Sosiale skiller. verneplikt. Foreldres utdanningsnivå. 28 Norges Forsvar 7/2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosiale skiller. verneplikt. Foreldres utdanningsnivå. 28 Norges Forsvar 7/2007"

Transkript

1 Det var store sosiale skjevheter i hvem som avtjente verneplikten allerede i perioden Hva skyldes det, og i hvilken grad har dette betydning også for morgendagens forsvar, spør sosiolog Heidimarie Evensen. Av Heidimarie Evensen, sosiolog Sosiale skiller i avtjening av verne I de senere årene har man fått en stadig mer selektiv rekruttering til førstegangstjenesten, noe som kan føre med seg økende sosiale skjevheter i sammensetningen av forsvaret. I min Mastergrad ved Universitetet i Oslo har jeg sett på hva allmennelever gjorde året etter at de gikk ut av videregående. Selv om allmennfag ble regnet som et studieforberedende fag, var det bare om lag 34 prosent av allmennelevene som gikk rett i studier (gjennomsnitt årene ). Resten enten utsatte studiestarten eller begynte ikke å studere i det Tabellen viser hvor stor andel av allmennelevene med foreldre med grunnskoleutdannelse, videregående, osv, som gjør forskjellige ting høsten etter de gikk ut av videregående. Tallene viser gjennomsnittlig andel i årene Vi ser at jo høyere foreldrene utdanningsnivå er, jo større andel av elevene avtjener verneplikten høsten etter at de går ut av videregående. De som er havnet i kategorien verneplikt har avtjent minst 61 dager vernepliktsdager i løpet av høsten. hele tatt. Mange av de som ikke gikk rett i studier, benyttet året etter videregående til å avtjene verneplikten. Jeg har sett på bakgrunnen til de allmennelevene som avtjente verneplikten rett etter videregående i perioden Det viser seg at det er store sosiale skillelinjer i hvilke av elevene som faktisk avtjener verneplikten høsten etter allmennfag (se tabell). Hvis man setter likhetstegn mellom sosial bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå, ser vi at jo lavere sosial bakgrunn, jo mindre sannsynlig er det at man avtjener verneplikten. For eksempel ser vi at bare 3,2 prosent av de med grunnskoleutdannede foreldre avtjener verneplikten høsten etter at de går ut av videregående, mens tilsvarende tall for de med foreldre med cand. mag. er 10,6 prosent. Dette mønsteret gjelder både når man ser på alle avgangselevene fra allmennfag, som over, og når man bare ser på de som har ett til to «pauseår» før de begynner å studere. Hovedmønsteret er altså at det er de med høyt utdannede foreldre som drar i militæret eller avtjener siviltjeneste. Dataene gir dessverre ikke grunnlag for å si hvem som går i militæret og hvem som tar siviltjeneste. Siden det er relativt få som tar siviltjeneste, er det lite trolig at skjevhetene i hvem som avtjener verneplikt bare skyldes for eksempel at mange med høyt utdannede foreldre tar siviltjeneste. Det er som kjent en tendens til Foreldres utdanningsnivå Gjøremål Grunnskole Videregående Cand. mag. e.l Hovedfag e.l. Studier 25,3% 30,9% 36,3% 42,0% Arbeid 46,0% 35,2% 25,1% 18,0% Verneplikt 3,2% 7,8% 10,6% 11,9% Folkehøgskole 1,9% 5,7% 9,6% 9,5% 28 Norges Forsvar 7/2007

2 at stadig færre blir kalt inn og stadig færre avtjener verneplikt, og denne tendensen har vart lenge. Det er derfor grunn til å spørre seg om man først og fremst skal forsøke å forklare hvorfor de med lav sosial bakgrunn ikke avtjener verneplikten, eller hvorfor de andre faktisk gjør det. Militæret gir ekstrapoeng En mulig forklaring på hvorfor de fra høyt utdannede hjem går i militæret er at militærtjeneste gir ekstrapoeng til opptak til høyere utdannelse. Utdanningsforskere, som for eksempel Marianne Nordli Hansen, har slått fast at de med høyt utdannede foreldre i større grad enn andre søker seg til prestisjeutdannelser som krever et høyt karaktersnitt. Derfor kan man anta at det blir mer attraktivt for disse med lavt utdannede foreldre er mer målrettede i forhold til å ta utdannelse, og derfor søker om utsettelse av avtjening av verneplikten. Det er nemlig ikke en uvanlig antakelse at siden de med lavt utdannede foreldre er underrepresentert blant allmennelevene, vil de også være en spesielt selektert gruppe som er særskilt motivert for videre studier. Dette holder ikke stikk. Både mine data og andre undersøkelser viser at disse elevene faktisk i mindre grad enn andre går over i studier etter allmennfag. Hva gjør de med lav sosial bakgrunn etter videregående, når de så ikke er i militæret? Noen går rett i studier, men de som ikke gjør det er først og fremst i jobb. Totalt er det 46 prosent av de med foreldre som kun har grunnskoleutdannelse som jobber høsten etter at de gikk ut av videregående. Tilsvarende tall for de med foreldre med lavere grads høyere utdannelse (cand. mag. e.l) er 25 prosent. Det er dermed ikke slik at elevene fra lavt utdannede hjem i større grad enn andre utsetplikten gruppene å avtjene verneplikt. En mulig støtte for at det er slik, finner jeg ved å se på de som tar folkehøgskole rett etter videregående. Skoleåret ble det innført ekstrapoeng til høyere utdannelse også for å ta folkehøgskole, slik som det i lang tid hadde vært for de som tar militæret. Dette året økte andelen som søkte seg til folkehøgskoler dramatisk, men det var de med høyt utdannede foreldre som bidro mest til økningen. De sosiale skillelinjene i hvem som gikk på folkehøgskole økte dramatisk fra og med dette året. Som vi ser av tabellen har folkehøgskoleelevene en «sosial profil» som er nokså lik den man finner blant dem som avtjener verneplikten, altså slik at jo høyere utdannelse foreldrene har, jo høyere er sannsynligheten for å ta folkehøgskole. Når man vet at det er stor overvekt av jenter som går på folkehøgskole, kan man kanskje spekulere i om det er slik at jentene i midlere og høyere sosiale lag tar folkehøgskole mens guttene går i militæret begge for å skaffe seg Norges Forsvar 7/2007 ekstrapoeng til å komme inn på visse typer utdannelser. Mangel på motivasjon? En mulig grunn til at de med lavt utdannede foreldre ikke går i militæret kan være at de opplever militærtjenesten som mindre meningsfylt enn sine klassekamerater. Oppslutning om samfunnsplikter som militærtjeneste brukes iblant som mål på integrasjon, altså i hvilken grad man tar del i, og føler seg som del av, samfunnet. Når man snakker om integrasjon snakker man gjerne om innvandrere, men det kan i prinsippet også brukes om andre grupper som har risiko for å havne utenfor. Ønsket om å delta i samfunnets plikter henger kanskje sammen med følelsen av å få ta del i samfunnets goder? I den grad det er lett å slippe unna militærtjeneste om man ønsker det, slik enkelte hevder, kan dette være en mulig forklaring på noen av skjevhetene. Utsatt verneplikt Man kunne også ha antatt at de Den typiske vernepliktige har foreldre med høy utdaning. (Foto: Lillegård/FMS) 29

3 ter verneplikten for å studere. Det kan eventuelt tenkes at andre forhold, for eksempel sosiale forhold, gjør at de i større grad enn andre venter noen år med å avtjene verneplikten. Mindre tjenestedyktighet? En siste forklaring er at sosial bakgrunn kan tenkes å sammenfalle med tjenestedyktighet. Sosiologiske undersøkelser viser at sosial bakgrunn henger sammen med blant annet helsetilstand. Vi vet at de med lav utdannelse er overrepresentert blant de med dårlig helse, at de i mindre grad enn andre benytter seg av organiserte idrettstilbud og at de lever kortere. I den grad helse går i arv, kan det tenkes at de med lavt utdannede foreldre i større grad blir fritatt verneplikt av helsemessige årsaker. Lav deltakelse i organisert idrettsaktivitet kan gjøre at de statistisk sett står dårligere rustet til å tilfredsstille de fysiske kravene til militæret. Det er her verdt å merke seg at i analysene mine regnes ikke de som var registrert i tjeneste i under to måneder med i gruppen som avtjente verneplikt. Dataene gir derfor ikke grunnlag for å si direkte om de med lavest sosial bakgrunn faller fra under sesjon eller tidlig i tjenesten. Alt dette er mulige forklaringer på hvorfor det er markante sosiale forskjeller i avtjening av verneplikten blant disse tidligere allmennelevene. Det er imidlertid verdt å merke seg at dataene ikke gir grunnlag for å teste disse forklaringene på en vitenskapelig måte. Videre forskning med andre typer data er nødvendig for å si noe mer sikkert om årsakssammenhengene. Oppsiktsvekkende - Jeg syns det er interessante tall, rent historiske har det jo vært omvendt. Det gutter fra lavere sosial lag som tradisjonelt har gjennomført verneplikten. Gransker vi hvordan verneplikten ble praktisert under Vietnamkrigen i USA, var det jo folk som George Bush Jr. som klarte å holde seg unna. Jeg sitter med en følelse at det er slik verneplikten praktiseres i Russland i dag også, sier generalmajor Gullow Gjeseth, som nå avslutter en bok om den moderne norske hæren. - Er skjev sosial rekruttering til forsvaret en demokratisk ulempe? - Det jo slik at de med de sterkeste ryggene bør bære de største lassene. Hvis vi ser på verneplikten som en progressiv skatt så er det jo slik at de som har mest, bør yte mest. Gjeseth understreker at et minus med tallene er at det er et lite utvalg, men at en bredere undersøkelse ville være meget interessant. På sesjon er det helse, skoleresultater og motivasjon som måles. Fører dette til en ujevn sosial rekruttering? (Foto: Andreas Fadum /FMS) Er dette relevant for dagens debatt? Det vi vet er at disse sosiale skjevhetene finnes, i hvert fall blant allmennelever som avtjener verneplikten rett etter videregående. I hvilken grad er disse funnene overførbare til dagens debatt om forsvaret? En innvending er at de som tar allmennfag er en selektert gruppe. Kanskje er det annerledes blant dem som for eksempel kommer fra yrkesfag? Det er imidlertid ikke slik at grunnen til at de med lavt utdannede foreldre er underrepresentert blant de som tar militæret i denne undersøkelsen er at de er underrepresentert på allmennfag. Dette tar jeg høyde for i undersøkelsen gjennom at det er andelen innad i hver sosiale gruppe som tar militæret etter allmennfag jeg ser på. Det er heller ingen åpenbar grunn til at eventuelle sosiale skjevheter i militæret blant andre enn de som tar allmennfag skulle tenkes å gå motsatt vei og dermed jevne ut forskjellene. En annen innvending er at er en stund siden. Er det derfor grunn til å tro at dette er en utdatert problemstilling? Neppe. Vi vet at Forsvaret har gått gjennom en endringsprosess de siste årene hvor stadig færre kalles inn, og tilsvarende færre gjennomfører førstegangstjeneste. Vi vet også at denne tendensen har blitt tydeligere i årene etter Det var lenge et forsvarspolitisk mål at sammensetningen av forsvaret skulle gjenspeile befolkningen. NOU 2000: 20 Et nytt forsvar slo fortsatt fast at i tillegg til å dekke forsvarets behov var det viktig at forsvaret fremdeles skulle hvile på et prinsipp om bred forankring og fordeling av byrdene i befolkningen. Denne linjen gikk man senere bort fra. Stortingsproposisjon 42 ( ) som kom fire år senere har forlatt dette prinsippet og snakker heller om rekruttering og seleksjon av de beste rekruttene. Det er kanskje derfor et viktig poeng i seg selv at tallene jeg har tatt utgangspunkt i viser tendensen i perioden Kanskje kan det være grunn til å mistenke at de sosiale skjevhetene i rekruttering til forsvaret ikke har minket, men faktisk bare blitt større i de senere årene i takt med at de som hentes inn til forsvaret blir en stadig mer utvalgt gruppe? 30 Norges Forsvar 7/2007

4 Har dette relevans ut over den problematikken som går på sosial bakgrunn? Det kan tenkes. Sosiologiske studier viser at mange av de samme sosiale mekanismene som gjelder de med lavt utdannede foreldre, ofte også gjelder for de med minoritetsbakgrunn. Det er derfor grunn til å spørre seg om hvorvidt det har blitt «vanskeligere» for de med minoritetsbakgrunn å avtjene verneplikten, på tross av forsvarets satsing på minoriteter de siste årene. Problematisk skjevhet? Jeg har i denne artikkelen vist at det allerede i perioden 1993 til 2002 var store sosiale skjevheter i rekrutteringen til forsvaret. Det er også gode grunner til å tro at disse sosiale skjevhetene har økt. Det bør være et mål å få kartlagt i hvor stor grad de som avtjener førstegangstjeneste, uansett om de har bakgrunn fra allmennfag eller ikke, er sosialt skjevfordelte. I så fall også bør man også finne ut hvilke årsaker dette har. Det kan tenkes at visse sosiale grupper står bedre rustet enn andre til å utføre de oppgavene førstegangstjenesten i dag innebærer. Problemet kan også være manglende motivasjon til å delta i forsvaret. Uansett bør man diskutere om dette er en skjevhet som er uproblematisk, og hvis ikke bør tiltak som minker forskjellene vurderes. Forsvaret vil ha de beste På sesjon vurderer vi tre forhold: helseprofil, motivasjon og skolebakgrunn. De som Forsvaret mener er best egnet blir innkalt. Det er altså resultatene som teller. Deres sosiale bakgrunn er vi ikke opptatt av, sier oberstløytnant Per-Ivar Norman i Vernepliktsverket Han forteller de ofte blir kontaktet av folk som litt skuffet spør om hvorfor de ikke blir innkalt. Slik sett er Forsvaret i en gunstig posisjon. I år skal Vernepliktsverket også vurdere 7000 kvinner som har svart ja til innkalling til sesjon. Det mannlige årskullet er ca Det betyr av en gruppe på totalt menn og kvinner skal Forsvaret plukke ut de som er best egnet. - Vi velger ut de beste, men vi vil bidra til at Forsvaret når målet om 15 prosent kvinner ved avdelingene, sier Norman. - Men om dette fører til en skjev sosial fordeling er ikke deres bord? - Nei. For oss er det personen som møter på sesjon vi vurderer. Ikke deres sosiale bakgrunn. Det er resultatene som teller uansett legning eller etnisitet. Norges Forsvar 7/

5 forsvarsbudsjettet DERFOR OMSTILLING Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard, Forsvarsdepartementet De siste seks årene har forsvaret blitt tilført nytt materiell for rundt 45 milliarder kroner. Før omleggingen startet, fryktet ekspertene at driftsbudsjettet kunne komme til å spise opp hele forsvarsbudsjettet rundt Forsvaret har nå vært i mer eller mindre sammenhengende omstilling siden Det hersker samtidig svært ulike oppfatninger om hvorfor Forsvaret omstilles. En oppfatning mange har, er at omstillingen primært skyldes at det bevilges for lite penger til Forsvaret. Blant disse synes enkelte å mene at Norge, dels på grunn av omstillingen, er i ferd med å miste grunnleggende forsvarsevne. En annen oppfatning er at vi omstiller Forsvaret for å tilpasse oss amerikanske ønsker og behov, og at forsvarsoppgaver i våre nærområder blir ofret til fordel for antiterroroperasjoner som ikke tjener norsk sikkerhet. Dette er alle forestillinger som ikke har sin rot i virkeligheten. Omstillingen av Forsvaret dreier seg om modernisering, økt interoperabilitet, styrket forsvarsevne, bedret strategisk styring, innsparinger på ikkeprioriterte driftsområder og balansering av organisasjon og aktivitet i forhold til tildelte budsjetter. Omstillingen dreier seg dessuten om å innrette Forsvaret fleksibelt, slik at de sentrale kapasitetene er like anvendelige hjemme og ute. Dette er for øvrig mål som er satt i alle land vi gjerne sammenligner oss med, men som de forskjellige land lykkes med i svært varierende grad. En vellykket omstilling, så langt Forsvarsomstillingen i Norge ble innledet ved Stoltenberg I-regjeringens fremleggelse av langtidsplanen for , våren Stortinget sluttet seg i juni 2001 til hovedtrekkene i den fremlagte plan, men uten å enes om de finansielle forutsetningene for gjennomføringen. Bondevik IIregjeringen, som overtok høsten 2001, besluttet å følge opp omstillingsplanen, og sommeren 2002 ble de daværende regjeringspartiene og Arbeiderpartiet enige om et bredt forankret forlik, inkludert en finansieringsplan frem til og med For første gang på svært mange år hadde Stortinget maktet å vedta en balansert langtidsplan for Forsvaret. Stortinget vedtok dessuten en reform av ledelsesstrukturen i Forsvaret, med integrering av forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner i Forsvarsdepartementet. Basert på en serie mislykkede forsøk på å omstille Forsvaret på 1990-tallet, ble vesentlig styrking av den strategiske ledelsen i forsvarssektoren ansett å være et helt nødvendig virkemiddel for å sikre gjennomføringen av en langtidsplan. Det brede poliske forsvarsforliket fra sommeren 2002 har i det store og hele vart ved i årene etter. Et tilsvarende bredt forlik ble oppnådd da Forsvarets langtidsplan for ble vedtatt i juni Alle de sentrale stortingsvedtatte omstillingsmål for perioden ble nådd. Vi snakker her om den kanskje største omlegging i nyere norsk forvaltningshistorie: en vidtrekkende omstrukturering og effektivisering av hele Forsvarets organisasjon. I løpet av de fem årene sparte forsvarssektoren inn over 8,5 milliarder kroner netto på driftssiden, penger som i sin helhet ble rutet inn mot ny-investeringer og annen modernisering. I 2006 alene ble det driftsmessig 32 Norges Forsvar 7/2007

6 forsvarsbudsjettet spart inn over 2 milliarder kroner i forhold til et alternativ uten omstilling. Nærmere 2,5 millioner kvadratmeter bygningsmasse er blitt tatt ut av Forsvarets bruk siden omstillingen begynte, en stor del av den er solgt, og nettogevinsten ligger på nærmere 2 milliarder kroner. Det er dessuten realisert betydelige gevinster ved salg av forsvarsmateriell. Avhendingsgevinstene kommer på toppen av ovennevnte innsparinger. Forsvaret er i løpet av de siste seks år blitt tilført nytt materiell for rundt 45 milliarder kroner. Før omleggingen startet, fryktet ekspertene at driftsbudsjettet kunne komme til å spise opp hele forsvarsbudsjettet rundt Forsvarsutgifter i Norge og et utvalg andre land Sammenlignet med mange andre land har Norge trappet opp sitt forsvarsbudsjett. Det norske forsvarsbudsjettet er stort. Målt pr. innbygger er det norske forsvarsbudsjettet kanskje det største i Europa. (indeks basert på nominelle verdier) Norges Forsvar 7/2007 Et bedre forsvar omstillingens hovedmål Enkelte vil kanskje hevde at alt dette er vel og bra, men hva hjelper det hvis forsvarsevnen er bygget ned hvis det knapt er noe forsvar igjen? Det korte svaret er at påstanden ikke er riktig. I forhold til konvensjonelle militære trusler har vi i dag en forsvarsevne som antagelig er bedre enn noensinne, sett i sammenheng med NATOs samlede kapasitet og kapasiteten til mulige motstandere. Nøkkelen ligger dels i at Stortinget har videreført et relativt høyt forsvarsbudsjett, dels i det stadig tettere alliansesamarbeidet innenfor NATO og dels i de ovenfor nevnte milliarder som er frigjort til fordel for ny-investeringer og annen modernisering. Det norske forsvarsbudsjettet målt i inflasjonsjusterte kroner har i en årrekke holdt seg relativt stabilt, og er i 2007 på høyde med de største forsvarsbudsjettene Norge har hatt gjennom all historie. Når Forsvarets omfang like fullt er betydelig redusert, skyldes dette dels at endrede sikkerhetspolitiske rammevilkår gjør at vi på de fleste felter må prioritere kvalitetsheving fremfor videreføring av en stor forsvarsorganisasjon. Dels skyldes det at det med relativt stabile budsjetter er krevende å unngå at forsvarssektorens kjøpekraft svekkes over tid, selv med den pris- og lønnskompensasjon som årlig tilføres budsjettet. Såkalt teknologisk fordyrelse når det gjelder en del tyngre forsvarsmateriell, er en vesentlig årsak til dette. Like fullt er det norske forsvarsbudsjettet stort målt pr innbygger antagelig størst i Europa og det sier seg selv at man kan få et svært solid forsvar for over 300 milliarder kroner over en 10-årsperiode, gitt at man makter å husholdere fornuftig med tildelte midler, og samtidig ikke søker å opprettholde en større struktur enn det er finansieringsmessig grunnlag for. Modernisering av forsvarsstrukturen og styrking av den militæroperative evne er den overordnede målsettingen med forsvarsomstillingen. Stikkord i så måte er styrket evne til militært samvirke med våre allierte (enten det gjelder operasjoner hjemme eller ute), økt stridsevne og -effekt i forhold til aktuelle motstandere, økt reaksjonsevne, økt strategisk forflytningsevne, økt taktisk mobilitet alt i alt økt relevans i forhold til aktuelle og fremtidige oppdrag hjemme og ute. I motsetning til hva som av og til hevdes, er det hevet over tvil at de deler av Forsvaret som det er blitt vedtatt å satse på, har beveget seg et godt stykke i denne retning gjennom de siste 6 år. Vi har mistet noe når det gjelder evne til å stå ute i operasjoner over tid, men samtidig er reaksjonsevnen vesentlig styrket. Dette har vært et bevisst valg, selv om pendelen kan ha fått et for stort utslag. Det er derfor besluttet at utholdenhetsevnen igjen skal styrkes. Alle forsvarsgrener og Heimevernet, samt alle operative fellesenheter, kan rapportere om til dels betydelig forbedret operativ evne innenfor de fleste styrkekategorier og på de aller fleste kapasitetsområder. Tilsvarende kan felleskapasiteter på etterretnings-, overvåkings- og kommando-/kontrollsiden vise til meget omfattende forbedringer. Med pågående og planlagte prosjekter vil moderniseringen av Forsvaret videreføres innenfor alle forsvarsgrener og gjennom Heimevernets meget vellykkede kvalitetsreform. Norge har eller vil om få år få hæravdelinger, et kampflyvåpen, et fregattvåpen, en kystvakt, en etterretningstjeneste og spesialstyrker for å nevne noen eksempler som i kvalitet er fullt på høyde med det beste i verden. Strategisk styring avgjørende faktor Forsvarsomstillingen hadde ikke vært mulig uten at regjering og storting også hadde gitt forsvarssektoren de nødvendige verktøy for å gjennomføre denne. Verktøy betyr i denne forbindelse både penger, organisasjonsmessige muligheter og fullmakter. Reformen av det øverste ledelsesnivået i forsvarssektoren var en integrert 33

7 forsvarsbudsjettet del og et meget sentralt virkemiddel for å sikre omleggingsprosessen. Med utgangspunkt i tidligere nevnte stortingsvedtak om integrering av øverste sivile og militære ledelse, flyttet rundt 100 meget kompetente militære ledere og stabsoffiserer inn i Forsvarsdepartementet i august Den ledelsesmessige og faglige synergi viste seg meget snart, til beste ikke minst for departementets evne til overordnet styring og koordinering av gjennomføringen av omstillingen. Et gjenomgående styringsproblem i årene før ledelsesreformen kom til uttrykk ved et ledelsesnivå (både forsvarssjef og departement) som i beskjeden grad maktet å styre planleggingsog beslutningsprosessene helhetlig og langsiktig (dvs strategisk). Premissene for de nevnte prosesser, inklusive budsjett- og investeringsprosessene, ble i overveiende grad lagt på lavere nivåer i organisasjonen, og derfra spilt oppover i systemet. Det øverste nivå ble løpende meddelt til dels innbyrdes uforenlige behov og ønsker, som en nærmest uhåndterlig mengde sprikende staur hvis sum alltid gikk betydelig ut over enhver budsjettmessig realisme. Det var skrikende behov for konsolidering av et ledelsesnivå med helhetlig og premissgivende ansvar, ikke minst for tidligfasene av plan- og budsjettprosessene. Grovt sagt gikk man i 2003 fra en fragmentert organisasjon hvor bottom-up -prosessene dominerte, til en konsolidert organisasjon preget av top-down -styring av planlegging og budsjettering. Øverste nivå hadde også tidligere stått for mange av de formelle beslutninger, fra og med 2003 ble også de reelle strategiske beslutninger lagt til departementet. De reelle muligheter for endelig å kunne gjennomføre politiske beslutninger fullt ut i forsvarssektoren, kom med dette på plass. Forutsetninger for å lykkes i fortsettelsen Altså er nå alt bare fryd og gammen i Forsvaret? Nei. De mer langsiktige utfordringer, som spesielt Omstillingen har gitt store innsparinger Samlede innsparingsgevinster i Forsvaret i forsvarssjefen har understreket betydningen av, er alvorlige. Samtidig har de senere år vist at det faktisk er mulig å omstille Forsvaret selv dette var ikke gitt i utgangspunktet. Skal vi lykkes med fortsatt omstilling, må det gjøres med utgangspunkt i disse erfaringene, i at omstillingen de senere år har lykkes i stor grad og i at de beste forutsetninger for videre og helt nødvendig omstilling er til stede. Det er lagt to overordnede spor i arbeidet med den videre utviklingen av Forsvaret. Det første sporet innebærer å gjennomføre vedtatt omstilling frem mot 2009 med vekt på innsparing i ikkeoperativ virksomhet og fortsatt betydelige ny-investeringer. Momentet i omstillingen må derfor opprettholdes. Det andre sporet innebærer en parallell gjennomføring av både et politisk og et fagmilitært grunnlagsarbeid med sikte på å sikre fortsatt modernisering og vedvarende bærekraft i Forsvaret etter nåværende planperiode. Det skal legges frem en egen stortingsproposisjon om dette våren Fra et byråkratisk ståsted er det aller viktigst at Stortinget, når den nye langtidsplanen skal behandles, makter å enes om fortsatt stabile rammebetingelser for Forsvarets virksomhet. Spesielt er forutsigbare budsjettrammer avgjørende, helst også budsjettrammer som gjør at Forsvarets kjøpekraft kan opprettholdes over tid. Skal vi lykkes med det videre omstillingsarbeidet, er det dessuten avgjørende at Forsvaret selv er i stand til fortsatt å effektivisere sin egen virksomhet, og ikke minst at det kan godtgjøres og ikke bare påstås at det drives effektivt. Bare på denne måten blir det fullt ut troverdig at Forsvaret forvalter tildelte midler slik våre besluttende myndigheter har forutsatt, og bare på denne måten blir det fullt ut troverdig at det er nødvendig med fortsatt betydelig omstilling i forsvarssektoren. Daværende forsvarsminister Bjørn Tore Godal meddelte Stortinget våren 2001: Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende strukturell krise. Vi kan i dag konkludere med at vi er ute av denne krisen, men det har vært smertefullt. Det er derfor å håpe at alle parter har lært av hva det har kostet. Så omfattende som denne omstillingen er og har vært, er det ikke til å unngå at det gjøres feil. Desto viktigere er det at man er i stand til å kommunisere, føre en åpen dialog og lære av de feilene som gjøres. Her har selvfølgelig også Forsvarsdepartementet et betydelig ansvar. 34 Norges Forsvar 7/2007

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD Dato: 10. januar 2011 NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD 1. Innledning Regjeringen tar sikte på å legge

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 The Minister Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 Kravet til byråkratens faglige integritet Professor Knut Dahl Jacobsen: Det er

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

Forslag til forskrift om endringer i vernepliktforskriften (allmenn verneplikt verneplikt for kvinner)

Forslag til forskrift om endringer i vernepliktforskriften (allmenn verneplikt verneplikt for kvinner) Forslag til forskrift om endringer i vernepliktforskriften (allmenn verneplikt verneplikt for kvinner) I I forskrift 10. desember 2010 nr. 1605 om utskrivning og verneplikt foreslås følgende endringer:

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Innledning på møte om kommunereformen

Innledning på møte om kommunereformen Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte

Detaljer

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets

Detaljer

-Ny sesjonsordning. "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle"

-Ny sesjonsordning. Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle -Ny sesjonsordning "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle" Oslo Militære Samfund, 30 mars 2009 Brigader John Einar Hynaas, sjef 30.03.2009 1 Innhold Bakgrunn og formål Sesjon Grunnlagsdokumenter

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A.

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A. Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden Januar 2012 Glenn A. Hole Innledning HUSK Uansett hvilken strategi Drammen Taxi bestemmer

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: 09.01.2012 kl. 11.00 Forfall meldes snarest til tlf. @ eller @ Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Detaljer

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Memorandum til: Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Universitetet i Oslo I perioden april til juni i 2008 gjennomførte McKinsey et studie

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

"VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ"

VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ Vedlegg nr.2 til årsmelding "VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ" Fordi vi mennesker ikke er like, er det viktig at vi kommer fram til løsninger og utforminger som er universelle og som gjør at alle kan benytte

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Strategidokument 2007-2013. Forord

Strategidokument 2007-2013. Forord 1 Strategidokument 2007-2013 Forord Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) møter nye og krevende utfordringer som følge av omorganiseringen av Forsvaret. Fra å være en samfunnsaktør med stor grad av lokalt

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

ETABLERING AV NYE STAVANGER

ETABLERING AV NYE STAVANGER Til: Styringsgruppen Fra: Rådmennene i Finnøy, Rennesøy og Stavanger Dato: 23.11.2016 Emne: Vurdering av etableringstidspunkt for nye Stavanger 1. Bakgrunn Nye Stavanger er med i det såkalte hovedløpet

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug

Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 3. mars 2003 ved Arne Bård Dalhaug Generalmajor Utredningsleder ISL Forsvarsdepartementet INNLEDNING Ærede forsamling! La meg innledningsvis få takke så mye for å ha

Detaljer

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor

Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor Adm. direktør Marianne Andreassen Ansvar og lederskap Gjørv-kommisjonen: Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen

Detaljer

Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: US-SAK NR: 24 /2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØREN ARKIVSAK NR: 2010/30-12 Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og

Detaljer

Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV

Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV AFI forum 14. februar 2013 Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV Generelle kommentarer til opplegg og metode for undersøkelsen Undersøkelsen gir meget interessante og tankevekkende resultater

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Dokument nr. 8:30 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Dokument nr. 8:30 ( ) Innst. S. nr. 136 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen Dokument nr. 8:30 (2005-2006) Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Per Ove

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2016 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Mediemangfoldsutvalget

Mediemangfoldsutvalget Mediemangfoldsutvalget Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 16/5096 21.09.2016 Høring utredning av fremtidige modeller for offentlig finansiering av NRK Mediemangfoldsutvalget

Detaljer

Ti år etter Kvalitetsreformen

Ti år etter Kvalitetsreformen Per Olaf Aamodt 22.10.2013 Ti år etter Kvalitetsreformen Status og utviklingstrekk Innlegg på seminaret Hvordan øke kvaliteten I høyere utdanning Litt om dette innlegget Basert på evalueringen som ble

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang

VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang Delrapport prosjekt Forskning på årskull Hvorfor velger jenter og gutter, som har søkt befalsskoleutdanning, bort Forsvaret? Vernepliktsverket VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang 1 Innhold

Detaljer

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin.

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Innlegg på skoleledersamling, Solstrand 13.04.2012 v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 Årlig tilstandsrapport for bergensskolen

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015

Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015 Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015 Overblikk Hvordan styrke min strategiske kraft Aktør eller brikke Strategisk sensitivitet Drivere av endring Internasjonale utviklingstrekk Modernisering av

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT Strategisk plan 2016 2020 TYDELIG MODIG STOLT 1 NSFs visjon Det naturlige valg for sykepleiere, sykepleierstudenter og jordmødre til beste for pasienten. NSFs formål NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk,

Detaljer

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Barn-bevegelse-oppvekst.

Barn-bevegelse-oppvekst. Per Egil Mjaavatn og Kari Aasen Gundersen: Barn-bevegelse-oppvekst. Betydningen av fysisk aktivitet for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling Boka gir en kunnskapsstatus på områder

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen Tittel: Forfattere: Vernepliktsundersøkelsen 2009

Detaljer

Hvorfor driver vi standardisering?

Hvorfor driver vi standardisering? Kjernevirksomhet «Drifter» norsk internasjonal el- og ekom standardisering Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale standarder i Norge 2 Hvorfor driver vi standardisering? Standardisering

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Beslutningsprinsipper

Beslutningsprinsipper Beslutningsprinsipper Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 30.06.2009 Det finnes ikke ett beslutningsprinsipp som er best i alle situasjoner. Her har du fem beslutningsprinsipper for valg som berører

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( )

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( ) 1 MORGENDAGEN ER I DAG I denne jubileumstalen skal vi se på foreningen og fosterhjemsarbeidet i et historisk lys der vi beveger oss 5 år av gangen med historiske brille på. Jeg har satt et stikkord på

Detaljer

Hvilket forsvar vil vi ha?

Hvilket forsvar vil vi ha? Norges Offisersforbund Fotograf Adrian Lombardo, Forsvarets bildearkiv Hvilket forsvar vil vi ha? Søkelys på forsvarets økonomiske situasjon November 2010 Hvilket forsvar vil vi ha? Forsvaret skal være

Detaljer

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016 Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Januar 2016 Formål med dokumentet: Som grunnlag for eget arbeid med ny strategisk plan, og behandling på kretstinget i juni 2016 er det

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato:

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato: Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune 2016 Saksnr. 16/3900 Journalnr. 15340/16 Arkiv A20 Dato: 27.10.2016 Sammendrag Rakkestadskolen har hatt stor vekst fra 2009 til 2015. Andel årsverk har økt fra

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Forsvaret i omstilling

Forsvaret i omstilling Forsvaret i omstilling Debattinnlegg i Oslo Militære Samfund 29. oktober 2001 Av Sjef for Fellesstaben, Forsvarets overkommando Generalmajor Svein Ivar Hansen 11. september Terroranslagene mot USA den

Detaljer

Universitetet i Oslo Studieavdelingen

Universitetet i Oslo Studieavdelingen Universitetet i Oslo Studieavdelingen Minoritetsstudenter ved Universitetet i Oslo 2011 Innledning Universitetet i Oslo (UiO) innhenter årlig opplysninger om studentenes familietilhørighet for å få kjennskap

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LUNNER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Byrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK

Byrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK Byrådssak 407/16 Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift GENI ESARK-335-201602702-24 Hva saken gjelder: Denne saken gjelder en samordning av kommunalt og statlig

Detaljer

Trygghet i hverdagen - nærpolitireformen. Å snakke med folk er fortsatt viktig politiarbeid

Trygghet i hverdagen - nærpolitireformen. Å snakke med folk er fortsatt viktig politiarbeid Trygghet i hverdagen - nærpolitireformen Å snakke med folk er fortsatt viktig politiarbeid Agenda Hvordan reformeres politiet? Nærpolitireform er Stortingsproposisjonen lettvint i forståelsen av nærpolitiet?

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 Sammendrag av rapporten Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak Forfattere Tonje Grunnan 21. desember 2016 Godkjent av Kjersti Brattekås, fung. forskningsleder

Detaljer

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Miniseminar 11. mars 2013 «Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Departementenes gjennomføringsutfordringer 2. Gjennomføring av NAV reformen

Detaljer

Kampkraft og bærekraft, høringsinnspill fra Personellforbundet

Kampkraft og bærekraft, høringsinnspill fra Personellforbundet Vår dato Vår referanse 1 av 7 12.08.2016 JH Tidligere dato Tidligere referanse Vår saksbehandler [Sett inn dato] [Tidligere referanse] JH Utenriks- og forsvarskomiteen Kampkraft og bærekraft, høringsinnspill

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer