Bistand, pleie og omsorg der du er!

Transkript

1 Levanger Kommune Pleie og omsorgsplan Levanger Kommune Bistand, pleie og omsorg der du er! 1

2 1 Sammendrag og samla anbefalinger Innledning Innledning: Mandat for forprosjektet (vedtatt i DK ) Dagens organiserte pleie- og omsorgstjenester Organisering Integrerte tjenester er i stor grad gjennomført Samhandling internt/mellom enheter/med private aktører Dagens tjenestetilbud Dagens ressursforbruk i pleie og omsorg Finansieringsordninger Dagens kompetansesammensetning Framskriving av demografi Demografisk befolkningsutvikling Det flerkulturelle Levanger Brukerundersøkelser Statlige føringer Stortingsmelding Lover og forskrifter Andre statlige styringsdokumenter Helseforetakets føringer Framtidig omsorgsbehov Omsorg for demente Demens sykdommen Framskriving Den framtidige demensomsorgen: Onkologi/Palliativ behandling (Kreft og smerte behandling) Innledning Utvikling av nye tilfeller Standard for palliasjon (Norsk Forening for Palliativ Medisin) Hvordan er situasjonen i Levanger kommune i 2007? Hvordan nå målene? Kompetanse Bemanningsfaktor framover Legeressurs Opplæring/kompetanseoppbygging Psykiatri Hovedfokus og kriterier Historikk og status Kompetanse - ressurser/bemanning Utfordringer-anbefalinger-tiltak Arbeid og aktivisering for mennesker med bistandsbehov Definisjon av målgruppen: Status Demografisk utvikling Utviklingstrender Tjenestebehov, ressursbehov og kompetansesammensetting Organisering av framtidige behov Samarbeid

3 7.4.8 Lønn og egenandeler: Annet Rehabilitering/Habilitering Sammenligningstall Opprettelse av tiltak i rehabilitering. Døgnbasert rehabilitering Habilitering, barn og unge under 18 år Avlastningstilbudet i Levanger Kommune Formidling av tekniske hjelpemidler Legetjenestene Institusjoner Omsorgsboliger Ressurskrevende tjenester/brukere Hjemmetjenester Praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse (BPA) sosialtjenesteloven 4-2 a Hjemmehjelp Miljøarbeidertjeneste Hjemmesykepleie Kommunehelsetjenesteloven 2-1 og Brukerstyrt personlig assistanse Trygghetsalarm Matombringing Sosialtjenesteloven 4-a Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Dag/aktivitetstilbud Avlastningstiltak Sosialtjenesteloven 4-2 b Støttekontakt Sosialtjenesteloven 4-2 c Plass i institusjon utenom kommunen (Sosialtjenesteloven 4-2 d) Omsorgslønn Sosialtjenesteloven 4-2 e Individuell plan Kultur - Frivillige organisasjoner/organisert frivillighet Frivillighet, den 3-dje sektor Kompetansebehov og rekruttering Kompetansebehov Rekruttere og beholde Organisering av de framtidige tilbudene Lokalisering Saksbehandling: Andre planer for sektoren Aktuelle kommunale lenker/planer Planer i Verdal kommune

4 1 Sammendrag og samla anbefalinger Det er 3 hovedutfordringer i sektoren pleie og omsorg i planperioden fram til Kapasitet. Øke kapasitet i tråd med demografiske endringer i befolkningen. Økning i antall eldre krever 15% kapasitetsøkning til 2013 og 30% til Tjenester til gruppa under 67 år forventes fortsatt øke. Stortingsmelding 25 gir videre utfordringer om aktivitet og helhetlig tilbud. Kvalitet. Gi de riktige tilbudene med riktig kvalitet. Krav til kvalitet endrer seg etter endringer i samfunnet. Det er strukturelle endringer, som endringer i samarbeid med helseforetak, og endringer i behov hos den enkelte som følge av samfunnsutviklinga. Kompetanse. Skaffe arbeidskraft med riktig kompetanse til en økende sektor i et stadig trangere arbeidsmarked. Kapasitet: Anbefalinger for perioden Oppgradering av 10 plasser ved Levanger Bo og Aktivitetssenter fra gruppe 2 til gruppe 3 (heldøgns pleie og omsorg) Innen utgangen av juni-08 opprette prosjektgruppe som får i oppdrag å planlegge 48/50 nye plasser innen 2020 ved: Delt utbygging med 20 nye plasser pluss dagsenter innen 2011 og ytterligere 28/30 nye plasser innen De 20 første plasser bygges i to avdelinger på 8 plasser samt en avdeling på 4 plasser i Distrikt Nesset/Frol. Beregnet driftskostnad (inkl dagsenter) er 18 mill kr. Sørge for tilstrekkelig tomtereserve for framtidig utbygging. Prosjektgruppa peker på Staup, område rundt Staupshaugen, Åsvegen 26, Marknadsvegen og tomt ved Hegle skole. Innen utgangen av oktober-2008 utarbeide opptrappingsplan for økt bemanning i pleie og omsorg for perioden , se tabell 20 Gjelder både nye plasser og økt bemanning i alle deler av hjemmetjenesten på bakgrunn av demografisk utvikling Opptrappingsplanen behandles i forbindelse med økonomiplan Innen utgangen av 2008 utrede muligheten for aktivitetstilbud for flere brukergrupper i forbindelse med at Staupshaugen verksted flytter deler av virksomheten til Staup Innen utgangen av 2011 bør godtgjøring på Omsorgslønn være knyttet til minstelønn for assistenter Anbefalinger for perioden Oppgradering av ytterligere 10 plasser ved Levanger Bo og Aktivitetssenter fra gruppe 2 til gruppe 3 (heldøgns pleie og omsorg). Holmegården vurderes ut fra behov. Innen utgangen av 2019 bygge 28/30 nye plasser Innen utgangen av mai-2012 utarbeide opptrappingsplan for videre økt bemanning i pleie og omsorg for perioden Gjelder både nye plasser og økte bemanning i hjemmetjenesten på bakgrunn av demografisk utvikling Opptrappingsplanen behandles i forbindelse med økonomiplan

5 Kvalitet: Anbefalinger for perioden Innen utgangen av 2008 utarbeide kulturkalender i alle enhetene. Oppnevne kultur/aktivitetsansvarlig i alle enhetene som har ansvar for å holde kontakt med frivillige, lag og foreninger, organisasjoner, pårørendeforeninger og enkeltpersoner, og sørge for at ansatte tar del i aktivitetene Sørge for daglige kultur og aktivitetstiltak i alle institusjonene. Utarbeide aktivitetsplaner for transport, aktiviteter og bespisning Innen utgangen av 2008 avklares ansvarsforhold mellom fastlege og tilsynslege ved: Tilsynslege tilknyttes fastlege/legesenter i distriktet nær institusjon Utarbeide opptrappingsplan for utbedring av fysiske arbeidsforhold for tilsynslege Innen utgangen av 2008 utarbeide forpliktende avtaler om samarbeid mellom Pleie og Omsorg og Helse/Rehab med tanke på: Kartlegging, vedtak/samlevedtak, deltagelse/ledelse av ansvarsgruppe, tjenester og veiledning Helse/Rehab v/psykiatribasen må innenfor dagens rammer gi tjenester til personer under 18 år Innen utgangen av 2008 innføre som hovedregel en ordning der det foretas en faglig vurdering gjennom utredningsopphold i institusjon før det tas stilling til om tjenester av stort og faglig krevende omfang kan etableres i egen heim. Innen utgangen av 2009 utvikle tilrettelagte aktivitetstilbud til personer med demens ved alle aktivitetstilbud/dagtilbud Innen utgangen av 2009 evaluere organiseringen av pleie og omsorg Innen januar-09 opprette faglig Koordinatorstilling for intern koordinering og kontakt med 2.linjetjenesten Legge til rette for felles inntaksutvalg For koordinering av KE (koordinerende enhet) Innen utgangen av 2009 utarbeide delplaner til pleie og omsorgsplan på fagområdene demens, onkologi/palliasjon, rehabilitering/habilitering Delplaner rulleres sammen med pleie og omsorgsplan Innen utgangen av 2010 opprette 6-8 døgnrehabiliteringsplasser (innenfor eksisterende plasser) på Skogn helsetun Målgruppen er pasienter som faller utenom dagens tilbud i 2.linjetjenesten Innen utgangen av 2010 oppgradere og utvide dagens Palliative avdeling på Breidablikktunet til en avdeling på 5-7 plasser Innen 2010 skal avlastningstjenestene vurderes i eget prosjekt der omfang og ulike tilbud evalueres. Innen utgangen av 2012 bør godtgjøring til støttekontakter knyttes til minstelønn for assistenter. Anbefalinger for kontinuerlig oppfølging Opprettholde og videreutvikle dagens aktivitetstilbud/dagtilbud Opprettholde dagens kjøkkenstruktur o Ha fokus på rekruttering av frivillige kjørere til matombringing, og iverksette nødvendige tiltak i forhold til praktisk bistand der det er nødvendig for å innta måltidene. Tildeling av Støttekontakt er fortsatt en tjeneste under Pleie og omsorg Fortsette som arbeidsgiver for ordningen med Brukerstyrt personlig assistanse o Sørge for at arbeidsleder fortsatt er sentral i utvelgelse av assistenter 5

6 Staupshaugen Verksted opprettholdes som egen enhet. Arbeides for en systemendring slik at tilsynslege kan være fastlege for beboere i omsorgsbolig 3 Ressurskrevende tjenester o Før tjenester av omfang større enn kr ,- etableres i egen heim skal Formannskapet orienteres om vedtaket. o Det avsettes og øremerkes budsjettmidler til ressurskrevende tjenester som må iverksettes på kort varsel. Ubrukte midler overføres fond, POOL Alle enhetene fortsetter med egne ansvarlige for trygghetsalarmene, og etter hvert som antall trygghetsalarmer øker frigjøres de for pleieoppdrag. Distrikt Sentrum- Ytterøy skal fortsatt ha koordineringsansvar for oppfølging/veiledning av støttekontakter. Kompetanse: For å møte kravet om å skaffe mer arbeidskraft i et alvorlig strammere arbeidsmarked, så må Levanger kommune framstå som en attraktiv arbeidsgiver. Tiltak: o Aktiv satsing på lærlinger o Redusert-/fjerning av uønsket deltid o Økt videreutdanning / opplæringsplanlegging o Aktiv rekrutteringspolitikk / attraktive arbeidsvilkår o Seniorpolitikk-/livsfasepolitikk o Nye faggrupper-/kompetanse inn i PO o Systematisk kvalifisering av våre nye landsmenn o God ledelse og gode arbeidsplasser o Muligheter for faglig og personlig utvikling o Medarbeiderskap o Arbeidstidsorganisering 2 Innledning 2.1 Innledning: I februar-07 oppnevnte Driftskomiteen utvalget som skal legge fram pleie og omsorgsplan for Levanger kommune for perioden St.meld Mestring Muligheter og Mening (..\St.meld.25.pdf) utfordrer kommunene til å planlegge framtidas pleie- og omsorgstjenester på en langt mer helhetlig måte enn tidligere. Stortingsmeldinga peker på svært mange områder som må planlegges for å møte de store demografiske endringene som kommer for fullt rundt 2020 Den aktive omsorgen skal ha langt større fokus. Ut fra en antatt demografisk utvilkling må kapasiteten på de aller fleste tjenestene økes. Samtidig må kvaliteten på tjenestene, samhandling om medisinsk oppfølging og kompetanse både bli bedre og samordnes bedre. Partnerskap med familie og lokalsamfunn får stort fokus. De demografiske utviklingstrekkene vil gi store endringer i aldersgruppenes sammensetting her i Levanger, tilsvarende resten av landet. Familiestrukturene endres, og geografisk 6

7 nærhet til hjelpetrengende familiemedlemmer er ikke lenger noen selvfølge. Ungdomskullene er stabile eller de får en nedgang fram mot , mens gruppene rundt 60 øker til dels betydelig. Gruppen 80+ vil også få en stor økning, men den ser ikke ut til å komme før Gruppen 90+ viser svært stor økning allerede om 3-4 år. Stortingsmelding 25 peker på at den største økningen av tjenestemottakere de siste tiår er personer undre 67 år (kap.2.3 fremtidige behov) Fremtidens tjenestemottakere vil sannsynligvis i større grad enn dagens være vant til å kunne bestemme over egen tilværelse. Det er all grunn til å tro at endringene innen spesialisthelsetjenesten fortsetter, at liggetiden på sykehuset fortsetter å gå ned, at stadig flere vil bli behandlet poliklinisk, og ikke minst at mange flere pasienter etter hvert også vil få sin behandling i egen heim eller ved en av institusjonene i kommunen. Vi må også forberede oss på og ta et langt større ansvar for egne pasienter som har behov for rehabilitering og habilitering. Allerede i dag mottar mange svært omfattende og sammensatte tjenester i egen heim, og mye tyder på at dette vil øke. Mange flere får diagnosen demens og vil ha behov for tilrettelagte tjenester, og behovet som mange har for bistand til å takle en vanskelig hverdag øker også betraktelig. Stortingsmelding 25 benytter begrepet aktiv omsorg. Bakgrunnen for dette er at en rekke undersøkelser har konkludert med at det er innenfor de sosiale og kulturelle områder tjenesten i dag kommer til kort. (kap aktiv omsorg). Regjeringen legger stor vekt på sosialtjenesteloven sitt hovedformål som skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Utfordringer: Den utviklingen som er beskrevet i innledningen vil føre til store og nye utfordringer. Det vil bli behov for mange flere ansatte, noe som igjen vil gi oss store utfordringer i arbeide med å rekruttere, og det gir oss også store faglige utfordringer ved at det stilles større krav til kompetanse. Ser vi 20 år tilbake har også tjenestene gjennomgått mange store reformer, som i ettertid har ført til betydelige omstruktureringer. Her kan blant annet nevnes at Levanger kommune har valgt å avvikling av aldersheimene og heller etablert omsorgsboliger. Noen av disse er utformet som bofellesskap eller bokollektiv. Dette sammen med et generelt ønske om å kunne bo i opprinnelig bolig så lenge som mulig har ført til økning i omfang av hjemmetjenester. I denne tidsperioden kan vi også se at bruken av sykehjemsplassene har endret seg. Sykehjemmene mottar oftere enn før personer som tidligere ville vært på sykehus, og mange av plassene brukes til utredningsopphold med tanke på at bruker skal tilbake til egen heim eller annet varig botilbud etter oppholdet. Den begrensede ressurstilgangen har kontinuerlig stilt store krav til både ansatte og ledelse. De tildelte økonomiske rammer skal holdes, samtidig som det også skal være faglig forsvarlige tjenester. En ekstra stor utfordring blir det for pleie og omsorg å gi forsvarlige tjenester med dagens grunnbemanning. 7

8 I økonomiplan som ble vedtatt på møte i august-07, er det lagt inn nye ressurser til Pleie- og omsorg med en opptrapping i perioden fra 4,8mill 7,5mill. For Helse-rehab er det satt av 1-1,5mill. I tillegg til dette er det lagt inn midler til Tiltak mot uønska deltid 1-4mill. Dette er viktige faktorer i det videre arbeidet med pleie- og omsorgsplan. Svært positivt er det at så mange eldre har god helse, at de er aktive i lag og foreningsvirksomhet, at de tar vare på egen helse, og ikke minst at de er så betydelige bidragsytere i det blomstrende kulturlivet i kommunen. Det blir viktig å legge til rette for denne gruppen, spesielt med tanke på forebygging av helsesvikt. Vi må også ta inn over oss at våre nye landsmenn (det flerkulturelle Levanger) etter hvert vil utgjøre en større del av brukerne i pleie og omsorg. Det krever ny kunnskap og bevisste holdninger i alle personalgrupper, noe sentral og lokal ledelse må ta på største alvor. Det samme forventes også av politisk ledelse. Institusjonskapasitet, bemanning, kompetanse og rekruttering er svært viktige hovedpunkter i planen. Den siste tiden er det tydelig kommet fram at det er en underdekning på institusjonsplasser i kommunen. Telledato viser et overbelegg på 9 plasser. Belegg i 2006 på de fire institusjonene var mellom 97 og 106%. Kompetansen må økes på alle nivå samtidig som det må lages planer for hvordan rekrutteringen skal skje de kommende årene. Det forventes at det fortsatt legges til rette for organisatoriske endringer som gir bedre utnyttelse av ressursene. Til slutt er det viktig er det også understrekes at pleie- og omsorgsplan omhandler alle aldersgrupper som har behov for tjenester. Arbeidsform: Prosjektansvarlig har vært Øystein Sende Prosjektgruppen har bestått av: Elin Aune (prosjektleder), brukerrepresentanter Steinar Mikalsen og Annbjørg Wanderaas, fra arbeidsgiver Bodil Skotnes, Kristin Haugdahl Nøst, Rolf Inge Elvbakken, Irene Aaknes og Øystein Lunnan, fra tillitsvalgte Berit Kristine Lyngen og Vebjørg Mosling. Prosjektgruppen har stort sett møttes en dag pr. uke. På møtene har det vært innspill fra ulike samarbeidspartnere, representanter fra Verdal kommune, Helse Nord-Trøndelag, ROsenteret og Kulturenheten i Levanger kommune. Hele prosjektgruppen deltok på fagmøte med ledelsen i pleie og omsorg i Trondheim kommune. Enkelte av prosjektgruppen deltok også på RO-seminar i Oslo. Prosjektgruppen oppnevnte senere 6 arbeidsgrupper/enheter som har lagt fram innspill for de 6 fagområdene: Demens Onkologi/palliativ behandling Arbeid og aktivisering Legetjenestene Psykiatri Habilitering/rehabilitering 8

9 Undervegs i prosessen har også Kultur bidratt med viktig innspill Utdrag med faggruppenes prioriteringer er lagt inn under punkt 7. Alle fagplanene er vedlegg i sin helhet. 2.2 Mandat for forprosjektet (vedtatt i DK ) 1. Prosjektgruppen for utarbeidelse av den nye pleie- og omsorgsplan må utarbeide en kartlegging og en status over de organiserte pleie- og omsorgstilbudene inkl. rehabilitering som gis for befolkningen i regi av både det offentlige, private og det frivillige i Levanger kommune. Både kapasitet, fysisk beliggenhet, kompetanse sammensetning og dagens bruk av ressurser og finansieringsordninger må kartlegges og gis status 2. Prosjektgruppen må foreta en kartlegging og en framskriving av den demografiske befolkningsutviklingen i kommunen, samt brukersammensetningen i dag og en forventet brukersammensetning for hvert 5. år fram mot år Utviklingstrekk etter 2020 kan også gis en status viss dette er av betydning for kommunens valg framover 3. Prosjektgruppen må på bakgrunn av oversikt over status og befolkningsfremskriving ha fokus på en fremskriving i antatt omsorgsbehov inkl. rehabilitering og antatt ressursbehov. Det må videre foretas en fremskriving av antatt rekrutteringsutfordringer i perioden ut fra antatt nødvendig kompetansesammensetning. 4. Prosjektgruppen bør benytte seg av brukerundersøkelser fra brukere av institusjonslignende tilbud, omsorgsboliger og hjemmetjenester forøvrig. 5. Det er nødvendig at prosjektgruppen i sitt arbeid har fokus på å initiere planleggingen av fremtidens pleie- og omsorgstilbud ut fra de vedtatte statlige føringer som følger av Stortingsmeldinger, handlingsplaner, lover og forskrifter og andre statlige styringsdokumenter. Helseforetakets føringer og behandlingsstrategi må også hensyntas ved planleggingen. 6. Generelle utviklingstrender må gjennomgås og vurderes. Det samme gjelder resultatet av forskning og FOU-prosjekter i forhold til å anbefale de riktige strategier å følge for det framtidige tjenestetilbudet. Prosjektet bør i den forbindelse benytte seg av faglige kompetente miljøer som RO i forhold til å gi innspill og synspunkter til prosjektgruppen vedrørende strategier og modellvalg. 7. Prosjektgruppen må også vurdere og gi anbefalinger på organisering av de framtidige tilbudene inkl. lokalisering, forvaltning og drift av disse, samt ledelsesmessige utfordringer. Tjenesten må være en tjeneste for alle i hele kommunen og kunne gi en tjenestekvalitet som er lik. 8. Prosjektgruppen må også vurdere og hensynta andre planer for sektoren i sitt arbeid, og vektlegge føringer som følger av kommunens søknad om å være kvalitetskommune. Det bør være et mål ved utarbeidelse av pleie- og omsorgsplan å styrke det kommunale samarbeidet med Verdal kommune slik at begge kommunene gjennom utstrakt samarbeid kan utnytte sine ressurser på en best mulig måte i framtida. 9

10 9. Planen forventes å være nøktern, ressurseffektiv, realistisk og handlingsrettet. 3 Dagens organiserte pleie- og omsorgstjenester 3.1 Organisering Pleie og omsorgstjenesten i Levanger kommune er organisert i de fire resultatenheter. Staupshaugen verksted og Distrikt Sør, Distrikt Sentrum-Ytterøy og Distrikt Nesset-Frol. (se..\organisering_lev.kommune.jpg ) Visjonen for distriktene er: bistand, pleie og omsorg der du er! Dette betyr en målsetting om å kunne gi tilpassede tjenester som skal legge til rette trygghet, trivsel og gode opplevelser for alle innbyggerne i kommunen. Tjenestene etableres på grunnlag av at det fattes et enkeltvedtak. Enkeltvedtaket blir fattet på grunnlag av søknad som fremmes på eget søknadsskjema, muntlig eller fremmes skriftlig uten å benytte ordinært søknadsskjema. Søknaden mottas og saksbehandler blir oppnevnt. I forbindelse med at saken utredes vil saksbehandler benytte det nasjonale kartleggingsverktøyet IPLOS. Søknader om opphold i sykehjem blir behandlet på inntaksmøte ved det enkelte sykehjem og vedtatt av tilsynslege og enhetsleder. Søknader om sykehjemstjenester koordineres. Hovedmålet er å tildele tjenesten i det område søker har tilhørighet. Søknad om øvrige tjenester utredes av avdelingsleder eller den som avdelingsleder bestemmer. Vedtaket fattes av enhetsleder. Pleie- og omsorgstjenesten yter tjenester med hjemmel i Lov om sosiale tjenester, Lov om helsetjenester i kommunene og Lov om pasientrettigheter. Formålet i lovene er å bidra til å fremme sosial trygghet, bidra til den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha et meningsfylt liv i fellesskap med andre. Videre gis innbyggerne rett til nødvendig helsehjelp. Det legges til rette for at tjenestemottaker eventuelt også sammen med pårørende, kan være med å påvirke utforming og gjennomføring av tjenestetilbudet. Alle enhetene/distriktene gir de samme tjenestene, men enkelte tjenester er distriktsovergripende og administreres fra en av enhetene. Detter gjelder: Omsorgslønn, avlastning i avlastningsbolig for barn og ungdom, støttekontakt og nattpatrulje. Andre tjenester kan være felles for to enheter/distrikt som for eksempel dagtilbud og kjøkken som er en del av Distrikt Sentrum-Ytterøy, men som også betjener Distrikt Nesset-Frol. Alle distriktene har institusjonsplasser, omsorgsboliger, bofellesskap og bokollektiv med heldøgns pleie og omsorg. Etter som antall institusjonsplasser (til sammen 97 plasser) og omsorgsboliger (til sammen 233 leiligheter) er ulikt fordelt i distriktene må det være tett samarbeid om tildelingen. 10

11 Hovedregel for tildeling av institusjonsplass er at det først tildeles korttidsplass. Dette er faglig nødvendig for å utrede videre tjenestetilbud. Det er ingen øremerkede plasser i institusjon for rehabilitering. Det er et mål at brukerne skal få tjenester som gjør det mulig og bo i egen heim lengst mulig. Levanger Kommune kjøper i dag tjenester i svært begrenset omfang fra private aktører. 3.2 Integrerte tjenester er i stor grad gjennomført. Med det menes at ansatte som har tildelt en hovedarbeidsplass i hjemmetjenesten/bofellesskap eller på institusjon, må påregne og yte tjenester innenfor flere arbeidslag/grupper både på institusjon og i hjemmetjenesten. Dette for å utnytte ressursene og kompetansen best mulig. 3.3 Samhandling internt/mellom enheter/med private aktører Pleie og omsorg gir tjenester til alle innbyggerer i kommunen uavhengig av alder. Mange brukere har også omfattende tjenester fra andre enheter enn pleie og omsorg (spesielt helse-rehab). Det kreves bedre rutiner på samarbeid for å gi disse brukerne best mulig oppfølging. Det er et omfattende samarbeid med mange frivillige lag, foreninger og enkeltpersoner i dagens organisering. Samarbeide dreier seg i stor grad om kulturelle tiltak, men det er også samarbeid om praktiske oppgaver. Enkelte samarbeidspartnere har bidratt i mange år, mens andre har startet ganske nylig. Gode eksempler på samarbeid er privatpersoner/pensjonister som bringer mat, små vennegrupper som har faste sangkvelder på institusjonene, enkeltpersoner som kommer innom og spiller, synger, leser, prater eller går turer med brukere. Samarbeidsutvalgene er også gode eksempler på det nære forholdet mellom lag, foreninger, nærmiljø og det offentlige hjelpeapparatet. Når Stortingsmelding 25 nå understreker retten til en meningsfylt hverdag må dette samarbeide både videreføres og videreutvikles. 3.4 Dagens tjenestetilbud Vedlegg Tabell 1 (se vedlegg) viser en samlet oversikt over dagens tjenester i pleie- og omsorg i Levanger. Tabellen viser lokalisering av tilbudene, hvem de forskjellige aktører og brukergrupper er, og den gir også en oversikt over de ulike finansieringsordningene. I tillegg sier den noe om den bemanning og kompetanse som preger dagens pleie- og omsorgstjeneste. Det er også oversikt over hvilken lov som styrer den aktuelle tjenesten. Tjenestene er satt inn i alfabetisk rekkefølge. Tabell 2 Bruker- og tjenesteoversikt pr Tjeneste Bruker Distrikt sør Timer pr.uke pr. tjeneste DS Brukere Nesset/ Frol Timer pr.uke pr. tjeneste Nesset/Frol Bruker Sentrum/ Ytterøy Timer pr.uke pr. tjeneste Sentrum/ Ytterøy Samlet antall brukere/t. pr.uke Langtidsopphold Korttidsopphold utredning Korttidsopphold avlastning Korttidsopphold annet Samlet inst.opphold 11

12 Hjemmehjelp /370 Hjemmesykepleie /1631 Miljøarbeider /1308 Brukerstyrt pers.ass (BPA) /534 Omsorgslønn /214 Dagtilbud /655 Trygghetsalarm Matombringing Avlastning avlastningsbolig Besøksfamilie Sysselsetting/aktivisering Støttekontakt Psykiatrisk sykepleie ,5 Tabell 2 gir en samlet oversikt over antall brukere, tjenesten og tjenesteomfanget pr Opplysningene er hentet ut fra IPLOS-registrering som legges inn når vedtak fattes. Enkelte tjenester registreres med antall timer pr. uke. Tabellen viser at det er til dels store forskjeller på timeforbruk og antall brukere på enkelte av tjenestene. Hovedårsaken til dette er de store forskjellene på antall institusjonsplasser og omsorgsboliger gruppe 3 i distriktene. 12

13 3.5 Dagens ressursforbruk i pleie og omsorg Tabell 3 Kostra-tall for Levanger 1721 Verdal 1702 Steinkjer 1714 Stjørdal 1663 Malvik 1638 Orkdal AKUO Gj.snitt landet utenom Oslo 1719 Levanger Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 33,5 33,5 34,6 31,4 27,9 33, ,5 Fordeling av netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester - Kjernetjenester overfor hjemmeboende brukere (funksjon 254) Fordeling av netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester - Institusjoner (funksjonene ) Fordeling av netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester - Aktivisering, støttetjenester (funksjon 234) Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel mottakere av hjemmetjenester under 67 år 44,6 42,5 23,2 33,1 45,6 55,2 32,3 41,9 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 12,3 17,9 13,4 8,9 20,4 23,1 18,6 12,3 Tabell 4: Diverse regnskapstall pleie og omsorg for årene og pr Regnskap 2005 Regnskap 2006 Regnskap pr Samlet Distrikt nord og distrikt sør Regnskap Budsjett % Regnskap Budsjett % Regnskap Budsjett % Distrikt Nord Distrikt Sør Samlet alle 3 distrikt Distrikt Nesset - Frol Distrikt Sentrum - Ytterøy Distrikt sør Psykiatrimidler (samlet) Distrikt Nord Distrikt Sør Distrikt Nesset - Frol Helse - Rehab Staupshaugen verksted BPA (brukerstyrt personlig ass) Omsorgslønn Dagtilbud LBAS Dagtilbud Distrikt Sør Diverse tilskuddsordninger BPA (brukerstyrt personlig ass) stimuleringstilskudd Refusjon ressurskrevende tjenester Har til nå har fått ca.39,6% refusjon av netto driftsutgifter Fra 2008 er prognosen 85%

14 Vil utgjøre ca.kr, Kompensasjonstillegg til omsorgsboliger og sykehjem Diverse inntekter/egenandeler Hjemmehjelp trygghetsalarmer Vederlagsbet. Langtids korttids Egenandel aktivisering m/lbas Avgiftfrie salgsinntekter (matsalg) Husleie Breidablikktunet Dagens regelverk vedrørende bruk av egenandeler er under vurdering. Det er kommet signaler som kan føre til årlig inntektstap (størrelsesorden 1,2-1,4mill.). Dette gjelder først og fremst trygghetsalarm, matombringing og aktivitetstilbud 3.6 Finansieringsordninger Egenandeler: Rundskriv I 46/97 regulerer kommunen sin adgang til å kreve egenandel for hjemmetjenester. Myndighetene har for 2007 fastsatt en sats på kr.150,- pr.mnd for husstander med nettoinntekt inntil 2G (kr ,- pr 2007). Husstander som har høyere nettoinntekt vil måtte betale en høyere egenandel, disse egenandelene fastsettes av kommunestyret. Tjenester som det er hjemmel for å kreve egenandel for er de tjenester som er beskrevet under sosialtjenesteloven 4-2a praktisk bistand. En har i Levanger kommune beregnet egenandel i forhold til tjenester som ofte blir betegnet som hjemmehjelpstjenester. Eksempel på dette er vask av tøy, alminnelig rengjøring samt tilberedning av måltider. Videre vil en fra 2007 innlemme tjenestene trygghetsalarm samt benytte tjenesten matombringing som praktisk bistand. Det er også nærliggende å vurdere aktivitetstilbud på dag til en stor gruppe tjenestemottakere som praktisk bistand og dermed være en del av beregningsgrunnlaget for egenandeler. Tabell 5 gir en oversikt over inntektsprognose på enkelte tjenester Tjeneste Finansiering Sum pr Prognose 2007 Langtidsopphold: Opphold, kost, fri lege, medisiner, ,- fri transport Minstepensjonist: (under 2G) (uten tilleggsinnt) Mest betalende 2007 Vederlag Vederlag Kr.7.555,- /mnd Kr ,-/mnd Samlet aktivisering/dagtilbud Egenandel ,- Samlet avgiftsfrie salgsinntekter Salg av mat ,- Samlet egenand. hjemmetjenester Egenandel ,- 14

15 3.7 Dagens kompetansesammensetning Kompetansesammensetting pleie og omsorg pr Tabell 6-1 Distrikt sør Distrikt Nesset-Frol Distrikt Sentrum-Ytterøy Kompetanse <40 % 40-75% >75% Ant Årsv. <40 % 40-75% >75% An t Årsv. <40 % 40-75% >75 % Ant Årsv Sykepleiere , , ,82 Hjelpepleiere , , ,24 Omsorgsarb , , ,38 Renholdere 1 1 0,50 Aktivitører 2(*1 2 0, ,67 ) Ass/Arb.terap 1 1 0,20 Ergoterapeut Fysioterapeut Miljøterapeut , ,9 Miljøarbeider , , ,08 Kokk , ,63 Kjøkkenass , ,27 Kjøkkensjef Ass.i pleie , , ,74 Hjemmehjelp , , ,53 Avd.ledere Enhetsleder Lærlinger Vaskeriass Merkantil , , ,12 Saksbehandl 3 3 1, ,4 BPA ,55 15? 8? 23 7,2 Tilsynslege 2 2 0, ,22 1 0,16 Sum , ,14 Tabell 6-1 gir en oversikt over ansatte og fordelingen av kompetanse i pleie- og omsorg. Den gir en oversikt over antall personer i de ulike fagområdene og ikke minst en oversikt over antall ansatte i ulike deltidsstillinger. Den gir også en oversikt over årsverk i hvert distrikt. Det er viktig og merke seg at oversikten ikke viser fordelingen av personell og kompetanse på distriktsovergripende tjenester. Distrikt sør: Nattpatruljen som dekker hele kommunen bortsett fra Ytterøy med ca.3,2 årsverk sykepleier (6 personer) og 1,7 årsverk hjelpepleier (3 personer) samt budsjettansvar for Omsorgslønn Distrikt Sentrum/Ytterøy: Avlastningsboligen som dekker hele kommunen med miljøterapeuter og miljøarbeidere til sammen 11,42 årsverk (22 personer) samt budsjettansvar for Støttekontakt Distrikt Sentrum/Ytterøy: som dekker Sentrum/Ytterøy og Nesset Frol med Kjøkkensjef, kokk og kjøkkenassistenter med 9,9 årsverk (18 personer) og dagtilbud/aktivisering med aktivitør, hjelpepleier og assistent til sammen 2,47 årsverk (5 personer) Tabell 6-2 Spesialkompetanse pr Spesialkompetanse sykepleie Distrikt sør Distrikt Nesset - Frol Distrikt Sentrum - Ytterøy 1 Diabetes 1 Demens 1 Onkologi (kreftsykepleie) 2 Veiledningspedagogikk 1 Rehabilitering 1 Geriatri/psykiatri 1 Helsesøster 1 Onkologi 2 Palliasjon 1 Helserett 1 Psykiatri 1 Veiledningspedagogikk Jordmor Enhetsleder: 1 Geriatri Veiledningped. 3 vekttall Enhetsleder: 1.Praktisk pedagogisk utviklingsarbeid 20 vekttall 1.Ledelse og personalarbeid 20 vekttall 15

16 Ledelse i helse og sosialsektoren 20 vekttall Arbeids- og org psykologi 10 vekttall Avd.ledere: Psykiatri Økonomi og adm. Helse og sosialrett,1 arbeidslivsrett 2.Praktisk pedagogisk Sykepleiere under utdanning 3 Eldreomsorg 2. Kommunal adm. og ledelse 1 Onkologi Spesialkompetanse Hjelpepleiere 1 Kultur og helse (5vekttall) 5 Eldreomsorg 2 Psykisk helse 3 Syn/hørsel 1 Psykiatri/geriatri 4 Habilitering/rehabilitering 3 Psykiatri 1 Geriatri 1 Geriatri 2 Psykiatri 1Vernepleiehjelpepleie 3 Syn og hørselskontakter Hjelpepleiere under utdanning 1 Onkologi 1 Psykisk helse Spesialkompetanse Miljøterapeut 1 Veiledningspedagogikk 1 Rus og avhengighets problematikk 20 vekttall 1 rehabilitering 1.Personal ledelse. Offentlig arbeidsrett 20 vektall Som det går fram av tabell 6-2 er spesialkompetansen ulikt fordelt i enhetene. Det skyldes flere forhold, men hovedårsaken er nok at det ikke har vært en god nok samlet kompetanseplan for pleie- og omsorg. Enkelte distrikt har i mange år vedtatt og rullert kompetanseplan i møter med organisasjonene, mens andre distrikt har hatt mindre fokus på dette. Skal vi kunne møte forventninger og krav i årene som kommer må kompetanseutvikling få langt større plass i pleie- og omsorg. Rekruttering er nært knyttet til kompetanse. Også her må pleie- og omsorg legge planer og gjøre bevisste valg for hvordan vi skal gjøre pleie- og omsorg i Levanger så attraktiv at mange nok søker seg hit. Det pågår et arbeid med å redusere uønsket deltid. Ingen tvil om at det ligger et rekrutterings potensiale i å øke stillingsprosentene, men prosjektgruppen ser ikke at det alene løser utfordringene. Tabell 6-3 viser kompetanseoversikt Staupshaugen verksted KOMPETANSE 40-75% OVER 75% STAUPSHAUGEN VERKSTED SYKEPLEIER HJELPEPLEIER 1 4 OMSORGSARBEIDER RENHOLDER AKTIVITØR 1 ERGOTERAPEUT FYSIOTERAPEUT MILJØTERAPEUT/VERNEPL 1 MILJØTERAPEUT/ANNEN UTD. 3 MILØARBEIDER 2 ENHETSLEDER 1 SJÅFØR 2 PEDAGOG 1 16

17 4 Framskriving av demografi 4.1 Demografisk befolkningsutvikling Etter siste prognose fra SSB kan vi sette opp denne tabellen: Tabell år år år år år år år år år år og eldre total NB! Antall 90 + var lavere enn antatt i 2005, dette gjør økningen relativt større. Hvis en setter 2005 til 100 for hver aldersgruppe, får en denne utviklinga: Tabell år 100 % 98 % 99 % 102 % 105 % år 100 % 99 % 94 % 93 % 93 % år 100 % 110 % 118 % 119 % 114 % år 100 % 90 % 89 % 95 % 101 % år 100 % 105 % 103 % 93 % 92 % år 100 % 103 % 105 % 112 % 111 % år 100 % 126 % 142 % 147 % 151 % år 100 % 100 % 120 % 152 % 172 % år 100 % 100 % 99 % 103 % 129 % 90 år og eldre 100 % 134 % 152 % 160 % 163 % total 100 % 103 % 106 % 109 % 112 % 17

18 For aldersgruppene over 60 år kan dette vises grafisk slik: Relativ utvikling aldersgrupper 180 % 170 % 160 % 150 % 140 % 130 % 120 % år år år 90 år og eldre 110 % 100 % 90 % 80 % Prognosen viser en stor økning i gruppene og 90 + fram til 2015, og også for år fram til Den virkelige eldrebølgen kommer etter 2020 og dermed har vi litt over 10 år for å forberede oss på, både med infrastruktur, personal (utdanning, rekruttering og oppretting av et interessant arbeids- og fagmiljø) m.m. 4.2 Det flerkulturelle Levanger Det er grunn til å forvente at det blir flere personer med innvandrerbakgrunn i Levanger, og at de, som alle andre får behov for tjenester fra pleie og omsorg. I Pleie og omsorgsplan gjøre vi oss noen tanker om dette. Hvordan møter vi disse personene? Hvordan viser vi respekt for deres religion, kulturelle tradisjoner, annerledesheten, for at de ikke skjønner norske koder og tradisjoner? Hvordan kommuniserer vi med dem slik at det ikke oppstår uheldige misforståelser på grunn av manglende norskkunnskap? Når skaffer vi tolk slik at vi med sikkerhet vet at de forstår sine rettigheter og plikter. Hvordan skal helsearbeidere vite at de er tydelige på hva tilbudet er, hva som kan forventes av pleie og omsorg? Hva må de, som alle andre regne med å ta ansvar for selv? Kulturforskjell er så mye, det handler om alt fra mat og høytidsdager til møblering på sykehjemmet og ritualer ved slutten av livet. Det blir spesielt viktig å samarbeide godt med pårørende og venner og ikke minst gi dem mulighet og ansvar for å bidra. Svært viktig blir det å rekruttere medarbeidere med forskjellig etnisk bakgrunn (det har vi store muligheter til i Levanger) 18

19 5 Brukerundersøkelser Levanger Kommune er med i et effektiviseringsnettverk i KS sammen med Steinkjer, Verdal, Stjørdal, Namsos og Orkdal kommuner. Som et ledd i dette arbeidet er det kjørt brukerundersøkelser i 2004 og 2006 for pleie og omsorg. Resultata kan i kortform settes opp slik: Hjemmetjeneste Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet 4,0 3,5 3,7 3,7 3,7 3,8 3,6 3,6 3,6 3,8 3,7 3,0 2,5 2,0 3,4 3,6 3,4 3,7 3,2 3,3 3,4 3,4 3,6 1,5 1,0 Gjennomsnitt Resultat for Brukermedvirkning Respektfull brukeren behandling Pålitelighet Tilgjengelighet Informasjon Samordning Generelt Levanger Snitt nettverk Høyest nettverk Pårørende institusjon Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet pårørende 4,0 3,5 3,7 3,7 3,6 3,8 3,9 3,8 3,8 3,5 3,8 3,0 2,5 2,0 3,4 3,3 3,4 3,3 3,7 3,5 3,3 3,1 3,3 1,5 1,0 Gjennomsnitt Resultat for brukerne Trivsel Brukermedvirkning Respektfull behandling Pålitelighet Tilgjengelighet Informasjon Generelt Levanger Snitt nettverk Høyest nettverk De blåe søylene er Levanger, den røde streken snittet i nettverket, og den gule prikke den høyeste kommunen i nettverket. En ser lett at Levanger ligger litt under snitt for de fleste parametrene. Spesielt informasjon, pålitelighet i hjemmetjenesten og resultat for brukerne som inneholder bl a aktivitetstilbudet er merkbart under snitt. Samtidig er skalaen 1-4 og snittet er for alle parametrer over 3. Konklusjonen må være at det er stort sett gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser i Levanger, men at andre kommuner ligger over oss på noen vesentlige målepunkter. 19

20 Svarene må kunne tolkes som positive på de fleste spørsmålene, men spørsmål som går på brukermedvirkning skårer dessverre alt for lavt. Svarene er med og forsterker behovene for brukermedvirkning og aktivisering som spesielt fremheves i st.m.25 På nesten alle svarene er bruker litt mer fornøyd enn pårørende, men forskjellene er ikke så store at det virker usannsynlig. Prosjektgruppen er svært opptatt av at slike brukerundersøkelser gjennomføres med jevne mellomrom, men det er samtidig viktig å ta innover seg at enkelte brukere har store problemer med å svare selv, og blir derfor avhengig av hjelp fra andre for å svare. Enkelte kan heller ikke svare om de får hjelp. Det er uansett viktig at den som hjelper til er helt nøytral, slik at svaret ikke påvirkes av andre. Det er viktig at spørsmålene som stilles får fram det som er viktig for bruker og pårørende. Prosjektgruppen er kjent med at KS har utarbeidet standard for spørsmålene, men oppfordrer administrasjonen til å holde god kontakt med KS for å påvirke og endre/fornye undersøkelsene. Undersøkelsene må utformes slik at de kan sammenlignes fra år til år, og ikke minst er det viktig at resultatene bearbeides og blir en del av det kontinuerlige arbeidet med å forbedre tjenestene, på brukernes premisser. Brukerundersøkelser er viktig for å skaffe god informasjon om utviklinga. Samtidig er det viktig å se den som en av mange informasjonskanaler om kvalitet. 6 Statlige føringer 6.1 Stortingsmelding 25 I denne meldingen er det hovedbrukerne av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og framtidas omsorgsutfordringer som står i fokus. Meldingen gir en oversikt over de framtidige hovedutfordringene og fastlegger både kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Framtidas utfordringer på omsorgsområdet framstår som en av kommunesektorens aller viktigste planleggingsoppgaver, og berører de fleste sider av morgendagens lokalsamfunn. Regjeringen vil derfor understreke betydningen av at denne planleggingen skjer som en del av det helhetlige kommuneplanarbeidet. Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. De kan ikke overlates til helse- og sosialtjenesten alene, men må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjement fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter. Noen stikkord for omsorgsutfordringene fremover er; Nye brukergrupper, aldring, knapphet på omsorgsytere, medisinsk oppfølging og aktiv omsorg. 6.2 Lover og forskrifter..\forskrift individuell plan.doc..\forskrift om pasientjournal.doc..\forskrift om vederlag for opphold på institusjon.doc..\forskrift rehabilitering.doc..\helsepersonelloven.doc..\internkontrollforskriften.doc 20

21 ..\kommunehelsetjenesteloven.doc..\kvalitetsforskriften for PO.doc..\pasientrettighetsloven.doc..\Samling av lover og forskrifter.doc Arbeidsmiljøloven Lov om sosiale tjenester De viktigste lovparagrafer for tjenesten kan samles slik: Lov om sosiale tjenester: Praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til den som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. ( hjemmehjelp, miljøarbeider, assistent, trygghetsalarm, matombringing ) Formålet er først og fremst å yte alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, herunder f.eks. innkjøp av varer, snømåking vedhugging m.v. Videre omfatter bestemmelsen hjelp til egenomsorg og personlig stell. Med opplæring menes opplæring i dagliglivets gjøremål og skiller seg fra opplæring som hører under skolemyndighetene. Praktisk hjelp og opplæring vil ofte kunne kombineres. Avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Bestemmelsen gjelder både frivillige omsorgsytere og forelder med omsorgsplikt. Avlastning skal gjøre det mulig å opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk. Avlastning skal kunne pårørende nødvendig og regelmessig ferie og fritid. Avlastning erstatter ikke, men ytes i tillegg til tjenester til den omsorgstrengende. Avlastningstiltak vil kunne være organisert som avlastningsopphold i institusjon, besøksfamilie samt avlastning i eget hjem eller en kombinasjon av disse ordningene. Støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Støttekontaktens viktigste rolle er som regel å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Oppgavene vil kunne innebære sosialt samvær og å følge vedkommende til ulike fritidsaktiviteter. Tyngdepunktet i rollen som støttekontakt skal ligge på kontakt og støtte på tjenestemottakers premisser og etter dennes ønske. Plass i institusjon til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. Bestemmelsen gjelder sosialtjenesten sitt ansvar i forhold til å søke plass i fylkeskommunale institusjoner innen rusomsorgen for dem som trenger denne form for hjelp. Lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid (Omsorgslønn). 4-2 a 4-2 b 4-2 c 4-2 d 4-2 e Bestemmelsen gjelder alle som har særlig tyngende omsorgsarbeid også foreldre med mindreårige barn som foreldrene har omsorgsplikt overfor. Omsorgslønn er en ordning som skal legge tilrette for privat omsorgsarbeid fra pårørende og andre når dette blir regnet som det beste for tjenestemottaker. Omsorgslønn er en tjeneste en ikke vil kunne ha rettskrav på slik som andre sosiale tjenester er det noe større rom for kommunalt skjønn når det angår omsorgslønn enn andre tjenester. Lov om helsetjeneste i kommunene: Hjemmesykepleie Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg. Sykehjem Sykehjem er en boform som skal ivareta ulike formål og oppgaver. ( Forskrift 14.november 1988 ). Disse oppgavene er medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet, avlastning, permanent opphold, spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede, skjermet enhet for senil demente, dagopphold, nattopphold, terminalpleie. 2-1 og og Kommunen vil også måtte kunne opprette selvstendig boenhet for barn/ungdom hvis det er behov for dette. Lov om pasientrettigheter: Individuell plan 2-5 En person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp og som har behov for langvarige samt koordinerte helsetjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Individuell plan er en oversikt over tjenester som er innvilget samt oversikt over personer som er ansvarlige for disse. Kommunale serviceytelser: Aktivitetstilbud Tilrettelagt bolig ( eget skjema ) 21

22 6.3 Andre statlige styringsdokumenter Statsbudsjettet 2008 innfører på nytt tilskudd til bygging av institusjon og omsorgsboliger. Se pkt 2.2 Helseformål Glemsk, men ikke gjemt, rapport fra sosial og helsedirektoratet Den gode dagen, demensplan Helseforetakets føringer Hvordan møter vi utfordringene Innledning: Undervegs i planprosessen har prosjektgruppa hatt flere møter med viktige samarbeidspartnere for å stå best mulig rustet til å konkludere når framtidens pleie- og omsorgstjenester skal utformes. Enkelte fra prosjektgruppa deltok i Oslo på den årlige RO-konferansen, som denne gangen hadde som tema Return to sender. Senere har hele gruppen besøkt Trondheim kommune, der vi fikk en god innføring i Trondheim kommunes arbeid med sin pleie-og omsorgsplan. Trondheim kommune var for øvrig også godt representert med svært spennende innlegg på konferansen i Oslo. Senere har vi også hatt møte med Helseforetaket (HFT) ved Helse Nord-Trøndelag. Konferansen i Oslo hadde fokus på de uverdige forholdene rundt fram- og - tilbake pasienten. Det er alt for ofte gamle, syke pasienter med flere diagnoser som blir kasteballer i systemet. Mange kreftpasienter kommer dessverre også i denne situasjonen. Pasienten er ferdigbehandlet sier sykehuset. Pasienten er så faglig krevende at vi ikke kan ta ansvaret sier kommunen. Kan det ha noe med dagens finansieringsordning spør noen. Legene, og spesielt legevakt-legen må spesialiseres for å unngå unødvendige innleggelser sier andre. Utfordringer: Helse Nord-Trøndelag består av Sykehuset Namsos, sykehuset Levanger, Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Kolvereid og (DPS) Stjørdal. Som vertskommune for sykehuset Levanger er det ekstra viktig med tett samarbeid både faglig, administrativt og organisatorisk. Uten tvil står også HFT overfor store utfordringer. Det påhviler dem et stort ansvar å forvalte de enormt store ressursene på en måte som gjør at flere pasienter får best mulig hjelp for de samme pengene. Uavhengig av ressurstildeling vil sykehusene uansett blir mer og mer spesialisert, og det er all grunn til å tro at store grupper som i dag behandles i sykehusene på sikt vil få mye av sin behandling i kommunehelsetjenesten. Dette antar vi kan dreie seg om mange av kronikerne, for eks pasienter med Kols og muskel/leddplager. Enkelte kreftpasienter og andre som i perioder trenger intravenøs behandling vil sannsynligvis også overføres til kommunehelsetjenesten. Samtidig vil utviklingen med generelt kortere liggetid i sykehuset bare fortsette. Gjensidig samarbeid kommune- helseforetak blir på bakgrunn av dette enda mer nødvendig. 22

23 Det er også viktig og tenke gjennom utfordringene som HFT står overfor når de på den ene siden må forholde seg til fritt sykehusvalg (der pasientene sjekker ventelister og kvalitet) og på den andre siden leve med vedtak om at aktiviteten skal ned. Det kan by på store utfordring for lokalsykehusene å forholde seg til så forskjellige utfordringer. Viktige samhandlingsutfordringer for begge parter blir Å lage gode pasientforløp Ha god kjennskap til hverandres muligheter og bakgrunn Ha kunnskap om avtaler for samhandling Lage gode oppfølgingsrutiner på spesielle pasientgrupper som f.eks de sykeste eldre (demente), kroniske syke og pasienter i en rehabiliteringsfase Bygge kompetanse på opplæring, mestring og forebygging. (Her bør kommunen på banen å bygge opp likemannsarbeide) Rekrutteringsutfordringene Ressursbegrensningene Organiseringsutfordringene (som absolutt ikke må gå ut over pasientene) Koordinatorene må få bedre rammebetingelser Forebygging har alt for dårlig fokus Samhandling krever møteplasser Prosjektgruppa anbefaler: Pleie og omsorg må opprette Koordinatorstilling som får ansvar for å koordinere utskriving av ferdigbehandlede pasienter som trenger videre oppfølging i pleie og omsorg. Koordinator blir kommunens forlengede arm i sykehuset, oppretter faste sykehusdager og får ansvar for å holde god kontakt med HFT, gjerne planlegge 2-3 fellesmøter i året. Koordinator KE (Koordinerende enhet). Koordinator vil med dette frigjøre mange oppgaver som med dagens system faller på avdelingslederne. Koordinator er kontaktperson i alle avdelingene, så som rehabilitering/habilitering og alvorlig syke 23