Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Arkivsak: 16/67 Møtedato/tid: Kl 09:00 Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Møtedeltakere fra kontrollutvalget: Lars Græsli Toralf Øverås Heidi Synnøve Lien Andre møtedeltaker: Rådmannen, representanter for rådmannen Hanne Bakken Tangen, Revisjon Midt-Norge IKS (RMN) Inviterte til sak 10/16, politikere og andre Arvid Hanssen, Konsek Kopi: Ordfører, postmottak Tydal kommune, postmottak RMN, Frode Singstad RMN, Nea Radio og Selbyggen. Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/arvid Hanssen på telefon , eller e- post: arvid.hanssen@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det er uvisst hvor mange som møter i tilknytning til sak 10/16. Behandlingen av øvrige saker vil trolig starte før kl 11.00, som er angitt i tidsplan i vedlegg til sak 10. Trondheim, Lars Græsli (sign.) Leder av kontrollutvalget Arvid Hanssen Daglig leder, Konsek 1

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel 09/16 Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte /16 Innspill til aktuelle kontrollområder for forvaltningsrevisjon. 11/16 Regnskap Tydal kommune kontrollutvalgets uttalelse. 12/16 Budsjett for kontroll og tilsyn vurdering av vedtatt budsjett og forslag til budsjettkorrigeringer. 13/16 Referatsaker til kontrollutvalgets møte /16 Eventuelt. 2

3 Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune /16 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 16/67-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes. Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. Protokollen er tidligere distribuert til utvalget og ligger på lesebrett og 3

4 Innspill til aktuelle kontrollområder for forvaltningsrevisjon. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune /16 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 217, TI - &30 Arkivsaknr 16/79-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget og sekretariatet tar med seg innspillene i arbeidet med overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon. Vedlegg Invitasjon til politisk nivå. Invitasjon til hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Saksutredning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, som skal vedtas endelig av kommunestyret. Planen skal utarbeides minimum en gang i løpet av valgperioden, og senest i løpet av første året i perioden. Kontrollutvalget deltok på folkevalgtopplæring sammen med øvrige politikere den , hvor administrasjonen orienterte om status og utfordringer innen ulike områder. For å sikre at plan for forvaltningsrevisjon er i tråd med kommunestyrets behov, bør det være et mål å sørge for så god forankring som mulig. Kontrollutvalget har derfor invitert politisk ledelse, Hovedverneombud, samt Hovedtillitsvalgte til møtet. Det er uklart hvor mange som vil benytte muligheten til å delta og komme med innspill i møtet. Sekretariatet vil ettersende en oversikt per epost senest Viser for øvrig til vedlagte brev hvor det fremgår hva kontrollutvalget ønsker informasjon om og hvordan informasjonen vil bli fulgt opp videre. Kontrollutvalget kan uavhengig av innspillene som kommer fra de som er invitert til møtet, ha en innledende diskusjon om aktuelle kontrollområder. Årsmeldingen som følger som vedlegg i sak 9/16 er et godt grunnlag for diskusjonen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet vil legge frem en overordnet analyse bygget på vesentlighet og risiko til neste møtet. Innspillene som kommer frem i møtet vil inngå i dette arbeidet. Det er kommunestyret som vil vedta de endelige prioriteringer etter forslag fra kontrollutvalget. 4

5 Invitasjon formannskapet og komiteledere Invitasjon til møte i kontrollutvalget Kontrollutvalget vil med dette invitere til møte i forbindelse med at det utarbeider plan for forvaltningsrevisjon Formålet med møtet er å få innspill fra politisk nivå, hovedtillitsvalgte og verneombud for å få en mest mulig hensiktsmessig plan. Kontrollutvalget deltok på folkevalgtopplæringen, del 2, og fikk der orienteringer fra administrativ side. Det er aktuelt å invitere disse på nytt senere i forbindelse på arbeidet. Plan for forvaltningsrevisjon er et sentralt redskap i kontroll- og tilsynsvirksomheten og kontrollutvalget ønsker bredest mulig involvering i planarbeidet. Sekretær for kontrollutvalget har tidligere orientert kommunestyret kort om utvalgets oppgaver under behandlingen av kontrollutvalgets rapport fra forrige valgperiode. Likevel gjengis fort følgende: Kontrollutvalget er kommunestyrets kontroll- og tilsynsorgan og har blant annet ansvar for at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Hensikten med forvaltningsrevisjon er å bidra til forbedring av kommunens virksomhet. Forvaltningsrevisjon er en form for evaluering av offentlige tjenester og kan i kommunal sammenheng belyse enhver tjeneste eller ethvert tjenesteområde. Gjennom forvaltningsrevisjon kan man også undersøke virkningen av spesielle satsninger eller forhold som av ulike grunner er vesentlige for kommunen. Det er imidlertid viktig å bruke revisjonsressursene effektivt, derfor setter man dem helst inn på områder der det er størst risiko for manglende måloppnåelse, lav effektivitet, brudd på politiske vedtak eller brudd på lov- og regelverk. Innspillene som kommer opp i møtet vil utgjøre en del av grunnlaget for plan for forvaltningsrevisjon i kommende periode. Det tas sikte på at planen behandles i kontrollutvalget før den sendes til kommunestyret for endelig vedtak. Vi ber om at hver enkelt forbereder et innlegg på inntil 5 minutter med utgangspunkt i følgende spørsmål: 1. På hvilke områder er det risiko for at kommunen ikke når sine målsettinger, ikke oppfyller lovkravene eller utnytter ressursene dårlig? 2. På hvilke områder er det behov for forvaltningsrevisjon? Møtet er lagt opp slik at de inviterte får holde hvert sitt innlegg, deretter blir det åpen debatt. Denne delen av møtet forventes å ta 1 time. Møtet finner sted på rådhuset Møtet er foreløpig lagt opp som følger: 09:00-10:00 Formannskap og komiteledere 10:00-10:30 Hovedverneombud og hovedtillitsvalgte Pause 11:00 Saksbehandling i henhold til møteinnkalling. Vi ber om at dere gir tilbakemelding om dere skal delta innen Tilbakemelding kan gis til følgende e-post adresse: arvid.hanssen@konsek.no Vennlig hilsen Arvid Hanssen, sekretær for kontrollutvalget 5

6 Hovedverneombud og hovedtillitsvalgte. Invitasjon til møte i kontrollutvalget Kontrollutvalget inviterer med dette hovedtillitsvalgt for de ulike fagforbund for ansatte i Tydal kommune, samt og hovedverneombudet til å gi innspill til plan for forvaltningsrevisjon Formålet med møtet er å få innspill fra politisk nivå, hovedtillitsvalgte og verneombud for å få en mest mulig hensiktsmessig plan. Kontrollutvalget deltok på folkevalgtopplæringen, del 2, og fikk der orienteringer fra administrativ side. Det er aktuelt å invitere disse på nytt senere i forbindelse på arbeidet. Plan for forvaltningsrevisjon er et sentralt redskap i kontroll- og tilsynsvirksomheten og kontrollutvalget ønsker bredest mulig involvering i planarbeidet. Kontrollutvalget er kommunestyrets kontroll- og tilsynsorgan og har blant annet ansvar for at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Hensikten med forvaltningsrevisjon er å bidra til forbedring av kommunens virksomhet. Forvaltningsrevisjon er en form for evaluering av offentlige tjenester og kan i kommunal sammenheng belyse enhver tjeneste eller ethvert tjenesteområde. Gjennom forvaltningsrevisjon kan man også undersøke virkningen av spesielle satsninger eller forhold som av ulike grunner er vesentlige for kommunen. Det er imidlertid viktig å bruke revisjonsressursene effektivt, derfor setter man dem helst inn på områder der det er størst risiko for manglende måloppnåelse, lav effektivitet, brudd på politiske vedtak eller brudd på lov- og regelverk. Innspillene som kommer opp i møtet vil utgjøre en del av grunnlaget for plan for forvaltningsrevisjon i kommende periode. Det tas sikte på at planen behandles i kontrollutvalget før den sendes til kommunestyret for endelig vedtak. Vi ber om at hver enkelt forbereder et innlegg på inntil 5 minutter med utgangspunkt i følgende spørsmål: 1. På hvilke områder er det risiko for at kommunen ikke når sine målsettinger, ikke oppfyller lovkravene eller utnytter ressursene dårlig? 2. På hvilke områder er det behov for forvaltningsrevisjon? Møtet er lagt opp slik at de inviterte får holde hvert sitt innlegg, deretter blir det åpen debatt. Denne delen av møtet forventes å ta 30 minutter. Møtet finner sted på rådhuset NB! Møtet er åpent og begynner klokka 9:00. Hovedverneombud og tillitsvalgte skal delta fra klokka 10:00, men kan selvsagt overvære hele eller deler av møtet for øvrig. Møtet er foreløpig lagt opp som følger: 09:00-10:00 Formannskapet og komiteledere 10:00-10:30 Hovedverneombud og hovedtillitsvalgte Pause 11:00 Saksbehandling i henhold til møteinnkalling. Det er en fordel om dere besvarer spørsmålene på bakgrunn av informasjon fra plasstillitsvalgte/verneombudene på virksomhetene. Dersom dere er forhindret fra å møte kan dere gjerne svare skriftlig på spørsmålene. Send i så fall svarene til undertegnede på følgende e-post adresse: arvid.hanssen@konsek.no Dette kan gjøres frem til

7 Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål. Med vennlig hilsen Arvid Hanssen Sekretær for kontrollutvalget 7

8 Regnskap Tydal kommune kontrollutvalgets uttalelse. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune /16 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 13/104-4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Tydal kommunes årsregnskap for 2015 oversendes kommunestyret. Kopi av uttalelsen oversendes formannskapet før de gir sin innstilling til kommunestyret i regnskapssaken. Vedlegg Årsregnskap 2015 for Tydal kommune. Årsmelding 2015 med årsberetning - Tydal kommune. Revisjonsberetning Tydal kommune Kontrollutvalgets uttalelse til Tydal kommunes regnskap for 2015 Saksutredning Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret i regnskapssaken. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse skal være formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til den før de avgir innstilling til kommunestyret. Administrasjonen er invitert til møtet i kontrollutvalget for å orientere om regnskap og årsmelding og svare på spørsmål. Revisor vil orientere om revisjonsarbeidet. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Tydal kommune i samsvar med kommuneloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Revisjonsberetning er avgitt Revisor har avlagt en ren revisjonsberetningen. Dette betyr at det ikke er avdekket feil eller mangler som de mener det er viktig å uttale seg om. Kommunens årsmelding gir på en meget oversiktlig måte informasjon om hvordan 2015 har forløpt. Dette både i forhold til økonomi, ressursbruk og også ytterligere verbale opplysninger knyttet til forhold som administrasjonen mener det er viktig å få frem i årsmeldingen. Selv om kun årsberetningen, som er en del av årsmeldingen, inngår som obligatorisk dokument i regnskapssaken, mener sekretariatet at den samlede informasjonen er nyttig for å øke forståelsen av hele den kommunale virksomheten. Det kan imidlertid også være en utfordring for bruker av årsmeldingen, dersom det blir så mye informasjon og at en kan miste fokus. Dette er noe polikerne selv må vurdere, og om ønskelig gi innspill til. Kommuneøkonomien Kommunen hadde i 2015 et mindreforbruk i driftsregnskapet på 9,6 mill kr. Både brutto og netto driftsresultat for 2015 er positive og utgjør henholdsvis 4,9 mill kr og 8 mill kr. Netto driftsresultat utgjør ca 5,7% av brutto driftsutgifter Fylkesmannens anbefaler nå at netto driftsresultat minimum bør være på 1,75 % over tid. Dette viser at driften av Tydal kommune fortsatt er i balanse. 8

9 Viser til innstillingen og utkast til uttalelse til regnskapet. Kontrollutvalget må, på bakgrunn av behandlingen i møtet, foreta den endelige utformingen av kontrollutvalgets uttalelse til regnskapet for Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Dokumentene knyttet til regnskap og verbale tilbakemeldinger til politikere er etter sekretariatets vurderinger også for 2015 gode og oversiktlige. Kommunen har over flere utviklet gode styringsdokumenter vedrørende tilbakerapportering knyttet til økonomi og drift. Sekretariatet mener det ikke har fremkommet forhold som må omtales spesielt i uttalelsen fra kontrollutvalget. Dersom gjennomgangen i møtet ikke frembringer nye opplysninger kan det gis en kort uttalelse på bakgrunn av utkastet, med eventuelle endringer foretatt i møtet. 9

10 REGNSKAP 2015 TYDAL KOMMUNE 10

11 Tydal kommune Regnskap 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Økonomisk oversikt drift side 3 Økonomisk oversikt investering side 4 Økonomisk oversikt balanse side 5 Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet side 6 Regnskapsskjema 1B driftsregnskapet side 7 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet side 9 Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet side 9 Regnskap pr. ansvar drift side 10 Regnskap pr. ansvar investering side 12 Detaljert balanse side 13 Noter: 1 Endring i arbeidskapital side 17 2 Pensjon side 18 3 Garantiansvar side 19 4 Fordringer/gjeld KF/IKS 27 side 20 5 Aksjer og andeler side 20 6 Bruk/avsetning fond side 21 7 Kapitalkonto side 22 8 Interkommunalt samarbeid 27 side 23 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital side Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper side Organisering av kommunen, organisasjonskart side Vesentlige poster side Vesentlige transaksjoner side Avskrivbare anleggsmiddel side Investeringsoversikt side Finansielle OM side Langsiktige obligasjoner side Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld side Spes. av endring RP + regnskapsmessig mer-/mindreforbruk side Vesentlige forpliktelser inkl. leasing side Selvkostområder side Årsverk, 3 års utvikling, lønn ledelse/revisjon side Betingede hendelser, forhold etter balansedagen side 32 Andre oversikter: Næringsfondet bevegelser 2015 side 33 Omdømmefondet bevegelser 2015 side 34 Oversikt legater 2015 side 34 Bruk erstatningskraft til kommunens bygg og anlegg side

12 Tydal kommune Regnskap 2015 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,10 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,26 Overføringer med krav til motytelse , , , ,70 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,00 Andre overføringer , , , ,00 Skatt på inntekt og formue , , , ,51 Eiendomsskatt , , , ,00 Andre direkte og indirekte skatter , , , ,00 Sum driftsinntekter , , , ,57 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,87 Sosiale utgifter , , , ,77 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,74 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,11 Overføringer , , , ,56 Avskrivninger , ,00 0, ,00 Fordelte utgifter , , , ,00 Sum driftsutgifter , , , ,05 Brutto driftsresultat , , , ,52 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,67 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,00 Sum eksterne finansinntekter , , , ,67 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,58 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Utlån , , , ,00 Sum eksterne finansutgifter , , , ,58 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,91 Motpost avskrivninger , ,00 0, ,00 Netto driftsresultat , , , ,61 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk , ,00 0, ,74 Bruk av disposisjonsfond , ,00 0, ,00 Bruk av bundne fond , , , ,70 Sum bruk av avsetninger , , , ,44 Overført til investeringsregnskapet 0,00 0,00 0, ,00 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond , , , ,74 Avsatt til bundne fond , , , ,60 Sum avsetninger , , , ,34 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,49 0,00 0, ,

13 Tydal kommune Regnskap 2015 Økonomisk oversikt investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , , , ,00 Andre salgsinntekter 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer med krav til motytelse ,46 0,00 0, ,00 Kompensasjon for merverdiavgift ,90 0,00 0, ,96 Statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer 0,00 0,00 0, ,00 Renteinntekter og utbytte 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum inntekter , , , ,96 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,37 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer ,90 0,00 0, ,96 Renteutgifter og omkostninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter , , , ,33 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , , , ,47 Utlån ,00 0,00 0, ,00 Kjøp av aksjer og andeler , , , ,00 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond , , , ,67 Avsatt til bundne investeringsfond ,00 0,00 0, ,00 Sum finansieringstransaksjoner , , , ,14 Finansieringsbehov , , , ,51 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,00 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,51 Overført fra driftsregnskapet 0,00 0,00 0, ,00 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne driftsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond , , , ,00 Bruk av bundne investeringsfond ,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering , , , ,51 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,

14 Tydal kommune Regnskap 2015 Økonomiske oversikter - balanse Regnskap 2015 Regnskap 2014 EIENDELER Anleggsmidler , ,02 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,11 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,03 Utlån , ,28 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler , ,60 Pensjonsmidler , ,00 Omløpsmidler , ,81 Herav: Kortsiktige fordringer , ,34 Konserninterne kortsiktige fordringer 0,00 0,00 Premieavvik , ,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,47 SUM EIENDELER , ,83 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,42 Herav: Disposisjonsfond , ,59 Bundne driftsfond , ,56 Ubundne investeringsfond , ,43 Bundne investeringsfond , ,00 Regnskapsmessig mindreforbruk , ,71 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Kapitalkonto , ,20 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift , ,07 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves 0,00 0,00 Langsiktig gjeld , ,11 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,11 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,30 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,30 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,8 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,99 Herav: Ubrukte lånemidler , ,71 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti , ,28 Motkonto til memoriakontiene , ,

15 Tydal kommune Regnskap 2015 Regnskapsskjema 1A drift Regnskap Reg.bud Budjett Regnskap Skatt på inntekt og formue , , , ,51 Ordinært rammetilskudd , , , ,00 Skatt på eiendom , , , ,00 Andre direkte eller indirekte skatter , , , ,00 Andre generelle statstilskudd , , , ,00 Sum frie disponible inntekter , , , ,51 Renteinntekter og utbytte , , , ,67 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , , ,58 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Netto finansinnt./utg , , , ,91 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Til ubundne avsetninger , , , ,74 Til bundne avsetninger , , , ,60 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk , ,00 0, ,74 Bruk av ubundne avsetninger , ,00 0, ,00 Bruk av bundne avsetninger , , , ,70 Netto avsetninger , , , ,90 Overført til investeringsregnskapet 0,00 0,00 0, ,00 Til fordeling drift , , , ,70 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , , ,00 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,98 0,00 0, ,

16 Tydal kommune Regnskap 2015 Regnskapsskjema 1B drift Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Formannskap og kommunestyre Råd for eldre og funksjonshemmede Andre politiske råd og utvalg Partistøtte Kommune og stortingsvalg Revisjon/kontrollutvalg Res. tilleggs- og nye bevilgninger Sentraladministrasjon Konsesjonskraft Avtalefestet pensjon Bedriftshelsetjeneste IKT Opplæring MOT Værnesregionen Personvernombud Andre fellesutgifter Kirker Kirkegårder Andre religiøse formål TKE (avvikling) Offentlig servicekontor Kommunekasse NAV Økonomisk sosialhjelp Tillitsvalgtsordningen/verneombud Stipend/tilskudd til ungdom under utdannin Flyktningetjenesten PPT Værnesregionen Voksenopplæring/desentralisert opplæring Skole- og folkebibliotek Tydal barne- og ungdomsskole Kulturskole Skolefritidsordning Barnehage Administrasjon HSO Barnevern Helsestasjon Jordmortjeneste Legetjeneste Psykisk helsearbeid Frisklivsentral Omsorgstjenesten Rehabiliteringstjeneste Kjøkken Næringskontor Tydal næringsfond Turistkontor Næring i verneområder Sommerjobb for skoleungdom Landbrukskontor Veterinær Komm. engasjement jord- og skogbruk Jord- og skogeiendommer Veisyn Aktivt fjellandbruk Ungdom

17 Tydal kommune Regnskap 2015 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Ungdomsklubb Museer/kulturvern Karolinerspillet Tilskudd til lag og foreninger Administrasjon og saksbehandling Byggesak, plan og oppmåling Festeavgifter Kommunal vaktordning Telefoni Miljøadministrasjon Renhold Vaktmester Kommunale bygg, anlegg og eiendommer Kommunale utleieboliger Næringsbygg Kjøkken og vaskeri Maskiner og utstyr Veglys Vegdrift Vannverk Avløp og rensing Renovasjon Brannvesen Feiervesen Rammetilskudd Startlån - renter/avdrag mv Disposisjonsfond/ubundne fond T O T A L T

18 Tydal kommune Regnskap 2015 Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap Reg. bud Budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler , , , ,33 Utlån og forskutteringer ,00 0,00 0, ,00 Kjøp av aksjer og andeler , , , ,00 Avdrag på lån , , , ,47 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsetninger , , , ,67 Årets finansieringsbehov , , , ,47 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,00 Inntekter fra salg av anleggsmidler , , , ,00 Tilskudd til investeringer 0,00 0,00 0, ,00 Kompensasjon for merverdiavgift ,90 0,00 0, ,96 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , , , ,51 Andre inntekter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum ekstern finansiering , , , ,47 Overført fra driftsregnskapet 0,00 0,00 0, ,00 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , , , ,00 Sum finansiering , , , ,47 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Regnskapsskjema 2B - investering Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap IKT Museer/kulturvern Byggesak, plan og oppmåling Kommunale bygg, anlegg og eiendommer Kommunale utleieboliger Maskiner og utstyr Vegdrift Vannverk Avløp og rensing Brannvesen T O T A L T

19 Tydal kommune Regnskap 2015 Regnskap pr ansvarsgruppe-drift Regnskap Buds(end) Budsjett Avvi Regnskap Ansvarsgrupp: 1 Politiske styringsorganer 1001 Formannskap og kommunestyre Råd for eldre og funksjonshemmede Andre politiske råd og utvalg Partistøtte Kommune og stortingsvalg Revisjon/kontrollutvalg Res. tilleggs- og nye bevilgninger Sentraladministrasjon Konsesjonskraft Avtalefestet pensjon Bedriftshelsetjeneste IKT Opplæring MOT Værnesregionen Personvernombud Andre fellesutgifter Kirker Kirkegårder Andre religiøse formål TKE (avvikling) Offentlig servicekontor Kommunekasse NAV Økonomisk sosialhjelp Tillitsvalgtsordningen/verneombud Stipend/tilskudd til ungdom under ut Flyktningetjenesten Sum ansvarsgrupp: 1 Politiske styringsor Ansvarsgrupp: 2 Oppvekst 2001 PPT Værnesregionen Voksenopplæring/desentralisert oppl Skole- og folkebibliotek Tydal barne- og ungdomsskole Kulturskole Skolefritidsordning Barnehage Sum ansvarsgrupp: 2 Oppvekst Ansvarsgrupp: 3 Helse, sosial og omsorg 3101 Administrasjon HSO Barnevern Helsestasjon Jordmortjeneste Legetjeneste Psykisk helsearbeid Frisklivsentral Omsorgstjenesten Rehabiliteringstjeneste Kjøkken Sum ansvarsgrupp: 3 Helse, sosial og om

20 Tydal kommune Regnskap 2015 Regnskap Buds(end) Budsjett Avvi Regnskap Ansvarsgrupp: 4 Næring, landbruk og kult 4101 Næringskontor Tydal næringsfond Turistkontor Næring i verneområder Sommerjobb for skoleungdom Landbrukskontor Veterinær Komm. engasjement jord- og skogbr Jord- og skogeiendommer Veisyn Aktivt fjellandbruk Ungdom Ungdomsklubb Museer/kulturvern Karolinerspillet Tilskudd til lag og foreninger Sum ansvarsgrupp: 4 Næring, landbruk og Ansvarsgrupp: 5 Teknikk og miljø 5101 Administrasjon og saksbehandling Byggesak, plan og oppmåling Festeavgifter Kommunal vaktordning Telefoni Miljøadministrasjon Renhold Vaktmester Kommunale bygg, anlegg og eiendo Kommunale utleieboliger Næringsbygg Kjøkken og vaskeri Maskiner og utstyr Veglys Vegdrift Vannverk Avløp og rensing Renovasjon Brannvesen Feiervesen Sum ansvarsgrupp: 5 Teknikk og miljø

21 Tydal kommune Regnskap 2015 Ansvarsgrupp: 8 Skatt, rammetilskudd, fin 8001 Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Øvrige generelle statstilskudd Startlån - renter/avdrag mv Renter av egne innskudd/lån, utbytte Avdrag på egne lån Tidligere års driftsresultat Disposisjonsfond/ubundne fond Bundne fond Overføring til investeringsregnskapet Avskrivninger Sum ansvarsgrupp: 8 Skatt, rammetilskud T O T A L T Regnskap pr. ansvarsgruppe investering Regnskap Buds(end) Budsjett Avvi Regnskap Ansvarsgrupp: 1 Politiske styringsorganer 1025 IKT Andre fellesutgifter Sum ansvarsgrupp: 1 Politiske styringsor Ansvarsgrupp: 4 Næring, landbruk og kult 4114 Jord- og skogeiendommer Museer/kulturvern Sum ansvarsgrupp: 4 Næring, landbruk og Ansvarsgrupp: 5 Teknikk og miljø 5101 Administrasjon og saksbehandling Byggesak, plan og oppmåling Kommunale bygg, anlegg og eiendo Kommunale utleieboliger Næringsbygg Maskiner og utstyr Vegdrift Vannverk Avløp og rensing Brannvesen Sum ansvarsgrupp: 5 Teknikk og miljø Ansvarsgrupp: 8 Skatt, rammetilskudd, fin 8005 Mva-kompensasjon investering Startlån - renter/avdrag mv Renter av egne innskudd/lån, utbytte Avdrag på egne lån Disposisjonsfond/ubundne fond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvarsgrupp: 8 Skatt, rammetilskud T O T A L T

22 Tydal kommune Regnskap 2015 Detaljert balanse Regnskap 2015 Regnskap 2014 EIENDELER Anleggsmidler , ,02 Herav: Faste eiendommer og anlegg (note 14) , , Faste eiend. og tomter , , Boliger , , Skole , , Barnehage , , Aldershjem - Helsesenter , , Nærings-/ Uleiebygg , , Andre kommunale bygg , , Anlegg Vannverk , , Anlegg Kloakk , , Renseanlegg , , Andre faste anlegg , , Ledningsnett , , Anleggsmidler TKE , ,57 Utstyr, maskiner og transportmidler (note14) , , Inventar og utstyr , , Arbeidsmaskiner , , Transportmidler , ,59 Utlån , , Utlån NF AS - UNFA , , Utlån Disp.fond AS - UDFA , , Utlån NF private - UNFP , , Fondsobligasjoner Trønderenergi , , Utlån sosiallån , , Husbanken - videreutlån , ,28 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler (note 5) , , KLP - Egenkap. innskudd - EKAP , , Aksjer Komm. AS - AKSK , , IKS - egenkapitalinnskudd - EKAP , , Aksjer andre AS - AKSP , ,60 Pensjonsmidler (note 2) , , Pensjonsmidler KLP , , Pensjonsmidler SPK , ,00 Omløpsmidler , ,81 Herav: Kortsiktige fordringer (note 1,4) , , Krav sykepenger , , Oppgjørskonto mva 11.1 tilgode 7.267,00 0, Oppgjørskonto m.v.a komp , , Skogavgiftskonto , , Kundefordringer Barnehage/ SFO , , Kundefordringer Kulturskole -981,00 0, Kundefordringer Kommunale avgifter , , Kundefordringer Husleie , , Kundefordringer Helse og Sosial , , Kundefordringer Teknisk/ Byggesaker , , Kundefordringer Utlån , , Kundefordringer Tilfeldig , , Kundefordringer Service-/Turistktr , , Forskudd på lønn 4.500,00 0, Privat bruk av mobiltelefon 1.349, , Diverse debitorer , , Ikke mott. inntekter pr , , Påløpte renter utlån Næringsfondet , , Påløpte renter utlån Disp.fondet , ,00 Konserninterne kortsiktige fordringer 0,00 0,00 Premieavvik (note 2) , , Arb.g.avg. pos. premieavvik KLP , , KLP - pos. premieavvik pensjon , ,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater 0,00 0,

23 Tydal kommune Regnskap 2015 Kasse, postgiro, bankinnskudd , , Kassebeholdning 3.905, , Kassebeholdning legekontor 200,00 200, Vekslepenger 2.750,00 50, Foliokonto , , Selbu Sparebank (tidl , , Selbu Sparebank (tidl , , Næringsfond , , Fond Ungdom under utdanning ,19 0, Jordbruksfond , , Landbruksutd.fond , , Fiskefond , , Fond Handicappede barn og ungdom 42 0,27 0, Skattetrekk , ,00 SUM EIENDELER , ,83 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,42 Herav: Disposisjonsfond (note 6) , , Disposisjonsfondet , , Disposisjonsfond forpliktelser TKE ,00 0,00 Bundne driftsfond (note 6) , , Fond jubilemumsgave Selbu Sparebank , , Fond skole/kulturskole , , Fond - Den kulturelle spaserstokken , , Fond psykiske lidelser , , Fond Krisegruppe , , Fond Folkehelsemidler ,00 0, Fond vedl.hold Storaunstuggu , , Fond aktivit.tilbud B/U - BFL 8.006, , Omdømmefond (2013) , , Næringsfondet , , Næringsfond (Reg.utv.midl.) , , Næringsrettede utviklingsmidler (RDA , , Jordbruksfondet , , Tydal Landbruksutdanningsfond , , Skadefellingslaget 6.950, , Fiskefond Essand/ Stuesjø , , Viltfondet , , Naturvernfond , , Tydalshallen , , Gavemidler Tydal sykehjem , , Fond fremmede arter 4.125, , Tilpasning bolig (Husbanken) , , Fond Avløp (Selvkostfond) ,00 0,00 Ubundne investeringsfond (note 6) , , Investeringsfond (Salg eiend.) , , Fond grunnlagsinvesteringer , , Investeringsfond - salg av Neatun , , Fond vannverk , , Fond kartverk , ,00 Bundne investeringsfond (note 6) , , Fond tilbakebetaling startlån 2.145,00 0, Fond tusenårssted Brekka 0, , Fond Skogavgift , , Bredbåndsutbygging (PT) , ,00 Regnskapsmessig mindreforbruk (note 19) , , Regnskapsmessig mindreforbruk , ,71 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap (note 19) 0,00 0,00 Kapitalkonto (note 7) , , Kapitalkonto - KAPK , ,20 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift (note 19) , , Endringer i regnskapsprinsipp som på , ,07 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves 0,00 0,

24 Tydal kommune Regnskap 2015 Langsiktig gjeld , ,11 Herav: Pensjonsforpliktelser (note 2) , , Arb.g.avg. premieansvar KLP , , Arb.g.avg. premieansvar SPK , , Pensjonsforpliktelser KLP , , Pensjonsforpliktelser SPK , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån (note 18) , , Husbanken Helsesenter , , Husbanken Storekra , , Husbanken Storekra 3/ , , Husbanken Storekra 1/ , , Husbanken startlån , , Husbanken startlån , , Husbanken startlån , , Husbanken startlån , , Husbanken startlån , , Husbanken startlån , , Husbanken startlån , , Husbanken - Nytt startlån , , Husbanken startlån , , Husbanken Startlån , , Kommunalbanken AS , , Kommunalbanken AS , , Kommunalbanken AS , , Kommunalbanken AS , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken (2015) ,00 0, Komm.kreditt Norge , , KLP Kommunekreditt AS , , KLP Kommunekreditt AS , , KLP Kommunekreditt AS , , KLP Kommunekreditt AS , , KLP Kommunekreditt ( , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,30 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld (note 1,4) , , Ikke disponert statstilskudd , , Oppgjørskonto mva 11.1 skyldig 0, , Forskuddstrekk , , Påleggstrekk , , Arbeidsgiveravgift - oppgjørskto , , Turistkontoret - SALG 500,00 0, Tilskudd jord og skog - i. utbet , , Gruppeliv- og ulykkesforsikring 0, , OU - trekk 0, , Feriepenger , , Feriepenger ,82 0, Aga av feriepenger , , Aga av feriepenger ,09 0, Ubet. renter utlån av Næringsf. 394, , Ubet. renter utlån av Disp.fond 0, , Ubet. avdrag utlån av Næringsf , , Ubet. avdrag utlån av Disp.fond 0, , Periodisering automatisk , , Diverse kreditorer , , Forpliktelse kunstgressbane Kløfta , , Leverandørgjeld , , Ubetalte regninger pr , , Påløpte, ikke betalte renter , ,00 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik , , Arb.g.avg. neg. pr. avvik SPK , , SPK - neg. premieavvik pensjon , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,

25 Tydal kommune Regnskap 2015 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,99 Herav: Ubrukte lånemidler , , Kommunalbanken - ikke disp , , Startlån - ikke disp , ,00 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti , , Utlån av startlån , , Utlån av Næringsfondet , , Utlån av Disposisjonsfondet , , Tilskudd fra Omdømmefond - innv. ikk , , Tilskudd fra NF - innv. ikke utb , , Tilskudd fra Reg. midl. - innv. ikke , , Egne formål NF - ikke brukt , , Negativt Selvkostfond vann ,00 0, Negativt Selvkostfond avløp ,00 0,00 Motkonto til memoriakontiene , , Motkonto memorialkonti , ,99 Tydal den Heidi Horndalen Kst.rådmann 16 25

26 Tydal kommune Regnskap 2015 Note 1 Endring i arbeidskapitalen Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,57 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,96 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,18 Sum anskaffelse av midler , , , ,71 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,05 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,33 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,05 Sum anvendelse av midler , , , ,43 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,28 Endring i ubrukte lånemidler ,00 0,00 0, ,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i arbeidskapital , , , ,28 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger , , , ,72 Bruk av avsetninger , , , ,44 Til avsetning senere år 0,00 0,00 0,00 0,00 Netto avsetninger , , , ,28 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv , , , ,00 Interne utgifter mv , , , ,00 Netto interne overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Oversikt endring arbeidskapital Regnskap 2015 Regnskap 2014 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,59 Endring ihendehaverobl og sertifikater 0,00 0,00 Endring kortsiktige fordringer , ,65 Endring premieavvik , ,00 Endring aksjer og andeler 0,00 0,00 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) , ,24 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) , ,29 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) , ,95 Avvik i 2014 på kr ,33 skyldes oppretting av avvikling TKE ( Tydal kommunale Energiverk KF) i

27 Note 2 Pensjon Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader inkl. avr. tidl. år Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) KLP Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) SPK Årets pensjonspremie til betaling KLP Årets pensjonspremie til betaling SPK Årets premieavvik Balanse (F 13-1 bokstav E) Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse Herav KLP Herav SPK Pensjonsmidler Herav KLP Herav SPK Netto pensjonsforpliktelse Akkumulert premieavvik Amortisert av tidliger års avvik Årets premieavvik Akkumulert premieavvik Beregningsforutsetninger KLP Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 4,65 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 2,97 % Forutsetn. for fellesordn inger for turn-over (F 13-5 bokstav G) Uttak av AFP i 2015 (i %) under 20 år 20% år 15% 33 % år 10% 33 % år 7,5% 45 % år 5% * 65 års aldersgrense år 2% ** 70 års aldersgrense Over 55 år 0% Beregningsforutsetninger SPK Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % Forventet G-regulering 2,97 % Frivillig avgang 3,00 % inntil 50år, 0% over AFP - uttak 50,00 % 27

28 Tydal kommune Regnskap 2015 Tydal kommune har valgt 15 års fordeling av inntekts- og utgiftsføring(også kalt amortisering) av premieavvik inntil år Kommunal- og regionaldepartementet har i 2011 gjort endring i 13 i regnskapsforskriften som gjør at amortiseringstiden for premieavvik kortes ned fra 15 til 10 år for avvik oppstått fra og med Gjelder regnskapsføring fra og med år Ny endring i 13 ble igjen vedtatt i Denne endringen innebærer at amortiseringstiden for premieavvik ytteligere kortes ned fra 10 til 7 år. Dette gjelder avvik oppstått i 2014 og senere. Spesifikasjon av estimatavvik: KLP SPK Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Amortisert avvik i år Faktiske pensjonsmidler Estimerte pensjonsmidler Estimatavvik midler IB Amortisert avvik i år Bruk av premiefond: Tydal kommune gjør bruk av premiefond hos KLP. For 2015 utgjorde dette beløpet Kr ,68 inkl. arbeidgiveravgift. Note 3 Garantiansvar Tydal kommune har stilt garanti kr ovenfor Innherred Renovasjon IKS. Garantiansvaret opphører når kommunen inntrer med fult medlemskap som etter planen skal skje i

29 Tydal kommune Regnskap 2015 Note 4 Fordringer og gjeld til KF/IKS-samarbeid etter 27 Tekst Kommunens samlede fordringer Herav fordring på: Stjørdal kommune Herav fordring på: Selbu kommune Herav fordring på: Meråker kommune Herav fordring på: Frosta kommune Kommunens samlede gjeld Herav kortsiktig gjeld til: Røros kommune Herav kortsiktig gjeld til: Stjørdal kommune Herav kortsiktig gjeld til : Malvik kommune Note 5 Aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd KLP Kommunekraft AS Naboer AB AL Biblioteksentralen 1 1 Veganlegget Stuesjø-Aursund 500 Norske Skog AS Allskog Studiesenteret.no AS Revisjon Midt-Norge IKS Kontr.utvalgssekr. Midt-N. IKS Trønderenergi AS Sum alle

30 Tydal kommune Regnskap 2015 Note 6 Avsetning og bruk av fond Bundne driftsfond - kap Beholdning pr , ,66 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet , ,70 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Avsetning til bundne driftsfond , ,60 Beholdning pr , ,56 Ubundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,76 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,00 Avsetning til ubundne investeringsfond , ,67 Beholdning pr , ,43 Bundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,00 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet ,00 0,00 Avsetning til bundne investeringsfond , ,00 Beholdning pr , ,00 Disposisjonsfond - kap Beholdning pr , ,85 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet , ,00 Avsetning til disposisjonsfond , ,74 Beholdning pr , ,59 Samlet avsetning og bruk av fond i året Beholdning pr , ,27 Avsetninger , ,01 Bruk av avsetninger , ,70 Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) , ,31 Beholdning pr , ,58 Spesifikasjon: Bruk av bundne driftsfond er hovedsakelig knyttet til næringsfondet, mens avsetningene styrking av næringsfondet, avsetning av konsesjonsavgift og regionale utviklingsmidler

31 Tydal kommune Regnskap 2015 Bruk av ubundne investeringsfond er i hht. Budsjett, mens avsetning ble først avsatt i hht. Budsjett, men gjenstand for strykninger pga alle andre finansieringskilder var brukt opp som vedtatt budsjett. Bruk og avsetning til disposisjonsfond er begge i hht. Budsjett Note 7 Kapitalkonto Debetposte r i åre t: DEBET KR EDIT Saldo (kapital) ,20 Kreditposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 maskiner og transportmidler ,00 Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg ,00 utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Salg aksjer/andeler 0,00 Kjøp av aksjer/andeler 0,00 Nedskrivning aksjer/andeler 500,00 Oppskrivning av aksjer/andeler 0,00 Avdrag på utlån - sosiale utlån ,76 Utlån - sosiale utlån ,38 Avdrag på utlån - andre utlån ,49 Utlån - andre utlån ,00 Avskrivning på utlån - sosiale utlån 0,00 Avdrag på eksterne lån ,11 Avskrivning på utlån - andre utlån ,00 Bruk av lånemidler ,00 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP ,00 Endring pensjonsforpliktelser (økning) ,00 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler SPK ,00 Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP ,00 Endring pensjonsmidler andre selskap Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kurstap utenlandslån 0,00 Urealisert kursgevinst utenl.lån Balanse (kapital) , , ,

32 Tydal kommune Regnskap 2015 Note 8 Interkommunalt samarbeid etter KL 27 Revisjon Midt-Norge IKS utfører kommunal revisjon for Tydal kommune. Kon-Sek (Kontrollutvalgssekretariatet Midt- Norge IKS) ivaretar sekretærfunksjonen i kontrollutvalget. Felles brann- og feierledelse, inspektør og overordna befalsvakt med Røros, Os og Holtålen kommuner, med Røros som vertskommune. Felles arbeidsgiverkontroll i Trøndelag med mange kommuner som deltakere og med Malvik som vertskommune. Værnesregionen Stjørdal, Selbu, Meråker, Malvik, Frosta og Tydal utgjør samarbeidsorganet Værnesregionen, etablert i Værnesregionen har samarbeid på følgende områder, hvor Tydal er med i alle: Skatteinnkrevning, med tjenestesenter lokalisert i Malvik. Regnskap og lønn, med tjenestesenter lokalisert i Stjørdal, Selbu og Tydal. Fakturamottaket er lokalisert i Tydal. Felles IKT-løsning. Felles barneverntjeneste. Felles legevakttjeneste Felles DMS lokalisert på Stjørdal. Felles kommuneoverlege Felles innkjøpskontor Felles PPT Felles forvaltningskontor Felles frisklivssentral Felles NAV kontor Tydal kommune har vært vertskommune for personvernombud. Stillingen opphørte Værnesregionsamarbeidet Interkommunalt tiltak jf KL 27 Personvernombud Overført fra: Tydal kommune (vertskommune) Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune Stjørdal kommune Resultat av overføringer Samarbeidets egne inntekter Samarbeidets totale driftsutgifter Resultat av virksomheten

33 Tydal kommune Regnskap 2015 Note 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital Det er ikke solgt finansielt anleggsmiddel i Tydal kommune i Note 10 Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelig i løpet av året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Ved lånefinansiering av investeringer er ikke renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr

34 Tydal kommune Regnskap 2015 Note 11 Organisering av kommunen, organisasjonskart 25 34

35 Tydal kommune Regnskap 2015 Note 12 Vesentlige poster Tydal kommune har ikke hatt vesentlige poster i 2015 Note 13 Vesentlige transaksjoner Tydal kommune har ikke hatt vesentlige transaksjoner i 2015 Note 14 Avskrivbare anleggsmidler VARIGE DRIFTSMIDLER EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende Anleggsmaskiner, inventar, utstyr Brannbiler, parkeringsplasser, Boliger, skoler, barnehager Forr.bygg, lagerbygg, adm.bygg Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året Sum Anskaffelseskost pr A Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Årets ordinære avskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr B Bokført verdi A - B Avskrivingssatser (** Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år (** diff.kr.39' mellom hovedbok og note Note 15 Investeringsoversikt Investeringer: Anleggsmaskiner, inventar, uts Brannbiler, Parkeringsplasser, Boliger, skoler, barnehager, i EDB-utstyr, kontormaskiner o.l Forr.bygg, lagerbygg, adm.bygg Sum Salg: Sum

36 Note 16 Finansielle OM Tydal kommune har ingen finansielle omløpsmidler Tydal kommune Regnskap 2015 Note 17 Langsiktige obligasjoner Tydal kommune tegnet obligasjoner i Trønderenergi i Balanseverdi (anskaff.kost) Markedsverdi (VPS) Utløpsdato TrønderEnergi AS år («evig») For 2015 utgjør påløpte renteinntekter kr ,22. Disse er inntektsført i regnskap for Obligasjonene er klassifisert som anleggsmiddel og justeres ikke for årlige endringer i verdi. Note 18 Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld Tekst Regnskap 2015 Regnskap 2014 Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: Kommunalanken flytende rente Kommunalbanken fast rente KLP Kommunekreditt flytende rente KLP Kommunekreditt fast rente Husbanken flytende Husbanken videreutlån Minste tillatte avdrag Sum årets avskrivinger x lånegjeld pr. 1/1 i regnskapsåret Bokførte anleggsmidler kap pr. 1/1 i regnskapsåret = Kontrollgrense Sum Avskrivinger i året Alle anleggsmidler pr. 1/ fradrag ikke avskrivbare annl.midler Avskrivbare anleggsmidler Sum lånegjeld pr. 1/ ekskl. innlån til videreutlån

37 Tydal kommune Regnskap 2015 Minste tillatte avdrag Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr ,00 Minste tillatte avdrag etter KL 50 nr. 7 utgjør kr ,67 Note 19 Spesifikasjon av endring regnskapsprinsipp og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Likviditetsreserven skal avvikles innen Endringer i regnskapsprinsipp skal føres mot ny balansekonto, Endring i regnskapsprinsipp. Resterende del av likviditetsreserven skal inngå i bundne fond. Dette skal synliggjøres som bruk av likviditetsreserven og avsetning til hhv. disposisjonsfond og ubundet investeringsfond. Følgende posteringer er ført mot prinsippendringer ( ) i 2009 År Utgift Inntekt Utbetalte feriepenger Feriepenger til landbrukskontoret ved overtakelse Påløpte renter Kompensasjon for mva Sum bokført mot likviditetsreserve (alle tall i hele tusen) Resterende føringer: Avsetning disposisjonsfondet : ,00 Avsetning ubundne investeringsfond: ,18 Tydal kommune har i 2015 et regnskapsmessig mindreforbruk drift på kr ,49 Note 20 Vesentlige forpliktelser inkl. leasing Tydal kommune har ikke noen vesentlige forpliktelser utover det som fremgår av balanseregnskapet og note

38 Tydal kommune Regnskap 2015 Note 21 Selvkostområde Selvkostområde VANN Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Finansiell dekningsgrad 40 % 99 % 85 % Disponering til/fra bundet selvkostfond - (alle beregninger eks mva) Negativt Selvkostfond (kto: ) Bruk av negativt Selvkostfond Saldo negativt Selvkostfond Selvkostandel 100 % Selvkostområde AVLØP Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Finansiell dekningsgrad 191 % 97 % 93 % Disponering til/fra bundet selvkostfond 0 0 (alle beregninger eks mva) Negativt Selvkostfond (kto: ) Bruk av negativt Selvkostfond Saldo negativt Selkostfond Selvkostandel 100 % KART / OPPMÅLING Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader

39 Tydal kommune Regnskap 2015 Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 43 % 20 % 20 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) PLAN OG BYGGESAK Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 0 % 16 % 15 % Disponering til/fra bundet selvkostfond FEIING Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel #DIV/0! 49 % 48 % Disponering til/fra bundet selvkostfond SFO Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader - - Overskudd/underskudd Selvkostandel 23 % 19 % 23 % Disponering til/fra bundet selvkostfond 30 39

40 Tydal kommune Regnskap 2015 Selvkostområde RENOVASJON Regnskap Forrige år Brukerbetaling/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Underskudd Selvkostandel 86 % 99 % Disponering til/fra selvkostfond Selvkostfond pr 31/ Renovasjon utføres f.o.m av Innherred Renovasjon IKS,.selvkostregnskaet føres av de for Tydal Kommune Selvkostområde SLAMMINNSAMLING Regnskap Brukerbetaling/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd Selvkostandel 115 % Disponering til/fra selvkostfond Selvkostfond pr 31/ Slamminnsamling utføres f.o.m av Innherred Renovasjon IKS, selvkostregnskapet føres av de og felles for alle kommunene som deltar. Note 22 Årsverk, 3 års utvikling, lønn ledelse/revisjon Det er tatt utgangspunkt i faste, midlertidige, vikarer og ansatte i denne oversikten. Tekst Antall årsverk Antall ansatte Ytelser til ledende personer Rådmann Ordfører (fram til valg høst 2015) Ordfører (etter valg høst 2015)

41 Tydal kommune Regnskap 2015 Godtgjørelse til revisor: Kommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Godtgjørelse for dette er i 2015 kr Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag. Sekretariatfunksjon for kontrollutvalget blir utført av KonSek Midt-Norge IKS. Godtgjørelse for dette er i 2015 kr ,-. Sekretariatet skal sørge for at det blir foretatt tilsyn med administrasjon og revisjon. I tillegg skal Sekretariatet påse at saker som er forelagt Kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir fulgt opp. Note 23 Betingede hendelser, forhold etter balansedagen Det er ingen hendelser av betydning etter balansedagen

42 Tydal kommune Regnskap 2015 NÆRINGSFONDET I TYDAL - REGNSKAPSTALL 2015 SALDO PÅ FONDET PR. 1/1 : AVSETNINGER I ÅRET: Renter på bankinnskudd Innbetalt renter på utlån Innbetalt avdrag på utlån Tilført fra disposisjonsfondet Innbetalt konsesjonsavgift Sum avsetninger: FORBRUK I ÅRET: Utbetalt nye lån - Utbetalte tilskudd Brukt til driftsformål Overført omdømmefondet Sum forbruk: SALDO PÅ FONDET PR. 31/12 : DISPONERT: Innvilgede - ikke utbetalte lån - Innvilgede - ikke utbet. tilskudd andre Innvilgede - ikke utbet. tilskudd egne NETTO DISPONIBLE MIDLER PR. 31/12 : UTLÅN FRA NÆRINGSFONDET Saldo utlån pr. 1/1 : nye utlån i året - - innbetalt avdrag i året påløpte renter i fjor - slettede lån - Saldo utlån pr. 31/12 : DIVERSE TALL PR. 31/12 : Ubetalt renter på lån 394 Ubetalte avdrag på lån Slettede renter - Bankinnskudd fond Grunnkapital

43 Tydal kommune Regnskap 2015 OMDØMMEFONDET - REGNSKAPSTALL 2015 SALDO PÅ FONDET PR. 1/1 : AVSETNINGER I ÅRET: Overført fra Næringsfondet Sum avsetninger: FORBRUK PR. I ÅRET: Utbetalt tilskudd til andre Brukt til egne formål - Sum forbruk: SALDO PÅ FONDET PR. 31/12 : DISPONERT: Innvilgede - ikke utbetalte lån Innvilgede - ikke utbet. Tilskudd NETTO DISPONIBLE MIDLER PR 31/12 : Oversikt over legater Legatets navn: Bestyrelse: DRIFTSREGNSKAP AKTIVA: PASSIVA: Utgifter Drift: Bidrag: Renteinntekter: Bankinnskud d: Egenkapital: Peder J. Nordgård's legat Ordfører 860, , , , ,05 Sum 860, , , , ,

44 Tydal kommune Regnskap 2015 Bruk av erstatningskraft til kommunens bygg og anlegg Tydal kommune benytter tildelt erstatningskraft (Kistafossen) som kraft til kommunens bygg og anlegg. Årlig tildelt erstatningskraft er ca. 2GWh. Årlig forbruk i kommunenes bygg og anlegg er ca. 4 GWh. Dette er regulert i avtale med TrønderEnergi Marked

45 Årsmelding

46 ÅRSBERETNING... 3 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 6 ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN KOSTRA ANALYSE ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER ANSVARSOMRÅDE 2 - OPPVEKST ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ Foto forside: Sjumilssteg fra Nordskardsfjellet (1529 moh). B. K. Rønning Fluefiske i Tya. Fjellside i Sylan. M. Jansson 46 2

47 ÅRSBERETNING INNLEDNING Årsmeldingen for Tydal kommune inneholder en gjennomgang av kommunens virksomhet og resultater for Lars Erik Moxness var rådmann fram til 9. desember og Heidi Horndalen var konstituert i rådmannstillingen ut året. I løpet av 2015 hadde Tydal kommune leder for hver sektor på plass. Regnskapsresultatet for 2015 viser et mindreforbruk i drift på kr 9,6 millioner kroner. Dette er et fint resultat og det har vært meget god økonomisk styring i sektorene. Tydal kommune leverer et godt tjenestetilbud til sine innbyggere. I 2015 har det vært et pågående omstillings- og utviklingsprosjekt. Dette har ført til noen endringer på tjenesteledernivå i noen av sektorene. Enkelte av sektorene er helt ferdig med prosjektet mens andre sektorer vil fortsette med prosjektet inn i Kommunen hadde ved utgangen av 2015 bosatt 24 flyktninger. 4 av dem er barn i barnehage og skole. Alle flyktninger er nå engasjert i introduksjonsprogrammet og noen av dem har vært i språkpraksis ulike steder i bygda. Tydalssamfunnet har tatt godt imot flyktningene og det har også i løpet av året blitt bygd egne flyktningeboliger som noen av dem er bosatt i. Det var med stor glede vi kunne se at det i løpet av 2015 ble solgt 2 kommunale tomter til boligformål i Søliåsen. Dette er første gang på 25 år. Vi håper at flere tomter vil bli solgt de kommende årene. Det har i 2015 blitt jobbet noe med kommunereformen og det ble i løpet av de 2 første månedene arrangert åpne møter vedrørende reformen. Kommunestyret vedtok at Værnesregionen skulle være det geografiske retningsvalg for videre arbeid med kommunereformen. Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen har i løpet av 2015 utviklet seg og Tydal har sammen med de 5 andre kommunen vært med på å videreutvikle det samarbeidet. Tydal kommune er helt avhengig av det samarbeidet for å kunne gi lovpålagte tjenester til våre innbyggere. Vi samarbeider på følgende områder: Barnevern PPT Legevakt Samfunnsmedisinsk senter Forvaltningskontor DMS Nav Værnesregionen IKT 47 3

48 Innkjøp Lønn/regnskap/fakturering Skatteoppkrever/arbeidsgiverkontroll Ved kommunevalget i 2015 var frammøteprosenten høg og resultatet av valget medførte 12 representanter fra Senterpartiet og 5 representanter fra Arbeiderpartiet/Sosialistisk Venstreparti i kommunestyret. Rådmannen vil takke alle kommunens ansatte og folkevalgte for god innsats i Sammen har vi bidratt til å yte det beste for våre innbyggere. ØKONOMI Inntektsrammene ble noe høyere enn forventet i Dette har sammenheng med god skatteinngang andre halvår, og høyere statlige tilskudd enn forventet. Selv om det fortsatt er slik at endringer i eiendomsskatten er den faktoren som vil kunne ha den største innvirkningen på kommunens økonomi bringer også den pågående kommunestrukturdebatten usikkerhet knyttet til økonomi. Eiendomsskatten brukes i dag i sin helhet i drift. Det er viktig å sikre tiltak og investeringer til framtidig utvikling av kommunen. Kraftinntektene sikres godt gjennom den kompetanse vi har og de rutiner vi har bygd opp for å kontrollere dette. Vår egenkontroll på dette området er meget viktig og må gjennomføres på en betryggende måte. LIKESTILLING Fordeling av kjønn blant de ansatte i Tydal kommune er tradisjonelt slik det er i de fleste kommuner. Det er stort sett bare kvinner som jobber i kvinnedominerte yrker innenfor omsorgstjenesten, og bare menn som jobber i typiske mannsdominerte yrker innenfor kommunalteknisk og vaktmestertjenesten. Den administrative toppledelsen består pr av tre menn og fire kvinner. Tydal kommune har ikke gjennomført spesielle tiltak for å fremme likestilling i Ledersjiktet har en overvekt av kvinner, og det er ikke igangsatt spesielle tiltak for å rekruttere det underrepresenterte kjønn som pr er menn. Lønnsnivået for menn og kvinner i Tydal kommune er likt for like stillinger. Det var pr ansatte med fast stilling i Tydal kommune, 25 menn og 72 kvinner. Dette utgjør 24 % menn og 74 % kvinner. Det er noe mer deltidsstillinger blant kvinner enn blant menn. 48 4

49 SYKEFRAVÆR Sykefraværet i 2015 er på 8,05% mot 6,3% i Hovedtyngden av sykefraværet er langtidssykefravær. Sykefraværet i Tydal kommune har gjennomsnittlig vært på 6,02 % i perioden I 2015 var det ansatte som var sykemeldt større deler av året, og som er fulgt opp slik de skal innenfor sine arbeidsområder. I og med at slike tilfeller varierer sterkt fra år til år, vil også sykefraværsprosenten variere. DISKRIMINERING Diskriminering på etnisk grunnlag er ikke spesielt fokusert i Tydal kommune. Det synes ikke å være et stort behov for det ut fra befolkningens sammensetning. Vi følger regelverket for universell utforming i våre byggeprosjekter, bl.a. adkomst til NAVkontoret. Det betyr ikke at alle våre lokaler er oppdatert til dette nivå. Vi følger individuell tilrettelegging av arbeidsplasser, slik at alle så langt som mulig skal kunne utføre jobben ut fra sine forutsetninger. Mange slike tiltak er gjennomført. ETISK STANDARD Gjennom en felles forståelse av grunnleggende prinsipper knyttet til etiske handlinger, tilstreber Tydal kommune gode, etiske handlinger i alle deler av kommunes virksomhet og blant de folkevalgte. God lov- og regelforståelse skal bidra til å sikre høy etisk standard i kommunen. Det vises for øvrig til overordna mål for Tydal kommune. Tydal kommune har ikke etiske retningslinjer. Det vil bli iverksatt arbeid med dette i BETRYGGENDE KONTROLL Gjennom gode rutiner og fagsystem skal kommunen ivareta betryggende kontroll. Kommunen har gode rutiner for avvikshåndtering. 49 5

50 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER - Tallene er ikke korrigert for lønns- og prisstigning. Befolkningsutvikling Folketall 1.januar 1.januar 2016 bor det 421 menn og 430 kvinner i Tydal ÅR FOLKETALL Folketallet i Tydal har på det meste vært litt over tusen innbyggere. Fra 1990 og fram til 2008 gikk folketallet betydelig ned. De siste årene har folketallet hatt en svakere nedgang. Folkemengde etter alder I løpet av de tre årene har det vært en reduksjon i gruppene under 67 år. Det har tilsvarende vært en økning i gruppene over 67 år. 50 6

51 Sykefravær Sykefravær, % 5,8 5,7 4,4 6,3 8,05 Sykefraværet er økt. Små forskjeller i sykefraværet kan gi relativt store utslag i sykefraværsprosenten. Refundert sykelønn og refunderte fødselspenger Sum refusjoner, mill.kr 2,4 2,2 2,5 2,9 4,0 Sykefravær etter antall dager dager 6-11 dager dager >=41 dager Sammenlignet med 2014 er korttidsfraværet gått ned, mens langtidsfraværet er økt. Noe variasjon er naturlig. 51 7

52 Kommunens frie inntekter Betegnelsen frie inntekter innebærer at disse inntektene ikke er bundet opp til å brukes innenfor spesielle områder Eiendomsskatt Skatt på inntekt og fomue Konsesjonskraft Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue er kommunens høyeste inntekt. Eiendomsskatt og rammetilskudd følger deretter. Skatt på inntekt og formue blir utjevnet gjennom inntektssystemet. Eiendomsskatten beholder kommunen fullt ut. For 2015 hadde vi 32 millioner i formues- og inntektsskatt, og 28 millioner i eiendomsskatt. Skatt på inntekt og formue har økt fra året før. Av formues- og inntektsskatten utgjør naturressursskatten 14,3 mill kr. Rammetilskuddet var på 25,6 mill. Formues- og inntektsskatten blir som sagt utjevnet gjennom inntektssystemet. Formålet med inntektssystemet er å jevne ut ulikheter mellom kommunene for å kunne gi et mest mulig likeverdig tilbud, uavhengig av de forutsetningene som ligger i den enkelte kommune. I 2015 hadde vi en skatteinntekt på 142 % av landsgjennomsnittet, eller kr pr. innbygger. Landsgjennomsnittet for skatteinntekt pr innbygger var kr Vi ble trukket 6 millioner i inntektsutjevning gjennom inntektssystemet. Totalt har vi en nettoinntekt på 5,5 millioner av konsesjonskraften. 52 8

53 Kommunens totale driftsinntekter Frie inntekter Andre salgs- og leieinnt. Andre statlige overf. Konsesjonsavgift Brukerbet. Overf. med krav til motytelser Andre overføringer Illustrasjonen viser sammensetningen av kommunenes totale driftsinntekter. Kommunens totale driftsinntekter i 2015 var 143 millioner. Sammenlignet med 2014 er dette en liten reduksjon. I 2014 hadde vi ekstraordinære inntekter fra salg av TKE. Generelt er forklaringen på økningen i kommunens totale driftsinntekter er økning i skatt på inntekt og formue og statlig integreringstilskudd. Størrelsen på integreringstilskuddet er størst de første årene man bosetter flyktninger, og trappes gradvis ned. De frie inntektene er kommunens viktigste inntekter. Kommunens totale driftsutgifter Avskrivninger Overføringer Kjøp av tj. som erstatter komm. tjenesteprod. Kjøp av varer og tj. som inngår i komm. tjenesteprod. Sosiale utgifter Lønnsutgifter 53 9

54 Brutto driftsutgifter økte fra 133 millioner i 2014, til 138 millioner i Dette er en økning på 3,4%. Økningen fra 2013 til 2014 var på 2,5 %. Økningen er høyere sammenlignet med året før. Driftsutgiftene er lavere enn driftsinntektene, det gir et positivt brutto driftsresultat. Lønn og sosiale utgifter Lønnsutgiftene er økt med 5,3 %. Tilsvarende for 2014 var 2,7%. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er i 2015 kr 8 millioner, 5,7 %. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og gir uttrykk for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan disponeres til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er den beste indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren, som igjen er viktig for å sikre et godt og stabilt tjenestetilbud. 12,0 % 10,0 % 9,6 % 8,0 % 7,1 % 6,0 % 6,0 % 5,5 % 4,6 % 5,0 % 5,7 % 4,0 % 3,1 % 2,0 % 0,0 % 0,3 % Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og gir uttrykk for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan disponeres til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat er den beste indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren, som igjen er viktig for å sikre et godt og stabilt tjenestetilbud

55 Langsiktig lånegjeld Kommunalbanken Husbanken Kommunekreditt (KLP) Figuren viser sammensetningen og utviklingen av de eksterne lånene for kommunen. Total lånesaldo pr er på 87 millioner (eks pensjonsforpliktelser). Det har ikke vært behov for å ta opp startlån for videre tildeling i Pr har vi 1,1 millioner disponibelt til videre utlån. Det er i 2015 lånt ut startlån med 1.8 millioner fordelt på 4 lånetagere. Det ble tatt opp lån til finansiering av investeringer på 9 millioner i Pr har vi 2,7 millioner i ubrukte lånemidler som er fra året før. Renteutvikling Renteutgifter Renteinntekter Grafen viser utviklingen i renteinntekter og renteutgifter siden 2005 (tall i tusen)

56 Etter at rentenivået økte fra 2006 og nådde en topp på slutten av 2008 har rentenivået de siste årene vært lavt. Nedgangen har fortsatt også siste året. Selv om rentenivået nå er lavt, har økt lånegjeld de siste årene gitt et betydelig utslag i størrelsen på renteutgiftene. Et økt rentenivå vil gi store utslag i kommunens renteutgifter. Det er tilkommet renteinntekter fra fondsobligasjon i TrønderEnergi i 2014 og 2015, dette gir økte renteinntekter disse årene. Finansreglementet Kommunens midler til driftsformål / ledig likviditet er i sin helhet plassert i bankinnskudd. I henhold til Tydal kommunes finansreglement skal 1/3 av gjeldsporteføljen ha fast rente. I 2015 ligger vi på en lavere andel fast rente. Det er gjort en vurdering om hvorvidt vi bør binde større andel av gjeldsporteføljen, men over tid er det mest lønnsomme alternativet flytende rente. Ved utgangen av 2015 er 13 % av gjeldsporteføljen på 5-årig fast rente. Den øvrige gjeldsportefølje er på flytende «per tiden» rente. Sammensetning av fond Andre bundne fond Investeringsfond Næringsfond og omdømmefond Disposisjonsfond Figuren viser sammensetningen og utviklingen av beholdningen av fondsmidler. Disposisjonsfondet er økt med 6,7 millioner i Det ble brukt netto 3 millioner i henhold til budsjett, årsresultatet fra 2014 er tilført fondet (9,7 millioner). I 2014 ble mottatte spillemidler etter bygging av Tydalshallen er overført investeringsfond. Dette for å styrke likviditeten. Alternativet var å bruke dette til nedbetaling av gjeld. Investeringsfond er redusert med 4,8 millioner i Fra 2012 er investeringsfond vist i diagrammet særskilt da dette har blitt betydeligere de siste år. I årene før inngår det i andre fond. Den store økningen av fondsmidler i 2009 skyltes en prinsippendring hvor likviditetsreserven ble overført fond med nesten 4 mill

57 Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad 1 (figur). Denne sier noe om kommunens evne til å dekke de løpende forpliktelsene. Likviditetsgrad 1 bør være høyere enn 2. I 2015 er denne i underkant av 2,5 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 2,80 2,91 2,82 2,45 2,54 2,45 1,91 2,03 1,

58 Årsaken til høy likviditet i 2015 er først og fremst økt bankinnskudd (økt fondsbeholdning) Det er behov for å ha en likviditet i denne størrelsesorden for kommuner. Soliditet Soliditet kan måles i egenkapitalprosent og fremmedkapitalprosent. God soliditet gir større handlefrihet, og muligheter for å frigjøre midler til finansiering av investeringer. 80,00 70,00 67,71 70,29 73,24 70,54 71,68 60,00 59,05 59,23 58,50 58,09 58,67 50,00 Fremmedkapitalprosent 40,00 30,00 40,95 40,77 41,50 41,91 41,33 32,29 29,71 26,76 29,46 28,32 Egenkapitalprosent 20,00 10,00 0, Egenkapitalprosenten viser forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosent, jo bedre er soliditeten. Fremmedkapitalprosenten viser forholdet mellom total gjeld og totalkapital. Jo lavere fremmedkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. Egenkapitalprosenten er noe redusert, mens fremmedkapitalprosenten øker. Dette gir med andre ord uttrykk for at kommunens soliditet er lavere enn den har vært i tidligere år og handlefriheten er lavere. Årsaken er økende gjeldsnivå kombinert med egenkapital på stabilt nivå. Siste år steg egenkapitalen noe

59 ANSVARSOMRÅDER MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN DRIFT Tabellen viser en oversikt over de ansvarsområder som har netto over- eller underforbruk i forhold til justert budsjett som er større enn kr Underforbruk på inntektsposter i regnskapet tilsier høyere inntekter enn budsjettert. (tall i hele tusen) Ansvar Regnskap Budsjett Overforbruk Underforbruk 1025 IKT Opplæring Andre fellesutgifter Offentlig servicekontor Kommunekasse Voksenopplæring/desentralis ert opplæring 2101 Tydal barne- og ungdomsskole 2201 Barnehage Legetjeneste Omsorgstjenesten Næringskontor Administrasjon og saksbehandling 5104 Kommunal vaktordning Telefoni Vaktmester Kommunale utleieboliger Maskiner og utstyr Veglys Vannverk Renovasjon Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Øvrige generelle statstilskudd Renter av egne innskudd/lån, utbytte SUM Forklaringer til avvik i skjema 1B og 1A (bundne avsetninger): 1025 IKT Årsak til underforbruk i 2015 er blant annet at vi har mottatt kreditnota fra Stjørdal kommune på kr ,- pga feil fakturert i I tillegg har vi hatt et lite underforbruk i Værnesregionen pga prosjektmidler og vakanse i stillinger

60 1026 Opplæring Totalt er det disponert ihht. budsjett for opplæring, men mye opplæring er regnskapsført på andre ansvar Andre fellesutgifter Pensjonsutgifter er budsjettert etter beregninger fra KLP. Reguleringspremien er lavere enn budsjettert. I tillegg er det underforbruk på en rekke konto Offentlig servicekontor Avvik skyldes at budsjettjustering ikke ble gjort samtidig med at stillinger ble flyttet fra sentraladministrasjonen til servicekontoret Kommunekasse Avvik skyldes i hovedsak mindreforbruk på kjøp av tjenester i Værnesregionen i forhold til budsjett. I tillegg har vi mottatt refusjon for sykepenger i Voksenopplæring Ansvarsområdet har et underforbruk på kr Det ble foretatt en budsjettjustering våren 2015 på kr på grunn av forventet økning i elevtallet. På slutten av året ble det klart at statstilskuddet ble en del høyere enn budsjettert. Variabler som påvirker tilskuddsbeløpet er antall personer som deltar i norskopplæringa og hvor lenge de har vært i Norge Tydal barne- og ungdomsskole Grunnskolen har et underforbruk på kr En del av dette kommer av refusjoner for fødselspermisjon, sykelønn og lønn tillitsvalgte fra 2014 som er kommet inn i Det øvrige skyldes mindreforbruk på flere driftsposter Barnehage Avvik skyldes flere forhold. Barnehagen fikk et overforbruk på Det var budsjettert med for lite fast lønn, pensjon og arbeidsgiver avgift, uten at det ble foretatt en budsjett justering.det ble kostnader ut over det som det var budsjettert med ved innkjøp og montering av en Lavvo. I tillegg ble det overforbruk på en del mindre poster, fordi det oppsto en del uforutsette hendelser Legetjeneste Ansvaret har et mindreforbruk på kr. Det ble gjort en budsjettjustering etter andre halvår, der området ble tilført kr. Dette var for å dekke opp manglende budsjett på arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter for lege, samt kjøp av konsulenttjenester (bemanningsbyrå) i tilknytning til sommerferieavviklingen. Gjennom året ser vi at det har vært høy produksjon og et høyt antall konsultasjoner på legekontoret. Dette har ført til økte inntekter i form av egenandeler og refusjoner fra NAV, og er hovedårsaken til at ansvaret går får et positiv avvik ved slutten av året

61 3131 Omsorgstjenesten Ansvaret har et mindreforbruk på kr. Det ble gjort en budsjettjustering etter sommerferieavviklingen, der området ble tilført kr. Dette var for å dekke opp manglende budsjett på arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter for all vikarinnleie. Vi ser nå at hovedårsakene til positiv avvik ved slutten av året, er at diverse lønns-poster (inkludert sykepengerefusjoner) går i pluss, samt en høyere andel brukerbetaling enn det var budsjettert med (på tross av økning gjennom budsjettjustering etter sommeren) Næringskontor Underforbruket på ansvaret er spredd på mange poster. Det er underforbruk på lønn, kjøp av varer og tjenester og større inntekter og refusjoner enn budsjettert. Kulturkonsulenten som budsjetteres over dette ansvar sluttet 10. nov. som forklarer mindreforbruket på lønn. Overforbruket på ansvar Turistkontor på vel har dekning på tilsvarende poster på dette ansvar. Gjelder annonser, brosjyrer og markedsføring. Det kunne, og burde vært ført på dette ansvar. Ellers må lavere aktivitet generelt ses som ett resultat av at næringssjefsstillingen ikke var fullt besatt i første halvår Administrasjon og saksbehandling Ompostering lønn, må ses i sammenheng med ansvar Det ble i løpet av året foretatt en gjennomgang av stillingene og ansatte er nå lønnsplassert der de har sine arbeidsoppgaver. Postene for drift og vedlikehold av inventar og utstyr er lite belastet kommunal vaktordning Det budsjetteres ikke for ansvaret. Etter egen fordelingsnøkkel fordeles utgiftene til kommunal vaktordning på de ulike ansvarsområder på slutten av året (funksjon 190). Dette er ikke gjort Telefoni Utgifter til telefoni lavere enn antatt, mindreforbruk på poster for leie og vedlikehold av anlegg Vaktmester Postene pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift er budsjettert for høyt Kommunale utleieboliger Høyere leieinntekter enn budsjettert Maskiner og utstyr Refusjon sykepenger er kommet inn her mens sykevikar er belastet ansvar I tillegg er det ikke ført utgifter til forsikringer her Veglys Mindre strømutgifter samt mindre vedlikeholdskostnader. Dette skyldes bytte til ny type lyspærer

62 5160 Vannverk Høyere inntekter enn budsjettert Renovasjon Innherred Renovasjon har tatt over driftsansvaret for renovasjonsordningen i Tydal kommune. Da er det naturlig at dette ansvaret går i null. Feilbudsjettering. Det skal kun budsjetteres med leie av grunn, festeavtaler på dette ansvaret. Forklaringer til skjema 1A: 8001 Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue er høyere enn budsjettert. Skatteinngang har vært høyere enn forventet 8004 Øvrige generelle statstilskudd Integreringstilskuddet ved bosetting av flyktninger ble høyere enn antatt. Dette skyldes familiegjenforening på slutten av året Renter av egne innskudd/lån Faktisk rentenivå har vært lavere enn budsjettert. INVESTERINGSANSVAR MED VESENTLIGE AVVIK, STØRRE ENN (tall i hele tusen) Ansvar Regnskap Budsjett Overforbruk Underforbruk Kommunale bygg, anlegg og 5132 eiendommer Kommunale utleieboliger Næringsbygg Vegdrift Vannverk Avløp og rensing Mva-kompensasjon investering Startlån - renter/avdrag mv Renter av egne innskudd/lån, utbytte Disposisjonsfond/ubundne fond SUM Forklaringer til skjema 2A og 2B: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendommer Det ble budsjettert mva-kompensasjon på investeringer. Utgiftene føres her mens inntektene føres på ansvar Utgifter til konsulenter og kjøp av grunn var det ikke budsjettert med. Det har vært feilføringer på drift og driftsprosjekter som skulle vært ført på investeringer. Dette ble rettet opp og ført over på investeringer

63 5133 Kommunale utleieboliger Her er det lagt inn en forventning på kr ,- i inntekt på salg av kommunal eiendom. Det er solgt 1 enebolig og 1 næringsbygg. Eneboligen er inntektsført på 5133, mens næringsbygget er inntektsført på Dette medfører et overforbruk her mens 5134 får et underforbruk Næringsbygg Det er solgt 1 næringsbygg. Den er inntektsført her. Se kommentar på ansvar Vegdrift Det ble budsjettert med mva-kompensasjon på investeringer. Dette er feil. Utgiftene føres her mens inntektene føres på ansvar Som følge av denne feilen, ble det ved budsjettjustering før jul ble tilbakeført en for stor andel av investeringsmidlene. Investeringene ble redusert med 1.3 millioner kroner Vannverk Underforbruket skyldes at vi utsatte prosjektet «Ny hovedvannledning langs Sylsjøveien» til Dette inngår som en del av et større prosjekt i Sylsjøveien. Prosjekt «Ny hovedvannledning fra Ås til Aune» ble utsatt til Midlene ble omdisponert til ferdigstillelse av Løvøya Spøneset. Dette er en tidligere inngått avtale. Det ble brukt mindre enn avsatt. I tillegg til dette fikk vi inn en større andel anleggsbidrag enn forutsatt Avløp og rensing Underforbruk. En hygienerapport fra inneklimamålinger og driftsproblemer ved Stugudal renseanlegg medførte at dette måtte prioriteres. Midlene til Græsli renseanlegg ble omdisponert til Stugudal renseanlegg. Påløpte kostnader ble mindre enn det som var avsatt. I tillegg til dette fikk vi inn en større andel anleggsbidrag enn forutsatt Mva-kompensasjon investering Kompensasjon ble budsjettert på det ansvar utgiften ble budsjettert på. Dette er feil og medfører underforbruk på ansvar Startlån, renter/avdrag Mottatt avdrag startlån er budsjettert for lavt Renter av egne innskudd/lån, utbytte Lavere bruk av lånemidler enn budsjett. Det ble ikke nødvendig med bruk av hele budsjett for bruk av lånemidler Disposisjonsfond/ubudne fond Avsetning til ubundne investeringsfond lavere enn budsjettert. Det ble ikke nødvendig å benytte ubundne fond som budsjettert

64 Signatur årsberetning: Tydal, Heidi Horndalen - Konst. rådmann

65 KOSTRA ANALYSE Alle kommuner har siden 2001 vært pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standard (KOmmune- STat-RApportering). KOSTRA er et nasjonalt styringssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rapporteringen administreres og tilrettelegges av Statistisk sentralbyrå (SSB). KOSTRA gir kommunene mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligning med seg selv over år. KOSTRA-tallene blir mer og mer brukt av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. Nøkkeltallene som ligger til grunn for sammenligningen forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til sammenligningsgruppa ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er utgangspunktet for å finne ut hvorfor det er slik, om man ønsker at det skal være slik eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere på en annen måte. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som rapporterer på tre dimensjoner: Ressurser Brukere Målgrupper For å kunne si noe om dette brukes det tre indikatorer: Prioritering Produktivitet Dekningsgrad PRIORITERING Viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Sier noe om hvor mye av egne midler kommunen «velger» å bruke på de ulike tjenesteområdene. En tjeneste anses å være høyt prioritert når kommunen bruker en relativt stor andel av ressursene på det aktuelle tjenesteområdet. Det er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller mellom kommunene. Høyt utgiftsbehov Prioritering Høye inntekter PRODUKTIVITET Produktivitetsindikatoren er ment å gjenspeile hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten anses som høy dersom ressursbruken er lav i forhold til tjenesteproduksjon. Produksjonene blir målt ved antall mottakere og det blir ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor utgiftene per mottaker kan være høyere i en kommune sammenlignet med andre. Lav produktivitet betyr at kommunen får lite produksjon igjen i forhold til hvor mye midler man bruker på tjenesten. Høy kvalitet betyr at brukerne mottar relativt gode tjenester og/eller at tilbudet er mer omfattende. Høye enhetskostnader betyr at det er relativt dyrt å produsere tjenester som følge av for eksempel smådriftsulemper, lange reiseavstander, flere tunge brukere eller høyt lønnsnivå som følge av for eksempel høy gjennomsnittsalder og/eller høyt utdannet personale

66 Det er likevel ingen direkte sammenheng om man bruker mer eller mindre ressurser per bruker på en tjeneste enn gjennomsnittet i en KOSTRA-gruppe, og kvaliteten på tjenesten. På bakgrunn av de redegjørelsene som er gjort her, er det viktig å ikke vurdere KOSTRA-tallene ukritisk. DEKNINGSGRAD Dekningsgradsindikatorene viser andel av innbyggere i målgruppen som har/mottar tjenestetilbud. Det er ikke gjort analyser i forhold til dekningsgrad. TYDAL OG SAMMENLIGNINGSGRUPPER I KOSTRA blir det gjort en gruppering av kommunene. Dette er for å gjøre det mulig å sammenligne like kommuner. Plasseringen i kommunegruppen er bestemt av forhold som inntektspotensialet, utgiftsbehov og demografiske forhold. Tydal er fra 2014 i KOSTRA-gruppe 6. Denne består av 47 små kommuner med høye enhetskostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Dette er med andre ord en større gruppe med kommuner som er sammenlignbare med Tydal kommune. Tydal kommune har tidligere tilhørt gruppe 16 (10 kommuner med høyest inntekter per innbygger) Tabellen viser de 47 kommuner som f.o.m inngår i KOSTRAgruppe 6 I de påfølgende figurer er Tydal, Landsgjennomsnittet utenom Oslo og Kommunegruppe 06, ført opp som henholdsvis Tydal, LuO, K06. Det er gjort analyser av de siste tre årene. Det er gjort noen justeringer i forhold til de fremstillinger som er gitt tidligere. Dette er gjort etter anbefalinger fra fylkesmannen og interne vurderinger. Foreløpige tall fra KOSTRA ble publisert 16.mars. Det er disse tallene som er brukt i fremstillingen. Avvik kan forekomme i forhold til de endelige tall som publiseres senere på året

67 FINANSIELLE NØKKELTALL DRIFTSUTGIFTER PER INNBYGGER Det er de løpende inntektene og innbetalingene som setter rammen for hvor store utgifter kommunen kan dekke i driftsregnskapet. Sammenlignet med utvalgte grupper, har Tydal kommune høye driftsutgifter pr innbygger. Kostnadene ved å tilby samme tjeneste i en liten kommune vil i utgangspunktet ofte være høyere enn i en større kommune på grunn av smådriftsulemper. Men likevel bør kommunens driftsnivå vurderes kritisk fremover, både med bakgrunn i størrelsen på driftsinntektene og nivået på driftsutgiftene generelt. Tydal hadde ved slutten av forrige år 850 innbyggere. I kombinasjon med høyt driftsnivå, vil dette gi utslag i høye driftsutgifter per innbygger. Gode tjenester kan ha sammenheng med høy ressursbruk, men det er ingen direkte sammenheng. Det er andre faktorer som også er med på å gi gode tjenester, som for eksempel kvalifiserte fagpersoner. Det bør være mulig å oppnå samme kvalitet i tjenesten med mer effektiv drift enn det vi har i dag. Oversikten viser at den generelle trenden i hele landet, er at brutto driftsutgifter per innbygger stadig øker. DRIFTSINNTEKTER PER INNBYGGER Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, og andre driftsinntekter. Tydal har høye driftsinntekter pr innbygger. Det har i 2014 vært økning i eiendomsskatteinntektene og nye inntekter fra integreringstilskudd. Driftsinntektene i 2015 er på nivå med 2014, noe reduksjon Tydal LuO K06 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger 67 23

68 LANGSIKTIG GJELD I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Gjeld i prosent av driftsinntekter er lav sammenlignet med gruppene. Innbyggertall er ikke avgjørende for evnen en kommune har til å dekke de finansielle utgiftene. Det må likevel nevnes at pr innbygger er lånegjeld i Tydal på et høyt nivå, og samtidig er de totale driftsutgiftene høye i Tydal sammenlignet med andre. Pensjonsforpliktelsene til kommunen er ikke med her. Om man også inkluderer pensjonsforpliktelsene ligger Tydal veldig høyt. Gjeldsrenten er for tiden «unaturlig lav». Skulle den stige til et mer normalt nivå vil gjelden bli tyngre å bære. Dette er noe en må ha med i vurderingen av fremtidige låneopptak LuO K06 DISPOSISJONSFOND I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Disposisjonsfondet er kommunens økonomiske buffer. I Tydal har denne vært solid og på et høyt nivå tidligere. Store investeringer de siste årene, samtidig med bruk av fondet i drift, har krympet størrelsen på fondet betraktelig i perioden Mindreforbruk 2014, som i stor grad var ekstraordinære inntekter ved salg av TKE, ble tilført fondet i Det er ikke anbefalt å legge opp til et driftsnivå som krever bruk av disposisjonsfondet

69 NETTO DRIFTSRESULTAT Tydal LuO K06 Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi betrakter netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget mener kommunene bør ha et positivt netto driftsresultat på 1,75 % av totale driftsinntekter. Netto driftsresultat er i 2015 er på 5,6%. Generelt hadde kommuner i Norge gode resultat i Årsaken er høy skatteinngang i siste del av 2015 og at utgiftene vokste mindre enn inntektene. Samtidig er budsjettdisiplinen god. Vi må fortsatt følge kritisk med på utgiftsnivået. Høyt nivå i 2014 skyldes ekstraordinære inntekter fra avviklingen av TKE Tydal LuO K

70 PRODUKTIVITET - analyser for utvalgte tjenesteområder Det er benyttet netto driftsutgifter pr. mottaker av tjenesten, aldergruppe brukes for produktivitet. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. UTGIFTER I GRUNNSKOLESEKTOREN Driftsutgifter til skolesektoren vil normalt avhenge av: - lærertetthet - skolestruktur - antall skoler i kommunen - lærernes ansiennitet - antall elever med særskilte behov - forbruksmateriell og inventar. Dette er faktorer som kan forklare variasjoner mellom kommunene Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, pr innbygger Tydal LuO K06 Tallene viser at Tydal ligger over sammenligningsgruppene når det gjelder ressursbruk pr elev. Netto driftsutgifter pr elev har ikke endret seg mye de tre siste årene, elevtallet har vært ganske stabilt de siste tre årene (78). Utgiftene til drift av grunnskolen ligger høyt. Dette gjelde både lønnsutgifter til undervisning og utgifter til skolelokaler (renhold, vaktmester, vedlikehold etc.). Tydal barne- og ungdomsskole har elever fra 1. til 10. klasse. KOSTRA-tallene viser utgifter til skoledrift pr elev, og når antall elever er lavt, blir utgiftene høye. To og tre årstrinn er slått sammen i mange fag, klassedeling er beholdt i basisfagene norsk, matematikk og engelsk

71 Sammenslåing er foretatt i de øvrige fagene. Det er kapasitet til relativt stor økning av elevtallet i klassene uten at det vil medføre nevneverdig økning i lønnsutgiftene. Tallene viser at andelen elever med spesialundervisning er på et høyt nivå sammenlignet med andre, og det samme gjelder andelen timer til spesialundervisning av antall lærertimer. UTGIFTER I BARNEHAGESEKTOREN Omfang av tilbud, kvalitet i tjenesten, andel ressurskrevende brukere, gjennomsnittsalder og utdanningsnivå blant personalet er faktorer som påvirker driftsutgiftene i barnehagesektoren. Netto driftsutgifter til barnehage, pr. innb. 1-5 år Tydal LuO K06 I barnehagesektoren har nivået på utgiftene i forhold til antall barn i barnehagen vært høyt tidligere. Noe høyere for 2015 enn 2014, men på nivå med kommunegruppe 6. Barnetallet i barnehagen er ca. 40 i 2015, noe nedgang fra Økningen fra 2014 til 2015 er lønnsutgifter og utgifter i forbindelse med oppsett av lavvo, samtidig er barnetallet gått noe ned. Det er noe variasjoner i utgifter til lokaler pr barn (renhold, vaktmester, vedlikehold etc.), og for leke og oppholdsareal. Tydal ligger mellom de to sammenligningsgruppene. Barnehagen har god og kvalifisert fagkompetanse. UTGIFTER I PLEIE OG OMSORGSTJENESTER Variasjoner mellom kommunene i driftsutgifter vil normalt bestå av en kombinasjon av vekting mellom: - hjemmetjeneste/institusjon - årsverk pr bruker - prioritering/dekningsgrad til tjenesten generelt - omfanget av psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede

72 Netto driftsutgifter kommunale pleie og omsorgstjenester, pr. innb. over 67 år Tydal LuO K06 Netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år ligger høyere enn landsgjennomsnittet i Tydal, og på nivå med kommunegruppe. Tydal har høy dekningsgrad på tjenester, og bruker mer på institusjon i forhold til hjemmetjeneste enn begge sammenligningsgruppene. Bruk av institusjon gir høyere utgifter enn bruk av hjemmetjenester. Andre kommuner har utstrakt bruk av omsorgsboliger med heldøgnsomsorg for eldre, disse faller inn under hjemmetjeneste. Tydal har få omsorgsboliger med heldøgnsomsorg. Grunnen til at vi på tross av at dette ikke har et høyere nivå på utgifter pr. mottaker skyldes at kommunen ikke har brukere med særlig ressurskrevende tjenester 72 28

73 PRIORITERING Netto driftsutgifter på områder i prosent av totale netto driftsutgifter. I sammenligningene nedenfor er det gjort et utvalg av de største tjenesteområdene i kommunen. Fordelingen viser hvordan ressursene er fordelt mellom områdene i Det er ikke gjort noen videre analyse av hvorfor fordelingen er slik den er, om den skal være slik eller om man bør omprioritere ressurser. Fordelingen er forholdsvis lik som 2013 og Det er her kun gjort en sammenligning med kommunegruppe. Også i kommunegruppe 6 er fordelingen forholdsvis lik som de to siste årene. Fys.planl./kul t.minne/natu r/nærmiljø 5 % Tydal kommune, 2015 Kultur 8 % Barnehage 7 % Grunnskoleopplæring 20 % Administrasjo n og styring 25 % [KATEGORIN AVN] [PROSENT] Administrasjo n og styring 16 % Kommunegruppe 6, 2015 Fys.planl./kul t.minne/natu r/nærmiljø 1 % Kultur 4 % Barnehage 9 % Grunnskoleo pplæring 24 % Helse og omsorg 46 % 73 29

74 ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER 1001 FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE I. Ansvarsområdets oppgaver Ansvarsområdet omfatter formannskapets og kommunestyrets drift og aktiviteter. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 1 III. Evaluering drift Formannskapet og kommunestyret er godtgjort med ett årsverk (ordfører). Øvrige formannskapsmedlemmer har hatt en fast godtgjørelse på kr hver RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE I. Ansvarsområdets oppgaver Det vises til egen årsmelding for rådet. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift ANDRE POLITISKE RÅD OG UTVALG I. Ansvarsområdets oppgaver Omfatter aktiviteter i forbindelse med blant annet: Utvalg for helse, miljø og oppvekst (HOK) Utvalg for areal, miljø og teknikk (AMT) Råd og utvalg i Værnesregion samarbeidet. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) 74 30

75 Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Komiteledere hadde en fast godtgjørelse på ,- hver i Antall behandlede saker Kommunestyret Formannskap Arbeidsmiljøutv Personalutvalg Administrasjonsutvalg Råd for eldre og funksjonshemmede Ungdomsråd Utvalg HOK Utvalg AMT PARTISTØTTE II.Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift I. Evaluering drift Det er utbetalt kr i partistøtte i I sak K-48/07 ble nye prinsipper for fordeling av partistøtte vedtatt. Støtten fordeles slik: Kommunal partistøtte gis til de grupperinger som har representanter i kommunestyret % av budsjettert beløp gis som grunnstøtte (flatt) % av budsjettert beløp gis som stemmestøtte. 3. I valgår reguleres støtten på valgtidspunktet KOMMUNE- OG STORTINGSVALG I. Ansvarsområdets oppgaver Gjennomføring av kommunestyrevalg, fylkestingsvalg, stortingsvalg og sametingsvalg. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap

76 Sum drift III. Evaluering drift Det var kommunestyre- og fylkestingsvalg i Valget ble gjennomført på en korrekt og effektiv måte. Alle systemer fungerte. Det ble ikke registrert avvik i valgprotokollen REVISJON/KONTROLLUTVALG I. Ansvarsområdets oppgaver Revisjon og kontrollutvalg er organisert i to selskap, Revisjon Midt-Norge IKS og Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS (Kon-Sek). Det vises for øvrig til egne årsmeldinger for revisjon og kontrollutvalg. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift TILLEGGS- OG NYE BEVILGNINGER II.Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Det var i opprinnelig budsjettet for 2015 avsatt til reserverte tilleggs- og nye bevilgninger. Det ble bevilget av dette i forbindelse med budsjettregulering, KS 54/ SENTRALADMINISTRASJON I. Ansvarsområdets oppgaver 76 32

77 Under dette ansvarsområdet inngår rådmann, sektorsjefer, økonomisjef og personalrådgiver. Hovedoppgaven er samordning av kommunens totale virksomhet. Dette innebærer blant annet tilrettelegging av saker og planer for politisk behandling, samt iverksetting av politiske vedtak. Sekretariatsfunksjoner for kommunestyre, formannskap, HOK, AMT, råd for eldre og funksjonshemmede, arbeidsmiljøutvalg og administrasjonsutvalg ligger til sentraladministrasjonen. Oppfølging av internt arbeid gjennom tjenesteledermøter og samarbeid med fagorganisasjonene gjennom arbeidsmiljøutvalg ligger til ansvarsområdet. Videre koordinering av personaladministrasjon og ansettelser. Representasjoner utad på møter og konferanser i regi av interkommunalt samarbeid og interesseorganisasjoner (LVK, USS, KS m.fl.) II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 6 III. Evaluering drift Ledergruppa består syv personer. Dette er rådmannen, økonomisjef, personalrådgiver, sektorleder oppvekst, næringssjef, teknisk sjef og sektorleder helse og omsorg. Det er ett underforbruk på i I løpet av 2015 er det ansatt ny næringssjef, ny teknisk sjef (tidligere konstituert), ny sektorleder helse- og omsorg. Det har vært vikar i stillingen som økonomisjef. Ny rådmann ble konstituert på slutten av Konstituert sektorleder oppvekst i 50% i 2015, lønnes på eget ansvarsområde. Personalrådgiver var mot slutten av 2015 plassert på servicekontor, dette var en forsøksordning. Det har vært gjennomført et omfattende OU-prosjekt i Dette evalueres i egen sak. Arbeidet med kommunereformen har ikke hatt den fremgang som ble forespeilet i begynnelsen av IV. Måloppnåelse Målene som ble satt i økonomi og handlingsprogram for 2015 er delvis oppnådd. Riktig kvalitet på internt og eksternt servicenivå er vurdert gjennom OU-prosjektet. Økonomistyringen har vært god på alle ledernivå. Det er ikke etablert og tatt i bruk målstyring KONSESJONSKRAFT II. Ressursbruk 77 33

78 Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Konsesjonskraften ble i 2015 solgt til i overkant av 29,7 øre/kwh (33 øre i 2014). Uttakspris for konsesjonskraft 10,97 øre/kwh i Tildelt energimengde i 2015 på 32,072 GWh dette meldes inn årlig (basert på «kommunens alminnelige elektrisitetsforsyning»). Total inntekt 9,5 og utgifter 4 mill som ga en netto inntekt på 5,5 mill. Erstatningskraft fra Kistafossen (ca. 2 GWh) brukes i kommunens egne bygg, og kommer som et fratrekk på kraftavregning fra Trønderenergi. Reduserer kostnaden i det enkelte bygg. Dette gjøres for å unngå skatteplikt av erstatningskraften KONSESJONSAVGIFT II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Konsesjonsavgiftene er i Inntektene avsettes i sin helhet til næringsfondet. Det er i 2015 brukt av næringsfondet til kommunal drift AVTALEFESTET PENSJON II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift BEDRIFTSHELSETJENESTE I. Ansvarsområdets oppgaver 78 34

79 Fra har vi hatt avtale om bedriftshelsetjeneste med Selbu Bedriftshelsetjeneste. Etter resultat av anbudskonkurranse er denne erstattet av avtale med Coperio Bedriftshelsetjeneste fra II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift IKT I. Ansvarsområdets oppgaver Arbeidsoppgavene er løpende drift av kommunens EDB-anlegg, intern bistand, telefonsentral, mobiltelefoni, avtaler og kontakt med leverandører samt planlegging av nye investeringer. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Bruken av ressurser til drift har stort sett gått som planlagt. Store deler av driftsbudsjettet går til drift av felles løsninger i Værnesregionen. Disse utgiftene forskotteres av Stjørdal kommune. Årsak til underforbruk i 2015 er blant annet at vi har mottatt kreditnota fra Stjørdal kommune på kr ,- pga feil fakturert i I tillegg har vi hatt et lite underforbruk i Værnesregionen pga prosjektmidler og vakanse i stillinger. IV. Måloppnåelse Gjennom samarbeidet i Værnesregionen har vi fått på plass infrastruktur og tekniske løsninger som gjør at Tydal kommune står godt rustet til å møte framtidas krav om kvalitet, sikkerhet og stabilitet. V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Merkn Investeringer Værnesregionen 1. Underforbruket skyldes at planlagte prosjekter er flyttet til neste år

80 1026 OPPLÆRING I. Ansvarsområdets oppgaver Disponering av midler til opplæring og utvikling. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Kompetansekrav i norske kommuner øker for hvert år, tildeling av opplæringsmidler må derfor vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Utgifter i forbindelse med OU-prosjektet er ført her. Underforbruk da en stor del av utgiftene til opplæring er ført på andre ansvar. Total innenfor budsjett. IV. Måloppnåelse Enhetene har fått tildelt midler etter behov MOT I. Ansvarsområdets oppgaver Tydal kommune er med i Lokalsamfunn med MOT. MOT er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom, og har en målsetning om å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Det er ansatt MOT-informatør. Arbeidet utføres på timesbasis. MOT-informatør har gjennomført skoleprogrammet i ungdomsskolen. For MOT-avtalen har vi i 2015 betalt for lisensdelen og undervisningsdelen. I tillegg kommer andre utgifter. IV. Måloppnåelse 80 36

81 I 2015 hadde vi skolering av to ungdommer med MOT i januar. I mai hadde vi MOT-turneen på besøk og arrangerte åpen konsert i Tydalshallen. På november hadde vi MOT-til å glede dagen der ungdomsskoleelevene fikk bruke noen skoletimer til å glede andre. I tillegg var jeg på skoleringssamling på november og ble sertifisert som informatør på februar i PERSONVERNOMBUD - VÆRNESREGIONEN I. Ansvarsområdets oppgaver Personvernombudet er i samarbeid mellom kommunene Meråker, Frosta Selbu, Stjørdal og Tydal. Tydal kommune er vertskommune. Personvernombud opphørte pr II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift -5 0 Antall årsverk 1 III. Evaluering drift Regnskapet skal balansere i null, da utgiftene er dekket av samarbeidskommunene ANDRE FELLESUTGIFTER I. Ansvarsområdets oppgaver Andre fellesutgifter omfatter blant annet reguleringspremie og premieavvik til KLP, felles innkjøp av kontormateriell, bevertning på møter/kurs, porto, annonsering, kopieringsutgifter/leasing av kopimaskiner, forsikring av personell, konsulenttjenester/juridisk bistand, kontingenter, tilskudd til lokale media mv. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift

82 III. Evaluering drift Premieavviket er i utgangen av 2015 på 11,4 millioner. Dette er forpliktelser kommunen må dekke over de neste 7-10 årene. Størrelsen på premieavviket er noe redusert fra Det budsjetteres etter beregninger fra KLP og SPK. Egenkapitalinnskudd KLP som regnskapsførers i investering var i 2015 på Det er betalt kr i kontingenter i Hvorav de viktigste er: KS kr USS kr LVK kr Tilskudd til lokale media er utbetalt i henhold til budsjett med kr til Nea Radio og kr til Selbyggen. Utgifter til VR sekretariat, personvernombud og innkjøp, samt SLT-koordinator er utgiftsført på dette ansvaret. Utgjorde totalt , KIRKER II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Overføringer til Tydal Sogn i henhold til budsjett KIRKEGÅRDER II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Overføringer til Tydal Sogn i henhold til budsjett 1032 RELIGIØSE FORMÅL II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift

83 III. Evaluering drift Overføringer er gjort i henhold til gjeldende bestemmelser. Det er gitt tilskudd til følgende trossamfunn i 2015: Dar El Eman Islamic Center Den Katolske Kirke i Midt Norge Trondheim stift Romsdal Islamisk kultur senter Svenska Kyrkan i Norge Humanetisk forbund Muslimsk trossamfunn Nord-Trøndelag 1033 TKE (AVVIKLING) I. Ansvarsområdets oppgaver TKE ble avviklet Kostnader og inntekter som kommer i ettertid er ført på dette ansvaret. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift 13-8 III. Evaluering drift Utgifter er i hovedsakelig knyttet til reklamasjoner OFFENTLIG SERVICEKONTOR I. Ansvarsområdets oppgaver Servicekontoret skal betjene publikum eksternt og ansatte internt. Av oppgaver som er sentrale kan nevnes: Skrankefunksjon Sentralbord Arkivtjenester/Dokumentbehandling/Post Utvalgsbehandling politisk møtesekretær Kommunale avgifter Leieavtaler 83 39

84 II. Merkantile tjenester andre kommunale enheter Utvikling, drift og koordinering av kommunenes hjemmesider, intranett og sosiale medier Turistinformasjon i servicekontoret Resepsjonstjenester for NAV Personaloppgaver Stortings- og kommunevalg Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 7,8 III. Evaluering drift Servicekontoret har i året vært gjennom omstillings- og utviklingsprosjektet. Dette har resultert i intern omorganisering og tilføring av nye oppgaver og nye stillinger. Det har vært tilsatt i 50 prosent engasjement hele året for å dekke opp møtesekretær, valg- og webansvar for nettsider, til det kom andre løsninger på plass. Stillingen som personvernombud for Værnesregionen ble lagt ned og stillingsprosentene overført til servicekontoret i august Stillingen som personalrådgiver lå også til servicekontoret i en periode fra oktober og ut året, men dette var ikke hensiktsmessig og ble tilbakeført i februar Prosessen ellers har gitt gode resultater. IV. Måloppnåelse Den vanlige driften har servicekontoret løst godt, og de utfordringer som har kommet underveis har det vært stor evne og vilje til å løse på gode måter KOMMUNEKASSE I. Ansvarsområdets oppgaver Vi har 1 årsverk fordelt på 4 stk, som ivaretar oppgaver lokalt på lønn og regnskap. 3 årsverk jobber med fakturabehandling for Værnesregionen. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk

85 Mindreforbruket på årets regnskap skyldes at kostnadene fra Tjenestesenteret for Lønn og Regnskap og Skatt i Værnesregionen er lavere enn budsjettert. Dette utgjør ca ,-. Total utgjorde kostnadene for disse tjenestene I tillegg har vi hatt en sykemelding som har gitt refusjon av sykepenger NAV I. Ansvarsområdets oppgaver Formålet med NAV er å skape, utvikle og drifte en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, som er tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven og lov om sosiale tjenester og andre lover som forvaltes av NAV. NAV er et partsamarbeid mellom stat og kommune, som bla. innebærer gjensidig bistand i saker som gjelder den enkelte brukeren. Alle statlige og kommunale oppgaver i NAV er hjemlet i lover, forskrifter og rundskriv. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0,25 III. Evaluering drift Våren 2015 ble det besluttet at NAV Tydal skulle inngå i en ny enhet, NAV Værnes, som omfatter en sammenslåing av NAV kontorene i Meråker, Frosta, Stjørdal, Selbu og Tydal. Prosessen med etablering av NAV Værnes startet juni 2015 og har tatt mye tid, og ansatte ved NAV Tydal har hatt utbredt deltakelse i prosjektet. NAV Tydal har fått refusjon fra prosjektet for 20 % stilling, og det har derfor vært innleid ressurs en dag i uken. Prosjektet har kommet i tillegg til ordinære oppgaver. IV. Måloppnåelse Brukerundersøkelsen for 2015 ble gjennomført over tre uker i november/desember. Resultat av denne viser at NAV Tydal har jobbet godt. Ingen NAV kontor i hverken Sør- eller Nord- Trøndelag oppnår samme brukertilfredshet som Tydal. Resultatet er et godt tegn på at NAV Tydal har greid å ivareta brukerne i en ellers belastende periode med prosjekt

86 God økonomistyring på området ØKONOMISK SOSIALHJELP I. Ansvarsområdets oppgaver Gjennom lov om sosiale tjenester i NAV har kommunen ansvar for viktige velferdstjenester til innbyggerne. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Sosialtjenestelovens hovedmål er samfunnets siste sikkerhetsnett for de som trenger det. NAV Tydal sosial - utøver kommunens ansvar for å yte de tjenester og oppgaver som er knyttet til Lov om sosiale tjenester. Denne omfatter flere tjenestetilbud og påfølgende oppgaver: Økonomisk sosialhjelp. Økonomisk nødhjelp innen 48 timer. Gjeldsrådgivning. Kvalifiseringsprogrammet. Midlertidig botilbud. Kommunal sysselsetting, lønnsgodtgjøring gjennom kommunal sysselsetting. I tillegg kommer en rekke andre myndighetskrav knyttet til oppgaver og tjenester på området. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0,25 III. Evaluering drift Økt antall brukere i forhold til Noen av disse har ett eller flere barn under 18 år. Noen av disse har hatt økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt i mer enn 10 måneder. I verste fall kan det forventes mer enn en fordobling i antall i Bidrag til flyktningene inngår her. I 2015 har vi hatt flere unge søkere under 20 år. De fleste som har hatt bistand i 2015 vil fortsatt ha behov også i Også i 2015 har det vært deltagelse i kvalifiseringsprogrammet. Tiltak fortsetter ut i

87 NAV Tydal merker en økning i utbetaling til økonomisk sosialhjelp. Flere får behov for hjelp, flere må ha «mer» hjelp og over lengre tid. Økning i utbetalingsbeløp til søkere er også et svar på både stor- og lokalsamfunnets utfordringer. Krav om å stå som arbeidssøker og arbeidsrettet deltakelse gir ringvirkninger, vi må godkjenne flere utgifter slik som transport/egen bil og utgifter knyttet til dette, barnehageplass/barnepass. Økning i kommunale avgifter og husleie skaper flere vanskeligstilte. Vi merker en stor økning av søknader om tannbehandling. Økt tidsbruk pr sak/bruker som følge av økt kompleksitet i hver sak. Kartlegging, vurdering av behov og oppfølging, saksbehandling. NAV Tydal har sikret at 23 husstander har mottatt bostøtte. Totalt har dette spart kommunen for kr i sosiale stønader. IV. Måloppnåelse Det har blitt foretatt en budsjettjustering på kr på ansvar 1302, økonomisk sosialhjelp. Vi ser nå at ansvar 1301 og 1302 til sammen får et positivt avvik, og at bevilgningen ikke hadde vært nødvendig. Til en viss grad kan man gjennom ytelse sikre sosial og økonomisk trygghet og noe tilfredsstillende levekår for vanskeligstilte. I 2015 som i 2014 har ikke NAV Tydal kapasitet til å utføre god og hensiktsmessig økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, da dette krever både kontinuitet og oppfølging over tid. Vesentlig oppgave for å kunne bidra til bedring i den enkeltes levekår/forebygge forringet levekår og fattigdom. Kan ikke tilby frivillig forvaltning av økonomi da man ikke har kapasitet til å følge opp. Manglende botilbud i kommunen, høy kommunal leie vanskeliggjør mulighet for å leve og bo selvstendig. Mangel på arbeidsplasser vanskeliggjør mulighet for selvforsørgelse gjennom arbeid Måltall Kvalifiseringsprogrammet er oppfylt (min. 1 deltaker) TILLITSVALGTORDNINGEN/VERNEOMBUD I. Ansvarsområdets oppgaver Utgifter i forbindelse med frikjøp av tillitsvalgte m.m. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) 87 43

88 Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift TILSKUDD TIL UNGDOM UNDER UTDANNING I. Ansvarsområdets oppgaver Stipend til ungdom under utdanning (etter videregående opplæring). II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift 21 ungdommer ble tildelt stipend for vårhalvåret For høsthalvåret ble 18 ungdommer tildelt stipend FLYKNINGETJENESTEN I. Ansvarsområdets oppgaver Ansvarsområdet skal ha ansvar for mottak av flykninger, administrere og samordne opp mot andre tjenester i kommunen. Introduksjonsstønad blir utbetalt over dette ansvaret. I. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0,85 II. Evaluering drift Tydal kommune bosatte i personer, en mer enn vedtak da vi bosatte en mindre i Det kom i tillegg 3 barn på familiegjenforening helt på slutten av året. Ved utgangen av 2015 er det 23 personer som er bosatt i Tydal. Kommunen får utbetalt hele tilskuddet for År 88 44

89 1 uavhengig av når på året personen blir bosatt. Kommunen mottar integreringstilskudd også for de som kommer på familiegjenforening. Integreringstilskuddet er frie midler og bør fordeles på flere ansvar som berøres med økte oppgaver og kostnader. ANSVARSOMRÅDE 2 - OPPVEKST 2001 PPT VÆRNESREGIONEN I. Ansvarsområdets oppgaver PPT er organisert etter vertskommuneprinsippet. I 2013 ble det inngått nytt samarbeid om PPT med Værnesregionen som vertskommune. Det vises til egen årsmelding fra PPT. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift VOKSENOPPLÆRING/DESENTRALISERT OPPLÆRING I. Ansvarsområdets oppgaver Skolen følger opp kommunens forpliktelser i introduksjonsloven som har som formål å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltagelse i yrke- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Det gis opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Aktiviteten har økt betraktelig etter bosetting av flyktninger i kommunen fra september II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 2,3 III. Evaluering drift Kommunene kan velge å organisere opplæringen selv gjennom en kommunal voksenopplæring, eller de kan kjøpe tjenesten fra private godkjente tilbydere. Tydal kommune har valgt å ta ansvaret for dette selv. Området kjøpte tjenester fra andre kommuner for å gjennomføre obligatorisk opplæring i samfunnskunnskap på morsmål og norskprøver. Personer med opphold etter EØS- regelverket, er ikke omfattet av introduksjonslovens regelverk. Skolen har i 2015 ikke hatt etterspørsel etter undervisning for denne gruppen

90 IV. Måloppnåelse Grunntilskuddet fra Staten er på kr per år. Persontilskuddet er i gjennomsnitt kr per person hvert år de tre første årene. Antall personer som deltok i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap økte i løpet av 2015 til 14. Undervisningen ble høsten 2015 flyttet til lokaler ved Tydal barne- og ungdomsskole, noe som oppleves som positivt for alle parter SKOLE- OG FOLKEBIBLIOTEK I. Ansvarsområdets oppgaver Tydal bibliotek er et kombinasjonsbibliotek som omfatter både skole- og folkebibliotekfunksjoner. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0,7 III. Evaluering drift Biblioteket er en viktig kulturinstitusjon. Tydal bibliotek har et godt og allsidig utvalg av egne medier. Samarbeid med blant annet Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, gjør at litteratur som ikke finnes lokalt raskt kan gjøres tilgjengelig for låntakere i Tydal. Tydal bibliotek har også et bokdepot på sykehjemmet. IV. Måloppnåelse Tydal bibliotek har tilstrekkelig med ressurser til å foreta innkjøp av bøker og andre medier. Bibliotekarstillingen er på 60 %, og to ansatte har 5 % stilling hver for å dekke opp fredagsvakter. Tydal bibliotek har høye lånetall, og samarbeidet med grunnskolen fungerer svært godt. Biblioteket fungerer godt som møteplass for brukere i alle aldre TYDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE I. Ansvarsområdets oppgaver Grunnskolens oppgaver er hjemlet i lover, forskrifter, nasjonale og lokale planer. De viktigste styringsdokumentene er: Opplæringsloven med forskrifter, med fortløpende endringer

91 Kunnskapsløftet Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Skolens utviklingsplan for Plan for kompetanseutvikling i samarbeid med Nearegionen. Kommunale planer som inkluderer plan for arbeidet med elevenes arbeidsmiljø (samværs- og ordensreglement, mobbeplan, plan for elevmedvirkning og for samarbeid heim-skole). Skolens utviklingsplan for har følgende hovedmål: Skolen skal: - arbeide for god faglig og sosial utvikling hos elevene - arbeide for kompetanseutvikling i personalet - ta i bruk lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring God faglig og sosial utvikling hos elevene Skolen organiserer undervisninga slik at den gir elevene best mulig forutsetning for faglig og sosial utvikling. God dialog med foresatte er en viktig forutsetning for et godt læringsmiljø. Bruk av aldersblandede læringsgrupper er et tiltak for å ivareta trivsel og god tilpassa opplæring. Alle lærere har ansvar for å bidra til at den samla ressursen på skolen blir utnyttet slik at vi er i stand til å gi best mulig opplæring til alle elever. God kompetanseutvikling i personalet Skolen skal være en lærende organisasjon der personalet opplever faglig utvikling og mestring. Tydal barne- og ungdomsskole har i 2015 arbeidet med å utvikle lokale planer i alle fag ut fra kompetansemålene i Kunnskapsløftet. To lærere tar videreutdanning gjennom den statlige satsingen Kompetanse for kvalitet, i henholdsvis fagene naturfag og kunst og håndverk. Lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring Nærmiljøet er skolens samarbeidspartner for å gi elevene et bredere faglig tilbud. Entreprenørskap og uteskole skal fortsatt være viktige tiltak i læringsarbeidet. Elevene skal få anledning til å lære gjennom praktisk aktivitet i samarbeid med andre. Skolen skal fortsatt legge til rette for at elever kan ha arbeidslivspraksis slik at de skaffer seg kunnskap om og erfaring fra yrkeslivet. Skolen skal arbeide for å etablere gode samarbeidsrutiner mellom barnehage, de ulike hovedtrinn i grunnskolen og videregående skole for å sikre sammenheng og helhet i oppvekst- og utdanningsløpet. II. Ressursbruk 91 47

92 Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 18 Elevtall grunnskolen 2015 Vår Høst Prognose for elevtall ved Tydal barne- og ungdomsskole fram til våren 2022: År: SUM 2016/ / / / / / III. Evaluering drift Regnskapet viser et mindreforbruk på kr Tydal barne- og ungdomsskole mottok i 2015 refusjon av lønnsutgifter fra andre kommuner på til sammen 1,4 millioner kroner. IV. Måloppnåelse Skolen setter inn store ressurser på spesialundervisning og tilpassa opplæring, og det legges vekt på tidlig innsats i arbeidet med faglige og sosiale ferdigheter. Det ser ut til at elever fra Tydal barne- og ungdomsskole mestrer overgangen til videregående skole på en god måte. Andelen elever som fullfører videregående utdanning er større fra vår kommune sammenliknet med Sør-Trøndelag fylke og landet for øvrig. Resultater fra nasjonal og lokal kartlegging viser tilfredsstillende resultater i forhold til både faglige og sosiale ferdigheter hos elevene. Skolen har likevel utfordringer på begge områder. Arbeidet med å bedre organisering av utviklingsarbeidet og skolens systemer for oppfølging og etterprøving av praksis har fortsatt hatt fokus. Gode systemer for å sikre kvalitet og fremdrift i arbeidet er viktig for elevenes læring. Undervisningspersonalet i grunnskolen har i 2015 foretatt gjennomgang av lokale læreplaner i alle fag. Ordningen med skolemåltid er videreført i 2015 med tilbud om varm mat en dag pr uke. Ca 95 % av elevene har benyttet seg av tilbudet. Ordningen skal evalueres i løpet av

93 2102 KULTURSKOLE I. Ansvarsområdets oppgaver Det er lovfestet at alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre, skal ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 1 III. Evaluering drift Høsten 2015 var det 33 elever i kulturskolen, en nedgang 9 fra året før. Elevene er fordelt på 8 forskjellige opplæringstilbud. IV. Måloppnåelse Kulturskolen har hatt en nedgang i elevtallet, og regnskapet viser at det er brukt kr mindre enn budsjettert. Planlagte tiltak er gjennomført. Mange av elevene deltok på vårkonsert i Tydal museum. Det tradisjonelle «eldretreffet» ble arrangert på skolen i november. I desember hadde elevene flere opptredener med julemusikk: Julegrantenning i Stugudal og i Ås, samt opptreden på sykehjemmet SKOLEFRITIDSORDNING I. Ansvarsområdets oppgaver SFO er hjemlet i Opplæringsloven (2001) 13-7, hvor alle kommuner pålegges å gi et slikt tilbud, men uten å definere kapasitet eller tilgjengelighet: "Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1-7 årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet." Gjennom virksomhetens egne plandokumenter profileres og tilpasses tilbudet i forhold til brukernes behov og rammebetingelser. SFO har 4 ulike tilbud før og etter skoletid på elevenes skoledager. I tillegg tilbyr SFO et frivillig gratistilbud med leketime under tilsyn i skoletida. Etter utvidelse av timetallet og pålegg om leksehjelp til elever i skolen har vi ikke 93 49

94 like mange leketimer som før. Leksehjelp er lagt til slutten av skoledagen (i leketimen), slik at elevene ikke skal få lengre skoledager. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 1,2 Elevtall SFO 2015 Vår Høst III. Evaluering drift Driftsregnskapet viser et underforbruk på kr Vi har ved fravær ikke leid inn vikar på alle vakter, men heller omorganisert litt på personalet uten at det har gått ut over kvaliteten. Det har i tråd med politisk vedtak vært gitt tilbud om skolefritidsordning på fri- og feriedager i To dager i skolens vinterferie: 6 barn pr dag benyttet tilbudet - Ei uke etter skoleslutt i juni: 6 barn pr dag benyttet tilbudet - Ei uke før skolestart i august: 3 barn pr dag benyttet tilbudet - To dager i skolens høstferie: 3 barn pr dag benyttet tilbudet IV. Måloppnåelse SFO har holdt seg godt innenfor de vedtatte rammer. SFO er ei avdeling som har et godt kompetent personale. De ansatte ved SFO har kombinerte stillinger slik at de jobber både i SFO og skole. SFO har ikke mottatt noen skriftlige klager og det ser ut til at barn og foreldre er godt fornøyd med tilbudet BARNEHAGE I. Ansvarsområdets oppgaver Barnehagens oppgaver er hjemlet i lover og forskrifter. Barnehagen skal legge et grunnlag for livslang læring. Barnehageloven av 1. januar 2006, med ny formålsbestemmelse som trådte i kraft 1. august

95 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverd og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Alle har rett til å få barnehageplass fra august hvis barnet fyller ett år senest innen utgangen av august det året de søker. Hvis barnet er under ett år, kan de få tilbud om plass hvis det er ledig kapasitet. I tillegg må barnehagen: - Jobbe etter kommunale planer og vedtekter - Jobbe etter andre vedtatte satsingsområder fra statlig hold. Barnehage for alle og en tilgjengelig barnehage. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 7,8 årsverk i 8 mnd 7,6 årsverk i 5 mnd 1 lærling III. Evaluering drift Barnehagens overforbruk skyldes flere forhold. Den største ekstra utgiften kom i forbindelse med innkjøp og montering av en lavvo og kostnadene med å få opp den. Barnehagen var nødt til å leie arbeidskraft da kommunene ikke hadde egne ressurser til dette. I tillegg var det budsjettert med for lite fastlønn, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter

96 Tydal kommune sin andel i regionkonsulentstillinga på ,- i barnehagens regnskap. I tillegg er barnehagens andel til PPT i Værnesregionen, samt oppdekking av friplass til barn som måtte trenge det tatt inn. Redusert foreldrebetaling kom inn som et nytt tiltak fra 1.mai Dette er et regelverk som er pålagt kommunen å følge i henhold til Utdanningsdirektoratet sine retningslinjer. Barnehagen har på grunn av det høye barnetallet 3 avdelinger. Soria Moria med 1-2 åringer som har 13 barn, Trollstuggu med 2-3 åringer som har 14 barn og Friluftsgruppa som har 13 barn. 40 barn er tatt opp for barnehageåret 2015/2016 Da barnehageåret 2015/2016 startet prøvde barnehagen å ha åpent på ei avdeling om morgenen. Dette endret vi fra januar 2016 da det ble for mange barn samlet på et sted. Det ble vanskelig å få til en god start på dagen og et godt mottak av barn. Barnehagen må være fleksibel og endre på organiseringa fortløpende. Dersom det er mulig justerer barnehagen bemanning og vaktene til de ansatte, men ikke på bekostning av det som til en hver tid er forsvarlig. Barnehagen samarbeider godt med PPT, og andre instanser som barnevern og helsesøster. Det merkes at barnevern har høyt sykefravær. Barnehagen har et godt og nært samarbeid med foresatte, med faste møter og foreldresamtaler. Vi tilbyr også møter etter behov, ut over det faste. Språkprosjekt: Barnehagen holder på med et språkprosjekt i regi av Nea Regionen i samarbeid med Dronninga Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning. Barnehagens fokusområdet er høytlesing satt i system. Oversikt over antall barn i barnehagen, og bruken av helplasser og delte plasser. Totalt Helplasser 90 % 80 % plass 60 % plass 50 % 40 % Vårhalvåret (april) Høsthalvåret (desember) IV. Måloppnåelse Kommunens målsetning om full barnehagedekning nåes, og alle som har søkt fikk den plassen de ønsket i Vurderingsarbeidet er satt i system, ut i fra en plan. Barnehagen hadde som mål å forbedre innholdet i årsplanen, den nye planen ble fastsatt i Samarbeidsutvalget for barnehagen høsten 2016.Barnehagen gjør et godt pedagogisk arbeid, noe som kommer frem i ekstern vurderingsrapporten og det kommunale tilsynet

97 Foreldregruppa er stort sett fornøyd med det arbeidet som gjøres, dette kommer frem i foreldresamtalene. Barna ser ut til å trives godt. Barnehagen vektlegger fysisk aktivitet, både med basseng, hallaktiviteter ski og turer i skog og mark. Vi jobber systematisk med å utvikle voksenrollen, både gjennom beste praksis metoden og ellers. ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG 3101 ADMINISTRASJON HSO I. Ansvarsområdets oppgaver Administrasjonen skal lede, organisere og koordinere sektoren på overordnet nivå. Dette innebærer blant annet rapportering og overordnet økonomiansvar, samt utvikling og strategiarbeid. Det ligger ikke lønnsmidler til dette ansvarsområdet. Utgifter/inntekter som ikke hører inn under en bestemt enhet, konteres her. Dette gjelder blant utgifter til krisesenter, interkommunalt samarbeid innen helse- og omsorgstjenester, med unntak av legevakt, og leie av videokonferanseutstyr. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0 III. Evaluering drift Kommunal medfinansiering ble tatt bort fra 1. januar 2015, men avregning for 2013 og 2014 gikk litt i pluss budsjettmessig. Kommunen har heller ikke i 2015 hatt utskrivningsklare pasienter på sykehus, og har unngått kostander knyttet til dette (fullfinansiering). Pasientbelegget ved Tydal sykehjem har vært stabilt høyt. Dette gjelder både langtids og korttidsopphold. Før sommeren ble kommunene i Værnesregionen enige om en prosedyre for kjøp/salg av korttids og avlastningsopphold i sykehjem på tvers av kommunegrenser. Tydal sykehjem har hatt to pasienter fra andre kommuner i

98 God utnyttelse av intermediærplasser ved DMS, spesielt i forhold til de sykeste og mest behandlingskrevende pasientene, forutsetter at St. Olavs Hospital vet om og bruker tilbudet. Dette har det vært jobbet med i 2015, og vi ser at det gir resultater. Likevel har kommunen fortsatt et potensial til å utnytte tilbudet ved VR DMS ytterligere. Tydal kommune har ikke hatt pasienter på ø-hjelpsseng i Mest sannsynlig kunne dette tilbudet vært benyttet mer. Det er fastleger og legevakt som legger inn pasienter her. Det vises ellers til egen årsmelding for Værnesregionen DMS. Samarbeidet innen Værnesregionen har blitt videreført gjennom fagråd helse og ulike samhandlingsprosjekter. Fagrådet har hatt fokus på utvikling og strategi, samt overordnet oppfølging av fellestjenestene. I 2015 har det vært arbeidet mye med VR modellen barn/unge. Vi har ellers fått på plass en interkommunal samarbeidsavtale i forhold til krisegruppene i Værnesregionen, og VR Forvalting har fått utvidet sin funksjon, og blitt interkommunal koordinerende enhet for Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal. Det vises ellers til egen årsmelding for Værnesregionen forvaltningskontor. Fra 1. januar 2016 er Tydal med i interkommunalt samarbeid om kommuneoverlegefunksjonen/ samfunnsmedisinsk enhet. Stat og fylkesnivå har stort fokus på folkehelse. I 2015 bevilget Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skjønnsmidler uten søknad til folkehelsearbeid i kommunene. Tydal fikk kr. Den tverretatlige folkehelsegruppa i kommunen fikk myndighet til å bruke pengene etter de kriterier som var satt fra fylkesmannen. Målgruppen var natur, barn og unge. Etter utlysning av midlene og derpå søknader fra lokale lag/organisasjoner i Tydal, ble midlene fordelt på Tydal IL, Tydal Jeger og fisk og Tydal 4H. Sektor helse, sosial og omsorg har ellers hatt skifte på sektorledernivå. Ragnhild W. Kvål fratrådte sektorlederstillingen 1. mars, og ny sektorleder (Ingjerd Tuset) var på plass fra medio juni Måloppnåelse Sektoren har hatt flere budsjettjusteringer gjennom året på ulike områder. Samlet har justeringene vært på ca kr. Dette har sett ut til å være nødvendig, da det har vært underbudsjettering på arbeidsgiveravgift og pensjon, samt at man har forventet merforbruk på sosialhjelp og barnevern. Ved årets slutt, viser det seg i midlertid at sektoren går med det mindreforbruk på ca kr. Dette oppveier mye av ekstrabevilgningene som er tilført sektoren. Det er barnevern som har hatt den største «budsjettavviket» på området (regnskapet viser kr mer enn opprinnelig budsjett ) Sektoren har samlet sett hatt faglig og kvalitetsmessig utvikling av tjenestene som mål. Dette har det vært arbeidet med både internt og gjennom Værnesregionen

99 Internt har man fortsatt arbeidet med utvikling av arenaer for samhandling og oppfølging, spesielt har vi sett behovet for en gjennomgang og videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet. I tillegg til månedlige sektormøter med representanter fra de forskjellige ansvarsområdene, har vi hatt avdelingsmøter og oppfølgingsmøter innen de enkelte områdene. Alle sektorer i Tydal kommune har nå gjennomført omstillingsprosjekter initiert av rådmannen. Helse og omsorg var sist ut, og startet arbeidet august Sektorleder har vært prosjektleder, og prosjektgruppa har vært tverrfaglig sammensatt. Ekstern innleid konsulent har vært prosessveileder i prosjektet. Målet var å ferdigstille en rapport til desember 2015, men dette viste seg å være urealistisk. Rapporten ferdigstilles første del av 2016, og inneholder blant annet betraktninger rundt fremtidsutfordringer for sektoren, oversikt over ikke-lovpålagte oppgaver og oppgaver som kan flyttes/utføres av andre enn helsepersonell og anbefalinger i forhold til organisering. Det har blitt gjennomført brukerundersøkelser på alle enheter, med unntak av legekontor og psykisk helsetjeneste. Selv om statistikken kan tolkes i lys av mange ulike aspekter, og det har vært ønskelig med større svarprosent, gir dette oss en pekepinn på hva vi bør jobbe mer/videre med. Alt i alt viste undersøkelsene at brukerne er fornøyd med tjenestene. Bruken av Inn på tunet for brukere innen flere tjenester er videreført i omtrent samme omfang som tidligere år. Møter og veiledning er gjennomført. Det er søkt om og mottatt midler til dagaktivitetstilbud for demente. Samtalegrupper for pårørende til demente er videreført. Det søkes og mottas også midler til disse. Vi har hatt vanskeligheter med å skaffe avlastningstilbud for pårørende med brukere som ikke kan være på sykehjemmet, og har i 2015 kjøpt dette utenfor kommunen BARNEVERN I. Ansvarsområdets oppgaver Barneverntjenesten og oppgavene er hjemlet i Barnevernloven. Tjenesten drives av Værnesregionen barneverntjeneste, og det henvises også til egen årsmelding utarbeidet av tjenesten selv

100 II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift I. Evaluering drift Utgiftene til drift og administrasjon barnevern fordeles etter fordelingsnøkkel som er vedtatt i Værnesregionen (20/80), mens tiltak i og utenfor familien belastes den enkelte kommune. Årsak til overforbruk er økning i kommunale utgifter, og spesielt i tiltak utenfor hjemmet. For samarbeidende tjenester i Tydal oppleves det fortsatt at tilgjengeligheten til barnevernet i perioder er for dårlig, og dette er noe vi må jobbe videre med. Måloppnåelse Den interkommunale barneverntjenesten i Værnesregionen er avgjørende for at Tydal kommune skal kunne ha en barneverntjeneste som oppfyller krav til kompetanse og habilitet. I tillegg innebærer samarbeidet at kommunen er tilknyttet barnevernsvakt. Tjenesten går med et merforbruk på ca kr sett i forhold til opprinnelig budsjett. Det ble gjort en budsjettjustering ( kr) etter første tertial, men det viser seg nå at utgiftene ble større enn antatt. I VR modellen barn/unge, som kommer til politisk behandling våren 2016, er det gjort et utredningsarbeid i forhold til videre arbeid med forebygging på tvers av enheter, sektorer og kommunegrenser. Ett av målene med modellen er å redusere behovet for barnevernstiltak HELSESTASJON I. Ansvarsområdets oppgaver Helsestasjon og skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud for barn og unge i alderen 0-20 år. Den skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Tjenesten skal også bidra til å fremme gode sosiale og miljømessige forhold, bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og faktorer som kan virke inn på helsen til målgruppen

101 II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0,75 III. Evaluering drift I ny nasjonalfaglig retningslinje for barselomsorgen står det at jordmor skal ta det første hjemmebesøket. Tydal kommune kjøper jordmortjeneste fra Selbu kommune i 10 % stilling, og med så liten stillingsandel har jordmor ikke mulighet til å imøtekomme denne anbefalingen i alle tilfeller. Tjenesten gir likevel alle nyfødte tilbud om 3 hjemmebesøk. 1 av jordmor og 2 av helsesøster. De gravide har fått tilbud om foreldreforberedende kurs i Selbu. Barselgrupper har vært arrangert i Tydal, blant annet med matkurs til spebarn. Det er gjennomført åtte 2-årskontroller og fire 4-årskontroller. Det er gjort åtte skolestartundersøkelser. Helsesøster har kontortid på Tydal barne- og ungdomsskole 1,5 t pr. uke. I tillegg kommer deltakelse i ansvarsgrupper, konsultasjonsteam med BUP, ressursteam, samordningsteam barn/unge og oppfølging av enkeltbarn. Helsestasjon for ungdom er i Selbu, og helsesøster fra Tydal deltar her. Helsestasjonen startet i 2014 opp arbeidet med å bli en ammekyndig helsestasjon. Målet er å bli godkjent i Helsestasjonen har tilbud om utelandsvaksinasjon, og utfører en del vaksinering og oppfølging gjennom året. Helsesøster deltar på ulike tverrfaglige arenaer, og er bl.a. medlem i den kommunale krisegruppen. Det har vært fagdager sammen med barnevern, helsestasjon og PPT i Værnesregionen. Helsesøster i Tydal er VRs representant i faglig samarbeidsutvalg (FSU) for helsefremmende og forebyggende helsearbeid. Helsesøster har i 2015 gitt tilbud om PMTO rådgivning (lavterskel foreldreveiledning, barn 3-12 år). Høsten 2015 startet hun i tillegg på utdanning innen PMTO-konsultasjonsmodellen, for å kunne veilede ansatte i barnehage og skole. For familier med større utfordringer, kjøpes tjenester fra PMTO-terapeut ansatt i Selbu kommune. Helsesøster har fått flere nye oppgaver innenfor flyktningehelsetjenesten i form av helsesamtaler, smittevern og oppfølgingssamtaler. IV. Måloppnåelse Helsestasjonen i Tydal oppfyller normen for antall kontroller i småbarns- og skolealder gitt i anbefalinger fra Helsedirektoratet

102 Helsesøster deltar i faglig samarbeidsmøter I Værnesregionen. Her jobber man med kvalitetsarbeid i form av prosedyrer. I tillegg har helsestasjonene samarbeidsmøter angående flyktningehelsetjenesten, der målet er å få til like rutiner og prosedyrer også på dette området. Samarbeidsavtaler mellom helsestasjonene og barselavdeling ved St. Olav er nå revidert. Avtalene går ut på å sikre overgang mellom sykehus og helsestasjonene for mor og det nyfødte barnet JORDMORTJENESTE I. Ansvarsområdets oppgaver Jordmortjenesten er en del av svangerskaps- og barselomsorgen i kommunen. Svangerskapsog barselomsorgen er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0,10 III. Evaluering drift Jordmortjenesten driftes gjennom 10 % stilling, som kjøpes fra Selbu kommune. Etter ett år med vikar i tjenesten, ble det ansatt ny jordmor i faststilling fra januar I forbindelse med dette ble avtalen med Selbu reforhandlet, noe som førte til en lavere kostnad enn i Det er født 4 barn i Jordmor tar svangerskapskontroller og utfører hjemmebesøk til nyfødte. Ellers har jordmor arrangert barseltreff og «bra-mat-kurs» sammen med helsesøster. Gravide har fått tilbud om foreldreforberedende kurs i Selbu Følgetjenesten har fungert bra. Ansvaret for dette tilbudet ligger hos helseforetaket. Ny samarbeidsavtale mellom Tydal kommune og St. Olavs Hospital ble signert på mai i

103 IV. Måloppnåelse Samarbeidet med helseforetaket om følgetjeneste og prosedyrer som sikrer ivaretakelse av gravide før og etter fødsel har fungert godt. Gjennom samarbeid og avtaler mellom fastlege, jordmor og helsestasjon ytes det god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Tydal LEGETJENESTE I. Ansvarsområdets oppgaver Legetjenestens oppgave er å sørge for det allmennmedisinske tilbudet til Tydals befolkning. Oppgavene som legetjenesten utøver er blant annet hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 og fastlegeforskriften. Kommuneoverlegefunksjonen og samfunnsmedisin innebærer ansvar opp mot smittevern, miljørettet helsevern og beredskap. I tillegg er det kommuneoverlegen som fatter vedtak i forhold til tvungen psykisk legeundersøkelse og er kommunens medisinskfaglige rådgiver. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 3,0 III. Evaluering drift Vi har også i 2015 hatt god og stabil legedekning. Ny kommuneoverlege kom på plass i februar, og vi har hatt turnuslege hele året. Som vanlig har to medisinstudenter hatt praksis på legekontoret på høsten. Kommunelegen er i et utdanningsløp for å bli spesialist i allmennmedisin. Antall listeinnbyggere økte fra 746 til 773 gjennom året. Vikarsituasjonen på legekontoret er sårbar, både på legesiden og forkontoret. Det var f.eks. en stor utfordring å skaffe ferievikarer, og man måtte benytte bemanningsbyrå. For å

104 redusere sårbarheten ved akutt fravær på forkontoret gjennom hele året, er det laget en samarbeidsrutine med omsorgstjenesten. Denne trådte i kraft i oktober, og har fungert godt. Nødnett ble innført i Dette har ført til ekstra og dobbeltkostnader, da helseradionettet i tillegg måtte driftes en periode. Det har vært strenge opplæringskrav for å ta nødnett i bruk, noe som også har generert til ekstrakostnader. Nettet har nå vært i drift en periode, og så langt har det vært stabilt og fungert godt. Legetjenesten og ambulansetjenesten har samarbeidet om internundervisning. Ansatte ved legekontoret har hatt stort fokus på å informere om influensavaksinering. Dette har resultert i 30 % økning i vaksinering først og fremst blant personer i risikogrupper. Det er forholdvis få ansatte som vaksinerer seg. Ansatte kan ikke pålegges å ta vaksinen, med oppfordres til å la seg vaksinere for å begrense smitterisikoen for pasienter og brukere. Når det gjelder samfunnsmedisin har det vært få saker innen miljørettet helsevern og smittevern. Det har vært sporadisk veiledning i smittevern opp mot barnehage og skole. Kommunelegen har deltatt på samarbeidsmøter med Mattilsynet. Det vises til egen årsmelding for Værnesregionen legevakt. Statistikk - allmennmedisin tilknyttet legekontoret: Kontakt Alle konsultasjoner med lege (på kontoret) Lab-/skiftestuearbeid av hjelpepersonell (blodprøver, stingfjerning, sårskift). Rådgivning/prøvesvar via telefon eller brev Alle hjemmebesøk og akuttutrykninger Antall E-meldinger 2895 Nordmenn besøker fastlegen gjennomsnittlig 2.6 ganger i året. Listeinnbyggere tilhørende Tydal legekontor hadde i gjennomsnitt 3.9 legetimer hver i 2015 (på legekontoret og ved hjemmebesøk). Det kan være flere årsaker til dette; forholdsvis gammel befolkning, lite bruk av legevakt, turnuslege under veiledning står for en stor andel av konsultasjonen, ny lege med andre annen praksis/system for oppfølging av pasienter

105 IV. Måloppnåelse Ansvar 3122 hadde en budsjettjustering på kr etter første halvår. Dette var knyttet til utgifter i forbindelse med bemanningsbyrå, samt at det ikke var budsjetterte arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader for kommunelege. Enheten har ved årets slutt et positivt avvik på kr. Statistikken over viser at legekontoret har hatt høy produksjon i 2015, noe som også viser seg på inntektssiden (refusjoner og egenandeler er høyere enn budsjett). Det at flere velger fastlege i kommunen, er en positiv utvikling, og forenkler nødvendig tverrfaglig samarbeid om pasienter bosatt i Tydal. I tillegg er dette en økonomisk besparende, da kommunen må betale andre kommuner for egne innbyggere som velger fastlege utenfor Tydal. Kommunelegen har allmennlegeoppgaver både på helsestasjonen, sykehjemmet og i flyktningehelsetjenesten. Det har vært fokus på kvalitetsutvikling, og praksis har blitt endret. Rullering av Plan for helsemessig og sosial beredskap med ROS-analyse ble påbegynt i høsten Arbeidet ble utsatt en periode til fordel for omstillingsprosjektet, der både kommunelege og en ansatt ved forkontor har deltatt. Plan for helsemessig og sosial beredskap skal ferdigstilles i Den planlagte ombygging og tilrettelegging med universell utforming av mottaksfunksjonen ved legekontoret, har heller ikke i 2015 blitt gjennomført pga. manglende kapasitet ved teknisk avdeling PSYKISK HELSEARBEID I. Ansvarsområdets oppgaver Psykisk helsetjeneste er et kommunalt lavterskeltilbud til mennesker i alle aldersgrupper. Tilbudet er for mennesker med psykiske lidelser, og mennesker som er i en vanskelig livssituasjon. De fleste henvisninger kommer fra fastlege, men tjenesten har også henvisninger fra omsorgstjenesten, Nav og spesialisthelsetjenesten. Noen tar også kontakt selv. Psykiatritjenesten arbeider med følgende: Støttesamtaler (råd og veiledning). Relasjon og nettverksbygging. Oppfølging og vurdering av medikamentell behandling. Aktivitet og sysselsetting. Mestring og angsttrening

106 II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 1,5 (1,25) III. Evaluering drift I budsjett for 2015 ble det vedtatt at 0,25 % stilling i psykisk helsetjeneste skulle brukes i flyktningetjenesten. Dette er gjennomført. I tillegg ble det gjennom velferdsteknologiprosjektet i Værnesregionen, kjøpt fri 20 % stillingsressurs. Denne stillingsressursen ble erstattet fullt ut, men samlet sett fikk tjenesten «penger til overs» etter frikjøp. Nøkkeltall: Kontakt Samtaler på kontoret Hjemmebesøk «Isammens» I tillegg til dette har psykiatritjenesten deltatt i tverrfaglige møter/grupper for enkeltbrukere, blant annet ulike ansvarsgrupper og samordningsteam for voksne. Psykisk helsetjeneste spiller en hovedrolle i kommunenes psykososiale kriseteam. Tjenesten koordinerer tverrfaglig veiledning fra DPS i Tydal kommune, i tillegg til at de deltar på månedlig veiledning på Stjørdal IV. Måloppnåelse Psykisk helsetjeneste har i alle år hatt som mål å fokusere på brukermedvirkning og åpenhet og det har vi jobbet med i 2015 også. Vi kan likevel videreutvikle dette, og vi kan aldri bli ferdig med å jobbe med dette. Psykisk helsetjeneste har et hovedansvar i den årlige kartleggingen gjennom BrukerPlan. Kommunehelsetjenesten i Tydal har tatt i bruk dette verktøyet for å kartlegge rusmisbruk og psykiske lidelser blant våre brukere

107 Et av målene for 2015 var å få lagt inn en del retningslinjer og prosedyrer på Kvalitetsida og få på plass en ny oppdatert plan for psykiske helsetjeneste. Disse målene er ikke nådd pga. av dette blir nedprioritert i forhold til brukerne av tjenesten FRISKLIVSSENTRAL I. Ansvarsområdets oppgaver Frisklivssentralen skal jobbe helsefremmende og ha fokus på folkehelse. Den skal være et kommunalt kompetansesenter med tilbud til personer og grupper i befolkningen som har et behov for hjelp til å endre helseatferd. Dette går på områdene kost, fysisk aktivitet, tobakksavhengighet og mestring av kronisk sykdom. Det henvises til egen årsmelding for Værnesregionen frisklivssentral (som en del av DMS` årsmelding). II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0,1 III. Evaluering drift 10 % frisklivskoordinator. Værnesregionen Frisklivssentral skal fungere som en overbyggende sentral for kommunene. Vi har et godt samarbeid og de bistår oss der det er behov. Det er avholdt 5 samarbeidsmøter med Frisklivssentralen i Værnesregionen. Frisklivsentralen skal ha oversikt over ulike tilbud kommunen og lag og organisasjoner har å tilby i forhold til brukergruppen. Det er avholdt ett BRA MAT kurs til flyktningene. 9 stk. deltok. Dette bør bli en del av introduksjonsprogrammet. Tannpleier var med på en av kursdagene med fokus på tannhelse. Folkehelsenytt: Dette er et samarbeid mellom Selbu og Tydal, med ansvar hver sin gang. Målet er å gi nyttig informasjon og sikre fokus på folkehelse. IV. Måloppnåelse: Det har vært samarbeid mellom helsestasjonen, skolen og VR Frisklivssentral om mat og helse i 8.klassen

108 Frisklivskoordinator har deltatt i fagnettverk for friskliv i regi av Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Det er 20 som har utløst resept på Frisklivssentralen i Kurs er da medregnet. Det er lege som har henvist flest ganger. Henvisningsgrunn er fortsatt ofte knyttet til kost og/eller fysisk aktivitet. De fleste som har ønsket oppfølging, har fått 2 eller 3 perioder. (en periode er 3 mnd.) Dette viser at det tar tid å endre livsstil. Tverrfaglig folkehelsegruppe har hatt 4 møter OMSORGSTJENESTEN I. Ansvarsområdets oppgaver Omsorgstjenesten dekker både sykehjemsdrift og alle tjenester som ligger under hjemmetjenesteområdet. Det er felles ledelse og personellressurs for begge disse områdene. Tydal syke og aldershjem er kommunens eneste institusjon for heldøgns pleie. Her finnes 16 sykehjemsplasser for langtidsopphold, og 4 plasser for korttidsopphold/avlastningsopphold. Korttidsopphold brukes til utredning/behandling og rehabilitering, samt til avlastning som avlastende tiltak for private omsorgsytere. Hjemmetjenester: Dette er tjenester som helsehjelp i hjemmet, praktisk bistand, trygghetsalarm, matombringing, avlastning i og utenfor institusjon, omsorgslønn og støttekontakter og oppfølgingstjeneste. Alle disse tjenestene blir vurdert gjennom Helse og omsorgstjenestelove og Pasient og brukerrettighetsloven. Søknadene om tjenester blir saksbehandlet i enkeltvedtak. Hovedmålsettingen for hele omsorgstjenesten er å yte tjenester som gjør brukere i stand til å mestre sin helsesvikt og ivareta sin egenomsorgsevne så selvstendig som mulig. Dette så de kan bo i egen bolig lengre. Vi ser at med god samhandling mellom brukere, pårørende og helsepersonell er det mulig å bo i egen bolig til tross store hjelpebehov. Trygghet, forutsigbare tjenester, samt et godt sosialt nettverk /privat hjelp er også viktige faktorer for å imøtekomme dette. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk totalt

109 III. Evaluering drift Nøkkeltall Totalt antall årsverk omsorgstjenesten Antall lærlinger 2 2 Gjennomsnittlig belegg, total på sykehjemmet 83 % 83 % Belegg demensavdelingen 90 % 90 % Antall liggedøgn, totalt på sykehjemmet Antall utplasserte trygghetsalarmer Pleietyngden/bistandsbehovet i sykehjemsavdelingen har vært jevnt økende. For hjemmetjenesteområdet har det også vært en økning i vedtak på tjenester som hjemmesykepleie. Stabil etterspørsel etter hjemmehjelp. Det var et stort behov for rullerende avlastning og korttidsplasser i Det har vært noen gjestepasienter som har behov for tjenester i hytter og på campingplasser i kortere perioder. Ved årsslutt 2015 er det 2 ledige boliger som disponeres til pleie og omsorgs formål. Det er flere etablerte samhandlingsarenaer internt i egen organisasjon samt i Værnesregionen. Samhandlingen med helseforetakene har etter reformen naturlig nok fått økt fokus, og avtalen om utskrivningsklare pasienter er nå bedre kjent både i kommune og foretak. Det har vært en fin utvikling på elektronisk kommunikasjon. Det er tatt i bruk i større grad mellom sykehus og pleie og omsorgstjenesten. Dette øker kvaliteten på samhandlingen gjennom hele pasientforløpet. Omsorgstjenesten utgjør en viktig del av demensteamet. Teamet gjør kartlegging av brukere som er i en demensutvikling. Sykepleiere i dette teamet har pårørendegrupper og har hatt flere møter i Dette er det positiv tilbakemelding på, noe som viser at det er et klart behov. Dette gjelder både for pårørende for hjemmeboende og beboere i sykehjem. Internt kjøp av vaktmestertjenester til hjemmetjenester, hjelpemidler og korttidslager tilsvarende 30 % stilling. Det kan ses fortsatt et noe økt behov på hjelpemiddelmontering/transport, renhold og vedlikehold

110 Bemanningssituasjonen i omsorgstjenesten er stabil, og vært lite utskifting av personell det siste året. Det totale sykefraværet i 2015 var på 8,6. %. Det er en del høyere enn i de foregående år. 5,4 prosent er naturlig langtidsfravær> 41 dager. Omsorgstjenesten har mange ansatte med høy formell og erfaringskompetanse i tjenesten. Likevel er kunnskap til dels ferskvare, og det har derfor vært en del kompetansehevende tiltak i enheten, blant annet hospitering og e-læringskurs. Videokonferanseutstyret brukes aktivt ved undervisning og møter i VR. En helsefagarbeider har gjennomført videreutdanning i rehabilitering. Avdelingen gjennomfører dessuten fortsatt etikkstunder hver mandag i vaktskiftet som følge av deltakelse i et tidligere KS prosjekt. I tillegg har kommunelege og flere ansatte ved omsorgstjenesten, deltatt i et nasjonalt pasientsikkerhetsprogram («I trygge hender»). Tydal har valg innsatsområdet «Riktig legemiddelbruk i sykehjem.» Programmet videreføres i Vi ble også med i et forskningsstudie via HIST/NTNU - der vi ble trukket ut til å delta som intervensjonssykehjem. Dette går ut på å lære kartleggingsmetoder på uønsket adferd hos langtidspasienter i sykehjem. For å bruke dette gjennom strukturerte fagmøter blant personalet- for å klare bedre å forebygge disse utfordringene. Dette er en viktig faktor for fagutvikling og kvalitetsheving på tjenestetilbudet i sykehjem. Det har vært samarbeid mellom kjøkken og omsorgstjenesten med formål om å endre til en bedre måltidsrytme og ernæringssammensetning for sykehjemsbeboere. Endringene settes i verk fra februar IV. Måloppnåelse Omsorgstjenesten har fortsatt hatt aktivt fokus på kvalitetsutvikling og avviksbehandling. Men fortsatt kan vi strekke oss lengre i dette arbeidet og oppfølgingen videre. Vi har en elektronisk kvalitetsside på intranett som fortsatt er under utvikling. Vi har ikke klart å ha den utviklingen som vi har ønsket da det også er for lite kompetanse og oppfølging internt på et lite brukervennlig system. Arbeidsmiljøtiltak etter HMS- runder er i stor grad gjennomført. Medarbeidersamtaler er gjennomført. Omsorgstjenesten har fortsatt som mål å være i forkant når det gjelder IT systemer, ny teknologi og muligheter med velferdsteknologi. Det har vært stort fokus på å høyne kvaliteten på dokumentasjon i elektronisk pasientjournal. Dette for å optimalisere mulighetene for elektronisk samhandling, samt med samtidig mål om å høyne pasientsikkerheten og høyere kvalitet på tjenesteytingen. Dette vil vi fortsette å ha en offensiv holdning til

111 3133 REHABILITERINGSTJENESTE I. Ansvarsområdets oppgaver Rehabiliteringstjenesten består av 100 % kommunal fysioterapeutstilling, 50 % ergoterapeut + 20 % velferdsteknologi (fra aug.), og privatpraktiserende fysioterapeut med 40 % driftstilskudd. Privatpraktiserende fysioterapeut har utøvd sin praksis både fra i Stugudal og Ås. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 1,9 III. Evaluering drift Nøkkeltall fysioterapi: Kommunal fysio. Priv.prak. fysio Kommunal fysio. Priv.prak. fysio Totalt antall behandlinger Timer utover driftsavtale (40 %) Antall behandlinger hos kommunal fysioterapeut inkluderer ikke barn på helsestasjon, undersøkelse av barn gjennom skolehelsetjenesten, behandling av beboere på sykehjemmet og hjemmeboende eldre og gruppedeltagere på treningsgrupper. Bassenggruppe-voksen er brukere i oppfølging gjennom Frisklivssentralen, i tillegg til at tilbudet gis til befolkningen for øvrig. Totalt antall pasienter for begge fysioterapeuter fordeler seg på ca. 1/3 menn og 2/3 kvinner. Når det gjelder alder er den største gruppen mellom 19 og 67 år hos begge kjønn. Kommunal fysioterapeut har prosentvis noe større andel i gruppen 68 år og oppover. Ergoterapeuten har i 2015 hatt ca. 215 hjemmebesøk/oppfølging av brukere. Hvor tid pr. konsultasjon varierer fra 45 min til hele dager. Ergoterapeut har mange oppdrag innen søknad om hjelpemidler og tilrettelegging av bolig/hjemmesituasjon. Samarbeidet med hjelpemiddelkontaktene i omsorgstjenesten fungerer godt

112 Ergoterapeut har deltatt i velferdsteknologiprosjekt i Værnesregionen. Hun har hatt 20 % stilling (flyttet fra psykisk helsetjeneste) til dette, i tillegg til sin 50 % stilling som kommuneergoterapeut. Prosjektet med frikjøp av 20 % ressurs videreføres med prosjektmidler halve 2016, men målet er at dette skal integreres i de ordinære tjenestene. Kommunal fysioterapeut har hatt studentveiledning. Det opprettet et tverrfaglig samarbeid med Meråker Kurbad, som koordineres av rehabiliteringstjenesten. IV. Måloppnåelse Hverdagsrehabilitering er et satsningsområde i kommunen, og det er opprettet et team bestående av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleiere og helsefagarbeidere. Det har vært arrangert» kickoff» i Tydalshallen og internundervisning. Hittil har det vært noe utfordrende å rekruttere motiverte deltakere. Gjennom året har det vært en nedgang i ventetid innen fysioterapi i forhold til året før. Dette skyldes i stor grad endring i organisering av tilbudet, med f.eks. innføring av prioriteringsliste og tettere samarbeid mellom privat- og kommunal fysioterapeut. Utarbeidelse av serviceerklæring for fysio- og ergoterapitjenesten er under bearbeiding. Følgende tiltak eksister; demensteam, samtalegrupper, veiledningstrening via friskliv, bassenggruppe, skolehelsetjenestegruppe. Fysioterapeut har deltatt inn i helsestasjon- og skolehelsetjenesten slik målet var. Følgende tiltak er avvikler: halltrening for voksne, skrivedans, sittedans og onsdagstrim pga. manglende deltagelse og engasjement. Privatpraktiserende fysioterapeut har gjennom året lagt sin praksis en dag pr. uke til kommunens lokaler for rehabiliteringstjenesten. Dette har gitt et tettere samarbeid enn tidligere, og har fungert veldig godt. Privatpraktiserende fysioterapeut skal fra 2016 ha to dager i Ås og avslutter virksomheten på Stugudal. Den planlagte flyttingen av korttidslagret/hjelpemiddellagret fra sokkelen i sykehjemmet til kjelleren i Helsesenteret, har heller ikke i 2015 blitt gjennomført pga. manglende kapasitet ved teknisk avdeling

113 ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR 4101 NÆRINGS- OG KULTURKONTOR I. Ansvarsområdets oppgaver Kommunens rolle innenfor næringsarbeidet i kommunen er: Næringsplan med strategier for næring og sysselsetting Næringsarbeid med nettverksutvikling, entreprenørskap og vekst i sysselsetting Daglig saksbehandling overfor næringslivet Planlegger av lokalsamfunnet, infrastruktur, arealutvikling m.v. Avdelinga sitter med nødvendig kunnskap og kontaktnett opp mot regionale og nasjonale myndigheter og fungerer som førstelinje overfor lokalt næringsliv. Med utgangspunkt i vedtatt kulturplan, etterfølgende prosess med handlingsplan og tilhørende frivillighetsmelding skal avdelinga prioritere og gjennomføre oppgaver innenfor kulturområdet. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 1 III. Evaluering drift På næringssida har det gjennom året vært avholdt møter både med næringsforening og landbruksorganisasjoner. I tillegg har det vært avholdt løpende møter med enkeltaktører der det har vært behov. Det har også blitt gjennomført bedriftsbesøk. Tydal kommune deltar i samarbeidet i Værnesregionen. Dette primært gjennom samarbeidsforumet Næringsalliansen. Strategisk næringsplan for Tydal kommune for perioden 2014 til 2024 danner det underliggende grunnlaget for alt næringsarbeid i Tydal. Planen har ikke til hensikt å detaljstyre arbeidet, men gir noen klare retninger på hvilke innsatsområder som skal prioriteres. Avdelingen har hatt oppfølging av drift og utleie av Tydalshallen. Timer bruk av Tydalshallen: Hall + garderober Basseng + garderober Treningsrom Skole, barnehage, introprogram Lag, foreninger, fysio, omsorg Utenbygds lag treninger 14 2 Privat leie og arrangementer

114 Treningsrom ble brukt til introprogramet i ca 170 dg som ikke er medtatt i tabellen. En heldag er regnet som 14 utleietimer. I nederste kolonne ligger all betalende leie. Vertskapskurs ble oppstartet i 2015 med 1 kurskveld der 52 stk. hadde meldt seg på. Formålet med kurset er at deltakerne skal få en bedre kjennskap til Tydal og en bevist holdning til vertskapsrollen i møte med innbyggere og tilreisende. Kurset er lagt opp med 4 kvelder der 1 kveld ble arrangert i 2015 og 3 kvelder vil bli arrangert i 2016 Frokostmøter med næringslivet er igangsatt og fortsetter i Det samme gjelder arbeidet med å få Datalagringssenter lokalisert til Tydal. Bemanning; Kulturkonsulenten har vært konstituert som næringssjef fra 1/1 til 30/6, dette i til sammen 50% stilling. Fra 10/11 har kulturkonsulentstillingen vært ubesatt. Fra 1/7 ble ny næringssjef ansatt i 100% stilling, ble fra 9/12 konstituert som rådmann. IV. Måloppnåelse Tydal kommune har mål om å være en aktiv part i ulike samarbeidskonstellasjoner utenfor kommunen. Dette gjelder i særlig grad arbeidet som foregår i Næringsalliansen, men også engasjement over mot Sverige. Tydal kommune er representert i styret for nettverket «Gränsfjällen Sylarna i samverkan» sekretariatsfunksjonen innehas av Naboer AB. Denne foreninga samler ulike næringsaktører i og i tilknytning til Sylan med mål om å bidra til ei robust næringsutvikling i området. Masterplanarbeidet for Ås og Stugudal er ikke igangsatt på grunn av usikkerhet knyttet til behovet samt bemanningssituasjonen på næring 4102 TYDAL NÆRINGSFOND I. Ansvarsområdets oppgaver Fondet yter støtte i form av tilskudd til etablerte bedrifter, nyetableringer og kommunale tiltak i henhold til fondets vedtekter. Regnskapsmessig skal ansvar 4102 balansere i null. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Konsesjonsavgiftene avsettes i sin helhet til næringsfondet, men deler av disse overføres drift av kommunens næringsarbeid. I året ble netto tilført næringsfondet og tilført omdømmefondet. Tydal kommune ble tildelt i regionale utviklingsmidler i året, det som ikke ble tildelt i 2015 aksepterer fylkeskommunen blir

115 overført Nettoen som fremkommer i budsjett og regnskap er fordi næringsfondet i året fikk tilført denne summen fra disposisjonsfondet. IV. Måloppnåelse Behandlede saker med søknadsbeløp og innvilget beløp er vist i tabell under. Tilskudd Næringsfond 2015 Omsøkt beløp Innv. Beløp: Ann Elin Mebust avslag Marte Aas Sætereng avslag Hell Motorpark avslag Nils T. Grendstad Tydal sveis og mek avslag Terrasonde SUS avslag Tydal kommune Ny motivasjon v/a. E. Mebust trukket Stugudal drift AS avslag Gränsfjällen Sylarna i samverkan Ny motivasjon v/ Ann Elin Mebust Fjelldriv Alltjeneste Stugudal AS Tydalsfestivalen Josephine Moxness Stjørdal Næringsforum Sum tilskudd Tilskudd Omdømmefond 2015 Omsøkt beløp Innv. Beløp: UL Fjellblink Tydal MK Tydal IL fotballgruppa Tydal kommune Niklas Dyrhaug Sør-Trøndelag 4H avslag Storsylen Opp Selbu og Tydal Historielag Sum tilskudd Tilskudd Regionale midler 2015 Omsøkt beløp Innv. Beløp: Stugudal Naturfoto og Design Tydal Grunneierlag

116 Tydal kommune Tydal Bondelag Sum tilskudd Det er ikke gjennomført en evaluering av måloppnåelse ut over det som er nevnt i punktet over TURISTKONTOR I. Ansvarsområdets oppgaver Servicekontoret i kommunen ivaretar drifta av turistinformasjonen i rådhuset. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Servicekontoret bemanner turistinformasjonen på rådhuset, noe som fungerer bra. En ser likevel en tendens til at stadig færre oppsøker turistinformasjonen fysisk. Det har de siste årene vært en nedgang i antall besøkende, fra totalt 397 i 2012 til 259 i Antall henvendelser på telefon og e-post har også gått ned i sammen periode. Nedgang i turisttrafikk generelt i perioden er nok noe av forklaringa, men det er også slik at stadig flere leter opp den informasjon de trenger på egen hånd via nettet framfor å kontakte turistinformasjonen. Det er lagt ned betydelig arbeid i servicekontoret i oppbygging av nettsiden Vandre- og sykkelguide er oppdatert og trykket opp i året. Det er i året en betydelig budsjettoverskridelse. Kostandene med brosjyrer, annonsering, og utvikling av nettside er sett opp mot mindreforbruk på øvrige ansvar innenfor næring uten at budsjettjusteringer er foretatt. IV. Måloppnåelse Målene satt for området vurderes langt på veg oppnådd på en tilfredsstillende måte. Overforbruket skyldes kjøp av brosjyremateriell, annonser og eksterne tjenester til nettsiden

117 4104 NÆRING I VERNEOMRÅDER I. Ansvarsområdets oppgaver Tilrettelegge for økt verdiskaping i randsonene til Sylan landskapsvernområde. Prosjektet skulle bidra til: Å utvikle verneprosessen til positiv næringsutvikling. Å bidra til reiselivsutvikling med lokal forankring og lokalt særpreg. Å tilstrebe felles markedsføring, distribusjon og salg av Sylan. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Prosjektet er i utgangspunktet ansett for avsluttet. Tilskudd fra fylkeskommunen er mottatt i året, dette skal dekke kostnader også for tidligere år, derav årets mindreforbruk. I året er skiltprosjektet avsluttet med skilting av 11 turstier for vinter og sommerbruk. Viser til egen sluttrapport for skiltprosjektet Prosjektet anses nå som endelig avsluttet. IV. Måloppnåelse Årets målsetning var å videreføre ting som var igangsatt, dette må sies å være oppnådd SOMMERJOBB FOR SKOLEUNGDOM I. Ansvarsområdets oppgaver Sommerjobbordninga skal sikre sommerjobb til skoleungdom i Tydal. Dette er ansett som et viktig tiltak for å fremme arbeidslivstrening og gi ungdommer et bedre grunnlag for videre karrierevalg. II. Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Ordninga administreres av næringsavdelingen i samarbeid med personal. I 2015 var det 31 ungdommer som deltok i ordninga. Kommunen sysselsatte 13 og private bedrifter 18, fordelt på 9 bedrifter

118 IV. Måloppnåelse Det konkrete målet med ordninga er at alle som søker på sommerjobb skal få et tilbud, om enn ikke sitt førsteønske. Dette ble oppnådd med budsjettmessig balanse LANDBRUKSKONTOR I. Ansvarsområdets oppgaver Landbrukskontoret er førstelinjetjenesten for nasjonal, regional og lokal landbrukspolitikk. I rammeoverføringene fra Staten til Tydal kommune inngår beløp for de lovpålagte oppgavene som landbruksforvaltningen har ansvar for å gjennomføre. I tillegg til lovpålagte oppgaver er det en oppgave i Tydal næringsplan at det skal satses på bla. primærnæringene. Dette gjelder utviklingsoppgaver med fokus på de utfordringer og muligheter primærnæringene står overfor i Tydal. Dette innebærer at landbrukskontoret skal legge til rette for utvikling og skaperkraft, og være pådriver for å nå næringsplanens målsettinger. Bygge essensiell infrastruktur for nye ideer, ny kompetanse, samarbeidsløsninger, utvikling av nettverk og ressurstilgang. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 2,0 III. Evaluering drift Strategien i arbeidet på landbrukskontoret skal være basert på bærekraft og utvikling der lokale ressurser skal danne grunnlag for skaperkraft og slagkraft innenfor landbrukssegmentet. Dette skal danne grunnlaget for landbrukskontorets hovedmålsetting om å bidra til robuste landbruksbedrifter i Tydal. Næringsplanens tiltaksplan for landbruket er et viktig verktøy for å nå dette målet på riktig måte. I dette arbeidet er det/har det vært vesentlig at kontoret har søkt nyttige og sterke nettverk på området og samarbeidet tett med næringens lokale faglag. En vesentlig del av landbrukskontorets arbeidsomfang har dette året omfattet lovpålagt forvaltning. Gjennom forvaltningsskjønnet arbeides det også med de lokale utfordringene og mulighetene for å oppnå målsettingene for landbruksnæringen i Tydal kommunes næringsplan. Dvs. at forvaltning og utvikling skal utøves med samme målsettinger for Tydalslandbruket. Landbrukskontoret har overtatt ansvaret for skadefellingslaget og fellesprosjektet innenfor dette fagområdet. Tydal kommune har vedtatt avtale som innebærer en andel på kr ,- i prosjektet. Det er små avvik i detaljbudsjettet for landbrukskontoret

119 IV. Måloppnåelse Tydal kommune har ivaretatt de pålagte forvaltningsoppgavene innenfor landbruksområdet for året. Strategien for å oppnå næringsplanens mål er viktig både i forvaltnings- og utviklingsoppgavene. Det langsiktige arbeidet med motivasjon, kompetanse og tilrettelegging ser vi har medført mer engasjement og prosjekt- og kunnskapsetterspørsel på landbruksområdet. I løpet av 2015 er det utarbeidet én søknad til Innovasjon Norge på ny og utvidet driftsbygning til melkeproduksjon. Denne har fått positivt svar fra Innovasjon Norge. Tydal er én av tre kommuner som blir prioritert noe høgere hos Innovasjon Norge dette året også. Prosjektet er igangsatt, og mye er utført i løpet av året. Sluttregnskap forventes neste år. Videre er det satt i gang planarbeid for to ombygginger med utvidelse for økt storfekjøttproduksjon. Tydal kommune har sammen med Aktivt Fjellandbruk arrangert mobiliseringsmøte og flere landbrukstreff/markdager med aktuelle landbrukstema. Økt entreprenørskap og kompetanse kreves når produksjon utvides og nye brukere trer inn i næringen. Det er blitt gjennomført to todagers fagturer i samarbeid med Aktivt Fjellandbruk. I april ble det sett på driftsløsninger innenfor den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen. I november ble det sett på løsninger på storfekjøttproduksjon. Det er innvilget konkrete søknader om støtte til gjennomføring av hydrotekniske tiltak, istandsetting av innmarksbeiter, gjerdetiltak på utmarksbeite og planlegging av grøfting samt noe dreneringstiltak. Slike investeringer er beskrevet som prioritert i tiltaksplanen for landbruket. De statlige økonomiske virkemidlene til Tydalslandbruket som er utbetalt via landbruksforvaltningen har dette året utgjort ca kr 10 mill. Skogbruksnæringa har hatt et godt avvirkningsår med m 3 solgt tømmervirke. Dette har utgjort en førstehåndsverdi på vel 3,1 mill. kr. Det er blitt holdt et høgt aktivitetsnivå, som har gjort at Tydal har fått en NMSK-ramme på vel kr ,-. I tillegg til at dette har generert nødvendig ungskogpleietiltak har det også gitt lokal arbeidsaktivitet. Det er ikke investert i skogsbilvegnettet dette året. Totalt viser det et økende aktivitetsnivå både innenfor bygg, jordforbedring og kompetanse. De tiltak som er beskrevet her er alle rettet mot tema som er prioritert i næringsplan og tiltaksplan VETERINÆR I. Ansvarsområdets oppgaver Tydal kommune har ansatt egen veterinær som skal sikre den daglige kliniske praksisen hos husdyrbrukene i kommunen. I tillegg skal kommuneveterinæren drive sykdomsforebyggende veiledning og være oppdatert på husdyrsykdommer og helsetilstanden til husdyr i distriktet. Utover dette praktiserer veterinæren i samarbeid med andre veterinærer i distriktet, Nea veterinærkontor. Veterinæren bidrar til å opprettholde et godt produksjonsfaglig miljø i

120 Tydal. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0,5 III. Evaluering drift Tydal kommune har ansatt egen veterinær for å sikre den daglige kliniske veterinærberedskapen. Som distriktskommune med lav brukstetthet og lange avstander har Tydal mottatt stimuleringstilskudd for å sikre den daglige veterinærpraksisen. For 2015 har tilskuddet utgjort kr ,-. Veterinæren bidrar til trygghet og sikkerhet for husdyrprodusentene og dyreetisk praksis. Dette er et viktig grunnlag for å kunne drive husdyrproduksjon i kommunen. IV. Måloppnåelse Den daglige kliniske veterinærtjenesten utføres i samsvar med kommunens målsetting om forsvarlig behandling og sykdomsforebyggende informasjon og veiledning. Kommuneveterinæren holdes faglig oppdatert, og utøver sin fagpraksis meget godt KOMM. ENGASJEMENT JORD- OG SKOGBRUK I. Ansvarsområdets oppgaver Tydal kommune skal utøve bistand og legge til rette for gjennomføring av tiltak som bidrar til utvikling av landbruksnæringa i kommunen. Tilrettelegge for nyetablering og videreutvikling gjennom prioriterte tiltak i henhold til strategisk næringsplan. Dette kan være økonomisk og faglig støtte til utviklingstiltak innenfor jord- og skogbruk i Tydal. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Det prioriteres tiltak som skal fremme målsettingene i næringsplan. Tiltak som økonomisk og teknisk planlegging, melkekvotekjøp, landbrukstreff, fagmøter og andre kompetansehevende tiltak og arena skal bidra til å nå de mål som næringsplanen beskriver. Budsjettrammen for året tildeles til prioriterte tiltak med felles søknadsfrist. Ansvaret viser

121 en underbelastning. Hovedårsaken til dette er at de tiltak som det ikke har blitt noe av eller blitt billigere enn antatt er strøket (vedtatt, men ikke utbetalt. Gjennomføringsfrist utgått). IV. Måloppnåelse Tilrettelegging/forarbeid og bistand som gjør større gjennomføringstiltak mulig, er strategien for denne tilskuddsposten. Sju melkeprodusenter har bla. fått støtte til kjøp av større kvote med denne ordningen. En ser nødvendigheten av at kommunen kan bidra inn i mindre enkelttiltak. Dette kan være utløsende faktor for at flere enkeltbrukere hver for seg og/eller i fellesskap gjennomfører satsingstiltak/-prosjekt som er sentral for landbruksutviklingen i Tydal JORD- OG SKOGEIENDOMMER I. Ansvarsområdets oppgaver Drift av Tydal kommunes jord-, skog- og utmarkseiendommer. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Innmarksareal som Tydal kommune eier leies ut på både kort- og langsiktige leiekontrakter. Dette er teiger beliggende på Spønneset, Bergården nedre, Brekka og Hyttmo. Det har ikke vært salg av ved på rot dette året. Ved museet har Tydal kommune foretatt en mindre hogst. Avtale om drift ble inngått etter at kommune fikk henvendelser om trær tett inntil bebyggelsen. Drifta er ordna opp, og feltet skal være klart for planting. Når det gjelder hogstfeltet som ble til i fjor ved boligfeltet Berggården, er denne ikke gjenplantet. Her er det kommet ønsker om å gjøre noe annet med arealet for økt trivsel. Utfordringene er hvordan man skal tilrettelegge dette området til det beste for alle. IV. Måloppnåelse Kommunen har hogd eldre skog ved museet, og dermed mindre fare for nærstående bygninger. Jordleieavtalene er opprettholdt. Årets tiltak bidrar til opprettholdelse av et levende kulturlandskap og verdiøkning av egen eiendom

122 4115 VETERINÆRVAKT I. Ansvarsområdets oppgaver Kommunene har fra ansvaret for tilfredsstillende tilgang til veterinærtjeneste utenom ordinær arbeidstid. Veterinærvakten er nødvendig for å kunne ivareta god dyrevelferd, og for at samfunnet skal ha fungerende beredskap mot alvorlige smittsomme dyresykdommer. Ved overføringen av dette ansvaret skal staten finansiere ordningene fullt ut. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2012 Sum drift III. Evaluering drift Fra og med 2013 har Tydal og Selbu blitt godkjent som eget vaktdistrikt, og fått overført statstilskudd for å dekke denne ordningen fullt ut (Holtålen og Røros også i eget distrikt). Selbu og Tydal kommuner samarbeider om administrasjonen av denne vaktordningen. Selbu kommune har den daglige oppfølgingen av administrasjonen (egen samarbeidsavtale). IV. Måloppnåelse Kommunene i Neadalen har inngått avtaler med 5 veterinærer som skal inngå i beredskapen i vaktdistriktet Selbu/Tydal. Veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid bidrar til trygghet i husdyrproduksjonen samt god dyrevelferd. Dette igjen bidrar til å nå målsettingene om økt matproduksjon og aktivt kulturlandskap VEISYN I. Ansvarsområdets oppgaver Veisyn Tydal skal bidra til gode og positive tiltak langs hovedferdselsveier i kommunen. Dette er tiltak som skal bidra til forbedret kulturlandskap og økt trafikksikkerhet. Videre skal dette kunne bidra til positive opplevelser når man ferdes langs FV 705 og andre offentlige vegnett. Egen prosjektbeskrivelse. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift

123 III. Evaluering drift Prosjektet Veisyn i Tydal fra er videreført til å omfatte årene Målet er å gjennomføre alle tiltak som er beskrevet i egen prosjektplan i perioden. Gjennomføring av veisyntiltak har for 2015 ikke blitt gjennomført som planlagt. Mindre utførelse har medført at det er blitt sendt tilbake kr ,- av bevilget ramme fra Statens Vegvesen. IV. Måloppnåelse Planen for 2015 ble delvis gjennomført. Landbrukskontoret har hatt administrasjonsansvaret, og det har ikke vært prioritert større tiltak her. Det er gjennomført kantslått langs veg og dyrkamark i hele kommunen samt vedlikehold av utført strekning Kirkvold - Fossan AKTIVT FJELLANDBRUK I. Ansvarsområdets oppgaver Det ble i 2013 bestemt å gjennomføre en nasjonal satsing på grovfôrproduksjon i fjellkommunene Satsing på Fjellandbruket fylker er med i denne satsingen. Det er bevilget 1 mill. til hvert fylke for å sette fokus på og satsing innenfor disse landbruksproduksjonene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har administrasjonsansvaret for dette fylket. Tydal er ên av fem kommuner i Sør-Trøndelag. Satsingen i Tydal er beskrevet i samarbeidsprosjektet «Aktivt fjellandbruk i Røros,, Holtålen og Tydal ». Dette er kommuner med mange like utfordringer og muligheter innenfor næringslivet. Regnskapsadministrasjon blir utført av Tydal kommune. Ansvaret 4117 ble etablert i september Fra Fylkesmannen er det bevilget kr ,- pr år til dette prosjektet i perioden. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Det er gjennomført mobiliseringsmøter, inspirasjonsturer, ulike fagmøter og dialogmøter med rådgivernettverket. I tillegg er visningsgard.no opprettet. Det er gjennomført flere individuelle førsteveiledninger gjennom dette prosjektet. Finansiering av prosjektet: statlige fjellandbruksmidler, Holtålen kommune, Røros kommune, SMIL-midler og egeninnsats. Landbrukskontorene i de tre kommunene utgjør prosjektets daglige arbeidsgruppe med Tydal som prosjektleder. Egen styringsgruppe for prosjektet. IV. Måloppnåelse Det er egen beskrivelse av fjellandbrukssatsningen fra Staten. Etter en analyse av utfordringene og gjennomgang av mulighetene i de tre indre fjellkommunene er det utarbeidet en prosjektbeskrivelse med mål og tiltak. Viser til denne. I tillegg til mobilisering

124 og individuell førsteveiledning skal det gjennomføres fagturer, fagdager innenfor aktuelle tema, møteplasser og utvikle og effektivt bruke kompetanse i rådgivingsnettverket i området. Dette er noen av de tiltakene som skal bidra til hovedmålet om å skape grunnlag for lønnsomme utviklingstiltak som skal bidra til økt matproduksjon i området. Prosjektet er et tiltaksprosjekt direkte rettet mot næringen UNGDOM I. Ansvarsområdets oppgaver Arena Ungdom hører til under dette området, og har som primæroppgave å sørge for at lokalsamfunnet i Tydal beholder kontakten med ungdom som jobber og studerer utenfor kommunen. «Trygt hjem for en 50-lapp» hører også under dette området, og er den største årsaken til det oppstod overforbruk i Ungdomsrådet består av 6 ungdommer (3 jenter og 3 gutter) med 3 varamedlemmer, og ligger også inn under ansvarsområdet. Det avholdes 4-8 møter i året. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Kontaktmøte med Tydalsungdom i Trondheim, med betegnelsen Tydalskveld i samarbeid med ordfører ble gjennomført på Lerkendal med ca 40 personer i juni. Aktivitetsdag i Tydalshallen før jul i fjor ble arrangert med 25 ungdommer. Ellers har drift skjedd i tråd med tidligere års praksis. IV. Måloppnåelse Det er i løpet av året gjennomført konkrete tiltak, se punkt over. Måloppnåelse vurderes å være i samsvar med de mål som er satt UNGDOMSKLUBB I. Ansvarsområdets oppgaver Ansvarsområdet ivaretar et fritidstilbud for Tydalsungdom fra 3.klasse og oppover. Juniorklubben er for ungdom i 3.-6.klasse. Ungdomsklubb fra 7.klasse og oppover. Klubben skal primært fungere som en uforpliktende møteplass for ungdom i Tydal. 2 klubbledere har ansvaret hver klubbkveld. 4-6 klubbledere deler på jobben

125 II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0,2 III. Evaluering drift Juniorklubben har jevnt, bra oppmøte, mens ungdomsklubben har slitt mer. Bedring i oppmøte og bruk høsten klubbledere har delt på ansvaret. Det ble etablert bredbåndsforbindelse i lokalene. Det kjøpes jevnlig inn nødvendig utstyr til lokalene. Grunnen til underforbruket, er at klubben var stengt store deler av vårsemestret. IV. Måloppnåelse De kvalitative mål som er satt vurderes ivaretatt MUSEER/KULTURVERN I. Ansvarsområdets oppgaver Sikring, formidling og vidareutvikling av kulturarv, samt forvalting av museum og kulturhistoriske bygg, dvs. Brekka, Kistafossen kraftstasjon og Storaunstuggu. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Brekka bygdetun var åpent i perioden 20. juni 9. august. Lars Græsli var ansvarlig for drifta som og hadde ungdommer ansatt gjennom den kommunale sommerjobbordninga. Sommerteateret «Jakten på gullegget» ble en suksess med ekstraforestillinger, totalt 800 tilskuere. Brekka bygdetun hadde ca besøkende. Tydal museum var åpent i samme perioden, men da avgrensa til onsdag, torsdag, fredag og lørdag. Totalt hadde museet 240 besøkende, en liten økning fra Museet ble bemanna gjennom sommerjobbordninga, noe som fungerte veldig bra. Vårkonsert i regi av Tydal musikkråd ble gjennomført i museet på mai og var veldig godt besøkt. Kulturprisen 2015 ble tildelt Odd Svelmo for hans sterke engasjement og innsats innenfor idrett og lokalhistorie. Utdelingen skjedde i et fullsatt museum

126 Måloppnåelse I forhold til målene i budsjettet for 2015 så ble museet holdt åpent med ansatte gjennom sommerjobbordningen. Tiltaksplan fra Bygningsvernsenteret på Røros er nå på plass. Det ble utført restaureringsarbeid på vognbua på Brekka bygdetun.det er tatt initiativ med Sør-Trøndelag fylkeskommune om et samarbeid om bygningsvern av Storaunstuggu. Digitalisering av Bygdebok for Tydal ferdigstilles i begynnelsen av 2016 og vil bli gjort tilgjengelig på nettsiden Tydalsboka.no Digitalisering av fotoarkivet er ferdigstilt. Det inneholder ca 1600 bilder fra før Det eldste bilde er fra ca Pilegrimsleden holdes ved like gjennom samarbeidsavtaler med lag og foreninger. Karolinerleden ble gjennomgått på strekninga Græsli - Hyllingvollen. Kulturkonsulenten har i perioden også vært næringssjef, arbeidsoppgaver kultur har utgjort ca % stilling. Videre 50% i perioden KAROLINERSPEL I. Ansvarsområdets oppgaver Oppgaven er å arrangere og utvikle Karolinerspelet. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Viser til egen rapport og regnskapsoversikt ble det nedsatt et midlertidig styre som består av: Odd Gulbrandsen Kirsten Olava Hofstad Karianne Alseth Jan Gunnar Uthus Kulturkonsulent har fungert som daglig leder og styresekretær. Styret har i løpet av 2015 sett på en alternativ organisering av Karolinerspelet og flytting av arena

127 4161 TILSKUDD TIL LAG OG FORENINGER I. Ansvarsområdets oppgaver De kommunale kulturmidlene fordeles en gang hvert år, basert på søknader fra lag og foreninger. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Til sammen ble kr ,- fordelt til lag og foreninger etter vedtak i hovedutvalg for helse, oppvekst og kultur. Idrettsrådet og sang- og musikkrådet ble tatt inn som høringsparter. IV. Måloppnåelse Målsettinga med kulturmidlene er å stimulere til et allsidig kulturliv. Derfor blir midlene i stor grad fordelt etter et prinsipp om at alle som søker og fyller vilkårene får et visst tilskudd. ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ 5101 ADMINISTRASJON OG SAKSBEHANDLING I. Ansvarsområdets oppgaver Sentrale oppgaver er administrativ ledelse for ansvarsområde 5, drift og forvaltning av kommunens eiendommer og saksbehandlingsoppgaver som har tilhørighet til fagområdet. Området har også ansvaret for en del plan- og prosjektoppgaver som har faglig tilknytning til området 5. En del av sektorens fellesutgifter føres over dette budsjettområdet som må sees i sammenheng med område Sektorleder teknikk- og miljø er hører inn under ansvarsområde 1020 /Sentraladministrasjon II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 2,0 I. Evaluering drift Områdetets økonomiske resultat viser at driftsutgiftene er godt innenfor vedtatt budsjett. Sektorleder ble i 2014 rekruttert fra «egne rekker» og fast ansatt i stillingen fra juni

128 Sektoren er organisert med sektorleder som har sin tekniske stab, tjenesteleder og avdelingsledere, dette er nå på linje med de andre sektorene. FDV ingeniør/eiendomsforvalter og tjenesteleder teknisk drift er plassert på ansvaret. Etter en mangeårig sak om bedring av mobildekningen langs Fv705 Stugudal-Brekken, har sektoren kommunen i samarbeid med fylkeskommunen fått på plass ny mobilmast i Rotvoldlia. Masten ble satt i drift i desember 2015 med Netcom som den første operatøren og det jobbes nå med å få Telenor på plass. Bredbåndsdekningen for fastboende og fritidsbebyggelsen i Stugudal vil bli vesentlig oppgradert når Infonett Røros også etterhvert etablerer seg i den nye masten. Måloppnåelse Vi sliter fortsatt med å få prioritert planoppgaver, gjeldende lover, forskrifter og bestemmelser når det gjelder saksbehandlingstid må nye følges og det har derfor ikke blitt tilstrekkelig tid til planoppgavene. Vedrørende salg av kommunal eiendomsmasse i 2015 så innfris budsjettposten med ca. 80 %. Driftsavdeling bygg & kommunalteknikk, kjøkken & vaskeri og renhold har fungert godt, rasjonelt og mere fleksibelt etter sammenslåing/omorganisering BYGGESAK, PLAN OG OPPMÅLING I. Ansvarsområdets oppgaver Ansvarsområdet omfatter plan- og byggesaksbehandling, behandling av delings- og oppmålingssaker og ansvaret for kommunens kartverk. Kommunens ansvar for geodata og geografisk informasjonssystemer ligger også til dette området II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 3,2 III. Evaluering drift Plan Med bakgrunn i gjeldende arealplan har det i 2015 blitt vedtatt tre private reguleringsplaner som har krevd oppfølging innenfor lovbestemte frister, kommunen har i tillegg vedtatt en egen reguleringsplan. Flere egne planer har siste år vært under arbeid, deriblant områderegulering av Væktarstuaområdet og Stugudal sør. Kommuneplanens arealdel som er fra 2012 skal rulleres i 2016, midler til dette ble avsatt i budsjettbehandlingen. I 2015 har arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel - stier og løyper/snøscooterløyper pågått, og forslag til løyper med tilhørende forskrift kommer opp til behandling i løpet av

129 Byggesak Byggesaksbehandlingen i kommunen gjennomgikk i 2014 en forvaltningsrevisjon, rapporten konkluderer med at saksbehandlingen fungerer bra på de fleste områder. Sårbarheten i saksbehandlerressursen og manglende system for tilsyn i byggesaker er fremhevet som svakhetene. Pga. sykmelding i avdelingen og problem med å skaffe nødvendig kompetanse på kort tid, ble post for konsulenttjenester hardere belastet enn budsjettert. Ved siste budsjettbehandling ble det foreslått å avhjelpe dette ved å ansette mere ressurs på avdelingen, det ble bestemt å avvente det pågående PLM prosjektet i VR. Nytt gebyrregulativet for arbeider etter gjeldende lover på avdelingen ble vedtatt i kommunestyret i desember. Byggesaker behandlet Søknad om tiltak (ett-trinn og to-trinn) Søknad om tiltak uten ansvar Dispensasjonssøknader - byggesak 7 11 Bruksendringer 3 1 Ferdigattest /midlertidig brukstillatelse Klagesaker oversendt fylkesmannen 0 0 Foreløpige svar (pga. mangelfulle søknader) Søknader om tiltak uten ansvarsrett er nesten halvert fra 2014 pga. nye forenklede byggeregler fra 1.juli Andre saker behandlet Saker etter jord- og delingsloven Saker behandlet etter matrikkelloven Reguleringsplaner 2 3 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 6 5 Utslippssaker 31 5 Kart og oppmåling I løpet av 2015 ble det gjennomført ca.140 matrikkelføringssaker og saksbehandlingstiden har vært lik som året før. Restansen for gamle midlertidige forretninger som hovedsakelig er i fra 1980-tallet er i løpet av året redusert. Matrikkelkartets troverdighet må bedres og dette er en arbeidskrevende prosess. Det har i løpet av 2015 blitt jobbet en del med saken, men det står ennå igjen enormt mye arbeid på dette området.ved slutten av året (2015) er det registrert 129 teiger uten matrikkelnummer, disse utgjør ca. 52 % av Tydals areal og i tillegg er det registrert 343 matrikkelenheter uten teig

130 Vedlikehold av felles kartbase-data gjennomføres årlig i henhold til FDV-avtalen og vi har fått tilgang på ortofoto i fra flyfotograferingen i 2014, dette sammen med vårt nye digitale planregister er til stor nytte i det daglige arbeid. Det har i 2015 blitt jobbet videre med innføring av offisielle vegadresser, økning av tildelte adresser i Tydal siste år er fra 41,6 % til 72,8 %. Registreringsarbeidet av VA-data pågår og kartet blir oppdatert kontinuerlig. På slutten av 2015 fikk vi på plass arealplan som arbeidsverktøy i GisLine. Digitalt planarkiv ble tatt i bruk internt i desember, og blir tilgjengelig for publikum via kommunens hjemmeside i løpet av feb./mars IV. Måloppnåelse Området har et lite overforbruk i 2015, som tidligere omtalt er bruk av konsulent på byggesak hovedgrunnen til dette. Selv med stor sakbehandlingsmengde, sårbarhet i forvaltningen og en god del restanser i gamle midlertidige forretninger må en kunne si seg godt fornøyd med driftsåret 2015, de fleste målene er nådd. Gebyrinntektene ble høyere enn antatt og viser stor aktivitet innenfor plan, bygge og oppmålingsaker. Budsjettposten gebyrinntekter har vært underbudsjettert de senere år, denne er oppjustert for 2016, og avdelingen har i 2015 bidratt til å oppdatere og utarbeide nytt gebyrregulativ for arbeider etter gjeldende lovverk på avdelingen FESTEAVGIFTER I. Ansvarsområdets oppgaver Kommunens utleie av tomter og arealer ligger til dette ansvaret, likeså administreringen av innleide arealer som videreutleies til nærings- og friluftsformål. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Regnskapet viser en mindreinntekt, årsaken er utgifter til juridisk bistand i forbindelse justering av festeavgiftene for Øvlinglia hyttefelt. Festeavgiften for tomtene i kommunens felt er utdaterte,for tiden på kr.650,- pr. år. Fra 1. juli 2015 trådte Lov om endringer i tomtefesteloven i kraft, kommunen kan etter prosedyre justere opp leien til nivå som er representativt, justeringen kan ende i salg av enkelte tomter

131 IV. Måloppnåelse Målene for dette området er foreløpig ikke nådd, tallstørrelsene er dog beskjedene og må ses på som utgifter til inntekts ervervelse. Justering av festeavtalene etter lov om endringer i tomtefesteloven medfører oppsigelse av eksisterende festeavtaler. Med bakgrunn i K- styrevedtak 88/15 blir avtalene oppsagt i 2016 og her gjelder en 2 års varslingsfrist. Utgiftene til saksforberedelser påløp i 2015, 2016 antas å bli i henhold til budsjett KOMMUNAL VAKTORDNING I. Ansvarsområdets oppgaver Nødvendig drift og beredskap for kommunens produksjon, bygg og anlegg utenom ordinær arbeidstid ivaretas av teknisk vakt. Vakten er organisert som 6-delt dreiende ukevakt og ivaretas av mannskap på driftsavdeling for bygg- og kommunalteknikk. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift I. Evaluering drift I løpet av året mottar kommunens vakttelefon mange ulike henvendelser. Det dreier seg i hovedsak om henvendelser i tilknytning til kommunale bygg, anlegg og tjenester. Vaktmannskapene er gitt fullmakt til å prioritere og respondere på henvendelsene ut i fra hva det gjelder men tiltakene skal være hendelsesstyrt, det som kan vente til neste virkedag skal det. Det var siste år ca. 60 utrykninger på vakt, hovedtyngden av henvendelsene gjaldt kommunalt vann- og avløpsnett samt kommunale bygg og eiendommer. Utgiftene til vaktordningen fordeles og dekkes av de forskjellige ansvarsområder, kontering og føring av utgiftene på rett ansvarsområde, skjer ved slutten av året. Måloppnåelse Produksjon og installasjoner som krever beredskap, bla. vann- og avløp og heisdrift er i varetatt gjennom ordningen. Akutte hendelser tas via vaktberedskapen hånd om innen kort tid, dette blir bare viktigere i fremtiden med økende klimautfordringer. Beredskapen er med på å redusere skader på kommunale bygg- og anlegg ved uønskede hendelser. Vaktberedskapen er en trygghet for alle brukergrupper ved at noen kan kontaktes og ivareta hendelser også utenom ordinær arbeidstid. Målene for dette området er nådd

132 5110 TELEFONI I. Ansvarsområdets oppgaver Kommunens telefonanlegg, både faste bedriftsinstallasjoner og mobile sambandsløsninger ivaretas av dette området. Nesten alle kommunale telefonabonnement sorterer inn under ansvarsområdet, og IKT- konsulent har den daglige oppfølgingen av området II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift I. Evaluering drift Innsatsen på dette området er beregnet til 0,2 årsverk og resultatet siste år var meget tilfredsstillende. Utgiftene til drift har vært lavere enn antatt da nåværende gammelt telefonsystem er nedbetalt og vi har unngått havari av noe slag. Felles anbudsrunde driftsløsning telefoni i regi av innkjøpssamarbeid i Midt-Norge var antatt å komme i 2015, dette er forskjøvet til II. Måloppnåelse Målene for dette området er delvis nådd, tjenesten har fungert tilfredsstillende og regnskapet viser at budsjettet er overholdt med god margin, men planlagt ny driftsløsning for telefoni i 2015 ble ikke gjennomført som nevnt ovenfor, dette kommer i MILJØADMINISTRASJON I. Ansvarsområdets oppgaver Ansvarsområdets oppgaver er flere enn det som direkte kan knyttes opp til miljøvernarbeidet i kommunen. Saker etter motorferdselloven og viltforvaltning ligger til dette området. Miljøvernrådgiveren har saksbehandlingsoppgaver som har med areal- og ressursforvaltning, planbehandling etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven å gjøre. Stillingen ivaretar også en del saker som vedrører kulturminner i utmark. I tillegg bistår stillingen med hjelp i forbindelse med kommunens hjemmeside, facebookprofil og intranett. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift

133 Antall årsverk 0,4 III. Evaluering drift Det økonomiske resultatet på området viser at driftsutgiftene er innenfor vedtatt budsjett. Miljøvernrådgiver har i 2015 deltatt på nettverkssamlinger for naturmangfold i Sør- Trøndelag. Friluftskartleggingen er ferdigstilt i 2015 og ligger nå i naturbasen. For dette har vi mottatt ,- fra fylkeskommunen. Motorferdselsaker 41 Viltsaker 5 IV. Måloppnåelse Målene er oppnådd for avdelingen RENHOLD I. Ansvarsområdets oppgaver Renholdsavdelingen har ansvaret for renholdet i alle kommunale bygg. I tillegg utføres renhold for noen private leietakere i kommunale bygg. Renhold skal i hovedsak bidra til å oppnå trivsel, hygiene, et godt innemiljø og ivaretakelse av materielle verdier. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 8,25 III. Evaluering drift Det regnskapsmessige resultatet er i henhold til budsjett. Det ble ansatt ny driftsleder på renhold. Denne stillingen skal ha ansvaret for stoffkartoteket på teknisk. Det er kommet ønske om opplæring i standardiseringssystem. Dette er planlagt 1.kvartal Dette systemet innebærer at man setter noen krav til frekvenser og hyppighet, samt krav til hvordan rommene skal se ut etter utført renhold. Det er viktig å prioritere kurs og opplæring. I år har vi vært på fagdager, hatt opplæring i «smittevask» samt kurs i «gulvpleie» Viktige faktorer for renhold er; innemiljø, gulvvedlikehold, bruk av maskiner og tilrettelegging. Vi kan bli bedre på flere av disse områdene

134 Flere av de faste ansatte har permisjoner, teknisk ser det som viktig å gi de ansatte mulighet til å prøve andre ting. Vikartilgangen er god. Deltidsansatte tar ekstra arbeidsdager i tillegg til vikarer på engasjement. IV. Måloppnåelse Renholdsavdelingen har nådd sin mål dette året. Renhold skal i 2016 flytte fra servicebygget og ned i sokkelen på sykehjemmet VAKTMESTER I. Ansvarsområdets oppgaver Vaktmestertjenesten har ansvaret for alle kommunale bygg med unntak av noen spesielle bygg som betjener en del kommunaltekniske anlegg. Kommunens bygningsmasse er meget omfattende og består av bygg som betjener egne tjenester og brukere, næringslivsbedrifter og boliger for utleie. Avdelingen bistår også omsorgsavdelingen med noen tjenester. Som følge av omstilling- og utviklingsprosjektet som ble igangsatt i 2014, er vaktmester (FDV) avd. sammenslått med kommunalteknisk avd. til felles driftsavdeling for bygg og kommunalteknikk. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 6,75 III. Evaluering drift Det regnskapsmessige resultatet for denne avdelingen viser et underforbruk. Dette skyldes at postene for pensjon og arbeidsgiveravgift er budsjettert for høyt. 3 av de ansatte i vaktmesteravdelingen deltar i kommunens teknisk vakt. Store deler av kommunens bygningsmasse benyttes utenom ordinær arbeidstid og det er en stor fordel at vaktmesterne deltar i denne vaktordningen. Mange henvendelser mottas på vakttelefonen utenom ordinær arbeidstid. Kun akutte hendelser betjenes utenom ordinær arbeidstid. Avdelingen har ansvaret for drift og vedlikeholdsoppgavene på ansvar 5132 «Kommunale bygg og anlegg», 5133 «Kommunale utleieboliger» og 5134 «Næringsbygg». IV. Måloppnåelse Det er gjennomført kurs for instruert personell. 7 ansatte deltok på dette kurset i Selbu. Vaktmesteravdelingen ble sammenslått med kommunalteknisk avdeling på Berggårdsmyra

135 5132 KOMMUNALE BYGG, ANLEGG OG EIENDOMMER I. Ansvarsområdets oppgaver Området omfatter alle kommunale bygg som benyttes av helse- og omsorgssektoren, skolen, barnehagen, museet og kulturavdelingen, den kommunale administrasjon og kommunalteknisk avd. De kommunale formålsbyggene utgjør et areal på ca m 2. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0 III. Evaluering drift Det er en omfattende og krevende bygningsmasse som skal driftes over dette budsjettet, bygningsmassen blir eldre og med manglende vedlikehold oppstår det behov for en del ekstraordinære kostnadskrevende driftstiltak. Kommunen har som eier et stort ansvar for at bygningene tilfredsstiller kravene til helse, miljø og sikkerhet. Alderen på en del av de mest sentrale bygningene er nå blitt så høy at akutte og kostnadskrevende hendelser oppstår, og det vil etter hvert bli absolutt nødvendig med vesentlige renoveringer av noen bygg. Ansvaret fikk, etter interne budsjettjusteringer på teknisk, mer penger til vedlikeholdsarbeid. Vi har dette året pusset opp flere pasientrom på sykehjemmet, nytt mønstringsrom for renhold, lyddemping i barnehagen, garderober på Bygg og kommunalteknikk tilpasset ny organisering og pusset opp/ endret kontorer på rådhuset. Restaurering av tannlegeklinikken pga maurproblem i tillegg til istandsetting av Vertshuset. IV. Måloppnåelse Vi har heller ikke dette året klart å opprettholde en tilfredsstillende standard på kommunens bygningsmasse. En del av bygningene krever ekstraordinært vedlikehold for at de skal ha en tilfredsstillende standard. De tildelte rammene for ekstraordinære vedlikeholdstiltak har de senere årene ikke vært i samsvar med den vedtatte vedlikeholdsplanen. Standarden på en del av kommunens bygninger har derfor blitt lavere. Akutte hendelser må ivaretas på en tilfredsstillende måte for å hindre at ytterligere skade påføres. V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Merkn Driftskontrollanlegg Forprosjekt ny kulturscene

136 Klasserom i hems på skolen Sentral driftskontroll gjennomført som planlagt. 2. Etter avtale med nytt formannskap ble ferdigstillelse av uteområdet ved Tydalshallen belastet posten. 3. Prosjektet er ferdigstilt. Overforbruket skyldes valg av andre løsninger enn først planlagt etter brannkrav KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER I. Ansvarsområdets oppgaver Området omfatter forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale boligmassen kommunen disponerer for utleie. Trygdeboligene inngår i dette området. Totalt utgjør dette området 41 utleieenheter fordelt i 14 bygninger. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0 III. Evaluering drift Underforbruket skyldes økte leieinntekter. Kommunen har mange utleieenheter og det har i år vært gjennomført en del driftstiltak. Ansvaret fikk, etter interne budsjettjusteringer på teknisk, overført flere midler til vedlikeholdstiltak. Det har i år vært mange utflyttinger fra kommunale utleieboliger. Vedlikehold og oppussinger må tas når leilighetene er ledige. Arbeid er utført på 2 leiligheter i Rønningsgjardet, 3 i Storekra. I tillegg er hyblene samt kjøkken og oppholdsrom i sokkelen på helsesenteret pusset opp. Dette prosjektet ferdigstilles på nyåret. Standarden er ikke tilfredsstillende på en del av kommunens utleieboliger. 4 utleieboliger i Husvollia er ferdigstilt. Det er solgt 1 utleiebolig. IV. Måloppnåelse Etter interne budsjettjusteringer har det vært utført flere store vedlikeholdstiltak på boligmassen

137 V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Merkn Kommunale utleieboliger Avhending av kommunale utleieboliger og næringsbygg Prosjektet er ferdigstilt. 2. Felles for ansvar 5133 og Det er solgt 1 utleiebolig og 1 næringsbygg NÆRINGSBYGG I. Ansvarsområdets oppgaver Kommunale bygg til næringsformål utgjør ca m 2, det er industribyggene på Berggårdsmyra, Servicebygget, Verksted Nea, Industribygg Græsli og Stuguvoldmoen. De fleste byggene har vært tilpasset spesielle næringsvirksomheter, men noen er etter hvert ombygd for nye virksomheter. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0 III. Evaluering drift Området har et lavere overskudd enn budsjettert, dette skyldes større strømutgifter og mindre leieinntekter enn det er budsjettert med. Vedlikeholdstiltak ved industribyggene ble satt på vent i påvente av salg. Kun nødvendig vedlikehold ble utført. IV. Måloppnåelse Det var ikke satt spesielle mål for området. Det er utført minimalt med vedlikehold da flere av næringsbyggene skulle legges ut for salg. 1 bygg er solgt til Inherred renovasjon

138 5135 KJØKKEN og VASKERI (nytt felles ansvarsområde under teknisk) I. Ansvarsområdets oppgaver Kjøkkenet har ansvaret for all mat og drikke som sykehjemmets beboere, avlastnings og dagpasienter trenger. I tillegg lages det middag for utkjøring til hjemmeboende brukere. Kjøkkenet leverer i tillegg møteservering. Vaskeriet har ansvaret for alt tøy på sykehjemmet. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Nytt område! Antall årsverk 3,30 III. Evaluering drift Kjøkken og vaskeri er slått sammen til et felles ansvarsområde under teknisk. Inneboende I 2015 hadde Tydal sykehjem i gjennomsnitt 83 % belegg. Dette blir 6073 kostdøgn som kjøkkenet lagde mat til. I tillegg til dette kommer ulike dagopphold. Belegget er på samme nivå som i Hjemmeboende Kjøkkenet sendte ut middager i Dette er en liten økning fra året før. Kjøkkenets nærhet til avdelingene gir mulighet for dialog og samhandling i tillegg til rask levering for å tilfredsstille beboernes ønsker og behov. Vi har en rullerende 8 ukers meny, men lager egne menyer til jul, påske og helligdager. Tradisjonskosten står høyt ved sykehjemmet i Tydal. Ansatte-middagen før jul har blitt en fin tradisjon. Kjøkkenet står for skolemåltidet ved Tydal barne- og ungdomsskole hver mandag i skoleåret. Vaskeriet har ei 50 % stilling fordelt på 3 dager i uka. Her vaskes alt av arbeidstøy, privattøy, sengeklær, håndduker, gardiner og dyner. I tillegg vaskes håndduker for barnehagen og kopphånduker/kopptuer for skolen. Bemanningen er noe lav i forhold til arbeidsoppgavene, dette løses ved at kjøkkenet bidrar på slutten dagen hvis det er mulig. I tillegg har vaskeriet tilrettelagt arbeid 4-5 timer i uken. Vikartilgangen på kjøkken og vaskeri er god, da deltidsstillingene ønsker mer arbeid. Vi har en lærling i tillegg til 2 språkpraksisplasselever hver mandag. Det arbeides med et fellesprosjekt med oppstart Dette er et samarbeid mellom kjøkkenet, renhold og omsorg. Det går på samhandling; vi skal endre måltidsrytme på

139 sykehjemmet. Senere middag og innføring av varm lunsj kjøkkenpersonalet skal være med under alle måltider som serveres på dagtid, i tillegg til at renhold tar over alle renholdsoppgavene på sykehjemmet. Pleiepersonalet får da tid til aktivisering av beboerne. Dette er et spennende prosjekt. IV. Måloppnåelse Kjøkkenet har stort sett nådd de målene som ble satt. HACCP (risiko- og sårbarhetsanalysen) er på plass. Menyen er næringsberegnet. Ernæringsarbeid har stått i fokus i Dette er et stort og viktig felt som det må arbeides med kontinuerlig. Riktig ernæring kan bidra til bedre livskvalitet og overlevelse. Ansatte har vært på fagdag i tillegg til internundervisning. Kjøkkenleder og fagsykepleierne har møter hvor beboernes/brukernes ernæringsstatus blir gjennomgått, individuelle ernæringsplaner blir laget ved behov MASKINER OG UTSTYR I. Ansvarsområdets oppgaver Kjøretøy og maskinelt utstyr ivaretas av dette ansvarsområde. Kommunen har et eget verksted med bemanning i et eget bygg på Berggårdsmyra. En del verkstedtjenester utføres også for andre kommunale avdelinger. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 1,0 III. Evaluering drift Området har et underforbruk, dette skyldes at refusjon sykelønn føres her, mens utgifter til vikar er ført på ansvar Driftsavdelingen disponerer mange kjøretøy og mye spesialutstyr som driftes og vedlikeholdes på dette budsjettområdet. Driftskostnadene for kjøretøy og utstyr er økende. Det vil være behov for at utgiftene må justeres noe opp. Helse, miljø og sikkerhet må nøye ivaretas når det gjelder transportutstyr og annet teknisk utstyr. Kommunens 40 år gamle truck havarerte og nye deler kunne ikke skaffes. Etter en budsjettjustering hvor det ble tatt ,- fra vegkryss Kløfta ble ny truck innkjøpt. IV. Måloppnåelse Målene for dette området er nådd

140 5150 VEGLYS I. Ansvarsområdets oppgaver Området omfatter drift og vedlikehold av totalt 634 lampepunkter langs fylkesvegene, kommunale veger og i tilknytning til en del kommunale bygninger og plasser. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0 III. Evaluering drift Området har et underforbruk. Dette skyldes mindre strømutgifter og mindre vedlikeholdskostnader. Dette kommer som følge av at det i 2014 ble byttet lyskilder til ny type som ikke inneholder kvikksølv på noen strekninger. Dette er et arbeid som må fortsette da disse lyskildene skal fases helt ut. Det har i 2015 vært 1 vedlikeholdsrunde med pæreskift. Det jobbes med å fullføre avtalen hvor STFK tar over veglysene i Ås og Stugudal sentrum. Avtalen vil gjelde der det er 50 soner. Måloppnåelse Målene for dette området oppnådd VEGDRIFT I. Ansvarsområdets oppgaver Det kommunale vegnett ivaretas av dette ansvarsområde. I tillegg kommer en del parkeringsplasser og uteområder tilknyttet kommunal bygningsmasse. En kommunal tilskottsordning for private veger hører til her. Det kommunale vegnettet utgjør ca m inklusive ca. 100 m gangveg. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 1,

141 III. Evaluering drift Området ivaretar kommunens vegnett og en rekke plasser og områder knyttet til ulike bygninger. Kostnadene til vinterdrift av det kommunale vegnettet er det som tynger driftsbudsjettet mest. Det må også vurderes om det er mer riktig å belaste ansvarsområdene 5132 og 5134 for en del av utgiftene til plassrydding. Sommerdriften og vedlikeholdet har kun omfattet høvling, kantslått og kun grøfting og grusing i helt akutte tilfeller. Det er et stort etterslep på grusing av kommunale veger pga. manglende ressurser. Driften av parkeringsplassene ved Sandmælen, Moen bru, Tya bru, Stugudal Kapell (Rotodden) og Ystesosen er også en oppgave kommunen har påtatt seg. I tillegg tilrettelegges Stugguvollmoen for parkeringsbruk ved behov. Kun parkeringsplassen ved Ystesosen er avgiftsbelagt. Regnskapet de senere år viser at driften av denne parkeringsplassen går med underskudd. IV. Måloppnåelse Anbud på snøbrøyting, det er skrevet 3-årige avtaler. Kommunen har tatt tilbake mesteparten av strøingen for å redusere utgiftene. Når det gjelder vinterdriften så er kostnadene til brøyting til tider høye. Standarden på vegnettet har vært tilfredsstillende gjennom vinteren, men standarden på vegene i sommerhalvåret har langt fra vært god nok. Kun nødvendige reparasjoner har blitt gjennomført. V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Merkn Sølliåsen boligområde Lundskogen boligområde Vegkryss Kløfta Området er ikke ferdigstilt når det gjelder vei, vann og kloakk. 1,3 millioner er tatt ut av prosjektet 2 Ikke benyttet. 3 Etter avklaringer med STV/STFK er ikke bevilgning benyttet ,- er omdisponert til utskifting av truck på driftsavdelingen ifm. budsjettregulering VANNVERK I. Ansvarsområdets oppgaver Kommunen har 3 offentlig godkjente vannverk, Stugudal vannverk, Ås-Aune vannverk og Græsli-Hilmo vannverk. I tillegg er det etablert et mindre vannverk i tilknytning til Løvøya pelsdyrområde Spødneset fellesseter. Oppgavene innen dette området omfatter forvaltning, drift og vedlikehold av vannverkene

142 II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 1,55 III. Evaluering drift Området har hatt høyere inntekter enn budsjettert. Vannkvaliteten har vært meget god og det har ikke vært større lekkasjer på ledningsnettet. Det er fortsatt en del mindre lekkasjer på ledningsnettet som det er vanskelig å lokalisere. Vi kan best få bort disse ved utskifting av del eldre ledningsnett. Arbeidet med utskifting av gammelt hovedledningsnett har pågått noen år og må fortsette. Det må bevilges midler til dette i årene framover. Arbeidet fra Løvøya til Spødnesset er fullført. På bakgrunn av dette kan vannverket tilknyttet Løvøya pelsdyrområde legges ned. Fra 2015 er det opprettet et selvkostfond. Selvkostandelen utgjør 100 %. IV. Måloppnåelse Målene for drift av vannverkene er i all hovedsak oppnådd, men målet med utskifting av eldre ledningsnett for å redusere lekkasjer og derved redusere driftskostnadene er ikke nådd, men vi er godt i gang med dette arbeidet. V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Merkn Ny vannledning Sylsjøveien Vann fritidsboliger Overvåkningsutstyr Tilkobling nye abonnenter Hovedvannledning Ås-Aune Løvøya-Spønesset Ny hovedvannledning for Stugudal vannverk langs Sylsjøvegen er planlagt utbygd. Utsatt til Tilknytning av fritidshusabonnenter er gjennomført i henhold til søknader. Denne posten må sees i sammenheng med post 4 som også omfatter tilkobling av nye abonnenter

143 3. Det er gjort en oppgradering av sentrale overvåkingspunkter, fra kobbernett til IP/ mobilt bredbånd, dette viser seg å være langt mindre utsatt for tordenvær, med påfølgende skader og kostnader. 4. Tilkobling av nye abonnenter eller utbedring av abonnentsledninger. Sees i sammenheng med post Utsatt til Ferdigstillelse av Løvøya Spøneset. Midler tatt fra Stugudal vannverk og hovedvannledning Ås Aune AVLØP OG RENSING I. Ansvarsområdets oppgaver Området omfatter drift og vedlikehold av avløpsnettet og de kommunale renseanlegg på Stugudal, i midtbygda og i Græsli. I tillegg har kommunen ansvaret for noen mindre anlegg ved museet og friluftsområdene. Tømming av kommunale og private slamavskillere og septiktanker ble i 2015 overtatt av Innherred Renovasjon. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 1,55 III. Evaluering drift Renseanleggene i Græsli og midtbygda har fungert som planlagt. Vi sliter med Stugudal renseanlegg. Oppgradering av Græsli renseanlegg er ikke prioritert. Midlene ble omdisponert til Stugudal renseanlegg. En hygienerapport fra inneklimamålinger og driftsproblemer ved Stugudal renseanlegg medførte at dette måtte prioriteres. Driftsassistansen for avløpsrenseanlegg i Sør-Trøndelag utarbeider en oppgradert teknisk løsning som sikrer videre drift. Prinsippet om at slammet skal sluttbehandles ved anlegget videreføres. Når renseanlegget er bygget om klarer det å ta ekstreme topper, som f.eks i påska og Tydalsfestivalen. Flere nye fritidsboliger er knyttet til ledningsnettet. Dette er med på å øke inntektene og vi kan ivareta de økte driftskostnadene i samsvar med anbefalingene i forvaltningskontrollprosjektet. Fra 2015 er det opprettet et selvkostfond. Selvkostandelen for dette området er 98 %. IV. Måloppnåelse Målene på dette området er ikke nådd i og med at vi sliter med Stugudal renseanlegg

144 V. Evaluering investering Investeringstiltak Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Merkn Avløp tilknytning abonnenter Græsli renseanlegg oppgradering Overvåkningsutstyr Avløp tilknytning fritidsbebyggelse Nye abonnenter er tilknyttet 2. Midlene er omdisponert til Stugudal renseanlegg. 3. Det er installert en del overvåkningsutstyr på avløpsnettet, det er en dreining mot IP/mobilt bredbånd som signalvei. 4. Nye abonnenter er tilknyttet RENOVASJON I. Ansvarsområdets oppgaver Oppgavene omfatter innsamling av avfall fra husholdninger og fritidsboliger. Innherred Renovasjon overtok i fjor ansvaret for renovasjonsordningen. Nytt Tydal gjenbrukstorg ble åpnet og alle avfallsfraksjoner kan tas imot her. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0,3 III. Evaluering drift I November 2014 inngikk Tydal kommune og Innherred Renovasjon IKS (IR) avtale om drift av renovasjonsordningen og medlemskap. Fra 2015 har IR driftsansvaret for renovasjonsordningen og innsamlingsordningen for slam. IR overtok ansvaret for planlegging og gjennomføring av renovasjonsordningen og innsamlingsordningen for slam i Tydal kommune, herunder all innsamling, behandling av husholdningsavfall og avfall fra kommunale virksomheter. I tillegg har IR organisert all innsamling og behandling av

145 septikkslam fra private slamavskillere og kommunale renseanlegg. IR leier 30% stilling av Tydal kommune for å drifte gjenbrukstorget. IR overtar ansvaret for de investeringer Tydal kommune får ved overgang til ny renovasjonsordning. Tydal kommune tas opp som fast medlem i IR senest Tydal kommune må vedta de andre deltagerkommunenes renovasjonsforskrifter før medlemskapet er godkjent. IV. Måloppnåelse Tydal kommune skal ikke drive med renovasjon. Budsjettmessig gikk området nesten i null. Budsjett 2015 burde vært justert, for framtida er det kun leie av grunn, festeavtaler, som skal belastes dette ansvaret BRANNVESEN I. Ansvarsområdets oppgaver Brann- og redningstjenestens oppgaver er å forebygge og håndtere hendelser og ulykker, herunder utføre tilsyn i særskilte brannobjekter. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift Antall årsverk 0,50 III. Evaluering drift Ved innføringen av Nødnett er prinsippet om at den nødstilte skal ha hjelp fra nærmeste ressurs kommet mere i fokus, de enkelte resursene/brannbilene overvåkes i nettet fra fagsentralen og utrykning til nabokommunene kan påregnes. Det å være innsatsgruppe ved branner og ulykker er sentralt for brann- og redningstjenesten og trenden er at bredden i oppgaveløsningen bare blir større og større. Det forventes bla.at brann- og redningstjenesten nå også skal være innsatsgruppe i situasjoner med pågående livstruende vold (PLIVO), dette innebærer utfordringer og nye krav til opplæring. Det har vært 5 utrykninger i løpet av 2015, dette er godt under gjennomsnittet. Disse er gjennomført uten skader og uhell med eget mannskap og fordeler seg slik: Trafikkulykke 1 Bygningsbrann 2 Brannhindrende tiltak

146 Det er i løpet av året gjennomført 25 tilsyn på spesielle brannobjekter og det ble ikke avdekket alvorlige avvik. Det har i 2015 pågått utredning av felles brann- og redningstjeneste i VR, konklusjon på dette forventes fremlagt i IV. Måloppnåelse Området er vanskelig å budsjettere da de største utgiftene er styrt av uønskede hendelser vi ikke kan forutse. Regnskapet viser et resultat godt innenfor budsjett, øvelser og opplæring er gjennomført som planlagt. Utrykninger og oppdrag er ivaretatt på en meget bra måte og er gjennomført uten uhell og skader på personell og materiell. Forbyggende avd. har planlagt og gjennomført sin aktivitet på en god måte. Målene for 2015 må sies å være nådd V. Evaluering investering Bevilgning til ny brannbil R.5.2 ble ikke benyttet da det viste seg umulig å anskaffe kjøretøyet innenfor budsjettert ramme på kr. 1 mill. Kommunestyret bevilget i desember tilstrekkelige midler til kjøp i 2016 og bilen er pr. tiden under anskaffelse FEIERVESEN I. Ansvarsområdets oppgaver Hovedoppgavene for er området er feiing av piper og gjennomføring av boligtilsyn. Antall piper er ca. 400 mens det gjennomføres tilsyn i ca. 350 boliger. Feiefrekvensen skal styres av behovet men i gjennomsnitt feies boligpipene hvert andre år, mens boligtilsyn gjennomføres i alle boliger hvert fjerde år. Fritidsboliger er fremdeles ikke pålagt feiing og tilsyn. II. Ressursbruk Ressursbruk (tall i hele 1000,-) Ansvarsområde Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Sum drift III. Evaluering drift Ansvaret har i 2015 hatt et underforbruk, dette grunnet mindre kjøp av tjenester og høyere gebyrinntekter enn budsjettert. IV. Måloppnåelse Målene for området er nådd, feiing og boligtilsyn er utført i henhold til plan

147 147

148 148

149 TYDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET (Administrativt utkast) Til kommunestyret i Tydal KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM TYDAL KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR Kontrollutvalget har i møte , sak 11/16, behandlet Tydal kommunes årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, revisjonsberetningen, datert , og rådmannens årsmelding inklusive årsberetningen. I tillegg har ansvarlig revisor og administrasjonen supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger under behandlingen i kontrollutvalget. Kommunen hadde i 2015 et mindreforbruk i driftsregnskapet på 9,6 mill kr. Både brutto og netto driftsresultat for 2015 er positive og utgjør henholdsvis 4,9 mill kr og 8 mill kr. Netto driftsresultat utgjør ca 5,7% av brutto driftsutgifter Fylkesmannens anbefaler nå at netto driftsresultat minimum bør være på 1,75 % over tid. Dette viser at driften av Tydal kommune fortsatt er i balanse. Regnskapet, sammen med årsberetning og årsmelding, gir etter kontrollutvalgets mening brukerne av dokumentene en god oversikt over økonomien og kommunens aktivitet i Ut over ovennevnte har kontrollutvalget ikke kommentarer eller merknader til Tydal kommunes årsregnskap for Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet. Tydal den Lars Græsli Leder av kontrollutvalget Kopi:Formannskapet 149

150 Budsjett for kontroll og tilsyn vurdering av vedtatt budsjett og forslag til budsjettkorrigeringer. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune /16 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 15/184-5 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget ser behovet for økt budsjettramme for utvalgets egen virksomhet i 2016 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Budsjettramme 2016 for ansvar 1007, Revisjon/kontrollutvalg, økes med kr til kr Økningen dekkes av konto for bruk av disposisjonsfondet, ansvar 9030 konto Vedlegg Forslag til budsjettkorrigering kontrollutvalget Budsjettkontroll kontroll og tilsyn per (ansvar 1007) Saksutredning Budsjettbehandlingen for kontrollorganene. I henhold til forskrift om kontrollutvalg ( 18), går det frem at kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets budsjettinnstilling til kommunestyret. I økonomiplanen som ble vedtatt i kommunestyret i desember 2015 er det opplyst at budsjettet for revisjon/kontrollutvalg (ansvar 1007) er lagt inn i henhold til kontrollutvalgets budsjettforslag. Dette er ikke korrekt og ble påpekt i epost til administrasjonen Samlet er det lagt inn kr , korrekt tall er kr Administrasjonen opplyste at de ville ta opp dette ved senere budsjettjusteringer, da dette ligger utenfor det som kan behandles administrativt. Kontrollutvalget har i alle år holdt seg innenfor vedtatte budsjettrammer. Sammensetning av utvalget og aktiviteten er avgjørende for hvilke kostnader som påløper. Budsjettforslaget for 2016 ble behandlet i avtroppende kontrollutvalg i september Vedlagte budsjettkontroll viser at det ligger an til vesentlig budsjettoverskridelser for kontrollutvalgets egen drift innenfor ansvar 1007 for Det betyr at kontrollutvalget, uavhengig av avviket nevnt ovenfor, må søke kommunestyret om økt budsjettramme for å kunne opprettholde aktiviteten. Dette skyldes i hovedsak at kontrollutvalgets sammensetning etter valget gjør at det utbetales vesentlig mer i tapt arbeidsfortjeneste både i forbindelse med møter og kurs. Utvalget signaliserer også at de ønsker å delta på sentrale samlinger for kontrollutvalg. Dette er positivt for å kunne ivareta sitt tilsynsansvar, men betyr samtidig økte kostnader. Sekretariatet har på bakgrunn av forbruket per og forventet møte- og 150

151 kursaktivitet resten av året, lagt inn forslag til økt ramme med kr til kontrollutvalgets virksomhet. Kontrollutvalget må på bakgrunn av behandlingen i møtet ta stilling til dette. Som kontrollutvalgets tilsynsorgan er det viktig at kontrollutvalget fremmer sak om budsjettkorrigering til kommunestyret raskt, slik at utvalget får avklart økonomiske forutsetninger for aktiviteten i 2 halvår Rådmannen opplyser at det ikke er tilstrekkelige midler igjen på budsjettpost tilleggsbevilgninger (Ansvar 1009, konto 1490). Kommunestyret må vedta dekning, hvis det gis tilleggsbevilgning. Sekretariatet antar at eventuell dekning kan gjøres ved økt bruk av disposisjonsfond. (Ansvar 9030, konto 1940) Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon For å opprettholde aktiviteten i 2.halvår 2016 bør kontrollutvalget be om tilleggsbevilgning til egen drift. Saken bør oversendes for behandling i kommunestyret så raskt som mulig. Viser til innstillingen. 151

152 Forslag budsjettkorrigering kontrollutvalget i Tydal kommune 2016 Art Betegnelse Budsjett 2016 lagt Forslag endring Forslag korrigert inn i kommunen budsjett 2016 budsjett 1080 Godtgjørelse folkevalgte (Utvalgsleder) Godtgjørelse tapt arbeidsfortjeneste Møtegodtgjørelse (5 møter satser 2015) Arbeidsgiveravgift Sum lønnskostnader Driftskostnader Abonnement, tidsskrift Servering, bevertning Kurs opplæringstiltak Bilgodtgjørelse oppgavepliktig Reiseutgifter ikke oppgavepliktig Kontingent Sum Driftskostnader Kontrollutvalget samlet Kjøp fra IKS Revisjon Midt-Norge IKS Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Sum Kjøp fra IKS Sum Kostnader, total ramme kontroll og tilsyn Sekretariatets utkast, til KU møtet A.Hanssen 152

153 Perioderegnskap detalj 6 Tydal kommune (2016) - År/Periode Bruker: JOHEVJ Klokken: 13:19 Program: XKOST-A1 Versjon: 15 Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end) Ansvar: 1007 Revisjon/kontrollutvalg 1059 Telefongodtgjørelse (tidl. annen lønn) Godtgjørelse folkevalgte Tapt arbeidsfortjeneste Møtegodtgjørelse Arbeidsgiveravgift Abonnement Servering, bevertning Kurs, opplæringstiltak Bilgodtgjørelse, oppg.pl Reiseutgifter, ikke oppg.plikt Kontingenter Kjøp fra IKS Momskomp. drift Momskomp drift Sum ansvar: 1007 Revisjon/kontrollutvalg T O T A L T

154 Referatsaker til kontrollutvalgets møte Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Tydal kommune /16 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 16/67-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Vedlegg Kommunestyrets tilsynsansvar - presentasjon Protokoll representantskapsmøte Revisjon Midt-Norge IKS - konstituering. Protokoll representantskapet Konsek Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet: 1. Kommunestyrets behandling av sak 38/16 Rapport fra gjennomgang av saksbehandling og økonomi - drift Vertshuset. Kontrollutvalgets innstilling ble vedtatt. 2. Kommunestyrets behandling av sak 37/16 Årsmelding 2015 for kontrollutvalget. Kontrollutvalgets innstilling ble vedtatt. 3. Kommunestyrets tilsynsansvar. Kort presentasjon(pwc) av KS FoU (Vedlagt) Hele dokumentet er oversendt kontrollutvalgets medlemmer, ordfører og rådmann. 4. Protokoll fra representantskapsmøte i Revisjon Midt-Norge IKS (Vedlagt) 5. Protokoll fra representantskapsmøte i Kontrollutvalgssekretariat Midt- Norge IKS (Konsek) (Vedlagt) 154

155 «Kommunestyrets overordnede tilsynsansvar» Presentasjon KS FoU-prosjekt

156 Kort om hovedproblemstillingene Hovedproblemstillinger og metode Problemstillinger: Metode: 1. Hvordan utøver kommunestyret i praksis sitt tilsynsansvar (kartlegging av NÅsituasjonen)? - Fokusgruppeintervju i ni kommuner politisk og administrativt nivå 2. Hvordan kan egenkontrollen i kommunene styrkes sett fra kommunestyrets ståsted? - Dokumentstudier 3. Hvordan kan man benytte resultater fra kommunal egenkontroll og statlige tilsyn til læring, forbedring og utvikling av egen virksomhet? 4. Hvordan kan en styrket kommunal egenkontroll i praksis redusere statlig tilsyn og kontroll? PwC

157 Hvordan utøver kommunestyret i praksis sitt overordnede tilsynsansvar Rammeverk for å beskrive NÅ-situasjon Kommunestyret er en relativt passiv premissgiver for kontrollmiljøet Fragmentert risikostyring i mange kommuner De færreste kommunestyrer har tilstrekkelig oversikt over helheten i kontroll- og tilsynsaktiviteten Informasjonsflyt og arenaer for dialog på tvers varierer Potensial for å forbedre system for rapportering rundt vedtaksoppfølging Kommunene har potensial for bedre læringseffekt av egenkontroll og tilsyn Vedlegg 1: nærmere beskrivelse av rammeverket Vedlegg 2: nærmere beskrivelse av NÅ-situasjonen for hvordan kommunen utøver sitt overordnede tilsynsansvar i praksis PwC

158 Hvordan styrke egenkontrollen Ta aktivt grep om kontroll- og tilsynsansvaret Sørg for helhetlig risikostyring Følg systematisk opp kontroll- og tilsynsaktiviteter Skap gode samhandlingsarenaer Ta i bruk Kommunestyrets «årshjul» for kontroll- og tilsynsansvar gjennom valgperioden PwC Vedlegg 3: Mer utfyllende om våre forbedringsforslag