VEFSN KOMMUNE. - et steg foran ÅRSRAPPORT Foto Snorre Nicolaisen. Alle fotografier er fra Vefsna. Sak 12/

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE - et steg foran Foto Snorre Nicolaisen Alle fotografier er fra Vefsna Sak 12/

2 INNHOLD SIDE Rådmannens innledning 2 Nøkkeltall fra regnskapet Regnskap 5 Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanse Utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA 7 Brukerundersøkelser 8 Likestilling 10 Fra kommunens hovedsatsingsområder 11 Kommunedelplan hovedsatsingsområde oppvekst (0-19 år) 11 Kommunedelplan hovedsatsingsområde helse / omsorg 11 Kommunedelplan hovedsatsingsområde næringsutvikling 12 E-valg 14 Kommunestyret Litt av hvert 19 Arrangementsbyen Mosjøen 25 Vedlegg 1: Samfunnsregnskap for likestilling Ansvarlig utgiver Vefsn kommune ved rådmannen Redaksjon Morten Isaksen, Irene Bergsnev, Asle Tveiti, Harald Wiggo Erdal og Leif Morten Aas Rådmannens innledning Noen år legger seg sterkere på minnet enn andre var et slikt år. Anslaget mot landets juvel ungdommen berørte oss alle. Vi må alle bevare minnet om hendelsen og viljen til å kjempe for de verdier den satte på prøve. Vefsn kommune var en av 10 kommuner på landsbasis som var med på en prøveordning med å avgi forhåndsstemmer elektronisk i kommunevalget Nesten dobbelt så mange som ved tidligere valg avga forhåndsstemmer, av disse stemte 64 % elektronisk. Den sentrale evalueringen av det elektroniske valget er i skrivende øyeblikk ikke kjent, men svært mange i alle aldersgrupper som valgte å stemme elektronisk, ga uttrykk for at det både var enkelt og hensiktsmessig. I hele landet oppleves økt rasfare sommer som vinter som følge av endrede værforhold. Vår oppmerksomhet mot de farer dette kan innebære for både liv, miljø og bygninger skjerpes. Da det hopet seg opp med store snøskavler i Øyfjellet på ettervinteren 2011, innhentet kommunen faglige råd fra statlige instanser (Norges Geologiske Institutt og Norges vassdrags- og energidirektoreat). Som følge av de vurderinger som da ble gjort, valgte politiet både å evakuere beboere og stenge næringsvirksomhet i deler av Sjøgata. Noe ras kom ikke, men vi mener i ettertid det var riktig å være føre var. Å si noe om den gode økonomistyringen vi har i Vefsn, blir en årlig gjenganger i denne innledningen. Det er grunn til å fremheve den. Ikke minst fordi den er et resultat av et teamarbeid mellom politisk og administrativt nivå og fordi mange ansatte ute i driftsenhetene bidrar til at det går så bra som det gjør. Kommunen hadde i 2011 et overskudd på 25 mill.kr. (inkl. ekstraordinært utbytte fra Helgelandskraft på kr.18 mill.kr.) og vi foretok investeringer for til sammen ca 138 mill.kr. Vi må allikevel vokte oss for å fortsette på det investeringsnivået som vi har i inneværende økonomiplanperiode. Renter og avdrag skal betales. I tiden fram til 2016 vil kommunens årlige utgifter til renter og avdrag øke fra ca. 50 mill.kr. til ca. 80 mill.kr. Med et fortsatt godt samarbeid i kommunen, bør vi klare denne merkostnaden uten store driftsnedskjæringer. Det forutsetter riktignok at kommunen ikke overraskes av nye utgifter som vi selv ikke har kontroll over. I 2011 kom en av vår tids største helsereformer; samhandlingsreformen. Det er vanskelig å summere opp kort hva den innebærer for kommunen simpelthen fordi ingen ennå vet hva de kortsiktige eller langsiktige konsekvensene blir. Det vi vet er at kommunene fra får økonomisk delansvar for sykehusinnleggelser og større utgifter enn tidligere for pasienter som er ferdigbehandlet ved sykehuset dersom kommunen ikke kan sikre disse kommunale tjenestetilbud. Det gjenstår å se om det økte statstilskudd som kommunen vil motta, vil være tilstrekkelig til å dekke merkostnaden. 2

3 Samhandlingsreformen dreier seg om mer enn penger. Hovedtanken med reformen er å få endret ressursbruken fra behandling til forebygging. Dette vil være en langsiktig prosess hvor hele kommuneorganisasjonen må ta ansvar i årene framover. Kommuneorganisasjonen må tenke helse i alt som gjøres. En ny lov om folkehelsearbeid i kommunene som gjelder fra er også en del av samhandlingsreformen. Mosjøen fortsetter å befeste sin posisjon som arrangementsbyen på Helgeland. Mange gode arrangementer er blitt årlige til glede for både våre egne innbyggere, det lokale næringsliv og tilreisende. Eksempler på slike er Tiendebytte, Galleria, Bysprinten, Kippermocupen og mange flere. Etter anmodning fra Helgeland regionråd har Vefsn kommune i flere år arbeidet for å få til et interkommunalt (for alle Helgelandskommunene) overgrepsmottak lokalisert til Mosjøen spesielt for personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Etter behandling i alle kommunene på Helgeland måtte vi foreløpig innse at det ville bli vanskelig å realisere tiltaket. Kommunen har allikevel ikke gitt seg. Ved begynnelsen av 2012 har Fylkesmannen kommet med innspill som muliggjøre en fortsettelse av arbeidet. Hvert år foretar Kommunenes Interesseorganisasjon gjennom Kommunal Rapport en rangering av alle landets 429 kommuner. Rangeringen er et resultat av en gjennomgang/vekting av alle sektorene i kommunene. Gjennomgangen/vektingen er basert på innmeldte tall til Statistisk Sentralbyrå om bl.a. tjenesteutøving, opprettede stillinger i forskjellige tjenester og økonomiske forhold m.m. I 2011 oppnådde Vefsn kommune å bli rangert som beste kommune i landet på kommunebarometeret. Vi er klar over at plasseringen vil være noe forskjellig fra år til år, men håper å ligge blant de 75 beste i snitt over en femårspersiode. Magne Pettersen Rådmann Foto Snorre Nicolaisen 3

4 Nøkkeltall fra regnskapet Kommunens økonomi Regnskapet for 2011 viser et netto driftsresultat (resultat etter renter og avdrag) på kr ,25 Netto driftsresultat var i 2010 kr ,58. Årsaken til økt driftsresultat er at Vefsn kommune i 2011 fikk et ekstraordinært utbytte fra HelgelandsKraft på 18,3 mill kroner. Utbyttet ble ført som driftsinntekt i regnskapet for Rammetilskuddet fra staten ble også høyere enn budsjettert. Av overskuddet på 57 mill kroner er 21,8 mill kroner brukt til investeringer, 9,8 mill kroner (netto) er avsatt til senere bruk og 25,5 mill kroner er ikke disponert. Skatteinngangen Skatteinngangen var på kr ,19 noe som tilsvarer 80,4 % av landsgjennomsnittet. Som det framgår av tabellen under er det en helt tydelig trend at skatteinngangen i Vefsn ikke øker i samme takt som resten av landet, noe som betyr at inntektsnivået i Vefsn ikke øker i samme takt som i gjennomsnittet av landets øvrige kommuner. Utvikling i skatteinngang i Vefsn i forhold til landsgjennomsnittet: ,8 83,7 79,6 88,4 85,4 84,7 81,1 80,4 Langsiktig gjeld Balanseregnskapet viser at kommunenes langsiktige gjeld har økt med kr ,- Lån i banker og pengemarkedet utgjør dermed kr ,70. (Beløpet er uten pensjonsforpliktelser). 4

5 Regnskap Driftsregnskapet 2011 (NB! Tall med minus foran er inntektstall) Regnskap 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Skatt på inntekt og formue , , ,53 Ordinært rammetilskudd , , ,00 Skatt på eiendom , , ,45 Andre direkte eller indirekte skatter , , ,20 Andre generelle statstilskudd , , ,00 Sum frie disponible inntekter , ,18 Renteinntekter og utbytte , , ,64 Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter , , ,92 Avdrag på lån , , ,00 Netto finansinntekter/-utgifter , , ,28 Til ubundne avsetninger , , ,00 Til bundne avsetninger , , ,00 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk , ,00 Bruk av ubundne avsetninger , , ,00 Bruk av bundne avsetninger , , ,02 Netto avsetninger , , ,02 Overført til investeringsregnskapet , , ,00 Til fordeling drift , , ,92 Sum fordelt til drift , , ,95 Netto driftsresultat etter avsetninger ,17 0, ,97 Investeringsregnskapet 2011 (NB! Tall med minus foran er inntektstall) Regnskap 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Salg av fast eiendom , , ,00 Overføringer , , ,23 Renteinntekter, utbytte og eieruttak , , ,00 Sum inntekter , , ,23 Sum utgifter , , ,84 Avdrag på lån , , ,00 Utlån og forskutteringer , , ,79 Kjøp av aksjer og andeler , , ,00 Avsetninger , ,31 Årets finansieringsbehov , , ,99 Bruk av lånemidler , , ,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , , ,22 Overføring fra driftsregnskapet , , ,00 Bruk av avsetninger , , ,00 Sum finansiering , , ,22 Udekket / udisponert ,77 5

6 Balanse 2011 (NB! Tall med minus foran er inntektstall) (A) ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Regnskap 2011 Regnskap , ,81 Utstyr, maskiner og anlegg , ,77 Utlån , ,40 Aksjer og andeler , ,28 Pensjonsmidler , ,00 Sum anleggsmidler , ,26 (B) Omløpsmidler Kortsiktige fordringer , ,89 Premieavvik , ,00 Kasse bankinnskudd , ,22 Sum omløpsmidler , ,11 SUM EIENDELER (A + B) , ,37 TIL SAMMEN EGENKAPITAL Disposisjonsfond , ,69 Bundne fond , ,31 Ubundne investeringsfond , ,02 Bundne investeringsfond , ,36 Regnskapsmessig mindreforbruk , ,18 Udisponert i investeringsregnskapet 0, ,77 Likviditetsreserve , ,00 Kapitalkonto , ,87 SUM EGENKAPITAL , ,66 (D) GJELD Pensjonsforpliktelse , ,00 Andre lån , ,20 Sum langsiktig gjeld , ,20 Kortsikt gjeld , ,51 SUM GJELD , ,71 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,37 MEMOARKONTI Ubrukte lånemidler , ,49 Andre memoarkonti , ,00 Motkonto for memoarkontiene , ,49 SUM MEMOARKONTI 0,00 0,00 6

7 Utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA 2011 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt system som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Fakta om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB (Statistisk Sentralbyrå) skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer foreløpige tall for kommunene 15. mars, og endelige tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Nedenstående sammenstilling viser foreløpige tall for 2011 for Vefsn sammenliknet med sammenliknbare kommuner, gjennomsnitt for kommunene i Nordland og Vefsn kommunes endelige tall for Vefsn 2011 Sammenlignbare komm. Gj.snitt Nordland Korrigert Vefsn 2010 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter pr. innb. i kr., administrasjon, styring og fellesutgifter Dekningsgrad Prosentandel barn 1-5 år med barnehageplass 94,7 90,8 92,5 93,2 Prosentandel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,8 9,0 11,1 7,4 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,6 8,6 11,7 10,0 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 7,8 9,9 10,5 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100, ,5 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,2 11,7 15,1 13,7 Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne år 2,8 3,6 4,5 2,8 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 5,8 4,6 5,6 5,8 Sykkel-, gangveger/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Korr. brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget

8 Brukerundersøkelser Det finnes i hovedsak to verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge kvalitet og gjennomføre brukerundersøkelser innenfor kommunale tjenester. Det ene er gjennom Kommuneforlaget (bedrekommune.no) og inneholder en rekke brukerundersøkelser. For skolene benyttes et eget system for brukerundersøkelser som Utdanningsdirektoratet styrer. Her gjennomføres årlige og obligatorisk elevundersøkelser for 7. og 10. trinnet. Brukerne i kommunen som blir forespurt og som velger å delta i undersøkelser bidrar til at kommunen får oversikt over hvor tjenestene bør bli bedre samt hvor den er tilfredsstillende. Dette er med å danne grunnlag for forbedring av kommunens tilbud. De innkomne og anonyme data kan sammenlignes med andre kommuner og mellom egne tjenester. Kommune forsøker å repetere gjennomførte undersøkelser hvert tredje år. Dette for at man skal kunne sammenligne seg selv over tid. Foruten skoless data som er på så publiseres resultatene fra undersøkelsene på I tillegg har kommune lagt ut noen på egne hjemmesider I 2011 gjennomførte Vefsn kommune tre brukerundersøkelser ved bruk av verktøyet bedrekommune.no: 1. Vann og Avløp: Abonnenter som betaler kommunal vann- og avløpsavgift 2. Psykisk helse: Brukere av den kommunale Rus- og Psykiatritjenesten 3. Bibliotek: Brukere av den kommunale bibliotektjenesten i Sjøsiden senter Alle undersøkelsene har mange detaljerte spørsmål som er samlet i ulike tema/dimensjoner. I denne rapporten framgår gjennomsnittet for hvert tema. Spørsmålene og besvarelsene kan i sin helhet ses på nettstedet under menyen Historiske brukerundersøkelser. 5,2 5 4,8 4,6 4,4 4,6 4,6 5,1 5 VANN OG AVLØP 4,8 4,4 4,3 4,3 Snitt Vefsn Snitt land 5 4,9 4,8 4,6 4,2 4 3,8 Resultat for brukeren Tillit og respekt Service og tilgjengelighet Informasjon Generelt Snitt totalt Kommentar: Undersøkelsen ble sendt ut til hver 5. abonnent. Fikk tilbake 256 svar som gir 24 % i svarprosent. Skala fra 1 til 6, hvor 6 har mest tilfredshet. 8

9 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, ,6 Resultat for bruker 2,9 3,4 3,0 3,2 Brukermedvirkning 3,8 3,7 3,6 Respektfull behandling PSYKISK HELSE 3,1 Informasjon 2,8 3 3,7 3,7 3,4 3,6 3,5 3,5 Fysisk miljø Personalets kompetanse 3,1 3,5 Samordning mot andre tjenester 3 Snitt Vefsn 2011 Snitt Vefsn 2007 Snitt land ,5 3,3 3,4 Generelt Snitt totalt 3,4 3,3 3,3 Kommentar: Er gjennomført vha. intervju og fikk en svarprosent på 79 %. Skala fra 1 til 4, hvor 4 har mest tilfredshet. BIBLIOTEK Snitt Vefsn Snitt land ,35,2 4,7 4,5 4,5 4,2 4,7 4,4 5,3 5 4,8 4,9 4,7 4, Service Brukermedvirkning Bibliotekets utlånstilbud/utvalg Bibliotekets lokaler Tilgjengelighet Informasjon Snitt totalt Kommentar: Besvart av 160 personer som besøkte biblioteket. Skala fra 1 til 6, hvor 6 har mest tilfredshet. 9

10 Vefsn kommune Likestilling Tiltak 5 i Handlingsplan for likestilling og mot diskriminering, vedtatt av kommunestyret , fastslår at det skal utarbeides et samfunnsregnskap for likestilling som en del av årsrapporten. Denne vises som vedlegg 1. Når det gjelder oversikten i samfunnsregnskap for likestilling (vedlegg 1) pkt.6 Ansatte i deltidsstillinger må man være oppmerksom på følgende: Ikke all deltid er uønsket deltid. En del ansatte har til sammen 100 % stilling men kan være ansatt på to arbeidssteder med f. eks en 40 / 60 % fordeling. Slike personer framkommer i statistikken som to deltidsansatte. Dette gjelder spesielt kombinasjonen skole og SFO samt kombinasjonen vikarbanken og arbeid på en sykehjemsavdeling/hjemmetjenesten. Kommunen har også ca.18 rekrutteringsstillinger à 20 % innenfor omsorgtjenesten. Det er også en del som selv ønsker å redusere stillingsprosenten i løpet av året. I tillegg vil statistikken vise en prosent under 100 % om man inngår en avtale om delvis AFP. Kommunen har ikke rapporteringsverktøy for å filtrere ut dette, slik at antall og prosenter ikke er reell ut fra den faktiske situasjonen. Diskrimineringsloven 3a, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 3 og Kommuneloven 48 fastslår at det skal redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I Vefsn kommune er dette utførlig tatt med i vedlegg 1 til kommunens Årsberetning for Asle legg link Foto Snorre Nicolaisen 10

11 Fra kommunens hovedsatsningsområder Av kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt av kommunestyret framgår det hva som er kommunens hovedsatsingsområder. Disse gjelder fram til kommunestyret som ble valgt i 2011 har bestemt noe annet. Gjeldende hovedsatsingsområder er følgelig Næringsutvikling Oppvekst (0 19 år) omsorg For hvert av områdene er det utredet og vedtatt en kommunedelplan som gjelder til og med Planene sier noe om hva som skal prioriteres gjennomført i planperioden. Disse planene er: Kommunedelplan for hovedsatsingsområdet helse/omsorg Kommunedelplan for hovedsatsingsområde næringsutvikling Kommunedelplan for hovedsatsingsområde oppvekst asle : legg inn link til disse Nedenfor framkommer noe av det som har skjedd i forhold til kommunedelplanene i Det finnes også linker til fullstendige resultatorienteringer. Disse sier noe om hva som er gjort med det enkelte tiltak i planene siden de ble vedtatt. Kommunedelplan for hovedsatsingsområdet oppvekst (0-19 år) (vedtatt av kommunestyret ) Rehabilitering av skolebygg. Kommunens framdriftsplan for rehabilitering av skolebygg er noe forsinket i forhold til opprinnelig plan, men arbeidet pågår for fullt. Ved utgangen av 2011 framstår Granmoen oppvekstsenter nærmest som nytt. Det er ventet at skolen igjen kan tas i bruk ved påsketider Etter det er det Olderskog skole som står for tur for omfattende rehabiliteringer. Aktivitetsparken på Kippermoen Aktivitetsparken på Kippermoen ble utvidet med ny skateboardbane i Inntil det blir innvilget spillemidler til helårsisbane sprøytes grusbanen til glede for skøyteentusiaster. Handlingsplan for lekeplasser/friarealer Planen ble utredet ferdig og fremmet kommunestyret i november Behandlingen ble utsatt og ventes å komme opp på nytt våren Planen gir bl.a. et grundig bilde av tilstanden på kommunens lekeplasser og omkringliggende friarealer. For å se den fullstendige resultatorienteringen klikk her (asle: link til esak 12/642 dok 1) Helsestasjon for ungdom - varig samarbeid med BUP. Helsestasjonen for ungdom, som er åpen hver onsdag kveld, har over flere år samarbeidet med Barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Begge parter har arbeidet for at BUP skulle bli en fast samarbeidspartner med tilstedeværelse hver gang helsestasjonen for ungdom er åpen. I 2011 lyktes det. I samarbeid mellom helseforetaket og Vefsn kommune, ble det funnet fram til en løsning som sikret BUPs varige deltakelse. Kommunedelplan hovedsatsingsområde helse / omsorg (vedtatt av kommunestyret ) Varmtvannsbasseng Arbeidet med å restaurere Kippermoen svømmehall som også inkluderer nytt varmtvannsbasseng har pågått for fullt. Prosjektet ble av mange årsaker forsinket, men bassengene antas åpnet på nytt i løpet av sommeren/høsten

12 Avlastningsbolig/boliger for funksjonshemmede Arbeidet med å bygge ny avlastningsbolig for funksjonshemmede med utvidet kapasitet, samt 10 nye boliger for funksjonshemmede, ble startet opp i Antas ferdigstilt sommeren 2012 Plasser/boenheter med bemanning på sykehjemsnivå Det viste seg vanskelig å finne hensiktsmessig tomt for 32 boenheter /sykehjemsnivå). Mot slutten av året fant byggekomiteen en egnet tomt som vil føre til oppstart i Godtgjørelsen til støttekontakter Det ble fra 2011 funnet budsjettmessig dekning (økning på kr ) for å kunne høyne godtgjørelsen til støttekontakter. Dette vil gjøre det lettere å rekruttere støttekontakter til forskjellige brukergrupper. Inn på tunet (IPT) grønn omsorg For å komme videre med gjennomføring av tiltak innen IPT ble det oppnevnt styringsgruppe og tilsatt 50 % prosjektleder (plassert i MON). For å se den fullstendige resultatorienteringen klikk her (asle: link til esak 12/641 dok 1) Kommunedelplan hovedsatsingsområde næringsutvikling (vedtatt av kommunestyret ) Tiltak mot Gyrodactylus Salaris i Vefsna-regionen. I 2011 ble rotenonbehandlingen for å fjerne lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Vefsna-regionen igangsatt. Fokus var delt mellom første store behandling av elvene i regionen og planlegging av innsjøbehandling i Elvebehandlingene ble delt på to perioder. Første behandling (Halsanelva, Hestdalselva, Dagsvikelva, Nylandselv og Hundåla) foregikk i tidsrommet 28. juni - 1.juli, mens andre behandling (Vefsna, Fusta og Drevja med mindre bekker og elver ut i fjordsystemet) startet 17. august. Delingen i to perioder ble gjort for å skåne bestandene av sjøørret i størst mulig grad i de elvene der tidlig behandling var mulig. Det ble samlet inn totalt 3664,7 kg død fisk, hovedsakelig ørret og laks. Under rotenonbehandlingen ble 1678 sjøørret fra Vefsna, Fusta og Drevja tatt vare på i sjømerd. I Vefsna, Drevja og Leirelva ble 2447 sjøørret og sjørøye flyttet over sperre etter saltbehandling. På høsten ble det lagt inn familier på genbanken på Bjerka og anlegget ved Krutåga. Resultatet ble 24 familier laks fordelt på Vefsna, Fusta og Halsanelva / Hestdalselva, over 100 kryssinger av sjøørret fra Fusta, 16 familiegrupper ørret fra Mjåvatnet og seks familiegrupper av røye både fra Fustvatn og Ømmervatn. Det ble i 2011 foretatt kartlegging og planlegging av behandling av innsjøene Fustvatn, Mjåvatn og Ømmervatn med tilløpselver i I Ømmervatn ble rotenonbehandling simulert med fargestoffet Rodamin-WT. Formålet var å komplementere NIVAs modellsimuleringer om spredning av rotenon i innsjøene og å teste nyutviklet utstyr. Reisemålsutvikling Reisemålsutvikling handler om å ha et helhetsperspektiv der næringsutvikling og vekst er basert på det markedet vil ha. Samtidig må ikke den lokale næringsutviklingen komme i konflikt med lokalsamfunnsutviklingen. Det betyr at det er flere dimensjoner og mange aktører som blir berørt i dette strategiarbeidet. Det har i løpet av perioden blitt igangsatt et reisemålsutviklingsprosjekt for Vefsn, Grane og Hattfjelldal (Indre Helgeland). MON har i 2011 gjennomført forstudiet, eller fase 1 i prosjektet,. Forstudiet er en situasjons- og mulighetsanalyse og inngår i Innovasjon Norges program for bedre reisemålsutvikling. Dette består av tre faser: 1. Forstudie 2. Etablere et rammeverk for utvikling, ofte kalt Masterplan (i PLP kalt forprosjektfasen) 3. Gjennomføringsfase ( fra ord til handling ). 12

13 Forstudiet har som formål å avklare sentrale problemstillinger knyttet til den fremtidige utviklingen av Indre Helgeland som reisemål. Kommunestyret har vedtatt gjennomføring av fase 2, eller utarbeidelsen av en felles Masterplan for den videre utviklingen. Nordic Logistic Corridor I november 2011 startet Interreg-prosjektet Nordic Logistic Corridor (NLC). NLC ligger innenfor EUkonseptet Green Corridors, som går ut på å etablere godstransportkorridorer hvor moderne teknologi og multimodale løsninger benyttes for å skape energieffektive transportløsninger. NLC vil bli en effektiv transportkorridor mot Øst-Europa, via Vaasa, Umeå og Storuman, frem til havnene i Mosjøen og Mo i Rana. NLC knyttes opp mot eksisterende skipsruter Mosjøen Rotterdam og North Atlantic Container Services som er en transatlantisk containerrute under planlegging. NLC baserer seg i første fase på infrastruktur (terminaler og veg- og jerbanebanestrekninger) som allerede er etablert eller er under utvikling. Det er derfor et mål at Nordic Logistic Corridor skal kunne være operativ som transportløsning allerede ved utgangen av Prosjektet ble startet i midten av september 2011 og skal løpe frem til utgangen av Målet er å flytte betydelige mengder gods fra vegen og over til jernbane og sjøtransport og en videre utvikling av Nordic Logistic Corridor vil derfor ta sikte på en mest mulig sammenhengende jernbaneløsning mellom Øst-Europa og Atlanteren, der en opprusting av Kvarken-forbindelsen og jernbaneforbindelse mellom Storuman og Helgeland vil være av stor betydning for virkelig å kunne oppfylle Green Corridor -konseptet. Vefsn kommunes næringsfond Vefsna Dette fondet ble opprettet i 2009 og har som hensikt å redusere ulempene med vern av Vefsnavassdraget. Vefsn kommune sin andel av fondet er på kr. Av dette skal minimum 40 % benyttes til bedriftsrettede tiltak. I 2011 er det gjort følgende bevilgninger av fondet: A. Prosjekter i kommunal regi. VM i fluefiske Sentrumsutvikling Utviklingsprosjekt Holandsvika Flyplassutredning Sjøørret prosjekt Profilfilm Sum bevilget B. Bedriftsrettede tiltak. Radon OTEX SUS Mosjøen Camping AS Telius AS Fru Haugans Hotel TKRJ Holding AS Vikgården AS Sum bevilget Renteinntektene på fondet var på kr og status pr er på kr Vefsn Næringsfond Inntekter på fondet i 2011 Konsesjonsavgifter Renteinntekter Sum Inntektene benyttes til ulike næringstiltak som bl.a. finansiering av næringsplanen for Vefsn og andre næringsprosjekter. 13

14 I 2011 ble kr bevilget til bedriftsrettede og prosjektrettede tiltak. Bevilgningene fordeler seg slik: 13 nyetablerte bedrifter kr videreutvikling eksisterende bedrifter kr Prosjekter i rigei av MON KF kr Sum kr Foto Snorre Nicolaisen E-valg Vefsn kommune var i 2011 en av 10 kommuner i Norge som hadde forsøk med elektronisk forhåndsstemming heimefra. Forsøket gikk ut på at alle velgere i disse kommunene kunne stemme via internett i forhåndsstemmeperioden. Dette var et supplement til forhåndsstemming på papir. Forsøket innbefattet også utprøving av et nytt valgadministrasjonssystem på data og elektronisk avkryssing i manntall i valglokalene på valgdagene vefsninger benyttet muligheten til å stemme via internett. Stikkprøver viser at mange som ikke er bosatt her i Vefsn benyttet muligheten. Vefsn kommune fikk færre stemmer i posten fra inn og utland, samtidig som valgdeltakelsen økte like mye som i landet for øvrig. I Vefsn ble oppmøteprosenten på 58,4 %. Av dem som forhåndsstemte stemte 64,68 % elektronisk via internett. Internettstemmingen er velgerne svært fornøyd med. De som har meldt tilbake har sagt at systemet var enkelt og brukervennlig. Av de 1337 som avga stemmer er 1329 blitt godkjent. Det vil si at det er 14

15 åtte velgere som har valgt å oppheve e-stemmen sin med papirstemme, noe som også var en mulighet. Stortinget skal høsten 2012 ta stilling til internettstemming framover. Kommunestyret Ved kommune- og fylkestingsvalget 11. og 12. september 2011 fikk kommunestyret denne sammensetningen: Arbeiderpartiet 15 Fremskrittspartiet 6 Høyre 4 Kristelig folkeparti 1 Rødt 3 Senterpartiet 3 Sosialistisk Venstreparti 1 Venstre 2 SUM 35 Fotografier Helgeland Arbeiderblad og Vefsn kommune Arbeiderpartiet Jann-Arne Løvdahl Ordfører Formannskapet Mildrid Søbstad Varaordfører / Gruppeleder Formannskapet Wenche Elin Solli Formannskapet Rune Krutå Formannskapet Cathrine Tokle Omsorgsutvalget Ørjan Rossvold Samfunnsutvalget 15

16 Ståle Sommerseth Samfunnsutvalget Roar Olderskog Kulturutvalget Jim Einar Nerdal Kulturutvalget - leder Venche Abel Samfunnsutvalget Marius Sørstad Tokle Oppvekstutvalget Randi S. Kampestuen Oppvekstutvalget - Leder Cathrine Markussen Kulturutvalget Brita Nordås Oppvekstutvalget Fremskrittspartiet Per Hansen Omsorgsutvalget Bjørn Larsen Gruppeleder Formannskapet Ronny Dorp Oppvekstutvalget Silje Grønvik Kulturutvalget 16

17 Johnny Dahlmo Leder Kontrollutvalget Marita Pedersen Omsorgsutvalget Høyre Tommy Abrahamsen Samfunnsutvalget May-Anne Brand Gruppeleder Formannskapet Asbjørn Kjønnås Oppvekstutvalget Odd Langvatn Samfunnsutvalget Steffen Nervik Omsorgsutvalget - Nestleder Kristelig folkeparti Ingvild Fridheim Gruppeleder Omsorgsutvalget 17

18 Rødt Gunnvald Lindset Gruppeleder Formannskapet Espen Olsen Reines Omsorgsutvalget Senterpartiet Marion Lorentzen Oppvekstutvalget - Nestleder Magnus Myrvoll Gruppeleder Formannskapet Eirin Horrigmoe Samfunnsutvalget - Leder Sosialistisk venstreparti Sverre Kulstad Omsorgsutvalget - Leder Tone Larsen Gruppeleder Samfunnsutvalget - Nestleder Venstre Carola Karl Urvik Gruppeleder Formannskapet Tom Kvitnes Kulturutvalget - nestleder 18

19 Rotenonbehandling av Vefsna høsten 2011 Foto MON KF Litt av hvert Vefsn til topps på Kommunebarometeret Kommunal Rapport analyserer alle norske kommuner ved hjelp av sentrale nøkkeltall. På denne måten kan kommunene sammenlignes på viktige områder. I 2011 gikk Vefsn kommune helt til topps på kommunebarometeret blant 429 kommuner. I 2010 var kommunen på femtiniende plass. De økonomiske nøkkeltallene viser god økonomi. Kommunen har et solid disposisjonsfond men gjeldsgraden er over gjennomsnitt pr innbygger. Grunnskolen drives rimelig og administrasjonskostnadene er lave. I pleie og omsorg er det høy andel av fagutdannede. Det er mange sykehjemsplasser og mange korttidsplasser. Vi har brukbar dekning av leger og fysioterapeuter. I grunnskolen er det gode avgangskarakterer, men snittet for nasjonale prøver de siste årene er meget dårlige. Barnevernet hadde færre fristbrudd i 2010 enn gjennomsnittet siste tre år. Barnehagene har relativt god plass. Det er bra bemanning med styrere med god pedagogisk kompetanse. Driften av barnehagene er omtrent 40 % dyrere enn de rimeligste kommunene i landet. I sosialtjenesten utmerker kommunen seg ved at folk er veldig kort tid på sosialhjelp. Statistisk Sentralbyrå sin befolkningsframskrivning tilsier at det blir flere innbyggere over 80 år, flere barn i førskolealder, men færre barn i grunnskolen de neste ti årene. 19

20 Befolkningsutvikling Befolkningsendringer fra 2000 til 2012 (01.01.). Utvikling fra 2011 til 2012: år år år år år år år år år år Sum Følgende trender er viktig å merke seg: - reduksjonen i aldersgruppen 0-9 år - reduksjonen i aldersgruppene år (det er disse som produserer barn) - Økningen i aldersgruppene over 60 år Omorganisering av politisk styringssystem Vinteren 2011 besluttet kommunestyret ny utvalgstruktur. Fra tidligere tre ble det nå fire utvalg med kulturutvalget som nytt utvalg: - Omsorgsutvalget - Oppvekstutvalget - Kulturutvalget - Samfunnsutvalget Papirløse politikere Høsten 2011 fikk kommunestyrets medlemmer nettbrett med verktøy for nedlasting av sakslister og muligheter for å skrive egne kommentarer direkte i dokumentet. Med dette sparer kommunen betydelige kostnader til trykking og utsending av sakspapirer. Samtidig tok kommunen i bruk en ny innsynsløsning for postlister og møtekalender / saklister der alle saksdokumenter publiseres fortløpende etter hvert som de blir klare. Kommunestyret på nett Fra høsten 2011 ble mulig å følge kommunestyrets forhandlinger på nettet direkte. Slik får du tilgang: På kommunens hjemmeside klikk møtekalender og deretter videooverføringer. Sendingen skjer fra tre kameraer som du kan velge eller veksle mellom: kommunestyresalen, talerstolen eller panelet med møteledelsen Filmpresentasjon av Vefsn kommune Høsten 2011 sluttførte Vefsn kommune og Mosjøen og omegn næringsselskap KF i samarbeid med Generator AS og medie-byraaet en profilfilm om kommunen. Filmen ønsker å formidle at Vefsn er en bra kommune å vokse opp i, utdanne seg i, jobbe i, bo i og leve i. Vefsn kommune har mange gode verdier og kvaliteter. Det er et håp at filmen gir innbyggerne en stolthetsfølelse og en følelse av økt tilhørighet, samt at den har en positiv effekt i forhold til omdømmebygging og markedsføring. Virksomheter, organisasjoner eller privatpersoner med hjemmesider kan fritt linke filmen. Ønsker du i tillegg å benytte logoen til filmen som er på kommunens hjemmeside, kan du høyreklikke på denne og velge "Lagre bilde som..." Erstatningsordning for tidligere barnevernbarn Kommunestyret besluttet at Vefsn skal bli med i erstatningsordningen for tidligere barnevernbarn og spesialskoleelever. Ordningen skal administreres av Fylkesmannen i Nordland. Vefsn kommune skal gi alle som er berettiget til oppreisning en personlig unnskyldning. 20

21 Vefsn kommune Fond til restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Vefsn kommune vedtok kommunestyret å opprette fond for å gi økonomisk støtte til restaurering og/eller fornying av bevaringsverdige bygg og bomiljø i Vefsn. Fondets størrelse fastsettes av kommunestyret i årsbudsjettet. Søknadsfrist er 15. oktober hvert år. Det kan søkes støtte til planlegging, prosjektering og gjennomføring av utbedringstiltak for enkeltbygg som tar sikte på bevaring av eller tilbakeføring til strøkets opprinnelige og karakteristiske byggestil. kvartalsfornying, herunder miljøforbedrende tiltak i indre gårdsrom i lukkede sentrumskvartaler. nybygg hvor det kan dokumenteres merkostnad til fasademessig utforming og materialbruk som følge av tilpasning til strøkkarakter Søknader må vedlegges fullstendige planer, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Overtakelse av eiendommen til Paul Mjåvatn AS besluttet kommunestyret å legge inn bud på eiendommen til Paul Mjåvatn AS. Anlegget kjøpes for Helgeland Museum. Det forutsettes at Helgeland Museum på et senere tidspunkt refunderer noen av kommunens utgifter gjennom salg av bygningsmasse. Foto Snorre Nicolaisen Overgrepsmottak Til tross for iherdig innsats lyktes det ikke å få etablert felles overgrepsmottak for Helgeland i Mosjøen. Sammen med Nordland fylkeskommune arbeides det videre med prosjektet. Mosjøen krisesenter Det bodde 31 kvinner og 24 barn på krisesenteret i løpet av Til sammen utgjorde dette beboerdøgn. 15 av kvinnene var fra andre kommuner enn Vefsn. Krisesenteret hadde også 285 dagsbesøk, de aller fleste fra Vefsn. Mottatte krisetelefoner: 216 (hvorav 13 fra menn). Helsestasjon for ungdom Helsestasjonen for ungdom (HFU) er et åpent tilbud for ungdom uten timeavtaler hver onsdag kveld mellom kl og i helsestasjonens lokaler. 21

22 År Antall besøk Viktige innsatsområder i HFU er prevensjonsveiledning/ kropp og selvbilde, foreskriving av p-piller, psykisk helse og testing på klamydia. Nedgangen i besøk kan ha sammenheng med økt bruk skolehelsetjenesten (helsesøster) i de videregående skolene. Arealplanlegging Kommunens arbeid med arealplanlegging lager grunnlag for at utbygginger kan skje. I 2011 var det mange store saker som ble ferdigstilt bl.a.: - Kommunedelplan for Drevja som omhandler bruk av arealer fra Vefsnfjorden og nordover til tunnelinnslaget for ny fv.78 i Toven. Planen omhandler nye veitraseer for fv.78, ny adkomstvei til Drevjaleira industriområde, transportterminalområde, næringsarealer på Nyland og flere boligområder på strekningen fra Stuvland til Granmoen. - Reguleringsplan for Drevjaleira industriområde som omfatter industriområde, havneanlegg, vei ned til industriområdet og sidespor for jernbane. - I samarbeid med Normin Mine er det gjort et betydelig grunnlagsarbeid for å forberede reguleringsplan for gruvedrift for å utvinne dolomitt av verdens 4. største forekomst. - Det er lagt ned et betydelig arbeid med å finne traseer for ny E6. Arbeidet med reguleringsplaner for disse fortsetter ut i Planstrategi Planstrategi er et nytt lovbestemt begrep i kommunene (Plan- og bygningsloven). I begynnelsen av hver ny valgperiode skal kommunestyret vurdere sine planbehov og ta stilling til hvilke planer som skal videreføres, utgå, revideres eller lages for første gang. Både kommunens administrasjon og politiske utvalg var engasjert i 2011 med å skaffe til veie bakgrunnsstoff som bør legges til grunn for den behandlingen av planstrategisaken som vil skje i løpet av våren Revidert IKT-plan En revidert IKT-plan for perioden ble vedtatt av kommunestyret i juni. For å lese planen klikk her Asle: legg inn link Hver husstand sin adresse Etter vedtak i kommunestyret i desember 2010, og etter påtrykk fra Statens Kartverk, er alle husstander i Vefsn i ferd med å få egne adresser. Alle veier/gater i kommunen fikk i 2011 et navn og arbeidet med å gi alle husstander et veinummer er kommet langt. Spesielt for utrykningskjøretøyer (ambulanse, politi og brann) vil dette bli nyttig, men det blir også enklere for drosjer, vaktselskaper m.fl. å finne fram når alle hus får en nummerert gateadresse. Prognoser elevtallsutvikling: 2012/ / / / /17 elever elever elever elever elever HUSVIKA ELSFJORD GRANMOEN KULSTAD MOSJØEN OLDERSKOG KIPPERMOEN SUM Nasjonale prøver Resultatet for nasjonale prøver for skoleelever i grunnskolen i 2011, viser det beste resultat for Vefsnelevene siden oppstart i Nasjonale prøver gjennomføres i fagene lesing på norsk og engelsk, samt i regning. 22

23 Fra 2011 er 6 lærere fra forskjellige skoler i Vefsn med i et nasjonalt vurderingspanel som vurderer utarbeidelse av nasjonale prøver i skriving Deltakelse i sentralt styrte skoleprosjekter Vefsn kommune deltar i Utdanningsdirektoratets skoleutviklingsprosjekt Bedre læringsmiljø. Alle lærerne i grunnskolen har gått igjennom felles kurs med hovedfokus på klasseledelse og bedre læringsmiljø. Ny Giv et prosjekt som er initiert av Kunnskapsdepartementet. Prosjekt skal gi et tilbud til de 10 % svakeste elevene på 10.årstrinn om spesiell oppfølging i norsk, matematikk og engelsk. Målet er å hindre frafall i videregående skole. Vefsn ble med i prosjektet som startet i Foto Snorre Nicolaisen Den nasjonale satsingen FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) FEIDE er kunnskapsdepartementets valgte IKT-løsning for sikker identifisering av elevenes aktivitet i skolesammenheng på nettet. Vefsn ble i 2011 FEIDEgodkjent. Dette sikrer alle forhold rundt personvernsikkerhet for elever på nett. Stadig flere prøver gjennomføres elektronisk. På sikt skal også alle skriftlige eksamener i grunnskolen foregå elektronisk. Barnehager Kommunen overtok fra det totale ansvaret for finansiering av alle barnehager, både kommunale og private. Det har vært arbeidet for å på plass gode rutiner og system for å ivareta dette på en god måte. Kvalitet i barnehagen har vært et satsningsområde utover de tiltak som står i kommunedelplanen. Alle barnehager har vært invitert til å delta i et arbeid med kompetanseheving for personalet, 16 av 18 barnehager har deltatt. Her har vi benyttet en ekstern veileder som har jobbet med barnehagene både gruppevis og i hver enkelt barnehage for å bidra til refleksjon og utvikling av det faglige innholdet i barnehagen. Vefsn kommune har investert i et nytt elektronisk brukersystem for barnehager. Alle søknader om barnehageplass må nå legges inn elektronisk i dette systemet. Systemet skal bidra til en enklere saksbehandling ved inntak av barn i alle barnehager og skal etter hvert kunne ivareta elektronisk kommunikasjon mellom foreldre og barnehage. 23

24 Sykkelbyen Mosjøen tiltak gjennomført i 2011 Det er utarbeidet en statusrapport for Sykkelbyen Mosjøen som vil bli behandlet av kommunestyret mai Kort oppsummert er følgende tiltak er gjennomført i 2011: Aktiv og sikker skoleveg Sykle til jobben aksjon Familiens sykkeldag (2 stk) Sykkel på avbetaling Innkjøp av 6 kommunale sykler: Mobilitetsuka sept. Strukturelle tiltak som er gjennomført (g/s=gang og sykkelveg) Ny g/s-veg langs fv. 146: Utbedret drenering Mellom Skjervbrua og Dolstadgata: Bygd g/s- veg med nærføring. Eksisterende bilveg har blitt trukket lengre vest for å gi areal til g/s-veg. Ny beplanting og støttemur Bjørnstjerne Bjørnsonsveg: Beskjært planter og busker. Påbegynt reasfaltering og breddeutvidelse på 250 m fra Bordvednesbrua Strandgata: Bygd 105 m ny g/s-veg med rekkverk og sykkelvegsanvisning malt på asfalten. Parkvegen: Det er bygget adskilt g/s-veg mellom elvebredd og parkeringsplass i ca 110 m, satt opp rekkverk der g/s kommer nært skråning ned mot elva og påmalt sykkelvegsanvisning på vegen Halsbekkvegen: Oversiktlig og funksjonell/trafikksikker påkobling til hovedtrase 1 under bygging. Kultursenteret Vefsn kulturskole Kul sommerjobb ble arrangert også i 2011, for tredje år på rad. Tiltaket gir talentfulle musikere/sangere oppdrag og profilering, samtidig som de med sine små konserter rundt omkring i byen bidrar til en attraktiv sommerby. KulHelg, som kom i gang i 2010, ble i 2011 etablert som en varig ordning. Ordningen er et samarbeid med andre kulturskoler på Helgeland og tar sikte på å gi kursing og faglig påfyll. I 2011 ble det holdt tre samlinger, hvor 13 lærere fra Vefsn deltok. Kulturskolen tok i mars-april 2011 i bruk lokaler ved Mosjøen tannklinikk til undervisning, etter en lettere opp-pussing. Huset, som har blitt omdøpt til Oktaven, betyr sju nye undervisningsrom, og har bidratt betraktelig til å gi kulturskolen bedre arbeidsforhold, både for lærere og elever. Kulturskolen gjennomførte i desember storoppsetningen Heming Unge. For nærmere omtale, se side 26. Vefsn-Ensemblet har holdt høgt nivå også i 2011 og har gjennomført 86 konserter med publikumstall på 8882, en oppgang på vel fra året før, til tross for færre konserter. De har besøkt ni kommuner på helgeland og holdt konsert på Hurtigruta. Kulturhuset har hatt et rekordår i 2011 både når det gjelder antall besøkende (ca ) og omsetning. Huset har oppnådd god balanse mellom lokal kulturaktivitet og profesjonelle turneoppsetninger. Innenfor de lokale oppsetningene er det en blanding av amatører og profesjonelle, noe som er verdifullt for videre utvikling av kulturlivet i Vefsn. Mosjøen kino hadde også et godt resultat i 2011, noe både besøkstall og omsetning viser. Besøket økte med 17,5 % og billettomsetningen med 40,3 %. Norske filmer utgjorde 26 % av totalbesøket og det ble vist 23 norske filmer i Resultatet må tilskrives digitaliseringen. Den gjør kinoen mer aktuell enn før; man får nye filmer raskere og det totale filmtilbudet blir større. 3 D-tilbudet skaper også ekstra interesse, og i fjor kunne man for første gang tilby andre oppsetninger enn film i det nye formatet, ved at Phantom of the Opera ble vist i desember. Vefsn bibliotek videreførte i 2011 bibliotektilbudet til Mosjøen fengsel, både i form av depot og gjennom faste besøk hver 14. dag. Bibliotekaren stikker også innom etter behov i mellomperioden. Tilbudet har etter hvert blitt godt innarbeidet og de innsatte venter på neste besøk. Vefsn kommune mottok i 2011 kr i statstilskudd til ordningen. 24

25 Høsten 2011 kom biblioteket i gang med leseombud med støtte fra foreningen Leser søker bok. Ordningen er beregnet på mennesker som av en eller annen grunn selv har problemer med å lese. Vi har så langt satset på å gi tilbud ved Vefsn sykeheim, avdeling Nord og Sør, og pr. dato er tre leseombud aktive. Ved første evaluering (januar 2012) sa institusjonene seg svært godt fornøyd med tilbudet. Høsten 2011 gjennomførte biblioteket en brukerundersøkelse gjennom Bedre kommuner-programmet. Biblioteket fikk en total score på 4,9. For nærmere omtale se side 9. Foto Snorre Nicolaisen Arrangementsbyen Mosjøen I likhet med tidligere år, var det også i 2011 en mengde arrangementer i Mosjøen, alt fra store festivaler til små enkeltmarkeringer. Uten å kunne vise til statistikk, oppleves det som om det var vært mer enn noen gang før. Med et så stort arrangementsomfang er det vanskelig å yte rettferdighet både når man skal nevne eksempler og gi nærmere omtale av enkelte. I uprioritert rekkefølge nevnes: Galleria, Byfest, Tiendebytte, Til Verket, Heming Unge, Bysprinten, Lytt på nytt-veko, Love, love, love, Wannabe Floyd, UKM, Oktoberfestivalen, Kippermo-cupen og Lydiadagen. 25

26 Det ser også ut til å være en trend at det framføres mer originalmateriale, som er skapt og utviklet i lokalmiljøet. Et godt eksempel i så måte er musikalen Heming Unge, men også teateroppsetningen Til Verket. Til Verket har riktignok vært framført en gang før, men sto sist høst fram igjen i en endret versjon. En annen trend ser ut til å være at det lokale kulturmiljøet samarbeider mer på kryss og tvers, og at mange kunstarter er representert i hver forestilling. Her kan nevnes både korps og kor som har utviklet forestillinger hvor man bygger på en gjennomgående ide og trekker inn andre musikere, sangere og sogar dansere. Eksempel her kan være Kor Z s oppsetning av Love, love, love.. Det kommer også til syne et engasjement innenfor næringslivet når det gjelder å bidra til kulturaktivitet, og koblingen kultur - næring er blitt tydeligere. Fra før har vi både Hanedagene og Lydiadagen og i år kom nyskapingen nyskapingen Oktoberfestival. De enkelte arrangementene Galleria ble arrangert i perioden juli. Festivalen har befestet sin stilling og hadde omtrent samme omfang som tidligere år. Også i 2011 var det også lagt inn workshops, konserter og noe kortfilm (Filmeria). Galleria utvikler seg slik mer og mer til å bli en kulturfestival. Byfesten hadde nok en gang fullklaff med været og det var stinn brakke i Sjøgata hele lørdagskvelden med musikk, underholdning og servering både inne og ute. Toppen internasjonale sommermusikkskole ble arrangert for 11. gang i perioden august. Og for andre gang var arrangementet lagt til Sandvik folkehøgskole. Sommermusikkskolen, også kalt Toppenkurset, holder fortsatt et svært høgt nivå og er en viktig arena for talentutvikling. Kurset er lagt opp for barn og unge fra 8-25 år, og har en internasjonal dimensjon med deltakelse fra mange land. Også i 2011 sikret de seg Nicholas Carthy, en ettertraktet dirigent i verdensklasse. Trond og Franziska Wika har det musikkfaglige ansvaret. Fra 2011 er det ansatt en koordintaor i 10 % stilling, lønnet av Vefsn kommune. I tillegg til at kursdeltakerne utvikler seg selv gjennom individuell undervisning og samspill, får innbyggerne oppleve mye musikk. Det konserteres rundt omkring i kommunen med avslutningskonserten i Mosjøen kulturhus som prikken over i en. Bysprinten begynner å innarbeide seg som en skikkelig happening. Når våren er i ferd med å melde seg, fylles et par gater i byen med snø og det arrangeres beinhard skisprint mellom store norske og utenlandske navn. I 2011ble Bysprinten arrangert april og navn som Marit Bjørgen og Petter Northug var trekkplastre. I tilknytning til sprinten arrangeres det også Ungdomsssprint, skirenn for barn etc. Næringsliv og kultur kopler seg på med bankett, konserter, gode tilbud i butikkene og kreativ profilering. For første gang laget både NRK og TV2 nyhetsinnslag til sine sendinger. Livesendingene fra sprinten ble sett av personer med IP-adresser i 33 land. Tiendebyttet ble arrangert september over samme lest som tidligere år og i relativt godt vær. Også i år var det mattelt med salg og servering av mye kortreist mat. Kommunens kulturpris ble delt ut på torget tiendebytte-lørdagen og gikk i år til Franziska og Trond Wika for utrettelig og omfattende arbeid innenfor musikklivet gjennom mange år. Musikkfest i Tiendebytte var en sentral del av den totale Tiendebytte-pakken også i Kulturskolen, Vefsn-Ensemblet og det frie musikklivet bidrar alle på hver sin måte og gir et viktig bidrag til martnan. Også profesjonelle krefter utenfra blir trukket inn, denne gangen ved Helgeland Simfonietta med Nicholas Carthy som dirigent. Lytt på nytt-veko, som er et samarbeid mellom Vefsn-Ensemblet og musikklinja ved Mosjøen videregående skole, ble arrangert første uka i februar. Festivalen skal være med og få folk til å åpne ørene for ny musikk og samtidig gi faglig påfyll til musikklivet. Årets festivalkomponist Wolfgang Plagge bidro både gjennom sine egne komposisjoner og ved å gi inspirerende undervisning. Til Verket er et originalskrevet stykke (forfatter: Helge Rønning) for Mosjøen byspill om etableringen av Mosjøen aluminiumsverk på 50-tallet. Mosjøgutten Raymond Enoksen har skrevet musikken og 26