universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess

Transkript

1 universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess

2 FORVIRRA? IKONER: Det er du ikke alene om. Med alle mulighetene som finnes er dette en helt naturlig reaksjon. Mange er usikre på hva slags utdanning og yrke de skal velge... I denne brosjyren finner du tips til hvordan man bør velge utdanning. Du finner også informasjon om høyere utdanning, høgskoler og universitet. Dessuten kan du lese om hvordan man søker, opptakskrav og poengberegning. DENNE BROSJYREN INNEHOLDER: Gode råd for riktig skolevalg 3 Høyere utdanning 4 Studiepoeng og karakterer 6 Gradsstrukturer 7 Andre typer skoler 8 Folkehøgskole 9 Opptak og poengberegning 10 Når skjer hva? 11 2

3 BRUK TID! Er du usikker på hva du skal velge? Vet du ikke hva du vil bli? Du er ikke alene... Tenk deg godt om. Mange endrer utdanningsretning underveis. Imidlertid så er det uansett lettere å føle seg sikker på valget sitt dersom man har brukt god tid på å finne ut hvilke muligheter som finnes og hva man har lyst til. SKAFF DEG INFORMASJON OM MULIGHETENE! Les om forskjellige yrker, finn ut hvordan de ulike utdanningene er bygget opp, sjekk hva slags jobber man kan søke etter fullført utdanning osv. Man finner mye informasjon på skolenes hjemmesider. I tillegg finnes egne nettsider med informasjon om forskjellige yrker, utdanninger osv. På slike nettsteder finnes det også intervjuer med tidligere elever. Dette kan gi et klarere inntrykk av hvordan yrket/utdanningen faktisk er. Snakk med studiekonsulent/rådgiver/tidligere elever på skolen/ høgskolen/universitetet som du vurderer å søke. Gå også på utdanningsmesser, "åpen dag" ved skolene osv. KJENN DEG SELV! Still deg selv spørsmål som: Trives jeg best med teorifag eller praksis? Vil jeg studere videre senere, eller vil jeg helst bli ferdig utdannet så raskt som mulig? Hvilke positive egenskaper har jeg og hva er jeg flink til? Har jeg noen fritidsinteresser som jeg vil gå videre med på skolen? Har jeg noen tanker om hvilket fagområde/bransje jeg ønsker å jobbe innenfor? Hvordan ser jeg for meg at jeg har det om 10 år? LYTT TIL TIPS OG ERFARINGER! Foreldre, venner og bekjente kan ofte bidra med råd, eller de kan dele egne erfaringer fra da de selv gikk på skole eller studerte. Kanskje kan slike tips hjelpe deg litt på vei. VELG DET DU HAR LYST TIL OG SOM DU ER MEST MOTIVERT FOR!...da er det mindre sjanse for at du angrer på valget ditt senere. Alle har rett til å velge sin egen utdanning. Selv om mennesker rundt deg kan gi mange velmenende råd, så er det uansett DU som må velge hvilken utdanning DU tror vil være riktig for akkurat DEG! 3

4 HVA OG HVOR VIL DU STUDERE? Hvis du har generell studiekompetanse, kan du søke studier ved høgskoler og universitet. Dine interesser og ferdigheter, hvordan du liker å studere, hvor du vil bo og hva slags karakterer du har fra videregående skole, bestemmer hvilken utdanning du tar. Du kan studere ved flere typer utdanningsinstitusjoner: universitet, vitenskaplige høgskoler, høgskoler og private skoler. Forskjellen på institusjonene er i stor grad hvilken type utdanning du finner der. Ved universitetene er det flest teoretiske studier, mens på høgskoler finner du mer praktiske utdanninger. Husk bare at dette er en grov forenkling, og det finnes mange overlappinger og unntak fra dette. Til syvende og sist blir valget hvilken utdanning du vil ta og hvor du vil ta den. UNIVERSITET Undervisningen ved universitetene blir ofte gitt i form av forelesninger og i seminargrupper. Du står forholdsvis fritt til å legge opp studiedagene slik du selv synes er best. De fleste studiene har obligatoriske oppgaveinnleveringer i løpet av semesteret, men måten du løser oppgavene og kommer deg gjennom pensum på er som regel helt opp til deg selv. Det er vanlig at flere studenter danner kollokvier (studiegrupper) på 3-5 personer som samarbeider om å hjelpe hverandre gjennom pensum. Dette er en effektiv og sosial måte å studere på. På universitetet er det stor frihet, men det kreves også stor selvdisiplin. Dette i og med at du får mye ansvar for selv å lære pensum. Med universitetsutdanning får du sjelden en konkret yrkestittel, men du får unik kompetanse på mange viktige felt. For det første får du konkret kunnskap om det du har lest. For det andre får du trent opp en analytisk tankegang og du får erfaring med å jobbe selvstendig og målrettet med et konkret prosjekt, enten alene eller sammen med andre. Noen universitetsutdanninger er imidlertid profesjonsrettede. Eksempler på dette er legestudiet (medisin) og psykologutdanningen. 4

5 HØGSKOLER Studier ved høgskolene er for det meste lagt opp som profesjonsutdanninger. Dette betyr at utdanningen fører fram til et bestemt yrke eller en yrkestittel. Du blir for eksempel ingeniør, fysioterapeut, lærer, sosionom, økonom eller sykepleier. Undervisningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, oppgaveinnleveringer, prosjekter, praksisperioder og eksamener. Det er mer obligatorisk undervisning enn på universitetene. Studentene er som regel organisert i klasser og får tett oppfølging fra lærerne. Sånn sett likner høgskoleundervisningen mer på klasseromsundervisningen du kjenner fra grunnskolen og videregående. Høgskolenes undervisning baseres på sosiale relasjoner i kombinasjon med fag. Det legges i stor grad opp til at studentene jobber sammen om konkrete oppgaver utover studietiden. PRIVATE SKOLER Det finnes både statlige og private høgskoler. Forskjellen er hva du må betale for å gå der. Ved de statlige skolene er undervisningen gratis. Pensumbøker og annet materiell må man imidlertid kjøpe selv. På de private høgskolene må du som regel betale skolepenger i tillegg. Ønsker du å gå på en privat høgskole, er det viktig å kontakte den aktuelle høgskolen for å sjekke priser og hva slags utdanning du får for pengene. SØKNADSFRISTER 15. april (ordinær frist) 1. mars (spesiell vurdering) De fleste høgskoler og universitet har opptak én gang i året. Søknadsfristen er 15. april for alle de offentlige og en del private høgskoler (1. mars for søkere med særskilt vurdering, utenlandsk utdanning, IB-linje eller liknende). Enkelte skoler har tidligere søknadsfrist. Dette gjelder blant annet skoler med opptaksprøver. Eksempler er Norges musikkhøgskole, Politihøgskolen, Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen. 5

6 STUDIEPOENG Hvor mye du har studert regnes i studiepoeng. Ett års fulltidsstudie gir 60 studiepoeng. Ett halvt års studie gir 30 studiepoeng. Beregningen er 60 studiepoeng for et fullt studieår for heltidsstudenter. Dette tilsvarer beregningen i ECTS (European Credit Transfer System), med 60 credits for et studieår. KARAKTERSYSTEM Karaktersystemet ved universiteter og høgskoler består av karakterene A, B, C, D, E og til slutt F som er strykkarakter. Det heter seg at Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Denne skalaen er i tråd med ECTS (European Credit Transfer System) og er dermed lik skalaer som brukes i mange andre land. I noen fag/emner benyttes i stedet kun bestått/ikke bestått. STUDIEPROGRAM Alle definerte utdanningsløp som fører fram til avsluttende grad (årsstudium, høgskolekandidat, bachelor og master) får betegnelsen studieprogram. Det enkelte studieprogrammet vil ha et definert faginnhold og læringsmål (plikter og rettigheter) i forhold til den enkelte student. Se neste side for mer om forskjellige type studier og grader. 6

7 ÅRSSTUDIUM: KANDIDATSTUDIER: PROFESJONSSTUDIER: BACHELORGRAD: MASTERGRAD: DOKTORGRAD: Mange av disse kan inngå i en bachelorgrad. I tillegg kan noen av dem være grunnlag for å etterpå søke seg inn på en 5-årig mastergrad. 2- eller 4-årige fulltidsstudier ved høgskole, gir tittelen høyskolekandidat. Disse har fastlagte fagplaner over flere år innenfor et spesielt fagområde. 3-årig studium gir en bachelor, 5-årige gir en mastergrad og 6- årige studier gir egne grader. Denne oppnås vanligvis etter 3 års studier eller 180 avlagte studiepoeng. Dette er en 2-årig fordypning av bachelorgraden. Noen masterstudier er lagt opp som 5-årige profesjonsstudier med en fast oppbygning (integrerte masterstudier). Dette gjelder blant annet tannlegestudiet, jus, farmasi, teknologi og informatikk. Disse studiene gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram, og skal etter innføring av kvalitetsreformen gi graden Ph.D. Doktorgradskandidater som ikke har fulgt et slik program, får graden dr.philos. UTDANNING I UTLANDET: Både bachelor- og mastergradsstudiene, samt karaktersystemet, har en internasjonal profil. Dette gjør det enklere enn tidligere å få delstudier fra utlandet godkjent inn i en norsk utdanning, og omvendt. Det legges opp til at studenter kan ta deler av utdanningen sin i utlandet om de vil. Ta kontakt med din skole for å få vite hvilke samarbeidspartnere de har. Det er også mulig å ta hele utdanningen sin i utlandet. UngInfo har flere Ut i verden-brosjyrer om det å studere i utlandet og hvilke muligheter som finnes. 7

8 PRIVATE SKOLER Det finnes en rekke private skoler som verken er videregående skoler, høgskoler eller universitet. Disse kan være kunstskoler, IT-skoler, reiselivsskoler eller annen type yrkesrettede utdanninger. Studiene er ofte av kortere varighet enn et høgskole- eller universitetstudie. Velger du en slik utdanning så er det ekstra viktig at du sjekker hva slags utdanning du får for pengene og hvilke jobbmuligheter du vil ha etterpå. Lånekassen klassifiserer en del slike utdanninger under videregående nivå. Dette betyr at de ikke gir like mye støtte til slike studier som til universitets-/høgskolestudier. Hvis du trenger studielån til utdanningen din, så er det viktig å sjekke om skolen er godkjent av Lånekassen. Dette vet skolen selv, så det er bare å spørre. PRIVATIST Det er mulig å ta en del fag ved universitetene som privatist. Å være privatist vil si at du ikke er registrert som vanlig student, men følger et studieprogram på egen hånd. Dersom du vil gjøre dette, ta kontakt med det enkelte studiested for nærmere informasjon. PS. Det koster penger! ENKELTEMNE- STUDENT Ved de fleste universitetene er det mulig å være det som kalles enkeltemnestudent. Dette innebærer at man får studierett til kun enkelte fagemner, i stedet for studieplass på en hel bachelorgrad. Emnene man kan melde seg opp i er gjerne de som har ledige plasser igjen etter at programstudentene har valgt hvilke fag de vil ha. Noen emner er også åpne for alle, eksempelvis ex.phil og ex.fac. 8

9 Et år på folkehøgskole omtales ofte som ditt år. Folkehøgskoler har som regel ikke eksamen, men er ment som et år der eleven skal konsentrere seg om en eller flere av sine personlige interesser. Dette kan være for eksempel musikk, dans, forming, drama, religion, miljøvern, foto, friluftsliv, idrett, skrivekunst eller språk. På folkehøgskole er det vanlig å bo på internat ved skolen, og for mange er dette første gangen de flytter hjemmefra. Hybelen og måltidene er inkludert i skolepengene du betaler. Folkehøgskoler kan kalles en myk overgang til livet på egenhånd. Man får ingen studiepoeng eller liknende for å gå på folkehøgskole. Imidlertid får man 2 tilleggspoeng som regnes sammen med skolepoengene fra videregående, hvis man siden skal søke høyere utdanning ved høgskole/ universitet. Tlf: (09-15 hverdager) Prisene for skoleåret vil variere etter hvilken skole du velger, men også hvilken linje du vil gå og eventuelle studieturer du er med på. Sjekk derfor den enkelte skole du er interessert i. Folkehøgskolene er godkjent av Lånekassen. Kontakt derfor Lånekassen for informasjon om økonomisk støtte Folkehøyskoler i Sverige. Folkehøyskoler i Danmark. Folkehøyskoler på Færøyene. Folkehøyskoler i Finland. 9

10 BEREGNE POENG FRA VIDEREGÅENDE SKOLE: Karakterpoeng: (gjennomsnittskarakter x 10) + Realfagspoeng og/eller språkpoeng + Kjønnspoeng (til utvalgte studium) + Poeng for opptaksprøver (til utvalgte studium) = Skolepoeng i kvote for førstegangsvitnemål Skolepoeng (inkl. eventuelle forbedringer eller nye fag): + Alderspoeng + Tilleggspoeng (for førstegangstjeneste eller folkehøgskole eller høyere utdanning) = Konkurransepoeng i ordinær kvote Kvote for førstegangsvitnemål vs. Ordinær kvote Kvote for førstegangsvitnemål er for søkere som ikke fyller mer enn 21 år i søknadsåret og som etter vanlig videregående opplæring har fått vitnemål som gir generell studiekompetanse. Ordinær kvote er for alle andre. Hvis man tar opp fag eller tar nye fag som privatist etter at man har fullført videregående skole, så søker man altså i ordinær kvote. NYTTIGE NETTSIDER Her finner du informasjon om en rekke forskjellige yrker, samt utdanningsmuligheter i Norge. Du kan søke etter universiteter, høgskoler, folkehøgskoler og videregående skoler. I tillegg kan man lese yrkesintervjuer, artikler om rettigheter, studentaktiviteter ved institusjonene osv. Utdanning.no drives av Kunnskapsdepartmentet. Samordna opptak er fellessiden hvor du søker på alle offentlige høgskoler og universiteter. Her finner du også oversikt over poenggrensene som var gjeldende for å komme inn på de forskjellige studiene ved forrige opptak. Hos Lånekassen kan du søke om stipend og studielån. Alt utbetales som lån, men hvis du består eksamen så blir deler av studielånet omgjort til stipend. Du søker om lån/stipend direkte på Lånekassens nettside. Du behøver kodene til MinID for å logge inn. 10

11 SØKERKALENDER 1. februar 1. mars 15. april 18. mai 1. juni 1. juli 10. juli 20. juli 26. juli 29. juli 5. august Nettsidene til Samordna Opptak åpner for registrering av nettsøknad Søknadsfrist for tidlig opptak, særskilt vurdering, utenlandsk utdanning, IB, realkompetanse, Politihøgskolen Ordinær Søknadsfrist Resultat av tidlig opptak Nå skal du ha mottatt omslagsark. Hvis ikke, kontakt Samordna Opptak! Omslagsark skal fylles ut og returneres til det lærestedet som er oppgitt på omslagsarket. Frist for ettersending og omprioritering Siste frist for adressending. På nett er fristen 15. juli Hovedopptak. Resultatet kommer på nett. Logg deg inn hos Samordna opptak for å se om du har kommet inn. Restetorget åpner. Svarfrist Lokale etterfyllingsopptak Nasjonalt suppleringsopptak Cirka 15. august Studiestart 11

12 Ringer du dette nummeret kommmer du rett til UngInfo. RETT INFORMASJON PÅ ETT STED UTDANNING JOBB BOLIG UT I VERDEN HELSE & SOSIAL JUS & ØKONOMI FRITID EGEN BEDRIFT NEW IN OSLO Vi informerer om alt mulig, delt opp i forskjellige tema. Brosjyrene finner du både på nettsiden og i senteret. Møllergata 3 (Bak Glasmagasinet) Her finner du UngInfo; et tilbud for deg mellom 13 og 26 år. Uansett hva du lurer på vil vi gjøre vårt beste for å gi deg et skikkelig svar. Vi gir informasjon på en uformell og forståelig måte. Alle våre tjenester er gratis. Dette er nettstedet vårt, der vi hele tiden legger ut ny og oppdatert informasjon. mail@ung.info Du kan sende en e-post til oss om det du lurer på. Vi svarer! Ringer du dette nummeret kommmer du rett til UngInfo. Vi har åpent: Mandag fredag Lørdag Juli august: Mandag fredag Tirsdag Lørdag UngInfo Oslo, Møllergata 3, 0179 Oslo Tlf: Web: E-post: mail@ung.info UngInfo drives av Barne- og Ungdomsrådet i Oslo, og er et tilbud for all ungdom mellom 13 og 26 år. Brosjyren ble sist oppdatert 1. juli 2011.