Anleggsplan for. Buskerud Idrettskrets. For perioden

Transkript

1 Anleggsplan for Buskerud Idrettskrets For perioden

2 Innhold 1. Bakgrunn for planen Innledning Bakgrunn Hensikten med planen Politisk behandling og oppfølging Sammendrag Sammendrag Buskerud Idrettskrets foreslåtte prioriteringer Anleggs historikk i Buskerud Tildeling av spillemidler i perioden Etterslep av spillemidler til anlegg pr Anleggsdekningen pr 1.september 2012 Etter data fra KD Anleggstetthet i Buskerud fylke og i regionene Endringer i samfunnet Kommune økonomi Idrettsmeldingen noen av hovedtrekkene: Idrettspolitisk dokument ( ) Alt henger sammen Plan- og bygningsloven ( Når en pluss en blir mer enn to. ) Innbyggere og medlemmer i idretten i Buskerud Innbyggertall vs medlemstall innen idretten pr region Framtidig anleggsbehov Pr. særforbund / region / krets Pr idrettsråd Behovsvurdering av framtidige anlegg i Buskerud fram mot Behov ut fra etterslep i regionene Behov ut fra demografiske endringer og befolkningsvekst i regionene Behov ut fra nye idretter Anbefalte forslag Forslag til rullering av planen Viktige dokumenter vedlegg Demografi. Hvem gjør hva innen idretten? Er det forskjell på barn/ungdom sitt engasjement innen idretten kontra voksne?

3 1. Bakgrunn for planen Innledning. Norges Idrettsforbund(NIF) har følgende formålsparagraf i sin lov: 1-2. Formål (1) NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli diskriminert på grunn av livssyn, seksuell orientering eller etnisk opprinnelse. Med idrett menes aktivitet som oppfyller følgende vilkår: a) det er fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/eller mosjonskarakter b) aktiviteten er som konkurranseaktivitet målbar etter godkjent regelverk c) aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på (2) Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet. (3) Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. For å nå dette målet er gode nok og mange nok idrettsanlegg en forutsetning. Uten anlegg vil det for mange idretter, nærmest være umulig å nå NIFs lov 1-2. pkt 1-3. Idrettsanlegg er ikke målet, men virkemidlet for å nå målet Bakgrunn. Buskerud Idrettskrets vedtok på idrettskretstinget 13. april 2012 et strategidokument for inneværende ting periode. Her står det følgende om anleggsutvikling: Anleggsutvikling Riktige anlegg som inspirerer til både fri utfoldelse og kvalitetstrening er en vesentlig forutsetning for aktivitet og idrettsglede. Idrettskretsens funksjon og organisering gjør den til den sterkeste koordinerende og rådgivende enheten på tvers av særidretter, lag, idrettsråd og kommuner i arbeidet med å sikre en mest mulig fornuftig anleggsutvikling i fylket, i kommunene og på tvers av kommunene. Mål 1: Bidra til anleggsutvikling som gir idrettsglede for flest mulig Mål 2: Følge opp anleggspolitisk plan for Buskerud Virkemidler anleggsutvikling: - Klubb- og idrettsråds utviklingsverktøy - Nettverksbygging - Anleggsutvalget Kompetanseutvikling vil være et vesentlig element for å nå begge de omtalte målene. Enten det er arealsikring eller anleggsutvikling vi omtaler, lokalt som regionalt. 3

4 1.3. Hensikten med planen. Hensikten med denne planen, er å sette søkelyset på den anleggsdekningen som er i dag. Enten det er for hele fylket, regionene eller kommunene. Dette for å få fram et bedre grunnlag for framtidige prioriteringer av anlegg det søkes spillemidler til. Kulturdepartementet (KD), har i heftet Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2012, uttalt følgende: 1.1 Statlig anleggspolitikk Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. Blir den statlige anleggspolitikken fulgt opp i Buskerud og hva kan gjøres for å nå dette mål? Heftet du nå har foran deg, setter søkelyset på en del områder og prioriteringer som kan være et eller flere elementer Buskerud Idrettskrets må arbeide videre med innen den regionale anleggspolitikken. Siden idretten er avhengig av flere forhold for å finansiere bygging og ikke minst finansiere vedlikeholdet av anleggene, er det mange forhold som vil spille inn i de valgene som må tas. Er anleggene som bygges de rette og finnes det andre måter å løse anleggspolitikken på i Buskerud? Hva trenger idretten av anlegg? Og hvordan gjøres valgene? Derfor må Buskerud Idrettskrets bli mer selektive i valgene som skal gjøres enten det er bygging av nye anlegg eller rehabilitering av eksisterende anlegg. Det kan medføre at Idrettskretsen over tid må få en mer aktiv rolle også i planleggingsfasen av større anlegg. Enten vi snakker om anlegg av stor regional betydning eller interkommunale anlegg. Denne type prosesser må skje i nært samarbeid med aktuelle idrettsråd og særkretser/regioner/forbund. Buskerud idrettens største utfordring, er å ha fokus på framtidig anleggsbehov. 4

5 1.4. Politisk behandling og oppfølging. Anleggsplanen for Buskerud Idrettskrets er lagt fram til politisk behandling i Kretsstyret mandag 29. oktober 2012 og vedtatt samme dag. Oppfølgningen av planen skjer i nært samarbeid mellom anleggsutvalget og administrasjonen i Idrettskretsen. 2. Sammendrag Sammendrag. Enten vi omtaler økonomi til bygging av idrettsannegg, etterslep eller anleggstetthet, må vi rette blikket bakover i tid for å få et best mulig bilde av status pr i dag. I anleggsplanen til Buskerud Idrettskrets er alle disse elementene beskrevet. Intern strategi: Idrettskretsen har gjennom NIFs lov en oppgave i å øke idrettsrådenes kunnskap innen anlegg og anleggsutvikling. Primært vil anleggsplanen være et verktøy i dette arbeide. Ekstern strategi: Når Idrettsrådene skal ha møter med sine respektive kommuner, er dokumentasjon viktig. Samme vil også være nødvendig når Buskerud Idrettskrets skal ha tilsvarende møter med fylkeskommunen. Innen norsk idrett kjenner vi til disse 3 spørsmålene: 1. Hvem er vi? 2. Hva vil vi? 3. Hvordan gjør vi det? Anleggsplanen har fokus på spørsmål 2 Hva vil vi? Det videre arbeid etter spørsmål 3 Hvordan gjør vi det? Må bli å aktivisere anleggsutvalgets medlemmer for å gjennomføre kretsstyrets strategiske valg. Hovedtrekkene i anleggsplanen: Endringene i Plan- og bygningsloven fører til at idrettsrådene har en viktig oppgave i forhold til arealsikring. Idrettsrådenes deltakelse i revisjon av kommune planens arealdel og samfunnsdel blir viktige arenaer for idrettsrådene for å sikre områder til organisert fysisk aktivitet. Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet skal bygge på disse dokumentene og her vil disponeringen av arealene komme fram. Dette vil medføre en betydelig satsning innen kompetanseheving for idrettskretsens lokale organisasjonsledd. Økt befolkningsvekst i kommunene, løses ofte med fortetting innen sentrumsnære områder. Flere mennesker vil bo inne samme geografiske område. Oversikten over forventet befolkningsvekst i kommunen fram mot 2040 viser at den største befolkningsøkningen blir størst i søndre og østre del av Buskerud. Utfordringen vil være, hvor skal de nye idrettsanleggene bygges når fortetting av sentrumsnære områder blir løsningen på befolkningsvekst? Anleggsplanen viser også at jo lengre nord i Buskerud man kommer jo viktigere blir turisme i etablering av enkelte anleggstyper. Alpinbakker og bad og svømmeanlegg har en stor dekningsgrad på grunn av turismen. Det er av stor interesse å se på antall idrettslag innen alpint, stup og svømming i Hallingdal regionen ut fra antall anlegg. Jo lengre sør og øst man kommer i fylket, jo dårligere blir anleggsdekningen. 5

6 2.2 Buskerud Idrettskrets vedtatte prioriteringer. 1. Kompetanseutvikling. Spesielt i forhold til arealsikring. Dernest forberedende anleggsplanlegging. 2. Anleggsutvalget i Buskerud idrettskrets vurderer å utarbeide normtall for idrettsanlegg ut fra antall innbyggere og / eller aktive idrettsutøvere. 3. Når et nytt idrettslag tas opp i Buskerud idrettskrets, skal anleggsbehovet for det nye idrettslaget vurderes umiddelbart. Dette gjelder spesielt innen nye idretter. 4. Planlegging og bygging av anlegg av stor regional betydning og interkommunale anlegg prioriteres. 5. Buskerud fylkeskommune og Idrettskretsen utarbeider en plan for administrativt samarbeid. Planen / årshjulet rulleres hvert år i juni måned. 6. Møtene fylkeskommunen har med kommunene om idrett, kan være en viktig arena, både for idrettskretsen og idrettsrådene. Samme gjelder også møter i og med regionsrådene. 7. I løpet av perioden fram til rullering, settes tema om fortetting av boligområder sett i lys av forventet befolkningsvekst og arealer til organisert idrettslig aktivitet på dagsorden. 8. Anleggsplanen gjelder for perioden Planen rulleres etter hvert kretsting. Første gang i Anleggs historikk i Buskerud Tildeling av spillemidler i perioden Hva brukes av spillemidler? Og hvordan brukes de? Oversikten er etter tall fra Buskerud fylkeskommune. Og etter vedtak gjort i hovedutvalget for Kultur, idrett og folkehelse vedrørende tildeling av spillemidler. Spillemidler til nærmiljøanlegg, er ikke med i oversikten. I oversikten finnes også oversikt over hvilken kommune anlegget er i. Idrettsbygg (klubbhus) er ikke med i oversikten. Det kan være at anleggene ikke er ført i anleggsregisteret som eksisterende, men fortsatt er registrert som planlagt. For tildelingen i 2008, har det vært vanskelig å plassere anleggene kommunevis og de er ikke plassert pr kommune. Noe vi beklager Godkjent søknadssum Antall anlegg tildelt spillemidler Tildelt sum Aktivitetssal/gymsal Kr 0,- 0 Kr 0,- Svømmeanlegg Kr ,- 2 Kr ,- Fleridrettshall Kr ,- 4 Kr ,- Fotballanlegg Kr ,- 4 Kr ,- Friluftsliv Kr ,- 0 Kr 0,- Turstier Kr ,- 0 Kr 0,- Friidrettanlegg Kr ,- 0 Kr 0,- Golfanlegg Kr ,- 1 Kr ,- Hestesportsanlegg Kr ,- 1 Kr ,- Isanlegg Kr 0-, 0 Kr 0,- Kart Kr ,- 0 Kr 0,- Luftsportsanlegg Kr 0,- 0 Kr 0,- Motorsportsanlegg Kr ,- 1 Kr ,- Skianlegg Kr ,- 5 Kr ,- Tennisanlegg Kr ,- 0 Kr 0,- Vannsportsanlegg Kr 0,- 0 Kr 0,- Idrettsbygg Kr ,- 4 Kr 1.479,- Skyteanlegg Kr ,- 2 Kr ,- 6

7 2009 Godkjent søknadssum Antall anlegg tildelt spillemidler Tildelt sum Aktivitetssal/gymsal Kr 0,- 0 Kr 0,- Svømmeanlegg Kr ,- 3, Drammen, Kongsberg, Ål Kr ,- Fleridrettshall Kr ,- 3, Drammen, Ringerike, Nedre Eiker. Kr ,- Fotballanlegg Kr ,- 4, Drammen, Lier, Røyken, Nes Kr ,- Friluftsliv Kr ,- 0 Kr 0,- Turstier Kr ,- 3, Drammen, Øvre Eiker, Rollag Kr ,- Friidrettanlegg Kr ,- 1, Drammen Kr ,- Golfanlegg Kr ,- 1, Eiker Golfklubb Kr ,- Hestesportsanlegg Kr ,- 2, Lier, Ringerike Kr ,- Isanlegg Kr ,- 0 Kr 0,- Kart Kr ,- 2, Nes, Hemsedal Kr ,- Luftsportsanlegg Kr ,- 1, Gol Kr ,- Motorsport Kr ,- 2, Flå (2) Kr ,- Skianlegg Kr ,- 5, Modum(2), Kongsberg. Nedre. Kr ,- Eiker. Rollag Tennisanlegg Kr ,- 1, Øvre Eiker Kr ,- Vannsportsanlegg Kr 0,- 0 Kr 0,- Idrettsbygg Kr ,- 4 Kr ,- Skyteanlegg Kr ,- 2, Sigdal, Røyken Kr , Godkjent søknadssum Antall anlegg tildelt spillemidler Tildelt sum Aktivitetssal/gymsal Kr 0,- 0 Kr 0,- Svømmeanlegg Kr ,- 4, Drammen, Kongsberg, Hole, Ål Kr ,- Fleridrettshall Kr ,- 2, Hurum, Røyken Kr ,- Fotballanlegg Kr ,- 2, Drammen, Nedre Eiker Kr ,- Friluftsliv Kr ,- 0 Kr 0,- Turstier Kr ,- 1, Drammen Kr ,- Friidrettanlegg Kr ,- 1, Røyken Kr ,- Golfanlegg Kr 0,- 0 Kr 0,- Hestesportsanlegg Kr ,- 1, Ringerike Kr ,- Isanlegg Kr ,- 0 Kr 0,- Kart Kr ,- 0 Kr 0,- Luftsportsanlegg Kr ,- 1, Gol Kr ,- Motorsport Kr ,- 2, Kongsberg, Flå Kr ,- Skianlegg Kr ,- 2, Nes, Modum Kr ,- Tennisanlegg Kr ,- 0 Kr 0,- Vannsportsanlegg Kr ,- 0 Kr 0,- Idrettsbygg Kr ,- 1 Kr ,- Skyteanlegg Kr ,- 5, Ringerike(3), Sigdal, Modum Kr , Godkjent søknadssum Antall anlegg tildelt spillemidler Tildelt sum Aktivitetssal/gymsal Kr 0,- 0 Kr 0,- Svømmeanlegg Kr ,- 3, Ø. Eiker, Hole, Hol Kr ,- Fleridrettshall Kr , Lier Kr ,- Fotballanlegg Kr , N. Eiker, Røyken, Ringerike, Sigdal Kr ,- Friluftsliv Kr ,- 2, Drammen, Hurum Kr ,- Turstier Kr ,- 0 Kr 0,- Friidrettanlegg Kr ,- 0 Kr 0,- Golfanlegg Kr 0,- 0 Kr 0,- Hestesportsanlegg Kr ,- 4, Ringerike Kr ,- Isanlegg ,- 0 Kr 0,- Kart Kr ,- 1, Ringerike Kr ,- Luftsportsanlegg Kr ,- 0 Kr 0,- Motorsport Kr ,- 2, Lier, Øvre Eiker Kr ,- Skianlegg Kr ,- 4, Drammen, Kongsb. Nore Uvdal, Ål Kr ,- Tennisanlegg Kr ,- 1, Drammen Kr ,- Vannsportsanlegg Kr ,- 0 Kr 0,- Idrettsbygg Kr ,- 6 Kr ,- Skyteanlegg Kr ,- 4, Kongsberg, Nes Kr ,- 7

8 2012 Godkjent søknadssum Antall anlegg tildelt spillemidler Tildelt sum Aktivitetssal/gymsal Kr ,- 0 Kr 0,- Svømmeanlegg Kr ,- 1, Hole Kr ,- Fleridrettshall Kr ,- 4, Drammen (2), Lier og Rollag Kr ,- Fotballanlegg Kr ,- 4, Drammen, Røyken, N.Eiker Ringer. Kr ,- Friluftsliv Kr ,- 0 Kr 0,- Turstier Kr ,- 0 Kr 0,- Friidrettanlegg Kr ,- 0 Kr 0,- Golfanlegg Kr 0,- 0 Kr 0,- Hestesportsanlegg Kr 0,- 0 Kr 0,- Isanlegg Kr ,- 0 Kr 0,- Kart Kr ,- 0 Kr 0,- Luftsportsanlegg Kr ,- 0 Kr 0,- Motorsport Kr ,- 0 Kr 0,- Skianlegg Kr ,- 16, Drammen, Kongsberg, Ål, Hol Kr ,- Tennisanlegg Kr ,- 1, Kongsberg Kr ,- Vannsportsanlegg Kr ,- 1, Drammen Kr ,- Idrettsbygg Kr ,- 3 Kr ,- Skyteanlegg Kr ,- 3, Flå, Rollag, Sigdal Kr ,- Gjennom oversikten for perioden , får vi en god oversikt over hvilke type anlegg som har fått spillemidler. Men vi får også fram endringer i etterslep i forhold til kroner. Samlet sett, gir det en god oversikt over prioriteringer fra kommunene til anleggsutvikling spesielt for større anlegg. Tendensen som ligger i oversikten, kan også sees sammen med andre tabeller som den som ligger under pkt anleggsdekning og pkt 3.4. anleggstetthet. En nærmere studie av disse tabellene må imidlertid gjøres med noe forsiktighet grunnet den tidligere usikkerheten som ligger i databasen Etterslep av spillemidler til anlegg pr Etter NIFs hefte Anlegg og spillemidler 2012, har Buskerud et etterslep på 3,5 år på ordinære idrettsanlegg. (Dette er etterslep etter volum og ikke beløp). Nabofylkene har følgende etterslep: Oppland: 3,6 år. Telemark: 3,5 år. Akershus: 3,25 år. Østfold: 1,4 år. Vestfold: 1,1 år Anleggsdekningen pr 1.september 2012 Etter data fra KD Tallene som er hentet fra anleggsregisteret, er unøyaktige da de inneholder det som er registrert inn i databasen som idrettsanlegg. Anlegg som er bygd, kan fremdeles stå som planlagte og vi har ingen garanti for at alle anlegg er registrert inn i databasen. Det kan med fordel ryddes opp i databasen slik at det kan brukes aktivt i den kommunale og fylkeskommunale planlegging sammen med idrettsrådene og idrettskretsene. Starten med å registrere alle idrettsanlegg har pågått i mange år. Registreringen tar ikke hensyn til om anlegget har fått spillemidler eller ikke. Når det gjelder forholdet mellom aktivitetssal/gymsal og liten fleridrettshall, har dette vært opp til den enkelte saksbehandler i kommunene å vurdere hvilken kategori hallen hører hjemme. En hall for en eller flere ballidretter, kan derfor være mer eller mindre tilfeldig plassert i anleggsregisteret. 8

9 For at oversikten som følger sist i pkt 3.3. skal bli best mulig, er det lagt inn 10 noter til anleggene. Dette for å få fram en bedre oversikt over de aktuelle anleggstypene ut fra hvem som er anleggseier og hva anleggene brukes til og av hvem. Kulturdepartementet, har høsten 2012, startet et arbeid med opprydding i anleggsregisteret. Om noen år vil registeret bli mer nøyaktig enn det er i dag og kan således brukes mer aktivt enn det kan i dag. Feilmarginen til tross, dette er det nærmeste vi kommer en oversikt over anleggene som er i regionene og senere i den enkelte kommune. Under arbeidet med denne anleggsplanen, gir databasen Buskerud Idrettskrets et unøyaktig bilde, men et tilstrekkelig godt nok grunnlag til å foreta en hvis prioritering av anleggsutvikling innen en region, eller mellom regioner. Det gjenstår et stort arbeid i kommunene og fylkeskommunen, for at det kan bli det verktøyet det var tiltenkt at det skulle være. Buskerud Idrettskrets vil derfor understreke at for å se helheten i idrettskretsens prioriteringer må dette dokument sees på samlet og med øvrige statistisk materiale og beskrivelser som er nevnt senere i dokumentet. Regionene er disse kommunene: Region Drammen: Region Ringerike: Region Midt: Region Numedal: Region Hallingdal: Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Lier, Røyken og Hurum. (Samarbeid med Sande og Svelvik) Ringerike og Hole. (Samarbeid med Jevnaker) Modum, Sigdal og Krødsherad Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Nes, Gol, Hol, Ål, Flå og Hemsedal. Foto: Kjell Nilsen Drammen 9

10 Anleggsdekning i regionene og samlet for hele Buskerud, hentet fra databasen Region Drammen Ringerike Midt Numedal Hallingdal Totalt Aktivitetssal / gymsal Svømmeanlegg Fleridrettshall Håndball * Fotball naturgras Kunstgras Grus Friidrett Gym Turn Golf Hestesport * Hurtigløp 400m *3 1(k) - 1(k) - 1(n) 3 Ishockey 1(n) 1(hall) Bandy (k) - 4 Curling Luftsportsanlegg Motorsport Langrenn * Alpint * Hopp Hundekjøring Skiskytteranlegg Tennis Vannsport Idrettsbygg * Skyteanlegg * Noter: *1 Anlegg for håndball inngår som en del av fleridrettshallene. *2 Anlegg eid av idrettslag eller det offentlige. *3 Anlegget kan være kombinert med andre is idretter (k)=kunstis (n)=naturis. *4 Dette er registrerte løyper i kommunen. *5 Klubbhus, garderober, boder etc. *6 Idrettlagseide skytteranlegg. Andre anlegg i regionen. Region Drammen Ringerike Midt Numedal Hallingdal Totalt Svømmeanlegg * Friluftsliv * Hestesport * Skyteanlegg * Noter fortsetter: *7 Svømmeanlegg eid av folkehøgskoler, forsvaret, private eller hoteller. *8 Løyper for friluftsliv *9 Anleggene er enten travbaner eller privat eide ridebaner (private staller). *10 Anlegg eid av det frivillige skyttervesen, forsvaret og jeger og fiskeforening Anleggstetthet i Buskerud fylke og i regionene. Kulturdepartementet utarbeidet i 2009 en rapport som heter Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg. Det finnes flere måter å beregne kriteriene for spillemidler på. Buskerud Idrettskrets har sett nærmere på en av modellene som heter Anleggstetthet. For å vurdere dette er en rekke anlegg tatt med ut fra en gitt verdi og sett i forhold til antall innbyggere i den enkelte kommune. Det finnes en viss usikkerhet rundt en sammenligning som det vises til i dette avsnittet. Det kan være mange andre ytre forutsetninger som gjør sammenligningen sårbar. Men utregningene og tabellene under viser med tydelighet at en lav verdi indikerer få anlegg, men en høy verdi indikerer en god anleggssituasjon. Denne vurderingen er tatt med i utarbeidelsen av modellen. Men siden modellen brukes av Kulturdepartementet både i egen rapport fra 2009 og som underlagsmaterialet til 10

11 Stortingsmelding 26 ( ) samt i publikasjoner utgitt av NIF, er dette en god garanti for at modellen er kvalitetssikret godt nok til bruk i Buskerud Idrettskrets. Modellen Anleggstetthet, er brukt i heftet til Norges Idrettsforbund Anlegg og spillemidler 2012 Anleggssituasjonen i fylkene og i de største kommunene. (utgitt sept ) (I NIFs dokument, finnes en oversikt over alle fylker. Her ligger Buskerud så nær opp til landsgjennomsnittet som det er mulig å komme.) Modellen er også omtalt i Stortingsmelding 26 ( ) Den norske idrettsmodellen kapittel Anleggsdekning og lokalisering side 48. I vår beregning er det totale innbyggertallet i kommunen lagt til grunn og det er i tråd med Idrettsmeldingens. beregning. Samlet for Buskerud Generelt er anleggstettheten i Buskerud relativt lik landet for øvrig. Men vi ser et tydelig trekk i at kommuner i pressområdene rundt Oslofjorden kommer dårligst ut i oversikten. Med unntak av kommunene Kongsberg, Ringerike og Hemsedal, er resten av kommunene som har lavere verdier enn snittet for Buskerud, kommuner rundt Oslofjorden. Region Drammen 11

12 Region Ringerike Region Midt Region Numedal 12

13 Region Hallingdal 4. Endringer i samfunnet Kommune økonomi. På mange måter, er kommuneøkonomien en vesentlig faktor for å bygge nye eller vedlikeholde anlegg idretten disponerer eller eier. Siden starten på dette århundre, har kommuneøkonomien generelt vært stabil. Men vi registrerer at kostnadsnivået innen byggog anleggsfagene har steget betydelig mer enn den generelle lønns- og prisstigningen. Siden januar 2000 og fram til januar 2012 har konsumprisindeksen økt med 25,3 % I samme tidsrom har prisstigningen innen bygg- og anleggsfagene økt med 58,9 % (Kilde Denne forskjellen har og vil få konsekvenser innenfor all byggevirksomhet i offentlig sektor. Statlige overføringer til kommunene har i hovedsak fulgt lønns- og prisstigningen (konsumprisindeksen) Når prisstigningen innen bygg- og anleggsfagene har økt med over det dobbelte, har vi sett en økende tendens til at idrettslagenes bidrag ved bygging eller vedlikehold av anlegg øker i form av større dugnadsinnsats eller større andel av kostnadene ved bygging av nye anlegg. Denne forskyvning av kostnader fra kommunene til idretten, kan ha ført til at idretten de senere år har blitt avventende med å realisere bygging av nye idrettsanlegg. I perioden , har avstanden mellom prinsippet om at kommunen skal bygge og drifte idrettsanleggene og idretten skal fylle anleggene med aktiviteter, blitt større. Med bygging av idrettsanlegg gir også noe tilbake til lokalsamfunnet. I perioden , ble det bygget anlegg i Drammen kommune for ca 400 millioner kr. Dette tilførte hjemstedskommunene til de ansatte inn bygg- og anleggsbransjen en økt skatteinngang på ca 5 millioner kroner i samme periode. Dette sysselsatte totalt ca 150 personer innen bygg- og anleggsbransjen. 13

14 4.2. Idrettsmeldingen - noen av hovedtrekkene: Tippenøkkelen endres. Fra Til 45,5% til Idrettsformål 64 % til Idrettsformål 36,5% til Kulturformål 18% til Kulturformål 18% til Humanitære og samfunnsnyttige org. 18% til Humanitære og samfunnsnyttige org. Innføres gradvis etter beslutninger i det enkelte budsjettår. Dette gir bedre grunnlag for: Bygging og rehabilitering av anlegg: Utviklingen av barne- og ungdomsidretten. Utvikling av gode tilbud for personer med nedsatt funksjonsevne. Egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv: Andre hovedtrekk: Storbyer og pressområder prioriteres. Universell utforming vektlegges. Ved utvelgelse av prioriterte anleggstyper vil det legges vekt på brukerpotensial, flerbruksmuligheter, dekningsgrad og mangfold. Tilskudd til interkommunale anlegg økes fra 20 til 30% Tilskudd til nærmiljøanlegg, sees i sammenheng med tilskudd til ordinære anlegg. Fordelingen av tilskudd til ordinære anlegg og nærmiljøanlegg fastsettes av fylkeskommunen. Ordningen for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg, opprettholdes ikke. Tidsperioden et anlegg som har mottatt spillemidler skal være åpent for idrettslig aktivitet, reduseres til 30 år Idrettspolitisk dokument ( ) Idrettstinget i 2007 vedtok for første gang et Idrettspolitisk dokument. Siden den gang, har idrettens lokale og regionale ledd fått et betydelig ansvar i det anleggspolitiske arbeid. For å nå intensjonene i Idrettspolitisk har NIF sentralt utarbeidet flere kurs i arealsikring og anleggsutvikling til bruk for Idrettsråd og idrettslag. Endringene som kom i revisjon av Plan- og bygningsloven har ytterligere forsterket idrettens behov for kompetanse innen alle idrettens organisasjonsledd. Idrettskretsene har et stort ansvar i å sette idrettsrådene i stand til å utføre sine oppgaver ovenfor idrettslagene og kommunene. For å nå målsettingen om at alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon, er anlegg et viktig virkemiddel for å nå dette målet. Enten det er å bygge nye anlegg, rehabilitere eldre, eller optimalisere bruken av de anleggene som ligger i alle kommunene. Dette er et utdrag av idrettspolitisk dokument for det som omhandler anlegg: Lokale idrettsanlegg Mål: Idretten vil arbeide for at det offentlige tar ansvar for at alle får tilgang til idrettsanlegg uavhengig av hvor man bor, ved 14

15 god planlegging, samarbeid og kombinert bruk av anleggene. helårs bruk av alle idrettsanlegg og gymnastikksaler. gratis tilgang til offentlige anlegg for barne- og ungdomsaktiviteter. Finansiering Mål: Norsk idrett vil arbeide for at staten skal bidra til et bredt aktivitetstilbud, ved at etterslepet i finansiering av idrettsanlegg, samt vedlikehold og oppgradering av særlig kostnadskrevende anlegg og nasjonalanlegg, løses over statsbudsjettet. interkommunale anlegg får 30 % ekstra finansiering fra spillemidlene. anlegg i pressområdene prioriteres ved øremerking av spillemidler. løsninger for bruk av fornybar energi blir søknadsberettiget til offentlig finansiering. Idrettens innflytelse på nasjonale og lokale prioriteringer Mål: Norsk idrett vil arbeide for større innflytelse i anleggspolitikken, ved at plan- og bygningsloven endres og idrettsrådene arbeider aktivt for å sikre arealer til idrett og fysisk aktivitet for fremtiden. idretten inntar en aktiv rolle som kompetent høringsinstans. idretten evner å prioritere internt overfor relevante myndigheter Alt henger sammen. Det er mange forhold som henger sammen i anleggsplanlegging. Et Idrettsråd kan velge å ha en aktiv rolle i hvordan samfunnet lokalt skal utvikle seg sett fra idrettens ståsted. Eller en mer passiv rolle i anleggsutviklingen ved å bidra der man blir spurt om å delta. I frivillighetsmeldingen som kom i 2007, belyser nettopp forholdet mellom kommunen og frivillig sektor som samfunnsutviklere. Dette må sees på i lys av de oppgaver Idrettsrådet har, definert i NIFs lov vedtatt på Idrettstinget Sammenhengen mellom disse to dokumentene, er mer like enn man skulle anta. Men det viktigste er innholdet i Stortingsmelding 39 ( ) og beskrivelsen av hvilke konsekvenser det får for et lokalsamfunn hvis det skjer endringer innen et eller flere områder i en kommune. Stortingsmelding 39 ( ): 26.4 Kommunen og frivillig sektor som samfunnsutviklere Samfunnsutvikling dreier seg om planlegging, næringsutvikling og miljø i videste betydning. Samfunnsutvikling handler blant annet om kommunenes ansvar for å utvikle gode nærmiljø. Å realisere «det gode liv», sikre gode levekår og bidra til å bygge en kommunal identitet er en del av oppgaven som samfunnsutvikler. Utvikling av lokalsamfunn utfordrer kommuner og lokalpolitikere til å være tilretteleggere, samtidig som innbyggerne blir utfordret til å opptre ikke bare i rollen som tjenestemottakere eller betalere, men også som borgere, der den enkelte tar del i arbeidet for å utvikle det lokale fellesskapet til beste for alle. For å ivareta denne rollen, må kommunen evne å være en arenabygger og samarbeidspartner for frivillig sektor, næringslivet og innbyggerne. Kommunen må være åpen for ulike samarbeidsløsninger som kan bidra til å utvikle lokalsamfunnet og arbeide bevisst og utadrettet i forhold til alle aktuelle aktører lokalt. Partnerskap mellom de ulike aktørene kan skape nye løsninger og gi resultat som det ikke ville være mulig å oppnå uten samarbeid. Mange kommuner har tradisjon for å arbeide tett opp mot frivillige krefter i lokalsamfunnet. Det kan likevel virke som om kommunesektoren har et uutnyttet potensial for en mer utadvendt og strategisk virksomhet når det gjelder frivillig sektor. 15

16 Lokalt har idrettsrådet en meget sentral rolle i utviklingen av idretten i egen kommune. Sett fra et anleggspolitisk ståsted lokalt og regionalt, er idrettsrådets oppgaver klart definert gjennom NIFs lov 8.2. Idrettsrådets oppgaver. Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen. Idrettsrådet skal: - styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet - foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene - dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale idrettspolitiske handlingsprogram - være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke Idrettsrådet skal være et idrettspolitisk organisasjonsledd med oppgaver primært på lokalt nivå. Alle saker som er av felles interesse for idretten skal sendes til kommunen gjennom idrettsrådet. Utfordringer i kommunesektoren for økt vekst. Offentlig sektor (kommune) Frivillig sektor (idretten) Næringslivet (marked) Når kommunen ønsker å tilrettelegge for økte vekst innen næringslivet, vil nye spørsmål komme. Hvor skal næringsarealene ligge? Hvor skal nye innbyggere bo? Hvilke områder er tenkt satt av til idrett og fysisk aktivitet? Er det en god sammenheng mellom framtidig bosetting og arealer til idrett og fysisk aktivitet? Har kommunen en god nok planstrategi for en slik vekst? Kommunen tenker ofte på sin rolle i et større perspektiv. Ofte vil det være slik at kommunen tenker hvordan de skal møte en slik utfordring både ovenfor næringslivet og frivillig sektor ved idretten. Med andre ord: Alt henger sammen Et eksempel på at alt henger sammen i kommunene i Buskerud. Næringslivet bidrar med nye etableringer. Flere bosetter seg i kommunen. (Økt skatteinngang) Behovet for tilbud til barn og ungdom øker. Frivillig sektor vokser som igjen fører til økt behov for flere anlegg. 16

17 Ved nyetablering av næringsvirksomhet, er næringslivet opptatt av de fritidstilbud som finnes. Kultur- og idrettstilbud blir tidlig etterspurt. Utfordringer for økt vekst innen frivillig sektor. Når veksten innen frivillig sektor ved idretten kommer, vil spørsmålene om anlegg og anleggsutvikling komme. Offentlig sektor (kommune) Frivillig sektor (idretten) Næringslivet (marked) Innfallsvinkelen vil være noe av den samme: Gir anleggssituasjonen i dag barn og ungdom et godt tilbud til fysisk aktivitet? Er en eventuelt anleggsutvidelse omtalt i kommunedelplan for idrett og friluftsliv? Finnes det økonomisk grunnlag innen kommunen og idrettslaget for en utvidelse? Finnes det økonomisk grunnlag til å vedlikeholde anlegget når det er ferdig bygd? Hvordan er de demografiske forhold i kommunen i dag og om år? Hvilke konsekvenser får en slik utbygging for kommunen og næringslivet lokalt? Et eksempel på at alt henger sammen: Næringslivet ser på idrett og friluftstilbudet i kommunen som en viktig faktor for egne ansatte. Idretten gjennom sine tilbud, er med på å sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår. Idrettens primære oppgave, er å drive organisert fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er helsefremmende for alle aldersgrupper. Å gi alle innbyggerne i en kommune et godt tilbud innen det frivillige er både holdnings skapende og sosialt. Idrettstilbudet er en investering i morgendagens generasjoner. Et lokalsamfunn er stadig i endring. Dette får konsekvenser for idretten og anleggsutviklingen i den enkelte kommune. Buskerud Idrettskrets, er gjennom NIFs lov pålagt å følge opp Idrettsrådene innen anlegg og anleggsutvikling Plan- og bygningsloven ( Når en pluss en blir mer enn to. ) Plan- og bygningsloven (Pbl) var tidligere det som på fagspråket kalles for en Plikt- og rettighetslov. Plikten og rettighetene i tidligere lov, gjaldt både kommunen og dets innbyggere (tilakshavere). Endringene som kom i Pbl i , medførte at loven også ble en prosesslov. Den beskriver hvordan planprosessene skal være lokalt og regionalt. (Kommuner og fylkeskommuner) Hovedhensikten med lov- revisjonen var å begrense mulige uoverensstemmelser etter at kommunenes eller fylkeskommunens plandokumenter var politisk behandlet og vedtatt. Kommuneplanen har en funksjonstid på 12 år. 17

18 Men Pbl trekker også opp et nytt perspektiv om at alle kommuner skal i det første kalenderåret etter et kommunevalg utarbeide en arealdel og samfunnsdel som skal fange opp de endringene man forventer skal skje i kommunestyreperioden. Areal delen er i forhold til disponeringer av arealene gjennom et kommunekart. Samfunnsdelen skal være en beskrivelse etter gitte føringer over planlagte tiltak. I Pbl er det foretatt en yterligere presisering i hvordan barn og ungdoms Interesser skal ivaretas spesielt i utarbeidelsen av plandokumentene. Her vil organisasjonene som representerer disse to gruppene ha en sentral rolle. For idretten lokalt, vil idrettsrådene få en meget sentral rolle i utviklingen av disse plandokumentene. Buskerud Idrettskrets har en sentral rolle i kompetanseheving for idrettsrådene for at disse kan bli en aktiv medspiller i prosessene. Alternativt ved at idrettskretsen delvis deltar i enkelte av møtene med kommunen for å få et best mulig resultat. Når det gjelder regionale planer som planer for de 5 regionene, vil dette skje gjennom et nært samarbeid mellom idrettsrådene i regionen og idrettskretsen. Når det gjelder fylkeskommunale planer som Fylkesplanen, plan for idrett og friluftsliv og plan for folkehelse, er dette planer Buskerud Idrettskrets må involvere seg i. Veiledningsheftet Når en pluss en blir mer enn to er et veiledningshefte utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund og NIF i fellesskap for både å gi kommunene, fylkeskommunen, Idrettsrådene og idrettskretsen nødvendig kompetanse i hvordan planstrategier kan organiseres etter Pbl. Heftet kan lastes ned på denne linken: mmune%20og%20idrettsråd%20(pdf).pdf Et annet og meget viktig poeng i en lokal planstrategi, er at det skal være en sammenheng mellom kommunens forskjellige plandokumenter som i dette tilfelle vil si Kommuneplanen, arealdelen og samfunnsdelen satt opp mot kommunedelplanen for Idrett og friluftsliv. Etter heftet Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet heter det under pkt Kommunal plan: Det er et vilkår for å kunne søke om spillemidler at anlegget er med i en kommunal plan... Dette gjelder også for søknad om forhåndsgodkjenning. Her følger en oversikt over hver kommune og funksjonstiden for kommuneplanen og kommunedelplan for Idrett og friluftsliv. Kommune Kommuneplan Kommunedelplan Satus pr 1/11-12 Drammen Igangsatt revidering Flesberg Flå Må revideres fra og med 2013 Gol Må revideres fra og med 2013 Hemsedal Må revideres fra og med 2013 Hol Må revideres fra og med

19 Hole Igangsatt revidering Hurum Må revideres fra og med 2013 Kongsberg Krødsherad Lier Modum Kun forslag på nett Nedre Eiker Utvalgssak på nett Nes Må revideres fra og med 2013 Nore og Uvdal Ringerike Rollag Røyken Må revideres fra og med 2013 Sigdal Øvre Eiker Ål Høring fram til 15/10-12 Kommunedelplaner som er merket med rødt, gikk ut i Planer merket med grønt, går ut i Etter plan- og bygningsloven, skal idrettsrådene være en viktig medvirkningsaktør i hele prosessen med arbeidet for å få til gode kommunedelplaner for idrett og friluftsliv. Idrettsrådenes kompetanseutvikling må her settes i et riktig perspektiv og prioriteres. 19

20 5. Innbyggere og medlemmer i idretten i Buskerud Innbyggertall vs medlemstall innen idretten pr region. Befolkningstall for hele Buskerud i årene År Totalt (tall fra ssb) For å få et bedre bilde av hvem som deltar på hva, er oversikten over medlemskapene i Buskerud fordelt over alder et utgangspunkt. Etter medlems- registreringen pr 31. desember 2004, sett i forhold til registreringen hvert år sist pr 31. desember 2011, denne: Alder år år år år Over 26 år Totalt Tabellen over, viser medlemsutviklingen for de respektive aldersgruppene over en 8 års periode. I aldersgruppen 0-19 år, viser medlemsutviklingen i perioden en nedgang på medlemmer. For aldersgruppen 20 år og eldre, er utviklingen den motsatte. Her er økningen på medlemmer. Befolkningsøkningen i Buskerud har i perioden vært 7,75% Totalt har medlemsmassen for idretten i Buskerud, økt med 5,08% Videre i denne oversikten, følger tilsvarende beregninger for de respektive regioner og kommuner hvor også antall idrettslag er med. Det er også tatt med en oversikt over nye idrettslag for samme periode. Dette må sees i sammenheng med anleggsutviklingen over tid i regionen. Vil idrettsanlegg i framtiden bli bygd der folk bor? Befolkningsveksten har i de fleste kommuner blitt løst ved fortetting av eksisterende boligområder. Denne tendensen vil også fortsette kommende år. Dette medfører at flere mennesker bor på samme areal som tidligere. Arealer som tidligere var en naturlig plass til uorganisert fysisk aktivitet blir bygd ut til boligformål. Arealer til organisert fysisk aktivitet skal romme flere aktive innen samme idretter som før. Men det betyr også at nye idretter må disponere samme arenaer som delvis kan være sprengt rent kapasitetsmessig. En utvidelse av idrettsanlegg kan derfor på sikt skje lengre unna der folk bor enn hva tidligere har vært tilfelle. Denne problemstillingen må Buskerud Idrettskrets sette på dagsorden. Hvor skal folk bo og hvor skal barn og ungdom drive organisert fysisk aktivitet? 20

21 Etter tall fra SSB er endringen i befolkningen denne for årene (middels vekst): Region Drammen. Her vokser befolkningen med innbyggere fram mot år Kommune/Befolkning Avvik Drammen Nede Eiker Øvre Eiker Lier Røyken Hurum Befolkningsveksten i denne regionen, vil være størst fram mot 2040, både nominelt og i %. Dette alene vil gi utfordringer både i forhold til arealsikring og utbygging av nye idrettsanlegg. Kobles denne prognosen opp mot anleggstetthet for regionen side 5, blir utfordringene ytterligere forsterket. Befolkningsveksten vil være betydelig i 5 av 6 kommuner. For de andre regionene, viser prognosene at befolkningsveksten vil avta jo lengre vekk man kommer fra Oslofjord regionen. Region Ringerike. Her vokser befolkningen med innbyggere fram mot år 2040 Kommune/Befolkning Avvik Ringerike Hole Region Midt. Her vokser befolkningen med innbyggere fram mot år 2040 Kommune / Befolkning Avvik Modum Sigdal Krødsherad Region Numedal. Her vokser befolkningen med innbygger fram mot år 2040 Kommune/Befolkning Avvik Kongsberg Flesberg Nore og Uvdal Rollag Region Hallingdal. Her vokser befolkningen med innbyggere fram mot år 2040 Kommune/Befolkning Avvik Flå Gol Ål Nes Hol Hemsedal

22 Region Drammen Kommune Innbyggere 2004 Innbyggere 2012 Medlemmer 2004 Medlemmer 2012 Idrettslag 2012 Drammen Nedre Eiker Øvre Eiker Lier Røyken Hurum Antall Idrettslag pr. Idrettsråd i regionen. Idrettsråd / antall idrettslag Avvik Drammen Nedre Eiker Øvre Eiker Lier Røyken Hurum Nye Idrettslag i regionen, registrert etter Drammen Austad fotballklubb Drammenstudentenes Idrettslag Skoger Hestesportsklubb Drammen Amerikanske Fotballklubb Elvebyen Sportsdanseklubb Strømsø Cricket Club Drammen Crickertklubb Friskis & Svettis Drammen Strømsø Fotballklubb Drammen Curling Club Gjerpenkollen Hoppklubb Ypsilon Cheerdancers Idrettslag Drammen Landhockey Gulskogen Bordtennisklubb Ypsilon Kickboxing Klubb Drammen og Omegn Paragliderklubb Hwa Rang Team Drammen Åskolen Sykkelklubb 22

23 Nedre Eiker Eiker Cheerleading Team Øvre Eiker Chon-Ji Team Hokksund Lier Friskis & Svettis Lier Lier Kampsportsklubb St. Hallvard Håndballklubb Lier Cats Pondus Innebandy Lier Stoppen Turnforening Røyken CK Oslofjord Røyken Motorsportklubb Hurum Hurum Cykleklubb Røyken og Hurum Håndballklubb Slemmestad og Omegn Turnforening Hurum Krav Maga Klubb Antall eksisterende anlegg i Drammen regionen etter anleggsregisteret fra KD. Drammen Nedre Eiker Øvre Eiker Lier Røyken Hurum Aktivitetssal/gymsal Svømmeanlegg Fleridrettshall Håndball * Fotball naturgras Kunstgras Grus Friidrett Gym Turn Golf Hestesport * Hurtigløp 400m *3 1(k) Ishockey - - 1(n) Bandy Luftsportsanlegg Motorsport Langrenn * Alpint * Hopp Skiskytteranlegg Tennis Vannsport Idrettsbygg * Skyteanlegg * Noter: *1 Anlegg for håndball inngår som en del av fleridrettshallene. *2 Anlegg eid av idrettslag eller det offentlige. *3 Anlegget kan være kombinert med andre is idretter (k)=kunstis (n)=naturis. *4 Dette er registrerte løyper i kommunen. *5 Klubbhus, garderober, boder etc. *6 Idrettlagseide skytteranlegg. Andre anlegg i regionen. Drammen Nedre Eiker Øvre Eiker Lier Røyken Hurum Svømmeanlegg * Friluftsliv * Hestesport * Skyteanlegg * Noter fortsetter: *7 Svømmeanlegg eid av folkehøgskoler eller hoteller. *8 Løyper for friluftsliv *9 Anleggene er enten travbaner eller privat eide ridebaner (private staller). *10 Anlegg eid av det frivillige skyttervesen. 23

24 Region Ringerike Kommune Innbyggere 2004 Innbyggere 2012 Medlemmer 2004 Medlemmer 2012 Idrettslag 2012 Ringerike Hole Antall Idrettslag pr. Idrettsråd i regionen. Idrettsråd / antall idrettslag Avvik Ringerike Hole Nye Idrettslag i regionen, registrert etter Ringerike Friskis & Svettis Hønefoss Ringerike Judoklubb Sokna Sportsskyttere Hønefoss Fallskjermklubb Ringerike Modellfly Klubb Viul Orienteringsklubb Ringerike Baseball Clubb Sokna Leirdueklubb Hole Hole Kampsortklubb Tyrifjord Golfklubb Tyrifjord Videregående Skoles IL 24

25 Antall eksisterende anlegg i regionen etter anleggsregisteret fra KD.( Ringerike Hole Aktivitetssal/gymsal 23 6 Svømmeanlegg 2 2 Fleridrettshall 4 1 Håndball *1 2 2 Fotball naturgras 13 4 Kunstgras 3 - Grus 15 2 Friidrett 4 2 Gym Turn - - Golf 1 1 Hestesport *2 8 - Hurtigløp 400m *3 - - Ishockey 1(hall) - Bandy - - Luftsportanlegg - 1 Motorsport - - Langrenn * Alpint *4 1 - Hopp 8 1 Hundekjøring - 1 Skiskytteranlegg 1 - Tennis 3 1 Vannsport - - Idrettsbygg * Skyteanlegg *6 4 - Noter: *1 Anlegg for håndball inngår som en del av fleridrettshallene. *2 Anlegg eid av idrettslag eller det offentlige. *3 Anlegget kan være kombinert med andre is idretter (k)=kunstis (n)=naturis. *4 Dette er registrerte løyper i kommunen. *5 Klubbhus, garderober, boder etc. *6 Idrettlagseide skytteranlegg. Andre anlegg i regionen. Ringerike Hole Svømmeanlegg *7-4 Friluftsliv * Hestesport *9 5 - Skyteanlegg * Noter fortsetter: *7 Svømmeanlegg eid av forsvaret, private eller hoteller. *8 Løyper for friluftsliv *9 Anleggene er enten travbaner eller privat eide ridebaner (private staller). *10 Anlegg eid av det frivillige skyttervesen, Jeger og fiskeforening samt forsvaret. 25

26 Region Midt: Kommune Innbyggere 2004 Innbyggere 2012 Medlemmer 2004 Medlemmer 2012 Idrettslag 2012 Modum Sigdal Krødsherad Antall Idrettslag pr. Idrettsråd i regionen. Idrettsråd / antall idrettslag Avvik Modum Sigdal Krødsherad Nye Idrettslag i regionen, registrert etter Modum Friskis & Svettis Modum Modum Modellsportklubb Modum Fotballklubb Modum Trailklubb Sigdal Sigdal RC Heli Klubb Aaby Cykleklubb 26

27 Krødsherad Ingen nye idrettslag Antall eksisterende anlegg i regionen etter anleggsregisteret fra KD.( Modum Sigdal Krødsherad Aktivitetssal/gymsal Svømmeanlegg Fleridrettshall Håndball * Fotball naturgras Kunstgras Grus Friidrett Gym Turn Golf 1-1 Hestesport *2-1 - Hurtigløp 400m *3 1(kunstis) - - Ishockey 1(curling) - - Bandy Luftsportsanlegg Motorsport Langrenn * Alpint * Hopp Skiskytteranlegg Tennis Vannsport Idrettsbygg * Skyteanlegg * Noter: *1 Anlegg for håndball inngår som en del av fleridrettshallene. *2 Anlegg eid av idrettslag eller det offentlige. *3 Anlegget kan være kombinert med andre is idretter (k)=kunstis (n)=naturis. *4 Dette er registrerte løyper i kommunen. *5 Klubbhus, garderober, boder etc. *6 Idrettlagseide skytteranlegg. Andre anlegg i regionen. Modum Sigdal Krødsherad Svømmeanlegg *7 1-1 Friluftsliv * Hestesport * Skyteanlegg * Noter fortsetter: *7 Svømmeanlegg eid av Vikersund Bad og hotell. *8 Løyper for friluftsliv *9 Anleggene er enten travbaner eller privat eide ridebaner (private staller). *10 Anlegg eid av det frivillige skyttervesen / Jeger og fiskeforening. 27

28 Region Numedal: Kommune Innbyggere 2004 Innbyggere 2012 Medlemmer 2004 Medlemmer 2012 Idrettslag 2012 Kongsberg Flesberg Nore og Uvdal Rollag Antall Idrettslag pr. Idrettsråd i regionen. Idrettsråd / antall idrettslag Avvik Kongsberg Flesberg Nore og Uvdal Rollag Nye Idrettslag i regionen, registrert etter Kongsberg Friskis & Svettis Kongsberg Kongsberg Styrkeløftklubb Sandsvær Ryttersportsklubb Kongsberg Padleklubb Røkkvi Islandshestklubb Sølvbyens Rideklubb 28

29 Flesberg Sportsklubben Fagerfjell Snowboarders Nore og Uvdal Nore og Uvdal Hesteklubb Rollag Ingen nye idrettslag Antall eksisterende anlegg i regionen etter anleggsregisteret fra KD.( Kongsberg Flesberg Nore og Uvdal Rollag Aktivitetssal/gymsal Svømmeanlegg Fleridrettshall Håndball * Fotball naturgras Kunstgras Grus Friidrett Gym Turn Golf Hestesport * Hurtigløp 400m * Ishockey Bandy 1(k) Luftsportsanlegg Motorsport Langrenn * Alpint * Hopp Skiskytteranlegg Tennis Vannsport Idrettsbygg * Skyteanlegg * Noter: *1 Anlegg for håndball inngår som en del av fleridrettshallene. *2 Anlegg eid av idrettslag eller det offentlige. *3 Anlegget kan være kombinert med andre is idretter (k)=kunstis (n)=naturis. *4 Dette er registrerte løyper i kommunen. *5 Klubbhus, garderober, boder etc. *6 Offentlig- ogidrettlagseide skytteranlegg. Andre anlegg i regionen. Kongsberg Flesberg Nore og Uvdal Rollag Svømmeanlegg * Friluftsliv * Hestesport * Skyteanlegg * Noter fortsetter: *7 Svømmeanlegg eid av Folkehøgskole og forsvaret. *8 Løyper for friluftsliv *9 Anleggene er enten travbaner eller privat eide ridebaner (private staller). *10 Anlegg eid av det frivillige skyttervesen / Jeger og fiskeforening samt forsvaret. 29