Det globale i det lokale. - håndbok basert på erfaringer fra Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter i Hedmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det globale i det lokale. - håndbok basert på erfaringer fra Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter i Hedmark"

Transkript

1 Det globale i det lokale - håndbok basert på erfaringer fra Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter i Hedmark

2 Utgitt i 2006 av Hedmark fylkeskommune Parkgt Hamar Grafisk produksjon: Tapir Uttrykk

3 Innhold 1. Innledning Hvem er boka for? Innholdet i håndboka Et historisk bakteppe: fra Brumunddalen til Glomdalsmuseet Hedmark som «flerkulturelt» fylke Hendelsene i Brumunddalen: Å snu en dårlig ting til en god ting Et senter blir til Noen som holder i trådene Å velge lokalisering Oppsummering av grunnlagsarbeidet Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter - organisering, mål og målgrupper Organisering og forankring Målgrupper og målsettinger Tiltak i regi av flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter Utstillingsvirksomhet Formidlingsvirksomhet på Glomdalsmuseet Formidlingsvirksomhet, møteplasser og arrangement Kompetansehevingstiltak Nettverksskapende virksomhet Dokumentasjonsarbeid Erfaringer, flaskehalser og gode grep Senterets overordnede funksjon og rolle Senterets hovedvirksomhetsområder Veien videre Å skape et flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter Å drive et flerkulturelt senter Veien videre - det globale i det lokale

4 Forord Formålet med denne rapporten er å presentere og formidle erfaringer fra prosjektet Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter. Prosjektet har vært et sentralt tiltak fra handlingsplanen «Utfordringer i det flerkulturelle Hedmark» som ble vedtatt av fylkestinget i Hedmark fylkeskommune har finansiert prosjektet, med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Glomdalsmuseets bidrag og samarbeid har også vært avgjørende for etableringen av senteret. Den flerkulturelle situasjonen i Hedmark innebærer både nye muligheter og utfordringer. Som en regional utviklingsaktør har Hedmark fylkeskommune gjennom en egen handlingsplan tatt utfordringene på alvor og iverksatt flere sentrale tiltak for å tilrettelegge for et flerkulturelt Hedmark. Opprettelsen av Flerkulturelt kunnskapsog kompetansesenter er et viktig skritt på veien til en institusjonalisering av det flerkulturelle i Hedmark. En integrering av minoritetskulturer i en tung norsk kulturinstitusjon signaliserer et normaliseringsperspektiv. Senteret er et viktig instrument for integrering av innvandrerbefolkningen som vil kunne bidra til å styrke en felles sosial tilhørighet og bidra til at det utvikles relasjoner mellom ulike kulturelle grupperinger i det norske samfunnet. Prosjektet har gjennomført ulike tiltak og underprosjekt og man har tatt i bruk forskjellige metoder for kunnskaps- og kompetanseheving, nettverksoppbygging, relasjonsdannelse og formidlingsarbeid. Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter er resultatet av politisk velvilje på fylkesnivå, samt et teamarbeid der flere aktører har deltatt konstruktivt og med entusiasme i prosessen. Fra 1. januar 2006 fungerer senteret som en permanent og integrert, men synlig del av Glomdalsmuseet. Denne integrasjonen har skapt flere viktige synergieffekter og gjensidig berikelse. Forskningsarbeidet som ligger til grunn for denne boka, er utført av forskerne Kirsten Lauritsen og Marko Valenta ved SINTEF Teknologi og samfunn IFIM. Jeg håper at håndboka kan være et nyttig verktøy i arbeidet med å inkludere etniske minoriteter og utvikle en felles tilhørighet til det norske samfunnet.

5 Som prosjektleder vil jeg takke alle som har deltatt i arbeidet og medvirket til det gode resultatet som har Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter som sluttprodukt! Mostafa Pourbayat prosjektleder april 2006

6 Innledning

7 Det globale i det lokale Denne boka er skrevet på bakgrunn av en kartlegging og evaluering av arbeidet med etablering av et flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter i Hedmark fylkeskommune. Senteret er tilknyttet Glomdalsmuseet på Elverum. Opprettelsen av et flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter var et av tiltakene fra en handlingsplan for et flerkulturelt Hedmark som ble vedtatt av fylkestinget i september Tiltaket ble utredet nærmere i løpet av høsten 2001 og våren I 2002 fattet fylkestinget følgende vedtak: - Fylkestinget vedtar iverksettelse av et prosjekt med sikte på opprettelsen av flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter. - Prosjektet lokaliseres og organiseres som en integrert del av Glomdalsmuseet i Elverum, Gjennomføring av prosjektet er avhengig av ekstern finansiering og at økonomiplanen gir rom for prosjektet. - Utlendingsdirektoratet og Norsk Utvandrermuseum inviteres til samarbeid om prosjektet. Handlingsplanen - «Utfordringer i det flerkulturelle Hedmark» - har vært et viktig instrument for å utvikle arbeidet med det kulturelle mangfoldet i Hedmark fylke, ikke minst fordi den i motsetning til mange handlingsplaner ikke har levd sitt liv i en kontorskuff. Tiltakene i planen er ført ut i livet alle som en. I så måte er arbeidet med handlingsplanen en suksesshistorie. Dette bildet står i sterk kontrast til en del medieoppslag i hovedstadspressen tidlig på nittitallet. På den tida ble fylket gjenstand for mye negativ oppmerksomhet knyttet til en serie rasistiske hendelser i Brumunddal. Hva har skjedd siden da? Hvordan har Hedmark fylkeskommune møtt disse utfordringene og hvordan er man kommet dit at en i dag har etablert et permanent senter for flerkulturell kunnskap og kompetanse? Bakgrunnen for denne håndboka er et ønske om å gi svar på disse spørsmålene. Svarene har aktualitet for alle landets fylker rett og slett fordi det bor nasjonale minoriteter og innvandrere i alle fylker. Mange steder beskrives dette som en berikelse for både majoritet og minoriteter. Men over hele landet opplever man også at minoriteter møtes med skepsis og diskriminering, på arbeids- og boligmarkedet så vel som i kommuner og nabolag. Dette handler om relasjoner, og utgjør utfordringer for både offentlige instanser, privat næringsliv og i de daglige møtene mellom mennesker med ulik bakgrunn. For å kunne møte disse og andre utfordringer, trengs det både ny kunnskap, kompetanse og arenaer for kulturmøter. Hedmark fylke har skapt et flerkulturelt senter som man ønsker skal være et kraftsenter for en slik virksomhet.

8 Innledning Med denne håndboka ønsker man å spre Hedmarks erfaringer, i håp om at andre kan bruke dem for å bygge opp noe tilsvarende. Boka inneholder noen av byggesteinene som har utgjort grunnmuren for det flerkulturelle kunnskaps- og kompetansesenteret i Hedmark. Andre fylker må kanskje finne noen andre løsninger. Det finnes fallgruver og det finnes løsningsmodeller som ikke kan kopieres til andre steder fordi de rett og slett er bygd på lokale forutsetninger som ikke finnes over alt. Vårt håp er likevel at mange av erfaringene lar seg overføre. Vi tror det er mulig å finne inspirasjon både når det gjelder etableringen av et flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter og når det gjelder de mange konkrete tiltakene som er gjennomført. Våre analyser av senterets etablering og virksomhet baseres på intervjuer med personer som har vært sentrale i opprettelsen av senteret, personer som har vært med på å organisere og gjennomføre ulike tiltak, samt ulike kategorier brukere. Disse dataene har vi kombinert med en systematisk gjennomgang av rapporter, interne evalueringer, hjemmesider, arbeidsdokumenter og annen dokumentasjon som senteret alene, eller i samarbeid med ulike samarbeidspartnere, har laget. 1 Hvem er boka for? Håndboka er aktuell for politikere og administrasjon i fylkeskommuner og kommuner, ansatte innenfor relevante felt som kultur, skole, flyktningarbeid, museer, personer med minoritets- eller majoritetsbakgrunn kort sagt: den er for alle som har interesse av å arbeide for en positiv utvikling av relasjonene mellom minoriteter og majoritet i Norge. Erfaringene handler for det første om forarbeidet til og etableringen av senteret. Her finnes informasjon på overordnet nivå om alt fra forankring på ulike nivåer til lokal gjennomføring. For det andre handler det om senterets arbeid, med beskrivelser av enkelttiltak og erfaringer knyttet til de ulike tiltakene. Dette gjør det mulig for en institusjon som planlegger å gjennomføre lignende tiltak å finne ideer til prosjekt og tiltak, plukke ut enkelttiltak og studere erfaringene man har med forarbeid og gjennomføring. I tillegg til å kunne ha en utadretta funksjon, kan boka også tjene til å informere om senterets arbeid og innretting internt i Hedmark fylke. Gjennom å gjøre senteret mer kjent, tydeliggjøre hva interesserte samarbeidsparter kan bruke senteret til og hvordan det er mulig å tenke samarbeid i tida framover, kan boka forhåpentligvis også bidra til å forankre arbeidet ytterligere lokalt. Når flere blir oppmerksomme på 1 En oversikt over rapportene finnes i litteraturlista.

9 Det globale i det lokale den ressursen som ligger i senteret, er håpet at det kan komme initiativer fra flere kanter, ikke bare fra senteret. En målsetting her er å knytte bånd mellom ulike etniske grupper som har Hedmark som sin base og det ordinære kulturarbeidet i fylket. Her har Glomdalsmuseet og det flerkulturelle kunnskaps- og kompetansesenteret en nøkkelrolle, sammen med andre parter som kommuner, skoler, kulturinstitusjoner og kulturorganisasjoner, samt lag og foreninger som organiserer innvandrere og nasjonale minoriteter. Innholdet i håndboka I boka vil du finne eksempler på gode grep, men også flaksehalser og tidkrevende prosesser. Hedmark fylkeskommune er stolte over det de har fått til og ikke uten grunn. Tanken bak er imidlertid ikke å lage ei «skrytebok», men heller å sette lokale erfaringer i arbeid, sånn at flere kan få glede av dem. Det er mye å lære også av det som ikke gikk akkurat som man hadde tenkt. Du vil finne erfaringer fra politikere, idemakere og administrativt ansvarlige, prosjektets styringsgruppe, samarbeidspartnere og nettverk, fra dem som har gjennomført tiltakene og fra dem som har vært målgrupper for tiltakene. Jobben er langt fra ferdig. Å skape og drive et slikt senter innebærer mange utfordringer også i årene framover. Akkurat nå skal vi imidlertid stoppe litt opp og se på hva som er oppnådd og hva erfaringene så langt kan lære oss om veien videre i Hedmark. Kanskje kan nettopp det at arbeidet er under veis gjøre at tankene bak beslutningene og dilemmaene før man velger retning, er ferske og lettere tilgjengelige. Kapittel to presenterer et bakteppe for etableringen av Flerkulturelt kunnskapsog kompetansesenter, de politiske hendelsene som lå til grunn og de planer og vedtak som dannet grunnmuren i senterets tilblivelse. I kapittel tre finner du en beskrivelse av senterets organisering, 10

10 Innledning målsettinger og målgrupper. I kapittel fire beskrives de tiltakene senteret har vært involvert i, erfaringene med planlegging, arbeidsmåter og gjennomføring. Det knyttes oppsummering av erfaringer til hvert av tiltakene, både fra de som planla og gjennomførte og fra de som var målgruppene for tiltakene. I stor grad var dette barn og unge. Kapittel fem oppsummerer erfaringer og vurderinger på tvers av tiltakene, og når det gjelder etableringen og arbeidet ved senteret i sin helhet. Tanker om veien videre er hovedinnholdet i kapittel seks. Som vedlegg vil du finne litteraturreferanser, nyttige lenker og informasjon om mulige kontaktpersoner. Adressene gjør det mulig å ta kontakt med sentrale nøkkelpersoner som kan gi ytterligere informasjon om helt konkrete deler av arbeidet. Ikke alle vil ha nytte av å lese boka fra perm til perm. De enkelte kapitlene kan leses separat, ut fra hva slags informasjon leseren er ute etter. For noen vil det være den konkrete informasjonen knyttet til de enkelte tiltakene som er mest nyttig. God lesing! 11

11 Et historisk bakteppe: fra Brumunddalen til Glomdalsmuseet

12 Det globale i det lokale Hedmark som «flerkulturelt» fylke Hedmark fylke har en lang forhistorie som et flerkulturelt fylke, med skogfinner, sørsamer, sigøynere og reisende som markante deler av befolkningen. Forfattere, kulturpersonligheter, politikere og andre representanter for de nasjonale minoritetene har vært sentrale i å prege Hedmark som et fylke der kulturelle spørsmål har stått høyt oppe på den regionale dagsorden. De siste tjue årene har fylket i tillegg tatt imot flyktninger fra en rekke land. Denne mangfoldige kulturhistorien gjenspeiles også i at Høgskolen i Hedmark allerede i 1980 var på banen med å utvikle studietilbud som ga flerkulturell kompetanse til en rekke forskjellige yrkesgrupper. 2 De var da blant de første høgskolene som utviklet en egen flerkulturell utdanning, beregnet på ansatte i offentlig sektor som på en eller annen måte var engasjert i bosetting av flyktninger. I regionen hadde man også Utvandrermuseet, som hadde fokus på Norge som avsenderland av migranter til Amerika. Og man hadde Namibiaforeningen og Elverum folkehøgskole som i en årrekke har hatt elever fra afrikanske land som et viktig innslag blant elevene. Det siste skuddet på stammen er utviklingen av et nasjonalt senter for de reisende ved Glomdalsmuseet. Tanken er at det flerkulturelle kunnskaps- og kompetansesenteret ved Glomdalsmuseet skal inngå som et ledd i en flerkulturell satsing som gjenspeiler det mangfoldige befolkningsgrunnlaget i fylket. Hendelsene i Brumunddalen: Å snu en dårlig ting til en god ting På slutten av 80-tallet var Brumunddal nærmest for et skjellsord å regne. Det var flere hendelser som rammet innvandrere, fra spytting i ansiktet til brenning av et Ku Klux Klan-kors på Mjøsisen, knuste vinduer og dynamittattentat mot en innvandrerbutikk. Flere av de landsdekkende avisene avslørte i 1991 at rasistiske elementer hadde fått fotfeste i bygda. Da det ble kjent at Arne Myrdal skulle tale i byen fredag 20. september 1991, ble det mobilisert på alle fronter mennesker møtte fram og vendte ham ryggen. «Å vende rasistene ryggen» ble i tida etter en talemåte over hele landet, med en konkret referanse til det som skjedde under dette folkemøtet. Gjennom denne handlingen bidro Brumunddal til å redusere det stigmaet som medie-oppmerksomheten rundt de rasistiske episodene i bygda hadde gitt dem nasjonalt. 3 Det var en viktig symbolhandling som nærmest snudde det skamfulle stempelet til noe man kunne være stolt av. Det bidro sterkt til å snu en dårlig ting til en god ting. 2 Dette studietilbudet hadde navnet «Innvandrerpedagogikk», og ble senere til «Migrasjonspedagogikk». 3 Hendelsene i Brumunddal er beskrevet av blant annet forskerne Yngve Carlsson, Tore Bjørgo og Thomas Håland (NIBR Pluss-serie 2001/4). 14

13 Et historisk bakteppe: fra Brumunddalen til Glomdalsmuseet Samtidig var det åpenbart for alle at problemene ikke var løst med det. Både lokalt i Brumunddal og i Hedmark fylke prøvde man på ulike arenaer å finne fram til tiltak for å få bukt med rasismen som ulmet. Flere har pekt på at hedmarkinger har et selvbilde som «romslige og rause», og at når noen blir støtt ut, er dette i strid med et slikt bilde. Mange var derfor opptatt av å gjøre noe. Barn og ungdom ble pekt ut som viktige målgrupper for dette arbeidet. Hvert år siden 1993 har fotballlaget Mathare United fra Kenya ladet opp til Norway Cup i Brumunddal. 4 Et annet mål handlet om å gjøre innvandrerne og de nasjonale minoritetene mer synlige i fylket og å bygge relasjoner mellom mellom «etniske nordmenn» og minoritetene. Det ble satt i gang en stor prosess med politiske drøftinger på fylkesnivå. Hedmark ble vedtatt som antirasistisk sone. Fylkeskommunen bevilget midler og det ble søkt og bevilget midler fra Utlendingsdirektoratet (UDI). På spørsmål om hvor viktig det som skjedde i Brumunddal var for den senere utviklingen i Hedmark, er det brei enighet om at hendelsen var avgjørende for senere politiske avgjørelser i fylket på det flerkulturelle området. Flere av de ansvarlige politikerne forteller at hendelsene utløste en politisk oppmerksomhet i fylket. Politikerne ble i større grad bevisste på sine muligheter og sitt ansvar for å gjøre noe positivt. At det som skjedde ble definert som rasisme, og at man erkjente det som problem, bidro til å forplikte politikerne til et langsiktig engasjement. Det flerkulturelle kunnskaps- og kompetansesenteret er et av mange tiltak som har sin bakgrunn i dette engasjementet. Fylkeskommunen har i tillegg brukt midler på å styrke både fylkesbiblioteket og skolebibliotekene med nye bøker omkring det flerkulturelle feltet. Tilgangen til slik litteratur har vært vekslende, og fylkeskommunen ønsket å bidra til kunnskapsformidlingen på dette området, i samarbeid med bibliotekansatte i fylket. Man har dessuten planlagt dagskurs i kulturkompetanse for bibliotekarer og andre ansatte ved alle skolebibliotek og folkebibliotek i fylket. Hedmark fylke har dessuten etablert et eget innvandrerråd som fungerer som rådgivende utvalg og høringsinstans i saker som angår det flerkulturelle Hedmark. Rådet er bredt sammensatt, med representanter for ulike innvandrergrupper og utnevnes formelt av fylkestinget. Fylket har også anbefalt kommunene i fylket å etablere egne innvandrerråd etter samme modell. Denne prosessen er i gang, og tre kommuner har så langt etablert slike råd. I denne håndboka er det imidlertid bare ett av tiltakene i handlingsplanen som skal stå i sentrum, og det er det flerkulturelle kunnskaps- og kompetansesenteret. Hvordan senteret ble til, er temaet i det følgende. 4 Dagbladet fredag

14 Det globale i det lokale Et senter blir til I 1995 erklærte Hedmark fylkeskommune seg som antirasistisk sone. Handlingsplanen «Utfordringer i det flerkulturelle Hedmark» kom i Samme år vedtok fylkestinget å utvikle et flerkulturelt senter. Det ble opprettet en egen stilling for oppfølging av handlingsplanen. Senteret skulle si noe om innvandrerne i fylket, og det ble i første omgang vedtatt lagt til Utvandrermuseet på Hamar. «Handlingsplan for internasjonalisering og flerkultur i videregående opplæring i Hedmark » er en videreføring av tilsvarende plan for perioden I planen viser man blant annet til St meld Nr 17 ( ): Om innvandring og det flerkulturelle Norge, som peker på at kulturelt mangfold er berikende og styrkende for fellesskapet. Man viser også til vedtaket om å gjøre Hedmark til en antirasistisk sone, og til Hedmark fylkes visjon og mål, som sier at Hedmark skal være fylket der: alle, uansett bakgrunn, har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Hedmark fylkeskommune skal gjennom sine virksomheter arbeide aktivt for at visjonen blir innfridd. På denne bakgrunnen vedtok fylkestinget våren 2002 å sette i gang et treårig prosjekt med sikte på å opprette et flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter. I saksframlegget sa man følgende om senterets rolle: Senteret skal gjennom sitt arbeid legge vekt på kompetanseutviklingsperspektivet knyttet til flerkulturalitet og samle inn, bevare og formidle dokumenter og materiale som belyser ulike kulturformer og tradisjoner i dagens multikulturelle Norge og Hedmark. Det skal legges vekt på senterets formidlingsfunksjon med et historisk og spesielt samtids- og framtidsperspektiv med tanke på deltakelse og integrasjon. Det ble understreket at man skulle legge spesiell vekt på formidling til barn og unge. For å etablere et senter trengs det imidlertid både økonomiske og personellmessige ressurser. Hedmark fylkeskommune søkte og fikk prosjektmidler fra UDI til et 3-årig utviklingsprosjekt fra høsten 2002 til 2005 for å bygge opp et senter som skulle betjene kommunene i fylket/regionen. En museumspedagog ble ansatt i februar 2003 for å bidra med gjennomføringen av arbeidet ved det flerkulturelle kunnskapsog kompetanseutviklingssenteret. Hun fungerer som tilrettelegger, kontaktskaper og formidler. Museumspedagogen er ansatt på Glomdalsmuseet, men prosjektet er ledet av fylkeskommunen. Ved ansettelsen ble det lagt vekt på pedagogisk og 5 Planen er under revisjon fordi de vedtatte tiltak og prosjekt er gjennomført og skal videreføres med ny plan og nye tiltak. 16

15 Et historisk bakteppe: fra Brumunddalen til Glomdalsmuseet flerkulturell kompetanse. Prosjektet og driften av senteret kom i gang i mars 2003, og har vart fram til og med Prosjektet er nå avsluttet og det flerkulturelle senteret er gjort permanent fra Tidlig i prosjektet ble det gjennomført en kartlegging av situasjonen, for å få en oversikt over hvilke utfordringer Hedmark står overfor i arbeidet med å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering. En rekke aktører ble trukket inn både i selve arbeidet med kartleggingen og som høringsinstanser. Funnene fra kartleggingen ble presentert på et seminar, der aktørene kunne bidra med supplering og korrigering av det bildet som ble tegnet. De største utfordringene var i følge denne kartleggingen å forebygge rasisme og diskriminering, og å bekjempe fordommer og fremmedskepsis gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid i skoler, på arbeidsplasser og i frivillige organisasjoner. Manglende deltakelse fra innvandrere på ulike arenaer ble også trukket fram. I tillegg pekte man på at det var behov for en bedre koordinering og samordning mellom forvaltningsnivåer når det gjelder innvandrere generelt, og opplæring og kvalifisering av innvandrere spesielt. Svarene viste dessuten at kommunene i liten grad hadde kartlagt situasjonen for innvandrere i kommunen. Når det gjelder synet på hvilke utfordringer Hedmark sto overfor, viste kartleggingen stort samsvar mellom svarene fra hjelpeapparatet og fra flyktninger og innvandrere. I fylkesplanen for , Regionalt utviklings- og handlingsprogram, vedtok man å utrede det flerkulturelle senteret nærmere, samt å se det flerkulturelle Hedmark i sammenheng med nasjonale minoriteter og internasjonalisering. Fylkestinget vedtok høsten 2005 å støtte senteret med ,- pr år, og fra 1/ er Flerkulturelt Kunnskaps- og Kompetansesenter en permanent del av museets virksomhet. Formidlingsarbeidet er i gang, som en integrert og synlig del av Glomdalsmuseets aktiviteter. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe som skal lage en fylkesdelplan for det flerkulturelle Hedmark, med representanter for Fylkeskommunen, Fylkesmannen i Hedmark, IMDi, Indre Østland, Innvandrerrådet i fylket og Høgskolen i Hedmark. Den politiske forankringen er altså fremdeles et sentralt fundament for senterets arbeid. Men det er ikke tilstrekkelig med forankring noen må utføre arbeidet og holde i trådene. Noen som holder i trådene Det understrekes fra alle hold at en forutsetning for at tiltakene i Hedmark fylkes handlingsplan for et flerkulturelt Hedmark ble gjennomført, var at det ble ansatt en prosjektleder som kunne holde i trådene. I en travel hverdag skal politikere og administrasjon dekke mange ansvarsområder og ivareta mange oppgaver. En viktig 17

16 Det globale i det lokale erfaring her som andre steder er at dersom et fagfelt skal prioriteres, må det finnes noen som holder fokuset, sørger for framdrift og bidrar med fagkompetanse og nettverk. Slike personer beskrives i ulike forsknings-sammenhenger som ildsjeler, pådrivere og ressurspersoner eller mer humoristisk sagt som «gnagsår» eller «vaktbikkje». Uansett navn, handler jobben om å sørge for at området ikke glemmes, men inkluderes i det ordinære arbeidet på alle nivåer, i form av planarbeid, tiltak og evalueringer. Samtidig vil den konkrete personens faglige profil og synspunkter komme til å prege innrettingen på arbeidet, innenfor de rammene politikerne har vedtatt. Vi skal gi et eksempel på dette: Den første tida prosjektlederen i Hedmark var ansatt, definerte fylkeskommunen seg som antirasistisk sone. Man så dette som en viktig markering som en håpet ville fungere som en ideologisk paraply for tiltak på ulike områder. Prosjektlederen var skeptisk, fordi det innebar et fokus på rasismen, mer enn på det forebyggende arbeidet. Han mente at en burde jobbe mot rasisme og bedre holdningene gjennom samhandling og likestilling mellom nordmenn og innvandrere. Grunntanken var at dersom en snakker om rasisme hele tida, risikerer en å stimulere grupper som er rasistiske. Prosjektlederen ønsket å jobbe mot de faktorene som produserer rasisme, uten å peke direkte på rasisme som fenomen. Denne diskusjonen er kjent fra flere kommuner og fylkeskommuner, og reiser spørsmål om hvilke metoder som fungerer bra mot rasisme. 6 Slike diskusjoner kan bidra til økt bevissthet, uansett hvor man måtte lande. En viktig oppgave for den som holder i trådene er å bidra til å holde temaet varmt, blant annet gjennom aktuelle debatter som for eksempel denne. Et annet viktig område for en prosjektleder, er å holde politikerne godt orientert om arbeidet som pågår til enhver tid. Gjennom å trekke dem med på ulike arrangement, gjennom kurs, temadager og skriftlige tilbakemeldinger har politikerne i Hedmark fått god oversikt over hva som har foregått i prosjektet. Når politikerne har kunnskap, er det lettere å få aksept for ulike forslag til tiltak. Politikerne har vært med i styringsgruppen for prosjektet slik at det til enhver tid har vært en åpen dør inn i det politiske miljøet. Dette oppsummeres som avgjørende for de vedtakene som senere er gjort om å etablere senteret som permanent. Som saksbehandler reiste prosjektlederen også en diskusjon om et flerkulturelt senters innhold, arbeidsområder og lokalisering. Han argumenterte for at et slikt senter ikke måtte bli en avdeling i en bakgård, isolert og liten, men en synlig og 6 Den refereres blant annet til i UDI-publikasjonen «Mellom kebab og vaffel» som er nevnt tidligere. Den finnes på UDIs nettsider (nå IMDi). 18

17 Et historisk bakteppe: fra Brumunddalen til Glomdalsmuseet sentral del av en større enhet. Dermed var det duket for en debatt som blant annet handlet om lokalisering av senteret. Å velge lokalisering Det er ikke uvanlig at det er ulike syn på hvor nye institusjoner skal plasseres i et stort fylke dette ble også diskutert i Hedmark. Lokalisering handler både om geografi og om institusjonell tilknytning. Fylker og regioner er ulike, og når det gjelder geografisk plassering er det viktig å reflektere over spørsmål som: Hvordan nå ut til flest mulig? Hvor er den største konsentrasjonen av mennesker som vil ha nytte av senteret? Når så stedet er valgt, blir neste spørsmål: Hvordan kan senteret sørge for at også andre steder får nytte av senterets virksomhet gjennom utadretta og ambulerende virksomhet og gjennom å skape attraktive tilbud som gjør at folk trekkes til senteret? Disse spørsmålene har vært sentrale også i forkant av opprettelsen av FKKS i Hedmark. I en tidlig fase av arbeidet med å utvikle et flerkulturelt senter, ble det som nevnt vedtatt å legge det flerkulturelle senteret til Utvandrermuseet. Etter at det ble ansatt en prosjektleder i fylkeskommunen, ble det reist en diskusjon om dette var en riktig plassering. Fylkeskommunens videre behandling endte med et fylkeskommunalt vedtak om å foreta en utredning om ulike lokaliseringsalternativer. En drøftingsprosess som involverte Høgskolen i Hedmark, Norsk Utvandrermuseum, Glomdalsmuseet, Innvandrerrådet i Hedmark, innvandrerorganisasjoner i Hedmark og representanter for Hedmark fylkeskommune ble igangsatt. Det ble avholdt to møter som understreket betydningen av at innvandrerorganisasjonene ble trukket inn i det videre planarbeidet. Utredningsarbeidet startet med å peke på ulike løsningsalternativer. Alternativene man så på, var Utvandrermuseet på Åkershagan, Glomdalsmuseet på Elverum, Høgskolen i Hedmark (med avdelinger både på Elverum og Hamar) og som selvstendig institusjon. Høgskolen i Hedmark var på det tidspunktet ikke klar til å ta et slikt løft. Det fantes heller ikke midler til å finansiere et flerkulturelt senter som en selvstendig institusjon, og en slik plassering ville også risikere å mangle en forankring og bli isolert. Utvandrermuseet ønsket gjerne å ta imot utfordringen med å etablere et flerkulturelt senter. Argumentene for å plassere senteret i tilknytning til dette museet, handlet blant annet om å se innvandring og utvandring i sammenheng: I en fase var Norge et land folk utvandret fra i hovedsak fra Norge til Amerika. Den senere tid har Norge i større grad vært et mottakerland for innvandrere fra andre land. Å se disse prosessene i sammenheng, kunne hatt et potensial for å gi dagens mennesker en 19

18 Det globale i det lokale økt forståelse av de prosessene som fører til at mennesker flytter på seg og en mulig fellesskapsfølelse basert på denne innsikten. I den perioden lokaliseringsdiskusjonen foregikk, skjedde det imidlertid noe annet som fikk betydning for lokaliseringsdebatten. En nasjonal satsing på romanifolket på Glomdalsmuseet ble vedtatt, finansiert med statlige midler. Dette innebar en betydelig utbygging og utvidelse av museet, samt en utvikling fra å være et bygdemuseum til å bli et nasjonalt «minoritetsmuseum». Dette hadde selvsagt innvirkning på de mulighetene man så for seg når det gjaldt det flerkulturelle senteret. Argumentasjonen for en lokalisering på Glomdalsmuseet samlet seg om følgende momenter: - det pekuniære: at det allerede var en nasjonal satsing på romanifolket, som ville medføre midler til bygningsmessig utvidelse ved Glomdalsmuseet - det innholdsmessige, der Glomdalsmuseet har samlinger om skogfinner, sørsamer og romanifolket, og der innvandrere ville innebære en samling av ulike minoriteter. Det kunne slik sett bidra til en identitetsbygging som også omfattet de nye minoritetene, innvandrerne - et spørsmål om perspektiv: at et slikt senter burde ha fokus på og en aktiv rolle i forhold til integrering og kunnskapsformidling i nåtid og framtid, framfor et mer historisk perspektiv på tilbakelagte hendelser, som norsk utvandringshistorie Både utbyggingen som skulle foregå ved Glomdalsmuseet, finansieringen og den faglige innrettingen, medvirket til at dette ble en attraktiv lokalisering også for det flerkulturelle senteret. Etter en ny drøfting i fylkestinget våren 2002 ble senteret vedtatt lagt til Glomdalsmuseet. Senteret skulle inngå som en integrert del av museet og omfattet aktiviteter med flerkulturell vinkling knyttet til sørsamer, romanifolket og den finske befolkning i grenseområdene. Samtidig ble det også fra flere kanter gitt uttrykk for at man så at det var viktige faglige forbindelser til aktiviteten ved Utvandrermuseet, noe som burde gjenspeiles i framtidig samarbeid der det er relevant. Slikt samarbeid har senere funnet sted gjennom felles deltakelse i skoleforestillinger, utstillinger og lignende, slik det beskrives i kapitlet om tiltak. 20

19 Et historisk bakteppe: fra Brumunddalen til Glomdalsmuseet En kort presentasjon av Glomdalsmuseet Historisk ble Glomdalsmuseet startet som et regionalt bygdemuseum med kommunene i sørdelen av fylket som sentrale initiativtakere. Museet presenterer seg slik på nettet: «Glomdalsmuseet er et kulturhistorisk museum for Østerdalen og Solør. Med 90 antikvariske hus og 1200 kvm utstillinger er vi et av landets store kulturhistoriske museer. (Museet har også ) store innendørs utstillinger: Medisinsk historie, folkekunst, tatere, forklær.» «Det skal bygges og ombygges over 2000 kvadratmeter på museet - det blir en ny, stor utstillingssal som skal inneholde taternes/romanifolkets kultur og historie, ny vestibyle, og en stor foredrags- og filmsal, blant annet. På slutten av 2005, eller begynnelsen av 2006, vil Glomdalsmuseet framstå som et vesentlig større og bedre museum, med en helt ny og viktig avdeling: Dokumentasjons- og formidlingssenteret for romanifolkets kultur og historie!» I Glomdalsmuseets nye «designhåndbok», presenterer museet hva det er som særkjenner dette museet i forhold til andre museer: «Glomdalsmuseet er først og fremt kjent for sine samlinger og sitt friluftsmuseum. Etter at arbeidet med romanifolket/taterne startet har det ført til økt fokus på Glomdalsmuseet blant øvrige museer i store deler av Norden. ( ) Temaet kulturelt mangfold og fokus på ulike minoriteter bidrar til å gi museet en særegen profil da det gjenspeiler kompleksiteten i samfunnet. ( ) Det siktes her til koblingen mellom majoritetskulturen, nasjonale minoriteter, urbefolkning og nyere tids innvandrergrupper på samme sted. Samspillet mellom ulike folkegrupper i et samfunn er foreløpig ikke en vanlig vinkling ved norske museer.» I dag er Glomdalsmuseeet finansiert i et samarbeid mellom fylket og staten skal dekke hele fylket, i tillegg til den nasjonale utstillingen om taterne/ romanifolket. Med økende antall innvandrere i fylket er befolkningsgrunnlaget endret de siste tiårene. Det er på denne bakgrunnen at en har ønsket å se de nye minoritetsgruppene innvandrerne i sammenheng med fylkets øvrige internasjonale engasjement. Museet har som målsetting å gjenspeile det kulturelle mangfoldet i befolkningsgrunnlaget og har lenge ønsket at minoritetene skulle gis en plass i museets virksomhet. 21

20 Det globale i det lokale Oppsummering av grunnlagsarbeidet Handlingsplaner kan være viktige instrumenter for utvikling og forandring. Det kan også være stor avstand mellom planer, målsettinger og iverksetting. Det finnes mange eksempler på gode planer som har levd sine liv i en skuff. Dette har ikke skjedd i Hedmark. En tidligere evaluering av handlingsplaner og tiltak mot rasisme og diskriminering på landsbasis, dokumenterer at handlingsplanen for et flerkulturelt Hedmark er en av de få fylkeskommunale handlingsplanene i landet der alle tiltakene er blitt gjennomført. 7 Det er ganske unikt. Lokalt peker man på at fylkets langvarige historie som flerkulturelt, engasjerte politikere og det at det ble ansatt en prosjektleder som holdt i trådene, til sammen bidro sterkt til at tiltakene ble gjennomført. Slik sentrale politikere og administrasjon på fylkesnivået ser det, er det heller ikke uvesentlig at prosjektlederen har innvandrerbakgrunn selv. Det mener flere har gitt en ekstra inspirasjon. I tillegg er fylkeskommunen både besluttende og finansierende instans, og kan dermed sørge for å gjennomføre de tiltakene de prioriterer. Å etablere et flerkulturelt senter bygger altså på en serie av forutsetninger der både overordnede planer, politisk vilje og ildsjeler til å gjennomføre de politiske vedtakene er sentrale momenter. 7 «MELLOM KEBAB OG VAFFEL» - en systematisering av erfaringer med handlingsplaner og tiltak mot rasisme og diskriminering i fylkeskommuner, kommuner og frivillige organisasjoner, av Kirsten Lauritsen og Trond Buland fra SINTEF Teknologi og samfunn IFIM, Trondheim og Henrik Lunde og Karen Bøhle Aarhus fra Antirasistisk senter, Oslo,

21 Flerkulturelt kunnskapsog kompetansesenter: organisering, mål og målgrupper

22 Det globale i det lokale I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvordan arbeidet ved senteret er organisert, og på målsettinger og målgrupper for senterets arbeid. Organisering og forankring Prosjektet som førte fram til opprettelsen av et flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter har vært «eid» av Hedmark fylkeskommune, med fylkessjefen for kultur og kompetanse som prosjektansvarlig. Prosjektet har hatt ei styringsgruppe og ei prosjektgruppe. Styringsgruppa har utgjort en viktig del av forankringen av arbeidet og har hatt ansvar for styring og justering av prosjektet. Den har vært tverrsektoriell og har bestått av representanter fra følgende organisasjoner/institusjoner: Hedmark fylkeskommune (Randi Langøigjelten) Høgskolen i Hedmark (Thor Ola Engen) Statens Utdanningskontor i Hedmark (Turid Kårhus Stengel) Glomdalsmuseet (Jan Hoff Jørgensen) Prosjektgruppa har hatt det operative ansvaret for prosjektet og var satt sammen med tanke på hva prosjektet har hatt bruk for av kompetanse og erfaringer. Prosjektgruppa har bestått av følgende representanter Elverum videregående skole (Jan Halvorsen) Glomdalsmuseet (Tore Lahn) Innvandrerrådet i Hedmark (Sadegh Fard) Norsk Utvandrermuseum (Knut Djupedal) Fagerlund skole, Ringsaker (Lise Holland) Høgskolen i Hedmark (Tove Skaug) Det administrative ansvaret ble lagt til Hedmark fylkeskommune, mens Glomdalsmuseet har hatt det faglige ansvaret for prosjektet. Prosjektet ble ledet av fylkeskommunens interne ressurser (prosjektleder), som satte av omtrent en tredjedel av stillingskapasiteten til dette i prosjektperioden. I tillegg ble det opprettet en prosjektmedarbeiderstilling (museumspedagog) for et år med mulighet for forlengelse. Glomdalsmuseet fikk arbeidsgiveransvaret for denne stillingen, mens Hedmark fylkeskommune tok ansvaret for lønnsutgiftene. En forutsetning for utviklingen av et flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter har vært forankringen av arbeidet på alle nivåer politisk som administrativt. Det har involvert representanter fra UDI (nå IMDi) sentralt, fylkesmannen i Hedmark, Hedmark 24

23 Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter: organisering, mål og målgrupper fylkeskommune regionalt, Høgskolen i Hedmark, museene i fylket, kommuner og skoler. Representanter for innvandrerorganisasjonene og enkeltpersoner har vært involvert i presentasjoner og kunstnerisk virksomhet. Også på tvers av landegrensene er det en forbindelseslinje gjennom et interregionalt samarbeid med tanke på å utvikle flerkulturelle utdanningstilbud. Forankringen har skjedd på flere måter. Mange legger vekt på at det som skjedde i Brumunddal var viktig som grunnlag for at arbeid mot rasisme og diskriminering og for integrering og inkludering ble prioritert i Hedmark. Slik det også har skjedd andre steder, for eksempel i forbindelse med drapet på Benjamin Hermansen i Oslo, har et fokus som i utgangspunktet var negativt dannet grunnlag for et stort engasjement på tvers av partipolitiske skillelinjer. Mange har vært opptatt av å riste av seg et negativt stempel og av å gjøre noe aktivt for å forebygge lignende hendelser i framtida. Dette har skjedd gjennom politisk debatt, engasjement og den videre behandlinga av handlingsplaner, vedtak om opprettelse av stilling i fylkeskommunen og opprettelsen av et flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter. Enkelte mener at den breie innsatsen til Hedmark fylkeskommune når det gjelder det flerkulturelle feltet, har bidratt til at innvandrerbefolkningen i fylket har blitt mer synlige på flere områder, og at en i større grad ser arbeid på dette området som en naturlig del av det ordinære arbeidet i fylket. Det understrekes også at når en fokuserer på det flerkulturelle, handler ikke dette bare om innvandrere. I Hedmark fylkeskommune er det blitt mer vanlig å snakke om kulturelt mangfold med et utvidet, mer inkluderende perspektiv, der nasjonale minoriteter står sentralt. Når fylkeskommunen i Hedmark har gjort det flerkulturelle til en del av sitt arbeidsområde, innebærer det ikke nødvendigvis at denne delen tar stor plass for eksempel i fylkesdelplanen. Det innebærer imidlertid en prioritering og en synliggjøring at den er der og det utgjør en understreking av at man ikke oppnår integrering gjennom ett tiltak i regi av det offentlige eller fylkeskommunen. Det er summen av mange tiltak som har betydning. Målgrupper og målsettinger Hedmark fylkeskommune ønsket at det flerkulturelle kunnskaps- og kompetansesenteret skulle fungere både som en institusjon for integreringstiltak, presentasjoner, dokumentasjon og som møteplass. I begynnelsen var senteret tenkt som en møteplass for innvandrere. Etter hvert har man kommet til å se det mer som en støttefunksjon til andre aktiviteter, både på Glomdalsmuseet og eksternt. Man ønsket konkrete tiltak rettet mot ulike grupper av brukere: etnisk norske, innvandrere og nasjonale minoriteter, men med et særlig fokus på barn og unge. 25

24 Det globale i det lokale Målgrupper for det flerkulturelle kunnskaps- og kompetansesenterets arbeid er alle, fra politikere til ulike deler av kommunene, blant annet skolene. Det at senteret har prioritert å arbeide mot gruppa barn og unge hang blant annet sammen med det at nynasistiske grupperinger i en periode prøvde å mobilisere ungdom i fylket. I saksdokumenter og forarbeider til etableringen av senteret er dets funksjon, rolle og mandater beskrevet. Også i intervju med sentrale personer i prosjektet er det presentert synspunkter og oppsummeringer som sier noe om senterets målsettinger og mandat. Noen av disse målsettingene er oppsummert på nettsiden som er lenket opp til Glomdalsmuseets nettside. Her står det blant annet at Flerkulturelt kunnskapsog kompetansesenter skal: - arbeide for å styrke kompetanse og kunnskap om majoritet - minoritetsspørsmål hos ulike profesjonsytere/yrkesgrupper og interessenter - styrke gjensidig respekt og toleranse, samt fremme forståelse og samhandling mellom majoriteten og de ulike etniske minoriteter - bygge opp barn og ungdoms dømmekraft og handlingsferdighet i et multikulturelt samfunn og i internasjonale samhandlingssituasjoner - systematisere og institusjonalisere dokumentasjonsarbeid, formidling av fakta og kunnskaper om kulturelt mangfold For fylkeskommunen ble det etter hvert viktig at «det flerkulturelle» som felt skulle komme inn i ordinære institusjoner, blant annet gjennom å prege museene i fylket. Norsk innvandringshistorie er også en del av norsk historie, og har derfor sin naturlige plass på museene. Den nye profilen til Glomdalsmuseet innebærer et fokus på etnisitet, med vekt på de reisende, sør-samer, skogfinner og innvandrere/flyktninger. I stedet for at man fokuserer på minoritetene, gir det en teoretisk ramme for arbeidet som innebærer en kulturell integrasjon. Siden alle har etnisitet, også såkalt «etniske nordmenn», vil senterets tematiske fokus handle mer om relasjoner enn om særegne grupperinger. At en tung norsk kulturinstitusjon gir rom til andre symboler og verdier enn majoritetens, er et sterkt signal. Det fungerer inkluderende, det balanserer og setter ting inn i en sammenheng, og synliggjør at det flerkulturelle ikke er en isolert sak for seg. Dette synet gjenspeiles også i at man innenfor det landsomfattende nettverket ABM (Arkiv Bibliotek Museum) er blitt mer observant når det gjelder museenes rolle i det flerkulturelle Norge. I diskusjonene om målsettinger for denne delen av museets virksomhet har man blant annet reist diskusjoner om hva man mener når man snakker om integrering. Tenker man på grillfester, eller er det mer snakk om store nasjonale tanker? Hvordan 26

25 Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter: organisering, mål og målgrupper man tenker har konsekvenser for hvordan man velger å presentere ulike grupper. Det flerkulturelle kunnskaps- og kompetansesenteret har ønsket å legge vekt på en brei presentasjon og på å unngå å bidra til at man bare viser fram det eksotiske, det som er annerledes. Fra prosjektledelsen understreker man betydningen av å: se moderne innvandring i sammenheng med nasjonale minoriteter og migrasjonshistoriske perspektiver. Formidling av kunnskap om innvandring/utvandring og ulike nasjonale minoriteter, samt samisk kultur, betraktes som et viktig tiltak for å styrke kunnskapen om kulturelt mangfold. Når et historisk perspektiv skal brukes for å fremme toleranse og forståelse, bør det også være sentralt å skape bevissthet om Hedmarks flerkulturelle røtter, hvem som var gårsdagens hedmarkinger, hvem som er hedmarkingene i dag, og hvem som er morgendagens hedmarkinger. (www.glomdalsmuseet.no) En slik tenkning innebærer en normalisering, der innvandrere inngår som en av flere minoriteter i det som betraktes som befolkningen i Hedmark. Flere som har deltatt i arbeidet med å skape senteret har pekt på at et økt fokus på minoritetene som en naturlig del av befolkningen i Hedmark fylke, har bidratt til at enkelte minoritetsrepresentanter har gitt uttrykk for at det er blitt lettere å være innvandrer. Prosjektlederen påpeker at dette er en nødvendig utvikling: Som veteran ser jeg at diskusjonen om integreringspolitikk og det problemfokuset som ofte er på integrering, har gjort at mange innvandrere mister trygghet og selvtillit. Jeg har reflektert mye over egne erfaringer og har også snakket med mange innvandrere som er passive, som ikke tror på seg selv og som må dras med inn i samfunnet. Mange av dem mangler nødvendig kunnskap om systemet. Som kulturinstitusjon kan vi veilede og bidra med kunnskap, likevel er det mange som ikke vil ta sin plass. Erfaringene så langt med koblingen til Glomdalsmuseet er svært positiv. Både ledelsen og fagfolk knyttet til senteret og museet understreker at en av styrkene til Glomdalsmuseet nettopp er at det fra før finnes presentasjoner av ulike kulturelle minoriteter her: tatere, skogfinner, sørsamer og nå også innvandrere i fylket. Disse utstillingene spiller på de samme strengene og viser sammenhenger mellom minoritetenes erfaringer på flere områder, selv om det også er vesentlige forskjeller. En av forskjellene handler om at de nasjonale minoritetene har en mye lengre historie enn innvandrerne. Men gjennom at museet tar opp i seg også de «nye» minoritetene, har man begynt på en dokumentasjonsprosess som bidrar til at det skapes en felles historie. Det ligger en erkjennelse av et flerkulturelt Norge i bunnen av denne 27

26 Det globale i det lokale satsingen. Til sammen fyller nå gruppene innvandrere, urbefolkning og nasjonale minoriteter (sigøynere, reisende og skogfinner) begrepet «flerkulturell» med innhold på museet. Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter På Glomdalsmuseets nettside presenteres det flerkulturelle kunnskaps- og kompetansesenterets rolle slik: Senterets hovedrolle er kompetansebygging og formidling av fakta og kunnskaper gjennom litteratur, dokumenter og annet materiale med både historisk- og samtidsperspektiv. Innsamling, bevaring og formidling av erfaringer og overføringsverdier fra ulik forskning, metoder, prosjekt og aktiviteter innenfor flerkulturell forståelse. Antirasistisk arbeid og norsk innvandrings- og integreringspolitikk generelt, særlig kommunalt integreringsarbeid, vil være et av satsingsområdene for senteret. Senteret skal ha en støttefunksjon for kommunene i fylket, og være en ressursbank for ulike profesjonsutøvere. Et helhetlig perspektiv hvor formidling av kunnskaper vil inkludere nasjonale minoriteter, samisk kultur og etniske minoriteter, vil være et viktig perspektiv som kan underbygge en unik institusjon som brukes også av forskermiljøer.senteret skal gjennom sitt arbeid legge vekt på kompetanseutviklingsperspektivet knyttet til flerkulturalitet og samle inn, bevare og formidle dokumenter og materiale som belyser ulike kulturformer og tradisjoner i dagens multikulturelle Norge og Hedmark. Det skal legges vekt på senterets formidlingsfunksjon med et historisk og spesielt samtids- og framtidsperspektiv med tanke på deltakelse og integrasjon. 28

27 Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter: organisering, mål og målgrupper Om innholdet i senterets aktiviteter heter det samme sted: For å fremme samhandling, styrke gjensidig toleranse og forståelse, samt formidling av informasjon, kunnskap og dokumentasjon forutsettes at flerkulturelt senter skal legge vekt på følgende innhold: - Senteret skal fungere som et kompetansesenter der kompetanse- og kunnskapsutvikling innen for flerkulturalitet og etnisitet blir vektlagt. Gjennom ulike fagaktiviteter skal senteret legge vekt på kompetansebygging i flerkulturell forståelse. - Senteret skal fungere som en møteplass for hedmarkinger med majoritetsog minoritetsbakgrunn for å fremme samhandling. - Formidling av kunnskap ved å opprette fast utstilling, kunstutstillinger, kunstnerisk aktivitet (teater, konserter). - Formidling av fakta og kunnskap til brukere i ulike kommuner. Senteret bør være i stand til å arrangere vandreutstillinger/aktiviteter også i andre områder av fylket. Utstillingene kan også belyse ulike utfordringer for det norske samfunnet og måter å takle det på. - Nettverksoppbygging, koordinering av aktiviteter og formidling av erfaringer/overføringsverdier på feltet, betraktes som en viktig funksjon for senteret. - Samling, bevaring og formidling av erfaringer og overføringsverdier fra arbeidsfeltet. - Samling og formidling av informasjon om aktiviteter ved bruk av EDB, som er i gang. - Fremme samarbeid mellom ulike aktører på feltet, særlig museene, bibliotekene og Høgskolen i Hedmark, med hensyn til videreutvikling og bedre bruk av senteret. Ideen om et forskningssenter bør vokse fram i samarbeid mellom museene, høgskolen og ev. andre aktører. - Senterets aktiviteter og formidlingsarbeid skal henvende seg spesielt til barn og unge. Skolene og barnehagene i fylket betraktes derfor som viktige arena for ulike aktiviteter og utstillinger. 29

28 Tiltak i regi av flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter

29 Det globale i det lokale Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter har alene og sammen med andre aktører gjennomført mange tiltak. Tiltakene har hatt ulikt innhold, omfang og hensikt. Tiltakene har rettet seg mot flere grupper og kombinert ulike virkemidler, noe som gjør at de ikke er enkle å klassifisere. Et og det samme tiltak kan innebære både nettverksbygging, kompetanseheving og kunnskapsproduksjon. Senteret har gjennomført så mange tiltak av ulik art at en gjennomgang av disse tvinger fram en systematisering i kategorier og underkategorier rett og slett for å få en oversikt. I det følgende har vi valgt å dele senterets virksomhet inn i fem hovedområder: - Utstillingsvirksomheten - Formidlingsvirksomhet, møteplasser og arrangement - Kompetanseheving - Nettverksarbeid - Dokumentasjonsarbeid Hvert av disse hovedområdene er igjen delt inn i ulike tiltak som er beskrevet konkret. Virksomhetsområdene er ikke gjensidig ekskluderende. Tvert imot er de ofte overlappende i den forstand at den ene virksomheten ofte forutsetter den andre. Av den grunn vil altfor skarpe analytiske kategorier stå i fare for å rive tiltakene ut av sin meningsbærende kontekst. For å unngå dette blir vi til tider nødt til å nevne noen av tiltakene i flere sammenhenger. Den følgende oversikten er laget med utgangspunkt i rapporter, arbeidsdokumenter og annen dokumentasjon som senteret selv, eller i samarbeid med ulike samarbeidspartnere, har laget. 8 Utstillingsvirksomhet Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter og Glomdalsmuseet har alene eller sammen med andre arrangert en rekke utstillinger der kulturelt mangfold, innvandrere og minoritetsgrupper er i fokus. Målsettingen med utstillingsvirksomheten har blant annet vært kunnskapsformidling, samt det å skape samhandlingssituasjoner mellom minoritet og majoritet. Noen utstillinger er lagt opp som utstillinger på Glomdalsmuseet, mens andre er vandreutstillinger. På grunn av ombyggingsarbeidet på Glomdalsmuseet har flerkulturelt senter måttet satse mye på vandreutstillinger. Siden 2003 har senteret gjennomført en rekke slike utstillinger der en viktig målgruppe har vært skoler og skoleelever. Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter har lagt vekt på å leie inn eller lage utstillinger som 8 Oversikt over rapportene finnes i litteraturlista. 32

Prosjektet Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter Statusrapport nr. 1, desember 2003

Prosjektet Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter Statusrapport nr. 1, desember 2003 Bakgrunn: Prosjektet Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter Statusrapport nr. 1, desember 2003 Opprettlese av flerkulturelt kunnskaps- og kompetanse senter er et tiltak fra handlingsplanen Utfordringer

Detaljer

Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania. Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS

Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania. Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS Astra Museum Sibiu, Romania MiST AS Rissa, Hitra, Meldal/Orkdal,

Detaljer

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Manzoor Khan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Direktoratet er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Hvordan jobber vi? Siktemål Barn og unge er en viktig målgruppe for OXLO. Siden startsskuddet for OXLO-arbeidet i 2001 har det vært gjennomført

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Søknadssum: 60 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Detaljer

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møtested: Rådhuset, 4. etg., møterom Gutzeit Tidspunkt: tirsdag 24.05.2011 kl. 17:00 MERK: Det er møte med politikerne i Rådhuset, Formannskapssalen kl 15.00. Eventuelle

Detaljer

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Vedtatt av lederteamet januar 1999

SØR-VARANGER KOMMUNE Vedtatt av lederteamet januar 1999 SØR-VARANGER KOMMUNE Vedtatt av lederteamet januar Sør-Varanger kommunestyre vedtok i 1996 at kommunen er og skal være en antirasistisk sone. Vi vil være med å utvikle en flerkulturell og antirasistisk

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Oslo Museum Institusjonens

Detaljer

Regelverk og veiledning- del 1

Regelverk og veiledning- del 1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverk og veiledning- del 1 Integreringspolitikk og interkulturell kompetanse som bakteppe for dagens regelverk Erfarings- og regelverksseminar, 14. oktober Fylkesmannen

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Årsmelding 2009. Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter. Glomdalsmuseet

Årsmelding 2009. Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter. Glomdalsmuseet Årsmelding 2009 Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter Glomdalsmuseet Årsmelding 2009 Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter på Glomdalsmuseet. Senterets arbeid med å dokumentere og tilgjengeliggjøre

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005833 Innsendt 30.04.2015 16:47:59 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Anno museum Institusjonens leder Harald

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID.

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Arkivsaksnr.: 06/1658-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Forslag til vedtak: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Flerkulturelt kunnskaps-og kompetansesenter en integrert del av Glomdalsmuseet

Flerkulturelt kunnskaps-og kompetansesenter en integrert del av Glomdalsmuseet Flerkulturelt kunnskaps-og kompetansesenter en integrert del av Glomdalsmuseet årsrapport 2004 1 Innhold: 1.0 møteplasser 2.0 dokumentasjonsarbeid 3.0 formidlingsarbeid 4.0 informasjon 5.0 nettverksbygging

Detaljer

21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene

21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene 21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene 1. Hva kan være gode mål for arbeidet? Bidra til at romanifolket/taternes situasjon i Norge og skolens ansvar for å ivareta elevene

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006140 Innsendt 05.05.2015 22:03:11 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museum Stavanger AS Institusjonens leder

Detaljer

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert? Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner

Detaljer

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 1 1. Rammene for arbeidet i UHR Museumsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i UHR Museumsutvalget i 2012 har vært: 1. Mandat og retningslinjer for UHRs faste

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

HLF 2012-2015 HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak

HLF 2012-2015 HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak HLF 2012-2015 på fem minutter HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Innledning HLFs handlingsprogram 2012-2015 gir en grundig presentasjon av forbundets prioriteringer og mål i landsmøteperioden.

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene

Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Arkivsak-dok. 14/02584-6 Saksbehandler Ole Tronstad Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 09.09.2014 147/14 Fylkestinget i Nord-Trøndelag

Detaljer

Hordalandsmodellen med kurs for tverrkulturell kompetanse - ein tilnærmingsmåte. www.hordaland.no

Hordalandsmodellen med kurs for tverrkulturell kompetanse - ein tilnærmingsmåte. www.hordaland.no Hordalandsmodellen med kurs for - ein tilnærmingsmåte Tiltak: Utvikle modell og verktøy for intern kompetanseheving Tverrkulturell forståing Målgruppe: Kommunalt og fylkeskommunalt tilsette i Bergensregionen

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtestad Møtedato Styret Bardal, Leirfjord 30.okt.-01.sept. 2010 Sak nr. 49/10 Oppfølging av Helgelandskonferansen 2010, vedr. økt samarbeid på

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Seniorrådgiver Einar Lund Lillestrøm 2.12.2011 Hva. K1 - Nasjonalt

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet Klimavalg 2013 på Hamar.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet Klimavalg 2013 på Hamar. Saknr. 13/8220-2 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet

Detaljer

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et

Detaljer

Referat fra møte i rådgivende utvalg samiske spørsmål 1. juni 2011. Pilgrimsgården, Trondheim.

Referat fra møte i rådgivende utvalg samiske spørsmål 1. juni 2011. Pilgrimsgården, Trondheim. Referat fra møte i rådgivende utvalg samiske spørsmål 1. juni 2011. Pilgrimsgården, Trondheim. Tilstede: Solveig Kvidal, Lina Homme, Tora Husan, Sør-Trøndelag fylkeskommune. Aasta Joma Granefjell, Sør-Trøndelag

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Godt skolemiljø Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Hva skal skje de neste 20 minuttene Forebyggende arbeid for å fremme inkludering og felleskap 1. Skolens strategi hvordan utvikle

Detaljer

Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs

Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs Læringsmiljø, ulike læringsarenaer Identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs www.ringsaker.kommune.no/fagerlund-skole

Detaljer

Strukturmelding - Drøfting på Kunstakademiet Kunstakademiets fagkollegium har i møte 7.10.2014 drøftet regjeringens strukturmelding og spørsmål knyttet til denne i Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark. Saknr. 226/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim REGIONAL PLAN FOR OPPLEVELSESNÆRINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Rapport Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering3. tertial 2016 1. oktober 2015-24. januar 2016 Besøk: Vogtsgate 17, Moss

Detaljer