Skoleutviklingsrapport 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skoleutviklingsrapport 2014"

Transkript

1 Skoleutviklingsrapport 2014 Tema: Ungdom, Kultur og Tro Hvordan fungerer vår kommunikasjon om tro og verdier? 0

2 Innhold Forord... 2 Mål og verdier... 3 Formål... 3 Verdigrunnlag... 3 Oppfølging av tidligere års utviklingsprosjekter... 4 Tema 2012 / 2013: Allmenndanning og folkeopplysning... 4 Tema 2011 / 2012: Allmenndanning og folkeopplysning... 4 Tema 2010 / 2009: Internatet som læringsarena... 5 Prosedyrer for skoleutvikling 2013 / Rammefaktorer... 6 Metoder og undersøkelser... 7 FHS-Sørlandet: Har en elevmasse som ikke er spesielt kjente med kristne aktiviter / verdier... 8 FHS-Sørlandet: Er en fin arena for å snakke om tro... 8 FHS-Sørlandet: Er en arena for å ta et bekjennende kristent standpunkt... 9 Hvordan fremstår skolen, sett i lys av kristne verdier?... 9 Hvordan oppleves de organiserte kristne aktivitetene på skolen?... 9 Tirsdagsmøtene Skolelaget Ord for dagen Kristendomstimene Behov for endringer på skolen Lovsangsteam Bibelgruppe Samtalegruppe Forbønn Skoleutviklingsutvalgets refleksjoner rundt arbeidet Sammenfatning, drøfting og kvalitetssikring Vedlegg 1: Resultater av undersøkelse foretatt på skolen 30. oktober Vedlegg 2: Resultater av undersøkelse foretatt på skolen onsdag 26. feburar Vedlegg 3: Referat fra dybdeintervjuene som er gjort med elevene

3 Forord Etter at skolen vår ble involvert i prosjektet Ungdom, Kultur og Tro gjennom NKF (Noregs Kristelege Folkehøgskolelag) fant vi det naturlig å ta dette som et utgangspunkt for vårt skoleutviklingsprosjekt. For oss er temaet Ungdom, Kultur og Tro svært relevant og tidsaktuelt. Ettersom hele skolens verdigrunnlag er gjennomsyret av vår kristne kulturarv, er det viktig for oss og skolens eiere å være bevisste på at selve kommunikasjonen av våre kristne verdier skjer på en god måte. Det kristne budskapet spres gjennom mange ulike arenaer på skolen. Fra det velkjente kristne fenomenet møte til de mer uformelle og personlige relasjonene mellom elever og lærere i hverdagen, deles de kristne verdiene. På morgensamlinger, gjennom skolelaget, i kristendomstimene, gjennom sosialpedagogisk arbeid på skolen og ved høytidsgudstjenester kommer elevene i kontakt med vår kristne budskapet. Det personlige møtet mellom lærer og elev står i fokus, og elevene har mange muligheter til å få næring til sin tro og til å få svar på eventuelle spørsmål som man lurer på. Vår erfaring viser oss at elevflokken som kommer til vår skole er svært variert og sammensatt. Hoveddelen av elevene er kirkefremmede. Dette har også undersøkelsene som vi har gjort gjennom skoleåret bekreftet. Denne konteksten setter helt klart et fokus og en bevisstgjøring i forhold til hvordan vår kommunikasjon om tro og verdier skjer på skolen. Å måle verdien av det kristne arbeidet på skolen er vanskelig. Det bibelske prinsippet som evangelisten Matteus presenterer i sitt evangelium er alltid like relevant: Det er på frukten av treet man skal kjenne om arbeidet man gjør er godt. Resultatet av årets skoleutviklingsprosjekt viser at Folkehøgskolen Sørlandet er en arena hvor god frukt høstes! I konteksten av årets skoleutviklingstema, har vi lagt merke til at det vokser til god og moden frukt i form av elever som engasjeres i de kristne verdiene! Arbeidet med dette prosjektet har rett og slett vært en skikkelig vitamininnsprøytning! Birkeland, mai 2014 Olaug G. Sløgedal Gunnar Birkeland Solbjørg Nevestad Sven Tommy Nordhagen 2

4 Mål og verdier Formål Fra 1 i Lov om folkehøyskoler av : Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Fra 2 i grunnregler for Folkehøgskolen Sørlandet, sist revidert 15. Mai 2009: Formålet med Folkehøgskolen Sørlandet er å gi unge undervisning på et så høyt nivå som mulig å drive folkeopplysning og allmenndanning i kristen ånd. Skolen skal vektlegge helhet og kvalitet i læring og opplevelsene for elevene, slik at de erfarer personlig vekst og utvikling i forhold til samfunn, arbeidsliv og videre studier. Skolen skal ha som målsetting å vekke og nære et personlig kristenliv hos elevene og hjelpe dem til å leve etter Guds ord. Verdigrunnlag Fra skolens verdidokument: Alle ansatte ved Folkehøgskolen Sørlandet må være seg bevisst den rollemodellfunksjonen de har overfor elevene som til en hver tid oppholder seg ved skolen. Enhver form for grenseoverskridende atferd overfor en elev eller en ansatt er å krenke et medmenneske og skal ikke forekomme. Ansatte forventes å leve et liv som er forenlig med kristen etikk slik det kommer til uttrykk i eiernes verdidokument. Innenfor en tydelig kristen ramme søker Folkehøgskolen Sørlandet å hevde og fremme mangfold, samhold, kjærlighet og respekt. Disse verdiene skal prege den daglige virksomheten ved skolen. Skolens personale forplikter seg på å la disse verdier styre vår atferd og våre valg, i møte med elever, andre brukere og hverandre, innenfor hele den læringsarenaen skolen skal være. Folkehøgskolen Sørlandet har VI ENGASJERER MENNESKER som visjon og AKTIV og GLOBAL som profil. Dette forplikter oss til å innestå for et læringsprogram som utfordrer elevene og legger til rette for kunnskap og opplevelser som skaper aktive, bevisste og deltakende mennesker i den verden vi lever i. Alle ansatte ved Folkehøgskolen Sørlandet har ansvar for å finne anledning til å oppdatere seg innenfor de felt man har særlig ansvar for, både på skole- og internatsiden. Styret har ansvar for å se til at rammebetingelsene for en slik oppdatering er til stede. Undervisnings- og internatsektoren utgjør sammen en basis for elevenes utviklingsmuligheter og for deres opplevelse av trivsel, trygghet og tilhørighet. 3

5 Oppfølging av tidligere års utviklingsprosjekter Folkehøgskoleslaget er hele tiden i utvikling. Ikke minst gjelder dette for områdene som tidligere års skoleutviklingsprosjekter har fokusert på. Et ledd i prosessen med å videreutvikle og forbedre arbeidet på skolen, er å sette av tid til å evaluere disse foregående temaene. I denne sammenheng vil vi redegjøre for hvilke endringer og fremtidige ønsker vi har for de tre siste års skolutviklingstemaer: - Dannelse (12-13): Allmenndanning og folkeopplysning. På hvilken måte kan vi sørge for at dannelsesbegrepet hvert år blir aktualisert og bearbeidet blant elever og personalet på skolen? - Dannelse (11-12): Allmenndanning og folkeopplysning: Hvordan finner allmenndanning / dannelse sted ved Folkehøgskolen Sørlandet? - Internatet som læringsarena (10-11): Hvordan kan forholdene legges enda bedre til rette for trivsel og læring på internatet? Tema 2012 / 2013: Allmenndanning og folkeopplysning På hvilken måte kan vi sørge for at dannelsesbegrepet hvert år blir aktualisert og bearbeidet blant elever og personalet på skolen? På skolen er det fortsatt en stor enighet om at folkehøgskolearenaen er et glimrende sted for å fokusere på temaet dannelse. Dannelsesbegrepet spenner vidt. Det er nesten uunngåelig å ikke berøre temaet dannelse i løpet av et år. Så selv om det har vært fokus på ulike arenaer tilknyttet dannelse opp gjennom årene, ser vi et fortsatt forbedringspotensialet i å benytte mulighetene enda bedre. Spesielt i slutten av skoleåret ser vi et potensiale til å kunne forbedre oss. Sammen med elevene, i elevsamtalene, er vi gitt gode muligheter for å reflektere over temaet i forhold til elevenes egen utvikling. Hovedmålet vårt må jo være at konkrete endringer skjer i elevenes holdninger og atferd i møte med andre mennesker Ikke bare at de får med seg en kunnskap om hva dannelse innebærer. Tema 2011 / 2012: Allmenndanning og folkeopplysning Hvordan finner allmenndanning / dannelse sted ved Folkehøgskolen Sørlandet? I løpet av skoleåret har vi intensivert fokuset på mobilbruk. I løpet av de siste årene har inntoget av smarttelefoner og sosiale medier økt. Egne undersøkelser som er gjort i løpet av dette skoleåret viste at 75% av elevene bruker en halv time eller mer på sosiale medier hver dag. Denne trenden gir oss utfordringer. På morgensamlingene og i klasserommene er det blitt et økt fokus på å legge bort mobiltelefonene. Vi har allerede bestemt at for neste år skal skilter med mobilfri sone henges opp for å bevisstgjøre elevene i en enda større grad at bruk av mobiltelefon er uønsket i undervisningssammenheng Så sant det ikke tillates av læreren som et pedagogisk virkemiddel. På skoleturene våre har vi også vært mer opptatt av å bevisstgjøre elevene på hvordan man skal te seg i møte med andre kulturer. Trenden er at den oppvoksende generasjon i mindre og mindre grad har evnen til å justere sin oppførsel i forhold til møter med andre mennesker. Behovet for samtaler 4

6 rundt hvordan man oppfører seg i praktiske situasjoner som for eksempel ved matbordet er i økende grad nødvendig. Lærerne har økt sitt bevissthetsnivå rundt begrepet dannelse. Det finnes mange naturlige broer mellom den praktiske hverdagen og linker til bevisstgjøring om hvordan man forholder seg til andre mennesker. Ta for eksempel tematikken fair-play som naturlig nok får en sentral rolle på fotbalklassen. Her finnes et utall av muligheter for å trekke linjer til dagliglivet og hvordan man skal forholde oss til andre. På Barn og Ungdom finnes mange gode muligheter til å snakke om temaet dannelse gjennom samvær mellom barn og voksne. Skolepraksisen er en glimrende mulighet for akkurat dette. Tema 2010 / 2009: Internatet som læringsarena Hvordan kan forholdene legges enda bedre til rette for trivsel og læring på internatet? Nytt av skoleåret er en økt ressurs på vasketimene. Vi har gått fra 2 til 3 lærere. Resultatet har naturlig nok vært utelukkende positivt. Nå føler de ansvarlige lærerne at tiden strekker bedre til. Mulighetene for å hjelpe de elevene som trenger spesiell opplæring og oppfølging blir bedre ivaretatt. Det er også forsøkt å skape en mer naturlig link mellom lørdagsseminarene og temaene som blir tatt opp i internatgruppene. Intensjonen har vært å gi elevene muligheter til selv å bearbeide temaer som blir aktualisert på skolen. Konkrete eksempler er at det har blitt jobbet med temaer som samliv, forurensning og økonomi. Men det er ikke alltid at gode intensjoner bærer de fruktene man ønsker. Det oppleves fra lærernes side at elevene har utfordringer med å selv se hvilke utfordringer deres livsstil og holdninger kan gi. En nylig gjennomført undersøkelse kan illustrere dette på en god måte: På spørsmålet om i hvor stor grad medelevene er flinke til å holde orden på internatet gis en karakter 5 av 10. På spørsmålet om i hvor stor grad de selv er flinke til å holde orden på internatet gis karakteren 8,5 av 10. Prosedyrer for skoleutvikling 2013 / 2014 I prosessen mot å finne fokus for skoleutviklingsprosjektet har det vært flere ønsker å forholde seg til. Tidlig i startfasen ønsket vi å kombinere UKT-prosjektet som kom sentralt fra NKF med et fortsatt fokus på temaet dannelse. Vi skjønte etter hvert at UKT-prosjektet i seg selv var såpass omfattende og at det lå såpass mange muligheter i dette temaet at vi tidlig høsten 2013 bestemte at vårt skoleutviklingsprosjekt ene og alene skulle handle om ungdom, kultur og tro. Årets skoleutviklingsprosjekt setter klart og tydelig elevene i fokus. Fundamentet som ligger til grunn for skoleutviklingsprosjektet er målinger av elevenes tanker om opplevd kvalitet på vår verdi og trosformidling. Funnene skulle gi oss selvtillit på de områder som fungerer bra, og en nødvendig innsikt på å gjøre endringer på de områdene som ikke fungerer optimalt. Selve problemstillingen for årets skoleutviklingsprosjekt tok litt tid å finne. Til slutt endte vi på følgende problemstilling: Hvordan fungerer vår kommunikasjon om tro og verdier på skolen? 5

7 Vi har i løpet av skoleåret samlet inn store mengder data. Innsamlingen av informasjon har skjedd på flere ulike måter: - Vi har gjennomført en større elevundersøkelse relatert til generelle spørsmål om tro, selvtillit, identitet, elevenes opplevelser av folkehøgskolen og sosiale medier. Denne undersøkelsen har blitt tilsendt oss fra NKF og har fungert som et utgangspunkt for egne undersøkelser rettet direkte mot vår skole. Denne undersøkelsen ble besvart på nett, i oktober. 109 av 137 elever besvarte denne undersøkelsen. - Vi har gjennomført en elevundersøkelse som er tilpasset spesielt for vår skole. Denne undersøkelsen har også blitt besvart på nett. Vi har hatt spesielt fokus på de kristne aktivitetene vi har på skolen og aktiviteter vi vurderer å starte opp med. Gjennom denne undersøkelsen har også elevenes opplevelse av møtet med de kristne verdiene skolen står for, forsøkt blitt målt. Denne undersøkelsen ble gjennomført i februar. - Dybdeintervjuer med utvalgte elever har også blitt gjennomført. Intensjonen med intervjuene har vært å prøve å kvalitetssikre funnene som er blitt gjort i de digitale undersøkelsene. Intervjuene ble gjennomført i april måned. Vi valgte ut årets stipendiater pluss elevrådet våren 2014 til å svare på spørsmålene. Vi oppfordret elevene som ble intervjuet til å svare både personlig - men også prøve å svare på vegne av elevgruppen generelt så langt de kunne klare. - Samtaler og involvering av de ansatte. I grupper av ulik størrelse har pedagogene samtalt om skoleutviklingsprosjektet og bidratt med sin innsikt, kunnskap og erfaring. Skoleutviklingsutvalget har gjennom skoleåret hatt jevnlige møter for å sørge for en god progresjon i arbeidet. Planleggingsdager og planuken på høsten 2013 og våren 2014 har vært arenaer hvor temaet har kommet opp. Skoleutviklingsutvalget har vært bestående av inspektør (leder av prosjektet), rektor, internatleder og PR-ansvarlig (sekretær). Rammefaktorer Skoleåret har bestått av cirka 130 elever fordelt på ni ulike linjer. Skolen er godt forankret med et kristent verdigrunnlag hvor kjerneverdiene mangfold, kjærlighet, respekt og samhold på en best mulig måte skal synliggjøres i elevenes hverdag. En skoleuke er innholdsrik og variert. Møtet med de kristne verdier skjer på mange ulike arenaer, men noen møter er mer rutinemessige og planlagte enn andre: - Hver dag, foruten om søndagen, startes med et ord for dagen. Ordet plasseres etter at nødvendig praktisk informasjon for dagen er gitt, og før første skoletime begynner. Denne samlingen heter morgensamling, og er obligatorisk for alle elevene. I denne bolken pleier ord for dagen å fylle en cirka 3-5 minutter av de 15 minuttene som er satt av til denne samlingen. Med en rullerende 3-ukers plan, bytter pedagogene, inspektør og rektor på å dele noe med elevene. Innholdet varierer, men typiske ingredienser for samlingen er sang, personlige historier, bibelvers, fortellinger og bønn. Den som har ordet står fritt til å sette sammen ordet for dagen på en måte han eller hun synes passer best. 6

8 - Hver tirsdag klokken 20:00 går tirsdagsmøtet av stabelen i Stua (felles oppholdsrom for elevene som ligger like ved matsalen). Dette er et møte som organiseres og styres av de enkelte lærerteamene. Innholdet i møtene har noen fellestrekk som går igjen: Sang og musikk(gjerne av elever), vitnesbyrd (gjerne av elever), en hovedtaler (gjerne en gjest fra nærområdet) og en avslutningsdel hvor det blir servert kaffe og kaker og hvor det er ønskelig med samtale rundt temaet kristne verdier. Arrangementet er frivillig å delta på. - Hver torsdag klokken 20:00 organiseres det et kristent lavterskeltilbud av skolelaget. Det er et skolelag som er satt sammen av ulike ungdommer fra elevkullet. Med så liten lærerstyring som mulig, setter elevene i gang aktiviteter som har som målsetting og fenge og interessere sine medelever. Hver gang holdes det en liten andakt med et kristent budskap. Arrangementet er frivillig å delta på. - Hver onsdag, i 2. og 3. time, står kristendom på timeplanen til elevene. Dette er timer som organiseres på flere ulike måter. o Elevene kan bli delt inn i mindre grupper som roterer rundt på ulike temaer knyttet opp til kristendom o Elevene kan i blant velge temaer som de ønsker å følge o Noen ganger er det orakeltimer hvor elevene får mulighet til å stille lærerne spørsmål som besvares i timer hvor alle elevene er samlet Kristendomstimene tar sikte på å lære elevene mer om Bibelen, troslære, kjerneverdiene i kristendommen og samtaler tilknyttet etikk og moral. Men det er ikke bare i de faste rutinemessige delene av skolehverdagen hvor de kristne verdiene blir aktualisert. Elevene bor i et tett sosialt fellesskap, og det skal mye gjøres for at elevene ikke svinger innom noe litt mer eksistensielle samtaleemner i løpet av et år. For mange blir kontakten med kristendommen en helt ny opplevelse. Mange elever opplever at de gjennom året blir presset til å tenke gjennom sine egne standpunkter, og noen opplever også en nødvendighet til å endre på sine tanker om å hvordan det hele henger sammen. Metoder og undersøkelser Vi gikk inn i dette prosjektet med et åpent sinn. Klart at vi var litt ekstra spente på hvor undersøkelsene skulle føre oss. Dette fordi vi skulle vurdere kvaliteten på noe av det som er et viktig mandat for denne skolen, nemlig kvaliteten på kommunikasjonen om tro og verdier på skolen. Og denne kommunikasjonen henger klart sammen med lærernes egne preferanser på området, og derfor er veien kort til å analysere resultatene på en mer personlig enn profesjonell måte. På mange måter sammenfaller de tre hovedundersøkelsene godt. I arbeidet med å trekke ut konklusjoner fra undersøkelsene har vi derfor funnet frem til de viktigste funnene og kategorisert de. På den måten ønsker vi ikke i denne rapporten å gå gjennom undersøkelse for undersøkelse, men prøve å se tendenser og trekke hovedlinjer for svarene vi har fått. 7

9 FHS-Sørlandet: Har en elevmasse som ikke er spesielt kjente med kristne aktiviter / verdier Gjennom undersøkelsen kommer det frem at vi har en elevmasse hvor få er vant med å drive kristent ungdomsarbeid. Undersøkelsen viser at 79 av 109 elever sjelden eller aldri var med på kristne aktiviteter, møter eller samlinger før de kom til oss. 98 av 109 elever sier at de sjelden eller aldri leser i Bibelen. På spørsmålet om elevene kan gi uttrykk for de viktigste verdiene i deres hverdag, plasseres tro på en 14. plass av totalt 17. verdier de skal rangere. Et annet kjennetegn ved elevmassen vår er at relativt mange kan si seg enige om at de er kristne, men med forbeholdet at de er kristne til en viss grad. 23 elever er enige om at de er kristne og 32 elever er helt uenige, altså tydelig ikke-definerte kristne. I mellom disse to ytterlighetene har elever gradert sitt forhold til å være kristen fra å være ganske enig i at de er kristne til ganske uenige i at de ikke er kristne. I denne kategorien finner vi 54 elever. På spørsmålet om elevene har sin egen form for tro plasserer 54 elever seg i en av de tre kategoriene: Litt enig, ganske enig til helt enig. Om det var avgjørende at skolen var kristen når de søkte om skoleplass, fikk elevene et spørsmål om. På dette spørsmålet sier 19 av 109 elever at dette var ganske eller veldig viktig. Disse funnene sier oss noe om hvilket utgangspunkt vi starter med. Det er helt klart at skolen ser det som viktig å tilpasse presentasjonen av de kristne verdiene som på en måte treffer elevmassen. Evangeliets kjerneverdier forandrer seg ikke, uansett til hvem man snakker med. Men valg av ord, sanger og form har helt klart en betydning for hvordan presentasjonen av de kristne verdier oppleves. Men selv om vi har en elevmasse som i utgangspunktet ikke er kirkevante, betyr ikke det at skolen er en arena hvor man står stille og ikke forandrer dem. Hele 92 av 109 elever har svart i undersøkelsen at skolen i større eller mindre grad forandrer de. Kun 4 elever er helt uenige. Ut av dette kan vi si med stor sikkerhet at vi utfordrer og engasjerer elevene. FHS-Sørlandet: Er en fin arena for å snakke om tro Et år på folkehøgskole gir gode muligheter for å lære om seg selv og hvilke verdier man står for. Kravene til fagkarakterer og skolemessige prestasjoner er borte. Mange lærer seg å selv å kjenne på nye måter, man blir bedre kjent med sine sterke og svake sider. Tro er et samtaletema som man lett kommer inn på. Det viser nemlig undersøkelsen: - 85 av 109 elever sier at det er alt fra litt lett til veldig lett å komme inn på temaet tro og tvil av 109 elever sier at de er alt fra litt enig til helt enig i at folkehøgskolen får elevene til å tenke mer på trosspørsmål av 109 elever tenker mer på spørsmål om tro av 77 elever sier at året på skolen vår har bidratt til å bli mer obs på en åndelig dimensjon i livet. Svarene vi har fått tilbake bekrefter i aller høyeste grad at det finnes et betydelig behov for kristne aktiviteter på skolen. 8

10 Mye av praten om tro og tvil går naturlig nok elever seg i mellom. Men som lærerne også opplever, så kommer man tett innpå elevene og lærer de å kjenne på en måte som bygger opp gjensidig tillit og respekt. Dette gir muligheter til å samtale om hvilke verdier man som lærer opplever som viktige, og samtidig lære mer om hvilke tanker ungdommen sitter med. FHS-Sørlandet: Er en arena for å ta et bekjennende kristent standpunkt Folkehøgskolen Sørlandet skal vekke og nære den kristne tro. Resultatene fra undersøkelsene, så vel som elevers Facebook-memoarer til samtaler med elever, viser at elevene kommer nærmere en kristen bekjennelse. Men det eksakte antallet er litt vanskelig å fastslå. På spørsmålet jeg har kommet frem til en kristen bekjennelse i løpet av skoleåret sier 25% av elevflokken seg enig i denne påstanden. Dette er uansett et hyggelig tall for oss som tenker at elevene dermed har satt en kurs på livet som kommer til å bety veldig mye bra i livet som ligger foran dem. Realiteten er jo, som undersøkelsene har slått fast, at mange elever har sin egen form for tro. Så når de kommer frem til en kristen bekjennelse, kan vi ikke med 100% sikkerhet si hva dette innebærer. Men undervisning om de kristne kjerneverdiene har de fått - og mange personlige vitnesbyrd fra ulike mennesker som har en kristen tro. Hvordan fremstår skolen, sett i lys av kristne verdier? Elevkullet som var hos oss skoleåret synes at holdningene forteller mest om hvem en person er, altså personens identitet. Holdninger utkonkurrerer venner, familie, utdanning, økonomi, religion, rykte og helse Dette sier noe om hva som skal ligge til grunn for å skape en god relasjon til elevene. Hvilke holdning du kommer med er dermed svært avgjørende for hvilken aksept man får blant ungdommene. Med dette som et bakgrunnsteppe kan vi gi kollegiet på folkehøgskolen et godt skussmål av 109 elever synes skolen i stor grad bryr seg om elevene av 109 elever synes skolen gir ganske god eller veldig god støtte til elever som sliter med problemer av 109 elever synes skolen i ganske stor og stor grad står for kristne verdier. Vi får også bekreftet at skolens personale betyr mye for elevene. For 26 av elevene betyr personalet mye for hverdagen deres på skolen. Videre har vi funnet ut at for 55 av elevene betyr personalet mye for deres tro. Dette er oppløftende tall som gir de ansatte selvtillit og tro på det de holder på med. Dybdeintervjuene med elevene underbygger også dette faktumet: Skolens ansatte har en trygg fremtoning, og er gode kristne forbilder. Hvordan oppleves de organiserte kristne aktivitetene på skolen? Etter å ha gått gjennom resultatene fra undersøkelsene vi har hatt, kan vi med en stor grad av tilfredshet si at våre organiserte kristne aktiviteter treffer ungdommene godt. Undersøkelsen viser at vi har belegg for å videreføre de aktivitetene som skolen tilbyr. 9

11 Tirsdagsmøtene På spørsmålet om elevene hadde deltatt på tirsdagsmøtene om de skulle gått et år til, så svarer 59 av 77 elever at det hadde de gjort. Elevene gir oss en tilbakemelding på at mange føler det avslappende og godt å komme på tirsdagsmøte. Møteformen som presenteres for elevene fungerer bra, de ønsker ingen større endringer på opplegget. Et sterkt ønske fra skolens side er å engasjere elevene i skolehverdagen. Elevengasjement på tirsdagsmøtene er helt i tråd med skolens ønsker og intensjoner. Selv om dette er ønskelig, er det ikke alle elevene som like lett lar seg engasjere. Derfor ble mottakelsen av ideer som ble presentert i undersøkelsene, om konsepter hvor alle blir engasjert, tatt imot med blandede reaksjoner. Dersom man skulle starte med konsepter hvor alle elevene er engasjert, for eksempel gjennom samtalegrupper på tirsdagsmøtene, vil dette føre til at en del elever ikke møter opp.. Mange elever ønsker å komme til et sted hvor de bare kan være, slappe av, synge noen sanger og lytte til det som blir sagt. Musikk er en viktig faktor, og mange finner glede i å synge / lytte til musikk. Når elevene begrunner hva de synes er bra med møtene er det noen ord som brukes oftere enn andre. Ordene koselig, interessant og sosialt forekommer mange ganger. Men også her er bredden på svarene vi har fått inn stor: Alt fra Jeg kommer fordi det er så kanongode møter! til Jeg synes det er for mye snakk om Gud og Jesus og sånt Skolelaget Skolelagets arbeid fikk dette året tilnavnet YOLO, You Only Live Once. Basert på elevenes opplevelse av arbeidet som er blitt gjort, kjenner vi også at skolelaget har sin rettmessige plass på Folkehøgskolen Sørlandet. 66 av 79 elever sier at de kunne tenke seg å delta på YOLO til neste år, om de skulle gå et år til. Hovedgrunnen til at elevene kommer på skolelaget er det sosiale. Ingen antyder i sine svar at det kristne fokuset blir for tydelig. Dette synes å være et poeng for noen av elevene som kommer. Noen elever har piggene ute, og kan fort reagere om de føler at den kristne forkynnelsen får for stor plass. Skolelaget er dermed et lavterskeltilbud, spesielt rettet mot de som har lite erfaring med kristne aktiviteter. Ord for dagen Gjennom intervjuer med elevene forstår vi at mange elever setter pris på å starte dagen med noen utvalgte ord fra en av lærerne. Det som elevene fremhever som spesielt positivt, uansett hvem som skulle fortelle noe, er at det hele gjøres med utgangspunkt i sitt eget liv. Et personlig touch settes pris på. Og forandring fryder, som kjent. Derfor oppleves variasjonen i måten ordet for dagen legges frem på, som positivt for elevgruppen. Elevene har lettere for å identifisere seg med enkelte lærere i forhold til andre. Variasjonen er helt klart en styrke! For noen elever blir møtet med ord for dagen, og spesielt den delen hvor man ber en kort bønn for dagen spesiell og annerledes. Mange elever kommer på denne måten tettere inn på kristen trospraksis enn hva de er vant med. 10

12 Kristendomstimene Tilbakemeldingene på kristendomstimene er varierte. En del av opplegget oppleves som veldig positivt. Da trekkes spesielt orakeltimene frem. Dette er timer hvor lærerne svarer på alle mulige spørsmål relatert til tro. I den lette og muntre delen av skalaen får elevene svar på hva som serveres til middag i dag, men i den andre delen av skalaen deles de gode og samtidig vanskelige trosspørsmålene. I blant organiseres timene med utgangspunkt i temaer som elevene kan velge blant. Dette oppleves som en positiv frihet, som øker følelsen av å få utbytte av timene. Når det kommer til selve troslærebiten, får vi tilbakemeldinger på at dette ikke oppleves som spesielt gode timer. Ordet kjedelig forekommer flere ganger. Troslærebiten ordnes slik at lærerne på faget deler troshistorien inn i ulike deler, og elevene rullerer på ulike grupper slik at samtlige stasjoner besøkes. Det er slettes ikke så lett å peke på hvilke tiltak man skal sette inn for å snu denne trenden. Som en liten notis til dette kan vi si at kristendomsfaget scoret ca 4,5 av potensielt 10 mulige i en nylig gjennomført elevundersøkelse. Et slikt resultat motiverer oss til forbedring. Noe vet vi fungerer, men åpenbart ikke alt. Noe av løsningen kan ligge i et tettere samarbeid mellom lærerne. Kanskje oppleggene for timene kan slipes gjennom hverandres øyne, og dermed kan man få hjelp til prioritering og struktur av timene. Slik som innholdet i timene har blitt strukturert opp gjennom de siste årene, begynner skolen med troslærebiten relativt tidlig. Dette er en bolk i undervisningen som er mer teoretisk og forelesningspreget enn de andre delene. Denne starten kan sette en demper på opplevelsen av faget, og elevene skaper en idé om at kristendomstimene er mindre interessante. Det som allikevel taler for å ha troslærebiten i starten på året er at elevene da er mest motiverte for å lære, og det er dermed størst sjanse for at elevene får et utbytte av timene. En ny BBC (Sjekke opp) produksjon; Bibelen fra 2013, kan være et element som kan hjelpe til å skape variasjon og interesse i troslærebiten. Behov for endringer på skolen Lovsangsteam Elevene i år har savnet et lovsangsteam. På mange måter er det bra for skolen å ha dette på plass. Det er alltid populært når medelever bidrar, spesielt på tirsdagsmøtene er det fra tidligere år erfaringer med at det er flott å ha skolens eget lovsangsteam på plass. Det har blitt forsøkt startet opp et team på skolen i år, men det krever en del av de som velger å sette i gang med et slikt arbeid, og det har ikke latt seg gjøre. Når høsten kommer, håper vi på å få starte et lovsangsteam igjen. Bibelgruppe 20% av våre elever sier at de kunne tenke seg å bli med i en Bibelgruppe til høsten. Dette er også et tilbud som har uteblitt dette året. Dersom vi merker at interessen blant elevene også er der til høsten, ønsker vi å legge stor iver i arbeidet med å tilrettelegge for at en slik gruppe blir en realitet. 11

13 Samtalegruppe Samtalegrupper er det også interesse for. Nesten 40% av elevene sier at de kunne tenke seg å bli med i en samtalegruppe. Utfordringen er å finne en ramme som gjør det lett å komme inn, og lett å organisere. Det har blitt snakket en del om å prøve å få til dette i forbindelse med tirsdagsmøtene. Riktignok har det lenge vært en tradisjon på skolen for å invitere til samtaler etter møtet, men organiseringen har kanskje blitt litt vel løst. Vi tenker at til høsten kan vi utnevne et hjørne av Stua til en samtalekrok. Slik at etter møtet kan elevene samles her for samtaler om tro og tvil. Gjerne med utgangspunkt i kveldens tale. Men vi ønsker ikke at dette skal bli vedtatt som et fast innslag. Lærerteamene som organiserer møtene, må selv kjenne på hvor komfortable de er med å dra i gang en slik samtalerunde. Forbønn Ut fra et kristent perspektiv, er det flott å ha muligheten til å be for hverandre. Fokuset på tilbudet om forbønn fra lærernes side har vært dempet ned de siste årene. Uten å helt tydelig kunne svare for hvorfor dette har skjedd, har erfaringer fra året vist det motsatte. Vi tenker derfor, på linje med samtalemulighetene som ligger i tirsdagsmøtene, at vi må legge til rette for at vi kan be sammen med elevene. Kvinnelige lærere ber sammen med jentene og motsatt. Men igjen er dette snakk om å være i en komfortsone. Det må kjennes naturlig for lærerne. Skoleutviklingsutvalgets refleksjoner rundt arbeidet Skoleutvalget har gjennom dette prosjektet blitt mer bevisste på å prøve å etablere en holdning blant elevene som tilsier at det er helt ok å være en tydelig kristen. Samtidig som det er viktig å få kommunisert at det å være en tydelig kristen ikke har noen naturlige linker til å det å være sær og annerledes. Det er bra at elevflokken går tett sammen, og at det ikke skjer en segregering mellom kristne og ikkekristne elever. Faren ved dette er at de elevene med et tydelig kristent standpunkt toner ned sine holdninger og ønsker i forhold til å få næring til troen sin, for ikke å skille seg ut. Spesielt i startfasen av året ser vi problemet med å finne en naturlig arena for kristne å møtes, uten at denne arenaen skal fungere som en bås som skiller de kristne elevene, som er i fåtall, fra resten av elevgjengen. Vi sitter igjen med flest positive opplevelser av dette prosjektet. Om vi skal sette våre undersøkelser under lupen, er det naturlig å diskutere valget av elever til dybdeintervjuene. Selv om vi har bedt elevene om å være så ærlige som de kan, og svare på vegne av hele elevflokken, kan det ane oss at tilbøyeligheten til å farge svarene med litt for mye positivitet er tilstede. Sammenfatning, drøfting og kvalitetssikring Som en rød tråd gjennom skoleutviklingsprosjektet synes opplevelsen av å ta del i andres tanker, opplevelser og erfaringer å være en kilde til suksess når det gjelder trosformidling til den unge 12

14 oppvoksende generasjon. Det som presenteres for ungdommene må oppleves som ekte, og ikke påtatt. Klare og tydelige fasitsvar trenger ikke så langt inn i hjerterota som personlige historier om livet på godt og vondt. Vi har fått bekreftet at unge voksne setter pris på gode holdninger, tillit og gjensidig respekt. Det er dermed viktig at skolens troskommunikasjon blir farget av disse prinsippene. Folkehøgskolen Sørlandet har et personale som bryr seg. Det er tallenes klare tale. Organiseringen av skolehverdagen legger til rette for å utvikle en relasjon til elevene som er fundamentert på nettopp disse viktige byggeklossene: Tillit og gjensidig respekt. Kommunikasjonen om tro og verdier har endret seg siden skolen ble etablert for litt over 100 år siden. Endringene som er blitt gjort, synes per dags dato og passe inn i de etablerte normer for kommunikasjon og sosialt fellesskap som gjelder. Men selve kjerneverdiene, ønsket om å vekke å nære et personlig kristenliv, er en hovedanliggende i skolens fundament. 13

15 Vedlegg 1: Resultater av undersøkelse foretatt på skolen 30. oktober 14

16 15

17 16

18 17

19 18

20 19

21 20

22 21

23 22

24 23

25 24

26 25

27 26

28 27

29 28

30 29

31 30

32 31

33 32

34 33

35 34

36 35

37 36

38 37

39 38

40 39

41 40

42 41

43 42

44 43

45 44

46 45

47 46

48 47

49 48

50 49

51 50

52 51

53 52

54 53

55 54

56 55

57 56

58 57

59 58

60 Vedlegg 2: Resultater av undersøkelse foretatt på skolen onsdag 26. feburar 59

61 60

62 61

63 62

64 63

65 64

66 65

67 66

68 67

69 68

70 69

71 70

72 71

73 72

74 73

75 74

76 75

77 76

78 77

79 78

80 79

81 80

82 81

83 82

84 83

85 84

86 85

87 86

88 87

89 88

90 89

91 90

92 Vedlegg 3: Referat fra dybdeintervjuene som er gjort med elevene. Generelle spørsmål 1. Er det noen arenaer som er forankret i en kristen setting som du savner? (f.eks bibelgrupper, lovsangsteam) - Nei. Ikke personlig. Hvis man lurer på noe, kan man gå til en lærer og snakke. Tror ikke de kristne savner det heller. Kanskje de savner bibelgrupper. - Personlig har jeg ikke tenkt på dette. De fleste er i tvil om troen. For dem som går i retning av en tro, kunne det kanskje være et tilbud om en halvtimes prat etter tirsdagsmøtene. Hvis folk kommer, treffer dere jo, da er det aktuelt. - Ikke som jeg har tenkt på. Jeg er ikke kristen selv. Har heller ikke hørt om andre som har savnet noe. - Ikke for min del. Gi bedre beskjed om gudstjenesten. Jeg tror noen ville satt pris på flere kristne arenaer. - Lovsangskor. Flere har vært enige i det - Savner ikke noe spesielt - Har ikke tenkt over det. Samtalegrupper har noen snakket om. Nei, ikke egentlig. I fjor var flere med i ungdomskoret Cresendo. Vi har fått lite informasjon om det i år. Det har ikke vært så åpent. Jeg personlig ville ikke vært med på det, men det ville sikkert noen av de andre elevene. - Jeg trodde det var mer skolekor, skulle ønske det var det. Vi hadde jo musikalen, men det var ikke kristne sanger. Trodde vi skulle ha et minikor. - Jeg vet at mange ikke er kristne. Jeg tror det er nok som det er nå. Tror folk setter pris på tirsdagsmøtene og at det er morgensamling hver dag. - I fjor var det lovsangsteam på tirsdagsmøtene. Vet ikke hvorfor de ikke har fortsatt med det. Synes det var bra. Der er moro å synge sammen. Bibelgruppe eller diskusjonsgruppe kunne være bra. Jeg tro jeg hadde møtt opp på det. Det kunne være interessant for dem som er nysgjerrig på kristen tro å ta det opp i ei diskusjonsgruppe. Det er lettere å ta opp i ei diskusjonsgruppe. - Kommer ikke på noe spesielt. Ikke vant med kristne aktiviteter. Selv om min familie er kristen. Nå er det fine aktiviteter. Trodde møtene var veldig kristne. Fint å høre personlige meninger fra folk som er kristne. Jeg kan være der selv om jeg ikke er kristne. Det er en fin sosial setting. De som ikke er der har nok en del fordommer, og misforstår opplegget 91

93 2. Opplever du at de kristne elevene er litt reserverte i forhold til å bekjenne sin kristne tro? - Ja, det gjør jeg. - Det er ikke ofte at kristendom blir tema med medelever. Ikke opplevde dette noe særlig. Én har sagt at hun tviler mer på troen. De kristne har jo ikke plikt til å fortelle om troen sin. Det er lettere her enn ute i det vanlige livet. - Dette er ikke noe man snakker om. Men de kristne gir ærlige svar, de er ikke redde for å si det de tror på, men de greier liksom ikke ut om det. Det er få i år som tar tak, selv om de blir utfordret. De skriker ikke ut om sin tro. - Jeg merker ikke veldig tydelig at folk er kristne. Ser kanskje at de folder hendene når vi ber. Har ikke pratet med folk om tro. - Nei. - Nei jeg synes ikke det. De er seg selv. Det er ikke det første de sier. De kristne utmerker seg ikke sånn. Positivt at mijløet gir rom for at folk er ulike og at det er greit - Noen har vært litt tilbakeholden, kanskje fordi de ikke er typen til å rope ut personlige ting, men de er ikke redde for å si at de er kristne hvis noen spør. - Vet ikke, har ikke pratet med folk på det kristne planet. Ikke relevant om de er kristne, muslimer, eller hva slags religion de måtte ha. - Både og. Noen er trygge på å stå fram. Andre er ikke så trygge, og vil holde det mer for seg selv. De vil ikke stå foran alle sammen og snakke om det. Noen svarer nøytralt. Jeg synes at det er bra at folk sier meningene sine, men skjønner at det er vanskelig. Der er personlig. - Nei. Det er forskjell fra person til person. Vet at her er folk som har sagt at de er kristne, eller kommer fra en kristen familie, men noen vil ikke uttale seg om det fordi de ikke tror. - Både og. Noen prater åpent om at de er kristne og har gått på kristen videregående skole, eller kommer fra en kristen familie. Andre prater ikke høyt om det på grunn av at de er engstelige for hva andre tror. Folk prater med de som de er helt sikre på. Personlig kan jeg fortelle om hva jeg tror på og ikke tror. - Mulig de føler det slik, det er lett at man følger flokken, og at det ikke er så kult å være kristen.. Det er ikke så vanlig å være kristen i dag. Det er veldig åpent her, folk kan tro på hva de vil. Dette har skolen fått frem på en fin måte. Alle er like mye verdt er en verdi stipendiatene har tatt med seg videre. a) Er det noen måte vi kunne lagt til rette for at elever med interesse for å dele sin tro lettere kunne samles? - Vet ikke Mange er egentlig ikke trygge på sin tro ennå. Dette er vanskelig i et ungdomsmiljø. - Det er flere som er blitt mer kristne etter dette året. Man er dratt i positiv retning. - Bibelgrupper/-studier, samtalegrupper. Grupper der man diskuterer hva man tror. Idé hvis man har kristne miljøstipendiater: Disse kunne ta opp ulike emner i mindre grupper. Mange liker å diskutere. - En ukentlig aktivitet kl 17. Bibelgruppeaktig Redd forat de andre skal synes de kristne er rare - Vet ikke helt. Fare for stigamtisering, særlig i starten. Etterhvert kunne det vært et tilbud for de kristne slik at de kunne samles i en gruppe. - Evt samtalegrupper Vet ikke, mulig det ville være bra med mindre grupper. Vet ikke hvor mange som er såpass religiøse at de ville være med på det over tid. 92

94 - Vanskelig å si. Ulempen er at alle er forskjellige. Noen bryr seg mye, andre er ikke interessert. Vi kunne dele opp i gruppe etter hvor interessert de er i forhold til kristendom. Så i forhold til nivå hvor interessert en er på en skala fra 1 til 10 kunne de fra 8 til 10 være sammen, og de fra 6 til 7. Da ville man ikke føle seg dum, og vi kunne dele tanker og interesser. - Har ikke peiling på hva de ville hatt lyst til. Bibelgruppe kanskje? - Bibelgruppe eller diskusjonsforum der en vet at her kan en prate om det, her er alle interessert i samme tema. Kanskje stipendiatene skulle lagt mer til rette for det. - Passer i forbindelse med tirsdagsmøtene. I forlengelsen, når selve møtet er slutt. Du har kanskje noen tanker om hvordan voksne kristne mennesker skal oppføre seg? a) Kan du si litt om det? - Som alle andre voksne. Gode, blide, snille, omsorgsfulle. Åpne om sin tro. - I familielivet bør mor og far oppdra barna i kristen tro. De bør be. De bør oppføre seg bra. De er kanskje litt mer takknemlige. De bryr seg mer, rett og slett. - Som ordentlige folk. De skal være voksne og ikke tulle rundt, liksom. De skal ha autoritet. De skal ikke ha dobbeltmoral. Rett og slett være en voksen person. - Ikke vil andre vondt. - Respektere andre, godt medmenneske - Trygg ramme, gode regler, Er det noen forskjell mellom voksne og voksne kristne Kristne verdier, tilgivelse, gjør mot andre slik du vil at andre skal gjøre mot deg. Kjedelige voksne, strenge - Snill og grei. Leve etter den gyldne regel. Både kristne og vanlige folk bør oppføre seg slik - Forståelsesfulle, åpne, ærlige, ikke dømme eller sette folk i bås. - Jeg tenker at lærerne som på morgensamlingen forteller mest historier, har mye å komme med, men noen ganger er det litt overdrevent. De prøver å prakke det på oss. Noen ganger kan det bli litt mye. Jeg er kristen selv, men alle elevene er ikke så opptatt av kristendom til daglig. - Jeg er oppvokst i en kristen familie og kjenner til kristent fellesskap. De lever i de kristne verdiene. De er hyggelige, omsorgsfulle og har gode verdier. - At de kan fortelle om kristen tro, men respektere om folk er i tvil, ikke rakke ned på noen, slik som de fra IMF gjorde. De var dårlig likt. Noen følte at de ble rakket ned på, og at de ikke var gode nok når de ikke hørte på dem. - Synet mitt på det har endret seg etter at jeg begynte her på skolen. Jeg er oppvokst i en kristen familie og trodde før at alle voksne kristne var alltid blide og snille, og ikke gjorde noe feil. De var bedre mennesker. Nå har jeg funnet ut at de er vanlige personer, ikke supermennesker. Jeg har et mer avslappet til kristendommen og kristne mennesker. - Fint å ha noe å tro på. Kristne voksne har ofte en trygghet med seg. Dette er en fin overføringsverdi. Feil å prøve å overbevise. Flott at voksne forteller sine personlige historier. 93

95 b) Passer dette bildet for de som jobber på skolen? - Absolutt! Det vil jeg si, ja. Det merkes at de som arbeider her, er kristne. - Ganske bra, ja. De er veldig ordentlige. Her er liksom ingen med Rølpete forid. Man har helt vanlige, positive egenskaper. De viser medmenneskelighet. Her er et godt personale. De er ikke påtrengende med sin kristne tro. Det funker veldig bra. - Ja, det vil jeg si. Dere er flinke. - Ja det synes jeg. - veldig godt - De er helt normale mennesker, Møtt med respekt. Hakket kulere enn du trodde - Alle på skolen er snille og greie - Ja, jeg synes det. - Ja, det synes jeg absolutt. Jeg synes de er veldig flinke. Kanskje enkelte kunne tåle litt mer diskusjoner i kristendomstimene. - Dette bildet passer fint. Noen elever er nok vant med andre typer voksne kristne. Noen er vokst opp i mer konservatie sammenhenger. Det er de kristne verdiene som står i fokus, ikke opplæring - de ansatte er tvers igjennom veldig greie. Tirsdagsmøtene 1. Hva er det som gjør at du kommer på tirsdagsmøtene? Eller ikke kommer på tirsdagsmøtene? - Jeg er der, ja. Fordi Det er interessant Fint å ha noe å gjøre. Hyggelig bare å sitte der. Spennende. - Jeg pleier å å der. For det sosiale, hovedsakelig. Hyggelig og vennlig der, man snakker åpent. Det skjer noe, man får høre historier og opplevelser, spennende og sterke. Det er informativt. - Jeg pleier å være der. Det er koselig. Jeg angrer på at jeg ikke gikk der mer i fjor. Jeg slapper av der. Det oppleves som en trygg arena, selv om jeg ikke tror. - Jeg kommer fordi det er et greit sted å slappe av på. fine tema. selvom jeg ikke er kristen, er det moralske verdier som blir tatt opp og som er viktige for videre livslæring Bra med snacks - Jeg kommer fordi det er veldig hyggelig. Gøy å synge. Påfyll - Jeg kommer fordi det er koselig, sosialt, fin stue. Fin stemning. Bra å si fra de som prater, både med tro og livet ellers. Det er veldig fint. Synge litt - Jeg synes det er gøy å være der, fordi du er sammen med andre. Interessant å høre ulike mennesker fortelle ulike syn/tilnærming til kristendommen. Kjekt å høre folk snakke om sin tro. Musikalske innslag. Allsang. Mange folk sammen. Tonje:-) Kine:-) - Jeg pleier å være på de fleste. Det er interessant. De er varierte. Vi får fin åndelig føde. - Jeg har vært mye på dem. Det er et koselig samlingssted med bra fellesskapsfølelse. Hvis vi får vite litt på forhånd om hva som skal skje, blir vi spent. Jeg liker best hvis folk er personlige i forhold til å høre fortellinger i fra bibelen. Det er koselig med sanger. Vi bruker fine kristne sanger her på skolen. Jeg liker de bedre enn de jeg var vant til hjemmefra. 94

96 - Det er veldig rart. I fjor gikk jeg ikke ofte til tirsdagsmøtene, og i år går jeg nesten hver tirsdag. Det er på grunn av at mange komme. Jeg blir dratt med. Det er gøyere når mange kommer. Jeg synes det var kjedelige temaer i fjor. 1. Jeg har vært på alle tirsdagsmøtene på grunn av at det er en plass mellom 8 og 9 der jeg kan sitte og slappe av og høre på andre snakke om tro. Det er en god atmosfære der. Det er interessant og tankevekkende. Det får meg til å tenke litt. Jeg er blitt mer nysgjerrig på kristen tro. Det kommer mange forskjellige mennesker. Møtene er varierte. Konserter er kjempebra. Det er lavterskel på møtene, vi trenger ikke være kristne for å komme der. Helt topp, jeg elsker å være det! - Første året var jeg tilbakeholden fordi jeg ikke helt visste hva det var. Som stipendiat har jeg nesten vært på alle møtene. Hovedgrunn for å komme: Sosiale i fokus. Hyggelige mennesker. Flott å høre andres erfaringer. Hører om relevante historier fra folk som har opplevd noe av det samme som jeg. Tirsdagsmøtene er en flott arena for elevene som kanskje faller litt utenom. En plass å samles og se at livet kan by på utfordringer for alle. 2. Hvilke temaer tror du fenger bra, på den måten at flere tenker at de ønsker å komme? - Sånn som Når noen synger! Det trekker. Og mat trekker. For kristne trekker jo det som det blir pratet om. - Vanskelig å si Man har jo hørt om Jesus - Musikk! Da kommer mange. Når Bil & Motor-gutta spiller. Folks livshistorier funker. - Tar du opp bare bibelske temaer blir det mest for kristne. tar du opp etiske sp kommer det nok flere. Bevare musikkinnslag. Kjedelig med bare snakking tema som får folk til å snakke etterpå. Abort, rasisme, hverdagsetikk, - Hverdagstemaer. God og snill mot andre. Her nede på jorda liksom - Framtiden, voksenlivet, - Tidsaktuelle ting, homofili, vitenskap, om jeg er god nok, - Tema som er relevant for ungdom; valg, usikkerhet, alene/føle seg ensom, temaer som er tabu for ungdom - Reise, kjærlighet, idrett, livsproblemer. Når folk relaterer det til sitt eget liv er det bra. - Ulike livshistorier. Livet sine utfordringer er det interessant å høre på. - Musikk og sang. Om noen spiller og synger, da kommer der flere. Folk forteller historier fra eget liv, da blir det mer interessant i forhold til bibelundervisning. Bra med yngre folk som kommer. Selv har jeg fått mest utbytte da. - Litt tilfeldig når jeg kommer. Noen temaer høres ikke så kjekt. Vitenskap og Gud, interessant. Homofili = ikke så interessant. Bibel og bibelfortellinger = ikke så interssant for meg. Hvordan takle sorg / vanskeligheter er et godt tema, som jeg kunne tenke meg. a) Dersom eleven trenger litt drahjelp, kan du foreslå: Vitenskap og Gud, homofili, abort, Jesus, Hvordan leve som kristen, er jeg god nok, Bibelen, Bibelfortellinger - Slike spørsmål. For eksempel abort, er folk veldig interessert i. Mange føler at de ikke er kristne, men de blir nysgjerrige. Bibelen er for kristne. Man synes kanskje det er kjedelig lese selv 95

97 - Abort, Vitenskap & Gud og Homofili blir litt touchy og kan skape sur stemning. Fordi folk opplever det særlig provoserende fordi det angår dem personlig. - Jo da, disse temaene er interessante, men det er så avhengig av hvem som snakker. Viktig med kloke mennesker som ikke støter folk! 3. Kunne du tenke deg å komme på et tirsdagsmøte dersom møtet la opp til samtale i grupper rundt et tema? I stedet for det vanlige opplegget med sang, åpning, tale - Absolutt! Da er du med og får si din egen mening. Det hadde vært interessant. - Det avhenger av tema. Bra hvis temaet er fengende. Hvis ikke snakker man bare om noe annet. Jeg hadde gått der, ja. - Jeg synes det er deilig bare å sitte og høre. - Avhengig av hvilket tema. Noen har sagt at vi skulle hatt en samtalegruppe Ideelt med samtalegruppe en annen dag - hadde kommet, men hadde syntes det var skummelt mange ville nok ikke kommet da. - Da blir det mindre attraktivt. Da blir det litt forpliktende. Kanskje heller en annen dag i uka. - Ja, det kunne jeg. Viktig at folk kan føle seg trygge, og ikke føle press hvis folk ikke har lyst til å dele - Ja,tror det hadde vært en interessant vri. Det ville utfordret en del på en ny måte, ville vært lærerikt for en del. - Synes det er mer behagelig hvis jeg ikke deltar så mye selv. Jeg synes ikke vi skal ha skoleopplegg når det er kveldsarrangement. Men av og til snakker vi etter møtene. - Ja, kanskje. Det spørs hvilket tema. Det kunne være interessant å se hva andre mener. - Jeg hadde møtt opp, men noen ville være engstelig for å komme. Vi må da gi mer av seg selv. Det er deilig å bare sitte og høre på. - Det kan fungere. Jeg synes det er kjekt med sang. Jeg vil heller ha den klassiske varianten. Hvilke tilbud hadde du benyttet deg av dersom tirsdagsmøtet la til rette for: a) Forbønn etter møtet - Det vet jeg ikke. - Jeg hadde nok ikke kommet. Kanksje noen hadde kommet. Jeg ser ikke for meg at det er nødvendig - nei. Ikke veldig mange - tror ikke mange hadde benyttet seg av det. - Generelt svar: Kunne forsåvidt ha vært med på alt. Samtalegrupper er bra. - Generelt svar: Vet ikke, alle er interessante, mest b og c. - Jeg ville være mest fornøyd med å henge etter møtet. Forbønn er litt ukjent for meg. Tror ikke det ville blitt så stort oppmøte da. Det ville kanskje skremme folk bort. - Arena for å henge passer meg best, men også samtaler. Det spørs på hvordan humøret er. 96

Skoleutviklingsrapport 2015

Skoleutviklingsrapport 2015 Skoleutviklingsrapport 2015 Tema: Dannelse på Folkehøgskolen Sørlandet med spesielt fokus på dannelse i den andre læringsarenaen Hvordan kan vi legge enda bedre til rette for at dannelse blir en naturlig

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Skoleutviklingsrapport 2016

Skoleutviklingsrapport 2016 Skoleutviklingsrapport 2016 Tema: Skolens identitet Er det samsvar mellom skolens identitet og elevenes oppfatning av hvem vi er? 0 Innhold Forord... 2 Mål og verdier... 3 Formål... 3 Verdigrunnlag...

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Skoleutviklingsrapport 2012

Skoleutviklingsrapport 2012 Skoleutviklingsrapport 2012 Tema: Dannelse Allmenndanning og folkeopplysning Hvordan finner allmenndanning / dannelse sted ved Folkehøgskolen Sørlandet? 0 Innhold Forord... 2 Mål og verdier... 3 Formål...

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SATT FRI TIL Å TJENE

SATT FRI TIL Å TJENE Molde Indremisjon Strategiplan frem mot 2020 Vår visjon: SATT FRI TIL Å TJENE Våre verdier: Inkluderende, troverdig, oppsøkende og omsorgsfull Generasjonsforsamling: MÅL: Vi vil være en generasjonsforsamling

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Skoleutviklingsrapport 2013

Skoleutviklingsrapport 2013 Skoleutviklingsrapport 2013 Tema: Dannelse II Allmenndanning og folkeopplysning På hvilken måte kan vi sørge for at dannelsebegrepet hvert år blir aktualisert og bearbeidet blant elever og personalet på

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Ingen er bare den du ser

Ingen er bare den du ser Ingen er bare den du ser Å se og møte åndelige behov hos personer med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad, Kirkens bymisjon Demenskonferansen 2013 Anne Jørstad Prest i Den norske kirke Menighetsprest t

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet På grunnlag av situasjonsanalyse, formulering av mål og prioritering av tiltak, utfordres menigheten til å beskrive sin profil. Dette er ment som et relativt

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss.

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. 2014-2015 1 INNLEDING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt og spennende barnehageår.

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Rådgivningsplan for Folkehøgskolen 69 0 Nord 2011-2013

Rådgivningsplan for Folkehøgskolen 69 0 Nord 2011-2013 Rådgivningsplan for Folkehøgskolen 69 0 Nord 2011-2013 Innledning Som et ledd i Folkehøgskolen 69 0 Nord sin målsetning for å fremme vekst og utvikling for alle skolens elever gjennom skoleåret, er det

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hei, du! Aksjoner hva, hvordan, hvorfor?

Hei, du! Aksjoner hva, hvordan, hvorfor? 1 Hei, du! Aksjoner hva, hvordan, hvorfor? Så gøy at du vil vite mer om hvordan du kan gjøre Jesus kjent på skolen din! Dette heftet er kort, enkelt og lettlest, og vil gi deg en liten smakebit på hva

Detaljer

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 Innledning Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 SØNDAGSSKOLENs visjon er: JESUS TIL BARNA SØNDAGSSKOLENs grunnlag SØNDAGSSKOLEN NORGEs virksomhet skal skje i troskap mot Bibelen,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Trivselsundersøkelsene 2012-13

Trivselsundersøkelsene 2012-13 Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer