PKO HOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN SUS

Transkript

1 Prehospital seksjon Akuttklinikken PKO HOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN SUS Alt 1: 3 dager (30 poeng) Alt 2: 5 dager (50 poeng) Akuttklinikken ved Stavanger universitetssykehus inviterer til hospitering: Alternativ 1: 3 dager (30 poeng til videre- og etterutdanning) Alternativ 2: 5 dager (50 poeng til videre- og etterutdanning) Det presiseres at det forventes at man er tilstede tilsvarende én arbeidsdag pr.10 poeng. En lege ved akuttklinikken skal være hospiteringsvert og bidra til at hospiterende lege når læringsmålene ved at det lages en plan for dette for hver lege som ønsker å hospitere. Hensikten med en slik hospiteringsordning bør primært være å samle inntrykk om hvordan ambulansetjenesten, akuttmottaket og AMK fungerer både rent operativt og hvordan kommunikasjonen foregår internt i SUS-systemet i akuttsituasjoner. Påmelding til: Ann-Kristin Roland ved Akuttklinikkens ekspedisjon Mail: niak@sus.no. Tlf: Nyttig informasjon om samhandling og om medikamenter i ambulansene finnes under Akuttklinikken på PKO siden. 1

2 ALTERNATIV 1: HOSPITERING I 3 DAGER (30 POENG) 1/2 dag (dag 1): Hospitering i AMK-Stavanger Målsetning Legen skal få kjennskap til hvordan den medisinske nødmeldetjenesten fungerer, og få en klar oppfatning av ansvarsforhold innen den medisinske nødmeldetjenesten Aktuell litteratur KOKOMs håndbok for helsepersonell Norsk indeks for medisinsk nødmeldetjeneste 3.utgave Forskrift for prehospital akuttmedisin (se eget vedlegg) Medisinsk-operativ manual (MOM) for ambulansetjenesten i Helse Stavanger Teoretisk presentasjon og gjennomgang av Sentrale lover og forskrifter, spesielt Akuttforskriften Oppbygning og funksjon av den medisinske nødmeldetjenesten i SUS sykehusområde Norsk lndeks for medisinsk nødhjelp Praktisk trening -samband/ legeradio Sambandskultur Hospitanten møter i AMK kl og er der fram til lunch ca Ansvarlig: Seksjonsoverlege Olav Eielsen og AMK-leder Brit Nordbø 1/2 dag (dag 1) + dag 2: Hospitering i Akuttmottak Legen går sammen med vaktleder sykepleier gjennom dagen og får en innføring i prinsippene for hvordan akuttmottaket drives (TRIAGE, teamfunksjon, akuttdatabasen m.m.). Det gis innføring i Akuttmottak sine muligheter og begrensinger for å øke forståelsen og samarbeidet mellom første og andre linje tjenesten. Hospitanten møter i akuttmottak kl (etter AMK og etter lunch) og kl neste dag. Ansvarlig: Oversykepleier Marit E. Qvam Dag 3: Hospitering i ambulansetjenesten Ambulansetjenesten i Stavanger er en travel virksomhet med ca oppdrag pr. år. Dette medfører at programmet må tilpasses den oppdragsmengde vi har de enkelte dager. Programmet er omfattende og ses på som et tilbud til legehospitanten, som sammen med ambulansepersonellet kan velge ut de tema en ønsker å prioritere. Det beste innblikk i en ambulansehverdag får en gjennom å delta i de ulike typer oppdrag. Generell informasjon om utdanning av ambulansepersonell Kompetanse - Fagutdanning - Utdanning i skole og læretid. - Intern videreutdanning - Generell kompetansebygging internopplæring - månedstema - Kvalitetssikring av eget personell - sertifisering - Fremtidige mål (Paramedic) Videreutdanning i høyskolen Gjennomgang av utstyr i ambulansen 2

3 Praktisk gjennomgang HLR og AHLR - AHLR-behandlingsalgoritmen - Gjennomgang av defibrillator (LP-12) Helseradionettet - Baseoppbygging, ID - Hvordan svare oppkall og bruk av radio - Sambandskultur Mens vi venter på ambulansen (Prasiskonsulentens innlegg) - Hva gjør vi på legekontoret i en akuttsituasjon? - Hva forventes av ambulansetjenesten? Psykiatriambulansen - Orientering: Hvorfor egen psykiatriambulanse? For hvem? Til hva? Fokus på egensikkerhet - Hvilke tiltak kan iverksettes for å ivareta egensikkerhet under oppdrag? - Erfaringsutveksling og diskusjon. Ansvarlig: Kristian Lexow, Stedfortredende seksjonsoverlege, Prehospital seksjon, Akuttklinikken. ALTERNATIV 2: HOSPITERING I 5 DAGER (50 POENG) Dag 1: Hospitering i AMK-Stavanger Målsetning Legen skal få kjennskap til hvordan den medisinske nødmeldetjenesten fungerer, og få en klar oppfatning av ansvarsforhold innen den medisinske nødmeldetjenesten Litteratur: KOKOMs håndbok for helsepersonell Norsk indeks for medisinsk nødmeldetjeneste 3.utgave Forskrift for prehospital akuttmedisin Teoretisk presentasjon Gjennomgang av: Sentrale lover og forskrifter Hovedtrekk i oppbygning og funksjon av medisinske nødmeldetjenesten i SUS sykehusområde Norsk lndeks for medisinsk indeks Praktisk trening -samband/ legeradio Sambandskultur Ansvarlig: Seksjonsoverlege Olav Eielsen og AMK-leder Brit Nordbø 3

4 Dag 2 og 3: Hospitering i ambulansetjenesten Ambulansetjenesten i Stavanger er en travel virksomhet med ca oppdrag pr. år. Dette medfører at programmet må tilpasses den oppdragsmengde vi har de enkelte dager. Programmet er omfattende og ses på som et tilbud til legehospitanten, som sammen med ambulansepersonellet kan velge ut de tema en ønsker å prioritere. Det beste innblikk i en ambulansehverdag får en gjennom å delta i de ulike typer oppdrag. Punkter til gjennomgang ved to-dagers hospitering i ambulansetjenesten. Dag 2 Generell informasjon om utdanning av ambulansepersonell Kompetanse. - Fagutdanning - Utdanning i skole og læretid. - Intern videreutdanning - Generell kompetansebygging internopplæring - månedstema - Kvalitetssikring av eget personell - sertifisering - Fremtidige mål (Paramedic) Videreutdanning i høyskolen. Gjennomgang av utstyr i ambulansen Praktisk gjennomgang HLR og AHLR - AHLR-behandlingsalgoritmen - Gjennomgang av defibrillator (LP-12) Helseradionettet - Baseoppbygging, ID - Hvordan svare oppkall og bruk av radio - Sambandskultur Mens vi venter på ambulansen (Praksiskonsulentens innlegg) - Hva gjør vi på legekontoret i en akuttsituasjon? - Hva forventes av ambulansetjenesten? Psykiatriambulansen - Orientering: Hvorfor egen psykiatriambulanse? For hvem? Til hva? Fokus på egensikkerhet - Hvilke tiltak kan iverksettes for å ivareta egensikkerhet under oppdrag? - Erfaringsutveksling og diskusjon. Dag 3 Fokus på Traumer - Undersøkelsesmetodikk. Hvordan skille kritisk / ikke kritisk pasient - Gjennomgang av PHTLS prinsipper og utstyr - Golden hour - Fiksering av nakke / Bruk av backboard / scoopbåre - Praktisk øvelse / demonstrasjon Legen legger fram case til diskusjon Den akutt syke pasient. Gjennomgang / felles trening i undersøkelsesmetodikk - Primærundersøkelse og primærhåndtering 4

5 - Sekundærundersøkelse og sekundærhåndtering Innføring i ambulansetjenestens behandlingsprotokoller og prosedyrer - Brystsmerteprotokoll - Hypoglykemi - Opiatoverdoser - Kramper - Bruk av CPAP Hvordan videreutvikle samarbeid mellom prehospitale tjenester og primærlegene? Ansvarlig: Kristian Lexow, Stedfortredende seksjonsoverlege, Prehospital seksjon, Akuttklinikken. Metode for gjennomføring av oppdrag og debrifing / journalgjennomgang 1. Mottak av oppdraget. 2. Plan for utførelse av oppdraget 3. Oppmarsj 4. Sikkerhet 5. Oversikt 6. Samvirke 7. Primærundersøkelse av pasient. 8. Primærbehandling av pasient 9. Tilbakemelding. 10. Sekundærundersøkelse pasient 11. Sekundærbehandling pasient 12. Triage 13. Transportplan 14. US og behandling under transport 15. Innmelding av pasient 16. Dokumentasjon / journal 17. Avlevering av pasient 18. Klargjøring 19. Sluttdokumentasjon 20. Evaluering Dag 4 og 5: Hospitering i Akuttmottak Legen går sammen med vaktleder sykepleier gjennom dagen og får en innføring i prinsippene for hvordan akuttmottaket drives (TRIAGE, teamfunksjon, akuttdatabasen m.m.). Det gis innføring i Akuttmottak sine muligheter og begrensinger for å øke forståelsen og samarbeidet mellom første og andre linje tjenesten. Hospitanten møter i akuttmottak kl Ansvarlig: Oversykepleier Marit E. Qvam 5

6 Vedlegg 1 Om ansvarsforhold og roller når lege hospiter i ambulansetjenesten Kristian Lexow, overlege, Prehospital seksjon, Akuttklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Medisinsk ansvarlig for ambulansetjenesten Dato: Bakgrunn Allmennleger tilknyttet hospitantordningen i regi av praksiskonsulentordningen ved SUS skal hospitere på SUS-ambulanser (Stavanger ambulansestasjon) for å bli bedre kjent med ambulansetjenesten, behandlingsmuligheter i ambulansen og samspillet mellom den kommunale legevaktstjenesten, nødmeldetjenesten og ambulansetjenesten. Målsetning Dette notatet skal klargjøre ansvarsforhold overfor pasientene og rolleforventninger i hospiteringsperioden Ansvarsforhold og roller Legen skal fortrinnsvis la ambulansepersonellet utføre omsorg og nødvendige delegerte behandlingsoppgaver uten å selv gripe styrende inn i behandlingen så lenge denne av legen oppfattets som forsvarlig. Hospiteringsordningen legger opp til at legen primært forutsettes å ha en observatørrolle, men kan også på anmodning eller der det faller naturlig opptre som ambulansepersonellets medhjelper. Lege som hospiterer i ambulansetjenesten og som gjennom denne hospiteringsordningen får pasientkontakt, vil likevel fortsatt ha et selvstendig legeansvar overfor de pasientene han/hun på denne måten kommer i kontakt med. Legen som hospiterer på ambulansen kan således i kraft av sitt ansvar som lege i hht helsepersonellloven gi beskjed om at hun/han overtar behandlingsansvaret og ambulansepersonellet skal da rette seg etter den hospiterende legens anvisninger for pasientbehandling. Dette skal i så fall anmerkes i ambulansejournalen - fortrinnsvis på en slik måte at både ambulansepersonellet og den hospiterende legen kan signere sammen. Hvis dette ikke lar seg gjøre, fører legen og ambulansepersonellet separate journalantegninger. Ambulansepersonellet kan på sin side på egen hånd be legen om legefaglige råd eller om nødvendig å formelt overta behandlingsansvaret hvis situasjonen oppfattes å kreve øyeblikkelig behandling som ambulansepersoneller ikke har opplæring og/eller delegert myndighet til å gi. Ambulansepersonellet som har legehospitant, skal straks informere om at de har legehospitant ombord til Stavanger og Sandnes legevakt for det angjeldende tidsrom. Det skal samtidig anmodes om at hospitantlegen ikke skal utføre legevaktsoppgaver for legevakten, da dette for det første ikke er forutsetningen for hospitantordningen og også lett vil binde opp ambulansen som akuttressurs. Fordi hospiteringsordningen bl.a. er ment å gi et mest mulig troverdig bilde av det normale samspillet mellom legevaktstjenesten, nødmeldetjenesten (AMK og LV) og ambulansetjenesten, forutsettes at leger som hospiterer i ambulansen skal influere minst mulig både på ambulansens ordinære pasientbehandling og pasientflyt. Dette skal likevel ikke være til hinder for at legehospitanten på anmodning fra ambulansepersonellet eller på eget initiativ når det er naturlig og opplagt til pasientens beste, i samråd med aktuell legevakt i enkelttilfeller kan opptre som legevaktslege. 6

7 Vedlegg 2 Om samhandling mellom vakthavende legevaktslege og ambulansetjenesten Kristian Lexow, overlege, Prehospital seksjon, Akuttklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Medisinsk ansvarlig for ambulansetjenesten Dato: Behovet for samhandling mellom lokal legevaktslege og ambulansetjeneste er ofte stort i akuttsituasjoner. Ambulansetjenesten i Helse Stavanger og mange andre steder i landet har gjennomgått en betydelig faglig utvikling de senere årene. Primærleger i vakt har etterlyst informasjon om dette og retningslinjer for samhandling med ambulansetjenesten. Akuttbehandling og diagnostikk Ambulansepersonell har ikke opplæring i eller fullmakter til å foreta diagnostikk. Innlærte akuttmedisinske undersøkelsesprosedyrer og behandlingsalgoritmer erstatter ikke lege artis diagnostikk av alvorlige eller sammensatte tilstander. Profesjonelt ambulansepersonell (Stavanger, Sandnes, Strand, Bryne og Egersund) har delegert fullmakt til å gi noen akuttmedikamenter på egenhånd når det haster. De fleste har dessuten opplæring i noen få, men viktige akuttmedisinske undersøkelsesmetoder og behandlingsprosedyrer. Men ambulansepersonell skal ikke brukes for å vurdere behov for medisinsk behandling eller innleggelse. Dette er en legeoppgave. Legeutrykning i akuttsituasjoner? Det er en vanlig misforståelse at AMK ved varsling av akuttsituasjoner (Gul og Rød respons i Medisinsk Indeks) rekvirerer lokal vaktlege til utrykning. AMK foretar i prinsippet kun en varsling av akuttsituasjonen til vaktlegen som er ansvarlig i sitt vaktområde. Det er et selvstendig legeansvar å ta stilling til om man vil rykke ut eller ikke ut fra tilgjengelige opplysninger. Beslutningen må tas ut fra hva legen finner forsvarlig i den enkelte situasjon. Ansvarsforhold og informasjon Vaktlege som er tilstede i akuttsituasjoner har behandlingsansvaret, bør dokumentere tilstand og behandling og ved behov korrigere tiltak iverksatt av ambulansepersonellet hvis det - oppdages uønskede avvik fra anbefalte akuttmedisinske prinsipper og algoritmer - er medisinsk grunn til å gjøre avvik fra anbefalte behandlingsalgoritmer - er indikasjon for å gi behandling som ambulansepersonellet ikke har fullmakt til Hvis lokal vaktlege ikke selv er tilstede i akuttsituasjoner, skal ambulansepersonellet snarest mulig informere legen om tilstand, behandling og planlagt oppfølging - uavhengig av om - pasienten blir behandlet ferdig på stedet (vanlig ved hypoglykemi og overdoser) - transport planlegges til lokal legevakt eller sykehus Lokal vaktlege har behandlings- og dokumentasjonsansvar (med mindre utrykningslege fra SUS har overtatt - jfr. Akuttforskriften) og må ved behov iverksette korrigerende tiltak. 7

8 Vedlegg 3 Tilstander og teknikker som ambulansepersonell har opplæring i å håndtere - legevakstlegens rolle Kristian Lexow, overlege, Prehospital seksjon, Akuttklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Medisinsk ansvarlig for ambulansetjenesten Dato: Hjerte-lungeredning Nye nasjonale retningslinjer for DHLR og AHLR implementeres i løpet av vinteren. Alt ambulansepersonell kan DHLR. Profesjonelt personell kan også AHLR (Adrenalin, intubasjon, terapeutisk hypotermi) Lokal vaktlege bør etter vår vurdering rykke ut for også å gi andre aktuelle medikamenter i tråd med nasjonale retningslinjer og for å ivareta oppfølging av pårørende. Koronarsuspekte brystsmerter Alt ambulansepersonell kan gi O 2, ASA, ta 12-avlednings EKG og sende dette til 3G. Profesjonelt personell kan også gi: Nitrolingual spray, Afipran og Morfin. (Plavix kun etter ordinering fra kardiolog og etter innsending av EKG i hvert enkelt tilfele) Lokal vaktlege må ta stilling til behovet for å rykke ut selv for også å gi andre aktuelle medikamenter (betablokker/seloken, Plavix ). Heroin- og opiatoverdoser Alt ambulansepersonell kan håndtere respirasjonssvikt og ventilere med maskebag. Profesjonelt ambulansepersonell kan gi naloxone (Narcanti ) Lokal vaktlege bør ta stilling til behovet for å rykke ut selv, beherske luftveishåndtering og kunne gi naloxone im og iv. når ambulansepersonellet ikke har delegering. Prehospital traumebehandling (PHTLS) Alt ambulansepersonell kan PHTLS, herunder sette på nakkekrage, strappe pasienter på ryggbrett eller i traumesideleie ved nedsatt bevissthet. Lokal vaktlege bør ta stilling til behovet for å rykke ut selv, kjenne prinsippene for PHTLS for å kunne være behandlingsansvarlig og ved behov gjøre avvik, vurdere behovet for immobilisering og load and go og kunne gi adekvat smertelindring. Alvorlig hypoglykemi Profesjonelt ambulansepersonell kan måle blodsukker og gi konsentrert glukose iv. Lokal vaktlege bør ta stilling til behovet for å rykke ut selv, spesielt hvis ambulansepersonellet ikke har delegering. Refraktære krampetilstander hos barn og voksne Profesjonelt ambulansepersonell i Stavanger og Sandnes kan gi Stesolid iv/rektalt. Lokal vaktlege bør ta stilling til behovet for å rykke ut selv, spesielt hvis ambulansepersonellet ikke har delegering. Akutt hjertesvikt og KOLS Bruk av CPAP Profesjonelt ambulansepersonell skal kunne starte behandling med CPAP ved akutt hjertesvikt Lokal vaktlege bør ta stilling til behovet for å rykke ut selv og kunne supplere sviktbehandlingen medikamentelt ved behov (furosemid, morfin, nitro, etc.). Innlegging av venekanyle eller IO-nål Profesjonelt ambulansepersonell skal kunne legge inn venekanyle eller IO-nål på barn og voksne Lokal vaktlege bør kunne legge inn venekanyle på barn og voksne Luftveishåndtering og endotrakeal intubasjon Alt ambulansepersonell skal kunne sikre frie luftveier og ventilere med maske-bag Profesjonelt ambulansepersonell skal kunne intubere livløse pasienter (pas. med sirkulasjonsstans) endotrakealt Lokal vaktlege bør kunne sikre frie luftveier og ventilere med maske-bag 8

9 Vedlegg 4 Medikamenter i ambulansene i SUS ambulanseområde Kristian Lexow, overlege, Prehospital seksjon, Akuttklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Medisinsk ansvarlig for ambulansetjenesten Dato: Alle ambulanser i Helse Stavanger er utstyrt med en standardisert medikamentenhet. Formålet er: - å få en mer praktisk enhet til erstatning for flere eldre, ulike løsninger - å standardisere - fordi ambulansene opererer også utenfor eget primærområde - å gjøre aktuelle akuttmedikamenter lett tilgjengelig for lokal vaktlege Hvis spesielle grunner tilsier at også andre medikamenter bør være tilgjengelige i ambulanse-enheten i enkelte områder, skal dette i hvert enkelt tilfelle godkjennes av lege i prehospital seksjon med ansvar for tjenesten. Hvis legevaktslegen ønsker å ha tilgjengelig andre medikamenter på vakt, må legen selv ta disse med. Delegering versus ordinering Delegering: Ambulansepersonell med fagbrev og intern opplæring har lov å gi noen definerte akuttmedikamenter når de mener det er nødvendig og lege ikke kan konsulteres innen rimelig tid. Ambulansestasjoner med delegeringer fra medisinskfaglig ansvarlig lege på SUS: Stavanger, Sandnes, Jæren, Egersund, Strand, ( Rygerdoktor /Finnøy). Ordinering: Personell på stasjoner uten delegeringer (Lund, Sokndal, Hjelmeland) kan kun på leges ordre (ordinasjon) gi medikamenter i enkeltsituasjoner til enkeltpasienter. Dette kalles ordinering. Ordinering innebærer at ansvaret for rett indikasjon, rett dose og håndtering av eventuelle bivirkninger påligger den enkelte lege som ordinerer. Hvis lokal vaktlege ønsker å rekvirere (ordinere) medikamenter, krever derfor særskilt årvåkenhet fra legens side. Normalt skal de bare gis av lege som selv er tilstede hos pasienten. Fjernordinering: Hvis lege selv ikke er tilstede, men likevel finner det både påkrevd og forsvarlig å fjernrekvirere (fjernordinere) medikamenter som ambulansepersonellet ikke har opplæring i eller delegert fullmakt til å gi på egen hånd, har legen det fulle ansvaret for indikasjon, dosering og håndtering av evt. bivirkninger. I tillegg pålagt dokumentasjon som på vanlig måte foretas av vaktlege i pasientjournal, skal ambulansepersonellet i slike situasjoner også dokumentere legens navn og ordineringen i ambulansejournalen. Medikamenter som ambulansepersonell kan gi på delegert fullmakt Medikament-enheten inneholder noen akuttmedikamenter som en del (men NB ikke alt) ambulansepersonell har delegert fullmakt fra SUS til å gi på egen hånd etter opplæring. Profesjonelt personell med delegerte fullmakter betjener følgende ambulansestasjoner: Stavanger, Sandnes, Strand, Bryne og Egersund. Profesjonelt ambulansepersonell med delegerte fullmakter fra SUS kan på egenhånd gi følgende medikamenter i akuttsituasjoner når personellet ikke innen rimelig tid kan rådføre seg med lege: - Adrenalin (1 mg/ml) á 1 ml (iv ved hjertestans) (im ved anafylaktiske reaksjoner) - Atropin (1 mg/ml) à 1 ml (iv ved asystole og PEA med frekvens < 60/min.) - Cordarone (amiodarone 50 mg/ml) à 3 ml (iv ved refraktær ventrikkelflimmer) - Stesolid (5 mg/ml) á 2 ml (iv ved refraktære kramper) - Stesolid rektaltuber (10 mg/2,5 ml) (rektalt mot refraktære kramper hos barn) - Narcanti (0,4 mg/ml) á 1 ml (im/iv ved heroin/opiat-overdose) - Afipran (5 mg/ml) á 2 ml (iv til forebygging og behandling av kvalme) 9

10 - Morfin (10 mg/ml) á 1 ml (iv ved koronare brystsmerter og andre smerter) - Nitrolingual-spray (0,4 mg/dose) (sublingualt ved koronare brystsmerter) - Solu-Cortef (50 mg/ml) á 2 ml (iv ved alvorlig allergisk reaksjon) - Atrovent (0,25 mg/ml) á 2 ml (inhal. ved alvorlig obstruktiv lungesykdom) - Bricanyl (2,5 mg/ml) á 2 ml (inhal. ved alvorlig obstruktiv lungesykdom) - Glukose 100 mg/ml (10%) infusjonsposer á 250 ml (inf ved alvorlig hypoglykemi) Medikamenter til disposisjon for lokal legevaktslege (og for evt. ordinering ) Følgende medikamenter er tilgjengelige i våre ambulanser for bruk av lokal vaktlege. Merk at ingen i vår ambulansetjeneste ennå har opplæring i, og derfor heller ikke delegert fullmakt til å gi disse medikamentene på egen hånd: - Seloken (1 mg/ml) á 5 ml (iv ved akutt hjerteinfarkt) - Furix (= Furosemid = Lasix ) (iv ved akutt hjertesvikt) - Plavix tabletter á 300 mg (ved påvist STEMI-hjerteinfarkt - bør fortrinnsvis ordineres av kardiolog etter tolkning av 12-kanalers EKG) Reseptfrie medikamenter kan gis av alt ambulansepersonell uten delegering eller ordinering: - Acetylsalisyl tabletter á mg (ved mistanke om akutt koronarsykdom) - Pracet supp á 125 mg (stikkpiller rektalt mot feber hos barn 6-12 kg) - Paracet supp á 250 mg (stikkpiller rektalt mot feber hos barn kg) Metalyse (prehospital trombolyse) - tatt ut av ambulansene i Sør-Rogaland Perkutan Coronar Intervensjon (PCI) er etablert ved SUS som et 7/24 tilbud ved STEMI, og anbefales framfor trombolyse hvis pasienten kan komme raskt nok til behandling. Etter at PCI ble etablert som et 7/24 ilbud ved SUS, har trombolyse ikke vært gitt prehospitalt i vårt område. Etter råd fra kardiologisk avdeling er derfor Metalyse fjernet fra alle ambulansene i Helse Stavanger. Metalyse er fortsatt tilgjengelig i legehelikopteret, Sea King redningshelikopteret og på installasjonene i Nordsjøen. Informasjon til legevaktslegen om iverksatte behandlingstiltak Hvis ambulansepersonell gir behandling uten at lege er til stede og pasienten heller ikke følger ambulansen til legevakt/sykehus, skal ambulansepersonellet snarest mulig gjennom direkte kontakt med legevaktslegen informere om omstendigheter, hvilken behandling som er gitt og planer for videre oppfølging. Dette kan forekomme ved vellykket behandling av behandling av hypoglykemi, overdoser og krampetilstander som har gått over (kjent epilepsi og annengangs-/fleregangs feberkrampeanfall). Ambulansepersonellet skal dokumentere kontakten med lokal legevaktslege og gi tilstrekkelig informasjon til at lokal legevaktslege kan ta ansvaret for den gitte behandlingen og også selv dokumentere denne bekrefte at han/hun tar ansvaret for det som er gjort og videre plan Hvis lokal legevaktslege mener at den gitte behandling ikke er forsvarlig, bør legen straks gi tilbakemelding til ambulansepersonellet om nødvendige korrigerende tiltak. 10