t::''.' ~,~, Minning: Johann Skaptason,. fyrrv. syslumaour faeddur 6. februar 1904 dainn 17. oktober 1985

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "t::''.' ~,~, Minning: Johann Skaptason,. fyrrv. syslumaour faeddur 6. februar 1904 dainn 17. oktober 1985"

Transkript

1 1 - il '.'. \ : :. ' ' ~,~, i '.. t'. '.. t i i. ; ''.. '.. ;... I. t ~ -. 1 ~ J ' ~.~. :,.. '.. :' t'.. { ~... Minning: Johann Skaptason,. fyrrv. syslumaour faeddur 6. februar 1904 dainn 17. oktober 1985 og Sigriour VjOis J6nsd6ttir,. fyrrv. syslumannsfru faedd 15. aprf da1n 1 o. november 1991 :... ;,. ~ : t::''.' f' ' &. ' : i I t t ' ;.... Mea kveoju ~

2 2 JOhann Skaptason fyrrv. s{jslumaour Minning,.! 6. febriiar oktober l985.

3 3. JOhann Skaptason f.v.sjslumaour hitinn Reykjavik 1927 og logfrreoipr6fi fra Haskola Islands Hann starfaoi hja Oliuverzlun fslands 1932 til Hann var skipaour syslumaour Baroastrandasyslu 7. november 1935 og gegndi pvi embretti til haustsins 1956, er hann -. var skipaour syslumaour i Ping. eyjarsyslum og brejarfogeti. a. Husavik, en pvi embretti gegndi hann tilloka september Johann Skaptason gegndi ymsum trunaoarstorfum breoi a Patreksfiroi. og. a Husavik, sat m.a. i stjornum heraossafna 9g sjukrahusanna a baoum stoounum. Hann var hvatamaour. ao. stofnun. Byggoa- og syslubokasafns a Patreksfiroi og helsti hvatamaour. ao byggingu veglegs safnahuss, sem 1 risio er a, Husavik. Hann var hvatamaour ao stofnun arboka i JOHANN Skaptason, fyrrverandi baoum syslum og ritstj6ri peirra. sjslumaour ~ingeyinga, andaoist a Hann ritaoi mikio i baoar arbrekurnar. ':' ' heimili sfnu a Hiisavfk f grer, 81 ars. ao aldri. Hann var sjslumaour f trep Johann Skaptason kvrentist ario 40 ar og var virtur embrettismaour SigriOi J6nsd6ttur Viois og Johann Skaptason freddist ao lifir hun mann sinn. Litla-Geroi i Grjtubakkahreppi,'. Suour-l>ingeyjarsyslu, 6. februar 1904, sonur Skapta J6hannssonar honda par og konu hans Berglj6tar Siguroardottur. Hann '!auk stud-. e~tspr6fi fra Menntask6lanum. i

4 4 Hver vann her svo ao mea orku? Aldrei neinn svo vigi hljoo. Buinn er ur b:ilastorku bergkastali frjalsri pj60. Drottins bond l>eim vcirnum veldur vittu barn su hond er sterk. Gat ei nema guo og eldur gjort svo dyrolegt furouverk. (J6nasHallgr.l fj a roar og hafoi yngstu dotturina, Bergljotu, hja ser. Hinar dretuinar prjar voru lika allar i bernsku en var komio fyrir hja nanustu skyldmennum. Su elsta, Halldora, for ao I>vera i Laxardal i Suour I>ingeyjars)Tslu, til Bergljotar Guttormsdottur, fooursystur sinnar, sem var seinni kona J_ons J oakimssonar,. honda par. I>rer mre?lgur, Guoriour. og Bergljot, voru til heimilis i Hotel island a f dag er gero fra Hus-avikurkirkJU utfor Johanns Skaptasonar; fyrr- Seyoisfiroi. 18. februar ario 1885 verandi syslumanns. Hann verour fellur snjofl60io mikla ur Bjolfi jarosettur i Lailfasi. Johann lest a yfir breinn. Bergljot litla berst lit heimili sinu 17. oktober 1985, 81 : a sjo en bjargast ur snjo- og krapa-. ars ao aldri. hronninni. Mooir hennar ferst. Johann/ Skaptason freddisf i Berglj6t olst upp hja frrendfolki Litlageroi i Grjtubakkahreppi 6. a Fljotsdalsheraoi. Hun sotti februar Laugalandssk6la i Eyjafiroi i tva Foreldrar Johanns voru Bergljot ar. Sumario a milli, 1895, var hun Siguroardottir, husfreyja, og i kaupavinnu a Skaroi i Dalsmynni Skapti "Johannsson, bondi i Litla-: og kyrintist par Skapta, elsta sy_ni Geroi. Jlall~~..t. -p ~"-~.. et..v ; JohannsBess.asonar. I>au giftu sig Foreldrar Bergljotar, moour Jo og settust ao a Skaroi til arshanns, voru hjonin Sigurour Gutt- ins 1900 pa urn vorio fluttu pau ormsson, b6ndi i Kollsstaoageroi a ao Litlageroi, nresta bre utan vio Valium i Suour-Mulasyslu' og Skaro, sem Johann a Skaroi hafoi GuariOur Eiriksdottir fra Skriou.- haft mea til abuoar. I>ar byggau klaustri i Fljotsdal, systir Jonasar ~auupp- brefarhusin. Litfageroi var sk6lastjora a Eioum. Faoir Siguro- litil en notadrjug joro. ar var Guttormur, student og al- I>au Bergljot og Skapti eignuopingismaour a Arnarheioarstoourri ust 8 born. I>au eru: Garoar freddur i Flj6tsdal, Vigfusson, prests a 1898, do i frumbernsku, GuoriOur Valpj6fsstao, Ormssonar. Mooir fredd 16. september 1899, Sigur- Siguroar, kona Guttorms var laug fredd 17. november 1901, Halldora Jonsdottir, I>orsteinsson- Arnheiour fredd 16. november ar, vefara, sem hin kunna Vefara Johann freddur 6. februar.. ' rett a FJjotsdalsheraoi er kennd. 1904, I>orey fredd 12. mai 1905, via. Foreldrar Skapta, foour Jo- Svava fredd 21. juni 1906 og SigriOur fredd 21. oktober banns, voru hj6nin Johann Bessa-. Vorio 1907 syrti ao. Heilsu son fra Skogum i Fnjoskadal og. Skapta tok ao hnigna. Hann lago- Sigurlaug Einarsd6ttir fra Geir- ist rumfastur og lest urn haustio, bjarnarstooum i Kaldakinn. For- aoeins fertugur aa aldri. Hann var eldrar Johanns Bessasonar voru jar3settur sama dag og yngsta Bessi Eiriksson fra Steinkirkju og dottirin freddist. Margret Jonsdottir, fredd ao Heio- Bergljot neyddist til ao bregoa arhusum a Flateyjardalsheioi.. bui pegar. eiginmaour hennar var Johann Bessason og Sigurlaug fallinn fra. Bornunum varo huri bjuggli a Skaroi i Dalsmynni-. ao koma fyrir hja venslafolki nema Bergljot. Siguroardottir missti Arnheioi og Johanni sem olust upp ung foour sinn. Mooir hennar. hja henni. H4_n fluttist urn tima_ Guoriour fluttist pa til Seyois- til frrendfolks sins a Fljotsdals-

5 5 heraoi. Johann var alia tio mjog. hcendur ao rnoour sinni..porsteinn Skaptason, ritstjori Austra a Seyoisfiroi, og rn60ir hans, Sigriour Porsteinsdottir buou Bergljotu ao taka Johann i fostur. Hun for pvi ofan a Seyoisfjoro rneo drenginn haustio 1908 og dvaldi par urn tirna og varin. Einn daginn pegar hun korn ekki heirn a retturn tirna var Johann sannfrerour urn ao hun vceri farinn upp a Herao. Hann beio pvi engra bo~a en paut inn fjoro i attina til Fjaroarheioar. En flottarnaourinn ungi var handsarnaour a leioinni par sern hann hljop alit hvao hann orkaoi og var fcerour gratandi til byggoa. En heldur lettist a honurn brunin pegar hann mcetti par opnum faomi rnoour sinnar. Liklega hefur pessi strokutilraun sannfrert aostandendur urn ao ekki vreri hcettandi a ao skilja drenginn eftir nauougan a Seyoisfiroi. J:>essi saga synir ao snernrna beygist krokur ao pvi sern veroa viii. Alveg fram i andlatio var Johann gceddur einstokurn viljastyrk. Pegar hann hafoi tekio akvoroun haggaoi henni enginn.... Haustio 1912 fluttist Bergljot aftur a Norourlan'd. Hun afreo ao setj ast ao a. Akureyri og vinna fyrir ser og bornum sinurn meo fatasaumi. Pa var Johann atta ara garnall og gladdist yfir ao vera. kominn aftur i sina heimabyggo geroist Bergljot husvorour barnaskolans a Akureyri og var pao til A sumrin stundaoi hun yrnsa vinnu. Henni farnaoist vel, enda var hun verklagin og vel kynnt. Eftir petta bjo hun rneo. bornum sinum sern pa voru uppkomin. Johann gekk i skola a Akur~yri, en a sumrin varhann i sveit. Atta sumur og halfan vetur, frostaveturinn rnikla, var hann a Skaroi '1ja Joni foourbroour sinum og Sigurlaugu omrnu sinni. Svo liou reskuarin. f kaupstaonurn a vetrurn en i sveitinni a surnrin. Og alltaf var jafn garnan ao fara i sveitina a vorin sern ao koma aftur heim a haustin. 6gl~yrnanlegir voru vordagarnir rneo sol og sunn'" anvindi, sem brreddu snjoinn ur fjollurn og hleyptu vexti i hvern lrek, svo peir fossuoti niour hlioar:nar ofan i arnar sern ultu fram kolrnorauoar i hrokavexti. Skogurinn laufgaoist og fyllti dalinn bjarkarilrni, og larnbfeo dreifoist urn grrenkandi haga. Og svo voru pao fuglarnir: Marjotlur. steindeplar, musarindlar, auonutittlingar, prestir, lour, hrossagaukar, smyrlar, falkar og otal fleiri. Her voru reskuminningar bundnar hverjum bala og hverjum h6li, hverjum lrek og hverri lind, serhverjum hnuki og fjallstindi. Her voru festar prer rommu taugar sem dr6gu hann seinna heim. Johann tok gagnfrreoapr6f fra Gagnfrreoaskolanum a Akureyri vorio Nrestu prju arin vann hann margskonar vinnu a Akureyri og i nagrenni. Hugur hans stoo mjog til buskapar, en hann var landlaus maour. Eins fannst honum hann ekki hafa pa likamlegu buroi sem til pyrfti, en par hafoi hann samanburo vio annalaoa krafta afa sins Johanns Bessasonar og foourbroour sins Jons a Skaroi. A Akureyri festi Johann ser priggja dagslattu erfoafestuland. J:>ao land girti hann og kenndi vio Tomas Sremundsson og kallaoi Tomasarhaga. A pessum arum vann Johann pa verkamannavinnu sem til fell, svo sem i sild a Hjalteyri, vio viogero a rafveitustiflunni a Akureyri og vio jarorrektarstorf. Fyrsta veturinn var hann atvinriulaus. J:>egar Johann var farinn ao -vinna vio afgreioslustorf i kj otbuo Kaupfelags Eyfiroinga eftir aramot 1924 fann hann ao slik storf. attu ekki hug hans. Hann akvao ao reyna ao komast til Reykjavikur ncesta haust og hefja nam vio Menntask6lann i Reykjavik. Urn

6 6. vorio barst honum su gleoifregn ao nresta haust retti ao hefja kennslu til framhaldsnams vio Gagnfrreoaskolann a Akureyri. Johann gat pvi haldio afram nami i sinni heimabyggo. A Alpingi var tekist a urn stofnun menntaskola a Akureyri. Andstaoa gegn honum var mikil i Reykjavik, einkum meoal kennara Menntaskolans i Reykjavik og i akveonum hopi i Haskolanum. Ymsu var borio via, fjoldi studenta i landinu var talinn of mikill og norolensku kennurunum var ekki treyst til ao kenna frreoin. I>ao voru 16 nemendur sem settust i framhaldsdeildina, eftir prj u ar voru 9 eftir. Sex p.eirra preyttu studentspr6f fyrir sunnan, pvi ekki var kennurum gagnfrreoask6la treyst til ao pr6fa pa. Suourganga peirra var profsteinn a getu Norolendinga. 'Studentsefnin voru kvodd meo viohofn a Akureyri og sigldu suour meo es. Islandi. I Reykjavik lasu peir i manuo undir profio. peir voru pr6faoir grannt i namsefni priggja ara, en ekki er ao orolengja urn pao ao peir sexmenninga:r stooust pr6fio mea glresibrag. Vio Menntaskolann i Reykjavik luku 40 studentar pr6fi i maladeild petta. vor. I>orarinn Bjorn:;;son varo fjoroi ' ao ofan, Brynjolfur Sveinsson sa niundi og Johann Skaptason sautjandi. Par meo var isinn brotinn fyrir stofnun Menntaskolans a Akureyri. Sigurour Guomunds'son skolameistari helt suourforum og venslamonnum peirra veislu pegar heim var. komio. f pessari barattu motuoust skooanir Johanns og lifsviohorf. Fra peim tima praoi hann ao starfa i ureifbylinu og reyna ao veroa pvi ao lioi. SumariO 1927 aostooaoi Johann frrenda sinn Jon ViOis vio mrelingu Siglufjaroarkaupsta('lar. I>eir eru synir systranna Halldoru og Bergljotar. Aour en peir skilja urn haustia byour Jon Viais Johanni okeypis freoi hj a ser nresta vetur ef hann hyggi a nam i haskolanum. Johann paoi petta g60a boo sem aeroi honum frert framhaldsnam- 0 ia. Sumario aour hbfou pe1r mrelt upp kauptunio a NorOfiroi. A leioinni austur. meo es.. N6vu komu peir vio a Siglufiroi. Veour va~ gott og fjori'n~rinn unaosfagur. I mynni Siglufjaroar tekur a m6ti peim blagra m60an fra sfldarverksmiojunum. I>eir fr~ndur fylgjast aa upp i breinn. Goturnar eru forugar og andrumsloftio fult. peir leggja a brattann, og ganga upp i Hvanneyrarskal. I skalinni er gott - ao veta. Hun er vaxin grasi og lyn~, og 6pefurinn fra verksmiojnnum nrer ekki pangao upp. Fj~ldi kvikfenaoar er a beit, hestar, kyr, kindur og geitur. J6n Viois gengur upp ur skalinni a hnjukinn noroan hennar, Illviorishnj U.k. I>arna uppfra una peir ser allan daginn og rreoa margt. Urn kvoldio heldur skipio afram aleiois til Husavikur. Vinatta J6ns og Johanns entist meoan baoir lifou. I>eir voru urn. margt likir. Baoir unnu 6sleitilega langan vinnudag og voru framurskarandi vandvirkir. Leti var hugtak sem ekki var til i oroaforaa peirra. I>eirra hugsjon var aa gefa meira af ser en peir toku til sin. I>eir voru ahugasamir urn velfero lands og lyas og reiaubunir aa leggja hverju goou mali lia eftir getu. I>eir foru vel mea efni sin ;n voru st6rtrekir i utlatum, ef peim p6tti via purfa. ' Eg fee seint fulll:>akkao ao mega nj ota tilsagnar pessara frrenda minna og umonnunar a proskaskeioi revi minnar. Haustia 1927 h6f Johann laganam via Haskola islands og lauk pvi i februar Johann bj6 hja J6ni Viois og 'foreldrum hans a Hverfisgotu 40. I>a kynntist hann frrenku sinni SigriOi, systur Jons. I>au felldu hugi saman og giftu sig 6. juni Sumaria 1931 l~ysti. hann syslumann Barostrendmga af i tvo manuoi. I>au hj6nin f6ru vestur, kynntust heraoinu og upplifou sina hveitibrauosdaga. Urn haustia stofnuou pau eigio heimili

7 7 a efstu hreoinni a.porsgotu 17. Ao loknu nami reost Johann til starfa hja Oliuverslun Islands hf. ogvann par sem logfrreoingur felagsins til arsloka Johann og Sigriour byggou husio a Eiriksgotu 4. Eftir ao Jon ViOis hafoi seinna byggt ofan a petta hus og flutst pangao meo foreldrum sinum varo pao ao rettarmiostoo, par sem allur rettleggurinn var jafnan velkominn. Par rikti heiorikja og ro, sem atti rretur i pingeyskri brendamenningu foru pau SigriOur og Johann i halft ar til Englands og Danmerkur, og Johann las pj60arrett meo styrk ur Sattmalasj60i. f november 1935 var Johann skipaour syslumaour i Baroastrandarsyslu. I>au Sigriour fluttust vestur i januar 1936 og komu ser fyrir i timlmrhusi Beras Jons- 1:::> sonar frafarandi s)'slumanns. f juli brennur s)rslumannsbustaourinn. Sigriour lokast inni a efri hreo hussins og stekkur niour ur eldhafinu. Hun brakaoist illa i baki. SigriOur er flutt til Reykjavikur og liggur pari gifsi i fj6ra manuoi. Johann.heldur otrauour afram og by~gir nytt hus, nu ur steini. I syslu,mannsembrettinu var Johann atorkusamtir. Syslunefndin festi kaup a ytunni Asa-I>or sem vann ao pvi ao koma a vegasambandi i heraoinu. Nytt sjukrahus var byggt a Patreksfiroi, utgafa arboka Baroastrandarsyslu hafin syslubok~safn og byggoasaf~ stofnao. Asamt fleirum gekkst Johann fyrir uppbyggingu Hraofrysti~uss Patreksfjaroar hf. I>au hj6nin festa mikio astf6stur via. heraoio en vissu p6 ao pau voru a leio norour. I>annig liou tuttugu ar. Fra 1. juni 1956 skipaoi Bjarni Benediktsson Johann syslumann i I>ingeyjarsyslu og brejarfogeta i Husavik. I>eir Bjarni og Johann voru ekki flokksbrreour og vildu margir ao malum yroi skipao a J annan batt. f pessu mali syndi. Bjarni Benediktsson stjornvisku og retts)'ni sem forraoamenn pj60- arinnar mrettu hafa ao eftirbreytni. A Husavfk byggou SigriOur og Johann sitt prioja hus. Johann var ao lokum kominn heim. f menningar- og atvinnumalum var Johann greddur somu framfarapra. Arbok I>ingeyinga h6f gongu sina. Safnahusio a Husavfk reis upp. Sjotugur vek Johann ur embc:etti sattur vio embrettisstorf sin. I>a gafst honum kostur ao vinna afram ao ahugamalum sinum, lesa og skrifa og sinna )'msu, sem ekki vannst aour timi til Johann skrifaoi margt. Heraosl)'singar Baroastrandars)'slu _ og Suour-I>ingeyjars)'slu birtust i arbokum Feroafelagsins. Greinar urn byggoamal komu i timaritum og dagblooum. f cirbrekur s)'slanna skrifaoi hann greinar urn margvisleg malefni. Johann orti og birtust nokkur kvreoi a prenti undir sbildanafninu Bjarki. f handriti liggja reskuminningar - og margir- " athygfl~ver3ir - pretifrsem hann vann ao a sioari arum revi sinnar. f samantekt- urn lif moour sinnar, skrifar J oharin:,ieskumenn munu oftast beina sjonum fram a vio til komandi daga og gera ser pa ymsar hugmyndir urn framtio1na, jafnframt sem peir pa urn leio eru ao mota 6kominn lifsferil sinn. En seinni hluta revinnar verour morgum litio til baka, ekki aoeins til sinna gengnu spora, heldur er einnig reynt ao rekja slooir genginna kynslooa. Sumum stendur pa nrest ao hyggja ao ferli forfeora sinna. I>a fyrst verour peim ljost hve fafrooir peir eru urn fortioina og hversu mjog peir hafa vanrrekt ao frreoast urn feril nanustu vandamanna meoan peir voru ofar moldar." - Johann skrifaoi ekki urn verk sj alfs sin og sinn embrettisferil, pvi pa potti bonum sem hann vreri

8 8 ao framhefja sjalfan sig. Eins bjost h~mn vio ao viokomendum pretti ao parflausu of nrerri ser gengio. Her hefur veromretur frooleikur glatast pvi stalminni sinu helt Johann til hinstu stundar. Alla tio var Johann bondi. Fyrir vestan helt hann kindur og gaf peim a kvoldin ao loknum vinnudegi. Hestarnir voru peim hjonum einnig krerir. I>egar norour kom hafoi Johann fe a f60rum hja kunningum sinum. Johann rcektaoi garoinn sinn. Kringum Brattahlio, heimili peirra a Patreksfiroi, ox upp fallegur trjagr60ur. Reiturinn inn vio Mikladalsa var girtur og ruddur af grj6ti. Sk6grrektarfelag Vestur-Barostrendinga var stofnao. I>egar husio i Tuni a Husavik var komio upp var fyrstu trjanum plantao. Nu er garourinn a Husavik oroinn unaosreitur. Mest gladdist Johann pegar hann fekk keypt sex hektara land af Joni foourbr60ur sinurn a Skaroi. Her hafoi hann ungur hlaupio urn sem geitasmali. Landio girti hann og pau SigriOur reistu par sumarbustao og kolluou Skaptahlio. :Par attu pau saman rnarga anregjustund. SigriOi og Johanni varo ekki barna auoio. En hja peirn dvaldi". oft a surnrin ungt frrendfolkio, sem naut astar peirra og leiosagnar. Sigriour Viois skilur nu vio eiginrnann sinn eftir 55 ara sarnbuo. I>ao verour henni ekki lett. Megi hun finna pann kraft sem svo oft hefur hjalpao henni i erfioleikum i lifinu. Megi hun enn urn sinn nj ota goorar elli i hopi vina og frrendfolks. Eg er pakklatur pvi ao eg gat aostooao Johann pegar hann gekk meo reisn yfir moouna rniklu. Vio eigurn Johanni og hans 1..-ynsloo svo 6tal margt ao pakka. Eg a pa osk ao vio geturn frert peirri kynsloo sern tekur vio af okkrir eins mikilvregan arf og via hofurn fengia. ' Noroanmaaurinn I>orgeir Ljosvetningagooi akvao ao vio s1..-yldurn allir hafa ein log og einn sio.,i>aa rnun veroa satt, er ver sliturn i sundur login, aa ver munurn slita og friainn". I>aa sem via Johann eigum ouppgert okkar a milli munum via rreaa pegar via reikum saman lettir i spori" urn skoginn i Skaptahlio. Vio munum ganga sam an og dast a a vexti j aroar og feguro lifsins. Jon Halfdanarson

9 9

10 10,.! Nylega er fallinn fni, Johann Skaptason, fyrrverandi syslumaour.pingeyinga, 81. ars aa aldri. Mea Johanni er genginn. maaur sem hafai ahrif a umhverfi sitt og skildi eftir sig djup spor a lifsferli sfnum. Farinn er gegn maaur' sem setti svipmot a hvert verkefni, sem hann tok ser fyrir hendur. Maringerain var serstrea, rammfslensk og dremigera fyrir mann sem hafai i heiari viohorf og mannkosti sem hafa reynst pjoainni til heilla urn gengnar aldir. Hann var ungmennafelagi a aldamotavisu. Maour pjoalegra framfara, sem retfa huggai aa hinu forna og arfi. lioins tima, pegar aformua voru nyvirki. Merkast dremi uq1 petta er Safnhusia a Husavfk. Saman for rrekt via fornar dyggair og framfarahugur urn aa bua ~afninu pvf best<:\ sem krafist er urn husakynni og aabunaa..paa er a engan hallao pott sagt se aa.pingeyingar eigi petta framtak Johanni Skaptasyni aa pakka oarum fremur. Safnahusia mea latleysi sfnu, asamt hinni stflhreinu kirkju staaarins~ gera Husavfk menningarlegri en ella. Safnahusia er meira en fyrir augaa..p.aa er vfsir aa menntasetri.ping. eyinga, en sa var draumur Jo. hanns Skaptasonar..Paa hefoi. veria mjog aa skapi Johanns, aa ~arahitahaskoli Sameinuau pjoa-: -anna og Norrrena eldfjallastoain. fengju par aasetur vegna via. fangscfna 1 tengslum via lifandi kviku pingeyskrar natturu. :. Johann Skaptason.atti rettir aa rekja til peirra pingeysku byggoa, sem' eru vestan Ljosa-. vatnsskaras. Honum var annt urn penn an hluta.pingeyj arpings og vildi i engu vregja urn endurskoaun heradsmarkanna andspcenis Akureyri. Svo vel helt hann a malum sfnum, aa ekki hvarflaoi aa vestanbyggaamonnum aa gerast pegnar yfirvalda a Akureyri, pott pregilegra vreri urn embrettis-. pjonustu. Sjalfur rrekti hann vel frrendsemi sfna i Grytubakka ~reppi og serlega via pa i Ska.rai. I Iandi.Skaras helgaai hann ser reit. til skogrrektar og atti i skogarlundinum snoturt sumarhus..pennan staa valdi h~mn ser til dvalar ollum stunduj:n, peg'ar embrettisannir eaa vetrarfrera homluau ekki og a meaan heilsan leyfai. Syslunefndarstorfin voru J o hanni hugstreaari, en sum onnur skyldustorf.syslumanna... Hann. styrai. syslunefndum.pingeyjar-. syslna mea skorungsskap og vildi i engu vikja fni pvf hlutverki, aa peer vreru heraosvettvangur hinna olfklegustu malefna, er komu upp i syslunum. Hann hlutaaist til urn aa.pingeyjarsyslur og Husavfkurkaupstaaur. g<i!fu tit sameiginlega.arbok fyrir heraoia i heild. l>etta er vfokunnugt ann. alarit. og.. menningarsogulegt. safnrit. Syslumaaur atti st6ran patt i peirri breiau s~mstoau, sem n4ois_t urn sta:!kkun sjukrahussins ~ Husavfk. Honum var ann( urn Lauga" f Reykjadal og taldj.pingeyinga setja_niaur, ef heraasskolinri yroi afhentur rfkinu: Slfk' var malafylgja hans, aa skolinn 'var ekki afhentur meaan harm gegndi starfi 'odd vita.syslu- nefndar~ >;.:":?, ;.: ~ < > ~:: :.. Johann braut upp a morgum. malum. ( syslunefnd og rna par... nefna. orkumalin;~ f samstarfi l>ingeyjarsyslu: og : Husavfkurkaupstaaar.'var haldinn fundur urn aa v~kja'athygli stjornvalda a virkjun. Jokulsar a Fjollum og storiaju - a Norourlandi. Syslu-. maaur var einn peirra manna,

11 11 sem. skipaour var f orkumalanefnd a sameiginlegum fundi Austfiroinga og Norolendinga 1962, til ao vinna ao virkjun. Jokulsar a Fjollum. B~oi f syslu. nefnd og a fj6roungspingum braut hann upp a peirri tillogu, ao orkuvinnslufyrirtrekin greiddu orkugjald peim byggoarlogum, sem letu f te fallvotnin og jarahita,nn. Ljost er ao, ef pessi hug-. mynd hefoi komia til framkvremda ao hvorki hefai komia til Laxardeilu eoa Blondudeilu.. Sysmmaour var n~tturuverndarmaour, en fyrst og fremst hags- munagreslumaour sinna byggaa. Mea pessu hugarfari reaist hann f pao ofreruverk aa leysa Laxarvirkjunardeiluna a sfnum tfma. En par reau feroinni a baaa boga menn sem ekki hirtu urn leikslokin og afleiaingar peirra. Pao var fjrerri Johanni Skaptasyni ao hallast ao ofgum f malameafera og paa var ekki via hann aa sakast urn hvernig for og pao ouum f ohag. Tengsl Johanns Skaptasonar vio landia. og soguna morkuau viohorf hans oaru fremur. Hann beitti ser fyrir, f syslunefnd Suour-Pingeyjarsyslu, aa syslan fengi yfirraa yfir hinum forna pingstao Pingey a Skjalfandafljoti. Par hugoist hann endurreisa eins. konar pings tao og samkomustao.allra Pingeyinga. Leitt er aa pessi. hugmynd skuli.enn ekki hafa komist f framkv~md. Petta er verkefni nyrra forystumanna f Pingeyj arpingi.. Leiair okkar Johanns Skapta-.. sonar lagu saman eftir aa eg reaist sem brejarstjori til Husavfkur Mea okkur t6kst goo vinatta, sem heist alia mfna tfo a Husavfk. Vio hofoum ealilega mikia saman aa srelda vegna starfa okkar. A peirri tfa var Husavfk ao vakna af dvala eftir I ---. kyrrstoautfma og var ao breytast ur sjavarporpi, par sem porri verkfrerra manna sotti atvinnu. ~ina a vertfoar og sfld og yfir f bre mea vaxandi aflabr6go a heima-. mioum, vetrarutgero og vinnu f. fiskiaiuverinu alit aria~ l>a tfokaoist sa hattur ao breirnir onnuoust logreglukostnaoinn og jafnvel b<ejarstjornin akvao tolu logreglupjona, ennfremur hverjir gegndu peim storfum. Pao kom af sjalfu ser ao b~jarstj6rnin, var treg ao sinna krofum tfmans. All~ for petta vel ao lokum. L6greglupj6num var fjolgao. Keyptur logreglubfll. Byggo fangageymsla og U)gregluvarostoo. J?au voru of<i malin. sem vio purftum ao takast a urn og leysa okkar f milli. Johann var falatur og oadeilinn, en peim mun pyngri f. malaf,lgju ef honum fannst aa ser v~ri misbooio. Hann kom retfo til dyranna eins og hann var klreddur, sanngjarn og rettlatur, en var ekki miskunnsamur vio pa sem sviku lit f. samskiptum vio aora. Johann var. seinn til doma og gat verio erfiour peim, sem beittu lagastaf til ao na fram vilja sfnum til ao hnekkja a sanngjornum malstao peirra er minna mattu sin. Mer er pao kunnugt ao rettsyni hans og gott hjartalag var sterkara pegar a reyndi.' Eg vii pakka drengilegan stuoning f st6rfum mfnum og a. nyjum vettvangi.og ahuga hans fyrir malefnum Fjoroungssambands Norolendinga. Pingeyingar kvoddu hinn Iatna syslumann sinn f Husavfkurkirkju, Iaugardaginn 26. oktober. Johann Skaptason var borinn til hinstu hvfldar f Laufasi pennan sama dag. Par er fegurst utsyni a pingeyskri grund vio Eyjafjora. Laufas var soknarkirkja peirra fr~nda i Skarai. Askell Einarsson.

12 12 Vio hit Johanns Skaptasonar fv. syslumanns rifjast upp hlyjar minningar. urn ovenj ulegan mannskostamann; sem hvarvetna reyndi ao ryoja framforum braut, en geetti pess jafnframt ao slitna. aldrei ur tengslum. vio pao veromeetasta ur menningararfi pjooar-. mnar. Eg kynntist Johanni er eg varo beejarstjori a Husavik og kom hann mer fyrst fyrir sjonir sem formfastur embeettismaour af gamla skolanum, maour sem fylgdi peim embeettishefoum, sem konungsvald margra alda skildi eftir sig her a landi.. Vio nokkurra ara samstarf komst eg ao raun urn ao petta var aoeins ao hluta til rett. Vist var Johann formfastur i storfum sinurn, reglusemi i ollum embeettisverkum, myndugleiki og trunaour vio pa sem hann var fulltrui fyrir var meo eindeemum. En Johann atti ser aorar hlioar. Hann var jafnframt einleegur ahugamaour urn hvers kyns framfarir heraosins, hvort sem urn var ao reeoa menningar- eoa atvinnumal. Hann taldi ekki eftir tima sinn eoa fjarmuni ef pao pjonaoi goou malefni og innan vio umbuoir virouleika og embeettisskrlioa var velviljaour menningarmaour, sem bjo yfir notalegri gamansemi. A syslumannsheimilinu veittu pau kona hans, SigriOur Jonsdottir ViOis, gestum af rausn, freeddu pa og _ freeddust af peim. I>angao var aneegjulegt ao koma. Vio saturn saman i fj6r<sungsrisf Norolendinga og hofoum pa jafnan samfylgd a fundi pess, sem haldnir voru a Akureyri. Mer eru peer feroir afar minnissteeoar, pvi Johann var hafsj or af frooleik og miolaoi mer af honum a sinn skemmtilega hatt. Hann sagoi mer pa fra starfsreynslu sinni sem. geitasmali a bokkum Fnjoskar og sem syslumaour Barostrendinga _ og hann lysti ymsu f6lki, sem hann hafoi hitt a lifsleioinni og pa var horfio yfir moouna miklu. Johann var mikill eettjaroarvinur og pjooernissinni og skooanir hans a pjoomalum motuoust af pvi. Hann vildi halda samhengi i proun islenzkrar menningar og ottaoist ao ahrif erlendrar lagmenningar yllu par rofi a. Engu ao siour vildi hann ao fslendingar tileinkuou ser pao bezta og gofugasta ur peim menningarstraumum, sem her leggjast ao strondum.. Johann vildi leggja sitt ao morkum vio varoveizlu islenskrar pjoomenningar og pvi var pao ao hann vann otullega ao malefnum safna, beeoi a Patreksfiroi og i I>ingeyj arpingi, og a baoum stooum var hann frumkvooull i utgafu Arboka, sem varoveita :Ymsan frooleik urn forna tio og eru ometanleg heimild urn minnisveroa atburoi a utgafutimanum.. Eitt af fyrstu verkum Johanns eftir ao hann kom til Husavikur var ao beita ser fyrir samstarfi I>ingeyjarsyslna og Husavikur: kaupstaoar urn utgafu Arbokar I>ingeyinga og er fyrsta arbokin fyrir ario f avarpi sinu i upphafi pess rits kemur eldmoour hans vel i ljos. Johann var potturinn og pannan i utgafustarfseminni meoan honum entust kraftar og ritaoi hann 'margt i arbeekurnar. I>a beitti Johann ser einnig fyrir stofnun heraosskjalasafns og natturugripasafns og loks fyrir byggingu veglegs huss, sem hysa skildi peer stofnanir asamt heraosb6kasafni, hluta byggoasafns og visi ao listasafni. Husio er reyndar aoeins fyrsti afangi ao pvi, sem Johann nefndi,menningarmiostoo I>ingeyinga", en h~nn let hanna fleiri samtengdar byggingar a loa, sem Husavikurkaupstaour let i te i hj arta beej arins og a par ao veroa. aostaoa fyrir niargvislega menningarstarfsemi. f pessu var Johann

13 13 storhuga og horfoi langt frarn a veginn og er vonandi ao I>ingeyingurn auonist ao ljuka sioari byggingarafongurn rnenningarrniostoovarinnar aour en rnorg ar lioa. Johann hafoi frarnkvrerndastjorn byggingarinnar rneo bondurn og sa urn fjaroflun til hennar. Hann var utsjonarsarnur urn fjaroflunina, en rnestu rnunaoi po urn gjafir, sern hann sjalfur og nanir vandarnenn. hans gafu til byggingarmnar. I>ar var urn storfe ao rreoa. I>egar byggingu safnahussins var lokio, h6fst Johann banda urn ao glreoa pao lifi, og engurn, sern heirnsrekir husio i dag, blandast hugur urn, ao honum t6kst pao einnig rneo goora manna hjalp. I>egar Johann let af ernhretti syslurnanns, a arinu 1974, kaus hann ao eyoa ellidogurn sinurn a Husavik og hafoi hann rerin verkefni vio ao sinna hinum rnargvislegu ahugarnalurn sinurn a svioi pj6olegra frreoa. Sioustu arin tok heilsu hans ao hraka, en hann. varoi snarplega undanhaldio fyrir Elli kerlingu. ao leioarlokurn gat hann litio urn oxl yfir arangursrikt lifshlaup og kvatt rneo full urn heiori. Blessuo se minning Johanns Skaptasonar. Bjorn Friofinnsson

14 14 Johann Skaptason fyrrverandi sysltimaour Pingeyjarsyslu og brejarf6geti Husavfkur andaoist a heimili sfnu pann 17. oktober sl. Nokkur ar eru lioin fra pvf ao hann hretti embrettisstorfum, en pau hj6nin Sigrfour og Johann nutu efri aranna a sfnu myndarlega heimili, Tuni, Husavfk, t6ku par mea rausn a moti vinum og rettingjum, nutu haustdaga lifsins vio minningar urn fjolbreytt og litrfkt revistarf. Par sem Fnj6skain bryst f gegn urn Dalsmynnio vestur til Eyj a fjaroar er serkennilegt og fagurt landslag, spilar par saman ain, brattar.hlfoar fjallanna og birkiskogurinn. f pessu umhverfi var og er frrendgarour Johanns Skaptasonar. A Skaroi i Dalsmynni bjo afi hans, Johann Bessason, og Sigurlaug Einarsdottir, pau merku hjon, og a bokkum Fnjoskar, par sem hun steypist fram ur gljllfrunum stendur brer. inn Litlageroi. Par bjuggu upp ur aldamotunum foreldrar Johanns, Skapti Johannsson og Bergljot Siguroardottir, rettuq fra Kollsstaoageroi a Vollum. f Litlageroi freddist Johann 6. februar 1904 og var eini drengur-. inn i systkinahopnum. I>aoan minntist hann oft fyrstu reskudag- - anna i litriku landslagi heima hja foreldrum og systkinum. En dvolin var par stutt og gloou reskudagarnir fengu skjotan enda. I>egar Johann var aoeins priggj a ara d6 faoir hans fra sjo ungum bornum og var pao hinum unga dreng og fjolskyldunni mikil raun. Mpoir hans reyndi ao halda barnahopnum saman, en lifsbarattan var erfio, moguleikarnir takmarkaoir, SVO ao flestum barnanna varo ao koma i f6stur. Eitt sinn sagoi Johann mer ao hann hefoi stoougt gengio meo pann otta f brj6sti ao mooir hans mundi retia ao koma ser f f6stur til vandalausra, en pao gat hann ekki hugs: ao ser, ao skilja vio moour sina. I pessu sambandi sagoi hann mer fra pvf ai} eitt sinn pegar hann var trepra fimm ara, hafi m6oir hans tekii} hann meo ser til ao heimsrekja frrendf6lk sem pau attu a Seyoisfiroi. Pessi fero varo J6- hanni eftirminnileg, pvi hann var hrreddur urn ao hun freri fra Seyoisfiroi an pess ao hann vissi og mundi skilja hann eftir i f6stri parna tillangframa. Eitt sinn tapaoi litli drengurinn af m60urinni, liklega vegna pess ao hun hafi brugoio ser f nresta hus. En pa varo Johann ottasleginn og helt ao hun vrer.i farin norour, en hann einn eftir hj a vandalausum. I>a tok litli drengurinn til sinna raoa og retlaoi ao strjuka norour til heimahaganna f Dalsmynni, og stefndi hrooum skrefum upp a Fjaroarheioi. I>egar drengurinn var tindur var hafin af morgum mikil leit og fannst hann neoarlega a Fjaroarheioinni a leioinni heim. Ef til vill hefur petta atvik oroio til pess ao aldrei -sioar var urn pao talao ao hann pyrfti ao yfirgefa moour sina,. nema sem sumardrengur i sveit. Eg segi fra pessari bernskusogu he"r vegna pess ao eg veit ao foourmissirinn og erfioleikar fjolskyldu hans og hin mikla ast J6~anns ti! moourinnar, settu pegar 1 upphaf1. varanlegt svipm6t a skaphofn hans. og lifsstil allan.

15 15 Eri po ao fatrekt og erfioleika hreri ao garoi fjolskyldunnnar var Johann Skaptason freddur inn i hop aldarnotakynslooarinn:ir..pegar a reskuarurn eignaoist hann sina draurna urn skolagongu og ao veroa patttakandi a~ byggja upp betra rnannlif i landi okkar. Johann hof skolagonguna a Akureyri, en pa var fj Olsky I dan flutt pangao, en tok studentspr6f fra Menntaskolanurn i Reykjavik vori~ 1927 og logfrreoipr6f fra Haskola islands Hann var urn tirna via frarnhaldsnarn erlend IS. Urn petta leyti, eoa ario 1930 giftist Johann SigriOi Jonsdottur Vi~is, rettaori fra.pvera i Laxardal, rnikilli rnannkostakonu og g60urn lifsforunaut. Nu voru bjartir dagar frarnundan, og ungu hjonin truou a lifio og frarnti~ina. Fyrir Johann voru erfioleikar reskudaganna ao lioa hja og pau fylgdu hinurn stora otula hopi aldarnotafolksins a vit nyrra og rnikilla verkefna. Urn petta leyti, eoa ario 1930 giftist Johann SigriOi Jonsdottur V iois, rettaori fra.pvera i Laxardal, rnikilli rnannkostakonu og g6oum lifsforunaut. Nu voru bjartir dagar frarnundan, og ungu hjonin truou a lifio og frarntioina. Fyrir Johann voru erfioleikar reskudaganna ao lioa hja og pau fylgdu hinurn stora otula hopi aldarnotafolksins a. vit nyrra og rnikilla verkefna..pegar Johann Skaptason var 31 ars gamall er hann skipaour syslurnaour Barostrandarsyslu, segja rna pvi ao pegar J6hann og Sigriour flytja til Patreksfjaroar byrji lifsstarfio fyrir alvoru. Auk ernb-. rettisstarfa kom J6hann rnjog vio sogu urn framfarir og felagsmal.~ Hann var i stjorn Eyrarsparisjoosins, stoo ao uppbyggingu Hraofrystihussins og hafoi forystu urn byggingu sjukrahussins, svo ao nokkuo se nefnt. Hann ritaoi fyrir Feroafelag fslands, Arbok urn Baroastrandars5'slu og natturufar hennar, enda var hann oroinn vel kunnugur heraoinu, pvi rnarga feroina voru pau hjonin buin ao fara a hestunurn sinurn urn sveitirnar allar og attu vinum ao rnreta..pau hjonin toluou oft urn dvolina fyrir vestan, en par voru pau i tuttugu og eitt ar..par voru hnytt vinabond sern ekki slitnuou. Ario 1956 rrettist leyndur garnall draurnur Johanns Skaptasonar..Pa var hann skipaour syslumaour.pingeyjarsyslu og brejarfogeti Husavikur, hann. var pa 52 ara. Johann var rnikill.pingeyingur, sveitarnaour i huo og har, og rnalsvari peirrar rnenningar- sern her hefur. rikt, rneo sterkar rretur rneoal framda og vina fra reskudogum..pao var honum pvi rnikil harningj a ao fa trekifreri til ao vinna meo pessu folki sem byggoi heraoio og vera aftur korninn heim. Sigriour atti lika upphaflega rreturilar i Laxardalnum, svo ao heirnkornan til Husavikur var heirnkoma peirra beggja...pegar Johann Skaptason tok vi~ syslumannsernbrettinu i Pingeyj..: arsyslu flutti hann rrieo ser mikla starfsreynslu sem reglusarnur embrettisrnaour ur gamla skolanum og lagoi rnikla og nakvrema vinnu i skyldustorfin, og svo tok. hann til 6spilltra mala ao sin,na ahugarnalum sinum, sem urou ao. lokum stor pattur af revistarfi hanl - Hann. kom meo fullmotaoar teikningar ao. st6ru. og vonduou. ibuoarhusi og viobyggingu fyrir embrettio, hann.lwm pessu upp a stuttum tima og nefndi Tun, st6r loo var urnhverfis par sem nu er. rnikill trjagroour. Johann var merkur natturu- frreoingur, peirrar pekkingar afl-. aoi hann ser rneo lestri boka urn pau efni, hann bar rneo ser rnikla ast til islenskrar natturu, feroaoist toluvert urn landio, safnaoi stoougt steinum, fuglum,. ymsu. ur jarofrreoi og pekkti vel til fl6ru fs- _

16 16 rands. Af ollu pessu kom hann mea allmikio ao vestan fra. Patreksfiroi, og varo paa sioar uppistaaan ao sofnunum, sem hann st60 fyrir ao koma upp a Husavik. Johann Skaptason hafoi mikinn ahuga a aa efla Pingeyska menningu, og hann var ekki lengi aa framkvrema prer hugsjonir sinar. Hann stoa fyrir peirri merkilegu framkvremd, sem er bygging Safnahussins a Husavik. Hann fekk stora loa f miabrenum sem ru.mar fleiri storbyggingar, svona Var bj artsyni hans, ahugi og reisn. Bygging Safnahussins h6fst 1967 og stoa yfir i 12 ar. Johann var formaaur byggingarnefndar allan timann, og pao er skoaun allra aa an hans dugnaoar hefoi ekki oroia af pessum framkvremdum. Hann fekk til lias via sig urn. 170 einstaklinga, sem allir logou fe til byggingarinnar, sumir storfe. A vigsludegi Safnahussins 24.. mai 1980 pegar sdfnin voru opnua almenningi, afhenti Johann eign- araoilum, S-Pingeyjarsyslu og Husavik, Safnahusia skuldlaust mea ollu, en innistreau a byggingarreikningi. Pessi saga er eins og revintyri. A pessum degi voru pau gloa.. Johann og SigriOur, niikill draumur hafai rrest. Pingeyingar fjolmenntu og pokkuau peim af heilum hug, glresilega forystu urn bygg-' ingu Safnahussins, sem fyrst og fremst er peirra verk.. Pegar Johann skilaai af ser pessum framkvremdum hafai hann skipulagt i aaalatriaum natturugripasafnio, byggaasafnia og aa nokkru leyti skjalasafnio. Bokasafnii} var tekia f notkun fyrr. Petta stora verk peirra syslu-. mannshjonanna,. og samstarfsfolks peirra er. mikill og veglegur minnisvarai, sem setur svip a heraaia alit og eflir pingeyska mennmgu. Johann ritaai urn petta leyti Arbok Fi urn S-Pingeyjarsyslu a us tan Skj alfandaflj ots.. Aria 1958 stoa hann fyrir aa _ :.gefa.ut nytt _t~marit, Arbok Ping-:... eyinga, ritaai hann upphafsora og l)rsti pvf aa petta retti aa vera rit sem geymir ymis menningarmal, atburoi og hverskonar sogulegar heimildir sem s'nerta Suour- og Noraur-Pingeyjarsyslur. Petta rit hefur komia lit arlega og er eitt. utbreiddasta atthagarit sem gefio er u~.a landinu. Sjalfur skrifaai Johann toluvert i Arbokina, var lengi f ritstjorninni og sa urn allar fj arreiour til Pegar syslumaimshjonin hrettu storfum 'gafu P.l.ngeyingar peim fagtirt malverkjra reskubygga Jo-. hanns;. Dalsrriynni. Par ~. sest Fnjoskain liaast, silfurtrer { hinu fallega umhverfi. GjOfinni fylgdu pakkir fyrir merkileg menningarstorf i pessari bygga. Hja frrendfolkinu i Skarai fekk hann land undir sumarbustaa, sem hann byggai og nefndi Skaptahlia. Par var hans uppahalds groaurreitur, par kunni hann via sig, i sambyli via skoginn, blomin og fuglana, enda lagu par hin lettu spor smaladrengsins. Parna var gott aa dvelja i onn dagsins. Eg hefi aour sagt aa Johann nefndi ibuaarhus peirra hjona Tun. Paa for vel a pvi, hann var rrektunarmaaur mikill, _vann toluvert ao skogrrektarmalum og kom ser upp storum trjagaroi vio ibuoarhusio. Grenitren skarta ao sjalfsogou fagurgrren, en nuna a sioustu haustdogunum, p~gar laufin eru nrer oil aa falla af alaskaospinni i garoinum peirra hjona, fell pessi sterki stofn, Johann Skaptason, hann~var allur. Hann skildi ' eftir sig menningarsogu, sem Pingeyingar gleyma ekki og pakka honum. f folva haustlitanna leggur hann nu a heioina i att til landamreranna eilifu til mots vio moour sina og foour, sem hann unni svo mjog. Vio hj 6nin pokkum J ohanni Skaptasyni fyrir vinattu og samstar og send urn Sigrioi ViOis samuoarkveojur og oskum henni. blessuriar i skj oli goora frrenda og vma. Finnur Kristjansson

17 17 Fimmtudaginn 17. oktober lest a heimili sinu a Husavik Johann Skaptason, fyrrverandi syslumaour. Meo bonum er genginn einn af merkustu samtioarmonnum pessarar pj6oar. Johann var I>ingeyingur, freddur i Litlageroi i Dalsmynni 6. februar Foreldrar hans voru Skapti boridi f Litlageroi Johannsson Bessasonar honda a Skaroi i Dalsmynni og Bergljot kona hans Siguroardottir Guttormssonar fra Arnheioarstooum a Fljotsdal. Moourrett Johanns var pvi af Fljotsdalsheraoi. Foreldrar hans eignuoust atta born. Elsta barnio var drengur, sem lest nokkurra daga gamall. SiOan komu prjar. stulkur i roo, pa annar drengur, Johann, og sioan aftur prj ar stulkur i roo. I>essi systkini naou oil fulloroinsaldri; en eru nu. latin. Johann var sioastur peirra til ao kyeoj a pennan heim. Johann f6r ekki varhluta af harori lifsbarattu og motlreti i resku. Faoir hans d6 aoeins fertugur ao aldri og var Johann pa a fj oro a ari. Ekkj an, treplega 33 ara ao aldri, stoo uppi meo sjo born. Svo atakanlegar voru kringumstreournar. ao hun 61 yngsta barn peirra hjona sama daginn og utfor. Skapta manns hennar for fram.. Fyrir hana reyndist nu engin onur leio frer- en leysa upp heimilio og fylgdi Johann Bergljotu m60ur sinni og tveim systrum austur a Herao, en fj orar systranna urou eftir hja rettfolki a Skaroi og. Grjtubakka. Ario 1912 fluttist mooir Johanns aftur til Norour-. lands og settist ao a Akureyri. Hun var saumakona meo afbrigoum og vann fyrir ser. og sinum meo saumaskap, en tok jafnframt ao ser vorslu Barnaskola Akureyrar urn arabi!. Johann olst pvi upp a Akureyri fra atta ara aldri, en var oll sumrin hja rettfolki sinu i I>ingeyj arpingi, oftast a Skaroi. Einn vetur dvaldi Johann po a Skaroi. Hann hafoi retlao ser ao hefja nam vio Gagnfrreoask6lan~ a Akureyri haustio 1917, en sk6lahald fell niour pann vetur ve~a frosthorku og kulda. Johann lysti pvi eitt sinn svo fyrir mer, ao srengurfotin hafi ioulega l)vellao vio vit peirra piltanna sem svafu a norourloftinu a Skaroi pennan vetur og eins kom pao fyrir ao nreturgognin hafoi lagt ao morgni. Johann lauk gagnfrreoapr6fi vorio 1921 og var sioan vio ymis storf a Akureyri og vioar. A arun-. urn var hann i hopi brautryojenda sem lasu undir studentspr6f vio Gagnfrreoaskolann a Akureyri. Vorio 1927 foru peir til Reykjavikur og luku allir studentspr6fi utan skola vio Menntask61- ann i Reykjavik. Frammistaoa peirra varo til pess ao timamot urou i norolenskri sk6lasogu. Sumario a eftir veitti Jonas Jonsson raoherra Gagnfrreoaskolanum a Akureyri leyfi til ao utskrifa studenta og lagoi par meo grunninn ao Menntaskolanum a Akureyp... Strax haustio eftir studentspr6f settist Johann i lagadeild Haskola fslands og lauk lagapr6fi i februar I>egar hann h6f laganam fluttist hann a heimili Halldoru mooursystnr sinnar Siguroardottur og manns hennar Jons Jonssonar Joakimssonar fra I>vera i Laxardal i Suour-I>ing., en Jon var brooir Benedikts a Auonum. I>ar kynntist Johann dottur peirra hjona, SigriOi ViOis Jonsdottur, sem sioan varo eiginkona hans. I>au giftust Ao loknu lagaprofi starfaoi Johann hja Oliuverslun fslands til I>a for hann utan til frekara nams og nam pjooarrett i Manchester a Englandi og i KaupmannahOfn. f n6vember 1935 var Johanni veitt syslumannsembrett-

18 18 io i Baroastranciarsyslu og fluttust pau hjonin til Patreksfjaraar i_ januar :Par sat Johann i rum 20 ar, eaa par til honum var veitt. embretti brejarfogeta a Husavik og syslumanns i I>ingeyj arsyslum varia 1956 og fluttust Johann og SigriOur til Husavikur pa urn haustia. Johann sat sfoan i pessum embrettum til sjotugsaldurs, eaa par til hann fekk lausn fra peim fyrir aldurssakir sumario I>au ellefu ar sem hann atti pa eftir olifaa helgaai hann krafta sin a fyrst. og fremst framgangi Safnahussins a Husavik, auk annarra hugaarefna. Hann bjo i husi sinu, sem hann kallaai Tun, her a Husavik til dauaadags. Her hef~r aaeins verio stiklaa a reviferli Johanns Skaptasonar hvaa varaar uppruna, dvalarstaoi og embrettisferil. Su saga er po ekkert nema ramminn utan urn lifsmynd Johanns, utan urn pao listaverk sem hann skop a lifsgongu sinni. Til ao fylla aoeins ~ myndina, rna geta pess, ao.johanm var falinn fjoldi trunaoarstarfa i peim tveim heruoum, par se~ hann gegndi syslumannsembrettl. En par aa auki braut Johann upp a fjolmorgu sem til framfara og menningarauka matti teljast, eoa veitti slikum malum oflugan stuoning, po aorir hef~u hafis~ handa. Til ao nefna nokkur drem1 rna minna a byggoasafn og b6kasafn i Vestur-Baraastrandarsyslu, Skogrrektarfelag V estur-baroastrandarsyslu, Sjukrahusio a Patreksfiroi, Arbok Baroastrandarsyslu, Arbok I>ingeyinga, Sjukrahusio a Husavik. En mesta afrek hans er bygging Safnahussins a Husavik, sem er po aoeins fyrsti afanginn ao miklu strerri framtioaraformum, sem Johann kallaoi Menningarmiostoo I>ingeyinga. Og einhvern tima veroa pau aform ao verulel.ka. En landsmenn allir nutu einnig avaxtanna af starfi hans og rna t.d. geta pess aa Johann skrifaai prjar af arbokum Feroafelags f slands. En hvernig maour var Johann? Hann var mikill embrettismaaur, nakvremur og vandvirkur og reglusemi hans var einstok. Hann var inni i hverju mali sem snerti embrettio og einn af syslufulltruum sem lengi starfaoi mea Johanni, sagai mer einhverju sinni, aa hann hafi aldrei haft. betri husbonda. Kom par breai til afburoapekking Johanns a ollu pvi, sem embrettio snerti, og eins hattpcyai hans a hverju sem gekk, hun brast aldrei. I>vi lengur sem hann kynntist Johanni, pvi meira mat hann manninn. I>ess rna einnig geta, ao Johann er einn af faum syslumonnum, sem fekk skipun i embretti framhja hinum politisku flokkslinum, sem synast nrer allsraaandi i peim veitingum. I>annig var honum vei tt syslumannsembrettio i I>ingeyjarsyslum af Bj arna Benediktssyni po aldrei freri milli mala, aa J o hann vreri framsoknarmaour. Hygg eg aa paa syni betur en margt annaa hviliks trausts hann. naut, hann var hafinn yfir hio politiska dregurpras vegna mannkosta sinna. Johann var I>ingeyingur ao uppruna, her lagu rretur hans, pessu heraoi ann hann umfram onnur. Hann var alla tio Pingey-. ingur. En umfram allt var han~ po fslendingur, og pao var ekk1 meiningarlaust i hans huga. I>ao, ao vera fslendingur gefur per og mer serstakan sess, paa er abyrgaarhlutverk. Su abyrga er tviprett. Annars vegar er pao abyrgain gagnvart landinu okkar, sem veraur stoougt ao standa af s~~ agang. hofuaskepnanna. Via veraum aa hjalpa pvi eftir mretti aa hlua ~a groari storum sem smaum, aa hlua aa lifrikinu ollu meo hverskonar rrektunarstarfi. Vio veroum ao byggja landia allt, pekkja landio allt. I>aa rna enginn hlekkur rofna i~ byggoakeojunni, pvi pj60in til:. heyrir landinu ollu. Hun rna ekln'

19 19 veraa eins konar gestur i landi sinu. Hvorugt getur an annars veria, an fslands getum via ekki kallast fslendingar. Hins vegar er abyrgain gagnvart menningu okkar. I>vi p6tt landio se mikilvregt pa er menningin ekki siour mikilvreg. Og umfram alit tungan, islenskan. Hun er okkar dyrmretasta menningararfleifo, ef vio glotum henni, glotum vio einnig pj60erninu. I>a rjllfum via sambandio vio fortioina, via bokmenntaarfinn, vio hina miklu sogulegu geymd par sem landio, sagan og bokmenntirnar tvinnast saman i pann mikla vef sem tengir okkur og gerir okkur ao fslendingum. Einhvern veginn a pennan veg skynjaai eg merkingu orasins fs:.. lendingur af munni J6hanns. Eg for smatt og smatt ao skilja hvers vegna vitneskjan urn pao ao vera fslendingur gaf honum svo mikinn styrk. Hann hafoi gert upp via sig hvao pao pyddi og samkvremt pvi lifoi hann og starfaoi. I>ess vegna helgaoi hann landsbyggoinni krafta sina, pess vegna feraaoist hann urn landia og gjorpekkti pao, pess vegna studdi hann af mretti skogrrektar- og alit rrektunarstarf. I>~ss. vegna lagoi hann rrekt via okkar forna menningararf, og ao sioustu neytti hann aura krafta og gaf allar eignir sfnar til ao reisa verougt musteri yfir menningararfleifo I>ingeyinga her a Husavfk. Stundum varo eg var vio pann misskilning, ao Johann vreri servitur og prongs:ynn. Petta stafaoi af pvi ao menn skildu ekki hvers vegna Johann lagai svo mikla aherslu a pjoarrektina. Og skapgero hans var slik, aa hann vann peim malum sem honum potti mestu mali skipta, hann drap ekki kroftum sfnum a dreif. Hann bar vissan kvfoboga gagnvart erlendum menningarstraumum, ekki vegna pess ao hann virti. ekki menningu annarra pjoaa, heldur vegna hins, ao famenni okkar leyfir ekki ao vio dreifum kroftunum, pa kunna ao veraa of fair til ao treysta grunninn sem menningin byggist a. Og alit hans atferli var til vitnis urn styrk menningar. okkar, sem gaf honum auougt innra lif. Hann purfti ekki hinn svokallaoa fjolbreytileika til aa bregja tomleikanum fra, sem srekir. aa SVO morgum nutimamanninum. Johann var hledrregur maaur ao ealisfari. Ekkert var honum fjrer skapi en fara mea bumbuslretti urn borg og bf til ao vekja athygli a ser og sinum hugaarefnum. Fyrir paa var hann ekki eins pekktur og maklegt hefoi verio. Eg var einn af peim.sem naut peirrar grefu aa kynnast Johanni vel a hans efri arum. I>aa for fyrir mer sem fleirum, aa pau kynni mat eg pvi meir, sem. eg kynntist manninum betur. f krafti peirra kynna fullyroi eg ao meo honum se genginn af merkustu samtioarmonnum pessarar pj60ar. Johann var grefumaour i einkalifinu. SigriOur kona hans lagaist pungt a arina meo honum ao hverju sem hann gekk, enda hafoi hun somu ahugamal. Alit peirra samlif bar vott urn ast og viroingu. A()eins einn skugga bar a. I>eim auanai)ist ekki ao eignast born. Aldrei kom paa betur i ljos en a sioustu hervistardogum Johanns,. hvilikur styrkur pau voru hvort oaru. I>ao var eins og SigriOur oolaaist einhvern reori matt, pegar hun farin aa heilsu, annaoist honda sinn a danarbeai og aldrei kynntist eg betur en pa, hve heilsteyptur og sterkur Johann var. Megi minning hans lengi lifa. Sigrioi, eftirlifandi konu Johanns, svo og oorum nakomnum, votta eg mina dypstu samuo. Gfsli G. Auounsson, ~~~nir l-lf.o::::-_yfk.

20 20 f dag fer fram utfor Johanns Skaptasonar fra. Husavikurkirkju, en hann verour til moldar borinn i Laufasi. Johann 'Skaptason var syslumaour i Baroastrandarsyslu 1935.::-1956 og brejarfogeti a Husavik og syslumaour i I>ingeyjarsyslum Johann Skaptason var freddur 6. februar 1904 i Litlageroi i Gcytubakkahreppi. Foreldrar hans voru Skapti Bersason b6ndi og Bergljot Siguroard6ttir Guttormssonar alpm. Faoir Johanns d6, er hann var a fjoroa ari. Var pao mikio afall fyrir moour hans, sem stoo uppi meo sex born og varo ao leysa ~eimili sitt upp og senda sum eldri bornin fraser, en fluttist til Akureyrar i vinnumennsku. Foourmissirinn hafoi djupstreo ahrif a Johann og kom pao stundum fram hve bonum potti hann pungbrer jafnvel a efri arum. Johann braust af prautseigjq til mennta og lauk logfrreoipr6fi 1932 og i framhaldi af pvi f6r hann utan til frekara nams i Oxford og vio Kaupmannahafnar haskola. Taldi hann pes sa namsdvol hafa verio mjog mikil-. vrega og proskandi og pao svo ao. alit framhaldsnam ytra. retti ao vega pungt, pegar til emrebrettisveitinga kremi. Johann Skaptason let allstaoar par sem hann starfaoi, gott af se;. leioa. I>annig atti hann frumkvreoi ao utgafu Arb6kar Barostrendinga sem.er merkt menningarrit og kemur lit einu sinni a ari. Hann beitti ser fyrir stofnun Bokasafns V-Baroastrandarsyslu og Byggoasafns V-Baro. I>a atti hann patt i stofnun HraOfrystihuss Patreksfjaroar og var frumkvooull skogrrektarst~rfa i syslunni. I>egar hann fluttist til Husavikur var pao eitt af hans fyrstu verkum ao hefjast- banda urn utgafu Arbokar I>ingeyinga. I>o mun framtak hans og fornfysi vio ao byggja hio mikla safnahus a Husavik halda nafni hans lengst a lofti. Kynni okkar Johanns Skaptasonar h6fust, er pao var ao raoast ao nafrrenka hans yroi kona min, eiginkona Johanns, SigrfOur Viois, var systir tilvonandi tengdamoour minnar. I>au hjonin voru systraborn og breoi m.a. af Vefararett. I> a var. pao urn manaoarskeio a arinu 1944 ao eg var a,iogfrreoinamskursusi" via ssrslumannsembrettio a Patreksfiroi. Johann Skaptason var akaflega sioavandur; t.d. var ovigo sambuo bonum pyrnir i augum - taldi eolilegast ef folk byggi saman ao pa~ gift sig, bitt greti oroio til' - va'p.drreoa og. tjons, ef a herti.. Ffonum fannst'og ao hj6naskilnao-. ~ ur,:,yreri. uppgjof { lifsins sk6la...- Han:n var mea afbrigoum sam-.. visktisamur embrettismaour og _!l~~~~n peirri vandvirkni ao gat verio urn of. Hann var alvorumaour ao eolisfari, en atti til glettni, sem naut sin i frabrerum trekifrerisrreoum. Hann var drengskapar-. maour og hugsj6namaour og mat menningu og framtak. Mer er minnisstreo pingafero, sem eg for mea bonum i urn Baroastrandarsyslu. I>etta var mikio feroalag og fario urn alia sysluna a hestum. Vegir voru pa engir ao heita rna, en Johann syslumaour baroist mjog fyrir vegagero og atti drjugan patt i pvi ao koma syslunni i pjoovegasamband. An pess ao hera pao undir Johann syslumann, tok eg meo mer viskipela i nesti: Fornvinur Johanns, Hakon Krist6fersson i Haga, fyrrv~ alpm. var meoreioarmaour okkar og sonur hans Bjarni. Eitt af peim verkefnum, sem bei() Johanns var

sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál]

sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál] sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál] um heimild fyrir rikisstjórnina að staðfesta samkomulag milli Íslands og Noregs um fiskveiði- og landgrunnsmál. Frá utanríkisráðherra. Alþingi ályktar að

Detaljer

SPAD6MARNIR UM ISLAND

SPAD6MARNIR UM ISLAND JONAS GUE>MUNDSSON: SPAD6MARNIR UM ISLAND REYKJ'AVlK 1941 - STEINDORSPRENT H.F. L Su.maria 1937 fengu ymsir menn her a landi senda f. p6sti dalitla b6k a ensku, sem bar hio einkennilega nafn,,icelands

Detaljer

VERKEFNI ME B ぱKINNI: たSLAND LANDI OKKAR EFTIR ʼn ぱRU KRISTINSD ぱTTUR. Bls. 4 5: Hva heitir landi sem vi b モum タ? Hva heitir landi sem モ kemur fr ァ?

VERKEFNI ME B ぱKINNI: たSLAND LANDI OKKAR EFTIR ʼn ぱRU KRISTINSD ぱTTUR. Bls. 4 5: Hva heitir landi sem vi b モum タ? Hva heitir landi sem モ kemur fr ァ? VERKEFNI ME B ぱKINNI: たSLAND LANDI OKKAR EFTIR ʼn ぱRU KRISTINSD ぱTTUR. Bls. 4 5: Hva heitir landi sem vi b モum タ? Hva heitir landi sem モ kemur fr ァ? Hva er j パ? Hva heitir j パ in sem b ヲr ァ たslandi? Hva

Detaljer

Varoar: Athugasemdir Nova vio uppboosskilmala vegna 700MHz, 2100MHz og 2600MHz tfonirettinda.

Varoar: Athugasemdir Nova vio uppboosskilmala vegna 700MHz, 2100MHz og 2600MHz tfonirettinda. Post- og fjarskiptastofnun b.t. Sigurj6ns lngvasonar Sigurjon@pfs.is Suourlandsbraut 4 105 Reykjavfk Reykjavfk 15. n6vember 2016 Varoar: Athugasemdir Nova vio uppboosskilmala vegna 700MHz, 2100MHz og 2600MHz

Detaljer

Nidurstiidur foreldrakiinnunar Krerabreiar i maf 2015

Nidurstiidur foreldrakiinnunar Krerabreiar i maf 2015 Nidurstiidur foreldrkiinnunr Krerbreir i mf 2015 Hve 6neg6lur ert pri med hfisndi leiksk6lns? 0% f Mjog Snegd/ur I Frekr 6negdlur &l Frekr 65negd/ur r Mjog o6ngdlur o J6kvrett er 6 leiksk6linn s6 i s6rhirsnre6i

Detaljer

VeOurstofa islands GreinargerO

VeOurstofa islands GreinargerO VeOurstofa islands GreinargerO Harpa Grfmsd6ttir Byggingarar husa a SeyOisfirOi Vi-G97016-UR12 Reykjavik Agus11997 EFNISYFIRLIT GREINARGERD UM VERKEFNID 2 TILGANGUR VERKEFNIS... 3 AGRIP AF BYGGDASOGU SEYDISFJARDAR

Detaljer

uags. 18. des Framh. ags. 18. febr. 953.

uags. 18. des Framh. ags. 18. febr. 953. .t.m. \r...jtjl.~ I Va tusjjfi 1 1llt:; ar RAJ:t' J t Sky la J. Rist uags. 18. des. 1952. Framh. ags. 18. febr. 953. RAFORKUMALAsTJ6R I Vhm. 15 Vatnamrelingar R e n n s 1 i u r My v a t n i skyrsla. S.Rist

Detaljer

Veourstofa islands Greinargero

Veourstofa islands Greinargero Veourstofa islands Greinargero ljorsteinn Sæmundsson Grj6thrun ur Steinafjalli i austanveroum Eyjafjollum, 2. september 1997 J Vi-G97029-UR24 Reykjavik Oktober 1997 Inngangur Grj6thrun varo ur Steinafjalli

Detaljer

30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014. av 30. september 2014

30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014. av 30. september 2014 30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 43/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014 203-2015n EØS-KOMITEEN HAR av 30. september 2014 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske

Detaljer

ISLANDSKE DIKT. Frå Solarljoé til opplysningstid. Norsk omdikting ved IVAR ORGLAND. (13. hundreåret - 1835) FONNA FORLAG 1977

ISLANDSKE DIKT. Frå Solarljoé til opplysningstid. Norsk omdikting ved IVAR ORGLAND. (13. hundreåret - 1835) FONNA FORLAG 1977 ISLANDSKE DIKT Frå Solarljoé til opplysningstid (13. hundreåret - 1835) Norsk omdikting ved IVAR ORGLAND FONNA FORLAG 1977 INNHALD FØREORD ved Ivar Orgland 7 SOLARLJOD 121 &ORIR JOKULL STEINFINNSSON (D.

Detaljer

FiSKVINNSLUSTÖÐVA. Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ SAMTOK LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA

FiSKVINNSLUSTÖÐVA. Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ SAMTOK LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA SAMTOK FiSKVINNSLUSTÖÐVA Alþingi Efhahags- og skattaneínd Austurstræti 8-10 150 Reykjavík Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA Borgartúni 35 105 Reykjavík

Detaljer

Verkefnahefti 3. kafli

Verkefnahefti 3. kafli Verkefnahefti. kafli Skali A Verkefnablöð 0 Námsgagnastofnun. KAFLI .. Cuisinaire-kubbar hvítur appelsínugulur rauður blár ljósgrænn brúnn fjólublár svartur gulur dökkgrænn dökkgrænn svartur gulur fjólublár

Detaljer

Norska fiskveiðistjórnunarkerfið og markaðssetning norskra afurða. Jóhannes Pálsson, framkvæmdastjóri framleiðslu Norway Seafood AS.

Norska fiskveiðistjórnunarkerfið og markaðssetning norskra afurða. Jóhannes Pálsson, framkvæmdastjóri framleiðslu Norway Seafood AS. Norska fiskveiðistjórnunarkerfið og markaðssetning norskra afurða Jóhannes Pálsson, framkvæmdastjóri framleiðslu Norway Seafood AS. Helstu markaðir fyrir norskar sjávarafurðir Heildarútflutningsverðmæti

Detaljer

A rslanoi LANOPORF ORKUVINNSLUIDNADARINS. rnorkustofnun. Erindi flutt a landnytingarratistefnu LANDVERNDAR apr[l 1973

A rslanoi LANOPORF ORKUVINNSLUIDNADARINS. rnorkustofnun. Erindi flutt a landnytingarratistefnu LANDVERNDAR apr[l 1973 rnorkustofnun LANOPORF ORKUVINNSLUIDNADARINS A rslanoi Erindi flutt a landnytingarratistefnu LANDVERNDAR 6. - 7. apr[l 1973 Eftir Jakb Bjrnssn rkumalastjra Reykjav[k, marz 1973 rnorkustofnun LANDpORF ORKUVINNSLUlDNADARINS

Detaljer

10 Leddstilling og kongruens

10 Leddstilling og kongruens 10 Leddstilling og kongruens Bakgrunn 110 Leddstilling. Leddstillinga i norrønt er friare enn i moderne norsk. Mykje av forklaringa ligg i den rike morfologien, som gjer at nominale setningsledd kan plassere

Detaljer

Ástin á tímum ömmu og afa

Ástin á tímum ömmu og afa !!! Ástin á tímum ömmu og afa - Bréf og dagbækur aldamótamanns - Anna Hinriksdóttir Lokaverkefni til M.A.-prófs í hagn!tri menningarmi"lun Lei"beinandi: Sigur"ur Gylfi Magnússon Ástin á tímum ömmu og afa

Detaljer

11 Omformingar. Bakgrunn. Utelating av setningsledd

11 Omformingar. Bakgrunn. Utelating av setningsledd 11 Omformingar Bakgrunn 126 Forklaringsmodell. Mange syntaktiske konstruksjonar blir lettare å forstå dersom ein kan tillate seg å framstille dei som avleiingar av underliggjande strukturar. Slike avleiingar

Detaljer

GREINARGERD UM VEDURFAR

GREINARGERD UM VEDURFAR VEDURSTOFAISlANDS GREINARGERD UM VEDURFAR vegna skipulags Åslands og Setbergslands i HafnarfirOi eftir FJosa Hrafn SigurOsson og Markus Å. Einarsson Reykjavik 1979 GREINARGERD UM VEDURFAR VEGNA SKIPULAGS

Detaljer

I. Her hefr }>ingfarar balk, ok segir um nefndar ei().

I. Her hefr }>ingfarar balk, ok segir um nefndar ei(). I. Her hefr }>ingfarar balk, ok segir um nefndar ei(). KAP. 1. FriC\r ok blessan vars herra Jesu Christi, arnac\arorc\ fru sancte Marie ok hins heilaga Ölafs konungs ok hins heilaga Porlaks biskups ok

Detaljer

PALAESTRA. Die GautreltRsaga. PALAESTRA XI. Von Wilhelm Ranisch. Untersuchungen und Texte aus der deutschen und englischen Philologie.

PALAESTRA. Die GautreltRsaga. PALAESTRA XI. Von Wilhelm Ranisch. Untersuchungen und Texte aus der deutschen und englischen Philologie. PALAESTRA. Untersuchungen und Texte aus der deutschen und englischen Philologie. Herausgegeben PALAESTRA XI. Die Gautrekssaga lll zwei Fassungen heram;gpgeben \roll VO ll Alois Brandl und l~rlch Scluuidt.

Detaljer

Trymskvida. Hamarsheimt

Trymskvida. Hamarsheimt Trymskvida Hamarsheimt 1 Vreid var Vingtor då han vakna og hamaren sin han munde sakne. Skjegg han riste, hedna han skok; tok son åt Jord om seg å trivle. 2 Og han dei ordi "Høyr du Loke her kva eg seier,

Detaljer

EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin

EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin Læs hele denne indlægsseddel omhyggeligt, inden du begynder at anvende dette lægemiddel. Dette lægemiddel er ordineret til dig personligt.

Detaljer

Þverá, Langadalsströnd vhm 038 Rennslislykill #6

Þverá, Langadalsströnd vhm 038 Rennslislykill #6 ORKUSTOFNUN Grensásvegi 9, 108 Reykjavík Verknr. 540 550 /os/jfj/vmgogn/lyk/038/skyrsla038.t Þverá, Langadalsströnd vhm 038 Rennslislykill #6 Jóna Finndís Jónsdóttir OS-96064/VOD-11 B Nóvember 1996 - 2

Detaljer

Øvingsoppgaver i norrønt

Øvingsoppgaver i norrønt Robert K. Paulsen Øvingsoppgaver i norrønt Del 2 (Leksjon 4) for Fjernord- studentene våren 2014 NOSP103- F Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Versjonshistorie

Detaljer

Ordliste for TRINN 1

Ordliste for TRINN 1 Ordliste for TRINN 1 (utviklende matematikk-oppgavehefter 1A, 1B,2A, 2B, 3A og 3B, - refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver). Bok og side Ord på norsk I oppgavetekstene står ofte verb i imperativ

Detaljer

Sprungulektarkort. Rikey Hlin Saevarsdottir. Unnie) fyrir Landsvirkjun

Sprungulektarkort. Rikey Hlin Saevarsdottir. Unnie) fyrir Landsvirkjun Sprungulektarkort Rikey Hlin Saevarsdottir Unnie) fyrir Landsvirkjun ORKUSTOFNUN Vatnamalingar Verknr.: 7-543820 Rikey Hlin Szvarsdottir Sprungulektarkort af Skaftarsvaeainu UnniQ) fyrir Landsvirkjun 0s-2002

Detaljer

Rett-rangt spurningar. Merki6 rett e6a rangt vi6 hvern lit) i eftirfarandi spurningum: A. Fosturfrreai.

Rett-rangt spurningar. Merki6 rett e6a rangt vi6 hvern lit) i eftirfarandi spurningum: A. Fosturfrreai. 29.11.2000 -inngangur la:knan.+tannl. I. RF.TT -RANGT SPURNINGAR. Rett-rangt spurningar. Merki6 rett e6a rangt vi6 hvern lit) i eftirfarandi spurningum: Folliculus primordialis inniheldur: 1. primordial

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Frímúrarareglan svarið við áreiti nútímans

Frímúrarareglan svarið við áreiti nútímans 1. tölublað, 4. árgangur. Maí 2008 Frímúrarareglan svarið við áreiti nútímans Viðtal við Val Valsson - bls. 11 FRÍMÚRARINN 3 Útgefandi Frímúrarareglan á Íslandi Skúlagötu 53-55, Pósthólf 5151, 125 Reykjavík

Detaljer

Mysteriet med det skjulte kort

Mysteriet med det skjulte kort Dular ularful fulla la leynispilið Nemendur í 9. bekk sýna hvernig stærðfræði getur sprottið upp úr skemmtiverkefni. Hópur var að leika sér með spilagaldur. Smám saman fannst þeim galdurinn sjálfur einfaldur

Detaljer

6 Adjektivisk bøying. Omfang og typologi. Sterk bøying. Adjektiv

6 Adjektivisk bøying. Omfang og typologi. Sterk bøying. Adjektiv 6 Adjektivisk bøying Omfang og typologi 51 Ordklasser og kategoriar. Den adjektiviske bøyinga omfattar ordklassene adjektiv og determinativ, og dessutan verbpartisippa. Det er fire kategoriar i den adjektiviske

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Nøkler til ordforrådet: Om lemmafunksjon, struktur og informasjonstyper i en ny kombinatorisk ordbok over islandsk Jón Hilmar Jónsson Kilde: Nordiske Studier

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Øvingsoppgaver i norrønt

Øvingsoppgaver i norrønt Robert K. Paulsen Øvingsoppgaver i norrønt Del 3 (Leksjon 5) for Fjernord- studentene våren 2014 NOSP103- F Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Versjonshistorie

Detaljer

~~r~~~ Reg l u r u m v e 5 u r s k e y t i.

~~r~~~ Reg l u r u m v e 5 u r s k e y t i. ~~r~~~ &!iz SclI.l { Y9/. Reg l u r u m v e 5 u r s k e y t i. (Sampykktar a al1sherjarpingi ve6urfræ6inga i Washington 1947 og a pingi ve6urfræ6inga Nor6ura1fu i Paris 1948). Hvert ve6urskeyti er minnst

Detaljer

Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Kafli 6.52 R3154A Blöndudalsvirkjun

Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Kafli 6.52 R3154A Blöndudalsvirkjun Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Kafli 6.52 R3154A Blöndudalsvirkjun Erla Björk Þorgeirsdóttir Kristinn Einarsson Linda Georgsdóttir OS-2013/01 978-9979-68-326-1 Orkustofnun Orkugarður

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

HITAFAR A ISLANDI A IJESSARI OLD

HITAFAR A ISLANDI A IJESSARI OLD /-;-/ (""' r Vel5urstofa Islands,,,.. HITAFAR A ISLANDI A IJESSARI OLD eftir Markus - Å. Einarsson Reykjavik 1989 EFNISYFIRLIT INNGANGUR.......................... 1 UTREIKNINGUR MEDALHITA OG HITALEIDRETTINGAR

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

Hún gekk þegar til hans. Hann tók undir hökuna og kyssti hana. Síðan gekk hún í braut.

Hún gekk þegar til hans. Hann tók undir hökuna og kyssti hana. Síðan gekk hún í braut. Brennu-Njáls saga Brennu-Njáls saga 1. kafli Mörður hét maður er kallaður var gígja. Hann var sonur Sighvats hins rauða. Hann bjó á Velli á Rangárvöllum. Hann var ríkur höfðingi og málafylgjumaður mikill

Detaljer

Islandsk bøyingsskjema

Islandsk bøyingsskjema Islandsk bøyingsskjema Skjemaet er bygd opp som parallell til Odd Einar Haugen: «Norrønt bøyingsskjema» (folk.uib.no/hnooh/materiell/boyingsskjema3-2.pdf), ettersom det på kurset «Språkhistorie og talemål»

Detaljer

Kennsluleiðbeiningar. Geisli 3B Kennsluleiðbeiningar Námsgagnastofnun

Kennsluleiðbeiningar. Geisli 3B Kennsluleiðbeiningar Námsgagnastofnun Kennsluleiðbeiningar 25. febrúar 2013 Efnisyfirlit Yfirlit yfir námsefni 7. bekkjar... 3 Geisli 3B... 4 Skýringar á táknum... 6 Brot... 7 Hlutföll... 8 Talnafræði... 15 Ekki er allt sem sýnist... 19 Mynstur

Detaljer

Álfasala SÁÁ maí

Álfasala SÁÁ maí 1. TÖLUBLAÐ - 14. ÁRGANGUR - MAÍ 2015 Álfasala SÁÁ 6.-10. maí - Þúsund sölumenn um land allt - bls. 3 Grímur Atlason: - drakk og ég fann ró - bls.4 Ásgerður Th. Björnsdóttir: - Söfnunarfé greiðir 20% af

Detaljer

BÖRN Í FJÖLTYNGDUM FJÖLSKYLDUM. UPPLÝSINGABÆKLINGUR Islandsk

BÖRN Í FJÖLTYNGDUM FJÖLSKYLDUM. UPPLÝSINGABÆKLINGUR Islandsk BÖRN Í FJÖLTYNGDUM FJÖLSKYLDUM UPPLÝSINGABÆKLINGUR Islandsk 1 FORMÁLI Upplýsingabæklingurinn fjallar um 10 spurningar sem foreldrar oft spyrja og sem beinast að fjöltyngdum málþroska barna. Að auki er

Detaljer

Ordliste for TRINN 2 (utviklende matematikk-oppgavehefter 2Aog 2B- refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver)

Ordliste for TRINN 2 (utviklende matematikk-oppgavehefter 2Aog 2B- refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver) Ordliste for TRINN 2 (utviklende matematikk-oppgavehefter 2Aog 2B- refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver) Bok og side Ord på norsk Forklaring på norsk/synonym/illustrasjon På morsmål (islandsk)

Detaljer

Árbók kirkjunnar júní maí 2011

Árbók kirkjunnar júní maí 2011 Árbók kirkjunnar 2010 1. júní 2010 31. maí 2011 Forsíðumynd: Hendur Guðs til góðra verka í heiminum Unglingar á Landsmóti æskulýðsfélaga kirkjunnar 2010, sem haldið var á Akureyri, söfnuðu peningum til

Detaljer

Þorskeldisráðstefna í Bergen 9. Kristján Ingimarsson HB Grandi - fiskeldi

Þorskeldisráðstefna í Bergen 9. Kristján Ingimarsson HB Grandi - fiskeldi Þorskeldisráðstefna í Bergen 9. og 10. febrúar 2011. Kristján Ingimarsson HB Grandi - fiskeldi Dagskrá ráðstefnunnar Miðvikudagur 9. febrúar: Heilbrigði og afföll í matfiskeldi. Seiðagæði. Eldisþorskur:

Detaljer

AÐALFUNDUR FÉLAG NORSKU- OG SÆNSKUKENNARA 2006 DAGSORDEN:

AÐALFUNDUR FÉLAG NORSKU- OG SÆNSKUKENNARA 2006 DAGSORDEN: AÐALFUNDUR FÉLAG NORSKU- OG SÆNSKUKENNARA 2006 DAGSORDEN: 1. Protokoll fra årsmøtet 2005 (Ingegerd) 2. Styrets årsmelding 2006 (Gry) 3. Regnskapsrapport (Petra) - utsatt 4. Valg av styre 5. Annet 1. Protokoll

Detaljer

Veaurstofa islands Greinargera

Veaurstofa islands Greinargera Veaurstfa islands Greinargera Svanbjrg Helga Haraldsd6ttir Fera til Frakklands g Sviss i mai - juni 1997 Vi-G97026-UR21 Reykjavik Oktber1997 Efnisyfirlit Inngangur 3 Yfirlit 3 Rastefnan 3 Ar6lla - snj6athuganir,

Detaljer

Gróðureldar náttúruvá viðvaranir - spár. Sigrún Karlsdóttir Sibylle von Löwis Trausti Jónsson

Gróðureldar náttúruvá viðvaranir - spár. Sigrún Karlsdóttir Sibylle von Löwis Trausti Jónsson Gróðureldar náttúruvá viðvaranir - spár Sigrún Karlsdóttir Sibylle von Löwis Trausti Jónsson Gróðureldar Gróðureldar geta kviknað í sinu mjög þurrum gróðri rakastig og úrkomumagn skiptir því máli Gróðureldar

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

gr. byggingarreglugerðar, nr. 112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013, 280/2014 og 360/2016 Lög um mannvirki, nr.

gr. byggingarreglugerðar, nr. 112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013, 280/2014 og 360/2016 Lög um mannvirki, nr. . gr. byggingarreglugerðar, nr. 112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013, 280/2014 og 360/2016 Lög um mannvirki, nr. 160/2010 Almennar kröfur til íbúða Í grein í byggingarreglugerð segir: Hver einstök

Detaljer

«Jeg kan ikke huske at vi noen gang ikke har vært venner»

«Jeg kan ikke huske at vi noen gang ikke har vært venner» Háskóli Íslands Hugvísindasvið Norska «Jeg kan ikke huske at vi noen gang ikke har vært venner» Analyse av Per Pettersons roman Jeg nekter, og oversettelse av tre kapittler fra boken. Ritgerð til BA-prófs

Detaljer

Jón Arason biskup. Ljóðmæli. Ásgeir Jónsson. Kári Bjarnason bjó kvæðin til prentunar og skrifaði skýringar. ritstýrði og ritaði inngang

Jón Arason biskup. Ljóðmæli. Ásgeir Jónsson. Kári Bjarnason bjó kvæðin til prentunar og skrifaði skýringar. ritstýrði og ritaði inngang Jón Arason biskup Ljóðmæli _ Ásgeir Jónsson ritstýrði og ritaði inngang Kári Bjarnason bjó kvæðin til prentunar og skrifaði skýringar Formáli Hinir mörgu hólar á Hólum í Hjaltadal eru kjörnar sleðabrekkur

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

Upplýsingar er varða störf erlendis (Dags. 02.12.2008. Listinn verður uppfærður reglulega eftir því sem nýjar upplýsingar berast).

Upplýsingar er varða störf erlendis (Dags. 02.12.2008. Listinn verður uppfærður reglulega eftir því sem nýjar upplýsingar berast). Upplýsingar er varða störf erlendis (Dags. 02.12.2008. Listinn verður uppfærður reglulega eftir því sem nýjar upplýsingar berast). Yfirlit yfir samstarfsaðila í Noregi Örstutt um stöðuna í Noregi Það er

Detaljer

Aðför vegna umgengistálmana

Aðför vegna umgengistálmana Aðför vegna umgengistálmana Hrefna Friðriksdóttir Lagadeild Ritstjóri Hrefna Friðriksdóttir Rannsóknir í félagsvísindum XIII. Erindi flutt á ráðstefnu í október 2012 Reykjavík: Félagsvísindastofnun Háskóla

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Hvussu at standa sterkur í storminum

Hvussu at standa sterkur í storminum Hvussu at standa sterkur í storminum Sum altíð, um vit kunnu hjálpa tær uppá nakran máta, so set teg endiliga í samband við kirkjuna her á: P.O. Box 68309, Indianapolis, IN 46268 USA. www.jesuslifetogether.com

Detaljer

Oppskrift fra 1840-åra av M.B.Landstad etter Maren Ramskeid, Kviteseid, Telemark. Orig.ms. NB fol 1803 e. BIN 1156 TSB B 31

Oppskrift fra 1840-åra av M.B.Landstad etter Maren Ramskeid, Kviteseid, Telemark. Orig.ms. NB fol 1803 e. BIN 1156 TSB B 31 2.9 Draumkvedet Oppskrift 1840-åra av L.M. Lindeman etter Ivar Aasen. Tradisjonsinnsamling på 1800-talet, Oslo 1964. Jørgen Moe, Indberetning 1847. BIN 4434 TSB B 31 Oppskrift fra 1840-åra av M.B.Landstad

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Bitraf Resultatregnskap0per031.12.2012

Bitraf Resultatregnskap0per031.12.2012 Bitraf Resultatregnskap0per031.12.2012 Note 2012 Driftsinntekter Medlemskap 1 89,660.56 Bedriftspartner 2 15,000.00 Sum;driftsinntekter 104,660.56 Driftskostnader Husleie 80,714.00 Labutstyr 3 3,327.00

Detaljer

Månadsbrev for Rosa oktober 2014

Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Leik Då har også oktober passert, og vi merkar at hausten har kome for alvor. Uteaktiviteter har framleis hatt stor

Detaljer

FJÁRMÖGNUN NÝSKÖPUNAR OG RANNSÓKNA Í NOREGI Í FISKELDI OG SJÁVARÚTVEGI

FJÁRMÖGNUN NÝSKÖPUNAR OG RANNSÓKNA Í NOREGI Í FISKELDI OG SJÁVARÚTVEGI FJÁRMÖGNUN NÝSKÖPUNAR OG RANNSÓKNA Í NOREGI Í FISKELDI OG SJÁVARÚTVEGI Friðrik Sigurðsson, rekstrarráðgjafi, SINTEF MRB AS Reykjavík 16. apríl 2009 Heimilt er að nota upplýsingar í heild eða að hluta úr

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

FRAMV INDU SKYRSLA. Juli' j uni' 1973

FRAMV INDU SKYRSLA. Juli' j uni' 1973 Vinnuhopur urn haspennuli'nu milli Nor~ur- og Su~ urland s FRAMV INDU SKYRSLA Juli' 1 972 - j uni' 1973 Reykjavik. jun[ 1973 Vinnuhopur urn haspennullnu milli N ort)ur- og Sut)urlands FRAMVINDUSK~RSLA

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga RMP i fjellbygdene Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune Kulturlandskap med stutt veg til fjells Landskap for husdyrhald RMP 2016 Hausten 2016 154 PT-søknader i Ål 118 RMP-søknader 77% av PT-søkjarane søkjer

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språk i fokus: Islandsk Ari Páll Kristinsson Sprog i Norden, 2002, s. 137-141 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk Sprogråd Betingelser

Detaljer

Heill heimur af hollustu! Líttu við og leyfðu sérhæfðu starfsfólki okkar að aðstoða þig GLEÐILEG JÓL! HREINT hugsar vel um sína!

Heill heimur af hollustu! Líttu við og leyfðu sérhæfðu starfsfólki okkar að aðstoða þig GLEÐILEG JÓL! HREINT hugsar vel um sína! ÁLFTAMÝRI MJÓDD Dreift frítt í öll hús í Kópavoginum DESEMBER 2011 HÆÐASMÁRA 4 opið 10 23 alla daga 12. tbl. 7. árg. GLEÐILEG JÓL! Brunch laugardaga og sunnudaga Turninum Kópavogi sími 575 7500 - Jónas

Detaljer

Økonomiutvalet vert sett med 11 medlemmer. Pål Rørby møtte som nestleiar i Hovudutval for Livsløp

Økonomiutvalet vert sett med 11 medlemmer. Pål Rørby møtte som nestleiar i Hovudutval for Livsløp MØTEPROTOKOLL Økonomiutvalet Dato: 01.12.2015 kl. 8:00-09:40 Stad: Skogshorn Arkivsak: 15/01272 Tilstades: Møtande varamedlemer: Forfall: Andre: Protokollførar: Oddvar Grøthe (Sp), Kjell Erik Skølt (Ap),

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Angry Birds 2009-2012 Rovio Entertainment Ltd. 40588 A

Angry Birds 2009-2012 Rovio Entertainment Ltd. 40588 A Angry Birds 2009-2012 Rovio Entertainment Ltd. 40588 A SÄÄNNÖT (FI) He luulivat muniensa olevan turvassa, mutta robotin pitkä käsivarsi toisesta ulottuvuudesta kurkotti ja nappasi ne! Nyt, uusin voimin

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Demens i familien Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Korleis er det å leve med demens i familien? Finst mykje kunnskap

Detaljer

Olav og Kari Navnet ditt:...

Olav og Kari Navnet ditt:... Folkevise Olav og Kari Navnet ditt:... Folkevise Olav Bøe og fl. Fra Norsk Folkediktning (Dei Norske Samlaget 1958) 1 Trø meg inkje for nære = kom ikke for nær meg (viser til dansesituasjonen visa ble

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Brotthvarf innflytjenda úr framhaldsskóla

Brotthvarf innflytjenda úr framhaldsskóla Brotthvarf innflytjenda úr framhaldsskóla Hvaða úrræði nota íslenskir og norskir framhaldsskólar til að vinna gegn brotthvarfi innflytjenda? Rósa Björg Þorsteinsdóttir Lokaverkefni til M.Ed.-prófs Háskóli

Detaljer

A/ ) i SOsi mismunandi upphafstima kjarasamninga 6 hinum almenna vinnumarkadi skal gildandi. Fjirmfla- og efnahagsrioherra f.h.

A/ ) i SOsi mismunandi upphafstima kjarasamninga 6 hinum almenna vinnumarkadi skal gildandi. Fjirmfla- og efnahagsrioherra f.h. Fjirmfla- og efnahagsrioherra f.h. rikissjrids annars vegar og F6lags hdsk6lakennara hins vegar gera med s6r svofellt SAMKOMULAG um brel,tingar og framlengingu r{ kjarasamningi aoila Inngangur Adilar eru

Detaljer

LNS Norsk gruveselskap med et internasjonalt perspektiv. Adm. dir. Frode Nilsen

LNS Norsk gruveselskap med et internasjonalt perspektiv. Adm. dir. Frode Nilsen LNS Norsk gruveselskap med et internasjonalt perspektiv Adm. dir. Frode Nilsen LNS- Gruppen LNS Eiendom AS Hålogaland Grus & Betong AS LNS (Chile) S.A. LNS AS Skaland Graphite LNSGMS Greenland Rana Gruber

Detaljer

Apg 9:11 «For sjå, han ber!»

Apg 9:11 «For sjå, han ber!» Mosby 18.01.2017 Luk 18:1-8 1 Han sa ei likning til dei om at dei alltid skulle be og ikkje trøytna. 2 I ein by var det ein domar som ikkje hadde frykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3 Og

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

SUNDAG Morgonbøn (Laudes)

SUNDAG Morgonbøn (Laudes) SUNDAG Morgonbøn (Laudes) Inngang L Herre, lat opp mine lepper! A Så min munn kan lovprisa deg. A no og alltid og i alle Song Sal 93 I Herren råder, * han har kledd seg i høgd. II Herren har kledd seg

Detaljer

Málið er höfðað með ákæru ríkissaksóknara dagsettri 8. mars 2013, á hendur:

Málið er höfðað með ákæru ríkissaksóknara dagsettri 8. mars 2013, á hendur: -Árið 2013, föstudaginn 7. júní, er á dómþingi Héraðsdóms Reykjavíkur, sem háð er í Dómhúsinu við Lækjartorg af héraðsdómurunum Guðjóni St. Marteinssyni, sem dómsformanni, Barböru Björnsdóttur og Halldóri

Detaljer

Eftirfylgni með árs ungmennum í Hordaland í Noregi sem eru ekki í skóla eða vinnu.

Eftirfylgni með árs ungmennum í Hordaland í Noregi sem eru ekki í skóla eða vinnu. Eftirfylgni með 16-21 árs ungmennum í Hordaland í Noregi sem eru ekki í skóla eða vinnu. Lára Hreinsdóttir Lokaverkefni til MA gráðu í náms- og starfsráðgjöf Félagsvísindasvið Eftirfylgni með 16-21 árs

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Leiðbeiningar um samtöl barnaverndarstarfsmanna við börn. Talaðu við mig!

Leiðbeiningar um samtöl barnaverndarstarfsmanna við börn. Talaðu við mig! Leiðbeiningar um samtöl barnaverndarstarfsmanna við börn Talaðu við mig! barnaverndar arstarfsmanna við börn Innihald Formáli... 5 Réttur barna og unglinga til þátttöku... 6 Tilgangurinn með leiðbeiningunum...

Detaljer

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette? Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Den eldre Edda. Oppgave 1. Oppgave 2. Den eldre Edda

Den eldre Edda. Oppgave 1. Oppgave 2. Den eldre Edda Den eldre Edda Oppgave MARION FEDERL, ANNE ELY THORENFELDT Listen [1] Oppgave 1 Den eldre Edda 1. Ordet edda betyr "oldemor". Hvorfor har verket fått dette navnet? 2. Vi finner to typer dikt i Den eldre

Detaljer

Fjög ur fram boð á Nes inu

Fjög ur fram boð á Nes inu MARS 2014 3. TBL. 27. ÁRG. AUG L S INGA SÍMI 511 1188 Vesturbæjarútibú við Hagatorg Sundagörðum 2 Sími: 533 4800 Vegna mikillar eftirspurnar eftir eignum á Seltjarnarnesi óskum við eftir eignum í sölu.

Detaljer

REIP OG TAU. 2. Kva kalla ein slike tau, og nytta ein dette namnet same kva slag tre ein hadde tatt bast frå?

REIP OG TAU. 2. Kva kalla ein slike tau, og nytta ein dette namnet same kva slag tre ein hadde tatt bast frå? Norsk etnologisk gransking Desember 1953 Emne nr. 42 REIP OG TAU TAU 1. Har det i Dykkar bygd vore vanleg å laga tau av bast, og kva tre var det i tilfelle ein tok bast frå (lind, alm, barlind, furu e.a.)?

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer