Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september 2011"

Transkript

1 Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september Denne rapporten oppsummerer innspill og diskusjoner fra workshopen om nettpedagogikk, arrangert ved UiN onsdag 14. september Rapporten skal brukes som grunnlagsdokument for utviklingen av et studietilbud innen nettpedagogikk.

2 Innhold Bakgrunn... 3 Gjennomføring og innhold i workshopen... 3 Resultater fra workshopen... 4 Konklusjon og videre anbefaling... 5 Vedlegg... 8 Program... 9 Deltakerliste Presentasjon, Mariann Solberg Presentasjon, Grethe Dillern Presentasjon, Hallstein Hegerholm Notater, gruppe Notater, gruppe Notater, gruppe

3 Bakgrunn Behovet for nettbaserte, fleksible studier øker stadig, og i den forbindelse er det viktig at også de som skal undervise på slike studier/kurs har kompetanse på området. Gjennom SAKsamarbeidet i region 6 (om den nye grunnskolelærerutdanningen) er det opprettet styringsgruppe og flere arbeidsgrupper innen ulike områder. Styringsgruppen har ytret ønske om at det utvikles et eget kurs/studie i nettpedagogikk spesielt rettet mot institusjonenes fagansatte som skal drive med nettbasert og fleksibel undervisning. Gruppen for teknologibaserte og fleksible utdanningsformer har fått dette oppdraget, og Universitetet i Nordland har gjennom dette tatt initiativ til å utvikle et slikt studie/kurs (blant annet med bakgrunn i tidligere initiativ og samtaler med Høgskolen i Nesna). Målet er å utvikle et studie/kurs på studiepoeng hovedsakelig rettet mot institusjonenes (i Nord-Norge) egne fagansatte som skal undervise på nettbaserte, fleksible studier. På sikt vil dette kunne være aktuelt også for andre som driver med nettbasert og fleksibel læring. Gjennom SAK Nordland fikk Universitetet i Nordland lovnad om økonomisk støtte til en workshop om emnet, slik at vi kunne invitere en person fra hver UH-institusjon i Nord-Norge til en felles workshop. Det var også mulig å melde på flere deltakere fra hver institusjon (se vedlagte deltakerliste). Med bakgrunn i workshopen vil Universitetet i Nordland utvikle og operasjonalisere en studieplan innen nettpedagogikk, med sikte på oppstart i januar Denne rapporten er også ment som et arbeidsredskap internt, men skal også deles med de andre institusjonene. Hensikten med dette er at den enkelte institusjon står da fritt til å ta tak i rapportens innhold med tanke på å utvikle egne kurs innen nettpedagogikk. Gjennomføring og innhold i workshopen Invitasjon ble sendt ut rett før sommerferien til alle UH-institusjonene i Nord-Norge fire av sju institusjoner var representert på selve workshopen (se vedlagte deltakerliste). I tillegg var representanter fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin og Nordland fylkeskommune (Den Åpne Skolen) invitert til å være med. Nasjonalt senter for telemedisin og samhandling driver en utstrakt aktivitet i forhold til e-læring, og Den Åpne Skolen er en satsing fra Nordland fylkeskommune som gir et omfattende tilbud innenfor nettstøttet opplæring (videregående opplæring). Jan Atle Toska (studie- og forskningsdirektør, UiN) åpnet workshopen med en kort innledning før hovedinnleder Mariann Solberg (U-vett, UiT) snakket om dannelse i nettbaserte studier et viktig og relevant innspill til den påfølgende diskusjonen. I tillegg hadde Grethe Dillern (UiN) og Hallstein Hegerholm (HiNe) to korte innlegg basert på deres erfaringer med nettbaserte og nettstøttede kurs/studier (for fullstendig program og presentasjoner, se vedlegg).

4 Etter lunsj var det gruppearbeid (tre grupper), der deltakerne diskuterte og drøftet følgende problemstillinger: Målformuleringer for et studie om nettpedagogikk (omhandlet også aktuelle målgrupper) Organisering og innhold Praktisk gjennomføring Gruppene hadde også mulighet til å dra inn andre temaer som føltes viktig i diskusjonen. Til slutt ble det gjennomført en felles oppsummering fra gruppearbeidet. Resultater fra workshopen Notatene fra gruppearbeidet kan i sin helhet leses i vedleggene til denne rapporten. Notatene er også viktige med tanke på det totale inntrykket fra workshopen, og som utgangspunkt for en konkretisering og operasjonalisering av en studieplan innen nettpedagogikk. I og med at notatene er forholdsvis ulike i oppsett, så er det ikke enkelt å sammenfatte innspillene. Dog viste oppsummeringen en del felles trekk som alle gruppene hadde diskutert. I det følgende gjøres et forsøk på en oppsummering fra de tre diskusjonstemaene: Målformuleringer (også målgruppe m.m.) Ha et reflektert og bevisst forhold til læringsteknologi i vid forstand Nettpedagogikk versus fleksibel læring o Kanskje fleksibel læring sier mer enn nettpedagogikk, og at et studium innen fleksibel læring kan inneholde en eller flere moduler om nettpedagogikk? Håndtering av digitale verktøy (ferdighet), pedagogisk bruk av variert digital teknologi Studentrollen og lærerrollen Møtet mellom den kompetente utøveren av en profesjon og studenten Fokus på pedagogikken, dernest teknologien Primært for fagansatte i UH-sektoren, men åpent for andre 15 studiepoeng (5+5+5) med eventuell påbygging 15 studiepoeng modulbasert Grunnleggende studiepoeng + videregående studiepoeng Åpenhet og deling Studium med utgangspunkt i egen praksis og erfaring Nettbasert i størst mulig grad Organisering og innhold Selvstendighet Muntlig og skriftlig refleksjon Nettvett Variasjon

5 Hva er nettpedagogikk, hva er lærerrollen, hvordan er studentrollen? o Læringsteoretisk grunnsyn (sosiokulturelt og konstruktivistisk) Aktuelle verktøy og medier Hvordan bruke de ulike verktøyene (didaktikk) pedagogikken skal styre bruken av verktøyene eksempler på verktøy; o Kommunikasjon o Produksjon o Samhandling Noen viktige dimensjoner; o Nettstøttet vs nettbasert o Synkron vs asynkron o Monologisk vs dialogisk o Skriftlig vs muntlig Opphavsrett (IPR) Undervisningsplanlegging for nett, utvikling Didaktisk relasjonstenkning Læringsstiler Digital kompetanse og digital kultur det digitale samfunn Gjenbruk Praktisk gjennomføring Bør/må være et nettbasert studium, kanskje med innslag av blended learning eksempelvis en kort, fysisk samling på denne måten vil studentene selv få erfaring med nettstudier Mest mulig valgfrihet innen arbeidskrav/oppgaver eksempelvis knytte arbeidskrav/oppgaver til egen erfaring og praksis eventuelt planlegging av egne nettbaserte kurs Mappevurdering (ikke eksamen) Fleksibel/valgfri oppstart/avslutning (á la modellen til NKI Nettstudier) Utvikling av egen undervisning utgangspunkt for all aktivitet Deling (tranparens) i forhold til arbeidskrav/mappevurdering Evaluering Kommunikasjon og samhandling Konklusjon og videre anbefaling Etter gruppearbeidet ble det gjennomført en felles oppsummering som viste en del sammenfallende momenter i forhold til det gruppene hadde diskutert. Denne rapporten er ikke ment som en endelig konklusjon på gjennomført arbeid, men det pekes på en del momenter som kan gi et grunnlag for å realisere et studium innen nettpedagogikk.

6 Når det gjelder målformuleringer og målgruppe, så kan det trekkes frem følgende fra workshopen: Det er viktig med tydelige begrepsavklaringer, slik at studentenes (og studiets) forventninger kommuniseres mest mulig riktig; nettbasert vs nettstøttet, fleksibel læring vs nettpedagogikk etc. Pedagogikken må styre valg av teknologi Studentrollen og lærer-/veilederrollen i nettbaserte/nettstøttede kurs/studier Studiet må ta utgangspunkt i studentenes egen rolle, erfaring og praksis Nettbasert i størst mulig grad Målgruppen er primært ansatte i UH-sektoren, men bør også være åpent for andre i tilsvarende undervisningssituasjon (nettlærer, nettpedagog) I tillegg viste oppsummeringen at studiets omfang bør ligge på minimum 30 studiepoeng, gjerne med mulighet for påbygging (eksempelvis stp). Et slikt omfang viser større seriøsitet og man unngår dermed at dette tilbudet blir stemplet som et kurs. I forhold til organisering og innhold er det mange momenter som kan trekkes frem. Likevel viser oppsummeringen igjen at det er viktig med fokus på pedagogikken framfor teknologien. Dette betyr at studentene må bevisstgjøres i forhold til teknologiens muligheter i en pedagogisk sammenheng. Videre er det viktig å definere et læringsteoretisk grunnsyn inn i studiet, for på denne måten å kunne definere student- og lærerrollen i nettbaserte/nettstøttede studier. Didaktikken blir også viktig med tanke på hvordan teknologien praktisk skal/kan brukes i nettstudier. Opphavsrett (IPR) og gjenbruk/deling er også momenter som må tas i betraktning både for lærer og student. Den praktiske gjennomføringen av nettpedagogikkstudiet bør i størst mulig grad være nettbasert. Her bør det vurderes om det er nødvendig med en eller flere fysiske samlinger. Erfaringer fra blant annet nettbasert bachelor i sykepleie (UiN) viser at en startsamling kan være viktig for å knytte sosiale relasjoner, samt at man blir bedre kjent med studentene som man senere skal møte ved hjelp av teknologi. Blended learning er også nevnt fra gruppearbeidet som én modell. Videre bør det søkes en størst mulig grad av fleksibilisering i forhold til oppstart, gjennomføring og avslutning av studiet (dette vil ikke samsvare med en eventuell startsamling). Selv om UH-sektoren er forholdsvis rigid når det gjelder oppstart av studier, bør det muligens forsøkes en fleksibel oppstart á la modellen til NKI Nettstudier (studenten kan starte på et kurs/studie 365 dager i året). En slik fleksibilisering kan både rekruttere og motivere potensielle deltakere til å melde seg på. Det er også viktig at det praktiske arbeidet tar utgangspunkt i studentens egen erfaring og praksis, kanskje med tanke på at studenten selv skal planlegge et kommende kurs/studie som skal være nettbasert/nettstøttet eller at man allerede er i en situasjon der man underviser på nett. Digital mappevurdering i forhold til arbeidskrav vil i denne sammenheng være en utmerket metode for å vurdere studentenes kunnskaps- og ferdighetsnivå (det vil si at det ikke er nødvendig med eksamen). På slutten av dagen ble det fra deltakerne ytret to klare ønsker i forhold til det videre arbeidet. Det ene er at resultatene fra workshopen ikke må slippes det vil si at det forventes et produkt (=studie i nettpedagogikk). Det andre ønsket er også en utfordring med tanke på blant annet ressurser og økonomi: Deltakerne vil gjerne møtes igjen for å fortsette diskusjonene, konkretisere enda mer i forhold til innhold, målformuleringer og gjennomføring. Det gjenstår å se om et nytt

7 fysisk møte kan bli en realitet, men det er fullt mulig å arrangere eksempelvis et webinar via Adobe Connect. Uansett viser workshopen at dette er et interessant og dagsaktuelt tema, og at det er et behov for samarbeid og erfaringsutveksling mellom UH-institusjonene og andre institusjoner som er involvert i fleksibel læring (e-læring, nettstudier etc). Universitetet i Nordland vil med bakgrunn i denne rapporten starte arbeidet med å utvikle og operasjonalisere en studieplan innen nettpedagogikk. På sikt vil kanskje et slikt studium være aktuelt som en modul i et overordnet studium om UH-pedagogikk. Rapporten sendes til deltakerne på workshopen, samt til de inviterte institusjonene som ikke var representert.

8 Vedlegg

9 Program

10 Deltakerliste Deltakerliste workshop nettpedagogikk, UiN, 14. september 2011: Universitetet i Nordland: Jan Atle Toska Tom Erik Holteng Geir Hareide Hansen Bengt Engan Grethe Dillern May-Britt Waale Else Snoen Høgskolen i Nesna: Hallstein Hegerholm Universitetet i Tromsø: Mariann Solberg (U-Vett) Lisbeth Rønningsbakk Høgskolen i Finnmark: Kåre Haukland Liv Byrkjeflot Nordland fylkeskommune Den Åpne Skolen: Kjell Mørk Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin: Kirsten Eriksen Torbjørg Lindquist Rigmor Furu Zoltan Tot

11 Presentasjon, Mariann Solberg

12

13

14

15

16

17

18

19 Presentasjon, Grethe Dillern

20

21

22 Presentasjon, Hallstein Hegerholm

23 Notater, gruppe 1 1. Målformuleringer for studie om nettpedagogikk Mål: ha et reflektert og bevisst forhold til læringsteknologi i vid forstand. Vi har en tendens til å glemme at campusundervisninga også har sine rammer, for eksempel at forelesningssalene er konstruert for enkel og effektiv formidling fra en lærer til mange studenter. Bør vi tenke et utvidet teknologibegrep, der klasserommet etc også anses å være en teknologi, slik at man blir klar over de sosiale teknologiene vi allerede er involvert i. Bevisstgjøring på dette. Man snakker ikke om auditoriumspedagogikk, klasseromspedagogikk, etc. Er nettpedagogikk egentlig et eget tema? Ja, fordi det er noen andre arbeidsformer, mer skriving etc. Burde vi heller snakke om fleksible læringsformer generelt, ikke bare på nett. Når man har kjørt nettundervisning tar man erfaringsmessig med seg disse formene inn i campusundervisninga. Hvis vi ønsker å gi lærere et godt fundament for videre profesjonell utvikling som nettlærere kan vi kanskje gi de et bedre fundament ved å lage et studium i fleksibel læring? Bør man altså i stedet for å utvikle et studium i nettpedagogikk utvikle et studium i fleksibel læring? Har det lett for å bli for mye teknologifokus hvis vi lager et nettpedagogikkstudium? Er fleksibel læring videre enn nettpedagogikk, nettpedagogikk som en del av fleksibel læring? Det å håndtere de digitale verktøyene er noe man faktisk må lære, et ferdighetsmål. Men man må også forstå hvordan verktøyene og mediene har muligheter og begrensninger i forhold til pedagogikken. Handlingskompetanse i forhold til teknologiske verktøy, ikke først og fremst en teknisk sak. Når vi skal planlegge dette studiet, skal vi da tenke ut fra den framtidige studenten og de fremtidige mulighetene eller ut fra dagens muligheter? Kan vi tenke at vi bygger personlige læringssystemer rundt den enkelte student? Hva skal vi da i så fall med nettlæreren? Studentrollen og lærerrollen Hva er din berettigelse som lærer? Trenger vi læreren i framtida? Trenger studenter å møte forskere for selv å bli forsker? Også i profesjonsutdanninger trenger studentene å møte de som er kompetente utøvere av profesjonen, ikke nok å ta inn kunnskapsstoff i forelesninger Kan vi samle den nye generasjonen studenter og finne ut hva de ville ønske å lære i et slikt studium? 2. Organisering og innhold Hvordan skal vi kunne bygge selvstendighet hos studentene? Dette må være en del av studiet Muntlig kontra skriftlig refleksjon utvikler ulike type ferdigheter. Fordeler med skriftlig kommunikasjon: ulike personer slipper frem og får definisjonsmakt, man kan lese hele diskusjonen etterpå, ikke bare fragmenter. Det er sosiale mekanismer i klasserommet man slipper unna på nettet. Nettikette, nettvett må være en del av innholdet Variasjon, et veldig viktig prinsipp. Det første: hva er nettpedagogikk, hva er lærerrollen, hvordan er nettstudenten? Deretter: om verktøy og medier som kan være aktuelle å anvende, Til sist: hvordan bruke disse verktøyene og mediene pedagogisk? Didaktikk Verktøyene skal ikke styre pedagogikken. Men, alle verktøy har føringer i seg, mange valg er allerede tatt. Viktige dimensjoner:

24 Nettstøttet studium vs nettbasert studium Asynkront vs synkront arbeid Monologisk vs dialogisk Skriftlig vs muntlig Opphavsrett bør være tema Nettetikk Kommunikasjon og kommunikasjonsverktøy Produksjon og produksjonsverktøy Samhandling og samhandlingsverktøy Planlegging må være en del av studiet, de må lære undervisningsplanlegging for nett. Didaktisk relasjonstenkning Ulike læringsstiler myte eller realitet? 3. Praktisk gjennomføring Bra om organisering av studiet selv blir et eksempel på hvordan du kan lage et nettstudium. Det bør være delvis samlingsbasert, blended learning. Vurdering: Kan gjerne tenke mappevurdering: organisere den praktiske gjennomføringen av studiet på samme måte som vil være naturlig å utvikle studier på; Alle må først ha grunnlagskunnskap om verktøyene og pedagogikken Deretter; få verktøy og pedagogikk inn i det enkelte studie Gjennomføringsbit Evalueringsbit Mappeoppgaver til hver av disse delene kan knyttes til studentenes eget arbeid med nettstudier. Eksemplarisk evaluering av en del av studiet. Evaluere studiet Omfang: Vi mener studiet bør være på 30 studiepoeng. Viktig at dette ikke blir et kurs men et universitetsstudium. Digresjon: Tilgang til Camtasia Relay for å slippe å få fulle harddisker Send epost til Simon for å få tilgang til programmet Camtasia Relay. Send da med Feide brukernavn for å få pålogging (typisk plb001). De ønsker å samkjøre brukernavnene så derfor trenger de det.

25 Mer informasjon og introduksjonsvideo til Camtasia Relay finner dere på: For de trenger å bruke Camtasia Studio er denne tjenesten ikke tilgjengelig.

26 Notater, gruppe 2 Usorterte innspill fra gruppe 2. Målgruppe: Hvem skal studiet rettes mot? Fagfolk som skal utvikle nettbaserte tilbud er kanskje viktigst? Studenter og fagpersonale? Primært fagansatte i UH-sektoren men åpent for andre. Målformuleringer og innhold: Pedagogisk bruk av variert digital teknologi. Organisering: Sette sammen studiet av ulike arbeidskrav ved bruk av ulike verktøy. Arbeidskravene skal støtte utvikling av kompetanse i pedagogisk bruk av de ulike verktøyene. Plattform: Legge et teoretisk grunnlag for den digitale pedagogikken. Vi må både få fokus på pedagogisk faginnhold, på bruk av digitale verktøy og på at deltakerne utvikler undervisning i sine egne fag. I praksis kan studiet utvikles slik at utvikling av egen undervisning er utgangspunktet for all aktivitet. Regionale grupper sammensatt fra ulike fag. Praktisk gjennomføring: Viktig å kunne dele. Viktig å skape trygghet. I Bodø starter de med å sette sammen par på Skype to og to. Skype-venn. Lage lav terskel for å komme inn i verktøyet. IT-støtteapparatet har ikke kapasitet til stordrifta. Vi foreslår 15 stp. Kanskje 5+5+5, med en påbyggingsmodul på 15 stp. modulbasert. Modulene bør kunne gjennomføres fleksibelt. Samtidig må det også være et krav at opplegget vil fungere som et sosialt faglig møtested der det foregår samarbeid om å utvikle kompetansen. Notere litt mer og sende det til Geir på epost. Vi var inne på vurderingsordninger hvordan kan digital teknologi vurderes med hensyn til læring? Vi må også jobbe med nettvett for eksempel ta opp bruken av Facebook og andre sosiale medier. Studentrollen pro-aktive studenter som tar selvstendig ansvar for egen læring. Jobbe med fokus på at kunnskap og formidling kommer til å endre seg i framtida, for eksempel literacy-begrepet kan endres. Både jobbe med å bruke teknologi til å produsere eget lærestoff, og også få blikk for alt som kan gjenbrukes fra nettet. Også viktig å tilby ulike tekstlige uttrykk ikke bare skreven tekst. Multimedietekst, hypertekst, digital muntlig tekst osv. Må også ha en oppstart som fokuseres på hvordan en nettstudent kan jobbe best mulig. Kommunikasjon og samhandling er viktige å ivareta i studiet. Kan støttes med ordninger ala Skype-venner. Vurderingsordning digital mappevurdering. Ellers sikre at studenter får rask respons fra lærer eller andre.

27 Notater, gruppe 3 Prinsipper: Undervise i grupper av verktøy (kommunikasjon, standard programvare etc), samt at studentene selv velger programvare Nettbasert for å prøve ut nettstudier i praksis og reflektere over det Nettstøttede kurs krever mye veiledning fra lærer, krever tanker rundt tilbakemeldinger og noe rasjonalisering og/eller pedagogiske ideer rundet dette Åpenhet viktig. Vi lærer av hverandre. Innleveringer og det meste åpent for alle inne i LMS eller bak passord i sosiale medier Hvordan få studentene til å produsere offentliggjøre egen kunnskap for fellesskapet! Studenten tar utgangspunkt i sitt eget fag og sin egen praksis Kanskje grunnleggende studium stp + videregående studium stp Organisering og innhold: 1) Læringsteoretisk grunnsyn for å begrunne våre valg o Sosiokulturelt Grupper Samarbeidslæring Offentliggjøre egen kunnskap for fellesskapet o Konstruktivistisk Studenten aktiv og må gjøre arbeidet 2) 3) Om ungdoms digitalkultur o Sosiale medier etc Digital kompetanse Lærerrollen og studentrollen i nettstøttet undervisning Verktøy lære å bruke, bruke for å lære o Kommunikasjon Sosiale medier Samskriving Etc o Multimedia Lyd, bilde, video og behandling av disse o LMS o Maskinvare, PC, mobil, nettbrett, kamera osv 4) Digitale læremidler o Egenprodusert o Ferdige læringsressurser, vurdere disse 5)

28 Etikk og jus Oppgaver; åpne, kan bruke eget fag og egen praksis Organisering; Nettstøttet, valgfri oppstart (hvis mulig), mest mulig valgfrihet Vurdering; Mappevurdering, eksamensmappe Krav til studentene; headsett, PC, tilgang internett osv

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger

Detaljer

Modeller for nettstøttet undervisning

Modeller for nettstøttet undervisning Modeller for nettstøttet undervisning Empiri og muligheter Dalu2003 IKT og læring IKT i fag Forskningsdagene HiNesna 25. september Hallstein Hegerholm Informasjon og kunnskap Data Symbolsk gjengivelse

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Todelt opplegg Noen mer generelle refleksjoner

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Fleksibel utdanning og kvalitetssikring

Fleksibel utdanning og kvalitetssikring Fleksibel utdanning og kvalitetssikring Noen refleksjoner knyttet til en pågående undersøkelse av opplegget i seks fleksibelt organiserte profesjonsutdanninger i statlige utdanninginstitusjoner Seniorrådgiver

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Dugnad og arrangementsledelse Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 4 måneder og har et omfang på 5 studiepoeng på grunnleggende nivå. Bakgrunn for

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2010

Videreutdanning RFK Våren 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. I modulen

Detaljer

Modul 4: Administrativ og pedagogisk ledelse (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp)

Modul 4: Administrativ og pedagogisk ledelse (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp) Kommunal Kompetanse i samarbeid med Høgskolen i Bodø inviterer til Modul 4: Administrativ og pedagogisk ledelse (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp) Kommunal Kompetanse har inngått

Detaljer

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk 1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på

Detaljer

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein

Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Brev til studentene: Samling uke 8 onsdag - fredag kl.12. onsdag og slutt kl.12 fredag med felles lunsj kl.12-12.30. egen matpakke. Håper

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Engelsk 1, for trinn, 30 stp, videreutdanning

Engelsk 1, for trinn, 30 stp, videreutdanning NO EN Engelsk 1, for 1.-7. trinn, 30 stp, videreutdanning Dette er studiet for deg som ønsker å undervise engelsk i grunnskole, der det er bruk for gode språklærere. Det er tett kontakt mellom lærere og

Detaljer

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Kunst og håndverk 1 Samfunnet trenger mennesker med kompetanse i visuell kommunikasjon, teknisk innsikt og med evne til nyskaping. Arbeid med å formgi og bruke ulike teknikker for å lage gjenstander

Detaljer

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø Ja takk begge deler Konferanse om det digitale læringsmiljø «Ja takk begge deler!» Nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering. http://norgesuniversitetet.no/jatakkbeggedeler/

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital

Detaljer

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2009/2010 Matematikk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet gir 30 studiepoeng og går over et semester. Innledning Matematikk 2 skal forberede

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp

Detaljer

God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning

God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning 1.0 Innledning 3. mai 2012 startet en arbeidsgruppe i regi av Norgesuniversitetet sitt arbeid med å beskrive god praksis for pedagogisk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 Trond Ingebretsen Direktør Senter for IKT i utdanningen ti@iktsenteret.no Matematikk og arealforståelse i en mer motiverende og relevant kontekst(?) iktsenteret.no/ressurssamling/filmer-ikt-i-praksis

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

fleksibel undervisning for campusstudenter

fleksibel undervisning for campusstudenter Prosjekt: fleksibel undervisning for campusstudenter Fremme læring ved å tilrettelegge for fleksibilitet og studentaktive metoder for heltidsstudenter ved bruk av teknologi Bakgrunn: - Store kull bruke

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN IKT for lærere 1 Digital kompetanse etterspørres hos lærere. Gjennom dette studiet vil du lære mye om det å bruke IKT i undervisning og læring. Du får erfaring med utvikling av læringsressurser for

Detaljer

2011-2012 Bedriftspedagogikk - veiledning i bedrift

2011-2012 Bedriftspedagogikk - veiledning i bedrift 2011-2012 Bedriftspedagogikk - veiledning i bedrift Meny Studieplan: Emnenavn: Bedriftspedagogikk veiledning i bedrift Emnekode: Emnetype: Vurdering Omfang: 15 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng) Antall

Detaljer

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Med joik som utgangspunkt, 15 stp

Med joik som utgangspunkt, 15 stp NO EN Med joik som utgangspunkt, 15 stp Den sørsamiske kulturen er en viktig del av regionens og nasjonens felles kulturarv. Den sørsamiske musikken, joiken, utgjør derfor en naturlig del av det kulturelle

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Kvalitet i nettbasert utdanning noen refleksjoner. Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland

Kvalitet i nettbasert utdanning noen refleksjoner. Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Kvalitet i nettbasert utdanning noen refleksjoner Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Todelt innlegg Noen mer generelle refleksjoner over kvalitet i nettbasert utdanning

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for 5.-10. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". ENGELSK

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område

Kompetanse for kvalitet: Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område NO EN Kompetanse for kvalitet: Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område Studiet skal utvikle bred forståelse for samisk historie, kultur og samfunn med spesiell vekt på lulesamiske områder.

Detaljer

NVU-konferansen Stavanger 2003

NVU-konferansen Stavanger 2003 1 Sterkt endringspress Skoleleder en moderne bedriftsleder Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Forståelse Handling! Nytt i Opplæringslova: skoleleders kompetanse Lokal vurdering/styring/ansettelse 2 Fleksibelt

Detaljer

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 5 Studieplan 2015/2016 Coaching av kreativitet, entreprenørskap og innovasjon i organisasjoner Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå.

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp.

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. NO EN KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. I dette emnet lærer studenten om barn og unge med spesielle behov (spesialpedagogiske prinsipp, opplæringsloven, lov om barnehager og rammeplan

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

SAMLINGSDATOER: Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

SAMLINGSDATOER: Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN IKT for lærere 1 Digital kompetanse etterspørres hos lærere. Gjennom dette studiet vil du lære mye om det å bruke IKT i undervisning og læring. Du får erfaring med utvikling av læringsressurser for

Detaljer

Mat og helse, 30 stp, Levanger

Mat og helse, 30 stp, Levanger NO EN Mat og helse, 30 stp, Levanger Dette studiet er praktisk rettet, der det å lage mat inngår som en viktig del. Den teoretiske delen er viktig som grunnlag for det praktiske arbeidet og for fagets

Detaljer

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp.

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. NO EN KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. I dette emnet lærer studenten om barn og unge med spesielle behov (spesialpedagogiske prinsipp, opplæringsloven, lov om barnehager og rammeplan

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS NettOp UiS, etablert ca 2000: Enhet for utvikling av digitale læremidler og løsninger for

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Coaching i én-til-én-relasjoner og coaching som ledelsesverktøy Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Erfaringer fra prosjektet Fleksibel undervisning for campusstudenter Før vi starter, her er en liten oppvarmingsøvelse Gå til siden: http://app.one2act.com

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Etter- og videreutdanninger 2013-2014 Skolen er i stadig endring. Tilbudene til etter- og videreutdanning for TFK s pedagogiske personale speiler et mangfold

Detaljer