MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0044/05* GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV OVERSKUDD

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. (Saker merket med * skal behandles av kommunestyret.) SAKSLISTE Saksnr. Tittel 0043/05 REFERATSAKER MØTE /05* GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV OVERSKUDD 0045/05* FINANSFORVALTNING - ÅRSRAPPORT /05* SKATTEREGNSKAPET 2004 ÅRSRAPPORT FRA SKATTEOPPKREVEREN 0047/05* ÅRSMELDING RANDSFJORDSREGULERINGFONDET 0048/05* EIENDOMSSKATT 2005: GEOGRAFISK AVGRENSNING. Servicetorget Postadr. Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Bankgiro Tlf. saksbeh Telefaks Epostadr. gran.kommune@gran.kommune.no Nettadr.

2 Side 2 av /05* DELINNSTILLING FRA KULTURPLANKOMITEEN: BIBLIOTEKSTRUKTUR/-LOKALER - FORSLAG OM KJØP AV GRANVANG (GODKJENNING INTENSJONSAVTALE) 0050/05* REGULERINGSPLAN FOR DEL AV BRANDBU SENTRUM 0051/05 GNR. 45 BNR. 9 - OMBYGGING AV DEL AV DRIFTSBYGNING TIL LEILIGHET RUNE BRÅTHEN 0052/05 GNR. 91 BNR. 4 - TILBYGG OG OMDISPONERING AV FRITIDSBOLIG TIL BOLIG HELENE ALM 0053/05 GNR. 77 BNR NYBYGG AV GARASJE - KLAGE PÅ STØRRELSE PÅ BYGGESAKSGEBYR 0054/05* REGULERINGSPLAN JAREN SENTRUM - FORSLAG TIL ENDRING FOR BYGGELAGERET AS - SLUTTBEHANDLING 0055/05* REGULERINGSPLAN FOR SKOLEJORDET I MOEN - SLUTTBEHANDLING 0056/05 REGULERINGSPLAN FOR MOHAGEN VEST 0057/05* KOMMUNEPLANENS AREALDEL - FORSLAG OM ENDRINGER I BESTEMMELSENE SLUTTBEHANDLING 0058/05 FORESPØRSEL OM PLANARBEID - FORSLAG OM ETABLERING AV MOTORSENTER VED ÅSTJERN 0059/05 FORESPØRSEL OM PLANARBEID - HYTTEOMRÅDE VED GULSJØEN 0060/05 MARKERING AV ÅRS MARKERINGEN AV UNIONSOPPLØSNINGEN 0061/05 FOLKEBADORDNINGEN 2004: MINSTEINNTEKTSGARANTI - SVØMMEHALL GRAN/BRANDBU UNGDOMSSKOLER

3 Side 3 av /05* BETALING FOR DAGOPPHOLD FOR ELDRE PÅ DAGSENTER /05 MAMA ROSA (TIDL. XO RESTAURANT OG BAR) 0064/05 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING GRAN BAR 0065/05* KJØP AV TILLEGGSAREAL - MOHAGEN NÆRINGSOMRÅDE. 0066/05 NÆRINGSMIDDELTILSYNET HADELAND OG LAND: SLUTTAVREGNING. 0067/05 HADELAND NÆRINGSFORUM: FORSLAG TIL VEDTEKTER. 0068/05 FORSLAG TIL NÆRINGSPLAN FOR GRAN KOMMUNE 0069/05 VESTOPPLAND FOLKEHØGSKOLE: ÅRSMØTE /05 GENERALFORSAMLING HRA AS /05 BJONEROA KULTURBYGG A/S: GENERALFORSAMLING FOR /05 SØKNAD OM LEMPING AV SKATT *************************************************** Offvl 5a ren, for ordføreren Richard Bjerkelund konsulent

4 Sak 0043/05 REFERATSAKER MØTE Saksbehandler: Richard Bjerkelund Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 05/00542 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0015/05 Formannskapet PS 0035/05 Formannskapet PS 0043/05 Formannskapet Innstilling: Saken tas til orientering. Saksopplysninger: Vedlagt: Følgende saker refereres: Møteprotokoll fra Regionrådet Trygge lokalsamfunn trygghet i eldre år Side 4

5 Sak 0044/05 GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV OVERSKUDD Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 04/00071 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0044/05 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Gran kommunes årsregnskap og årsmelding for 2004 godkjennes. 2. Udisponert overskudd i drift på kr ,45 disponeres slik; Kr bevilges til ombygging av sosialtjenestens lokaler. Kr avsettes til disposisjonsfond, kraft. Kr ,45 avsettes til disposisjonsfond. 3. Udisponert overskudd i investering kr ,48 avsettes til kapitalfond. Saksdokumenter: Gran kommunes årsmelding for 2004 Gran kommunes regnskap for 2004 Særutskrift av Kontrollutvalgets behandling i møte 13. april legges frem i møte. Revisjonsberetning for 2004 for Gran kommune legges frem i møte Vedlagt: Nei Nei Saksopplysninger: I henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10 om regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsmelding gjelder følgende; Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Årsberetningen skal avgis av administrasjonssjefen uten ugrunnet opphold og senest innen 31. mars. Årsberetningen fremmes for det organ kommunestyret bestemmer. Årsregnskapet og årsberetningen vedtas av kommunestyret selv senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal denne oversendes kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Der det er vesentlige avvik mellom utgifter og inntekter i årsregnskap og bevilgning til formålet, skal det redegjøres for avviket. Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opphold og senest 15. april. Revisjonsberetningen avgis til kommunestyret med kopi til kontrollutvalget, formannskapet og rådmannen. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal balansere hver for seg og er underlagt ulike bestemmelser om strykninger dersom det foreligger regnskapsmessig merforbruk. Regnskapsforskriftene er fra og med regnskapsåret 2004 endret ved at det er satt frist for administrasjonens fremleggelse av årsberetning. I tillegg er det tatt inn en bestemmelse om krav til redegjørelse for vesentlige avvik mellom justert budsjett og regnskapstall. Side 5

6 Sak 0044/05 Regnskapet for 2004 er avlagt med et udisponert overskudd i drift på kr ,45 og et udisponert overskudd i investering kr ,48. Vurdering: Årsmeldingen består i hovedsak av tilbakerapportering av vedtatte mål, driftsendringer og driftsstatistikk for hvert virksomhetsområde. For nærmere vurderinger vises det til årmeldingsdokumentet. Enkeltsaker fra den økonomiske del av årsavslutningen som bør belyses nærmere er som følger; Redegjørelser av økonomiske avvik I den økonomiske delen av årsmeldingen for 2004 er det lagt vekt på å redegjøre for vesentlige avvik mellom justert budsjett og regnskap. Følgende forhold kompliserer denne; a) kommunestyret vedtar budsjettrammer for et virksomhetsområde. Delegasjonsreglementet for budsjettsaker gir rådmannen fullmakter til å se visse inntekter i sammenheng med tilhørende utgifter. Fullmakter overflødiggjør kontinuerlige budsjettjusteringer. b) utvidelse av merverdiavgiftskompensasjonen vanskeliggjør sammenligninger både med tidligere år og mellom budsjett og regnskap. Erfaringsgrunnlaget mangler. I tillegg er endringer som skjer i løpet av året ikke fanget tilstrekkelig opp i budsjettjusteringer. c) det detaljerte budsjettet er ment å være administrasjonens arbeidsredskap, hensyntatt den organisatoriske oppbygging, krav til Kostra-rapportering og andre interne behov. Avvik kan derfor skyldes små tall som til sammen blir beløp som vurderes som avvik. Overføring av ubrukte bevilgninger, driftsregnskapet Det er kommunestyret som skal godkjenne overføring av ubrukte bevilgninger til senere års bruk, men har samtidig gitt formannskapet fullmakt til en foreløpig godkjenning. Slik sak er ikke fremmet for formannskapet. Det eneste aktuelle beløp som bør overføres til 2005 er kr bevilget i F.sak 128/04 til ombygging av sosialtjenestens lokaler. Regnskapsteknisk må dette tas av overskuddet. Disposisjonsfond flyktningemidler Flyktningefondet består av tidligere avsetninger av deler av mottatt statstilskudd i forbindelse med mottak av flyktninger. Det er etablert en praksis over år der differansen mellom forbruk på virksomhetsområde 5.4 Flyktingtjenesten og statstilskudd er avsatt til fond. Etter igangsetting av tiltak i henhold til introduksjonsloven, har det vært budsjettert med bruk av fond, kr i Beløpet er ikke benyttet og dermed ikke inntektsført i Differansen mellom mottatt tilskudd og forbruk på virksomhetsområde 5.4 viser likevel et mindreforbruk på kr Akkumulert premieavvik Ved årsavslutningen er det ikke foretatt en grundig analyse av pensjonskostnaden. Premieavviket for 2004, det vil si differansen mellom den betalte pensjonspremie og den aktuarberegnede pensjonskostnad, er inntektsført med 2,1 mill. kr. Samtidig er det utgiftsført 1/15-del av premieavvik fra tidligere år. Akkumulert premieavvik er ved utgangen av 2004 på 11,7 mill. kr, mens fond avsatt til formålet er på 5,7 mill. kr. Dette er en bekymringfull utvikling. Foreløpig aktuarberegning for 2005 viser at det må påregnes høyere kostnader enn premiebetaling og premieavviket kan derfor endres betydelig på kort tid. Det legges derfor opp til en gjennomgang av pensjonspremie/kostnad etter at lønnsoppgjøret for 2005 er kjent. Side 6 av 63

7 Sak 0044/05 Overføring fra drift til investering, inndraging av ubrukte midler Etter utvidelse av momskompensasjonsordningen tilfaller investeringstiltak gjennomført av Kirkelig fellesråd eget regnskap. Tilskudd til investeringer er derfor korrigert for fremtidig refundert merverdiavgift. Nødvendige budsjettmessige godkjenninger foreligger ikke og kommunestyret bes derfor om å godkjenne avkorting av investeringstilskudd med kr Investeringsregnskapet er avlagt med et udisponert overskudd på kr ,48. Overskuddet fremkommer etter at siste del av utbetaling fra eierutvidelsen i Hadeland Energi AS på kr ,28 er brukt til å dekke opp merforbruk i investeringsprosjekter. Størte utgiftpost uten budsjettdekning er innbetaling av egenkapitaltilskudd til Kommunal Landspensjonskasse på kr I hht forskrift skal ubudsjetterte inntekter brukes til å dekke opp for merforbruk, inntil balanse oppnås. Det foreslås derfor at tiltenk avsetning til kraftfond skjer ved å disponere kr av overskuddet i drift. Side 7 av 63

8 Sak 0045/05 FINANSFORVALTNING - ÅRSRAPPORT 2004 Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 05/00907 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0045/05 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Årsrapport 2004 for finansforvaltningen godkjennes. Saksdokumenter: Årsrapport 2004 finansforvaltning Gran kommunes reglement for finansforvaltning Vedlagt: Nei Saksopplysninger: I henhold til Gran kommunes reglement for finansforvaltning skal det samtidig med avleggelse av årsregnskap fremmes en sak til kommunestyret med en vurdering av kortsiktige og langsiktige finansielle aktiva og gjeldsporteføljen. I tillegg er det i rapporten tatt med en vurdering av lånegjeld og betalte avdrag målt opp mot anleggsmidler og de krav kommuneloven stiller på dette området. Vurdering: Finansreglementet er gjennomgått og endret i forbindelse med inngåelse av avtaler med eksterne forvaltere, jfr. K.sak 33/04. Det tas sikte på at reglementet tas opp til ny revurdering i løpet av 2005/2006. For øvrig vises det til vedlagte rapport for nærmere vurderinger. Side 8

9 Sak 0046/05 SKATTEREGNSKAPET 2004 ÅRSRAPPORT FRA SKATTEOPPKREVEREN Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 04/02916 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0174/04 Formannskapet PS 0100/04 Kommunestyret PS 0046/05 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Årsrapport fra skatteoppkreveren for 2004 og Skattefogdens kontrollrapport 2004 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen tas til etterretning. Saksdokumenter: Årsrapport fra skatteoppkreveren i Gran Skatteregnskap 2004 Brev datert 11. februar 2005 fra Oppland Skattefogdkontor; Kontrollrapport vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Gran kommune Brev datert 21. februar 2005 fra Skattedirektoratet; Kommunens behandling av skatteregnskapene etter at kontroll og revisjon er overtatt av staten Vedlagt: Nei Nei Saksopplysninger: Staten overtok fra 1. juli 2004 ansvaret for kontroll og revisjon med skatteoppkreverfunksjonen. Riksrevisjonen har ansvaret for den formelle revisjonen av skatteregnskapet, mens oppfølging av den interne kontrollen utføres av regionale kontrollenheter. Kommunestyret og kontrollutvalget skal ikke lenger behandle selve skatteregnskapet, men får via kontrollrapporten en tilbakemelding på om skatteoppkreverfunksjonen blir utført på en tilfredsstillende måte. Det er heller ikke krav til formell behandling av kontrollrapporten, men det forutsettes at forslag til tiltak og forbedringspunkter følges opp. Skattedirektoratet skriver i brev av 21. februar d.å. at de likevel anser det som naturlig at skatteoppkrever oversender skatteregnskapet og kopi av sin halvårlige redegjørelse til kommunestyret og kontrollutvalget. Vurdering: For nærmere vurdering av skatteoppkrevers resultat vises det til vedlagte årsrapport. Når det gjelder kontrollrapportens forslag til forbedringer er disse gjennomført i den grad det har latt seg gjøre. Første prikkpunkt bilagsnummerering har vært rutine i flere år og dette er det gitt tilbakemelding om. Andre prikkpunkt marginoppgjør er minimumssats og i tråd med kommunestyrevedtak. Negativ margin på 15 mill. kr. fordeles på stat, fylke og kommune. Høyere marginavsetning vil Side 9

10 Sak 0046/05 ikke endre på sum skatt, men periodiseringen vil bli noe forskjøvet ettersom endelig marginoppgjør foretas først etter siste utlegging og utbetaling av skatteoppgjør. Det synes naturlig at nyansatt Skatteoppkrever for Hadeland vurderer marginavsetning for samarbeidskommunene i fellesskap på et senere tidspunkt. Siste prikkpunkt differanser mellom hovedbok og reskontro vil alltid være tilstede så lenge ligningsendringer foretas kontinuerlig. I tillegg er dette konto for herreløs skatt. Side 10 av 63

11 Sak 0047/05 ÅRSMELDING RANDSFJORDSREGULERINGFONDET Saksbehandler: Maj Kristin Sæther Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 05/00920 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0047/05 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: Årsmelding for 2004 for Randsfjordsreguleringsfondet godkjennes. Saksdokumenter: Vedtekter for bruk og forvaltning av Randsfjordsreguleringsfondet Årsmelding og regnskapsoversikt for 2004 Vedlagt: Nei Saksopplysninger: I følge vedtektene for bruk og forvaltning av Randsfjordsreguleringsfondet skal det årlig legges frem en melding om fondets virksomhet for kommunestyret. Årsmeldingen skal inneholde regnskap, prosjektoversikt, analyse og vurdering om behov for endrede retningslinjer. Gjenpart av meldingen skal sendes Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune. Vurdering: Bruken av fondet er gjort i samsvar med vedtektene. Det er ikke fremkommet momenter i løpet av 2004 som tilsier behov for endring av vedtektene. Samtidig bør det bemerkes at det også i år er forbrukt mer enn inneværende års avkastning. Restmidler utover grunnkapital er per kr ,88. Side 11

12 Sak 0048/05 EIENDOMSSKATT 2005: GEOGRAFISK AVGRENSNING. Saksbehandler: Dag Nicolaisen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 04/00643 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0048/05 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Den geografiske avgrensning av området for eiendomsskatt fastsettes i samsvar med vedlagte kart. 2. Gran kommune vedtar KSEs forslag til eiendomsskattevedtekter Alternativ 2: Sakkyndig nemnd, som Gran kommunes eiendomsskattevedtekter. 3. En godkjent, selvstendig boenenhet skal, for å ha rett til bunnfradrag, være bygd i henhold til gjeldende byggeforskrifter ved utbyggingstidspunktet, samt ha separat inngang, kjøkkenfunksjon og bad/toalettfunksjon. Saksdokumenter: Kartskisse. Oversikt over eiendommer som skal ha eiendomsskatt. KSEs forslag til eiendomsskattevedtekter Alternativ 2. Vedlagt: Saksopplysninger: Finansdepartementet har i uttalelser av og om eiendomsskatt uttalt at det er adgang til justeringer av eiendomsskattevedtak. I samsvar med dette legger rådmanen fram forslag til endelig avgrensning av det geografiske området for eiendomsskatt. Dessuten legges fram forslag til nye eiendomsskattevedtekter og presisering av begrepet boenhet. Vurdering: 1. Justering av området for eiendomsskatt. I kommunestyrevedtak i sak 82/04 pkt. 2 b heter det: I samsvar med lovens 3 utskrives skatten for alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og/eller kloakk i Gran kommune, jvf. vedlagte kart. 3 sier at Kommunestyret kan berre skriva ut eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang. I tillegg til dette kan eiendomsskatt pålegges verker og bruk i hele kommunen. Som Einar Harboe sier i sin kommentarutgave til loven: Lovens vilkår er nokså skjønnsmessige og har resultert i en rekke tviser. Høyesterett har gitt uttrykk for at avgrensingen kan være så vidt skjønnsmessig at domstolene generelt bør være tilbakeholdne Side 12

13 Sak 0048/05 med å statuere ugyldighet i tvister om avgrensning av området for eiendomsskatt. (Rt 1985 s. 1339). Allikevel kan ikke kommunestyret sette avgrensningen helt vilkårlig. Ved forrige behandling i kommunestyret var intensjonen likebehandling så langt lov og rettsavgjørelser gjør dette mulig. Det ble derfor klart signalisert at kommunestyret ville komme tilbake med en endelig avgrensing så fort dette var mulig. Avgrensningsspørsmålet for eiendomsskatt er vanskelig, ikke minst i en kommune som Gran. På denne bakgrunn har rådmannen sammen med advokat Mannes fra Kommunenes Sentralforbunds Eiendomsskattekontor hatt en grundig befaring i Gran kommune. Hensikten har vært å finne fram til en geografisk avgrensning som tar hensyn til flere faktorer enn vann og kloakk. Gran og Brandbu/ren oppfyller betingelsene om å være bymessig utbygd. Samtidig er ingen av tettstedene så tunge befolkningsmessig at en uten videre kan inkludere områder langt utenfor sentrene. Det er lagt vekt på andre offentlig tjenester enn vann og kloakk og at områdene som faller innenfor det geografiske området skal henge sammen, samt at områdene utenfor det geografiske området også skal være mest mulig like befolkningsmessig. Ut fra dette vil rådmannen foreslå 4 sammenhengende områder for eiendomsskatt. To selvstendige områder utbyggd på bymessig vis, Brandbu/ren og Gran, - og to områder i relativt kort avstand fra disse, som er relativt tett utbygd; Røykenvik og Gransbråten/Granavollen. I forhold til forrige vedtak betyr dette at Bjoneroa og Grymyr faller utenfor eiendomsskatteområdet fordi avstanden til bymessige utbygde områder er klart lenger enn for de to sammenlignbare områdene som er tatt inn. Tingelstadhøgda som er utbygd med offentlig vann tas også ut, da bebyggelsen her er svært spredt og lite bymessig, samtidig som avstanden til tettstedene er litt lenger enn for Røykenvik/Gransbråten/Granavolden. Det er også søkt å trekke grensene nærmere tettstedene der utbyggingen er mer landlig. Noen steder har det geografiske området for eiendomsskatt blitt noe utvidet i forhold til forrige vedtak. Det gjelder steder hvor det er vanskelig å trekke en grenselinje mellom hus, ut fra likebehandlinssynspunkt. Ved siden av enkelteiendommer innenfor området som var med sist, gjelder dette noen få eiendommer i Kjølvegen, noen eiendommer på Rogne og for øvrig noen få enkelteiendommer i utkanten av det geografiske området. Noen vil alltid kunne sette spørsmålstegn ved avgrensing av et eiendomsskatteområde. Avgrensingen er vanskelig. Men de endringer som nå er gjort tør rådmannen mene at man også rettslig er på meget trygg is. Endringene i avgrensningene gir samtidig virkning på eiendomsskatteinngangen. Denne saken er derfor i prinsippet også en budsjettjusteringssak. Skatteanslaget for eiendomsskatt, kr , er imidlertid såpass forsiktig satt, at rådmannen ikke vil foreslå noen endringer i forventet skatteinntekt på dette området i Eiendomsskattevedtekter. Gran kommune fikk godkjent bruk av Sakkyndig nemnd, eiendomsskatt i brev fra Finansdepartementet av 28. februar d.å. I brevet sier Finansdepartementet bl.a.: Departementet vil bemerke at etter byskattelovens 4 annet ledd skal ansatte besiktigelsesmenn foreta en besiktigelse av eiendommene, og komme med begrunnede forslag til takster til den oppnevnte nemnden som foretar den formelle takstfastsettelsen. Det er en forutsetning for departementets samtykke at besiktigelsen blir utført på en slik måte at taskeringen blir ensartet. Side 13 av 63

14 Sak 0048/05 KSEs eiendomsskattevedtekter forelå for kort tied siden og er ren oppdatering av vedtektene fra Finansdepartementet myntet på sakkyndig nemnd. Det er ingen prinsipielle forskjeller mellom Finansdepartementets vedtekter og KSEs. 3. Definisjon av boenhet. I eiendomsskattelovens 11 heter det at: Kommunestyret kan fastsetje botnfradrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemd. Kommunestyret har allerede fastsatt bunnfradraget til kr Det er imidlertid også kommunestyret som må definere hva som menes med boenhet. Denne definisjonen vil ha betydning for hvor mye eiendomsskatt som blir ilignet. Som det framgår av forslaget til vedtak, vil rådmannen foreslå følgende regel: En godkjent, selvstendig boenenhet skal, for å ha rett til bunnfradrag, være bygd i henhold til gjeldende byggeforskrifter ved utbyggingstidspunktet, samt ha separat inngang, kjøkkenfunksjon og bad/toalettfunksjon. Side 14 av 63

15 Sak 0049/05 DELINNSTILLING FRA KULTURPLANKOMITEEN: BIBLIOTEKSTRUKTUR/- LOKALER - FORSLAG OM KJØP AV GRANVANG (GODKJENNING INTENSJONSAVTALE) Saksbehandler: Berit Halvorsen Arkiv: 036 C0 Arkivsaksnr.: 04/01439 Saksnr.: Utvalg Møtedato DS 0007/04 Kommunestyret PS 0049/05 Formannskapet PS / Kommunestyret Innstilling: 1. Intensjonsavtalen mellom Gran Almenning og Gran kommune om kjøp/overtakelse av Granvang for kr ,- godkjennes. 2. Kjøpssummen (kr ) samt omkostninger, (ca. kr ) finansieres ved låneopptak med 20 års avdragstid. 3. Bibliotekstrukturen i Gran kommmune endres ved at - Hovedbiblioteket flyttes til Gran sentrum og samlokaliseres med Hadeland Kulturskole på Granvang - Gran filial (i Meierigården) nedlegges - For fortsatt å opprettholde et bibliotektilbud i Brandbu, søkes det etablert et samarbeid med Oppland fylkeskommune om en filialløsning med kombinert folke- og fagbibliotek i tilknytning til Brandbu videregående skole - Bibliotekfilialen i Bjoneroa videreføres som samordnet folke- og skolebibliotek Kostnadsbehovet tilknyttet nødvendige tilretteleggingstiltak for etableringen av bibliotekfunksjon på Granvang, konktiseres nærmere som del av budsjett- og økonomiplanprosessen for Saksdokumenter: K-sak 0139/00: Bibliotekstruktur Div. oppsummeringsnotater fra møter i komiteen for bibliotekstruktur/kulturbygg Budsjett og Økonomiplan for Notat fra Eiendomsavdlingen oversikt over kostnader, tilpasningsbehov og økonomisk bilde, driftskostnader Intensjonsavtale mellom Gran Almenning og Gran kommune om overtakelse av Granvang Vedlagt: Nei Nei Nei Side 15

16 Sak 0049/05 Om saksgangen: Dette saksframlegget er en komitéinntilling (delinnstilling). Komitéinnstillinger fremmes ordinært direkte for kommunestyret. Siden innstillingen inneholder forslag om en investering, er det likevel naturlig at saken fremmes via formannskapet. Saksopplysninger: Kulturplankomiteen arbeider i henhold til sitt gitte mandat med utarbeidelsen av en helhetlig kulturplan for Gran kommune. Vedtatte Budsjett og Økonomiplan for inneholder to målsettinger som kommer som supplement til Kulturplankomiteens opprinnelige mandat. Disse har følgende ordlyd: Avklare bibliotekstruktur innen uavhengig av tidligere føringer Avklare lokaler innen I kommentarene til driftsbudsjettet for bibliotektjenesten heter det videre: Det forutsettes gjennomført en strukturendring i bibliotektjenesten som skal gi en innsparing på kr fra Avklaring inngår i kulturplankomiteens mandat. Lokaler må være avklart innen 1. september Kulturplankomiteen har med dette fått et relativt konkret oppdrag, med faste tidsfrister og økonomiske rammer og forutsetninger. Kort historikk: Temaet bibliotekstruktur har i ulike sammenhenger vært på den politiske dagsordenen gjennom flere år. Fra 1998, først i regi av Kulturbyggkomiteen (ledet av Hans Westhagen, KrF) så videreført av Styringsgruppa for bibliotekstruktur/kulturbygg (ledet av Jon Strindhaug, SV) og nå i regi av Kulturplankomiteen. Kommunestyret fattet i møte (K-sak 0139/00) følgende vedtak: I det videre plan- og utredningsarbeidet for bibliotektjenesten i Gran kommune, legges følgende forutsetninger til grunn: A. Gran kommunes hovedbibliotek bør fortsatt ligge på Brandbu. Endelig valg av bygning/løsning avklares seinere, men det understrekes at nåværende løsning i Centrumsgården ikke utgjør et tilfredsstillende alternativ. B. Gran kommune bør fortsatt opprettholde et filialtilbud i Gran sentrum. Filialen bør ha en klar profil og et spesielt bok- og medietilbud rettet mot målgrupper som barn/unge, eldre og pendlere Intensjonene bak dette vedtaket ble ytterligere konkretisert bl.a gjennom målformuleringer i Budsjett og Økonomiplan for hvor det heter: Overordnet mål for 4 års-perioden: Åpne nytt hovedbibliotek Mål/tiltak 2002: Side 16 av 63

17 Sak 0049/05 Avklare lokalisering av bibliotek i Brandbu, samt lokaler og driftsform for alternativ bibliotekdrift i Gran. Avklare forholdet til bibliotek på de videregående skolene. Den valgte tilnærmingen bygde på målsettinger i Kommuneplanen og den etablerte funksjonsdelingen mellom Gran og Brandbu med Gran som handelssenter og Brandbu som kultur- og skolesenter. I Styringsgruppa for bibliotekstruktur var det bred enighet om at avklaringer omkring bibliotekløsning i tilknytning til Brandbu videregående skole, utgjør første oppfølgingspunkt (fra møte i styringsgruppa ) Styringsgruppa var opptatt av tidsperspektivet og muligheten for midlertidige løsninger. Parallelt ble ulike leieløsninger for utviklingen av et alternativt filialkonsept i Gran vurdert. I styringsgruppa var det i august 2002 enighet om å la flytteplanene ligge i bero, til filialkonseptet var vudert og konkretisert noe nærmere. I oppfølgingsarbeidet erfarte både styringsgruppa og administrasjonen at det var vanskelig å få de nødvendige avklaringene med Oppland fylkeskommune om eventuell felles bibliotekløsning ved Brandbu videregående skole. Debatten om den videregående skolestrukturen framsto som noe mer uavklart enn det vedtakene isolert sett tilsa, og det har vist seg vansklig å komme videre i prosessen. Samtidig har driften av filialen på Gran vært videreført i sin etablerte form. Da Kulturplankomiteen overtok stafettpinnen, var spørsmålet om bibliotekstruktur dermed fortsatt uavklart. Kulturplankomiteen opplevde at de etablerte målsettingene for bibliotekstrukturen, ga et begrenset handlingsrom. På eget initiativ tok Kulturplankomiteen på bakgrunn av dette opp problemstilling til drøfting i kommunestyre i oktober (Innledning v/komitéleder Wenche Strand i kommunestyremøte ) Med de målsettingene som ble vedtatt i Budsjett- og Økonomiplan for , åpnes det for en ny tilnærming til bibliotekstruktur-spørsmålet samtidig som de økonomiske rammebetingelsene er presisert i form av en forventet drifts- og effektiviseringsgevinst på kr pr. år fra Dagens status: A. Lokaler. leieforhold: Hovedbiblioteket i Brandbu : Gran kommune har bindende og uoppsigelig leieavtale for 2.etg i Sentrumsgården til med M. Carlsen & Sønn. Årlig husleie: kr Leieareal: 538m2 Filial Gran sentrum : Gran kommune har leieavtale med 1 års oppsigelse med Gran Senter AS. Årlig husleie: kr Leieareal: 300m Filial Kulturbygget Bjoneroa: Samordnet folke-og skolebibliotek i Kulturbygget. Husleiekostnadene er innarbeidet i leieavtalen mellom Gran kommune og Kulturbygget i Bjoneroa. Øvrige driftsutgifter ved (utenom husleie, strøm og renhold) utgjør ca. kr pr. år. Forhåndsvarsel om mulig oppsigelse av lokaler er sendt fra Gran kommune Side 17 av 63

18 Sak 0049/05 til utleiere i Brandbu og Gran jfr vedtak Budsjett og Økonomiplan B. Øvrige driftsforhold. Samlet har Bibliotektjenesten i Gran kommune i 2005 en nettodriftsramme på kr Ved siden av lønnskostnadene (5,36 årsverk) og husleieutgiftene utgjør strømutgiftene kr pr. år for hovedbiblioteket og kr pr. år for Gran filial og bok- og mediebudsjettet kr pr. år for hovedbiblioteket, kr pr. år for Gran filial og kr pr. år for filialen på Bjoneroa de vesentligste kostnadene. (Samlet bok- og mediebudsjett utgjør ca. kr ) Kulturplankomiteens vurderinger og anbefalinger: Når de eksisterende rammebetingelsene settes opp mot de vedtatte målsettingene i Budsjett og Økonomiplanen for , opplever Kulturplankomiteen at vurderingene av framtidig bibliotekstruktur må baseres på følgende forhold: Hovedbiblioteket som ligger i 2.etg. i Sentrumsgården i Brandbu har ikke tilfredsstillende tilgjengelighet (mangler heis) og drives på dispensasjon. Leieavtalen utgår våren Bibliotekfilialen i Gran ligger ikke på bakkeplan men heis sikrer tilgjengeligheten. Filialen på Bjoneroa er lokalisert i Kulturbygget og drives som kombinasjonsbibliotek (folkebibliotek/skolebibliotek) Med bakgrunn i denne situasjon er det vanskelig å anbefale løsninger uten å vurdere alternativ lokalisering da En evt. nedlegging av bibliotekfilialen på Gran, med fortsatt hovedbibliotek på Brandbu forsterker tilgjengelighetsproblematikken Filialen på Gran har ikke tilstrekkelig areal til å fungere som hovedbibliotek.* *Det eksisterer ingen entydige normer eller arealkrav men det har i tidligere sammenhenger vært antydet at et hovedbibliotek fordrer et samlet areal på ca. 1000m2. Kombinasjonen av lokalenes funksjonalitet og inndeling er avgjørende for det konkrete arealbehovet Ideelt sett mener Kulturplankomiteen at utviklingen innenfor bibliotekområdet tilsier at Gran kommune bør samle ressursene i et godt og moderne hovedbibliotek og avvikle bibliotekfilialene. Med dagens rammebetingelser og det angitt tidsperspektivet, er det imidlertid vanskelig både å foreslå og å realisere en slik løsning på kort sikt. Bibliotekfaglige forhold: I utviklingen av den nasjonale og den regionale bibliotekpolitikken benyttes ofte uttrykket det virtuelle bibliotek som en betegnende overskrift over endringene som har skjedd og er i ferd med å skje innenfor bibliotekområdet. Bibliotekenes sammensatte funksjon og rolle i det moderne samfunnet vektlegges og følgende fire roller beskrives gjerne som folkebibliotekets bærebjelker: - Folkebiblioteket som kultursenter - Folkebiblioteket som kunnskapssenter og læringsarena - Folkebiblioteket som formidler av samfunnsinformasjon - Folkebiblioteket som møteplass Side 18 av 63

19 Sak 0049/05 Disse rollene må tas med i betraktningen når premissene for ny bibliotekstruktur og nye biblioteklokaler skal utformes. Generell samfunnsutvikling: Både den generelle samfunnsutviklingen med sentralisering, regionalisering, den pågående kommunestrukturdebatten og flere andre forhold, bidrar til at det er naturlig at Gran kommune tar opp tidligere målsettinger for funksjonsfordelingen mellom Brandbu og Gran også innenfor kulturområdet, til ny vurdering. Dette forholdet berører imidlertid en større debatt som bør bygge på de vedtakene som er gjort bl.a gjennom Fylkesdelplanen for Hadeland og framstår som et tema som bør vies aktiv oppmerksomhet både ved den forestående rulleringen av kommuneplanens samfunnsdel og videreføringen av arbeidet med en overordnet kulturplan (som drives i regi av Kulturplankomiteen) Parallelt med disse vurderingene har kulturplankomiteen bygd videre på intensjonene fra den lokale kulturbyggdebatten og registrert at Gran Almenning aktivt vurderer Granvangs framtid. Gran kommune har via Kulturbyggkomiteens innstilling definert en desentralisert kulturbyggstruktur med Huset (Brandbu) og Granvang som to viktige kulturbyggfunksjoner. Gran kommune har i dag en midlertidig leieavtale med Gran Almenning (til utgangen av 2006) og disponerer deler av lokalene på Granvang til virksomhet i regi av Hadeland Kulturskole. Et viktig poeng ved etableringen av denne leieavtalen var å bidra til å sikre storsalfunksjonen på Granvang. Med bakgrunn i denne status-situasjonen ga Kulturplankomiteen i møte administrasjonen i oppdrag å ta kontakt med eierene av Granvang og Sentrumsgården for å undersøke: Granvang : 1. Gran almennings planer for fremtidig bruk av Granvang 2. Muligheter for kjøp eller fremtidig leie av bygget eller deler av bygget med tanke på å flytte hovedbiblioteket til Granvang, og nedleggelse av filialen i Gran. Sentrumsgården i Brandbu : 1. Muligheter og kostnader ved å flytte hovedbiblioteket til 1.etg, evnt ta i bruk både 1. og 2. etg. og nedlegge filialen i Gran. 2. Undersøke mulighet for framleie / annen kommunal bruk av lokalene i 2.etg. dersom hovedbiblioteket flyttes før bindingstiden er ute. På bakgrunn av dette oppdraget har administrasjonen hatt kontakt med både Gran Almenning og eieren av Sentrumsgården, Dagfinn Carlsen. Granvang: Dialogen med Gran Almenning har avdekket at almenningens styre aktivt vurderer å selge Granvang. En utvidet leieløsning vuderes som lite aktuell. Granvang har lange tradisjoner som lokalt kulturbygg med storstuefunksjon for både lokaltog regionalt kulturliv. Gran Almenning ønsker imidlertid å bidra til at bygningens funkjon som kulturbygg videreføres og er interessert i å selge eiendommen til Gran kommune framfor å legge eiendommen ut for salg på det åpne markedet. Side 19 av 63

20 Sak 0049/05 Det er utarbeidet en intensjonsavtale mellom Gran Almenning og Gran kommune om kjøp av Granvang. Kjøpssummen er satt til kr Intensjonsgrunnlaget har Gran Almenning sagt ja til og avtalen vil bli formelt behandlet i Gran Almennings styre i forkant av kommunestyrebehandlingen. Kulturplankomiteen anbefaler at Gran kommune godkjenner den foreliggende intensjonsavtalen og legger til rette for en samlokalisering av bibliotek, kulturskole og kulturaktiviteter i regi av lokale lag og foreninger. Sentrumsgården i Brandbu: Administrasjonen har også vært i dialog med eieren av Sentrumsgården, Dagfinn Carlsen bl.a. med konkret forepørsel om bytte av leieareal fra 2. til 1. etg da disse lokalene har vært utlyst ledig for utleie. Da lokalene i 1. etg. (375m2) ikke har tilstrekkelig areal til å kunne fungere som hovedbibliotek, kunne en eventuell mulighet for å legge alternativ kommunal virksomhet i lokalene i den gjenstående avtaleperioden (til våren 2010), utgjøre en alternativ tilnærming. I løpet av dialogen synes det nå klart at utleier har flere interessenter for de ledige lokalene i 1.etg og at denne tilnærmingen dermed er lite reell. Dialogen har imidlertid avklart at det ut ifra utleier/eiers egne utviklingsplaner, foreligger grunnlag for forhandlinger om gjeldende leieavtale med en mulighet for alternativ bruk av biblioteklokalene i deler av den gjenstående kontraktsperioden, til andre formål. Samlet anbefaling - bibliotekstruktur: Både den generelle utviklingen og rammevilkårene som er satt i gjeldende budsjett- og økonomiplanvedtak, tilsier behov for endringer i bibliotekstrukturen i Gran kommune. Komiteen finner det innenfor angitte rammer og den korte tidshorisonten med svært knappe tidsfrister, vanskelig å finne en ideell løsning. Med utgangspunkt i kommunestyrets oppdrag anbefaler komiteen en løsning som innebærer: At Gran filial nedlegges At Gran kommune godkjenner foreslåtte intensjonsavtale med Gran Almenning om kjøp av Granvang At hovedbiblioteket etableres på Granvang og samlokaliseres med Hadeland Kulturskole At hovedbiblioteket i Brandbu opprettholdes til biblioteket på Granvang åpnes For å opprettholde et bibliotektilbud i Brandbu søkes det etablert et samarbeid med Oppland fylkeskommune om en filialløsning med kombinert folke- og fagbibliotek i tilknytning til Brandbu videregående skole. Mulighetene for samarbeidsløsninger som også involverer biblioteksituasjonen ved Brandbu ungdomsskole vurderes i løpet av samarbeidsprosessen. Bibliotekfilialen i Bjoneroa opprettholdes som kombinert folke- og skolebibliotek. Driften av filialen i Bjoneroa berøres ikke direkte av endringene i bibliotekstruktur og lokaliseringen av bibliotektjenestene i Gran og Brandbu. Utlånstallene de siste årene tilsier imidlertid at det er naturlig med en kontinuerlig vurdering av bibliotekfilialens utlånsfrekvens. Side 20 av 63

21 Sak 0049/05 Ombyggings- og investeringsbehov: A. Bibliotekets vurderinger Det avgjørende for at biblioteket blir brukervennlig og tidsriktig er at en velger fleksible løsninger. Forholdene vurderes å ligge godt til rette for å få utviklet et funksjonelt bibliotek på Granvang og samlokaliseringen med Hadeland Kulturskole gir spennende muligheter. Biblioteket vil i utgangspunktet ha behov for de samlede arealene i første etasje, som er på ca. 600 m2, til publikumsareale. skrankeområde med mulighet for åpent kontorlandskap i bak-kant med plass til 1-2 arbeidplasser. Andre funksjoner som f.eks lesesal og grupperom kan plasseres i andre deler av bygget mens forholdene ligger til rette for at møterom, personalrom, toaletter mv. kan etableres som fellesløsninger med Hadeland Kulturskole. Biblioteksjefen har satt opp følgende oversikt over aktuelle momenter og behov: - kontorer til bibliotekansatte, bør være i nærheten av utlånsarealet - plass til bok-mediesamlingen; både voksen, barn, ungdom, samt nye medier som musikk, filmer etc. - tidsskriftavdeling, gjerne i nærheten av bibliotekkafe med aviser. - bibliotekkafe med aviser, gjerne åpent tidlig på morgenen, uavhengig av bibliotekets åpningstid. - data/internett-stasjoner med flere maskiner - eventyrhule/trappeamfi i barneavdelingen. - rullemagasinhyller på skinner (typisk i arkiv) - arbeidsplasser/bord/stoler innimellom reoler - utstillingsmuligheter, gjerne i tilknytning til kafeen. Denne opplistinga utgjør en idéliste og er ikke sortert etter hva som kan skje på kort sikt og hva som krever mer planlegging og større ombygginger. Utgangspunktet er at en ved enkel tilrettelegging og mindre ombygginger skal kunne ta i bruk 1. etg dvs. Veslesalen og dagens kafélokaler inkl. kjøkken, til bibliotekformål. For at man helt fra starten av skal kunne få en fleksibel utnyttelse av lokalene, vil investeringer til inventar som reoler på hjul og annet hensiktsmessig inventar og utstyr, utgjøre et viktig startgrunnlag.. Da kan for eksempel hyller rulles unna og en kan ved behov få utnyttet gulvplass. Anslått investeringsbehov inventar/utstyr: ca. kr kr Avhengig av overtakelses- og innflyttingstidspunkt kan disse kostnadene konkretiseres og eventuelt innarbeides i løpet av budsjett- og økonomiplanprosessen. B. Eiendomsavdelingens vurderinger Vurdering av bygget: Granvang sto ferdig i Bygget framstår som relativt solid med bærekonstruksjoner av betong- søyler og dekker. Det er flatt tak med pvc. membrantekking som er ca 15 år gammel. Ytterfasadene består av pusset betong og felter av trepaneler. Utvendige trepanerler med vinduer og dører er relativt slitt og må pusses opp innen rimelig tid. De pussede betongflatene har edelpuss som bør tas vare på. Innvendig er bygget også slitt både på overflater og på teknisk utstyr. Eiendommen framstår som slitt men ikke nedslitt og bygge trenger et forsterket vedlikehold i årene som kommer. Det er ikke påvist asbest i bygget. Det foreligger ikke offentlige krav mot eiendommen. Kortsiktige utbedringsbehov: Side 21 av 63

22 Sak 0049/05 For å ta bygget i bruk til bibliotek må følgende behov for tilpasningsarbeider i 1. etg. vurderes gjennomført: rive / renske ut kjøkkenet med tilhørende fasiliteter, uten at selve bygningskonstruksjonen berøres. For å tilfredstille gjeldene lovverk både i forhold til Byggeforskriftene og Arbeidsmiljøloven er det nødvendig å bygge nytt brannvarslingsanlegg i hele bygget, og ventilasjonsanlegg i 1 etg. og i kontorene i 2. etg. (Ventilasjonsanlegget i storsalen anbefales ikke medtatt ombygget i første omgang.) Nytt inngangsparti i 1 etg. Oppussing av innvendige trappeganger (maling, nytt gulvbelegg etc.) Div. reparasjonsarbeider på toaletter, ytterdører og lignende. Som del av PCB sanneringen må det også påregnes utskifting av lysarmaturer i store deler av bygget. Grovt anslått vil de opplistede utbedringsbehovene utgjøre en kostnad på mellom Kr 3-3,3 mill., -jfr vedlagte kostnadoversikt. Tiltakene for tilretteleggingstiltak for etableringen av en eventuelle biblioteksfunksjon på Granvang, må konkteriseres og vurderes nærmere som del av budsjett- og økonomiplanprosessen for En eventuell full opprusting av lokalene vil utgjøre et vesentlig høyere beløp. Samlet vurdering: Økonomi - driftskostnader: Samlede husleiekostnader for biblioteket og kulturskolen utgjør i dag til kr pr år. Eiendomsavdelingen har i vedlagte oversikt forsøkt å presentere et økonomisk bilde av status dersom Gran kommune kjøper eiendommen. Oversikten inkl. lånekostnader både til kjøp og vesentlige deler av de skisserte utbedrings- og tilpasningskostnadene, og vedlikeholdskostnader. Dersom man kun tar utganganspunkt i dagens husleiekostnader, viser oversikten at de årlige driftskostnadene, , samlet sett blir høyere enn i dag. Ut i fra en slik tilnærming, kan man vanskelig hevde at den foreslåtte løsningen gir den forutsatte økonomiske innsparingen slik den er angitt i budsjett og økonomiplan. Kombinasjonen med samordningen med Hadeland Kulturskole om fellesarealer og fellesfunksjoner og de mulige synergieffektene må trekkes inn i regnestykket og vurderingene. I tillegg er det som en del av samordningseffekten på bibliotekområdet, naturlig at muligheten for reduksjon i øvrige deler av bibliotekets driftsramme vurderes nærmere (åpningstider, bemanning, bok- og mediabudsjett etc.) Den foreslåtte prisen for kjøp av Granvang må også vurderes ut i fra eiendommens verdi og sentrale plassering. Forholdet til den regionale kulturbyggdebatten: Parallelt med dette arbeidet har en regional arbeidsgruppe fremmet forslag om felles regionalt kulturbygg for de tre hadelandskommunene. Forslaget har vært behandlet i Regionrådet og skal også behandles i de respektive kommunene. Den regionale arbeidsgruppa har ikke vurdert bibliotek i tilknytning til den foreslått regionale kulturbyggfunksjonen. Mye er uavklart og det er naturlig at også spørsmålet om regionale Side 22 av 63

23 Sak 0049/05 kulturbyggfunksjoner vurderes som en del av den pågående debatten om kommunestruktur, regional tilhørighet etc. Kulturplankomiteen ønsker å understreke at den anbefalte løsningen med satsingen på Granvang, ikke nødvendigvis vil være til hinder for utviklingen av en mer langsiktig regional kulturbyggløsning. Kulturplankomiteen vurderer i første omgang, løsningen som en hensiktsmessig mulighet ut ifra dagens situasjon. Løsningen kan fungere som en mellomløsning av midlertidig karakter eller videreutvikles som en mer varig løsning. Videre planlegging og utviklingsretning både av bibliotektjenesten, samspillet med øvrige kulturaktiviteter i bygget og den mer generelle utviklingen av Gran sentrum, vil kunne utgjøre vesentlig faktorer i en slik sammenheng. Side 23 av 63

24 Sak 0050/05 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV BRANDBU SENTRUM Saksbehandler: Hanne Lene Lien Arkiv: REG Brandbu sentrum Arkivsaksnr.: 02/02011 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0084/04 Formannskapet PS 0122/04 Formannskapet PS 0134/04 Formannskapet PS 0050/05 Formannskapet Innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1 godkjenner Gran kommunestyre endring av reguleringsplan for del av Brandbu sentrum, slik det er vist på reguleringsplankart i målestokk 1:1000 og bestemmelser datert Følgende er endringer er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene: 1. For byggeområde B2 og B3: Før bebyggelsesplan godkjennes, skal det gjennomføres en beskrivelse av lokaltopografien og vurdering av konsekvenser for bebyggelsen ved eventuell overtopping av flomvollen. 2. Bestemmelsens pkt 9 endres slik at teksten om oversendelse til kulturminnemyndighetene går ut. 3. Tittelfelt rettes opp ihht de endringer som er gjort tidligere på plankartet 4. Kravet til minste uteoppholdsareal (MUA) reduseres for områdene B/N-1, B/N-2 og B/N-3 tilsvarende det areal som dekkes opp av tilliggende offentlige friområder. Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. Saksdokumenter: Vedlagt: Fsk-sak 0084/04 (utlegging til første gangs offentlig ettersyn), møte Nei Fsk-sak 0134/04 (utlegging til andre gangs offentlig ettersyn), møte Nei Kopi av uttalelser ved andre gangs offentlig ettersyn: - Brev av fra Statens vegvesen - Brev av fra Oppland fylkeskommune, regional utvikl. og kulturvern - E-post av fra Peder Dæhlen - Brev av fra Lange as - Brev av xx fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat Reguleringsplankart M 1:1000 Reguleringsbestemmelser, revidert Side 24

25 Sak 0050/05 Saksopplysninger: Formannskapet (fsk) behandlet saken første gang i møte 23.juni 2004 (sak 0084/2004). Formannskapet vedtok følgende: Bygningene skal ha saltak med takvinkel som ellers i området. Nye bygninger må utstyres med vannbåren varme, og i størst mulig grad forsynes med fornybar energi som bioenergi og varmepumpe Formannskapet viste samtidig til de foreslåtte bestemmelsene om gesimshøyde og takvinkel og ba spesielt om synspunkter på dette i høringsrunden. Revidert reguleringsplan-forslag sto på sakslista i formannskapsmøte 29.september Under behandlingen av saken ble det foreslått å sende saken tilbake administrasjonen for videre bearbeiding. Saken ble enstemmig utsatt til neste møte (27.oktober 2004). Videre ble saken behandlet av fsk 27. oktober 2004 (sak 0134/04). Sakens forhistorie er beskrevet i denne saken, se vedlagte kopi. Formannskapet vedtok følgende: Det foretas følgende endringer i reguleringsplanen før den legges ut til offentlig ettersyn og sendes på ny høringsrunde: Reguleringsbestemmelsene revideres i samsvar med det som er beskrevet i saksframlegget og endringsforslag i møtet. Det tas bl.a. inn et nytt punkt i reguleringsbestemmelsene som sier at inntil flomvollen er etablert, skal byggesaker innenfor planområdet oversendes NVE for vurdering. I tillegg revideres høyde- og takbestemmelsene. Fellesareal grønt/lekeplass i planen vises som offentlig friområde Det foretas noen mindre endringer på plankartet, bl.a. mht. byggegrensen for flomvollen, inndeling av område B 3 og hovedledning avløp gjennom området. Reguleringsplanforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden fra 24.februar til 24.mars Det kom inn i alt 5 uttalelser, jfr oversikten over saksdokumenter: Statens vegvesen, Region øst: Har ingen vesentlige merknader til de foreslåtte endringene. Oppland Fylkeskommune, regional utvikling og kulturvern: Fagenhet for regional utvikling savner fortsatt en konkretisering av kravene for oppføring av boliger dersom kommunens mål om 20 % andel boliger med livsløpsstandard. Det forutsettes videre at tegnforklaring rettes opp i samsvar med planbestemmelsene mht friområdene F3 og F4. Fagenhet for kulturvern bemerker at bestemmelsenes punkt 9, B/N 4 ikke er riktig, da søknader om tiltak skal avgjøres av kommunen og ikke sendes til kulturminnemyndighetene for uttalelse, når bygninger/områder ikke er regulert til bevaring. Side 25 av 63

26 Sak 0050/05 Peder Dælen, nabo: Ber om at feil på gnr/bnr rettes opp (et område er merket med 66/15 - dette tilhører 65/4). Lange AS: Har følgende kommentarer til byggeområde B3: Parkering: mener at kravet til p-dekning er for strengt pga livsløpsstandard foreslår at det under bestemmelsenes pkt 12 henstilles om å tilrettelegge for livsløpsstandard og at kravet til p-plasser da reduseres med ½ oppstillingesplass for de forskjellige str på leilighetene. Vannbåren varme: mener at pkt vedr dette bør endres slik at det kun er en henstillinge og ikke et konkret krav, dette pga økonomiske forhold (vesentlig fordyring av prosjektet). Norges Vassdrags- og Energidirektorat: (det meste av brevets innhold er her gjengitt) NVE har ingen innvendinger mot endringene i planen angående lokaliseringen av flomvoll med tilliggende arealer sør i planområdet. Det er et ønske også fra NVEs side om å så langt det lar seg gjøre, unngå direkte inngrep i elva. NVE beklager at de endelige vannlinjeberegningene for Vigga ikke er ferdige. Den endelige høyden på en flomvoll som sikrer mot en flom med 200-års gjentaksintervall (200-årsflom) er derfor ikke bestemt, og dermed heller ikke de nøyaktige arealene som trengs for etableringen av vollen. NVE må derfor ta et lite forbehold om dette, men antar et det endelige resultatet ikke vil fravike mye fra det eksisterende forslaget. NVE er tilfreds med bestemmelsene i planen om at inntil flomvollen er etablert, skal alle byggesaker innenfor planområdet oversendes NVE for vurdering. Som NVE også påpekte i brev datert , minner de om at et flomverk er dimensjonert med tanke på en historisk eller statistisk flomhøyde. Det skal ligge en rimelig sikkerhet for dimensjoneringen basert på statistisk flomhøyde og usikkerhet i denne. Over denne dimensjonerende høyde skal verket ha tilstrekkelig høyde til å motstå utvasking av topplag. Areal bak flomverk blir derfor å betrakte som flomareal for flommer over dimensjonerende flom. Områder bak flomverk vil bli rammet av oversvømmelser som følge av overtopping og brudd i flomverket når flommen overstiger dimensjonerende flom. Dette vil ofte være oversvømmelser med svært hurtig forløp med store vannmengder. En må imidlertid ha for øye at dersom en flomsituasjon fører til slike hendelser, vil forløpet gå over så lang tid at evakuering normalt kan iverksettes. Selv om områder er flomsikret, er det viktig å vurdere om det er formålstjenelig å styre arealbruken bak vollen slik at en unngår å legge bebyggelse nær gamle elveløp og flomløp og i lavpunkter i terrenget. Der hvor dette er mulig vil eventuelle bebygde områder bak flomvollen kun bli utsatt for stillestående bakvann istedenfor rennende vann. Selv om arealbruken bak flomvollen er innenfor gjeldene sikkerhetsnivå i våre retningslinjer, vil NVE oppfordre Gran kommune som planmyndighet å gjøre en vurdering av de sikkerhetsmessige forholdene bak flomvollen. NVE anbefaler at følgende tekst innarbeides som et eget punkt i reguleringsbestemmelsene for byggeområde B2 og B3: Før bebyggelsesplan godkjennes, skal det gjennomføres en beskrivelse av lokaltopografien og vurdering av konsekvenser for bebyggelsen ved eventuell overtopping av flomvollen. Side 26 av 63