Sosiale skiller. verneplikt. Foreldres utdanningsnivå. 28 Norges Forsvar 7/2007
|
|
- Truls Hanssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Det var store sosiale skjevheter i hvem som avtjente verneplikten allerede i perioden Hva skyldes det, og i hvilken grad har dette betydning også for morgendagens forsvar, spør sosiolog Heidimarie Evensen. Av Heidimarie Evensen, sosiolog Sosiale skiller i avtjening av verne I de senere årene har man fått en stadig mer selektiv rekruttering til førstegangstjenesten, noe som kan føre med seg økende sosiale skjevheter i sammensetningen av forsvaret. I min Mastergrad ved Universitetet i Oslo har jeg sett på hva allmennelever gjorde året etter at de gikk ut av videregående. Selv om allmennfag ble regnet som et studieforberedende fag, var det bare om lag 34 prosent av allmennelevene som gikk rett i studier (gjennomsnitt årene ). Resten enten utsatte studiestarten eller begynte ikke å studere i det Tabellen viser hvor stor andel av allmennelevene med foreldre med grunnskoleutdannelse, videregående, osv, som gjør forskjellige ting høsten etter de gikk ut av videregående. Tallene viser gjennomsnittlig andel i årene Vi ser at jo høyere foreldrene utdanningsnivå er, jo større andel av elevene avtjener verneplikten høsten etter at de går ut av videregående. De som er havnet i kategorien verneplikt har avtjent minst 61 dager vernepliktsdager i løpet av høsten. hele tatt. Mange av de som ikke gikk rett i studier, benyttet året etter videregående til å avtjene verneplikten. Jeg har sett på bakgrunnen til de allmennelevene som avtjente verneplikten rett etter videregående i perioden Det viser seg at det er store sosiale skillelinjer i hvilke av elevene som faktisk avtjener verneplikten høsten etter allmennfag (se tabell). Hvis man setter likhetstegn mellom sosial bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå, ser vi at jo lavere sosial bakgrunn, jo mindre sannsynlig er det at man avtjener verneplikten. For eksempel ser vi at bare 3,2 prosent av de med grunnskoleutdannede foreldre avtjener verneplikten høsten etter at de går ut av videregående, mens tilsvarende tall for de med foreldre med cand. mag. er 10,6 prosent. Dette mønsteret gjelder både når man ser på alle avgangselevene fra allmennfag, som over, og når man bare ser på de som har ett til to «pauseår» før de begynner å studere. Hovedmønsteret er altså at det er de med høyt utdannede foreldre som drar i militæret eller avtjener siviltjeneste. Dataene gir dessverre ikke grunnlag for å si hvem som går i militæret og hvem som tar siviltjeneste. Siden det er relativt få som tar siviltjeneste, er det lite trolig at skjevhetene i hvem som avtjener verneplikt bare skyldes for eksempel at mange med høyt utdannede foreldre tar siviltjeneste. Det er som kjent en tendens til Foreldres utdanningsnivå Gjøremål Grunnskole Videregående Cand. mag. e.l Hovedfag e.l. Studier 25,3% 30,9% 36,3% 42,0% Arbeid 46,0% 35,2% 25,1% 18,0% Verneplikt 3,2% 7,8% 10,6% 11,9% Folkehøgskole 1,9% 5,7% 9,6% 9,5% 28 Norges Forsvar 7/2007
2 at stadig færre blir kalt inn og stadig færre avtjener verneplikt, og denne tendensen har vart lenge. Det er derfor grunn til å spørre seg om man først og fremst skal forsøke å forklare hvorfor de med lav sosial bakgrunn ikke avtjener verneplikten, eller hvorfor de andre faktisk gjør det. Militæret gir ekstrapoeng En mulig forklaring på hvorfor de fra høyt utdannede hjem går i militæret er at militærtjeneste gir ekstrapoeng til opptak til høyere utdannelse. Utdanningsforskere, som for eksempel Marianne Nordli Hansen, har slått fast at de med høyt utdannede foreldre i større grad enn andre søker seg til prestisjeutdannelser som krever et høyt karaktersnitt. Derfor kan man anta at det blir mer attraktivt for disse med lavt utdannede foreldre er mer målrettede i forhold til å ta utdannelse, og derfor søker om utsettelse av avtjening av verneplikten. Det er nemlig ikke en uvanlig antakelse at siden de med lavt utdannede foreldre er underrepresentert blant allmennelevene, vil de også være en spesielt selektert gruppe som er særskilt motivert for videre studier. Dette holder ikke stikk. Både mine data og andre undersøkelser viser at disse elevene faktisk i mindre grad enn andre går over i studier etter allmennfag. Hva gjør de med lav sosial bakgrunn etter videregående, når de så ikke er i militæret? Noen går rett i studier, men de som ikke gjør det er først og fremst i jobb. Totalt er det 46 prosent av de med foreldre som kun har grunnskoleutdannelse som jobber høsten etter at de gikk ut av videregående. Tilsvarende tall for de med foreldre med lavere grads høyere utdannelse (cand. mag. e.l) er 25 prosent. Det er dermed ikke slik at elevene fra lavt utdannede hjem i større grad enn andre utsetplikten gruppene å avtjene verneplikt. En mulig støtte for at det er slik, finner jeg ved å se på de som tar folkehøgskole rett etter videregående. Skoleåret ble det innført ekstrapoeng til høyere utdannelse også for å ta folkehøgskole, slik som det i lang tid hadde vært for de som tar militæret. Dette året økte andelen som søkte seg til folkehøgskoler dramatisk, men det var de med høyt utdannede foreldre som bidro mest til økningen. De sosiale skillelinjene i hvem som gikk på folkehøgskole økte dramatisk fra og med dette året. Som vi ser av tabellen har folkehøgskoleelevene en «sosial profil» som er nokså lik den man finner blant dem som avtjener verneplikten, altså slik at jo høyere utdannelse foreldrene har, jo høyere er sannsynligheten for å ta folkehøgskole. Når man vet at det er stor overvekt av jenter som går på folkehøgskole, kan man kanskje spekulere i om det er slik at jentene i midlere og høyere sosiale lag tar folkehøgskole mens guttene går i militæret begge for å skaffe seg Norges Forsvar 7/2007 ekstrapoeng til å komme inn på visse typer utdannelser. Mangel på motivasjon? En mulig grunn til at de med lavt utdannede foreldre ikke går i militæret kan være at de opplever militærtjenesten som mindre meningsfylt enn sine klassekamerater. Oppslutning om samfunnsplikter som militærtjeneste brukes iblant som mål på integrasjon, altså i hvilken grad man tar del i, og føler seg som del av, samfunnet. Når man snakker om integrasjon snakker man gjerne om innvandrere, men det kan i prinsippet også brukes om andre grupper som har risiko for å havne utenfor. Ønsket om å delta i samfunnets plikter henger kanskje sammen med følelsen av å få ta del i samfunnets goder? I den grad det er lett å slippe unna militærtjeneste om man ønsker det, slik enkelte hevder, kan dette være en mulig forklaring på noen av skjevhetene. Utsatt verneplikt Man kunne også ha antatt at de Den typiske vernepliktige har foreldre med høy utdaning. (Foto: Lillegård/FMS) 29
3 ter verneplikten for å studere. Det kan eventuelt tenkes at andre forhold, for eksempel sosiale forhold, gjør at de i større grad enn andre venter noen år med å avtjene verneplikten. Mindre tjenestedyktighet? En siste forklaring er at sosial bakgrunn kan tenkes å sammenfalle med tjenestedyktighet. Sosiologiske undersøkelser viser at sosial bakgrunn henger sammen med blant annet helsetilstand. Vi vet at de med lav utdannelse er overrepresentert blant de med dårlig helse, at de i mindre grad enn andre benytter seg av organiserte idrettstilbud og at de lever kortere. I den grad helse går i arv, kan det tenkes at de med lavt utdannede foreldre i større grad blir fritatt verneplikt av helsemessige årsaker. Lav deltakelse i organisert idrettsaktivitet kan gjøre at de statistisk sett står dårligere rustet til å tilfredsstille de fysiske kravene til militæret. Det er her verdt å merke seg at i analysene mine regnes ikke de som var registrert i tjeneste i under to måneder med i gruppen som avtjente verneplikt. Dataene gir derfor ikke grunnlag for å si direkte om de med lavest sosial bakgrunn faller fra under sesjon eller tidlig i tjenesten. Alt dette er mulige forklaringer på hvorfor det er markante sosiale forskjeller i avtjening av verneplikten blant disse tidligere allmennelevene. Det er imidlertid verdt å merke seg at dataene ikke gir grunnlag for å teste disse forklaringene på en vitenskapelig måte. Videre forskning med andre typer data er nødvendig for å si noe mer sikkert om årsakssammenhengene. Oppsiktsvekkende - Jeg syns det er interessante tall, rent historiske har det jo vært omvendt. Det gutter fra lavere sosial lag som tradisjonelt har gjennomført verneplikten. Gransker vi hvordan verneplikten ble praktisert under Vietnamkrigen i USA, var det jo folk som George Bush Jr. som klarte å holde seg unna. Jeg sitter med en følelse at det er slik verneplikten praktiseres i Russland i dag også, sier generalmajor Gullow Gjeseth, som nå avslutter en bok om den moderne norske hæren. - Er skjev sosial rekruttering til forsvaret en demokratisk ulempe? - Det jo slik at de med de sterkeste ryggene bør bære de største lassene. Hvis vi ser på verneplikten som en progressiv skatt så er det jo slik at de som har mest, bør yte mest. Gjeseth understreker at et minus med tallene er at det er et lite utvalg, men at en bredere undersøkelse ville være meget interessant. På sesjon er det helse, skoleresultater og motivasjon som måles. Fører dette til en ujevn sosial rekruttering? (Foto: Andreas Fadum /FMS) Er dette relevant for dagens debatt? Det vi vet er at disse sosiale skjevhetene finnes, i hvert fall blant allmennelever som avtjener verneplikten rett etter videregående. I hvilken grad er disse funnene overførbare til dagens debatt om forsvaret? En innvending er at de som tar allmennfag er en selektert gruppe. Kanskje er det annerledes blant dem som for eksempel kommer fra yrkesfag? Det er imidlertid ikke slik at grunnen til at de med lavt utdannede foreldre er underrepresentert blant de som tar militæret i denne undersøkelsen er at de er underrepresentert på allmennfag. Dette tar jeg høyde for i undersøkelsen gjennom at det er andelen innad i hver sosiale gruppe som tar militæret etter allmennfag jeg ser på. Det er heller ingen åpenbar grunn til at eventuelle sosiale skjevheter i militæret blant andre enn de som tar allmennfag skulle tenkes å gå motsatt vei og dermed jevne ut forskjellene. En annen innvending er at er en stund siden. Er det derfor grunn til å tro at dette er en utdatert problemstilling? Neppe. Vi vet at Forsvaret har gått gjennom en endringsprosess de siste årene hvor stadig færre kalles inn, og tilsvarende færre gjennomfører førstegangstjeneste. Vi vet også at denne tendensen har blitt tydeligere i årene etter Det var lenge et forsvarspolitisk mål at sammensetningen av forsvaret skulle gjenspeile befolkningen. NOU 2000: 20 Et nytt forsvar slo fortsatt fast at i tillegg til å dekke forsvarets behov var det viktig at forsvaret fremdeles skulle hvile på et prinsipp om bred forankring og fordeling av byrdene i befolkningen. Denne linjen gikk man senere bort fra. Stortingsproposisjon 42 ( ) som kom fire år senere har forlatt dette prinsippet og snakker heller om rekruttering og seleksjon av de beste rekruttene. Det er kanskje derfor et viktig poeng i seg selv at tallene jeg har tatt utgangspunkt i viser tendensen i perioden Kanskje kan det være grunn til å mistenke at de sosiale skjevhetene i rekruttering til forsvaret ikke har minket, men faktisk bare blitt større i de senere årene i takt med at de som hentes inn til forsvaret blir en stadig mer utvalgt gruppe? 30 Norges Forsvar 7/2007
4 Har dette relevans ut over den problematikken som går på sosial bakgrunn? Det kan tenkes. Sosiologiske studier viser at mange av de samme sosiale mekanismene som gjelder de med lavt utdannede foreldre, ofte også gjelder for de med minoritetsbakgrunn. Det er derfor grunn til å spørre seg om hvorvidt det har blitt «vanskeligere» for de med minoritetsbakgrunn å avtjene verneplikten, på tross av forsvarets satsing på minoriteter de siste årene. Problematisk skjevhet? Jeg har i denne artikkelen vist at det allerede i perioden 1993 til 2002 var store sosiale skjevheter i rekrutteringen til forsvaret. Det er også gode grunner til å tro at disse sosiale skjevhetene har økt. Det bør være et mål å få kartlagt i hvor stor grad de som avtjener førstegangstjeneste, uansett om de har bakgrunn fra allmennfag eller ikke, er sosialt skjevfordelte. I så fall også bør man også finne ut hvilke årsaker dette har. Det kan tenkes at visse sosiale grupper står bedre rustet enn andre til å utføre de oppgavene førstegangstjenesten i dag innebærer. Problemet kan også være manglende motivasjon til å delta i forsvaret. Uansett bør man diskutere om dette er en skjevhet som er uproblematisk, og hvis ikke bør tiltak som minker forskjellene vurderes. Forsvaret vil ha de beste På sesjon vurderer vi tre forhold: helseprofil, motivasjon og skolebakgrunn. De som Forsvaret mener er best egnet blir innkalt. Det er altså resultatene som teller. Deres sosiale bakgrunn er vi ikke opptatt av, sier oberstløytnant Per-Ivar Norman i Vernepliktsverket Han forteller de ofte blir kontaktet av folk som litt skuffet spør om hvorfor de ikke blir innkalt. Slik sett er Forsvaret i en gunstig posisjon. I år skal Vernepliktsverket også vurdere 7000 kvinner som har svart ja til innkalling til sesjon. Det mannlige årskullet er ca Det betyr av en gruppe på totalt menn og kvinner skal Forsvaret plukke ut de som er best egnet. - Vi velger ut de beste, men vi vil bidra til at Forsvaret når målet om 15 prosent kvinner ved avdelingene, sier Norman. - Men om dette fører til en skjev sosial fordeling er ikke deres bord? - Nei. For oss er det personen som møter på sesjon vi vurderer. Ikke deres sosiale bakgrunn. Det er resultatene som teller uansett legning eller etnisitet. Norges Forsvar 7/
5 forsvarsbudsjettet DERFOR OMSTILLING Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard, Forsvarsdepartementet De siste seks årene har forsvaret blitt tilført nytt materiell for rundt 45 milliarder kroner. Før omleggingen startet, fryktet ekspertene at driftsbudsjettet kunne komme til å spise opp hele forsvarsbudsjettet rundt Forsvaret har nå vært i mer eller mindre sammenhengende omstilling siden Det hersker samtidig svært ulike oppfatninger om hvorfor Forsvaret omstilles. En oppfatning mange har, er at omstillingen primært skyldes at det bevilges for lite penger til Forsvaret. Blant disse synes enkelte å mene at Norge, dels på grunn av omstillingen, er i ferd med å miste grunnleggende forsvarsevne. En annen oppfatning er at vi omstiller Forsvaret for å tilpasse oss amerikanske ønsker og behov, og at forsvarsoppgaver i våre nærområder blir ofret til fordel for antiterroroperasjoner som ikke tjener norsk sikkerhet. Dette er alle forestillinger som ikke har sin rot i virkeligheten. Omstillingen av Forsvaret dreier seg om modernisering, økt interoperabilitet, styrket forsvarsevne, bedret strategisk styring, innsparinger på ikkeprioriterte driftsområder og balansering av organisasjon og aktivitet i forhold til tildelte budsjetter. Omstillingen dreier seg dessuten om å innrette Forsvaret fleksibelt, slik at de sentrale kapasitetene er like anvendelige hjemme og ute. Dette er for øvrig mål som er satt i alle land vi gjerne sammenligner oss med, men som de forskjellige land lykkes med i svært varierende grad. En vellykket omstilling, så langt Forsvarsomstillingen i Norge ble innledet ved Stoltenberg I-regjeringens fremleggelse av langtidsplanen for , våren Stortinget sluttet seg i juni 2001 til hovedtrekkene i den fremlagte plan, men uten å enes om de finansielle forutsetningene for gjennomføringen. Bondevik IIregjeringen, som overtok høsten 2001, besluttet å følge opp omstillingsplanen, og sommeren 2002 ble de daværende regjeringspartiene og Arbeiderpartiet enige om et bredt forankret forlik, inkludert en finansieringsplan frem til og med For første gang på svært mange år hadde Stortinget maktet å vedta en balansert langtidsplan for Forsvaret. Stortinget vedtok dessuten en reform av ledelsesstrukturen i Forsvaret, med integrering av forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner i Forsvarsdepartementet. Basert på en serie mislykkede forsøk på å omstille Forsvaret på 1990-tallet, ble vesentlig styrking av den strategiske ledelsen i forsvarssektoren ansett å være et helt nødvendig virkemiddel for å sikre gjennomføringen av en langtidsplan. Det brede poliske forsvarsforliket fra sommeren 2002 har i det store og hele vart ved i årene etter. Et tilsvarende bredt forlik ble oppnådd da Forsvarets langtidsplan for ble vedtatt i juni Alle de sentrale stortingsvedtatte omstillingsmål for perioden ble nådd. Vi snakker her om den kanskje største omlegging i nyere norsk forvaltningshistorie: en vidtrekkende omstrukturering og effektivisering av hele Forsvarets organisasjon. I løpet av de fem årene sparte forsvarssektoren inn over 8,5 milliarder kroner netto på driftssiden, penger som i sin helhet ble rutet inn mot ny-investeringer og annen modernisering. I 2006 alene ble det driftsmessig 32 Norges Forsvar 7/2007
6 forsvarsbudsjettet spart inn over 2 milliarder kroner i forhold til et alternativ uten omstilling. Nærmere 2,5 millioner kvadratmeter bygningsmasse er blitt tatt ut av Forsvarets bruk siden omstillingen begynte, en stor del av den er solgt, og nettogevinsten ligger på nærmere 2 milliarder kroner. Det er dessuten realisert betydelige gevinster ved salg av forsvarsmateriell. Avhendingsgevinstene kommer på toppen av ovennevnte innsparinger. Forsvaret er i løpet av de siste seks år blitt tilført nytt materiell for rundt 45 milliarder kroner. Før omleggingen startet, fryktet ekspertene at driftsbudsjettet kunne komme til å spise opp hele forsvarsbudsjettet rundt Forsvarsutgifter i Norge og et utvalg andre land Sammenlignet med mange andre land har Norge trappet opp sitt forsvarsbudsjett. Det norske forsvarsbudsjettet er stort. Målt pr. innbygger er det norske forsvarsbudsjettet kanskje det største i Europa. (indeks basert på nominelle verdier) Norges Forsvar 7/2007 Et bedre forsvar omstillingens hovedmål Enkelte vil kanskje hevde at alt dette er vel og bra, men hva hjelper det hvis forsvarsevnen er bygget ned hvis det knapt er noe forsvar igjen? Det korte svaret er at påstanden ikke er riktig. I forhold til konvensjonelle militære trusler har vi i dag en forsvarsevne som antagelig er bedre enn noensinne, sett i sammenheng med NATOs samlede kapasitet og kapasiteten til mulige motstandere. Nøkkelen ligger dels i at Stortinget har videreført et relativt høyt forsvarsbudsjett, dels i det stadig tettere alliansesamarbeidet innenfor NATO og dels i de ovenfor nevnte milliarder som er frigjort til fordel for ny-investeringer og annen modernisering. Det norske forsvarsbudsjettet målt i inflasjonsjusterte kroner har i en årrekke holdt seg relativt stabilt, og er i 2007 på høyde med de største forsvarsbudsjettene Norge har hatt gjennom all historie. Når Forsvarets omfang like fullt er betydelig redusert, skyldes dette dels at endrede sikkerhetspolitiske rammevilkår gjør at vi på de fleste felter må prioritere kvalitetsheving fremfor videreføring av en stor forsvarsorganisasjon. Dels skyldes det at det med relativt stabile budsjetter er krevende å unngå at forsvarssektorens kjøpekraft svekkes over tid, selv med den pris- og lønnskompensasjon som årlig tilføres budsjettet. Såkalt teknologisk fordyrelse når det gjelder en del tyngre forsvarsmateriell, er en vesentlig årsak til dette. Like fullt er det norske forsvarsbudsjettet stort målt pr innbygger antagelig størst i Europa og det sier seg selv at man kan få et svært solid forsvar for over 300 milliarder kroner over en 10-årsperiode, gitt at man makter å husholdere fornuftig med tildelte midler, og samtidig ikke søker å opprettholde en større struktur enn det er finansieringsmessig grunnlag for. Modernisering av forsvarsstrukturen og styrking av den militæroperative evne er den overordnede målsettingen med forsvarsomstillingen. Stikkord i så måte er styrket evne til militært samvirke med våre allierte (enten det gjelder operasjoner hjemme eller ute), økt stridsevne og -effekt i forhold til aktuelle motstandere, økt reaksjonsevne, økt strategisk forflytningsevne, økt taktisk mobilitet alt i alt økt relevans i forhold til aktuelle og fremtidige oppdrag hjemme og ute. I motsetning til hva som av og til hevdes, er det hevet over tvil at de deler av Forsvaret som det er blitt vedtatt å satse på, har beveget seg et godt stykke i denne retning gjennom de siste 6 år. Vi har mistet noe når det gjelder evne til å stå ute i operasjoner over tid, men samtidig er reaksjonsevnen vesentlig styrket. Dette har vært et bevisst valg, selv om pendelen kan ha fått et for stort utslag. Det er derfor besluttet at utholdenhetsevnen igjen skal styrkes. Alle forsvarsgrener og Heimevernet, samt alle operative fellesenheter, kan rapportere om til dels betydelig forbedret operativ evne innenfor de fleste styrkekategorier og på de aller fleste kapasitetsområder. Tilsvarende kan felleskapasiteter på etterretnings-, overvåkings- og kommando-/kontrollsiden vise til meget omfattende forbedringer. Med pågående og planlagte prosjekter vil moderniseringen av Forsvaret videreføres innenfor alle forsvarsgrener og gjennom Heimevernets meget vellykkede kvalitetsreform. Norge har eller vil om få år få hæravdelinger, et kampflyvåpen, et fregattvåpen, en kystvakt, en etterretningstjeneste og spesialstyrker for å nevne noen eksempler som i kvalitet er fullt på høyde med det beste i verden. Strategisk styring avgjørende faktor Forsvarsomstillingen hadde ikke vært mulig uten at regjering og storting også hadde gitt forsvarssektoren de nødvendige verktøy for å gjennomføre denne. Verktøy betyr i denne forbindelse både penger, organisasjonsmessige muligheter og fullmakter. Reformen av det øverste ledelsesnivået i forsvarssektoren var en integrert 33
7 forsvarsbudsjettet del og et meget sentralt virkemiddel for å sikre omleggingsprosessen. Med utgangspunkt i tidligere nevnte stortingsvedtak om integrering av øverste sivile og militære ledelse, flyttet rundt 100 meget kompetente militære ledere og stabsoffiserer inn i Forsvarsdepartementet i august Den ledelsesmessige og faglige synergi viste seg meget snart, til beste ikke minst for departementets evne til overordnet styring og koordinering av gjennomføringen av omstillingen. Et gjenomgående styringsproblem i årene før ledelsesreformen kom til uttrykk ved et ledelsesnivå (både forsvarssjef og departement) som i beskjeden grad maktet å styre planleggingsog beslutningsprosessene helhetlig og langsiktig (dvs strategisk). Premissene for de nevnte prosesser, inklusive budsjett- og investeringsprosessene, ble i overveiende grad lagt på lavere nivåer i organisasjonen, og derfra spilt oppover i systemet. Det øverste nivå ble løpende meddelt til dels innbyrdes uforenlige behov og ønsker, som en nærmest uhåndterlig mengde sprikende staur hvis sum alltid gikk betydelig ut over enhver budsjettmessig realisme. Det var skrikende behov for konsolidering av et ledelsesnivå med helhetlig og premissgivende ansvar, ikke minst for tidligfasene av plan- og budsjettprosessene. Grovt sagt gikk man i 2003 fra en fragmentert organisasjon hvor bottom-up -prosessene dominerte, til en konsolidert organisasjon preget av top-down -styring av planlegging og budsjettering. Øverste nivå hadde også tidligere stått for mange av de formelle beslutninger, fra og med 2003 ble også de reelle strategiske beslutninger lagt til departementet. De reelle muligheter for endelig å kunne gjennomføre politiske beslutninger fullt ut i forsvarssektoren, kom med dette på plass. Forutsetninger for å lykkes i fortsettelsen Altså er nå alt bare fryd og gammen i Forsvaret? Nei. De mer langsiktige utfordringer, som spesielt Omstillingen har gitt store innsparinger Samlede innsparingsgevinster i Forsvaret i forsvarssjefen har understreket betydningen av, er alvorlige. Samtidig har de senere år vist at det faktisk er mulig å omstille Forsvaret selv dette var ikke gitt i utgangspunktet. Skal vi lykkes med fortsatt omstilling, må det gjøres med utgangspunkt i disse erfaringene, i at omstillingen de senere år har lykkes i stor grad og i at de beste forutsetninger for videre og helt nødvendig omstilling er til stede. Det er lagt to overordnede spor i arbeidet med den videre utviklingen av Forsvaret. Det første sporet innebærer å gjennomføre vedtatt omstilling frem mot 2009 med vekt på innsparing i ikkeoperativ virksomhet og fortsatt betydelige ny-investeringer. Momentet i omstillingen må derfor opprettholdes. Det andre sporet innebærer en parallell gjennomføring av både et politisk og et fagmilitært grunnlagsarbeid med sikte på å sikre fortsatt modernisering og vedvarende bærekraft i Forsvaret etter nåværende planperiode. Det skal legges frem en egen stortingsproposisjon om dette våren Fra et byråkratisk ståsted er det aller viktigst at Stortinget, når den nye langtidsplanen skal behandles, makter å enes om fortsatt stabile rammebetingelser for Forsvarets virksomhet. Spesielt er forutsigbare budsjettrammer avgjørende, helst også budsjettrammer som gjør at Forsvarets kjøpekraft kan opprettholdes over tid. Skal vi lykkes med det videre omstillingsarbeidet, er det dessuten avgjørende at Forsvaret selv er i stand til fortsatt å effektivisere sin egen virksomhet, og ikke minst at det kan godtgjøres og ikke bare påstås at det drives effektivt. Bare på denne måten blir det fullt ut troverdig at Forsvaret forvalter tildelte midler slik våre besluttende myndigheter har forutsatt, og bare på denne måten blir det fullt ut troverdig at det er nødvendig med fortsatt betydelig omstilling i forsvarssektoren. Daværende forsvarsminister Bjørn Tore Godal meddelte Stortinget våren 2001: Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende strukturell krise. Vi kan i dag konkludere med at vi er ute av denne krisen, men det har vært smertefullt. Det er derfor å håpe at alle parter har lært av hva det har kostet. Så omfattende som denne omstillingen er og har vært, er det ikke til å unngå at det gjøres feil. Desto viktigere er det at man er i stand til å kommunisere, føre en åpen dialog og lære av de feilene som gjøres. Her har selvfølgelig også Forsvarsdepartementet et betydelig ansvar. 34 Norges Forsvar 7/2007
# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.
Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til
DetaljerNY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD
Dato: 10. januar 2011 NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD 1. Innledning Regjeringen tar sikte på å legge
DetaljerInnføring av Allmenn verneplikt i Norge
Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.
DetaljerRessurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010
The Minister Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 Kravet til byråkratens faglige integritet Professor Knut Dahl Jacobsen: Det er
DetaljerLikestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.
Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerEtter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.
A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b
DetaljerLa læreren være lærer
Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
Detaljerskattefradragsordningen for gaver
Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerArbeidsmarkedsundersøkelsen 2014
Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerAgendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar
Agendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar 14. Juni 2017 Forsvarsevne «Nok» til at vi får alliert hjelp i tide og virker avskrekkende 2017 2021 2024 Forsvarsevne Den vedtatte langtidsplanen (LTP)
DetaljerWEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340
Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage
Detaljer1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv
Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerStore forskjeller i innvandreres utdanningsnivå
Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.
DetaljerMinoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store
Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn
DetaljerSMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år
FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerForslag til forskrift om endringer i vernepliktforskriften (allmenn verneplikt verneplikt for kvinner)
Forslag til forskrift om endringer i vernepliktforskriften (allmenn verneplikt verneplikt for kvinner) I I forskrift 10. desember 2010 nr. 1605 om utskrivning og verneplikt foreslås følgende endringer:
DetaljerHR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN
HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser
DetaljerInnledning på møte om kommunereformen
Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte
DetaljerFravær pa Horten viderega ende skole
Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerMANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier
MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk
Detaljer5 Utdanning i SUF-området
5 Utdanning i SUF-området Yngve Johansen, prosjektleder Samisk høgskole Sammendrag Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSE
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerKANDIDATUNDERSØKELSE
KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse
DetaljerFFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt
FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets
DetaljerUndersøkelse om utdanning
Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor
DetaljerI dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.
1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen 2004
IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:
DetaljerAskeladden som kappåt med trollet
Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans
DetaljerSkolen må styrkes som integreringsarena
Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring
DetaljerPolitisk dokument Frafall i høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid
En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid Hva kan evolusjonsteorien fortelle oss om kjærlighet? Egenskaper er selekterte: de gener som gir best evne til å tilpasseseg omgivelsene,
DetaljerKommunikasjon i Gran kommune
Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerSpørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse
Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?
DetaljerUndersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006
Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke
DetaljerSamfundsmøte 27. oktober
Samfundsmøte 27. oktober Norsk forsvarsevne Beslutningsprotokoll 1. Møtet er satt - 18:05 2. Styreprotokoll - Dagsorden godkjent 3. Politisk femminutt - Eivind Rindal: Engasjer deg i studentpolitikk og
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerIdéhistorie i endring
Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør
DetaljerDu setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet
TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerTidlig innsats kan lønne seg
1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor
DetaljerBeslutningsprinsipper
Beslutningsprinsipper Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 30.06.2009 Det finnes ikke ett beslutningsprinsipp som er best i alle situasjoner. Her har du fem beslutningsprinsipper for valg som berører
DetaljerJenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.
Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger
Detaljer"VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ"
Vedlegg nr.2 til årsmelding "VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ" Fordi vi mennesker ikke er like, er det viktig at vi kommer fram til løsninger og utforminger som er universelle og som gjør at alle kan benytte
Detaljer-Ny sesjonsordning. "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle"
-Ny sesjonsordning "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle" Oslo Militære Samfund, 30 mars 2009 Brigader John Einar Hynaas, sjef 30.03.2009 1 Innhold Bakgrunn og formål Sesjon Grunnlagsdokumenter
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerAVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA
AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.
Detaljer«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør
Miniseminar 11. mars 2013 «Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Departementenes gjennomføringsutfordringer 2. Gjennomføring av NAV reformen
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerForsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole
Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har
DetaljerYRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET
YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
Detaljer124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN
124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerMeningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid
Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2017 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL
DetaljerVPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang
Delrapport prosjekt Forskning på årskull Hvorfor velger jenter og gutter, som har søkt befalsskoleutdanning, bort Forsvaret? Vernepliktsverket VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang 1 Innhold
Detaljer31/10-13 Lillehammer hotell
31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET
Detaljer1. Hedmark fylkeskommune støtter hovedlinjen i forsvarssjefens fagmilitære råd, når vi legger til grunn dagens bevilgningsnivå til forsvaret.
Saknr. 12/276-1 Ark.nr. X10 &13 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune støtter hovedlinjen i forsvarssjefens
DetaljerSårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?
Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting
DetaljerForedrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug
1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug Generalmajor Utredningsleder ISL Forsvarsdepartementet INNLEDNING Ærede forsamling! La meg innledningsvis få takke så mye for å ha
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerDelegatordning til landsmøte
Delegatordning til landsmøte Dagens situasjon: I dagens vedtekter 6 står det «alle medlemmer i Amnesty i Norge har adgang til å møte til landsmøtet. Landsmøtet er vedtaksført med det antall medlemmer som
DetaljerNOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning
Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til
Detaljer1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre.
Sacred Money Archetypes 1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig GRUPPE 1: Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. K2 Jeg liker å vurdere fordelene
DetaljerStrategidokument 2007-2013. Forord
1 Strategidokument 2007-2013 Forord Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) møter nye og krevende utfordringer som følge av omorganiseringen av Forsvaret. Fra å være en samfunnsaktør med stor grad av lokalt
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerGuri (95) er medlem nummer 1
adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand
DetaljerGlenn Ringtved Dreamteam 1
Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien
DetaljerSammendrag av sak og uttalelse
Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
DetaljerORG109 1 Organisasjonsteori
ORG109 1 Organisasjonsteori Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG109, oppgave 1 b) Skriveoppgave Manuell
DetaljerSaksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan
Arkivsak-dok. 19/06024-1 Saksbehandler Elisabeth Enger Saksgang Møtedato Fellesnemnda 14.02.2019 Saksfremlegg Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023
DetaljerSaksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014
DetaljerMENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.
MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.
DetaljerALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal
DetaljerOverslag FRA A TIL Å
Overslag FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overslag 2 2 Grunnleggende om overslag 2 3 Å gjøre overslag 6 4 Forsiktighetsregler 7 4.1 Når overslaget ikke
DetaljerFor Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.
For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon
DetaljerZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)
DetaljerNotat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg
Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av
Detaljer