Årets nysgjerrigper 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årets nysgjerrigper 2006"

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2006 Prosjekttittel: Hvorfor er bæsjen brun? Klasse: 1.klasse Skole: Neverdal skole (Meløy, Nordland) Antall deltagere (elever): 6 Dato: Side 1

2 Klassen begynte med Nysgjerrigper rett etter jul. Etter at problemstillingen var valgt kunne jeg som lærer finne ut hvilke områder i læreplanen som kunne knyttes til prosjektet. På denne måten blir Nysgjerrigper en fin arbeidsmetode for å nå læreplanmålene. Elevene har lært mye om kroppen og ulike dyr, men også hvordan man ringer til fremmende, skriver brev og de hatt mange flotte opplevelser. Det å få reise til Nordlandssykehuset var stor stas. De snakker om seg selv som Nysgjerrigerer og forskere, og stadig kommer det opp nye spørsmål som elevene er nysgjerrige på. Ansvarlig veileder: Kjersti Valøy Gjøviken Deltagere: Jakob Stavnes Mevatne, Niklas Trondsen Stormo, Karl- Henrik Karlsen, Kamilla Karlsen, Brian Bergli Dahl, Julie Olsen Side 2

3 Dette lurer jeg på Dette lurer vi på Hvorfor er det slik Ulike hypoteser 1. hypotese:maten blir så godt blandet i magen at fargene fra maten forsvinner. Legg en plan Nordlandssykehuset Besøk på gård Bøker Menneskebæsj Prøve ut hypoteser Ut å hente opplysninger Gårdsbesøk 12 januar i høne- og sauefjøs Gårdsbesøk 9. februar med gris, ku og hest. Grønn bæsj hos mennesker Kristoffers kanin Blåbærfest Matblanding Prøve ut neste hypotese: maten blir farget av en brunfarge som ligger i magen. Sykehuset Dette har jeg funnet ut I hønefjøset I sauefjøset Matblanding På sykehuset Hvorfor blir bæsjen brun Sauene og kyrnes grønne bæsj Babybæsj Lotta Presentasjon Fortell til andre Fortell til de andre elevene Avisa Bilde som ble tatt på sykehuset Side 3

4 Dette lurer jeg på Dette lurer vi på I første klasse ble elevene presentert for at det var noe som heter Nysgjerrigper. Det gikk ikke lang tid før den ene etter den andre kom med utsagn som: Jeg er nysgerrig på hvorfor...en lurte på hvorfor bæsjen er brun. Dette var et spørsmål som flere ville ha svar på. Læreren var litt skeptisk til poblemstillingen, men det var dette elevene ønsket å finne svaret på. " Vi lurer virkelig på det! Hvorfor blir bæsjen brun når det er mange farger i maten." Vi ble enige om å prøve og finne svaret på hvorfor bæsjen er brun. Vi satte i gang med å finne forslag på hva det kunne være. Problemstillingen ble da: Hvorfor er bæsjen brun? Hvor blir det av fargene fra maten vi spiser? Side 4

5 Hvorfor er det slik Ulike hypoteser Eleven kom med forslag på hypoteser. 1. hypotese: Bæsjen blir brun fordi den blir blandet i nederste delen av magen. Maten som kommer dit blir blandet med annen mat og derfor blir den brun. 2. hypotese: Det er en brunfarge som ligger i magen og maten får ny farge i magen. 3. hypotese: Fargene som er i maten blir igjen i magesekken. 4. hypotese:det er basiller som lager fargen. 1. hypotese:maten blir så godt blandet i magen at fargene fra maten forsvinner. Vi tror at dette kan være sannsynlig i forhold til at når vi for eksempel blander mange farger i maleskrinet så blir det ofte til slutt brunt. Vi bestemmer oss for å prøve ut dette først. Side 5

6 Legg en plan for undersøkelsen Nordlandssykehuset Elevene har lyst til å skrive brev til sykehuset. Læreren har hørt om en doktor der, som har samlet inn bæsjprøver fra mange folk i Bodø, så han har sikkert god greie på dette. Vi blir enige om å skrive brev til sykehuset for å høre om vi kan komme dit og få snakke med han. Besøk på gård I diskusjonen kommer vi frem til at også mange dyr har brun bæsj. En mener at siden sauen bare spiser gress, må dens bæsj være grønn Siden vi er så heldige og bor nært gårsbruk, fant vi ut at vi kunne dra på besøk. En gutt hadde vært på en av gårdene før og sa seg villig til å ringe for å spørre om vi fikk komme på besøk. Han presenterte seg med navn og som nysgjerrigper og fikk ordnet avtale for besøk. Bøker Vi kan lete i bøker for å se om vi finner svar. Menneskebæsj Vi blir enige om å følge med på egen bæsj for å se om det virkelig er slik at all bæsjen er brun. Prøve ut hypoteser Vi bestemmer oss for at det er greit å prøve ut første hypotese om at brunfargen kommer av at maten blir blandet så godt. På samme måte som vi blander farger i maleskrinet, så ender det ofte opp med brunt. Vi kan prøve å spise og blande forskjellig mat for å se om det har noe å si for fargen på bæsjen. Side 6

7 Ut for å hente opplysninger Gårdsbesøk 12 januar i høne- og sauefjøs Vi fikk besøke Øyvind som har 3900 høner og mange sauer. Først var vi i hønefjøset. Der fikk vi se hvordan eggene kom trillende på samlebånd og høre hønene som kaklet. Vi hadde jo et oppdrag og Øyvind skulle hente litt bæsj til oss. Hans første plan mislyktes og da var det et klokt hode blandt elevene som sa at han kunne jo bare ta en pose over handa. Og slik ble det. Vi fikk se at hønene hadde brun og hvit bæsj. Det hvite er det samme som tiss og hønene skiller ut dette isteden for vanlig tiss. Det var også slik at hønene hadde bløtere bæsj når de var små og så ble den fastere etterhvert. Hønene fikk bare kraftfor og noen var overrasket over at de ikke en gang fikk brød. Med Øyvind forklarte at foret var som frokostblanding og inneholde mange forskjellige ting. Etterpå fikk vi se på eggene, også de som hadde merkelige fasonger. Øyvind knekte ett egg slik at vi fikk se inni. En lurte på om det var et vanlig egg, siden det ikke var hvitt og gult. Øyvind forklarte av hviten først ble hvit etter at den var blitt oppvarmet. Etterpå bar det i sauefjøset. Der fikk vi se at bæsjen var som små svarte perler. Øyvind fortalte at sauer faktisk kan få grønn bæsj, men det er på våren med det samme sauene får smake fersk gress. Det synes de er så godt at de spiser så mye. Gårdsbesøk 9. februar med gris, ku og hest. Side 7

8 Neste gårdsbesøk gikk til Leif Kåre. Han har 120 griser, 21 melkekyr og tre hester. På grunn av strenge regler for at dyrene ikke skal bli syke, fikk vi ikke komme inn til kyrne og grisene. Men vi fikk klappe en grisunge som Leif Kåre hentet ut og vi fikk se på kyrne og oksene fra døra, noe som egentlig var skummelt nok. I stallen fikk vi klappe både ponnien og de store hestene. Leif Kåre hadde forberedt seg og lagt bæsj fra de forskjellige dyrene på et bord. Han syntes at elevene var flinke fordi de gjettet riktig på fra hvilket dyr bæsjen kom fra. Vi så at det var stor forskjell på de ulike bæsjene. I hestebæsjen kunne vi nesten se stråene, men de var blitt brune. Maten går fort igjennom kroppen til hesten. Hos kua kunne vi ikke se strå. Den lignet litt på gjørme. Vi fikk vite at kua har fire mager og at den største magen som heter vom er på 200 liter. Det er nesten like mye som i Kjerstis akvarium. Kua gulper opp maten og svelger den på nytt, slik at de på en måte spiser maten flere ganger. De har bakterier i tarmen som er med på å lage maten i småbiter. Leif Kåre fortalte at grisen hadde nesten lik måte og behandle maten på som oss. Den fikk førdøyd maten masse. Det begynte i munnen med spytt (enzymer) og fortsatte i magesekken der det var magesyre. Vi hadde hørt hos Øyvind at sauene kunne få grønn bæsj om våren når de slapp ut på beite, og dette gjalt også for kuene. Magen måtte venne seg til alt gresset. Men hvis vi mennesker spiser bare gress, så ville vi dø. Grønn bæsj hos mennesker En lillesøster i klassen fikk i forskningsperioden grønn bæsj. Vi hadde hørt at kuene og sauene kunne få dette om våren hvis de spiste for mye gress. Men lillesøstra hadde ikke spist gress, men bare vanlig mat som Honny Corn. Det måtte derfor være en annen grunn til at hun fikk grønn bæsj. Hun hadde hatt vondt i magen. Dette var noe vi måtte spørre om på sykehuset. Litt senere var det en gutt i klassen som fikk grønn bæsj. Han hadde spist masse honning. Kristoffers kanin Kristoffer går i 2. klasse og har to kaniner. Han har vært på besøk og fortalt at kaninen har brunsvart bæsj. Kaninene kunne også få grønn bæsj hvis de spiste for mye gress når de var syke. Blåbærfest Vi spiste frosne blåbær, blåbærsyltetøy på vafler og drakk blåbærsaft. (Det gikk 500 gram syltetøy med til 4 elever!) Vi skulle se om bæsjen fikk farge fra blåbæra. Side 8

9 Matblanding Klassen i forindelse med matblanding. Vi skulle prøve ut hypotesen om at bæsjen blir brun fordi maten blir blandet så godt i magen. Vi hadde en halv brødskive med skinke, en halv brødskive med leverpostei og et glass melk i en foodprosessor. Dette skulle forestille for eksempel en formiddagsmat. Vi skjærte brødskivene opp i litt mindre biter, akkurat som vi tygger, og så kjørte vi foodprosessoren på full fart. Blandingen fikk en lys farge, kanskje lysebrun, men det var ikke samme farge som på bæsjen. Vi tok så en spiseskje med blåbær oppi blandingen og da ble den lilla. Blandingen luktet merkelig og det var ingen som kunne tenke seg å spise den, selv om det i utgangspunktet var mat de likte! Vi blandet jordbær og melk. Og det ble milkshake! Fargen ble lys rosa. Middagsblandingen Vi blandet en halv pølse, en potet, litt mais, litt salat og litt vann. Dette skulle forestille en middag. Fargen ble lyse rosa og litt brun, men den lignet ikke noe på bæsjfarge. Vi ble enige om at hypotesen vår om at det god blanding av maten i kroppen gjør at fargene blir borte ikke kan stemme. Leif Kåre (bonde) hadde snakket om at det var en syre i magen. Vi fant Side 9

10 også en bok der det sto om at det var magesyre i magen som var med på gjøre maten i små biter. Vi fant ut at vi kunne prøve med eddik. Fargen ble da litt lysere. En fant ut at vi burde prøve med zalo og. Resultatet ble da enda lysere og vi fikk litt skum. Prøve ut neste hypotese: maten blir farget av en brunfarge som ligger i magen. Her har vi prøvd først med eddik, men det gav ikke noen særlig forandring. Brunmaling gav oss rett farge, men vi tror ikke dette er løsningen. Vi hadde også en hypotese om gikk ut på at vi har brunfarge liggende i magen, som farger maten når den kommer dit. Vi prøvde dermed å ha brunfarge i middagsblandingen vår. Malingen gjorde blandingen brun, men vi har ikke tro på at dette er svaret. Sykehuset Vi fikk komme til sykehuset. Der fikk vi møte en lege som forsker på en bakterie i bæsj. Han viste oss en fryser med 800 glass med bæsj, som folk i Bodø har sendt inn til han. Han forklarte oss hva som skjer med maten i kroppen. Det var litt vanskelig i å forstå. Side 10

11 Dette har jeg funnet ut I hønefjøset Hønene er bæsj som både er brun og hvit. Dette er fordi de ikke tisser slik som dyr og mennesker. Det hvite er i steden for tiss. I sauefjøset Sauene hadde mørkebrun, nesten svart bæsj. Vi fikk også vite at de av og til om våren kan få grønn bæsj, når magen ikke er vant med å spise så mye gress. Matblanding Det stemte ikke at hvis vi bare blandet maten godt nok, så ble den brun. Dette betyr at det må være noe mer som skjer på veien fra vi spiser maten til den kommer ut som brun bæsj. Side 11

12 På sykehuset Lege Ragnar Breckan forklarte oss ha som skjer i kroppen. Munnen: Her begynner vi med å bruke tennene til å tygge maten i mindre biter. I munnen er det også spytt. Vi lager mellom en halv og en liter spytt i løpet av en dag. Spyttet er blankt og inneholder enzymer. Enzymer er med på å dele opp maten i enda mindre biter. Spyttet er viktig og følger med maten videre ned spiserøret og ned i magesekken. I magesekken: Her lages det mellom to og tre liter magesye hver dag. Magesyra er litt gulgrønn. I denne er det noe som heter Pepsin som gjør at maten blir i enda mindre biter. I magesekken blir bakteriene som kommer med maten drept. Magesekken er lyserød, fordi det er så mange blodårer. Magesekken er som en ballong som kan fylles. Etter magesekken går maten videre i tolvfingertarm, som er første del av tynntarmen. (Tynntarmen er 3-4 meter lang)i tolvfingertarmen blir maten, som nå er blitt til en gulfarget suppe, blandet med den grønne gallen. Gallen bryter ned fett og eggehvite i maten vi spiser. Maten er nå blitt brutt ned i så små deler at den kan komme over til blodet i blodårene. Dette skjer i tarmtottene i innsiden av tynntarmen. Det er flere millioner tarmtotter. Tarmtottene er alltid fuktige og blodårene går inni dit og henter mat. Levra får de bittesmå matbitene, som nå blir kalt næringsstoffer, fra blodet. I levra blir næringsstoffene pakket inn og fordelt til resten av kroppen. Hvis vi har spist noe som er skadelig gjør levra slik at det ikke blir skadelig mer. (nøytraliserer). Medisiner som i har tatt blir delt opp i mindre biter og vitaminer blir lagret i levra. Det er ikke bra for levra med for mye kunstig mat, som for eksmpel godteri. I tynntarmen er maten og de ulike væskene fra kroppen (spytt, galle, magesyre, pepsin pg bukspytt) blitt blandet til en slags suppe. Det er oftest ingen bakterier her, hvis man ikke har fått i seg for mange slime bakterier. (Det er bare to typer bakterier som overlever magesyre og kan leve i magen.) I siste delen av tynntarmen blir den grønne gallen ført tilbake til levra. Hvis vi får grønn bæsj betyr det at maten har gått for fort gjennom tarmen. Grunnen til dette kan være at vi har spist noe vi ikke har tålt. Galleblæren: I denne lages det galle. Den er mørkegrønn, nesten svart. Når galleblæren er tom er den omtrent like stor som to sukkerbiter. Side 12

13 Bukspyttkjertelen: Lager bukspytt som er med og bryter ned maten. Fordøyelsesvæske. Tykktarmen: Tykktarmen er ca en halv meter lang. Det kommer ca 5dl væske fra tynntarmen hver dag. Av denne blir ca 3,5 dl sugd tilbake til kroppen og 1-1,5 dl kommer ut som bæsj. Mellom tynntarmen og tykktarmen er det en slags ventil som gjør at væska fra tynntarmen bare kan gå en vei. I tykktarmen finnes det mange millioner av bakterier, som ikke skal til tynntarmen. Bakteriene gjør restene av det som har vært mat til endra mindre biter. Bakteriene lager en gass når de "spiser". Denne gassen kommer ut som promp. Noe mat gjør at bakteriene jobber hardere. Da produseres det mer gass og vi promper mer. Hvis det blir for mange slemme bakterier kan man få feber, diare og blod i bæsjen. (Det er bakteriene som gjør at blodårene sprekker) Hvorfor blir bæsjen brun Selve brunfargen kommer fra en av fargene i gallen som heter bilirubin, som kommer fra blodet. Fargestoffene blir med gjennom tarmen, og det er gallefargene som gjør bæsjen brun. Fargene fra maten vi spiser blir nesten borte på turen gjennom kroppen. Når maten blir delt opp i bittesmå biter blir fargene også i så små biter at vi ikke kan se dem. Bæsjen blir brun på grunn av alt som blir blandet sammen med maten på turen gjennom kroppen. Noe mat har så sterkt skall at den nesten kommer helt ut igjen i bæsjen. Dette kan være tyttebær, mais og frø i brødene (linfrø). Det er ting som kroppen ikke klarer å løse opp. Det gjelder for eksempel sånn som gress eller stein også! Sauene og kyrnes grønne bæsj Vi måtte ringe dyrlegen for å høre om grønnfargen om våren skyltes gresset, eller om det var galle, som hos menneskene. Det var ikke galle, men gresset som gir grønnfargen. Babybæsj Vi fikk høre at nyfødte babyer har svart, noen ganger grønnsvart bæsj. Vi ringte og spurte om det var for mye galle. De svarte at det var farge fra galle og andre væsker i kroppen. Babyene får ikke brun bæsj før etter at de er begynt å spise. De har heller ingen bakterier i tykktarmen når de ligger i magen til mora. Side 13

14 Lotta Det var litt vanskelig å forstå alt som ble sagt da vi var på sykehuset, så vi lagde Lotta. Da ble det lettere å forstå. Lotta har munn, spiserør, magesekk, galleblære, bukspyttkjertel, lever, blodårer, tynntarm (med tolvfingertarm), tykktarm og endetarm (med en liten bæsj som vi kan dra ut!). Hun har også en gulerot i handa, som hun har tenkt å spise. Presentasjon Vi har laget en oppsummering i forhold til de ulike hypotesene i PowerPoint-presentasjonen. Side 14

15 Fortell til andre Fortell til de andre elevene Vi lagde en presentasjon på data av det vi hadde gjort. Denne har vi vist for 2. klasse og fadderne våre. Vi har også forklart hva som skjer i kroppen ved hjelp av Lotta. Noen i 2. klasse trodde ikke at vi kunne ha flere meter tynntarm, fordi de ikke var så lange selv. Vi viste dem på Lotta hvordan tynntarmen ligger snurret i magen, og da forstod de det. Vi visste mye mer om kroppen, enn det de 2. klassingene gjorde. Avisa Vi har hatt besøk av avisa (regionsavisa, Avisa Nordland). De syntes vi hadde forsket på noe interessant. Vi hadde besøk av avisa 27. april, så det er ikke kommet på trykk enda. Bilde som ble tatt på sykehuset Her er klassen sammen med overlege Ragnar Breckan, lærer Kjersti og mamma Lill-Harriet. Det var artig å få genser! Vi fikk også penner som det stod Nordlandssykehuset på. Side 15

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Innlevert av gruppe i 7B ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Birgitta Eraker Antall deltagere

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

hvorfor sto de der de sto?

hvorfor sto de der de sto? Prosjekttittel: Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Skole: Tverlandet skole i Leirfjord (Nordland) Deltagere: 1. 7. klasse Dato: 27.02.15 Forord I Nysgjerrigperoppgaven

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man gul på fingrene og svart på klærne av løvetann? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Prosjekttittel: Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære

Prosjekttittel: Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære Prosjekttittel: Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære om kua? Klasse: 1. 4. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland) Antall deltagere: 14 Dato: 31.03.11 Forord Tverlandet skole jobber

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

MAX OG SPØKELSESSKOGEN

MAX OG SPØKELSESSKOGEN MAX OG SPØKELSESSKOGEN Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2012 Firkanten barnehage Gartneriet barnehage Max (Marius) Forord I henhold til Rammeplanen for barnehagens innhold

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting Illustrert av Per Dybvig 2002, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25566-3

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Hjertet med blodåra.

Hjertet med blodåra. Hjertet med blodåra. Bakgrunn for prosjektet. Prosjektet startet høsten 2010. Ungene ble opptatt av sykdom, kropp og kroppens funksjoner, etter at en av våre ansatte ble syk. Ungene ble etter hvert spesielt

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Redaksjonen: Førskolegruppen på avdeling Lynghaugen. Foto og redigeringsansvarlige: Tone og Inger Helene. Nummer 1, januar 2014, løssalg pris: gratis

Redaksjonen: Førskolegruppen på avdeling Lynghaugen. Foto og redigeringsansvarlige: Tone og Inger Helene. Nummer 1, januar 2014, løssalg pris: gratis Nummer 1, januar 2014, løssalg pris: gratis Redaksjonen: Førskolegruppen på avdeling Lynghaugen Lotte, Isadora, Tilde, Daniel S, Ihsan, Nicolas, Jonas og Leon Foto og redigeringsansvarlige: Tone og Inger

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger.

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Innlevert av 4a ved Marienlyst skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Etter at vi var på Barnekunstmuseet i høst ble vi veldig inspirert av

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Månedsbrev for SIRKELEN,

Månedsbrev for SIRKELEN, Månedsbrev for SIRKELEN, APRIL 2015 PROSJEKT «KJEMI OG FYSIKK» Rådhusmarka barnehage er en Vitenbarnehage og vi har stor fokus på den matematiske delen innen vitenskap. Vi ønsker nå å sette større fokus

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

Hvorfor har ikke bonden dyr i fjøset sitt?

Hvorfor har ikke bonden dyr i fjøset sitt? Hvorfor har ikke bonden dyr i fjøset sitt? Innlevert av 1 klasse ved Atrå Barne og ungdomsskole (Tinn, Telemark) Årets nysgjerrigper 2014 Hei, elevene i 1 klasse på Atrå Barne og ungdomsskole lurte på

Detaljer

Fordøyelsen og matintoleranse

Fordøyelsen og matintoleranse Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole 2008 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1 Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT MAI FOR REGNBUEN

MÅNEDSRAPPORT MAI FOR REGNBUEN MÅNEDSRAPPORT MAI FOR REGNBUEN De to første ukene i mai hadde vi tema om Norge og norske tradisjoner. Dette går under jorda rundt prosjektet vårt der vi lærer om alle landene vi har representert på avdelingen.

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30.09 01.10 02.10 03.10 04.10 40 Forming på formiddagen for marihønene. Forming: Maurene lager sauer av ull! marihønene! maurene! 41 07.10 Forming for marihønene

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Det er lurt å lese denne informasjonen sammen med barnet Foreldreinformasjon: Vi ber dere sette av tid

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer