Årets nysgjerrigper 2006

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2006 Prosjekttittel: Hvorfor er bæsjen brun? Klasse: 1.klasse Skole: Neverdal skole (Meløy, Nordland) Antall deltagere (elever): 6 Dato: Side 1

2 Klassen begynte med Nysgjerrigper rett etter jul. Etter at problemstillingen var valgt kunne jeg som lærer finne ut hvilke områder i læreplanen som kunne knyttes til prosjektet. På denne måten blir Nysgjerrigper en fin arbeidsmetode for å nå læreplanmålene. Elevene har lært mye om kroppen og ulike dyr, men også hvordan man ringer til fremmende, skriver brev og de hatt mange flotte opplevelser. Det å få reise til Nordlandssykehuset var stor stas. De snakker om seg selv som Nysgjerrigerer og forskere, og stadig kommer det opp nye spørsmål som elevene er nysgjerrige på. Ansvarlig veileder: Kjersti Valøy Gjøviken Deltagere: Jakob Stavnes Mevatne, Niklas Trondsen Stormo, Karl- Henrik Karlsen, Kamilla Karlsen, Brian Bergli Dahl, Julie Olsen Side 2

3 Dette lurer jeg på Dette lurer vi på Hvorfor er det slik Ulike hypoteser 1. hypotese:maten blir så godt blandet i magen at fargene fra maten forsvinner. Legg en plan Nordlandssykehuset Besøk på gård Bøker Menneskebæsj Prøve ut hypoteser Ut å hente opplysninger Gårdsbesøk 12 januar i høne- og sauefjøs Gårdsbesøk 9. februar med gris, ku og hest. Grønn bæsj hos mennesker Kristoffers kanin Blåbærfest Matblanding Prøve ut neste hypotese: maten blir farget av en brunfarge som ligger i magen. Sykehuset Dette har jeg funnet ut I hønefjøset I sauefjøset Matblanding På sykehuset Hvorfor blir bæsjen brun Sauene og kyrnes grønne bæsj Babybæsj Lotta Presentasjon Fortell til andre Fortell til de andre elevene Avisa Bilde som ble tatt på sykehuset Side 3

4 Dette lurer jeg på Dette lurer vi på I første klasse ble elevene presentert for at det var noe som heter Nysgjerrigper. Det gikk ikke lang tid før den ene etter den andre kom med utsagn som: Jeg er nysgerrig på hvorfor...en lurte på hvorfor bæsjen er brun. Dette var et spørsmål som flere ville ha svar på. Læreren var litt skeptisk til poblemstillingen, men det var dette elevene ønsket å finne svaret på. " Vi lurer virkelig på det! Hvorfor blir bæsjen brun når det er mange farger i maten." Vi ble enige om å prøve og finne svaret på hvorfor bæsjen er brun. Vi satte i gang med å finne forslag på hva det kunne være. Problemstillingen ble da: Hvorfor er bæsjen brun? Hvor blir det av fargene fra maten vi spiser? Side 4

5 Hvorfor er det slik Ulike hypoteser Eleven kom med forslag på hypoteser. 1. hypotese: Bæsjen blir brun fordi den blir blandet i nederste delen av magen. Maten som kommer dit blir blandet med annen mat og derfor blir den brun. 2. hypotese: Det er en brunfarge som ligger i magen og maten får ny farge i magen. 3. hypotese: Fargene som er i maten blir igjen i magesekken. 4. hypotese:det er basiller som lager fargen. 1. hypotese:maten blir så godt blandet i magen at fargene fra maten forsvinner. Vi tror at dette kan være sannsynlig i forhold til at når vi for eksempel blander mange farger i maleskrinet så blir det ofte til slutt brunt. Vi bestemmer oss for å prøve ut dette først. Side 5

6 Legg en plan for undersøkelsen Nordlandssykehuset Elevene har lyst til å skrive brev til sykehuset. Læreren har hørt om en doktor der, som har samlet inn bæsjprøver fra mange folk i Bodø, så han har sikkert god greie på dette. Vi blir enige om å skrive brev til sykehuset for å høre om vi kan komme dit og få snakke med han. Besøk på gård I diskusjonen kommer vi frem til at også mange dyr har brun bæsj. En mener at siden sauen bare spiser gress, må dens bæsj være grønn Siden vi er så heldige og bor nært gårsbruk, fant vi ut at vi kunne dra på besøk. En gutt hadde vært på en av gårdene før og sa seg villig til å ringe for å spørre om vi fikk komme på besøk. Han presenterte seg med navn og som nysgjerrigper og fikk ordnet avtale for besøk. Bøker Vi kan lete i bøker for å se om vi finner svar. Menneskebæsj Vi blir enige om å følge med på egen bæsj for å se om det virkelig er slik at all bæsjen er brun. Prøve ut hypoteser Vi bestemmer oss for at det er greit å prøve ut første hypotese om at brunfargen kommer av at maten blir blandet så godt. På samme måte som vi blander farger i maleskrinet, så ender det ofte opp med brunt. Vi kan prøve å spise og blande forskjellig mat for å se om det har noe å si for fargen på bæsjen. Side 6

7 Ut for å hente opplysninger Gårdsbesøk 12 januar i høne- og sauefjøs Vi fikk besøke Øyvind som har 3900 høner og mange sauer. Først var vi i hønefjøset. Der fikk vi se hvordan eggene kom trillende på samlebånd og høre hønene som kaklet. Vi hadde jo et oppdrag og Øyvind skulle hente litt bæsj til oss. Hans første plan mislyktes og da var det et klokt hode blandt elevene som sa at han kunne jo bare ta en pose over handa. Og slik ble det. Vi fikk se at hønene hadde brun og hvit bæsj. Det hvite er det samme som tiss og hønene skiller ut dette isteden for vanlig tiss. Det var også slik at hønene hadde bløtere bæsj når de var små og så ble den fastere etterhvert. Hønene fikk bare kraftfor og noen var overrasket over at de ikke en gang fikk brød. Med Øyvind forklarte at foret var som frokostblanding og inneholde mange forskjellige ting. Etterpå fikk vi se på eggene, også de som hadde merkelige fasonger. Øyvind knekte ett egg slik at vi fikk se inni. En lurte på om det var et vanlig egg, siden det ikke var hvitt og gult. Øyvind forklarte av hviten først ble hvit etter at den var blitt oppvarmet. Etterpå bar det i sauefjøset. Der fikk vi se at bæsjen var som små svarte perler. Øyvind fortalte at sauer faktisk kan få grønn bæsj, men det er på våren med det samme sauene får smake fersk gress. Det synes de er så godt at de spiser så mye. Gårdsbesøk 9. februar med gris, ku og hest. Side 7

8 Neste gårdsbesøk gikk til Leif Kåre. Han har 120 griser, 21 melkekyr og tre hester. På grunn av strenge regler for at dyrene ikke skal bli syke, fikk vi ikke komme inn til kyrne og grisene. Men vi fikk klappe en grisunge som Leif Kåre hentet ut og vi fikk se på kyrne og oksene fra døra, noe som egentlig var skummelt nok. I stallen fikk vi klappe både ponnien og de store hestene. Leif Kåre hadde forberedt seg og lagt bæsj fra de forskjellige dyrene på et bord. Han syntes at elevene var flinke fordi de gjettet riktig på fra hvilket dyr bæsjen kom fra. Vi så at det var stor forskjell på de ulike bæsjene. I hestebæsjen kunne vi nesten se stråene, men de var blitt brune. Maten går fort igjennom kroppen til hesten. Hos kua kunne vi ikke se strå. Den lignet litt på gjørme. Vi fikk vite at kua har fire mager og at den største magen som heter vom er på 200 liter. Det er nesten like mye som i Kjerstis akvarium. Kua gulper opp maten og svelger den på nytt, slik at de på en måte spiser maten flere ganger. De har bakterier i tarmen som er med på å lage maten i småbiter. Leif Kåre fortalte at grisen hadde nesten lik måte og behandle maten på som oss. Den fikk førdøyd maten masse. Det begynte i munnen med spytt (enzymer) og fortsatte i magesekken der det var magesyre. Vi hadde hørt hos Øyvind at sauene kunne få grønn bæsj om våren når de slapp ut på beite, og dette gjalt også for kuene. Magen måtte venne seg til alt gresset. Men hvis vi mennesker spiser bare gress, så ville vi dø. Grønn bæsj hos mennesker En lillesøster i klassen fikk i forskningsperioden grønn bæsj. Vi hadde hørt at kuene og sauene kunne få dette om våren hvis de spiste for mye gress. Men lillesøstra hadde ikke spist gress, men bare vanlig mat som Honny Corn. Det måtte derfor være en annen grunn til at hun fikk grønn bæsj. Hun hadde hatt vondt i magen. Dette var noe vi måtte spørre om på sykehuset. Litt senere var det en gutt i klassen som fikk grønn bæsj. Han hadde spist masse honning. Kristoffers kanin Kristoffer går i 2. klasse og har to kaniner. Han har vært på besøk og fortalt at kaninen har brunsvart bæsj. Kaninene kunne også få grønn bæsj hvis de spiste for mye gress når de var syke. Blåbærfest Vi spiste frosne blåbær, blåbærsyltetøy på vafler og drakk blåbærsaft. (Det gikk 500 gram syltetøy med til 4 elever!) Vi skulle se om bæsjen fikk farge fra blåbæra. Side 8

9 Matblanding Klassen i forindelse med matblanding. Vi skulle prøve ut hypotesen om at bæsjen blir brun fordi maten blir blandet så godt i magen. Vi hadde en halv brødskive med skinke, en halv brødskive med leverpostei og et glass melk i en foodprosessor. Dette skulle forestille for eksempel en formiddagsmat. Vi skjærte brødskivene opp i litt mindre biter, akkurat som vi tygger, og så kjørte vi foodprosessoren på full fart. Blandingen fikk en lys farge, kanskje lysebrun, men det var ikke samme farge som på bæsjen. Vi tok så en spiseskje med blåbær oppi blandingen og da ble den lilla. Blandingen luktet merkelig og det var ingen som kunne tenke seg å spise den, selv om det i utgangspunktet var mat de likte! Vi blandet jordbær og melk. Og det ble milkshake! Fargen ble lys rosa. Middagsblandingen Vi blandet en halv pølse, en potet, litt mais, litt salat og litt vann. Dette skulle forestille en middag. Fargen ble lyse rosa og litt brun, men den lignet ikke noe på bæsjfarge. Vi ble enige om at hypotesen vår om at det god blanding av maten i kroppen gjør at fargene blir borte ikke kan stemme. Leif Kåre (bonde) hadde snakket om at det var en syre i magen. Vi fant Side 9

10 også en bok der det sto om at det var magesyre i magen som var med på gjøre maten i små biter. Vi fant ut at vi kunne prøve med eddik. Fargen ble da litt lysere. En fant ut at vi burde prøve med zalo og. Resultatet ble da enda lysere og vi fikk litt skum. Prøve ut neste hypotese: maten blir farget av en brunfarge som ligger i magen. Her har vi prøvd først med eddik, men det gav ikke noen særlig forandring. Brunmaling gav oss rett farge, men vi tror ikke dette er løsningen. Vi hadde også en hypotese om gikk ut på at vi har brunfarge liggende i magen, som farger maten når den kommer dit. Vi prøvde dermed å ha brunfarge i middagsblandingen vår. Malingen gjorde blandingen brun, men vi har ikke tro på at dette er svaret. Sykehuset Vi fikk komme til sykehuset. Der fikk vi møte en lege som forsker på en bakterie i bæsj. Han viste oss en fryser med 800 glass med bæsj, som folk i Bodø har sendt inn til han. Han forklarte oss hva som skjer med maten i kroppen. Det var litt vanskelig i å forstå. Side 10

11 Dette har jeg funnet ut I hønefjøset Hønene er bæsj som både er brun og hvit. Dette er fordi de ikke tisser slik som dyr og mennesker. Det hvite er i steden for tiss. I sauefjøset Sauene hadde mørkebrun, nesten svart bæsj. Vi fikk også vite at de av og til om våren kan få grønn bæsj, når magen ikke er vant med å spise så mye gress. Matblanding Det stemte ikke at hvis vi bare blandet maten godt nok, så ble den brun. Dette betyr at det må være noe mer som skjer på veien fra vi spiser maten til den kommer ut som brun bæsj. Side 11

12 På sykehuset Lege Ragnar Breckan forklarte oss ha som skjer i kroppen. Munnen: Her begynner vi med å bruke tennene til å tygge maten i mindre biter. I munnen er det også spytt. Vi lager mellom en halv og en liter spytt i løpet av en dag. Spyttet er blankt og inneholder enzymer. Enzymer er med på å dele opp maten i enda mindre biter. Spyttet er viktig og følger med maten videre ned spiserøret og ned i magesekken. I magesekken: Her lages det mellom to og tre liter magesye hver dag. Magesyra er litt gulgrønn. I denne er det noe som heter Pepsin som gjør at maten blir i enda mindre biter. I magesekken blir bakteriene som kommer med maten drept. Magesekken er lyserød, fordi det er så mange blodårer. Magesekken er som en ballong som kan fylles. Etter magesekken går maten videre i tolvfingertarm, som er første del av tynntarmen. (Tynntarmen er 3-4 meter lang)i tolvfingertarmen blir maten, som nå er blitt til en gulfarget suppe, blandet med den grønne gallen. Gallen bryter ned fett og eggehvite i maten vi spiser. Maten er nå blitt brutt ned i så små deler at den kan komme over til blodet i blodårene. Dette skjer i tarmtottene i innsiden av tynntarmen. Det er flere millioner tarmtotter. Tarmtottene er alltid fuktige og blodårene går inni dit og henter mat. Levra får de bittesmå matbitene, som nå blir kalt næringsstoffer, fra blodet. I levra blir næringsstoffene pakket inn og fordelt til resten av kroppen. Hvis vi har spist noe som er skadelig gjør levra slik at det ikke blir skadelig mer. (nøytraliserer). Medisiner som i har tatt blir delt opp i mindre biter og vitaminer blir lagret i levra. Det er ikke bra for levra med for mye kunstig mat, som for eksmpel godteri. I tynntarmen er maten og de ulike væskene fra kroppen (spytt, galle, magesyre, pepsin pg bukspytt) blitt blandet til en slags suppe. Det er oftest ingen bakterier her, hvis man ikke har fått i seg for mange slime bakterier. (Det er bare to typer bakterier som overlever magesyre og kan leve i magen.) I siste delen av tynntarmen blir den grønne gallen ført tilbake til levra. Hvis vi får grønn bæsj betyr det at maten har gått for fort gjennom tarmen. Grunnen til dette kan være at vi har spist noe vi ikke har tålt. Galleblæren: I denne lages det galle. Den er mørkegrønn, nesten svart. Når galleblæren er tom er den omtrent like stor som to sukkerbiter. Side 12

13 Bukspyttkjertelen: Lager bukspytt som er med og bryter ned maten. Fordøyelsesvæske. Tykktarmen: Tykktarmen er ca en halv meter lang. Det kommer ca 5dl væske fra tynntarmen hver dag. Av denne blir ca 3,5 dl sugd tilbake til kroppen og 1-1,5 dl kommer ut som bæsj. Mellom tynntarmen og tykktarmen er det en slags ventil som gjør at væska fra tynntarmen bare kan gå en vei. I tykktarmen finnes det mange millioner av bakterier, som ikke skal til tynntarmen. Bakteriene gjør restene av det som har vært mat til endra mindre biter. Bakteriene lager en gass når de "spiser". Denne gassen kommer ut som promp. Noe mat gjør at bakteriene jobber hardere. Da produseres det mer gass og vi promper mer. Hvis det blir for mange slemme bakterier kan man få feber, diare og blod i bæsjen. (Det er bakteriene som gjør at blodårene sprekker) Hvorfor blir bæsjen brun Selve brunfargen kommer fra en av fargene i gallen som heter bilirubin, som kommer fra blodet. Fargestoffene blir med gjennom tarmen, og det er gallefargene som gjør bæsjen brun. Fargene fra maten vi spiser blir nesten borte på turen gjennom kroppen. Når maten blir delt opp i bittesmå biter blir fargene også i så små biter at vi ikke kan se dem. Bæsjen blir brun på grunn av alt som blir blandet sammen med maten på turen gjennom kroppen. Noe mat har så sterkt skall at den nesten kommer helt ut igjen i bæsjen. Dette kan være tyttebær, mais og frø i brødene (linfrø). Det er ting som kroppen ikke klarer å løse opp. Det gjelder for eksempel sånn som gress eller stein også! Sauene og kyrnes grønne bæsj Vi måtte ringe dyrlegen for å høre om grønnfargen om våren skyltes gresset, eller om det var galle, som hos menneskene. Det var ikke galle, men gresset som gir grønnfargen. Babybæsj Vi fikk høre at nyfødte babyer har svart, noen ganger grønnsvart bæsj. Vi ringte og spurte om det var for mye galle. De svarte at det var farge fra galle og andre væsker i kroppen. Babyene får ikke brun bæsj før etter at de er begynt å spise. De har heller ingen bakterier i tykktarmen når de ligger i magen til mora. Side 13

14 Lotta Det var litt vanskelig å forstå alt som ble sagt da vi var på sykehuset, så vi lagde Lotta. Da ble det lettere å forstå. Lotta har munn, spiserør, magesekk, galleblære, bukspyttkjertel, lever, blodårer, tynntarm (med tolvfingertarm), tykktarm og endetarm (med en liten bæsj som vi kan dra ut!). Hun har også en gulerot i handa, som hun har tenkt å spise. Presentasjon Vi har laget en oppsummering i forhold til de ulike hypotesene i PowerPoint-presentasjonen. Side 14

15 Fortell til andre Fortell til de andre elevene Vi lagde en presentasjon på data av det vi hadde gjort. Denne har vi vist for 2. klasse og fadderne våre. Vi har også forklart hva som skjer i kroppen ved hjelp av Lotta. Noen i 2. klasse trodde ikke at vi kunne ha flere meter tynntarm, fordi de ikke var så lange selv. Vi viste dem på Lotta hvordan tynntarmen ligger snurret i magen, og da forstod de det. Vi visste mye mer om kroppen, enn det de 2. klassingene gjorde. Avisa Vi har hatt besøk av avisa (regionsavisa, Avisa Nordland). De syntes vi hadde forsket på noe interessant. Vi hadde besøk av avisa 27. april, så det er ikke kommet på trykk enda. Bilde som ble tatt på sykehuset Her er klassen sammen med overlege Ragnar Breckan, lærer Kjersti og mamma Lill-Harriet. Det var artig å få genser! Vi fikk også penner som det stod Nordlandssykehuset på. Side 15