Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september 2011

Transkript

1 Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september Denne rapporten oppsummerer innspill og diskusjoner fra workshopen om nettpedagogikk, arrangert ved UiN onsdag 14. september Rapporten skal brukes som grunnlagsdokument for utviklingen av et studietilbud innen nettpedagogikk.

2 Innhold Bakgrunn... 3 Gjennomføring og innhold i workshopen... 3 Resultater fra workshopen... 4 Konklusjon og videre anbefaling... 5 Vedlegg... 8 Program... 9 Deltakerliste Presentasjon, Mariann Solberg Presentasjon, Grethe Dillern Presentasjon, Hallstein Hegerholm Notater, gruppe Notater, gruppe Notater, gruppe

3 Bakgrunn Behovet for nettbaserte, fleksible studier øker stadig, og i den forbindelse er det viktig at også de som skal undervise på slike studier/kurs har kompetanse på området. Gjennom SAKsamarbeidet i region 6 (om den nye grunnskolelærerutdanningen) er det opprettet styringsgruppe og flere arbeidsgrupper innen ulike områder. Styringsgruppen har ytret ønske om at det utvikles et eget kurs/studie i nettpedagogikk spesielt rettet mot institusjonenes fagansatte som skal drive med nettbasert og fleksibel undervisning. Gruppen for teknologibaserte og fleksible utdanningsformer har fått dette oppdraget, og Universitetet i Nordland har gjennom dette tatt initiativ til å utvikle et slikt studie/kurs (blant annet med bakgrunn i tidligere initiativ og samtaler med Høgskolen i Nesna). Målet er å utvikle et studie/kurs på studiepoeng hovedsakelig rettet mot institusjonenes (i Nord-Norge) egne fagansatte som skal undervise på nettbaserte, fleksible studier. På sikt vil dette kunne være aktuelt også for andre som driver med nettbasert og fleksibel læring. Gjennom SAK Nordland fikk Universitetet i Nordland lovnad om økonomisk støtte til en workshop om emnet, slik at vi kunne invitere en person fra hver UH-institusjon i Nord-Norge til en felles workshop. Det var også mulig å melde på flere deltakere fra hver institusjon (se vedlagte deltakerliste). Med bakgrunn i workshopen vil Universitetet i Nordland utvikle og operasjonalisere en studieplan innen nettpedagogikk, med sikte på oppstart i januar Denne rapporten er også ment som et arbeidsredskap internt, men skal også deles med de andre institusjonene. Hensikten med dette er at den enkelte institusjon står da fritt til å ta tak i rapportens innhold med tanke på å utvikle egne kurs innen nettpedagogikk. Gjennomføring og innhold i workshopen Invitasjon ble sendt ut rett før sommerferien til alle UH-institusjonene i Nord-Norge fire av sju institusjoner var representert på selve workshopen (se vedlagte deltakerliste). I tillegg var representanter fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin og Nordland fylkeskommune (Den Åpne Skolen) invitert til å være med. Nasjonalt senter for telemedisin og samhandling driver en utstrakt aktivitet i forhold til e-læring, og Den Åpne Skolen er en satsing fra Nordland fylkeskommune som gir et omfattende tilbud innenfor nettstøttet opplæring (videregående opplæring). Jan Atle Toska (studie- og forskningsdirektør, UiN) åpnet workshopen med en kort innledning før hovedinnleder Mariann Solberg (U-vett, UiT) snakket om dannelse i nettbaserte studier et viktig og relevant innspill til den påfølgende diskusjonen. I tillegg hadde Grethe Dillern (UiN) og Hallstein Hegerholm (HiNe) to korte innlegg basert på deres erfaringer med nettbaserte og nettstøttede kurs/studier (for fullstendig program og presentasjoner, se vedlegg).

4 Etter lunsj var det gruppearbeid (tre grupper), der deltakerne diskuterte og drøftet følgende problemstillinger: Målformuleringer for et studie om nettpedagogikk (omhandlet også aktuelle målgrupper) Organisering og innhold Praktisk gjennomføring Gruppene hadde også mulighet til å dra inn andre temaer som føltes viktig i diskusjonen. Til slutt ble det gjennomført en felles oppsummering fra gruppearbeidet. Resultater fra workshopen Notatene fra gruppearbeidet kan i sin helhet leses i vedleggene til denne rapporten. Notatene er også viktige med tanke på det totale inntrykket fra workshopen, og som utgangspunkt for en konkretisering og operasjonalisering av en studieplan innen nettpedagogikk. I og med at notatene er forholdsvis ulike i oppsett, så er det ikke enkelt å sammenfatte innspillene. Dog viste oppsummeringen en del felles trekk som alle gruppene hadde diskutert. I det følgende gjøres et forsøk på en oppsummering fra de tre diskusjonstemaene: Målformuleringer (også målgruppe m.m.) Ha et reflektert og bevisst forhold til læringsteknologi i vid forstand Nettpedagogikk versus fleksibel læring o Kanskje fleksibel læring sier mer enn nettpedagogikk, og at et studium innen fleksibel læring kan inneholde en eller flere moduler om nettpedagogikk? Håndtering av digitale verktøy (ferdighet), pedagogisk bruk av variert digital teknologi Studentrollen og lærerrollen Møtet mellom den kompetente utøveren av en profesjon og studenten Fokus på pedagogikken, dernest teknologien Primært for fagansatte i UH-sektoren, men åpent for andre 15 studiepoeng (5+5+5) med eventuell påbygging 15 studiepoeng modulbasert Grunnleggende studiepoeng + videregående studiepoeng Åpenhet og deling Studium med utgangspunkt i egen praksis og erfaring Nettbasert i størst mulig grad Organisering og innhold Selvstendighet Muntlig og skriftlig refleksjon Nettvett Variasjon

5 Hva er nettpedagogikk, hva er lærerrollen, hvordan er studentrollen? o Læringsteoretisk grunnsyn (sosiokulturelt og konstruktivistisk) Aktuelle verktøy og medier Hvordan bruke de ulike verktøyene (didaktikk) pedagogikken skal styre bruken av verktøyene eksempler på verktøy; o Kommunikasjon o Produksjon o Samhandling Noen viktige dimensjoner; o Nettstøttet vs nettbasert o Synkron vs asynkron o Monologisk vs dialogisk o Skriftlig vs muntlig Opphavsrett (IPR) Undervisningsplanlegging for nett, utvikling Didaktisk relasjonstenkning Læringsstiler Digital kompetanse og digital kultur det digitale samfunn Gjenbruk Praktisk gjennomføring Bør/må være et nettbasert studium, kanskje med innslag av blended learning eksempelvis en kort, fysisk samling på denne måten vil studentene selv få erfaring med nettstudier Mest mulig valgfrihet innen arbeidskrav/oppgaver eksempelvis knytte arbeidskrav/oppgaver til egen erfaring og praksis eventuelt planlegging av egne nettbaserte kurs Mappevurdering (ikke eksamen) Fleksibel/valgfri oppstart/avslutning (á la modellen til NKI Nettstudier) Utvikling av egen undervisning utgangspunkt for all aktivitet Deling (tranparens) i forhold til arbeidskrav/mappevurdering Evaluering Kommunikasjon og samhandling Konklusjon og videre anbefaling Etter gruppearbeidet ble det gjennomført en felles oppsummering som viste en del sammenfallende momenter i forhold til det gruppene hadde diskutert. Denne rapporten er ikke ment som en endelig konklusjon på gjennomført arbeid, men det pekes på en del momenter som kan gi et grunnlag for å realisere et studium innen nettpedagogikk.

6 Når det gjelder målformuleringer og målgruppe, så kan det trekkes frem følgende fra workshopen: Det er viktig med tydelige begrepsavklaringer, slik at studentenes (og studiets) forventninger kommuniseres mest mulig riktig; nettbasert vs nettstøttet, fleksibel læring vs nettpedagogikk etc. Pedagogikken må styre valg av teknologi Studentrollen og lærer-/veilederrollen i nettbaserte/nettstøttede kurs/studier Studiet må ta utgangspunkt i studentenes egen rolle, erfaring og praksis Nettbasert i størst mulig grad Målgruppen er primært ansatte i UH-sektoren, men bør også være åpent for andre i tilsvarende undervisningssituasjon (nettlærer, nettpedagog) I tillegg viste oppsummeringen at studiets omfang bør ligge på minimum 30 studiepoeng, gjerne med mulighet for påbygging (eksempelvis stp). Et slikt omfang viser større seriøsitet og man unngår dermed at dette tilbudet blir stemplet som et kurs. I forhold til organisering og innhold er det mange momenter som kan trekkes frem. Likevel viser oppsummeringen igjen at det er viktig med fokus på pedagogikken framfor teknologien. Dette betyr at studentene må bevisstgjøres i forhold til teknologiens muligheter i en pedagogisk sammenheng. Videre er det viktig å definere et læringsteoretisk grunnsyn inn i studiet, for på denne måten å kunne definere student- og lærerrollen i nettbaserte/nettstøttede studier. Didaktikken blir også viktig med tanke på hvordan teknologien praktisk skal/kan brukes i nettstudier. Opphavsrett (IPR) og gjenbruk/deling er også momenter som må tas i betraktning både for lærer og student. Den praktiske gjennomføringen av nettpedagogikkstudiet bør i størst mulig grad være nettbasert. Her bør det vurderes om det er nødvendig med en eller flere fysiske samlinger. Erfaringer fra blant annet nettbasert bachelor i sykepleie (UiN) viser at en startsamling kan være viktig for å knytte sosiale relasjoner, samt at man blir bedre kjent med studentene som man senere skal møte ved hjelp av teknologi. Blended learning er også nevnt fra gruppearbeidet som én modell. Videre bør det søkes en størst mulig grad av fleksibilisering i forhold til oppstart, gjennomføring og avslutning av studiet (dette vil ikke samsvare med en eventuell startsamling). Selv om UH-sektoren er forholdsvis rigid når det gjelder oppstart av studier, bør det muligens forsøkes en fleksibel oppstart á la modellen til NKI Nettstudier (studenten kan starte på et kurs/studie 365 dager i året). En slik fleksibilisering kan både rekruttere og motivere potensielle deltakere til å melde seg på. Det er også viktig at det praktiske arbeidet tar utgangspunkt i studentens egen erfaring og praksis, kanskje med tanke på at studenten selv skal planlegge et kommende kurs/studie som skal være nettbasert/nettstøttet eller at man allerede er i en situasjon der man underviser på nett. Digital mappevurdering i forhold til arbeidskrav vil i denne sammenheng være en utmerket metode for å vurdere studentenes kunnskaps- og ferdighetsnivå (det vil si at det ikke er nødvendig med eksamen). På slutten av dagen ble det fra deltakerne ytret to klare ønsker i forhold til det videre arbeidet. Det ene er at resultatene fra workshopen ikke må slippes det vil si at det forventes et produkt (=studie i nettpedagogikk). Det andre ønsket er også en utfordring med tanke på blant annet ressurser og økonomi: Deltakerne vil gjerne møtes igjen for å fortsette diskusjonene, konkretisere enda mer i forhold til innhold, målformuleringer og gjennomføring. Det gjenstår å se om et nytt

7 fysisk møte kan bli en realitet, men det er fullt mulig å arrangere eksempelvis et webinar via Adobe Connect. Uansett viser workshopen at dette er et interessant og dagsaktuelt tema, og at det er et behov for samarbeid og erfaringsutveksling mellom UH-institusjonene og andre institusjoner som er involvert i fleksibel læring (e-læring, nettstudier etc). Universitetet i Nordland vil med bakgrunn i denne rapporten starte arbeidet med å utvikle og operasjonalisere en studieplan innen nettpedagogikk. På sikt vil kanskje et slikt studium være aktuelt som en modul i et overordnet studium om UH-pedagogikk. Rapporten sendes til deltakerne på workshopen, samt til de inviterte institusjonene som ikke var representert.

8 Vedlegg

9 Program

10 Deltakerliste Deltakerliste workshop nettpedagogikk, UiN, 14. september 2011: Universitetet i Nordland: Jan Atle Toska Tom Erik Holteng Geir Hareide Hansen Bengt Engan Grethe Dillern May-Britt Waale Else Snoen Høgskolen i Nesna: Hallstein Hegerholm Universitetet i Tromsø: Mariann Solberg (U-Vett) Lisbeth Rønningsbakk Høgskolen i Finnmark: Kåre Haukland Liv Byrkjeflot Nordland fylkeskommune Den Åpne Skolen: Kjell Mørk Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin: Kirsten Eriksen Torbjørg Lindquist Rigmor Furu Zoltan Tot

11 Presentasjon, Mariann Solberg

12

13

14

15

16

17

18

19 Presentasjon, Grethe Dillern

20

21

22 Presentasjon, Hallstein Hegerholm

23 Notater, gruppe 1 1. Målformuleringer for studie om nettpedagogikk Mål: ha et reflektert og bevisst forhold til læringsteknologi i vid forstand. Vi har en tendens til å glemme at campusundervisninga også har sine rammer, for eksempel at forelesningssalene er konstruert for enkel og effektiv formidling fra en lærer til mange studenter. Bør vi tenke et utvidet teknologibegrep, der klasserommet etc også anses å være en teknologi, slik at man blir klar over de sosiale teknologiene vi allerede er involvert i. Bevisstgjøring på dette. Man snakker ikke om auditoriumspedagogikk, klasseromspedagogikk, etc. Er nettpedagogikk egentlig et eget tema? Ja, fordi det er noen andre arbeidsformer, mer skriving etc. Burde vi heller snakke om fleksible læringsformer generelt, ikke bare på nett. Når man har kjørt nettundervisning tar man erfaringsmessig med seg disse formene inn i campusundervisninga. Hvis vi ønsker å gi lærere et godt fundament for videre profesjonell utvikling som nettlærere kan vi kanskje gi de et bedre fundament ved å lage et studium i fleksibel læring? Bør man altså i stedet for å utvikle et studium i nettpedagogikk utvikle et studium i fleksibel læring? Har det lett for å bli for mye teknologifokus hvis vi lager et nettpedagogikkstudium? Er fleksibel læring videre enn nettpedagogikk, nettpedagogikk som en del av fleksibel læring? Det å håndtere de digitale verktøyene er noe man faktisk må lære, et ferdighetsmål. Men man må også forstå hvordan verktøyene og mediene har muligheter og begrensninger i forhold til pedagogikken. Handlingskompetanse i forhold til teknologiske verktøy, ikke først og fremst en teknisk sak. Når vi skal planlegge dette studiet, skal vi da tenke ut fra den framtidige studenten og de fremtidige mulighetene eller ut fra dagens muligheter? Kan vi tenke at vi bygger personlige læringssystemer rundt den enkelte student? Hva skal vi da i så fall med nettlæreren? Studentrollen og lærerrollen Hva er din berettigelse som lærer? Trenger vi læreren i framtida? Trenger studenter å møte forskere for selv å bli forsker? Også i profesjonsutdanninger trenger studentene å møte de som er kompetente utøvere av profesjonen, ikke nok å ta inn kunnskapsstoff i forelesninger Kan vi samle den nye generasjonen studenter og finne ut hva de ville ønske å lære i et slikt studium? 2. Organisering og innhold Hvordan skal vi kunne bygge selvstendighet hos studentene? Dette må være en del av studiet Muntlig kontra skriftlig refleksjon utvikler ulike type ferdigheter. Fordeler med skriftlig kommunikasjon: ulike personer slipper frem og får definisjonsmakt, man kan lese hele diskusjonen etterpå, ikke bare fragmenter. Det er sosiale mekanismer i klasserommet man slipper unna på nettet. Nettikette, nettvett må være en del av innholdet Variasjon, et veldig viktig prinsipp. Det første: hva er nettpedagogikk, hva er lærerrollen, hvordan er nettstudenten? Deretter: om verktøy og medier som kan være aktuelle å anvende, Til sist: hvordan bruke disse verktøyene og mediene pedagogisk? Didaktikk Verktøyene skal ikke styre pedagogikken. Men, alle verktøy har føringer i seg, mange valg er allerede tatt. Viktige dimensjoner:

24 Nettstøttet studium vs nettbasert studium Asynkront vs synkront arbeid Monologisk vs dialogisk Skriftlig vs muntlig Opphavsrett bør være tema Nettetikk Kommunikasjon og kommunikasjonsverktøy Produksjon og produksjonsverktøy Samhandling og samhandlingsverktøy Planlegging må være en del av studiet, de må lære undervisningsplanlegging for nett. Didaktisk relasjonstenkning Ulike læringsstiler myte eller realitet? 3. Praktisk gjennomføring Bra om organisering av studiet selv blir et eksempel på hvordan du kan lage et nettstudium. Det bør være delvis samlingsbasert, blended learning. Vurdering: Kan gjerne tenke mappevurdering: organisere den praktiske gjennomføringen av studiet på samme måte som vil være naturlig å utvikle studier på; Alle må først ha grunnlagskunnskap om verktøyene og pedagogikken Deretter; få verktøy og pedagogikk inn i det enkelte studie Gjennomføringsbit Evalueringsbit Mappeoppgaver til hver av disse delene kan knyttes til studentenes eget arbeid med nettstudier. Eksemplarisk evaluering av en del av studiet. Evaluere studiet Omfang: Vi mener studiet bør være på 30 studiepoeng. Viktig at dette ikke blir et kurs men et universitetsstudium. Digresjon: Tilgang til Camtasia Relay for å slippe å få fulle harddisker Send epost til Simon (simon.skrodal@uninett.no) for å få tilgang til programmet Camtasia Relay. Send da med Feide brukernavn for å få pålogging (typisk plb001). De ønsker å samkjøre brukernavnene så derfor trenger de det.

25 Mer informasjon og introduksjonsvideo til Camtasia Relay finner dere på: For de trenger å bruke Camtasia Studio er denne tjenesten ikke tilgjengelig.

26 Notater, gruppe 2 Usorterte innspill fra gruppe 2. Målgruppe: Hvem skal studiet rettes mot? Fagfolk som skal utvikle nettbaserte tilbud er kanskje viktigst? Studenter og fagpersonale? Primært fagansatte i UH-sektoren men åpent for andre. Målformuleringer og innhold: Pedagogisk bruk av variert digital teknologi. Organisering: Sette sammen studiet av ulike arbeidskrav ved bruk av ulike verktøy. Arbeidskravene skal støtte utvikling av kompetanse i pedagogisk bruk av de ulike verktøyene. Plattform: Legge et teoretisk grunnlag for den digitale pedagogikken. Vi må både få fokus på pedagogisk faginnhold, på bruk av digitale verktøy og på at deltakerne utvikler undervisning i sine egne fag. I praksis kan studiet utvikles slik at utvikling av egen undervisning er utgangspunktet for all aktivitet. Regionale grupper sammensatt fra ulike fag. Praktisk gjennomføring: Viktig å kunne dele. Viktig å skape trygghet. I Bodø starter de med å sette sammen par på Skype to og to. Skype-venn. Lage lav terskel for å komme inn i verktøyet. IT-støtteapparatet har ikke kapasitet til stordrifta. Vi foreslår 15 stp. Kanskje 5+5+5, med en påbyggingsmodul på 15 stp. modulbasert. Modulene bør kunne gjennomføres fleksibelt. Samtidig må det også være et krav at opplegget vil fungere som et sosialt faglig møtested der det foregår samarbeid om å utvikle kompetansen. Notere litt mer og sende det til Geir på epost. Vi var inne på vurderingsordninger hvordan kan digital teknologi vurderes med hensyn til læring? Vi må også jobbe med nettvett for eksempel ta opp bruken av Facebook og andre sosiale medier. Studentrollen pro-aktive studenter som tar selvstendig ansvar for egen læring. Jobbe med fokus på at kunnskap og formidling kommer til å endre seg i framtida, for eksempel literacy-begrepet kan endres. Både jobbe med å bruke teknologi til å produsere eget lærestoff, og også få blikk for alt som kan gjenbrukes fra nettet. Også viktig å tilby ulike tekstlige uttrykk ikke bare skreven tekst. Multimedietekst, hypertekst, digital muntlig tekst osv. Må også ha en oppstart som fokuseres på hvordan en nettstudent kan jobbe best mulig. Kommunikasjon og samhandling er viktige å ivareta i studiet. Kan støttes med ordninger ala Skype-venner. Vurderingsordning digital mappevurdering. Ellers sikre at studenter får rask respons fra lærer eller andre.

27 Notater, gruppe 3 Prinsipper: Undervise i grupper av verktøy (kommunikasjon, standard programvare etc), samt at studentene selv velger programvare Nettbasert for å prøve ut nettstudier i praksis og reflektere over det Nettstøttede kurs krever mye veiledning fra lærer, krever tanker rundt tilbakemeldinger og noe rasjonalisering og/eller pedagogiske ideer rundet dette Åpenhet viktig. Vi lærer av hverandre. Innleveringer og det meste åpent for alle inne i LMS eller bak passord i sosiale medier Hvordan få studentene til å produsere offentliggjøre egen kunnskap for fellesskapet! Studenten tar utgangspunkt i sitt eget fag og sin egen praksis Kanskje grunnleggende studium stp + videregående studium stp Organisering og innhold: 1) Læringsteoretisk grunnsyn for å begrunne våre valg o Sosiokulturelt Grupper Samarbeidslæring Offentliggjøre egen kunnskap for fellesskapet o Konstruktivistisk Studenten aktiv og må gjøre arbeidet 2) 3) Om ungdoms digitalkultur o Sosiale medier etc Digital kompetanse Lærerrollen og studentrollen i nettstøttet undervisning Verktøy lære å bruke, bruke for å lære o Kommunikasjon Sosiale medier Samskriving Etc o Multimedia Lyd, bilde, video og behandling av disse o LMS o Maskinvare, PC, mobil, nettbrett, kamera osv 4) Digitale læremidler o Egenprodusert o Ferdige læringsressurser, vurdere disse 5)

28 Etikk og jus Oppgaver; åpne, kan bruke eget fag og egen praksis Organisering; Nettstøttet, valgfri oppstart (hvis mulig), mest mulig valgfrihet Vurdering; Mappevurdering, eksamensmappe Krav til studentene; headsett, PC, tilgang internett osv