IDRETTSHALL I FOLLDAL

Transkript

1 1.Om arbeidsgruppa: RAPPORT IDRETTSHALL I FOLLDAL Et ønske om idrettshall har vært oppe i Folldal IF ved flere anledninger i åra som har gått. Årsmøtet i Folldal IF 2012 beslutta å opprette ei arbeidsgruppe som skulle se på muligheter for å få bygd en idrettshall i Folldal. I gruppa har deltatt: Åsa Bakken Berg Hernan Maqueira Magnhild Brandsnes Hege Brennodden Bjørn Gussgard Ståle Støen fra juni 2013 (fotballgruppa) (fotballgruppa) (håndballgruppa) (håndballgruppa) (o-gruppa) (representerte kommunen) Underveis i arbeidet henvendte gruppa seg til ordfører Egil Eide angående mulighet for å få med en representant fra Folldal kommune i arbeidet. Dette ble varaordfører Ståle Støen. To av gruppas medlemmer jobber også som kroppsøvingslærere på Folldal Skole, og har brukt sine erfaringer derfra i gruppas arbeid, selv om deltakelsen i gruppa er som medlemmer i FIF. Arbeidsgruppas målsetting er å undersøke ulike muligheter for at en idrettshall kan bygges i Folldal. Arbeidsgruppa har ingen målsetting om å starte bygging av hallen i egen regi. 2. Behovet: Vi ser for oss at aktuell bruk av en idrettshall vil kunne være: - Kroppsøving og annen idrettsaktivitet i grunnskola. - Organisert idrett kveld og helg i Folldal IF. Folldal IF har pr dags dato aktive grupper innenfor fotball, håndball, ski (med undergrupper langrenn, skiskyting og hopp) og orientering. Særlig er en hall naturlig nok etterspurt av fotballgruppa for vintertrening og av håndballgruppa. Håndballgruppa opplever frafall på grunn av lange reiseavstander og mye bilkjøring med Tynset som hjemmebane. Det medfører også at laga til Folldal bare har to-tre «sjåførforeldre» som heiagjeng. Det ville sikkert inspirert med et større oppmøte av foreldre som hadde vært mulig om hjemmebanen lå i Folldal. Også aktivitetsdager for minihåndball

2 for hele regionen og vinterturneringer innendørs i fotball vil kunne være aktuelt årlig og regelmessig med en hall i Folldal. - Trimgrupper av bosatte i Folldal i alle aldre som ønsker halltid for kvelds- eller helgetreninger med ballspill eller annen treningsaktivitet. - En idrettshall vil kunne være en «storstue» for Folldal for større arrangement som eks. fester eller kultur. Av dagens arrangement som foregår regelmessig i Folldal er det vel bare Folldals dager som er så stor at ikke salen i gamle samfunnshuset er stor nok. - En idrettshall i Folldal vil kunne ha et mulig marked for treningsleire for håndballklubber eller andre idretter. En idrettshall vil kunne ha noe av samme potensialet som Stormoegga for at utenbygds klubber og utøvere kommer til treningsopphold i Folldal, muligens vil det være aktuelt å kombinere treningsopphold i Stormoegga med leie av hallen. - Vi tror Frankmotunet vil kunne være interessert i leie av hallen. Og saken som akkurat nå pågår om at staten vurderer Folldal som en av 4 mulige lokaliseringer for et ungdomsfengsel, illustrerer at en idrettshall ville kunne vært verdifullt som et av flere lokaliseringsargument når vi skal prøve å trekke ny virksomhet til Folldal. Dagens situasjon er at gymsalen på flerbrukshuset brukes til både idrettsformål og kultur. Kroppsøving i grunnskola, organisert idrett med barn og ungdom i Folldal IF samt kulturarrangement er prioritert for benyttelse av gymsalen. Eventuelle andre interesserte (for eksempel voksne som ønsker å trene) er det verre å få plass til, i hvert fall ikke innenfor de mest aktuelle tidspunkt. Folldal skole har lagt en kabal der stort sett alle kroppsøvingstimene har plass i gymsalen. Noen av klassene på småskoletrinnet må ha enkelte kroppsøvingstimer på Rødrommet», pga for liten kapasitet i gymsalen. «Rødrommet» egner seg ikke som kroppsøvingsrom for en hel klasse. Da skolen og flerbrukshuset mangler andre store rom, blir gymsalen også brukt til tilstelninger fra turneorganisasjonen, 7-8 arrangement gjennom året som beslaglegger halve dager. I tillegg må ungdomsskoleklassene bruke gymsalen når de har heldags tentamen eller eksamen. Det hender også at utenforstående organisasjoner har arrangement på dagtid i A-salen, da må skolen vike for disse arrangementene. Gym salen har også for lite lagerkapasitet, en del kroppsøvingsutstyr må stå fast ute i A-salen. For både kroppsøving i grunnskola og organisert idrett i Folldal IF er gymsalen for liten for mange formål. Kvalitet på både trening i kroppsøving og trening i Folldal IF vil bli bedre med en idrettshall med flate 20x40 enn den vesle gymsalen. Ikke minst gjelder dette for håndball og fotball. Fordeler med å ha en idrettshall i Folldal vil være: - Bedre kvalitet på trening i alle idretter, fotball, håndball, volleyball, andre treninger. - Bedre kvalitet på kroppsøving i grunnskola, større flate å bevege seg på. Færre dager med

3 kollisjon med tentamener, kulturelle arrangement etc. - For håndball i Folldal IF: Mye mindre bilkjøring. Mulig å spille hjemmekamper i Folldal og unngå treningsreiser til Tynset. I dag benyttes Tynset som hjemmebane og lag benytter også en del trening i Tynsethallen. - For fotball i Folldal IF : Mulighet for attraktiv trening inne om vinteren. - For både Folldal IF og Alvdal IL har blitt aktuelt med samarbeidslag både fotball og håndball. Med en hall i Folldal vil mer av aktivitetene med samarbeidslag kunne skje i Folldal i stedet for Alvdal og Tynset, og det blir da større sjanse for at flere fra Folldal vil kunne delta på slike opplegg. - Mulighet for at aktivitetsdager i eks. håndball, fotball, volleyball el. kan legges til Folldal. - En idrettshall vil kunne være et lavterskel tilbud for idrettsaktivitet for alle aldersgrupper i Folldal og ikke bare barn og ungdommer. - Folldal får en «storstue» som kan huse mange mennesker. - Folldal blir ennå mere attraktiv for treningsleire etc., kombinasjonen Stormoegga/idrettshall/ nærhet til Rondane bør kunne ha et potensiale for økt næringsaktivitet basert på tilreisende klubber og treningsleire. - Folldal har i blant lange kuldeperioder om vinteren. Er det for kaldt kan det være vanskelig å få trent ute. - Vi tror også kulturskola og kulturlivet i Folldal svekkes gjennom at så mange formål konkurrerer om å benytte gymsalen. 3. Kostnad: En idrettshall vil selvsagt både ha en investeringskostnad og en driftskostnad, og vil også ha et potensiale for leieinntekter. Det er ikke overflod av penger i Folldal, verken i kommunen eller andre plasser, og det vil derfor være avgjørende å finne en så kostnadseffektiv løsning som mulig. Det er neppe behov for noen stor tribunekapasitet. Når det gjelder driftsbudsjett har vi så langt ikke konkrete tall. Driftskostnader vil bla. være varme og energi og personalkostnader for administrasjon, vaktmester og rengjøring. Mulig inntekt vil være leieinntekter. 3.1 Ny idrettshall

4 Vi har konsultert anleggskonsulenten i håndballkretsen for å innhente noen grove tall på hva en idrettshall vil kunne koste. Nye idrettshaller i Midt Norge seinere åra har kostet størrelsesorden millioner. Dersom man kunne benytte garderobene på samfunnshuset, samt ikke bygge med stor tribunekapasitet er eksempler på at hall er bygd for vesentlig lavere kostnad. Vi har et eksempel på en idrettshall bygd i Nittedal 25 x 45 til kostnad 14,267 million (eks. mva) uten garderober og 17 million (eks mva) med et modultilbygg med garderober. Av dette antar vi man vil kunne trekke fra 1/3 spillemidler/tilskudd før lånebelastning i investeringsprosjektet. I så fall er lånebelastningen 10 million uten garderober og 12 million med garderober. Vi har fått opplyst at spillemiddelfinansieringen blir best med minst en garderobe. Etter vår mening vil det ligge til rette for å benytte eksisterende garderober på Folldal Flerbrukshus og det er god byggegrunn øst og sørøst for flerbrukshuset. Det bør være teknisk mulig med en innebygget gangforbindelse mellom flerbrukshuset og ny idrettshall. Med slik løsning bør vurderes å knytte fyrkjelen på flerbrukshuset opp mot ny idrettshall. Lokalisering tilknytta flebrukshuset ville være ideelt både for benyttelse i grunnskola, benyttelse i FIF og for mer kulturelle arrangement (for eksempel fester eller Folldalsdager). 3.2 Omdisponering av eksisterende bygg «Blåhallene» på industriområdet har innvendige mål som nesten er tilstrekkelig for idrettshall. Bredda er så vidt for liten, lengda er tilstrekkelig og takhøyden er tilstrekkelig for de fleste aktiviteter. En av blåhallene er isolert og med betonggolv, mens den andre foreløpig er en uisolert kaldhall uten støpt betonggolv. Det er undersøkt med håndballforbundet at det vil være mulig å spille kamper på dispensasjon opp til G/J12 år i en slik hall med litt for liten bredde. Det antas at det vil være kostbart å utvide en slik hall i bredde. Man kan se for seg en lavbudsjett løsning for en treningshall der det legges idrettsdekke i den isolerte blåhallen med betonggolv. Man vil da fort kunne ha en treningshall med en tilleggsinvestering på 1-2 million. Men dersom hallen skal kjøpes av Folldal Eiendom til teknisk verdi/byggekostnad vil totalkostnaden nærme seg bygging av en helt ny idrettshall, men uten de riktige mål for bla. håndballbane. Man vil da miste en del av de mulighetene (også inntektsmuligheter) som en ny idrettshall med riktige mål ville gitt. Beliggenheten på industriområdet er heller ikke ideell. Omgivelsene er annerledes enn nærmere skola, og det vil av den årsak neppe være aktuelt å benytte hallen som «storstue» for kulturelle arrangement. For skola vil det bli vanskeligere å benytte en av blåhallene, på grunn av lengre vei å gå og kryssing av trafikkfarlig vei. Å benytte garderober på skola og forflytte seg tynnkledd om vinteren ute, er neppe realistisk. Ombygging av en av blåhallene til idrettshall er derfor etter vår mening aktuelt kun dersom bygget kan erverves til en meget lav pris og der man med moderate tilleggsinvesteringer da kunne lagd en lavbudsjett treningshall. En slik treningshall vil kunne dekke noen av behova, men vil ikke være en fullverdig løsning like god som en ny idrettshall bygd med rette mål.

5 4. Organisering: Med en investering på for eksempel 16 million (eks mva) vil momsen utgjøre 4 million. Det må finnes en organisering slik at byggeprosjektet ikke belastes moms. Ny idrettshall har en slik investeringskostnad og er et så stort prosjekt at det vil være krevende for Folldal IF å bygge og drifte hallen. Et idrettslag med medlemmer har verken kapital eller nok kapasitet for øvrig til å bygge og drifte en slik hall, som jo skal være et anlegg for alle innbyggere i Folldal. Det er ikke rimelig å forvente at FIF sine medlemmer skal drifte på dugnad en hall som bør kunne komme hele Folldal til nytte. Folldal IF vil også få problem med pantesikkerhet dersom det skulle tas opp lån for å bygge hallen. Den mest aktuelle for å bygge og drifte en idrettshall er kommunen. Særlig vil dette gjelde dersom hallen bygges i tilknytning til flerbrukshuset. Det vil da være stordriftsfordeler med både personell, administrasjon og fyring. Noe av driftskostnaden med en idrettshall vil kunne dekkes opp av leieinntekter. Likevel er nok påregnelig at drift av en idrettshall vil påføre kommunebudsjettet økte driftskostnader, som da i så fall må tilføres gjennom omprioritering fra andre kommunale oppgaver. En ulempe med kommunalt eierskap vil kunne være mindre dugnadsvilje og at noen finanseringskilder ikke er så aktuelle eks. Gjensidige fondet. Av idrettshaller i vårt nærområde er Oshallen og hallen i Ålen kommunal. Hallen på Koppang er nå inne i kommunens driftsbudsjett, men ble i oppstarten forsøkt drevet som eget selskap eid av kommunen. På Tynset er det Tynset IF som eier og drifter hallene. På Tynset er både videregående skole og grunnskola store leietakere som betaler leie til Tynset IF. Dersom man skulle se for seg andre organiseringsmodeller enn kommunalt eierskap, må man nok over på at en frittstående organisasjon (for eksempel en stiftelse eller et AS) drifter hallen. Man vil nok da kunne forvente utfordringer med kontinuitet i drifta, og ikke minst vil det være vanskelig for en slik frittstående organisasjon å finne pantesikkerhet for lån. 5. Oppsummering: Folldal kommune har store utfordringer med opprettholdelse av folketall, med den kommunale økonomi og mere til. Både å bygge og å drifte en idrettshall er store oppgaver, og enkelte vil nok tenke at Folldal har nok utfordringer fra før. Men vi må ikke glemme at det er plusskvalitet som eventuelt kan føre til at innflyttere eller tilbakeflyttere kommer til Folldal. Vi tror at en idrettshall kan være en slik plusskvalitet. De som eventuelt skal være barneforeldre og som skal gå i bresjen i yrkeslivet i Folldal om år, er neppe bosatt her nå, de trenger argumenter for å velge Folldal som sitt bosted i åra som kommer. Med sterk styring av prosjektet slik at det ikke eser ut, bør være mulig å

6 få opp en idrettshall for million i lånebelastning, tilknytta Folldal Flerbrukshus. Åsa Bakken Berg Magnhild Brandsnes Hege Brennodden Sign. Sign. Sign. Hernan Maqueria Bjørn Gussgard Ståle Støen Sign. Sign. Sign. Vedlegg: Flerbrukshall 25x45 fra Hallmaker group