...mesteparten av det jeg gjør, gjør jeg ikke for å irritere deg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "...mesteparten av det jeg gjør, gjør jeg ikke for å irritere deg"

Transkript

1 ...mesteparten av det jeg gjør, gjør jeg ikke for å irritere deg RAPPORT FRA PROSJEKT NR 00/05116 STØTTE TIL UNGDOM MED TOURETTES SYNDROM, AD/HD OG NARKOLEPSI ELLER MISTANKE OM NARKOLEPSI VED OVERGANG UNGDOMSSKOLE VIDEREGÅENDE/ARBEID PROSJEKT UNG Oslo, 1. april 2003

2 Sammendrag Kunnskapen om AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi og hvilke konsekvenser diagnosene kan ha for fungering i skole og arbeidsliv er lite kjent. Mange unge med disse diagnosene har problemer med å finne seg til rette i videregående skole eller på sin første arbeidsplass. For en del blir konsekvensene at de ikke fullfører påbegynt utdanning eller faller ut av arbeidsmarkedet. For mange blir resultatet dårlig selvbilde og lav selvtillit. Mobbing og manglende trivsel forsterker ofte dette ytterligere. Nasjonal Kompetanseenhet for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi (NK) fikk midler fra Sosial- og helsedepartmentet til prosjekt Ung, i perioden august 2001 desember Det overordnede mål for prosjektet var: "Å etablere (eller styrke eksisterende) nettverk på systemnivå for ungdom innen målgruppene med behov for hjelp i forbindelse med skolegang og/eller arbeid". Prosjektet har løst sitt mandat ved å arbeide både på system- og individ nivå. Prosjektet har gjennom sitt arbeid erfart variasjonen i tilbud til ungdom med diagnosene; en del tilbud er preget av manglende kunnskap hos lærere og andre, mobbing og sosiale problemer, dårlig eller ingen oppfølging over tid, selv om det også finnes gode eksempler på det motsatte. Erfaringene prosjekt Ung har gjort er dessverre ikke nye; ungdommer, foresatte, brukerforeningene og andre har hevdet dette lenge. Det foreligger nå mye kunnskap om hvordan en bør arbeide med ungdom med disse diagnosene. Prosjekt Ung ser det som en stor utfordring å få denne kunnskapen ut der den trengs; ut i skolesystemet og arbeidssektoren, inn i den enkelte klasse og på den enkelte arbeidsplass. Mange opplever det offentlige tilbudet som lite koordinert. Prosjekt Ung tror individuell plan kan være en arbeidsform som kan bidra til en vesentlig bedring av dette. Individuell plan vil også kunne bidra til en bedre kontinuitet i tilbudet. Viktigst er likevel å forstå at ungdom med AD/HD, Tourettes syndrom eller narkolepsi ikke er mer like enn andre ungdommer, selv om de har en diagnose. Hver enkelt ungdom må møtes som seg selv, med sine egnen sterke og svake sider. 1

3 0. Forord I ett og et halvt år har vi fått arbeide med problemstillinger knyttet opp mot de utfordringer mange ungdommer med AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi opplever å ha i overgangene mellom skoler eller over til arbeidsliv. Fra før var vi ikke godt kjent med verken diagnosene, kompetansesentrene eller skoleverket. Det har således vært mye nytt for oss å lære. Vi har fått anledning til å benytte vår erfaring fra helsesektoren og har prøvd ut arbeidsmetoder derfra. Noe frustrasjoner og overraskelser har vi hatt underveis, men mest gode diskusjoner og spennende utfordringer. Noe av det vanskeligste har vært arbeidet direkte inn mot enkeltelever. Vi har vært vitne til fortvilelse og oppgitthet og selv kjent på maktesløshet overfor et stort og tungrodd system. På den annen side, de største gledene har vært når ungdommene våre har løst et problem eller at hjelpeapparatet har jenket til gode løsninger. Rapporten beskriver prosjekt Ung; del en med bakgrunn, del to om arbeidsoppgaver og del tre med forslag til tiltak. Dette er tiltak vi selv har benyttet underveis, men også gode råd vi har fått fra andre både på systemnivå og individnivå. Vårt håp er at rapporten kan gi innspill eller ideer til ungdom, foresatte og gode hjelpere rundt unge med AD/HD, Tourettes syndrom eller med narkolepsi. Vi har mange å takke for tillit og muligheter: Brukerforeningene har hele tiden vist stor interesse, både ved kritiske spørsmål og ved samarbeid og støtte. I det daglige har de ansatte ved NK vært til uvurderlig hjelp, spesielt Ståle Tvete Vollan, Bjørgulv Høigaard og Gerd Strand. En spesiell takk går til de ungdommene og foresatte vi møtte. Dette er ungdom og foresatte som daglig møter store utfordringer, langt større enn hva en vanlig ungdomstid bringer med seg. Vi er ydmyke for den innsatsen de viser. Takk for at dere ville dele erfaringene deres med oss. Oslo, 1. april 2003 Sveinung Tornås Anne Karine Dihle Jan Magne Krogstad Prosjektleder Prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeider 2

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Forord Bakgrunn for prosjektet Innledning og bakgrunn Overordnet mål Målgrupper Organisering Rammer Prosjektgjennomføring Raumergårdmøtet Oppsummering Individnivå Spørreundersøkelse til deltakerne Fremgangsmåte spørreundersøkelsen Resultater spørreundersøkelsen Gardermoenmøtet Diskusjon Kunnskap og forståelse Informasjon til og fra lærere og arbeidsledere Informasjon til og fra foreldre Informasjon til og fra den unge Videreføring av informasjon i skoleverket Individualitet Kunnskap i praksis Kompensering Kristiansand-modellen Læringsmiljø/sosialt miljø Fleksibilitet og trivsel Oppsummering og fremtidige utfordringer Vedlegg FORKORTELSER BRUKT I RAPPORTEN: AA, BB, CC, DD Pseudonymer for fire deltakere, presentert på side 14 AD/HD Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Aetat Arbeidsmarkedsetaten BS Barneskole BUP Barne- og ungdomspsykiatri IOP Individuell opplæringsplan IP Individuell plan NK Nasjonal Kompetanseenhet for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi OT Oppfølgingstjenesten PPT Pedagogisk psykologisk tjeneste US Ungdomsskole SKS Statlige spesialpedagogiske kompetansesentere, ligger under Statped. Statped Statlig spesialpedagogisk støttesystem SYA Senter for yrkesrettet attføring VGS Videregående skole 3

5 1. Bakgrunn for prosjektet 1.1 Innledning og bakgrunn Prosjekt Ung hadde sin bakgrunn i et initiativ fra Norsk Tourette Forening. Foreningen utarbeidet en prosjektbeskrivelse: "Prosjekt Ungdom i Nettverk". De hadde over tid opplevd at mange ungdommer med Tourettes syndrom av forskjellige årsaker var oppgitt av skole, arbeidskontor, trygdekontor og andre hjelpeinstanser. Sentralt i prosjektbeskrivelsen sto arbeidet med enkeltungdommer. Prosjektet ble forsommeren 2001 diskutert med leder for Nasjonal Kompetanseenhet for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi (NK). Problemstillingene meldt fra Norsk Tourette Forening var også godt kjent for de to andre foreningene, og man ble enige om å utarbeide et tilsvarende prosjekt for alle de tre diagnosegruppene. Man hadde også fått signaler om at Departementet vanligvis ikke støttet slike prosjekter i enkelte foreninger direkte, men at en søknad gjennom NK for alle tre diagnosegruppene ville stå sterkere. I søknaden ble det lagt vekt på at kunnskapen om disse tre diagnosene og hvilke konsekvenser diagnosene har for god fungering i skole og arbeidsliv er lite kjent i samfunnet generelt. Videre at en del unge med diagnosene AD/HD, Tourettes Syndrom og/eller narkolepsi har problemer med å finne seg til rette i videregående skole eller på sin første arbeidsplass. Dette kan skyldes forhold som at de 1. - ikke velger riktig linje eller fagkrets, eventuelt arbeid som viser seg ikke å være motiverende får problemer med å fungere i en skole eller et arbeid som krever større grad av egeninnsats enn ungdomsskolen har problemer med å holde tider, komme tidsnok, er umotiverte ikke får skoledagen eller arbeidssituasjonen tilrettelagt etter sine behov for hjelp. På bakgrunn av søknader fra NK bevilget Sosial- og helsedirektoratet midler til prosjektet for 2001 (se vedlegg 1), deretter for Totalt ble man tildelt 1.2 millioner kroner. 4

6 1.2 Overordnet mål Det overordnede mål for prosjektet ble formulert som: "Å etablere (eller styrke allerede eksisterende) nettverk på systemnivå for ungdom innen nedennevnte målgrupper, med behov for hjelp i forbindelse med skolegang og/eller arbeid". Prosjektets overordnede målsetting ble konkretisert i en rekke delmål. Noen av disse rettet seg primært mot "systemnivåene", andre var knyttet mer opp mot konkret arbeid med enkelte elever. På systemnivå ønsket man å - etablere/styrke lokale nettverk rundt unge som har falt ut av, eller ikke fungerer i skole og arbeid. - bidra til å utarbeide individuelle tiltaksplaner i samarbeide med de unge og nettverket, i overensstemmelse med nye offentlige maler for tiltaksplaner. - bistå enkelte nettverk i arbeidet med den enkelte unge i målgruppen. - sammen med lokalt nettverk sikre oppfølging av igangsatte tiltak. - utarbeide metode for å forankre kunnskap og erfaringer som utvikles i prosjektet. - vurdering av tiltak i form av prosessevaluering hos bruker, foreldre og eventuelt lærer, gjøres i form av spørreskjema. På individnivå ønsket man å - bidra til å bygge opp/styrke allerede eksisterende nettverk for minimum 12 unge med en av ovennevnte diagnoser, knyttet til videregående utdanning eller arbeid. Innledningsvis ble det også formulert en rekke forslag til tiltak for å nå disse målene. Blant annet ønsket man å gi tilbud til lokale tverrfaglige ansvarsgrupper som arbeider med enkelt elever. Innholdet i et slikt tilbud kunne være, kursing, seminarer og veiledning. Det ble også foreslått at det skulle utarbeides en "grunnpakke" med informasjon for alle, samt utvikles et mer spesialisert tilbud knyttet opp mot den enkelte sak som tas inn i prosjektet. 5

7 1.3 Målgrupper Prosjektets primære målgrupper var ungdom med en av følgende diagnoser: - Unge med Tourettes syndrom - Unge med AD/HD - Unge med narkolepsi eller mistanke om narkolepsi Da mange av disse unge bodde hjemme eller hadde en tett tilknytning til familien, ble foresatte også en naturlig målgruppe. Videre var "systemnivået" en del av målgruppen; enten dette var de forskjellige hjelperne rundt den enkelte elev, eller ulike etater og instanser man kom i kontakt med gjennom prosjektets arbeid. Av kapasitets- og ressursmessige årsaker foreslo man en geografisk avgrensing av prosjektet til å gjelde for seks fylker. Videre at antall saker som skulle inngå i prosjektet burde avgrenses til inntil fem i hvert av fylkene. Aktuelle fylker skulle avklares etter innspill fra lederne for de seks statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene for sammensatte lærevansker. Det var vanskelig på forhånd å avklare hvilke instanser som kunne være aktuelle i den enkelte sak. Dette ville variere avhengig av aktuelle problemstilling, tilgjengelige ressurser rundt eleven. Likevel så man for seg at i hvert fall følgende instanser kunne være potensielle samarbeidspartnere; skole og/eller arbeidssted, pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) for grunnskole og/eller videregående skole, foresatte, oppfølgingstjenesten i kommunen (OT), Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) sine kompetansesentra, helsevesenet, spesielt habiliteringstjenesten og/eller pleie- og omsorgssektoren, Aetat, herunder arbeidskontor, Senter for yrkesrettet attføring, Arbeidsdirektoratet, representanter for brukerforeningene, trygdeetaten, sosialetaten, barnevernstjenesten, psykiatri og/eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), hjelpemiddelsentral, rus-sektor og helsesøster. 1.4 Organisering Prosjektet ble organisert som et selvstendig prosjekt inn under NK. Jan Magne Krogstad (spesialist i klinisk nevropsykologi), Anne Karine Dihle (spesialist i ergoterapi) og Sveinung Tornås (psykolog) ble ansatt som prosjektmedarbeidere i deltidsstillinger, sistnevnte som 6

8 prosjektleder. Prosjektleder rapporterte direkte til leder av NK, Gerd Strand. Alle prosjektmedarbeiderne hadde lang erfaring innenfor rehabilitering. De sentrale organisasjonsledd i Norsk Tourette Forening, ADHD-foreningen og Foreningen for Søvnsykdommer ble trukket tett inn i utformingen og gjennomføringen av prosjektet gjennom etablering av en arbeidsgruppe med deltagere fra alle de tre brukerforeningene. Man ønsket en lokal forankring av arbeidet rundt den enkelte elev. Det ble derfor foreslått at det skulle etableres ansvarsgrupper med utgangspunkt i kompetansesentrene i hver av de seks fylkene og at representanter fra de lokale lag for brukerforeningene inngikk her. Øvrige representanter til ansvarsgruppen skulle velges fra de naturlige og mulige faglige instanser. Det ble planlagt at ansvarsgruppene skulle ta imot henvendelser til vurdering, og stå for samarbeidet lokalt (se figur 1). Figur 1. Organisering av prosjekt Ung Sosial- og helsedir. NK Brukerforeningene Lokalt arbeid Lokalt arbeid Lokalt arbeid 7

9 1.5 Rammer Gjennom individuell plan (Pasientrettighetsloven 2001, Forskriften om individuell plan og Veileder for individuell plan 2001) har myndighetene ønsket å gi et overordnet styringsredskap for denne type arbeid. Til grunn for utarbeidelsen av individuell plan var blant annet følgende vektlagt: - Det finnes en del (pasient) grupper som på tross av store behov, ikke får tilfredsstillende tilbud. - I dag opplever mange at hjelpeapparatet er for standardisert, og at det i liten grad tar hensyn til at brukerne er ulike og har ulike behov. - Gjennom god samordning av tjenestetilbudet forventes det at en unngår misforståelser og dobbeltarbeid. - En tror en vinner på at tjenestene blir mer effektivt utnyttet. - En vil unngå at brukerne blir kasteballer i systemet. De nye helselovene gir personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat, en rett til å få utarbeidet en individuell plan. Det betyr samtidig at det offentlige hjelpeapparat gis en plikt til å utarbeide en individuell plan. Denne retten er regulert i Pasientrettighetsloven 2-5, med utfyllende regulering i Forskrift om individuelle planer, som har sin lovmessige forankring i henholdsvis Kommunehelsetjenesteloven 6-2 a, Spesialisthelsetjenesteloven 2-6 og Lov om Psykisk helsevern 4-1. Hensikten med individuell plan er således - å bidra til at personer som har langvarige og sammensatte behov for tjenester, får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. - å sikre at det til enhver tid er én tjenesteyter som har ansvaret for oppfølging av personen. - å sikre reell brukermedvirkning. - å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, mellom tjenesteytere innenfor ett forvaltningsnivå og mellom tjenesteytere på tvers av forvaltningsnivåene. 8

10 Gjennom rehabiliteringsmeldingen (Stortingsmelding nr. 21 ( ) Ansvar og meistring) defineres (re)habilitering som følgende: "(Re)habilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med definerte mål og virkemidler hvor flere aktører samarbeider om å gi den nødvendige bistand og tilrettelegging for brukeren i hans eller hennes innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og sosial deltakelse". Videre oppsummeres fire situasjoner som kan innebære behov for (re)habilitering: 1. Funksjonssvikt ved medfødte, kroniske sykdommer og tilstander 2. Funksjonstap ved sykdom og skade som har oppstått senere i livet 3. Funksjonsvedlikehold for å unngå forverring av funksjonshemninger 4. Funksjonsomstilling ved overgangen til en ny livsarena (eks. fra skole til arbeid) eller ved endrede krav i omgivelsene rundt den enkelte (eks. i bo- eller arbeidssituasjonen) Hovedprinsippene for organisering av (re)habiliteringsarbeidet beskrives som - bistand til (re)habilitering skal gis i et brukerperspektiv og med brukerens medvirkning. - (re)habilitering fordrer et tverrfaglig perspektiv, og bistanden fra helsetjenesten bør koordineres med tjenester fra andre etater. - (re)habiliteringsbistand til den enkelte skal koordineres med utgangspunkt i brukerens nærmiljø, og kommunenes ansvar og rolle skal tydeliggjøres. - kunnskaps- og kompetansegrunnlaget skal sikres gjennom forskning og utdanning. Individuell plan og Rehabiliteringsmeldingen utfyller hverandre godt, samtidig som mange av de samme perspektivene vektlegges begge steder. Mange ungdommer med en av de tre diagnosene vil fylle kriteriene for å kunne få individuell plan for sitt hjelpebehov for å involverer en rekke offentlige etater og instanser. Eksempler kan være utdanningssektoren, arbeidsliv, trygdekontor, habiliteringstjenesten, helsevesenet, psykiatrien med mer. De involverte etater er ofte underlagt forskjellige lovverk og offentlige føringer. For mange elever og foresatte er det vanskelig å holde oversikten over dette. Prosjektet har sett det som naturlig å legge individuell plan og Rehabiliteringsmeldingen til grunn for både prosjektets overordnede tilnærming og arbeidet med den enkelte elev. 9

11 2. Prosjektgjennomføring Som følge av målsettingen om å arbeide både på "systemnivå" og "individnivå" har prosjektet søkt å løse sitt mandat på flere måter; etablere og gjennomføre samarbeid på systemnivå med de statlige spesialpedagogiske kompetansesentra og arbeid med enkelt elever. Videre har prosjektet gjennomført en fokusgruppe-samling for ca. 15 ungdommer med diagnosene, og engasjert seg i en større spørreundersøkelse i regi av ADHD-foreningen. 2.1 Raumergårdmøtet Høsten 2001 gjennomførte prosjektet en større samling med 28 deltagere. De fleste kom fra de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene (SKS), oppfølgingstjenesten og brukerforeningene. I tillegg møtte representant for Senter for yrkesrettet attføring (SYA) og institusjonsundervisningen i Aust-Agder. Hensikten med to-dagers samlingen var flerfoldig; presentere prosjektet, finne frem til eventuelle samarbeidsområder, bli kjent og å skape en arena for erfaringsutveksling med mer. Programmet (se vedlegg 2) var lagt opp med forelesninger og gruppediskusjoner. De tre brukerforeningene fikk god plass til å presentere sine vurderinger av problemstillingene. Som tidligere nevnt (1.4) var det et ønske fra prosjektets arbeidsgruppe at man hadde en lokal forankring av arbeidet rundt den enkelte elev. Det var derfor viktig å få avklart interessen for prosjektets forslag om at det skulle etableres ansvarsgrupper med utgangspunkt i kompetansesentrene i hver av de seks fylkene, at representanter fra de lokale lag for brukerforeningene inngikk her, og at øvrige representanter til ansvarsgruppen skulle velges fra de naturlige og mulige faglige instanser. I utgangspunktet stilte SKS seg positive til dette forslaget. En gruppe arbeidet med problemstillinger knyttet til overgang ungdomsskole (US) - videregående skole (VGS), den andre med problemstillinger knyttet til arbeid. Gruppearbeid overgang US til VGS Gruppen hadde en todelt erfaring med elever i VGS; elever som så dette som en anledning til å begynne på nytt og de som var klart identifisert. Man påpekte en rekke utfordringer i slike prosesser; hvem som er elevens talsmann i overføringen mellom US VGS, hvordan sikre rutiner for overføring og hvordan sikre samme type informasjonsovergang ved overganger 10

12 innen VGS og VGS arbeidsliv. Videre, hvordan den aktuelle VGS organiserer sine tiltak ovenfor elever med spesielle behov. En så det som viktig å tenke forebyggende i forhold til dette. Gruppen mente at følgende kunne være viktige skritt i riktig retning: - Sikre tilstrekkelig kompetanse/grunnlagsforståelse hos det aktuelle personalet i VGS. - Tilrettelegge avslutningen allerede fra dag 1 i VGS. - Muligheter for å justere veivalget i VGS underveis. - Enkelte elever må ha en annen profil på løpet i VGS (praksis/utprøving) helt fra starten. - Ryddetiltak på systemnivå; lage ansvarsgrupper som fungerer (ikke blir for store). - Arbeid med læringsmiljøet på den aktuelle skolen (vedvarende) skape rom for pedagogisk refleksjon. For enkelte elever vil det også være viktig med kriseløsninger. Eksempler på dette kunne være mobile pedagogiske kriseressurser (system for å omorganisere ressurser) og det å etablere gode fleretatlige samarbeidsrutiner for krisehåndteringer. Gruppearbeid om arbeid Gruppen tok utgangspunkt i målet om alle i meningsfullt arbeide. Et naturlig utgangspunkt vil være å finne ungdommens interesseområde og deretter koble inn arbeidskontoret. Man påpekte at før Aetat kobles inn, så må man ha godkjent attføring. Dette krever et samarbeid mellom trygdekontoret og Aetat. Aetat blir den instans som endelig godkjenner tiltakene som settes i gang, og opplegget som sådan. Gruppen hadde en rekke forslag til tiltak: - Opplæring av saksbehandler. - Aetat må kunne ta individuelle hensyn. - En koordinator under hele prosessen. - I hvert fall tilstedeværelse av en koordinator under opplæringstid. - Stille realistiske krav (eksempelvis må ungdommen kunne forholde seg til rutiner på en jobb, komme tidsnok). - Hjelp til å få på plass dagliglivets utfordringer hvem hjelper? Dette kan være forskjellige personer, men koordinator vil måtte ha en sentral rolle her. 11

13 Det ble problematisert hvem som har ansvaret når ungdommen ikke møter opp. For mange holder det ikke bare med en skriftlig innkalling til arbeidskontoret Oppsummering I tiden etter samlingen fikk prosjekt Ung meldt en del behov fra SKS, og forslag til hvordan disse kunne møtes. Henvendelsene kunne grovt sorteres i fire kategorier: 1. Skolering/kompetanseheving av lærere/pedagogisk personale. 2. Skoleutvikling, hvordan kan skolens tilbud organiseres i forhold til elever fra aktuelle målgrupper? 3. Fire saker med enkeltelever. 4. Andre prosjekter. For å arbeide med problemstillingene ønsket man å avholde interne eller eksterne kurs, få frikjøpt lærerkrefter eller arbeidstid, etablere diskusjonsgrupper/nettverk og arbeide med enkeltelever. Da prosjektet ikke disponerte økonomiske midler til fordeling, ble de fleste av disse henvendelsene ikke aktuelle. Det ble også stilt spørsmål ved om ikke deler av dette egentlig sorterte inn under SKS sitt område fra før. Samarbeidet med SKS rundt enkeltelever viste seg derfor vanskelig å få til i praksis. For flere av SKS var situasjonen slik at mye planarbeid var gjort da prosjekt UNG tok kontakt og det var da vanskelig å omdisponere eller endre på disse i inneværende skoleår. Andre henvendelser etterspurte først og fremst økonomiske midler prosjektet ikke hadde. Noen SKS uttrykte også at de ønsket først og fremst å arbeide på systemnivå, og i mindre grad med enkelt elever. Selv om prosjektet strevde mye men ikke fikk til å etablere et samarbeid på systemnivå som var forankret i SKS har man like fullt hatt samarbeid på systemnivå med eksempelvis lokale PPT kontor, SYA og andre - men da uten den overbygning SKS var tiltenkt. 12

14 2.2 Individnivå Fra prosjektets oppstart hadde man som målsetting å arbeide konkret med ca 12 enkelt ungdommer. Man vurderte dette som viktig av flere årsaker, ikke minst fordi direkte arbeid med elevene gir nødvendig erfaringsbasert kunnskap. Videre var dette et sterkt ønske fra brukerforeningene, man ønsket et prosjekt som var forankret i konkret arbeid med enkelt ungdommer. Som nevnt hadde man opprinnelig planlagt å rekruttere disse gjennom tilviste saker ved de ulike SKS. Da dette viste seg vanskelig å få til i praksis, ble det utarbeidet informasjonsmateriell som ble distribuert gjennom brukerforeningene og NK. Ungdommer som henvendte seg fikk tilsendt en informasjonsbrosjyre om prosjekt Ung, en samtykkeerklæring og et kartleggingsskjema (se vedlegg 3). Totalt mottok prosjektet 17 henvendelser. Tre av henvendelsene ble avsluttet raskt, enten fordi det viste seg at en ikke kunne tilby det de trengte, eller fordi andre instanser var godt i gang med arbeidet. Man endte dermed opp med 14 ungdommer. Det var stor variasjon med hensyn til behov og omfang av arbeid med den enkelte. For noen ungdommer handlet det om å følge opp enkelttiltak primært via telefon, mens det for andre handlet om å følge dem til arbeidskontor, delta på ansvarsgruppemøter, samtale med familien med mer. I det følgende har vi valgt å presentere fire av disse (se skjema på neste side). De er på mange måter representative for de problemstillinger vi møtte og det arbeidet som ble gjort. Det konkrete arbeidet med disse vil bli diskutert videre under punkt 3. 13

15 AA, 19 år, Tourettes syndrom. Overgang fra en videregående skole til en annen videregående. AA mistet sin andre lærlingeplass pga. problemer med å konsentrere seg ved rutinepreget arbeid, vansker med å sette i gang når oppgavene var ukjente og noe kritikkløs språkbruk. Skolens rektor hadde snakket med lærer og mente det ikke kunne gjøres mer fra skolens side. Foreldrene tok selv kontakt med spesialpedagogisk kompetansesenter for distriktet, men ble avvist fordi henvisning måtte gå via lokal PPT. AA ble uten tilbud eller oppfølging midt i skoleåret og far fortalte at rektor anbefalte foreldrene å uføretrygde AA. CC, 23 år, AD/HD. Overgang fra høyskoleutdanning til arbeidsliv. CC tok kontakt fordi han ønsket hjelp til å få til de siste eksamenene. Han bodde hjemme hos foreldrene. Det var ikke etablert noen ansvarsgruppe eller lignende rundt CC. Han hadde mye problemer i BS og US, spesielt med mobbing, men dette bedret seg en del i VGS. Høyskoleutdanningen hadde han selv tatt initiativ til og gjennomført uten noen form for bistand fra systemet. CC greidde eksamen bra, men ble i ettertid svært deprimert av andre årsaker. En periode arbeidet han som butikkmedarbeider gjennom et vikarbyrå, etter hvert satt han mest hjemme. Primærlegen fulgte ham opp med samtaler og antidepressiva. Over tid ble det etablert kontakt med trygdekontor, Aetat og psykolog. CC ønsker å arbeide med det han utdannet seg som, men får nå ikke til å arbeide. Trygdekontoret foreslo han kunne søke om medisinsk attføring, slik at han kom inn i systemet og også hadde noe inntekt. BB, 18 år, AD/HD og Tourettes syndrom. Overgang mellom videregående og folkehøgskole. BB er rastløs, også når medisin tas. Det er mye festing, krangel og tull med jevnaldrende. BB og involverte voksne er bekymret for hvordan det skal gå på folkehøgskolen. BB ønsker minimal kontakt med foreldre og hjemkommunen har ikke oppfølgingstilbud. I videregående hadde BB regelmessige møter med klasseforstander og oppfølging av PP-tjenesten. BB ønsker dette ved folkehøgskolen, men hun sa ikke noe om sine behov i søknaden. DD, 18 år, AD/HD, hypoaktiv type. Overgang fra avsluttet videregående til noe annet. DD kuttet ut å gå på skolen til tross for oppfølging av en dyktig PP-rådgiver. Både lærere og klassekamerater hadde sagt han var lat. DD brukte denne betegnelsen om seg selv også. DD svarte vet ikke på alle spørsmål om fremtid, ønsker ol. Det eneste som kunne motivere var å tjene penger. DD hadde vært uten medisiner i noen år, pga bivirkninger, men gjorde et nytt forsøk. Dette endret DD vesentlig og skole ble gjenopptatt. DD ønsket full fagkrets og å gjøre som alle andre. Medisinens virkning dabbet av og DD trakk seg ut av skolen etter tre måneder. Oppfølgingstjenesten tok ikke kontakt og DD hadde ingen forslag om hva han ville videre. 14

16 2.3 Spørreundersøkelse til deltakerne For å innhente ytterligere informasjon knyttet til erfaringer med skolegang og arbeidsliv inngikk man et samarbeid med ADHD-foreningen. Foreningen var i gang med en større undersøkelse av ungdomsmedlemmene i foreningen. Prosjektet fikk tillatelse til å legge inn fire ekstra spørsmål i spørreundersøkelsen: Dersom du har fått hjelp/støtte i forbindelse med skolegang Hva syns du fungerte bra (forsøk å beskrive det så konkret som mulig)? Hva syns du ikke fungerte så bra (forsøk å beskrive det så konkret som mulig)? Dersom du IKKE har fått hjelp/støtte i forbindelse med skolegang Hva slags støtte/hjelp tror du kunne være til nytte for deg? Enten du har fått hjelp/støtte eller ikke Om du fikk bestemme selv hvordan skolegangen og eventuell hjelp/støtte skulle være, hva ville dette være? I tillegg fikk man tillatelse til å benytte resultatene fra andre relevante spørsmål. I denne sammenhengen vil vi presentere noen flere svar knyttet til erfaringer med skolegang og utdanning, samt beskrive utvalget demografisk. Spørreundersøkelsen og en mer omfattende gjennomgang av svarene finnes vedlagt i sin helhet (se vedlegg 4 og 5) Fremgangsmåte spørreundersøkelsen Det ble sendt ut spørreskjemaer til alle i målgruppen i ADHD-foreningen, totalt 404 spørreskjemaer. Det ble sendt ut 20 spørreskjemaer til målgruppa i henholdsvis Norsk Tourette Forening og Foreningen for Søvnsykdommer. Spørreskjemaet ble tilpasset de to andre foreningene i den forstand at leder i henholdsvis Norsk Tourette Forening og Foreningen for Søvnsykdommer underskrev følgebrevet. Utover dette var spørreundersøkelsen identisk for alle foreningene. Foreningene sto selv for utvalget av ungdommer, svarene ble sendt direkte tilbake til prosjektet. Svarprosent fra ADHDforeningen var 31% (127), Norsk Tourette Forening var 25% (5) og fra Foreningen for Søvnsykdommer 65% (13). Totalt besvarte 145 (33,0%) av 440 spørreundersøkelsen. Da svarprosenten er så vidt lav, har man valgt å behandle svarene fra alle foreningene under ett. Der det fremkommer vesentlige forskjeller blir dette poengtert i teksten. Den relativt lave svarprosenten totalt, samt måten utvalget ble gjort på, gjør at spørreundersøkelsen ikke kan 15

17 forståes som representativ for målgruppen. Likevel gir svarene en del interessant informasjon om hvordan mange unge med en av diagnosene har opplevd skolegangen sin Resultater spørreundersøkelsen Demografiske data Trettitre (22,8%) av informantene er kvinner, 112 (77,2%) menn. Et flertall (77) er i aldersgruppen år, 57 i aldersgruppen år, 9 mellom år, 1 under 14 år og 1 over 30 år. De aller fleste er enslige (125/86,2%), 15 (10,3%) er samboer, 4 (2,8%) er forlovet og 1 (0,7%) er gift. Av de som er enslige sier 33 at de har en kjæreste, 88 svarer nei på dette spørsmålet. (se tabell 1). Tabell 1 Demografiske data. (N=145) Kjønn antall prosent mann ,2 kvinne 33 22,8 Aldersgruppe år 1 0, , , ,5 mer enn ,7 Sivilstatus enslig ,2 samboer 15 10,3 forlovet 4 2,8 gift 1 0,7 Hvis enslig, har du kjæreste? ja 33 22,8 nei 88 60,7 missing 24 16,5 En analyse av kjønns- og aldersfordeling i forhold til hvilken forening respondentene kommer fra viser at kvinner var noe overrepresentert i svarene fra Foreningen for Søvnsykdommer (54%), mens det i de to andre var en overvekt av menn (80% ADHD-foreningen og Norsk Tourette Forening. Med hensyn til alder og foreningstilknytning finner en ingen større forskjeller. 16

18 Skole Mange av respondentene går fortsatt på skole. Tallene under vil følgelig ikke kunne forståes som endelige med hensyn til utdannelseslengde eller utdanningstype. Av de 144 som svarte på spørsmålet om høyeste fullførte utdannelse har 36 (24,8%) oppgitt grunnskolen, 11 (7,6%) VGS allmennfag, 71 (49,0%) VGS yrkesfag, 1 (0,7%) folkehøyskole, 14 (9,7%) VGS og folkehøyskole, 9 (6,2%) treårig høyskole/universitet og 2 (1,4%) mer enn tre år høyere utdanning (se tabell 2). Tabell 2 Høyeste fullførte utdanning (N=144) Skoletype antall prosent grunnskole 36 24,8 VGS allmennfag 11 7,6 VGS yrkesfag 71 49,0 folkehøyskole 1,7 VGS og folkehøyskole 14 9,7 3 år høyskole/universitet 9 6,2 mer 3 år høyere utd 2 1,4 Gjennomsnittlig utdannelseslengde er 11,6 år ( SD = 1,8), varierende fra 9 17 år. Når en så på sammenhengen mellom utdanning og kjønn, fant man at kvinner (12,0 år) hadde et drøyt halvt år lenger utdanning enn menn (11,4 år). Som tidligere nevnt var kvinner relativt sett noe overrepresentert i aldersgruppen år. Dette kan kanskje forklare noe av forskjellen, da disse kvinnene har hatt flere år på å gå på skolen, men ikke hele. På grunnskolen sier 93 av 145 at de fikk hjelp på skolen. De vanligste formene for hjelp var assistent (12), tilleggstimer t-timer (10), spesialskole (6) eller kombinasjoner av forskjellige hjelpetiltak (59). På VGS (allmennfag eller yrkesfag) fikk 80 av 91 hjelp på skolen. De vanligste formene for hjelp var data (15), t-timer (10), assistent (6), to-lærer system (6) eller kombinasjoner (29). På et åpent spørsmål om hva de syntes fungerte bra har 72 svart. Flest nevner assistent (10), arbeid/undervisning i liten gruppe (10) og lærerens forklaringer og toleranse (5). Utover dette nevnes forhold som tilrettelagt undervisning, å få sitte alene, å få sovepauser på skolen, å benytte lydbøker med mer. 17

19 Når det ble spurt hva det var som ikke fungerte så bra, sa flere at enetimer gjorde at de opplevde seg som annerledes. Andre kommenterte manglende kunnskap og forståelse hos lærerne eller at skolen som system i liten grad tok dem på alvor. En skriver: "Skolen var helt uvillig til all form for hjelp". Mobbing nevnes også av flere (se under). På spørsmålet om hvilke støtte/hjelp som kunne være til nytte og spørsmålet om hvilken hjelp du skulle ønske at du hadde fått, fikk man mange forskjellige svar. Dette understreker heterogeniteten både innad og mellom disse gruppene. De mange svarene tydeliggjør behovet for individuelle opplegg. Likefullt er det enkelte forhold som nevnes av flere; mer tid ved prøver, gjennomgang av spørsmål ved lekser/eksamen, bruk av data, kombinasjoner med mer praksis og mindre teori, fritak fra en del lekser, hvilerom hvor en kan sove ved behov, fleksibilitet i forhold til oppmøte tidspunkt, mer kunnskap hos lærerne, enetimer eller undervisning i liten gruppe. På spørsmål om trivsel på skolen svarer 56 (38,6%) at de trivdes dårlig eller svært dårlig, 44 (30,3%) passe og 40 (27,6%) godt eller svært godt. Fem (3,4%) svarte ikke på spørsmålet (se figur 1). Figur 2. Trivdes du på skolen? (N=140) dårlig passe godt Som gruppe finner en at mange mistrivdes på skolen, i langt større grad enn hva man finner i andre trivselsundersøkelser i forhold til skolen. Det finnes ingen forskjell med hensyn til trivsel og kjønn og trivsel og diagnose. I en annen sammenheng er disse dataene analysert mer inngående. Man fant en klar overrepresentasjon av de som har forsøkt/bruker narkotika og gruppen som røyker blant de som mistrivdes på skolen. Videre en klar samvariasjon mellom 18

20 psykiske problemer som voksen, i så alvorlig grad at man hadde oppsøkt lege, og manglende trivsel på skolen. Man kan ikke av dette uten videre slutte at det ene er årsak til det andre. Likevel synes det ikke usannsynlig at det finnes sammenhenger mellom trivsel på skole, rusmiddelmisbruk og psykiske problemer. Mange hadde utdypende kommentarer til svaret sitt: de ble utsatt for mobbing, følte seg annerledes og utenfor gruppen. Mange opplevde at manglende forståelse og kunnskap hos de voksne i skolen var en viktig bidragsfaktor til både mobbing og manglende trivsel. Dette gjaldt særlig i grunnskolen. Flere beskriver at de trivdes bedre på VGS. 2.4 Gardermoenmøtet Bakgrunnen for samlingen på Gardermoen 9. desember 2002 var et ønske om å få frem flere erfaringer fra ungdommer med de tre diagnosene, knyttet til skolegang og arbeidsliv. Det ble utarbeidet en invitasjon (se vedlegg 6) som brukerforeningene sendte til 5-6 ungdomsmedlemmer hver. Foreningene ble bedt om å finne frem til ungdommer de visste hadde erfaringer med problemstillingene, samt at ungdommene måtte være i stand til å ha et visst overordnet perspektiv i forhold til dette. Med sistnevnte forstås at man har evnen til å reflektere rundt erfaringene, samt forstå at andre kan ha opplevd dette annerledes. Foresatte ble ikke invitert. Som metodikk valgte man å arbeide i fokusgrupper. Dette er en metode for gruppediskusjon man ofte bruker når det er ønskelig å bringe frem mange aspekter rundt et relativt vidt oppgitt emne og hvor det ikke finnes klare "fasitsvar". Elleve ungdommer møtte, og arbeidet i gruppe sammen med andre fra egen forening hele dagen. Hver av gruppene hadde en voksen gruppeleder. Gruppene ble forelagt følgende oppgaver til diskusjon: 1. Hva har du opplevd av vansker i overganger mellom skoler eller over til arbeidslivet? 2. Hva har du opplevd var til hjelp i disse periodene? 3. Dersom du fikk bestemme: Hvordan kan du ideelt tenke deg at overgangene burde være? Under følger en redegjørelse for hovedsvarene fra gruppediskusjonene knyttet til hvert spørsmål. Da det kun var mindre forskjeller mellom svarene fra de forskjellige gruppene, har 19

21 vi valgt å samle disse under hvert spørsmål og ikke dele dem opp med hensyn til foreningstilknytning. 1. Hva har du opplevd av vansker i overganger mellom skoler eller over til arbeidslivet? Overføring; det var vanskelig å overføre gode ordninger fra en skole/arbeidsplass til en annen, ofte var det som å begynne på nytt igjen. Fleksibilitet; skolen som system ble av mange opplevd som lite fleksibelt. Hadde man behov utenom det vanlige var det lite hjelp å få. Usynlighet; det er vanskelig å ha funksjonshemninger som ikke syns og som ofte kan forveksles med negative holdninger eller manglende motivasjon. Det ble også beskrevet at det kunne være vanskelig at andre uten diagnoser kunne ha tilsvarende problemer. Som en sa: "Det er et problem at narkolepsien ikke syns, - samt at andre også kan falle i søvn. Det er vanskelig å skille vårt problem fra de som er uinteresserte eller slitne etter fest " Kunnskap; mange beskrev manglende kunnskap hos lærere og andre som spesielt vanskelig. En fortalte: "Skolen sa de kunne alt, derfor var det ikke mulig at noe var galt med meg". En annen fortalte: " skolen sa de hadde brukt nok ressurser på meg, nå måtte de bruke dem på andre. Ble da sendt på tilpasset skole - alle de med masse problemer samlet". Mangel på kunnskap handler ikke bare om diagnosene, men også om å forstå hvordan det er å ha behov for ekstra hjelp. En sa: "Jeg hadde en overivrig lærer, det var problemet mitt. Mamma ville gjerne vite hvordan jeg hadde det, læreren fortalte alt. Det var veldig vanskelig - hun visste til og med hvor mange ganger jeg hadde vært på do i løpet av dagen. Alt slikt visste hun før jeg kom hjem. Hjelp og støtte; mangelfull eller ingen hjelp og støtte hadde flere opplevd. En sa: "Rådgiver på skolen var dårlig. Jeg fikk kun veiledning til å fylle ut et skjema. Døgnrytme; at man sovner når man ikke skal eller ikke får til å stå opp på grunn av problemer med døgnrytmen hadde mange opplevd. " jeg har problemer med å komme meg opp om morgenen". "Trettheten min kommer ikke regelmessig". Å være annerledes; de fleste hadde en rekke opplevelser knyttet til det å være annerledes enn medelevene, ofte fordi hjelpetiltak synliggjorde forskjeller. Dette ble opplevd som svært negativt. En fortalte: "Det som sitter i meg er at skoleledelsen tok dette så dårlig - de var med på å henge meg ut, gjøre meg mer spesiell - si dummere enn det jeg var. Hver eneste dag ble jeg ropt inn til rektor for å ta pilla mi, det gjorde det ikke lett. Det ble mye visking og tisking, mobbing fra medelever og andre". "De tilbød meg taxi til skolen, men på den tiden av dagen har jeg mer krefter og dessuten er det flaut å komme til skolen i drosje". 20

22 Mobbing; fortalte mange om, ofte gjennom år. Flere hadde opplevd at dette ble bedre når man kom på videregående skole. En sa: "Masse mobbing, turte i perioder ikke å gå på skolen". "Jeg har blitt ganske reservert, fordi jeg ikke greidde å stole på noen". 2. Hva har du opplevd var til hjelp i disse periodene? Svarene på dette spørsmålet knytter seg stort sett til voksne som bryr seg og tar ansvar, enten det er foresatte, lærere eller andre. "Å møte en voksenperson som forsto min situasjon og hva jeg gikk gjennom, da ble det lettere å takle utestengning og mobbing - fordi jeg da hadde noen å snakke med". "Jeg hadde en lærer som tok meg ut og snakket med meg om mobbing og erting, deretter de som ertet og mobbet". "I 6. klasse fikk jeg ny lærer og ny verden"! "Den enkelte lærer betyr alt, det er ofte den store eller hele forskjellen". "Mamma måtte ordne opp". "Foreldrene, spesielt mor. Hun har stått på, har informert, har krevd, har presset meg". Den andre hovedtrenden i svar på dette spørsmålet handler om forskjellige former for tiltak og tilrettelegging; enten triks man lærer seg selv eller tiltak i regi av andre. "Jeg skriver lister for alt jeg skal gjøre, for å hindre at jeg glemmer noe, for å la hjernen slippe å huske på alt og for å bekrefte at jeg faktisk får gjort noe". "Jeg fikk velge linje på nytt og trives bra". "Å bruke PC i skriftelige arbeider på jobb eller skole. Da blir det seende pent ut og det er lett å redigere uten å skrive hele siden på nytt". 3. Dersom du fikk bestemme: Hvordan kan du ideelt tenke deg at overgangene burde være? Mange tok til orde for mer fleksibilitet innenfor systemene og behovet for tilrettelegging. Med tilrettelegging mente man først og fremst på individuelt grunnlag. Som en sa: "Har du møtt en med AD/HD har du møtt en med AD/HD". Man er ikke mer lik selv om man har samme diagnose. Man ønsker ikke å bli behandlet likt som alle andre med samme diagnose. Noen tok til orde for at en veileder eller profesjonell venn kunne vært til hjelp. Man savnet en som var der over tid og som kunne følge opp, uten å bli utslitt. Mange snakket om behovet for mer kunnskap og informasjon generelt om diagnosene og vanlige problemstillinger knyttet opp til disse. Det ble også vektlagt hvor viktig det er med overføring av informasjon og kunnskap om den enkelte fra en sammenheng til en annen. Som et eksempel på dette nevnte flere hvor godt det hadde vært å få anledning til å forberede seg, for eksempel ved å besøke ny skole eller jobb i forkant. Gjennom dette fikk man også anledning til å bli litt kjent og å få fortalt litt om seg selv. 21

23 AD/HD-gruppen valgte avslutningsvis å oppsummere gruppediskusjonen ved å formulere det de kalte for "De ti bud for lærere". "Budene er her sortert inn i tre kategorier; kunnskap og forståelse, individualitet og læringsmiljø/sosialt miljø. De ti bud for lærere Kunnskap og forståelse 1. Mesteparten av det jeg gjør, gjør jeg ikke for å irritere deg. 2. Gi deg selv kunnskap. Da vet du hvordan du best mulig kan møte oss, hvordan du skal gå frem. 3. Se meg som mer enn problemer. Jeg vil ikke føle meg så spesiell, plassert på utsiden, ikke føle at jeg blir satt i en bås. 4. Ikke minn meg på medisinen min eller spør meg om jeg har spist noe jeg ikke tåler? Da føler jeg meg nedvurdert, at jeg ikke har kontroll selv. Ofte blir jeg ganske hyper etter dette. Individualitet 5. Gi meg en plass på bakerste benk, så jeg kan oppleve å ha oversikt. Ellers blir jeg veldig ukonsentrert og må følge med. Det er enklere for meg "å se lydene". Da blir ikke jeg så forstyrrende for de andre heller. 6. Gi meg anledning til å bevege meg hvis jeg har behov for det. Når jeg ikke får lov blir jeg enda mer urolig. Jeg konsentrerer meg ofte bedre hvis jeg får lov til å fikle med noe mens jeg hører på deg. 7. Gi meg lov til å være sint. Alle har av og til behov for å være sinte. Det er ikke godt eller bra for meg å samle opp alt sinne - da kan jeg eksplodere. Læringsmiljø/sosialt miljø 8. Gi deg selv anledning til å være tydelig og klar - jeg vil gjerne vite hva du mener - da kan jeg lettere forstå og gjøre det som trengs - men kanskje på min måte. 9. Gi meg et godt miljø. Fordi det er viktig for selvtilliten min, det gir meg trygghet. Da presterer jeg bedre. 10. Gi meg enkle valg, ikke fancy. Ellers mister jeg grepet - vet ikke hva jeg skal begynne med, få til oversikten og rekkefølgen. 22

24 Sitater: Hvis læreren ikke har informasjon, blir man stemplet som problembarn. kvinne, AD/HD Det er ikke nok at lærerne har fått informasjon. De må forstå den også! kvinne, narkolepsi Be læreren innhente informasjon fra andre få vite hva AD/HD er. Ta kontakt med BUP, PPT og lignende. mann, AD/HD Noen av oss har sammensatte diagnoser og dermed komplekse problemer som krever flere tiltak. Dette må læreren være obs på. mann, Tourettes syndrom Det var lurt å ha kontakt med sosiallærer også, for at det ikke bare var den ene læreren som kjente til meg. Han kunne jo slutte eller begynne med en annen klasse kvinne, narkolepsi Jeg sa ikke noe om søvnproblemene i jobbintervjuet. Jeg tror det hjalp meg til å få jobben. Etterpå var jeg åpen om hvordan søvnproblemene mine arter seg. kvinne, narkolepsi Forvent ikke at det kommer på skolens initiativ. Vi må selv ha kunnskap og ligge i forkant av problemene. Bruk Opplæringsloven for å tilrettelegge undervisningen, gi informasjon og legg inn bestilling. Når du vet hva som fungerer best for å gi den unge nødvendig struktur, for å hindre uro, for å reagere på uønsket atferd og lignende så bestill dette handlingsmønsteret fra lærerne. Organiser samarbeidsmøter med skolen og PPT, med referater som viser handling og datoer for nye tiltak eller evalueringer. Vær åpen for og motiver gjerne på alternative læremåter: bruk av data, komplettere skriftlige oppgaver med muntlig presentasjon, utvidet tidsbruk ved prøver osv. Foreldre til gutt med Tourettes syndrom / AD/HD 23

25 3. Diskusjon Gjennom arbeid med enkeltelever, samarbeid med "systemene", brukerforeningene, spørreundersøkelsen, fokusgruppesamlingen, en rekke henvendelser pr telefon og mange møter har prosjektet samlet mange erfaringer om å være ung med AD/HD, Tourettes syndrom eller narkolepsi. I diskusjonsdelen er erfaringene og vurderinger av disse samlet under de tre hovedpunktene fra "De 10 bud for lærere"; kunnskap og forståelse, individualitet og læringsmiljø/sosialt miljø. I denne delen er det også redegjort for en rekke forslag til tiltak, både tiltak man prøvde ut gjennom prosjektet og tiltak man har lært om fra andre hold. 3.1 Kunnskap og forståelse Kunnskap om de tre diagnosene og hvilke konsekvenser diagnosene har for god fungering i skole/arbeidsliv er lite kjent i samfunnet generelt. Prosjekt Ung har erfart at nødvendig kunnskap har vært mangelfull i flere individsaker. I forbindelse med samlingen på Gardermoen kom det fram mange sitater som viser viktigheten av lærerens rolle, kunnskap og forståelse for elevens trivsel, motivasjon og mulighet for læring i skolen Informasjon til og fra lærere og arbeidsledere I enkelte tilfeller, som hos deltager AA, kan det synes som om skolens interne kommunikasjon ikke fungerer godt nok når lærer og rektor ikke involverer skolens rådgiver. Ung-prosjektet er videre gjort kjent med at et spesialkompetansesenter kjenner områder i sitt distrikt som er lite villige til å be om bistand fra dem. Lokal PPT synes å ønske å ordne opp i problemene selv. Muligheten for hjelp fra spesialpedagogisk kompetansesenter er dermed ikke tilgjengelig for eleven, foreldre eller lærere, så lenge lokal PPT ikke er villige til eller innser at de selv bør be om spesialisert faglig assistanse. Gjennom Ung-prosjektets kontakt med lærere og spesialpedagoger har vi flere ganger blitt møtt med at lærere har liten tid til å fordype seg i den enkelte elevs eventuelle diagnoser. I tillegg forteller enkelte lærere at de opplever informasjon om diagnosegruppene som vanskelig tilgjengelig. 24

26 Samlingen på Raumergården med representanter fra kompetansesentrene viste at de også er kjent med behovet for mer kunnskap, og at forholdene på skoler rundt omkring i landet ikke fungerer godt nok i dette henseende. Relevant og viktig kunnskap om alle diagnosegruppene finnes. Lærebøker, informasjon fra brukerforeningene, informasjonsmateriell fra NK og informasjon fra internett er eksempler på dette. Prosjektets erfaring er at det fremdeles ligger en stor utfordring i å få omsatt denne i praksis. Flere forhold kan være av betydning her: - En opplever at det ikke er tid nok til å sette seg inn i dette - Kunnskapen er ikke tilgjengelig på lokalt nivå - Lærere og arbeidsledere mener at dette er andres ansvarområde Informasjon til og fra foreldre Mange av de unge poengterer foreldrenes rolle, og da spesielt mor, som en som ordner opp, støtter og krever. I skolenes læreplaner nevnes samarbeid med hjemmet som en av pilarene i elevenes opplæring. Foreldrene er seg sitt ansvar bevisst, men opplever også, som foreldrene til AA, at de ikke alltid blir sett som en samarbeidspartner i dette. Et foreldrepar Ungprosjektet ble kjent med hadde en klar bevisst holdning om hvordan sikre overlevering av pedagogisk kunnskap om sin sønn, hans diagnose og funksjon. Brukerforeningene ønsker å tilby kunnskap og arrangerer temakvelder, undervisningsopplegg, seminarer og konferanser for brukere, foreldre, fagfolk og andre interesserte. Dette er et godt tiltak fra foreningene, men det stilles store krav til kunnskap og nøyaktighet når man skal presentere informasjon om hvordan lovverk og offentlige ordninger fungerer. Medarbeiderne i Ung-prosjektet har deltatt på kurs og konferanser i regi av norske brukerforeninger hvor hovedvekten er blitt lagt på diagnose og konsekvenser av disse. Arrangementene har fått god tilbakemelding fra deltagerne. Brukerforeningene har i tillegg brosjyrer og nettsider til allment bruk fra brukerforeningene. 25

27 Forslag til tiltak: Frivillige generelle møter Når det gjelder informasjon på lokalplan for å forstå eller bli kjent med gjeldende lovverk og muligheter/begrensninger fra ulike etater kan det synes som om skolekontoret, trygdekontoret eller arbeidskontoret selv kan arrangere kveldskurs for foreldre. I forhold til skoleverket avvikles i dag generelle kveldsmøter for å fortelle om de vanlige mulighetene i overgangen fra barneskole til ungdomsskole eller over til videregående skole. Imidlertid er det ofte lite tid til spørsmål eller kommentarer som ligger utover standardrutiner. For å nå foreldre til barn med spesialpedagogiske behov kan den aktuelle etat invitere til et frivillig møte for å presentere aktuelt lovverk, de vanligste lokale tilbud og tiltak samt å åpne for diskusjon om ønsket samarbeid med foreldre og spørsmålsrunder. Oppmøte må være frivillig og ingen enkeltsaker behandles i fellesskap. Dermed er taushetsplikt overholdt, foreldrene som ønsker det, får mulighet til å treffe andre foreldre, og etaten vil ha sikret seg at den informasjonen som gis er oppdatert og gyldig. Forslag til tiltak: Foreldrestyring Et foreldrepar Ung-prosjektet har vært i kontakt med fortalte om sitt arbeid i forhold til sønnens skolegang: I ungdomsskolen ba vi om et fellesmøte for alle involverte lærere et par ganger, hvor det ble snakket litt generelt om hans diagnoser og spesielle problemer. Vi deltok på disse møtene. Dette sikret oss informasjon, lærerne fikk felles kunnskap og det ledet til en mer ensartet reaksjonsmåte overfor sønnen vår fra lærerstanden. Vi fikk laget en avtale med ungdomsskolen for å holde oversikt over lekser og fravær. Disse rutinene fungerte tilfredsstillende, og vi ønsket å overføre dem til videregående skole. Sønnen vår kom inn på ønsket skole etter særskilt inntak og vi kontaktet den nye skolen. Ordinært overføringsmøte mellom ungdomsskole og videregående skole ble gjennomført. I tillegg ba vi om et felles informasjonsmøte for lærerkollegiet ved videregående skole om den mest utpregede diagnosen. Vi holdt 1 times informasjonsmøte to uker ut i skoleåret og kort tid etter et mindre møte med BUP, rådgivere fra US og VGS, sentrale faglærere og foreldre for å ta opp hans situasjon spesielt. 26

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Individuell plan for psykisk helse (barn og unge) Verktøy for planlegging og samhandling

Individuell plan for psykisk helse (barn og unge) Verktøy for planlegging og samhandling Individuell plan for psykisk helse (barn og unge) Verktøy for planlegging og samhandling Planleggingsverktøyet inneholder: Veileder Prosess Plan SINTEF Helse med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen.

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen. Tjenestebeskrivelse LFH/ Helsesøstertjenesten Miljøarbeider i Rennebuskolen Gyldig fra: 01.08.2007 1635-1000-0001-0000 Revidert: 01.02.2010 Side 1 av 5 Revisjon nr:. Formål og omfang Revisjon Malen for

Detaljer

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/2498-3 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.03.2015 Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet?

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Regional Fou - konferanse 2007 Helse Midt - Norge Førsteamanuensis Solfrid Vatne Høgskolen i Molde,

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole Med spent forventning... Skolestart er en stor begivenhet i alle barns liv. De aller fleste barn og foreldre ser frem til

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED BEHOV FOR LANGVARIGE, SAMMENSATTE OG KOORDINERTE TJENESTER Lier kommune 2 DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE Hvem har rett

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE. Fra kritiske punkter til ansvarsfordeling og samarbeid langs livslinja OVERGANGER 0 18 ÅR

RUTINEBESKRIVELSE. Fra kritiske punkter til ansvarsfordeling og samarbeid langs livslinja OVERGANGER 0 18 ÅR SØNDRE LAND KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE Fra kritiske punkter til ansvarsfordeling og samarbeid langs livslinja OVERGANGER 0 18 ÅR Langvarige og koordinerte tjenester til mennesker med behov for spesiell

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV

OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV HVORDAN ARBEIDE FOR INKLUDERENDE SKOLE? OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV Erfaringer fra Lindesnes ungdomsskole Paula O. Pedersen, rektor 27.08.2014

Detaljer