En utredning av tiltak for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen i Hedmark: Faglig, økonomisk og organisatorisk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En utredning av tiltak for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen i Hedmark: Faglig, økonomisk og organisatorisk"

Transkript

1 Campus Blæstad En utredning av tiltak for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen i Hedmark: Faglig, økonomisk og organisatorisk Harry P. Andreassen og Kristin E. Gangås

2 Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra rektor Lise Kulbrandstad og høgskoledirektør Pål E. Dietrichs ved Høgskolen i Hedmark. Rapporten er en evaluering av landbruksutdanningen på Blæstad som må utvikle en større økonomisk bærekraf. Dette er spesielt viktig i dagens økonomiske situasjon ved Høgskolen i Hedmark. I evalueringen har vi prøvd å se landbruksfagene i lys av høgskolens visjon om å bli universitet sammen med høgskolene i Gjøvik og Lillehammer. Vi er glad vi fikk lov til å gjøre denne evalueringen på den måten vi ønsket å gjøre det, så raskt og ubyråkratisk vi selv ba om. Og vi er takknemlig for den raske respons og hjelp vi har fått av høgskoleadministrasjonen både sentralt og på LUNA. Det har vært svært lærerikt og en glede å bli kjent med et entusiastisk og kompetent fagmiljø på Blæstad, som har brukt mye av sin egen tid for å bidra til våre konklusjoner. Vi er takknemlige for at dere engasjerte dere i denne korte perioden, brukte av deres fritid og bidro med gode løsninger. Første gang vi kjørte til Blæstad visste vi ikke hva vi gikk til, og så vidt vi husker forutså vi ikke noen av våre anbefalinger. Vi er rett og slett overrasket over våre egne konklusjoner. Vi startet med blanke ark, og er glade dere ble med og utviklet arket. Så må vi bare beklage hvis noen føler at dette gikk fortere enn de forstod på forhånd. Harry P. Andreassen og Kristin E. Gangås Evenstad, 14. desember 2009 Side 2

3 Innhold 1. Oppsummerende anbefaling... 4 Strategisk utvikling... 4 Studieprogramutvikling... 4 Campusutvikling... 4 Organisatorisk utvikling Innledning Bakgrunn Mandatet Forankring i fagmiljøet Rammebetingelser Føringer, forutsetninger og begrensninger Tre rammer: De overordnede føringer Den fjerde rammen: Kjernegruppen for faglig virksomhet Den femte rammen: Økonomisk bærekraft innen rimelig tid gjennom finansieringsmodellen Svakheter ved dagens situasjon på Blæstad Manglende strategier Manglende struktur på studieprogrammer Manglende campus høgskolen er lite synlig på Blæstad Forslag til endringer Tiltak for å redusere strategiske mangler Tiltak for å redusere manglende struktur på studieprogrammene Tiltak for å redusere mangler på campus Organisatorisk utvikling Tidsperspektiv Kritiske suksessfaktorer Side 3

4 1. Oppsummerende anbefaling I denne utredningen anbefaler vi at følgende grep, knyttet til strategi, studieprogram og organisatorisk utvikling, gjennomføres for å gjøre fagområdene på Blæstad faglig og økonomisk robuste. Disse endringene skal gi grunnlaget for å rekruttere minimum studenter til landbruksfagene på Blæstad som produserer minst 100 heltidsekvivalenter i året for å gi den nødvendige økonomiske basis til høgskolens aktivitet på Blæstad. Strategisk utvikling Høgskolens fagmiljø på Blæstad sin primæroppgave bør være å videreutvikle grunnutdanninger. Den faglige klyngebyggingen på Blæstad, som allerede er startet med landbrukssenteret, videreutvikles rundt de nevnte utdanninger med ekstern finansiering. Dette kan være FoU, kurs og oppdrag, fagskole eller andre initiativ. Det tilsettes en dedikert enhetlig campusleder, som minimum innehar en doktorgrad i en landbruksfaglig retning, med ansvar for strategisk utvikling av høgskoleaktiviteten på Blæstad. Studieprogramutvikling Utvikle en studieportefølje i landbruksteknikk og agronomi, som bakgrunn for fremtidig bioproduksjon i landbruket, med utgangspunkt i bærekraftig forvaltning av jord, luft og vann. Utvikle en faglig profil hvor teori og praksis samkjøres i større grad enn i dag. Emner innen teoretisk realfag inkluderes på en anvendelig måte i landbruksfagsemnene der det behøves for å forstå landbruksfaget. Hele studiet bør tilbys på Blæstad av ansatte på Blæstad. Studieåret bør organiseres i 4 blokker på 15 studiepoeng hver. Hver blokk må bestå av kun ett emne på 15 studiepoeng i hvert studieprogram. Campusutvikling Campus Blæstad må gjenoppstå som studiested og høgskolens virksomhet på campus synliggjøres ved at: høgskolen igjen tar i bruk hovedhuset til sine aktiviteter for å skape større nærhet mellom studenter og ansatte campus Blæstad igjen blir en del av kartet på høgskolen sine hjemmesider slik at man får synliggjort den merkevaren Blæstad er Kantinevirksomheten på Blæstad må igjen åpnes som et naturlig samlingspunkt. Biblioteket er fagaktivitetens hjerte og må bli mer synlig enn i dag. Det må skapes en kultur for tilstedeværelse av ansatte og studenter gjennom: timeplaner som dekker hele uka fra mandag til fredag heltidsansatte medarbeidere med fast kontorplass på Blæstad klare forventninger om tilstedeværelse av ansatte i kontortiden modulundervisning som krever mye tilstedeværelse mer bruk av innleveringsoppgaver, rapporter og organisert kollokvievirksomhet Organisatorisk utvikling Fagmiljøene på Blæstad og Evenstad bør slå seg sammen i en felles avdeling som profilerer landbruksfagene og utvikler et eget Landbruksfaglig fakultet i Innlandsuniversitetet. 1 I tillegg må kommer eventuelt studiet til Terje Motrøen i natur og kunnskapsturisme Side 4

5 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Høyere utdanning knyttet til primærnæringene har vært preget av en sterk nedgang i antall studenter siden Denne dårlige rekrutteringen er også synlig på Høgskolen i Hedmark på noen av landbruksstudiene på Blæstad og på skogbruksfagene på Evenstad. Dette til tross for de store utfordringer norsk landbruk står overfor i fremtiden for å møte klimaendringer og et stadig større krav om økt produksjon av høykvalitetsmat til en økende befolkning, men med stadig færre gårdsbruk. Samtidig vil det bli større krav til produksjon av fornybar energi. Disse utfordringene gjør at det er behov for høyt kvalifiserte personer innen forskning og rådgivning, og primærprodusentene selv trenger kompetanse for å nå fremtidas mål knyttet til landbruksproduksjon. Studenter som i dag går ut med en bachelor, master eller PhD innen landbruksfag som landbruksteknikk, skogbruk og tilsvarende har derfor lett for å få gode og relevante jobber 2,3. Utfordringene i landbruket og i landbruksutdanningene har ført til diverse utredninger og omorganiseringer av landbruksforskning og utdanning i landet 4,5. Også ved Høgskolen i Hedmark har landbruksutdanningen på Blæstad vært utredet flere ganger og det er blitt gjennomført flere omorganiseringer 6,7 (se boks 1 for en kort oppsummering av Blæstads historie). Nylig kom Norges forskningsråd med en anbudskonkurranse for å få utredet kompetansegrunnlaget for bedre agronomi for å møte landbrukets klimautfordringer. Anbud er sendt fra Bioforsk med Høgskolen i Hedmark og Universitetet for miljø og biovitenskap som samarbeidspartnere. I denne rapporten utreder vi hvilke tiltak som må gjennomføres for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen i Hedmark. Dette etter oppdrag fra rektor og høgskoledirektør ved Høgskolen i Hedmark. Hentet fra 5) K. Mangerud Boks 1 Kort Historisk tilbakeblikk Statens landbruksmaskinskole (SLM) startet på Blæstad i En stortingsproposisjon fastslo at det skulle opprettes en utdanning for instruktører og lærere til landbrukets fagskoler. Skolen ble lagt til Blæstad etter at fylkeskommunen tilbød stedet gratis til disposisjon for staten. I tillegg skulle det drives kortere kurs innen landbruksteknikk. I perioden som SLM ble det investert store summer i hus, undervisningshjelpemidler og maskiner. Denne virksomheten gikk fram til 1989 da skolen ble oppgradert til høgskole under Hedmark distriktshøgskole. I overgangen ble skolen lovet samme bevilgninger som de hadde som SLM, men det endret seg raskt da skolen kom under et annet departement. Som høgskole fikk skolen starte treårige utdanninger, først landbruksteknikk og jord og plantekultur, senere miljøteknologi og bioteknologi. Studiet i jord og plantekultur ble senere byttet ut med studium i økologisk landbruk. Studiet i miljøteknologi er nedlagt. I 1994 ble Blæstad en avdeling (landbruks og naturfag) under Høgskolen i Hedmark. I 2006 ble avdelingen innlemmet i avdelingen for lærerutdanning og utgjør nå del av et institutt under avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. Den praktiske del av undervisningen og mange forelesninger i landbruksundervisningen foregår fortsatt på Blæstad. 2 Hillestad, ME Framtidig behov for landbruksakademikere. Landbrukets utredningskontor rapport Andgard, A, Eldby, H, Hillestad, ME og Klem, L Rekruttering til landbruket: Odelsbarns holdninger til overtakelse av gård. Landbrukets utredningskontor rapport Carlsson, M m.fl Forskning og relevant utdannelse på landbrukssektoren. Evalueringsrapport. Landbruks og matdepartementet 5 Haugum, M og Johnsson, V Gemensam plattform för mittnordisk lantbrukshögskola. Trøndelag forskning og utvikling Notat 2009:6. 6 Mangerud, K Nå situasjonen for landbruksutdanning: Utredningen er gjort i forbindelse med utviklingen av landbruksstudiene og et landbrukssenter på Blæstad. Utgave av notat fra Mangerud, K Relevante fremtidige utviklinsretninger for landbruksfagene i HH. Utgave av notat fra Side 5

6 2.2 Mandatet Utredningen er basert på et mandat gitt dekan på Evenstad, Harry P. Andreassen den 5. november 2009 av rektor og høgskoledirektør (Vedlegg 1). Andreassen valgte å gjennomføre utredningen i samarbeid med nestleder på Evenstad, Kristin E. Gangås. Da vi ikke har en landbruksfaglig kompetanse har vi latt de fagansatte på Blæstad lede oss faglig sett og fokusert på tiltak for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen I Hedmark: Faglig, økonomisk og organisatorisk. Vi har dermed fulgt mandatet (Vedlegg 1) og kartlagt: 1. kompetansen til tilsatte ved landbruksstudiene på Blæstad 2. undervisningsaktiviteten 3. forskningsaktiviteten 4. den økonomiske bæreevnen ved nåværende aktivitet (LUNA har tallmaterialet) Men selv om disse punktene til en viss grad kommer fram i utredningen har vi i denne rapporten valgt å fokusere på oppdragspunktene 5 7: 5. peke på faktorer som er kritiske for å oppnå suksess med landbruksfagene 6. vise modeller for organisering som kan sikre faglig og økonomisk robuste landbruksfaglige/økologiske fagmiljøer i høgskolen samlet 7. foreslå hvilke grep som bør gjennomføres Vi har avdekket svakheter ved dagens situasjon på Blæstad knyttet til (1) manglende strategier; (2) dårlig organiserte studieprogrammer; og (3) manglende campusidentitet. Vi har derfor valgt å presentere dagens situasjon på Blæstad (kapittel 4), forslag til tiltaksplan (kapittel 5) og anbefalinger (kapittel 6) strukturert i forhold til disse 3 hovedtema. Tidligere utredninger har gått i dybden på rekrutteringsgrunnlaget og på konkurrerende utdanningsinstitusjoner. Vi oppfatter ikke dette som del av vårt mandat da det allerede er vel beskrevet i de allerede nevnte utredningene 1 6. Vi bare konstaterer at rekrutteringsgrunnlaget er begrenset, til tross for gode jobbmuligheter og sterkt behov for landbrukskompetanse. Våre anbefalinger er derfor ikke ment å øke rekrutteringsgrunnlaget, men å øke sannsynligheten for at potensielle studenter velger Blæstad og gjennomfører en utdannelse de er stolte av. Vår rapport fokuserer i større grad på potensielle inntekter enn reduksjon i kostnader. 2.3 Forankring i fagmiljøet Utredningen er basert på samtaler med de fleste høgskoleansatte som jobber på Blæstad og 3 allmøter med de faglige på Blæstad. Vi har i store trekk fulgt tidsplanen og gjennomføringen slik den ble beskrevet av Høgskoledirektøren og Andreassen på oppstartsmøte på Blæstad 5. november 2009 (Vedlegg 2). Alle deler av anbefalingen er presentert og diskutert i allmøter med høgskoleansatte på Blæstad som støtter anbefalingene. Midlertidige studieplaner er utarbeidet av fagansatte på Blæstad. I tillegg har representanter for studentrådene på Evenstad og Blæstad, og StorHK støttet anbefalingene på vegne av studenter på Evenstad, Blæstad og Studentorganisasjonen. Side 6

7 3. Rammebetingelser Føringer, forutsetninger og begrensninger Vi gikk inn i diskusjonen med høgskoleansatte på Blæstad med blanke ark i et forsøk på å tenke nytt i forhold til høgskoleaktiviteten på Blæstad. Det første allmøtet ble gjennomført på Blæstad den 27. november. Da satte vi rammene for hva vi måtte forholde oss til i våre anbefalinger. 3.1 Tre rammer: De overordnede føringer 1. Universitets og høgskoleloven som begrenser høgskolens formål og virksomhet innenfor akademisk frihet (Vedlegg 3). 2. NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering av studier på bachelornivå (Vedlegg 4), med spesielt fokus på at minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal ha hovedstilling ved institusjonen og 20 % skal ha førstestillingskompetanse. 3. Høgskolens strategiske program og visjon om å bygge Innlandsuniversitetet. 3.2 Den fjerde rammen: Kjernegruppen for faglig virksomhet Landbruksstudiene går i underskudd. Den absolutt største kostnaden i høgskolen ligger i lønn. Vi har her begrenset diskusjonen til en kjernegruppe med fagansatte som er de faste vitenskapelig ansatte i 100 % stilling. Vi har derfor basert den faglige diskusjonen og en faglig utvikling på Blæstad på følgende kjernegruppe av fagansatte og andre faste heltidsansatte: Hans Chr. Endrerud (førsteamanuensis i landbruksteknikk) Kari Bysveen (høgskolelektor i jord og plantekultur) Morten Tofastrud (høgskolelektor i husdyrfag) Terje Motrøen 8 (høgskolelektor i geofag) Dag Jørgensen (høgskolelærer i landbruksteknikk) Gunnar Øiestad (høgskolelærer i landbruksteknikk) Stein Amundsen Morthov (avdelingsingeniør i landbruksteknikk) I tillegg har avdelingen flere faste og midlertidige deltidsansatte (blant annet en førsteamanuensis) på til sammen 1,9 årsverk og leier inn timelærere for 1,25 årsverk. Rammen med kjernegruppen betyr at den faglige utviklingen må bygges rundt de tilstedeværende heltidsansatte sin kompetanse. Det betyr ikke at avtaler med deltidsansatte ikke skal videreføres. 8 Motrøen har utviklet studiet Natur og kunnskapsturisme/kulturturisme ved LUNA og føler tilknytting til landbruksmiljøet. Han har selv valgt å bidra til diskusjonen og vi har involvert han som en del av kjernegruppen. Hans studium innen Natur og kunnskapsturisme betraktes av LUNA som del av det landbruksfaglige fagområdet. Side 7

8 3.3 Den femte rammen: Økonomisk bærekraft innen rimelig tid gjennom finansieringsmodellen Vi skal gi anbefalinger som viser at landbruksutdanningene innen rimelig kort tid skal kunne gå minst i balanse. En naturlig femte rammebetingelse ligger derfor i finansieringsmodellen. Vi har fått forelagt et budsjett for 2010 som viser et underskudd på kr 3,4 mill, noe vi mener er kunstig høyt (Boks 2). I vår økonomiske ramme har vi tatt utgangspunkt i 110 måltall som vi mener var utgangspunktet for landbruksfagene da det ble en del av LUNA. I så tilfelle burde vi greie å rekruttere 110 heltidsekvivalente studenter årlig. Disse burde klare å produsere studiepoeng tilsvarende hundre 60 studiepoengsekvivalenter ved en høy gjennomstrømming. Dette vil gi en inntekt på kr 6,5 mill i Kunnskapsdepartementets finansieringmodell for drift av landbruksfagene på Blæstad (Tabell 1). Hvis vi inkluderer Terje Motrøen sitt studium innen Natur og kunnskapsturisme med 20 måltall ville inntektene blitt rundt kr 7,5 mill. Boks 2 LUNAs foreløpige budsjett for Blæstad 2010 Tabellen viser budsjettet for landbruksutdanningen for Inntekter Landbrukstilskudd kr tall fra 2009 Kornlevering kr tall fra 08/09 Gresslevering kr tall fra 2009 KD basis kr basis , x 88 heltidsekvivalenter KD studieprod. kr tall fra 2008 KD Forskningsprod. kr Totale inntekter kr Kostnader Intern Lønn Blæstad kr Lønn 2101 timer innkjøpt kr Drift stipulert 2009 kr Husleie kr Sum Blæstad kr Resultat kr Vi mener at det reelle underskuddet er på kr 1,7 mill fordi: 1) Husleie er en felleskostnad. Ingen avdelinger tar inn husleia i sine budsjetter. Høgskolen har en husleie på kr 0,4 mill i landbrukssenteret, i forsikring og et vedlikeholdsbehov på Blæstad. Ser man bort i fra forsikringen er dette kostnader som alle andre avdelinger også har. Vedlikeholdskostnadene på andre avdelinger er imidlertid skjult i leia til statsbygg. 2) Inntekter relatert til KD basis burde vært basert på 88 heltisdekvivalente måltall. Måltallene til LUNA fordeles på studier avhengig av rekruttering. Inntektene ville vært høyere om man baserte budsjettet på de 110 måltall 1 som i sin tid lå i landbruksutdanningene. Basis skal være rimelig stabil inntekt fra år til annet og er derfor basert på måltall, og ikke faktiske antall studenter, når basis fordeles mellom avdelinger. Hvis man hadde beregnet inntekter fra 110 måltall ville det gitt en økt inntekt på ca NOK 0,5 mill I 2008 brukte LUNA 99 måltall på landbruksfagene inkludert natur og kunnskapsturisme. Vi mener at det var 110 måltall på landbruksfagene da Blæstad ble en del av LUNA i I tillegg kommer i så tilfelle måltall knyttet til naturog kunnskapsturisme. Side 8

9 Tabell 1. Hypotetiske inntekter i 2010 gitt A) Kun landbruksfagene, 110 måltall og produksjon av hundre 60 studiepoengsekvivalenter i B) Landbruksfagene inkludert Terje Motrøens Natur og kunnskapsturisme, 20 heltidsekvivalente måltall og produksjon av hundre og femten 60 studiepoengsekvivalenter i A) Inntekter Landbrukstilskudd kr tall fra 2009 Kornlevering kr tall fra 08/09 Gresslevering kr tall fra 2009 KD basis kr måltall x KD studieprod. kr stpsekvivalenter á Totale inntekter kr B) Inntekter inkludert natur og kunnskapsturisme Landbrukstilskudd kr tall fra 2009 Kornlevering kr tall fra 08/09 Gresslevering kr tall fra 2009 KD basis kr måltall x KD studieprod. kr stpsekvivalenter á Totale inntekter kr Finansieringsmodellen gir dermed målet for rekrutteringen på kort sikt: Gitt 110 måltall må vi få minst 110 registrerte heltidsekvivalente studenter på landbruksfagene som produserer ca ett hundre 60 studiepoengsekvivalenter. Inkludert årsstudiet i natur og kunnskapsturisme: Gitt 130 måltall må vi få minst 130 registrerte heltidsekvivalente studenter på landbruksfagene som produserer ca ett hundre og femten 60 studiepoengsekvivalneter. Den femte rammen gir derfor den økonomiske rammen for driften på Blæstad slik den er presentert i tabell 1. Side 9

10 4. Svakheter ved dagens situasjon på Blæstad Bakgrunn om studentantall og manglende studiepoengproduksjon Den store utfordringen med dagens landbruksutdanninger på Blæstad er den lave studiepoengproduksjonen. I figur 1 kan vi se at: Utviklingen av antall registrerte studenter har holdt seg rimelig stabilt, eller til og med økt siden bunnåret Totalt antall studenter er tilfredsstillende, men da mange av disse tar studiet på deltid blir heltidsekvivalenten for lav. Studiepoengproduksjonen har gått kraftig ned både på landbruksteknikk og økologisk landbruk de siste årene (Figur 1; Vedlegg 5). I 2008 skapte 118 studenter 87 heltidsekvivalenter som produserte femti 60 studiepoengsekvivalenter. Året 2009 er ikke avsluttet, men studiepoengproduksjonen ser ut til å synke noe i forhold til Utfordringen ligger derfor i å øke: 1) antall studenter eller få flere studenter til å bli heltidsstudenter; 2) studiepoengproduksjonen per student; Dette er ikke en håpløs utfordring. Tvert i mot virker målet om å produsere ett hundre 60 studiepoengsekvivalenter realistisk da det ikke nødvendigvis handler om å øke antall studenter så mye, men fordoble studiepoengproduksjonen per student. Studentmassen er allerede tilgjengelig. Figur 1. Øverst: Totalt antall registrerte studenter på landbruksfagene; Midten: Totalt antall registrerte studenter beregnet som heltidsekvivalenter dvs. at studenter som tar ettårige studier over to år teller som 0,5 heltidsekvivalent; Nederst: Total studiepoengproduksjon målt som antall 60 studiepoengsekvivalenter. Merk at studiepoengproduksjonen i 2009 ennå ikke er avsluttet. Svarte søyler: studenter som går utdanninger innen landbruksteknikk og økologisk landbruk som eksisterer i dag; Gråe søyler: studenter som går alle typer landbruksutdanninger på Blæstad, også studier med bedriftsøkonomi og jord og plantekultur. Hvite søyler: inkluderer i tillegg studenter som er registrert på ettårig natur og kunnskapsturisme. Data er hentet fra database for statistikk om høgre utdanning Side 10

11 Selv om våre anbefalinger er forankret blant ansatte og studenter er dette kapittelet om svakheter ved dagens situasjon på Blæstad vår tolkning av situasjonen. Etter flere besøk på Blæstad den siste måneden og etter samtaler og allmøter med høgskoleansatte og andre på Blæstad har vi avdekket flere svakheter med høgskoleaktiviteten på Blæstad som kan oppsummeres slik: 4.1 Manglende strategier Manglende strategisk overbygging. Vi fant ingen virksomhetsplan eller andre former for strategiske ideer. Det var ingen bekjentgjorte felles mål for landbruksutdanningen og de fagansatte visste ikke hvor de skulle eller hvilke vei de skulle ta for å nå dit. Dette ble blant annet beskrevet ved at Blæstad bestod av en gjeng individualister som dro i hver sin, litt tilfeldige, retning. Det eneste medarbeidere føler som en sikker strategi er innstramminger og nedskjæringer. Arbeidsmatrisa som brukes for å vise hvordan hver medarbeider bruker sitt årsverk virker til å være det eneste strategiske verktøyet. Finansieringsmodellen er ukjent. Manglende ledelse/strategisk ledelse. Alle vi har snakket med har nevnt manglende ledelse på Blæstad som den ene viktige faktoren for den situasjonen Blæstad har havnet i. Dette ble også nevnt av Kjell Mangerud i sin utredning om Nå situasjonen for landbruksutdanning fra : Landbruksutdanningen har i mange år manglet strategisk ledelse både lokalt og sentralt i HH. Subkulturer tok styring. Dette gjorde også at potensialet for aktivitet ikke er blitt utnyttet i tilstrekkelig grad. Intern diskusjon og stadig diskusjon om endring og flytting har tatt fokus vekk fra det som har vært viktig. Blæstad har helt siden det ble en del av distriktshøgskolen manglet kontinuitet i ledelsen. De fleste ledere har sittet som leder i kun 1 2 år. Dette har ført til en kultur med mye konflikter mellom fagfelt og grupperinger med ulike interesser da det ikke har vært noen ledelse til å dra hele fagmiljøet i en og samme retning. Det har også ført til manglende kontinuitet i de eventuelle strategier som måtte ha eksistert. Den nye organiseringen av Blæstad som en del av Institutt for naturvitenskap og teknologi ved campus Hamar har ikke klart å rette på dette. Selv om instituttleder tilbringer en dag i uken på Blæstad blir det for lite for å utvikle et fellesskap som driver landbruksutdanningen i en retning. Til tross for at manglende ledelse av landbruksutdanningene har vært et velkjent problem, virker det ikke som noen har klart å ta tak i dette. I stedet for å ta tak i problemet har konklusjoner i utredninger og i samtaler vi har hatt ofte vært at Landbruks og matdepartementet eller Kunnskapsdepartementet må bidra med ekstra finansiering av landbruksstudiene på Blæstad. Manglende identitet. Mangel på ledelse og strategier gjør at landbruksutdanningen og høgskolens virksomhet på Blæstad mangler identitet. Dette gjenspeiler seg i de fleste andre mangler vi ser med høgskolens aktivitet på Blæstad. Manglende medbestemmelse. Personalet føler at de har lite medvirkning, medansvar eller påvirkningsevne. Arbeidsmatrisa som brukes for å vise hvordan hver medarbeider bruker sitt årsverk virker demotiverende og personalet får en følelse av at det viktigste er å få fylt opp årsverket mest mulig for å skape innsparinger. 4.2 Manglende struktur på studieprogrammer Overarbeidet og slitent personal. Fagansatte underviser veldig mye, tidvis i emner de ikke har kompetanse på, og de får mindre og mindre tid til å holde seg oppdatert og engasjert faglig. De føler seg presset av stadige nedskjæringer og mulige nedleggelser som også bidrar til å gi Blæstad et dårlig rykte da det føles utrygt å starte et studium som kanskje blir nedlagt. Side 11

12 Dårlig organiserte studier. Studiene er dårlig organisert og fører til mye ekstra jobb for lærerne. Enkelte emner går to ganger i året. Noe er nettbasert og noe campusbasert. Fragmenterte studier. Studiene er fragmentert da deler undervises på biohuset og deler på Blæstad med litt uklare forhold til hvor inntektene fra studiepoengproduksjonen knyttes til. Studiene mangler en overordnet fagprofil. Studiene inneholder mye teoretiske realfagsemner som f.eks. matematikk, fysikk, biologi, kjemi, mikrobiologi som ikke nødvendigvis er relatert til landbruksfagene. Det virker som studiene er bygd for å stille andre sine krav enn høgskolens egne krav til en høgskole/universitetsutdanning. Det mangler en overordnet profil på studiene som gir identitet til at dette er et Blæstad studium og indikerer hvilke valg man skal ta i studieprogramutviklingen. 4.3 Manglende campus høgskolen er lite synlig på Blæstad Høgskolen er usynlig på Blæstad. Det virker som det er blitt viktigere å bygge et landbrukssenter enn en høgskole. Det er lite studenter å se, de faglige er vanskelig tilgjengelige ved at de sitter øverst til venstre i et hus relatert til mye annen virksomhet. Dette bidrar til en fremmedgjøring mellom studenter og høgskolen. De faglige er til dels lite til stedet. Det er ingen samlingspunkter som en kantine eller bibliotek. Studiested med uutnyttet potensial. Blæstad er et flott studiested med masse store flotte rom, en faglig klyngebygging og masse muligheter som ikke utnyttes. Side 12

13 5. Forslag til endringer Mål på kort sikt Gitt 110 måltall må vi få minst 110 registrerte heltidsekvivalente studenter på landbruksfagene som produserer ca ett hundre 60 studiepoengsekvivalenter. Inkludert årsstudiet i natur og kunnskapsturisme: Gitt 130 måltall må vi få minst 130 registrerte heltidsekvivalente studenter på landbruksfagene som produserer ca ett hundre og femten 60 studiepoengsekvivalenter. 5.1 Tiltak for å redusere strategiske mangler For å skape faglig robuste fagmiljø som kan bidra til høgskolens formål og overordnede strategier forslår vi følgende tiltaksplan: Ett strategisk valg: Satse på grunnutdanningene På kort sikt foreslår vi at høgskolens primæroppgave på Blæstad blir å videreutvikle grunnutdanninger 9 som kjernegruppen (kapittel 3.2) har kompetanse til å tilby på en måte de kan være stolt av. På denne måten velger vi i første omgang bort større satsinger på FoU, kurs og oppdrag eller andre lignende initiativ. Blæstad er karakterisert av mange ulike initiativ og det er uklart hvor godt disse er samkjørte og faktisk drar i samme retning. Selv om alle virker til å ha et helhjertet ønske om å få til en bærekraftig landbruksutdanning på Blæstad er argumentasjonene ulike og man prøver mange ulike veier. For oss har dette virket rotete og uten tydelig styring og mål for hvor man skal, og hvordan man skal komme dit. Nå kan man godt si at Blæstad og hele landbruksmiljøet som er lokalisert til Blæstad er nytt for oss og vi ikke forstår sammenhengene. Dette er nok riktig og vi skal være forsiktige med å kritisere dette, men alle som møter Blæstad gjør det en første gang og da skulle vi ønske det var tydeligere hva man ønsket med landbrukssatsingen på Blæstad. Høgskolens rolle på Blæstad har også vært uklar for oss. Det er mange initiativ og det virker som høgskolen skal være med på alle, og være en del av alle. Høgskolen driver utdanning på bachelornivå, men pga økonomisk underskudd er det forslag om økt FoU, kurs og oppdrag, fagskole rådgivningsaktivitet. Det er helt klart at et overarbeidet fagmiljø ikke klarer å ta tak i alle initiativ. Alle disse initiativene virker antagelig mer forstyrrende enn oppbyggende for høgskoleaktiviteten. Høgskolen må selv ta ansvar for å lykkes innenfor Kunnskapsdepartementets finaniseringsmodell og ikke forvente at løsningen finnes gjennom bidrag fra Landbruks og matdepartementet eller endringer av finansieringsmodellen. Vi må skape et miljø som er selvfinansiert gjennom dagens finansieringsmodell. Gitt de rammene som er beskrevet over (kapittel 4) når det gjelder personal og økonomi, foreslår vi å spisse satsingen på kort sikt mot utdanning på bachelornivå. Kompetansen på forskningssiden er begrenset på høyt internasjonalt nivå, og kurs og oppdrag trenger en større administrasjon og en utvikling som personalet i kjernegruppen ikke nødvendigvis er innstilt på å gjøre. Vi ser heller ingen grunn til at høgskolen skal utvikle FoU, eller kurs og oppdrag, på fagområder som ikke styrker eksisterende utdanninger i høgskolen. Vi er derfor sikre på at det eneste riktige nå er å sikre grunnutdanningen innen landbruksfag på Blæstad med gitt kjernegruppe. Med utgangspunkt i høgskolens faglige formelle kompetanse på 9 Utdanninger på bachelornivå som årsenheter, nettbaserte enheter eller 3 årige løp. Side 13

14 Blæstad foreslår vi at høgskolen de nærmeste årene skal satse på gode landbruksutdanninger på bachelornivå som de ansatte kan være stolte av å tilby, og som de har kompetanse til å tilby. Videreutvikle faglig klynge På mellomlang sikt kan man vurdere å videreutvikle høgskoleaktiviteten med FoU, kurs og oppdrag, fagskole eller andre initiativ. Dette bør skje i den faglige klyngebyggingen som allerede eksisterer på Blæstad med landbrukssenteret med ekstern finansiering. På lengre sikt må høgskolevirksomheten knyttet til landbruksfagene knyttes til større grad av forskning og formidlingsvirksomhet. Man kan også tenke seg utvidelser av aktiviteten med større grad av kurs og oppdrag, og rådgivning. Dette vil styrke landbruksutdannelsen betraktelig og nærheten på campus mellom ulike aktører vil bidra til å skape nysgjerrighet og forskerspirer blant studentene. Med dagens økonomi og en kjernegruppe med liten erfaring med forskning på høyt internasjonalt nivå bør denne satsingen begrenses til fordel for en studieutvikling. Hvis den faglige klyngen som nå eksisterer på Blæstad lykkes med sine initiativ vil det være mulig å ansette forskere på et eksternt finansiert forskningssenter organisert som et prosjekt i regi av høgskolen på mellomlang sikt. Ansette enhetlig campusleder Det må umiddelbart settes i verk en tilsettingsprosess for å skaffe en dedikert enhetlig Campusleder, som minimum innehar en doktorgrad i en landbruksfaglig retning, med ansvar for strategisk utvikling av høgskoleaktiviteten på Blæstad. Alle er enige om at Blæstad har manglet en strategisk campusleder som kan skape kontinuitet i de strategiske valg. Dette er nok en av de viktigste suksessfaktorene for å videreutvikle høgskoleaktiviteten på Blæstad. Det må lyses ut etter en ekstern campusleder som ser Blæstad på nytt og som er sterk nok til å endre eventuell negativ kultur. En campusleder med økonomi og personalansvar og med faglige meritter som skaper entusiasme, tillitt og virker samlende og ledende på de faglige. En av de viktigste arbeidsoppgavene blir å skape ett fagmiljø som føler medbestemmelse og som drar i samme retning mot felles mål Campuslederen må minst ha en doktorgrad i et passende landbruksfaglig felt, og aller helst ha professorkompetanse. Forskningserfaring og erfaring med ledelse av forskningsprosjekter er viktig med sikte på å utvikle høgskoleaktiviteten på Blæstad utover studier. I tillegg til å ha et helhetlig strategisk blikk skal campuslederen bidra til å skape et godt forhold til høgskoleadministrasjonen, til andre studiesteder og et fremtidig Innlanduniversitet. Det bør være mulig å bruke opp mot 50 % av stillingen til faglig aktivitet som undervisning og forskningsveiledning og ledelse. Side 14

15 5.2 Tiltak for å redusere manglende struktur på studieprogrammene For å skape økonomisk robuste fagmiljø basert på finansieringsmodellens resultatkomponenter forslår vi følgende tiltaksplan for å øke attraksjonen til landbruksstudiene på Blæstad og gjennomføringsevne. Når denne omorganiseringen er gjennomført vil det bidra til mindre belastning hos overarbeidede fagansatte. Etablering av ny studieportefølje Utvikle en studieportefølje for grunnutdanningene i landbruksteknikk og agronomi, som bakgrunn for fremtidig bioproduksjon i landbruket, med utgangspunkt i bærekraftig forvaltning av jord, luft og vann. Til tross for at landbruksutdanningene og landbruket ikke er det mest populære eller hippe studiene ungdommene velger, har likevel landbruket en spesiell rolle i det norske samfunnet utover det å produsere mat av god kvalitet og til rett mengde. I de senere år har det også vært lagt vekt på landbruket som en estetisk aktør, med kulturlandskapet som en bærende faktor. I den siste tiden har også landbruket fått en sterkt økende interesse i forhold til de store utfordringene i klimaendringene. Endrede produksjonssystemer og økt kunnskap om landbruk er derfor viktig for å bidra til økt CO 2 fangst fra sektoren. God agronomisk kunnskap er svært viktig for å få lønnsomhet i landbruket, produsere mat med høg kvalitet og med lav innsats av energi. Landbruket i dag må vise evne til omstilling og tilpasning til de trender og retninger samfunnet beveger seg mot og drives i form av mer tradisjonell storskala matproduksjon med korn og husdyr, økologisk basert matproduksjon til alternativ gårdsdrift med inntekter fra turisme, opplevelsesprodukter og småskala nisjeproduksjon. For å lykkes som gardbruker, det være seg økologisk eller konvensjonell drift, må man ha kunnskap innen jord og plantekultur, ugras og ugrasregulering, husdyrhold, driftsledelse og økonomi, og landbruksteknikk (les mer om den faglige profilen i boks 3). Denne kompetansen på Blæstad i landbruksteknikk og agronomi med fokus på økologisk landbruk som en god form for agronomi er unik i Skandinavia. For å kunne gi en helhetlig god landbruksutdanning bør det ved siden av bachelor i landbruksteknikk også gis tilbud om en bachelor i agronomi. Da kan studentene ha en bredere inngang, samtidig som det lettere kan utvikles en bredere spesialisering av agronomien innen økologisk landbruk, landbruksteknikk eller husdyrfag. På sikt kan en også tenke seg at bygdeutvikling, gårdsturisme / opplevelsesturisme / inn på tunet også skal være en del av dette utdanningstilbudet da dette svarer godt på de trendene landbruket utvikles innenfor i dag. Forslaget om en bachelor i agronomi er et forslag fra fagmiljøet og er også godt forankret hos studenter på Blæstad. Side 15

16 Faglig begrunnelse for landbruksfagene fra fagmiljøet på Blæstad Boks 3 Man skal ikke reise langt i Norge før man ser at behovet for agronomisk kunnskap er stort. Feil utført jordarbeiding, onneearbeid gjort til feil tid, mangelfull innstilling og vedlikehold blir mer og mer vanlig. Kunnskap om når jorda er lagelig for bearbeiding, hvordan maskinene skal stilles inn er faktorer som helt klart har stor betydning for et mer energieffektivt, og dermed også mer klimavennlig landbruk er stort. Det er et stort behov for landbruksakademikere i ulike rådgivningsyrker, samt forskning inne miljø og biovitenskap, noe som landbruksnæringa er en viktig del av. Dette faktum er fastslått gjennom den bestillingen som Norges forskningsråd har sendt til landbrukssektoren, og der Høgskolen i Hedmark sammen med Bioforsk og UMB i samlet flokk skal utforme strategier og behov for fremtidig drift og utdanningsbehov innen landbrukssektoren generelt. Det er i denne bestillingen pekt spesielt på området landbruksteknikk som et forsømt område, og behovet for grunnleggende agronomisk kompetanse. Et utdanningsløp på BA nivå innen agronomi har potensial for flere studenter enn det BA økologisk landbruk har vist fram til i dag. Målene om 15 % økologisk landbruk står fast, men målene er forskjøvet til 2020 gjennom Soria Moria II. Generell og spesialisert kunnskap innen økologisk landbruk er derfor en viktig forutsetning for å utvikle en god agronomi. På Blæstad har vi de beste forutsetninger for å utvikle gode utdanninger innen agronomi, basert på vår kunnskapsbase innen landbruksteknikk, agronomi og økologisk landbruk. Fra fagmiljøets side er vi opptatt av at kunnskapen skal komme næringen til gode. Dette mener vi at vil skje gjennom det studietilbudet som vi foreslår nå, vil bli bedre og mer helhetlig for både studentene og samfunnet. Det er viktig at kunnskapen tilpasses samfunnets behov for kunnskap knyttet til miljø og klima. Et suksesskriterium som vi mener alt er til stede på Blæstad, er helhetstankegangen rundt oppbygging av studier og emner. Det skal gå en rød tråd gjennom studieløpene, og målet med vår aktivitet skal være å sikre fremtidig livsgrunnlag både lokalt og globalt. Studietilbudet er i dag en god blandning mellom teori og praktiske øvelser. Studentene får gjennom arbeid i laboratorier og ute på jordet en unik kunnskap om hele bioproduksjonsområdet, både på mikro og makronivå. Studiet er et godt utgangspunkt for masterstudier ved andre undervisningsinstitusjoner som Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) i Ås eller Høgskolen i Hedmark, Campus Evenstad. Våre studenter blir i dag kvalifisert for arbeid innen rådgiving, offentlig forvaltning, utdanning eller som selvstendig næringsdrivende innen ulike sektorer. Ut fra utredningen til Landbrukets Utredningskontor fra oktober 2009 står vi foran et stort løft innen utdanning av landbruksakademikere. Bestillingen fra Norges Forskningsråd innen agronomi og landbruksteknikk gir sterk tro på at forskning innen disse disipliner på ny vil bli vektlagt. Endret klima gjør det svært aktuelt for landbrukssektoren å bidra til å løse de stadig større utfordringene som fremkommer. Dette er alle gode eksempler på at rett strategi nå er at Høgskolen i Hedmark fortsatt satser på å utvikle sine landbruksstudier. Fra fagenhet for landbruk på Blæstad ønsker vi derfor å satse på grunnutdanninger innen landbruksteknikk og agronomi, som bakgrunn for fremtidig bioproduksjon i landbruket, med utgangspunkt i bærekraftig forvaltning av jord, luft og vann. Side 16

17 En overordnet fagprofil hvor teori og praksis samkjøres Utvikle en faglig profil hvor teori og praksis samkjøres i større grad enn i dag. Emner innen teoretiske realfag inkluderes på en anvendelig måte i landbruksfagsemnene der det behøves for å forstå landbruksfaget. Forskningsmetodikk og forskningsoppgaver ivaretar en forskningsbasert profil på utdanningen og oppdatert internasjonal vitenskapelig litteratur vil sørge for utdanning på høyt internasjonalt nivå. Det må utvikles en overordnet særegenhet ved studiene på Blæstad som høgskolen og de ansatte er stolte av. En særegenhet som skaper tilfredshet blant studentene og som gir studiene en Blæstadprofil slik at arbeidslivet gjenkjenner Blæstadstudenter som faglig trygge og rakryggede arbeidstakere. Dette må bygges på den tradisjon som allerede eksisterer på Blæstad og som gjør at Blæstad er en merkevare i landbruket, og kanskje gjøres enda mer åpenbar og tydelig. Dette er den samkjøringen Blæstad har mellom de praktiske øvelsene og den underliggende teorien. I dagens studieprogrammer må studentene gjennom ulike grunnleggende teoretiske realfag som ikke introduserer studentene til det landbruksfaglige behovet for disse emnene. Vi foreslår at alle teoretiske realfagsemner fjernes fra studieplanene og at man heller legger inn realfag i en praktisk form med eksempler fra landbruket i emnene der de naturlig hører inn under. Dette kan i så tilfelle undervises av de faglige på Blæstad i dag. Det er viktig å lage en egen profil på studiene for å unngå å kopiere universiteter eller andre høgskoler sine studieprogrammer. Vi må ikke bli et universitet som alle andre universiteter. Landbruksfagene på Blæstad er ikke disiplinære, men bygger på en utøvende tradisjon og det skal vi være stolte av å kunne utvikle. Det er ikke slik som noen mener at en praktisk rettet utdanning er mindreverdig sammenlignet med en som bygger på teoretiske fagområder. Tvert i mot er det å samkjøre teori og praksis en stor utfordring for lærermassene hvor man som regel må utvikle sine egne emner og ikke kan bygge på ferdig skrevne lærebøker. Den forskningsbaserte utdanningen ivaretas med emner innen vitenskapsteori, vitenskapelig metode og en forskningsoppgave. I tillegg brukes oppdatert internasjonal vitenskapelig litteratur som pensum i ulike emner. Studenter som ønsker seg videre på en master på Ås vil bli veiledet til å ta diverse realfagsemner på biohuset. Utvikle identitet til studiene Med endringen forslått over vil hele studiet kunne tilbys på Blæstad av ansatte på Blæstad. Det er viktig å skape identitet til studiet. Få steder er bedre egnet til å skape identitet til en landbruksutdanning enn Blæstad gård. Med klyngebyggingen på Blæstad vil dette utmerke seg som et svært godt studiested. Man slipper å fragmentere studiet på ulike steder og ha ulike idégrunnlag for studieutvikling. Når hele studiet tilbys på Blæstad av landbruksfaglige lærere blir dette et enhetlig studieprogram som vil gi grunnlag for større studiepoengproduksjon. Omorganisering av studiene Studieåret bør organiseres i 4 blokker på 15 studiepoeng hver. Hver blokk må bestå av kun ett emne på 15 studiepoeng i hvert studieprogram. Vi foreslår å endre undervisningen fra 2 semestre til 4 blokker i året (Boks 4). Alle emner gjøres om til emner på 15 studiepoeng slik at studentene kun har ett emne å forholde seg til i hver blokk. Det vil Side 17

18 da gis undervisning i 15 studiepoeng med avsluttende eksamen rett etter at emnet er avsluttet. Studentene kan konsentrere seg om ett emne om gangen, det blir mindre jobb med eksamensavvikling, mindre studieadministrasjon av færre store emner, de ansatte får konsentrert arbeidsbelastning til deler av året og får kontinuitetstid i andre deler av året til å oppdatere seg eller utvikle FoU. Studiene må samkjøres slik at hvert emne kun gis en gang i året og ikke slik at de kommer igjen til ulike tider på ulike studieprogrammer. Boks 4 Midlertidig forslag til studieplaner Dette er midlertidige studieplaner ment for å skissere på organiseringen av studiene. Det nettbaserte årsstudiet i økologisk landbruk vil imidlertid ha agronomiemner som rendyrker økologisk landbruk. Bachelor i Landbruksteknikk 1. modul 2. modul 3. modul 4. modul 1. år Naturgrunnlaget Dak og innføring i maskinteknikk Innendørs mekanisering Ugras og ugrasregulering 2. år Vitenskapelig metode Traktor og basismaskiner Hydraulikk Landbrukstekn. og agronomi I 3. år Landbrukstekn. og agronomi II Prosjektoppgave Verkstedteknikk Presisjons landbruk Årsstudiet i Landbruksteknikk 1. modul 2. modul 3. modul 4. modul 1 år fulltid Naturgrunnlaget Dak og innføring i maskinteknikk Valgemne Landbrukstekn. og agronomi I Bachelor i Agronomi 1. modul 2. modul 3. modul 4. modul 1. år Naturgrunnlaget Husdyrhold I Jordkultur Ugras og ugrasregulering 2. år Vitenskapelig metode Plantekultur I Plantekultur II Landbrukstekn. og agronomi I 3. år Landbrukstekn. og agronomi II Prosjektoppgave Husdyrhold II Presisjons landbruk Årsstudiet i økologisk landbruk 1. modul 2. modul 3. modul 4. modul 2 år nett Økologisk landbruk Jordøkologi Økologisk plantedyrking Økologisk Husdyrhold Side 18

19 En slik organisering gjør også at emnene lettere kan tilpasses eventuelle internasjonale studenter eller gjøres intensive slik at folk fra landbruksnæringen kan melde seg på og gjennomføre enkeltemner uten at de må følge undervisning gjennom et helt år. Blæstad har utviklet et nettbasert studium i økologisk landbruk som rekrutterer godt. Men vi mener at man skal redusere nettstudier til et minimum og vi har derfor gjort årsstudiet i landbruksteknikk campusbasert (se campusutvikling under). En utfordring med nettstudier er at de i prinsippet kan kjøres fra hvor som helst, og ikke er med på å bygge opp et studentmiljø på Blæstad. Det bygger heller ikke noe faglig miljø blant de ansatte, da et nettstudie ikke krever at de ansatte sitter sammen og jobber i lag. Endringene i studieplanene handler også om å strukturere undervisningen slik at arbeidsmengde pr ansatt reduseres betraktelig. I dag underviser ansatte som bare har undervisning ca studiepoeng i løpet av et år, mens foreslåtte endring medfører at hver ansatt vil forelese maksimum studiepoeng hvert år. I dag er det en del emner som undervises både høst og vår og dette resulterer i at ansatte får dobbel undervisningsbelastning med halvparten av studentene tilstede. Blokkundervisning bygger opp under en strategi om høy faglig aktivitet hos studentene. De vil bli mer til stedet, bli bedre kjent, alle er på campus til samme tid og kan lage kollokviegrupper. Sosiale sammenkomster er enklere å organisere enn om de er spredt over flere forelesninger i samme tidsrom (eller på ulike steder). Ved å samkjøre bachelorstudiene på denne måten vil total studieportefølje komme på studiepoeng. Denne omorganiseringen vil: øke studiepoengproduksjonen da studentene får anledning til å konsentrere seg om kun ett emne om gangen og de blir mer samkjørte og samarbeider mer; forenkle administrasjonen av studiene betraktelig; skape mulighet for at enkelte emner gjøres intensive og samlingsbaserte for å ta i mot eksterne studenter eller studenter som studerer nettbasert; skape mindre og mer konsentrert undervisning for ansatte og kontinuitetstid til andre oppgaver; forenkle internasjonalisering da dette muliggjør at man kan være vertskap for internasjonale studenter på enkeltemner når emnene ikke går over lange perioder og er bedre tilpasset undervisningsperiodene ofte brukt i europeiske institusjoner; Vi har ikke fått evaluert konsekvensene av dette innen alle studenter har kommet over i den nye organisasjonen (dvs. de som begynner i 2. og 3. klasse høsten 2010). Vi føler oss likevel rimelig sikre på at dette er mulig å implementere smertefritt i et godt samarbeid med studenter. Studieåret 2010/2011 vil imidlertid bli et overgangsår som kan bli litt hektisk. 5.3 Tiltak for å redusere mangler på campus For ytterligere å sikre at studentene trives på campus og gjennomfører studiene som planlagt foreslår vi tiltak som skal utvikle campus og synliggjøre høgskoleaktiviteten hovedsaklig utdanning på Campus Blæstad. Blæstad må gjenskapes som et campus et levende campus. For å oppnå dette må høgskolen som institusjon og høgskolens aktivitet synliggjøres i mye større grad på Blæstad enn det den fremstår som i dag. Man må kunne kjøre mellom Hamar og Elverum å Side 19

20 oppdage at høgskolen har en avdeling rett utafor Hamar. Det må være attraktivt å være student der og nærheten mellom ansatte og studenter må gjenopprettes. Samle høgskoleansatte i hovedhuset Høgskolen må igjen ta i bruk hovedhuset til sine aktiviteter for å skape større nærhet mellom student og ansatt. Høgskolens ansatte må være mer synlige for studentene på campus. Hele høgskoleaktiviteten må være mer synlig. Ansatte må flytte tilbake til hovedhuset og omgis hverandre slik at det blir enklere for studenter å ta kontakt med høgskolen. Dagens plassering av kontorer for fagansatte i landbrukssenteret skaper et skille og distanse mellom studentaktivitet og ansatte da studenter må gjennom en fremmed resepsjon og lete opp høgskolen opp trappen til venstre. Vi er sikre på at en samling av høgskoleaktiviteten i hovedhuset vil bidra til større nærhet og felleskap i høgskolevirksomheten og bidra til økt studenttilfredshet. På Blæstad gård er det utviklet en klyngebygging som med tiden vil skape store synergieffekter for alle parter i klyngen. Det er blitt etablert Innlandets kompetanse og næringssenter for landbruk (IKNL) som høgskolen er en del av. Vi mener denne aktiviteten til en viss grad skjuler høgskolevirksomheten. Et kompetanse og næringssenter har neppe samme tiltrekningskraft på unge studenter som en høgskole. Vi forslår derfor å skille disse aktivitetene i litt større grad enn det er gjort i dag (Figur 2). Denne klyngebyggingen er imidlertid veldig positiv og vil med tiden bidra til at det utvikles FoU og kurs og oppdrag gjennom høgskolen. Høgskolen og IKNL vil gjensidig bidra med kompetanse til hverandres virksomhet. Blant annet vil ansatte ved IKNL vil bidra med gjesteforelesninger og prosjektoppgaver til studentene. Risikoen ved adskillelse er at man mister den synergieffekten klyngebyggingen på Blæstad gir. Det må settes i verk tiltak for å skape en kultur for å opprettholde faglige og sosiale interaksjoner mellom høgskolen og IKNL. Dette kan være at ansatte i landbrukssenteret presenteres under åpningen av studieåret på lik linje med høgskolens ansatte. Det må være en gjensidig følelse av forpliktelse til å delta på hverandres sosiale aktiviteter og det må arrangeres felles fagseminar og felles sosiale møteplasser. Campus Blæstad må tilbake på kartet Campus Blæstad må igjen bli et studiested og være en del av kartet på høgskolen sine hjemmesider slik at man får synliggjort den merkevaren Blæstad er. Kantinen må åpnes igjen Kantinevirksomheten på Blæstad må igjen åpnes som et naturlig samlingspunkt. Et campus må ha en samlingsplass i form av en kantine. Dette er det naturlige samlingspunktet for felles morgenkaffe og felles lunsjer for ansatte på de ulike fagenheter på campus. En kantine må man ha for å ta i mot gjester og holde møter. Studenter må ha en kantine for å bruke campus aktivt. Høgskolen kan bidra med ulike tiltak for å skape liv i kantina slik som gratis morgenkaffe, at det legges ut aviser/tidsskrifter i kantina og lignende. Man kunne tenke seg en gründer som kan skape seg en butikk for bondens marked med økologisk produsert hjemmelaget mat, knyttet sammen med kantinedrift hvor noe av salget er spesiell matvareprodukter fra landbruket. Hvis dette kan gjøres lett tilgjengelig for eksterne som ser et skilt på hovedveien kan kantina totalt sett gå i balanse med butikk og kantine og kanskje catering, hvor Side 20

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby?

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Harry P. Andreassen dekan 24.05.2012 Fra Høgskole til Universitet Innlandsuniversitetet Høgskolene i Lillehammer,

Detaljer

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL)

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) Ny, grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdelingen på Evenstad er pr. 1. august 2010 utvidet med studiested Blæstad landbruksstudier Avdeling for anvendt

Detaljer

"Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket". Vårt

Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Vårt Prosjekt "Rett landbruksutdanning 2020" v/prosjektleder Rolf Wensbakk Postboks 2509, 7729 Steinkjer 070111 Vestfold fylkeskommune v/karl-otto Mauland SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL PROSJEKTET "RETT LANDBRUKSUTDANNING

Detaljer

Hvem har hva i Sør-Trønderlag

Hvem har hva i Sør-Trønderlag Hvem har hva i Sør-Trønderlag Grønn naturbruk - Landbruk og gartnernæring - Anleggsgartner og idrettsanleggsfaget - Heste- og hovslager - Vg3 yrkes- eller studiekompetanse - Energi og miljø, spesiell studiekompetanse

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Høgskolen i Hedmark En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Mjøsa Innlandshavet med det store lyset Foto: Aslak Kittilsen Høyere utdanning i Hedmark, røtter 1153 Hamar katedralskole (presteutdanning)

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette?

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Intro Institutt for

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland. Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 11. november 2014

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland. Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 11. november 2014 Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 11. november 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret

HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret 15. november 2012 Protokoll Protokoll fra s møte 15. november 2012. Møtet ble holdt i rom 114, Biohus på Campus Hamar. Til stede: Gerd Wikan, Morten Ørbeck, Petter Dyndahl, Torstein Storaas, Mette Løhren,

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer Ved Marit Bjørnevik Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakta om Fakultet for biovitenskap og akvakultur 130 studenter på campus (2008/09)

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på 27. og 28 februar 2012.

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på 27. og 28 februar 2012. Protokoll Protokoll fra Høgskolestyrets møte på 27. og 28 februar 2012. Møtet ble 27. februar holdt i klasserom 104, Biohus på Campus Hamar. Der ble sakene HS 2012/7 til 2012/13 behandlet. Møtet ble 28.

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Lederutdanning helse og omsorg Kompetanseløftet 2015

Lederutdanning helse og omsorg Kompetanseløftet 2015 Lederutdanning helse og omsorg Kompetanseløftet 2015 Studiet er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark, Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) og Fagakademiet på oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i agronomi Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en 60 studiepoeng grunnutdanning som tas på heltid over ett år. Innledning Norsk landbruk er inne

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte.

Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte. TALE VED REKTOR-INNSETTING 2010.08.12 Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte. Først vil jeg takke studenter og ansatte ved UMB for den store tillitten som ble vist meg gjennom rektorvalget

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

Framtiden for Jordbruksutdanningene ved Høgskolen i Hedmark i et 2013-2016 perspektiv Rapport # 2 om Blæstad etter sammenslåingen med Evenstad

Framtiden for Jordbruksutdanningene ved Høgskolen i Hedmark i et 2013-2016 perspektiv Rapport # 2 om Blæstad etter sammenslåingen med Evenstad Framtiden for Jordbruksutdanningene ved Høgskolen i Hedmark i et 2013-2016 perspektiv Rapport # 2 om Blæstad etter sammenslåingen med Evenstad Fred H. Johnsen og Harry P. Andreassen 04.11.2012 Bakgrunn

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: TOM 1. november 2010 Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om

Detaljer

2. Etablering av arbeidsgruppe for utredning av PhD i anvendt IKT. 3. Felles fagseminar for de tre IKT tunge teknologiavdelingene ved høgskolene

2. Etablering av arbeidsgruppe for utredning av PhD i anvendt IKT. 3. Felles fagseminar for de tre IKT tunge teknologiavdelingene ved høgskolene MØTE I FAGGRUPPEN FOR IT I OSLOFJORDALLIANSEN Onsdag 13. april, kl 10:00 13:00, Høgskolen i Vestfold Tilstede: Olaf Hallan Graven (HiBu), Gunnar Syrrist (HiBu), Noureddine Bouhmala (HiVe), Thomas Nordli

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015 Kristian Bogen Rektor En høgskole for Telemark (og resten av landet!) Rauland Høgskolen i Telemark sine studiesteder Notodden Porsgrunn o

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere?

Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere? Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere? Ole-Jacob Skodvin, Analysedirektør NOKUT NOKUTs fagskolekonferanse 2015, 21. oktober 1 Hva skal jeg snakke om Konteksten Mandatet

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

2. Høgskolestyret vedtar studieprogrammet for studieåret 2012 2013 slik det framgår av vedlegg 1.

2. Høgskolestyret vedtar studieprogrammet for studieåret 2012 2013 slik det framgår av vedlegg 1. Saksfremlegg Dato: Arkivref: 04.11.2011 2010/507 Saksnr Møte Møtedato Høgskolestyret Studieprogram for studieåret 2012 2013 Forslag til vedtak: Saksframstilling 1. De 25 strategiske studieplassene høgskolen

Detaljer

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4 Nøkkeltall 2011, Kilde: DBH STUDENTER Antall studenter (totalt) høst 2011 Antall studenter (egenfinansierte) høst 2011 Antall heltidsekvivalenter totalt, høst 2011 Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte,

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Protokoll fra møtet 26.-27.2.2009

Protokoll fra møtet 26.-27.2.2009 Protokoll fra møtet 26.-27.2.2009 Til stede 26.2. 2009: Hanne Alvsing, Petter Dyndahl, Anne Kathrine Fossum, Eldar Kjendlie, Lise Iversen Kulbrandstad, Kari Kvigne, Sevat Lappegard, Vigdis Stensby, Torstein

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget.

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget. Protokoll Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget. Til stede: Gerd Wikan, Morten Ørbeck, Petter Dyndahl, Torstein Storaas, Mette Løhren, Maren

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Utredning av mulige løp for femårig sivilingeniørutdanning i Bergen

Utredning av mulige løp for femårig sivilingeniørutdanning i Bergen U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Utredning av mulige løp for femårig sivilingeniørutdanning i Bergen Harald Walderhaug Prodekan for utdanning MN/UiB 24.10.14

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11).

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Instituttets årsrapport for

Detaljer

Viktor Solbakken EVU-Koordinator

Viktor Solbakken EVU-Koordinator Miljøseminar for akvakulturnæringa 13-14 februar 2013, Florø Viktor Solbakken EVU-Koordinator Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakta om FBA Fakultet for biovitenskap og akvakultur 320 studenter

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014 US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Ikke-opptak til studier ved Fakultet for allmennvitenskaplige fag. Vi viser til epost sendt torsdag 20.04.2012 med gjengitt styrevedtak i S-sak 50/11:

Ikke-opptak til studier ved Fakultet for allmennvitenskaplige fag. Vi viser til epost sendt torsdag 20.04.2012 med gjengitt styrevedtak i S-sak 50/11: Høgskolen i Telemark Avdeling for allmenne fag Saksbehandler: Intern tlf.: E-post: Journalnummer: Dato: Helle Friis Knutzen 35 95 27 12 helle.f.knutzen@hit.no 26.04.2012 Ikke-opptak til studier ved Fakultet

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer