Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september 2011"

Transkript

1 Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september Denne rapporten oppsummerer innspill og diskusjoner fra workshopen om nettpedagogikk, arrangert ved UiN onsdag 14. september Rapporten skal brukes som grunnlagsdokument for utviklingen av et studietilbud innen nettpedagogikk.

2 Innhold Bakgrunn... 3 Gjennomføring og innhold i workshopen... 3 Resultater fra workshopen... 4 Konklusjon og videre anbefaling... 5 Vedlegg... 8 Program... 9 Deltakerliste Presentasjon, Mariann Solberg Presentasjon, Grethe Dillern Presentasjon, Hallstein Hegerholm Notater, gruppe Notater, gruppe Notater, gruppe

3 Bakgrunn Behovet for nettbaserte, fleksible studier øker stadig, og i den forbindelse er det viktig at også de som skal undervise på slike studier/kurs har kompetanse på området. Gjennom SAKsamarbeidet i region 6 (om den nye grunnskolelærerutdanningen) er det opprettet styringsgruppe og flere arbeidsgrupper innen ulike områder. Styringsgruppen har ytret ønske om at det utvikles et eget kurs/studie i nettpedagogikk spesielt rettet mot institusjonenes fagansatte som skal drive med nettbasert og fleksibel undervisning. Gruppen for teknologibaserte og fleksible utdanningsformer har fått dette oppdraget, og Universitetet i Nordland har gjennom dette tatt initiativ til å utvikle et slikt studie/kurs (blant annet med bakgrunn i tidligere initiativ og samtaler med Høgskolen i Nesna). Målet er å utvikle et studie/kurs på studiepoeng hovedsakelig rettet mot institusjonenes (i Nord-Norge) egne fagansatte som skal undervise på nettbaserte, fleksible studier. På sikt vil dette kunne være aktuelt også for andre som driver med nettbasert og fleksibel læring. Gjennom SAK Nordland fikk Universitetet i Nordland lovnad om økonomisk støtte til en workshop om emnet, slik at vi kunne invitere en person fra hver UH-institusjon i Nord-Norge til en felles workshop. Det var også mulig å melde på flere deltakere fra hver institusjon (se vedlagte deltakerliste). Med bakgrunn i workshopen vil Universitetet i Nordland utvikle og operasjonalisere en studieplan innen nettpedagogikk, med sikte på oppstart i januar Denne rapporten er også ment som et arbeidsredskap internt, men skal også deles med de andre institusjonene. Hensikten med dette er at den enkelte institusjon står da fritt til å ta tak i rapportens innhold med tanke på å utvikle egne kurs innen nettpedagogikk. Gjennomføring og innhold i workshopen Invitasjon ble sendt ut rett før sommerferien til alle UH-institusjonene i Nord-Norge fire av sju institusjoner var representert på selve workshopen (se vedlagte deltakerliste). I tillegg var representanter fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin og Nordland fylkeskommune (Den Åpne Skolen) invitert til å være med. Nasjonalt senter for telemedisin og samhandling driver en utstrakt aktivitet i forhold til e-læring, og Den Åpne Skolen er en satsing fra Nordland fylkeskommune som gir et omfattende tilbud innenfor nettstøttet opplæring (videregående opplæring). Jan Atle Toska (studie- og forskningsdirektør, UiN) åpnet workshopen med en kort innledning før hovedinnleder Mariann Solberg (U-vett, UiT) snakket om dannelse i nettbaserte studier et viktig og relevant innspill til den påfølgende diskusjonen. I tillegg hadde Grethe Dillern (UiN) og Hallstein Hegerholm (HiNe) to korte innlegg basert på deres erfaringer med nettbaserte og nettstøttede kurs/studier (for fullstendig program og presentasjoner, se vedlegg).

4 Etter lunsj var det gruppearbeid (tre grupper), der deltakerne diskuterte og drøftet følgende problemstillinger: Målformuleringer for et studie om nettpedagogikk (omhandlet også aktuelle målgrupper) Organisering og innhold Praktisk gjennomføring Gruppene hadde også mulighet til å dra inn andre temaer som føltes viktig i diskusjonen. Til slutt ble det gjennomført en felles oppsummering fra gruppearbeidet. Resultater fra workshopen Notatene fra gruppearbeidet kan i sin helhet leses i vedleggene til denne rapporten. Notatene er også viktige med tanke på det totale inntrykket fra workshopen, og som utgangspunkt for en konkretisering og operasjonalisering av en studieplan innen nettpedagogikk. I og med at notatene er forholdsvis ulike i oppsett, så er det ikke enkelt å sammenfatte innspillene. Dog viste oppsummeringen en del felles trekk som alle gruppene hadde diskutert. I det følgende gjøres et forsøk på en oppsummering fra de tre diskusjonstemaene: Målformuleringer (også målgruppe m.m.) Ha et reflektert og bevisst forhold til læringsteknologi i vid forstand Nettpedagogikk versus fleksibel læring o Kanskje fleksibel læring sier mer enn nettpedagogikk, og at et studium innen fleksibel læring kan inneholde en eller flere moduler om nettpedagogikk? Håndtering av digitale verktøy (ferdighet), pedagogisk bruk av variert digital teknologi Studentrollen og lærerrollen Møtet mellom den kompetente utøveren av en profesjon og studenten Fokus på pedagogikken, dernest teknologien Primært for fagansatte i UH-sektoren, men åpent for andre 15 studiepoeng (5+5+5) med eventuell påbygging 15 studiepoeng modulbasert Grunnleggende studiepoeng + videregående studiepoeng Åpenhet og deling Studium med utgangspunkt i egen praksis og erfaring Nettbasert i størst mulig grad Organisering og innhold Selvstendighet Muntlig og skriftlig refleksjon Nettvett Variasjon

5 Hva er nettpedagogikk, hva er lærerrollen, hvordan er studentrollen? o Læringsteoretisk grunnsyn (sosiokulturelt og konstruktivistisk) Aktuelle verktøy og medier Hvordan bruke de ulike verktøyene (didaktikk) pedagogikken skal styre bruken av verktøyene eksempler på verktøy; o Kommunikasjon o Produksjon o Samhandling Noen viktige dimensjoner; o Nettstøttet vs nettbasert o Synkron vs asynkron o Monologisk vs dialogisk o Skriftlig vs muntlig Opphavsrett (IPR) Undervisningsplanlegging for nett, utvikling Didaktisk relasjonstenkning Læringsstiler Digital kompetanse og digital kultur det digitale samfunn Gjenbruk Praktisk gjennomføring Bør/må være et nettbasert studium, kanskje med innslag av blended learning eksempelvis en kort, fysisk samling på denne måten vil studentene selv få erfaring med nettstudier Mest mulig valgfrihet innen arbeidskrav/oppgaver eksempelvis knytte arbeidskrav/oppgaver til egen erfaring og praksis eventuelt planlegging av egne nettbaserte kurs Mappevurdering (ikke eksamen) Fleksibel/valgfri oppstart/avslutning (á la modellen til NKI Nettstudier) Utvikling av egen undervisning utgangspunkt for all aktivitet Deling (tranparens) i forhold til arbeidskrav/mappevurdering Evaluering Kommunikasjon og samhandling Konklusjon og videre anbefaling Etter gruppearbeidet ble det gjennomført en felles oppsummering som viste en del sammenfallende momenter i forhold til det gruppene hadde diskutert. Denne rapporten er ikke ment som en endelig konklusjon på gjennomført arbeid, men det pekes på en del momenter som kan gi et grunnlag for å realisere et studium innen nettpedagogikk.

6 Når det gjelder målformuleringer og målgruppe, så kan det trekkes frem følgende fra workshopen: Det er viktig med tydelige begrepsavklaringer, slik at studentenes (og studiets) forventninger kommuniseres mest mulig riktig; nettbasert vs nettstøttet, fleksibel læring vs nettpedagogikk etc. Pedagogikken må styre valg av teknologi Studentrollen og lærer-/veilederrollen i nettbaserte/nettstøttede kurs/studier Studiet må ta utgangspunkt i studentenes egen rolle, erfaring og praksis Nettbasert i størst mulig grad Målgruppen er primært ansatte i UH-sektoren, men bør også være åpent for andre i tilsvarende undervisningssituasjon (nettlærer, nettpedagog) I tillegg viste oppsummeringen at studiets omfang bør ligge på minimum 30 studiepoeng, gjerne med mulighet for påbygging (eksempelvis stp). Et slikt omfang viser større seriøsitet og man unngår dermed at dette tilbudet blir stemplet som et kurs. I forhold til organisering og innhold er det mange momenter som kan trekkes frem. Likevel viser oppsummeringen igjen at det er viktig med fokus på pedagogikken framfor teknologien. Dette betyr at studentene må bevisstgjøres i forhold til teknologiens muligheter i en pedagogisk sammenheng. Videre er det viktig å definere et læringsteoretisk grunnsyn inn i studiet, for på denne måten å kunne definere student- og lærerrollen i nettbaserte/nettstøttede studier. Didaktikken blir også viktig med tanke på hvordan teknologien praktisk skal/kan brukes i nettstudier. Opphavsrett (IPR) og gjenbruk/deling er også momenter som må tas i betraktning både for lærer og student. Den praktiske gjennomføringen av nettpedagogikkstudiet bør i størst mulig grad være nettbasert. Her bør det vurderes om det er nødvendig med en eller flere fysiske samlinger. Erfaringer fra blant annet nettbasert bachelor i sykepleie (UiN) viser at en startsamling kan være viktig for å knytte sosiale relasjoner, samt at man blir bedre kjent med studentene som man senere skal møte ved hjelp av teknologi. Blended learning er også nevnt fra gruppearbeidet som én modell. Videre bør det søkes en størst mulig grad av fleksibilisering i forhold til oppstart, gjennomføring og avslutning av studiet (dette vil ikke samsvare med en eventuell startsamling). Selv om UH-sektoren er forholdsvis rigid når det gjelder oppstart av studier, bør det muligens forsøkes en fleksibel oppstart á la modellen til NKI Nettstudier (studenten kan starte på et kurs/studie 365 dager i året). En slik fleksibilisering kan både rekruttere og motivere potensielle deltakere til å melde seg på. Det er også viktig at det praktiske arbeidet tar utgangspunkt i studentens egen erfaring og praksis, kanskje med tanke på at studenten selv skal planlegge et kommende kurs/studie som skal være nettbasert/nettstøttet eller at man allerede er i en situasjon der man underviser på nett. Digital mappevurdering i forhold til arbeidskrav vil i denne sammenheng være en utmerket metode for å vurdere studentenes kunnskaps- og ferdighetsnivå (det vil si at det ikke er nødvendig med eksamen). På slutten av dagen ble det fra deltakerne ytret to klare ønsker i forhold til det videre arbeidet. Det ene er at resultatene fra workshopen ikke må slippes det vil si at det forventes et produkt (=studie i nettpedagogikk). Det andre ønsket er også en utfordring med tanke på blant annet ressurser og økonomi: Deltakerne vil gjerne møtes igjen for å fortsette diskusjonene, konkretisere enda mer i forhold til innhold, målformuleringer og gjennomføring. Det gjenstår å se om et nytt

7 fysisk møte kan bli en realitet, men det er fullt mulig å arrangere eksempelvis et webinar via Adobe Connect. Uansett viser workshopen at dette er et interessant og dagsaktuelt tema, og at det er et behov for samarbeid og erfaringsutveksling mellom UH-institusjonene og andre institusjoner som er involvert i fleksibel læring (e-læring, nettstudier etc). Universitetet i Nordland vil med bakgrunn i denne rapporten starte arbeidet med å utvikle og operasjonalisere en studieplan innen nettpedagogikk. På sikt vil kanskje et slikt studium være aktuelt som en modul i et overordnet studium om UH-pedagogikk. Rapporten sendes til deltakerne på workshopen, samt til de inviterte institusjonene som ikke var representert.

8 Vedlegg

9 Program

10 Deltakerliste Deltakerliste workshop nettpedagogikk, UiN, 14. september 2011: Universitetet i Nordland: Jan Atle Toska Tom Erik Holteng Geir Hareide Hansen Bengt Engan Grethe Dillern May-Britt Waale Else Snoen Høgskolen i Nesna: Hallstein Hegerholm Universitetet i Tromsø: Mariann Solberg (U-Vett) Lisbeth Rønningsbakk Høgskolen i Finnmark: Kåre Haukland Liv Byrkjeflot Nordland fylkeskommune Den Åpne Skolen: Kjell Mørk Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin: Kirsten Eriksen Torbjørg Lindquist Rigmor Furu Zoltan Tot

11 Presentasjon, Mariann Solberg

12

13

14

15

16

17

18

19 Presentasjon, Grethe Dillern

20

21

22 Presentasjon, Hallstein Hegerholm

23 Notater, gruppe 1 1. Målformuleringer for studie om nettpedagogikk Mål: ha et reflektert og bevisst forhold til læringsteknologi i vid forstand. Vi har en tendens til å glemme at campusundervisninga også har sine rammer, for eksempel at forelesningssalene er konstruert for enkel og effektiv formidling fra en lærer til mange studenter. Bør vi tenke et utvidet teknologibegrep, der klasserommet etc også anses å være en teknologi, slik at man blir klar over de sosiale teknologiene vi allerede er involvert i. Bevisstgjøring på dette. Man snakker ikke om auditoriumspedagogikk, klasseromspedagogikk, etc. Er nettpedagogikk egentlig et eget tema? Ja, fordi det er noen andre arbeidsformer, mer skriving etc. Burde vi heller snakke om fleksible læringsformer generelt, ikke bare på nett. Når man har kjørt nettundervisning tar man erfaringsmessig med seg disse formene inn i campusundervisninga. Hvis vi ønsker å gi lærere et godt fundament for videre profesjonell utvikling som nettlærere kan vi kanskje gi de et bedre fundament ved å lage et studium i fleksibel læring? Bør man altså i stedet for å utvikle et studium i nettpedagogikk utvikle et studium i fleksibel læring? Har det lett for å bli for mye teknologifokus hvis vi lager et nettpedagogikkstudium? Er fleksibel læring videre enn nettpedagogikk, nettpedagogikk som en del av fleksibel læring? Det å håndtere de digitale verktøyene er noe man faktisk må lære, et ferdighetsmål. Men man må også forstå hvordan verktøyene og mediene har muligheter og begrensninger i forhold til pedagogikken. Handlingskompetanse i forhold til teknologiske verktøy, ikke først og fremst en teknisk sak. Når vi skal planlegge dette studiet, skal vi da tenke ut fra den framtidige studenten og de fremtidige mulighetene eller ut fra dagens muligheter? Kan vi tenke at vi bygger personlige læringssystemer rundt den enkelte student? Hva skal vi da i så fall med nettlæreren? Studentrollen og lærerrollen Hva er din berettigelse som lærer? Trenger vi læreren i framtida? Trenger studenter å møte forskere for selv å bli forsker? Også i profesjonsutdanninger trenger studentene å møte de som er kompetente utøvere av profesjonen, ikke nok å ta inn kunnskapsstoff i forelesninger Kan vi samle den nye generasjonen studenter og finne ut hva de ville ønske å lære i et slikt studium? 2. Organisering og innhold Hvordan skal vi kunne bygge selvstendighet hos studentene? Dette må være en del av studiet Muntlig kontra skriftlig refleksjon utvikler ulike type ferdigheter. Fordeler med skriftlig kommunikasjon: ulike personer slipper frem og får definisjonsmakt, man kan lese hele diskusjonen etterpå, ikke bare fragmenter. Det er sosiale mekanismer i klasserommet man slipper unna på nettet. Nettikette, nettvett må være en del av innholdet Variasjon, et veldig viktig prinsipp. Det første: hva er nettpedagogikk, hva er lærerrollen, hvordan er nettstudenten? Deretter: om verktøy og medier som kan være aktuelle å anvende, Til sist: hvordan bruke disse verktøyene og mediene pedagogisk? Didaktikk Verktøyene skal ikke styre pedagogikken. Men, alle verktøy har føringer i seg, mange valg er allerede tatt. Viktige dimensjoner:

24 Nettstøttet studium vs nettbasert studium Asynkront vs synkront arbeid Monologisk vs dialogisk Skriftlig vs muntlig Opphavsrett bør være tema Nettetikk Kommunikasjon og kommunikasjonsverktøy Produksjon og produksjonsverktøy Samhandling og samhandlingsverktøy Planlegging må være en del av studiet, de må lære undervisningsplanlegging for nett. Didaktisk relasjonstenkning Ulike læringsstiler myte eller realitet? 3. Praktisk gjennomføring Bra om organisering av studiet selv blir et eksempel på hvordan du kan lage et nettstudium. Det bør være delvis samlingsbasert, blended learning. Vurdering: Kan gjerne tenke mappevurdering: organisere den praktiske gjennomføringen av studiet på samme måte som vil være naturlig å utvikle studier på; Alle må først ha grunnlagskunnskap om verktøyene og pedagogikken Deretter; få verktøy og pedagogikk inn i det enkelte studie Gjennomføringsbit Evalueringsbit Mappeoppgaver til hver av disse delene kan knyttes til studentenes eget arbeid med nettstudier. Eksemplarisk evaluering av en del av studiet. Evaluere studiet Omfang: Vi mener studiet bør være på 30 studiepoeng. Viktig at dette ikke blir et kurs men et universitetsstudium. Digresjon: Tilgang til Camtasia Relay for å slippe å få fulle harddisker Send epost til Simon for å få tilgang til programmet Camtasia Relay. Send da med Feide brukernavn for å få pålogging (typisk plb001). De ønsker å samkjøre brukernavnene så derfor trenger de det.

25 Mer informasjon og introduksjonsvideo til Camtasia Relay finner dere på: For de trenger å bruke Camtasia Studio er denne tjenesten ikke tilgjengelig.

26 Notater, gruppe 2 Usorterte innspill fra gruppe 2. Målgruppe: Hvem skal studiet rettes mot? Fagfolk som skal utvikle nettbaserte tilbud er kanskje viktigst? Studenter og fagpersonale? Primært fagansatte i UH-sektoren men åpent for andre. Målformuleringer og innhold: Pedagogisk bruk av variert digital teknologi. Organisering: Sette sammen studiet av ulike arbeidskrav ved bruk av ulike verktøy. Arbeidskravene skal støtte utvikling av kompetanse i pedagogisk bruk av de ulike verktøyene. Plattform: Legge et teoretisk grunnlag for den digitale pedagogikken. Vi må både få fokus på pedagogisk faginnhold, på bruk av digitale verktøy og på at deltakerne utvikler undervisning i sine egne fag. I praksis kan studiet utvikles slik at utvikling av egen undervisning er utgangspunktet for all aktivitet. Regionale grupper sammensatt fra ulike fag. Praktisk gjennomføring: Viktig å kunne dele. Viktig å skape trygghet. I Bodø starter de med å sette sammen par på Skype to og to. Skype-venn. Lage lav terskel for å komme inn i verktøyet. IT-støtteapparatet har ikke kapasitet til stordrifta. Vi foreslår 15 stp. Kanskje 5+5+5, med en påbyggingsmodul på 15 stp. modulbasert. Modulene bør kunne gjennomføres fleksibelt. Samtidig må det også være et krav at opplegget vil fungere som et sosialt faglig møtested der det foregår samarbeid om å utvikle kompetansen. Notere litt mer og sende det til Geir på epost. Vi var inne på vurderingsordninger hvordan kan digital teknologi vurderes med hensyn til læring? Vi må også jobbe med nettvett for eksempel ta opp bruken av Facebook og andre sosiale medier. Studentrollen pro-aktive studenter som tar selvstendig ansvar for egen læring. Jobbe med fokus på at kunnskap og formidling kommer til å endre seg i framtida, for eksempel literacy-begrepet kan endres. Både jobbe med å bruke teknologi til å produsere eget lærestoff, og også få blikk for alt som kan gjenbrukes fra nettet. Også viktig å tilby ulike tekstlige uttrykk ikke bare skreven tekst. Multimedietekst, hypertekst, digital muntlig tekst osv. Må også ha en oppstart som fokuseres på hvordan en nettstudent kan jobbe best mulig. Kommunikasjon og samhandling er viktige å ivareta i studiet. Kan støttes med ordninger ala Skype-venner. Vurderingsordning digital mappevurdering. Ellers sikre at studenter får rask respons fra lærer eller andre.

27 Notater, gruppe 3 Prinsipper: Undervise i grupper av verktøy (kommunikasjon, standard programvare etc), samt at studentene selv velger programvare Nettbasert for å prøve ut nettstudier i praksis og reflektere over det Nettstøttede kurs krever mye veiledning fra lærer, krever tanker rundt tilbakemeldinger og noe rasjonalisering og/eller pedagogiske ideer rundet dette Åpenhet viktig. Vi lærer av hverandre. Innleveringer og det meste åpent for alle inne i LMS eller bak passord i sosiale medier Hvordan få studentene til å produsere offentliggjøre egen kunnskap for fellesskapet! Studenten tar utgangspunkt i sitt eget fag og sin egen praksis Kanskje grunnleggende studium stp + videregående studium stp Organisering og innhold: 1) Læringsteoretisk grunnsyn for å begrunne våre valg o Sosiokulturelt Grupper Samarbeidslæring Offentliggjøre egen kunnskap for fellesskapet o Konstruktivistisk Studenten aktiv og må gjøre arbeidet 2) 3) Om ungdoms digitalkultur o Sosiale medier etc Digital kompetanse Lærerrollen og studentrollen i nettstøttet undervisning Verktøy lære å bruke, bruke for å lære o Kommunikasjon Sosiale medier Samskriving Etc o Multimedia Lyd, bilde, video og behandling av disse o LMS o Maskinvare, PC, mobil, nettbrett, kamera osv 4) Digitale læremidler o Egenprodusert o Ferdige læringsressurser, vurdere disse 5)

28 Etikk og jus Oppgaver; åpne, kan bruke eget fag og egen praksis Organisering; Nettstøttet, valgfri oppstart (hvis mulig), mest mulig valgfrihet Vurdering; Mappevurdering, eksamensmappe Krav til studentene; headsett, PC, tilgang internett osv

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Todelt opplegg Noen mer generelle refleksjoner

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Fleksibel utdanning og kvalitetssikring

Fleksibel utdanning og kvalitetssikring Fleksibel utdanning og kvalitetssikring Noen refleksjoner knyttet til en pågående undersøkelse av opplegget i seks fleksibelt organiserte profesjonsutdanninger i statlige utdanninginstitusjoner Seniorrådgiver

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

Kvalitet i nettbasert utdanning noen refleksjoner. Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland

Kvalitet i nettbasert utdanning noen refleksjoner. Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Kvalitet i nettbasert utdanning noen refleksjoner Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Todelt innlegg Noen mer generelle refleksjoner over kvalitet i nettbasert utdanning

Detaljer

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Etter- og videreutdanninger 2013-2014 Skolen er i stadig endring. Tilbudene til etter- og videreutdanning for TFK s pedagogiske personale speiler et mangfold

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Brev til studentene: Samling uke 8 onsdag - fredag kl.12. onsdag og slutt kl.12 fredag med felles lunsj kl.12-12.30. egen matpakke. Håper

Detaljer

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 Trond Ingebretsen Direktør Senter for IKT i utdanningen ti@iktsenteret.no Matematikk og arealforståelse i en mer motiverende og relevant kontekst(?) iktsenteret.no/ressurssamling/filmer-ikt-i-praksis

Detaljer

God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning

God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning 1.0 Innledning 3. mai 2012 startet en arbeidsgruppe i regi av Norgesuniversitetet sitt arbeid med å beskrive god praksis for pedagogisk

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS NettOp UiS, etablert ca 2000: Enhet for utvikling av digitale læremidler og løsninger for

Detaljer

Norsk Nettskole 2009/2010

Norsk Nettskole 2009/2010 ...når fleksibilitet betyr noe der du er Norsk Nettskole 2009/2010 For ansatte i skoler og barnehager Alle kurs og studier er nettbaserte Korte kurs: Digital kompetanse Det digitale klasserommet PedIT

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

NVU-konferansen Stavanger 2003

NVU-konferansen Stavanger 2003 1 Sterkt endringspress Skoleleder en moderne bedriftsleder Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Forståelse Handling! Nytt i Opplæringslova: skoleleders kompetanse Lokal vurdering/styring/ansettelse 2 Fleksibelt

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive Forelesninger på nett i stor skala - fra å leke butikk til å drive butikk Nettstøttet, fleksibel ingeniørutdanning Oppstart høst 2009 Bidragsytere Shell ECN Hammerfest Det Norske! Nordland Fylkeskommune

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

2011-2012 Bedriftspedagogikk - veiledning i bedrift

2011-2012 Bedriftspedagogikk - veiledning i bedrift 2011-2012 Bedriftspedagogikk - veiledning i bedrift Meny Studieplan: Emnenavn: Bedriftspedagogikk veiledning i bedrift Emnekode: Emnetype: Vurdering Omfang: 15 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng) Antall

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Bedre med enkel bruk av elektroniske. læringsplattformer enn ingen bruk?

Bedre med enkel bruk av elektroniske. læringsplattformer enn ingen bruk? Navn: Hanne Schou Røising Tittel: IKT-pedagog Stilling: Høgskolelektor Adresse: Pettersand 68, 1614 Fredrikstad E-post: hanne.roising@hiof.no Bedre med enkel bruk av elektroniske læringsplattformer enn

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik

Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik s.2 Innholdsfortegnelse 1. Velkommen... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål for kurset... 3 4. Målgruppe...

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Det er ingen krav om forkunnskaper utover opptakskravet til studiet.

Det er ingen krav om forkunnskaper utover opptakskravet til studiet. Emnenavn (en) ICT and learning Emnenavn (nb) IKT og læring Omfang 30 Studiepoeng Studienivå Syklus 1 Undervisningsspråk Norsk Organisasjonstilhørighet GLU5-10 Emneansvarlig Jan Frode Haugseth Forkunnskapskrav

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere som underviser engelsk i ungdomsskolen, og som har mindre enn 60 sp i faget.

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1)

Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: Kode: EN130MOD1 Studiepoeng: 15 Vedtatt: Foreløpig utkast Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1) Fagplanenes inndeling 1. Najonal rammeplan 2. Innledning

Detaljer

Innhold. Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter

Innhold. Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter Innhold Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter Prosjektoversikt Fleksibel Læring i Grunnleggende Geoteknikk

Detaljer

Fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30 studiepoeng

Fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30 studiepoeng 1 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Wenche Salomonsen King Dato: 160908 A 19/08 Vedlegg: Fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30 studiepoeng Forslag til fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30

Detaljer