Opplevelser i Hedmark. Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( (17)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opplevelser i Hedmark. Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark (2012-2014 (17)"

Transkript

1 Opplevelser i Hedmark Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( (17)

2 Forord Opplevelsesnæringene i fylket vårt står for en betydelig verdiskaping. Gjennom Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark (17) ønsker vi å legge til rette for ytterligere utvikling og verdiskaping innenfor disse næringene. Planen ble vedtatt av Hedmark fylkesting i september 2011, og erstatter tidligere Fylkesdelplan for reiseliv. Partnerskap for reiseliv har vært styringsgruppe for planarbeidet. Aktuelle næringsaktører har på ulikt vis har vært involvert i prosessen, blant gjennom sin aktive rolle i prosjektgruppa. Planens hovedmål å legge til rette for økt og bærekraftig verdiskaping i opplevelsesnæringene i Hedmark, søkes nådd gjennom ulike delmål og strategier. Planens mål, delmål og strategier skal følges opp og gis innhold gjennom årlige handlingsprogram. Vi takker alle som har deltatt i og kommet med innspill til planarbeidet! En spesiell takk til prosjektgruppa for den tid de har avsatt og for den arbeidsinnsats de har lagt ned underveis i arbeidet! Hamar november 2011 Njål Føsker Fylkesrådsleder 2

3 Sammendrag Fylkestinget i Hedmark har besluttet at tidligere Fylkesdelplan for reiseliv (10) skal erstattes med en regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark. Hensikten er å hente ut synergier gjennom samarbeid på tvers i næringene. Målet for den regionale planen er: Å legge til rette for økt og bærekraftig verdiskaping i opplevelsesnæringene i Hedmark. Arbeidet som følger av planen skal også bidra til å øke Hedmarks attraktivitet som besøksmål og som bo- og arbeidsregion. Et premiss for planen er at utviklingen skal være bærekraftig, dvs. at den skal ivareta hensyn til natur, kultur, miljø, lokalsamfunn og økonomi. Utviklingen av opplevelser kan bygge på ulike ressurser som natur, kultur, kulturarv, reiseliv, menneskeskapte tilbud som skianlegg og arenaer, eller kunnskap, kreativitet og lignende. Avgjørende for om opplevelsestilbudet blir attraktivt og økonomisk drivverdig ligger i videreforedlingen av tilbudet, og i møtet med kunden. Hedmark har gode natur- og kulturgitte forutsetninger for å utvikle flere attraktive opplevelser som vil kunne trekke flere besøkende til området. Hedmark har gunstig lokalisering i forhold til store befolkningskonsentrasjoner, og sterke kompetansemiljøer innen digitale medier og IKT, musikk og arrangement. Fylket har også en reiselivsnæring som er en viktig ressurs og aktør innen opplevelsesutvikling, og som har behov for og kapasitet til å ta i mot flere gjester enn i dag. Hedmark har imidlertid de samme næringsmessige utfordringer som andre fylker i Norge når det gjelder sesongsvingninger, lønnsomhet, småbedriftsstruktur, rekruttering og kompetanse til drift og utvikling. For å nå målene for planen er det nødvendig å utvikle næringsaspektet innen opplevelsesnæringene. De gjennomgående strategiene for å nå målene er derfor å fokusere på profesjonalisering, kompetanse og lønnsomhet i næringen. Innovasjonsgraden i næringen må samtidig økes dersom en skal få til attraktive og synlige opplevelser. Dette gjør det nødvendig med nye samarbeidsformer for aktørene i næringen, og å jobbe mer kunnskapsbasert fremover. Både målet om en bærekraftig utvikling og ønsket om å utvikle attraktive opplevelser gjør det viktig å ta i bruk lokale ressurser. Gjennom planen vil en legge til rette for at regionene i Hedmark styrker sine særpreg. Planen prioriterer ikke noen regioner eller typer aktører fremfor andre, men legger vekt på potensial for verdiskaping. Planen gjelder for perioden og skal følges opp av årlige handlingsprogram med tiltak. Planens mål og strategier er illustrert i modell på neste side: 3

4 Hovedmål: Delmål: Legge til rette for økt og bærekraftig verdiskaping i opplevelsesnæringene i Hedmark Utvikle flere og mer attraktive opplevelser Gjøre opplevelsene mer synlige i markedet Gjøre aktørene mer økonomisk robuste Legge grunnlaget for bærekraftig utvikling Strategier for å nå delmål: - Økt kompetanse og markedskunnskap for å sikre innovasjon, utvikling, kvalitet og rekruttering - Skape møteplasser for innovasjon mellom aktører i opplevelsesnæringe ne og andre næringer, forskere og høgskoler - Samarbeid om konsept- og temautvikling i nettverk/klynger - Satsing på utvalgte aktører med stort potensial - Økt fokus på samarbeid, pakking, salg, målretting mot ulike segmenter - Tilby bistand i arbeidet med å bruke nye medier og ny teknologi - Samarbeid med andre aktører i opplevelsesnæringe ne for å utvikle nye presentasjonsformer - Økt markedsføring av opplevelsene, også lokalt og mot hyttemarkedet - Tilbud om bedriftsrelatert kompetanseheving - Nettverksbygging for kostnadsreduksjon eller økte inntekter - Økt oppmerksomhet på lønnsomhet i prosjekter og utviklingstiltak - Skaffe kunnskap om verdiskaping og ringvirkninger av opplevelsesnæring ene - Øke kunnskapen om, og verdiforståelsen av bærekraftbegrepet - Øke antall sertifiserte aktører - Sterkere fokus på bærekraft hos offentlige virkemiddelaktører - Satsing på utvikling av arrangement -Styrking av destinasjonene som arena for opplevelser - Bidra til utvikling av fellesgoder, og modeller for finansiering av disse Gjennomgående strategier: ØKT KOMPETANSE SAMARBEID UTVIKLE OG STYRKE REGIONALE SÆRPREG 4

5 5

6 Innhold Forord... 2 Sammendrag Bakgrunn og rammer Bakgrunn Mål Planens virkeområde Datagrunnlag og metode Sentrale premisser Opplevelsesnæringer Verdiskaping Bærekraft Innspill fra næringsaktørene Trender Opplevelsesnæringene i Hedmark Opplevelsesnæringene i Hedmark Opplevelser som skaper besøk til Hedmark i dag Konkurransefortrinn for opplevelsesnæringene i Hedmark Kultur og kulturarv Natur Spill, film og digitale medier Musikkmiljøet Arrangementskompetanse og frivillighet Lokalisering, infrastruktur og tilgjengelighet Utfordringer og muligheter Strategier Mål Gjennomgående strategier Strategiske innsatsområder

7 5.3.1 Legge grunnlaget for bærekraftig utvikling Utvikle flere og mer attraktive opplevelser Gjøre opplevelsene mer synlige i markedet Gjøre aktørene mer økonomisk robuste Gjennomføring og oppfølging Ansvar for gjennomføring av planen Rolle - og ansvarsdeling Offentlige virkemidler Effektmåling og evaluering Kilder Figurer Vedlegg Vedlegg 1: Fylkeskommunens planstruktur Vedlegg 2: Adresseliste til regionale møter og høring Vedlegg 3: Organisering av arbeidet med planen Vedlegg 4: Oppsummering av innspill fra regionale møter

8 1. Bakgrunn og rammer I dette kapitlet beskrives bakgrunn, formelle rammer og mål for planen. 1.1 Bakgrunn Hedmark fylkeskommune ser at samspillet mellom kulturnæringer, kulturarvbasert næring og tradisjonelt reiseliv blir stadig tettere og viktigere. Opplevelsesnæringene i Hedmark omfatter næringer som spill, film og digitale medieprodusenter, arrangementer og festivaler, matkultur, kultur- og utmarksbaserte opplevelser, reiseliv og kulturarv. Opplevelsesnæringene i Hedmark står for en betydelig verdiskaping, og gjennom å se disse næringene i sammenheng vil man legge til rette for nye måter å samarbeide på, og hente ut synergier på tvers av næringene. Fylkestinget i Hedmark har derfor besluttet at tidligere Fylkesdelplan for reiseliv (10) skal erstattes med en regional plan for opplevelsesnæringene som ivaretar dette. Den regionale planen er videre forankret i Samarbeidsprogrammet for Hedmark (2013), som er utarbeidet av Regionalt partnerskap i Hedmark1, samt i planprogrammet som ble vedtatt av fylkestinget 5. oktober Planen gjelder for perioden (17). Regional plan skal rulleres innen utgangen av Planen skal følges opp av årlige handlingsprogram med tiltak. 1.2 Mål Overordnet mål for den regionale planen er: Å legge til rette for økt og bærekraftig verdiskaping i opplevelsesnæringene i Hedmark. Delmål er: Legge grunnlaget for en bærekraftig utvikling Utvikle flere og mer attraktive opplevelser Gjøre opplevelsene mer synlige i markedet Gjøre næringsaktørene mer økonomisk robuste 1 Regionalt partnerskap i Hedmark består av Fylkesmannen i Hedmark, Høgskolen i Hedmark, LO Hedmark, NHO Innlandet, Innovasjon Norge Hedmark, Statens vegvesen region øst, NAV Hedmark, Norges forskningsråd, Kommunenes sentralforbund Hedmark og Oppland, Regionrådsleder for henholdsvis Regionrådet for Fjellregionen, Regionrådet for Sør-Østerdal, Regionrådet for Hamarregionen, og Glåmdal regionråd. 8

9 Arbeidet skal også bidra til å øke Hedmarks attraktivitet som besøksmål og som bo- og arbeidsregion. For å nå målene er det nødvendig å øke næringsaspektet og innovasjonsgraden innen opplevelsesnæringene. Dette gjør det nødvendig å finne nye samarbeidsformer og å jobbe mer kunnskapsbasert i fremtiden. Både målet om bærekraft og ønsket om å utvikle attraktive opplevelser gjør det viktig å ta i bruk lokale ressurser. Gjennomgående strategier for planen er med bakgrunn i dette: Tilføre relevant kunnskap og kompetanse på alle nivåer Samarbeid som bidrar til innovasjon og utvikling Legge til rette for at regionene i Hedmark utvikler og styrker sine særpreg Planen retter seg mot Aktører som utvikler, leverer og selger frammøtebaserte opplevelser som gir verdiskaping i Hedmark. 1.3 Planens virkeområde Partnerskap for reiseliv 2 i Hedmark har vedtatt at den regionale planen skal være partnerskapets felles plan. Det betyr at den forplikter Innovasjon Norge Hedmark, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark Reiseliv BA og NHO Innlandet, i tillegg til Hedmark fylkeskommune, Hedmarks regionråd og derigjennom kommunene i Hedmark. En regional plan skal gi langsiktige rammer for utvikling. Planen skal derfor ikke være for detaljert, men vil følges opp gjennom årlige handlingsprogram. Den er også retningsgivende for prioriteringer og virkemiddelbruk. Planen prioriterer imidlertid ikke noen regioner eller typer aktører fremfor andre, men legger vekt på potensial for verdiskaping. Prioriteringene som følger av planen må legges opp slik at de gir muligheter for verdiskaping både for små og store aktører i næringene, aktører innen ulike sektorer, og i de ulike regionene. Det er et mål at private aktører som destinasjonsselskap, regionale utviklingsselskap osv. legger planen til grunn for sine prioriteringer. Utgangspunktet for planen er at opplevelsesnæringene er næringer der aktørene har ansvar for egen utvikling og egen lønnsomhet. Markeds- og driftsmessige prioriteringer er derfor næringenes eget ansvar. 2 Partnerskap for reiseliv i Hedmark ble opprettet 1. mars Partnerskapet består av: Hedmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark Reiseliv BA og NHO Innlandet. Partnerskapet skal bidra til samordning av virkemidler. Kommunene i Hedmark er knyttet til partnerskapet gjennom samarbeidsavtaler og de representeres i partnerskapsforum av regionrådene i fylket. Hedmark fylkeskommune leder partnerskapet. 9

10 Det forutsettes imidlertid at næringsaktørene legger planens mål om økt bærekraft, flere og mer attraktive opplevelser, mer synlige opplevelser og økt lønnsomhet til grunn for sin utvikling. Planen er rettet mot fylkesnivå og inngår i fylkeskommunens planstruktur (beskrevet i vedlegg 1). Det vil si at den også er retningsgivende for fylkeskommunen, Hedmarks regionråd og for kommunene. Planen gir ingen anbefalinger om hva regionene i Hedmark skal prioritere. I handlingsprogramfasen legges det opp til at regionene og kommunene skal bruke planen som rammeverk for sine planer. Slik vil planen legge til rette for at regionene i Hedmark kan utvikle sine særpreg. Aktører i Hedmark har et sterkt samarbeid med Røros som ligger i Sør-Trøndelag. Røros omtales også derfor i denne planen. 1.4 Datagrunnlag og metode Informasjonsinnhentingen til planen har skjedd ved gjennomgang av materiell som har vært tilgjengelig hos oppdragsgiver eller andre tilgjengelige kilder. Arbeidet har vist at det er store avgrensningsproblemer knyttet til definisjoner og begrepsbruk, og at det også er vanskelig å finne sammenliknbar dokumentasjon på sysselsetting, verdiskaping og samfunnsmessig betydning av de ulike delene av opplevelsesnæringene. De undersøkelsene som foreligger er foretatt på ulik måte innen de ulike sektorene i opplevelsesnæringene. For mange av sektorene (for eksempel kulturarvssektoren) finnes det ikke sammenlignbare målinger. Reiselivsnæringen er den som er best dokumentert, men også her er det svakheter i tallmaterialet. For eksempel er gjestedøgnstallene fra Destinasjon Trysil høyere enn de offisielle tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Transportøkonomisk Institutt (TØI). Dette er kjent også fra andre fylker. For sammenliknings skyld er det de offisielle tallene fra SSB og TØI som er benyttet i planen. Svakhetene i datagrunnlaget har gjort at situasjonsanalysen i planen er relativt avgrenset. For å kunne jobbe målrettet fremover anbefales det at en i handlingsprogramfasen utvikler datagrunnlaget for opplevelsesnæringene i Hedmark. Næringsaktører og andre har gitt innspill gjennom møter i Hamarregionen, Sør-Østerdal, Nord-Østerdal og Glåmdal, samt Røros. Det ble også gjennomført et stormøte rett før plandokumentet gikk til høring våren Her gav nærmere 80 aktører sine innspill muntlig. I høringen kom det inn 23 høringsuttalelser. Innspill og uttalelser har vært viktige for utformingen av i planen. Adresseliste over inviterte til møter og høring ligger i vedlegg 2, mens oppsummering av innspill fra de regionale møtene ligger i vedlegg 4. 10

11 Planarbeidet er organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og et sekretariat. Planarbeidets organisering er beskrevet nærmere i vedlegg 3. 11

12 2. Sentrale premisser I dette kapitlet beskrives planens tilnærming til sentrale begreper som opplevelsesnæringer, verdiskapning og bærekraft. I tillegg presenteres innspillene fra de regionale møtene gjennomført høsten 2010, samt sentrale trender for utviklingen fremover i Hedmarks opplevelsesnæringer. 2.1 Opplevelsesnæringer Pine og Gilmore (1999) hevder at alle næringer kan, eller kan utvikle seg til, å levere opplevelser. En slik tilnærming har fokus på aktører som utvikler, leverer og skaper opplevelser, og er nøytral i forhold til bransjer eller sektorer 3. Tilnærmingen egner seg for denne planen, som har bærekraftig utvikling og økt verdiskaping innen Hedmarks opplevelsesnæringer som mål. 4 Opplevelsesutviklingen kan bygge på ulike ressurser ( råvarer ), som for eksempel natur, kultur, kulturarv, skianlegg, arenaer, kunnskap etc. Det er videreforedlingen som avgjør om tilbudet blir attraktivt for gjesten, økonomisk drivverdig og om det blir bærekraftig i forhold til natur og lokalsamfunn. I kapittel 3 beskrives Hedmarks ressurser for utvikling av opplevelsesnæringene. Vi kan skille mellom opplevelser som er frammøtebaserte, dvs. opplevelser der kunden selv må være til stede (reiser, teater, museer etc.), og distribuerte opplevelser som kommer til kunden (spill, film på dvd, lydbøker etc.). I tillegg går det et viktig skille mellom opplevelser som er et mål i seg selv (primære) eller der opplevelseselementer brukes for å selge mer av en vare (sekundære). Dette er illustrert i figur 1 på neste side. 3 Pine og Gilmore (1999), The Experience Economy 4 For noen, for eksempel museer som driver både innsamling, dokumentasjon og formidling, kan planen være relevant for deler av virksomheten, mens andre deler av virksomheten deres omfattes av andre rammebetingelser og planer. 12

13 Figur 1: Frammøtebaserte opplevelser vs. Distribuerte, og primære vs. sekundære, Mimir AS basert på Sundbo og Bærenholdt (2007) I denne planen er fokus på den frammøtebaserte delen av opplevelsesnæringene. Den distribuerte delen (for eksempel spillindustri, design og arkitektur) er viktige samarbeidspartnere og kan være avgjørende for å utvikle konkurransekraftige tilbud. Arkitekturen er f.eks. en viktig del av attraksjonskraften på Domkirkeodden, mens kompetanse innen digitale medier er viktig for formidling på museer og i attraksjoner. Det finnes også eksempler på hvordan de ikke- frammøtebaserte delene av opplevelsesnæringene kan bidra direkte til besøk, for eksempel: Designfirmaet Sweet Protection ble etablert av en gjeng unge gutter i Trysil i Forretningsideen var å lage skiklær/jibbeklær som tilfredsstilte deres egne krav til komfort og funksjonalitet. Klærne selges nå i 12 land, og selskapet hadde i 2009 en omsetning på 40,7 millioner. Selskapet står også bak eventet Sweet Rumble, som samler tusenvis av tilskuere hvert år. Sweet Protection opptrer dermed som aktør både innen den frammøtebaserte og den distribuerte delen av opplevelsesnæringen 13

14 Hamar Game Jam er et arrangement som ble arrangert for første gang 30. januar Det er en del av et verdensomspennende arrangement, Global Game Jam, hvor spillutviklere og interesserte fra hele verden samles for å utvikle dataspill i løpet av 48 timer. Alle spillene legges online på og kan lastes ned og spilles Eksemplene viser at skillet mellom aktørene i den frammøtebaserte og ikkeframmøtebaserte delen av opplevelsesnæringen er flytende. Sannsynligvis blir det enda mer utydelig fremover. 2.2 Verdiskaping Planens definisjon av verdiskaping er primært knyttet til økonomisk verdiskaping innen de opplevelsesbaserte næringene. Det ligger samtidig i bærekrafttanken, som er del av målet for og et premiss i planen, at natur, kultur, miljø og sosiale verdier må ivaretas for å oppnå langsiktig økonomisk verdiskaping. Som nevnt i punkt 2.1 kan alle næringer ha potensial til å utvikle en råvare til opplevelse. Verdiskapingen ligger i foredlingen: Jo høyere foredlingsgrad, desto høyere pris. Det mest kjente eksemplet på dette er illustrert i figur 2. Kaffebønnen koster minimalt som råvare, den får en høyere pris når den selges malt i pose i butikken, en enda høyere pris når den serveres i krus på en kaffebar, mens en ytterligere prisøkning kan tas ut av den som selger kaffekoppen i opplevelsesrike omgivelser (for eksempel ved et bål i skogen). Kjernen i opplevelsesøkonomien er altså at opplevelseselementet bidrar til å øke verdien, og dermed betalingsviljen, for kunden. Det er imidlertid viktig å se at alle opplevelser er personlige. Det som er verdifullt for en kunde, kan være uinteressant for en annen. For å lykkes i opplevelsesnæringen er det altså helt avgjørende å forstå sine kunder. Figur 2: Verdiskaping knyttet til videreforedling, Pine og Gilmore (1999) 14

15 I forhold til målet om verdiskaping er det viktig å øke antall besøkende som kommer utenfra fylket, ettersom dette gir nye inntekter til fylket. Samtidig er Hedmarks innbyggere viktig som målgruppe fordi nærmarkedet alltid er enklest å nå. Gode opplevelser til hedmarkingene vil også kunne bidra til økt entusiasme og lokal stolthet, noe som er en verdi i seg selv og kan bidra til ytterligere utvikling i fylket. 15

16 2.3 Bærekraft Brundtlandkommisjonen (1987) definerte bærekraftig utvikling som en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners mulighet til å tilfredsstille sine. I regjeringens reiselivsstrategi Verdifulle opplevelser er World Tourism Organization (UNWTO)s tre tema og ti prinsipper for bærekraft beskrevet. Disse ligger også til grunn for denne planen: Figur 3: Tre tema og ti prinsipper for bærekraft Bevaring av natur, kultur og miljø 1. Kulturell rikdom: Respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg. 2. Landskapets fysiske og visuelle integritet: Bevare og videreutvikle landskapskvaliteter, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes. Styrking av sosiale verdier 5. Lokal livskvalitet og sosiale verdier: Bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkl. sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting. 6. Lokal kontroll og engasjement: Engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht. planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv. Økonomisk levedyktighet 9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskaping: Sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskaping i lokalsamfunnet, inkl. hva turistene legger igjen av verdier lokalt. 10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter: Sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv. 3. Biologisk mangfold: Støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og å minimere ødeleggelser av disse. 4. Rent miljø og ressurseffektivitet: Minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkl. støy), samt og minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser. 7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte: Styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkl. lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. 8. Gjestetilfredshet og trygghet opplevelseskvalitet: Sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. 16

17 I praksis er det ofte vanskelig å finne tiltak og arbeidsformer som på samme tid ivaretar hensynet til både natur/ kultur/miljø, lokalsamfunn og økonomi, jfr. figur 3. Hva som er riktig å gjøre varierer fra situasjon til situasjon. Denne planen vektlegger derfor at alle aktører i Hedmark, både offentlige og private, får et forhold til bærekraftbegrepet slik at de selv kan finne balanserte løsninger og ivareta bærekraftperspektivet. Erfaringer fra enkeltaktører er at mer bærekraftig drift også kan bidra til økt opplevelseskvalitet, noe som igjen er positivt for verdiskapingen. Det å jobbe med bærekraft og opplevelsesutvikling parallelt er krevende, men vil også kunne gi synergier. Innenfor planens virkeområde pågår det tre viktige prosjekter knyttet til bærekraft, som vil gi viktige erfaringer og kunnskap om dette: Trysil og Røros er to av til sammen fire piloter i Innovasjon Norges program for økt bærekraft på norske destinasjoner. Hedmark fylke er sammen med Oppland fylke pilotfylke på universell utforming, og her er reiseliv trukket fram som et satsingsområde. Stadig oftere stilles det krav om å dokumentere bærekraft. De vanligste sertifiseringsordningene i Norge i dag er Svanen, Miljøfyrtårn, Norsk Økoturisme og ISO (14001)2004. Aktører med disse sertifiseringene synliggjøres spesielt på den offisielle norske websiden En utfordring med sertifiseringsordningene er de ikke måler hele bredden i bærekraftbegrepet, se illustrasjon i figur 4. Figur 4: Ulik nivåer på sertifisering 17

18 Forskjellene i ordningene gjør også at de passer også for ulike aktører i forhold til virksomhet og ambisjonsnivå. Økoturismesertifiseringen benyttes først og fremst av aktivitets- og opplevelsesaktører, mens Svanen og ISO benyttes mest i hotell- og serveringsbedrifter. Miljøfyrtårnordningen regnes som den enkleste å gjennomføre av sertifiseringene, og benyttes av et bredt spekter av aktører, også innen opplevelse, aktivitet, overnatting og servering. Pr august 2011 har Hedmark relativt få sertifiserte bedrifter i den fremmøtebaserte opplevelsesnæringen: to miljøfyrtårn, to Svanemerkede bedrifter og tre Økoturismesertifiserte aktører 5. Det er et mål at andelen sertifiserte virksomheter økes betraktelig. En fastsetting av måltall kan evt. gjøres i handlingsprogramfasen. 2.4 Innspill fra næringsaktørene Næringsaktørene og andre aktører i Hedmark som planen er relevant for har gitt innspill til arbeidet gjennom regionale møter høsten 2010, på et stormøte 6.april 2011 og gjennom to høringsrunder (se vedlegg 4 for oppsummering). Viktige temaer på møtene var: Samarbeid, kvalitet og lønnsomhet, fyrtårn (dvs. aktører som kan skape trafikk og/eller profilere området), kompetanse, tilgjengelighet, markedsføring, produkt-, konsept- og opplevelsesutvikling, organisering, bærekraft, landskap og areal (nasjonalparker), og muligheter knyttet til ny teknologi. Inntrykket fra møtene er at aktørene i Hedmark samlet sett har stor oppmerksomhet på to problemstillinger: Hvordan utvikle tilbud, og hvordan få dem ut i markedet. Både i høringsrunden for planprogrammet og for den regionale planen pekte aktørene på behovet for tydeligere prioriteringer. Planen skal gi en ramme for utviklingen frem mot Prioriteringene må derfor legges opp slik at de gir muligheter for verdiskaping både for små og store aktører, og for aktører innen ulike sektorer og i de ulike regionene i Hedmark. 2.5 Trender På oppdrag fra Innovasjon Norge utarbeidet Kairos Future i 2008 en trendanalyse. I denne pekes det på 10 relevante trender for norsk reiseliv 6 og mulige konsekvenser av disse. Her gjengis kort det som anses å være mest relevant for Hedmark: Norske reisemål blir mer utsatt for internasjonal konkurranse. For å møte dette er det nødvendig med profesjonelle klynger og tilbud som ivaretar forholdet mellom pris og kvalitet. 5 Jf. opplysninger fra sertifiseringsordningene. 6 Kairos future peker også på betydningen av grunnleggende rammebetingelser som kostnader knyttet til skatter, avgifter, reguleringer, naturkatastrofer, politisk ustabilitet, kriger med mer. 18

19 Forbrukerne blir mer erfarne. Behov og ikke demografi styrer etterspørselen, noe som gjør det enda viktigere å kjenne sine kunder. Kundene ønsker opplevelse og transformasjon, gjerne med samhandling og wow -faktor. Kundetilpasning gir følelse av unikhet, og dermed også høyere betalingsvilje. Økt miljøfokus fører til ønske om tilbud som gir god samvittighet, men uten at gjesten nødvendigvis er villig til å betale mer eller fire på kvalitet. Økt oppmerksomhet på helse: Body & soul, forebygging, velvære. Tidsklemme fører til krav om, og økt betalingsvilje,, for effektive og presise leveranser, også når det gjelder avslappende opplevelser. Overskudd på informasjon, og dermed vanskeligere å nå fram via tradisjonelle kanaler. Endringer i demografi: Flere friske eldre, mange betalingsvillige enslige, flere nye familie-former. Raskere teknologisk utvikling får konsekvenser både for markedsføring, booking og innholdet i opplevelsene Internasjonal konkurranse bidrar til økt behov for innovasjon og utvikling, også innen markedsføringen Aktører som ønsker å ta ut potensialet fremover må altså ha sterk kundeforståelse og kontinuerlig fokus på utvikling av både konsepter og markedskommunikasjon. Trendene tilsier også at det finnes gode muligheter for aktører som ønsker å utvikle bærekraftige tilbud knyttet til opplevelser som oppfattes som ekstraordinære, eller innen helse og velvære. Konkurransen blir internasjonal, og forholdet mellom pris og kvalitet er helt kritisk. 19

20 3. Opplevelsesnæringene i Hedmark I dette kapitlet beskrives kort dagens situasjon i opplevelsesnæringene i Hedmark samt de viktigste ressursene for videre utvikling av næringene. 3.1 Opplevelsesnæringene i Hedmark I 2004 ble det foretatt en kartlegging av kultur- og opplevelsesnæringene i Innlandet (Kunnskapsparken Hedmark/Lillehammer Kunnskapspark, 2004). I følge rapporten sto opplevelsesnæringene den gang for om lag 5 prosent av sysselsettingen i Innlandet. Sysselsettingen var knyttet til gruppene turisme og reiseliv, media, måltid og opplevelsesbasert læring (for eksempel museer). Rapporten hevdet videre at den årlige veksten i sektoren var på cirka 2,5 prosent, dvs. høyere enn gjennomsnittet av alle næringer i Innlandet. Det er ikke foretatt noen sammenlignbar undersøkelse over hvordan utviklingen har vært siden Reiselivsnæringen er den største av bransjene i de fremmøtebaserte opplevelsesnæringene i Hedmark. Reiselivsnæringen er 100 % frammøtebasert og bygger på en tradisjon for å foredle natur, kultur/kulturarv og kompetanse/kunnskap. Rapporten Et kunnskapsbasert reiseliv (Menon, 2010) viser også at det er opplevelseselementet i reiselivet som har vokst mest de siste årene. Reiselivsnæringen blir altså stadig viktigere for å sette opplevelsene inn i et markedsperspektiv. Reiselivsnæringens betydning og omfang beskrives derfor spesielt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Hedmark i 2009 hadde totalt 1,3 mill. kommersielle gjestedøgn, mens TØI-rapporten (TØI, 2005) anslår at Hedmark i 2005 hadde vel 3,4 millioner gjestedøgn i private hytter. Disse gjestedøgnene representerer en betydelig kundegruppe for aktører som utvikler opplevelser. Særlig er det et potensial knyttet til Trysil og Hamarregionen, som til sammen har rundt 60 % av de kommersielle gjestedøgnene og halvparten av gjestedøgnene i private hytter i Hedmark. Ringsaker og Trysil er for øvrig også de to største hyttekommunene i Norge. I følge TØI-rapporten representerte gjestedøgnene i Hedmark et samlet turistkonsum7 på i overkant av 2,5 milliarder kroner i 2005 (TØI, 2005). Av dette regnes drøyt 22 prosent (537 mill. kr) å komme fra gjester ved private hytter. Det største konsumet er knyttet til Trysil og Hamarregionen, med henholdsvis nærmere 800 mill. og over 700 mill. kroner i beregnet turistkonsum. TØI-rapporten viser at 40 % av det totale turistkonsumet i Hedmark tilfaller handelsnæringen. Dette er mer enn det som tilfaller hotell - og restaurantnæringen, og indikerer reiselivsnæringens betydning for å opprettholde servicetilbud i lokalsamfunn. 7 Definert som de tilreisende sitt forbruk av varer og tjenester 20

21 Reiselivets betydning som næring er definitivt størst i Trysil, der 46 % av den arbeidsføre befolkning er ansatt i, eller i virksomheter relatert til, reiselivet. Til sammenlikning utgjør reiselivet 33 % av sysselsettingen i Hallingdal, en av Norges største reiselivsregioner. Mange av reiselivsbedriftene er små. Etterspørselen etter de kommersielle sengene i Hedmark varierer svært gjennom året. Dette fører til store utfordringer i forhold til lønnsomhet og utviklingsevne i bedriftene, både med hensyn til økonomi, og at man får vansker med å beholde og utvikle kompetent personale. En analyse fra Østlandsforsknings (Østlandsforskning, 2008) viser at også foretakene i kulturnæringene er små. I 2007 var nesten 74 % av bedriftene enkeltpersonforetak, uten ansatte. Dette sannsynliggjør at kulturnæringene kan ha enda større utfordringer enn reiselivsaktørene når det gjelder lønnsomhet, drift og videreutvikling. 3.2 Opplevelser som skaper besøk til Hedmark i dag Besøksgrunn ( reason to go ) er et sentralt begrep i opplevelsesutvikling. Uttrykket beskriver hva som framstår som så attraktivt at det trekker besøkende. En vanlig rangering av opplevelsestilbud går på i hvilken grad de skaper sin egen trafikk, dvs. om de er: Trafikkskapende attraksjonen eller opplevelsen er mål og motivasjon for reisen. For eksempel Trysil for skiinteresserte familier i vintersesongen, dagsturister til Domkirkeodden og Magnor Glassverk, eller syklister til Birkebeinerrittet. Volumfestivalen er en trafikkskaper for sin målgruppe. Retningsbestemmende - attraksjon eller opplevelse som bidrar til å styre trafikken. For eksempel kan ønsket om å se Jutulhogget eller Aukrustsenteret bidra til at turister eller reisende som skal til Nord-Norge velger RV3 fremfor E6 gjennom Gudbrandsdalen. Trafikknytende - attraksjon eller opplevelse som ikke er kjent for de besøkende på forhånd, men som de oppdager underveis. Seterbesøk eller bygdetun kan være eksempler på trafikknytende attraksjoner. Målt i antall besøk er de største attraksjonene i Hedmark (cirkatall) i dag: Magnor Glassverk, besøkende pr år Løiten Brænderi, besøkende pr år Skistar Norge Trysil, Norges største alpinanlegg med besøkende og solgte skidager pr år Norsk Skogmuseum i Elverum. Over besøkende. Et av landets største museum etter besøkstall. Museet er del av Hedmark fylkesmuseum som er et av landets største museer med totalt besøkende pr år. Hedmark har også en rekke store arrangement som fungerer som besøksgrunn. Målt i antall besøkende er noen av disse (cirkatall): 21

22 Vålerbanen, besøkende pr år, hvorav rundt på ett enkelt arrangement (Gatebil) Juni-Hamar, besøkende Birkebeinerarrangementene, hvorav Birkebeinerrittet, Birkebeinerrennet og Birkebeinerløpet til sammen har nærmere deltakere Nordiske jakt- og fiskedager i Elverum, besøkende Festspillene i Elverum, besøkende I tillegg finnes i Hedmark rike Martns-tradisjoner og flere lokale Martn er med titusenvis av besøkende. Andre opplevelser som trekker som skaper besøkt til Hedmark i dag er: Vikingskipet på Hamar som har en kapasitet på personer. Blant annet ble det arrangert VM i Allround skøyter her i Noen av arrangementene ved anlegget er årlige, slik som Vårmarkedet (ca besøkende), Høstmarkedet (ca besøkende) og The Gathering (ca deltakere). Røros bergstad som fikk Unesco-status i Denne ble i 2010 utvidet til å gjelde hele Circumferensen 8, noe som gjør at også kommunene Os, Tolga, Engerdal og Tynset i Hedmark inngår i Verdensarvområdet. Røros har en rekke store arrangement, slik som Rørosmartnan med besøkende, og Elden med tilskuere. Nasjonal turistveg Rondane som er en av 18 nasjonalt utvalgte strekninger der kombinasjonen av natur og tilrettelegging skal gi særskilte opplevelser. En av attraksjonene er stoppestedet Sohlbergplassen som er knyttet til Harald Sohlbergs bilde Vinternatt ved Rondane. Turistvegprosjektet, som eies av Statens vegvesen, får mye nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og bidrar sterkt til å plassere Hedmark på opplevelseskartet. Oppsummert kan en si at besøksgrunnene til Hedmark i stor grad er knyttet til noen store enkeltattraksjoner. I tillegg har Hedmark mange besøkende som søker naturbaserte opplevelser som jakt, fiske og vandring. Hedmark har sammenliknet med andre fylker få store destinasjoner. Aktører som er tilknyttet større reisemål vil imidlertid ha et fortrinn fordi de er nær et allerede etablert kundegrunnlag. De etablerte reisemålene er derfor viktige arenaer for opplevelsesutvikling Konkurransefortrinn for opplevelsesnæringene i Hedmark Som nevnt i punkt 2.1 kan opplevelsesutviklingen bygge på ulike ressurser natur, kultur eller menneskeskapte anlegg, spesielle kunnskapsmiljøer etc. Det er viktig å bygge utviklingsarbeidet på ressurser som enten er spesielt gode eller unike. Analysen i denne 8 Circumferensen er det historiske privilegieområdet til Røros kopperverk. I dag utgjør det en radius på ca. 45 km med sentrum i gamle Storwartz. Det omfatter areal i 8 kommuner i Fjellregionen. 22

23 planen er at Hedmarks konkurransefortrinn er knyttet til ressursene: Kultur- og kulturarv, natur, spill/ikt, musikk samt arrangementskompetanse og frivillighet. Lokalisering og tilgjengelighet gir også Hedmark et konkurransefortrinn og vurderes derfor også her. Konkurransefortrinnene omtales i punkt , og er synliggjort i figuren nedenfor. Figur 5: Synliggjøring konkurransefortrinn Kultur og kulturarv Lokalisering, Infrastruktur, tilgjengelighet Natur Arrangement, frivillighet Spill, film, digitale medier Musikk- miljøet Både bærekraftbegrepet og opplevelsesøkonomien legger stor vekt på å bruke uten å forbruke, og å lære opp de besøkende til å opptre mer bærekraftig. Også når det gjelder natur- og kulturarv er det viktig å finne balansen mellom bevaringshensyn og utviklingsmuligheter. Mange av premissene legges i offentlig planlegging og regulering. De praktiske løsningene må finnes i hvert enkelt tilfelle. Verdt å nevne er Høgskolen i Hedmarks studieopplegg for både utmarksforvaltning og naturoppsyn, der også kulturminnevern er et tema, og innenfor natur- og økoturisme Kultur og kulturarv Gjennom å ta utgangspunkt i kultur og kulturarv som er typisk for Hedmark, kan en utvikle opplevelser som er vanskelige å kopiere, og som gir sterkere opplevelseskvalitet for kunden. 23

24 Lokal mat, lokale tradisjoner og å lære om stedet du besøker gir andre dimensjoner til opplevelsen. Slik kan bærekraftbegrepets prinsipp om å ta vare på lokal kultur (autentisitet), bidra positivt inn i opplevelsesutviklingen. Hedmark har gode forutsetninger for å utvikle opplevelser basert på kulturarvsressurser som Gravminner, boplasser og bygdeborger fra førhistorisk tid, særlig steinalder og jernalder Festningsverk for eksempel Kongsvinger festning ( besøkende) Middelalderhistorien som Hamarkaupangen og middelalderkirkene Storgårdskulturen - kan knyttes til dagens besøksgårder mm Skogfinske kulturmiljøer for eksempel Finnskogleden og finnetorp Industrihistorien og arbeiderkultur- brenneri, skogdrift, bergverk/gruver, glassverk, innlandsfiske, meierier, husmannsvesenet Seterkultur og seterdrift Matkultur 9 Hedmarks kulturlandskap Skibladner, Fæmund II, Fiskevollen og andre kulturminner knyttet til vann Litteratur - svært mange kjente forfattere kommer fra Hedmark Pilegrimsleden - til Nidaros I nasjonalparkene finnes også en rekke kulturminner, samt rester etter både samiske og norske bosettinger Mange av disse ressursene er uløselig knyttet til Hedmark, og kan vanskelig kopieres av andre. Gjennom å utnytte disse vil Hedmark både få en tydelig profil i markedet og et større konkurransefortrinn. Det er mange museer i Hedmark, som favner og formidler en rekke ulike tema. De fleste er del av Hedmark fylkesmuseum som er et av landets største museer og som har totalt besøkende pr år. Hedmark har hele 32 virksomheter som er tildelt kvalitetsmerket Olavsrosa. Dette er en utmerkelse stiftelsen Norsk Kulturarv tildeler opplevelsestilbud som på en god måte kombinerer kulturarv og formidling Natur Landskapet i Hedmark varierer fra kulturlandskapet rundt Norges største innsjø, Mjøsa, til store urørte skogs- og fjellområder i øst og nord. Den eurasiatiske taigaen, verdens største 9 Prosjektet Mat i Hedmark kan nevnes som er et eksempel på hvordan en kan utvikle sterkere opplevelseskvalitet for de besøkende og samtidig øke verdiskapingen både for aktører i primærnæringene og opplevelsesnæringene. 24

25 sammenhengende barskogbelte, begynner i fylket mellom Hamar og Elverum, og fortsetter gjennom nordlige Skandinavia og Russland til Stillehavet. Nord i fylket ligger for øvrig Norges tredje største innsjø, Femunden. Storsjøen i Odal, Storsjøen i Rendalen og Osensjøen i Trysil er også viktige ressurser i Hedmark i forhold til innlandsfiske. Fylket har to store vassdrag: Glomma, Norges lengste elv, samt Trysilelva. For øvrig finnes fiskerike vassdrag over hele fylket. Av spesielle naturfenomener kan nevnes Jutulhogget i Alvdal, Nord- Østerdal. Finnskogen er et stort, sammenhengende skogsområde mellom Solør-regionen i Norge og tilgrensende område i Värmland, preget av spesiell historie og mystikk knyttet til finsk innvandring fra 1600-tallet. Hedmark har over 100 områder som er vernet etter Naturmangfoldloven, herunder de fire nasjonalparkene Forollhogna, Femundsmarka, Rondane og Gutulia. Særlig i internasjonale markeder oppfattes nasjonalparker som en kvalitet og som en egen merkevare. Rondane er Norges eldste nasjonalpark, og har i tillegg til en unik villreinstamme en spesielt interessant geologi. I Forollhogna er det i dag over 60 setre i aktiv bruk. Nær Forollhogna ligger Vingelen, en av Norges fem nasjonalparklandsbyer. I hele fylket gir naturen gode muligheter for aktiviteter som vandring, sykkel og fiske. Dette er også prioriterte nasjonale temasatsninger. Hedmarks natur innbyr også til andre aktiviteter som kano, kajakk, ski med mer. Hedmark har også svært gode muligheter både for jakt og annen matauk. Det finnes ikke tall for dette, men det antas at det allerede er relativt stor næringsmessig omsetning knyttet til jakt- og fiskeressursene i Hedmark. Alle de fire store rovdyrene lever i fylket, noe som både skaper utfordringer og muligheter for Hedmarkssamfunnet. Ulvesporing er et eksempel på en opplevelse som tilbys kommersielt av enkelte aktører i fylket i dag. Generelt kan en si at det er et stort potensial knyttet til næringsmessig opplevelsesutvikling knyttet til utmarksressursene (jakt og fiske), andre typer naturaktiviteter samt guiding og tilrettelegging i natur. Samspill med grunneier-organisasjoner som Statskog, Glommen og kommuneskoger eller frivillige aktører som Den Norske Turistforeningen og idrettslag viktig for å ta ut potensialet knyttet til natur- og utmarksressursene Spill, film og digitale medier Hedmark og Innlandet har et sterkt kompetansemiljø innen spill, film og digitale medier. Dette er en kompetanse som er viktig både i forhold til markedsføring og innholdsproduksjon av frammøtebaserte opplevelser. Kompetansemiljøet på Hamar består av små og mellomstore selskaper innen media, reklame, e-læring, film, animasjon, video og 3D-modellering. Dette gjør at Innlandet, med hovedbase Hamar, har et dynamisk miljø innen spill/ikt/media i nasjonal sammenheng. På Hamar er det også en spill-klynge med bedrifter som leverer ulike produkt innen sjangre som f eks tv-produksjoner, formidlingsverktøy for museer, læringsspill til undervisning, 25

26 animert spillefilm, markedsførings-/kommersialiseringsassistanse og simuleringer til forskning- og utviklingsmiljøer. Andre aktører som kan nevnes i denne sammenheng er Høgskolen i Hedmark og Hedmark kunnskapspark. Førstnevnte tilbyr bachelorgrader i animasjon, visuell simulering, virtuell kunst og design, samt studier i digital medieproduksjon og mediefag. Hedmark Kunnskapspark jobber både gjennom inkubator, nettverk og på andre måter for å styrke dette miljøet og øke samhandlingen mellom de ulike aktørene. Kunnskapsparken har også fokus på å stimulere til etablering av nye bedrifter innen kulturbasert næringsliv, med spesiell oppmerksomhet rettet mot ungdomsmusikkindustri og produksjon av digitalt innhold. Kunnskap som dramaturgi, regi, scenografi med mer, er viktig i forhold til formidling og utvikling av opplevelser. Det er derfor også svært relevant å utvikle samarbeidsallianser med teatermiljøene i Hedmark som for eksempel Teater Innlandet og Hamar Teater Musikkmiljøet Hele Hedmark fylke har rike musikktradisjoner og -miljøer. Det utøves musikk i alle sjangre, slik som folkemusikk, rock/pop, danseband, kor, korps og kunstmusikk. I tillegg har Hedmark et særlig sterkt faglig musikkmiljø knytta til Hamarregionen og Elverum. Dette miljøet er viktig både fordi det utdanner musikere og tilhørende yrkesgrupper, det gir området et profesjonelt og stort miljø innen musikk, det har ringvirkninger for amatørkulturlivet og gir grunnlag for arrangementer og festivaler. Noen sentrale og viktige institusjoner og aktører for musikkmiljøet i Hedmark: Kunstinstitusjonen Musikk i Hedmark har åtte ansatte profesjonelle musikere (2011). I tillegg leier de inn frilansere, ofte med tilknytning til fylket. De arrangerer opp mot 200 konserter i året, av disse en god del lokale samproduksjoner. Utdanningsinstitusjonene innen musikk er musikklinjene på de videregående skolene (Stange, Skarnes og Nord-Østerdal), Toneheim Folkehøgskole på Hamar og Høgskolen i Hedmark, musikkseksjonen. Høgskolen er særlig sterk innen vokal og kordireksjon, noe som er med og gir grunnlag for et spesielt sterkt kormiljø i området. Toneheim Folkehøgskole trekker til seg mange ungdommer fra hele landet hvert år, mange av disse med et mål om å bli profesjonelle musikere. Lærere både her og ved musikklinjene er viktige for det lokale musikkmiljøet, da de også fungerer som dirigenter og privatlærere. Ungdomssymfonikerne i Elverum er Norges Nasjonale Ungdomsorkester, og samarbeider med bl.a. Norges Musikkhøgskole. Omtrent 100 svært gode unge musikerne, både norske og utenlandske, får hvert år delta i orkesteret, som er en viktig del av Festspillene i Elverum. 26

27 Festivalene gir grunnlag for utvikling av musikklivet. Volumfestivalen i Elverum kan nevnes som eksempel på sammenhengen mellom musikkmiljø og festival. Denne bygger på det eksisterende musikkmiljøet i Elverum/Hedmark. Innlandet har ikke noe profesjonelt kor eller orkester, noe som kunne gitt enda flere synergieffekter til de lokale festivalene og opplevelsesnæringene. I 2011 er det imidlertid dannet et Festivalorkester i Hamarregionen; et orkester med lokale musikere som spiller på flere arrangementer og festivaler i området Arrangementskompetanse og frivillighet Som nevnt i punkt 3.2 har Hedmark en rekke store arrangement. De største er Birkebeinerarrangementene, arrangementene på Vålerbanen og i Vikingskipet, JuniHamar, samt Festspillene og Jakt- og fiskedagene i Elverum. Hamar har etter OL i 1994 hatt en systematisk satsing på arrangement og festivaler. Til sammen betyr dette at Hedmark har en viktig posisjon innen arrangementsturisme i Norge. Det innebærer også at regionen besitter mye kompetanse på arrangementsutvikling og gjennomføring av store arrangement, og at det finnes sterke miljøer med ildsjeler og frivillige. Den sentrale lokalisering på Østlandet tilsier at dette bør være en satsning også fremover. To eksempler på større arrangementer i Hedmark som står for betydelig verdiskaping eller viser arrangementers evne til å trekke besøkende til en region er: Birkebeinerarrangementene står for en betydelig verdiskaping i Innlandet. Hvert år samler Birkebeinerrittet ca deltakere, Birkebeinerrennet ca og Birkebeinerløpet ca Dette er arrangementer som trekker et kjøpesterkt publikum, og total omsetning i 2010 var på 85 millioner kr. Det kreves en betydelig grad av frivillig innsats, og til sammen 4900 frivillige er totalt involvert i de tre arrangementene. Dette gir betydelige inntekter til lag og foreninger. Ringvirkningene av de tre arrangementene er beregnet til ca. 250 millioner kroner årlig. En undersøkelse i 2010 i forbindelse med det historiske spelet Elden på Røros viser at 84 % av de besøkende er tilreisende, mens 16 % kommer fra nærområdet. For ¾ av de besøkende er Elden hovedgrunnen til besøket på Røros. Dette illustrerer slike arrangements evne til å trekke besøkende til en region Lokalisering, infrastruktur og tilgjengelighet Lokalisering og fysisk tilgjengelighet er viktige premisser i forhold til frammøtebasert opplevelsesnæring. Hedmark har en gunstig lokalisering, nær store markeder rundt Oslofjorden, Mjøsa og i Trøndelag. E6 (Oslo-Trondheim), RV 3 (Østerdalen) og RV 2 (over Morokulien) er de største og viktigste veiene i fylket. Veistandarden på hovedveinettet er god sammenliknet med andre fylker. 27

28 Veinettet gjør også at Hedmark har stor gjennomfartstrafikk av turister særlig i sommersesongen. Grenseovergangen ved Morokulien er landets nest største, og er dermed en viktig innfallsport for utenlandske turister. Hedmark er også lett tilgjengelig med tre toglinjer en langs Mjøsa, en til Kongsvinger og Sverige, og en gjennom Østerdalen til Røros. Nærheten til Gardermoen gjør Hedmark særlig lett tilgjengelig fra utlandet. Røros flyplass er viktig dersom det opprettholdes en stabil, daglig ruteforbindelse. Det foreligger også planer for flyplass nær Rörbacksnäs i Malung- Sälens kommun. I følge Vestlandsforskning er 65 % av klimautslippene i norsk reiseliv relatert til selve reisen til og fra destinasjonen, og de resterende 35 % til tilbud på destinasjonene. Den delen av transportutfordringen som er knyttet til selve reisen må løses på et overordnet nivå, gjennom reguleringer, restriksjoner og innovasjon i forhold til transportmidler som bil, fly og kollektivtilbud. Premissleverandørene i forhold til samferdsel er både regionale, nasjonale og internasjonale. Aktørene bør selvfølgelig selv aktivt vurdere transportelementet når de velger målgrupper. Opplevelsesaktørenes hovedansvar er imidlertid å sikre bærekraft i egen virksomhet og på eget reisemål. For eksempel vil tilrettelegging for sykkel eller spark eller lignende, som transportmiddel innen reisemålet, både kunne gi økt opplevelseskvalitet og et mer bærekraftig tilbud. Brebånddekningen i Hedmark er nærmere 100 %, noe som er viktig både for næringslivets, inkludert opplevelsesnæringene, utnytting av IKT-mulighetene. Det finnes i dag gode muligheter for å benytte seg av IKT og digitale medier i forbindelse med opplevelsesutvikling. Et arbeid som er verdt å nevne her er I-speed, et Interregprosjekt med fokus på innovative IKT-løsninger og digitale medier for en konkurransedyktig og bærekraftig europeisk turistsektor. Hovedpartner i prosjektet er Venezia by, og Hedmark er en av de åtte andre partnerne i prosjektet. Det er utarbeidet en best practice -guide med basis i regionene. Ut fra denne kan deltakerregionene finne løsninger, prosjekter, arbeidsmetodikk m.m. som kan ha overføringsverdi til egen region, og som kan bidra til en bedre håndtering av reiselivsområdet regionalt. 28

29 4. Utfordringer og muligheter I dette kapitlet oppsummeres kort situasjonen for opplevelsesnæringene i Hedmark, og det pekes på utfordringer og muligheter for videre utvikling. Gjennomgangen i kapitel 3 viser at Hedmark har gode ressurser for opplevelsesutvikling, både i form av natur, kultur, kompetansemiljøer og infrastruktur. Variasjonen innad i fylket gir også grunn til å videreutvikle opplevelsene slik at vi får et mangfold av opplevelser med stort særpreg. Fylket har en reiselivsnæring som er en viktig ressurs og aktør innen opplevelsesutvikling, og som har behov for og kapasitet til å ta i mot flere gjester enn i dag. Den fysiske tilgjengeligheten til Hedmark er god. Nærheten til Gardermoen og flyplassen på Røros gir også et internasjonalt potensial. Den største utfordringen er knyttet til tilgjengelighet i form av skilting, merking, tilrettelegging av naturområder m.m., og å få flere synlige og attraktive opplevelser ut i markedet 10. Lokaliseringen gjør at deler av fylket har et stort potensial når det gjelder å levere effektive opplevelser som svarer på forbrukernes tidsklemme. Dette representerer et stort potensial for Hedmark, men krever spesielt utviklede tilbud og konsepter. Korte ferier er ofte interessebaserte, noe som gir potensial for å utvikle mindre, nisjerettede tilbud. Moderne teknologi gjør også at små bedrifter kan gå direkte ut i markedet. Lokaliseringen kan gi fortrinn knyttet til kurs/konferanser og bedriftsrettede arrangement. Hedmark har allerede en sterk posisjon innen arrangement og betydelig ressurser i form av arrangører og frivillige med arrangementskompetanse. Mange i opplevelsesnæringene har økonomiske utfordringer knyttet til sesongsvingninger, noe som kan gi vansker med å beholde kompetent personale. Svak lønnsomhet og usikkerhet om utviklingsmuligheter kan gjøre næringene mindre attraktive som arbeidsplass. Dette er kritisk for næringer som er så person- og personlighetsintensive. For at opplevelsesnæringene skal være attraktive på sikt er det viktig at lønnsomheten økes. Det må derfor fokuseres sterkere på det næringsmessige aspektet ved opplevelsesnæringene. Dette er viktig i et bærekraftperspektiv, og det gjelder også der opplevelsesnæringen drives som tilleggsnæring. Utviklingen av gode opplevelser krever bevisst bruk av ulike virkemidler (omgivelser, lokaler, lyd, lys med mer), det krever mye av personalet, og ikke minst krever det at man vet hvem opplevelsen skal utvikles for. Verdiskaping innen opplevelsesnæringene stiller følgelig store krav til kompetanse og utviklingsevne. Formålet med denne planen er å øke samarbeidet mellom aktørene innad i opplevelsesnæringene. Utviklingsarbeidet må imidlertid være 10 I Partnerskap reiselivs handlingsplan for 2011 er utarbeidelse av en plan for skilting en prioritert oppgave. 29

Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark

Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark Innholdsfortegnelse Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark... 3 Kultur og kulturarv... 3 Kulturinstitusjonene i fylket...

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR OPPLEVELSESNÆRINGER I HEDMARK ( )

REGIONAL PLAN FOR OPPLEVELSESNÆRINGER I HEDMARK ( ) Saknr. 10/226-55 Ark.nr. U01 Saksbehandler: Ingrid Lundvall REGIONAL PLAN FOR OPPLEVELSESNÆRINGER I HEDMARK (2012-2017) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv og. Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv og økoturisme Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge, insor@innovasjonnorge.no Prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Hvorfor skal reiselivet opptre ansvarlig? 2. Hva skjer i marked

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014 Bærekraftige reisemål først mot fremtiden Geilo 26.-27.mai 2014 Tema Bærekraftig reiseliv Bærekraftig reisemål Erfaringer og resultater 2 Et bærekraftig reiseliv 10 prinsipper som bygger på UNWTOs definisjon

Detaljer

Dialogkonferanse, Flåm

Dialogkonferanse, Flåm Dialogkonferanse, Flåm 28. Januar 2015 Tor Johan Pedersen Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

bærekraftig reisemålsutvikling

bærekraftig reisemålsutvikling BÆREKRAFTIG REISEMÅL VI ER I GANG Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016 Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Lise Fotland Aaseng Innovasjon Norge Anne Dorte Carlson Prosessveileder Merket for Bærekraftig reiseliv Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Bærekraftig utvikling

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Velkommen til Kurs for prosessveileder. Gardermoen 5-6 juni 2013

Velkommen til Kurs for prosessveileder. Gardermoen 5-6 juni 2013 Velkommen til Kurs for prosessveileder Gardermoen 5-6 juni 2013 Program DAG 1 Tema BAKGRUNN Bakgrunn og målsetting med ordningen Status i arbeidet med internasjonale sertifiserings- og merkeordninger Å

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Fjord 2.0 Konferanse 2012

Fjord 2.0 Konferanse 2012 Fjord 2.0 Konferanse 2012 Lærdal Erfaringar frå Lærdal Berekraft og kommersialisering hand i hand Ny nasjonal reiselivsstrategi Berekraft som premiss Mål: 1. Auke i verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringa

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark. Saknr. 226/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim REGIONAL PLAN FOR OPPLEVELSESNÆRINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Regional plan for Opplevelsesnæringer i Hedmark (2012-2017)

Regional plan for Opplevelsesnæringer i Hedmark (2012-2017) Regional plan for Opplevelsesnæringer i Hedmark (2012-2017) PLANPROGRAM - etter plan- og bygningsloven av 1. juni 2009 1 Forord Regional plan for opplevelsesnæringer skal påbegynnes høsten 2010. Hedmark

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Per-Arne Tuftin «Innovasjon Norges ambisjon er å være reiselivsnæringens foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner» Bedre økonomi -> Mer fritid

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv www.verdensarvvega.no www.ungehender.no Hilde Wika, prosjektleder Bærekraftig Reiseliv,

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

INFORMASJON. www.visithaldenkanalen.no. Du finner oss på: Regionalpark Haldenkanalen

INFORMASJON. www.visithaldenkanalen.no. Du finner oss på: Regionalpark Haldenkanalen INFORMASJON www.visithaldenkanalen.no Du finner oss på: Regionalpark Haldenkanalen Regionalparkrådet Rådsleder Regionalparkstyret Styreleder Administrasjon Daglig leder FORMÅL Formålet med Regionalpark

Detaljer

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig 1 Grønn turisme i EU Hva er grønn turisme? Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte,

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Verdiplatform for. Alliansemerket SAKTE i Aurland.

Verdiplatform for. Alliansemerket SAKTE i Aurland. Verdiplatform for Alliansemerket SAKTE i Aurland. Prosjekteier Prosjekt og merkeeier er Aurland Næringshage AS. Aurland Næringshage AS kom i drift i 1 november 2007 og er initiativtaker og prosjektleder

Detaljer

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

Langløpsprosjektet Alvdal Røros Saknr. 14/9222-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløpsprosjektet Alvdal Røros Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Langløpsprosjektet Alvdal Røros er i tråd med Regional plan

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 050/11 Fylkestinget 12.04.2011. Handlingsplan for kulturnæringer i Nordland 2011-2013

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 050/11 Fylkestinget 12.04.2011. Handlingsplan for kulturnæringer i Nordland 2011-2013 Journalpost.: 10/34952 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 050/11 Fylkestinget 12.04.2011 Handlingsplan for kulturnæringer i Nordland 2011-2013 Sammendrag Nordland fylkeskommune

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Børre Berglund, BBR AS 19.11.14 Hva selger 3 Noe som er verdt å stoppe for 2 Noe som er verdt å ta en omvei for 1 Noe som er verdt å komme for Side 2 Oppdraget

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn

Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling «Møtepunkt med næringslivet», Øygarden kommune, 21. oktober 2014 1 Sted, attraktivitet

Detaljer

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/5249-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Midt i Matfatet mat og landbruksfestival

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves?

Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves? Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves? Svalbard Reiselivsråd Visit Svalbard AS Ronny Brunvoll Reiselivssjef Reiseliv på Svalbard Stortingsmelding # 50, 1990-1991, om Svalbard Stortingsmelding

Detaljer

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter Pellestova 29.09.15 kl 11.00 14.00 4 minutter om lokal verdiskaping, hinder, nasjonale interesser som skal ivaretas, lokal samfunnsutvikling,

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2014

Handlingsplan for SNP 2014 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Opplevelser i Nord Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Forskningsløft Nord Styrking av kompetansemiljøer i Nord-Norge Støtte til kompetanseoppbygging og langsiktig samarbeid

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse basert på kyst og kystkultur til norske og utenlandske turister hele året Opplevelsesnæringen

Detaljer

Besøksstrategi og besøksforvaltning

Besøksstrategi og besøksforvaltning Besøksstrategi og besøksforvaltning Formål: 1. Ta vare på natur- og kulturarv (verneverdiene) 2. Legge til rette for gode opplevelser, kunnskapsformidling og læring 3. Natur- og kulturarv som ressurs for

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Innledning Seks nasjonalparker ligger helt eller delvis i Hedmark Fylke. To av disse er Femundsmarka og Gutulia i Engerdal kommune. I 2008 ble Engerdal

Detaljer

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05 Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Hvis du er opptatt av Å trekke til deg ungdom, grûndere Å satse på

Detaljer

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND Filmkraft forvalter midler til utvikling og produksjon av film, TV-produksjoner og spill i Rogaland. Målet er å legge til rette for en kontinuerlig

Detaljer

Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark»

Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark» Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark» Regionrådet for Fjellregionen, august 2014 Kort beskrivelse: Sportsfiske eller fritidsfiske er den viktigste aktiviteten for reiselivet for store deler av Hedmark

Detaljer

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER?

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? Tradisjonelt har vi i reiselivet vært veldig opptatt av en ting. 2 3 GEOGRAFI VI ER OPPTATT AV Å FÅ KUNDENE TIL Å DRØMME OM STEDET VÅRT Vi har brukt mye energi

Detaljer

Kvalitet. Foto: Christian Houge/Innovasjon Norge. 36 et bærekraftig reiseliv

Kvalitet. Foto: Christian Houge/Innovasjon Norge. 36 et bærekraftig reiseliv Kvalitet Foto: Christian Houge/Innovasjon Norge 36 et bærekraftig reiseliv 4 Regjeringens mål er å bidra til å sikre og synliggjøre kvaliteten på de norske reiselivsproduktene. 4.1 Kvalitetssikringsordning

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Villrein og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling

Villrein og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling Villrein og villreinfjellet som kilde til verdiskaping og samfunnsutvikling Hans Olav Bråtå Østlandsforskning Eidfjord 20.4.2010 Problemstillinger 1. Villreinfjell som kilde til verdiskaping. a) Blir det

Detaljer

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Nord-Aurdal Sør-Aurdal Etnedal VALDRES I OPPLAND Regional prosess Regionrådet (etablert i 1964) Pilot

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer