MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MEDISINSK EMBETSEKSAMEN"

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET Kand. nr. MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGISKE FAG 17. november 2005 kl Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet til en pasient skal svar gis med utgangspunkt i de fakta og opplysninger som fremgår av sykehistorier, status og undersøkelsessvar som gis i oppgavene. Svar skal gis på den plassen som er angitt, - bruk ikke baksiden av arket. Svar kort og konsist, - gjerne punktvis. Evt. uklarheter blir besvart av lærer fra Institutt for kirurgiske fag ca. kl LYKKE TIL! Alf Magne Horneland Sensor Leiv Hove Eksaminator

2 1/ En 70 år gammel tidligere frisk kvinne oppsøker deg som sin fastlege og klager over at hun de siste årene har fått tiltagende treg avføring samt diffust ubehag i buken. Hun har ikke sett blod i avføringen. Du finner intet spesielt ved undersøkelse og vanlige blodprøver er normale. 1:1 a) Hvilke differensialdiagnoser tenker du på? ( inntil 3 alternativer) b) Hvilken utredning vil du iverksette? (gi to alternative svar) c) Dersom du kun velger å observere, hvilke råd vil du gi til pasienten? 1:2 Et par uker senere, og før du har fått gjennomført noen utredning, blir pasienten dårlig med magesmerter, oppblåst mage og feber. Det har ikke vært luftavgang eller avføring de siste to dagene. Du tilser henne på legevakt og finner at hun er betydelig trykk- og slippøm over hele buken. Hvilke tiltak vil du iverksette? (maks. 2 alternativer)

3 1:3 En annen pasient med tilsvarende sykehistorie og høy feber blir innlagt i sykehus. Ved utredning finner man at hun har en diffus peritonitt. a) Hvilken ytterligere utredning finner du behov for? b) Hvilken behandling vil du iverksette? c) Dersom du ved en operasjon finner en perforert divertikulitt med avføring i bukhulen, hvordan bør dette behandles?

4 2/ En 56 år gammel kvinne er etterinnkalt etter mammografi i det offentlige screeningprosjektet, fordi det er sett noen små, usikre forandringer på bildene. Det er ingen tumor å kjenne i brystene. 2:1 a) Hvordan utredes et slikt funn videre? b) En 49 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege fordi hun har kjent en kul i det ene brystet. Du vil henvise henne til spesialistutredning. Hun spør hvilke(n) undersøkelse(r) som kan bli aktuelle. Hvordan informerer du henne? 2:2 En 23 år gammel kvinne kommer til kontroll ved Kirurgisk poliklinikk få uker etter at hun fikk utført total thyreoidectomi + lymfeknutetoalette hals på grunn av papillær cancer thyreoideae med lymfeknutemetastaser. a) Hvilke operasjonskomplikasjoner vil du vurdere ved kontrollen? b) Hvilken tilleggsbehandling er aktuell ved denne krefttypen?

5 c) Hvilke tumormarkør kan du benytte i langtidsoppfølgingen for å avsløre residiv/metastaser? Hvordan oppnås maksimal sensitivitet av tumormarkøren? d) Hvordan vil du dosere (lang tids) thyroxinsututisjonen? (Begrunn svaret) e) Hvor stor er risikoen for at hun vil dø av sykdommen innen 10 år? Over 80 % risiko Ca 50 % risiko Mindre en 10 % risiko

6 3/ Moderne behandling av konkrementer i øvre urinveier omfatter flere ulike metoder, - 3:1 Hvilke? Redegjør også kort for hovedindikasjonene til hver av metodene. 3:2 Medikamentell behandling av symptomatisk benign prostatahyperplasi har de senere år blitt inkludert i primærlegens armamentarium. a) Hva omfatter basisutredningen pasienten må gjennomgå før du eventuelt kan starte denne behandlingen? b) Nevn kort hvilke indikasjoner du vil legge til grunn for slik behandling. c) Hvilke medikamentgrupper er aktuelle for behandling av symptomatisk BPH?

7 3:3 En 25 år gammel mann oppsøker ditt kontor fordi han synes at skrotum har vokst den senere tid. Han sjeneres av tyngdefølelse, men har ingen smerter. Skrotalhuden er blek. Du palperer en ca. 10 x 10 cm stor resistens i ve. skrotalhalvdel, fast og homogen, ingen tegn til brokk (høyre testis palperes normalt stor, normal konsistens). Hvilke kompletterende diagnostiske tiltak vil du som primærlege nå gå videre med? 3:4 Du er turnuskandidat på kirurgisk avdeling. En 35 år gammel, tidligere frisk mann legges inn i din avdeling med 3 timers sykehistorie med akutte, høyresidige flankesmerter. Like etter innleggelsen får han frysninger og temperaturstigning til 39,6 o C. Ved klinisk undersøkelse er han øm i høyre flanke, bankeøm over hø. nyre, BT 95/60, puls 120 r/e. Urinstiks: alb ++, leuk ++, nitritt ++, røde a) Angi en (og bare én) bildeundersøkelse du vil rekvirere (angi hastegrad på rekvisisjonen). b) Hvilken type intervensjon vil du forvente blir aktuell etter bildeundersøkelsen? c) Hvis adekvat behandling utsettes, hvilken type sekvele kan pasienten bli utsatt for?

8 4/ Kand. nr. Du blir som pasientens fastlege oppsøkt av en 40 år gammel, tidligere frisk kvinne, som i 1 uke har hatt smerter i korsryggen, strålende ned i høyre ben, helt ut i stortåen. Smertene har vært så kraftige at hun for det meste har ligget helt siden smertene begynte. Den dagen hun kommer på legekontoret ditt ble smertene sterkere, nærmest uutholdelige, og hun har ikke klart å late vannet de siste 10 timer før konsultasjonen. a) Hvilke kliniske undersøkelser vil du gjøre hos denne pasienten, særlig for å avgjøre hvor alvorlig tilstanden er? b) Hvordan vil du håndtere pasienten videre? c) Nevn i prioritert rekkefølge indikasjonene for øyeblikkelig hjelp-operasjoner for pasienter med lumbale prolapser. Nevn de tilstandene hvor man har dårligst tid først, og angi også hvor raskt man bør ha iverksatt behandlingen. Hva risikerer man dersom den operative avlastning skjer for sent? d) Hvilke radiologiske undersøkelser kan være aktuelle hos denne pasienten, og hvilke funn kan du vente å gjøre ved disse undersøkelsene med det sykdomsbildet som er skissert ovenfor?

9 5/ 75 år gamle fru Pettersen oppsøker sin fastlege om ettermiddagen. På formiddagen fikk hun svakheter i venstre arm. Da hennes datter kom på besøk midt på dagen hadde hun ikke problemer med å snakke lenger, men var fortsatt svak i venstre arm. Hun bor alene og klarer seg fint selv. Objektivt: urolig eldre kvinne med svakhet i venstre arm. Blodtrykk 180/95, puls 85. Hb og blodsukker normalt. Bruker ingen medisiner. Du sender pasienten akutt til nevrologisk avdeling der hun innlegges med mistanke på TIA/minor stroke. Innen et døgn har symptomene gått tilbake. CT viser gammel infarkt på venstre side. Ultralyd viser occlusjon på carotis interna på venstre side og stenose på høyre side på mindre enn 50 %. Pasienten sendes til karkirurgisk avdeling for utredning. 5:1 a) Er det indikasjon for karkirurgi hos denne pasienten? Begrunn svaret. b) Nevn to meget alvorlige komplikasjoner etter karotiskirurgi (ikke dødsfall og hjerteinfarkt) 5:2 Herr Jonsen er 65 år og oppsøker deg på karkirurgisk poliklinikk. Han har hatt et sår på høyre stortå i 4 måneder som ikke vil gro. Såret gjør ikke vondt. Han har brukt insulin i 20 år. De siste 6 mnd. har han hatt smerter i muskulaturen i venstre legg etter å ha gått 100 m. Følelsen i bena har blitt dårligere. Ved undersøkelsen noterer du at høyre fot er kraftig mørkerød når han står og ligger. Når pasienten ligger og du løfter foten opp, forsvinner rødheten på høyre side, mens venstre fot er normal. Trykk systolisk høyre arm: 110; venstre arm:180; Venstre ankeltrykk:150; Høyre ankeltrykk:220. Puls palpabel i begge lysker. På venstre fot palpabel puls ned til foten, men på høyre fot ingen puls palpabel nedenfor lysken. På høyre stortå er det et 2 x 4cm stort sår som er gult med rød kant. Høyre fot er ødematøs. a) Hva er ankelindex på høyre side? Hva er ankelindex på venste side?

10 b) Ankeltrykket på høyre side er høyere enn armtrykket! Forklar hvorfor. c) Hvilken undersøkelsesmetode bør du gjøre på karkirurgisk poliklinikk for å få bedre oversikt over sirkulasjonen i føttene? d) Hvordan bør pasienten håndteres? Sett kryss (Ett rett svar) Antibiotika og kompresjonsbånd mot ødemet og kirurgisk revisjon av såret og kontroll etter 3 mnd. Kardilatation + e-vitamin og fortsatt kontroll hos fastlegen Rense såret med skarp skje, gi antibiotika og ny kontroll om 3 mnd. Henvisning til røntgen for angiografi 5:3 En 78 år gammel mann utredes av deg for urinbesvær. En urografi viste mistanke om et aortaaneurysme og du kjenner en pulserende resistens i buken. Kompletterende undersøkelse på røntgen viste 4,0 cm stort aneurysme. Hvordan vil du planlegge oppfølgingen av pasienten? Svar på følgende spørsmål: a) Hvor ofte og på hvilken måte? b) Når skal du sende pasienten elektivt til karkirurgi?

11 c) Pasienten har lest på internett at man kan behandle aortaaneurysme gjennom å gå inn gjennom lysken eller åpne buken. Han lurer på hva som er best. Beskriv med stikkord de viktigste fordelene og ulempene med åpen kirurgi kontra endovaskulær behandling. Åpen kirurgi: Fordel: Ulempe: Endovaskulær kirurgi: Fordel: Ulempe: 5:4 En 63 år gammel kvinne hadde i forbindelse med et svangerskap for mange år siden en dyp venetrombose i høyre fot. Hun har nå i noen måneder hatt venøst sår på foten rett over mediale mallol på høyre fot. Såret er nå grodd. Objektivt: Inger varicer å se. Hyperpigmentert hud distalt på høyre fot medial side. Høyre legg har betydelig større omkrets enn venstre. Du mistenker dyp venøs insuffisiens. a) Hvilken undersøkelsesmetode vil du bruke for å stille diagnosen? b) Hvilken behandling vil du gi først? Sett kryss (Ett rett svar) Stripping av saphena magna Subfasciell perforantligatur høyre legg medialt Ingen tiltak, med mindre det oppstår nytt sår Daglig kompresjonsbehandling for å forhindre videre utvikling av posttrombotisk syndrom Karkirurgisk veneklafferekonstruksjon

12 6/ 6:1 En 25 år gammel kvinne kommer på ditt legekontor. Hun forteller at hun for to år siden har fått implantert en hjerteventil. Epikrisen i arkivet bekrefter at hun har fått implantert en mekanisk aortaventil pga medfødt aortastenose. Hun bruker Marevantabletter og siste INR-verdi var 3.0. Pasienten opplyser at hun skal få ekstrahert en tann (visdomstann) om to uker og lurer på hvilke forholdsregler hun bør ta. 6:2 Samtidig forteller pasienten at hun ønsker å få barn og ber om rådgiving: Er det tilrådelig, og i tilfelle - hvilke forholdsregler må taes? 6:3 To måneder etter tannekstraksjonen kommer pasienten på kontoret og kan fortelle om varierende feber et par uker, hun føler seg slapp. Det er reaksjonsløs status etter tannekstraksjon. Ved vanlig organstatus er der normale funn bortsett fra metallisk dobbeltklikk over basis av cor og en mulig diastolisk bilyd langs venstre sternalrand a) Hvilken tilstand mistenker du? b) Hvilke tiltak bør igangsettes?

13 c) Hva er prognosen? 6:4 En 28 år gammel mann kommer på ditt kontor og forteller om sting i brystet dagen før, oppstått uten anstrengelse. Stinget er blitt borte, men i dag synes han pusten er blitt litt tyngre. For ett års tid siden hadde han en lignende episode men symptomene forsvant spontant. Du finner en slank, litt astenisk mann. Ved organundersøkelse nedsatt respirasjonslyd på høyre side. a) Mest sannsynlig diagnose? b) Hvordan håndterer du pasienten og hvordan bør diagnosen bekreftes? c) I løpet av ettermiddag/kveld blir pasienten mer dyspnoisk. Hva gjøres? 6:5 Hva er indikasjonen for operativ behandling av tilstanden nevnt i forrige oppgave og hvilke operative teknikker er tilgjengelige?

14 7/ En 60-års mann glir i en bakke i terrenget og vrikker høyre ankel kraftig. Han får straks sterke smerter, føler at foten står i en merkelig stilling, og kan ikke stå på benet. Du kommer til stedet som tilkalt turnuskandidat i distrikt, og finner en fot som står kraftig utadrotert og vinklet i abduksjon, og en pasient med sterke smerter. 7:1 a) Hvilke kliniske undersøkelser gjør du? b) Hvordan håndterer du pasient og skade rent praktisk? 7:2 Pasienten innkommer i med en luksasjonsfraktur hvor huden medialt er revnet, og en ser rett inn i ankelleddet. Du er nå turnuskandidat på sykehuset. a) Hvilke kliniske og supplerende undersøkelser gjør du? b) Hvordan skal pasienten håndteres? c) Hvor mye tid har man til disposisjon?

15 7:3 En pasient med "trimalleolær" fraktur ble operert for 6 uker siden. Alt har gått greitt uten komplikasjoner. Han har avlastet, men fått lov til å bevege ankelleddet. Han kommer til kontroll på poliklinikken. a) Hvilke kliniske og andre undersøkelser gjør du? b) Hvilke instruksjoner gir du og hva sier du om prognosen?

16 8/ Hofteleddsdysplasi (=HD) er en felles betegnelse på dysplastisk hofteskål, subluksert lårhode i hofteskålen og total luksert lårhode ut av hofteskålen. Hvorledes stiller du diagnosen klinisk (typiske kliniske funn) ved: 8:1 a) Fødsel b) 6 måneders alder c) 1,5 års alder d) Hvilken supplerende undersøkelse (kun en) ville du rekvirere på hver av disse tre alderstrinnene ved klinisk mistanke på hofteleddsdysplasi. 8:2 Hvilken behandling for hofteleddsdysplasi er vanligst ved fødsel, 6 måneders alder og ved 1,5 års alder? 8:3 Hva er faren på lang sikt ved å overse hofteleddsdysplasi hos nyfødte? 8:4 a) Hvordan er allmenntilstanden og hvilke kliniske funn i hoften vil du forvente hos et 2 år gammelt barn med en typisk akutt bakteriell coxitt (bakteriell infeksjon i hofteleddet) og med en typisk akutt serøs coxitt ( forkjølt hofteledd )? b) Hva er behandlingen for disse to lidelsene?

17 9/ En mann arbeider på en fiskebåt og fikk skadet to fingre med kniv. Han kommer til land etter skaden. Du blir tilkalt som allmennlege i et kystdistrikt. 9:1 Hva ville du legge vekt på i forbindelse med opptak av anamnese? 9:2 Hvilke undersøkelse ville du så foreta? 9:3 Hvilke strukturer er av betydning ved håndskader? 9:4 Når bandasjen fjernes er det kutt på volarsiden av andre og tredje finger høyre hånd. Det er ikke fleksjon i fingrene. Hva gjør du der og da, og skisser videre behandling av denne skaden.

18 10/ Et stillas inne i en lagerhall har rast sammen. 8 personer er involvert, men kun to ser ut som om de er hardt skadet. Du er allmennlege, og kommer fram sammen med ambulansen. Den første, en mann i 20 års alderen, er lagt i stabilt sideleie på gulvet. Blod renner ut av nesen. Pusten er fri med ca 8 pust/minutt. Det er rolig og fyldig puls på håndleddet. Når du tar kraftig kjevegrep prøver pasienten å løfte venstre hånd mot ansiktet. Du får ellers ingen verbal- eller øye-reaksjon på smertestimuli. Den høyre pupillen er dilatert og lysstiv. Den andre pasienten, en ca. 40 år gammel mann, ligger med brystet klemt under noen rør og plater fra stillaset. Han er våken og klager over brystsmerter. Han beveger armene, men klarer ikke å bevege beina. Pusten er litt overflatisk og rask, ca. 35 pust/minutt. Du kjenner rask puls ved håndleddet, >100/minutt. 10:1 a) Hvilke skader mistenker du: Hos pasient 1: Hos pasient 2: b) Hvordan vil du prioritere disse pasientene? Begrunn svaret kort. c) Skriv stikkordmessig hva du vil gjøre i prioritert rekkefølge.

19 d) Hvordan lyder den første tilbakemeldingen du sender til AMK? 10/2 En 27 år gammel tidligere frisk mann er innlagt etter at familiemedlemmer fant ham bevisstløs i leiligheten hans. Ved ankomst sykehus har pasienten lukkede øyne, han gir ingen verbal kontakt, og han reagerer ikke på smertestimuli. Pupillene er små og symmetriske. Ved ankomst er BT 120/60, puls 140, temperatur 36,0 o C, respirasjonsfrekvens 28. Prøver tatt på blodgass-sprøyte viser ph 7,22 (7,36-7,44), P a CO 2 2,4 kpa (4,5-6,1), BE 18,1 (-2,5 til +2,5), HCO 3 6,7 kpa (22-26), P a O 2 43,1 kpa (11-13), Na 145 ( ), K 4,0 (3,5-5,0) og Cl 92 mmol/l (98-109). Hb 16,0 g/dl, EVF 0,50. (i parentes: normalverdier). a) Hvilken Glascow coma score har pasienten? b) Hva slags syre-base forstyrrelse foreligger? c) Hva er pasientens anion gap? Hva er normalt anion gap? d) Åpenbart kan det være flere årsaker til en slik syre-base forstyrrelse. Nevn minst fire hovedgrupper av tilstander som kan gi en slik syre-base forstyrrelse. e) Hvilke prøver mener du det er relevant å ta ved innkomst for å utrede de forskjellige mulige årsaker til syre-base forstyrrelsen?

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI 24. mai 2002 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI 26. mai 2006 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGISKE FAG 20. november 2003 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGISKE FAG 21. november 2002 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI 24. mai 2007 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN _ UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER" I KIRURGI 28. mai 1999 kl. 09.00-14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGISKE FAG 23. mai 2005 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGISKE FAG 21. mai 2004 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet

Detaljer

ljniversitetet I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGA VER I KIRURGI 29. november 2001 kl. 09.00-14.00

ljniversitetet I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGA VER I KIRURGI 29. november 2001 kl. 09.00-14.00 ljniversitetet I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGA VER I KIRURGI 29. november 2001 kl. 09.00-14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGISKE FAG 18. november 2004 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI 22. november 2007 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01.juni 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer

Detaljer

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p) Oppgave 1 (10 p) En tidligere frisk mann på 32 år innkommer på akuttmottaket med en hodepine som sitter i tinningregionen på høyre side og som tilkom i løpet av få sekunder og ble gradvis sterkere i løpet

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN. 25. mai 2001 kl. 09.00-14.00

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN. 25. mai 2001 kl. 09.00-14.00 UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI 25. mai 2001 kl. 09.00-14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er knyttet

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Skrøpelige syke eldre

Skrøpelige syke eldre Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG Kand.nr.: Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI 20. november 2008 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål.

Detaljer

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Møteplassen 17.3.15 Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Temaer Henvisningsrutiner bedret kommunikasjon fra rtg ved avviste henvisninger Redusere bruk av CT ved lave ryggsmerter. Henvisningsrutiner

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10. EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: BIO016 Emnenavn: Medisinsk Biokjemi Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO Dato: 10.mars 2014 Eksamensform: Skriftlig Eksamenstid: 5 timer Antall eksamensoppgaver:

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI. Fredag 29. mai 1998 kl. 09.00-14.00

DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI. Fredag 29. mai 1998 kl. 09.00-14.00 '" UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI Fredag 29. mai 1998 kl. 09.00-14.00 Eksamen består av 1Ooppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI - KIRURGI

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI - KIRURGI UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG Kand.nr.: Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI - KIRURGI 19. november 2009 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN

MEDISINSK EMBETSEKSAMEN UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGISKE FAG Torsdag 22. Mai 2003 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG. Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG Eksamensoppgaver (bokmål) MED2KI1 - KIRURGI 23. november 2006 kl. 09.00 14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål.

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Ordinær eksamen m sensorveiledning, MEDSEM7R, grunnstudiet i medisin våren 2008

Ordinær eksamen m sensorveiledning, MEDSEM7R, grunnstudiet i medisin våren 2008 Ordinær eksamen m sensorveiledning, MEDSEM7R, grunnstudiet i medisin våren 2008 Fredag 23. mai 2008, kl. 9.00-14.00 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Eksamen består av 2 fagområder:

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Når klagen kommer. Lasse Ormel

Når klagen kommer. Lasse Ormel Når klagen kommer Lasse Ormel Sykehistorie (kvinne 30) Aktuelt: Tidl: missed abortion Gravid uke 10 (var her grunnet blødning uke 4-5), idag akutte magesmerter i nedre del av abdomen, ingen feber, ingen

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN " DET MEDISINSKE FAKULTET OPPGAVER I KIRURGI. 25. mai 2000 kl. 09.00-14.00

UNIVERSITETET I BERGEN  DET MEDISINSKE FAKULTET OPPGAVER I KIRURGI. 25. mai 2000 kl. 09.00-14.00 ------ UNIVERSITETET I BERGEN " DET MEDISINSKE FAKULTET MEDISINSK EMBETSEKSAMEN OPPGAVER I KIRURGI 25. mai 2000 kl. 09.00-14.00 Eksamen består av 10 oppgaver med delspørsmål. Der hvor delspørsmålene er

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Pasientforløp Cholecystitt

Pasientforløp Cholecystitt Cholecystitt For pasient Utredning Behandling Kontroll Oppfølging Kontakter For henviser Administrative opplysninger Mål og resultatoppfølging Cholecystitt For pasient Helsebiblioteket Cholecystitt For

Detaljer

Venøse og arterielle sår

Venøse og arterielle sår Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til

Detaljer

Barneortopedi. Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress. Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat

Barneortopedi. Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress. Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat Barneortopedi Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat orthos = strak, rett paidion = barn 1741 - Nicolas Andry, fransk

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Prioriteringsveileder ortopedi

Prioriteringsveileder ortopedi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 28. August 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg

Detaljer

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest

Detaljer

Den skrøpelige gamle pasient

Den skrøpelige gamle pasient Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

AKUTT ABDOMEN. Bjørn S Nedrebø Avd sjef/avdoverlege gkir avdeling Dr med

AKUTT ABDOMEN. Bjørn S Nedrebø Avd sjef/avdoverlege gkir avdeling Dr med AKUTT ABDOMEN Bjørn S Nedrebø Avd sjef/avdoverlege gkir avdeling Dr med Definisjon Akutte magesmerter med opp til 7 dagers varighet Ikke avklart mht. årsak Bredt spektrum av potensielle diagnoser selv

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer