Gjelds- og driftskredittundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjelds- og driftskredittundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008"

Transkript

1 Foto: Ane Lyng NOTAT Gjelds- og driftskredittundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008 Torbjørn Haukås Ivar Hovland Anastasia Olsen

2 Serie Redaktør Tittel Forfattere Prosjekt Notat Agnar Hegrenes Gjeld og driftskredittundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008 Torbjørn Haukås, Ivar Hovland og Anastasia Olsen Gjeld og driftskredittundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008 (D843) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Oslo Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2009 Antall sider 45 ISBN ISSN Emneord Gjeld, driftskreditt, lån, markedsandeler, landbruk, rentesatser, banker Litt om NILF Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring. Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. ii

3 Forord Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har på oppdrag fra Landkreditt gjennomført en undersøkelse av langsiktig gjeld og driftskreditt i landbruket på basis av driftsgranskingene for I tillegg er omfanget av leasing i landbruket registrert. Det er registrert banktype, betalte renter og gebyrer og vilkår for driftskreditt for den enkelte bruker. Det er registrert opplysninger for i alt 826 av 861 bruk i driftsgranskingene. Antallet observasjoner i de ulike delene av undersøkelsen vil variere etter hvor mange registreringer som finnes. Det er gjort registreringer for hvert enkelt bruk. En rekke medarbeidere i NILF har utført grunnlagsregistreringene i løpet av oppgjørssesongen for driftsgranskingene. Anastasia Olsen har kontrollert grunnlagsdata og har sammen med Ivar Hovland hatt ansvar for mange av beregningene som er utført på materialet. Torbjørn Haukås har vært prosjektleder og har sammen med Anastasia Olsen og Ivar Hovland skrevet notatet. Heidi Knutsen og Lars Johan Rustad har gått gjennom notatet og kommet med konstruktive kommentarer. Anne Bente Ellevold har klargjort manuskriptet for trykking. Vi vil takke Landkreditt for et interessant oppdrag og for nyttige innspill i forbindelse med sluttføringen av notatet. Oslo, desember 2009 Ivar Pettersen iii

4 iv

5 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING MAKROTALL FOR JORDBRUKET Kapital og gjeld Investeringer Gjeldsutvikling i driftsgranskingene Kort om driftskredittordningen MARKEDSANDELER Driftskreditt Markedsandel i ulike regioner etter antall bruk Markedsandel for driftsformene Markedsandel etter kredittramme Endringer i markedet fra 2004 til Langsiktig gjeld Markedsandel i ulike regioner Markedsandel langsiktig gjeld for driftsformene Markedsandel i ulike størrelsesgrupper, langsiktig gjeld Utvikling av markedet gjennom Endringer i markedet BRUKERNES ØKONOMISKE STILLING Alder på bruker Region Driftsform Areal RENTESATSER Utvikling av markedsrente Rentesatser i driftsgranskingsmaterialet Renter på driftskreditt Banktype Regioner Alder Overskredet kredittramme Renter på langsiktig gjeld Rentesatser etter region Driftsform Alder Gjeldsprosent Rentesats etter størrelse på lånebeløp KOSTNADER VED BRUK AV DRIFTSKREDITTKONTO Gebyrer Renteinntekter Rentemargin Regneeksempler v

6 7 LEASING Generelt om leasing Leasing på driftsgranskingsbrukene Generelt Leasing fordelt på ulike regioner Leasing i størrelsesgrupper Annet LITTERATUR vi

7 Sammendrag På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en gjeldsundersøkelse på basis av driftsgranskingene for Formålet med undersøkelsen er å se på gjeldsforhold og driftskreditt i landbruket og utvikling over tid. Det er også lagt vekt på å vise hvilke markedsandeler de forskjellige banktypene innehar, og hvilke betingelser de yter overfor landbruket som kundegruppe. Landkreditt har finansiert undersøkelsen. Driftsgranskingsmaterialet for 2008 omfattet i alt 861 bruk fordelt over hele landet. Av disse brukene hadde 825 bruk registrert driftskredittkonto, 758 bruk hadde ett eller flere langsiktige lån. Gjeldsprosent er høyest i Nord-Norge (56 %) og Rogaland/Agder (53 %). Samlet gjeld for brukerne har økt mye i gjennomsnitt fra 1996 til De tre siste årene har gjeldsprosenten vært omtrent uendret rundt 45 prosent. Markedsandelene for de ulike bankene varierer både med tanke på regioner, størrelsesgrupper og driftsformer. For Landkreditt er situasjonen følgende: Regioner. Høyest andel på Østlandet med vel 20 prosent både når en ser på gjeld på driftskreditt og langsiktig lån. Driftsform. Landkreditt størst blant bruk med korn og korn/svin og lavest blant bruk med sau. Brukstørrelse. Landkreditts andel øker med størrelse på brukene fra 5,7 prosent for de minste til 16,0 prosent for de største. Kredittramme. Landkreditt har økende markedsandel med økende kredittramme på driftskreditt. Den stiger fra 3 prosent for bruk med kredittramme under kr til 41 prosent for de med kredittramme over kr Landkreditts markedsandel er i denne undersøkelsen beregnet til 23,2 prosent for gjeld på driftskredittkontoen og 14,6 prosent for langsiktig gjeld. Det var en økning på 3,3 prosentpoeng for driftskreditt og en nedgang 0,8 prosentpoeng for langsiktig gjeld i forhold til undersøkelsen for Det har også skjedd en liten endring i løpet av Langsiktig gjeld økte med 2,5 prosent i løpet av året. Pengemarkedsrenten ble doblet fra 3,1 prosent i 2006 til 6,2 prosent i Renteundersøkelsen viser at det er en liten forskjell i rentenivå mellom Landkreditt og de andre banktypene. Dette gjelder både oppgitt rente fra kontoutskrift og beregnet rente for driftskreditt og for beregnet rente på langsiktig gjeld med noen få unntak. Statsbanker har lavere rentenivå på langsiktige lån (6,37 %) enn Landkreditt (7,15 %). De andre bankene ligger 0,1 0,4 prosentpoeng over Landkreditt for rentefot på landsiktige lån. Det er mindre forskjeller mellom bankene i 2008 enn i 2006, noe som kan tyde på skjerpet konkurranse i markedet. I denne undersøkelsen har vi også sett på leasing. I 2008 var samlet leasingkostnad 17,7 mill. kr i driftsgranskingsmaterialet, eller kr per bruk i middel. Av 861 bruk i driftsgranskingene er det registrert leasing på 205 bruk, i hovedsak maskiner og utstyr (201 bruk), noen få med annet utstyr (4 bruk). En tredjedel av driftsgranskingsbrukene i Nord-Norge har en eller flere leasingkontrakter. Innslag av leasing er nesten dobbelt så høyt i Nord-Norge som i resten av landet. Laveste leasingskostnader per bruk finner vi fortsatt på Vestlandet. I dette prosjektet er det ikke gjort registreringer av leasing for andre næringer enn jordbruk eller privat. 1

8 2

9 1 Innledning Året 2008 var et turbulent år for norsk økonomi. Året startet med høykonjunktur og stigende rentenivå. På høsten kom finanskrisen og førte til bråstopp i mange sektorer innen norsk og internasjonalt næringsliv. For landbruket betydde dette høyt og stigende rentenivå utover året. Fallet i styringsrenten kom først mot slutten av året, og fikk liten betydning for resultatet for Formålet med undersøkelsen er å se på gjeldsforhold og driftskreditt i landbruket og utvikling over tid. Det er også lagt vekt på å vise hvilke markedsandeler de forskjellige banktypene innehar og hvilke betingelser de yter overfor landbruket som kundegruppe. Landkreditt har finansiert undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter 861 bruk som deltok i driftsgranskingene i Driftsgranskinger i jord- og skogbruk viser resultater for gårdsbruk der en vesentlig del av familiens samlede inntekter kommer fra jord- og/eller skogbruk. I tillegg viser driftsgranskingene inntekter fra annen næring, lønn, pensjoner, renter m.v. Driftsgranskingsmaterialet er basert på regnskap fra tilfeldig utvalgte bruk fra produksjonstilskuddsregisteret. Rundt 900 bruk har deltatt i granskingene de senere årene. Det er gjort et stratifisert utvalg for produksjoner, regioner og størrelsesgrupper. Deltakelsen er frivillig, og det er ikke begrensinger på hvor lenge et bruk kan være med. Brukeren skal ikke være over 67 år. Rundt 10 prosent av deltakerbrukene skiftes ut årlig, det er derfor god kontinuitet i materialet. Ved å forutsette at en vesentlig del av inntektene skal komme fra jordbruket, blir de små brukene noe underrepresentert, mens de store brukene blir noe overrepresentert i driftsgranskingene. Mens det i 2008 var bruk som søkte om produksjonstilskudd, var det bare bruk som hadde grunnlag for et økonomisk resultat som er høyt nok til at de kan rekrutteres til driftsgranskingene. Disse står for 96 prosent av samlet standard dekningsbidrag i jordbruket. Når det gjelder driftsformer, er melkeproduksjonsbruk noe overrepresentert og kornbruk noe underrepresentert. Det har tidligere vært gjort lignende undersøkelser på materialet for 1996, 1999, 2001, 2003, 2004 og Som ved forrige undersøkelse for 2006, har vi denne gangen sett på både kortsiktig gjeld (driftskreditt) og langsiktig gjeld. Dessuten er omfang av leasing registrert. Resultatene er sammenlignbare med tidligere undersøkelser da vi har brukt de samme metodene som tidligere. Undersøkelsen er bygget på driftsgranskingsmaterialet, og vil nødvendigvis ikke være like representativt for jordbruket i alle grupperinger og inndelinger. Av de 861 brukene som er med i driftsgranskingene, er det 795 bruk som har driftskreditt, og 786 bruk som har ett eller flere langsiktige lån spredt på ulike finansinstitusjoner. For noen enkeltbruk mangler det en del opplysninger. Det vil derfor være varierende antall observasjoner bak de forskjellige presenterte resultatene. Samdrifter i melkeproduksjonen med to eller flere aktive deltakere er ikke med i denne undersøkelsen. I alt 66 bruk (8 %) av 861 bruk har ikke registrert driftskreditt. Det er samme nivå som for undersøkelsen i Det er flere grunner til at noen bønder ikke har driftskreditt, mange har en finansiell basis som er så god at det er unødvendig med driftskreditt, og det er ofte bedre betingelser på brukskonti dersom de ikke omfatter kreditt. 75 bruk (9 %) har ikke langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner. For driftskredittundersøkelsen har vi hentet følgende tilleggsopplysninger: Inngående og utgående balanse på driftskreditt, påløpt rente, samlet betalt gebyr, rentesatser for debet- og kredittrente og gebyrsatser. De forskjellige bankene har ulike betingelser 3

10 knyttet til driftskreditt. Vi har beregnet gjennomsnittsverdier for en rekke variabler som er av interesse for vurdering av kostnader ved bruk av driftskredittkonto. For langsiktig gjeld har vi registrert følgende opplysninger: Utgående og inngående balanse for hvert enkelt lån og korresponderende påløpt rente. Det er også notert dato for opptak av nye lån dersom lånet ble tatt opp i løpet av året, og innløsingsdato for lån nedbetalt i løpet av året. Dette er gjort for å finne gjennomsnittsgjeld for det registrerte rentebeløpet. Registreringene gir en oversikt over omfang og sammensetning av gjeld og renter på deltakerbrukene. I undersøkelsen opererer vi med fire ulike bankkategorier når det gjelder driftskreditt og seks kategorier når det gjelder langsiktig gjeld. Inndeling i kategoriene for langsiktig gjeld er listet nedenfor: Store sparebanker med forvaltningskapital større enn 20 mrd. kr Små lokale sparebanker Forretningsbanker Landkreditt Statsbanker som Innovasjon Norge og Statens Lånekasse. Andre. Denne gruppen inneholder alle lånegivere som ikke kan plasseres i andre gruppene. Det kan være lån i forskjellige former for finansieringsselskaper m.m. De senere årene har rentefrie lån til brannvarslingsanlegg økt mye i materialet. Disse er plassert i denne gruppen. For driftskreditt er det ikke registrert data for statsbanker og «Andre», da det ikke finnes tilbud om driftskreditt fra disse to kategoriene. For å fjerne eventuelle feil i materialet har vi i renteberegningene for langsiktige lån avgrenset materialet til lån som har rentesats mellom 3 prosent og 15 prosent. Notatet er inndelt i følgende emner: Makrotall for jordbruket, markedsandeler, brukernes økonomiske stilling, rentesatser, kostnader ved bruk av driftskredittkonto og leasing. 4

11 2 Makrotall for jordbruket 2.1 Kapital og gjeld Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har beregnet makrotall for jordbruket. Tabell 2.1 viser beregninger for samlet kapital og gjeld i jordbruket de årene det er foretatt gjeldsundersøkelse. Tallene er basert på historisk kostpris, og er derfor sammenlignbare med driftsgranskingene. Tabell 2.1 Innsatt kapital og gjeld i jordbruket, mill. kr Jord og bygninger Maskiner/redskap Biler Husdyr Varer i arbeid Sum bokført kapital Lånt kapital Egenkapital Gjeldsprosent 37,7 40,9 41,7 45,8 47,8 46,9 47,9 Kilde: Totalkalkylen for jordbruket, BFJ Totalgjeld for jordbruksbefolkningen for 2008 er beregnet til 67,057 mrd. kr (BFJ upubl., 2009). Dette er en økning på 16 prosent fra For å finne hvor mye av gjelda som er tilknyttet jordbruket, er forholdet mellom eiendeler i jordbruket og sum eiendeler i driftsgranskingene benyttet. Tabellen viser at totalt innsatt kapital i jordbruket har økt noe i perioden fra 1996 til Etter 2004 har økningen vært langt større. Det er spesielt jord og bygninger som har økt. Fra 2006 til 2008 har det vert økning også på de andre postene. Gjelden har også økt, mens egenkapitalen endret seg lite fram til Fra 2004 til 2008 har gjeldsprosenten vært stabil på prosent. Den samme utviklingen finner vi også igjen i driftsgranskingene selv om gjeldsprosenten er noe lavere der i 2008 (45 %). Rentenivået på lån til jordbruket betyr mye økonomisk. Lånt kapital i jordbruket er beregnet til vel 39 mrd. kr. En økning av renten med ett prosentpoeng medfører årlig 390 mill. kr i ekstra kostnader for jordbruket. Det er et stort potensial for næringen å spare ved å benytte de rimeligste lånetilbudene i markedet. Det gjelder både for langsiktige pantelån og for kortsiktige kreditter (driftskreditt). 2.2 Investeringer Økningen i gjeld i landbruket henger ofte sammen med investeringsnivået. Fram til 2003 lå nivået på nettoinvesteringer jevnt rundt kr per bruk i gjennomsnitt for materialet. Fra 2004 har investeringsnivået økt betydelig, de påfølgende årene lå nettoinvesteringer rundt kr i snitt per bruk. I 2008 fikk vi et nytt hopp i nettoinveste- 5

12 ringer, og endte på kr per bruk i gjennomsnitt. Det blir investert mest i bygninger (55 %), men også i melkekvote (11 %), jord m.m. (10 %) og maskiner (24 %) Nettoinv. glatta Nettoinv.jordbr.defl. Lineær (Nettoinv. glatta) Figur 2.1 Nettoinvesteringer 1 i jordbruket Landstal deflatert etter konsumprisindeksen (NILF, Driftsgranskingene 2008) Som det går fram av figur 2.1, har det vært en betydelig økning i nettoinvesteringene fra 1997 til Økning i rentenivå fra 2004 fram mot slutten av 2008 har ikke dempet investeringslysten i landbruket. Glatta investeringer er treårs gjennomsnitt som brukes for lettere å kunne se trender. Trenden viser økende nettoinvesteringer i jordbruket. I tillegg kommer investeringer i tilleggsnæringer, annen næring og privat. Det er høyt investeringsnivå i mange regioner, og det har vært høyest nettoinvestering på Jæren de siste årene. Av driftsformene er det investert mye både i svinehold og melkeproduksjon. Det har vært beskjeden nettoinvestering i sauehold og kornproduksjon i samme perioden. Figur 2.2 viser akkumulert nettoinvestering over sju år fra 2002 til Figuren viser at det er stor forskjell mellom landsdelene med tanke på nettoinvestering i perioden. Rogaland og Agder og da spesielt Jæren har hatt et høyt investeringsnivå i løpet av perioden, mens Østlandet og flatbygdene i Trøndelag har hatt langt lavere investeringsnivå. Det er blitt investert mest i de tunge husdyrdistriktene. 6 1 Nettoinvesteringer er her definert som bruttoinvesteringer med fradrag av kapitalslit, frasalg og tilskudd. Det er oppgitt i gjennomsnitt per bruk for alle deltakerne i driftsgranskingene. Nettoinvesteringer er inflasjonsjustert etter konsumprisindeksen. Glatta resultat er 3-års gjennomsnitt

13 Nord-Norge Trøndelag a.b. Trøndelag flatb. Vestlandet Agder/Rog.a.b. Jæren Østlandet andre bygder Østlandet flatbygder Figur 2.2 Akkumulert nettoinvestering per bruk i kr fordelt på regioner 2.3 Gjeldsutvikling i driftsgranskingene Gjeldsnivået i driftsgranskingene har steget fra knapt 1 mill. kr per bruk i snitt i 1999 til 1,7 mill. kr i 2008 målt i faste 2008-kroner. Dette gjelder all gjeld på brukene, både i næring og privat. Av dette utgjør kortsiktig gjeld 17 prosent. En firedel av kortsiktig gjeld er driftskreditt. Det har vært gjeldsøkning i alle landsdeler, fra 2007 til 2008 økte samlet gjeld med 10 prosent, mest i Nord-Norge med 24 prosent. Gjeldsprosenten er ett prosentpoeng lavere enn i 2006, og lå på 45 prosent i Gjeldsprosenten er høyest i Nord- Norge (56 %) og i Agder og Rogaland (53 %) og lavest på Vestlandet med 40 prosent. 1800,0 1600,0 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0, Figur 2.3 Gjeldsutvikling, gjennomsnitt per bruk i driftsgranskingene Tallene er deflaterte etter konsumprisindeksen, tusen kroner 7

14 2.4 Kort om driftskredittordningen Driftskreditt - eller «Oppgjørs- og driftskredittordningen i landbruket» - som ordningen egentlig heter, er bondens egen kassakredittordning. Mot pant i framtidige oppgjør for leveranser til de bedriftene bonden er leverandør til - kan han eller hun nyte godt av en kredittbevilgning til en relativt lav lånerente. For å kunne nyte godt av ordningen må bonden enten være eier i minst én av de deltakende samvirkebedriftene eller leverandør til en bedrift som er med i ordningen. Alle utbetalinger for oppgjør fra de bedriftene bonden leverer til, skal gå gjennom den banken bonden har opprettet driftskreditt i. Størrelsen på bevilget kreditt vil være avhengig av historiske leveranser til bedriftene. Når det gjelder nyetablerte bønder beregnes kredittrammens størrelse i forhold til oppgjør for framtidige leveranser. Normalt vil kredittrammen være 40 prosent av de forventede utbetalingene fra de aktuelle bedriftene. Formålet med ordningen er å sikre bonden gode betingelser på driftskreditt. Dette sikres ved at bedriftene stiller garanti for 50 prosent av eventuelle tap på driftskreditten, basert på pant i oppgjør for leveranser. Det er kombinasjonen av bankens pant i leveranser og bedriftenes kollektive garantiansvar, som gjør den gunstige lånerenten mulig. Mer om disse ordningene finnes på Norsk landbrukssamvirke 2009 og KLF

15 3 Markedsandeler Markedsandeler for de forskjellige bankkategoriene er beregnet både etter region, driftsform og kredittramme. De 34 samdriftene i driftsgranskingene er ikke omfattet av undersøkelsen. Beregningene i kapittel 3.1 er gjort på grunnlag av opplysningene fra de 785 brukene som har en driftskredittkonto med registrert innvilget kreditt. Kapittel 3.2 omhandler bruk med opplysninger om all langsiktig gjeld med unntak av familielån. Det er 758 bruk som har ett eller flere langsiktige lån registrert. I denne undersøkelsen er landet delt inn i fem regioner: Østlandet, Agder og Rogaland, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Tabellene viser også antall bruk som er med i utvalget. Grunnen til at det ikke finnes opplysninger for alle de 861 brukene som er med i driftsgranskingene, er at de ikke har driftskreditt/langsiktige lån, mangel på informasjon i regnskapene eller mangelfulle registreringer. 3.1 Driftskreditt I driftskredittundersøkelsen er bankene klassifisert i 4 kategorier: Landkreditt, Store sparebanker, Lokale sparebanker, og Forretningsbanker Markedsandel i ulike regioner etter antall bruk Tabellene 3.1 til 3.5 viser driftskreditt og kredittramme fordelt på ulike regioner. Vi ser at et stort flertall (67,5 %) av brukene har sin driftskredittkonto i sparebanker, noen flere i lokale sparebanker enn i de store. Det er bruk med tilknytning til sparebanker som i gjennomsnitt har den laveste kreditten. Brukene som har driftskredittkontoen i Landkreditt, har gjennomsnittlig en betydelig høyere kredittramme enn bruk som har driftskredittkonto i andre banker. For driftskreditt er det 14,9 prosent av alle bruk i driftsgranskingene som benytter seg av Landkreditt, en økning på 3,3 prosentpoeng fra De fleste av disse ligger på Østlandet. Det er i all hovedsak bruk på Østlandet som også benytter seg av forretningsbanker. Årsaken til dette er DnBs oppkjøp av Gjensidige Nor (tidligere Sparebanken Nor) i desember 2003., Tabell 3.1 Kundemasse for driftskreditt fordelt på banker og regioner, antall bruk Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord- Norge Landet Landkreditt Lokale sparebanker Store sparebanker Forretningsbanker Sum

16 Tabell 3.2.viser prosentvis fordeling av bankkundene mellom regioner og bankkategorier. Tabell 3.2 Kundemasse for driftskreditt, gjeld per fordelt på banker og regioner i prosent Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord- Norge Landet Landkreditt 19,9 12,2 10,6 10,4 14,7 14,9 Lokale sparebanker 33,9 39,1 49,3 35,2 23,5 36,3 Store sparebanker 15,0 38,3 35,2 44,0 50,0 31,2 Forretningsbanker 31,2 10,4 4,9 10,4 11,8 17,6 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Det går fram av tabellene at Landkreditt har 14,9 prosent av kundemassen. Til gjengjeld har Landkreditt 23,2 prosent av registrert gjeld på driftskreditt og 21,3 prosent av kredittrammen (tabell 3.5). Det viser at Landkreditt har større kunder enn de andre bankene, og at disse har høyre utnyttingsgrad av driftskreditten. Det er sparebankene som har de fleste driftskredittkundene, til sammen 67,5 prosent av kundemassen. De lokale sparebankene har noen flere enn de store, og kundemassen er jevnt fordelt over hele landet, men andelen er minst på Østlandet. Forretningsbankene har lav markedsandel på Sørog Vestlandet og i Trøndelag. Tabell 3.3 viser gjeld på driftskredittkonto i millioner kroner. Det er kun enheter med negativ saldo ved utgangen av året som inngår i resultatene, i alt 447 bruk. Samlet registrert kreditt på disse brukene ved utgangen av året var knapt 89 mill. kr, kr per bruk i gjennomsnitt. Av tabellen går det fram sparebankene har 57 prosent av samlet kreditt mens de har 67,5 prosent av kundemassen. Forretningsbankenes kunder ligger litt over gjennomsnittlig kreditt, og har omtrent 17 prosent av kundemassen og 20 prosent av samlet kreditt. 10

17 Tabell 3.3 Markedet for driftskreditt fordelt på banker og regioner etter sum gjeld per , i mill. kr Tabell 3.4 Markedet for driftskreditt gjeld per fordelt på banker og regioner i prosent Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord- Norge Landet Landkreditt 11,99 2,59 1,76 1,92 2,33 20,59 Lokale sparebanker 9,68 5,00 7,57 4,09 2,32 28,66 Store sparebanker 3,62 5,50 3,80 4,59 4,71 22,22 Forretningsbanker 13,07 1,55 0,23 1,39 1,19 17,43 sum 38,36 14,63 13,37 11,99 10,55 88,90 Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord- Norge Landet Landkreditt 31,3 17,7 13,2 16,0 22,1 23,2 Lokale sparebanker 25,2 34,2 56,6 34,1 22,0 32,2 Store sparebanker 9,4 37,6 28,4 38,3 44,7 25,0 Forretningsbanker 34,1 10,6 1,7 11,6 11,3 19,6 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Figur 3.1 fremstiller tabell 3.4 grafisk og viser sum på driftskreditt i prosent for ulike regioner fordelt på banktyper. Det går tydelig fram at sparebankene står sterkt på Vestlandet med 85 prosent av samlet kreditt. Særlig sterkt står de lokale sparebankene med nesten 57 prosent av kreditten. I Nord-Norge er det de store sparebankene som dominerer markedet med nesten 45 prosent av kreditten. 100 % 80 % 60 % Forretningsbanker Lokale Sparebanker 40 % Store Sparebanker Landkreditt 20 % 0 % Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord- Norge Landet Figur 3.1 Bankenes markedsandel etter samlet driftskreditt per i ulike regioner, prosent 11

18 Tabell 3.5 viser innvilget kredittramme for de forskjellige bankene i det aktuelle utvalget. Av Tabell 3.5 går det fram at Landkreditt har 21,3 prosent av kredittrammen på landsbasis. Sparebankene har 64 prosent og forretningsbankene 14 prosent. Det er store regionale variasjoner mellom banktypene. Tabell 3.5 Driftskreditt i ulike regioner etter kredittramme i mill. kr Agder og Vestlandelag Trønde- Nord- Landet Østlandet Rogaland Norge Sum % Landkreditt 10,6 6,4 2,8 3,3 2,8 25,9 21,3 Lokale sparebanker 8,0 6,8 11,4 8,1 4,4 38,7 31,8 Store sparebanker 6,5 8,1 7,5 10,0 7,5 39,6 32,5 Forretningsbanker 10,6 2,2 0,4 2,4 1,9 17,6 14,4 Sum 35,7 23,5 22,2 23,8 16,5 121,8 100 Når vi ser innvilget kredittramme (tabell 3.5) i forhold til gjeld per (tabell 3.4), kan vi finne ut i hvor stor grad brukere benytter seg av kreditten. Det går fram av tabell 3.3 og tabell 3.5 at kunder i Landkreditt utnytter hele 79 prosent av kredittrammen. For de små sparebankene var utnyttingsgraden bare 56 prosent, for de store sparebankene 74 prosent og for forretningsbankene hele 99 prosent på vårt måletidspunkt ved utgangen av året Markedsandel for driftsformene I denne delen av undersøkelsen har vi valgt ut de seks driftsformene med flest deltakere i driftsgranskingene for å se på forskjeller mellom størrelse på driftskreditten og banktype (tabell 3.6). Melkeproduksjon kombinert med større eller mindre innslag av kjøttproduksjon, er den klart største gruppen med i alt 313 bruk. I denne gruppen har Landkreditt 14 prosent av markedet om en ser på antall bruk, og 22 prosent av markedet om en ser på total gjeld. Dette er en økning fra 10 prosent når det gjelder antall bruk, og samme andel når man legger samlet gjeld til grunn, sammenlignet med undersøkelsen for Lokale sparebanker har 37 prosent av antall bruk og 24 prosent av total gjeld på bruk med melk og storfekjøtt, mens tilsvarende andeler for store sparebanker er henholdsvis 36 og 41 prosent. Det er i alt 67 bruk som har driftsformen sau. I gjennomsnitt har disse brukene positiv eller så vidt negativ saldo (forretningsbanker) på driftskreditten per En av forklaringene på det er at bruk med sau har hoveddelen av sin inntekt på høsten. Dette er relativt små bruk, med en betydelig mindre kredittramme enn bruk med de andre driftsformene. I driftsformen kornproduksjon (75 bruk) har lokale sparebanker 36 prosent av markedet når man ser på antall bruk, men gjennomsnittlig saldo for disse brukene (27 stk.) er på plussiden. Landkreditt har hele 57 prosent av markedet når det gjelder total gjeld, men bare 20 prosent når man legger antall bruk til grunn. Bruk med korn og svin er de som i gjennomsnitt har mest gjeld og høyest kredittramme. I driftsformen korn/svin har Landkreditt 28 prosent av antall bruk og 45 prosent av total gjeld. Det er bare 36 observasjoner i driftsformen. 12

19 Tabell 3.6 Melk og storfekjøtt Sau Korn Melk og sau Melk og svin Korn og svin Driftskredittgjeld fordelt etter banktype og driftsform. Innskudd på driftskredittkontoen står som positivt tall, gjeld står med negativt fortegn i utgående balanse (manglende data er for få observasjoner) Landkreditt Lokale sparebanker Store sparebanker Forretningsbanker Antall bruk Gjeld i UB, totalt, 1000 kr Gjeld i UB, gj. snitt per bruk Kredittramme, gj. snitt per bruk Markedsandel, % av ant. bruk Antall bruk Gjeld i UB, totalt, 1000 kr Gjeld i UB, gj. snitt per bruk Kredittramme, gj. snitt per bruk Markedsandel, % av ant. bruk Antall bruk Gjeld i UB, totalt, 1000 kr Gjeld i UB, gj. snitt per bruk Kredittramme, gj. snitt per bruk Markedsandel, % av ant. bruk Antall bruk Gjeld i UB, totalt, 1000 kr Gjeld i UB, gj. snitt per bruk Kredittramme, gj. snitt per bruk Markedsandel, % av ant. bruk Antall bruk Gjeld i UB, totalt, 1000 kr Gjeld i UB, gj. snitt per bruk Kredittramme, gj. snitt per bruk Markedsandel, % av ant. bruk Antall bruk Gjeld i UB, totalt, 1000 kr Gjeld i UB, gj. snitt per bruk Kredittramme, gj. snitt per bruk Markedsandel, % av ant. bruk

20 3.1.3 Markedsandel etter kredittramme På bruk som har mindre enn kr i kredittramme, har alle gruppene positiv driftskreditt per (tabell 3.7). Landkreditt har 7,0 prosent av antall bruk i gruppen med mellom kr og kr i kredittramme, og 45 prosent av antall bruk i gruppen med kredittramme over kr Lokale sparebanker står sterkt hos de små brukene, med 45 prosent i den minste gruppen. I gruppen med kredittramme fra kr er 81 prosent av antall bruk tilknyttet sparebanker (lokal eller stor). Sparebankenes andel av markedet reduseres gradvis etter størrelsen på kredittrammen. Tabell 3.7 Ramme under Ramme fra Ramme fra Ramme fra Ramme fra Ramme over Markedsandeler fordelt etter kredittramme. Innskudd på driftskredittkontoen står som positivt tall, gjeld står med negativt fortegn i utgående balanse Landkreditt Lokale sparebanker Store sparebanker Forretningsbanker Antall bruk Brukers alder Gjeld i UB, gj. snitt per bruk Kredittramme, gj. snitt per bruk Markedsandel, % av ant. bruk Antall bruk Brukers alder Gjeld i UB, gj. snitt per bruk Kredittramme, gj. snitt per bruk Markedsandel, % av ant. bruk Antall bruk Brukers alder Gjeld i UB, gj. snitt per bruk Kredittramme, gj. snitt per bruk Markedsandel, % av ant. bruk Antall bruk Brukers alder Gjeld i UB, gj. snitt per bruk Kredittramme, gj. snitt per bruk Markedsandel, % av ant. bruk Antall bruk Brukers alder Gjeld i UB, gj. snitt per bruk Kredittramme, gj. snitt per bruk Markedsandel, % av ant. bruk Antall bruk Brukers alder Gjeld i UB, gj. snitt per bruk Kredittramme, gj. snitt per bruk Markedsandel, % av ant. bruk

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Gjeld blant norske bønder og utviklingen i markedet for driftskreditt

Gjeld blant norske bønder og utviklingen i markedet for driftskreditt Landbrukets Utredningskontor Gjeld blant norske bønder og utviklingen i markedet for driftskreditt Eivinn Fjellhammer Notat 2 2007 Forord Dette notatet er utarbeidet på oppdrag for Landkreditt Bank med

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 Nøkkeltall pr 31. mars Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning mars 0,32 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd. 1,33 % 0,90 % 1,21 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Nr. 9 Staff Memo Renter og rentemarginer Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports on key issues written by staff members of Norges Bank, the central bank of Norway - and

Detaljer

FINANSRAPPORT 3/2014 PR. 31.12.2014

FINANSRAPPORT 3/2014 PR. 31.12.2014 FINANSRAPPORT 3/2014 PR. 31.12.2014 Finansrapport 3/2014 Side 1 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: Side 3: Finansreglementet. Side 4: Gjeld og rentesikring Side 6: Finansformuen og avkastning Side

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 Nøkkeltall pr 31. desember Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning desember 0,09 % 0,05 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd. 1,06 % 0,98 % 1,29 %

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 Nøkkeltall pr 28. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,15 % 0,11 % 0,13 % Avkastning siste 12 mnd 2,31 % 1,52 % 1,71 %

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. August 2011 Porteføljeforvaltere Ola Sjöstrand og Elisabeth Gausel. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. August 2011 Porteføljeforvaltere Ola Sjöstrand og Elisabeth Gausel. Kunsten å bruke sunn fornuft Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente August 2011

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 1. Kvartal 2016 LANDKREDITT FINANS Beretning 1. kvartal 2016 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 Nøkkeltall pr 31. august Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning august 0,09 % 0,16 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd 1,70 % 1,29 % 1,45 % 3 mnd

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 Nøkkeltall pr 31. juli Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning juli 0,13 % 0,08 % 0,11 % Avkastning siste 12 mnd 1,79 % 1,22 % 1,50 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 Nøkkeltall pr 30. april Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning april 0,14 % 0,05 % 0,12 % Avkastning siste 12 mnd 2,00 % 1,39 % 1,60 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 2013 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT Gran kommunes finansreglement ble vedtatt av kommunestyret den 16.12.2010 i k-sak 119/10 som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 Nøkkeltall pr 30. september Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning september -0,22 % 0,07 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,25 % 1,41

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Institusjon Referanseindeks* Avkastning november 0,08 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Høyrente Institusjon. Sammen for bedre renter. August 2010 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft

Høyrente Institusjon. Sammen for bedre renter. August 2010 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon August 2010 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand Sammen for bedre renter Skagen Sønderstrand. Septemberdag. 1893. Utsnitt. Av Michael Ancher, en av

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/4379-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 30.04.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2011 4 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2000 2009 Tabellsamling 2005 2009 KJELL OTTO KNUT STAVEN SJELMO KROKANN HELGE SVEIN OLAV SIV KARIN BONESMO HOLIEN PAULSEN RYE LIV GRETHE

Detaljer

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2 Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 Den 16.12.2010 i k-sak 119/10 vedt Gran kommunestyre reglement for finansforvaltning som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning som trådte i kraft

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Oktober 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Oktober 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Oktober 2009

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport april 2016

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport april 2016 SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport april 2016 Nøkkeltall pr 29. april Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Institusjon Referanseindeks* Avkastning april 0,18 % 0,02 % 0,08 % Avkastning siste 12 mnd. 1,52

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Desember 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Desember 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Desember

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon

SKAGEN Høyrente Institusjon Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon November 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand Sammen for bedre renter Skagen Sønderstrand. Septemberdag. 1893. Utsnitt. Av Michael Ancher, en

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Mai 2010 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Mai 2010 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag. 1883. Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Mai 2010

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 Mars 2015 SKAGEN Høyrente hadde en avkastning på 0,11 %. Dette var høyere enn indeks, som kun gikk opp 0,05 % i løpet av måneden. Hittil i år har avkastningen i

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet Finansregnskap Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Trond Kristoffersen Generelt Formål med finansregnskapet Økonomisk informasjon som er nytte for brukerne Korrekt kostnad og inntekt i resultatregnskapet

Detaljer

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar 2011 04 14 Erland Kjesbu, NILF og

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 13 Januar 2013 Nøkkeltall 31. januar 2013 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2014 6 Utviklingstrekk 2003 2012 Tabellsamling 2008 2012 KJELL EYSTEIN SVEIN OLAV STAVEN YSTAD HOLIEN SIV KARIN PAULSEN RYE INGER SOFIE MURVOLD KNUTSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer:

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-1 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 29.09.2010-30.09.2010 12.10.2010-13.10.2010 FINANSRAPPORT PR.

Detaljer

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark NOTAT 4 5 Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014 Nøkkeltall pr 30. september SKAGEN Høyrente siste måned 0,20 % Referanseindeks* siste måneden 0,11% 3 mnd NIBOR siste måneden 0,14 % SKAGEN Høyrente siste 12

Detaljer

Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson. Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank

Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson. Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank Kredittverdigheten i landbruket Risikoforhold Samordning av finansiering i landbruket

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon

SKAGEN Høyrente Institusjon Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon Desember 20 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand Sammen for bedre renter Skagen Sønderstrand. Septemberdag. 1893. Utsnitt. Av Michael Ancher, en av

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

En analyse av investeringer i landbruket

En analyse av investeringer i landbruket NOTAT 21 19 En analyse av investeringer i landbruket Er man lykkelig som stor når man kunne vært liten? Lars Ragnar Solberg Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes En analyse av investeringer i landbruket

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 6 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 11 Mars 2013 Nøkkeltall pr. 27. mars SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mai 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport mai 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport mai 2014 Ny hovedforvalter men liten endring Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel I forbindelse med lanseringen av vårt nye obligasjonsfond SKAGEN Credit, har Elisabeth Gausel

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon

SKAGEN Høyrente Institusjon Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon August 2011 Porteføljeforvaltere Ola Sjöstrand og Elisabeth Gausel Sammen for bedre renter Skagen Sønderstrand. Septemberdag. 1893. Utsnitt. Av

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 28.05.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Juni 2013. Forvaltere. Tomas N. Middelthon. Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Juni 2013. Forvaltere. Tomas N. Middelthon. Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel Skagen Sønderstrand. Septemberdag. 1893. Utsnitt. Av Michael Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Høyrente Forvaltere Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel Tomas N. Middelthon

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer