ko er numm b l a n d e g t shaug

Transkript

1 kongshaug b l a d e t nummer

2 :tanker fra rektors kontor Enda et skoleår er avsluttet. For elevene i Vg3 går veien videre etter tre år på Kongshaug. Takk for fellesskap og samarbeid. Vi har fulgt dere gjennom tre viktige år og gleder oss over den modning og utvikling vi har sett, både faglig, menneskelig og åndelig. Takk for innsatsen og takk for alle gode og positive initiativ som dere har bidratt med. Lykke til videre som gamle Kongshaugelever. Vi håper mange finner en forsamling og menighet der musikktalentene får utfolde seg. Det vil bety mye for den enkelte av dere og for de miljøene som får glede av de musikkferdighetene dere har. Bruk de til glede for deg selv og andre og til å ære han som har skapt deg. I 2012 er det 50 år siden de første ungdommene startet som elever på Kongshaug. I 1962 startet handelsskolen. Senere ble det folkehøgskole og musikkgymnas. Neste år må dette jubileet markeres. Det er ikke få ungdommer som har vært innom Kongshaug disse årene august inviterer vi tidligere elever til jubilantstevne. Det er kullene 65/66, 70/71, 80/81, 90/91, 2003/2006. Vi håper mange finner veien tilbake. Påmelding kan skje gjennom skolens hjemmeside; www. kongshaug.no I forrige nummer av Kongshaugbladet utfordret vi tidligere elever og ansatte til å gi en gave til skolen. Vi treger mange faste givere som vil hjelpe oss å bygge en skole til beste for de som er her. Nå er det låven som restaureres. Det er mange gamle elever som har gode minner knyttet til dette flott bygget. Låven trenger økonomisk støtte. Hjelp oss til å ta vare på denne perlen av et bygg. Avslutningen av skoleåret er alltid hektisk med eksamen, opprydding etter året, pakking og heimreise. Sommeren på Kongshaug er ei tid med konfirmantleirer, bryllup og elevstevne. Noen uker i juli er det ganske stille før et nytt skoleår starter med fulle klasser. Takk til elever og personalet for et godt skoleår og takk til alle dere som står bak oss i forbønn og offer. Med ønske om en velsignet god sommer. Oddvar Rotvik Rektor

3 innhold: Forsidefoto og foto side 3: Kristoffer Eknes Russen på forsiden er Sindre Kjosås, Mikael Vedvik og Sindre Hodneland. side to: Rektor side fire: De som ikke ser side seks: Jubilantstevne side åtte: Nå reiser han side ti: Hva gjør du nå Jon Amador? side tolv: Noen trenger penger side fjorten: 20 minutt i rampelyset side femten: Internt farvel skapt til utfoldelse I redaksjonen for dette nummeret: Sindre Minde Kristoffer Eknes Olav Brennsæter Sveinung Moi Layout: Sveinung Moi Trykk: Grafisk Forum AS Kongshaug musikkgymnas, 5216 Lepsøy Telefon/fax: orotvik@kongshaug.no smoi@kongshaug.no abonnement og gaver til kongshaug: bankgiro: Utgitt av Kongshaug musikkgymnas, eid av Norsk Luthersk Misjonsamband

4 Andakt: Salige er de som ikke ser Tekst: SMoi - Bilde: Tomas tvileren av Caravaggio (Italiensk barokkmaler )

5 Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» (Johannes 20) Er det lov å tvile? Det hender at jeg tviler. Av og til tenker jeg dette er bare tull. Jeg trenger noe mer håndfast enn det som står i Bibelen. Jeg kunne trengt noe konkret. Mindre lovsang og mer bevis. Tenk å få se en engel, med vinger og hele pakken. Jeg kunne tenkt meg og sett Jesus jeg kunne tenkt meg at han kom hjem til meg. Spiste kveldsmat med oss. Fortalte hvordan det egentlig hang sammen. La armen rundt skulderen min og fortalte at det kommer til å gå bra. Det går bra til slutt. Om ikke annet at han sa noe til meg. Sa noe høyt og meningsfullt. Noe som ikke kan misforstås. Er det for mye å be om? Kunne han ikke tatt seg det bryet? Jeg synes det. Men han gjør det ikke ikke foreløpig. Og jeg er salig. Jeg er salig fordi jeg ser ikke, men likevel så tror jeg. Det er mange grunner til at vi begynner å tvile litt. Noen smarte folk sa noe i avisen eller på tv. De sa noe om at de som tror er naive at det bare er psykologi. Kanskje vi ser på all den meningsløse lidelsen og begynner å lure på hvordan det er ment at dette skal henge sammen. Hvis vi skal være ærlige så dukker det opp tanker om tvil i oss alle. Å stille spørsmål om troen er en del av det å vokse som kristne. I møte med en allmektig Gud som har skapt universet må det jo bli spørsmål. Augustin sa: Hvis du kan forstå det så er det ikke Gud. Noen av oss er mer skeptiske og har kanskje mer tilbøyelighet til tvil. Vi har det kanskje mer i vår personlighet. Tomas var en slik type. Han sa ikke ja og amen og halleluja bare fordi de andre disiplene sa det. Tomas var en ærlig type. Han gjør seg ikke til. Han møter Jesus med all sin tvil og alle sine spørsmål. Hvordan møter Jesus Thomas? Han henvender seg direkte til Tomas. Kom her. Kjenn på meg. Kjenn på mine sår. Stikk fingeren din inn her og kjenn. Kjenn at jeg er levende og oppstanden. Det er ikke sånn at Jesus reagerer med utstøtelse eller mistenksomhet eller at du blir flyttet ned på b-laget hvis du tviler. Jesus kjenner Tomas han ser hva han trenger. Kom til meg, sier Jesus. Kom og se at jeg er oppstanden. Kom og kjenn. De av oss som ikke får kjenne, får nøye oss med å tro foreløpig.

6 Tegning av villaen (utsnitt): Bjørn Boge

7 JUBILANTSTEVNE august 2011 Kjære jubilanter! Det er med glede vi inviterer til jubilantstevne på Kongshaug. Vi håper du har anledning til å sette av helgen for å møte tidligere elever og ansatte. Det blir god anledning til mimring og fellesskap på tvers av alder og skoleslag. I våre arkiv har vi navn på alle som har vært elever på skolen, men mange har endret adresse i løpet av årene som har gått, noen har også endret etternavn. Vårt arkiv har i liten grad fått melding om adresse - og navneendringer. Vi vil derfor oppfordre dere som har fått denne invitasjonen om å ta kontakt med de dere kjenner. Vi vet at mange allerede har kontakt på Facebook = Jubilanter Program: Påmelding: Pris: Det hele starter med lunsj på lørdagen klokken 13, og avsluttes med middag på søndag klokken 13. For fullstendig program, se hjemmesiden: Kongshaug.no. Innen 3. august. Send påmelding til skolens adresse eller på mail til otorget@kongshaug.no eller på telefon (Kontoret er stengt mellom juli.) Hele oppholdet: Kun Lørdag: Leie av sengetøy: Tillegg for enerom: 75.

8 NÅ REISER HAN og resten av tredje klasse Tekst: Smoi - Bilde: K Eksnes

9 N Ytterst på den nakne øy. En holme med fire sjeler og mange ensomme måker der står det pjokk med en gitar. Det uler gjennom forsterkeren og måkene skriker tilbake, ja de jamrer for Selsøyviks gitarist skal reise bort til et sted som heter Kongshaug. Et sted både måkene og Matias Hammersmark Olsen vet minimalt om. I skumsprøyten står gutten og kjemper med mange slags tenåringstanker, og hjemme i gangen står bagen pakket, og han vet at nå ja nå - begynner det noe helt nytt. Tre år seinere er det på tide med en liten oppsummering: Joda, sier Mathias. Jeg husker godt da jeg kom til Kongshaug. Jeg husker den følelsen jeg var faktisk litt skuffet jeg vet ikke om du bør skrive det i Kongshaugbladet men vi kom altså fra Nordland og tvillingbroren min skulle begynne på Framnes, og vi var der først og satt ham av. Etterpå var det farvel med meg på Kongshaug. Jeg vet ikke helt hva det var, men jeg var litt skuffet når jeg begynte. Jeg vet ikke helt hva det var jeg forventet, men Men nå jeg ville ikke gått andre steder. Jeg ville ikke byttet ut disse tre årene med noe annet. Det har skjedd mye med meg mens jeg har gått her. Det har skjedd mye mentalt. Jeg kom jo hit som en gutt og nå er jeg ikke en liten gutt lenger. Samspillet med de andre elevene timene - selve skolehverdagen har modnet meg jeg har lært meg å redegjøre for mine meninger. Nå føler meg klar til noe annet. Grunnen til at jeg valgte å spille gitar var nok at jeg hadde en eldre bror som spilte gitar. Han så ganske tøff ut med den gitaren, og så tenkte jeg kanskje at det ville være mulig å skåre noen billige poeng hos jentene hvis jeg spilte gitar noe som har vist seg å stemme ganske godt. Jentene liker gitarister. Det er jo veldig vanskelig å leve av å spille gitar, men jeg håper å spille på hobbybasis og i menighetssammenheng. Jeg ser jo hvor viktig det er å ha noen som kan være med å bidra i musikklivet til en forsamling eller en menighet. Jeg har jo merket at når jeg har vært leder på leir og lignende så blir vi som er med og spiller lett forbilder for de som er yngre. Jeg tenker litt på det; Å være et forbilde, sier han. Men nå er bagen pakket på nytt. Det blir helt rett å dra videre. Det blir bra å begynne på noe nytt. Og det nye er høyskolen til Normisjon i Oslo, Staffelsesgate, der han skal studere musikk. Det blir bra, sier Mathias. Men først er det hjem til Helgeland sommerferie på Selsøyvik. Det er ikke helt riktig at det bare bor fire personer der, for øya er landfast med annen øy der det bor en del folk, men det er litt tøffere å si at jeg kommer fra en øy der det bare bor fire mennesker, sier Mathias. Og i og for seg er det rett, hvis vi ser bort fra broen og selvfølgelig hvis vi ser bort fra alle måkene.

10 : hva gjør du nå? Det finst mange måtar å gjere musikken til eit levebrød. Nokre er artistar, nokre er organistar, nokre er musikkterapeutar osv. Men det finst òg dei som ynskjer å lage den musikken som alle høyrer, men få lyttar etter. Det er ein slik mann eg møtte på Augustin i Bergen. I var det ein skikkelse du alltid kunne sjå med Mozart på øyre og eit nytt partitur i handa. Men like godt kunne me sjå han med ein bass i handa, på veg til bandøving. Og det er vel den allsidigheita som er beskrivande for Jon Amador Mandujano. Og den allsidigheita skulle vere avgjerande når han seinare skulle velje studieretning. Jon hadde i løpet av tida på Kongshaug bestemt seg for å satse på musikken. I utgangspunktet tenkte han å studere klassisk gitar ved Griegakademiet i Bergen, men fekk ikkje fred for å fordjupe seg i ein sjanger. Problemet mitt var nok at eg ein dag kan høre på Mozart, men så neste dag så er det hip hop som er det store, forklarer Jon. Så det heile enda i at Han måtte leite etter andre, mulige, studiestader. Det var då den allsidige musikaren kom over Berklee College of Music. Jon beit seg merke i ei studie retning som heiter Film Scoring. Der skulle dei få kompetansen til å verte filmmusikkomponistar, og det betydde at allsidigheit var ein stor bonus. Då Jon bestemte seg for at han ville søkje, gjekk han og fortalde det til sin familie. Responsen derfrå var klar. Når eg sa det til familien var svaret kjapt og greitt, Nei, humrar Mandujano. Han ingen problem med å skjønne responsen deira. Studiet var veldig dyrt og det var langt frå Fyllingsdalen til Boston. Likevel sende Jon ein søknad, og reiste til Dublin for prøvespeling og intervju. Frå og med at eg reiste til Dublin, fekk nok familien meir og meir roen for at det var dette eg skulle gjere, fastslår Jon. Men sjølv om han bestod alle testar og intervju, var det ein test som ikkje var på plass enda: Økonomi. Det har seg nemleg sånn at lånekassen ikkje gir støtte dei to første semestra. Det fører til at alle som må studere må dekke det første året sjølv. Jon måtte søkje om utsetting eit år, og fekk seg jobb på Danielsen. I tillegg fekk han stipend av Berklee, noko som er ei stadfesting på at Jon var meir enn ønska av skulen. Så etter eit år gjekk turen til Boston, og den unge, lovande, Mandujano skulle begynne si utdanning. Eg var sjølvsagt spent, men det gjekk fort over, fortel Jon. Det var nemleg ikkje så stor kultur- forskjell, som han kanskje hadde tenkt. Han forklarar at studieopplegget kan minne mykje om det me har på norsk vidaregåande. Hovudforskjellen er at på Berklee må ein velje nok fag til å få dei studiepoenga ein trenger pr. semester. Likevel var det kanskje ein ting som var uvandt for Mandujano. Det finst ingen jantelov i USA. Der er det meininga å vise alt du kan. Han forklarer

11 Tekst og bilde: Kristoffer Eknes Jon Amador Mandujano Kongshaug at visst nokon spør ein nordmann om kva instrument han speler, vil han sei at han speler det han meistrar best eller er hovudinstrumentet. I USA er det ikkje så nøy kor godt du kan det, men har du spelt blokkfløyte i 1-2 år på kulturskulen, då kan du det. Ein anna overgang som Jon kjende på var det å gå frå eit stort, nært, kristent, fellesskap til å vere åleine på college. Eg saknar det å komme i saman å snakke om det som verkeleg betyr noko, fortel Jon. Samtidig forklarar han at dette var det beste valet han kunne ta med tanke på å kombinere kristenliv og musikk. Jon presiserer at i hans liv er det Jesus som er første prioritet, og etter det kommer karrieren akkurat no. Men det å sette Jesus først, krevjar at Jesus òg er med i punkt nr 2,3,4,osv. Ved å vere filmmusikkomponist er det nok lettare å unngå enkelte freistingar og høge tankar om seg sjølv, rett og slett fordi ein er meir anonym, utrykker Berklee-studenten klart. Det vert spennande å sjå korleis karrieren til Jon Amador utviklar seg. Kven veit, kanskje han er å finne på kinolerreta om nokre år?

12 Sigrid Karine Belt i Afrika Tekst: SMoi - Bilder: Regine Høye (Som var med på turen fra Tryggheim)

13 Noen trenger penger Det er et stadig gnål om at ungdommen blir mer og mer opptatt av seg selv og sitt eget velvære at deres egen navle er universets sentrum. Kanskje er det sånn, men bildet må nyanseres noe når vi ser hva tredje klasse her på skolen holder på med. Det har blitt en fast tradisjon at Kongshaug og andre kristne videregående skoler samler inn penger til et misjonsprosjekt/bistandsprosjekt. Det er tredje klasse som er primus motorer for å få samlet inn pengene som dette året går til Kina og Etiopia. Lederen for prosjektkomiteen er Sigrid Karine Belt, og hun forsikrer oss om at de kommer til å nå målet blanke kroner fra helårsbading, konserter og et utall av små og store tiltak, skal rulle i retning av Sørvest-Etiopia og Sentral-Kina. Begge prosjektene er en del av arbeidet til Norsk Luthersk Misjonssambands diakonale arbeid på sine misjonsfelt. I Kina samarbeider vi med en lokal frivillig organisasjon som skal hjelpe hiv/aids-rammede barn i Sentral-Kina. Prosjektet i Etiopia tar utgangspunkt i sykehuset Arba Minch Hospital, som er et sykehus som NLM tidligere var tungt involvert i. Ut fra dette sykehuset skal prosjektet støtte lokale klinikker som arbeider for å redusere den høye mødre og barnedødeligheten i Sørvest-Etiopia. Sigrid Karine som har vært leder for innsamlingskomiteen fikk reise ut til Etiopia og se arbeidet som blir drevet der i selvsyn. En tur som gjorde djupt inntrykk. Det var en realitet som plutselig kom mye nærmere. Det kan egentlig ikke forklares helt du må bare være der for å forstå hvor meningsfylt det er å få være med å hjelpe andre, sier hun.

14 Når me nærmar oss juni og vårens fargespel og fuglesong vert løyst av det friske sommarregnet sitrar det litt ekstra hjå 3.klasse på Kongshaug. Då går nemleg Kongshaugspela av stabelen. To intense dagar med konsertar frå klokka ni om morgonen til seks om kvelden. Kvar enkelt får tildelt 20 minutt der ein får utfalde seg, syne musikalitet og speleteknisk kvalitet. Mange av elevane legg gjerne opp til bandlåtar med full besetning. Grunna færre krefter på enkelte instrument er det gjerne akkurat i slike anledningar nokon får kjørt seg litt ekstra. Ein av desse er Matias Askvik. Eg spør korleis han opplevde eksamenskonsertane. Veldig, veldig kjekt. Litt tåkesky og stress, men alt i alt to veldig artige dagar. Du spelte på rundt 40 låtar. Korleis var innøvingsprosessen? Er det utfordrande å skulle hugse alt? Dei 5-6 mest krevjande kunne eg frå før av og er låtar eg har øvd på i fleire år. Resten måtte eg stort sett plukke etter øyra, og når me kom til påskeferien satt det meste. Sidan eg måtte plukke det meste sjølv så sat det ganske godt. I tillegg vart det jo ein god del fellesøvingar dei siste vekene før eksamen slik at alle skulle vera trygge. Kva nerver går ein og kjenner på i samband med ein slik eksamen? Eg var nummer to ut og kjente det godt når førstemann spelte og under min eigen, men deretter kunne eg senke skuldrene og kose meg i langt større grad. Kva trur du eksamenskonsertane betyr for Kongshaug og miljøet generelt? Kongshaug er flinke til å gjere det ordentleg med lyd, lys og publikum. Det er ei spennande ramme, men sjølv om ein kjenner på alvoret opplever ein det ikkje som ein vanleg eksamen. Ikkje nok med at heile 3.kl skal i elden, men det er ei rekkje med 1. og 2.klassingar som òg deltek som akkompagnetørar. Ein får jo brukt mykje tid med personar ein kanskje ikkje er like mykje med til vanleg. Heile førebuingsperioden før eksamen er veldig samansveisande på dei som er med. 20 minutt i rampelyset Tekst: Sindre Minde

15 Nettopp fordi den er intern, er det lite som noen gang lekker ut. Og derfor ser redaksjonen på det som en slags plikt å prøve å informere verden der ute. Først har første og andre klasse en times program, for å takke tredjeklasse for tida sammen. Her er det noen ting som hører med, for eksempel å parodiere tredjeklassingene, eller for førsteklassejentene; å synge en sang til tredjeklasseguttene. Allerede her blir det mye latter og noen tårer. internt farvel Det er en litt kald og guffen ettermiddag. Det regner ikke mye, bare litt hele tiden, slik det gjerne gjør på vestlandet. En grå fugl tripper bort grusveien mellom matsalen og gymbygget. Den lille fuglen har vandret et par år på Kongshaug nå. Men av alt det rare den har sett her, er vel dette det merkeligste. Ute i duskregnet står over seksti mennesker på en lang rekke, og de flytter seg nesten ikke. Vanndråpene faller rett ned i de store, nakne ansiktene deres. De ser veldig våte ut. Fuglen har egentlig ikke så mye til overs for regnet selv heller, trass i mye god dun. Den tripper inn under det store treet, omtrent der rekka slutter, og blir stående å myse nysgjerrig ut i regnet. Det fuglen er vitne til, som en av veldig få utenforstående, er internavslutningen på Kongshaug. Men så er det tredjeklasse sin tur. På en knapp time må de takke for seg, parodiere lærerne, komme med noen oppmuntringer til oss som er igjen, vise bilder og synge oss alle farvel. Stemningen er som et liv i miniatyr. Minnene og gledene fortettes. Savnet kommer snikende allerede. Hverdager med regn og prøvelesing synes borte og glemt, nesten før de er over. Det er fortsatt et par dager til vi reiser for sommeren, men det er i kveld vi tar farvel med tredjeklasse. Det er nå det skjer. Og da er det kanskje ikke til å undres over at de stiller seg opp på en lang rekke utenfor, og sier farvel til hver og en av oss personlig. Idet jeg får en kjempeklem av Jørgen skimter jeg noe i øyekroken. En liten fugl smetter inn under det høye treet i enden av plenen. Jeg lurer på hva den tenker om oss, her vi står og fryser i duskregnet. Det er sikkert et og annet den ikke skjønner, der den står og myser. Det er for eksempel ikke sikkert at alt vannet i de våte fjesene er regnvann. Tekst: Olav B - Bilde: Kristoffer E

16 B - post Abonnement Returadresse: Kongshaug musikkgymnas 5216 LEPSØY Automatisk betaling av faste regninger JA TAKK! Jeg ønsker å bli fast giver til Kongshaug musikkgymnas. Mottaker: Kongshaug Musikkgymnas Mottakers konto: Beløpsgrense pr trekkmåned: Jeg ønsker å gi kr Fast trekkdato er satt til den 15de. Belast mitt kontonummer: pr. måned. KID nr: Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betaling. (KID-nummeret blir fylt ut av betalingsmotakeren.) Navn: Adr: Postnr/sted: Dato/sted: Underskrift: Send skjemaet til: Kongshaug musikkgymnas, Lepsøyneset LEPSØY