«Å byggje kultur utetter og sjelsadel innetter»

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Å byggje kultur utetter og sjelsadel innetter»"

Transkript

1 R E F E R E E B E D Ø M T A R T I K K E L «Å byggje kultur utetter og sjelsadel innetter» et riss av Erling Kristviks pedagogiske parentalisme På bakgrunn av en omfattende samfunnsanalyse bygde Erling Kristvik i sin tid opp et pedagogisk program som svar på aktuelle utfordringer i hjem, skole og samfunn. Det praktiskpedagogiske oppdragelsesprogrammet springer ut av hans parentalisme. Kristviks parentalisme kan forstås som en grunnkategori som samler og gir mening til hele hans tenkning om sjeleliv, kulturliv og pedagogikk. 1/ I norsk pedagogiske faghistorie kan vi finne et galleri av personer som i ulik grad og på ulike måter har fått prege vår tenkning og forståelse av mål for oppdragelsen i hjem og skole. Spørsmål om hva som skal være vår kulturs menneske- og samfunnsideal, og dertil spørsmål om hvilke betingelser og pedagogisk virksomhet som kan fremme den personlighet vi forstår som mål for oppdragelsen, er omfattende. Pedagogikkens historie vitner om ulike svar bygget på ulike premisser til ulike tider. Det synes i dag å være en økende interesse blant fagpedagoger og historikere for pedagogen Erling Kristviks ( ) liv og virke. Per Myklebust (1982) hevder at Kristviks tenkning om barn, familie og samfunn er en verneverdig arv som ikke må få gå tapt. Kjernen i arven er i følge Myklebust teorien om det parentale mennesket som mål for oppdragelsen (s ). Hva vil det si å være parental? Hva rommer begrepet parentalisme? Jeg vil med denne artikkelen sette Kristviks pedagogiske teori inn i en tolkningsramme hvor kulturfilosofisk refleksjon sees i sammenheng med valg av mål for oppdragelsen. Jeg vil innledningsvis tegne et kortfattet bilde av Erling Kristvik som pedagogisk aktør og teoretisk bidragsyter. Videre vil jeg skissere en mulig bakgrunnsforståelse for hans pedagogiske teori, før jeg avgrenser parentalismens begrepsinnhold og med det skisserer en mulig forståelse av Kristviks pedagogiske parentalisme. ERLING KRISTVIK SOM PEDAGOGISK AKTØR OG TEORETISK BIDRAGSYTER Romantiske strømninger fra tysk idéliv og folkedannelsens storhetstid under venstrestaten ( ) utgjør rammen om Erling Kristviks liv og virke. Kristvik var skolemann i et samfunn preget av store sosiale og kulturelle omveltninger. Dypt inspirert av tysk kulturforståelse utarbeidde han et pedagogisk program for samfunnsendring (Vaage, 1995, s. 183)., høgskolelektor i pedagogikk ved NLA Lærerhøgskolen. E-post:

2 42 1/2006 Kristvik tilbrakte det meste av sitt yrkesaktive liv i lærerutdanningen. Han arbeidet riktignok som lærer i skolen ( ) og i folkehøgskolen ( ), samt en periode som skoledirektør i Troms og Nordland ( ), men var ellers en aktiv aktør i lærerutdanningen frem til pensjonsalder. Vi kan forstå hans arbeidsdag som et forsøk på å prege oppdragelsespraksis gjennom å omsette pedagogiske ideer til handling. I denne sammenhengen fikk Statsøvingsskolen i Volda stor betydning. Øvingsskolen ble et funksjonsfelt for teori. Kristviks lærebøker, som for øvrig var i bruk helt frem mot slutten av 1950 årene, ble lagt til grunn for skolearbeidet. Han fikk med andre ord prøve ut sine teoretiske antagelser i en praktiskpedagogisk kontekst. Kristvik kan karakteriseres som en bestemt stridsmann som kjempet for sitt pedagogiske program. Karl Marthinussen skriver i Dagen (1954) at Kristvik fremstår frisk og uredd med en «sunn og hellig harme» (23. desember 1954, s. 3). Høverstad skildrer i Verdens Gang (1920) Kristviks uttrettelige kamp for å få formidlet sin pedagogiske teori (29. juni 1920, s. 7), og Vilhjelm Riksheim skriver i avisen Tromsø (1920) at Kristvik retter svært kvass kritikk mot rådende samfunnsforhold (6. november 1920, s. 3). Kristvik hadde inngående innsikt i den pedagogiske, psykologiske og sosiologiske forskningsfront i sin samtid (Slagstad, 1998, s. 102). I Kristviks biologiske og psykologiske teori finner jeg særlige spor av Henry Drummond, Arnold Gesell, William McDougall og Elsa Køhler. I mer avgrenset psykologisk teori finner jeg spor av Charlotte Bühler, Oswald Krogh og Eino Kaila. Og i Kristviks sosiologi er det ikke vanskelig å kjenne igjen teorier fra Ferdinand Tönnies, Emile Durkheim, Paul Barth og Karl Mannheim. Som pedagog var han en del av en reformpedagogisk krets med sterk internasjonal orientering. Ved siden av Kristvik er det naturlig å nevne personer som Anna Sethne, Helga Eng, Åsa Gruda Skard, Anathon All, Bernhof Ribsskog, Olav Storstein og Torstein Høverstad (Vaage, 1995, s ). Som del av denne kretsen var han velorientert i mellomkrigstidens pedagogiske brytninger. Jeg vil nevne den europeiske reformpedagogikkens ide om arbeidsskole, deriblant John Deweys progressivisme og pedagogiske forsøksarbeid representert ved blant annet Jena, Dalton og Winnetkaplanen. Kristvik hadde særlig sympati Peter Petersens reformarbeid. I Jenaplanen finner vi samlivs- og fellesskapsstanken som en bærende ide. Petersen tok også avstand fra aldershomogene klasser og var, som Kristvik, opptatt av å dyktiggjøre elevene til samliv. Petersen og Kristvik har også det til felles at pedagogiske program ble tuftet på en bred samfunnsanalyse (Kristvik, 1941, s. 103; Kristvik, 1946b, s ). Charlotte Bühlers ( ) teorier var av stor betydning for Kristvik. Vi kan finne likheter mellom Bühler og Kristviks syn på miljøforholdets betydning for danning av en sosial innstilling. De legger begge vekt på barns behov for en familie bestående av mor, far og søsken. De er også samstemte i det syn at evne til å ta sosialt ansvar er medfødt, men evnen er ingen selvfølge, den er snarere reaktiv og må fremmes (Bühler, 1931; Bühler, 1938, s. 21, 40 41, ; Kristvik, 1913, s ; Kristvik, 1925, s. 93; Kristvik, 1939, s. 149, 153).

3 Kristviks sosiologiske teori var, som nevnt, blant annet inspirert av Emile Durkheims ( ) terapeutiske sosiologi (Kristvik, 1936a, s ; Kristvik, 1937a, s ). Det er ingen overraskelse å finne Durkheims sosiologi som inspirasjon for Kristviks teori. Durkheims teorier er ofte å gjenkjenne i samfunnskritiske og verdikonservative pedagogiske tekster. Durkheim var skeptisk til ensidig fokus på enkeltmenneskers individuelle behov. Han forstod det som sosiologiens oppgave å diagnostisere og helbrede samfunn preget av splittelse, konflikt, normoppløsning og verdiforvirring. Gjennom oppdragelse kan mennesker dannes og utrustes med evne og vilje til et godt virksomt samfunnsliv (Durkheim, 1926). Her finner vi etter mitt syn paralleller til Kristviks samfunnsdiagnoser og hans tro på endring gjennom pedagogisk virksomhet. 1/ Selv om vi kan finne spor av ulike teoretikere fra ulike fagområder i Kristviks teori, så stilte han seg ikke absorberende, men snarere kritisk og vurderende i møte med andres teorier. Hva var de viktigste impulsene for Kristvik? Det råder ingen tvil om at kjennskap til pedagogisk teori var viktig for hans teoribygning, men vi kan gjerne spørre om i hvilken grad Kristviks program er moralske verdier og samfunnspolitiske holdninger som manifesteres i teori. Videre kan vi spørre om i hvilke grad Kristviks pedagogiske praksis fikk konsekvenser for teoridanningen. Etter mitt syn kan de viktigste impulsene for Kristviks pedagogiske program forstås som en kombinasjon av omfattende kjennskap til pedagogisk teori, samfunnsanalyse, verdimessige standpunkt og praksiserfaringer. Kristviks pedagogiske program fordrer nærmere redegjørelse. Programmet kan ikke løsrives fra hans kulturfilosofiske analyser. Jeg vil derfor tegne et bilde av Kristviks samfunnsforståelse før jeg mer presist omtaler den parentale danning. BAKGRUNNSFORSTÅELSE FOR ERLING KRISTVIKS PEDAGOGISKE PROGRAM Mellomkrigstiden var politisk sett turbulent. En rekke til dels totalitære retninger brøt gjennom som svar på kapitalismens kriser og industrialismens utfordringer. Kristvik avslutter boken Folkelagnad (1920) med å skildre mennesker som leter etter løsninger på samfunnsutfordringene. Han skriver at noen tror på kunnskapsrevolusjon, noen på opplysningens kraft, noen på sosialismen og noen på kristendommen. Problemet for Kristvik handler om at alle nevnte områder er sterkt bundet sammen med livet ellers og slik infisert av samfunnets grunnleggende problemer (Kristvik, 1920, s ). Kristvik innleder boken Livsopplysning (1954), over 30 år senere, med å vise til det samme kaos av ideologier og teorier i samfunnet. Han karakteriserer løsningsforslagene som et «villniss», og poengterer behovet for et nytt «skapende framtidsprogram» (Kristvik, 1954, s. 12). Det gode samfunn var for Kristvik et folkesamfunn hvor mennesker dyktiggjøres til tjeneste for hjem og folk. Han forstår et samfunn som tjener

4 44 1/2006 for kommende slektsledd, og ikke som et mål i seg selv. Bare ved at hvert enkelt menneske arbeider for andres ve og vel, kan samfunnet som helhet opprettholde og utøve sin tjenerfunksjon (Kristvik, 1937a, s. 230; Kristvik, 1941, s. 215). Individualisme er en begrensning for menneskelig frihet. Bare gjennom ansvar for barn og medmennesker vinner mennesker virkelig frihet. Det gode samfunn er slik å forstå som «det parentale samfunn» etter modell av «Gemeinschaft». Samfunnsformen innebærer at storsamfunn organiseres etter de samme husholdsprinsipper som ligger til grunn for fungerende hjem. Det er grunn til å tro at Kristvik i denne sammenhengen bygger sin teori på Ferdinand Tönnies klassiske studie Gemeinschaft und Gesellschaft (Kristvik, 1946b, s , Kristvik, 1954; Tönnies, 1912). Kristviks forståelse av folkesamfunnets nasjonale oppdragelse er spennende og kontroversiell. Han var ingen tilhenger av det politiske demokratiet av 1884, og han har etter mitt syn en betenkelig teori om kulturell ættesamling og sammenhenger mellom fysiske rasekjennemerke og sjelelige karaktertrekk. Når det er sagt, så var han samtidig kritisk til enhver form for aggressiv nasjonalisme (Kristvik, 1920, s. 131; Kristvik, 1937c, s. 217f; Kristvik, 1953, s. 223). Kristviks engasjement for en systematisk oppdragelse til pliktoppfyllende folkeansvar kan også problematiseres. Vi kan finne spor av fundamental-kommunitarisk tenkning i det han beskriver mennesker som bryter ut av samfunnshelheten som «livlause klumpar» og «daudkjøtt i samfundslikamen» (Kristvik, 1918, s ). Det pedagogiske grunnlagsspørsmålet om individet eller samfunnet skal være det primære i oppdragelsen blir aktualisert. For å oppsummere vil jeg presisere at Kristvik ser nære sammenhenger mellom stabile boformer, samfunnsånd og folkesamfunnsprinsippet. Han fremmet ideen om en parental folkefront hvor hjemmene ble midtpunkt i kommunepolitikken, kommunene midtpunkt i rikspolitikken og det hele underlagt en parental verdenspolitikk. Samfunnskritikk I følge Kristvik la ikke industrisamfunnet godt nok til rette for et forpliktende og troskapsfullt menneskeliv. Samfunnsutviklingen var demonisk og fremtidsdiagnostikken dyster. Problemet var at bånd mellom mennesker og prosjekter i samfunnslivet ble gjort situasjonsbestemt, betingede og flyktige. Problematikken ble videre forsterket av samfunnsformens holdningsdannende kraft. Industrisamfunnet ville kunne yte en destruktiv innflytelse på menneskers holdning til hjem og samliv, og slik utgjøre en trussel for barn, familie og samfunn (Kristvik, 1919, s. 144; Kristvik, 1954, s ). Kristvik gir den industrielle og økonomiske revolusjonen deler av skylden for menneskers manglende evne til å ta vare på hjem og familie, og bruker i denne sammenhengen betegnelsen «modernismens barnefiendtlighet» (Kristvik, 1954, s. 107). Allerede i 1914 problematiserer han en utvikling hvor gamle kvaliteter som lydighet og respekt for foreldre, samt grunnleggende hensyn til slekten, forkastes til fordel for nye og

5 mindre kvalitative verdier i samfunnet. Også følelse av plikt, ansvar og øving i kulturvirksomheter synes i følge Kristvik å bli kastet vrak på (Kristvik, 1914, s ). Skolekritikk Skolen ble gjenstand for hard kritikk. Han var grepet av en veldig uro for om skolen egentlig evnet å gi barna tilstrekkelig veiledning, evner og utrustning før de møtte samfunnslivets utfordringer. I boken Livsopplysning (1954) hevder Kristvik at skolen fremmet, ikke hindret, den negative samfunnsutviklingen han var vitne til. Kristvik skildrer en skole hvor barn famler seg frem uten mål og mening (Kristvik, 1954, s ). Videre var han kritisk til en pedagogikk som forfektet pugg og leksehøring med et mekanisk kunnskapssyn. Han skriver at «Ungdomen blir åndeleg sveltefora i ein skule som lid av pedagogisk åreforkalking og vantar aktualitet og samtidsrapport» (Kristvik, 1925, s ; Kristvik, 1932, s. 130). 1/ Skolekritikken var ikke bare rettet mot det mekaniske kunnskapssyn. På den ene siden kritiserer han den gamle skolen for å stille krav om blind lydighet, omfattende bruk av tvang og for å operere med en disiplinforståelse hvor barn passivt skal la seg føre av sine lærere. Men samtidig kritiserer han de reformpedagogiske skoletankene for å vektlegge frihet som tvangens motsetning i for stor grad. Han er kritisk til en skole med mistillit til menneskets natur, samtidig som han er kritisk til en skole som i for stor grad viser naturgrunnlaget tillit. Den gode skole finnes et sted midt i mellom den gamle og den nye. Kristvik ville fremme en skole som anerkjenner barnet uten å miste tradisjonen av syne. Gjennom et avstemt forhold mellom frigjøring og forming tenker han at impulsive og medfødte drag kan føres til meningsfull virksomhet (Kristvik, 1940). Familiekritikk Kristvik skildrer hjemmenes situasjon med sterke ord. «Heimen vart ein avgrunn med råskap, med vonlaus uhyggje, med eitrande hat, der barna ofte voks op til ormstukne, forkomne stakkarar eller til samvetslause djevlar» (Kristvik, 1920, s. 163). I Heimesentret skuleprogram ( ) kan vi finne en særlig bekymring for at hjemmene i økende grad opplevdes kjedelige og byrdefulle. Kristvik skildrer en moderne nomadisme hvor mennesker søker bort fra sine hjem og hvor generasjoner av barn, unge og voksne selvsentrert tilfredsstiller egne behov uten arbeids- og offervilje (Kristvik, 1920, s. 183; Kristvik, , s. 39). Barneoppdragelsens situasjon bekymret Kristvik, da særlig den lunefulle og inkonsekvente oppdragelsespraksis han mente å finne hos mange foreldre. Det skortet på tydelige voksne og positive atferdsmønster for barna. Videre mente han at altfor mange barn ble bortskjemte, og var bekymret over manglende verdioverføring fra slektsledd til slektsledd (Kristvik, 1939, s ). I artikkelen Drift og instinkt (1926) skriver han at «Likesæle og vankunne hos foreldra fører så altfor ofte til at friske straumar av barnleg verketrong og dådskraft flyt ut i ei myr av latskap og stakkarsdom» (Kristvik, 1926, s. 88).

6 46 1/2006 PEDAGOGISK PARENTALISME OG MÅL FOR OPPDRAGELSEN Kristviks pedagogiske arbeid kan forstås som et bergingsarbeid for å mestre samtiden og trygge fremtiden. Det var behov for en «ny målsetjing» som kunne rydde i det kaos av motstridende og villedende ideer og teorier som barn ble utsatt for i hans samtid (Kristvik, 1937a, s ). Løsningen på samfunnsaktuelle utfordringer var «hugvending» (Kristvik, 1920, s. 219). Han skriver varmt om «den indre oppvakninga» og «den moralske og kulturelle renessansen» som følge av hans pedagogiske program (Kristvik, 1946b, s. 142). Dypest sett handler Kristviks program om at mennesker skal utvikle en ny forståelse av hva som er virkelig og menneskelig. Han var av den oppfatning at noe måtte gjøres i sjelelig forstand. Samlivsevne forutsetter kultivering gjennom en oppdragelse som gjør mennesket i stand til å finne mening og oppgaver utenfor seg selv. Fremskritt i samlivsevne regner Kristvik for oppdragelsens hovedoppgave (Kristvik, 1919, s. 178). Det er nå timelig å se nærmere på parentalismens innholdsdimensjon og parental karakter som mål for oppdragelsen. Parentalisme Begrepet «parentalisme» har ikke fått gjennomslag i norsk pedagogisk teori. Hvor Kristvik har hentet begrepet fra kan vi så langt jeg vet ikke si noe sikkert om, annet enn at vi har grunn til å tro at han kan ha hentet det fra fransk eller engelsk språk. Begrepet ble sannsynligvis formet i 1930-årene og brukt første gang skriftlig i boken Læraryrket av I denne tiden arbeidet han parallelt med psykologiske, kulturfilosofiske og didaktiske problemstillinger. Begrepet kan etter mitt syn forstås som en grunnkategori som samler og gir mening til hele hans tenkning om sjeleliv, kulturliv og pedagogikk. Kristvik gjør sosiologiske betraktninger og bygger et pedagogisk program derpå. Det pedagogiske programmet impliserer psykologisk teori om betingelser for en personlighetsdanning som kan gjøre «det parentale samfunn» mulig (Kristvik, 1946b, s. 147). Hva er et parentalt menneske? Når Per Myklebust (1982), som kjente Kristvik som lærer og rektor, beskriver det parentale mennesket, så gjør han det ved hjelp av begrepene «foreldremennesket» og «heimbyggjaren». Det parentale mennesket tillegges et verdisystem hvor hensynet til neste generasjon er bestemmende for valg av livsførsel (s. 14). Knut Olav Iversen (1982), også en nær medarbeider av Kristvik, velger også ut begrepet «heimbyggjaren», men da videreført gjennom det han kaller for «parental livsdugleik». Iversen forstår «heimbyggjaren» som et resultat av en kamp i menneskenaturen i møte med miljøpåvirkninger. Alle mennesker kan i utgangspunktet utvikle evne til å omslutte andre i omsorg, såfremt danningsbetingelsene ligger til rette for det (s. 57, 64). Martin Strømnes (1982), som kjente Kristvik fra lærerskolen og som lærer på øvingsskolen i Volda, har ikke det fokus på «heimbyggjaren» som Iversen (1982) og Myklebust (1982), men definerer «parentalisme» som å ha omsorg for barn. Den parentale omsorg tjener ikke bare barns ve og

7 vel, men virker også positivt tilbake på omsorgsyteren (Strømnes, 1982, s. 149). Jeg vil legge til at Svein Eide (1978) også knytter «parentalisme» til avkomsvern. Han forstår et parentalt menneske som et menneske med evne og vilje til å beskytte egne barn. Det parentale mennesket har en selvoppofrende personlighet med overindividuelle mål. Begrepet settes i nær forbindelse med «hushaldet» som den primære danningskontekst (s. 196). Eide utvider videre perspektivet og forstår «parentalisme» som en universal teori om menneske og samfunn som grunnes i hele Kristviks biologiske, psykologiske og sosiologiske teori (s. 188). Vi finner med andre ord to grupperinger hvor vekten enten ligger på hjem, hushold og den parentale husholders mentale karakter, eller flyttes til generell omsorg og avkomsvern. Ingen av perspektivene er urimelige. De er langt på vei ulike innfallsvinkler til samme sak. 1/ Kristvik oversetter begrepet «parentalisme» med «foreldre», og peker på at det parentale kan samles i alt som preges av harmonisk foreldrementalitet. Parentale impulser er å forstå som en evne til å ta ansvar og vise barn kjærlighet (Kristvik, 1954, s. 22; Kristvik, 31. januar 1958, s. 2). Selv om Kristvik knytter «parentalisme» til foreldrementalitet, så stopper han ikke med det. I boken Læraryrket (1941) knytter han begrepet til en grunnleggende trang til å yte noe for andre mennesker. «Parentalisme» kan settes i forbindelse med kulturvekst, samfunnsliv og menneskehetens skjebne i det store og hele. Når han skriver om «livet», så gjør han det i en forståelse av å ha fanget noe essensielt ved det å være menneske. Følgende utsagn beskriver etter mitt syn kjernen i begrepsinnholdet: Parentalismen syner seg i trong til inderleg og livsnær kontakt, i angest ved einsemd og isolasjon, i otte for å plaga og bry, såra eller krenkja anna liv, i glede ved å hyggja for og verna om andre, i evne til å tena livet ikring og gjera det rikt og trygt gjennom personlege ytingar og gåver av alle slag (Kristvik, 1941, s. 221). I Kristviks første bok Sjælelæra til skulebruk (1913) kan vi finne at han var opptatt av ulike forutsetninger for å handle i kjærlighet til andre mennesker. Han skriver om selvhevding og egenkjærlighet på den ene siden, og om medfølelse og hjertevarme på den andre siden. Det er også interessant å finne at han peker på «moderkjensla» og knytter den til offer og avkomsvern (Kristvik, 1913, s. 30, ). I læreboktrilogien hans finner vi noen av de samme interessene. Kristvik skriver i Sjelelære (1937) om avkomsvern og om en kjærlighet til barn som driver foreldre til tjenende handling. Han skriver om menneskers forståelse av slekten som viktigere enn individet og om barnevern som kulturarbeid. Kristvik skriver videre om «elskhugen», «godhug», og «samhug», og om det å vinne over seg selv ved å yte offer (Kristvik, 1937c, s , 212, ). Det er nok, slik jeg forstår hans parentalismebegrep i tekster fra og med 1941, nettopp begrepsinnholdet han beskriver. Særlig tydelig blir det når han setter «hjelpsemd», «tenartrong», «hjartelag» og «offervilje» som motpol til parasittisme (Kristvik, 1937c, s ). Det er også interessant å finne at grad av hjertelag, tjenerånd, pliktfølelse og offervilje i tekster fra 1920-

8 48 1/2006 årene regnes som kulturens retningsbestemmende faktorer, og som årsaksforklaringer til kulturkvalitet (Kristvik, 1924, s. 64). I nyere tekster knyttes de samme egenskapene til det parentale menneskets personlighet (Kristvik, 1953, s. 213). Etter mitt syn kan Kristviks tidlige fokus på hjertelag, tjenerånd, pliktfølelse og offervilje samles i begrepet «parentalisme». Husholdet har en sentral plass i parental danningsteori. Kristvik skildrer husholdet som et verksted for sjelsliv og åndelig utfoldelse, og legger vekt på husholdets mulighet til å gi barna det de trenger av trygghet og intimitet. Han presiserer at et godt hushold forutsetter «hushaldar-mentalitet» med stor grad av vilje til ansvar. En god husholder må ha evne til å skille viktige oppgaver, hensyn og plikter fra mindre viktige gjøremål (Kristvik, 22. mai 1950, s. 8; Kristvik, 1954, s ). Parental personlighet som mål for oppdragelsen Kristvik skriver at «Å bli eit hugheilt, sjelefriskt, livsdugande menneske er sjølvsagt målet for den unge til alle tider» (Kristvik, 1928, s. 77). Men hva mener han med det? Danning av troskap, plikt, ansvarsfølelse og hjertelag kan samles som personlighetsdanningens fremste oppgave. Personlighetsdanning er å forstå som en vedvarende egenskap ved viljen som gjør mennesket forutsigbart i gjerning (Kristvik, 1913, s. 146). Vi kan samle målet for den parentale oppdragelsen i å gjøre barna i stand til å sette fremtidshensyn fremfor hensynet til behovsutløsning. Skal barna evne det, så forutsetter det danning til viljestyrke. Med parental danning som mål for oppdragelsen vil skolens fremste oppgave være å fremme samlivsevne. Med samlivsevne som danningsmål blir det nødvendig med en livsorientering som tar utgangspunkt i de grunnleggende relasjonene mellom foreldre og mellom barn og foreldre i våre hjem. Kristvik setter også som mål at barna utvikler samlivsevne i vid forstand slik at de kan forstå seg selv som en del av en større sammenheng. Vi kan i dette perspektivet tale om oppdragelse til samfunnsansvar (Kristvik, , s ; Kristvik, 1953, s. 36, 43). Her ser vi et mønster hvor barna gjennom først å motta tjenester fra sine omgivelser selv blir i stand til å yte tilbake til samfunnet av det de har fått. Oppdragelse er for Kristvik å fremme barnas evne til å yte hjelp til egne barn og eget samfunn i sin tid. Allmenndanning blir med andre ord «hushaldslære» (Kristvik, 1953, s. 19, 42). Kristvik presenterer noen spørsmål som han mener enhver oppvoksende generasjon bør stille seg selv: «Korleis skal eg gjera rett for meg korleis skal eg svara renter av den kapitalen eg har teki imot som gåve frå livet? Og: «Kvar er det bruk for meg kvar er det livet treng meg og vil at eg skal bruka kreftene mine» (Kristvik, 1953, s )? Han tenker at spørsmålene kan motiveres ved takknemlighet. Det vil si at dersom vi evner å knytte barna følelsesmessig til sitt eget hjem, og videre til det nærmeste oppvekstmiljøet og sist til fedrelandet vil de kunne oppleve alle sine omgivelser som gaver. Gavene utløser i neste omgang takknemlighet

9 som fører til at barna i sin tid yter tjenester for neste generasjon. Slik ser Kristvik for seg et skifte av gaver og motgaver fra generasjon til generasjon (Kristvik, 1925, s ; Kristvik, 1941, s. 228). Kristvik var opptatt av sammenhengen mellom barns oppvekst, og den oppvekst og de gaver barna selv blir i stand til å gi egne barn i sin tid. Han var av det syn at parentalitet vil gå tapt om ikke foreldre i hvert slektsledd er sitt ansvar bevisst. Skolen har et særlig ansvar for å hjelpe barna til å reflektere over eget hjem og gavene de har fått der, slik at de får klarhet over hvilke oppgaver de har å fylle den dagen de selv skal bygge hjem for sine barn. Jeg vil legge til at den tjenesten barna yter i egne hjem, dersom de selv blir foreldre, ikke bare er å forstå som en oppgave, men også en gave. Det henger sammen med at det mennesket som gir av seg selv nører til vekst i det beste i den menneskelige natur. Menneskets tjenerånd kan knyttes til et høyere parentalt utviklingsnivå, noe som igjen knyttes til det å leve ut sitt potensial som menneske. Slik kan vi tenke at det mennesket som yter tjenester vil få tilbake i slikt monn at han/hun ikke lider last av å ha gitt (Kristvik, 1919, s. 179; Kristvik, 1953, s. 163). 1/ Kristvik ser for seg en strøm av gaver og tjenester innad i det enkelte hushold, utad i storsamfunnet og videre fra slekt til slekt. Forutsetningen for at en slik strøm av gaver og tjenester skal kunne realiseres er at mennesker utvikler en prioriteringsrekke hvor atferd og arbeid styres av vårt ansvar for barna. Forutsetningen for en slik prioriteringsrekke er at det parentale mennesket fremmes som mål for oppdragelsen. Vi kan samle Kristviks målforståelse i følgende beskrivelse: «Målet i så måte er nådd når den personen som fyrst var eit barn, seinare set livskreftene sine inn på å skapa vilkår for ei ny ætt av lykkelege, livsdugande born» (Kristvik, 1953, s. 131). ERLING KRISTVIK OG VÅR TID Kristvik møtte motstand og ble til dels oversett i pedagogiske debatter etter andre verdenskrig. Det kan være flere årsaker til at hans pedagogiske program ikke ble videreført. Forbindelsen mellom den radikale og verdikonservative reformpedagogikk ble brutt etter krigen. Tidens nye ideologiske retninger var ikke i Kristviks ånd. Amerikansk-psykologisk vitenskapstradisjon fikk gjennomslag og venstrestatens dannelsestradisjoner måtte bøye av. Kristviks faglige evner ble betvilt. Han var i stor grad selvlært, og en autodidakter hadde etterkrigstidens magistergenerasjon lite tiltro til. Han ble kritisert for å presentere en betenkelig pedagogisk filosofi, og for manglende skille mellom vitenskapelige funn og egne normative vurderinger (Skard, 1948, s. 157; Østlyngen, 1941, s ). Han ble også kritisert for å presentere generaliseringer, konstruksjoner og årsakssammenhenger uten vitenskapelige belegg (Berentsen, 13. desember 1954, s. 3; Rossavik, 1955, s ). Selv om Kristviks pedagogiske program ikke ble videreført etter krigen synes det likevel å være økende interesse for hans liv og virke. Mosse Jør-

10 50 1/2006 gensen i Forum Ny Skole tror det bare er et spørsmål om tid når Kristviks humanistiske pedagogikk igjen vil prege aktuell skoledebatt (Jørgensen, 2000). Erling Kristvik gav noen svar på grunnleggende pedagogiske utfordringer i sin tid. I vår tid må vi selv tegne ut våre egne pedagogiske program basert på vår egen samfunnsanalyse. Men vi kan gjerne spørre, som Kristvik i sin tid, etter vår skoles idégrunnlag. Hvilken samfunnsanalyse ligger til grunn for «Kunnskapsløftet»? Hvilken forståelse av menneske, oppdragelse og danning tegnes ut i våre læreplaner? Spørsmål om kriterier for skolens virksomhet aktualiseres i en tid hvor stoffutvalg blir forstått som et pedagogisk anliggende overlatt til skolens lærere under press av nasjonale vurderingssystemer og transnasjonale organisasjoners anbefalinger. Det velkjente spenningsforholdet mellom skolens instrumentelle og identitetsskapende funksjon er igjen under debatt. Som det har blitt hevet kritiske røster mot nasjonale prøver og ny læreplan, hevet Kristvik i sin tid røsten mot et skolesystem hvor vurdering av kunnskapsferdigheter ble styrende for skolens innhold: Kravet til ungdomsskulane er ikkje at dei skal gje dei unge kunnskapar som gjer dei dugande, samfunnsnyttige menneske. Nei, dei skal terpa inn engelsk, handelsfag, aritmetikk og algebra, for det er slikt som gjev eksamenskarakterar, poeng (Kristvik, 1947, 7. oktober). Er vi i ferd med å bygge en individorientert skole uten rom for de bærende fellesskapsverdier som har preget vår historie, vårt samfunn og utdanningsideologi? Kristvik advarte mot en skole hvor barna forble «eit isolert sjølv». I hvilken grad evner vår skole å føre barna frem til en forståelse av seg selv, sitt liv og sine kommende oppgaver som del av «ein huslyd, ei ætt, eit bygdesamfunn, eit folk» (Kristvik, 1940a, s. 311)? MERKNAD FRA FORFATTEREN Jeg vil gjøre særlig oppmerksom på at Martin Strømnæs sin beskrivelse av Kristviks skoleprogram i praksis i boken Kristvik-skolen (1982) vil trolig kunne være interessant lesning i forlengelse av artikkelen. For mer omfattende beskrivelse av Kristviks parentalisme, vil jeg vise til min masteroppgave Pedagogisk parentalisme (2003) ved Norsk lærerakademi. Foreliggende artikkel bygger også på begrepsanalystisk arbeid som det er gjort grundigere rede for i masteroppgaven. V. K. L I T T E R A T U R Berentsen, G. (1954, 13. desember). Livsopplysning [Melding av Livsopplysning, 1954]. Stavanger Aftenblad, s. 3. Bühler, C. (1931). Kindheit und Jugend. Genese des Bewusstseins. Leipzig: Hirzel.

11 Bühler, C. (1938). Fra barndom til alderdom. Utviklingspsykologi. (Originalens tittel: Entwicklungspsychologie. Illustrert norsk utgave ved Solveig Egge). [Oslo]: Cappelens Forlag. Dale, E. L. (1999). De strategiske pedagoger. Pedagogikkens vitenskapshistorie i Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Durkheim, E. (1926). Education et sociologie. Paris: Librairie Felix Alcan. Eide, S. (1978). Erling Kristvik og striden om pedagogikken: Brytningar i norsk pedagogikk Magistergradsavhandling i pedagogikk ved universitetet i Trondheim: Noregs lærarhøgskule. Høverstad, T. (1920, 29. juni). Et betydelig pædagogisk verk [Melding av Folkelagnad. Tankar om samfund og kultur, 1920]. Verdens Gang, s. 7. Iversen, K. O. (1982). Skuleprogrammet i praksis. I: K. O. Iversen (red.), Erling Kristvik ein pedagogisk vegvisar (s ). Volda: Volda trykkeri. Jørgensen, M. (2000). Mosses dagboknotat. (Dagboknotat fra arkiv 24. januar 2000, ForumNy Skole. Sist oppdatert 01. april 2003). Hentet 17. juni 2003 fra dagbok24jan00.html Kristvik, E. (1913). Sjælelæra til skulebruk. Volden: Gjærders bok- og notetrykkeri. Kristvik, E. (1914). Uppgaavor fyrr og no: vekkjing eller uppbyggjing. I: Mørefolkehøgskule i femtan aar: (s ). Ørsta: Bergmann. Kristvik, E. (1918). Uppsedinga og samfundet. Norsk Pedagogisk Tidskrift, 2, Kristvik, E. (1919). Lærarhøgskulen og livet. I: T. Høverstad og E. Kristvik, Ein norsk lærarhøgskule. Historisk utsyn og program (s ). Kristiania: Steenske forlag. Kristvik, E. (1920). Folkelagnad. Tankar om samfund og kultur. Kristiania: Olaf Norlis Forlag. Kristvik, E. (1924). Livssoga og opsedinga [del II]. Norsk Pedagogisk Tidskrift, 8, Kristvik, E. (1925). Læraryrket. Innføring i pedagogikk [del I: Opsedinga]. Oslo: Olaf Norlis Forlag. Kristvik, E. (1926). Drift og instinkt. Norsk pedagogisk årbok 1926 (s ). Kristvik, E. (1928). Høgskulen på korsvegen. I: T. Wicklund (red.), Vågan folkehøgskole (s ). Svolvær: Vågan folkehøgskole. Kristvik, E. (1928/29). Skulen og det praktiske liv. Norsk pedagogisk årbok (s ). Kristvik, E. (1932). Barnepsykologien og kravet um ein ny skule. Skolebladet. Organ for norsk skolevesen, 35, , , , Kristvik, E. (1936a). Læreplan-vitskap (bokmelding av Undervisningsplanane i folkeskolen/b. Ribsskog og A. Aall. Oslo: Gyldendal, 1936). Norsk Skuleblad, 3, Kristvik, E. (1936b). Upptakingsprøva ved lærarskulen [del III]. Norsk Pedagogisk Tidskrift, 20, Kristvik, E. (1937a). Sosiologi i lærarskulen [del I og II]. Norsk Pedagogisk Tidskrift, 21, Kristvik, E. (1937b). Sosiologi i lærarskulen [del III]. Norsk Pedagogisk Tidskrift, 21, Kristvik, E. (1937c). Sjelelære. Pedagogisk psykologi. Oslo: Olaf Norlis Forlag. Kristvik, E. (1939). Elevkunne. Pedagogisk psykologi II. Oslo: Olaf Norlis Forlag. Kristvik, E. (1940). Utfalding og innplantning. Norsk Pedagogisk Tidskrift, 24, , Kristvik, E. (1941). Læraryrket. Innføring i pedagogikk (2. utg.). Oslo: Olaf Norlis Forlag. Kristvik, E. (1946a). Læraryrket. Innføring i pedagogikk (3. utg.). Oslo: Olaf Norlis Forlag. 1/

12 52 1/2006 Kristvik, E. (1946b). Læreplan-vitskap. I: Festskrift til Arne Bergsgå på 60- årsdagen 18. april 1946 (s ). Trondheim. Kristvik, E. (1947, 7. oktober). Kunnskap er makt. I: A. Døssland og S. Vaage (2001), Erling Kristvik: «Svinge slegge over halvkalde jarn». Manuskript, avisinnlegg og brev (s ). Volda: Høgskulen i Volda ved Ivar Aasen-instituttet. Kristvik, E. (1950, 22. mai). Parentalismen. Verdens Gang, s. 3 og 8. Kristvik, E. (1953). Læraryrket. Innføring i pedagogikk (4. utg.). Oslo: Olaf Norlis Forlag. Kristvik, E. (1954). Livsopplysning. Ideologisk nyorientering. Oslo: Olaf Norlis Forlag. Kristvik, E. (1954/1955). Heimesentrert skuleprogram. I: K. O. Iversen (red.), Erling Kristvik ein pedagogisk vegvisar (s ). Volda: Volda trykkeri. Kristvik, E. (1958, 31. januar). På terskelen til robot alderen. Aftenposten, s. 2 og 8. Marthinussen, K. (1954, 23. desember). Oppgjøret med «den moderløse verden» [Melding av Livsopplysning, 1954]. Dagen, s. 3. Myklebust, P. (1982). Erling Kristvik glimt frå personen og programmet. I: K. O. Iversen (red.), Erling Kristvik ein pedagogisk vegvisar (s ). Volda: Voldatrykkeri. Riksheim, V. (1920, 6. november). Bøker. [Melding av Folkelagnad. Tankar om samfund og kultur, 1920]. Tromsø, s. 3. Rossavik, E. (1955). Erling Kristvik: Livsopplysning. Ideologisk nyorientering. Den Høgre Skolen, nr. 5, 1955 (s ). Skard, Ø. (1948). Erling Kristvik: Elevkunne, Læraryrket, Sjelelære, Norsk Pedagogisk Tidskrift, 32, Slagstad, R. (1998). De nasjonale strateger. Oslo: Pax Forlag. Strømnes, M. (1982). Kristvik-skolen: reformpedagogikk og praktisk problemløysning. Oslo: Aschehoug. Tönnies, F. (1912). Gemeinschaft und Gesellschaft. Grundbegriffe der reinen Soziologie. (2. Aufl). Berlin: Curtius. Vaage, S. (1995). Kultur og danning. Agrarnasjonal danning Erling Kristvik sitt bidrag til danning av lærarstanden i lys av tysk danningsteori. I: R. Høydal (red.), Nasjon region profesjon. Vestlandslæraren KULTs skriftserie nr. 45. Oslo: Norges forskningsråd. Østlyngen, E. (1941). Bøker. Erling Kristvik: Læraryrket. Innføring i pedagogikk. Den høyere skole, nr. 13/14 (s ).

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Grunnverdier og pedagogikk.book Page 3 Friday, October 5, 2007 1:56 PM INNHOLD

Grunnverdier og pedagogikk.book Page 3 Friday, October 5, 2007 1:56 PM INNHOLD Grunnverdier og pedagogikk.book Page 3 Friday, October 5, 2007 1:56 PM INNHOLD Verdimedvit i pedagogisk verksemd eit mål i seg sjølv eller berre ein reiskap for å fremja læring?............. 9 Nytt verdimedvit.....................................

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

OPPGAVESETT TIL SEMINARER SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN VÅR 2004 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. A) Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? B) Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

OPPGAVESETT TIL SEMINARER SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN HØST 2003 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? II. Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

Verdibasert ledelse. HMS faglig forum 23.10.09

Verdibasert ledelse. HMS faglig forum 23.10.09 Verdibasert ledelse HMS faglig forum 23.10.09 Refleksjon(er) (bruk 1 minutt!) Hvilke problemstillinger rir deg akkurat nå! Hvordan har du det som menneske? Hvordan kan din leder støtte deg i dette arbeidet?

Detaljer

Hvordan kan vi sammen skape miljøer der engasjement, livsglede og håp preger hverdagen?

Hvordan kan vi sammen skape miljøer der engasjement, livsglede og håp preger hverdagen? Hvordan kan vi sammen skape miljøer der engasjement, livsglede og håp preger hverdagen? Hvordan bør vi opptre for å forløse hverandres store potensialer? KS Kommunekonferanse 9. 10. februar 2017 i Tønsberg

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Motivasjon i en travel hverdag!

Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon Dei 2 viktigste motivasjonsfaktorer; Tilhørighet og anerkjennelse Derfor viktig at vi har det bra når vi er mesteparten av vårt liv på jobb Hva er arbeidsglede?

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Kautokeino ungdomsskole Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Det er meget beklagelig at dokumentet ikke forelå på samisk samtidig med den norske versjonen. Den samiske versjonen kom

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering? 10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med

Detaljer

Selvfølelse og selvtillit

Selvfølelse og selvtillit Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2020 Gjelder fra november 2017 til november 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Barnehagens samfunnsmandat... 3 Bråten barnehages verdiplattform og visjon...

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk

Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Konferanse 12-13.juni 2017 Tromsø. Implementering av reformer i barnehagen barnehagemyndighetens rolle. Betty Steinsvik, UiT Rammeplanens grunnpilarer:

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM RSMÅL L OM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 Dagens motto: Emancipate yourselves from mental slavery, no one but yourselves

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen. Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB

Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen. Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB POLITIKK PROFESJON PRAKSIS Lærarkompetanse = å kunne møte behov og arbeidsoppgåver som er

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) Ved: Marianne Volden Kjersti Hildonen familieterapeut psykologspesialist 1 Vellykket og ulykkelig? Mange unge oppgir at de er utmattet og stresset på grunn av høye krav til prestasjon Vellykkethet vurderes

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom

Detaljer

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1 Skriveramme Kompetansemål oppgaven tar utgangspunkt i: beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelse gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

En kamp om anerkjennelse i skolen?

En kamp om anerkjennelse i skolen? Ny 5-årig grunnskolelærerutdanning og pedagogikkfagets rolle: En kamp om anerkjennelse i skolen? Innlegg på Litteraturhuset i Oslo 2. mars 2016 Arne Nikolaisen Jordet - Professor (dr. philos) - Høgskolen

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Trivsel og arbeidsoppgaver AB

Trivsel og arbeidsoppgaver AB Trivsel og arbeidsoppgaver For hvert utsagn, velg beskriver din situasjon. - Helt uenig - Uenig - Verken/eller - Enig - Helt enig 6 7 8 9 0. Jeg blir motivert av selve jobben. Jeg opplever at jeg får brukt

Detaljer

NORSK HISTORIE

NORSK HISTORIE Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Lekens betydning for den gode barndom

Lekens betydning for den gode barndom Lekens betydning for den gode barndom F A G D A G B E R G E N 1 0 / 1 1-17 I N G U N N B R Ø N S T A D Det viktigste Barnehagealderen følelser lek Hvorfor fokus på lek? Helt nødvendig for utvikling Fordi

Detaljer

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Om møter mellom barn og voksne i barnehagen og læringsmuligheterne

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA Innhald Forord... 11 Spesialpedagogikk, skole og oppvekst i lys av ein forfattarskap... 13 Reidun Tangen Innleiing... 13 Spesialpedagogiske perspektiv på framtida i tilbakeblikk.. 15 Oppvekst, skole og

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø

Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø jmf Opplæringsloven 9A Innledning Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring 9A-2. Med utgangspunkt i opplæringsloven

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

12.03.2015. «1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena. Teoretiske perspektiv. Kven kan skildre elefanten? Kva skal til for å lære i gruppe?

12.03.2015. «1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena. Teoretiske perspektiv. Kven kan skildre elefanten? Kva skal til for å lære i gruppe? «1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena Teoretiske perspektiv Helsepedagogikk dag 4 Ved Kari Vik Stuhaug Kven kan skildre elefanten? Fabelen frå austen om ti blinde som skulle skildre elefanten Kva skal til

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Synet på mennesket Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Menneskesyn (1) Hvilket syn en har på mennesket får betydning for forståelsen av hvordan yrket og praksis utøves og det

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer