liten vits å sammenligne per innbygger. Andelen innbyggere i skolealder varierer veldig fra kommune til kommune. KOSTRA dataene viser at Birkenes kommune bruker mindre enn sammenlignbare kommuner per elev i grunnskolen. Dette kan ha sammenheng med skolestrukturen. Store skoler gir normalt lavere utgifter per elev. Når det gjelder lønnsutgifter per elev ligger vi imidlertid over sammenlignbare kommuner. Pleie og omsorg: Bto. utg. pr Netto driftsutg. Andel innb. Andel mott. hjemmetj. pr. inst. plass over 80 + som av hjemmetj. Pleie og omsorg bruker bor på inst. under 67 år Birkenes ,2 % 32 % Birkenes ,2 % 38,6 % Froland ,8 % 44,5 % Lindesnes ,3 % - Gj. snitt gr ,1 % 29,3 % Forklaring til tabellen: Kolonne 3 viser hvor mange av kommunens innbyggere over 80 år som er beboere på institusjon. I forhold til de kommunene vi har valgt å sammenligne oss med og kommunegruppe 1 har vi mange beboere på institusjon. Kolonne 2 viser at i forhold til sammenlignbare kommuner bruker vi mindre i ressurser pr. institusjonsplass. Resultatvurdering for Birkenes kommune

14 0.2 HOVEDMÅL OG DELMÅL Følgende hovedmål er vedtatt for samlet virksomhet for 2004: Birkenes kommune vil satse på trygghet og trivsel for alle innbyggere. For å sikre en utvikling mot dette langsiktige mål, skal Birkenes kommune i økonomiplanperioden arbeide for disse fire hovedmål: Gode oppvekstvilkår for barn og unge Et aktivt miljøarbeid Sikre og fremtidsrettede arbeidsplasser En tidsmessig eldreomsorg Hovedmålene dekker viktige felt for kommunens virksomhet. Måloppnåelse: De oppstilte hovedmål kan ikke brukes som resultatkrav. Manglende innbyrdes prioritering svekker selv deres retningsgivende verdi. Resultatvurderingen må derfor ses i forhold til delmål/satsingsfelt på de enkelte sektorene. 0.3 FELLESOPPGAVER Interkommunalt samarbeid Målsetting: Effektivisere opplegg for interkommunalt samarbeid og integrere dette arbeid bedre i kommunens plan- og styringssystemer. Måloppnåelse: Gjennomført felles formannskapsmøte og møte med tillitsvalgte i Knutepunktet. Urbalprosjektene begynner å vise resultater. Areal- og transportprosjektet muliggjør viktige samferdselstiltak i knutepunktkommunene. Reorganisering av Knutepunktet er under arbeid. Hindringer for god måloppnåelse: Interkommunalt samarbeid krever en vilje til å se positivt på gode løsninger som dekker et større geografisk område enn egen kommune, og en vilje til å se forbi evt. kortsiktige negative konsekvenser for egen virksomhet. Utfordringer: Videreutvikle samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet. Resultatvurdering for Birkenes kommune

15 Helse, miljø og sikkerhet Sykefraværet viser følgende: ,3% 6,3% 4,9% 5,9% 7,0% 7,3% 5,0% 6,1% 5,6% 8,0% Sykefraværet fordelt på sektorer viser følgende for 2004: Plan- og miljø 4,6 % Oppvekst og kultur 7,1% Helse og omsorg 10,5% Det er negativt at sykefraværet viser en økning fra Noe av økningen kan skyldes en endring i registreringen. En nærmere analyse av tallene viser at fraværet har gått ned fra 1. tertial til siste tertial i Fortsatt arbeides det aktivt i avdelingene med å redusere sykefraværet. Både bedriftshelsetjenesten Agder HMS AS og Trygdeetatens arbeidslivssenter hjelper oss i dette arbeidet. Vi opplever at samarbeidet med tillitsvalgte i arbeidsmiljøutvalget er konstruktivt og tillitsfullt. Målsetting: HMS - arbeidet skal videreutvikles som en del av kommunens ordinære virksomhet. Avdelingsledere skal utvikle rutiner for HMS arbeidet i virksomheten.. Måloppnåelse: Det ble i 1998 utarbeidet HMS - rutinehåndbok for Oppvekstsektoren, Helsesektoren og for Plan- og miljøsektoren. Denne er revidert og ajourført også i Alle verneombud og avdelingsledere har ett eksemplar. Hindringer for god måloppnåelse: De oppgavene som bør løses, må ofte av økonomiske grunner, utføres av enkeltpersoner eller grupper av ansatte uten at tidsressurser i tilstrekkelig grad følger med. Arbeidsdagene og arbeidsutfordringen kan derfor bli svært krevende. Utfordringer fremover: Få tenkemåten i HMS-arbeidet plantet i alle deler av organisasjonen, slik at risiko for slitasje og skader reduseres. Videre må vi alle lære oss arbeidsmetoder som fører til enklere oppgaveløsning. 0.4 BRUKERUNDERSØKELSER Kommuneplanen omhandler brukerundersøkelser under overskriften Servicedeklarasjon I desember ble det gjennomført en brukerundersøkelse blant brukere av Servicetorvet i samarbeid med trygdeetaten. Relativt få har besvart. Dette kan likevel gi en pekepinn på hva som kan beholdes og hva som bør endres. Hovedresultatet er: 8 av 10 brukere er svært fornøyd med kommunens servicetorv. Av ønskede forbedringer nevnes her behov for mer skjerming for brukere som besøker trygdeavdelingen i servicetorvet. Resultatvurdering for Birkenes kommune

16 Det ble dessuten gjennomført en intern undersøkelse om arbeidsforhold (heltid/ deltid) blant ansatte i helsesektoren. Resultatene fra denne er omtalt under likestilling. 0.5 LIKESTILLING Likestillingsloven, som trådte i kraft i 1979, har full likestilling som mål. Kvinner og menn skal få samme muligheter, og handlinger er ulovlig dersom de stiller kvinner og menn ulikt p.g.a. kjønn. Likestillingsloven legger føringer for at det skal arbeides aktivt og planmessig for likestilling mellom kjønnene. Likestillingsloven ble endret med virkning fra Formålet med endringene var å få en mer fremtidsrettet lov som skulle møte utfordringene som samfunnsutviklingen stiller på dette området. En av de viktigste endringene er aktivitetsplikten. Offentlig myndighet pålegges å arbeid aktivt med likestillingsarbeidet. Det betyr at det er plikt til å utarbeide rapport/årsmelding som beskriver den faktiske tilstanden for likestilling, og eventuelle planlagte eller iverksettende tiltak i virksomheten. Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter, og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. Statistisk Sentralbyrå operer med en likestillingsindeks over kommunene. Denne sammenfatter ulike - direkte og indirekte - mål på likestilling, som viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. De mål eller indikatorer som er med i likestillingsindeksen er: Barnehagedekning 1-5 år (2003) Antall kvinner per 100 menn i alderen år (2003) Utdanningsnivået til kvinner og menn (2003) Kvinner og menn i arbeidsstyrken (2003) Inntekten til kvinner og menn (2002) Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter (2003) Data er oppgitt for året i parentes. Det er stor forskjell mellom kommunene. Jølster er den mest likestilte kommunen. Farsund og Drangedal er de minst likestilte. Av fylkene finner vi Oslo og Akershus på topp, mens Agderfylkene er på bunn. Birkenes kommune ligger på 416 plass av 434 kommuner. I 2003 lå de på plass nr. 372 Birkenes kommune scorer lavt på barnehagedekning, kvinnelige kommunestyrerepresentanter, kvinner i arbeidsstyrken og gjennomsnittlig inntekt. I Birkenes kommune er det en kvinne blant de fire topplederne. Av de 28 avdelingslederne er 20 kvinner, noe som er en andel på 68 %. Dette bør Birkenes kommune være godt fornøyd med. Plan- og økonomisjefen og varaordføreren har vært deltakere i et nettverk for likestilling i Det har vært avholdt møter ca. hver andre måned. En stor del av fokuset har vært rettet mot problemstillingen lave stillingsstørrelser, spesielt i helsesektoren. På slutten av fjoråret hadde vi derfor en spørreundersøkelse i helsesektoren som skulle belyse hvor mange som jobbet deltid som ønsket høyere stilling. Undersøkelsen viste som følger: Resultatvurdering for Birkenes kommune

17 Generelt: Vedlagte spørreskjema ble sendt ut til i alt 87 ansatte i helsesektoren i Birkenes kommune. Antall mottatte besvarelser er 46 stk. Analysematerialet representerer dermed 53 % av antall tilsatte. Deltidsarbeid: Deltidsstillinger er svært utbredt i helsesektoren. I besvarelsene var det bare 4 personer som oppga at de hadde 100 % stilling. De øvrige 42 har alle en eller annen brøkdelsstilling. Dette varierer fra 16,8 % til 95,7 % av full stilling Stillings % Antall % 0 19,9 % ,9 % ,9 % ,9 % ,9 % ,9 % ,9 % ,9 % ,9 % % 4 SUM Hele 11 personer - ca 25 % av besvarelsene - har mindre enn 50 % stilling. Ønsket stillingsandel: 13 svarer at de ønsker større stilling. Nåværende Ønsket stillings-% stillings-% < 50 % 50 % 60% 70 % 80 % 90 % 100 % 0 19,9 % ,9 % 30 39,9 % ,9 % ,9 % ,9 % ,9 % ,9 % 90 99,9 % 100 % Undersøkelsen viser at 28 % av de som har besvart ønsker større stilling. Birkenes kommune bør prioritere å øke opp stillingsbrøkene til de av våre ansatte som ønsker det. Resultatvurdering for Birkenes kommune

18 1 RAMMEOMRÅDE 1 PLAN- OG MILJØ ØKONOMISK OVERSIKT MED KOMMENTARER Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett % endring Art avvik 2003/2004 Lønnskostnader ,4 Forbruksvarer og tjenest ,4 Annet forbruksmateriell ,4 Kjøp av tjenester ,9 Overføringer ,1 Finanskostnader ,3 Sum utgifter ,8 - Salgsinntekter ,3 Refusjoner ,5 Overf. inntekter ,3 Finansinntekter ,8 Sum inntekter ,8 Netto utgifter ,3 Totalt sett kommer sektoren ut med kr ,- i merforbruk i forhold til budsjett for regnskapsåret Av dette utgjør kalkulatoriske avskrivninger kr, Knutepunkt Sørlandet kr ,-, og Kalking av Tovdalsvassdraget ,-, mens ViO prosjektet bidrar positivt med kr. Den reelle overskridelsen for plan- og miljøsektoren er dermed kr ,- Enkelte ansvar har overskridelser eller for lite inntekter som kommunestyre, sentralbord, flyktninger, landbruksadministrasjon, vedlikehold og kommunale veier. Mens andre har besparelser eller merinntekter som fellestjenester, utleie av boliger, revisjonen, økonomikontor og plan- og bygning. HOVEDMÅL OG DELMÅL For plan- og miljøsektoren er det flere av satsningsområdene i kommuneplanen som er retningsgivende for vårt arbeid: Estetikk Langsiktig forvaltning av Tovdalsvassdraget Bolig- og næringsutvikling Infrastruktur og kommunikasjon Servicedeklarasjon Interkommunalt samarbeid De forskjellige avdelingene har skrevet sine egne resultatvurderinger. Resultatvurdering for Birkenes kommune

19 Servicetorvet, Hovedkostnadene utenom godtgjørelse og lønn, er utgifter til porto, telefon og kopiering. Det arbeides kontinuerlig å få redusert kostnadene blant annet med utvidet bruk av e-post. Det er en målsetting at nytt web-basert saksbehandlersystem på sikt medfører reduserte utgifter Servicetorvet er bemannet med 3,35 stillinger, i tillegg er 0,5 stilling som sentralbordbetjent og 0,8 stilling som arkivar knyttet til avdelingen.. Servicetorvets medarbeidere skal være kontaktformidler mellom innbyggerne og de ulike offentlige virksomhetsområder. I tillegg til utadrettet virksomhet og politisk sekretariat er den kommunale saksbehandlingen av bostøtteordningen, merkantile fellestjenester bl a med postføring, journalføring og arkivering for kommunen samlet i Servicetorvet. Trygdekontoret har 1 stilling i servicetorvet. A-etat ble representert fra september 2004 foreløpig 1 dag i uken Målsetting: Flest mulig oppgaver innen regelstyrt saksbehandling kan bli løst fra Servicetorvet. Målsettingen gjør at vi hele tiden må ha fokus på tjenestene og evaluere disse underveis. Utfordringer Det er stor utfordring i seg selv å skulle holde seg oppdatert på det som skjer både innad i, og utenfor organisasjonen, slik at vi kan hjelpe våre brukere på en best mulig måte. For at vi skal nå målsettingen med at flest mulig oppgaver blir løst i servicetorvet, krever det jevnlig kompetanseheving av servicetorvets medarbeidere. Vi arbeider i et åpent landskap. I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i desember 2004 var tilbakemeldingen den utryggheten bl a ifh til personvern som det åpne landskapet gir, selv om 8 av 10 stolte på at taushetsplikten ble overholdt, så må det arbeides videre med at integriteten til både ansatte og brukere blir ivaretatt. Forliksrådet Forliksrådet har i 2004 hatt 9 møter og behandlet 103 saker, mot 155 i året før. Av sakene er 71 uteblivelsesdommer, 11 andre dommer, 1 forlik og 2 saker er henvist til retten. Resten er diverse kjennelser. Det er en betydelig nedgang i antall saker, noe som har ført til lavere gebyrinntekter. Gebyret for behandling var kr. 740,- frem til 1.7. men ble da hevet til kr. 845,-. Lønnsutgifter føres med 20% stillingshjemmel for sekretær. Resultatvurdering for Birkenes kommune

20 It-bruk og informasjon Målsetting/utfordring: Målene er definert i IT- planen og budsjett/handlingsplan. Måloppnåelse: Arbeidet med teknisk tilretteleggelse for bredt interkommunalt samarbeide fortsetter og er foreløpig materialisert i felles programvare og kurs, noe felles maskinvare og nettverk. Med dette blir avdelingene i stand til å utvide samarbeidet faglig og personellmessig og dermed redusere sårbarheten i relativt små enkeltavdelinger. I tillegg er det nedsatt en gruppe med deltakelse fra alle Knutepunkt Sørlandet-kommunene som har innhentet tilbud og felles innkjøp av programvarelisenser. IT-avdelingen har i dag to hele stillinger og hadde fra høsten 2003 tre lærlinger etter særskilt avtale med opplæringsetaten i fylket. Avdelingen solgte personellresurser til ekstern prosjektledelse, noe som reduserte lønnsutgifter i Dette vil også kunne videreføres i noen grad i Bredbånd er på plass på de fleste kommunale lokasjoner i Birkelandsområdet. Det er innledet samtaler med tanke på videre utbygging i de mer rurale strøk i kommunen. Signaler foreløpig viser at ytterdalen og Herefoss legger best an i løypa, Engesland er det fremdeles ingen lyse skyer. Skolene i Birkenes øker bruken av IKT etter klare retningslinjer fra statlig hold. Dette har medført at maskiner som var milde gaver fra lokalt næringsliv og lignende, ikke lenger holder mål. Og fra våren 2004 ble eksamen i 10. klasse samt nasjonale prøver o.l utført på datamaskiner. Både økt bruk og økte maskinkrav innen skole, har ført til økte ressurskrav etter hvert og allerede i 2005 er det satt i gang en opprustningsplan som tar utgangspunkt i sektorens egen ikt-plan, dog bare ca. halvparten av planen er imøtekommet budsjettmessig til nå. Åpning av kommunens nettsider har vært en suksess, og etter hvert vil dette øke kommunens tilgjengelighet på stadig flere områder til 24 timers betjening. Derfor er dette et av de viktigste områdene som Servicetorvet og IT-avdelingen sammen må utvikle videre. Økonomikontor Skatt: Samlede restanser skatt Mill kr Antall bokettersyn Antall Regnskap: Restanser kommunale krav Mill kr Bilag totalt Antall Utgående fakturaer Antall Lønn: Antall lønns-og rekkoppgaver Antall Gj.snitt lønnsslipper pr. mnd. Antall Variable lønnsbilag Antall Resultatvurdering for Birkenes kommune

21 Felles regnskap og lønn: var oppstart for Unique datasystem både for økonomi, fakturering og lønn. Det samme gjaldt Lillesand kommune, og vi hadde også i 2004 en del felles kursing, og har hatt nytte av å kunne kontakte hverandre når vi står fast. Overgangen til nye systemer har vært arbeidskrevende for hele økonomiavdelingen. Regnskap: Nye rutiner med scanning av faktura ble satt i gang på høsten. I første omgang er det bare fakturaer til Plan- og miljøsektoren som blir scannet. Innføringen av scanning har vært mer arbeidskrevende enn beregnet, og det har også vært visse innkjøringsproblemer. Dette, sammen med stort arbeidspress på økonomiavdelingen i forbindelse med årsoppgjør, har resultert i at det ikke er blitt satt i gang scanning av fakturaer for andre avdelinger enda. Lønn: Tidligere manuelle rutiner som rapportering av meldinger til Statens Pensjonskasse og føring av refusjon av sykepenger behandles maskinelt etter innføring av Unique. Lønnsoppgjøret pr var ekstra arbeidskrevende pga overgang for undervisningspersonell fra statlig til kommunalt avtaleområde. NÆRINGSARBEID Hovedmål for næringsarbeidet. Kommuneplanens hovedmål for næringsarbeidet er sikre og framtidsrettede arbeidsplasser og å legge til rette for utvikling av turistbaserte næringer m.m. Det er videre viktig å bidra til å ivareta eksisterende næringsinteresser og å tilrettelegge for etablering av ny næringsvirksomhet. Det er også meget viktig å legge forholdene til rette for utvikling av turistbaserte næringer som utnytter naturressursgrunnlaget. Vi har hatt følgende utvikling på arbeidsmarkedet i Birkenes fra 2000 til og med 2004: År / Gjennomsnittstall Helt ledige arbeidstakere Helt ledige i % av arbeidsstyrken 2,3 2,0 2,4 3,4 2,8 Arbeidstakere på ordinære tiltak og på attføring Antall arbeidssøkere Tallene er oppgitt av a-etat Personene har Birkenes som bostedkommune. Det framgår av tabellen at antall personer som er i arbeid fortsatt er høyt. Det betyr at kommunen i 2004 har hatt god sysselsetting og at arbeidsledigheten fortsatt er på et lavt nivå selv om antall personer på tiltak og attføring er noe høyere i 2004 enn tidligere år. Resultatvurdering for Birkenes kommune

22 Tildelte etablererstipend som administreres av Innovasjon Norge: År Tildelt etablererstipend Ordinært Tildelt etablererstipend BygdeUtv. 8 Det er i 2004 et firma i Birkenes som har fått innvilget kr ,- i etablererstipend fra Innovasjon Norge. Firmaet heter Eye For Colour as som har kontoradresse i vår kommune. I Aust Agder er det innvilget 24 etablererstipender mot 26 i Innovasjon Norge har videre innvilget åtte bygdeutviklingsstipend på til sammen kr ,- som alle knyttes til næringsutvikling innenfor primærnæringene så som hagebruk, bygging av lavoer, gårdsturisme m.m. Det er også gitt investeringstilskudd, rentefrie lån m.m. i en del av disse sakene. Målsetting: Industrien, håndverkerforeningen, sentrumsforeningen, primærnæringene og kommunen har et godt samarbeid. Dette samarbeidet formidles i hovedsak gjennom Birkenes Næringsforum, men også direkte med de enkelte bedrifter og virksomheter. Det er fortsatt en viktig målsetting å utvikle samarbeidet mot regionale styringsorganer blant annet gjennom Knutepunkt Sørlandet. Hovedmålsettingen for vår virksomhet er å fremme næringsutviklingen for etablert og ny virksomhet hvor full sysselsetting er hovedmålet. Arbeidet har fortsatt med å støtte opp om de etablererne som ønsker virksomhet i forbindelse med fiske etter laks i Tovdalselva og naturbasert næring. Det er også meget viktig å bidra til å støtte personer som ønsker å etablere sin egen virksomhet og å skape sin egen arbeidsplass. Det kan være som mindre håndverkbedrifter, bedrifter innenfor handelsnæringen m.m. Måloppnåelse: De enkelte næringsvirksomhetene driver fortsatt svært godt i vår kommune og enkelte har utvidet sin virksomhet i Vi har en stabil sysselsetting innenfor industrien og en fortsatt lav arbeidsledighet. Enkelte næringer har imidlertid noe vanskelig med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Flere enkeltpersoner som ønsker å etablere egen virksomhet har fått rådgiving på EVA senteret i Kristiansand. Næringssamarbeidet i Knutepunkt Sørlandet utvikler seg videre som ett felles bo og arbeidsmarked. Kommunen har i svært begrenset grad - på grunn av lavt rentenivå - bidratt med tilskudd av avkastningen fra Næringsfondet til nyetablerere i kommunen. Det er imidlertid flere som etablerer en variert virksomhet knyttet til primærnæringene. Disse virksomhetene er svært viktig for bosetting og næringsutvikling i deler av vår kommune. Hindringer for god måloppnåelse: Administrasjonen har i 2004 utført og registrert ledige næringsarealer og ledige lokaler i kommunen. Det er registrert vel 10 da tilrettelagt næringsareal og ca. 37 da som kan defineres som naturtomt. Det er i tillegg registrert ca m2 ledige næringslokaler til salgs eller til leie. Det er i forbindelse med revisjonen av kommuneplanen oppnevnt en arbeidsgruppe som jobber med nye næringsarealer. Utfordringer fremover: Arbeidet med å konkretisere næringssamarbeidet i Knutepunkt Sørlandet må fortsette særlig i forhold til nabokommunene Lillesand og Kristiansand. Resultatvurdering for Birkenes kommune

23 Det er fortsatt en viktig utfordring å konsolidere næringslivet i Birkelandsområdet. Det vil gi ringvirkninger til andre deler av kommunen. Men vi merker konkurransen fra de store vekstsentrene i Lillesand, Sørlandsparken og Kristiansand sentrum som jo også har store tilrettelagte næringsområder. Det er fortsatt en stor utfordring å bidra til vekst i områdene ved Herefoss og Engesland. SKOGBRUK/VILTFORVALTNING Skogbruk Generelt: De siste årene har vist en nedadgående trend for aktivitetsnivået i det tradisjonelle skogbruket, men 2004 viste oppgang på flere områder som samlet avvirkning og ungskogpleie. Bakgrunnen for dette er at prisnivået på tømmer har vist en liten økning, og at det igjen er innført tilskudd på ungskogpleie. Se evt årsmelding om skogbruket fra administrasjonen for flere detaljer. Skogbruksrådgiver har fortsatt 20% permisjon og får i tillegg dekket ca 20% av lønnsutgifter fra eksterne kilder (Allmannaveg-prosjektet). Måloppnåelse 2004: 2004 var det første året med lokal forvaltning av tilskuddsmidler til nærings- og miljøtiltak i skobruket. Birkenes kommune fikk en relativt god tildeling fra fylkesmannen, samt en ekstratildeling på høsten. Tilskuddmidlene til skogbruket var samlet vel kr ,- og ble bevilget formålene ungskogpleie, skogsveier og oppsøkende virksomhet. På næringssiden er administrasjonen engasjert i prosjektet Allmannavegen med formål å etablere et turstinett basert på gamle ferdselsveier og å utvikle næringslivet på bygda. Bygdenæringsforum som ble etablert for etpar år siden er lagt ned pga manglende interesse og behov, samt prioritering av kommunale ressurser. Deltakelse i arbeid med naturtypekartlegging og næringsarealer er avsluttet. Målsettinger 2005: Forvalte de tildelte midlene til miljø- og næringstiltak i skogbruket på en best mulig måte. Fortsette engasjementet i Allmannavegen. Være med på å gjennomføre Miljøregistreringer i skog i Birkenes kommune. Deltakelse i arbeidsgruppe som skal se på Ogge-området i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Viltforvaltning Generelt: Kommunal viltforvaltning dreier seg stort sett om forvaltning av elgstammen og organisering av jaktområdene, samt forvaltning av viltfondet. Hjorten er på fremgang i regionen og det kan være aktuelt med tiltak her. Selve den detaljerte forvaltningen er stort sett overlatt til rettighetshaverne. Kommunens rolle blir mer og mer å sette rammene for denne forvaltningen. Elgstammen minker fortsatt og dette er også anbefalt av forskerne fordi stammen antas å være større enn bæreevnen. Resultatvurdering for Birkenes kommune

24 Måloppnåelse 2004: Det kommunale viltkartet er en gjenganger og er ennå ikke ferdig. Det er ikke laget kommunale målsettinger for viltforvaltningen i kommunen. Viltfondet ble brukt til de budsjetterte postene og har økt litt fra forrige år. Målsettinger 2005: Utforme kommunale målsettinger for viltforvaltningen i kommunen. Få etablert det kommunale viltkartet. Være med på å etablere prosjekt med vilthegn og beiteregistreringer i samarbeid med rettighetshaverne. Jordbruk Jordbruksareal: I 2004 hadde vi ca daa jordbruksareal i drift - en svak økning i forhold til året før. Birkenes er en typisk grovfórkommune der melk, storfekjøtt og sau er ryggraden i jordbruket. Melk: Antall melkeprodusenter ser ut til å ha stabilisert seg på ca 21. Syv av disse kjøpte ytterligere tilleggskvote på til sammen ca liter i Ønsket totalkjøp var 10 ganger større, men salgsvolumet i fylket var bare liter i fjor. Den kommunale støtten til kvotekjøp er svært godt mottatt blant brukerne, og andre kommuner har vist interesse for ordningen vår. Birkenes har en betydelig melkeproduksjon. Dyretallet er redusert med 9,4%, men den totale melkekvoten er nå oppe liter. Det er bare Arendal og Grimstad som har flere produsenter og større melkekvote i Aust-Agder. Storfékjøtt og sau: Både slaktedyr av storfé og ammekyr er redusert med ca -6 % siste år. Det meldes nå om mangel på storféslakt. Det er uvisst om dette vil føre til økte priser eller økt import. Antall saueprodusenter og sau har siste året vært i fritt fall i hele fylket. I Birkenes er antall dyr og produsenter redusert med ca 13%. Dette er dramatisk. Dette har trolig sammenheng både med rovdyrproblematikk, økonomi i næringen og akkumulert behov for nyinvesteringer. Trender: Antall besetninger og størrelse avtar. Det tradisjonelle kulturlandskapet vil snart være truet av gjengroing mange steder. Dette vil få konsekvens for allmennhetens trivsel og landskapsopplevelse. Det vil også påvirke mulighetene til å lykkes med turisme i kommunen. Samtidig blir det vanskeligere å stå i mot interesser som ønsker omdisponering av dyrket og dyrkbar jord til andre formål. Kulturlandskapsarbeid og jordvern blir vår største utfordring fremover. Måloppnåelse 2004: Målsetting 1: Utvikle rutiner for de nye oppgavene innen kommunal landbruksforvaltning. Måloppnåelse: Nye samarbeidsrutiner med grunneierlagene er etablert både i forbindelse med SMIL og Regionalt miljøprogram. Resultatvurdering for Birkenes kommune

25 Målsetting 2: Effektiv utnyttelse av kommunens kulturlandskapsmidler blir stadig viktigere ettersom vi forsøker å satse på turisme samtidig som dyretall og beitebruk i jordbruket reduseres. Måloppnåelse: I 2004 ble i alt kr fordelt på 17 kulturlandskapstiltak (SMIL-midler). Dette var over dobbelt så mange søknader som året før til tross for litt mindre bevilgning. Pga høy aktivitet har kommunen fått til fordeling i Målsetting 3: Bidra til næringsutvikling basert på laksefiske, grønn omsorg og Futevegen (Allmannavegen). Måloppnåelse: Det er lite aktivitet rundt tilrettelegging for fisketurisme hos grunneierne langs elva. Tre vertspar har investert betydelig og arbeider nå med å inngå bruksavtaler med skoler, barnevern o.a. Svak økonomi hos kommunene har gjort dette noe vanskelig. Allmannavegen er etablert som eget prosjekt ledet av skogbruk og kultur. Prosjektet er foreløpig mest fokusert på veirestaureringsarbeidet. Målsetting 2005 : Utarbeide Landbruksplan for Birkenes kommune Effektiv utnytting av kulturlandskapsmidler. Generell næringsutvikling med særlig fokus på tilleggsnæringer. Tiltak som styrker utvikling av Tovdalselva, Grønn omsorg og Allmannavegen prioriteres. TEKNISK KONTOR Nøkkeltall Utførte oppmålingsarbeider - Hvorav målebrev - Hvorav midl. forretninger - Hvorav reg. brev - Hvorav påvisning / utstikking - Seksjoneringer Saker etter plan- og bygn. loven - Hvorav saker i planutv. - Hvorav delegasjonssaker - Hvorav meldingssaker Kommentarer til regnskap 2004 og større avvik i forhold til budsjett: Når en ser alle kontoene for teknisk kontor som ikke er avgiftsfinansierte i sammenheng, har vi samlet sett et underskudd på ca kr eller ca 4 %. I år igjen har vi et underskudd på veivedlikehold. Ellers så er det underskudd på postene for lønn, pensjon og arbeidsgiveravgift. I positiv retning er det merinntekter på Plan og bygning. Resultatvurdering for Birkenes kommune