ATTRAKTIVE TETTSTEDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ATTRAKTIVE TETTSTEDER"

Transkript

1 ATTRAKTIVE TETTSTEDER I DISTRIKTENE? Analyse med tre eksempler fra Nord-Trøndelag Terje Skjeggedal NORD-TRØNDELAGSFORKNING STEINKJER 2000

2 Tittel Forfatter(e) NTF-rapport : 2000:7 : ATTRAKTIVE TETTSTEDER I DISTRIKTENE? Analyse med tre eksempler fra Nord-Trøndelag : Terje Skjeggedal ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 1253 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver Medarbeider(e) Layout/redigering Referat Sammendrag Emneord : Attraktive tettsteder : Miljøverndepartementet : Terje Skjeggedal : Hans Wilhelm Engel Thorsen (HiNT) : Geir Olav Knappe (HiNT) Berit Verstad (HiNT) Gjermund Wollan Anders Sønstebø : Rapporten diskuterer attraktiviteten til tettsteder i distriktene med utgangspunkt i en modell som ser valg av bosted som en funksjon av aktørers bostedspreferanser og stedsegenskaper. : Norsk Dato : Oktober 2000 Antall sider : 100 Pris : 100, Utgiver : Tettsteder, Planlegging, Attraktivitet : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefax

3 i FORORD Rapporten er utarbeida etter oppdrag fra Miljøverndepartementet som en del av forprosjektet for Program for utvikling av miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene. Rapporten inngår i et samarbeidsprosjekt mellom Møreforsking/Høgskulen i Volda, Østlandsforskning og Nord-Trøndelagsforskning/Høgskolen i Nord-Trøndelag. Vi har gjennomført analyser av tre tettsteder i hvert av fylkene Møre- og Romsdal, Hedmark og Nord- Trøndelag. I tillegg er Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) også involvert i prosjektet. NIBR har gjennomført spørreskjemaundersøkelser i de aktuelle kommunene. Rapporten er skrevet av Terje Skjeggedal, Høgskolen i Nord-Trøndelag, som også har vært prosjektleder for analysene i Nord-Trøndelag. Intervjuene som er en del av datagrunnlaget for analysene, er utført av Berit Verstad og Geir Olav Knappe, Høgskolen i Nord-Trøndelag. Kapittel 3.2 og 3.3 bygger på et arbeidsnotat skrevet av Gjermund Wollan, Nord-Trøndelagsforskning. Kontaktperson hos Miljøverndepartementet har vært Liv Eli Rønning.. Steinkjer, oktober 2000 Terje Skjeggedal prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi vii 1. BAKGRUNN OG FORMÅL 1 2. EN INTRODUKSJON 3 3. TEORETISKE PERSPEKTIVER Flere innfallsvinkler Sted Attraktivitet Bolyst og livsform En modell for valg av bosted Planlegging som prosess og produkt METODE OG DATAGRUNNLAG Eksempelstudier Sammensatt datagrunnlag Datakvalitet og tolkning TRE TETTSTEDER I NAMDAL Kort om kommunene Tettstedene Planstatus, planer og prosjekter STEDSEGENSKAPER OG BOSTEDSPREFERANSER Steder og aktører Arbeid Bolig Tjenester 48

6 iv 6.5 Fysiske omgivelser Tilgjengelighet og stedsformidling "Det gode sted" ATTRAKTIVE TETTSTEDER? Hva karakteriserer tettstedene og aktørene? Hva kan planleggerne gjøre? 78 LITTERATURLISTE 81 Vedlegg 1: Dokumenter fra kommunene

7 v FIGURLISTE Figur side 3.1: Modell for valg av bosted som en funksjon av aktørers bostedspreferanser og stedsegenskaper : Arenamodellen : Komunene i Nord-Trøndelag fyke : Mediå i Grong sentrum, sett fra øst : Avgrensing av Grong tettsted : Ranemsletta med brua over Namsen, sett fra sør-vest : Avgrensing av Ranemsletta tettsted : Rørvik, med Strandgata og hurtigrutekaia i forgrunnen : Avgrensing av Rørvik tettsted : Grong sentrum Mediå, med ny E6 utenom sentrum : Ranemsletta tettsted med riksvegen og avgrensing av området for stedsanalysen : Figurbunn kart Ranemsletta : Rørvik sentrum 62

8 vi TABELLER Tabell side 3.1: Operasjonalisering av materielle stedsegenskaper for valg av bosted : Befolkningsdata for kommunene Grong, Overhalla og Vikna : Barnehager i Grong, Overhalla og Vikna : Egenskaper ved det gode bosted. Ungdom år, etter kjønn og kommune i Nord-Trøndelag. Prosent : Egenskaper ved det gode bosted. Unge voksne etter kjønn og kommune i Nord-Trøndelag. Prosent : Andelen av unge voksne i alderen år i et utvalg kommuner i Hedmark, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag som mener følgende egenskaper ved "det gode bosted" er "viktig", "litt viktig" og "ikke viktig" 71

9 vii SAMMENDRAG Rapporten er utarbeida etter oppdrag fra Miljøverndepartementet som en del av forprosjektet for Program for utvikling av miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene. Rapporten inngår i et samarbeidsprosjekt mellom Møreforsking / Høgskulen i Volda, Østlandsforskning, Nord-Trøndelagsforskning (NTF) / Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT)og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Det er gjennomført undersøkelser i til sammen ni tettsteder. Denne rapporten er basert på undersøkelser i tre tettsteder i Nord-Trøndelag: Grong i Grong kommune, Ranemsletta i Overhalla kommune og Rørvik i Vikna kommune. Stedene er brukt som eksempler for å kunne diskutere problemstillinger som er typiske for tettsteder i distriktene. Datagrunnlaget er spørreundersøkelser gjennomført av NIBR, intervjuer av ungdom (16 19 år) og unge voksne (20 34 år) og plan- og prosjektdokumenter fra kommunene. Som grunnlag for analysene har vi utvikla en modell for folks valg av bosted som forener et aktør- og et strukturperspektiv. Figur A: Modell for valg av bosted som en funksjon av aktørers bostedspreferanser og stedsegenskaper Vi går ut i fra av folk velger å bosette seg der de oppnår best velferd, de beste levekårene. De aller fleste personer er medlemmer av et hushold, som kan omfatte fra en til flere personer av forskjellig kjønn, alder, sivilstatus og livsform. Det er husholdet som aktør, som avgjør valget av bosted. Hus-

10 viii holdet vil velge et bosted hvor alle i husholdet kan ha det best mulig, etter en total vurdering av alle "markedene". En enkel modell for valg av bosted, vil derfor ha to hovedgrupper av uavhengige variabler; egenskaper ved stedet og egenskaper ved aktørene (husholdene), nærmere bestemt aktørenes bostedspreferanser. Teoretisk kan vi knytte stedsegenskapene til stedet som fysisk bakgrunnsramme (location). Aktøregenskapene er knytta til stedsopplevelse (sense of place). Et hovedpoeng i modellen er nettopp samspillet mellom aktør og sted; stedet som møteplass (locale). Stedsegenskapene kan vi dele i materielle betingelser og sosiale betingelser. Fordi det i hovedsak er de materielle betingelsene vi kan påvirke ved planlegging, har vi konsentrert oss om disse. Vi har spesifisert de materielle betingelsen i fire "markeder" for valg av bolig, se følgende tabell: Tabell A.: Operasjonalisering av materielle stedsegenskaper for valg av bosted Arbeid Bolig Tjenester Fysiske omgivelser - Næringer - Lønnsnivå - Arbeidsledighet - Boligtyper - Boligstandard - Boligkostnader - Barnehage - Natur og landskap / turterreng / - Skole jakt og fiske - Helsetjenester - Stedsstruktur - Kulturtilbud/ - Bygningsmiljø møteplasser - Støy/forurensing - Forretninger / gang- - Offentlige /sykkelveger kommunikasjoner Konklusjonen fra analysene kan oppsummeres i følgende punkter: Hva karakteriser tettstedene og aktørene? De store endringsprosessene går i negativ retning. Sosiale og kulturelle betingelser er like viktige som de materielle. Arbeid er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for valg av bosted. Boligtilbudet er godt og svært viktig for valg av bosted.

11 ix Tilbudet av boliger for unge i etableringsfasen er for dårlig. Skole- og helsetilbudet er godt og svært viktig for valg av bosted. Ungdommen savner uformelle møtesteder. Offentlige kommunikasjoner er dårlige, men viktige for valg av bosted. Gode kommunikasjoner kan kompensere for manglende tilbud på stedet. Tettstedene mangler parker og grøntarealer. Trafikksikkerheten for gående og syklende er dårlig. Hva kan planleggerne gjøre? De tradisjonelle formene for "fysisk tilrettelegging" er fremdeles svært aktuelle. Idealene i fysisk planlegging passer ikke nødvendigvis i tettstedene. Tettstedene må arbeide med å styrke hovedtrekkene i den fysiske strukturen. Preget av "skjødesløshet" må overvinnes. Planlegging må bygge på et sammensatt kunnskapsgrunnlag. Planlegging må skape arenaer for deltakelse, kunnskapsutvikling og oppgaveløsning.

12

13 1 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Miljøverndepartementet har i 1999 satt i gang et forprosjekt for å utforme et fem års program for stedsutvikling. Utgangspunktet er beskrevet i Miljøverndepartementets St. prp. nr. 1 ( :75): "Innafor LA21-satsinga til departementet og kobla til det arbeidet som blir gjort innan by- og tettstadutvikling vil det ble igangsett eit forprosjekt på tema "funksjonelle og attratktive tettsteder i distriktene". Dette er ein delstrategi for å motverke fråflytting og stimulere til tilflytting til distrikta." Ett av tiltakene i forprosjektet er å gjennomføre: "Utfyllende undersøkelser i et utvalg tettsteder i distriktene der hensikten er å få fram sikrere sammenhenger mellom folks bostedspreferanser, faktisk flytteadferd og stedenes kvaliteter og utviklingsmuligheter. Undersøkelsen skal legge vekt på ungdom og kvinner. Samlet forventes prosjektet å gi en basis for mer målrettet innsats og virkemiddelbruk." (Miljøverndepartementet 1999). I et fellesnotat om prosjektet har vi presisert at formålet med prosjektet dels er å sammenlikne steder og få fram deres komparative fordeler og ulemper, men også å peke på konkrete tiltak som kan gjøres for å forbedre et senters funksjonalitet og attraktivitet. Målet er også å lage et grunnlag for å utvikle et opplegg for oversiktlig analyse av steders funksjonalitet og attraktivitet i form av ei sjekkliste med tilhørende argumentasjon. Dette kan bare få en foreløpig karakter innafor de avtalte rammene for prosjektet (Amdam, Engesæter og Skjeggedal 1999:1). Det er gjennomført undersøkelser i til sammen ni tettsteder (kommuner). Undersøkelsene består dels av to spørreskjemaundersøkelser på kommunenivå som er gjennomført av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og dels av stedsretta analyser: Tre analyser i Hedmark (Skotterud i Eidskog kommune, Rena i Åmot kommune og Koppang i Storelvdal kommune) i regi av Østlandsforskning, tre analyser i Møre og Romsdal (Brattvåg i Haram kommune, Ullsteinvik i Ullstein kommune og Fiskå i Vanylven kommune) i regi av Møreforsking, og tre analyser i Nord-Trøndelag (Grong i Grong kommune, Ranemsletta i Overhalla kommune og Rørvik i Vikna kommune) i regi av Nord-Trøndelagsforskning. Det er analysene av tettsteder i Nord-Trøndelag som blir presentert i denne rapporten. I tillegg til

14 2 egne data baserer de stedsretta analysene seg også på resultater fra NIBRs spørreundersøkelser (Orderud 2000a, 2000b) og et prosjekt om stedsidentitet og demografisk utvikling som er gjennomført av NIBR (Jukvam 2000). Prosjektet er delt mellom tre fylker og tre (fire med NIBR) forskningsinstitusjoner. Møreforsking/høgskulen i Volda har ligget litt "foran" oss andre ved at analysene i Brattvåg ble gjennomført i slutten av 1999, mens de andre analysene er gjennomført våren Som grunnlag for analysene i Brattvåg ble det utarbeida ei sjekkliste for vurdering av tettsteder, med fysiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, estetiske og institusjonelle momenter (Amdam 1999). I arbeidet med analysene i Nord-Trøndelag har vi ikke brukt sjekkliste-opplegget som direkte utgangspunkt for å beskrive tettstedene. Vi fant etter hvert ut at sjekklista ville bli for omfattende og også for lite fokusert i forhold til målene for prosjektet. Vi har heller valgt å ta utgangspunkt i noen teoretiske betraktninger omkring sted, attraktivitet og bolyst, som vi oppsummerer i en enkel modell for folks valg av bosted. Da vi startet prosjektet var utvikling av "funksjonelle og attraktive" sentra i distriktene tittelen på prosjektet. Ved årsskiftet endra Miljøverndepartementet tittelen på prosjektet til utvikling av "miljøvennlige og attraktive" sentra i distriktene. Det finnes opplagt både ulikheter og motsetninger mellom "funksjonalitet" og "miljøvennlighet". Det funksjonelle og miljøvennlige er heller ikke nødvendigvis attraktivt. Vi har likevel ikke gått inn i slike diskusjoner, som jo ikke ble enklere etter endringene i tittelen på prosjektet. Vi har konsentrert oss om vurderinger av attraktivitet, med vekt på gruppene ungdom og unge voksne. Formålet med denne rapporten er altså å: utvikle en modell for å beskrive og analysere valg av bosted beskrive og analysere sterke og svake sider ved tettstedene foreslå tiltak som kan styrke tettstedene

15 3 2. EN INTRODUKSJON Her følger en konstruert beskrivelse av hvordan to unge par opplever tettstedet "Grovik". Beskrivelsen er basert på intervjuer med to par i Grong og to par i Rørvik. Vi har satt sammen intervjuene dels for å unngå at parene kan kjennes igjen; stedene er små og "alle kjenner alle", og dels for å få en mer konsentrert presentasjon av synspunktene som kom fram. Det er dette prosjektet dreier seg om: Truls og Trude er i begynnelsen av 30-årene og har en sønn på 4 år. Hun vokste opp i Grovik, han i en nabokommune. De bodde i en mellomstor by i Sør-Norge, men flytta tilbake til Grovik etter at gutten var født. Da ble familien viktigere. Både av praktiske grunner, som for eksempel hjelp til barnepass og fordi de ville at sønnen skulle vokse opp nært besteforeldre, tanter og onkler. De bor i ett av boligfeltene i sentrum. De er glade for at de har bodd andre steder før de slo seg ned i Grovik. "De som har bodd her hele livet blir for snever". De har ingen umiddelbare planer om å flytte. "Akkurat nå er det ingen grunn til å flytte. Om år er det kanskje annerledes". Det lokale næringslivet er stabilt, men kunne absolutt vært sterkere. Det skjer lite nytt. Truls er håndverker og har fått "drømmejobben" her i Grovik. Trude, derimot, som er høgskoleutdanna, er frustrert fordi hun ikke har ikke fått fast jobb. Hun flytta fra en arbeidsplass sørpå hvor hun trivdes svært godt. Trude savner kulturhus, som et flerbrukshus med kino, basseng, bibliotek og kafe. Bygdekino en gang i uka, med stoler satt ut i samfunnshuset, er ikke forlokkende. På et sted som Grovik kan det aldri ble nok utvalg av klesbutikker og andre spesialforretninger. Befolkningsgrunnlaget er for lite. Men det burde vært et polutsalg. Både for å få bukt med hjemmebrentkulturen og for å få folk til å komme og handle i Grovik, i stedet for å kjøre til byen. I Grovik er det mulig å gå på kafé og ta en pils midt i uka, men"det er ingen livsnødvendighet, det skjer sjelden, men det er fint å ha muligheten". "Du bør være sportsinteressert for å bo i Grovik. Tilbudet til de unge under 18 år er dårlig". Truls og Trude er ikke imponert over estetikken i sentrum. "Det er mange forskjellige stilarter, lite system og stygge bygninger. Kjøpesenteret er heslig, men hotellet og banken er stilig. Det virker ikke som det er noen som sitter og planlegger utbygginga. Grovik er ikke spesielt rotete. Det

16 4 verste er hvordan bygningene ser ut". I etableringsfasen som de nå er i, er bolig, jobb og familie det viktigste. Hans og Grete er begge midt i 20-åra, oppvokst i Grovik og høgskoleutdanna for å jobbe med barn, og de har to barn under 2 år. De valgte utdanning bevisst for å ha mulighet for jobb i Grovik så de kunne flytte tilbake. Folk trives i Grovik. Ungdom under utdanning flytter ut, men de etablerte familiene blir boende. Paret har bygd hus i "skogen" 2 3 km unna sentrum, med frisk luft og natur nært innpå. Drømmehuset er i ferd med å realiseres og de har hatt god hjelp av familien i arbeidet. "Grovik har det en trenger for å eksistere. Det er butikker, skole, kjøpesenter og kafé. Når vi skal handle sko, drar vi til byen. Det hadde vært greit med en skobutikk og bedre utvalg i klesbutikker. En må nesten le når vi som har små barn på samme alder møtes; ungene er helt likt kledd utvalget i barneklær er ganske begrensa. Matbutikken er elendig. De fyller opp med varer en gang i uka. Derfor kan det bli tomt for vanlige varer. Spesielt utvalget av frukt og grønnsaker er dårlig. Det er bra at vi har bank og posthus, men legesituasjonen er under all kritikk: Alt for mange utskiftninger og stadig nye fjes.". Grovik mangler en skikkelig god restaurant, men det er usikkert hvor mye den ville blitt brukt. "Vi er ikke ekstreme brukere av uteliv, og kan dra til byen når vi har lyst" Naturen er positivt for Grovik, skianlegget, turløypene og fisket. "Sentrum er stygt, kvadrathus med flate tak, men det har skjedd noe positivt i det siste. Hotellet er bra og skolen er veldig fin med villmarkspanel og torvtak. Det er kaos i trafikken og lite barnevennlige veger. Vi kunne også ha ønsket oss en stor lekeplass for de minste, for de som ikke har hage en uforpliktende møteplass for småbarnsforeldre. Det åpne luftige landskapet er flott: "Her får vi på ingen måte klaustrofobi". Det burde vært et møtested/treffpunkt for ungdom (18 25 år) og flere, billige ungdomsboliger.

17 5 3. TEORETISKE PERSPEKTIVER 3.1 Flere innfallsvinkler De stedsretta analysene i de tre ulike fylkene bygger ikke på en klarlagt og entydig felles forståelse av stedsbegrepet. Det er heller ingen nødvendig forutsetning for å få nyttige resultater fra forprosjektet. Tvert i mot mener vi det kan være verdifullt nå i forprosjektet å anvende flere ulike perspektiver. Det kan gi flere interessante utgangspunkt å gå videre med, framfor å uten videre "hoppe på" en bestemt stedsforståelse. Innafor rammene av prosjektet har det ikke vært rom for teoretiske studier og teoriutvikling. Vi har måttet basere oss på vårt etablerte teorigrunnlag. Som utgangspunkt for arbeidet har vi brukt ei felles sjekkliste som ble utvikla i forbindelse med analysen for Brattvåg, den første analysen som ble gjennomført i prosjektet. Analysene i Nord-Trøndelag henter inspirasjon dels fra tre ulike tilnærminger til sted, dels fra attraksjonsteori og dels fra en "bolyst"-modell. Omtalen av "sted" og "attraksjoner" i denne rapporten er i hovedsak henta fra et arbeidsnotat skrevet av Gjermund Wollan, Nord-Trøndelagsforskning. Se også Wollan (1999). De teoretiske perspektivene forsøker vi å sammenfatte til en enkel modell for "valg av bosted", som vi anvender i prosjektet. I prosjektet ligger det også ambisjoner om å si noe om tiltak som kan gjennomføres for å styrke tettstedenes attraktivitet. Det forutsetter forestillinger om planlegging, både som prosess og produkt. Hvilke endringsprosesser er det man skal gripe inn i og endre, eller eventuelt skape? Hvordan skal dette foregå, og hvilke produkter og resultater skal komme ut av planlegginga? Før vi inn på de teoretiske betraktningene på stedsnivå, er det nødvendig med noen korte bemerkninger om hva som påvirker steders utvikling. Programmet som dette forprosjektet skal danne grunnlag for, har som formål å gripe inn i endringsprosesser på stedsnivå og endre disse for å styrke bosettinga. Endringsprosessene er sammensatte og påvirka av handlinger fra lokalt til globalt nivå. De dominerende prosessene er styrt av krefter som programmet i liten grad vil kunne påvirke. Programmet må mer dreie seg om tilpasninger innafor mer eller mindre gitte rammer. Det er et prosjekt i seg sjøl å beskrive de viktigste endringsprosessene som legger premisser for

18 6 utvikling av attraktive tettsteder. Her vil vi bare knytte noen kommentarer til viktige økonomiske, politiske, ideologiske og demografiske prosesser. Tettstedene vi undersøker ligger utenom de økonomiske maktsentra. De er dominert av primærnæringer og offentlig og privat tjenesteyting. Det er næringer i stagnasjon eller tilbakegang som preger våre steder, med unntak av Rørvik i Vikna kommune hvor det er betydelig virksomhet innen havbruk og oppdrettsnæring. Grong og Overhalla er innlandskommuner og mer prega av den negative økonomiske utviklinga innen landbruket. Utviklinga innen landbruket er nært knytta til landbrukspolitikken. Landbrukspolitikken og tilskuddsordningene har på 90-tallet utvikla seg i retning av å favorisere større og dermed færre bruk. Midlene går i stor grad til sentrale byområder. Innlemminga av Distriktenes Utbyggingsfond i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond i 1993 har ført til sterkere vekt på bedriftsøkonomiske vurderinger ved tilskott til næringsutvikling. Bosettingsmålet er formulert på regionnivå: "Målet for distrikts- og regionalpolitikken er å halde opp hovuddraga i busettingsmønsteret og å utvikle robuste regionar i alle delar av landet" (St meld nr. 31 ( :7). Overføringssystemet til kommunene er også endra på 1990-tallet slik at utkantkommunene i hovedsak kommer dårligere ut enn tidligere. Sammenslåing av kommuner er på den politiske dagsorden. Ideologisk sett går det urbane strømninger over landet, i alle fall i følge den framstillinga av virkeligheten vi finner i riksdekkende massemedia som holder til i hovedstaden. Flyttestrømmene bygger også opp under slike oppfatninger. Bildet er likevel sammensatt og skiftende. Selv om det på tallet er blåst nytt liv i nedslitte bydeler i sentrum, som Grünerløkka i Oslo, finner vi også flyttestrømmer som går den motsatte vegen. Derfor er det ikke uten videre slik at mangel på urbanitet, tetthet og kaffebarer er den største svakheten ved norske tettsteder. De demografisk prosessene som følger av at folk blir født, flytter mer eller mindre på seg, og dør, gir viktige forutsetninger for utvikling av folketallet. Hvis for eksempel nedgang i folketallet i utkantkommuner er et problem, er ikke "problemet" først og fremst at så mange flytter ut, men heller den lave permanente flyttinga den motsatte vegen. Aldersstrukturen betyr mye for

19 7 muligheten for å opprettholde folketallet. Underrepresentasjon i aldersgruppa år og overrepresentasjon av eldre gir et dårlig utgangspunkt (Jukvam 2000:4 5). Den demografiske situasjonene i de mindre sentrene i landet er nå slik at sentrene ikke kan fungere som demografiske buffere i distriktene. Sentrene er inne i en negativ demografisk utvikling. De mindre sentrene må ha innflytting fra sentrale strøk for å opprettholde folketallet (Jukvam 2000:43). Uten å gå nøye inn i disse mer grunnleggende endringsprosessene, kan vi slå fast at de tettstedene vi arbeider med i dette prosjektet gjennomgående er i endringsprosesser som går i negativ retning. Formålet med programmet er jo nettopp å snu utviklinga i en mer positiv retning. Med disse mer grunnleggende endringsprosessene som bakteppe kan vi gå videre med et teoretisk grunnlag for de stedsretta analysene. 3.2 Sted Her presenterer vi i komprimert form noen forskjellige innfallsvinkler til stedsforståelse, som vi bruker som grunnlag for arbeidet vårt. Med utgangspunkt i en geografisk tilnærming kan vi skille mellom tre hovedtilnærminger til sted; sted som fysisk bakgrunnsramme ("location"), sted som stedsopplevelse og stedstilknytning ("sense of place") og sted som møteplass ("locale") (Agnew 1987, Agnew and Duncan 1989). Sted som fysisk bakgrunnsramme location Med begrepet "location" forstås stedet som en objektiv, fysisk og materiell bakgrunnsramme for sosial samhandling og økonomiske aktiviteter. Innenfor geografifaget kan dette føres tilbake til den regionalgeografiske retning som la vekt på at geografi skulle være romvitenskap. Ved hjelp av komparativ regional analyse skulle man vise arealdifferensiering og det unike ved steder, uten å måtte ty til historiske forklaringsfaktorer. Rom ble forstått som unikt, absolutt og statisk. Det er først og fremst innafor økonomiske geografi generelt og lokaliseringsteori spesielt at "location" får en viss relevans i vår sammenheng. Eksempel på dette er analyser av næringsaktiviteter i lys av forskjeller i kostnads- og markedsforhold mellom områder.

20 8 Tar vi utgangspunkt i privatdrevet servicetilbud rettet mot husholdninger, og legger sentralstedsteorien til grunn, bygger den på antakelser om at aktørene, både på tilbyder- og etterspørselssida, handler økonomisk rasjonelt. Mens tilbyderne profittmaksimerer og dermed lokaliserer seg der det er mest lønnsomt, drar kundene til nærmeste tilbudssted, de avstandsminimerer. På regionalt nivå vil dette kunne bidra til et sentralstedshierarki med ulik funksjonell kompleksitet. Tanken om en likevektstilstand mellom tilbud og etterspørsel har sin rot i neo-klassisk lokaliseringsteori. Forutsetningene som slike lokaliseringsteorier bygger på, er imidlertid blitt sterkt kritisert. Kritikken går ikke bare på noen av de urealistiske romlige forutsetningene, men også på oppfatninger av entreprenører som økonomiske rasjonelle og den usynliggjøring av kvinner en slik mål-middelrasjonalitet bygger på (Berg 1997). Nyere analyser av regionale, romlige systemer, som ESDPs (European Spatial Development perspective) teorier omkring polysentrisk byutvikling (Selstad 1999), viser en viss nedtoning av sentralstedshierarkiet til fordel for såkalt polysentrisk byutvikling. På denne måten kan sted som "location" ses som sentra innafor regionale systemer, med vekt på lokal kapabilitet og lokalt ressursgrunnlag i natur og kultur. Stedsopplevelse "sense of place" Begrepet livsverden står sentralt innenfor humanistisk geografi. Begrepet, som har sitt opphav hos filosofen Husserl, brukes som et innafra-perspektiv og en fellesbetegnelse på hverdagsmenneskets egne opplevelser, erfaringer og meninger. Stedsbegrepet "sense of place" uttrykker livsverdenens romlige dimensjon. Dale (1994:6), inspirert av Tuan (1977), skriver dette om hva "sense of place" er: "Geografisk rom blir sted først når individer forbinder noe med det, har et forhold til det og tillegger det mening. Steder eksisterer ikke løsrevet fra menneskelig erfaring og forståelse. Det er m.a.o. menneskers oppfattelse, meningstilleggelse og gjenkjennelse som gjør en del av det geografiske rom til sted."

21 9 Relph (1976) viser at dette begrepet kan forstås både fra en posisjon innafor og utafor stedet. Innafor handler dette om stedets eksistensielle mening. Dette er selve handlingene og intensjonenes senter, eller som Relph skriver med lånte ord fra Norberg-Schulz (1971:19): "a focus where we experience the meaningful events of our existence". Det handler om menneskers tatt-forgitte hverdagspraksis, om å høre til og kjenne identitet til steder. I likhet med Heidegger (1962) hevder Relph at individet og stedet, forankra i hjem, omsorg og sosial praksis, må ses i sammenheng. Dette blir en helhetlig erfaring av grunnleggende betydning for menneskelig eksistens, og forholdet til sted blir en universell følelse av å høre til, av å være "innenfor" eller "hjemme" (Relph 1976, Tuan 1977, Norberg-Schulz 1993). Sett utafra handler "sense of place" derimot om den innlevelse og sympati stedet har eller kan få fra de som opplever det fra utsida. Dette skjer når for eksempel utflyttere eller turister oppriktig forsøker å leve seg inn i stedets historikk og kvaliteter. Slike steder er gjenstand for meninger og følelser og slike steder kan planlegges basert på det man mener er stedets historikk og kvaliteter. "Stedet er livsverdenens synlige manifestasjon", skriver Norberg-Schulz (1993:158), men livsverdenbegrepet som inngang til begrepet "sense of place" er langt fra uproblematisk. En viktig grunn til dette er at begrepet gis ulikt innhold alt etter vitenskapsteoretisk posisjon. Likevel kan dette perspektivet bidra til å kaste lys over sosial praksis og endring. Få vil kunne hevde at grunnleggende stedstilknytning og stedsidentitet ikke betyr noe for eksempel for hvor man velger å bo og for entreprenørskap og familieforetak, på godt og vondt. Velger vi den positive inngangen, så viser Berg (1994) i si doktoravhandling at hjemstedet kan være avgjørende i forhold til hvorfor spesielt kvinnelige entreprenører starter foretak. Ut fra et forbruksperspektiv viser Dale (1994) i si doktoravhandling til at det å bo på det stedet en føler sterk tilknytning til, kan bety så mye eksistensielt sett at et eventuelt dårlig og mangelfullt servicetilbud blir uvesentlig, eller at man støtter dette av ideologiske grunner. Det ligger med andre ord noe i dette som handler om tilhørighet og tilknytning, om det å bry seg om stedet og sine medmennesker. Sted som møteplass "locale" Nedenfor gjengir vi noen kjernepunkter i Giddens (1984) struktureringsteori, da dette legger mye av grunnlaget for forståelsen av rombegrepet "locale"

22 10 som kontekstuelt begrep. Giddens er ikke er ute etter å lage en teori som i detalj styrer vår oppfatning av den sosiale virkeligheten, derfor kan struktureringsteorien forstås som en fleksibel, "åpen" og generell sosialteori. Målsettingen med struktureringsteorien er i følge Giddens å rekonstruere både struktur- og aktørperspektivet gjennom å betrakte dette som en tosidighet, der strukturene både setter betingelser for menneskelig handling og samtidig er et resultat av menneskelig handling. Det er et sentralt poeng hos Giddens at strukturene ikke fungerer som noe utafor subjektet, eller noe som skaper barrierer i forhold til aktørers handlinger, men snarere betraktes som deltakere i selve produksjonen av handlingene hos det enkelte menneske. Sagt på en annen måte; mennesket skaper samfunnet, men våre handlinger er selv strukturerte. Det som skapes er faktisk til stede i selve skapelsen og utgjør det vi tar i bruk i selve skapelsen; vi skaper språket ved å bruke språket, vi skaper omsorg ved å yte omsorg osv. Aktørens bevissthet er dels begrepsmessig eller diskursiv, dels implisitt eller praktisk. Mens den første typen bevissthet viser til et rasjonelt element, hvor vi kan begrunne og forklare våre handlinger, viser den andre typen bevissthet til noe vi bruker på en uartikulert måte for å forstå og forklare hva som skjer. Her er vi ved et kjernepoeng; den praktiske bevissthet er helt nødvendig for det er den som plasserer det som skjer i en meningsfull ramme eller kontekst og som gir oss den grunnleggende forståelsen. Strukturer er altså ikke faste mønstre eller system, men mer på en meningsbærende kultur i form av det Giddens kaller regler og ressurser. For Giddens er den viktigste betydningen ved strukturene de reglene og ressursene som er knyttet til institusjoner. Begrepet institusjoner forstår Giddens som "the more enduring features of social life... giving "solidity" across time and space" (1984:24). Institusjonene fungerer ikke som barrierer for handling, slik en del strukturalistiske og funksjonalistisk orienterte tilnærminger tilkjennegir, men er med i selve produksjonen og reproduksjonen av handlingene. Handling og struktur er analytiske begreper som på det konkrete nivå knyttes sammen i sosial praksis. Strukturer, herunder regler og ressurser, inngår i all sosial interaksjon og endres gjennom dette. Gjentakende sosial praksis, med faste sosiale relasjoner og rutiner, kan karakteriseres som sosialt system; f.eks. familie, vennekrets, arbeidsplass etc.

23 11 Giddens (1984:118) definerer stedsbegrepet "locale" slik: "Locales refer to the use of space to provide the settings of interaction, the settings of interactions in turn being essential to specifying its contextuality". Det å forstå kontekst blir her det sentrale for å kunne forstå hva som ligger i begrepet "locale". For det første kan sted forstås i forhold til sosial integrasjon som noe som skapes og gjenskapes kontinuerlig som en del av den rutiniserte sosiale praksis. En kontekstuell tilnærming til dette tilsier at all sosial interaksjon foregår i tid og rom som helhet. Tar vi for eksempel utgangspunkt i et familieforetak (jf. Johannisson 1998), vil tradisjon, lokal erfaring, familiemedlemmenes innsats, slekt, fortrolighet og lojalitet innenfor målet om det å "overleve" være viktig. Bedriften kjennetegnes og formes av en bestemt aktivitet, ved at aktørene er bærere av strukturer. Ser vi dette fra et perspektiv omkring systemintegrasjon vil sted i sterkere grad defineres som "locale", dvs. som et resultat av samspillet mellom det lokale og globale. Lokale påvirkninger erstattes av abstrakte systemers mer upersonlige relasjoner stedet blir m.a.o. mer abstrakt. Også menneskers romlige opplevelse endres ved at nærhet og avstand forbindes på helt nye måter. Velger vi igjen foretaket som eksempel, kan trolig entreprenørskap kobles til "locale"-forståelsen (jf. Johannisson 1998). Her kobles kvalifisert erfaring med avhengighet av eksterne aktører og spesielt kravene fra kunder, i en lokal-global kontekst. 3.3 Attraktivitet Det å se attraktivitet og sted i sammenheng kan ha mye for seg i ei tid da konkurransen om kapital og arbeidskraft synes å være dominerende, og hvor steder i sin helhet har blitt "salgsvare" i markedet. I denne sammenhengen mener vi det kan være interessante perspektiver å hente innafor turismen, hvor attraksjonsbegrepet har vært sentralt på 1990-tallet (Jacobsen og Viken 1999). Selv om turismen handler om temporær mobilitet, kan begreper og teorier fra turismen være relevant i vår sammenheng. Spørsmålet blir: Hva kan turismens attraksjonsteorier bidra med i tenkningen omkring norske tettsteder?

24 12 Attraksjoner hva er det? Begrepet turistattraksjon omtales hyppig i anvendte turistiske publikasjoner og i forskningsrapporter om turisme som selve "juvelen i den turistiske kronen". Dette skjer fordi attraksjoner i de fleste tilfellene betraktes som utslagsgivende for at mennesker reiser og alltid er bestemmende for hvor mennesker reiser i ferie og fritidssammenheng. I dette ligger det en potensiell alles kamp mot alle fordi noe bare er en attraksjon hvis det skiller seg ut i mengden som "unikt". Hva er det så som gjør at steder skiller seg fra hverandre? For å kunne svare på dette må vi gå nærmere inn i attraksjonsteorien. Lew (1987), som på en systematisk måte har gjennomgått hvordan begrepet attraksjoner brukes i turismelitteraturen, klassifiserer attraksjoner i ulike hovedgrupper. Det ideografiske attraksjonsperspektivet beskrives som den vanligste måten å klassifisere attraksjoner på. Her omtales de formale trekk ved steder, for eksempel storslagen natur, naturskjønnhet, klima, kulturhistoriske og estetiske trekk. Gjennom en analyse av det totale (for turismen relevante) ressursgrunnlaget kan ulike steder presenteres som "unike". En slik forståelse av attraksjoner og steder knytter seg ofte til ytre trekk og egenskaper. Det korresponderende geografiske stedsbegrep er lokalisering, i tråd med den arealgeografiske tradisjonen. Overfører vi dette til vårt tettstedsprosjekt kan vi si at det ideografiske perspektivet fokuserer på de lokale ressursene og lokale betingelsene for attraktivitet. Men det finnes også helt andre måter å forstå attraksjoner på som bør være relevant i vår sammenheng. Det kognitive perspektivet som neste kategori, er forankret i turisters egne forestillinger og forventninger om ulike attraksjoner og steder. Et felles kjennetegn ved turisters forhold til attraksjoner er at dette representerer noe verdt å se på, "the tourist gaze", (Urry 1990, 1995), noe som kan bidra til aktivisering eller rett og slett noe som innbyr til fred og ro. På denne måten kan steder framstå som kontraster til turistenes egne hjemsteder. Et vanlig syn ut fra det kognitive perspektivet er at attraksjoner kun gir mening hvis de relateres til turisters behov og motiver. Det ligger derfor i dette at markedet bestemmer; lokal planlegging uten markedsinnsikt vil være fåfengt. Et "fyrtårn" er kun et "fyrtårn" hvis turister ser det og oppsøker det. I motsetning til det ideografiske perspektivet, som vektlegger ulike attraktive trekk ved steder, har det kognitive perspektivet turisten som utgangspunkt.

25 13 Dette er en turist som gjennom aktivt å bearbeide informasjon, er suveren i å velge og vrake i alt som hun kjenner til av turistattraksjoner. Som for det ideografiske perspektivet kan attraksjoner finnes på ulike geografiske nivå. Overfører vi dette til vårt prosjekt vil det å avdekke ulike målgrupper i markedet og det å få fram deres synspunkter og mening, være av stor betydning. Hva synes de utflyttede er attraktivt ved det tidligere hjemstedet? Hva vet andre grupper om stedet og dets attraktivitet? Hvilken grunn har de for å kunne lengte til for eksempel Rørvik, Grong eller Overhalla? Eller for den saks skyld; hva synes lokalbefolkningen selv om sitt eget tettsted? Attraksjonsteori innenfor turismen går et skritt videre og prøver å bygge bro mellom de ulike perspektivene foran. Meklerbegrepet her er de ulike formelle og uformelle informasjonskildene. Vi kan kalle dette formidlingsperspektivet. Dette omfatter alt fra reiseskildringer, brosjyrer, fjernsynsprogram til venners utsagn, som gjør behov og motiver om til klare ønsker. Metaforene "fyrtårn", "magneter" og "trekkplastre" tilhører dette perspektivet. Da ulike attraksjoner gir ulik mening for ulike turister og grupper av turister, kan disse systematiseres i primær-, sekundær- og tertiærattraksjoner (Leiper 1990). En primærattraksjon er markant og kjent for turistene på forhånd. En sekundærattraksjon er også kjent før avreise, men selv om den understøtter valg av reisemål, rangeres den som noe mindre interessant. Tertiærattraksjoner er ukjente før avreise, men kan oppdages underveis, understøttet av informasjon underveis eller på stedet. I vår sammenheng betyr dette at målrettet informasjon og kommunikasjon med markedet i en eller annen form er grunnleggende viktig. Dette krever både en viss kunnskap om stedet og om markedet. Hvis derimot noen av elementene i attraksjonssystemet faller ut, for eksempel kunnskap om markedet, kan resultatet bli svært usikkert og sjansebetont: Tar vi utgangspunkt i ett av dette prosjektets tettsteder, Rørvik i Vikna kommune, så ser vi hvordan stedets attraksjoner i vid betydning framstilles for å gjøre Rørvik attraktivt, men for det som sannsynligvis er et uspesifisert marked. Rørvik presenteres som "idyllisk, harmonisk liten kystby og et handels- og kommunikasjonssenter". Rørvik har "gode forbindelser med omverdenen", er "Nord-Trøndelags største fiskerikommune" og har et "moderne videregående skoletilbud", "I Rørvik opplever du kystkulturen i dagens samfunn", men

26 14 også "tidligere tiders strev og fest kan du oppleve ved å ta turen innom Kystmuseet i Nord-Trøndelag, Woxengs Samlinger " (kilde: Viknanett). Slike konstruksjoner av steder gir meget nyttig informasjon om hva man lokalt vil framstå som, men er neppe tilstrekkelig hvis ambisjonene er å bli en primærattraksjon. For å kunne si noe mer om forholdet mellom løsrevne attraksjoner og sted, kan destinasjonsbegrepet være til hjelp. Destinasjoner attraksjoner i stedssammenheng I de fleste tilfeller blir sted som destinasjon sett i sammenheng med klynger av attraksjoner. En destinasjon defineres slik av Kamfjord (1993:110). "En destinasjon er et sted med et tilbud av attraksjoner som berettiger et opphold utover det som et bestemt attraksjonsstopp tilsier. På en destinasjon vil man kunne bevege seg mellom attraksjoner til fots eller med stedsintern kommunikasjon." Symbiosen mellom attraksjonene anses som viktig for at turister skal fatte interesse for stedet. Lar vi Røros være et eksempel, så er både Bergstaden som kulturhistorisk miljø, Falkberget som litterært miljø og Sølendet som naturmiljø viktig for at Røros framstår som et sentralt og primært reisemål for mange turister (Vistad 1992). Ved at Røros er med på UNESCOS liste over de mest verneverdige kulturminner i verden, gir det også en faglig autorisasjon som gjør at mange turister oppfatter Røros som primærdestinasjon. Eksemplifisert ved dette, kan stedets uttrykte kvaliteter (ideografisk perspektiv) og markedets forestillinger og forventninger om stedet (kognitivt perspektiv), gjennom aktiv markedsføring, "place marketing" (formidlingsperspektiv) over tid gjøre dette til en velfungerende destinasjon. Et slikt sted som oppviser en samlet romlig praksis, spent ut mellom lokale og globale betingelser, kan benevnes "locale" eller lokalitet (Giddens 1990). Lokaliteten vil både ha i seg stedsspesifikke forhold knyttet til natur, kultur og sosialt liv og de besøkendes stedsopplevelse eller "sense of place". Det er også grunn til å tro at Røros gjennom sine kulturhistoriske markante stedsrepresentasjoner har gjort at de lokale erfaringer av stedet og stedsrepresentasjonene griper sterkt inn i hverandre. En slik tredeling kan også være nyttig i tenkningen omkring valg av bosted.

27 Bolyst og livsform Basert på erfaringer fra en rekke flytteundersøkelser har Sletterød i prosjektene: Bolyst i Steinkjer. Om bofasthet og flyttemotivasjon (Bjørnstad, Meistad og Sletterød 1994) og Teoretiske og metodiske perspektiv på mobilisering (Sletterød 1997) utvikla en modell for "bolyst", eller preferanse for bofasthet. Modellen tar blant annet hensyn til at det er forskjeller mellom kjønnene når det gjelder valg av bosted. Modellen kan kort oppsummeres i følgende punkter: Modellen tar utgangspunkt i at valget mellom bofasthet og flytting er rasjonelt, i betydningen praktisk for å gjøre det beste ut av situasjonen, for å oppnå en akseptabel tilfredshet. Aktørene (individer eller hushold) maksimerer sine verdier ved å søke en tilpasning som ligger så langt opp mot "det gode liv" som mulig. Å realisere det gode liv stiller krav til så vel de materielle som de sosiale- og kulturelle kvalitetene ved et bosted. Aktørene kan i varierende grad være prega av ansvarsrasjonalitet, basert på reproduksjonsorienterte verdier, eller formålsrasjonalitet som knytter seg til produksjonsorienterte verdier. Rasjonaliteten former grunnleggene preferanser for bofasthet, som kan deles i to hovedgrupper: sosiale og kulturelle betingelser og materielle betingelser. De sosiale og kulturelle sidene ved et sted, slik som væremåte, verdier, toleranse for annerledes adferd og oppfatninger, omgangsformer, kriterier for integrasjon i sosial fellesskap, sosial bakgrunn, etnisitet, utdanning og yrke, alder og kjønn, bestemmer om folk føler seg inkludert eller ekskludert fra deltakelse i de sosiale liv i sin alminnelighet. Det er med andre ord "folk flest" som skaper de sosiale og kulturelle betingelsene for bolyst; i en form for privat tilrettelegging.

28 16 De materielle betingelsene kan vi forstå som valg i forhold til 4 "markeder": arbeidsmarked, boligmarked, servicemarked og nærmiljømarked. Sysselsetting er en nødvendig, men ikke uten videre tilstrekkelig forutsetning for etablering av nye hushold. De fleste individer er medlemmer av hushold. Husholdene vil velge bosted etter en total vurdering av alle "markedene". Det betyr at markedene delvis kan kompensere, men sjelden erstatte, hverandre. For eksempel kan attraktive tilbud på boligmarkedet kompensere for mindre valgmuligheter på arbeidsmarkedet. Likevel er arbeid en nødvendig forutsetning for bosetting for de fleste hushold. Det er først og fremst offentlige myndigheter som har ansvar for å tilrettelegge de materielle forholdene, men også private grunneiere og entreprenører virker selvfølgelig inn. En aktør kan føle seg tiltrukket av, eller frastøtt av, den materielle tilbudsstrukturen. Vi antar at offentlig planlegging virker ulikt på ulike typer/grupper av befolkningen. Dermed trenger vi også teori som kan anvendes nettopp for å forstå hvorfor ulike deler av befolkningen stiller deres spesielle krav til velferd og levekår, til "det gode liv". I dette arbeidet kan vi hente inspirasjon fra Højrups (1983) livsformsanalyser. Enkelt sagt definerer Højrup en selvstendig livsform, hvor dagsverket som et sammenhengende virke, uten skille mellom arbeid fritid, står sentralt. Produsentene eier sjøl produksjonsmidlene og produktene. I lønnsarbeiderlivsformen er det et klart skille mellom arbeid og fritid. Arbeideren eier verken produksjonsmidlene eller produktene; ideologisk er det fritida som gir livet mening. Karrieristen eier heller ikke produksjonsmidlene, men har ikke det skarpe skillet mellom arbeid og fritid. Arbeidet gir utøveren faglig utvikling og familien status. Karrieren er ikke bare et middel for økt inntekt. Livsformene finnes sjelden i reindyrka form. Som regel er det snakk om blandingsformer. Den selvstendige livsformen dominerer i rurale områder. Lønnsarbeiderlivsformen er mer utbredt i urbane strøk, men livsformene følger likevel ikke skillet mellom by og land. Det er nokså opplagt at ulike livsformer krever ulike planleggingstiltak. Mye tyder på at offentlig planlegging er retta mer mot urbane enn rurale livsformer, slik for eksempel Skjeggedals (1988) studie av kommuneplanlegging i Bygde- Norge og Bjur, Göranson og Wernes (1985) planstudier på Koster viser. Højrups arbeider har vært kritisert blant annet for å være deterministiske og uten kjønnsperspektiv. Etter vårt syn forutsetter ikke bruk av livsforms-

29 17 begrepet Højrups strengt strukturelle perspektiv. Vår modell for valg av bosted bygger nettopp på samspill mellom struktur- og aktøregenskaper. I vår sammenheng er det verdifulle ved livsformsbegrepet at vi på en lett gjenkjennelig måte får fram at det finnes forskjeller i folks og planleggeres oppfatninger av "det gode liv" og dermed også "det gode sted". Offentlig planlegging er etter vårt syn prega av etnosentrisme, det vil si at planleggerne uten nærmere vurdering tar for gitt at folks verdier er de samme som deres egne. Vi mener dette er et viktig perspektiv å ta med seg ved tettstedsvurderinger. Poenget er ikke med utgangspunkt i Højrups arbeider, å lage overordna kategorier for å sortere og plassere folk. I dette prosjektet er det heller ikke ressurser til å gjennomføre omfattende livsformsanalyser. Vi anvender livsformsbegrepet mer som et perspektiv 3.5 En modell for valg av bosted Vi har nå i korte trekk redegjort for viktige teoretiske perspektiver som ligger til grunn for vår oppfatning av steder og bostedvalg. Det gir grunnlag for å utvikle en enkel modell for folks valg av bosted. Modellen er inspirert av struktureringsteori (Giddens) og søker å forene et aktør- og et strukturperspektiv. Valg av bosted kan ikke forstås verken som en absolutt fri og aktøravhengig beslutning (voluntarisme) eller som entydig gitt av overordna materielle og sosiale strukturer (determinisme). Vi går ut i fra av folk velger å bosette seg der de oppnår best velferd, de beste levekårene. De aller fleste personer er medlemmer av et hushold, som kan omfatte fra en til flere personer av forskjellig kjønn, alder, sivilstatus og livsform. Det er husholdet som aktør, som avgjør valget av bosted. Husholdet vil velge et bosted hvor alle i husholdet kan ha det best mulig, etter en total vurdering av alle "markedene". En enkel modell for valg av bosted vil derfor ha to hovedgrupper av uavhengige variabler; egenskaper ved stedet og egenskaper ved aktørene (husholdene), nærmere bestemt aktørenes bostedspreferanser. Teoretisk kan vi knytte stedsegenskapene til stedet som fysisk bakgrunnsramme (location) og et ideografisk attraksjonsperspektiv. Aktøregenskapene er knytta til stedsopplevelse (sense of place) og til det kognitive perspektivet på attraksjoner. Et hovedpoeng i modellen er nettopp samspillet mellom aktør og sted; stedet som møteplass (locale).

30 18 Stedsegenskaper har vi i modellen delt i materielle betingelser og sosiale- og kulturelle betingelser. Disse betingelsene spiller selvsagt sammen. Sett i sammenheng med offentlig planlegging er det først og fremst de materielle betingelsene vi kan rette tiltak inn mot. Derfor er det de materielle stedsegenskapene vi har konsentrert oss om i dette prosjektet. De sosiale- og kulturelle betingelsene er mer å betrakte som forutsetninger som må ligge til grunn for valg av tiltak og som også er med å bestemme i hvor stor grad tiltakene blir vellykka. Det er først og fremst muligheten for planlegging, og ikke viktigheten av betingelsene, som begrunner valget av innretning av analysene. Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven kan forstås på to måter. Det altomfattende perspektivet er å virkelig legge opp til at samfunnsutviklinga i sin fulle bredde skal kunne planlegges. Den mer realistiske tilnærminga er å forstå samfunnsplanlegging som planlegging hvor forutsetninger for og konsekvenser av fysiske planleggingstiltak ses i en samfunnsmessig sammenheng. Det er dette perspektivet vi har lagt til grunn. Samfunnsplanlegging kan ikke bety at ambisjonene er å fullt ut planlegge utviklinga i samfunnet. I tillegg til stedsegenskaper og bostedspreferanser kommer to andre variabler, som er blitt viktigere og viktigere de siste 10-årene. Det er på den ene sida tilgjengelighet. Manglende egenskaper ved stedet kan kompenseres dersom tilbudene er tilgjengelige andre steder. Det dreier seg både om mulighetene for fysisk transport av aktørene, ved bil, båt, bane eller fly, og også om transport av data og informasjon ikke bare pr. post, men først og fremst ved elektronisk kommunikasjon. Arbeidsplass og bolig trenger ikke ligge på samme sted, dårlige tjenestetilbud kan i noen grad kompenseres ved god tilgjengelighet til tilbud andre steder, osv. Derfor må kommunikasjoner og tilgjengelighet til andre steder enn det aktuelle stedet inn i modellen. Modellen tar utgangspunkt i mobile aktører. Tilgjengelighet er viktig både i arbeid og fritid, og kravene, både til kommunikasjoner og andre egenskaper ved stedene, vil også variere med ulike livsfaser (Villa 2000). Den andre variabelen vi har tatt med er stedsformidling, det vil si hvordan stedet blir markedsført og formidla overfor aktuelle aktørgrupper, både allerede bosatte og potensielle tilflyttere. Stedsformidling knytter sammen stedet som fysisk bakgrunnsramme og aktørenes opplevelse av stedet, jf. formidlingsperspektivet for attraksjoner. Nå har vi grunnlag for å skissere følgende teoretiske modell for valg av bosted, se figur 3.1:

31 19 Figur 3.1: Modell for valg av bosted som en funksjon av aktørers bostedspreferanser og stedsegenskaper Siden ett av formålene med prosjektet er å peke på virkemidler som kan brukes for å gjøre tettstedene mer attraktive, hører også virkemidler inn i modellen. Det fins både offentlige og private virkemidler, som i prinsippet kan rettes mot alle variablene i modellen. I denne omgangen vil vi avgrense oss til i første rekke å se på offentlige virkemidler retta mot stedene og stedenes materielle forhold. I prosjektet skal vi i utgangspunktet legge vekt på gruppene "unge" og "kvinner". I starten av prosjektet ble dette presisert til å omfatte jenter og gutter i alderen år og både menn og kvinner år. NIBRs spørreundersøkelser er retta mot disse gruppene. Vi valgte gruppa år nettopp for å sette fokus på voksne i etableringsfasen, som spesielt interessante aktører. De materielle betingelsene kan langt på veg spesifiseres i de tidligere nevnte fire "markedene" for valg av bosted. Aktørene (husholdene) velger bosted ut fra vurderinger av arbeid, bolig, tjenester (offentlige og private) og "nærmiljø". Nærmiljø er et upresist begrep, som blir brukt i mange sammenhenger, og omfatter både materielle, sosiale og kulturelle forhold. For vår bruk vil vi konsentrere oss om de materielle sidene ved nærmiljøet. Da er "fysiske omgivelser" en mer dekkende betegnelse.

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Geir Orderud Med bred politisk støtte til målet om å bevare hovedtrekkene i norsk bosettingsmønster har også kunnskap om bostedspreferanser,

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Dagliglivets landskapsopplevelser

Dagliglivets landskapsopplevelser Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Rural development in Scandinavia

Rural development in Scandinavia 1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Randi Hjorthol rh@toi.no Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse om Transport i by 19. september Historisk skepsis til storbyliv i Norge Uegnet

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept Frokostmøte Aboteke 15. September 2010 7. Øra er under utvikling og flere aktører planlegger utbygging av butikklokaler. Hva skal fylle disse lokalene? Mangler vi noe på Øra? Hvis du kunne bestemt

Detaljer

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program:

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: ØF-notat 04/2005 Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge (2001-2005) Underveisnotat 2. års følgeevaluering Av Svein Frydenlund

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet TØI rapport 513/2001 Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2001, 136 sider Sammendrag: Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet Veiutbygging og økt

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

«Og så er det våre elever»

«Og så er det våre elever» «Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Bakgrunn og problemstillinger

Bakgrunn og problemstillinger Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre BISEKseminar Oslo 4.5.09 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunn og problemstillinger Lite

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt

Hva gjør et sted attraktivt Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være

Detaljer

Bo- og flyttemotivundersøkelsen

Bo- og flyttemotivundersøkelsen Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008 Hva kan den fortelle om tilflyttingen til og bosettingen i Fjellregionen? Kjetil Sørlie, NIBR. Kvikne 7.5.009 Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008: Hvorfor flytte? Hvorfor

Detaljer

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 %

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Innbyggerundersøkelse Åmot Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Hva er din høyeste fullførte utdanning?

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta 1 Innledning Dette kapitlet stiller spørsmål om hvordan Snøhvitutbyggingen påvirket ungdommen ved utbyggingsstedet og i regionen sine holdninger til en framtid i Finnmark,

Detaljer

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978)

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978) Sosiale ulikheter, hvordan forbygge og utjevne disse - med utgangspunkt i et byfokus? Folkehelsekonferansen Hedmark, Trysil, 21.jan 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program:

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: ØF-notat15/2004 Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge (2001-2005) Underveisnotat 1. års følgeevaluering av Svein Frydenlund

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter «Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter for distriktsutvikling Hovedfunn: «Derfor blir vi her»

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Lene Schmidt, Jon Guttu og Frants Gundersen Fargerikt samfunn i arktisk klima En studie av steds- og næringsutvikling i Vardø

Lene Schmidt, Jon Guttu og Frants Gundersen Fargerikt samfunn i arktisk klima En studie av steds- og næringsutvikling i Vardø 6 Sammendrag Lene Schmidt, Jon Guttu og Frants Gundersen Fargerikt samfunn i arktisk klima En studie av steds- og næringsutvikling i Vardø Denne rapporten presenterer resultatene av en studie av steds-

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg ØF-notat nr. 11/2005 Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004 Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne

Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne Sammendrag: Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne TØI rapport 1465/2016 Forfattere: Susanne Nordbakke og Kåre Skollerud Oslo 2016 75 sider Basert på data

Detaljer

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? TELEMARK FYLKESKOMMUNE Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? Fyresdal 5. september 2014 Kommunen som arenabygger og pådriver Drøm for målgruppe

Detaljer

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Medvirkning og dialog i planarbeid. Ved fylkesrådmann Trond Nerdal Ordførere og rådmenn er viktigere enn legen for folkehelsa. En god folkehelse er Rogalands

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet TØI-rapport 1000/2008 Forfatter(e): Randi Hjorthol og Susanne Nordbakke Oslo 2008, 72 sider Sammendrag: Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet I løpet av 20-30 år vil opp mot 25 prosent av

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer