Sosiale skiller. verneplikt. Foreldres utdanningsnivå. 28 Norges Forsvar 7/2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosiale skiller. verneplikt. Foreldres utdanningsnivå. 28 Norges Forsvar 7/2007"

Transkript

1 Det var store sosiale skjevheter i hvem som avtjente verneplikten allerede i perioden Hva skyldes det, og i hvilken grad har dette betydning også for morgendagens forsvar, spør sosiolog Heidimarie Evensen. Av Heidimarie Evensen, sosiolog Sosiale skiller i avtjening av verne I de senere årene har man fått en stadig mer selektiv rekruttering til førstegangstjenesten, noe som kan føre med seg økende sosiale skjevheter i sammensetningen av forsvaret. I min Mastergrad ved Universitetet i Oslo har jeg sett på hva allmennelever gjorde året etter at de gikk ut av videregående. Selv om allmennfag ble regnet som et studieforberedende fag, var det bare om lag 34 prosent av allmennelevene som gikk rett i studier (gjennomsnitt årene ). Resten enten utsatte studiestarten eller begynte ikke å studere i det Tabellen viser hvor stor andel av allmennelevene med foreldre med grunnskoleutdannelse, videregående, osv, som gjør forskjellige ting høsten etter de gikk ut av videregående. Tallene viser gjennomsnittlig andel i årene Vi ser at jo høyere foreldrene utdanningsnivå er, jo større andel av elevene avtjener verneplikten høsten etter at de går ut av videregående. De som er havnet i kategorien verneplikt har avtjent minst 61 dager vernepliktsdager i løpet av høsten. hele tatt. Mange av de som ikke gikk rett i studier, benyttet året etter videregående til å avtjene verneplikten. Jeg har sett på bakgrunnen til de allmennelevene som avtjente verneplikten rett etter videregående i perioden Det viser seg at det er store sosiale skillelinjer i hvilke av elevene som faktisk avtjener verneplikten høsten etter allmennfag (se tabell). Hvis man setter likhetstegn mellom sosial bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå, ser vi at jo lavere sosial bakgrunn, jo mindre sannsynlig er det at man avtjener verneplikten. For eksempel ser vi at bare 3,2 prosent av de med grunnskoleutdannede foreldre avtjener verneplikten høsten etter at de går ut av videregående, mens tilsvarende tall for de med foreldre med cand. mag. er 10,6 prosent. Dette mønsteret gjelder både når man ser på alle avgangselevene fra allmennfag, som over, og når man bare ser på de som har ett til to «pauseår» før de begynner å studere. Hovedmønsteret er altså at det er de med høyt utdannede foreldre som drar i militæret eller avtjener siviltjeneste. Dataene gir dessverre ikke grunnlag for å si hvem som går i militæret og hvem som tar siviltjeneste. Siden det er relativt få som tar siviltjeneste, er det lite trolig at skjevhetene i hvem som avtjener verneplikt bare skyldes for eksempel at mange med høyt utdannede foreldre tar siviltjeneste. Det er som kjent en tendens til Foreldres utdanningsnivå Gjøremål Grunnskole Videregående Cand. mag. e.l Hovedfag e.l. Studier 25,3% 30,9% 36,3% 42,0% Arbeid 46,0% 35,2% 25,1% 18,0% Verneplikt 3,2% 7,8% 10,6% 11,9% Folkehøgskole 1,9% 5,7% 9,6% 9,5% 28 Norges Forsvar 7/2007

2 at stadig færre blir kalt inn og stadig færre avtjener verneplikt, og denne tendensen har vart lenge. Det er derfor grunn til å spørre seg om man først og fremst skal forsøke å forklare hvorfor de med lav sosial bakgrunn ikke avtjener verneplikten, eller hvorfor de andre faktisk gjør det. Militæret gir ekstrapoeng En mulig forklaring på hvorfor de fra høyt utdannede hjem går i militæret er at militærtjeneste gir ekstrapoeng til opptak til høyere utdannelse. Utdanningsforskere, som for eksempel Marianne Nordli Hansen, har slått fast at de med høyt utdannede foreldre i større grad enn andre søker seg til prestisjeutdannelser som krever et høyt karaktersnitt. Derfor kan man anta at det blir mer attraktivt for disse med lavt utdannede foreldre er mer målrettede i forhold til å ta utdannelse, og derfor søker om utsettelse av avtjening av verneplikten. Det er nemlig ikke en uvanlig antakelse at siden de med lavt utdannede foreldre er underrepresentert blant allmennelevene, vil de også være en spesielt selektert gruppe som er særskilt motivert for videre studier. Dette holder ikke stikk. Både mine data og andre undersøkelser viser at disse elevene faktisk i mindre grad enn andre går over i studier etter allmennfag. Hva gjør de med lav sosial bakgrunn etter videregående, når de så ikke er i militæret? Noen går rett i studier, men de som ikke gjør det er først og fremst i jobb. Totalt er det 46 prosent av de med foreldre som kun har grunnskoleutdannelse som jobber høsten etter at de gikk ut av videregående. Tilsvarende tall for de med foreldre med lavere grads høyere utdannelse (cand. mag. e.l) er 25 prosent. Det er dermed ikke slik at elevene fra lavt utdannede hjem i større grad enn andre utsetplikten gruppene å avtjene verneplikt. En mulig støtte for at det er slik, finner jeg ved å se på de som tar folkehøgskole rett etter videregående. Skoleåret ble det innført ekstrapoeng til høyere utdannelse også for å ta folkehøgskole, slik som det i lang tid hadde vært for de som tar militæret. Dette året økte andelen som søkte seg til folkehøgskoler dramatisk, men det var de med høyt utdannede foreldre som bidro mest til økningen. De sosiale skillelinjene i hvem som gikk på folkehøgskole økte dramatisk fra og med dette året. Som vi ser av tabellen har folkehøgskoleelevene en «sosial profil» som er nokså lik den man finner blant dem som avtjener verneplikten, altså slik at jo høyere utdannelse foreldrene har, jo høyere er sannsynligheten for å ta folkehøgskole. Når man vet at det er stor overvekt av jenter som går på folkehøgskole, kan man kanskje spekulere i om det er slik at jentene i midlere og høyere sosiale lag tar folkehøgskole mens guttene går i militæret begge for å skaffe seg Norges Forsvar 7/2007 ekstrapoeng til å komme inn på visse typer utdannelser. Mangel på motivasjon? En mulig grunn til at de med lavt utdannede foreldre ikke går i militæret kan være at de opplever militærtjenesten som mindre meningsfylt enn sine klassekamerater. Oppslutning om samfunnsplikter som militærtjeneste brukes iblant som mål på integrasjon, altså i hvilken grad man tar del i, og føler seg som del av, samfunnet. Når man snakker om integrasjon snakker man gjerne om innvandrere, men det kan i prinsippet også brukes om andre grupper som har risiko for å havne utenfor. Ønsket om å delta i samfunnets plikter henger kanskje sammen med følelsen av å få ta del i samfunnets goder? I den grad det er lett å slippe unna militærtjeneste om man ønsker det, slik enkelte hevder, kan dette være en mulig forklaring på noen av skjevhetene. Utsatt verneplikt Man kunne også ha antatt at de Den typiske vernepliktige har foreldre med høy utdaning. (Foto: Lillegård/FMS) 29

3 ter verneplikten for å studere. Det kan eventuelt tenkes at andre forhold, for eksempel sosiale forhold, gjør at de i større grad enn andre venter noen år med å avtjene verneplikten. Mindre tjenestedyktighet? En siste forklaring er at sosial bakgrunn kan tenkes å sammenfalle med tjenestedyktighet. Sosiologiske undersøkelser viser at sosial bakgrunn henger sammen med blant annet helsetilstand. Vi vet at de med lav utdannelse er overrepresentert blant de med dårlig helse, at de i mindre grad enn andre benytter seg av organiserte idrettstilbud og at de lever kortere. I den grad helse går i arv, kan det tenkes at de med lavt utdannede foreldre i større grad blir fritatt verneplikt av helsemessige årsaker. Lav deltakelse i organisert idrettsaktivitet kan gjøre at de statistisk sett står dårligere rustet til å tilfredsstille de fysiske kravene til militæret. Det er her verdt å merke seg at i analysene mine regnes ikke de som var registrert i tjeneste i under to måneder med i gruppen som avtjente verneplikt. Dataene gir derfor ikke grunnlag for å si direkte om de med lavest sosial bakgrunn faller fra under sesjon eller tidlig i tjenesten. Alt dette er mulige forklaringer på hvorfor det er markante sosiale forskjeller i avtjening av verneplikten blant disse tidligere allmennelevene. Det er imidlertid verdt å merke seg at dataene ikke gir grunnlag for å teste disse forklaringene på en vitenskapelig måte. Videre forskning med andre typer data er nødvendig for å si noe mer sikkert om årsakssammenhengene. Oppsiktsvekkende - Jeg syns det er interessante tall, rent historiske har det jo vært omvendt. Det gutter fra lavere sosial lag som tradisjonelt har gjennomført verneplikten. Gransker vi hvordan verneplikten ble praktisert under Vietnamkrigen i USA, var det jo folk som George Bush Jr. som klarte å holde seg unna. Jeg sitter med en følelse at det er slik verneplikten praktiseres i Russland i dag også, sier generalmajor Gullow Gjeseth, som nå avslutter en bok om den moderne norske hæren. - Er skjev sosial rekruttering til forsvaret en demokratisk ulempe? - Det jo slik at de med de sterkeste ryggene bør bære de største lassene. Hvis vi ser på verneplikten som en progressiv skatt så er det jo slik at de som har mest, bør yte mest. Gjeseth understreker at et minus med tallene er at det er et lite utvalg, men at en bredere undersøkelse ville være meget interessant. På sesjon er det helse, skoleresultater og motivasjon som måles. Fører dette til en ujevn sosial rekruttering? (Foto: Andreas Fadum /FMS) Er dette relevant for dagens debatt? Det vi vet er at disse sosiale skjevhetene finnes, i hvert fall blant allmennelever som avtjener verneplikten rett etter videregående. I hvilken grad er disse funnene overførbare til dagens debatt om forsvaret? En innvending er at de som tar allmennfag er en selektert gruppe. Kanskje er det annerledes blant dem som for eksempel kommer fra yrkesfag? Det er imidlertid ikke slik at grunnen til at de med lavt utdannede foreldre er underrepresentert blant de som tar militæret i denne undersøkelsen er at de er underrepresentert på allmennfag. Dette tar jeg høyde for i undersøkelsen gjennom at det er andelen innad i hver sosiale gruppe som tar militæret etter allmennfag jeg ser på. Det er heller ingen åpenbar grunn til at eventuelle sosiale skjevheter i militæret blant andre enn de som tar allmennfag skulle tenkes å gå motsatt vei og dermed jevne ut forskjellene. En annen innvending er at er en stund siden. Er det derfor grunn til å tro at dette er en utdatert problemstilling? Neppe. Vi vet at Forsvaret har gått gjennom en endringsprosess de siste årene hvor stadig færre kalles inn, og tilsvarende færre gjennomfører førstegangstjeneste. Vi vet også at denne tendensen har blitt tydeligere i årene etter Det var lenge et forsvarspolitisk mål at sammensetningen av forsvaret skulle gjenspeile befolkningen. NOU 2000: 20 Et nytt forsvar slo fortsatt fast at i tillegg til å dekke forsvarets behov var det viktig at forsvaret fremdeles skulle hvile på et prinsipp om bred forankring og fordeling av byrdene i befolkningen. Denne linjen gikk man senere bort fra. Stortingsproposisjon 42 ( ) som kom fire år senere har forlatt dette prinsippet og snakker heller om rekruttering og seleksjon av de beste rekruttene. Det er kanskje derfor et viktig poeng i seg selv at tallene jeg har tatt utgangspunkt i viser tendensen i perioden Kanskje kan det være grunn til å mistenke at de sosiale skjevhetene i rekruttering til forsvaret ikke har minket, men faktisk bare blitt større i de senere årene i takt med at de som hentes inn til forsvaret blir en stadig mer utvalgt gruppe? 30 Norges Forsvar 7/2007

4 Har dette relevans ut over den problematikken som går på sosial bakgrunn? Det kan tenkes. Sosiologiske studier viser at mange av de samme sosiale mekanismene som gjelder de med lavt utdannede foreldre, ofte også gjelder for de med minoritetsbakgrunn. Det er derfor grunn til å spørre seg om hvorvidt det har blitt «vanskeligere» for de med minoritetsbakgrunn å avtjene verneplikten, på tross av forsvarets satsing på minoriteter de siste årene. Problematisk skjevhet? Jeg har i denne artikkelen vist at det allerede i perioden 1993 til 2002 var store sosiale skjevheter i rekrutteringen til forsvaret. Det er også gode grunner til å tro at disse sosiale skjevhetene har økt. Det bør være et mål å få kartlagt i hvor stor grad de som avtjener førstegangstjeneste, uansett om de har bakgrunn fra allmennfag eller ikke, er sosialt skjevfordelte. I så fall også bør man også finne ut hvilke årsaker dette har. Det kan tenkes at visse sosiale grupper står bedre rustet enn andre til å utføre de oppgavene førstegangstjenesten i dag innebærer. Problemet kan også være manglende motivasjon til å delta i forsvaret. Uansett bør man diskutere om dette er en skjevhet som er uproblematisk, og hvis ikke bør tiltak som minker forskjellene vurderes. Forsvaret vil ha de beste På sesjon vurderer vi tre forhold: helseprofil, motivasjon og skolebakgrunn. De som Forsvaret mener er best egnet blir innkalt. Det er altså resultatene som teller. Deres sosiale bakgrunn er vi ikke opptatt av, sier oberstløytnant Per-Ivar Norman i Vernepliktsverket Han forteller de ofte blir kontaktet av folk som litt skuffet spør om hvorfor de ikke blir innkalt. Slik sett er Forsvaret i en gunstig posisjon. I år skal Vernepliktsverket også vurdere 7000 kvinner som har svart ja til innkalling til sesjon. Det mannlige årskullet er ca Det betyr av en gruppe på totalt menn og kvinner skal Forsvaret plukke ut de som er best egnet. - Vi velger ut de beste, men vi vil bidra til at Forsvaret når målet om 15 prosent kvinner ved avdelingene, sier Norman. - Men om dette fører til en skjev sosial fordeling er ikke deres bord? - Nei. For oss er det personen som møter på sesjon vi vurderer. Ikke deres sosiale bakgrunn. Det er resultatene som teller uansett legning eller etnisitet. Norges Forsvar 7/

5 forsvarsbudsjettet DERFOR OMSTILLING Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard, Forsvarsdepartementet De siste seks årene har forsvaret blitt tilført nytt materiell for rundt 45 milliarder kroner. Før omleggingen startet, fryktet ekspertene at driftsbudsjettet kunne komme til å spise opp hele forsvarsbudsjettet rundt Forsvaret har nå vært i mer eller mindre sammenhengende omstilling siden Det hersker samtidig svært ulike oppfatninger om hvorfor Forsvaret omstilles. En oppfatning mange har, er at omstillingen primært skyldes at det bevilges for lite penger til Forsvaret. Blant disse synes enkelte å mene at Norge, dels på grunn av omstillingen, er i ferd med å miste grunnleggende forsvarsevne. En annen oppfatning er at vi omstiller Forsvaret for å tilpasse oss amerikanske ønsker og behov, og at forsvarsoppgaver i våre nærområder blir ofret til fordel for antiterroroperasjoner som ikke tjener norsk sikkerhet. Dette er alle forestillinger som ikke har sin rot i virkeligheten. Omstillingen av Forsvaret dreier seg om modernisering, økt interoperabilitet, styrket forsvarsevne, bedret strategisk styring, innsparinger på ikkeprioriterte driftsområder og balansering av organisasjon og aktivitet i forhold til tildelte budsjetter. Omstillingen dreier seg dessuten om å innrette Forsvaret fleksibelt, slik at de sentrale kapasitetene er like anvendelige hjemme og ute. Dette er for øvrig mål som er satt i alle land vi gjerne sammenligner oss med, men som de forskjellige land lykkes med i svært varierende grad. En vellykket omstilling, så langt Forsvarsomstillingen i Norge ble innledet ved Stoltenberg I-regjeringens fremleggelse av langtidsplanen for , våren Stortinget sluttet seg i juni 2001 til hovedtrekkene i den fremlagte plan, men uten å enes om de finansielle forutsetningene for gjennomføringen. Bondevik IIregjeringen, som overtok høsten 2001, besluttet å følge opp omstillingsplanen, og sommeren 2002 ble de daværende regjeringspartiene og Arbeiderpartiet enige om et bredt forankret forlik, inkludert en finansieringsplan frem til og med For første gang på svært mange år hadde Stortinget maktet å vedta en balansert langtidsplan for Forsvaret. Stortinget vedtok dessuten en reform av ledelsesstrukturen i Forsvaret, med integrering av forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner i Forsvarsdepartementet. Basert på en serie mislykkede forsøk på å omstille Forsvaret på 1990-tallet, ble vesentlig styrking av den strategiske ledelsen i forsvarssektoren ansett å være et helt nødvendig virkemiddel for å sikre gjennomføringen av en langtidsplan. Det brede poliske forsvarsforliket fra sommeren 2002 har i det store og hele vart ved i årene etter. Et tilsvarende bredt forlik ble oppnådd da Forsvarets langtidsplan for ble vedtatt i juni Alle de sentrale stortingsvedtatte omstillingsmål for perioden ble nådd. Vi snakker her om den kanskje største omlegging i nyere norsk forvaltningshistorie: en vidtrekkende omstrukturering og effektivisering av hele Forsvarets organisasjon. I løpet av de fem årene sparte forsvarssektoren inn over 8,5 milliarder kroner netto på driftssiden, penger som i sin helhet ble rutet inn mot ny-investeringer og annen modernisering. I 2006 alene ble det driftsmessig 32 Norges Forsvar 7/2007

6 forsvarsbudsjettet spart inn over 2 milliarder kroner i forhold til et alternativ uten omstilling. Nærmere 2,5 millioner kvadratmeter bygningsmasse er blitt tatt ut av Forsvarets bruk siden omstillingen begynte, en stor del av den er solgt, og nettogevinsten ligger på nærmere 2 milliarder kroner. Det er dessuten realisert betydelige gevinster ved salg av forsvarsmateriell. Avhendingsgevinstene kommer på toppen av ovennevnte innsparinger. Forsvaret er i løpet av de siste seks år blitt tilført nytt materiell for rundt 45 milliarder kroner. Før omleggingen startet, fryktet ekspertene at driftsbudsjettet kunne komme til å spise opp hele forsvarsbudsjettet rundt Forsvarsutgifter i Norge og et utvalg andre land Sammenlignet med mange andre land har Norge trappet opp sitt forsvarsbudsjett. Det norske forsvarsbudsjettet er stort. Målt pr. innbygger er det norske forsvarsbudsjettet kanskje det største i Europa. (indeks basert på nominelle verdier) Norges Forsvar 7/2007 Et bedre forsvar omstillingens hovedmål Enkelte vil kanskje hevde at alt dette er vel og bra, men hva hjelper det hvis forsvarsevnen er bygget ned hvis det knapt er noe forsvar igjen? Det korte svaret er at påstanden ikke er riktig. I forhold til konvensjonelle militære trusler har vi i dag en forsvarsevne som antagelig er bedre enn noensinne, sett i sammenheng med NATOs samlede kapasitet og kapasiteten til mulige motstandere. Nøkkelen ligger dels i at Stortinget har videreført et relativt høyt forsvarsbudsjett, dels i det stadig tettere alliansesamarbeidet innenfor NATO og dels i de ovenfor nevnte milliarder som er frigjort til fordel for ny-investeringer og annen modernisering. Det norske forsvarsbudsjettet målt i inflasjonsjusterte kroner har i en årrekke holdt seg relativt stabilt, og er i 2007 på høyde med de største forsvarsbudsjettene Norge har hatt gjennom all historie. Når Forsvarets omfang like fullt er betydelig redusert, skyldes dette dels at endrede sikkerhetspolitiske rammevilkår gjør at vi på de fleste felter må prioritere kvalitetsheving fremfor videreføring av en stor forsvarsorganisasjon. Dels skyldes det at det med relativt stabile budsjetter er krevende å unngå at forsvarssektorens kjøpekraft svekkes over tid, selv med den pris- og lønnskompensasjon som årlig tilføres budsjettet. Såkalt teknologisk fordyrelse når det gjelder en del tyngre forsvarsmateriell, er en vesentlig årsak til dette. Like fullt er det norske forsvarsbudsjettet stort målt pr innbygger antagelig størst i Europa og det sier seg selv at man kan få et svært solid forsvar for over 300 milliarder kroner over en 10-årsperiode, gitt at man makter å husholdere fornuftig med tildelte midler, og samtidig ikke søker å opprettholde en større struktur enn det er finansieringsmessig grunnlag for. Modernisering av forsvarsstrukturen og styrking av den militæroperative evne er den overordnede målsettingen med forsvarsomstillingen. Stikkord i så måte er styrket evne til militært samvirke med våre allierte (enten det gjelder operasjoner hjemme eller ute), økt stridsevne og -effekt i forhold til aktuelle motstandere, økt reaksjonsevne, økt strategisk forflytningsevne, økt taktisk mobilitet alt i alt økt relevans i forhold til aktuelle og fremtidige oppdrag hjemme og ute. I motsetning til hva som av og til hevdes, er det hevet over tvil at de deler av Forsvaret som det er blitt vedtatt å satse på, har beveget seg et godt stykke i denne retning gjennom de siste 6 år. Vi har mistet noe når det gjelder evne til å stå ute i operasjoner over tid, men samtidig er reaksjonsevnen vesentlig styrket. Dette har vært et bevisst valg, selv om pendelen kan ha fått et for stort utslag. Det er derfor besluttet at utholdenhetsevnen igjen skal styrkes. Alle forsvarsgrener og Heimevernet, samt alle operative fellesenheter, kan rapportere om til dels betydelig forbedret operativ evne innenfor de fleste styrkekategorier og på de aller fleste kapasitetsområder. Tilsvarende kan felleskapasiteter på etterretnings-, overvåkings- og kommando-/kontrollsiden vise til meget omfattende forbedringer. Med pågående og planlagte prosjekter vil moderniseringen av Forsvaret videreføres innenfor alle forsvarsgrener og gjennom Heimevernets meget vellykkede kvalitetsreform. Norge har eller vil om få år få hæravdelinger, et kampflyvåpen, et fregattvåpen, en kystvakt, en etterretningstjeneste og spesialstyrker for å nevne noen eksempler som i kvalitet er fullt på høyde med det beste i verden. Strategisk styring avgjørende faktor Forsvarsomstillingen hadde ikke vært mulig uten at regjering og storting også hadde gitt forsvarssektoren de nødvendige verktøy for å gjennomføre denne. Verktøy betyr i denne forbindelse både penger, organisasjonsmessige muligheter og fullmakter. Reformen av det øverste ledelsesnivået i forsvarssektoren var en integrert 33

7 forsvarsbudsjettet del og et meget sentralt virkemiddel for å sikre omleggingsprosessen. Med utgangspunkt i tidligere nevnte stortingsvedtak om integrering av øverste sivile og militære ledelse, flyttet rundt 100 meget kompetente militære ledere og stabsoffiserer inn i Forsvarsdepartementet i august Den ledelsesmessige og faglige synergi viste seg meget snart, til beste ikke minst for departementets evne til overordnet styring og koordinering av gjennomføringen av omstillingen. Et gjenomgående styringsproblem i årene før ledelsesreformen kom til uttrykk ved et ledelsesnivå (både forsvarssjef og departement) som i beskjeden grad maktet å styre planleggingsog beslutningsprosessene helhetlig og langsiktig (dvs strategisk). Premissene for de nevnte prosesser, inklusive budsjett- og investeringsprosessene, ble i overveiende grad lagt på lavere nivåer i organisasjonen, og derfra spilt oppover i systemet. Det øverste nivå ble løpende meddelt til dels innbyrdes uforenlige behov og ønsker, som en nærmest uhåndterlig mengde sprikende staur hvis sum alltid gikk betydelig ut over enhver budsjettmessig realisme. Det var skrikende behov for konsolidering av et ledelsesnivå med helhetlig og premissgivende ansvar, ikke minst for tidligfasene av plan- og budsjettprosessene. Grovt sagt gikk man i 2003 fra en fragmentert organisasjon hvor bottom-up -prosessene dominerte, til en konsolidert organisasjon preget av top-down -styring av planlegging og budsjettering. Øverste nivå hadde også tidligere stått for mange av de formelle beslutninger, fra og med 2003 ble også de reelle strategiske beslutninger lagt til departementet. De reelle muligheter for endelig å kunne gjennomføre politiske beslutninger fullt ut i forsvarssektoren, kom med dette på plass. Forutsetninger for å lykkes i fortsettelsen Altså er nå alt bare fryd og gammen i Forsvaret? Nei. De mer langsiktige utfordringer, som spesielt Omstillingen har gitt store innsparinger Samlede innsparingsgevinster i Forsvaret i forsvarssjefen har understreket betydningen av, er alvorlige. Samtidig har de senere år vist at det faktisk er mulig å omstille Forsvaret selv dette var ikke gitt i utgangspunktet. Skal vi lykkes med fortsatt omstilling, må det gjøres med utgangspunkt i disse erfaringene, i at omstillingen de senere år har lykkes i stor grad og i at de beste forutsetninger for videre og helt nødvendig omstilling er til stede. Det er lagt to overordnede spor i arbeidet med den videre utviklingen av Forsvaret. Det første sporet innebærer å gjennomføre vedtatt omstilling frem mot 2009 med vekt på innsparing i ikkeoperativ virksomhet og fortsatt betydelige ny-investeringer. Momentet i omstillingen må derfor opprettholdes. Det andre sporet innebærer en parallell gjennomføring av både et politisk og et fagmilitært grunnlagsarbeid med sikte på å sikre fortsatt modernisering og vedvarende bærekraft i Forsvaret etter nåværende planperiode. Det skal legges frem en egen stortingsproposisjon om dette våren Fra et byråkratisk ståsted er det aller viktigst at Stortinget, når den nye langtidsplanen skal behandles, makter å enes om fortsatt stabile rammebetingelser for Forsvarets virksomhet. Spesielt er forutsigbare budsjettrammer avgjørende, helst også budsjettrammer som gjør at Forsvarets kjøpekraft kan opprettholdes over tid. Skal vi lykkes med det videre omstillingsarbeidet, er det dessuten avgjørende at Forsvaret selv er i stand til fortsatt å effektivisere sin egen virksomhet, og ikke minst at det kan godtgjøres og ikke bare påstås at det drives effektivt. Bare på denne måten blir det fullt ut troverdig at Forsvaret forvalter tildelte midler slik våre besluttende myndigheter har forutsatt, og bare på denne måten blir det fullt ut troverdig at det er nødvendig med fortsatt betydelig omstilling i forsvarssektoren. Daværende forsvarsminister Bjørn Tore Godal meddelte Stortinget våren 2001: Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende strukturell krise. Vi kan i dag konkludere med at vi er ute av denne krisen, men det har vært smertefullt. Det er derfor å håpe at alle parter har lært av hva det har kostet. Så omfattende som denne omstillingen er og har vært, er det ikke til å unngå at det gjøres feil. Desto viktigere er det at man er i stand til å kommunisere, føre en åpen dialog og lære av de feilene som gjøres. Her har selvfølgelig også Forsvarsdepartementet et betydelig ansvar. 34 Norges Forsvar 7/2007

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 The Minister Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 Kravet til byråkratens faglige integritet Professor Knut Dahl Jacobsen: Det er

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Strategidokument 2007-2013. Forord

Strategidokument 2007-2013. Forord 1 Strategidokument 2007-2013 Forord Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) møter nye og krevende utfordringer som følge av omorganiseringen av Forsvaret. Fra å være en samfunnsaktør med stor grad av lokalt

Detaljer

-Ny sesjonsordning. "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle"

-Ny sesjonsordning. Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle -Ny sesjonsordning "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle" Oslo Militære Samfund, 30 mars 2009 Brigader John Einar Hynaas, sjef 30.03.2009 1 Innhold Bakgrunn og formål Sesjon Grunnlagsdokumenter

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A.

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A. Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden Januar 2012 Glenn A. Hole Innledning HUSK Uansett hvilken strategi Drammen Taxi bestemmer

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug

Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug Generalmajor Utredningsleder ISL Forsvarsdepartementet INNLEDNING Ærede forsamling! La meg innledningsvis få takke så mye for å ha

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Hvilket forsvar vil vi ha?

Hvilket forsvar vil vi ha? Norges Offisersforbund Fotograf Adrian Lombardo, Forsvarets bildearkiv Hvilket forsvar vil vi ha? Søkelys på forsvarets økonomiske situasjon November 2010 Hvilket forsvar vil vi ha? Forsvaret skal være

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang

VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang Delrapport prosjekt Forskning på årskull Hvorfor velger jenter og gutter, som har søkt befalsskoleutdanning, bort Forsvaret? Vernepliktsverket VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang 1 Innhold

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Innst. S. nr. 31. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Beriktiget. St.meld. nr. 36 (2006-2007)

Innst. S. nr. 31. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Beriktiget. St.meld. nr. 36 (2006-2007) Innst. S. nr. 31 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.meld. nr. 36 (2006-2007) Innstilling fra forsvarskomiteen om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret Til Stortinget 1.

Detaljer

Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor

Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor Adm. direktør Marianne Andreassen Ansvar og lederskap Gjørv-kommisjonen: Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Forsvaret i omstilling

Forsvaret i omstilling Forsvaret i omstilling Debattinnlegg i Oslo Militære Samfund 29. oktober 2001 Av Sjef for Fellesstaben, Forsvarets overkommando Generalmajor Svein Ivar Hansen 11. september Terroranslagene mot USA den

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Miniseminar 11. mars 2013 «Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Departementenes gjennomføringsutfordringer 2. Gjennomføring av NAV reformen

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Prop. 153 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 153 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 153 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Forsvarsdepartementet (ekstraordinære utgifter i Sjøforsvaret og Luftforsvaret) Tilråding

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening

Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening SBF har igjennom FAU i de ulike kommunale barnehagene fått flere innspill til denne høringen. Det er utfordrende som foreldre å skulle sette seg

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2018

STRATEGISK PLAN 2014 2018 014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Universitetet i Oslo Studieavdelingen

Universitetet i Oslo Studieavdelingen Universitetet i Oslo Studieavdelingen Minoritetsstudenter ved Universitetet i Oslo 2011 Innledning Universitetet i Oslo (UiO) innhenter årlig opplysninger om studentenes familietilhørighet for å få kjennskap

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

KUNNSKAPSLEDELSE. Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS U KOBRO. Telemarksforsking

KUNNSKAPSLEDELSE. Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS U KOBRO. Telemarksforsking KUNNSKAPSLEDELSE Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS UELAND EMPOWERMENT Myndiggjørelse, bemyndigelse, brukermakt Opprinnelig og oftest brukt i sosialpolitisk og sosialfaglig

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Dialogkonferanse 15.12.2011 Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Eleven og hoppbakken VGS horisontene valgsituasjon i nåtid, valgets

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Et forsvar i endring

Et forsvar i endring 2015 t forsvar i endring FORSVARSSJFNS FAGMILITÆR RÅD 2 2 Innhold «Med oppdraget som er gitt og den beskrevne økonomiske rammen, vurderes det ikke å være mulig å legge frem en anbefaling om en struktur

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Uttalelser. vedtatt av Bodø Arbeiderpartis Årsmøte 2014

Uttalelser. vedtatt av Bodø Arbeiderpartis Årsmøte 2014 Uttalelser vedtatt av Bodø Arbeiderpartis Årsmøte 2014 Bodø, 18.januar 2014 Styrk barnehagene i Bodø Barnehagene skal være et trygt og tilrettelagt tilbud, som utvikler barns iboende nysgjerrighet og utforskertrang.

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Birkenes kommune. Saksframlegg. Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019

Birkenes kommune. Saksframlegg. Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato Arbeidsmiljøutvalget PS 053/15 Formannskapet PS 02.12.2015 125/15 Kommunestyret PS 17.12.2015 060/15 Tjenesteutvalget PS 30.11.2015 003/15 Fellesråd

Detaljer

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd SØRREISA KOMMUNE Ordføreren Dato: 04.01.2012 Deres ref: Arkiv - arkivsak: X10-11/157 Vår ref: 140/12 Direkte telefon: 77875001 E-post: paul.dahlo@sorreisa.kommune.no Org.nr. 940755603 Sammendrag - høringsuttalelse

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015

Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015 Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015 Overblikk Hvordan styrke min strategiske kraft Aktør eller brikke Strategisk sensitivitet Drivere av endring Internasjonale utviklingstrekk Modernisering av

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer