Spenningsnytt. Medlemsblad for NFF s faggruppe psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Nr 1, februar 2010, årgang 28

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spenningsnytt. Medlemsblad for NFF s faggruppe psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Nr 1, februar 2010, årgang 28"

Transkript

1 Spenningsnytt Medlemsblad for NFF s faggruppe psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Nr 1, februar 2010, årgang 28

2 At eg er støv i ein stjernehop Er alt eg veit. Det er ikkje mykje, Men det er stort. Arvid Hanssen. STØV Havhest, Cozumel, Mexico. Foto: Vebjørn Karlsen 2 Spenningsnytt nr. 1, februar 2010

3 Kjære leser Gode råd er ikke dyre Tvert imot blir de kastet mot meg. Det er ikke måte på hva jeg bør stappe i meg av solhatt, c-vitaminer og tran. Doser og tidpunkt beskrives nøye. For å nevne noe. Jeg angrer selvfølgelig øyeblikkelig på at jeg har nevnt sår hals og et snev av feber for forsamlingen. Her vil jeg bare ha litt sympati, kanskje også slippe litt lettere unna avkledde demonstrasjoner og nærgående spørsmål fra kursholder, men belæring med gode råd er hva jeg får. Jada, gankse riktig: jeg er selvfølgelig omgitt av terapeuter. Psykomotoriske fysioterapeuter: Ekspertise i sykdomsbekjempelse. Omsorg i overdose. Livsmestring på høyt plan. Og nå burde jeg jo lære av dette, noe jeg så klart ikke gjør! Tvert imot gir jeg videre det jeg selv vil ha meg frabedt: gode råd i utide. Og som så mange ganger før, må jeg lære på den harde måten. Det holder ikke med hint. Heldigvis har pasientene mine blitt strengere - noen vil jeg til å med gå så langt som å kalle sintere - med årene. Så etter å ha solt meg i rollen som Klara Klok og Miss Besserwisser noe som så klart fikk meg til å føle meg flink og pasienten til å føle seg elendig, fikk jeg denne servert: Jeg synes faktisk jeg er ganske flink til å mestre livet mitt, jeg! Det er ikke sånn at bare man gjør alt på en bestemt måte, så blir alt bra. Hilsen Ellinor Innhold Kjære leser 3 Noen ord fra leder 4 Informasjon fra valgkomiteen 5 Årsmøteseminar En prat med Gudrun Øvreberg 8 Undervisning om kropp og spenningstilstander ved medisinstudiet i Tromsø i dag 12 Liv Larsen Stray disputerte Erfaringer med læringsorientert fysioterapi 19 Hvordan få opprettet driftstilskudd 20 Bokanmeldelser 22 Bevegelseskurs i Andalucia høst Kriterier for tildeling av støtte til fagutvikling for faggruppens medlemmer 26 Harstadhamn psykomotoriske fysioterapi 27 Spenningsnytt for 27 år siden 28 Annonser 29 Redaksjonskomiteen i Spenninsgnytt består av Borghild Viem og Ellinor Alstad Spenningsnytt er medlemsblad for faggruppen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, og sendes ut til alle medlemmer. Kun abbonement koster halvparten av serviceavgiften, dvs for tiden kr 750,-. Opplag: utgivelser pr år. Frist for innsendelse av stoff til juniutgaven av Spenningsnytt: Borghild Viem Hellmyrbruddet Bodø Ellinor Alstad Ringvålv Heimdal mai Vi oppfordrer til å sende bidrag per e-post! Illustrasjon: Foto forsiden: Borghild Viem Spenningsnytt nr. 1, februar

4 Noen ord fra leder`n Kjære medlemmer av faggruppa, og abonnenter av Spenningsnytt Riktig godt nytt år og tiår! Her utkommer nok en utgave av fagbladet vårt, det første i Vanligvis ville det inneholdt mange sider årsmøtepapirer. Det vil det ikke gjøre denne gangen, av forskjellige årsaker. I år vil vi legge ut årsmøtepapirene tre uker før årsmøtet, på nettsiden vår, bak passord, og sende dem ut som vedlegg i en grupp til alle som har registrert sin epostadresse hos NFF. Logg deg gjerne inn og oppdater dine kontaktdata. Vi vil i tillegg trykke opp eksemplarer som kan fås på årsmøtet den Årsmøteseminaret i år vil også ha en annerledes form enn det vi har vært vant til. Tåler vi forandringer på formen? Vi i styret og i seminarkomiteen er veldig spente på det! Hvis du var til stede på årsmøteseminaret i Molde i 2006 husker du kanskje at jeg fikk overrakt en gave av forrige leder. Den gaven var et egg og rådet var å gi det tid. Det har jeg nå gjort. Jeg har ruget og gitt det tid i snart 4 år faktisk. Egget er i ferd med å klekke. Ideen fikk jeg i fjor etter å ha deltatt på et helt annerledes seminar, kalt Åpen arena. Det gjorde nemlig noe med meg! For første gang følte jeg meg ikke sliten etter en dag med plenumsforelesninger og notatskriving. Dette var nemlig helt annerledes: Her var det rom for å treffe folk med svært forskjellig bakgrunn, erfaring og arbeidsplass enn min egen. På forskjellige måter ble vi eltet sammen og fikk komme med meningsytringer på langs og på tvers. Det var svært stimulerende! Det store klimakset fikk vi erfare dag to, som skulle gjennomføres med den såkalte Open Space-metoden. Jeg fikk jo litt ulike fantasier om hva det kunne gå ut på og kunne for øvrig kanskje tenkt meg en liten tur til outer space, for en pause fra hverdagen, men som Marianne Sempler, pedagogisk leder for seminaret uttalte: Denne arenaen er alt det du har savnet ved tidligere konferanser og seminar Dette er nemlig kaffepauser satt i system! Tenk når får du ellers to ganger halvannen time til å diskutere det du er mest opptatt av sammen med andre som er interessert i samme tema? Jeg har nemlig ikke opplevd det noe annet sted, så jeg må gi henne rett. Og fordi programmet helt avhenger av hva deltagerne er opptatt av, er det vanskelig å beskrive innholdet i programmet før vi har erfart det. Nesten litt som faget vårt til tider. Det ER mye lettere å beskrive med ord det en selv har erfart med egen kropp, etter at en har erfart det selv. Vårt håp for arenaen årsmøteseminaret i faggruppen er at DU som medlem skal oppleve at du har en møteplass i faggruppen hvor du kan dele dine erfaringer med andre kollegaer og interessenter i fagfeltet, ta opp utfordringer eller fagspørsmål du, eller arbeidsplassen din, er opptatt av. Og det aller fineste ved denne måten å arrangere seminar på er at du er med på å bestemme innholdet! Derfor er vi også opptatt av at nettopp du kommer ja, du ja! Vi håper å få en bredde i alder, arbeidssted, yrkeserfaring og ulik lengde på deltagelse i faget. Vi vil spesielt oppfordre de av våre kollegaer som har vært med i mange år til å delta og dele av sin kunnskap. Vi håper og ønsker at de av våre kolleger som ikke har vært med så lenge kommer og deler sine betraktinger med oss. Vi gleder oss til å treffe ansikter som vi kjenner igjen og kanskje ikke husker navnet på, og gamle og nye kullinger uavhengig av utdanningssted. Og da mener vi nettopp deg! Velkommen til Hamar mars 2010! Ta med deg en kollega du gjerne vil snakke mer med. Styret i faggruppen: Leder: Mona Lønning Kjos Johan Fastingsgt.23, 2318 Hamar tlf.priv: mob: tlf.arb: Økonomiansvarlig: Riborg Schanke Aas Utsynet 52, 1512 Moss mob: Sekretær: Jannicke Smith Bregnevn.19 B, 0875 Oslo tlf.arb: tlf.priv mob: Ansvarlig for psykisk helsevern: Tine Møller Herland, 3275 Svarstad mob Ansvarlig for barn og unge: Gro Cecilie Meisingseth Montarou, Solåsv. 1, 1450 Nesoddtangen tlf.arb: tlf.priv: Ansvarlig for utdanning: Inger Anita Herheim Vetleflaten 8, 5700 Voss tlf.priv: tlf.arb: Faggruppens nettside: Med hilsen fra styret, ved Mona P.s. Hvis du ennå ikke er helt overbevist kan jeg, som en ekstra gulrot, minne om at seminaret er forhåndsgodkjent av NFF som praktisk kollegasamarbeid gjeldende som to dager. Planlagte styremøter: * 11.mars Hvis sjefen din ennå ikke er overbevist om å la deg få dra ring meg! D.s. 4 Spenningsnytt nr. 1, februar 2010

5 VALG ÅRSMØTE 2010 Foto: Borghild Viem Informasjon fra valgkomiteen Valgkomiteen mangler i det Spenningsnytt går i trykken kandidater til følgende verv: Valgkomiteen: 1 representant Spenningsnytt: 1 representant Kurs - og fagutviklingskomiteen: 3 representanter Vi oppmunterer dere alle til å tenke over om dere kjenner noen som egner seg til de ledige vervene. Kjenn også etter om du selv har lyst til å engasjere deg! Forslag til kandidater til styret og valgkomiteen sendes til: Anne-Bjørg Lie mob epost Kristin Storm mob epost Forslag til kandidater til Spenningsnytt sendes til: Margreet Passchier mob epost Hilsen valgkomiteen ved leder Anne-Bjørg Lie Spenningsnytt nr. 1, februar

6 Open space Hvor skal vi nå da? Forandring fryder! Domkirkeruinen, Hamar. Originalfoto: Torstein Frogner Kom til faggruppens årsmøteseminar på Hamar Scandic Hotell Mars 2010 For å samle og styrke faggruppen ønsker styret å arrangere opptakten 4l årsmøtet annerledes enn foregående år. Styret og seminarkomiteen har forberedt seminaret i samarbeid med Marianne Sempler, utviklingspedagogisk seniorrådgiver ved AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsreca rehabilitering. Hun har lang erfaring med å arrangere slike konferanser og møtearenaer. Bl.a for KS og flere nasjonale kompetansesenter og interesseorganisjoner. (eksempel på lignende seminar: Det vil bli et seminar med deltagerfokus. En av metodikkene som vil bli brukt på seminaret er OPEN SPACE - metoden. Metoden gir rom for deltagernes egne innspill 4l temaer, og samtaler om disse temaene organiseres i forskjellige gruppediskusjoner. Metoden har en klar struktur og tydelige spilleregler. Du kan lese mer om OPEN SPACE på: hcp://en.wikipedia.org/wiki/open_space_technology På grunn av metodikk og oppbygging er det avgjørende at de som ønsker å delta er med fra første dag. Diskusjonene og faglige u[ordringer vil foregå kon4nuerlig gjennom hele seminaret og avsluces med årsmøtet på lørdag før lunsj. Vårt mål med konferansen på Hamar: *Å få respekt for mangfold i gruppen - På lang sikt ønsker vi å skape en samlet og begeistret gruppe med faglig trygghet *Å skape en læringsarena for utvikling. På lang sikt ønsker vi å skape en årlig læringsarena som drivkra_ for kon4nuerlig utvikling og formidling av fag- og arbeidsmetodikk Vi kan friste med: * Hele seminaret er godkjent av NFF som prak4sk kollegasamarbeid * Happening på Domkirkeodden torsdag kveld med kulturelle innslag og bespisning * to middager og to lunsjer inkludert i seminaravgi_en Vi håper dece virker passe uvanlig, og at det inspirerer deg 4l å komme 4l Hamar. VELKOMMEN TIL SPENNENDE DAGER PÅ HAMAR! Vi gleder oss +l å stake ut kursen sammen med dere Seminarkomiteen: Ingar Kvebæk (leder), Ellen Åse Nygard, Hjørdis Ross, Liv Andenes Opsahl, Anders Bakke- Lorentzen, AleJe OJesen, Marit Løvseth Magnussen, Mona Lønning Kjos og Gro Cecilie Meisingseth Montarou (støjemedlem) Mer info om pris og påmelding finner du via link på eller ved å kontakte Thue & Selvaag Forum as, telefon , e- post: 6 Spenningsnytt nr. 1, februar 2010

7 PROGRAM for seminar og årsmøte i faggruppen psykosomatisk og psykiatrisk fysioterapi Torsdag Registrering og lunsj Velkommen og oppstart Innspill på samlingens tema v/torbjørn Orskaug, Norges Ishockeyforbund Rom for refleksjon over temaet (det blir også servert kaffe og noe å bite i) Verdi Kafé. Deltakernes dialogkafé for å legge et felles verdigrunnlag for faggruppen. Hva bør de styrende prinsipper for samarbeid i faggruppen psykosoma4sk og psykiatrisk fysioterapi være? Dagen avslu5es med en kort plenumsøkt 1930 Omvisning på Domkirkeodden med kulturelt innsalg og middag Fredag Fredagen vil bli gjennomført med Open Space- metodikk for å legge 4l rece for gode samtaler og necverking Oppstart, Jlbakeblikk og prioritering av gårsdagens arbeid Open Space. Tema: Hva og hvor vil DU nå da? Ta opp det du har lyst [l å gå videre med eller snakke med andre om! Åpning: Tema4kken i temasesjonene defineres av arenaens egne deltakere ut fra en ledet prosess (Open space) Temasesjon LUNSJ Temasesjon Oppsummering og avslutning. Resultatene fra temasesjonene føres opp i rapporter/ handlingsplaner ecer hver av enkeltsesjonene. Alle rapporter blir gjengic i dokumentasjonen fra seminar/ årsmøte. Styret har et oppsummeringsmøte sammen med planleggingskomiteen og eventuelt andre interesserte i løpet av en måned ecer seminar/årsmøte. Der bestemmes hvordan eventuelle ini4a4v og innspill skal følges opp. Det skrives referat fra denne samlingen som alle deltakere fra Hamar- samlingen får Kulturelt innslag 2000 Festmiddag med Hamarlos Lørdag Oppvåkning med musikk og bevegelse ved Kari Andrea Bye fra Friskis&Sveqs. Evaluering og oppsummering Årsmøte for faggruppens medlemmer Avslutningslunsj Spenningsnytt nr. 1, februar

8 FAG en prat med Gudrun Øvreberg Tekst og foto: Borghild Viem Nyttårsaften fylte Gudrun Øvreberg 73 år. Hun arbeider fortsatt 4 dager i uka, og nyter nå friheten med å være uavhengig av både Nav og kommune. Og hun nyter å ha institutt alene. Vil hun ha kollegaselskap, stikker hun innom Harstadhamn Psykomotorisk Fysioterapi på felles lunsj. Å la de 6 andre psykomotoriske fysioterapeuter i Harstad etablere sitt fellesskap uten henne, beskriver hun som å la ungene flytte hjemmefra; nå er de voksne og må få utvikle seg på sin måte uten at hun skal sitte der som en syvende far i huset. Gudrun underviser fortsatt ved videreutdanningen i Oslo, og i Tromsø inntil videreutdanningen der ble avsluttet. Det er ingen aldersbegrensninger i faget vårt mener hun. Dess mer livserfaring du får, dess mer har du å møte pasientene med. Det gir frihet at grepene sitter i fingrene, det blir lettere å ha fokus på mennesket du har foran deg. «Jeg vil si til alle at det blir bare bedre og bedre å jobbe!». Men for å utvikle deg selv som menneske og fagperson må du eksponere deg, understreker hun. At hun hele veien har åpnet behandlingsrommet og latt andre se på behandlingene, har vært helt essensielt for gjensidig faglig utvikling. Psykomotorisk fysioterapi var nytt i Nord-Norge da Gudrun startet praksis i Harstad. Hun presenterte faget for trygdekontor og samarbeidspartnere. Grundige epikriser som forklarte hvordan hun tenkte og hva hun så, førte til gode tilbakemeldinger og kontakt med legene. Hun inviterte også legene til å være med å se på behandlinger av enkelte pasienter de rekvirerte. Nysgjerrige fysioterapeuter som ville se hva hun gjorde førte naturlig frem mot at hun begynte å ta inn hospitanter. Hospitanter stiller spørsmål som stimulerer deg til å tenke nytt, og det å se andre undersøke og selv bli sett på, er utviklende hevder Gudrun. Alle profesjoner må ta de ferske med og la de se på, det må vi også for å bringe faget videre. Undervisning på medisinstudiet i Tromsø Jeg er nysgjerrig på å høre mer om den undervisningen Gudrun har drevet i en årrekke ved medisinstudiet i Tromsø, da jeg har møtt flere leger som er positive til psykomotorisk fysioterapi etter denne undervisningen. Gudrun forteller at det var Tom Andersen, psykiater og professor ved Universitet i Tromsø, som inviterte henne inn der. Hun møtte Tom første gang i forbindelse med at han arrangerte et kurs om psykomotorisk fysioterapi i Tromsø, hvor Berit Heir Bunkan var spurt om å undervise. Hun ville ha en kollega med seg, og hentet inn Gudrun. Fra det møtet ble det et tett samarbeid mellom Tom og Gudrun i mange år. Tom hadde arbeidet som allmennlege i en del år, og mente at vår måte å undersøke og forstå kroppslige plager på var viktig for legestudenter. Gudrun har undervist medisinstudentene i ca 30 år uten opphold frem til 2004, da tok andre over. Første kullet hun uderviste var på kun 30 studenter, i festsalen på Åsgård psykiatriske sykehus. Jeg må innrømme at jeg ble litt beroliget av å høre Gudrun fortelle at hun var skikkelig nervøs, med diare og skjelvinger. Jeg har tenkt at jammen er det modig å gå inn i medisinstudiet og undervise med pasientdemonstrasjoner. Hun beskriver levende hvordan Tom Andersen sto der som en bauta, oppmuntret og støttet henne underveis. Undervisningen la vekt på praksis, å kjenne på egen kropp. Studentene arbeidet i grupper på tre, og gikk gjennom undersøkelsen. De sto også i en stor ring og så på pusten til hverandre. Gudrun gikk rundt og kommenterte hver enkelt. Det rant mye svette, men dette måtte de tåle mente hun. Sånn ville pasientene ha det foran dem. Og det var nyttig for dem å se hvordan pusten ble under stress. Å lære med og på seg selv er noe annet enn å 8 Spenningsnytt nr. 1, februar 2010

9 FAG høre om det samme. Gudrun trakk med seg andre psykomotoriske fysioterapeuter i undervisningen, sånn at de var mange til å veilede i den praktiske treningen. Dette var også et bevisst valg med tanke på å lære opp andre som kunne overta undervisningen ettter hvert. De brukte to dager på 2. årsstudiet, og en halv dag 6. året. Da undersøkte Gudrun en pasient mens studentene så på, med diskusjon etterpå. Etter hvert laget hun et slideshow for at de lettere skulle se det hun så. Undervisningen skåret høyest på semesterevalueringen. «Forståelse og ferdigheter kan sammenlignes med psyke og soma, det kan ikke deles i to adskilte deler» Gudrun mener det har stor betydning for fagets renome at vi kommer inn på medisinstudiet på denne måten. Hun mener de aller fleste leger er hjelpeløse i møte med pasienter med plager fra musklene, de kan ikke verken palpere, undersøke eller analysere bevegelser. Og når de selv ikke forstår, får de heller ikke forklart plagene for pasientene. Ting tar tid - du blir god til det du øver på. Det er som med en baby, du blir kjent med barnet via stell, bleieskift og håndtering. Du kan ikke lese bøker om barnestell og bli flink til å stelle et barn. Det må gjøres om og om igjen. «Når barna var små, hadde jeg lang sommerferie sammen med dem, og når jeg da startet å arbeide igjen på høsten, gikk det noen uker før fingerfølelsen var på plass igjen», forteller hun. Både grunnutdanningen i fysioterapi og videreutdanningen vår har for lite mengdetrening i bruk av hendene og blikket hevder Gudrun. Og for lite trening i å se på hverandre og bli sett på. Det er også for lite arbeid med egne bevegelser. For lite praksis mener hun gjør at du begynner å lage forståelser intellektuelt, og ender som teoretiker. Praten i terapirommet blir løsrevet fra kroppsopplevelsen. Forståelse og ferdigheter kan sammenlignes med psyke og soma, det kan ikke deles i to adskilte deler. Om stemmen, ord og pusten. Kunnskap om stemmen mangler i vår videreutdanning. Kan du analysere og lytte på stemmen, hører du samtidig pusten forteller Gudrun. Er du flink til å ta stemmen, ser du hvor pusten stopper opp. Stemmen er uttrykket, ordet. Ordet, stemmen og pusten er uadskillelig, stemmen er bindeleddet mellom ord og pust. Gråt og latter er pust. Er det myk stemme, spiss stemme, kort stemme.? Vi må lære å lytte til uttalen av ordene. Det er et hav av informasjon i stemmen. Om du er kommet til ansiktet på slutten av behandlingen, og pasienten svarer på innpust, da er det noe du har oversett i dosering, fremdrift og lignende. Stemmen er bevegelse. Jo mer bevisst du er bevegelser, jo mer ord får du på bevegelsene. Og dess mer kjenner du bevegelsene. Når du rører på kroppen, så kommer ordene for hvordan du har det. Tom Andersen var veldig inspirert av psykomotorisk fysioterapi. Der relasjoner var stoppet opp, oppfordret han vedkommende til å skrive brev til den det gjalt. Deretter lese opp brevet høyt for seg selv, for å høre hva du selv sier og for å sette pust på ordene. Når ordene får pust, beveges det emosjonelle mente han. Etter å ha lest det en har skrevet høyt, kanskje gå videre å lese det høyt for den det gjelder. Når pasienter kommer til deg med noe de har skrevet, prøv å få dem til å lese det høyt. Tom slapp oss ikke, forteller Gudrun, han ville dytte oss frem, ut i verden. Jeg har holdt foredrag i USA og England, men det var kjempevanskelig. Valørene i språket faller bort, det er svært vanskelig å formidle seg nyansert på et fremmed språk. Da kjente jeg virkelig hvor betydningsullt språket er, at språket er ditt eget. Jeg får av og til et underlig spørsmål fortsetter Gudrun; «hvor mye snakker du med pasienten?» Jeg skiller ikke snakking og resten av det jeg gjør. Det har ikke noe med saken å gjøre hvor mye jeg snakker, men hvordan snakker jeg, med hvilket «språk». Gudruns bevegelsesgrupper «Gulvet er det viktigste i gruppene mine», er noe av det første Gudrun sier i det jeg kommer inn på instituttet hennes. Hun mener det er helt avgjørende for effekten av gruppene at hun sammen med en snekker har konstruert et gulv som har svikt. Gulvet gir tilnærmet samme effekt som når du går i terreng, og hun bruker det også for gangtrening. Jeg går noen runder, kjenner svikten de første skrittene, etter det kjennes det bare naturlig ut å gå på, helt til jeg går ut i gangen på vanlig gulv igjen. Da føles det med ett som rygghvirvlene mine blir skvist eller stuket sammen i det hælen møter gulvet. Gudrun mener denne gulvkonstruksjonen er helt essensiell for å få inn svikten i kroppen. Mange har gått i gruppene til Gudrun i årevis. Rekorden har en dame som har vært med i 37 år! Det er så vidt det innimellom siver inn noen nye, det er nemlig ingen som vil slutte. Hovedtyngden av deltagerne er i aldersgruppa år, noen er i 40 årene, og en del har passert 75. Hun har en egen gruppe for de som har noe lavere funksjonsnivå, hvor de tar det litt roligere. Men også i denne gruppen bruker de piggsvina, dvs balanserer på balanseputer som er runde under og har pigger oppå, en under hvert bein. Overrasket spør jeg om det virkelig går for alle rundt 75 år. Og det gjør det. De får holde seg i ribbveggen om de trenger det, og det legges vekt på at det er viktigere å øve på å ta seg igjen når man mister balansen enn å klare å balansere perfekt. Når du ramler av piggsvina lærer du å ta deg for. Og er det noen som faller, er Gudrun nøye på at ingen får hjelpe vedkommende opp. Det gir trygghet å vite at en kommer seg opp selv. Samtidig får en god tid til å kjenne etter om det gikk bra, at ingen ting er skadet. Apropos fall; Harstad kommune er en «safe community»-kommune, dvs har mange tiltak på forebygging av ulykker i hjem og i det offentlige rom. I forbindelse med at det skulle lages en reportasje om dette, ble Spenningsnytt nr. 1, februar

10 FAG Gudrun spurt om hvor mange av hennes gruppedeltagere som hadde brukket lårhalsen i de årene hun har holdt på. Hun kom frem til at det var kun en person; hun gled på isen hjemme. Hun vet om en til, men han falt etter han var sluttet i gruppa. Og det er en stor andel mennesker i risikoalder for hoftebrudd som har vært med på gruppene, i perioder har Gudrun hatt 9 grupper i uka. Vi som psykomotoriske fysioterapeuter må tenke vedlikehold og forebygging med andre virkemidler enn å forlenge behandlingsseriene sier hun, også helsepolitisk må vi være på banen i den sammenheng. Det var etter hun hadde jobbet et års tid i Harstad, på begynnelsen av 70-tallet, at hun fikk ideen å starte bevegelsesgrupper. For å få avslutta individuell behandling tidligere, måtte pasientene ha noe å fortsette med, og svaret ble bevegelse og bevisstgjøringsgrupper. Deltagerne blir påmint hver gang om hjemleksen: tenk ytre fotrand og stortå og knær over tær. Og å bryte vanebevegelser, dvs når du kler på deg, ta motsatt bein av hva du vanligvis bruker først i buksa osv. Og når de skal opp på piggsvina, legge merke til hvilken fot de vil ta først, og ta den andre i stedet. Bevisstgjøring og koordinering og balanse er stikkord. Piggsvina bidrar til myke føtter, som jo også er viktig for balansen. Det tar tid å «salte ned» bevegelser. Skal fallforebygging ha effekt, må du gå i gruppe over tid mener Gudrun bestemt. Elementene i gruppene er alltid først å lee og lirke seg til. Deretter bevegelser som stiller større krav til koordinering og hurtighet, og så avslutte med noe som roer ned, stimulerer strekk og gjesp. Men hva de gjør varierer veldig. Det skjer noe når du beveger deg, nye bevegelser dukker frem. Og musikkvalg og type bevegelser må selvfølgelig også tilpasses alder på gruppa. Musikk er talemåte uten ord. Noen kan du åpne og få i gang når du ser at de faller inn i musikken, andre nås ikke like lett. Hun legger ned mye arbeid i å lete etter musikk til gruppene, bruker mye jazz og musikk med rytmer. Innimellom dukker det opp spørsmål om helse eller andre ting, og da blir det naturlig å ta en liten teoribolk der og da. Veien fram til psykomotorisk fysioterapeut «Bevegelse har alltid vært en del av meg; danse, leke, tulle, ski, svømme» sier Gudrun. En skitur sammen med venner andre året på handelsgym, avklarte yrkesvalget. Gudrun ante ikke hva hun ville bli, men det måtte være noe hvor hun fikk brukt både hodet og kroppen. En av venninnene mente at da var sykegymnast midt i blinken, og etter at hun hadde forklart mer hva det var, var Gudrun klar: det vil jeg bli!. Etter endt utdanning ved Oslo Ortopediske institutt i -59, jobbet hun en periode på institutt, og deretter på sykehus og på institusjon for leddgiktpasienter. Hun konkluderte skuffet etter et par år at hun nå hadde prøvd alle jobbvariantene for fysioterapeuter, og at hun fant yrket kjedelig. Tilfeldigvis fikk hun et tips av en kollega om å kontakte en merkelig dame som het Adel Bülow Hansen. Etter første møte med henne var det gjort. Hva var det som fasinerte deg så sterkt spør jeg, og Gudrun forteller: Alle gamle sannheter fnøyset Bülow av. Det var leger på den tiden som mente at ryggen skulle holdes helt rett til enhver tid. Men hos Bülow ble jeg bedt om å bøye ryggen, og å slippe meg til. Jeg gikk i behandling en time i uka, timen uka etter fikk 10 Spenningsnytt nr. 1, februar 2010

11 FAG jeg stille spørsmål. Notatboka fra den gang har jeg ennå. Og det er sånn vi lærer, ved å kjenne på egen kropp, og etterpå forstå sammenhengene. Jeg husker spesielt en opplevelse: Etter å ha arbeidet med strekken i knærne ved å henge forover og slippe pusten til, fikk jeg et enormt strekkebehov i beina. Jeg skulle sykle hjem etter behandlingen, men måtte stoppe og heve sykkelsetet, da jeg nå hadde en helt annen strekk i beina enn før timen. Gudrun forteller videre om tiden hos Bülow: Det som gjorde så sterkt inntrykk med Bülows måte å behandle deg på, var at du ble oppfordret til å være delaktig. Og hun var bestemt, ikke bare for å være det, men fordi hun hadde en autoritet og en kunnskap du naturlig bøyde deg for. Jeg gikk vel til egenbehandlinger, deretter tok jeg en behandling av og til for å «kalibrere» meg, se om jeg fortsatt var på rett spor. Spesielt etter jeg begynte med grupper, var det godt å ta en behandling innimellom for å sjekke at bevegelsene jeg gjorde var hensiktsmessige. Om jeg har gjort noe feil i gruppene, ville det ha nedfelt seg i kroppen min, så mange timer som jeg hadde grupper i uka. Gudrun understreker at faget vårt har en tung, omfattende kunnskap om veldig mye, og vi har et syn å menneske som er nyttig mange steder. Livet i seg selv og livet i faget gir en dypere, tyngre og mer meningsfull erfaring for henne selv nå. På spørsmål om hvordan det kjennes at videoen «Gudrun Øvreberg - et liv i bevegelse» nå er klar til å gis ut, svarer hun at det kjennes både litt skremmende og helt ok. Det føles utrolig trivelig å kunne bidra med noe som lever videre, og som kanskje kan inspirere kollegaer på deres faglige vei. Hun er full av beundring for dem som har arbeidet frem dette materialet til publisering, og mener de representerer et uvanlig sterkt og kreativt samarbeide. Å arbeide med barn - en kasuistikk: Gudrun fascineres av å arbeide med barn. Der får du sett psykomotorisk fysioterapi i store bokstaver, sier hun, og gir oss en kasuistikk om en gutt på 11 år som har hatt to behandlinger: Gutten var født med hjertefeil, og var operert to ganger som spebarn og en gang som femåring. Han var tung i pusten, uten funn ved medisinske undersøkelser. Ved første møte var han blek, forsiktig og litt «stivt blid». Sånn blir det når du i årevis hører «Nå må du være flink mens vi setter sonde» osv. Vi småpratet, sånn at han fikk tid til å bli trygg på meg. Så begynte vi med å henge fremover, kjenne litt på bevegeligheten før han la seg på magen. Jeg kjente en oppblåst, stiv thorax, og ved lett press på thorax kjente han det i halsen. Da visste jeg at pusten var stoppet eller spent i halsen. En hjerteoperert har naturlig nok ikke pustet så mye under sternum, og magesmerter, «skrekken i magen», hadde ikke gitt rom for pust i magen. Så han har tatt det ut i halsen i stedet. Et så alvorlig sykt barn har fått en annen kroppsopplevelse enn vanlig, da det er håndtert av mange forskjellige hender, og foreldrene har vært naturlig engstelig under stell og håndtering av barnet. Så jeg begynner med rolige strykninger utover armene og nedover setet, for å gi han opplevelse av berøring på kroppen. Han slipper pusten litt, opplever det godt. Jeg stryker, nærmest smører han utover benken. Deretter over i sideleie, så han fikk samle seg litt. Jeg tar venstre armen, lirker og beveger skulder og skulderblad, drar opp skulderbladet som satt som klistret. Lirket og beveget. Og tar armen bakover; «Nå strekker vi på muskler, hjertet har det helt fint der inne, dette er musklene du kjenner». Vi gjentok flere ganger, småpratet. Og jeg løftet armen opp og slapp den, lekte at han var filledukke. Tok han så opp i sittende, for å sjekke hvordan det gikk. Han var landet mer nedpå, så da kunne vi fortsette i ryggleie med bøyde knær. Spenningene i bryst, hals og mage bidro til stor lordose, som ville låse pusten om han lå med strake bein. Jeg ser på ansiktet hans at det gleder ham. Lot han lirke og bevege seg, rugga og bevege på hofte for å få korsryggen mer ned. Venstre side var strammest, så jeg jobber nesten bare på den siden. Pusten kommer mer ned og magen romler. «Nå snakker magen, så godt for magen å få snakke» sier jeg, og latteren hans får pusten enda mer i gang. Jeg tar bevisst på operasjonsarrene. Ikke unngå arrene, da unngår du det som har vært vondt. Jeg vandrer hele tiden mellom ulike områder; hofter, opp til skulderblad og ansikt og ned i igjen. Når du kommer til ansiktet på barn, kommer gjespen. De syns ofte det er gøy også, gummiansikt. Og når gjespene kommer hands off! Da begynner de å bevege seg selv, alle disse «krumelurebevegelsene». Det er poetisk, som en blomst som åpner seg. Jeg kunne snakke med mor mens jeg jobbet med ansiktet, for da var gutten i sin verden. Barn går inn i egen kropp, de tar ikke disse verbale samtalene når gjespen er kommet i gang. Da gjelder det å la det som beveger seg komme av seg selv. Jeg sier ikke «hvor flink du er». Gradvis ser vi ansiktet faller ned, han slutter å smile. Til slutt er han mettet i gjespen, jeg lar han hvile seg. Etter litt går jeg ned og bøyer lett i ankelen, og pustesvaret kommer. Gutten er trygg, har trygge voksenpersoner, ingen garderinger følelsesmessig, og da kommer det helt naturlig. Mor forteller at han sovnet i bilen hjem, og fikk mye luft i magen. Jeg oppfordret foreldrene til å gjøre noe av det samme hjemme. Når gutten selv får bestemme, kan det ikke gjøres noe feil. Ikke lære noe, men avlære. Jeg lot det være opp til gutten om han ville tilbake. Og det ville han, for «hun hadde så gode hender». Og til andre time kom han med et naturlig smil. På spørsmål hva han hadde kjent: Ikke vondt i brystet mer, ikke vondt i magen, kjempegøy å kunne fjerte. Gått oftere på do, sovet lettere. I neste behandling gjentok vi mer eller mindre det samme. Samme reaksjoner, denne vidunderlige kroingen, maler som en katt. Han får gjøre akkurat hva han vil, jeg bare er der ved siden av han. Jeg lærte ham å svelge, han hadde ettersvelg til å begynne med, men etter den timen svelget han helt fint. Både mor og far svarte på innpust, så hele familien fikk i oppgave å øve på å snakke på utpust. Å leke seg med dette gir mer pust. Spenningsnytt nr. 1, februar

12 UTDANNING Undervisning om kropp og spenningstilstander ved medisinstudiet i Tromsø i dag av Nina Tvedten I mange år var Gudrun sin undervisning av medisinerstudentene i Tromsø også et faglig møtested for oss psykomotorikere som var med som veiledere. Vi fikk inspirasjon og nye tanker, og følte oss stort sett ganske trygge siden det var praksisveiledning som var vår oppgave. Da Tom og Gudrun skulle avslutte sin viktige gjerning på medisinstudiet i Tromsø, var det med skrekkblandet fryd, mest skrekk, jeg valgte å si ja til å være med å overta ansvaret for undervisningen. Sammen med fysioterapeutkollega Astrid Mørch (tidligere Tromsø, nå Kristiansand) og allmenpraktiserende lege/ stipendiat ved Universitetet i Tromsø, Astri Medbø, sa jeg ja til dette i Astri Medbø hadde selv følt Gudrun sin undervisning på kroppen da hun for tredve år siden stod i festsalen på Åsgård og fikk farger og vurdering av sine muskler. I hennes legepraksis i dag har mange av pasientene muskelskjelettplager der symptomene er sammensatte. Å bidra til at medisinstudentene får en kunnskap og forståelse som gjør dem i stand til å møte og behandle denne pasientgruppen på en god måte, var vår motivasjon. Til det trengs både kunnskap om sammensatte lidelser og praktisk håndlag for å kunne undersøke pasienten. De første tre årene etter at vi overtok undervisningen fortsatte vi innenfor de samme rammene som tidligere; ti timers undervisning i fjerde år og to timer i sjette år. Vi vektla praksis, og hadde som tidligere fire, fem kollegaer fra Tromsø med oss i undervisningen fjerde år. En forskjell var legens rolle. Astri Medbø er en erfaren lege som har henvist mange pasienter til psykomotorisk fysioterapi. Hun deltar aktivt i undervisningen med pasienteksempler fra sin praksis. Universitetet arrangerte innspilling av en undervisningsfilm hvor jeg undersøker en pasient og sammen med legen diskuterer hva det er rom for å bruke av undersøkelsen i en travel legehverdag. Det er ikke alltid lett å finne en pasient som vil være med foran seksti til hundre medisinstudenter i et auditorium. Da har det vært greit å bruke denne filmen og andre filmer som er tatt opp av fysioterapeuten i arbeid. Det er en utfordring å skulle overta etter inspirerende, tydelige og dyktige fagpersoner og undervisere som Gudrun og Tom. For meg har det betydd å orke å grue meg, å føle meg som en dårlig kopi, og etter hvert kunne se at jeg har min måte, som er annerledes. Som Gudrun sier så er det å tørre å eksponere seg en viktig del av fagutvikling. Og motivasjonen har som sagt hele tiden vært at vi tror det er Nina Tvedten og Astri Medbø. viktig for pasientene at legene har denne kunnskapen. I 2007, i forbindelse med økonomiske nedskjæringer og etter at Tom Andersen var død, fikk vi plutselig vite at vår undervisning ikke lenger fikk noen plass. Diverse tiltak gjorde at den fikk fortsette, men i forkortet utgave. De to siste årene har vi fire timer i fjerde år og som før to timer siste år. Det har medført store endringer i undervisningen. Det er nå bare Astri Medbø og meg som har den. Vi har fremdeles litt praksis, med erfaring på egen kropp i gymsalen. I timene ellers bruker vi mye kasuistikker som utgangspunkt for forståelse av vår tankegang. Vi prøver å gjøre det praksisnært. Endringene gjør at det blir mindre personlig, kroppslig erfaring for studentene. Det gjør jo inntrykk, å bli sett - å bli avkledd. Tilbakemeldinger på undervis- Foto: Lone Jørgensen 12 Spenningsnytt nr. 1, februar 2010

13 UTDANNING ningen har også vært mer blandet etter endringen. Noen er som vanlig veldig interessert, andre tenker at dette, på lik linje med annen teoretisk kunnskap, må kunne læres på en effektiv og kjapp måte. Når vi møter studentene i fjerde år av utdanningen har de lite pasienterfaring. Det gjør det spesielt viktig å finne en form på undervisningen som gir god læring for deres framtidige møte med og behandling av pasienter med sammensatte lidelser. Vi anser det som svært viktig å lære studenten god og grunnleggende undersøkelsesmetodikk og vi ønsker å lære dem å se sammenhenger mellom psykiske forhold og muskulære spenninger lære dem å tenke helhet. Å bruke blikk og hender er etter vårt syn helt sentralt i en god undersøkelse. Vi har liten kunnskap om undersøkelse av pasienter med muskelskjelettplager sa sjette-års studentene vi underviste nå i høst (Det ene kullet vi ikke hadde fjerde år da vår undervisning ble tatt ut). Det er alvorlig! Både studiets fagplaner og legers praksis bekrefter nødvendigheten av slik kunnskap. Vi har en verdifull kunnskap og forståelse som vi tror studentene har behov for for å kunne møte denne pasientgruppen på en god måte. Dette har vi formidlet i et brev til programstyret for medisin og vi venter på svar. Siste nytt om master i fagfeltet vårt Anne Gretland, ansvarlig for arbeidet med studieplanen for Mastergradsprogram i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, har gode nyheter når vi kontakter henne for å høre siste nytt om masteren. Universitetet i Tromsø (UiT) og Fond til etter - og videreutdanning av fysioterapeuter er nå enige om finansiering av både psyk-master og nevro-master. Gretland forteller at Fondet har forutsatt at UiT skal komme ut med 20 kandidater, og det kan bety at de må ha flere-ogtjue studenter fra start, da noe frafall må tas høyde for. I første omgang er det planlagt ett kull, men Gretland regner med at studiet vil bli videreført etter at Illustrasjon: første kull er ferdig og studiet evaluert. Vi er selvfølgelig glade for å ha kommet så langt understreker hun, men det viktigste arbeidet gjestår: å utvikle gode undervisningsopplegg som ivaretar alle gode intensjoner i studieplanen, og å etablere et godt samarbeid med alle gode faglige krefter som trengs til å drive studiet. Vi er avhengig av at kollegaer i praksisfeltet tar imot studenter til veiledning, og vi vil gjerne trekke inn kollegaer med ulik kompetanse i undervisningsoppgaver i samlinger. Erfaringer fra videreutdanningen tilsier at mange kollegaer gjerne bidrar til utdanning av nye fagfeller. Jeg både håper og tror at interessen er like stor når utdanningen heves til masternivå, avslutter hun. Studiet lyses ut på UiT s hjemmesider og i Fysioterapeuten medio februar, med søknadsfrist 15. april. Spenningsnytt nr. 1, februar

14 FAG Liv Larsen Stray disputerte 8. desember 2009 med avhandlingen: «Motor problems in Children with ADHD and clinical effects of Methylphenidate as assessed with the MFNU» Liv Larsen Stray er spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi og har hovedfag i fysioterapivitenskap fra UiB. Hun er også pedagog, og har tatt en doktorgrad i spesialpedagogikk ved UiS. Nå er hun ansatt som spesialfysioterapeut ved ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse) i Arendal, og som forsker ved ABUP i Kristiansand. Her presenteres sammendraget av avhandlingen, deretter en artikkel Larsen Stray har skrevet til Spenningsnytts lesere om hvordan vi kan forstå og behandle smertene barn med ADHD av og til har. Doktoravhandlingen kan bestilles hos henne til kostpris ca 150 kr + porto Summary: The Motor Function Neurological Assessment (MFNU) has been developed over a 25 year period based on clinical observations and assessments of children referred for evaluation of possible Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD)/Hyperkinetic disorder (HKD). The sub-tests of the MFNU were constructed to demonstrate these motor problems to parents and teachers of these children, and to make changes in motor performance observable when the child was medicated with Methylphenidate (MPH, Ritalin ). The reliability and usefulness of this instrument as a clinical assessment tool has been demonstrated through many years of clinical practice with hundreds of children at the Birkelid Resource Centre prior to the start of the research. However, the MFNU was not originally constructed as a research tool. Since the usefulness of the instrument in this respect is of crucial importance to the validity of our research findings, much effort was put into development of a user manual and DVD with precise instructions for test administration on each subtest, together with rules of interpretation and scoring. The aim of the research projects was to investigate possible relationships between ADHD symptoms and certain motor problems observed in children with this diagnosis. The first research question of our studies, using the MFNU as our research tool, was to establish to what extent the MFNU discriminates between children with and without ADHD. In the first study 25 drug-naïve boys, aged 8-12 years and recently diagnosed as HKD F90.0, and 27 controls without ADHD participated. Highly significant differences between the groups were found on all the MFNU sub-tests. A high percentage of severe problems was found in the ADHD group. The control group typically presented few, if any severe problems. When the moderate problems and severe scores were combined, the ADHD group presented problems within a range of 80 to 96%. 14 Spenningsnytt nr. 1, februar 2010

15 FAG The second research question was to investigate the effect of MPH on motor problems in children with ADHD. Twenty-five drug-naïve boys, aged 8-12 years and recently diagnosed as HKD F90.0 participated. A double-blind, placebo controlled, cross-over design was applied, using MPH or placebo capsules. The children were assessed individually with the MFNU twice a day on two different days, with at least one day interval. The first trial each day was baseline and the second was the experimental condition. Significant improvements were found on all sub-tests when comparing Baseline to the MPH trial. A Cohen s d of 1.27 was found, applying Total score from the MPH and the Baseline trials. The most pronounced improvements with MPH compared to Baseline were observed on sub-tests assessing high muscular tone. The third research question was to investigate to what extent motor problems are present in positive responders to MPH on their core behavioural problems of ADHD, compared to non-responders. The study group consisted of 73 children. They were retrospectively divided into two sub-groups based on their response to MPH on their core ADHD problems: Medicine responders and Non medicine responders. Highly significant differences were found between the groups on MFNU sub-tests and the Total Score. The responder group obtained a significantly higher median score than the nonresponder group on all sub-tests. No significant gender or age differences were found in the responder group, nor in the nonresponder group, on any of the MFNU sub-tests. A case study describes changes in motor function on MPH medication in children who did not fully satisfy the ADHD criteria, but were positive medicine responders. The two children were diagnosed with 47, XYY syndrome. The MFNU served as an important supplement in the evaluation of MPH treatment in these children. This shows that the MFNU is valuable in assessment of other syndromes than ADHD. We have shown that the MFNU is a sensitive instrument in the assessment of motor inhibition and high muscle tone in trunk, shoulders, hips and legs in boys with ADHD-C/HKD. The results from the research presented in this thesis support our clinical observations regarding specific motor problems in children with ADHD. We found such problems both in the diagnostic group in general and in children with ADHD, who respond positively to central stimulant medicine, in particular. A single dose of MPH in boys diagnosed as ADHD-C yielded a significant improvement of the motor problems. There was a corresponding weaning effect after the metabolisation of the MPH which is very similar to what is seen in the behavioural symptoms of the syndrome. The results support our suggestion that there may be a close relationship between the motor problems measured by the MFNU and the neurofunctional causes of ADHD. The MFNU is still in need of further validation research, particularly regarding the use in diagnostic assessment. Personer med oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet (ADHD) har ofte problemer med motorisk inhibisjon og regulering av muskeltonus Av Liv Larsen Stray Jeg fikk forespørsel fra Spenningsnytt med spørsmålet: Da barn og unge med ADHD diagnose innimellom henvises til psykomotorisk fysioterapi med smerter i kroppen, hvordan vi kan forstå disse smertene, og hvordan kan vi best hjelpe? Jeg opplever i mitt arbeid med barn med ADHD 1 at kun noen av barna med ADHD klager over smerter, til tross for at mange har svært høy tonus. Jeg har også observert at smertene barna beskriver i stor grad bedres når barnet får sentralstimulerende medisin (Ritalin), men noen trenger i tillegg behandling hos fysioterapeut. Jeg har erfaring med at Motorisk funksjonsnevrologisk undersøkelse (MFNU) er anvendelig i direkte arbeid med barn, ungdom og voksne. Kartleggingen gir dem en forståelse av egne vansker, og dette gir meg en mulighet for å gi dem en opplæring i /bidra til å gi dem en opplevelse av hvordan de kan kompensere for de motoriske problemene. Voksne med ADHD har ofte gitt utrykk for at kartleggingen har hjulpet dem til å forstå og kjenne etter hvor mye krefter de bruker på enkle bevegelser, og til å se egne kroppslige plager, som f. eks opplevd stivhet, smerter og tretthet, 1 ADHD brukes her som populæruttrykket for tilstander som innbefatter hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhets-/konsentrasjonsvansker, og som inngår både i diagnosen Hyperkinetisk forstyrrelse (F90) i diagnosesystemet ICD-10 som anvendes i Europa, og i diagnosen ADHD-C i diagnosesystemet DSM-IV-TR som anvendes i USA.. Spenningsnytt nr. 1, februar

16 FAG i et nytt lys. Dette åpnet for nye måter å håndtere disse plagene på. MFNU ble utformet spesielt med henblikk på kartlegging av motoriske vansker som er karakteristiske for barn med ADHD, i første rekke for å synliggjøre slike vansker for foresatte, lærere og andre viktige voksne rundt barnet, men også for å kunne inngå som et ledd i utprøving av sentralstimulerende medikasjon. Undersøkelsen er resultatet av et utviklingsarbeid som ble startet i 1980-årene ved Birkelid kompetansesenter (senere Sørlandet kompetansesenter), og videreført i samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUA) Vest- Agder, og universitetene i Bergen og Stavanger. Undertegnedes bakgrunn i psykomotorisk fysioterapi ad modum Bülow Hansen har vært viktig i utviklingen av MFNU, spesielt knyttet til forståelsen av kompenserende muskulatur. Vi observerte at barn med ADHD i hovedsak strever på to områder når det gjelder motorikk. Det første og kanskje viktigste området gjelder vansker med å regulere og justere kraften og flyten i bevegelser. Dette gir seg utslag på mange områder, bl.a. ved at bevegelser gjerne blir rykkete, stakkato og ujevne, spesielt når de gjentas over tid. Det andre området gjelder mangelfull proksimal stabilitet, med påfølgende bruk av kompenserende muskulatur for å opprettholde balanse. Denne måten å kompensere på, har vi ofte sett Illustrasjonsfoto: Borghild Viem også hos andre enn barn med ADHD. Det vi fant som var spesielt for ADHD-gruppen, er vansker med å slippe (inhibere) aktiviteten i muskulatur. F.eks. viste palpasjon av longissimus dorsi høy tonus. Muskulaturen kjentes som bein ved palpasjon, som om den var i full aktivitet, selv om barnet lå avslappet i mageliggende. Konsistensen i muskulaturen skilte seg fra typisk myotisk muskulatur som kan framkomme ved langvarig stress eller belastning. Våre observasjoner ble bekreftet av en studie av MFNU gjennomført med gutter med ADHD og kontrollgruppe uten ADHD, som viste signifikante forskjeller mellom gruppene. En svært høy prosent av barna med ADHD hadde problemer (Stray, Stray, Iversen, Ellertsen, Ruud, et al., 2009). En annen oppdagelse vi gjorde, var at det var bortimot umulig å trene bort inhibisjonsvanskene. Derimot så vi til dels dramatiske virkninger av sentralstimulerende medikasjon både på stabilitets- og inhibisjonsproblemer så lenge medisinen virket. De samme problemene dukket opp igjen når medisinen var ute av kroppen. Dette ble bekreftet i en dobbelt blind studie hvor det ble benyttet Ritalin og placebo (Stray, Stray, Iversen, Ellertsen, & Ruud, 2009). Eksempler på dette er vist i DVD som medfølger MFNU brukermanual (Stray, Iversen, Stray, Ellertsen, & Ruud, 2006). Jeg har ikke funnet noen behandlingsmåte som virker "helbredende" på selve inhibisjonsproblemene og problemene med regulering av den økte tonus som jeg finner hos personer med ADHD. Disse problemene synes å være forårsaket av reguleringsforstyrrelser i hjernen (se Stray, et al., 2006). Methylphenidat (virkestoffet i Ritalin) virker bl.a. på nevroregulatoren dopamin, som antas å spille en sentral rolle både i reguleringen av aktivitets- og impulskontroll og i nevromuskulær kontroll knyttet til fronto-striatale baner og cerebellum. Det at det er problematisk å trene bort / behandle bort muskulære inhibisjonsproblemene betyr ikke at barn med ADHD ikke har effekt av trening og behandling. Barn med ADHD kan trenes på linje med andre barn, men de må lære seg å gjøre ting på sin egen måte. Barn som har smerter pga økt tonus må lære hvordan de kan strekke ut muskulaturen. Barn med ADHD blir ofte misforstått som ulydige, aggressive, destruktive eller lite samarbeidsvillige, der den egentlige årsaken til atferden henger sammen med dårlig kroppskontroll og koordinasjon av bevegelser. Vi har erfart at når foreldre og lærere får hjelp til å se barnets motoriske vansker, og får en forklaring på hvordan disse påvirker barnets hverdag, skjer en endring i forståelsen av barnet. Skubbing, knuffing og dytting, søling og grising med mat, slurvete og rotete skriftforming, som tidligere førte til stadig kritikk og mishagsytringer fra omgivelsene, blir nå sett i lys av et handikap eller funksjonsnedsettelse som krever tilrettelegging ikke som intensjonelle eller målrettede handlinger (Stray, 2004). I klasserommet blir kræling og uro eller stadig nedglidning av stolen, eventuelt henging over pulten, svært ofte forstått som aktiv forstyrrelse eller som dovenskap. Innsikt i barnets vansker med stabilitet og tilhørende strev med å holde kroppen oppreist, fører til at lærere og foreldre ikke lenger ser et utfordrende eller uregjerlig barn, men et barn som faktisk gjør en innsats for å følge med og holde ut til tross for smerter og ubehag. Denne endrede forståelsen kan i mange tilfeller være opptakten til en 16 Spenningsnytt nr. 1, februar 2010

Muskulære reguleringsvansker hos personer med ADHD

Muskulære reguleringsvansker hos personer med ADHD Muskulære reguleringsvansker hos personer med ADHD Stray, L. L. (2009). Motor problems in children with ADHD and clinical effects of Methylphenidate as assessed with the MFNU. UiS, Stavanger.! Doktorgradsarbeid

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Reguleringsvansker/ ADHD problematikk

Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Ergoterapeut Henriette Vidvei Bjelland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Tone Hammer Fysio- og ergoterapitjenesten Innhold: Henvisning/saksgang Motoriske vansker

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. ÅS KOMMUNE INNLEDNING Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. Personalgruppen består av: 1. Hilde J. Khayre (teamleder

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD Informasjon fra fysioterapeutene INNLEDNING Dette heftet er laget til deg som er operert med hemiprotese i hofteleddet. En hemiprotese erstatter

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Bli bevisst eget aktivitets- og energinivå i hverdagen

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2014. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Tilvenningen er gått i gang og vi ser allerede nå at det kommer til å bli et godt år med fokus

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer