skjuler legningen i klasserommet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "skjuler legningen i klasserommet"

Transkript

1 2 28. januar Homofile lærere: skjuler legningen i klasserommet side > fra dårlig til best i fredrikstad > mellommenneskelige forhold blir forsømt >

2 Utdanning > nr 2/28. januar 2011 leder. Utdanningsforbundet som klimaog miljøvennlig organisasjon > Vinteren har vært både svært kald og snørik mange steder i landet, og det er lite som minner oss om de klimaendringene og den globale oppvarmingen som det var så mange nyhetsoppslag om for bare et par år siden. I avisene kan vi lese gledesstrålende meldinger om rekordsalg av nye biler i 2010, og flyselskapene melder også om langt flere reisende enn det var i Etter at klimatoppmøtet i København i desember 2009 nærmest totalhavarerte, er det «business as usual» igjen de fleste stedene i verden. Mer presist: Det er langt større oppmerksomhet om å få økonomien på fote igjen i de landene som fortsatt er rammet av finanskrisen, enn å få gjort noe med klima- og miljøkrisen. De grønne perspektivene kommer fort i andre eller tredje rekke. På Utdanningsforbundets landsmøte på Lillehammer i november 2009 fikk klima- og miljøspørsmål stor oppmerksomhet. Det ble en lengre temadebatt om saken, og det ble også vedtatt en egen uttalelse om fagbevegelse og utdanning for et grønnere samfunn. Videre ble det lagt vekt på at dette måtte følges opp med en plan for hvordan organisasjonen skal arbeide for å oppnå viktige mål på dette området. Denne planen er nå kommet så langt at den ble behandlet i sentralstyret i januar, og det ble blant annet pekt på at Utdanningsforbundet skal være en profilert og engasjert samfunnsaktør. Samtidig ble betydningen av samarbeidet med andre organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt, understreket. En slik plan har liten verdi hvis den ikke inneholder forslag til konkrete tiltak tiltak som også får konsekvenser i hverdagen for både medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i forbundet. Med over medlemmer, mange tillitsvalgte og mange ansatte er Utdanningsforbundet både en stor organisasjon og en betydelig virksomhet. I dag kommer omtrent 20 prosent av norske klimagassutslipp fra transport, og i Utdanningsforbundet er det mange som er på reise hver eneste dag. Nå skal det utredes en egen reisepolitikk hvor det blir skjelt til søsterorganisasjonen i Sverige, Lärarförbundet, som har hatt en miljøvennlig reisepolitikk i flere år. Der heter det blant annet at å reise miljøvennlig omfatter både å vurdere om reisen i det hele tatt er nødvendig og å velge det alternativ som har minst negativ påvirkning på miljøet. Utdanningsforbundet har ingen ambisjoner om «å redde verden», men forbundet skal være en miljøbevisst bidragsyter. Det tror vi de aller fleste vil slutte seg til, men det er sikkert noen som vil lure på hva det konkret vil bety at organisasjonen skal arbeide for at «tariffavtaler utformes på en slik måte at de i større grad stimulerer til en bærekraftig utvikling.» Her vil det være behov for både stor kreativitet og stort pågangsmot i årene som kommer, ikke minst på grasrota i organisasjonen. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Under halvparten av homofile, lesbiske og bifile er åpne om sin legning overfor brukere av kommunale tjenester. Det viser en ny undersøkelse fra Bergen kommune. Arkivfoto: Erik M. Sundt Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 2/28. januar 2011 Tema: Homofile lærere «Jævla homo» Homofile lærere står ikke fram Unge mest homofobe Rektor har ansvaret Lærere kan gjøre mer for å fjerne fordommer SIDE 17 SIDE Aktuelt: 4... Frykter for rekrutteringen 5... Ungdommer mobber mest 6... Får fortsette tross lovbrudd 7... Lita interesse for likestilling 8... Spør om direktoratets hemmelighold 9... Blir gjerne lærer Virke og viten: Kårer beste ungdomsbok Mellommenneskelige forhold blir forsømt Ber om løft for folkehøgskolen Arbeidet i lederrådet er i godt gjenge SIDE 22 SIDE 50 SIDE 30 Rett fram: Aktuell profil: Tom Nordlie «Langskudd» Innspill: Arbeidsplanen som god praksis Innspill: Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK) Debatt Rett på sak: Jon Nordmo Kronikk: Heldagsskolen på vei til et sted nær deg Minneord Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Fra dårlig til best i Fredrikstad Portrettet: Vil gi et pusterom Fotoreportasje: Universitetet i Oslo fyller 200 år Kort om bøker Aktuelt teater Aktuell bok Lett Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 64 67

4 Utdanning > nr 2/28. januar 2011 aktuelt. > Nye kompetansekrav De foreslåtte nye kravene om fagkompetanse kan gjøre det vanskelig å rekruttere lærere til små skoler. Det er en av betenkelighetene som kommer fram i høringsuttalelsene. Ill.foto: Erik M. Sundt Frykter for rekrutteringen Kunnskapsdepartementet vil at opplæringsloven skal stille krav til lærernes kompetanse i de fagene de skal undervise i. Forslaget får bred oppslutning i Skole-Norge, men mange mener også at kravet er problematisk. TeksT: Fred Harald Nilssen > Det går fram av en høringsrunde som ble avsluttet 10. januar. Utdanningsforbundet støtter forslaget, men peker på at det er nødvendig med unntak og overgangsregler for å sikre en best mulig gjennomføring over hele landet. I høringsuttalelsen peker forbundet blant annet på at skoler eller skoler med små ungdomstrinn kan få problemer med å sette sammen en lærerstab som dekker alle fagene. Videre advarer Utdanningsforbundet om at det kan bli tilsatt for mange lærere i deltidsstillinger. For ensidig Landslaget for nærmiljøskolen er ikke overbevist om at forslaget vil få den ønskede effekten. Videre blir lovforslaget kritisert for ikke å drøfte hvordan det vil virke inn på andre faktorer som påvirker kvaliteten i grunnskolen. Ås kommune i Akershus påpeker i sin høringsuttalelse på at «en god lærer» ikke kun handler om fagkunnskap. Kommunen ønsker at departementet drøfter hvordan en skal sikre Fakta. Nye kompetansekrav et tilfredsstillende kompetansenivå i hele lærerrollen framover. I uttalelsen konstaterer Ås kommune at satsinga i lovframlegget ligger på basisfagene, og at det er realfagskompetanse som oftest gir den høyeste statusen. «Regelendringene kan føre til en lite ønskelig utvikling for noen fag på ungdomstrinnet, særlig for «små fag» som kroppsøving og mat- og helse», heter det i høringsuttalelsen. Sentraliseringsfrykt I noen fylker råder det frykt for at forslaget vil skape problemer. Buskerud fylkeskommune viser til at krav til fagkompetanse for å undervise i verste fall vil kunne medføre nedbygging av små grendeskoler i distriktene. Fylkesmannen i Hedmark trekker fram at kommunene utenfor de mest sentrale strøk av landet melder om stadig økende problemer med å få rekruttert lærere med den utdanninga skolen har behov for. Fylkesmannen uttaler videre at den foreslåtte lovendringa vil være vanskelig å gjennomføre i praksis i Hedmark, som har skoler av svært varierende størrelse. Inneværende skoleår mangler cirka 21 prosent av lærerne i en av fylkets minste kommuner godkjent utdanning for det trinnet de i dag underviser på. Fylkesmannen skriver at erfaring tilsier at rekrutteringsproblematikken vil vedvare. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag slår fast at mange skoler i deler av landet vil måtte tilsette > kunnskapsdepartementet vil at det fra skoleåret blir stilt krav til relevant fagkompetanse for å undervise i enkelte fag for lærere i grunnskolen. For å kunne undervise i norsk/samisk og matematikk på barnetrinnet må lærerne ha 30 studiepoeng. For å få undervise på ungdomstrinnet blir det foreslått krav om 60 relevante studiepoeng for å undervise i de nevnte fag samt engelsk. I øvrige fag skal det bli stilt krav om 30 studiepoeng. Forslaget har vært på høring siden slutten av oktober lærere midlertidig. Dersom den foreslåtte lovteksten blir vedtatt, vil kommuner med små skoler ha store problemer med å kunne fylle kravene i loven. Det vil derfor bli et spørsmål om i hvilken grad overgangsregler og unntaksmuligheter vil være til hjelp for disse kommunene. Ikke tilbakevirkende Lovendringa vil ikke ha tilbakevirkende kraft og gjelder følgelig ikke lærere som er tilsatt i dag. Den vil først kunne tre i kraft i Høringen har også omfattet forslag om norsk videregående opplæring i utlandet, utvidet opplæringstilbud i private videregående skoler, politiattest for skolelignende aktiviteter og endrede tilsynsregler. ks avviser forslaget KS har ikke tro på at Kunnskapsdepartementets nye kompetansekrav for lærere vil bidra til å styrke kvaliteten i skolen. > KS går mot forslaget om å lovregulere det nye kompetansekravet for lærere. KS spør om dersom begrunnelsen for lovreguleringa er å bedre elevenes læring, mestring og gjennomføring, om det da ikke bør omfatte all undervisning alle elevene har. Dersom dette ikke lar seg gjennomføre i praksis, mener KS det er all grunn til å stille spørsmål ved om denne typen lovregulering er et hensiktsmessig styringsvirkemiddel for å forbedre elevenes læring. KS mener at forslaget er inkonsekvent når kravet om å ha fagkompetanse for å undervise i de enkelte fag på barnetrinnet (1.-7. trinn), kun skal gjelde fagene norsk/samisk og matematikk, som er obligatoriske i lærerutdanninga for barnetrinnet. Det vil føre til at lærere kan undervise i for eksempel engelsk på hele barnetrinnet uten å ha lærerutdanning i faget. 4

5 > skolemiljø Ungdommer mobber mest Mobbing av elever er mest utbredt på grunnskolens ungdomstrinn. Ved skoler med trinnene er det imidlertid mest mobbing. Antall elever som mobber andre elever er betydelig lavere på barneskoler enn på skoler. TeksT: Fred Harald Nilssen > Det slås fast i rapporten «Hvis noen forteller om mobbing» som Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu Step) har laget på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Rapporten ble presentert på en konferanse i Oslo i regi av Kunnskapsdepartementet 18. januar. Rapporten inngår i det statlige arbeidet med å få redusert mobbinga i norsk skole. Det viser seg at det er flest mobbeofre blant gutter på skoler, der i gjennomsnitt over 14 prosent rapporterer at de blir mobbet, mot 10 prosent av jentene. Lavest andel mobbeofre er det blant jenter på rene ungdomsskoler, snaut 9 prosent. Rapporten går nærmere inn på funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering blant elever på 7. og 10. trinn. Nifu Step har også undersøkt hvorfor det er forskjeller mellom skoler når det gjelder andeler elever som rapporterer om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering. Når forskerne overfører sine tall for 1582 skoler til det totale antall elever på 7. og 10. trinn, betyr det at det er nærmere mobbeofre og omtrent 5000 som mobber andre på 7. og 10. trinn. Av de 5000 er omtrent halvparten i en dobbeltrolle. Forskjeller Det går fram av rapporten at det ikke er forskjell av betydning mellom små og store skoler i omfanget av mobbing. Færre elever mobber andre på skoler der andelen kvinnelige lærere er høy. Det er lavere andel elever som mobber andre og som blir mobbet på skoler som har mange elever per lærer, enn på skoler som har få elever per lærer. Det samme gjelder skoler som har mange elever per pc. Forskerne mener med at disse forholdene kan henge sammen med at skoler med særlige utfordringer i å skape et godt læringsmiljø, ofte får tilført ekstra ressurser. Skoler med lærere som ikke har godkjent Fakta. utdanning, har et større omfang av mobbing enn skoler uten slike lærere. mobbeofre og mobbere Når forskerne overfører sine tall for 1582 skoler til det totale antall elever på 7. og 10. trinn, betyr det at det der er nærmere mobbeofre og omtrent 5000 som mobber andre. av de 5000 er omtrent halvparten i en dobbeltrolle. Arkiv-/ill.foto: Anne Lise Flavik > Hvis forskernes tall er representative for alle trinn på grunnskolen, mener forskerne at drøyt elever i grunnskolen er berørt av mobbing, hvorav som rene mobbeofre, i en dobbeltrolle og omtrent like mange som mobber andre, men ikke selv blir mobbet. Utvidet mistrivselsbegrep Mobbing skaper mistrivsel, og forskerne har fått elever til å skrive ned hvordan de opplever mobbing. På bakgrunn av tekstene mener forskerne at det er grunn til å hevde at begrepene mobbing, urettferdig behandling og diskriminering i noen situasjoner er det samme. Ett eksempel på dette er at begrepet diskriminering av enkelte elever har vært brukt for å definere mobbing. I flere av tekstene framstår urettferdig behandling/diskriminering og mobbing som to sider av samme sak. Forskerne har også gjort et dybdedykk ved en skole som ikke har brukt noen av de kjente forebyggende programmene mot mobbing, men som med et problematisk utgangspunkt likevel har lyktes godt over lang tid i å bygge opp et positivt læringsmiljø der elevene trives svært godt og der det knapt er mobbing. Dette kan tilskrives en helhetlig satsing på å forbedre læringsmiljøet ved skolen i nært samarbeid med aktører i skolens lokalmiljø, når det var som viktigst. Forskerne slår fast at dette illustrerer et viktig poeng i undersøkelsen av mobbing, urettferdig behandling og diskriminering. Å forebygge og motvirke mobbing vil ikke lykkes dersom det ikke samtidig arbeides langsiktig og målbevisst med det som har størst effekt på omfanget av mobbingen, nemlig et godt læringsmiljø. lite om lærerne som mobber > I Elevundersøkelsen er lærere beskyldt for mobbing. Forskerne trekker fram at det er få av elevenes tekster som forteller om mobbing fra lærere eller andre voksne på skolen sammenlignet med hvordan elever svarer på slike lukkede spørsmål i Elevundersøkelsen. Forskerne presenterer ulike tolkninger av dette funnet. Det kan være at elever ikke har følt seg trygge på at de kan skrive en slik tekst om et slikt tema uten at det får konsekvenser for dem. Det kan være at fornemmelse av at en er mobbet av en lærer forsvinner når en skal sette ord på hva mobbingen består i, eller rett og slett at avmerkinga av de aktuelle svaralternativene er en særlig fornøyelig måte å tulle på. 5

6 Utdanning > nr 2/28. januar 2011 aktuelt. > Den norske skolen på Gran Canaria Får fortsette tross lovbrudd Den norske skolen på Gran Canaria bryter privatskoleloven på flere punkter ifølge Utdanningsdirektoratet, som truer med å trekke tilbake skolens godkjenning. TeksT: Paal M. Svendsen > Det kommer fram i en rapport som Utdanningsdirektoratet har gjort etter at det i oktober hadde stedlig tilsyn ved skolen. Bakgrunnen for dette er at det har vært mye uro ved skolen, blant annet etter påstander om økonomisk rot, svart avlønning, oppsigelser og feil bruk av statsstøtte. Direktoratet fryktet også at elevenes psykososiale miljø var forverret. I tilsynet avdekket direktoratet et stort antall lovbrudd. Lovbruddenes karakter varierer fra mangler ved helt grunnleggende forhold ved virksomheten, til lovbrudd som bare krever mindre justeringer. Direktoratet opplyser at de ikke har ansvar for å undersøke ansettelser, lønn eller personalkonflikter ved skolen. Frist til i mai «Det vesentligste funnet er at styret i den spanske stiftelsen ikke har fungert som skolens øverste ledelse. Dette styret har ikke hatt en aktiv rolle i skolens drift og virksomhet. I stedet har styret i den norske stiftelsen, ofte omtalt som skolestyret, tatt beslutninger og utført oppgaver som styret i den spanske stiftelsen etter loven skulle ha gjort», heter det i rapporten fra direktoratet. Flere av lovbruddene som er avdekket, er av en Vil ha jevnlige tilsyn Stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker mener det er på tide at norske skoler i utlandet får jevnlige tilsyn, som skal påse at skolen drives ifølge loven. > Alle utenlandsskoler må ta inn over seg at de med jevne mellom får besøk og at det utføres tilsyn, sier Aspaker, som er Høyres utdanningspolitiske talsperson. Aspaker vil ikke kommentere om direktoratet har vært for snilt eller ikke i denne saken, men presiserer hvor viktig det er å få et tilsyn som fungerer. Og det er viktig at tilsynet fungerer mer enn bare på papiret. Lenge var det jo usikkert hvem det var som hadde tilsynet med disse skolene. Denne saken har heldigvis bidratt til at man har funnet ut hvem som har ansvaret. Tilsynet ved skolen er utført, så nå er det viktig at fristene som er satt og vedtakene som er gjort slik karakter og et slikt omfang av det er grunnlag for å trekke skolens godkjenning tilbake. Fravær av et fungerende styre er i seg selv grunnlag nok til å trekke skolens godkjenning tilbake. Samtidig kvalifiserer også det samlede omfang av andre lovbrudd til bruk av denne reaksjonsformen. Skolen har fått frist til 2. mai for å rette opp feilene. Utdanningsdirektoratet anser de avdekkede lovbruddene som til dels svært alvorlige forhold. «Det må skje store endringer i løpet av de neste månedene for å unngå mer inngripende reaksjoner fra direktoratets side. Dersom påleggene ikke oppfylles innen fristen, eller dersom premissene som Utdanningsdirektoratet har lagt vekt på i forbindelse med valg av reaksjon ikke holdes ved lag, kan det ikke utelukkes at Utdanningsdirektoratet vil trekke tilbake skolens godkjenning», heter det i rapporten. Ifølge Utdanningsdirektoratet har skolen brutt loven på følgende områder: Skolen har operert med feil styre, og det riktige styret har ikke fungert som øverste ledelse. Skolen har arrangert privatisteksamen uten at den har lov til det. Skolen tar inn flere elever enn den har lov til på videregående. Skolen tilbyr andre utdanningsprogrammer enn den har godkjenning til. Skolen krever inn ulovlige egenandeler for skoleturer, kopiavgift og påmeldingsgebyr. Skolen ivaretok ikke elevens skolemiljø godt nok under personalkonfliktene våren Skolen har inntaksreglement og ordensreglement som ikke er lovlige. stortingsrepresentant elisabeth aspaker (H). Foto: Høyre følges, sier hun. Aspaker kaller funnene som Utdanningsdirektoratet har gjort ved skolen for «overveldende». Skolen krever inn mer informasjon enn den har lov til når elever søker til skolen. Skolen bruker andre reaksjoner på brudd med ordensreglene enn det som står i ordensreglementet. Skolen følger ikke alle kravene i regelverket for regnskap når det føres årsregnskap. Skolen driver barnehage, språkkurs for voksne, utleie av boliger, bil og kontor til Oslo Universitetssykehus uten å ha lov til det. Motsetninger ved skolen Uroen ved skolen ble kjent gjennom media i juni, da Utdanning skrev om flere lærere som var sagt opp og måtte gå på dagen. Det er fremmet påstander om lærere som har mottatt deler av lønna svart, noe som lærerne sier er en ordning de er påtvunget. Tidligere rektor Sven Erik Rise, som fratrådte sin stilling før jul, svarte i et intervju med Utdanning i sommer at dette er en ordning han fikk avskaffet den første tiden etter at han begynte i stillingen. I juni fortalte klubbmedlem og lærer Rahulan Theivendran at totalt 22 lærere har mistet jobbene eller ikke fått forlenget kontrakt. Etter intervjuer med både rektor og lærere, kom det tydelig fram at det var interne stridigheter mellom en gruppe lærere på den ene siden og en annen gruppe lærere og ledelsen på den andre siden. Rektors lederstil skal ha vært en sentral årsak til uroen. Ordningen med svart lønn skal ha vært en annen. I intervjuet med rektor Rise i august bekrefter han at skolen inviterte bekjente til Gran Canaria for å slippe å miste statsstøtten. 10. desember ble det kjent at rektor Rise fra- 6

7 > BarneHaGe lita interesse for likestilling Fylkesmannen i Aust-Agder fekk tre søknader da dei lyste ut stimuleringsmiddel for arbeid med likestilling i barnehagen. TeksT: Kirsten Ropeid Den norske skolen på Gran Canaria får kritikk på en rekke punkter i en rapport fra Utdanningsdirektoratet. Foto: Canarylife.com trådte sin stilling som rektor. Benedikte Grongstad er midlertidig, ny rektor. Tenker på elevene Når den norske skolen på Gran Canaria får drive videre tross 11 lovbrudd, veier hensynet til elevene tungt. Divisjonsdirektør for regelverk og finansiering i Utdanningsdirektoratet, Annemarie Bechmann Hansen, sier til Utdanning at det er en helhetsvurdering som gjør at skolen fortsatt får drive, tross 11 lovbrudd. Med så mange lovbrudd er det oppsiktsvekkende at skolen får lov å fortsette driften. Hvorfor lar dere skolen gjøre det? Vi har sett på mange ting, store og små, og veid mange hensyn, også til de elever som er på skolen. Ut fra en samlet vurdering er det hensiktsmessig å gi styret anledning til å korrigere feilene. Noen av feilene vil være enkle å korrigere og noen vil være mer krevende, sier Bechmann Hansen. Er det aktuelt med bøter i denne saken? Nei, bøter er ikke en tilgjengelig reaksjonsform. Vi kan gjøre fire ting: trekke skolens godkjenning, gi pålegg om retting, holde tilbake statstilskudd eller kreve tilbake utbetalt statstilskudd. Tross gjentatte henvendelser har det ikke lyktes Utdanning å få kommentar verken fra skolen eller tidligere rektor Sven Erik Rise. > Det synest rådgivar hos fylkesmannen Helene Frydenberg er skuffande få. 9,6 prosent av alle tilsette i dei 160 barnehagane i fylket er menn. Frydenberg synest òg at søknadene dei hadde fått ved søknadsfristen 1. november i fjor kunne vore meir konkrete om kva for tiltak barnehagane ville setje i gong med. Men ho konstaterer at korkje i barnehagane eller i kommunane er interessa stor for likestillingsarbeid i barnehagen. Det gjeld alle sider ved likestillingsarbeid, ikkje berre å få tilsett fleire menn. Fylkesmannen har freista med ulike tiltak, men responsen har vore dårleg. Da vi lyste ut ordinære kompetansemiddel i vår, sa vi at prosjekt som tok opp språk og likestilling ville blir prioritert. Men vi fekk berre ein søknad knytt til likestilling, fortel Frydenberg. Ho kjenner til ein barnehage i fylket der så mye som tjue prosent av dei tilsette er menn. Det er Hokus Pokus barnehage i Grimstad, som Studentsamskipnaden eig. Hokus Pokus er ein av barnehagane som nå har fått stimuleringsmiddel. Styrar Camilla Svendsen seier til Utdanning at dei kronene dei har fått, skal nyttast til å betale ungdomsskolegutar som skal arbeide som leikeressurs i barnehagen nokre ettermiddagar. Dei to andre barnehagane som søkte, fekk Spornes gårdsbarnehage i Arendal og Fjellgardane barnehage i Bykle Dei har ikkje spesifisert i søknaden kva dei vil bruke pengane til. Linda Thorstein Karlsen leiar seksjon barnehage i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Ho seier til Utdanning at likestillingsarbeid i barnehagane i fylket er svært nødvendig, men styrarutdanning freistar Det er 30 søkjarar til stillinga som koordinator for etablering av nasjonal barnehagestyrarutdanning, opplyser Utdanningsdirektoratet. TeksT: Kirsten Ropeid > Det er Utdanningsdirektoratet som har lyst ut stillinga. Søknadsfrist var 11. januar. Stillinga er eit engasjement over tre år. interessa for å søke pengestøtte til tiltak for likestilling i barnehagane er låg i aust-agder. Ill.foto: Inger Stenvoll at det kan framstå som tungt for dei eldsjelene som prøver å gå føre. Presset på barnehagane er svært stort, med store barnegrupper og få tilsette. Eg forstår godt at folk unngår å ta på seg alt som kan oppfattast som ekstraarbeid, seier Karlsen. korrigering > I artikkelen «Lærer å kommunisere med sårbare elever» i Utdanning nr. 1/2011 skrev vi at det er holdt kurs i 16 fylker. Det riktige skal være: Hittil er det gjennomført etterutdanning à 40 timer ved skoler i Akershus. Personell fra 5 videregående skoler har deltatt i 4 gjennomføringer. Utdanningen legges over 2 semester med til sammen 8 dags samlinger. I perioden fra oppstart og fram til i dag er det gitt tilbud med dagsseminar til hele kollegiet på mange skoler i Akershus og Hedmark. Oppgåvene vil vere å etablere eit nasjonalt leiaropplæringstilbod for styrarar i barnehagar. Men koordinatoren skal òg arbeide med profesjonalisering av leiarfunksjonen i barnehagen. Arbeidsplassen blir i den nyoppretta avdelinga for skoleutvikling i Utdanningsdirektoratet. Avdelinga har blant anna bygd opp ei nasjonal skoleleiarutdanning, og vil nå gjere noko tilsvarande for barnehagestyrarar. 7

8 Utdanning > nr 2/28. januar 2011 AKTUELT. > TilsTandsraPPorTer spør om direktoratets hemmelighold Utdanningsnytt.no Somalisk elev best i norsk Somaliske Zuhayr Abdi var best på nasjonale prøver i norsk blant elevene på 5. trinn på Silsand barneskole i Finnsnes i Troms. Den snart 11 år gamle jenta gjør det bra i de fleste fag. Norsk er ikke så vanskelig, sier hun til Folkebladet. [20.01.] Kunnskapsministeren må svare på hvorfor Utdanning ble nekta innsyn i rapporter om elevers psykososiale miljø. TeksT: Fred Harald Nilssen > Utdanning omtaler på side i dette nummeret det nasjonale tilsynet med elevenes psykososiale miljø, som fylkesmennene gjennomførte i Utdanningsdirektoratet vil ikke gi Utdanning innsyn i fylkesmennenes rapporter. Venstres parlamentariske leder Trine Skei Grande tar nå opp spørsmålet med kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV). Da stortingsrepresentanten ble kjent med saka, sendte hun Halvorsen et skriftlig spørsmål Trine skei grande (v) vil ha en forklaring på hvorfor fylkesmennenes tilsynsrapporter ble unntatt offentligheten. Arkivfoto: Marianne Ruud hvor hun spør om ministeren vil sikre at offentligheten får tilgang til de fylkesvise tilsynsrapportene vedrørende elevers psykososiale miljø. I begrunnelsen for spørsmålet viser Skei Grande til det nasjonale tilsynet som er gjennomført. «Fylkesmennene har utført tilsynet på vegne av Utdanningsdirektoratet. Noen fylkesmenn har publisert resultater fra tilsynene sine på sine nettsteder, men det synes å råde noe ulik praksis mht. publisering. Etter det undertegnede har blitt gjort kjent med, har det derfor ikke vært mulig for offentligheten å få tilgang til alle de fylkesvise rapportene for dette tilsynet, noe som kan være i konflikt med offentleglova», skriver Skei Grande. Lærer fikk bot for å ha befølt elev En lærer i Sør-Trøndelag er ilagt en bot på kroner for seksuell handling mot mindreårige. Statsadvokaten har samtidig henlagt to andre saker mot samme lærer, skriver avisa Sør-Trøndelag. Ifølge statsadvokaten har læreren befølt en mindreårig elev på brystene utenpå klærne, og dette mener embetet må betraktes som en utilbørlig seksuell handling. [19.01.] 5000 elever per helsesøster i Oslo I Oslo er skolehelsetilbudet svært dårlig, og forskjellene er store. På Oslos vestkant er det verst, ifølge NRK. [18.01.] Nytt styre for NOKUT Kunnskapsdepartementet har oppnevnt nye representanter til styret for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT. Nye medlemmer er professor Gunnar Stave, som representerer universitets- og høyskolesektoren, utviklingsleder Aud Larsen fra fagskolesektoren og student Ingrid Foss Ballo. [18.01.] lær av skandinavia Fattige tyske barn får ikkje høve til å betre sin sosiale posisjon gjennom utdanning. Tyske forskarar meiner utdanningspolitikarane burde lære av Skandinavia. > I Tyskland er sjansen for å betre ein dårleg sosial posisjon gjennom utdanning mindre enn i andre industriland, ifølgje ein rapport frå forskarar ved Bertelsmann Stiftung zur sozialen Gerechtigkeit (Bertelmannstiftinga for sosiale rettar). Nettutgåva til den tyske avisa Die Tageszeitung skriv at forskarane samstundes slår fast at stadig fleire tyske barn lever i fattigdom, og at kvart niande tyske barn lever under fattigdomsgrensa. Forskarane meiner dei skandinaviske landa bør vere eit førebilete når det gjeld å gi fleire sjansen til å betre sin situasjon gjennom utdanning. Forskarane meiner delinga av elevar i ulike skoleslag allereie frå tidleg i skoleløpet er ein viktig grunn til at fattige barn ikkje klarer å skaffe seg utdanning som kan bringe dei oppover i sosiale lag. Mot dette set dei opp dei skandinaviske skolane. Der blir elevane underviste i heildagsskolar med konsekvent integrering og liten grad av separasjon, ifølgje ein av forfattarane av rapporten, Daniel Schraad-Tischler. Team skal avlaste lærerne Lærerne i Fredrikstad kommune får et eget team som skal hjelpe dem med elever med store atferdsvansker. Denne typen elever tar for mye av lærernes tid, og derfor oppretter kommunen et eget team for å avlaste dem, skriver Fredriksstad Blad. [17.01.] Antall elever med spesialundervisning øker Det blir flere elever i grunnskolen som får spesialundervisning, og noen av årsakene kan være økt prestasjonspress, karakterjag, prøver og PISA-resultater. I inneværende skoleår får elever enkeltvedtak om at de skal ha spesialundervisning, skriver VG. 68 prosent av dem er gutter. [17.01.] 8

9 > Yrkesvalg kort fra kloden Både Marthe larsen (t.v.) og ann kristin fossum har fått positivt syn på lærer- og førskolelæreryrket etter å ha besøkt messa på lillestrøm. Blir gjerne lærer Før vi kom hit, var læreryrket ikke så aktuelt, men nå virker det interessant og spennende, sier to 15-åringer som besøkte GNIST-standen på Utdanningsmessa på Lillestrøm nylig. TeksT og foto: Paal M. Svendsen, Lillestrøm > Marthe Larsen og Ann Kristin Fossen (begge 15 år) er begge elever i 10. klasse ved Tyristrand skole i Buskerud, og de er på messa på Lillestrøm i Akershus sammen med klassen. Jeg hadde ikke tenkt på læreryrket, men nå som jeg har sett standen og tatt «Har du det i deg»-testen, synes jeg det virker spennende og blir gjerne lærer, sier Marthe Larsen til Utdanning. Men det er kanskje fotograf jeg egentlig har lyst til å bli. Det virker kjempespennende, fortsetter hun. Klassevenninna Ann Kristin Fossum har lenge tenkt å bli veterinær. Men det virker kjempespennende å jobbe som førskolelærer eller vanlig lærer, sier hun. Hvorfor det? Det må være utrolig givende å lære bort ting til andre, svarer begge to. Begge besto testen på GNIST-standen med glans. Aasland spent på søkertall Jeg har besøkt flere stander og brukt spesielt god tid på dem som tilbyr lærerutdanning, og jeg er imponert over interessen for læreryrket, sier statsråd Tora Aasland til Utdanning. Hvorfor bør unge bli førskolelærer eller lærer? De er blant de aller viktigste yrkesgruppene og skal lære opp den kommende generasjonen, sier Aasland. Hun sier at hun gjerne ser at flere gutter søker seg til barnetrinnet. Hvorfor det? Det er viktig at unger får forskjellige rollemodeller og at det ikke bare er kvinnelige lærere på barnetrinnene, svarer hun. Mens vi står ved GNIST-standen, er pågangen av ungdommer som vil ta «Har du det i deg»- testen stor. Den skal gi en pekepinn på om man er kvalifisert til yrket eller ikke. Er du spent på vårens søkertall? Ja. Vi har hatt en formidabel oppgang i søkertallene, og jeg håper det fortsetter. Det er også interessant å merke seg at læreryrket får økt status. Det kan vi blant annet takke gode PISAresultater for, sier Aasland. Messeleder savner tidskonto for yrkesvalg Mange rådgivere må slåss for å slippe til med veiledning til elevene. Rådgiverrollen må styrkes med en tidskonto eller et fag i avgangsklassene på videregående skole. Pensum der må forberede elevene på hva som venter dem i utdanningsløpet etter videregående, sier daglig leder for utdanningsmessa Ta Utdanning, Bernt Roarsen, til Utdanning. Elevene har en lovbestemt rett til å få utdannings- og yrkesveiledning, men ingen tidskonto. Dermed blir dette ofte en salderingspost, sier han. Han presiserer at enkelte skoler og rådgivere er flinke å flette yrkesveiledning inn i andre fag. gnist > Bred kampanje for å heve læreryrkets status, sikre en bedre lærerutdanning og sørge for at flere velger å bli lærere. > aserbajdsjan vi straffe ulovleg innsamling > Utdanningsministeren i Aserbajdsjan krev gransking av påstandar om at rektorar samlar inn pengar frå lærarar til såkalla «nødvendige føremål». Ifølgje ministeren er ei gjennomsnittslønn for lærarar i Aserbajdsjan 200 manat (ca kroner), og ved somme skular krev rektorane 10 prosent av dette. Dersom dette viser seg å stemme, vil vi straffe dei skuldige så strengt som lova tillet, seier minister Misir Mardanov til tv-kanalen ANS. > kenya Protest mot kvinnelege lærarar > 200 elevar ved ein skule i Kenya held seg heime i protest mot at skulen har tilsett ei kvinne som lærar. Ho erstattar ein mann som var assisterande rektor. Fire av dei fem lærarane ved skulen er kvinner, og elevane meiner overvekta av kvinner er årsaka til at skuleprestasjonane deira har gått ned. No får elevane støtte av foreldra sine. Dei lokale skulestyresmaktene varslar at dei vil gjere endringar, skriv avisa The Standard. > TYrkia vern mot mobbing på jobben > Arbeidsgivarar i Tyrkia vert forplikta til å verne tilsette mot psykologiske overgrep, etter ei lovendring som parlamentet har vedteke. I lova vert trakassering definert som fornærmingar, bagatellisering, utfrysing, utestenging frå aktivitetar og å gi arbeidstakarar anten for mykje eller for lite å gjere. Skuleverket er mellom dei sektorane der problemet er størst, skriv avisa Hürriyet. 9

10 Utdanning > nr 2/28. januar 2011 aktuell profil!! Hvem: Tom Nordlie (48) > fotballtrener og gymnastikklærer Aktuell med: Etter et vikariat som idrettslærer mener han elevene er i for dårlig form. Gymlærer streng Etter at fotballtrener Tom Nordlie avsluttet et fire måneders engasjement som idrettslærer ved Lørenskog videregående skole i Akershus, er konklusjonen klar: Slappfiskene må få opp formen. TeksT: Marianne Ruud FOTO: Magnar Kirknes, VG/Scanpix > Tom Nordlies viktigste erfaring etter å ha vært idrettslærervikar sist høst er: «Mange av dagens elever på idrettsfag har problemer med å gjøre det samme som mine elever fikk til på 1990-tallet. Folk er rett og slett i dårligere form.» Men det er ikke utelukkende elevens og lærernes feil: «Med så få gymtimer har man i realiteten ikke mye mulighet til å påvirke det fysiske forfallet. Gym bør på timeplanen hver dag på alle klassetrinn», uttalte Nordlie til Romerikes Blad. Nordlie er utdannet ved Norges idrettshøgskole og har også jobbet som lærer. Han underviste i gymnastikk på Sandbekken ungdomsskole fra 1987 til 1992 og hadde yrkesfagelever i gymnastikk på Lørenskog videregående skole i 1995/96. «Man må trimme det viktigste først; hjerte, lunger, rygg og mage. Det er for mye kanonball, hjørnefotball og Haien kommer», konstaterte Nordli. Dessuten synes han det er for lett å få god karakter. Han får full støtte fra Sigmund Loland, rektor ved Norges idrettshøgskole. Nordlie oppsummer lærervikarjobben slik: «Det er en veldig viktig jobb å være lærer. Jeg trivdes sammen med ungdommen og synes de er skikkelig ålreite. Og de tok signaler. Vi stengte døra to minutter etter at det ringte inn. De som kom for sent, kom ikke inn i timen. Etter et par dager var alle på plass, gitt,» sier han. Noen elever vil også huske Nordlie. Slik gjengir han en opplevelse til Romerikes Blad: «Den siste prøven vi hadde før jul, kjørte jeg på gamlemåten, penn og papir. De 14 av 27 som møtte opp, måtte også legge fra seg mobiltelefonen på kateteret. Men én glemte å slå den av. Da kom en tekstmelding hvor ei jente lurte på om telefonenes eier også skulket prøven. Da svarte jeg «Nei, hun er her. Hilsen Lærer-Tom», gliser han. Som gymnastikklærer på ungdomsskolen sendte Nordlie elevene på løpetur og kjørte selv etter med bil, forteller han til Stavanger Aftenblad. «Jeg jagde ingen på den måten. Jeg ville se elevene trygt over en vei, fange opp folk som sleit og heie på noen som skulle klare et krav». Og slik beskrev han seg selv som gymnastikklærer: «Jeg var streng og tøff, men den eneste som hvert år ble bedt på grillfest av elevene». Hans trenerfilosofi er at man skal være «kontrollert sinnssyk». Han vektlegger fysisk trening og vil ha spillere som er godt trent. På banen mener Nordlie at spillerne skal ha mange pasningsalternativer, samtidig som de må konsentrere seg om oppgavene sine. Etter sølvsesongen i Start i 2005 fikk Nordlie Kniksenprisen som beste trener. Fotballtreneren startet karrieren med å trene Skedsmos damelag. Senere har han hoppet fra klubb til klubb og blitt i en eller toppen to sesonger. Under kamper har han vist følelser, fingeren og magen. Han banner, kjefter og roser. Ifølge eget utsagn var Tom Nordlie overbeskytta, bortskjemt og beskjeden som gutt. I fotball nådde han aldri lenger enn til de lavere divisjoner, men i svømming var han nær norgestoppen, og i vannpolo slo han seg opp til landslaget. En dag i 1979 skulle Tom hjelpe faren å skifte dekk på bilen. Nordlie senior følte seg ikke helt bra, så sønnen hentet hjulene i garasjen. Like etter fant han faren sittende livløs bak rattet. Forgjeves forsøkte Tom munn til munn. Faren var død av hjertesykdom. «Jeg fikk fullstendig sjokk, og gikk på skolen tre timer etterpå. Fra den dagen måtte jeg ta mye ansvar og ble brått voksen. Mor var ufør. For å bidra til økonomien, jobba jeg etter skoletid på en fabrikk som lager betongelementer. Den seks år eldre søstera mi var gift, men hun støttet også meg og mor», forteller Nordlie til Stavanger Aftenblad. For tiden er Nordlie alenepappa for sine to sønner Daniel og Leander. Kona Jannicke West Furumo studerer i Dublin. I 2012 håper han å være tilbake som fotballtrener. Og kanskje får noen elever igjen oppleve ham som gymlærer? «I 2012 håper han å være tilbake som fotballtrener. Og kanskje får noen elever igjen oppleve ham som gymlærer?» 10

11 Utdanning > nr 2/28. januar 2011 aktuelt. Vilde slottemo (14 år, Verdal), synne eilertsen (14 år, Finnsnes) og Andreas Bentzrød (15 år, stavern) har nominert kandidatene til utmerkelsen årets beste ungdomsbok. Foto: Foreningen Les kårer beste ungdomsbok For første gang har ungdom selv stått for kåringen av de fem beste av fjorårets 34 nye ungdomsbøker. TeksT: Lena Opseth > Nå skal åtte skoleklasser kåre den beste av de fem nominerte. Prisen for beste ungdomsbok, UPrisen 2010, blir utdelt under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i mai. De fem beste ungdomsbøkene, slik ungdom ser det, og som er nominert til UPrisen er: Hilde Hagerup: Alt som er galt med Georg. Axel Hellstenius og Morten Skårdal: Fittekvote. Sigbjørn Mostue: Den siste magiker. Tor Arve Røssland: Svarte-Mathilda. Arne Svingen og Christoffer Grav: Med egne øyne. Det er femte gang UPrisen blir delt ut, men det er første gang at ungdom selv har deltatt i nominasjonsprosessen. Foreningen Les har invitert ungdommene til en gedigen lesedugnad og bedt dem om å anmelde bøkene på et eget nettsted. I alt er det kommet inn 164 anmeldelser. En jury bestående av Vilde Antonie Haug Slottemo, Andreas Bentzrød, og Synne Eilertsen har lest anmeldelsene og på bakgrunn av dem nominert de fem beste bøkene. De tre jurymedlemmene ble valgt ut i hard konkurranse blant 19 ungdommer som måtte søke om å få sitte i juryen. Nå blir det opp til åtte ungdomsskoleklasser over hele Norge å velge ut den beste av de fem nominerte bøkene. Klassene forplikter seg til å lese alle de fem bøkene og velge ut den de liker best. Elevene får bistand i vurderingsarbeidet av en bokkritiker som kommer på skolebesøk for å gi råd og veiledning i kritikerarbeidet. Tidligere har en jury av voksne stått for nominasjonen av de beste ungdomsbøkene. Min erfaring er at når voksne skal stå for en slik utvelgelse, sniker det seg alltid inn en pedagog i vurderingen, sier Bjarte Bakken i Foreningen Les. Han har lest ungdommens anmeldelser på nettet med stor interesse. Nettstedet har vært godt besøkt, og enkelte av anmeldelsene har hatt over tusen treff. De tre i juryen vedgår at de alle er lesehester. De får tips om nye bøker verdt å lese først og fremst på biblioteket og på nettet, men også av lærere. 11

12 «Jævla homo»

13 Utdanning > nr 2/28. januar 2011 tema. «Jævla homo» er et av de vanligste skjellsordene i skolegården. Er man homofil, er klasserommet ett av de vanskeligste stedene å være. Mange lesbiske, homofile og bifile lærere lar være å fortelle elevene om sin legning. Side >

14 Utdanning > nr 2/28. januar 2011 tema.homofile lærere TeksT: Sonja Holterman, FoTo: Alf Ove Hansen Homofile lærere står ikke fram Under halvparten av homofile, lesbiske og bifile er åpne om sin legning overfor brukere av kommunale tjenester. Det viser en ny undersøkelse fra Bergen kommune. Lærere på ungdomstrinnet og helsearbeidere er de som har de største utfordringene knyttet til åpenhet, viser undersøkelsen «Homofile, lesbiske og bifile arbeids-takere i storbyen.» > I høst dro Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner til en skole på Østlandet. En homofil lærer ble trakassert av elevene. Det hadde vært hets av lærere på skolen, og vi dro ut og holdt foredrag for foreldre, elever og lærere, sier Espen Ophaug, leder for LLH Oslo og Akershus. Foreningen driver med skoleinformasjon og har et opplegg for elever. Men LLH rykker også ut når det er behov for å informere lærere og foreldre. Når elever mobber eller trakasserer, kan vi komme med vår kunnskap og hjelpe. Vårt hovedmål er ikke nødvendigvis å endre holdningene til folk, men å bidra til at eventuelle negative holdninger til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ikke ender opp i diskriminering eller trakassering av enkeltmennesker. Vi ønsker å vise at homohets rammer mange flere enn dem som identifiserer seg som homofile, vi ønsker å få elevene til å bli bevisste på hvordan krenkende ord og handlinger faktisk rammer hele elevgruppen og læringsmiljøet, sier Ophaug. Det å møte foreldre var en positiv opplevelse. Møtet med foreldrene var bra. Vi kom jo ikke for å kritisere dem for å ha oppdratt fordomsfulle barn, men åpnet for en dialog. Og det fikk vi, sier Ophaug. Den aktuelle skolen opplyser til Utdanning at de er glade for at de inviterte LLH og fikk satt arbeidet mot fordommer på dagsorden. Opplevelsene lærerne på denne skolen hadde, er ikke enestående. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner får flere ganger i året telefoner om lærere som er blitt mobbet og trakassert på grunn av sin legning. Vi hører de verste historiene. Når de kontakter oss er det blitt ille. Det er foreldre, elever, Vi har heller ikke spesifikke kurs rettet mot lærere. Det burde vi hatt, på samme måte som vi har det til helsepersonell, sier avtroppende leder i LLH, karen Pinholt. Foto: Sonja Holterman kolleger eller lærere selv som tar kontakt for å få hjelp i en vanskelig situasjon, sier avtroppende leder for LLH, Karen Pinholt. I fjor var foreningen ute på flere skoler. I de fleste sakene er det elever som har startet mobbingen. Det er mye klassisk mobbing, og det stammer ofte fra elevene. Problemene eskalerer hvis ikke de andre lærerne er støttende, sier Pinholt. Ny undersøkelse En ny undersøkelse fra Bergen viser det samme som LLH opplever, nemlig at skolen er en av de tøffeste arbeidsplassene for homofile og lesbiske. Det er større usikkerhet knyttet til homofili og åpenhet i skolen enn i andre grupper. Skolesystemet har en utfordring i å skape rom for homofile lærere, sier forsker i forskningsstiftelsen Fafo, Arne Backer Grønningsæter. Rapporten om homofile, lesbiske og bifile arbeidstakere i storbyen slår fast at det er behov for målrettede tiltak i blant annet skolesektoren. Undersøkelsen viser at de homofile, lesbiske og bifile som jobber i Bergen kommune, stort sett har positive erfaringer med åpenhet, men skolesektoren skiller seg ut ved at svarene er mindre positive enn i resten av kommunen. Vi fant lite diskriminering, men samtidig er det en del som ikke er åpne overfor brukerne, altså elevene. Når lærere velger ikke å være åpne, begrunner de det med faglige hensyn. Profesjonalitet blir brukt som begrunnelse for å ikke fortelle elevene om sin legning, sier Grønningsæter. Undersøkelsen viser at heterofile har en tendens til å oppfatte homofiles liv som mer preget av seksualitet enn egne liv. Også her er det behov for at skolesektoren setter disse holdningene på dagsorden. En av respondentene som jobber på en ungdomsskole svarte: «Tror det er vanskelig for lærere å stå frem som homofile av redsel for reaksjon hos enkelte umodne elever Det er for få åpne homofile som jobber som lærere, sørgelig for elever som blir snytt for gode forbilder.» En annen går enda lengre i å beskrive hvordan situasjonen for homofile lærere kan være: «Grunner til at jeg tror det vil kunne være vanskelig å være åpent homofil på min arbeidsplass, har ikke noe med de andre ansatte å gjøre, men derimot elever/ungdommer med sterke og uttalte fordommer, som hyppig slenger kommentarer om andres legning. De baksnakker også lærere og setter ut rykter om enkeltlærere. Homofil blir 14

15 Arve Andersen er lærer og leder for LLH i Rogaland. Han anbefaler lærere å melde fra dersom de blir trakassert. Dersom lærere opplever noe vemmelig på jobb, må de ta det alvorlig og melde fra. Trakassering og mobbing er noe som blir slått hardt ned på, og dette er en sak man vil vinne. også ofte sidestilt med pedofil.» Pinholt mener det er her noe av grunnlaget for problemene ligger. Det å jobbe med barn og være homofil kan være betent. Det er fortsatt sånn at mange ikke klarer å tenke på homofile og lesbiske uten å tenke på sex. Dette gjør det sårbart for lærere på ungdomstrinnet. Nasjonale holdningsstudier har vist at unge mellom 12 og 18 år er den gruppa som har størst fordommer mot homofile, lesbiske og bifile. Jeg skjønner at mange homofile og lesbiske lærere ikke er åpne på skolen. Man setter seg selv i en sårbar situasjon, sier Pinholt. Hvert år får vi får historier fra lærere som sliter. Det er problemer på alt fra kristne skoler til liberale Grünerløkka, sier Karen Pinholt i LLH. Unge mest homofobe Arve Andersen er lærer på St. Olav videregående skole i Stavanger og leder for LLH i Rogaland. Han har selv erfart hvordan det er å være åpen homofil overfor elevene. I tillegg har han sammen med kolleger i LLH dratt rundt på skoler og snakke med elever om homofili. Han møter mye usikkerhet blant ungdommene. > Når vi spør elever hvem som er mest homofobe svarer de: menn over 60 år. De blir overrasket når vi sier at det er unge mellom 12 og 18 år, sier Andersen. En rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) fra 2006 viste at 40 prosent av alle homofile er skjult på arbeidsplassen. Blant homofile og lesbiske lærere er nok tallet enda høyere. Jeg kan forstå at noen homofile lærere på ungdomsskolen har det tøft. Kanskje ikke i byene, men på bygda, hvor mange er religiøse, finnes det jo mye fordommer, sier Andersen. Han opplever at det å være åpen er en kontinuerlig prosess. Jeg er åpen homofil. Jeg nekter aldri på det. Men hva er å være åpen? Når skal man si det? Det blir jo litt kunstig å komme inn i klasserommet og åpne med: «Jeg skal ha dere i norsk og jeg er homofil.» Vi er en usynlig minoritet, og det medfører at vi må gå ut av skapet hver gang vi treffer noen nye, sier Andersen. LLH har fått tilbakemeldinger på at fordommer mot homofile også kommer fra foreldre. Mange foreldre mener mye om homofile og >

16 Utdanning > nr 2/28. januar 2011 tema.homofile lærere > Unge mest homofobe lesbiske. Myndighetene kan ikke pålegge foreldre at de ikke skal formidle fordommer, men man kan kreve det av lærerne, sier Pinholt. Best å være åpen Undersøkelsen fra Bergen viser at det er få lesbiske, homofile og bifile som er åpne om sin legning overfor brukerne de jobber med. Og de sektorene som har de største problemene med åpenhet er skole og helse- og omsorgssektoren. I skolesektoren er det spesielt ungdomstrinnet som er utfordrende. Det er ikke gjort noen norske undersøkelser av hvor stor andel av homofile, lesbiske og bifile lærere som er åpne overfor elevene, men foreningen vet at det mange som ikke er det. Det er ikke uproblematisk. Det øyeblikket du velger å ikke fortelle noe essensielt om deg selv har du valgt å holde det hemmelig. Har du valgt at elevene ikke skal vite det, blir du veldig sårbar den dagen de finner det ut. Alt man holder hemmelig oppfattes som noe negativt eller noe man er flau over, sier Karen Pinholt i LLH. I rapporten fra Bergen slås det også fast at åpenhet om seksuell identitet på jobben er viktig for å få et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Lærer Arve Andersen sier at det ikke har vært aktuelt for ham å være skjult på arbeidsplassen. For meg har det ikke vært aktuelt å være skjult, men det er jo noe man må få bestemme selv. Men det kan ikke være greit å være skjult. Det handler om en del av personligheten, og man må hele tiden legge bånd på seg selv hvis man har en hemmelighet. Blant annet må man objektivere den man er mest glad i, og man får ikke sagt mye om seg selv, sier han. Alle vil bli likt, og man er jo avhengig av at elevene har respekt for en. Grunnen til at mange Lærer Arve Andersen sier at det ikke har vært aktuelt for ham å være skjult på arbeidsplassen. ikke tør å stå fram, enten på jobb eller i det hele tatt, er vel at man frykter å bli utstøtt. Man vil jo passe inn, og ikke skille seg ut negativt, sier Arve Andersen. Han kjenner flere lærere som ikke er åpne på jobb, og forstår valget deres. Frykten for hva som vil skje dersom man er åpen, er for noen større enn utfordringene med å leve skjult, sier han. Ut fra sine personlige erfaringer anbefaler han likevel åpenhet. Mitt råd er at man bør være ærlig. Ærlighet gjør at man kan senke skuldrene. Det blir kjekkere å være lærer når man kan være litt personlig. I tillegg ser jeg at åpne homofile lærere er et vanvittig viktig bidrag for å få bukt med homohets, sier Andersen. Elever som selv er lesbiske, homofile eller bifile, opplever også å bli mobbet. En forskningsrapport gjort av Senter for atferdsforskning viser at halvparten av homofile gutter i 10. klasse blir utsatt for grov mobbing to eller tre ganger i måneden. Tilsvarende tall for heterofile er 5 prosent. Andersen mener åpne lærere kan hjelpe dem. Jeg har ikke hatt mange lesbiske eller homofile elever, men jeg har skjønt at det er bra for dem å ha åpent homofile lærere. Det handler om kunnskaper. Når vi reiser rundt og informerer merker vi endringer blant elevene. Mye av mobbingen skyldes uvitenhet, sier Andersen. LLH mener samtidig er det viktig at enkeltlærere må få lov til å ikke snakke om sin legning, så lenge de faktisk risikerer å bli utsatt for mobbing. Det må være opptil den enkelte lærer å velge om de vil stå fram overfor kolleger og elever. Man kan ikke kreve at homofile og lesbiske lærere skal gå i front i kampen mot fordommer. Man kan ikke legge ansvaret for å fjerne tabuer på dem, sier Karen Pinholt. Rektor har ansvaret Skoleledere er de viktigste i arbeidet for å fjerne fordommer mot homofile, lesbiske og bifile, mener Utdanningsforbundet. > Målet må jo være at enhver homofil, lesbisk og bifil må kunne stå fram og være åpen på jobb. Det er skolen må skape en trygghet slik at dette er mulig, sier Evy Ann Eriksen, medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet. Eriksen mener alle lærere har et ansvar gjennom språkbruk og holdninger, men legger hovedansvaret på lederne ved skolen. Alle lærere spiller en viktig rolle i arbeidet for å fjerne fordommer, men lederen har det viktigste ansvaret i å sette homofili på dagsorden. Hvis temaet ikke tas opp, er det med på å usynliggjøre, sier Eriksen. Hun mener det ikke er så mye mer Utdanningsforbundet kan gjøre for denne gruppa av lærere enn å holde temaet varmt og oppfordre sine medlemmer til å snakke om det. Det finnes sikkert mange måter å sette dette på dagsorden. Vi har jo blant annet dette som tema og har et informasjonsskriv om det. Vi har også hatt samarbeid med LLH, sier hun. Eriksen har ikke tro på at kampanjer løser alt, og er skeptisk til hvor virkningsfulle de er når det gjelder dette temaet. Jeg tror heller skolen må jobbe mot fordommer over tid, og dermed få dette i ryggmargen. Utdanningsforbundet er klar over at dette er en utfordring på mange ungdomssskoler. Elever i denne aldersgruppa er på jakt etter egen seksualitet og det er kanskje det som gjør dem mer fordomsfulle akkurat i denne alderen. Det gir aktørene i skolen en enda større utfordring, og krever en tydelig ledelse, sier hun. Forbundet mener også at dette er et tema som burde være tydelig i lærerutdanninga. Lærerne sin oppgave er å utdanne hele mennesker, og da er dette med å forebygge fordommer spesielt viktig. Homofili burde være en del av lærerutdanninga. 16

17 «Tror det er vanskelig for lærere å stå frem som homofile av redsel for reaksjon hos enkelte umodne elever.» «De baksnakker også lærere og setter ut rykter om enkeltlærere. Homofil blir også sidestilt med pedofil.» «Jeg har ikke fortalt ungene at jeg er homo. synes ikke at unger skal måtte forholde seg til det. Det er viktig å skille mellom privat og profesjonell.» sitat hentet fra Fafo-rapporten: Homofile, lesbiske og bifile arbeidstakere i storbyen. Arkivfoto: Bo Mathisen Lærere kan gjøre mer for å fjerne fordommer I skolen er det forholdsvis mye usikkerhet om homofili. Skolen må legge til rette for at homofile og lesbiske skal kunne være åpne overfor kolleger og elever, sier forsker Arne Backer Grønningsæter. > LLH ser også at lærere generelt kan gjøre mye for å fjerne fordommer, og dermed gjøre det lettere for homofile å være åpne. Det er viktig at alle lærere vet hva det vil si å leve som en usynlig minoritet, slik homofil og lesbiske gjør. At de skal vite hvilke betydning det har å gå gjennom livet med forventninger om at man skal gifte seg og få barn og hva det betyr å bryte de forventningene, sier avtroppende leder Karen Pinholt. Arve Andersen i LLH Rogaland ser også at det mye som kan gjøres i skolen. Arne Backer Grønningsæter er en av forskerne bak Faforapporten. Foto: Fafo Vi har ikke kommet lenger enn at vi fortsatt har behov for holdningskampanjer. «Jævla homo» er fortsatt det vanligste skjellsordet blant ungdom, sier Andersen. Språket rundt minoriteter er viktig. Og det må lærerne kjenne til og gi videre til elevene. Lære dem å ikke bruke et krenkende språk, sier Pinholt. Det er så enkelt som å si: «Hvem er du gift med», i stedet for «Hva heter han du er gift med». Dersom vi åpner språket, blir det mindre fordømmende, sier hun. Ett av forslagene fra foreningen er å snakke om homofili i samme time som man lærer om familien. Det er viktig å behandle homofili i samme time som man snakker om familie og kjærlighet, og ikke som det gjøres mange ganger, i den timen da man snakker om alle problemene man kan komme borti, som abort og seksuelt overførbare sykdommer, sier LLH er optimistiske Karen Pinholt. Bedre læremidler er noe av det som kan gjøre det lettere for lærere å gi god undervisning på dette feltet. Det er mange gode intensjoner, og lærerne vet hva som står i læreplanen. Og læreplanen er god, men det finnes ikke gode nok læremidler. I tillegg skorter det på lærernes kompetanse. De har ikke noe om dette i utdanninga, og heller ikke i etterutdanningstilbudet, sier Pinholt. > Vårt inntrykk er at lærerne gjerne vil være med på å fjerne fordommer, men at de ikke vet hvordan de skal gjøre det. Det er mye usikkerhet i skolen rundt dette temaet, sier Pinholt. Sakte, men sikkert er vi på vei mot en bedre hverdag for homofile elever og lærere. Det er lettere å stå fram nå enn for 20 år siden, sier Andersen. Fakta. Homofile, lesbiske og bifile arbeidstakere i storbyen > Undersøkelse blant ansatte i Bergen kommune. Undersøkelsen er både kvantitativ, kvalitativ og det er brukt to fokusgrupper arbeidstakere svarte på et spørreskjema. 76 prosent i utvalget er kvinner. Nesten 3 prosent i utvalget definerer seg som lesbisk, homofil eller bifil. Det ble gjennomført kvalitative intervju med ti av dem. 17

18 Utdanning > nr 2/28. januar 2011 litt av hvert. Kursar engelsk-lærarar > Randaberg kommune gir engelsklærarane eit kompetanseløft og har utvikla eit kurs som skal gi endå flinkare engelsklærarar saman med UiS Pluss, Universitetet i Stavanger si avdeling for etterutdanning. UiS Pluss-kurset «Engelsk didaktikk» gir 15 studiepoeng, med høve til å byggje på med 15 studiepoeng til totalt 30 poeng. Deltakarane har jobba med eit fagleg innhald med vekt på eit didaktikk- og pedagogikkopplegg som er utvikla av universitetslektor Deborah Larssen ved Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Bedre språk hos barn i barnehage Trude Øines og Dennis Storhøi speler dotter og forfylla far i Riksteateret si oppsetting av «Meg eier ingen». Foto: Jo Michael Tre framsyningar med skulemateriell > En undersøkelse blant barn viser at det er færre barn i barnehage som har sen språkutvikling enn det som er tilfellet blant andre barn. Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som står bak undersøkelsen, som omtales i Vårt Land. Mens det er barn i aldersgruppen 0 6 år, går bare av dem i barnehage. Det betyr at barn ikke har full barnehageplass, ifølge Statistisk sentralbyrå. Folkehelseinstituttet har også sett på betydningen av foreldrenes utdannelse, inntekt, morsmål og alder. Men dette endrer ikke hovedkonklusjonen Barn som går i barnehage har bedre språkutvikling enn de som ikke gjør det, er konklusjonen i en ny doktorgradsavhandling. Ill.foto: Kirsten Ropeid om at barn som går i barnehage har bedre språkutvikling enn de som ikke gjør det, sier doktorgradsstipendiat Ratib Lekhal ved FHI til avisa. > Riksteateret vender seg til vidaregåande skule og 10. trinn i grunnskulen med nylaga skulemateriell til tre av framsyningane sine i vår. Framsyningane er «Baby universe», «Meg eier ingen» og «Bloom» (dans). Til dei to siste kan skular søkje om å få billettar sponsa av billettfondet til DnB Nor. Det er sponsa 1500 billettar til kvar framsyning. Dansarar og skodespelarar frå framsyningane kan kome på skulebesøk eller møte elevar på teatret i samband med framsyninga. Riksteateret har òg utarbeidd elevoppgåver. Av Kirsten Ropeid Foto: Steinar Bråten Tanker i sirkler «Dei som aldri har gjort ein feil, har aldri prøvd noko nytt.» Albert Einstein ( ) tysk/amerikansk vitskapsmann Konsentriske ringer mot sentrum jeg svinger. Møysommelig å komme seg inn. Venter der inne for noe å finne. Lettere å pendle seg ut mot det fri, mens tanker glir videre sirkler i rom uten tid. Steinar Bråten 18

19 Oppmoda til åtak på lærarar > Seks skulejenter vart arresterte i Carson City i delstaten Nevada i USA etter at dei oppretta ei side på Facebook som oppmoda til å angripe lærarar. Dei hadde sett av fredag 7. januar til «Attack a Teacher Day», men vart pågripne to dagar i førvegen, og eventuelle åtak vart avverja. 18 elevar hadde akseptert invitasjonen til å vere med på åtaka. Jentene, som er i årsalderen seier det var meint som ein spøk, men både skulen og politiet ser svært alvorleg på saka. Same dag som jentene vart arresterte, skaut ein utvist elev rektor og assisterande rektor i Omaha i Nebraska, og den assisterande rektoren miste livet, skriv den britiske avisa Daily Mail. Stipend til morsmåls- og tospråklige lærere > For åttende år på rad utlyses stipend til morsmålslærere og tospråkliglærere for utdanning som gir formell kompetanse for undervisning i skolen. Morsmålslærere og tospråkliglærere uten formell kompetanse for undervisning i skolen kan innvilges stipend for å gjennomføre utdanning som fører fram til godkjent undervisningskompetanse. Tilbudet gjelder lærere som underviser på andre morsmål enn norsk, samisk, dansk, svensk, engelsk, fransk og tysk. Stipend kan innvilges for å Morsmålslærere kan søke gjennomføre studier som tilfredsstiller krav til utdanning for personer stipend for å ta utdanning som leder til formell som skal tilsettes i undervisningsstilling. Dette omfatter for eksempel Ill.foto: Harald F. Wollebæk undervisningskompetanse. videreutdanning med sikte på å få godkjent allmennlærer- eller faglærerkompetanse, for eksempel påbygging til en tospråklig bachelorgrad. Stipendordningen omfatter ikke påbygging på allerede godkjent lærerutdanning. NAFO (Nasjonalt senter for fl erkulturell opplæring) forvalter stipendordningen i samarbeid med skoleeierne. Elev tapte søksmål mot skole > En kroppsøvingslærer kan ikke lastes for ulykken der en tidligere elev ved Hafstad videregående skole i Førde ble skadd. Eleven gikk til søksmål mot fylkeskommunen etter at hun skadet seg i en gymtime i Jenta har i ettertid slitt med smerter i nakken og skuldrene samt fått store hukommelses- og konsentrasjonsproblemer. Kravet mot Sogn og Fjordane fylkeskommune via fylkeskommunens forsikringsselskap Gjensidige var på 3,8 millioner kroner, men Fjordane tingrett dømte i favør av fylkeskommunen, melder NRK. Retten mener kroppsøvingslæreren ikke kan lastes for ulykken. I dommen heter det også at læreren tok de nødvendige forholdsreglene som det var rimelig å forlange. NTNU og HIST i Trondheim tilbyr høsten 2011 yrkesfaglærerutdanning i BYGG- OG ANLEGGSTEKNIK TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON HELSE- OG SOSIALFAG Bli kvalifisert for fast stilling Mer info: eller Søk på 3-åRIG YRKESFAGLæRERUTDANNING BAcHELOR, OPPTAKSKRAv: STUDéR HJEMMEFRA Studiet er samlingsbasert med tre ukesamlinger i Trondheim hvert semester. Kommunikasjon via internett er viktig i dette studiet. Foto: NtNU INFo/RUNe PetteR Ness UTDANNINGEN KvALIFISERER FOR SPENNENDE JOBBER: Det skapende universitet Bli yrkesfaglærer Studér hjemmefra Velg utdanning innen opplæring og undervisning. Gi deg selv en tryggere framtid på arbeidsmarkedet. Gode tilbud til dem som alt er i skolen Yrkesfaglærerutdanning (YFL) ved NTNU og HiST egner seg godt for deg som alt arbeider i videregående skole, og som har behov for å ta hele eller deler av yrkesfaglærerutdanningen for å oppfylle kravene til fast tilsetting. Muligheter for delstudier Du som alt har PPU, men mangler yrkesteorien, kan ta delstudium i yrkesfaglig bredde og dybde. Tidlig opptak Ønsker du å få svar på søknaden tidlig, må du søke før 1. mars og krysse av for tidligopptak. Mer om dette på MERK! SØKNADSFRIST 1. MARS for søkere uten generell studiekompetanse Øvrige søkere 15. april 19

20 Utdanning > nr 2/28. januar 2011 Nasjonale prøver: mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om å forbedre læring. Et nyttig verktøy Med Hurrød-modellen får vi nå kartlagt hva ungene kan og vi får målt om vi får formidfra dårlig til best i fr Da Hurrød skole i Fredrikstad gjorde det dårlig på nasjonale prøver for tre år siden, la de ansatte om strategien. Stikkordene ble tett oppfølging av den enkelte elev, fleksibilitet i ressursbruken, mer samkjørte lærere og tydeligere måloppnåelse. I år var skolen best i byen. TeksT og foto: Terje Hansteen > Ved Østfold-skolen Hurrød måtte de ansatte ta grep da alvoret gikk opp for dem. Løsningen ble tettere oppfølging av den enkelte elev og omprioritering av ressursene. Andre prosjekter ble satt på vent. Lærerne ble ikke sendt på masse kurs, i stedet ble de oppfordret til å dele kunnskapene sine med hverandre. Lærere med lang erfaring ble uvurderlige da aktivitetene på hvert klassetrinn ble systematisert for å nå alle delmålene som nå ble satt. Det ble ikke nødvendig å leie forelesere. Spesialpedagoger ble satt til å følge opp elever som hang etter i lesing. Ressursene til spesialpedagogikk ble behandlet mer fleksibelt, slik at de kunne tilpasses flest mulig unger. Søkelyset ble satt på norsk og matematikk, etter hvert også engelsk. Repertoaret i læremidler ble utvidet og flere friminutter fjernet for å sikre mer effektiv læring. Prosjektet førte imidlertid ikke til noen merkostnader for skolen. Konge i hvert sitt klasserom Opplæringen ved Hurrød var veldig læreravhengig og ikke systemavhengig. Man ble litt konge i hvert sitt klasserom og delte kunnskapene for dårlig. Vi var lite samkjørte, skolen sto ikke bak noe helhetlig. Og vi var ikke nok tydelige angående hvilke mål vi ville nå. Vi hadde mange flinke lærere, men det var ikke lagt til rette for deling, forteller undervisningsinspektør Jon G. Hansen. De lette på nettet for å se hva andre skoler gjorde med opplæringen og fant noen ideer. Enkelte ting ble trukket ut og systematisert. Et halvt års tid ble det jobbet hardt for å finne en opplæringsmodell som de ansatte følte at skolen kunne stå inne for. Krevende prosess Hurrød-modellen ble satt ut i livet for to og et halvt år siden. Og de så raskt resultater, sier Hansen. Nå er de bedre enn snittet i Oslo, som alle måler seg mot. Han innrømmer at modellen kan ligne andre modeller. Men et par ting har vi vært veldig flinke til: Å ta vare på erfarne læreres kunnskap, å sette inn støtet der det trengs og fleksibel ressursbruk. Det har vært krevende og mye arbeid, men jeg tror at alle ser nytteverdien og at resultatene vi har fått inspirerer alle. Oppslutningen fra lærerne har vært bra. Og mange var glade for å kunne bevise sin yrkesstolthet og bidra til at skolen fremstår som god. Det viktigste for oss er at ungene som går ut herfra skal kunne lese og skrive. 20

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Spørringen høsten 2012

Spørringen høsten 2012 Nils Vibe Spørringen høsten 2012 Noen utvalgte resultater Hotell Bristol 12. april 2013. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus NIFU NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014 HØRING - FORSLAG OM Å ENDRE REGLENE OM KRAV OM RELEVANT KOMPETANSE I UNDERVISNINGEN â INNSTILLING

Detaljer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RBJ-14/13326-2 78474/14 22.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 03.09.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 Andebu ungdomsskole er arbeidsplassen for elever, lærere

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune. 24. august 2011 til 28. februar 2012. Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune:

SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune. 24. august 2011 til 28. februar 2012. Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune: SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune Tidsrom: Adresse: Fylkesmannens tilsynsgruppe: Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune: 24. august 2011 til 28. februar 2012 Oppland fylkeskommune Postboks

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Et eksempel til etterfølgelse?

Et eksempel til etterfølgelse? Et eksempel til etterfølgelse? Frode Fredriksen, prosjektleder Seksuell helse og trakassering, et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør- Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag.

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. I INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde II REGLER OG SANKSJONER 4 Generell oppførsel 1. Du har krav på 2. Du har plikt til å 3. Farlige

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Til deg som er elev

Elevenes skolemiljø. Til deg som er elev Elevenes skolemiljø Til deg som er elev Godt skolemiljø Dere som elever har rett til et godt skolemiljø der dere er trygge, trives og kan lære. Dette er bestemt i en lov som heter opplæringsloven. Elever

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Ta tak i arbeidet mot mobbing!

Ta tak i arbeidet mot mobbing! Ta tak i arbeidet mot mobbing! Utdanningsforbundet mot mobbing i barnehage og skole Trygghet åpenhet respekt tillit medbestemmelse Økt trivsel og ansvarsfølelse reduserer faren for konflikter og mobbing

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Vågan montessoriskole AS ved styrets leder Ørnveien 89 8300 SVOLVÆR

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Vågan montessoriskole AS ved styrets leder Ørnveien 89 8300 SVOLVÆR Vår saksbehandler: Clara Hasselberg Vår dato: 29.08.2012 Deres dato: 28.06.2012 Vår referanse: 2012/1668 Deres referanse: Linda Jentoft Holst Vågan montessoriskole AS ved styrets leder Ørnveien 89 8300

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt Historisk tilbakeblikk -vår «sprøyte» så langt Fylkestinget vedtok i desember 2006 at Sør-Trøndelag fylkeskommune starter et arbeid mot seksualisert trakassering i skolen. Arbeidet må ta utgangspunkt i

Detaljer

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV: Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Vi viser til gjennomført tilsyn med St. Paul skole på opplæringsområdet og til sluttmøtet med skolen 14. mai 2009.

Vi viser til gjennomført tilsyn med St. Paul skole på opplæringsområdet og til sluttmøtet med skolen 14. mai 2009. Sakshandsamar, innvalstelefon Eva Bendiksen, 55 57 23 62 Vår dato 18.05.2009 Dykkar dato Vår referanse 2009/145 321 Dykkar referanse St. Paul skole Christiesgt. 16 5015 BERGEN Tilsyn med St. Paul skole

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing.

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Handlingsplan mot krenkende atferd på Hauketo skole Mål: Mål: Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Alle elever

Detaljer

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb omtanke solidaritet samhold Dialogkort om mobbing Fagforbundet mener at barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår, uten mobbing og krenkelser.

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer