ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2014

Transkript

1 Økonomiplan med budsjett for 2014 Vedteke av fylkestinget 10. desember 2013 Sak T-73/13

2 Møre og Romsdal fylkeskommune ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2014 INNHALD I Budsjettbehandlinga i fylkestinget, fylkesutvalet, hovudutvala og fylkesrådmannens tilråding II Oppdatert taldel etter behandling i fylkestinget, korrigert for heilårsverknad av lønsoppgjeret 2013 III Fylkesrådmannens kommentarar

3 I BUDSJETTBEHANDLINGA I FYLKESTINGET, FYLKESUTVALET, HOVUDUTVALA OG FYLKESRÅDMANNENS TILRÅDING

4 Behandling i fylkestinget Iver Nordseth (V) fremma følgjande verbalforslag: «Punkt e).- Endring/tillegg: Brannsikring av Fannefjordtunnelen og andre tunnelar på fylkesvegnettet: Fylkestinget vil fullfinansiere nødvendig brannsikring av Fannefjordtunnelen slik at dette arbeidet kan gjennomførast samtidig med tettinga av vasslekkasjene, og det vert lagt inn nødvendige investeringsmidlar ytterlegare 70 mill.kr til formålet i perioden Fylkestinget ber vidare om ei eiga sak så snart rapporten frå Statens vegvesen om branntryggleik i tunnelar på fylkesvegnettet ligg føre, slik at vurdering og prioritering av nødvendige branntryggleikstiltak av tunnelar på fylkesvegnettet kan gjerast.» Steinar Reiten (KrF) fremma følgjande verbalforslag: «Nytt pkt f): Fylkestinget viser til vedtak i sak UD-41/13, skolebruksplan , og presiserer at Surnadal vgs får vidareføre tilboda Bygg- og anleggsteknikk vg1 og Byggteknikk vg2 med inntil 14 elevplassar. Desse tilboda blir å legge inn i skolebruksplanen for skoleåra 14/15, 15/16 og 16/17.» Bjarne Kvalsvik (Uavh.), Torleiv Rogne (Uavh.) og Trygve Holm (Ap) fremma følgjande forslag: Planleggingsmidlar til store vegprosjekt Borgundfjordtunnelen 0,5 mil Hafast 1,0 mil Hamsundsambandet 1,0 mil Møreaksen 0,5 mil Rovdefjordbrua 1,0 mil Snarveien 1,0 mil Storfjordsambandet 1,0 mil Finansiering frå frie driftsfond. I tråd med tidligare liknande løyvingar. Ole Bjørn Sandøy (H) fremma følgjande verbalforslag: «f) I løpet av 1. kvartal 2014 skal det etablerast eit prosjekt for å avklare det samla potensialet for reklameinntekter knytt til Møre og Romsdal fylkeskommune sitt engasjement innan kollektivtransporten. Prosjektet må vurdere inntektspotensialet knytt til sal av reklameflater på bussar, busstopp, terminalar, elektroniske plattformer, billettar, kollektivkort osb, samt skissere overordna rammer for omfang, estetikk og generell organisering. Det skal setjast ned ei politisk styringsgruppe for prosjektet, og fylkesrådmannen får fullmakt til å nytte ekstern kompetanse i utgreiingsarbeidet. Viser elles til arbeidet som er gjort i Hordaland fylkeskommune. g) Møre og Romsdal er eitt av få fylke som ikkje har eige kollektivkort for studentar. Fylkestinget ber difor rådmannen greie ut moglegheitene for å innføre ei slik løysing i vårt fylke. Sakshandsaminga må synleggjere kva løysingar som finnes i dei andre fylka.

5 Ei slik ordning må sjåast i samband med resultatmålet om informasjon og marknad i kollektivstrategien Saka skal leggjast fram til politisk behandling innan 2. kvartal h) Fylkestinget ynskjer eit godt og bærekraftig skuletilbod og ber om at dei naudsynte debattane knytt til tilbodsog skulestrukturen blir framlagt politisk handsaming i god tid før behandling av skulebruksplana.» Ingrid Opedal (SV) fremma følgjande oversendingsframlegg: «Dei vidaregåande skulane i fylket slit med gamalt og utdatert utstyr. Posten Utstyr/ universell utforming har stått på staden kvil (13 mill.) i mange år, og det er på høg tid å auke denne posten. Fylkestinget ber administrasjonen legge fram ei sak om dette til Utdanningsutvalet før neste budsjettrevisjon, med tanke på å få til ein forpliktande opptrappingsplan.» Arild Iversen (KrF) fremma følgjande verbalforslag: «I samband med fullfinansiering og fullføring av Røyr-Hellesylt byggetrinn 3 vil det i komande år bli fristilt skredsikringsmidlar til andre prosjekt. Av slike mindre prosjekt jfr vedtak i rassikringsplanen avgrensa til kr10 mill som kan gjennomførast raskt, vil fylkestinget spesielt påpeike rasutsett strekning FV 40 i Dalsfjorden.» Torleiv Rogne (Uavh.) framma følgjande forslag: «Ferje og snøggbåtmateriellet må ved anbodsinnhenting ov vedtak fylle krava til universell utforming!» Ingrid Opedal (SV) fremma følgjande forslag: «(alternativ til framlegget frå Rogne, Kvalsvik og Holm, evt. fellesframlegg frå alle utanom SV): I staden for å setje av midlar til planlegging av nye vegprosjekt skal midlane brukast til å styrkje kollektivtransporten i fylket.» Fellesforslag frå gruppeleiarane: «Ramme 60: Forskning og utvikling. Det bevilges Kr 3 mill i 2015, 2016 og 2017 (som foreslått av fylkesutvalget i pkt 3). Fylkesrådmannen bes snarest innlede dialog med Runde Miljøsenter og Bioforsk Tingvoll for å avklare aktuelle prosjektplaner. Midlene for 2015, 2016 og 2017 fordeles på bakgrunn av søknader som fremmes fra institusjonene.» Kirsti Hammerø (H) fremma følgjande endringsforslag: «Det bevilges kr ,- til planlegging av store veiprosjekter.» Votering:

6 Fylkesutvalet si tilråding punkt 1-3 (utanom ramme 60 i tabell Runde og Bioforsk) blei samrøystes vedtatt. Fellesforslaget frå gruppeleiarane om ramme 60 blei samrøystes vedtatt. Fylkesutvalet si tilråding punkt 4-11 blei samrøystes vedtatt. Fylkesutvalet si tilråding til verbalforslag a-c blei samrøystes vedtatt. Fylkesutvalet si tilråding til verbalforslag d blei vedtatt mot 1 røyst. Forslaget frå Kvalsvik, Rogne og Holm fekk 26 røyster og blei vedtatt, medan 21 røysta mot. Forslaget frå Hammerø fekk 22 røyster og fall, medan 25 røysta mot. Forslaget frå Opedal fekk 1 røyst og fall. Fylkesutvalet si tilråding til verbalforslag e blei sett opp i mot forslaget frå Nordseth. Forslaget frå Nordseth fekk 47 røyster og blei vedtatt. Verbalforslag f frå Sandøy blei vedtatt mot 1 røyst. Verbalforslag g og h frå Sandøy blei samrøystes vedtatt. Verbalforslag frå Reiten om Surnadal vgs blei samrøystes vedtatt. Verbalforslag frå Iversen om skredsikringsmidlar blei samrøystes vedtatt. Verbalforslag frå Rogne om universell utforming blei samrøystes vedtatt. Oversendingsforslaget frå Opedal blei samrøystes vedtatt oversendt fylkesutvalet. Vedtak i fylkestinget Fylkestinget vedtek fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune, med endringar vedtatt i møtet. 2. Budsjettet for 2014 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 3 572,2 mill. kroner, som blir disponert til følgjande formål: netto finansutgifter 182,0 mill. kroner netto avsetjingar 21,4 mill. kroner overført til investeringsbudsjettet 15,5 mill. kroner til drifta 3 353,3 mill. kroner 3. Det blir vedteke slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter i 2014-kroner for åra :

7 (i 1000 kroner) Netto driftsutgifter Fellesutgifter og utg. til fordeling Politisk verksemd Stabsfunksjonar Reservepost Vidaregående opplæring Fagskolane i Møre og Romsdal Tannhelsetenester Kulturtenester Regional- og næringsutvikling Samferdselstenester Sentrale kontrollorgan Sum driftsrammer Reverserte effektiviseringstiltak - Vidaregåande skolar Ramme 65 Ferjedrift - oppretth. tilleggskjøp Ramme 65 Ferjedrift - ingen takstauke Ramme 65 Ferjedrift - ingen produksjonstilpasning Ramme 66 Båtruter - båtrute Hjørungfjorden Sum Ramme 66 Båtruter - ingen nedlegging av hurtigbåtrute over Romsdalsfjorden Ramme 66 Båtruter - ingen reduksjon av Langevågsruta Ramme 66 Båtruter - pendlarrute Sande kommune Ramme 69 Div. samf. - trygt heim for ein 50-lapp Auka kapitalkostnader Tannhelse Ramme 56 Folkehelse Ramme 57 Bibliotekutvikling

8 Sunnmøre Museum 400 Ramme 60 Runde Miljøsenter Ramme 60 Bioforsk Økologisk D03 Endring av driftsramme Totalt Det bevilges Kr 3 mill i 2015, 2016 og 2017 (som foreslått av fylkesutvalget i pkt 3). Fylkesrådmannen bes snarest innlede dialog med Runde Miljøsenter og Bioforsk Tingvoll for å avklare aktuelle prosjektplaner. Midlene for 2015, 2016 og 2017 fordeles på bakgrunn av søknader som fremmes fra institusjonene. Sjå også verbalforslag bokstav d. 4. Fylkestinget pålegg kvar budsjettansvarleg instans i Møre og Romsdal fylkeskommune å leggje opp drifta i 2014 innanfor dei budsjettrammer fylkestinget har vedteke og innrette drifta etter dette frå byrjinga av året. 5. Fylkestinget vedtek slike investeringar for åra : (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT Sum Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 6,0 2,0 2,4 2,0 12,4 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 21,0 17,0 17,4 17,0 72,4 Utstyr/universell utforming 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 40,0 40,0 Kristiansund vgs, bygg 04 14,0 15,0 29,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 20,0 20,0 Kristiansund vgs, bygg 6, lokaler for særskiltelever 7,0 7,0 Kristiansund vgs, nærvarmenett 7,0 7,0 Molde vgs, byggetrinn 2 40,0 56,0 96,0 Haram vgs, opprusting 24,0 35,0 5,0 64,0 Romsdal vgs, byggetrinn 2 20,0 100,0 150,0 110,0 380,0 Ålesundskolane samla 7,0 24,0 245,0 250,0 526,0 Gjermundnes vgs 1,0 1,0 2,0 Sum vidaregåande skolar 192,0 243,0 414,0 374, ,0 Fagskolane 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Sum fagskolar 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 5,0 3,0 3,0 3,0 14,0 Sum tannhelse 7,0 5,0 5,0 5,0 22,0 Ruteinformasjon 3,0 1,0 1,0 1,0 6,0 Elektronisk billettering 3,2 1,5 4,7 Sanntidsinformasjon 10,0 1,0 11,0 Marknadskonsept 1,0 1,0 Busines Intelligence 1,5 1,5 Fylkesvegar 310,5 156,9 134,4 175,3 777,0 Fylkesvegar- Nordøyvegen 50,0 200,0 300,0 700, ,0 Rassikring fylkesvegar 172,0 170,0 78,0 420,0 Sum samferdsel 549,7 531,9 513,4 876, ,2 SUM INVESTERINGAR 771,7 798,9 951, , ,6

9 Investeringsprosjekt (i mill. kroner) Sum Gjermundnes vgs 1,0 20,0 25,0 46,0 Mindre utbetringar - andre investeringar: 9,9 9,9 Fv654 Skarabakken Gang- og sykkelvegar: Fv60 Sve - Helstad 20,0 8,5-20,0 8,5 Gang- og sykkelvegar: Fv650 Skarbø - Vestre 10,0 6,5 16,5 Røyr - Hellesylt, heile byggesteg 3, auke 60,0 85,0 25,0 170,0 Endring totalt 30,0 76,0 105,0 39,9 250,9 Konsekvensene av regjeringens endringsforslag i Prop 1 S Tillegg 1 ( ) innarbeides. Sjå også verbalforslag bokstav e. 6. Fylkestinget vedtek å ta opp 493,6 mill. kroner i lån i 2014 med ei avdragstid på 30 år. 7. Fylkesordføraren si godtgjersle blir fastsett til 100 prosent av Fylkesrådmannen si løn for budsjettåret Når det av fylkeskommunens midlar eller midlar fylkeskommunen står som formidlar av, blir ytt tilskott mv. til offentleg og privat verksemd som elles ikkje er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikkje anna er fastsett, overfor mottakaren takast atterhald om at den som yter tilskottet mv. eller fylkesrevisjonen, skal ha høve til å setje i verk kontroll med at midlane blir brukt etter føresetnadene. 9. Fylkesutvalet får fullmakt til å gjere dei endringane i budsjettet som må til for å ta omsyn til lover, reglar, overordna vedtak og tariffavtalar som ein ikkje har hatt kjennskap til ved utarbeidinga og behandlinga av budsjettet. 10. Fylkestinget viser til «Broen» prosjektet i Ålesund, og stiller seg positive til å vidareføre dette. Det vert difor avsett kroner i budsjettet for Fylkestinget viser til sak T-71/12 punkt 4, der eit effektiviseringsprogram for fylkeskommunen vart bestilt. Fylkestinget viser til at dette har ein ikkje fått, men i staden har fylkesrådmannen lagt fram eit kuttframlegg der tenesteproduksjonen er kutta etter eit såkalla "ostehøvel"-prinsipp. Fylkestinget kan ikkje sjå at fylkeskommunen såleis har vorte meir "effektiv", men at ein i staden

10 har kutta kostnader gjennom å kutte tenesteproduksjonen til innbyggarane. Fylkestinget pålegg difor fylkesrådmannen å gjennomføre effektivisering av den fylkeskommunale drifta, ved at administrasjon / administrativt område vert effektivisert med følgjande årlege effekt: 2014: 5 mill kroner 2015: 5 mill kroner 2016: 5 mill kroner 2017: 5 mill kroner Verbalforslag: a) Fylkestinget er opptekne av å betre kollektivtilbodet i heile fylket. Vi viser til prosessen som er i gang i Ålesundsområdet for å utnytte kapasiteten betre, og føreset i første omgang rask effekt på tilbodet på aksen Moa- Ålesund sentrum. Fylkestinget ber om å få lagt fram rapport om effekten av tiltaka, og at røynslene herfrå i neste omgang vert brukte i andre deler av fylket. b) Fylkestinget konstaterer at det nye kollektivtilbodet gjennom Kviven førebels har vore lite brukt. Det kan vere fleire årsaker til dette, m.a. at det tek tid å innarbeide nye tilbod, at marknadsføringa har vore for dårleg og at rutetidene har vore dårleg tilpassa arbeids- og skuletider. Fylkestinget ber administrasjonen gå i dialog med Sogn og Fjordane fylkeskommune for å få til eit betre tilpassa tilbod på denne strekninga så fort som råd. c) Som eit grunnlag for ei eiga sak om likestilling i fylket, skal det gjerast ein analyse av kva som er årsak til at unge kvinner reiser ut av fylket og ikkje kjem att og kva som kan gjerast for å få fleire kvinner mellom 20 og 39 år til å busette seg her. Fylkestinget skal kome attende til bruken av fond. d) Fylkestinget vil stille naudsynt finansiering av planlegging av Møreaksen for å halde god framdrift av prosjektet. Planleggingsmidlar til store vegprosjekt Borgundfjordtunnelen 0,5 mil Hafast 1,0 mil Hamsundsambandet 1,0 mil Møreaksen 0,5 mil Rovdefjordbrua 1,0 mil Snarveien 1,0 mil Storfjordsambandet 1,0 mil Finansiering frå frie driftsfond. I tråd med tidligare liknande løyvingar. e) Brannsikring av Fannefjordtunnelen og andre tunnelar på fylkesvegnettet: Fylkestinget vil fullfinansiere nødvendig brannsikring av Fannefjordtunnelen slik at dette arbeidet kan gjennomførast samtidig med tettinga av vasslekkasjene, og det vert lagt inn nødvendige investeringsmidlar ytterlegare 70 mill.kr til formålet i perioden Fylkestinget ber vidare om ei eiga sak så snart rapporten frå Statens vegvesen

11 om branntryggleik i tunnelar på fylkesvegnettet ligg føre, slik at vurdering og prioritering av nødvendige branntryggleikstiltak av tunnelar på fylkesvegnettet kan gjerast. f) I løpet av 1. kvartal 2014 skal det etablerast eit prosjekt for å avklare det samla potensialet for reklameinntekter knytt til Møre og Romsdal fylkeskommune sitt engasjement innan kollektivtransporten. Prosjektet må vurdere inntektspotensialet knytt til sal av reklameflater på bussar, busstopp, terminalar, elektroniske plattformer, billettar, kollektivkort osb, samt skissere overordna rammer for omfang, estetikk og generell organisering. Det skal setjast ned ei politisk styringsgruppe for prosjektet, og fylkesrådmannen får fullmakt til å nytte ekstern kompetanse i utgreiingsarbeidet. Viser elles til arbeidet som er gjort i Hordaland fylkeskommune. g) Møre og Romsdal er eitt av få fylke som ikkje har eige kollektivkort for studentar. Fylkestinget ber difor rådmannen greie ut moglegheitene for å innføre ei slik løysing i vårt fylke. Sakshandsaminga må synleggjere kva løysingar som finnes i dei andre fylka. Ei slik ordning må sjåast i samband med resultatmålet om informasjon og marknad i kollektivstrategien Saka skal leggjast fram til politisk behandling innan 2. kvartal h) Fylkestinget ynskjer eit godt og bærekraftig skuletilbod og ber om at dei naudsynte debattane knytt til tilbodsog skulestrukturen blir framlagt politisk handsaming i god tid før behandling av skulebruksplana. i) Fylkestinget viser til vedtak i sak UD-41/13, skolebruksplan , og presiserer at Surnadal vgs får vidareføre tilboda Bygg- og anleggsteknikk vg1 og Byggteknikk vg2 med inntil 14 elevplassar. Desse tilboda blir å legge inn i skolebruksplanen for skoleåra 14/15, 15/16 og 16/17. j) I samband med fullfinansiering og fullføring av Røyr-Hellesylt byggetrinn 3 vil det i komande år bli fristilt skredsikringsmidlar til andre prosjekt. Av slike mindre prosjekt jfr vedtak i rassikringsplanen avgrensa til kr10 mill som kan gjennomførast raskt, vil fylkestinget spesielt påpeike rasutsett strekning FV 40 i Dalsfjorden. k) Ferje og snøggbåtmateriellet må ved anbodsinnhenting ov vedtak fylle krava til universell utforming. Oversendingsframlegg: Dei vidaregåande skulane i fylket slit med gamalt og utdatert utstyr. Posten Utstyr/ universell utforming har stått på staden kvil (13 mill.) i mange år, og det er på høg tid å auke denne posten. Fylkestinget ber administrasjonen legge fram ei sak om dette til Utdanningsutvalet før neste budsjettrevisjon, med tanke på å få til ein forpliktande opptrappingsplan.

12 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato Fylkestinget Økonomiplan med budsjett for 2014 Tilrådinga overfor fylkesutvalet i ovannemnde sak er tidlegare utsendt til fylkestinget sine medlemmar mv. Fylkesutvalet behandla saka i møte 26. november 2013, og følgjande vart ført i saksprotokollen: Behandling i fylkesutvalet Toril Melheim Strand (AP) fremma følgjande forslag på vegner av Ap, Sp, V og SL/Tvp: «1. Fylkestinget tek utgangspunkt i fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune md følgende endringar: Samrøystes vedtak i utdanningsutval og samferdselsutval er lagt inn i tabellen Driftsrammen tillegges (i 1000 kroner): Reverserte effektiviseringstiltak - Vidaregåande skolar Ramme 65 Ferjedrift - oppretth. tilleggskjøp Ramme 65 Ferjedrift - ingen takstauke Ramme 65 Ferjedrift - ingen produksjonstilpasning Ramme 66 Båtruter - båtrute Hjørungfjorden Sum

13 Side 2 Ramme 66 Båtruter - ingen nedlegging av hurtigbåtrute over Romsdalsfjorden Ramme 66 Båtruter - ingen reduksjon av Langevågsruta Ramme 66 Båtruter pendlarrute Sande kommune Ramme 69 Div. samf trygt heim for ein 50-lapp Auka kapitalkostnader Tannhelse Ramme 56 Folkehelse Ramme Bibliotekutvikling Sunnmøre Museum 400 Ramme 60 Runde Miljøsenter Ramme 60 Bioforsk Økologisk D03 Endring av driftsramme Totalt Investeringsrammen tillegges (i mill. kroner): INVESTERINGSPROSJEKT Sum Mindre utbedr. - andre investeringar: Fv654 Skarabakken 9,9 9,9 Gang- og sykkelv.: FV60 Sve-Helstad 20,0 8,5-20,0 8,5 Gang- og sykkelv.: FV650 Skarbø- 10,0 6,5 16,5 Vestre Røyr- Hellesylt, heilebyggesteg3, auke 60,0 85,0 25,0 170,0 Totalt 30,0 75,0 85,0 14,9 204, 9 Konsekvensene av regjeringens endringsforslag i Prop 1 S Tillegg 1 ( ) innarbeides. Fylkesrådmannens forslag pkt. 2-8 og 10 vedtas med nødvendige endringer som følge av ovenstående. Verbalframlegg: a) Fylkestinget er opptekne av å betre kollektivtilbodet i heile fylket. Vi viser til prosessen som er i gang i Ålesundsområdet for å utnytte kapasiteten betre, og føreset i første omgang rask effekt på tilbodet på

14 Side 3 aksen Moa- Ålesund sentrum. Fylkestinget ber om å få lagt fram rapport om effekten av tiltaka, og at røynslene herfrå i neste omgang vert brukte i andre deler av fylket. b) Fylkestinget konstaterer at det nye kollektivtilbodet gjennom Kviven førebels har vore lite brukt. Det kan vere fleire årsaker til dette, m.a. at det tek tid å innarbeide nye tilbod, at marknadsføringa har vore for dårleg og at rutetidene har vore dårleg tilpassa arbeids- og skuletider. Fylkestinget ber administrasjonen gå i dialog med Sogn og Fjordane fylkeskommune for å få til eit betre tilpassa tilbod på denne strekninga så fort som råd. c) Som eit grunnlag for ei eiga sak om likestilling i fylket, skal det gjerast ein analyse av kva som er årsak til at unge kvinner reiser ut av fylket og ikkje kjem att og kva som kan gjerast for å få fleire kvinner mellom 20 og 39 år til å busette seg her. Fylkestinget skal kome attende til bruken av fond.» Anne Dyb Liaaen (H) fremma følgjande forslag på vegne av H, FrP og KrF: «1. Fylkestinget vedtek framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune, med dei endringar som framgår av vedtak i sakene UD-41/13 og SA-55/13, og etter fylkesrådmannen sitt grunnlag. 2. Fylkestinget viser til Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) frå regjeringa og vedlegg til sak U-160/13 med fylkesrådmannen si utgreiing om økonomiske konsekvensar for Møre og Romsdal fylkeskommune. Budsjettet for 2014 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 3 566,7* mill. kroner, som blir disponert til følgjande formål: netto finansutgifter 182,3** mill. kroner netto avsetjingar 18,6 mill. kroner overført til investeringsbudsjettet 11,8 mill. til drifta 3354*** mill. kroner. Disponering av unytta ekstra driftsmidlar som resultat av Stortinget si behandling av Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ), blir å kome attende til i budsjettjusteringssak til fylkestinget i april (* Fylkesrådmannen si innstilling på 3 532,5 mill. kr + påplussing 34,2 mill. kr) (** Fylkesrådmannen si innstilling på 182,0 mill. kr + påplussing 0,3 mill. kr) (*** Fylkesrådmannen si innstilling på 3 320,1 mill. kr + påplussing 33,9 mill. kr) 3. Fylkesrådmannen sitt framlegg til fylkestingsrammer for netto driftsutgifter i 2014-kroner for åra blir vedteke med følgjande endringar: (i 1000 kroner Netto driftsutgifter

15 Side 4 Vidaregåande opplæring Samferdselstenester For åra føreset ein at auka rammetilskot i 2014 blir vidareført gjennom heile økonomiplanperioden. 4. Som fylkesrådmannen si innstilling. 5. Fylkestinget vedtek slike investeringar for åra , med følgjande endring: Investeringsprosjekt (i mill. kroner) Sum Gjermundnes vgs 1,0 20,0 25,0 46,0 Mindre utbetringar - andre investeringar: 9,9 9,9 Fv654 Skarabakken Gang- og sykkelvegar: Fv60 Sve - Helstad 20,0 8,5-20,0 8,5 Gang- og sykkelvegar: Fv650 Skarbø - Vestre 10,0 6,5 16,5 Røyr - Hellesylt, heile byggesteg 3, 60,0 85,0 25,0 170,0 auke Endring totalt 30,0 76,0 105,0 39,9 250,9 Inndekning auka kapitalkostnader i planperioden: Auka skatt og rammetilskot. Fylkestinget vil stille naudsynt finansiering av planlegging av Møreaksen for å halde god framdrift av prosjektet. Fylkestinget viser til sak T-61/13 Investeringsprogram , punkt 14 Brannsikring av Fannefjordtunnelen. Fylkestinget vil fullfinansiere nødvendig brannsikring av tunnelen slik at dette arbeidet kan gjennomførast samtidig med tettinga av vasslekkasjene. Ein ber om ei eiga sak om dette så snart rapporten frå Statens vegvesen om branntryggleik i tunnelar langs fylkesvegnettet ligg føre. 6. Fylkestinget vedtek å ta opp 493,5* mill. kroner i lån i 2014 med ei avdragstid på 30 år. (* Fylkesrådmannen si innstilling på 463,5 mill. kr + ekstra låneopptak samferdsel 30 mill. kr.) 7. Som fylkesrådmannen si innstilling. 8. Som fylkesmannen si innstilling. 9. Heile punktet utgår.

16 Side Som fylkesrådmannen si innstilling. 11. Fylkestinget viser til «Broen» prosjektet i Ålesund, og stiller seg positive til å vidareføre dette. Det vert difor avsett kr i budsjettet for Fylkestinget viser til sak T-71/12 punkt 4, der eit effektiviseringsprogram for fylkeskommunen vart bestilt. Fylkestinget viser til at dette har ein ikkje fått, men i staden har fylkesrådmannen lagt fram eit kuttframlegg der tenesteproduksjonen er kutta etter eit såkalla "ostehøvel"-prinsipp. Fylkestinget kan ikkje sjå at fylkeskommunen såleis har vorte meir "effektiv", men at ein i staden har kutta kostnader gjennom å kutte tenesteproduksjonen til innbyggarane. Fylkestinget pålegg difor fylkesrådmannen å gjennomføre effektivisering av den fylkeskommunale drifta, ved at administrasjon / administrativt område vert effektivisert med følgjande årlege effekt: 2014: 5 mill kroner 2015: 5 mill kroner 2016: 5 mill kroner 2017: 5 mill kroner Fylkesordføraren fremma følgjande forslag til tillegg i punkt 1 frå fylkesrådmannen: «med endringar vedtatt i møtet.» Votering: Punkt 1 i fylkesrådmannen sitt forslag til vedtak blei samrøystes vedtatt tilrådd med tillegget frå fylkesordføraren. Punkt 2 i fylkesrådmannen sitt forslag til vedtak blei samrøystes vedtatt tilrådd med dei endringar som følgjer av seinare punkt. Punkt 3 i fylkesrådmannen sitt forslag til vedtak blei samrøystes vedtatt tilrådd med endringane fremma av Melheim Strand med fleire. Punkt 5 i fylkesrådmannen sitt forslag til vedtak blei samrøystes vedtatt tilrådd med endringane fremma av Melheim Strand med fleire. Forslaget frå Dyb Liaaen med fleire om Gjermundnes vgs under punkt 5 blei samrøystes vedtatt. Punkta 4,6,7 og 8 i fylkesrådmannen sitt forslag til vedtak blei samrøystes vedtatt tilrådd. Punkt 9 i fylkesrådmannen sitt forslag til vedtak blei samrøystes vedtatt teke bort. Punkt 10 i fylkesrådmannen sitt forslag til vedtak blei samrøystes vedtatt tilrådd. Punkt 11 i forslaget frå Dyb Liaaen med fleire blei samrøystes vedtatt tilrådd.

17 Side 6 Punkt 12 i forslaget frå Dyb Liaaen med fleire blei samrøystes vedtatt tilrådd. Følgjande verbalforslag blei samrøystes vedtatt tilrådd: Forslaga frå Melheim Strand med fleire merka a, b og c. Forslag frå Dyb Liaaen med fleire om Møreaksen (under punkt 5) Verbalforslag frå Dyb Liaaen med fleire om Fannefjordtunnellen (under punkt 5) blei vedtatt tilrådd med 8 røyster (H, FrP, Krf, AP), medan 5 røysta mot (V, SP, Uavh, Sml). Fylkesrådmannen sine kommentarar Investeringar Fylkesutvalet si tilråding inneber ein auke i investeringsnivået på 250,9 mill. kroner. (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT Sum Mindre utbedr.- andre investeringar: Fv654 Skarabakken * 9,9 9,9 Gang- og sykkelv.: FV60 Sve-Helstad ** 20,0 8,5-20,0 8,5 Gang- og sykkelv.: FV650 Skarbø-Vestre 10,0 6,5 16,5 Røyr-Hellesylt, heile byggesteg 3, auke 60,0 85,0 25,0 170,0 Gjermundnes vgs 1,0 20,0 25,0 46,0 Totalt 30,0 76,0 105,0 39,9 250,9 Auken av investeringsbudsjettet blir finansiert av momskompensasjon og låneopptak. Dette gjeld også for auken som her er lagt inn for rassikringsprosjektet Røyr-Hellesylt, byggesteg 3. Møre og Romsdal fylkeskommune har i ein foreløpig tildeling fått 348 mill. kroner i tilskot til rassikringsprosjekt. Statlege midlar i tillegg til momskompensasjon tilseier at fylkeskommunen kan finansiere 420 mill. kroner av prosjektkostnadene. Totalkostnaden til byggesteg 3 er rekna til 590 mill. kroner (ekskl. forskjeringar). Sidan staten ikkje har gitt ein foreløpig lovnad om midlar til rassikringsprosjekt i Møre og Romsdal tilsvarande totalbehovet til Røyr-Hellesylt, byggesteg 3, må vi lånefinansiere det resterande finansieringsbehovet (ekskl. momskompensasjon) på 135 mill. kroner. Dersom det viser seg at Møre og Romsdal fylkeskommune får meir i rassikringsmidlar enn lagt til grunn i foreløpig tildeling, kjem vi tilbake saken ved neste rullering av økonomiplanen. Fylkesutvalet si tilråding betyr samla investeringar i perioden på 4 045,5 mill. kroner. Samtidig vil lånegjelda stige frå mill. kroner ved utgangen av 2013 til mill. kroner ved utgangen av 2017.

18 Side 7 Driftsutgifter Tilrådinga frå fylkesutvalet medfører følgjande auke i Møre og Romsdal fylkeskommune sine driftsutgifter i planperioden: (i 1000 kroner) Auke i driftsrammene: Sum Reverserte effektiviseringstiltak - Vidaregåande skolar Ramme 65 Ferjedrift - oppretth. tilleggskjøp Ramme 65 Ferjedrift - ingen takstauke Ramme 65 Ferjedrift - ingen produksjonstilpasning Ramme 66 Båtruter - båtrute Hjørungfjorden Ramme 66 Båtruter - ingen reduksjon av Langevågsruta Ramme 66 Båtruter - pendlarrute Sande kommune Ramme 69 Div. samf.-trygt heim for ein 50-lapp Tannhelse Ramme 56 Folkehelse Ramme 57 Bibliotekutvikling Sunnmøre Museum Ramme 60 Runde Miljøsenter Ramme 60 Bioforsk Økologisk D03 Endring av driftsramme Broen-prosjekt i Ålesund Effektivisering administrasjon/administrativt område Auka kapitalkostnader Auka ramme vgs lærlingtilskot Totalt Finansiering: Auka rammetilskot jf. Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) Auka skatteinntekter Redusert bruk disposisjonsfond Sum I tabellen over er tiltaket: «Ramme 66 Båtruter - ingen nedlegging av hurtigbåtrute over Romsdalsfjorden» med 8 mill. kroner i auka driftsramme i 2016 teken ut, då dette innsparingstiltaket ikkje var lagt inn med beløp i fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan Det er då heller ikkje nødvendig å reversere tiltaket. Fylkesutvalet vedtok: «Konsekvensene av regjeringens endringsforslag i Prop 1 S Tillegg 1 ( ) innarbeides». Auke rammetilskot på 35,5 mill. kroner er derfor brukt til å finansiere auken av driftsrammene i fylkesutvalet. I regjeringa sinn tilleggsproposisjon er det føresett at Møre og Romsdal fylkeskommune anslagsvis skal bruke 4,5 mill. kroner av auken i rammetilskotet til å auke lærlingtilskotet. Vi har derfor lagt inn dette i ramma til dei vidaregåande skolane i tabellen over. Vidare er det føresatt at auka rentekompensasjon brukast til finansiering av Nordøyvegprosjektet, slik at dette ikkje inngår i dei frie inntektene som finansierer auken i driftsrammene.

19 Side 8 I 2014 vil ein etter å ha finansiert alle tiltaka ha netto ubrukte midlar på 2,05 mill. kroner. Fylkesrådmannen foreslår at desse midlane går til å redusere bruken av sentralt disposisjonsfond. I saksframlegget til fylkesutvalet etter behandlinga i hovudutvala, jf. sak U-160/13, vart auken i kapitalkostnader lagt for høgt. Dette er korrigert i tabellen over og i tilrådinga frå fylkesutvalet nedanfor. I tilrådinga frå fylkesutvalet nedanfor er punkt 2 endra i tråd med fylkesutvalet sitt vedtak forøvrig. Tilråding frå fylkesutvalet Fylkestinget vedtek fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune, med endringar vedtatt i møtet. 2. Budsjettet for 2014 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 3 572,2 mill. kroner, som blir disponert til følgjande formål: netto finansutgifter 182,0 mill. kroner netto avsetjingar 21,4 mill. kroner overført til investeringsbudsjettet 15,5 mill. kroner til drifta 3 353,3 mill. kroner 3. Det blir vedteke slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter i 2014-kroner for åra : (i 1000 kroner) Netto driftsutgifter Fellesutgifter og utg. til fordeling Politisk verksemd Stabsfunksjonar Reservepost Vidaregående opplæring Fagskolane i Møre og Romsdal Tannhelsetenester Kulturtenester Regional- og næringsutvikling Samferdselstenester Sentrale kontrollorgan Sum driftsrammer

20 Side 9 Reverserte effektiviseringstiltak - Vidaregåande skolar Ramme 65 Ferjedrift - oppretth. tilleggskjøp Ramme 65 Ferjedrift - ingen takstauke Ramme 65 Ferjedrift - ingen produksjonstilpasning Ramme 66 Båtruter - båtrute Hjørungfjorden Sum Ramme 66 Båtruter - ingen nedlegging av hurtigbåtrute over Romsdalsfjorden Ramme 66 Båtruter - ingen reduksjon av Langevågsruta Ramme 66 Båtruter - pendlarrute Sande kommune Ramme 69 Div. samf. - trygt heim for ein 50-lapp Auka kapitalkostnader Tannhelse Ramme 56 Folkehelse Ramme 57 Bibliotekutvikling Sunnmøre Museum 400 Ramme 60 Runde Miljøsenter Ramme 60 Bioforsk Økologisk D03 Endring av driftsramme Totalt Fylkestinget pålegg kvar budsjettansvarleg instans i Møre og Romsdal fylkeskommune å leggje opp drifta i 2014 innanfor dei budsjettrammer fylkestinget har vedteke og innrette drifta etter dette frå byrjinga av året. 5. Fylkestinget vedtek slike investeringar for åra :

21 Side 10 (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT Sum Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 6,0 2,0 2,4 2,0 12,4 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 21,0 17,0 17,4 17,0 72,4 Utstyr/universell utforming 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 40,0 40,0 Kristiansund vgs, bygg 04 14,0 15,0 29,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 20,0 20,0 Kristiansund vgs, bygg 6, lokaler for særskiltelever 7,0 7,0 Kristiansund vgs, nærvarmenett 7,0 7,0 Molde vgs, byggetrinn 2 40,0 56,0 96,0 Haram vgs, opprusting 24,0 35,0 5,0 64,0 Romsdal vgs, byggetrinn 2 20,0 100,0 150,0 110,0 380,0 Ålesundskolane samla 7,0 24,0 245,0 250,0 526,0 Gjermundnes vgs 1,0 1,0 2,0 Sum vidaregåande skolar 192,0 243,0 414,0 374, ,0 Fagskolane 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Sum fagskolar 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 5,0 3,0 3,0 3,0 14,0 Sum tannhelse 7,0 5,0 5,0 5,0 22,0 Ruteinformasjon 3,0 1,0 1,0 1,0 6,0 Elektronisk billettering 3,2 1,5 4,7 Sanntidsinformasjon 10,0 1,0 11,0 Marknadskonsept 1,0 1,0 Busines Intelligence 1,5 1,5 Fylkesvegar 310,5 156,9 134,4 175,3 777,0 Fylkesvegar- Nordøyvegen 50,0 200,0 300,0 700, ,0 Rassikring fylkesvegar 172,0 170,0 78,0 420,0 Sum samferdsel 549,7 531,9 513,4 876, ,2 SUM INVESTERINGAR 771,7 798,9 951, , ,6 Investeringsprosjekt (i mill. kroner) Sum Gjermundnes vgs 1,0 20,0 25,0 46,0 Mindre utbetringar - andre investeringar: 9,9 9,9 Fv654 Skarabakken Gang- og sykkelvegar: Fv60 Sve - Helstad 20,0 8,5-20,0 8,5 Gang- og sykkelvegar: Fv650 Skarbø - Vestre 10,0 6,5 16,5

22 Side 11 Røyr - Hellesylt, heile byggesteg 3, auke 60,0 85,0 25,0 170,0 Endring totalt 30,0 76,0 105,0 39,9 250,9 Konsekvensene av regjeringens endringsforslag i Prop 1 S Tillegg 1 ( ) innarbeides. 6. Fylkestinget vedtek å ta opp 456,8 mill. kroner i lån i 2014 med ei avdragstid på 30 år. 7. Fylkesordføraren si godtgjersle blir fastsett til 100 prosent av Fylkesrådmannen si løn for budsjettåret Når det av fylkeskommunens midlar eller midlar fylkeskommunen står som formidlar av, blir ytt tilskott mv. til offentleg og privat verksemd som elles ikkje er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikkje anna er fastsett, overfor mottakaren takast atterhald om at den som yter tilskottet mv. eller fylkesrevisjonen, skal ha høve til å setje i verk kontroll med at midlane blir brukt etter føresetnadene. 9. Fylkesutvalet får fullmakt til å gjere dei endringane i budsjettet som må til for å ta omsyn til lover, reglar, overordna vedtak og tariffavtalar som ein ikkje har hatt kjennskap til ved utarbeidinga og behandlinga av budsjettet. 10. Fylkestinget viser til «Broen» prosjektet i Ålesund, og stiller seg positive til å vidareføre dette. Det vert difor avsett kroner i budsjettet for Fylkestinget viser til sak T-71/12 punkt 4, der eit effektiviseringsprogram for fylkeskommunen vart bestilt. Fylkestinget viser til at dette har ein ikkje fått, men i staden har fylkesrådmannen lagt fram eit kuttframlegg der tenesteproduksjonen er kutta etter eit såkalla "ostehøvel"-prinsipp. Fylkestinget kan ikkje sjå at fylkeskommunen såleis har vorte meir "effektiv", men at ein i staden har kutta kostnader gjennom å kutte tenesteproduksjonen til innbyggarane. Fylkestinget pålegg difor fylkesrådmannen å gjennomføre effektivisering av den fylkeskommunale drifta, ved at administrasjon / administrativt område vert effektivisert med følgjande årlege effekt: 2014: 5 mill kroner 2015: 5 mill kroner 2016: 5 mill kroner 2017: 5 mill kroner Verbalforslag: a) Fylkestinget er opptekne av å betre kollektivtilbodet i heile fylket. Vi viser til prosessen som er i gang i Ålesundsområdet for å utnytte kapasiteten betre, og

23 Side 12 føreset i første omgang rask effekt på tilbodet på aksen Moa- Ålesund sentrum. Fylkestinget ber om å få lagt fram rapport om effekten av tiltaka, og at røynslene herfrå i neste omgang vert brukte i andre deler av fylket. b) Fylkestinget konstaterer at det nye kollektivtilbodet gjennom Kviven førebels har vore lite brukt. Det kan vere fleire årsaker til dette, m.a. at det tek tid å innarbeide nye tilbod, at marknadsføringa har vore for dårleg og at rutetidene har vore dårleg tilpassa arbeids- og skuletider. Fylkestinget ber administrasjonen gå i dialog med Sogn og Fjordane fylkeskommune for å få til eit betre tilpassa tilbod på denne strekninga så fort som råd. c) Som eit grunnlag for ei eiga sak om likestilling i fylket, skal det gjerast ein analyse av kva som er årsak til at unge kvinner reiser ut av fylket og ikkje kjem att og kva som kan gjerast for å få fleire kvinner mellom 20 og 39 år til å busette seg her. Fylkestinget skal kome attende til bruken av fond. d) Fylkestinget vil stille naudsynt finansiering av planlegging av Møreaksen for å halde god framdrift av prosjektet. e) Fylkestinget viser til sak T-61/13 Investeringsprogram , punkt 14 Brannsikring av Fannefjordtunnelen. Fylkestinget vil fullfinansiere nødvendig brannsikring av tunnelen slik at dette arbeidet kan gjennomførast samtidig med tettinga av vasslekkasjene. Ein ber om ei eiga sak om dette så snart rapporten frå Statens vegvesen om branntryggleik i tunnelar langs fylkesvegnettet ligg føre. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Willy J. Loftheim ass. fylkesrådmann

24 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget Økonomiplan med budsjett for 2014 (tillegg etter behandling i hovudutvala) Bakgrunn Vi viser til fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan med budsjett for Vi viser også til korrigert saksframlegg av 7. november 2013, jf. vedlegg. Det korrigerte saksframlegget er innarbeidd i forslag til vedtak i dette saksframlegget. Saka vart behandla i hovudutvala i møte den 11. november 2013, og følgjande er ført i protokollane frå møta: Kultur- og folkehelseutvalet Behandling i kultur- og folkehelseutvalet Hilde H Hovland og Morten Larsen orienterte om endringane i økonomiplanen Kristin Sørheim (Sp) fremma følgjande forslag til endring: Endringsforslag budsjett og økonomiplan Kultur- og folkehelseutvalget ber om at følgjande område vert styrka: Tannhelse Tannhelsetenesta vert auka med følgjande beløp i økonomiplanperioden: Kultur Ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet vert auka med kr årleg i økonomiplanperioden Ramme 57 Ymse kulturformål vert auka med kr årleg i økonomiplanperioden og øyremerka bibliotekutvikling. Frøydis Austigard (V) fremma følgjande forslag: Endringsforslag: Bibliotek ,- Kult.sekk Barnehage ,- Kult.sekk VG skole ,-

25 Side 2 Folkehelse Tot. kr ,- Inndekning: Ramme "Utviklingsmidler" (foreslått i Øk.plan) reduseres tilsvarende og med økning ,- Votering: Fylkesrådmannen sitt forslag til vedtak fekk 5 røyster (H, Frp og Uavh). Møteleiar var av dei 5 (Sp, SV, Uavh. og V) som ikkje røysta for forslaget frå fylkesrådmannen. Forslaget frå fylkesrådmannen vart soleis ikkje tilrådd jf kommunelova 35 nr. 1. Forslaget frå Frøydis Austigard fekk 2 røyster (V og Krf) og fall. Forslaget frå Kristin Sørheim fekk 3 røyster (SP og SV) og fall. Tilråding frå kultur- og folkehelseutvalet Kultur- og folkehelseutvalet har ikkje ei fleirtalstilrådning. Utdanningsutvalet Det vart fremma følgjande fellesforslag: «Tillegg pkt. 1:, med dei endringane som framgår av vedtak i sak UD-41/13 Tillegg pkt. 3: Utdanningsutvalet viser til vedtak i sak UD-41/13. Endring i netto driftsutgifter vidaregåande utdanning med inndekning blir å kome tilbake til ved behandling av økonomiplanen i fylkesutvalet.» Steinar Reiten (KrF) fremma følgjande forslag: «Nytt punkt 4: Utdanningsutvalet ber om å få talfesta netto innsparingspotensial og konsekvensar ved at Møre og Romsdal fylkeskommune avsluttar si deltaking i NDLA-samarbeidet. Ein ber om at ei slik utgreiing inngår i saksframlegget til behandling av økonomiplan i fylkesutvalet.» Ina Giske (FrP) fremma følgjande forslag: «Utdanningsutvalet stiller seg positiv til videreføring av Broen prosjektet. Medfinansiering vert å kome attende til seinare i budsjettprosessen, etter møtet mellom administrasjonen og Ålesund kommune.» Votering: Tilrådinga med forslag til tillegg i pkt. 1 vart samrøystes vedteke. Tilrådinga med forslag til tillegg i pkt. 3 vart samrøystes vedteke. Forslag til nytt pkt. 4 fremma av Steinar Reiten (Krf) fekk 3 røyster (KrF, Sml, V) og falt. Forslag til nytt pkt. 11 fremma av Ina Giske (FrP) vart samrøystes vedteke.

26 Side 3 Samrøystes tilråding frå Utdanningsutvalet Fylkestinget vedtek fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune, med dei endringane som framgår av vedtak i sak UD-41/ Budsjettet for 2014 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 3 532,5 mill. kroner, som blir disponert til følgjande formål: netto finansutgifter 182,0 mill. kroner netto avsetjingar 18,6 mill. kroner overført til investeringsbudsjettet 11,8 mill. kroner til drifta 3 320,1 mill. kroner 3. Det blir vedteke slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter i 2014-kroner for åra Utdanningsutvalet viser til vedtak i sak UD- 41/13. Endring i netto driftsutgifter vidaregåande utdanning med inndekning blir å kome tilbake til ved behandling av økonomiplanen i fylkesutvalet: (i 1000 kroner) Netto driftsutgifter Fellesutgifter og utg. til fordeling Politisk verksemd Stabsfunksjonar Reservepost Vidaregående opplæring Fagskolane i Møre og Romsdal Tannhelsetenester Kulturtenester Regional- og næringsutvikling Samferdselstenester Sentrale kontrollorgan Sum driftsrammer Fylkestinget pålegg kvar budsjettansvarleg instans i Møre og Romsdal fylkeskommune å leggje opp drifta i 2014 innanfor dei budsjettrammer fylkestinget har vedteke og innrette drifta etter dette frå byrjinga av året. 5. Fylkestinget vedtek slike investeringar for åra :

27 Side 4 (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT Sum Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 6,0 2,0 2,4 2,0 12,4 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 21,0 17,0 17,4 17,0 72,4 Utstyr/universell utforming 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 40,0 40,0 Kristiansund vgs, bygg 04 14,0 15,0 29,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 20,0 20,0 Kristiansund vgs, bygg 6, lokaler for særskiltelever 7,0 7,0 Kristiansund vgs, nærvarmenett 7,0 7,0 Molde vgs, byggetrinn 2 40,0 56,0 96,0 Haram vgs, opprusting 24,0 35,0 5,0 64,0 Romsdal vgs, byggetrinn 2 20,0 100,0 150,0 110,0 380,0 Ålesundskolane samla 7,0 24,0 245,0 250,0 526,0 Gjermundnes vgs 1,0 1,0 2,0 Sum vidaregåande skolar 192,0 243,0 414,0 374, ,0 Fagskolane 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Sum fagskolar 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 5,0 3,0 3,0 3,0 14,0 Sum tannhelse 7,0 5,0 5,0 5,0 22,0 Ruteinformasjon 3,0 1,0 1,0 1,0 6,0 Elektronisk billettering 3,2 1,5 4,7 Sanntidsinformasjon 10,0 1,0 11,0 Marknadskonsept 1,0 1,0 Busines Intelligence 1,5 1,5 Fylkesvegar 310,5 156,9 134,4 175,3 777,0 Fylkesvegar- Nordøyvegen 50,0 200,0 300,0 700, ,0 Rassikring fylkesvegar 172,0 170,0 78,0 420,0 Sum samferdsel 549,7 531,9 513,4 876, ,2 SUM INVESTERINGAR 771,7 798,9 951, , ,6 6. Fylkestinget vedtek å ta opp 463,5 mill. kroner i lån i 2014 med ei avdragstid på 30 år. 7. Fylkesordføraren si godtgjersle blir fastsett til 100 prosent av Fylkesrådmannen si løn for budsjettåret Når det av fylkeskommunens midlar eller midlar fylkeskommunen står som formidlar av, blir ytt tilskott mv. til offentleg og privat verksemd som elles ikkje er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikkje anna er fastsett, overfor mottakaren takast atterhald om at den som yter tilskottet mv. eller fylkesrevisjonen, skal ha høve til å setje i verk kontroll med at midlane blir brukt etter føresetnadene. 9. Fylkesrådmannen får fullmakt til å auke takstane på alle fylkesvegferjesambanda med ei takstsone frå 1. januar Denne takstauken kjem i tillegg til endringane i riksregulativet.

28 Side Fylkesutvalet får fullmakt til å gjere dei endringane i budsjettet som må til for å ta omsyn til lover, reglar, overordna vedtak og tariffavtalar som ein ikkje har hatt kjennskap til ved utarbeidinga og behandlinga av budsjettet. 11. Utdanningsutvalet stiller seg positiv til videreføring av Broen prosjektet. Medfinansiering vert å kome attende til seinare i budsjettprosessen, etter møtet mellom administrasjonen og Ålesund kommune. Regional- og næringsutvalet Behandling i Regional- og næringsutvalet Bergsvein Brøske (Sp) viste til side 93 i økonomiplandokumentet, og fremma følgjande forslag: «Runde miljøsenter og Bioforsk Økologisk får løyvingar frå 2015 og ut økonomiplanperioden med kr kvar.» Votering Forslaget frå Bergsvein Brøske fekk 4 stemmer (SP, SV, SML og V) medan 6 stemte i mot (FrP, KrF, AP og H) og falt. Forslag til vedtak vart vedteke med 9 mot 1 røyst (SP). Tilråding frå Regional- og næringsutvalet Fylkestinget vedtek fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Budsjettet for 2014 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 3 532,5 mill. kroner, som blir disponert til følgjande formål: netto finansutgifter 182,0 mill. kroner netto avsetjingar 18,6 mill. kroner overført til investeringsbudsjettet 11,8 mill. kroner til drifta 3 320,1 mill. kroner 3. Det blir vedteke slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter i 2014-kroner for åra : (i 1000 kroner) Netto driftsutgifter Fellesutgifter og utg. til fordeling Politisk verksemd Stabsfunksjonar Reservepost Vidaregående opplæring Fagskolane i Møre og Romsdal Tannhelsetenester Kulturtenester Regional- og næringsutvikling Samferdselstenester Sentrale kontrollorgan Sum driftsrammer

29 Side 6 4. Fylkestinget pålegg kvar budsjettansvarleg instans i Møre og Romsdal fylkeskommune å leggje opp drifta i 2014 innanfor dei budsjettrammer fylkestinget har vedteke og innrette drifta etter dette frå byrjinga av året. 5. Fylkestinget vedtek slike investeringar for åra : (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT Sum Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 6,0 2,0 2,4 2,0 12,4 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 21,0 17,0 17,4 17,0 72,4 Utstyr/universell utforming 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 40,0 40,0 Kristiansund vgs, bygg 04 14,0 15,0 29,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 20,0 20,0 Kristiansund vgs, bygg 6, lokaler for særskiltelever 7,0 7,0 Kristiansund vgs, nærvarmenett 7,0 7,0 Molde vgs, byggetrinn 2 40,0 56,0 96,0 Haram vgs, opprusting 24,0 35,0 5,0 64,0 Romsdal vgs, byggetrinn 2 20,0 100,0 150,0 110,0 380,0 Ålesundskolane samla 7,0 24,0 245,0 250,0 526,0 Gjermundnes vgs 1,0 1,0 2,0 Sum vidaregåande skolar 192,0 243,0 414,0 374, ,0 Fagskolane 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Sum fagskolar 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 5,0 3,0 3,0 3,0 14,0 Sum tannhelse 7,0 5,0 5,0 5,0 22,0 Ruteinformasjon 3,0 1,0 1,0 1,0 6,0 Elektronisk billettering 3,2 1,5 4,7 Sanntidsinformasjon 10,0 1,0 11,0 Marknadskonsept 1,0 1,0 Busines Intelligence 1,5 1,5 Fylkesvegar 310,5 156,9 134,4 175,3 777,0 Fylkesvegar- Nordøyvegen 50,0 200,0 300,0 700, ,0 Rassikring fylkesvegar 172,0 170,0 78,0 420,0 Sum samferdsel 549,7 531,9 513,4 876, ,2 SUM INVESTERINGAR 771,7 798,9 951, , ,6 6. Fylkestinget vedtek å ta opp 463,5 mill. kroner i lån i 2014 med ei avdragstid på 30 år. 7. Fylkesordføraren si godtgjersle blir fastsett til 100 prosent av Fylkesrådmannen si løn for budsjettåret Når det av fylkeskommunens midlar eller midlar fylkeskommunen står som formidlar av, blir ytt tilskott mv. til offentleg og privat verksemd som elles ikkje er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikkje anna er fastsett, overfor mottakaren takast atterhald om at den som yter tilskottet

30 Side 7 mv. eller fylkesrevisjonen, skal ha høve til å setje i verk kontroll med at midlane blir brukt etter føresetnadene. 9. Fylkesrådmannen får fullmakt til å auke takstane på alle fylkesvegferjesambanda med ei takstsone frå 1. januar Denne takstauken kjem i tillegg til endringane i riksregulativet. 10. Fylkesutvalet får fullmakt til å gjere dei endringane i budsjettet som må til for å ta omsyn til lover, reglar, overordna vedtak og tariffavtalar som ein ikkje har hatt kjennskap til ved utarbeidinga og behandlinga av budsjettet. Samferdselsutvalet Behandling i Samferdselsutvalet V, Sp, AP, Frp, H, KrF og Uavhengig fremma følgjande forslag: «Driftsbudsjettet: Ramme 65 - fylkesvegferjedrifta: Tilleggskjøp: Fylkestinget føreset at vedtekne tilleggskjøp ikkje vert kutta i planperioden. Produksjonstilpasning av ferjesamband: - fylkestinget går ikkje inn for nedlegging av ferjesamband i planperioden. - fylkestinget vedtek ikkje reduserte opningstider no. Men administrasjonen kan gjennomgå rutene med minst trafikk (Aresvika - Hennset, Sæbø - Leknes - Standal - Trandal, Molde - Sekken og Hundeidvik - Festøy) for muleg rutekutt av turar med svært liten trafikk. Evt. framlegg om endringar skal leggjast fram til politisk handsaming. Det same gjeld evt. vurdering m.o.t. omstrukturering av samband. Framlegg om ekstra takstauke: Det skal ikkje gjennomførast ekstra takstauke(ei sone opp) på fylkesvegferjesambanda i fylket. Ramme 66 - Båtruter: Fylkestinget går ikkje inn for nedlegging av båtruter i planperioden. Det skal forhandlast med Ørsta kommune om nytt opplegg for båtruta på Hjørundfjorden. Evt. framlegg om produksjonstilpasningar på hurtigbåtruter skal leggjast fram til politisk handsaming som eigne saker. Ramme 68 TT-ordninga: Fylkestinget føreset at det blir gjennomført ein snarleg gjennomgang/evaluering - m.a. gjennom prøveprosjektet som fylkeskommunen deltek i - for å oppnå betre treffsikkerhet m.o.t. å kunne gi eit betre tilbod til dei brukarane som treng det mest. Ramme 69 - Div. samferdselsformål: "Trygt heim for ein 50-lapp" vert auka med kr (frå kr ,- til kr ,-), jfr. merforbruket/tilleggsløyvinga i 2013.

31 Side 8 Ramme 70 - Fylkesveger: Dekkelegging vert auka med xx mill.kr i (forslaget blei trekt under behandlinga) Investeringsbudsjett fylkesvegar: Mindre utbetringar - andre investeringar: FV654 Skarabakken legges inn i 2017 (kr 10 mill.) - jfr. vedtatt investeringsprogram) Gang- og sykkelvegar: Det vert lagt inn midlar til å dekkje gjennomføring av FV60 - Sve - Helstad (kr 30 mill.) og FV650 Skarbø-Vestre(kr 16,5 mill.) i perioden Rassikring: FV60 Røyr - Hellesylt byggjesteg 3 skal gjennomførast i eit byggjesteg (inkl. Vassfonna). Prosjektet må snarast lysast ut på anbod for oppstart våren 2014.» Randi Walderhaug Frisvoll (KrF) fremma følgjande tilleggsforslag: «Ramme 68 TT-ordninga: Årlig beløp bør gjenspeile bruken av TT-midler i perioden.» Frank Sve (Frp) fremma følgjande tilleggsforslag: «Ramme 66 - Båtruter: Fylkestinget ser på pendlarruta som eit viktig supplement til ferjedrifta mellom øyane i Sande kommune. Fylkestinget støttar søknaden med kr ,-. Dette vert arbeid inn i budsjettet Forslag fremma av V, Sp, AP, Frp, H, KrF og Uavhengig med tilleggsforslag frå Randi Walderhaug Frisvoll og Frank Sve blei samrøystes vedteke. Samrøystes tilråding frå Samferdselsutvalet Endringar i samferdselsbudsjettet: Driftsbudsjettet: Ramme 65 - fylkesvegferjedrifta: Tilleggskjøp: Fylkestinget føreset at vedtekne tilleggskjøp ikkje vert kutta i planperioden. Produksjonstilpasning av ferjesamband: - fylkestinget går ikkje inn for nedlegging av ferjesamband i planperioden. - fylkestinget vedtek ikkje reduserte opningstider no. Men administrasjonen kan

32 Side 9 gjennomgå rutene med minst trafikk (Aresvika - Hennset, Sæbø - Leknes - Standal - Trandal, Molde - Sekken og Hundeidvik - Festøy) for muleg rutekutt av turar med svært liten trafikk. Evt. framlegg om endringar skal leggjast fram til politisk handsaming. Det same gjeld evt. vurdering m.o.t. omstrukturering av samband. Framlegg om ekstra takstauke: Det skal ikkje gjennomførast ekstra takstauke(ei sone opp) på fylkesvegferjesambanda i fylket. Ramme 66 - Båtruter: Fylkestinget går ikkje inn for nedlegging av båtruter i planperioden. Det skal forhandlast med Ørsta kommune om nytt opplegg for båtruta på Hjørundfjorden. Evt. framlegg om produksjonstilpasningar på hurtigbåtruter skal leggjast fram til politisk handsaming som eigne saker. Fylkestinget ser på pendlarruta som eit viktig supplement til ferjedrifta mellom øyane i Sande kommune. Fylkestinget støttar søknaden med kr ,-. Dette vert arbeid inn i budsjettet Ramme 68 TT-ordninga: Fylkestinget føreset at det blir gjennomført ein snarleg gjennomgang/evaluering - m.a. gjennom prøveprosjektet som fylkeskommunen deltek i - for å oppnå betre treffsikkerhet m.o.t. å kunne gi eit betre tilbod til dei brukarane som treng det mest. Årlig beløp bør gjenspeile bruken av TT-midler i perioden. Ramme 69 - Div. samferdselsformål: "Trygt heim for ein 50-lapp" vert auka med kr (frå kr ,- til kr ,-), jfr. merforbruket/tilleggsløyvinga i Investeringsbudsjett fylkesvegar: Mindre utbetringar - andre investeringar: FV654 Skarabakken legges inn i 2017 (kr 10 mill.) - jfr. vedtatt investeringsprogram) Gang- og sykkelvegar: Det vert lagt inn midlar til å dekkje gjennomføring av FV60 - Sve - Helstad (kr 30 mill.) og FV650 Skarbø-Vestre (kr 16,5 mill.) i perioden Rassikring: FV60 Røyr - Hellesylt byggjesteg 3 skal gjennomførast i eit byggjesteg (inkl. Vassfonna). Prosjektet må snarast lysast ut på anbod for oppstart våren 2014.

33 Side 10 Fylkesrådmannen sine vurderingar Fylkesrådmannens framlegg er relativt ekspansivt, og har eit drifts- og investeringsomfang som er høgre enn det inntektene tilseier dei to første åra av økonomiplanen. Vi har derfor foreslått å bruke sentralt driftsfond for å få budsjettet for 2014 og 2015 i balanse. Vi vil derfor åtvare mot å heve drifts- og/eller investeringsnivået ytterlegare. I fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan er det innarbeidd reduksjon i driftsutgiftene og auke i driftsinntektene i tråd med fylkestingets vedtak om effektiviseringsprogram, jf. T-71/12. Samferdselsutvalet og Utdanningsutvalet har avslått å gjennomføre dei aller fleste av innsparingstiltaka som er foreslått i fylkesrådmannen sitt økonomiplanframlegg på høvesvis samferdselssektoren og utdanningssektoren. Utvala har imidlertid ikkje kome med alternative innsparingsforslag og dei har heller ikkje foreslått å reversere kravet til effektivisering. Hovudutvala sine tilrådingar inneber ein auke i investeringsnivået slik det går fram av tabellen under: (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT Sum Mindre utbedr.- andre investeringar: Fv654 Skarabakken * 9,9 9,9 Gang- og sykkelv.: FV60 Sve-Helstad ** 20,0 8,5-20,0 8,5 Gang- og sykkelv.: FV650 Skarbø-Vestre 10,0 6,5 16,5 Røyr-Hellesylt, heile byggesteg 3, auke 60,0 85,0 25,0 170,0 Totalt 30,0 75,0 85,0 14,9 204,9 * Det er satt av 0,1 mill. kroner i FRs framlegg til ØP ** 2013: 1,5 mill. kroner Dette er føresett finansiert ved låneopptak og momskompensasjon. I framlegget til økonomiplan er det budsjettert totalt 420 mill. kroner til Røyr-Hellesylt, byggesteg 3. Foreløpig tildeling frå staten tilseier at vi får 348 mill. kroner i tilskot til rassikringsprosjekt. Statlege midlar i tillegg til momskompensasjon tilseier at fylkeskommunen kan finansiere 420 mill. kroner av prosjektkostnadene. Totalkostnaden til byggesteg 3 er rekna til 590 mill. kroner (ekskl. forskjeringar). Skal fylkeskommunen finansiere totalkostnaden må vi ta opp lån på 135 mill. kroner over fireårsperioden. Det er då teke omsyn til auka momskompensasjon. Fylkesrådmannens framlegg med tillegg av hovudutvala sine tilrådingar betyr samla investeringar i perioden på 4 001,5 mill. kroner. Samtidig vil lånegjelda stige til mill. kroner ved utgangen av Dersom vi legg til grunn same rentesatsar, tidspunkt for låneopptak og avdragstid som i fylkesrådmannens framlegg, vil det samla auka lånebehovet på 168 mill. kroner i perioden som hovudutvala sine tilrådingar inneber, gi auka rente- og avdragsutgifter på ca. 28 mill. kroner (jf. tabellen under).

34 Side 11 Hovudutvala sine tilrådingar inneber følgjande konsekvensar for drifta: (i 1000 kroner) Sum Reverserte effektiviseringstiltak - Vidaregåande skolar Ramme 65 Ferjedrift - oppretth. tilleggskjøp Ramme 65 Ferjedrift - ingen takstauke Ramme 65 Ferjedrift - ingen produksjonstilpasning Ramme 66 Båtruter - båtrute Hjørungfjorden Ramme 66 Båtruter - ingen nedlegging av hurtigbåtrute over Romsdalsfjorden Ramme 66 Båtruter - ingen reduksjon av Langevågsruta Ramme 66 Båtruter - pendlarrute Sande kommune Ramme 69 Div. samf.-trygt heim for ein 50-lapp Auka kapitalkostnader Totalt Samferdselsutvalet har ikkje sagt noko om finansiering av reverserte innsparingstiltak. Utdanningsutvalet har sagt: «Endring i netto driftsutgifter vidaregåande utdanning med inndekning blir å kome tilbake til ved behandling av økonomiplanen i fylkesutvalet.» I fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan var det lagt inn ikkjespesifisert effektivisering per år i perioden for dei vidaregåande skolane (jf. tabell side 57). Vi har tolka vedtaket i Utdanningsutvalet slik at dei vidaregåande skolane heller ikkje skal påførast dette innsparingskravet, sjølv om dette ikkje eksplisitt går fram av protokollen. I tabellen over har vi derfor lagt inn heile innsparingskravet til dei vidaregåande skolane som ei auke. Innsparinga var meint å vere varig, derfor er totalt krav til innsparing på 21,6 mill. kroner innan 2016 også lagt inn for Møre og Romsdal fylkeskommune er ikkje i stand til å leggje fram ein økonomiplan i balanse med det drifts- og investeringsnivået som hovudutvala sine tilrådingar tilseier utan å bruke det aller meste av Møre og Romsdal fylkeskommune sine driftsfond. Dette kan vi ikkje gjere. Handlingsrommet til Møre og Romsdal fylkeskommune vil då bli vesentleg redusert, og ein vil avgrense muligheten til å gjennomføre dei planlagde investeringane i skole, fylkesveg og etterslep. Fylkeskommunen har dei seinare åra hatt ei utvikling som ikkje er økonomisk berekraftig. Drifts- og investeringsnivået har vore, og er framleis, høgare enn det det løpande inntektene tilseier. Dette har resultert i at avdragstida på låna har auka frå 11 til 30 år og ein stor del av driftsfondsmidlane er brukte. På denne måten blir det økonomiske handlingsrommet redusert år for år. Inntektene framover er usikre. Dessutan gjer den akselererande utviklinga i lånegjelda fylkeskommunen svært sårbar overfor ei ugunstig utvikling av rentenivået. Sjølv om det ikkje er venta renteauke på kort sikt, må fylkeskommunen med så lang avdragstid sjå utviklinga i eit meir langsiktig perspektiv.

35 Side 12 Fylkesrådmannen åtvarar mot å heve drifts- og/eller investeringsnivået ut over fylkesrådmannen sitt tidlegare utsendte framlegg. Fylkesrådmannen legg til grunn at effektiviseringskravet blir opprettholdt. For øvrig held fylkesrådmannen fast på det framlegget som er sendt ut tidlegare. Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtek fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Budsjettet for 2014 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 3 532,5 mill. kroner, som blir disponert til følgjande formål: netto finansutgifter 182,0 mill. kroner netto avsetjingar 18,6 mill. kroner overført til investeringsbudsjettet 11,8 mill. kroner til drifta 3 320,1 mill. kroner 3. Det blir vedteke slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter i 2014-kroner for åra : (i 1000 kroner) Netto driftsutgifter Fellesutgifter og utg. til fordeling Politisk verksemd Stabsfunksjonar Reservepost Vidaregående opplæring Fagskolane i Møre og Romsdal Tannhelsetenester Kulturtenester Regional- og næringsutvikling Samferdselstenester Sentrale kontrollorgan Sum driftsrammer Fylkestinget pålegg kvar budsjettansvarleg instans i Møre og Romsdal fylkeskommune å leggje opp drifta i 2014 innanfor dei budsjettrammer fylkestinget har vedteke og innrette drifta etter dette frå byrjinga av året. 5. Fylkestinget vedtek slike investeringar for åra :

36 Side 13 (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT Sum Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 6,0 2,0 2,4 2,0 12,4 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 21,0 17,0 17,4 17,0 72,4 Utstyr/universell utforming 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 40,0 40,0 Kristiansund vgs, bygg 04 14,0 15,0 29,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 20,0 20,0 Kristiansund vgs, bygg 6, lokaler for særskiltelever 7,0 7,0 Kristiansund vgs, nærvarmenett 7,0 7,0 Molde vgs, byggetrinn 2 40,0 56,0 96,0 Haram vgs, opprusting 24,0 35,0 5,0 64,0 Romsdal vgs, byggetrinn 2 20,0 100,0 150,0 110,0 380,0 Ålesundskolane samla 7,0 24,0 245,0 250,0 526,0 Gjermundnes vgs 1,0 1,0 2,0 Sum vidaregåande skolar 192,0 243,0 414,0 374, ,0 Fagskolane 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Sum fagskolar 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 5,0 3,0 3,0 3,0 14,0 Sum tannhelse 7,0 5,0 5,0 5,0 22,0 Ruteinformasjon 3,0 1,0 1,0 1,0 6,0 Elektronisk billettering 3,2 1,5 4,7 Sanntidsinformasjon 10,0 1,0 11,0 Marknadskonsept 1,0 1,0 Busines Intelligence 1,5 1,5 Fylkesvegar 310,5 156,9 134,4 175,3 777,0 Fylkesvegar- Nordøyvegen 50,0 200,0 300,0 700, ,0 Rassikring fylkesvegar 172,0 170,0 78,0 420,0 Sum samferdsel 549,7 531,9 513,4 876, ,2 SUM INVESTERINGAR 771,7 798,9 951, , ,6 6. Fylkestinget vedtek å ta opp 463,5 mill. kroner i lån i 2014 med ei avdragstid på 30 år. 7. Fylkesordføraren si godtgjersle blir fastsett til 100 prosent av Fylkesrådmannen si løn for budsjettåret Når det av fylkeskommunens midlar eller midlar fylkeskommunen står som formidlar av, blir ytt tilskott mv. til offentleg og privat verksemd som elles ikkje er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikkje anna er fastsett, overfor mottakaren takast atterhald om at den som yter tilskottet mv. eller fylkesrevisjonen, skal ha høve til å setje i verk kontroll med at midlane blir brukt etter føresetnadene.

37 Side Fylkesrådmannen får fullmakt til å auke takstane på alle fylkesvegferjesambanda med ei takstsone frå 1. januar Denne takstauken kjem i tillegg til endringane i riksregulativet. 10. Fylkesutvalet får fullmakt til å gjere dei endringane i budsjettet som må til for å ta omsyn til lover, reglar, overordna vedtak og tariffavtalar som ein ikkje har hatt kjennskap til ved utarbeidinga og behandlinga av budsjettet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Willy J. Loftheim ass. fylkesrådmann 1 Økonomiplan med budsjett for Utskrift av sak KO-40/13 Økonomiplan for med budsjett for 2014 for Sentrale kontrollorgan 3 Korrigert saksframlegg m/vedlegg 4 Ny regjering sitt framlegg til endringar av statsbudsjettet 2014 konsekvensar for Møre og Romsdal fylkeskommune

38 II OPPDATERT TALDEL ETTER BEHANDLING I FYLKESTINGET, KORRIGERT FOR HEILÅRSVERKNAD AV LØNSOPPGJERET 2013

39

40

41

42

43

44

45

46

47 III FYLKESRÅDMANNENS KOMMENTARAR

48 Økonomiplan med budsjett for 2014 Fylkesrådmannen sine kommentarar Skal behandlast i: Hovudutvala 11.november 2013 Fylkesutvalet 26. november 2013 Fylkestinget 10. desember 2013

49 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato Hovudutvala Fylkesutvalet Fylkestinget Økonomiplan med budsjett for 2014 Fylkesrådmannen legg med dette fram for hovudutvala og fylkesutvalet framlegg til økonomiplan med budsjett for 2014, jf. vedlegg. Framlegget er lagt ut på internett på Møre og Romsdal fylkeskommunes eiga webside: Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtek fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Budsjettet for 2014 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 3 532,5 mill. kroner, som blir disponert til følgjande formål: netto finansutgifter 182,0 mill. kroner netto avsetjingar 18,6 mill. kroner overført til investeringsbudsjettet 11,8 mill. kroner til drifta 3 320,1 mill. kroner 3. Det blir vedteke slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter i 2014-kroner for åra :

50 Side 2 (i 1000 kroner) Netto driftsutgifter Fellesutgifter og utg. til fordeling Politisk verksemd Stabsfunksjonar Reservepost Vidaregående opplæring Fagskolane i Møre og Romsdal Tannhelsetenester Kulturtenester Regional- og næringsutvikling Samferdselstenester Sentrale kontrollorgan Sum driftsrammer Fylkestinget pålegg kvar budsjettansvarleg instans i Møre og Romsdal fylkeskommune å leggje opp drifta i 2014 innanfor dei budsjettrammer fylkestinget har vedteke og innrette drifta etter dette frå byrjinga av året. 5. Fylkestinget vedtek slike investeringar for åra :

52 Side 4 9. Fylkesrådmannen får fullmakt til å auke takstane på alle fylkesvegferjesambanda med ei takstsone frå 1. januar Denne takstauken kjem i tillegg til endringane i riksregulativet. 10. Fylkesutvalet får fullmakt til å gjere dei endringane i budsjettet som må til for å ta omsyn til lover, reglar, overordna vedtak og tariffavtalar som ein ikkje har hatt kjennskap til ved utarbeidinga og behandlinga av budsjettet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Willy J. Loftheim ass. fylkesrådmann Vedlegg 1 Økonomiplan med budsjett for Utskrift av sak KO-40/13 Økonomiplan for med budsjett for 2014 for Sentrale kontrollorgan

53 FYLKESRÅDMANNENS FORORD... 5 Del I Oversikt over fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan med budsjett 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune INNLEIING Status ved inngang til økonomiplanperioden Dei økonomiske utsiktene framover (10-års perspektiv) OPPSUMMERING OG TALDEL Samandrag av fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan HOVUDTAL Taldelen av framlegget RAMMEVILKÅR Regional planstrategi Fylkesplan Visjonar, verdier og gjennomgående perspektiv Regjeringas forslag til statsbudsjett Frie inntekter Løns- og prisføresetnader Pensjonspremiar Finansinntekter Inntekter av likviditet og kapitalfond Aksjeutbytte Ansvarlege lån Overskott av konsesjonskraftinntekter Budsjettreservar HOVUDOVERSIKT Økonomisk oversikt Generelt om driftsrammene Framlegg til netto driftsrammer Sektorane sine budsjettdelar Investeringar Kort om investeringane Kjøp av aksjar Forskottering av riksvegar Kapitalinnskott i KLP side 1

54 4.3.5 Utlån til Såkornfondet Tilbakebetaling av forskottering av fylkesvegar Finansiering av investeringane Overføringar til investeringsbudsjettet Det er føresett at rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet Låneopptak Finansieringsutgifter og gjeld Lånegjeld Rente- og avdragsutgifter Fondsmidlar Avsetning og bruk Generelt Kapitalfondet Infrastrukturfondet Andre disponible fond Oppsummering Tiltak for å få balanse Bruk av disponible driftsfondsmidlar Del II Nærare om framlegg til økonomiplan med budsjett 2014 for den enkelte sektor SENTRALE STYRINGSORGAN OG FELLESUTGIFTER Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D01 fellesutgifter og utgifter til fordeling Andre fellesutgifter for heile fylkeskommunen Endring i driftsramma Investering Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D02 Politisk verksemd Endring av driftsramma Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D03 Stabsfunksjonar Felles mål Administrasjonsavdelinga Juridisk avdeling Plan- og analysavdelinga Endring av driftsramma UTDANNING side 2

55 6.1 Mål og hovudutfordringar for utdanningssektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring Framlegg til økonomiplan Investeringar Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Framlegg til økonomiplan Prioriterte område Investeringar TANNHELSETENESTENE Mål og hovudutfordringar for tannhelsesektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D09 Tannhelsetenester Framlegg til økonomiplan Prioriterte område Investeringar KULTUR Mål og hovudutfordringar på kultur og folkehelseområdet Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D10 Kulturtenester Framlegg til økonomiplan Prioriterte område REGIONAL- OG NÆRINGSUTVIKLING Mål og hovudutfordringar for regionalog næringssektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D11 Regional- og næringsutvikling Framlegg til økonomiplan Prioriterte område Investeringar SAMFERDSEL Mål og hovudutfordringar for samferdselssektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D12 Samferdselstenester Framlegg til økonomiplan Prioriterte område Investeringar side 3

56 11 SENTRALE KONTROLLORGAN side 4

57 FYLKESRÅDMANNENS FORORD Møre og Romsdal vi vågar litt meir! Fylkesplan legg klare føringar for Møre og Romsdal fylkeskommune sitt arbeid dei komande åra. Planen har fire satsingsområde kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Desse satsingsområda er innarbeidd i økonomiplan Trass låg arbeidsløyse og vekst i folketalet, er verdiskapingsfylket Møre og Romsdal i ein sårbar situasjon. Dette gjer seg synleg gjennom aukande mannsoverskot, færre barn i befolkninga, kvinneunderskot i aldersgruppa år, nedgang i fødselstala og stadig aukande gjennomsnittsalder i befolkninga. Dette er bakgrunnen for at vi no vil sette i gang eit prosjekt om likestilling. Prosjektet er forankra i Fylkesplan Dei tre byane i fylket er kvar på sitt vis viktige motorar i sine respektive regionar. For å bygge opp under denne rolla er det ønskelig å setje av 100 mill. kroner frå infrastrukturfondet til ulike utviklingstiltak i Molde, Ålesund og Kristiansund. I dette framlegget til økonomiplan er det i 2014 satt av 3 320,1 mill. kroner til drift av Møre og Romsdal fylkeskommune. I 2014 kjem vi til å bruke 1,5 milliardar på dei vidaregåande skolane og 1,2 milliardar kroner på samferdselssektoren. I tillegg er det lagt opp til ein ambisiøs investeringsplan gjennom vedtak dei siste åra. Med dei føringa som ligg til grunn har vi satt opp eit investeringsbudsjett på nesten 3,8 milliardar kroner dei neste fire åra. Det er ein relativt ambisiøs økonomiplan vi nå legg fram, og for dei to første åra av planen, 2014 og 2015, klarar vi ikkje å kome i mål med å saldere budsjettet utan å bruke driftsfond. Det betyr at drifts- og investeringsnivået vårt ligg for høgt i høve til dei rammeoverføringane og prognosen på skatteinntektene vi får frå staten. Det gir grunn til bekymring. Dei to siste åra av planen, 2016 og 2017, har vi dermed lagt opp til å halde igjen på veksten i driftsmidlar slik at vi desse åra ikkje brukar av fond for å saldere, men tilfører vårt disposisjonsfond midlar. Når vi ser litt lenger fram i tid enn dei neste fire åra, til dømes 10 år, ser vi at vedtekne investeringsprosjekt vil påverke Møre og Romsdal fylkeskommune sitt økonomiske handlingsrom i stor grad. Spesielt vil investeringar i nye skolebygg og vegprosjekt føre til ei stor auke i lånegjelda og i lånekostnadene. Dette gjer også at vi eksponerer oss for risiko ved rentesvingingar og manglande oppfylling av sentrale føresetnader i enkelte av prosjekta. Fylkesrådmannen er uroa over den sterke veksten i framtidig lånegjeld. Dersom Møre og Romsdal fylkeskommune skal kunne ha økonomisk berekraft til å handtere så store investeringsprosjekt, må vi allereie nå skaffe oss økonomisk handlingsrom ved å redusere det generelle driftsnivået. For å kunne klare det må fylkeskommunen sjå på strukturen innan samferdsel, dei vidaregåande skolane og tannhelsetenestene. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann side 5

58 Del I Oversikt over fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan med budsjett 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune side 6

59 1 INNLEIING 1.1 Status ved inngang til økonomiplanperioden Møre og Romsdal fylkeskommunes økonomi har vore i balanse dei seinare åra. Dei gode rekneskapsresultata kjem av auka rammeoverføringar, rammestyringssystemet og god økonomistyring i heile organisasjonen, samt gode skatteinntekter. Økonomisk stabilitet og handlefridom har vore avgjerande for dei gode tenestene fylkeskommunen leverer. Mindreforbruket i drifta på rammeområda for 2012 var på 59,1 mill. kroner. Kommunesektorens inntekter 2013 I statsbudsjettet for 2014 kom regjeringa med nytt anslag for kommunesektorens skatteinntekter. Skatteinntektene er oppjustert med 1,8 mrd. kroner i høve til revidert nasjonalbudsjett. Oppjusteringa er fordelt med om lag mill. kroner på kommunane og 350 mill. kroner på fylkeskommunane. For Møre og Romsdal fylkeskommune inneber oppdaterte anslag om lag 24 mill. kroner meir i frie inntekter enn det som blei rapportert i sak T-35/13 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan Kommunesektorens skatteinntekter i 2013 er betydelig styrka samanlikna med vedtatt budsjett. Prognosen for Møre og Romsdal fylkeskommune sine skatteinntekter og rammetilskot i 2013 er etter dette justert til ei meirinntekt på totalt ca. 34 mill. kroner. 1.2 Dei økonomiske utsiktene framover (10-års perspektiv) Når vi ser litt lenger framover enn komande økonomiplanperiode, er det utviklingstrekk som fylkeskommunen må ta omsyn til og fleire forhold som vil påverke den fylkeskommunale økonomien. Store investeringsbehov for dei vidaregåande skolane Befolkningsframskrivningar viser ein vekst i gruppa år på totalt 332 frå 2011 til 2030 for fylket. Ser vi på utviklinga i denne gruppa for dei ulike regionane i fylket, kjem veksten i denne gruppa på Sunnmøre. På Sunnmøre vil talet på vidaregåande elevar auke med 554 elevar frå 2012 til 2030, medan ein i Romsdal og Nordmøre vil få ein nedgang i elevtalet på høvesvis 105 og 60 elevar. Denne utviklinga får følgjer for planlegging av framtidig tilbod innan den vidaregåande skolen. Vi viser til sak U-77/13 Ny Ålesundsstruktur - Utviklingsplanar for skulane i Ålesund. Utviklingsplanane for Ålesundsstrukturen tek høgde for veksten i elevtalet. Ingen av skolane har særleg ledig kapasitet i dag, og ein vekst på 554 elevar fram mot 2030 gjer at ein må utvide og omstrukturere kapasiteten på Sunnmøre. Dette vil føre til omfattande investeringskostnader framover. Det er angitt eit totalt behov for om lag 2 mrd. kroner til investering i skolebygg den neste 10-års perioden ( ). I denne økonomiplanen er det lagt til grunn mill. kroner i investering i skolebygg ( ). I tillegg kjem 124 mill. kroner i opprusting av bygningsmassen og utstyr til skolane. side 7

60 Etterslep vegvedlikehald Innanfor samferdselssektoren dekkjer overføringane frå staten på langt nær kostnadsauken til drift/vedlikehald av fylkesvegnettet. Det har over tid gradvis oppstått eit betydeleg forfall på fylkesvegnettet, sett i forhold til anbefalt standard. Statens vegvesen (SVV) har i samråd med fylkeskommunane gjennomført ei kartlegging av kva det vil koste å fjerne forfallet og gjere tilhøyrande nødvendige oppgraderingar på fylkesvegnettet, jf. rapport av 21. februar For Møre og Romsdal fylkeskommune er det registrert eit samla behov på om lag 5,6 mrd. kroner. Av dette utgjer om lag 4,4 mrd. kroner investeringar i bruer, tunnelar og ferjekaier og 1,2 mrd. kroner drift- og vedlikehald. I følgje SVV er det m.a. behov for asfaltlegging tilsvarande mill. kroner per år for ikkje å auke forfallet ytterlegare. Regjeringa la fram Nasjonal transportplan (NTP) 12. april Styrkinga til fylkeskommunane på 10 mrd. kroner skal fordelast med 2,75 mrd. kroner i første 4-års periode og 7,25 mrd. kroner siste 6-års periode. I 2014 er det satt av 500 mrd. kroner til fylkeskommunane, og av desse midlane får Møre og Romsdal fylkeskommune 50,45 mill. kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune vil dermed i åra som kjem ha store etterslepskostnader som staten ikkje dekkjer. Dette blir ei stor økonomisk utfordring i åra som kjem. I tillegg til dette har samferdsel utfordringar på driftssida. Kostnadsauken på driftskontraktar i anleggsbransjen aukar langt meir enn ordinær pris- og lønsvekst som fylkeskommune får i kompensasjon gjennom rammetilskotet. Det same gjer kostnadane på drift av ferje og kollektivtilbod (bilruter). Nye tilbod på fem ferjesamband viser ei kostnadsauke på i gjennomsnitt 42 pst. Dette må fylkeskommunen handtere innanfor fylkeskommunen si totalramme. Ei slik auke i kostnadsnivået utover generell prisstigning gjer at driftsramma til samferdsel år for år blir meir og meir pressa. Samferdselsavdelinga har starta eit arbeid med å få synleggjort mogeleg reduksjon i produksjonen innan rutebil, ferjedrift og hurtigbåtdrift, og nokre av innsparingstiltaka er innarbeidd i dette framlegget. Dette er naudsynt for å få ned veksten i kostnadsnivået, men det vil få konsekvensar for befolkninga i Møre og Romsdal. Men kostnadsauken på kontraktar i tillegg til store utfordringar for å ta igjen etterslepet i vegforfallet, gjer at samferdselssektoren vil vere den mest utfordrande sektoren for fylkeskommunen økonomisk sett i åra som kjem. Nordøyvegen Vi viser til egen sak om Nordøyvegen til junitinget, jf. T-34/13. I investeringsramma har vi innarbeidd Nordøyvegprosjektet i tråd med fylkestinget sitt vedtaket i sak T-34/13. Det vil m.a. innebere at Møre og Romsdal fylkeskommune sitt låneopptak først skjer i Prosjektets lånekostnadseffekt på driftsnivået i økonomiplanperioden vil dermed være avgrensa. Det har ikkje kome nye avklaringar i saka etter junitinget i 2013 som medfører endringar i framdriftsplan, investeringsbudsjett og/eller finansieringa for Dersom det kjem fram nye opplysningar om Nordøyvegprosjektet i 2014 som er av ein slik art at budsjettet bør justerast, vil fylkesrådmannen kome tilbake til fylkestinget i ein eigen sak. Anleggsarbeidet på Nordøyvegen vil etter planen starte opp i Det vil vere behov for ekstra kapasitet/frekvens på ferjesambandet Skjeltene-Lepsøya-Haramsøy som følgje av anleggstrafikken. Ferja som trafikkerer sambandet i dag har for liten kapasitet til å handtere anleggstrafikk i tillegg, så det er dermed lagt til grunn at den nye kontrakten på sambandet vil vere ein to-ferjeløysning. To-ferjeløysinga vil føre til auka driftskostnader for Møre og Romsdal fylkeskommune, og den ekstra ferja som blir sett inn frå 2015 vil anslagsvis medføre auka kostnader på 25 mill. kroner per år i perioden Driftsbudsjettet til samferdsel er derfor auka med 25 mill. kroner per år f.o.m side 8

61 Oppsummering økonomiske utfordringar Omtalen over viser at fylkeskommunen har mange økonomiske utfordringar i åra som kjem. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje økonomisk berekraft til å investere i nye skolebygg samtidig som ein byggjer Nordøyveg og investerer for å fjerne forfallet på fylkesvegane. Diagrammet nedanfor viser utviklinga i Møre og Romsdal fylkeskommune si lånegjeld 10 år framover ved ulike investeringsstrategiar. I diagrammet over viser den nedste stipla linja akkumulert lånegjeld per i det aktuelle året ved investering i skolebygg etter gjeldande planar, og investering i fylkesveg etter dette framlegget til økonomiplan med ein vidareføring av investeringsnivå på 150 mill. kroner framover i perioden Investeringsnivået som følgje av Nordøyvegprosjektet er ikkje med i dette alternativet. Det er teke høgde for at lånegjelda per er på mill. kroner, samt meirverdiavgiftskompensasjon. Per vil lånegjelda med ein slik investeringsstrategi vere 4,5 mrd. kroner. På det høgste nivået i 2019 er lånegjelda på 4,6 mrd. kroner. Vidare viser den midtre stipla linja lånegjelda ved ein investeringsstrategi kor fylkeskommunen i tillegg til å investere i skolebygg og fylkesveg etter gjeldande økonomiplan, også investerer i Nordøyvegen. Lånegjelda vil då på det høgste utgjere 5,8 mrd. kroner (i 2021), og 5,6 mrd. i Den heiltrekte svarte linja viser akkumulert lånegjeld ved investering i skolebygg, fylkesveg etter gjeldande økonomiplan, Nordøyvegen, i tillegg til investeringar på fylkesvegnettet for å fjerne forfallet på 4,4 mrd. kroner over 10 år. Med ein slik investeringsstrategi vil Møre og Romsdal fylkeskommune per ha ei lånegjeld tett opp mot 8 mrd. kroner. Ei slik lånegjeld gir rente- og avdragsutgifter på i gjennomsnitt 480 mill. kroner per år over 30 år, over dobling av dagens nivå, og det seier seg sjølv at Møre og Romsdal fylkeskommune ikkje kan handtere ei slik gjeld. side 9

62 Fylkestinget må dermed framover prioritere strengt mellom ulike gode formål, både når det gjeld drift og investering. 2 OPPSUMMERING OG TALDEL 2.1 Samandrag av fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan Regjeringa legg opp til ein reell vekst i kommunesektorens samla inntekter på 7,7 mrd. kroner eller 2,0 prosent frå 2013 til Veksten er rekna frå det nivået på kommunesektorens inntekter i 2013 som låg til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Av den samla inntektsveksten er det lagt opp til at 5,2 mrd. kroner, tilsvarande 1,7 prosent, kjem som frie inntekter (skatt og statleg rammetilskott). Veksten er rekna frå statens anslag på kommunesektorens inntekter i 2013 i revidert nasjonalbudsjett. Veksten er foreslått fordelt med 4,3 mrd. kroner til kommunane og 900 mill. kroner til fylkeskommunane. I høve til nivået på Møre og Romsdal fylkeskommunes frie inntekter i 2013, er årsprognosen per 31. august 2013 korrigert opp med om lag 24 mill. kroner. Dette gir ein oppgåvekorrigert realvekst for Møre og Romsdal fylkeskommune frå 2013 til 2014 på 70 mill. kroner, eller 2,0 pst. Vi har stipulert frie inntekter for åra Vi har då lagt inn ein forventa realvekst på 1,7 pst. per år når det gjeld skatteinntektene. Vidare legg vi til grunn ein reell vekst i det statlege rammetilskotet på 1,25 pst. i perioden I dette framlegget til økonomiplan er det lagt opp til ei reell auke i driftsnivå frå 2013 til 2014 på 42,5 mill. kroner. Dette skuldast i hovudsak nytt fylkesvegferjesamband Volda- Folkestad, og auka løyving til dekkjelegging. I 2015 skuldast 25 mill. kroner av auken i driftskostnader behov for ekstra ferjekapasitet pga. Nordøyvegprosjektet. Vidare er det i denne saka lagt til grunn investeringar i perioden på 3 796,6 mill. kroner (inkl. mva). Det foreløpige utkastet er basert på vedteken økonomiplan , og eit investeringsnivå på skolebygg i 2017 i samsvar med gjeldande planar. I tillegg er investeringar i skolebygg i samsvar med utviklingsplanar for den nye Ålesundsstrukturen innarbeidd. Oppsummert ser samla investeringsprogram for perioden slik ut (inkl. mva.): (i mill. kroner) Sum SEKTOR 2017 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 21,0 17,0 17,4 17,0 72,4 Sum vidaregåande skolar 192,0 243,0 414,0 374, ,0 Sum fagskolar 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Sum kultur Sum regional og næring Sum tannhelse 7,0 5,0 5,0 5,0 22,0 Sum samferdsel 549,7 531,9 513,4 876, ,2 SUM INVESTERINGAR 771,7 798,9 951, , ,6 side 10

63 Som følgje av endringar i periodisering av enkelte investeringar i skolebygg, og innarbeiding av den nye Ålesundsstrukturen, er foreløpig investeringsbudsjett for dei vidaregåande skolane auka med om lag 143 mill. kroner i perioden i forhold til investeringsbudsjettet for same periode i økonomiplanen for For 2017 er det foreløpig lagt til grunn 374 mill. kroner i skolebygginvesteringar. Totalt utgjer investeringane i skolebygg mill. kroner i perioden Vidare er investeringar i fylkesvegar (ekskl. Nordøyvegprosjektet) oppjustert med m.a. 90 mill. kroner i forhold til økonomiplan for Dette er knytt til redusert investeringsbudsjett i 2013 som nå er overført til For åra har vi lagt til grunn investering i fylkesvegar om lag same nivå som i økonomiplan for 2016, men med eit årleg tillegg på 50 mill. kroner som følgje av «etterslepsmidlar» frå staten. Totalt utgjer investeringane i fylkesveg for fireårsperioden 777 mill. kroner. I tillegg er Nordøyvegprosjektet lagt inn i foreløpig investeringsbudsjett med totalt mill. kroner for Det vises til eige saksframlegg om Nordøyvegprosjektet til fylkestinget i juni 2013, jf. T-34/13. Det er i tillegg lagt inn (forskotterte) investeringsmidlar til prosjekt Røyr-Hellesylt byggjesteg 3 på 420 mill. kroner. Totalt utgjer investeringane på samferdselssektoren mill. kroner for Foreløpig forslag til investeringsbudsjett for tannhelsetenestene, sentrale styringsorgan/fellesutgifter og fagskolane er i tråd med gjeldande økonomiplan med ei vidareføring på same nivå i 2017 som Det er lagt inn ei uke i investeringsmidlar for sentrale styringsorgan på 4 mill. kroner til IT-investeringar (brannmur) for fylkeskommunen. Fylkeskommunen vil etter dette ha ei lånegjeld på heile mill. kroner ved utgangen av Dette er ein auke på mill. kroner samanlikna med utgangen av Fylkesrådmannen er uroa over utviklinga av lånegjelda. Dagens investeringsnivå bind opp vesentlege driftsmidlar for å kunne nedbetale lånegjelda. Dessutan er fylkeskommunen med ei så stor lånegjeld svært utsett ved ein renteauke. 2.2 Hovudtal Budsjettframlegget for 2014 blir lagt fram med 3 532,5 mill. kroner i frie inntekter. Saman med brutto finansinntekter på 35 mill. kroner går desse inntektene med til dekning av netto driftsutgifter i sektorane med 3 320,1 mill. kroner, brutto rente- og avdragsutgifter med 217 mill. kroner (som gir rom for ei brutto investering på 776,2 mill. kroner). i mill. kroner Økonomiske hovudtal Framlegg 2014 Framlegg 2017 %-vekst Frie inntekter (skatt og statleg rammetilskot m.m.) 3 532, ,2 4,2 % Sektoranes netto driftsutgifter 3 320, ,1 1,4 % Brutto driftsresultat 236,7 315,1 33,1 % Brutto rente- og avdragsutgifter 217,0 317,0 46,1 % Brutto finansinntekter 35,0 46,0 31,4 % Netto driftsresultat 30,4 44,1 45,1 % Netto avsetningar 18,6 33,0 77,4 % Brutto investeringar 776,2 1276,75 64,5 % Låneopptak 443,1 670,1 51,2 % Anna finansiering investeringar 333,1 606,6 82,1 % side 11

64

65

66

67

68

69

70

71

72 3 RAMMEVILKÅR 3.1 Regional planstrategi Regional planstrategi (RPS) sett framtida til Møre og Romsdal på dagsorden, og har som overordna mål å styrke fylket sin samla attraktivitet og medverke til vekst og utvikling, livskvalitet og god folkehelse. Planstrategien beskriv dei viktigaste utviklingstrekka og planspørsmåla, og prioriterer mellom område for regional samhandling og planlegging i perioden RPS vart vedteken av fylkestinget i sak T-7/12. For å gjennomføre planoppgåvene er ein tettare integrering med økonomiplanen heilt nødvendig Fylkesplan Fylkesplan (T-74/12) er prioritert i RPS og er den overordna regionale planen i fylkeskommunen. Fylkesplanen sett mål for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal og er ein vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet vårt. Planen har fire satsingsområde kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Attraktivitet, inkludering og rekruttering er sentrale nøkkelord som går att i alle dei fire satsingsområda. Fylkestinget har ei målsetting om at fylkesplanen skal tene som arena for dialog og samhandling for å fremme regional utvikling i fylket. Planen skal gi samfunnsaktørar som fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar planen aktivt i samarbeid med desse Visjonar, verdier og gjennomgående perspektiv Møre og Romsdal fylkeskommune har to sentrale visjonar Vi vågar litt meir! og Ein tydeleg medspelar. Desse to er førande for korleis fylkeskommunen tek rolla som regional utviklingsaktør, og er basert på våre demokratiske verdiar respekt, open organisasjon, likeverd, fellesskapsansvar og medråderett (T-7/09). Tett knytt til dette er dei seks gjennomgåande perspektiva i Fylkesplan : barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. Perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging på tvers av sektorar og satsingsområda i gjeldande fylkesplan. side 13

73 3.2 Regjeringas forslag til statsbudsjett Frie inntekter Frie inntekter er samansett av skatteinntekter, statleg rammetilskot, rentekompensasjon for investeringar i skoleanlegg, rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet, meirverdiavgiftskompensasjon og overskott av konsesjonskraftinntekter. Skatteinntekter og statleg rammetilskot Fylkeskommunens skatteinntekter og det statlege rammetilskotet utgjer hovuddelen av fylkeskommunens inntekter. Staten ser på desse inntektene og andre frie inntekter samla når inntektsrammene for kommunesektoren blir fastsett. I tillegg er det ei nær kopling mellom skatteinntektsnivået og rammetilskotet ved at alle fylkeskommunane er garantert ei minsteinntekt per innbyggjar. Hovudpunkt i det økonomiske opplegget for 2014 Regjeringa legg opp til ein reell vekst i kommunesektorens samla inntekter på 7,7 mrd. kroner eller 2,0 prosent frå 2013 til Veksten er rekna frå det nivået på kommunesektorens inntekter i 2013 som låg til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Av den samla inntektsveksten er det lagt opp til at 5,2 mrd. kroner, tilsvarande 1,7 prosent, kjem som frie inntekter (skatt og statleg rammetilskott). Veksten er rekna frå statens anslag på kommunesektorens inntekter i 2013 i revidert nasjonalbudsjett. Veksten er foreslått fordelt med 4,3 mrd. kroner til kommunane og 900 mill. kroner til fylkeskommunane. Auken skal m.a. dekkje utviklinga i folketalet. Kommunal- og regionaldepartementet anslår at kommunesektorens meirutgifter knytt til befolkningsutviklinga utgjer 3,3 mrd. kroner. Ut frå anslag på rekneskap for 2013 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2014 anslått til 1,1 prosent. I høve til nivået på Møre og Romsdal fylkeskommunes frie inntekter i 2013, er årsprognosen per korrigert opp med om lag 24 mill. kroner. Dette gir ein oppgåvekorrigert realvekst for Møre og Romsdal fylkeskommune frå 2013 til 2014 på 70 mill. kroner, eller 2,0 pst. I regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett 2014 var det i «Grønt hefte» (som viser fordelinga av rammetilskotet for den enkelte kommune og fylkeskommune og som blir lagt frem som vedlegg til statsbudsjettet) lagt inn feil rammetilskot for Møre og Romsdal fylkeskommune. I eit brev til Stortinget har KRD auka Møre og Romsdal fylkeskommune sine samferdselsmidlar med 30 mill. kroner i forhold til beløpa i Grønt hefte. Rammetilskotet for fylkeskommunen blir auka tilsvarande, og vi har i dette framlegget innarbeidd denne auka. Vi har stipulert frie inntekter for åra Vi har då lagt inn ein forventa realvekst på 1,7 pst. per år når det gjeld skatteinntektene (jf. fylkestinget sitt vedtak i sak T-35/13 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan ). side 14

74 Det kan gjevast følgjande oversikt over føresette endringar i skatteinntektene: Skatteinntekter Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i mill. kroner) Økonomiplan Budsjett Vi budsjetterer med ein auke i skatteinngangen i samsvar med føresetnadene i regjeringas økonomiske opplegg for kommunesektoren. Som følgje av løpande inntektsutjamning kan vi ved budsjetteringa ikkje sjå på fylkesskatten isolert, men må sjå på summen av skatt og det inntektsutjamnande tilskotet (som er ein del av rammetilskotet). Denne summen vil endre seg lite same korleis utviklinga i fylkeskommunens eigne skatteinntekter vil bli. Det er utviklinga av skatteinntektene for fylkeskommunane samla som vil vere avgjerande for kor stor summen av skatteinntekter og inntektsutjamnande tilskot for vår fylkeskommune skal bli. KS har ein prognosemodell for berekning av skatt og statleg rammetilskot for den enkelte fylkeskommune med utgangspunkt i oppdaterte kriterium i inntektssystemet, skatteinntekter i prosent av landsgjennomsnittet og dei inntektsføresetnader som ligg i regjeringas framlegg til statsbudsjett. Berekningane i KS-modellen, som vårt framlegg er basert på, viser for Møre og Romsdal fylkeskommune eit skatteanslag for 2014 på 1,355 mrd. kroner. Rammetilskotet frå staten er samansett av tre komponentar: Eit utgiftsutjamnande tilskot (innbyggjartilskot) som jamnar ut berekna forskjellar i kostnader ved tenesteproduksjonen mellom fylkeskommunane. Eit skjønstilskot som Kommunal- og regionaldepartementet gjer seg bruk av for å korrigere for utilsikta effektar av inntektssystemet, supplere utgiftsutjamninga og motverke ekstraordinær forverring i ein fylkeskommunes økonomi. Eit inntektsutjamnande tilskot som jamnar ut forskjellar i skatteinntekter per innbyggjar. Fylkeskommunane vil bli kompensert med 90 % av forskjellen mellom eigen skatt per innbyggjar og 120 pst. av landsgjennomsnittet. Det samla rammetilskotet til Møre og Romsdal fylkeskommune for 2014 er i regjeringas framlegg til statsbudsjett sett til 2,077 mrd. kroner ekskl. det inntektsutjamnande tilskotet. Grunnen til at det inntektsutjamnande tilskotet ikkje er medteke i framlegget til statsbudsjett, er at inntektsutjamninga blir utrekna fortløpande gjennom året. Dette medfører at det ikkje er mogleg å berekne nøyaktig tilskotet til den enkelte fylkeskommune på førehand. Det faktiske tilskotet for år 2014 vil først vere klart i februar Det inntektsutjamnande tilskotet for 2014 som KS har berekna i sin prognosemodell, er på 76 mill. kroner. Når vi legg til dette beløpet, blir rammetilskotet inkl. det inntektsutjamnande tilskotet på 2,153 mrd. kroner. side 15

75 Som oppsummering kan vi setje opp slikt oversyn over forventa statleg rammetilskot i 2014: i mill. kroner Rammetilskot ekskl. inntektsutjamnande tilskot slik det går fram av regjeringas budsjettframlegg for Inntektsutjamnande tilskot 76 Forventa rammetilskot Vi legg til grunn ein reell vekst i det statlege rammetilskotet på 1,25 pst. i perioden Det kan gjevast følgjande oversikt over stipulert forventa statlege rammetilskot i perioden: Statleg rammetilskot Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i mill. kroner) Økonomiplan Budsjett Sum skatt og statleg rammetilskot Ut frå anslaga ovanfor for skatteinntekter og rammetilskot legg fylkesrådmannen til grunn følgjande nivå på frie inntekter i : (i mill. kroner) Skatteinntekter Statleg rammetilskot Sum Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan Budsjett Momskompensasjon frå investeringar Investeringane er ført opp brutto, dvs. inkl. moms, i investeringsbudsjettet. Staten kompenserer den utgifta fylkeskommunen har til moms. Fram til 2010 kunne fylkeskommunen disponere momskompensasjonen fritt både til drift og investering. Frå 2010 vart dette stramma inn, og i ein overgangsperiode frå 2010 til 2014 vart det for kvart år strammare føringar på kor stor del av momskompensasjonen som må overførast til investeringsbudsjettet. Frå 2014 vil all momskompensasjon for investeringar bli ført i investeringsbudsjettet, dvs. at heile momskompensasjonen vil bli brukt til finansiering av investeringane. Vi har ført opp følgjande beløp: Momskompensasjon frå investeringar Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan (i mill. kroner) Budsjett ,6 129,2 111,9 117,6 164,1 236,5 side 16

76 Rentekompensasjon for skoleanlegg Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2002 ei statleg finansieringsordning der kommunar og fylkeskommunar får kompensert renteutgifter knytt til nybygg og utbetring av skoleanlegg innanfor ei total låneramme for ordninga på 15 mrd. kroner. Møre og Romsdal fylkeskommunes del av dei 15 mrd. kronene er 191 mill. kroner. Berekningsgrunnlaget for rentekompensasjonen er dei godkjente investeringar i dei enkelte prosjekt, avgrensa oppover til investeringsramma til den enkelte kommune og fylkeskommune. Kompensasjonen utgjer renter rekna ut på grunnlag av eit serielån i Husbanken med 20 års løpetid inklusiv 5 års avdragsfri periode, og med den til ei kvar tid gjeldande flytande rente. Investeringsramma for ordninga, som vart innført for , vart oppfylt og fullt fasa inn allereie i I statsbudsjettet for 2009 vedtok Stortinget ei ny, identisk ordning over 8 år frå 2009 ( )med ei total låneramme på nye 15 mrd. kroner. Det er lagt opp til at 2 mrd. kroner blir fasa inn kvart av åra i denne 8-årsperioden. I dette framlegget er det ført opp forventa rentekompensasjon både etter gamal og ny ordning, og då med følgjande beløp: Rentekompensasjon for skoleanlegg (i mill. kroner) Økonomiplan Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett ,140 7,130 6,800 6,300 5,800 5,300 Rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet I samband med at fylkeskommunane tok over ansvaret for nye fylkesvegar og nye fylkesvegferjer frå innførte Stortinget ei rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkeskommunane. Dette må m.a. sjåast på bakgrunn av at årlege rammer gjennom rammetilskotsordninga kan bli for små i forhold til at fylkeskommunane står overfor utfordringar knytt til rasjonell framdrift for store investeringstiltak på fylkesvegnettet eller i kollektivtransporten. Denne rentekompensasjonsordninga er stort sett lagt opp tilsvarande ordninga for skoleanlegg. Det er lagt til grunn ei årleg låneramme på 2 mrd. kroner for perioden Dette utgjer for Møre og Romsdal fylkeskommune ei låneramme på 1,3 mrd. kroner totalt for perioden. Fylkeskommunane kan på grunnlag av godkjent ramme for rentekompensasjon søkje om utbetaling av rentekompensasjon innanfor kvart år. Vi har ført opp ein rentekompensasjon til Møre og Romsdal fylkeskommune ut frå ei stipulert årleg investeringsramme på 131 mill. kroner. side 17

77 Rentekompensasjon for fylkesvegar (i mill. kroner) Økonomiplan Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett ,241 9,170 11,800 11,700 11,400 11,000 Det er føresett at den rentekompensasjonen som fylkeskommunen får utbetalt, blir inntektsført i driftsbudsjettet og at tilsvarande beløp blir sett av til eit fond som skal brukast som ein del av finansieringen av Nordøyvegen. Midlane blir derfor overført frå driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet kvart år i økonomiplanen Løns- og prisføresetnader Budsjettrutinen for lønspostane er slik: 1. Den enkelte verksemd (skole, avdeling mv.) får full dekning av dei faktiske meirutgiftene som følgje av lønsoppgjer. 2. Ressursar til å møte lønsoppgjer i budsjettåret med skal ikkje fordelast på den enkelte sektor eller verksemd ved utarbeidinga av budsjettet, men skal setjast av på ein sentral lønsreservepost. Seinare, når resultatet av lønsforhandlingane er kjent og dei økonomiske konsekvensane er rekna ut, skal budsjettramma til den enkelte verksemd høgdast tilsvarande ved overføring av midlar frå lønsreserveposten. 3. Fylkeskommunen sentralt har dermed risikoen for meir-/mindreutgifter i forhold til budsjett for lønspostane. 4. Verksemdene får ikkje dekning for auka lønskostnader som verksemda sjølv har skapt (lønsgliding og konsekvensane av nye stillingar som det ikkje er gjeve dekning for i budsjettet). Løns- og prisvekst Prisveksten varierer frå postgruppe til postgruppe (løn har ein annan vekst enn varekjøp som igjen har ein annan vekst enn postar som er samansett av både løn og varekjøp (t.d. kjøp av samferdselstenester)). Samtidig varierer den relative fordelinga mellom postane frå budsjettramme til budsjettramme (den relative fordelinga mellom postane er annleis for t.d. ein vidaregåande skole enn for fylkesvegane). Utrekninga av løns- og prisveksten skjer ved at den relative fordelinga mellom postane i 2013-rekneskapen er kopla opp mot vekstanslaga i framlegget til statsbudsjett I samsvar med framlegget til statsbudsjett 2014 er følgjande vekstanslag frå 2013 til 2014 lagt til grunn for rammene i driftsbudsjettet: %-vekst Vekt Løn Vareinnsats 3,5 % 2,0 % 0,67 0,33 Gjennomsnitt 3,0 % 1,00 I framlegget er rammene til dei enkelte verksemder ikkje justert for lønsoppgjeret per Det er sett av 18 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje heilårsverknaden av oppgjeret. Desse midlane vil bli fordelt på dei enkelte verksemder seinare. side 18

78 I regjeringas framlegg til statsbudsjett er årslønsveksten anslått til 3,5 pst. Av dette utgjer overhenget frå 2013 i følgje KS om lag 0,4 pst. Resten av årslønsveksten , dvs. 3,1 pst. som utgjer om lag 50 mill. kroner, er sett av på lønsreserveposten til å møte lønsoppgjeret 2014 med. Samla er det på lønsreserveposten sett av 68 mill. kroner til å møte lønsoppgjer med. I tillegg er det på posten sett av 47 mill. kroner til reguleringspremie i KLP, jf. avsnitt 3,3, slik at totalt er det på lønsreserveposten ført opp 115 mill. kroner. 3.3 Pensjonspremiar For 2014 gjeld følgjande satsar på arbeidsgivarpremie til dei ymse pensjonskassene (i % av grunnlaget): KLP -fellesordninga Statens pensjonskasse (lærarar) KLP-sats for folkevalde 11,33 % ekskl. arbeidstakardel og reguleringspremie 14,15 % ekskl. arbeidstakardel 27,92 % ekskl. arbeidstakardel For KLP si fellesordning kjem i tillegg reguleringspremie. Reguleringspremien er basert på den enkelte arbeidsgjevars premiereserve i KLP. I sektorrammene ligg det ikkje midlar til å dekkje reguleringspremien med, fordi storleiken på reguleringspremien ikkje blir kjent før på hausten det året premien gjeld for. For kvart av åra har vi derfor lagt inn 47 mill. kroner på lønsreserveposten til å møte reguleringspremien med. Reglane for rekneskapsføring av pensjon i kommunar og fylkeskommunar inneber følgjande: Pensjonskostnadene blir berekna etter gitte reglar. Innbetalt pensjonspremie blir utgiftsført, og i tillegg skal eventuelt avvik mellom premie og kostnad (premieavvik) rekneskapsførast. (Dersom premien t.d. overstig kostnaden, skal (positivt) premieavvik inntektsførast.) 3.4 Finansinntekter Inntekter av likviditet og kapitalfond Samla forventa renteinntekter av likviditeten, kapitalfondet og eit ansvarleg lån er ført opp med 35 mill. kroner i 2014, 41 mill. kroner i 2015, 40 mill. kroner i 2016 og 46 mill. kroner i Det er stor uvisse knytt til finansavkastninga Aksjeutbytte Vi har ført opp inntekt av aksjeutbytte. Samla inntekter for 2014 er ført opp med kroner i aksjeutbytte frå Svorka Energi AS Ansvarlege lån Fylkeskommunen har eit ansvarleg lån til AS Svorka på 10 mill. kroner. Vi har ført opp ei forventa renteinntekt på dette lånet på 0,5 mill. kroner per år i perioden Overskott av konsesjonskraftinntekter Det er førebels noko usikkert kva overskottet av konsesjonskraftinntektene vil bli i perioden. I framlegget har vi ført opp eit lågare beløp enn i 2013: side 19

79 (i mill. kroner) Overskott konsesjonskraft Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan Budsjett ,584 7,058 5,900 5,900 5,900 5, Budsjettreservar Det kan gjevast følgjande oversikt over framlegget til reservepostar: Ramme Avsetning til lønsoppgjer Avsetning til reguleringspremie KLP Fylkesutvalet sin disposisjonskonto D04 Reservepost (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Det er sett av 68 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje konsekvensane av lønsoppgjer med, jf. kapittel Som kommentert under kapittel 3.3 er det sett av 47 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje forventa reguleringspremie i KLP. Fylkesutvalets disposisjonskonto er ført opp med 2,0 mill. kroner kvart av åra side 20

80 4 HOVUDOVERSIKT 4.1 Økonomisk oversikt Hovudtala for driftsdelen i framlegget til økonomiplan ser slik ut: Økonomiplan DRIFTSBUDSJETT Budsjett Skatteinntekter 1 355, , , ,0 Statleg rammetilskott 2 153, , , ,0 Statleg refusjon m.v. 24,5 23,9 23,2 22,2 SUM FRIE INNTEKTER 3 532, , , ,2 Sektoranes netto driftsutgifter: Sentr. styr.organ/fellesutg mv. 238,3 259,0 256,9 257,7 Vidaregåande opplæring 1 500, , , ,6 Fagskolar 43,4 43,2 43,8 43,8 Tannhelse 116,6 116,4 116,7 117,1 Kultur 107,3 102,8 102,2 104,2 Regional- og næringsutvikling 61,9 57,0 56,7 55,7 Samferdsel 1 246, , , ,2 Sentrale kontrollorgan 5,8 5,8 5,7 5,7 NETTO DRIFTSUTGIFT 3 320, , , ,1 BRUTTO DRIFTSRES. 212,4 206,0 266,2 315,1 Renteinntekter og utbytte 35,0 41,0 40,0 46,0 Renteutgifter 89,0 100,0 120,0 151,0 Avdrag 128,0 143,0 156,0 166,0 NETTO RENTER/AVDRAG 182,0 202,0 236,0 271,0 NETTO DRIFTSRESULTAT 30,4 4,0 30,2 44,1 Netto avsetningar 18,6-7,7 18,8 33,0 Overf. til investeringsbudsjett 11,8 11,7 11,4 11,0 SUM DISPOSISJONAR 30,4 4,0 30,2 44,0 4.2 Generelt om driftsrammene Driftsrammene i framlegget for kan ikkje samanliknast direkte korkje med opprinneleg budsjett 2013 eller korrigert budsjett I kolonnen budsjett 2013 er det korrigert budsjett 2013 per oktober som er lagt til grunn både i tabellane i kommentarane og i taldelen framme i dokumentet. Utgangspunktet for framlegget til driftsrammer er opprinneleg budsjett I høve til opprinneleg budsjett 2013 er det i framlegget justert for: Endringar i inndekning av meirforbruk i høve til det som ligg inne i dei opprinnelege 2013-rammene, jf. sak T-5/13. side 21

81 Endringar i 2013-budsjettet som er vedtatt i løpet av 2013 og som skal vidareførast seinare år. Endringar som følgje av framlegget til statsbudsjett Det er lagt inn prisvekst frå 2013 til 2014 på alle utgifts- og inntektsartar med unntak av lønspostane, jf. kapittel Andre endringar i driftsrammene. Dei reelle endringane av driftsnivået er omtalt både under kapittel og gjort nærare greie for i kommentarane til den enkelte sektor. I driftsrammene er det derimot ikkje teke omsyn til følgjande: Konsekvensane av lønsoppgjeret per og Manglande kompensasjon for reguleringspremie til KLP. Det er førebels sett av midlar på lønsreserveposten til å møte desse meirutgiftene til løns-oppgjer og manglande kompensasjon for reguleringspremie til KLP med. Desse midlane vil bli fordelt på rammene til den enkelte verksemd når ein har oversikt over konsekvensane for den enkelte verksemd. Tala i kolonnene som viser rekneskapstall for 2012 er i 2012-kroner, tala i kolonnene som viser budsjett 2013 er i 2013-kroner, og økonomiplanframlegget for er i 2014-kroner. Effektiviseringsprogram Fylkestinget gjorde følgjande vedtak i sak T-71/12 Økonomiplan med budsjett 2013, punkt 4: Fylkestinget ber om at det blir iverksett eit effektiviseringsprogram som har som mål å redusere driftskostnadane eller auke driftsinntektene med 15 mill. i 2014, 30 mill i 2015 og 45 mill i Ein ber om at fylkesrådmannen legg fram ei sak om gjennomføringa av effektiviseringsprogrammet til fylkestinget i april Vidare vedtok fylkestinget i sak T-6/13 Effektiviseringsprogram - oppfølging av fylkestingets vedtak i sak T-71/12 Økonomiplan med budsjett for 2013: Fylkestinget ber fylkesrådmannen arbeide vidare med oppfølging av vedtaket i sak T- 71/12, punkt 4, fram mot framlegget til økonomiplan i fylkestinget i desember Fylkestinget forutsetter imidlertid at fylkets positive renome og rolle som regional utvikler og samhandlingsaktør for hele fylket ikke svekkes. Fylkestinget har ikkje gjeve føringar når det gjeld kva for sektorar som skal effektivisere drifta. Fylkesrådmannen legg derfor opp til ein generell reduksjon i rammene til alle sektorane, fordelt som følgjer: side 22

82 Innsparingskrav i : (i 1000 kroner) Fylkestingsramme Fellesutgifter og utgifter til ford Politisk verksemd Stabsfunksjonar Vidaragåande opplæring Fagskolane i Møre og Romsdal Tannhelsetenester Kulturtenester Regional- og næringstenester Samferdselstenester Sentrale kontrollorgan Totalt Beløpet for den einskilde sektor er utrekna etter prosentvis størrelse på sektoren sitt budsjett i forhold til totalt budsjett for fylkeskommunen. Innsparinga er altså eit ostehøvelkutt. Effektiviseringstiltaka og konsekvensar av desse er omtalt under sektoromtalene Framlegg til netto driftsrammer Framlegget inneber følgjande reelle endringar i netto driftsrammer i høve til 2013-rammene: (i mill. kroner) Fellesutgifter og utgifter til fordeling -36,3-3,2-1,6 0,0 Politisk verksemd -0,9 0,7-0,9 0,8 Stabsfunksjonar 1,8-0,8-0,6 0,0 Vidaregåande opplæring 4,0 2,0-7,2 0,0 Fagskolar -0,2-0,2 0,6 0,0 Tannhelse 4,6-0,2 0,3 0,4 Kultur 6,1-4,5-0,5 1,9 Regional- og næringsutvikling -0,3-4,7-0,3-1,0 Samferdsel 63,7 40,4-0,6 0,0 Sentrale kontrollorgan 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 42,5 29,5-10,7 2,1 Kort om dei viktigaste endringane Forutan innsparingskrava som nemnd i avsnitt 4.2, har endringane i budsjettet for 2014 i forhold til 2013 sin bakgrunn i følgjande: Sentrale styringsorgan og fellesutgifter Endringa som gjeld sentrale styringsorgan og fellesutgifter er hovudsakelig 37,5 mill. kroner av rekneskapsteknisk art føring av premieavvik frå 2013 og side 23

83 (Premieavviket er eit estimert netto avvik mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnader. Dersom pensjonspremien overstig årets netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik førast til inntekt. Motsett skal årets premieavvik førast til utgift dersom pensjonskostnaden er større enn pensjonspremien. Premieavviket eit år blir utlikna året etter.) Vidaregåande skolar Når det gjeld vidaregåande opplæring, er ramma deira styrka med 5,8 mill. kroner knytt til rett til påbygging etter oppnådd fagbrev, jf. omtale under kap. 6 Utdanning. Ramma for 2015 og vidare er styrka med 14 mill. kroner til dette formålet. I tillegg har ein styrka vidaregåande opplæring sitt budsjett med 7,2 mill. kroner som følgje av auka pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Vidare er ramma redusert med 1,750 mill. kroner som følgje av venta ytterlegare innsparing som ein konsekvens av at restaurant- og matfag blei flytta frå Ørskog vidaregåande skole til Borgund vidaregåande skole frå Tannhelse Ramma til tannhelsetenestene er styrka med 3 mill. kroner til auka bemanning. I tillegg er budsjettet til tannhelse i 2014 styrka med kroner til dekning av auka utgifter til rus- og LAR-pasientar. For er styrkinga trappa opp til høvesvis kroner, kroner og kroner. Vidare er ramma for 2014 styrka med styrka med 0,9 mill. kroner for å dekkje auka kostnader ved dei nye gruppene med gratis tannbehandling (E3 og E4). For åra er styrkinga gradvis trappa opp med høvesvis 1,2 mill. kroner, 1,5 mill. kroner og 1,8 mill. kroner. For er budsjettet til tannhelsetenestene styrka med 0,5 mill. kroner til kompetansehevande tiltak. Kultur Ramma til kulturtenestene er styrka med 4 mill. kroner til eit eingongstilskot til Giske kommune til bygging av Alnes Besøkssenter og Kulturbygg. Ved ein framtidig godkjend søknad om spelemidlar, vil bygget bli foreslått eit tilsagn om inntil 2 mill. kroner frå ordninga. Vidare er kulturbudsjettet auka med 1 mill. kroner til Kunstproduksjonssenteret Seanse i Volda, og 1 mill. kroner til utviklingstilskot. I 2017 er det lagt inn ei budsjettstyrking på 1,9 mill. kroner til Opera og kulturhus i Kristiansund. Regional- og næringsutvikling Ramma til regionalog næringsutvikling er styrka med 1 mill. kroner for å styrke dei program for kreative næringar i Møre og Romsdal for perioden Samferdsel For 2014 er ramme 70 Fylkesvegar auka med 24 mill. kroner til dekkelegging. I tillegg er det satt av 10 mill. kroner for å dekkje kostnadar til utbetringar etter eit ras som gjekk i Eidsdal hausten Vidare er ramma til ferjedrift høgda med 28,8 mill. kroner som side 24

84 følgje av overføring av ferjesambandet Volda-Folkestad frå staten til Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er også innarbeidd 3 mill. kroner som følgje av auka kostnader ved auka aldersgrense på ungdomskort i ramma til samferdsel, samt 2 mill. kroner til sommarproduksjon på ferjesambandet Sølsnes-Åfarnes. «Med tru på framtida» - nytt prosjekt som set likestilling på dagsorden Trass låg arbeidsløyse og vekst i folketalet, er verdiskapingsfylket Møre og Romsdal i ein sårbar situasjon. Folketalsveksten er i hovudsak eir resultat av arbeidsinnvandringa frå utlandet. Kopla saman med eit vedvarande innanlandsk flyttetap, gir det demografiske konsekvensar som: aukande mannsoverskot, færre barn i befolkninga, kvinneunderskot i aldersgruppa år, nedgang i fødselstala og stadig aukande gjennomsnittsalder i befolkninga. For å illustrere: Ved inngangen til 2013 var det fleire menn enn kvinner i Noreg. Til samanlikning var det i Møre og Romsdal fleire menn enn kvinner på same tidspunkt. Møre og Romsdal har eit sterkt, men tradisjonelt og mannsdominert næringsliv. Konsekvensane er tydelege. Utdanningsnivået i befolkninga er lågare enn i landet elles. Arbeidsmarknaden og næringslivet speglar ein næringsstruktur prega av produksjonsnæringar. Ein sterk maritim og marin sektor, kopla saman med praktiske og økonomiske årsaker har historisk ikkje kravd ei like sterk tilknyting til arbeid for kvinner. Tilpassinga ser vi framleis. Arbeidsmarknaden er klart kjønnsdelt. Som kvinne er det meir sannsynleg at du må jobbe deltid enn elles i landet. Samtidig ser vi ei utvikling der stadig fleire tek høgare utdanning, og kvinner i større grad enn menn. I eit fylke med eit einsidig næringsliv og få kompetansearbeidsplassar, er det utfordrande å få til ei to-inntektstilpassing. Møre og Romsdal blir slik eit mindre attraktivt busettingsalternativ for både kvinner og menn, både for einslege og dei som er i parforhold. Dette er bakgrunnen for at vi no vil sette i gang eit prosjekt om likestilling. Prosjektet vil vere forankra i Fylkesplan side 25

85 4.2.2 Sektorane sine budsjettdelar Fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan gir følgjande netto utgiftsdelar for den enkelte sektor i 2014: Netto driftsramme 2014 mill. kr % av total Sentrale styringsorgan og 121,3 3,8 fellesutgifter 1) 2) Vidaregåande opplæring 1 500,6 46,8 Fagskolar 43,4 1,4 Tannhelse 116,569 3,6 Kultur 107,313 3,4 Regional- og næringsutvikling 61,92 1,9 Samferdsel 1 246,2 38,9 Sentrale kontrollorgan 5,8 0,2 Sum 3 203,1 100,0 1) Av dette utgjer fellesutgifter som gjeld heile organisasjonen 17,6 mill. kroner eller 0,5 %, politisk verksemd 25,5 mill. kroner eller 0,8 % og stabsfunksjonar 78,2 mill. kroner eller 2,4 %. 2) Reserveposten er halden utanom. side 26

86 4.3 Investeringar Framlegget til økonomiplan for inneheld investeringstiltak for til saman 3,797 mrd. kroner (inkl. mva). (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT Sum Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 6,0 2,0 2,4 2,0 12,4 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 21,0 17,0 17,4 17,0 72,4 Utstyr/universell utforming 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 40,0 40,0 Kristiansund vgs, bygg 04 14,0 15,0 29,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 20,0 20,0 Kristiansund vgs, bygg 6, lokaler for særskiltelever 7,0 7,0 Kristiansund vgs, nærvarmenett 7,0 7,0 Molde vgs, byggetrinn 2 40,0 56,0 96,0 Haram vgs, opprusting 24,0 35,0 5,0 64,0 Romsdal vgs, byggetrinn 2 20,0 100,0 150,0 110,0 380,0 Ålesundskolane samla 7,0 24,0 245,0 250,0 526,0 Gjermundnes vgs 1,0 1,0 2,0 Sum vidaregåande skolar 192,0 243,0 414,0 374, ,0 Fagskolane 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Sum fagskolar 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 5,0 3,0 3,0 3,0 14,0 Sum tannhelse 7,0 5,0 5,0 5,0 22,0 Ruteinformasjon 3,0 1,0 1,0 1,0 6,0 Elektronisk billettering 3,2 1,5 4,7 Sanntidsinformasjon 10,0 1,0 11,0 Marknadskonsept 1,0 1,0 Busines Intelligence 1,5 1,5 Fylkesvegar 310,5 156,9 134,4 175,3 777,0 Fylkesvegar- Nordøyvegen 50,0 200,0 300,0 700, ,0 Rassikring fylkesvegar 172,0 170,0 78,0 420,0 Sum samferdsel 549,7 531,9 513,4 876, ,2 SUM INVESTERINGAR 771,7 798,9 951, , , Kort om investeringane Nærare omtale av investeringane er å finne i omtalen av dei enkelte sektorane/fagområda. Det meste av investeringane som er ført opp under sentrale styringsorgan og fellesutgifter gjeld opprusting av bygningsmassen (stort sett skolebygg). side 27

87 Som følgje av endringar i periodisering av enkelte investeringar i skolebygg, og innarbeiding av den nye Ålesundsstrukturen, er investeringsbudsjett for dei vidaregåande skolane auka med om lag 143 mill. kroner i perioden i forhold til investeringsbudsjettet for same periode i økonomiplanen for For 2017 er det lagt til grunn 374 mill. kroner i skolebygginvesteringar. Totalt utgjer investeringane i skolebygg mill. kroner i perioden Investeringane i økonomiplanperioden gjeld følgjande skolar: Kristiansund vgs Romsdal vgs Molde vgs Haram vgs Rauma vgs Ålesundskolane Vidare er investeringar i fylkesvegar (ekskl. Nordøyvegprosjektet) oppjustert med m.a. 90 mill. kroner i forhold til økonomiplan for Dette er knytt til redusert investeringsbudsjett i 2013 som nå er overført til For åra har vi lagt til grunn investering i fylkesvegar på om lag same nivå som i økonomiplan for 2016, men med eit årleg tillegg på 50 mill. kroner som følgje av «etterslepsmidlar» frå staten. Totalt utgjer investeringane i fylkesveg for fireårsperioden 777 mill. kroner. I tillegg er Nordøyvegprosjektet lagt inn i foreløpig investeringsbudsjett med totalt mill. kroner for Det vises til eige saksframlegg om Nordøyvegprosjektet til fylkestinget i juni 2013, jf. T-34/13. Det er i tillegg lagt inn (forskotterte) investeringsmidlar til prosjekt Røyr-Hellesylt byggjesteg 3 på 420 mill. kroner. Totalt utgjer investeringane på samferdselssektoren mill. kroner for Foreløpig forslag til investeringsbudsjett for tannhelsetenestene, sentrale styringsorgan/fellesutgifter og fagskolane er i tråd med gjeldande økonomiplan med ei vidareføring på same nivå i 2017 som Det er lagt inn ei uke i investeringsmidlar for sentrale styringsorgan på 4 mill. kroner til IT-investeringar (brannmur) for fylkeskommunen. Investeringane i perioden er i hovudsak finansiert ved nye låneopptak og momskompensasjon. I tillegg har vi lagt til grunn at Møre og Romsdal fylkeskommune får statlege rassikringsmidlar i tråd med foreløpige signal, jf. omtale av investeringsbudsjettet under sektoromtalen av samferdsel. Når det gjeld Nordøyvegprosjektet har vi lagt til grunn investeringsbudsjett og finansiering i tråd med sak T-34/13. Utviklingsfond for byane i Møre og Romsdal Fylkesrådmannen ønskjer etablert eit utviklingsfond for dei tre større byane i Møre og Romsdal. Størrelsen på fondet blir sett til 100 mill. kroner og det er ønskjeleg at midlane i eit spleiselag med både offentlege og private aktørar skal kunne disponerast til både investerings- og driftsformål. Formål og innretning til fondet blir å kome tilbake til i eiga sak over nyttår, men samferdselsprosjekt som naturleg høyrer heime i bypakkane vil ikkje inngå i formålet. Midlane til fondet vil delvis kunne hentast frå tilbakeførte midlar frå såkornfondet. Såkornfondet er no fullinvestert og 37,5 mill. kroner av dei midlane som fylkeskommunen hadde disponert til dette formålet blir ikkje innkalla. Ytterlegare eit tilsvarande beløp skal etter føresetnadane tilbakebetalast til fylkeskommunen i takt med at eigarpostane i porteføljebedriftene blir seld ut dei komande tre åra. Dei frigjorte såkornfondmidlane vil imidlertid ikkje kunne brukast til driftsformål. Det er ønskeleg at side 28

88 100 mill. kroner av infrastrukturfondet blir øyremerka det nye utviklingsfondet, fordelt med 50 mill. kroner til driftsformål og 50 mill. kroner til investeringsformål. Bypakkane i Møre og Romsdal Bypakkane i fylket er enda på planleggingsstadiet, og det er ikkje tatt stilling til kva prosjekt som byane ønskjer skal realiserast først. Det er viktig at fylkeskommunen sett av tilstrekkeleg midlar til planlegging i dei tre byane. I perioden er det sett av til saman 15 mill. kroner til planlegging i bypakkane. Når arbeidet er kome noko lengre og vi har meir informasjon om kva prosjekt som kan gjennomførast i dei ulike fasane av bypakkane, er det tid for å legge fram ei sak for fylkestinget der vi tar stilling til kva beløp fylkeskommunen skal bidra med i dei tre byane. Denne saka vil kome når pakkane er modne nok for investeringsavgjerdsle. Fylkesrådmannen vil understreke at Møre og Romsdal fylkeskommune sin deltaking i desse prosjekta er særs viktig. I fylkestinget april 2013 vart det lagt fram ei sak der vi la grunnlaget for føringane som fylkeskommunen ønskjer å legge til grunn for sin medfinansiering. Vedtaket i denne saka var: 1. Fylkestinget tek orienteringa til vitande. 2. Fylkestinget er kjent med at det er forventning til om lag 5 prosent fylkeskommunal medfinansiering i bypakkane. Fylkestinget vil kome tilbake til investeringsbeløp for dei tre byane i ei eiga sak. 3. Fylkestinget vil gi signal til byane om at det vil bli ein føresetnad for fylkeskommunal medfinansiering at deler av dei totale investeringsmidlane i bypakkar skal gå til kollektivtiltak, tiltak for gåande og syklande, miljøtiltak og trafikktryggingstiltak. 4. Bykommunane blir også oppmoda om legge fram ein plan for restriktive tiltak for biltrafikk i samband med bypakkane. Oversendingsframlegg: I tillegg til vidare arbeid for å få bypakkane med i belønnings-ordninga, ber fylkestinget administrasjonen søkje midlar frå programområda for gangog sykkelvegar, miljø- og sørvistiltak og kollektivtiltak, for å få mest mogleg statleg drahjelp i arbeidet for klima, folkehelse og trafikktryggleik. I den vedtekne kollektivstrategien legg vi grunnlaget for korleis vi skal få fleire til å reise kollektivt, i strategi for gåande og syklande har vi prioriteringar for utbygging av gang og sykkelvegar for å få fleire til å gå og sykle, og vi har vedtatt ein trafikktryggingsstrategi der vi viser til kva tiltak som kan gi eit tryggare transportsystem. Desse strategiane dannar grunnlaget for omtale om desse tema i Handlingsprogram Samferdsel (2022). Vedtekne planar og strategiar skal danne grunnlaget for eit samarbeid med bykommunane for å få ei meir miljøvenleg transportfordeling. På kort sikt er det mogeleg at fylkeskommunen kan gå i dialog med kommune og vegvesen for å sjå om det er lite kostnadskrevjande tiltak for betre framkome for kollektivtrafikk, gåande og syklande som kan realiserast på kort sikt. Dette, i tillegg til auka driftsmidlar til kollektivtrafikken i byområda, vil kunne bidra til at vi kan få endra reisevanar før vi får auka kapasitet på vegnettet. side 29

89 4.3.2 Kjøp av aksjar Sykkylven Næringsutvikling AS Sykkylven Næringsutvikling AS har tatt initiativ til etablering av eit nasjonalt Inspirasjons- og kompetansesenter for norsk møbelindustri. Hjellegjerde Næringspark i Sykkylven er sannsynleg lokalisering av senteret, som vil ha materialkunnskap, FoU, design, produktutvikling og produksjon som kjerneverksemder. Arena-programmet for møbel og interiør og kompetansesenteret vil utfylle kvarandre, mellom anna gjennom at arenaprogrammet sin iverksetting av tiltak på produktutvikling og etablering av samarbeidsarenaer, vil skje gjennom kompetansesenteret. Gjennom ei sterk møbelnæring kan Møre og Romsdal, og Noreg, styrke sin kompetanse innan utvikling og produksjon retta mot siste ledd i verdikjeda; forbrukaren. Sykkylven Næringsutvikling AS har starta arbeidet med aksjeteikning, og inviterer fylkeskommunen til å teikne aksjekapital på 2 millionar kroner. Viss Sykkylven Næringsutvikling lukkast med å få inn aksjekapital frå bedriftene, meiner fylkesrådmannen at fylkeskommunen bør bidra med sin del. Målet er ein samla aksjekapital på 6 millionar kroner. Vi har i dette framlegget lagt til grunn eit aksjekjøp på 2 mill. kroner i Eresfjord Folkehøgskole AS Fylkesutvalet vedtok 28. oktober 2013 at «Møre og Romsdal fylkeskommune vil som regional utviklingaktør skrive ein intensjonsavtale om deltaking i eigedomsselskapet Eresfjord Folkehøgskole AS med fire millionar kroner i aksjekapital eller tilskot, avgrensa til 30 % eigardel. Bidraget kan fordelast over fleire år. Avgjerda om korleis dette eigenskapitaltilskotet skal gjennomførast blir teke når skulen har fått positivt svar frå Kunnskapsdepartementet», jf. sak U-139/13. Vi vil ev. komme tilbake til denne saka i løpet av 2014, avhengig av fylkestinget sitt vedtak Forskottering av riksvegar I samsvar med fylkestingets vedtak i sak T-15/10 er det inngått avtale mellom Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommunar og Statens vegvesen Region midt om forskottering av delar av dei statlege løyvingane i alt 100 mill. kroner til bygging av E39 Harangen-Høgkjølen. Det er lagt til grunn at Sør-Trøndelag fylkeskommune skal forskottere 20 mill. kroner i 2011 og 40 mill. kroner i 2012, og at Møre og Romsdal fylkeskommune skal forskottere 40 mill. kroner i I statsbudsjettet for 2013 var det lagt til grunn at staten skal refundere Møre og Romsdal fylkeskommune si forskottering over perioden side 30

90 4.3.4 Kapitalinnskott i KLP Som eit ledd i styrking av KLP sin soliditet har fylkeskommunen i 2013 betalt inn til selskapet om lag 2,4 mill. kroner i eigenkapitaltilskot. Vi går ut frå at det vil bli kravd inn eigenkapitalinnskott av tilsvarande storleik også i åra som kjem. Det er ført opp 2,5 mill. kroner kvart år i eigenkapitalinnskott i KLP Utlån til Såkornfondet Fylkestinget vedtok i sak T-16/06 at fylkeskommunen skal delta med eit ansvarleg lån til Møre og Romsdal Såkornfond AS med totalt 75 mill. kroner. Dei første 25 mill. kroner vart utbetalt til fondet i Det vart ikkje aktuelt med utbetalingar til fondet verken i 2010 eller I 2012 vart det utbetalt 12,5 mill. kroner til Møre og Romsdal Såkornfond AS, medan det var budsjettert med 25,0 mill. kroner. I samband med evalueringa av rekneskapen for 2012 vart det overført budsjett for utlån på 12,5 mill. kroner til Vidare var det i økonomiplanen for ført opp 25,0 mill. kroner i I sak T- 57/13 Økonomirapportering per 2. tertial 2013 vart utlån til fondet i budsjettet for 2013 redusert med 25 mill. kroner. I følgje T-53/13 blir det ikkje aktuelt med fleire utlån, og fylkesrådmannen vil derfor fremme ei budsjettjusteringssak knytt til dette i desembertinget Tilbakebetaling av forskottering av fylkesvegar Kommunar og andre kan etter avtale forskottere utbygging av fylkesvegar. Tiltaket blir budsjettert og finansiert med forskotteringa det året investeringa skjer, og forskotteringa blir ført som rente- og avdragfri langsiktig gjeld. Når forskotteringa er tilbakebetalt, blir gjelda erstatta av eit ordinært banklån med renter og avdrag. I framlegget har vi ført opp følgjande tilbakebetalingar av forskotteringar av fylkesvegar: (i mill. kr) Imarsundsambandet 17,1 17,2 17,3 17,5 Atlanterhavstunnelen 3,4 3,5 3,6 3,7 Fv 663 Elnesvågen 10,8 Nordøyvegen 5 Sum 20,4 20,7 20,9 32,0 side 31

91 4.4 Finansiering av investeringane Investeringar, aksjekjøp, kapitalinnskott i KLP er i framlegget føresett å ha slik finansiering i økonomiplanperioden : ( i mill. kroner) Sum Investeringar 721,7 598,9 651,8 574, ,6 Investering Nordøyvegen 50,0 200,0 300,0 700, ,0 Aksjekjøp 2,0 2,0 Kapitalinnskott KLP 2,5 2,5 2,5 2,5 10,0 Finansieringsbehov 776,2 801,4 954, , ,6 Finansiering: Meirverdiavgiftskompensasjon 102,8 81,2 109,5 109,1 402,6 Investeringsfondmidlar 1) 4,5 2,5 2,5 2,5 12,0 Statstilskot rassikring av fylkesvegar 2) 140,7 139,1 63,8 343,6 Tilskot frå andre 3) 35,1 8,0 12,0 55,1 Tilbakebet. forskottering av riksveg (E39 Harangen- Høgkjølen) 4) 40,0 40,0 Bruk av lånemidler 443,1 378,6 470,5 413, ,3 Finansiering av Nordøyvegen, jf. T-34/13: - Bompengeinntekter (6,5 % rente) 5,9 23,4 35,1 81,9 146,3 RDA- midler Haram kommune - 53,2 152,4 44,4 250,0 RDA- midler, vidareføring av ordninga 60,0 30,0 30,0 120,0 Tilskot frå kommunar ,5 148,3 164,8 Tilskot frå I.P Huse - 15, ,0 Rentekompensasjonsmidler/fondsmidlar 35,0 12,0 11,4 11,0 69,4 Ferje- og hurtigbåtsubsidier Meirverdiavgiftskompensasjon 9,1 36,4 54,6 127,4 227,5 Rest som må lånefinansierast ,0 257,0 Sum finansiering 776,2 801,4 954, , ,6 1) Beløpet skal finansiere kjøp av aksjar i Sykkylven Næringsutvikling AS og kapitalinnskott i KLP 2) Gjeld forskottering av statlege midlar til Fv 60 Røyr-Hellesylt, byggjesteg III 3) Gjeld ekstern finansiering av Sjøgata i Ulsteinvik sentrum, samt BRA-midlar til finansiering av kollektivknutepunktet på Garnes. I 2015 og 2016 bidrar staten med midlar til Mordalsvågen ferjekai 4) I statsbudsjettet for 2013 er det lagt til grunn at staten skal refundere MRFKs forskottering innan 2017 Investeringane i perioden er i hovudsak planlagt finansiert ved nye låneopptak og momskompensasjon. I tillegg har Møre og Romsdal fylkeskommune fått signaler om at vi vil få statstilskot til rassikring. Når det gjeld finansiering av Nordøyvegprosjektet, viser vi til sak T-34/ Overføringar til investeringsbudsjettet Det er føresett at rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet som fylkeskommunen får utbetalt blir inntektsført i driftsbudsjettet, og at tilsvarande beløp blir sett av til eit fond som skal brukast som ein del av finansieringen av Nordøyvegen. Midlane blir derfor overført frå driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet kvart år i økonomiplanen. side 32

92 4.4.2 Låneopptak Det er behov for å ta opp nye lån til finansiering av Framlegget til investeringsbudsjett Tilbakebetalingar av forskotteringar av fylkesvegar Framlegget medfører følgjande lånebehov i perioden: i mill. kr Sum Saldering investeringsbudsjett 443,1 378,6 470,5 413, ,3 Låneopptak Nordøyvegen 257,0 557,5 Tilbakebetaling forskotteringar 20,4 20,7 20,9 32,0 94,0 Behov for låneopptak 463,5 399,3 491,4 702, ,8 4.5 Finansieringsutgifter og gjeld Lånegjeld Ved utgangen av 2013 vil fylkeskommunens lånegjeld vere på mill. kroner. I framlegget til økonomiplan er det føresett slik utvikling av lånegjelda (per 31.12): (i mill. kroner) År Nye låneopptak Betalte avdrag Lånegjeld ,0 114, ,1 127, ,6 143, ,5 156, ,1 165, Figuren under viser utviklinga av lånegjelda i perioden etter dette framlegget (mill. kroner) side 33

93 Ovanståande figur viser at fylkeskommunens lånegjeld er sterkt stigande i heile perioden Ettersom fylkeskommunen tok over dei nye fylkesvegane frå , kan imidlertid ikkje låneutviklinga samanliknast direkte før og etter Av den grunn vil det vere meir relevant å sjå på utviklinga i lånegjelda i høve til fylkeskommunens inntekter. Gjeldsgrad i figuren under er her definert som lånegjeld målt mot fylkeskommunens frie driftsinntekter. Gjeldsgraden gir utrykk for lånegjeldas belastning på fylkeskommunens drift. Gjeldsgraden har i dei seinare åra vore stigande, vesentleg på grunn av auka investeringar til skolebygg og fylkesvegar. side 34

94 Figuren viser at ved uendra rentesats og avdragstid vil ein stadig større del av fylkeskommunens inntekter måtte brukast til å dekkje utgiftene til renter og avdrag i økonomiplanperioden. Dessutan er det grunn til rekne med at rentenivået vil stige i åra framover Rente- og avdragsutgifter Med bakgrunn i den alltid usikre renteutviklinga har fylkeskommunen valt å spreie risikoen gjennom ulik bindingstid på ein del av låneporteføljen. Framlegget inneber slike rente- og avdragsutgifter i perioden: (i mill. kroner) Økonomiplan Renteutgifter Budsjett Renter lån tatt opp før ,6 86,3 84,1 88,5 92,5 Renter nye lån ,8 15,5 31,6 58,5 Sum renteutgifter 88,6 89,10 99,6 120,1 150,9 (i mill. kroner) Økonomiplan Avdrag Budsjett Avdrag lån tatt opp før ,6 127,6 127,6 127,6 120,5 Avdrag nye lån ,0 15,5 28,8 45,1 Sum avdragsutgifter 114,6 127,62 143,1 156,4 165,6 Det er føresett at låneopptaka blir gjort per i investeringsåret, og at låna som gjeld dei føreslegne investeringane i det enkelte år har ei avdragstid på 30 år. I framlegget er det lagt til grunn slike satsar på lånerenta (på nye låneopptak samt dei låna som ikkje har fast rente): År ,4 % p.a ,8 % p.a ,3 % p.a ,8 % p.a. Økonomiplanframlegget gir slike samla utgifter til renter og avdrag i perioden: (i mill. kroner) Renter og avdrag År Lån før 2014 Lån Sum ,2 203, ,0 2,8 216, ,7 31,0 242, ,1 60,4 276, ,9 103,6 316,4 side 35

95 Den heiltrekte linja i figuren ovanfor viser summen av renter og avdrag i framlegget. 4.6 Fondsmidlar Etter reglane i budsjett- og rekneskapsforskriftene skal fylkeskommunens fond delast i bundne og ubundne driftsfond (disposisjonsfond) og bundne og ubundne investeringsfond. Med bundne fond er å forstå midlar til formål som er bestemt av styresmakt utanfor organisasjonen Avsetning og bruk Driftsfond Vi har ført opp følgjande bruk av ubundne driftsfond: (i mill. kroner) Økonomiplan Bruk av frie driftsfond 13,6-7,7 18,8 33,0 57,7 Sum 13,6-7,7 18,8 33,0 57,7 For å få balanse i økonomiplanframlegget i perioden har vi måtta føre opp bruk av frie driftsfond som vist i tabellen over. Totalt for økonomiplanperioden vil Møre og Romsdal fylkeskommune tilføre 59,7 mill. kroner av driftsfondsmidlane. Investeringsfond Vi har ført opp følgjande bruk av ubundne investeringsfond: side 36

96 (i mill. kroner) Økonomiplan Bruk av andre fond - investeringsfond -4,5-2,5-2,5-2,5-12,0 Sum -4,5-2,5-2,5-2,5-12,0 Bruk av kapitalfondet til Såkornfond Fylkestinget vedtok i sak T-16/06 at fylkeskommunen skal delta med eit utlån til Møre og Romsdal Såkornfond AS med totalt 75 mill. kroner. Dei første 25 mill. kronene vart utbetalt til fondet i Det vart ikkje aktuelt med utbetalingar til fondet i 2010 eller i Derimot er det føresett utbetalt 25,0 mill. kroner i I framlegget er dei siste 37,5 mill. kronene ført opp i I sak T-35/13 vart 25 mill. kroner av utlåna for 2013 reversert. Fylkesrådmannen legg opp til ein budsjettjusteringssak til fylkestinget som reduserer gjenståande utlån til fondet på 12,5 mill. kroner. Dette har vi teke høgde for i oversikta over fond i dette framlegget. Aksjekjøp Det er lagt opp til å bruke investeringfond til kjøp av aksjar i Sykkylven Næringsutvikling AS, jf. omtale under kap Generelt Vi har delt inn fondsmidlane slik Kapitalfondet Infrastrukturfondet Andre fond Kapitalfondet Per stod det udisponert 143,4 mill. koner på kapitalfondet. Kapitalfondet er midlane som fylkeskommunen fekk for sal av Istad aksjar samt eit delsal av aksjar i Fjord 1. Fylkestinget har ikkje gjort vedtak som inneber bruk av kapitalfondet. Utviklinga i kapitalfondet kan spesifiserast slik: side 37

97 Kapitalfond (i mill. kroner) Investering Drift Totalt Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : Såkornfond -25,0-25,0 Evaluering regnskap ,5-12,5 Økonomirapportering pr. 2. terital, jf. T-35/13 25,0 25,0 Budsjettsak på desembertinget, red. utlån Såkornfond 12,5 12,5 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143, Infrastrukturfondet Infrastrukturfondet er midlane fylkeskommunen fekk for salet av aksjane i Fjord 1. Saldo per var på total 353,6 mill. kroner. I 2012 er det ikkje nytta noko av fondsmidlane. Utviklinga i infrastrukturfondet kan spesifiserast slik: Infrastrukturfond (i mill. kroner) Investering Drift Totalt Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 side 38

98 4.6.5 Andre disponible fond På andre disponible fond (ekskl. dei fonda som tilhøyrer sektorane) stod det 158 mill. kroner per Per utgjer det sentrale disposisjonsfondet 36,3 mill. kroner. Etter framlegget vil vi ved utgangen av 2017 ha tilført fondet 57,7 mill. kroner. Utviklinga av fondet kan spesifiserast slik: Andre disponible fond (i mill. kr) Investering Drift Totalt Saldo pr , , ,0 Evaluering regnskap ,5 17,9 2,4 Framlegg til ØP : 0,0 Finansiering ymse aksjekjøp -0,3-0,3 Kapitalinnskott KLP -2,3-2,3 -Saldering -39,8-39,8 Dekkelegging, jf. T-5/13-40,0-40,0 T-15/13 Tilskot Stranda kommune - fossvandring Geiranger -3,0-3,0 T-33/13 1. terialrapportering 1,4 1,4 T-57/13 Tilskot til TT-ordninga -2,0-2,0 T-10/13 Kjøp av akskjer Runde Miljøbygg AS -3,0-3,0 T 42/13 Aksjekjøp Norsk Fjordsenter AS -2,0-2,0 Saldo pr ,1 36,3 69,4 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -2,5-2,5 Kjøp av aksjer Sykkylven Næringsutvikling AS -2,0-2,0 Tilbakeføring forskuttert dekkelegging, jf. T-5/13 40,0 40,0 -Saldering -21,4-21,4 Bruk av fond til finansiering av Nordøvegen -5,0-5,0 Saldo pr ,6 49,9 78,5 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -2,5-2,5 -Saldering -7,7-7,7 Saldo pr ,1 42,2 68,3 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -2,5-2,5 -Saldering 18,8 18,8 Saldo pr ,6 61,0 84,6 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -2,5-2,5 -Saldering 33,0 33,0 Saldo pr ,1 94,0 115, Oppsummering På kapitalfondet, infrastrukturfondet og andre disponible fond stod det pr ,1 mill. kroner i driftsfondsmidlar og 334,9 mill. kroner i investeringsfondsmidlar. I sum 655 mill. kroner. side 39

99 Dette framlegget inneber at det ved utgangen av 2017 vil stå igjen 612,1 mill. kroner på fonda, og då fordelt med 312,3 mill. kroner i driftsfondsmidlar og 299,8 mill. kroner i investeringsfondsmidlar. 4.7 Tiltak for å få balanse I gjeldande økonomiplan er drifts- og investeringsnivået for høgt i høve til dei framtidige inntektene slik dei var forventa ved behandlinga av økonomiplanen. Økonomiplanen vart derfor saldert ved bruk av driftsfondsmidlar. I dette framlegget til økonomiplan , vil dei inntekter, netto driftsrammer og investeringsrammer som vi gjer framlegg om resulterer i slik ubalanse (-= til gode/+= ubalanse): År i mill. kr , , , ,0 Sum -22,7 Dette betyr at det drifts- og investeringsnivået som vi gjer framlegg om, er for høgt i høve til forventa inntekter i 2014 og 2015, medan vi vil ha midlar til å setje av til driftsfond i 2016 og Samla kjem vi ut med eit beløp «til gode» for åra på 22,7 mill. kroner. Vi rår vi til at økonomiplanen blir balansert ved følgjande grep: Bruk av disponible driftsfondsmidlar Per står det 253,2 mill. kroner igjen av driftsfondsmidlane. I framlegget har vi lagt inn slik netto bruk av driftsfondsmidlar: År i mill. kr , , , Sum 57,7 Netto tilførsel av driftsfondsmidlar i framlegget er 57,7 mill. kroner. side 40

100 Del II Nærare om framlegg til økonomiplan med budsjett 2014 for den enkelte sektor side 41

101 5 SENTRALE STYRINGSORGAN OG FELLESUTGIFTER 5.1 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D01 fellesutgifter og utgifter til fordeling Det er foreslått følgjande driftsrammer for fellesutgifter og utgifter til fordeling for økonomiplanperioden : (i 1000 kroner) Budsjett D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan På denne utvalsramma blir det budsjettert med fellesutgifter som gjeld heile fylkeskommunen. Av slike fellesutgifter kan vi nemne Organisasjonsutvikling Sentrale opplæringsmidlar Tillitsvaltordning IT-tenester for heile fylkeskommunen Bygg, spesielle eigedomar Bygg, lokale til vidareutleige Vedlikehaldsmidlar for heile fylkeskommunen Andre fellesutgifter for heile fylkeskommunen Tilskot utanfor fylkeskommunens ansvarsområde Andre fellesutgifter for heile fylkeskommunen Løyvinga skal m.a. dekkje kontingentar til KS, Landslaget for nynorskkommunar, bedriftsidrettslaget, tilskot til Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal og tilfeldige utgifter som t.d. tinglysingsutgifter og advokathonorar mv. i samband med rettssaker fylkeskommunen er involvert i. Andre døme er drift av elektronisk sak- og arkivsystem. Heile sentraladministrasjonen og dei fleste skolane er no inne på Ephorte Web sak- og arkivsystem. Vedlikehaldsutgiftene blir dekt av denne ramma. Også utgiftene til it-områda blir ført her, eit område der vi har stor vekst og utfordringar. I og med at vi må kjøpe større og fleire lagringskomponentar (fleire diskhyller, diskar og tapestasjonar for backup), aukar behovet for fleire vedlikehaldsavtalar, noko ein berre må ha då desse komponentar er så kritiske. Den same utviklinga ser vi også innanfor kapasitetsbehov på båndbreidde (linjene mot Internett og mot dei ytre etatane). Dette igjen fører med seg at vi må oppgradere tryggleiksløysingane våre. Alle desse behova gjeld for heile organisasjonen, inkl. dei vidaregåande skolane og tannhelse. Utgifter og inntekter som ikkje høyrer heime under nokon av dei andre rammene, blir ført her, m.a. løyvinga som fylkesutvalet disponerer til fordeling på den årlege TVinnsamlinga og diverse organisasjonar. side 42

102 5.1.2 Endring i driftsramma Årsakene til endringane er følgjande: Frå 2014: Av endringa er 37,5 mill. kroner av rekneskapsteknisk art føring av premieavvik frå 2013 og (Premieavviket er eit estimert netto avvik mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnader. Dersom pensjonspremien overstig årets netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik førast til inntekt. Motsett skal årets premieavvik førast til utgift dersom pensjonskostnaden er større enn pensjonspremien. Premieavviket eit år blir utlikna året etter.) For 2014 og 2015 er det lagt inn kroner til støtte for KommIT, ei satsing som vil vere viktig for å få innflytelse over felles offentlege IKT-tiltak fremma av Staten i samarbeid med KS. Auka tilskot til TV-aksjon med kroner. For var ramma auka med kroner til dekning av kostnader i forbindelse med eit pilotsamarbeid med NVE om å betre snøskredvarslinga i Møre og Romsdal. Pga av lågare kostnader enn først antatt, blir beløpet redusert med kroner pr år. For 2014 er det lagt inn kroner til tilskot Ironman Developement, sjå sak U -100/13. For året 2014 er det lagt inn midlar til kjøp av tre nye modular på til saman kroner. Dette skal nyttas til ny reiserekningsmodul og Infotorget i Visma, pluss modulen Digital oversending. Dette er en modul som kan nyttas i samband med regjeringas digitaliseringsprogram der eit av måla er digital dialog med innbyggjarane. I samsvar med vedtak i sak T-10/12 er det for 2014 lagt inn 1,0 mill. kroner til dekning av utgifter til utarbeiding av utviklingsplanar for vidaregåande skolar. Frå 2014 er It-seksjonen styrka med 0,9 mill. kroner (0,4 mill. kroner av desse vedteke i des. 2012) som omfattar auka vedlikehaldsavtalar for lagring og auka MS-lisenskostnadar og overtaking av innkjøp av it-teknisk utstyr for fylkestannlegen. I samsvar med vedtak i sak U-105/12 er det lagt inn kroner årleg i økonomiplanperioden til skoleskogplanting. For 2012 og 2013 lå det årleg inne 0,5 mill. kroner i tilskot til Norsk Bane for vidare arbeid med høgfartsbane mellom Dombås og Ålesund. Desse midlane er trekte ut igjen frå For året 2014 er lagt til kapitaltilførsel til TkMN av 1,3 mill. kroner. For kvart av åra 2014 og 2015 er det lagt inn prosjektkostnadar av kroner. Frå 2015: Tilskot til Ironman Developement på er trekt ut frå For 2014 var det lagt inn midlar til kjøp av tre nye modular som blir trekt ut igjen av ramma frå 2015 med kroner. Midlar til utviklingsplaner for dei vidaregåande skolane på 1 mill. kroner blir trekt ut frå Kapitalførsel til TkMN med 1,3 mill. kroner blir trekt ut igjen frå side 43

103 Frå 2016: Midlar til snøskredvarsling med kroner i forbindelse med pilotsamarbeid med NVE om å betre snøskredvarslinga i Møre og Romsdal, blir trekt ut frå Midlar, kroner, til kontingent for KommIT blir trekt ut igjen frå Prosjektkostnadar til TkMN for åra 2014 og 2015 med kroner blir avslutta frå 2016 og trekt ut frå ramma. Innsparing I tillegg til ovannemnde endringar er det lagt inn eit innsparingskrav på høvesvis kroner, kroner og kroner for 2014, 2015 og 2016 og vidare framover. Tiltak som er forslått gjennomført er mellom anna å redusere satsingar innan arbeidsgivarpolitikken og organisasjonutviklingsprosjekt. Dette vil innebere at ein må redusere støtte til utviklingstiltak i heile organisasjonen. Kapitaltilførsel Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS (TkMN) Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS er eigd av Nord- og Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommunar. Formålet er å utvikle eit odontologisk kompetansesenter. TkMN skal byggast opp som ein nettverksorganisasjon der ein tar sikte på å knytte til seg kompetanse frå ulike fagmiljø. Det er tidligare ikkje betalt inn selskapskapital/stiftelseskapital. Selskapets inntekter er statstilskot og tilskot frå dei tre eigarane i tillegg til pasientinntekter. På grunn av at inntektene særlig statstilskotet kjem i utakt med utgiftene, vil selskapet komme opp i eit likviditetsunderskot på vel 3,7 mill. kroner underveis i eit driftsår. For å sette selskapet i stand til å takle likviditetssituasjonen, er det nødvendig å tilføre kapital i form av eigarinnskot. I 2014 er det lagt inn eit tilskot på 1,3 mill. kroner frå Møre og Romsdal fylkeskommune og dei to andre fylkeskommunane. Prosjektkostnader Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS I 2014 er gitt eit tilskot på kroner frå Møre og Romsdal fylkeskommune til dekning av prosjektkostnader for utvikling og implementering av «Tverrfaglig nettverk» ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt Norge IKS (TkMN ). Målsetnaden er å opprette eit tverrfaglig virtuelt kompetansenettverk. Det tverrfaglige virtuelle nettverket vil representere ein ny måte å arbeide på innan odontologien. Her ligger det eit betydelig potensiale for effektivisering og kvalitetsheving av tenesta gjennom at distriktstannlegar, så vel som private tannlegar, kan søkje fagleg råd og veiledning hos spesialistar i nettverket utan å måtte sende pasienten frå seg og utan at tannlegen trenger å forlate sitt kontor. side 44

104 5.1.3 Investering (i mill. kroner) Sum Investeringsprosjekt 2017 Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 6,0 2,0 2,4 2,0 12,4 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 21,0 17,0 17,4 17,0 72,4 Opprusting av bygningsmassen I investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden er det årleg ført opp 15 mill. kroner til opprusting av bygningsmassen, som i hovudsak består av skolebygg. Dette nivået, dvs. 15,0 mill. kroner årleg, er vidareført i økonomiplanperioden IT-infrastruktur og nettverk I investeringsbudsjettet er det for perioden lagt til grunn 12,4 mill. kroner i investering i IT-infrastruktur, nettverk og svitjser. I 2014 er det budsjettert med investering i en ny nødvendig brannmurløsning for Møre og Romsdal fylkeskommune. 5.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D02 Politisk verksemd Det er foreslått følgjande driftsrammer for politisk verksemd for økonomiplanperioden : (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett D02 Politisk verksemd D02 Politisk verksemd Rekneskap 2012 Budsjett Utvalsramma omfattar heile den politiske verksemda med unntak av kontrollutvalet Endring av driftsramma Årsakene til endringane er følgjande: Frå 2014: I 2013 er det ført opp 0,8 mill. kroner i samband med stortingsvalet. Desse midlane er trekte ut igjen frå Frå 2015: I 2015 er det ført opp 0,8 mill. kroner i samband med nytt fylkestingsval. side 45

105 Frå 2016: I 2015 er det ført opp 0,8 mill. kroner til nytt fylkestingsval. Desse midlane er trekte inn igjen frå Frå 2017: I 2017 er det ført opp 0,8 mill. kroner til nytt stortingsval. Innsparing I tillegg er det innarbeidd krav om innsparing for politiske verksemder på høvesvis kroner, kroner og kroner for 2014,2015 og 2016 og vidare framover. Innsparingstiltak vil her vere knytt til ein dag mindre fylkesting i året og pairlause møter. 5.3 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D03 Stabsfunksjonar Det er foreslått følgjande driftsrammer for stabsfunksjonar for økonomiplanperioden : (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett D03 Stabsfunksjonar D03 Stabsfunksjonar Rekneskap 2012 Budsjett Felles mål Når det gjeld felles mål for verksemda viser vi til at administrasjonsavdelinga, plan- og analyseavdelinga og juridisk avdeling er stabsavdelingar som yter tenester til den øvste politiske og administrative leiinga, sektoravdelingane og den ytre tenesteytande verksemda. Aktiviteten er såleis i stor grad styrt av dei behov som til ei kvar tid oppstår i verksemda. Under kvar seksjon er det sett opp kva område ein reknar med å prioritere arbeidsinnsatsen på i året som kjem. Raske omskiftingar og endringar som ligg utanfor desse avdelingane sin kontroll gjer det midlertidig vanskeleg å planlegge aktiviteten konkret langt framover, og det kan vere nødvendig å endre fokus undervegs Administrasjonsavdelinga Administrasjonsavdelinga sitt hovudmål er: Avdelinga skal ha kapasitet, struktur, kompetanse, tilgjenge og service som er tilpassa behova til fylkesordførar og fylkesrådmann, avdelingar, sektorar og andre brukarar. I tillegg skal administrasjonsavdelinga: utvikle og halde system á jour, vere pådrivar og iverksetjar av tiltak innanfor avdelinga sitt ansvarsområde. sørgje for gode styringsdata innanfor avdelinga sitt fagfelt. side 46

106 5.3.3 Juridisk avdeling Juridisk avdeling sine hovudoppgåver er: Juridisk avdeling skal yte fagleg bistand til den øvste politiske og administrative leiinga, sektoravdelingane og den ytre tenesteytande verksemda. I tillegg til handsaming av til døme forsikringsordninga, skadesaker, klagesaker, avtalar, opplæring m.m. Aktiviteten er såleis i stor grad styrt av dei behov som til ei kvar tid oppstår rundt om i verksemda. Innkjøpsseksjonen som ligg under juridisk avdeling, skal organisere innkjøpsfunksjonen og inngå større avtalar og rammeavtalar. Seksjonen skal også anskaffe og vedlikehalde elektronisk verktøy for konkurransegjennomføring og avtaleoppfølging, samt utarbeide anskaffelseprosedyrer Plan- og analysavdelinga Plan- og analyseavdelinga sine hovudoppgåver er: Plan- og analyseavdelinga skal vere ein aktiv medspelar i utviklinga av regionen Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune er regional planstyresmakt, jf. plan- og bygningslova. Plan- og analyseavdelinga har ansvar for og leiar arbeidet med regional planstrategi, regionale planar og regional planføresegn. Avdelinga skal medverke til å styrke den heilskaplege samfunnsplanlegginga i Møre og Romsdal: styrke plansamordninga, vere plan- og prosessleiar, mellom anna i eigen organisasjon og for kommunane. Avdelinga skal utarbeide og formidle aktuell statistikk og analyser om Møre og Romsdal, som grunnlag for politiske vedtak og for fylkeskommunen sitt arbeid Endring av driftsramma Årsakene til endringane er følgjande: Frå 2014: For 2014 er det lagt inn kroner til ei større nødvendig vedlikehald av fasade på Tanngården (bygninga der fylkestannlegen har kontor), bl.a. med utskifting av vindauge og målararbeid For 2014 er det lagt inn kroner til utbetring av fasade og trapperom ved Julsundvegen 7 (By-Ve bygget). Som ein følgje av forvaltningsreforma har behovet for nye tiltak som skal setjast i gang samt arbeidsmengda auka ved fylkesrådmannen og det er lagt inn ei styrking av ramma med kroner frå Frå 2014 er det lagt inn kroner til personalseksjonen som følgje av sers knappe rammer og auka aktivitet i samband med arbeidsgivarpolitikksatsinga. Ramma til bygg- og vedlikehaldsseksjonen er styrka med kroner pr. år frå 2014 som følgje av auka engasjement ved klinikkane til tannhelse. It-seksjonen er styrka med delar av ressursar til e-læringstilling med kroner frå Det er lagt inn ei styrking av kroner til utvalssekretærfunksjonen frå 2014 og inntil den resterande 30 % stillingsressursen er på plass. Frå 2015: Frå 2015 er det lagt inn ei ytterlegare styrking av midlar til e-læringstilling med kroner. Frå 2015 er det trekt ut vedlikehaldsmidlar til Tanngården av kroner Midlar til utbetring fasade og trapperom ved By-Ve bygget med kroner er trekt ut frå side 47

107 Innsparing I tillegg er det innarbeidd krav om innsparing på høvesvis kroner, kroner og kroner for 2014,2015 og 2016 og vidare framover. Innsparingstiltak vil her m.a. vere knytt til pairlause møter, endring av annonseproduksjon, etablering av videokonferanserom. side 48

108 6 UTDANNING Prioriterte arbeidsområde innenfor utdanning er å finne i Fylkesplan (T- 4/12), handlingsprogram for kompetanse ( kvalitetsplanen og skolebruksplanen. Ansvarsområdet til utdanningssektoren omfattar drift av 23 vidaregåande skolar og 2 tekniske fagskolar med til saman 2000 tilsette og om lag elevar og studentar. Om lag 2300 lærlingar skal også følgjast opp på vegen fram mot avlagt fagprøve. 6.1 Mål og hovudutfordringar for utdanningssektoren Hovudmålet i økonomiplanperioden er: Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivå og skulane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Gjennomføring Den viktigaste utfordringa for sektoren er å sørgje for at flest mogleg av elevane i vidaregåande opplæring gjennomfører (fullfører og består) utdanninga. Fylkestinget har sett som mål at 79 pst. av dei som starta i vidaregåande opplæring i 2010 skal ha gjennomført vidaregåande opplæring i Tal frå Statistisk Sentralbyrå (2012) viser at i Møre og Romsdal hadde vel 71 pst. av dei som starta i Vg1 i 2006 gjennomført etter 5 år. Dette er noko over landsgjennomsnittet som ligg på 69 pst. For kullet før var gjennomføringsprosenten her i fylket 74 pst. Høg gjennomføring er avhengig av at elevane som startar på vg1 vel eit utdanningsprogram som passar for dei. For å sikre dette må elevane få råd og vegleidning før dei gjer sine val. I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane betre overgangen mellom skulenivå og overgangen frå skule til arbeidsliv. Ein skal sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val om utdanning, yrke og karriere, gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Overgangar Overgangane frå grunnskole til vidaregåande opplæring og frå skole til bedrift er spesielt sårbare i forhold til fråfall. NyGIV er eit partnarskap for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. NyGIV kan grovt sett delast inn i fire delar; Overgangsprosjektet har hovudfokus på gode overgangar mellom grunnskole og vidaregåande opplæring, dette er alle kommunane i Møre og Romsdal deltakarar i no. Den andre delen er intensivopplæring i basisfaga (lesing, skriving og rekning). Det tredje elementet er yrkesrettingsprosjektet FYR og det fjerde er oppfølgingsprosjektet, det vil seie oppfølging av dei som har ramla ut av vidaregåande opplæring eller står i fare for å ramle ut. side 49

109 Læreplassar Det vart i 2012 inngått 1125 nye lærekontraktar, noko som er oppgang frå 2011 då det var Ved årsskiftet var det 2229 (2134) løpande lærekontraktar og 103 (104) opplæringskontraktar. I 2012 vart det avlagt 1537 (1617) fag- og sveineprøver. Aksjon fleire læreplassar er eit tiltak for å få fleire til å fortsette i opplæring etter vg2. Mellom anna mangel på læreplassar gjer at mange på yrkesfag vel påbygging til studiekompetanse (vg3), men det er berre om lag 60 % av elevane som gjennomfører dette kurset. Av dei som teiknar lærekontrakt og gjennomfører opplæringa i bedrift, greier heile 93,7 % fagprøva. I Møre og Romsdal fylkeskommune har alle som har tatt fagprøve fått rett til å ta påbyggingskurs (vg4) som gir generell studiekompetanse. På desse kursa er gjennomføringa 80 %. Fylkesrådmannen utfordrar næringane til å ta aktivt del i spleiselaget med å stille læreplassar til disposisjon. På den måten vil grunnlaget for å oppretthalde tilbodsstrukturen kunne bli styrka. Spesialundervisning Dei seinare åra har utgiftene til spesialundervisning auka vesentleg meir enn utgiftene til ordinær undervisning. I følgje KOSTRA-tal er Møre og Romsdal mellom dei fylkeskommunane som brukar mest på spesialundervisning. Fylkestinget har i sak T- 33/13 og T-57/13 bedt fylkesrådmannen vurdere bruken av spesialundervisning for å få betre effekt for elevane si læring og for å få betre økonomistyring. Dette arbeidet vil ein prioritere i perioden. I fylkesplanen for perioden er det gjort nærare greie for resultatmåla for sektoren. Hovedutfordringa i planperioden vil såleis være å planlegge og legge til rette for eit samla undervisningstilbod som brukarane etterspør, som sikrar at arbeidslivet får tilgang på relevant utdanna arbeidskraft og som samstundes sikrar god ressursutnytting i sektoren. Kapasitet Dei siste åra har ein i skolebruksplana redusert talet på elevplassar for å få ei betre tilpassing mellom økonomiske rammer, kapasitet og søkjarar til vidaregåande opplæring. Ein må ha ein kapasitet som sikrar god ressursutnytting. Samtidig er det ei målsetting at dei fleste elevane skal få sitt primære utdanningsønske oppfylt. Dei siste åra er det og satt i gang nye tilbod. Då vert det utfordrande å tilpasse kapasitet og tilbodsstruktur til tronge økonomiske rammer. Med ein stram økonomi er det ikkje mogleg å oppretthalde ein stor klassereserve. Dette kan bety at færre søkjarar kan få oppfylt sitt første utdanningsønske. I 2013 fekk 87,5 pst. av søkjarane til vidaregåande 1 innfridd førsteønsket sitt om utdanningsprogram. Tabellen nedanfor syner utviklinga med omsyn til innfriing av førsteønske for vg1 elevane ,50 % 89,40 % 87,30 % 87,50 % side 50

110 Årgangstal Tal på åringar i fylket teke frå Grunnskolens Informasjonssystem - GSI - der kommunane og private skolar er pålagde å legge inn faktisk elevtal på trinna Alternativt kan ein leggje til grunn framskrivingstal frå SSB basert på middels nasjonal vekst i befolkninga (alternativ MMMM). I eit perspektiv på ein planperiode på fem år er SSB-tala ikkje eit godt nok plangrunnlag for å dimensjonere talet på skoleplassar. For planperioden legg ein difor til grunn dei elevane frå 6.trinn til 10.trinn som faktisk er registrert i grunnskolane i fylket. Tabellen nedanfor viser utviklinga av elevar år i vidaregåande opplæring åringar (GSI) Nordmøre Romsdal Nordre Sunnmøre Søre Sunnmøre Når det gjeld utviklinga i elevtal lenger fram i tid viser ein til sak T-38/13. Her er det vist at ein frå år 2020 vil trenge fleire elevplassar i Ålesund. Allereie i år 2025 treng ein her 400 ekstra elevplassar. Inntaket til skoleåret 2013/2014 Av den samla kapasiteten på elevplassar i dei vidaregåande skolane er det 1011 ledige plassar per På same tid skoleåret 2012/2013, var det 872 ledig plassar. 2013/ /2013 Nivå Plassar Klassar Tatt inn Ledig Plassar Klassar Tatt inn Ledig VG , , VG VG , Vg , Sum , På Vg1 trinnet er det i år totalt 145 ledige plassar av ein kapasitet på 3981, dette er 57 færre ledig plassar på Vg1 nivå. I dei tre byane er det 50 ledige elevplassar på Vg1- trinnet fordelt med 35 ledige plassar i Kristiansund, 9 i Molde og 6 i Ålesund. side 51

111 Det er på Vg3 og på Vg4 nivå vi finn heile auken i talet på ledige plassar. Det var særleg mange plassar ledige på Vg4 påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse. Både Vg1 og Vg2 har færre ledige plassar ved inntaket til skolåret 2013/2014 enn det var ved inntaket til skoleåret 2012/2013. Av utdanningsprogramma på Vg1-trinnet er det svakast oppfylling på Service og samferdsel-entreprenørskap, Studiespesialisering-entreprenørskap(bedriftsutvikling) og Studiespesialisering formgivingsfag, jamfør tabellen. Elevpl. Ledig %-vis ledig Vg 1 utdanningsprogram 2013/ /14 kapasitet Design og håndverk ,60 % Service og samferdsel ,70 % Elektrofag ,00 % Studiespes - internasj ,70 % Tekn/ind prod, YSK 4 år ,10 % Bygg og anleggsteknikk ,80 % Service og samferdsel -entreprenørskap ,30 % Teknikk og ind. produksjon ,20 % Naturbruk ,70 % Mus/dans/drama - musikk ,30 % Studiespes - entr/bedr.utv ,80 % Studiespes, formgivingsfag ,60 % Idrettsfag ,10 % Helse- og oppvekstfag ,20 % Studiespesialisering ,10 % Sum ,80 % Spesialpedagogiske opplæringstilbod I perioden har talet på dei elevane som har størst trong til spesialundervisning auka frå 166 til 243. Dette er ein auke på 46 pst. Tabellen nedanfor syner utviklinga i talet på elevar med størst trong til hjelp /1 elevar Auke frå året før Auke i % 17,7 19,3 9,6 3,7 8 Utdanningsutvalet handsama spesialundervisning i sak UD-8/13 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport - Spesialundervisning i vidaregåande opplæring. Utdanningsutvalet fatta då vedtak om oppfølging av rapporten. I samband med oppfølginga vil fylkesrådmannen og vurdere modellen for tildeling av midlar til spesialundervisning. side 52

112 Rett til påbygging etter oppnådd fagbrev Vi viser til omtale av rett til påbygging etter oppnådd fagbrev i statsbudsjett 2014, jf. følgjande omtale i Prop. 1 S ( ) Kommunal- og regionaldepartementet: «I Meld. St. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble det varslet at regjeringen tar sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å innføre en slik rett. Fylkeskommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 98 mill. kroner for høsteffekten i Helårsvirkningen av forslaget for fylkeskommunene er anslått til 235 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) Kunnskapsdepartementet.» For 2014 har fylkesrådmannen auka ramma til dei vidaregåande skolane med 5,8 mill. kroner til dette formålet. Frå 2015 er ramma auka med 14 mill. kroner. Mobilt vitensenter I påvente av avklaring om statleg medfinansiering er prosjektet stilt i bero. Det blir arbeidd vidare med å synleggjere i kva grad det er mogeleg å samordne eit potensielt vitensenter med dei allereie etablerte miljøsentra på Smøla, Tingvoll og Runde. 6.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgjande driftsrammer for dei vidaregåande skolane i perioden : Økonomiplan Budsjett D05 Vidaregåande opplæring D05 Vidaregåande opplæring Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Driftsrammene inneber følgjande endringar i budsjettramma D05 i planperioden i forhold til budsjett for 2013: Frå 2014: I høve til 2013 er ramma høgda med 0,432 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved vidaregåande skolar. Ramma er redusert med 1,750 mill. kroner som følgje av venta ytterlegare innsparing som ein konsekvens av at restaurant- og matfag blei flytta frå Ørskog vidaregåande skole til Borgund vidaregåande skole frå Frå 2012 ligg det årleg inne i ramma 0,5 mill. kroner til eit prøveprosjekt for yrkesretting av fellesfag i vidaregåande skole. Frå 2014 er desse midlane trekte ut igjen. Frå 2014 er pensjonspremien til Statens pensjonskasse høgda frå 13,23 pst. til 14,15 pst. Dette får følgjer for rammene til dei vidaregåande skolane, og budsjettet i perioden er høgda med 7,2 mill. kroner årleg på bakgrunn av dette. I statbudsjettet for 2014 er det satt av midlar til rett til påbygging etter oppnådd fagbrev. Møre og Romsdal fylkeskommune har fått ca. 5,8 mill. kroner til dette side 53

113 formålet i 2014, og ramma til vidaregåande opplæring er høgda tilsvarande. Frå 2015 vil ein få heilårsverknad av tiltaket, og ramma er derfor høgda med 14 mill. kroner. Frå 2015: I høve til 2014 er ramma høgda med 0,652 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved vidaregåande skolar. Frå 2016: I høve til 2015 er ramma høgda med 1,03 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved vidaregåande skolar. Fylkestinget har i sak T-71/12 og T-6/13 bedt om at det blir iverksett eit effektiviseringsprogram for å redusere driftskostnadane eller auke driftsinntektene fram til Utdanningssektoren sin del av denne effektiviseringa utgjer om lag 21,6 mill. kroner. For å få til dette er skolebruksplanen det viktigaste verktøyet. Det må gjerast strukturelle grep for å få til ei så stor effektivisering. Økonomiske driftsmål for skolane Skolane hadde i 2012 eit mindreforbruk på om lag 21 mill. kroner på skolerammene. Ein har i dag eit omfattande system av undervisningsgrupper der ei gruppe kan ha 30(28) eller 15(12) elevar. Ein har og halve grupper som kan ha 7 eller 15 elevar, og ein har småskala-tilbod. Skolane vert tildelt økonomiske rammer etter kva utdanningsprogram dei ulike gruppene høyrer til. Med eit så omfattande system av grupper kan budsjettkonsekvensane av kapasitetsreduksjonar verte uoversiktlege. For skoleåret 2013/2014 har vi 518 slike grupper. Dagens skole- og tilbodsstruktur inneber at oppfyllinga i gruppene ved mange skolar er dårlegare enn ynskjeleg. Dette gjeld særleg dei mindre skolane ute i distrikta. Dersom ein ser på kor store budsjettmidlar som blir stilt til rådvelde for dei ulike skolane per elev, ser ein at dei små distriktsskolane i mange høve disponerer vesentleg meir midlar pr. elev enn dei store skolane i byane. Effektivisering av tilbodsstrukturen I vidaregåande opplæring er klasse og klassestorleik eit av hovudelementa i budsjetteringssystemet for skoledrifta. Dette gjer at ein etter elevinntaket kvart år får ledige skoleplassar fordi ein ikkje fyller opp den kapasiteten som er gitt i skolebruksplanen. Det kan vere alt frå ein ledig plass til 8-15 ledige plassar i ein klasse. I ein effektiviseringssamanheng er det difor utnyttinga av planlagte skoleplassar ein må vurdere. For at ein skal kunne gjennomføre effektiviseringa innafor fastsett periode, må ein starte med effektivisering av eksisterande tilbodsstruktur frå : Vi foreslår at effektiviseringa vert iverksatt slik: Svakt søkte tilbod vert ikkje vidareført Småskalatilbod (4-6 elevplassar) der det finst ordinære klassar vert ikkje vidareført Halvklassar i byane Ålesund, Molde og Kristiansund vert ikkje vidareført Ta ut ressursar til tilbod som har blitt tildelt ressursar for å tilby ekstra fag side 54

114 Vurdere kostnadskrevjande tilbod Svakt søkte tilbod, halvklassar i byane Halvklassar i Ålesund, Molde og Kristiansund Fleire tilbod ved byskolane er halvklassar fordi ein ikkje greier å fylle opp ein heil klasse med elevar. Dette er tilbod som ofte har pedagogisk og faglege utfordringar fordi ein må slå saman opplæringa med andre grupper og på tvers av nivå for å kunne gjennomføre dei innafor finansieringa til halve klassar. I tillegg er det ledige plassar sjølv om kapasiteten berre er ein halv klasse. For fortsatt å kunne gje tilbod til elevane i desse utdanningsprogramma vert det foreslått å samle dei på ein skole, for på den måten utnytte kapasitet og utstyr betre. Fylkesrådmannen rår difor til at følgjande tilbod vert tekne ut av tilbodsstrukturen: - Vg2 Klima, energi og miljøteknikk ved Kristiansund vgs - Vg2 Design og trearbeid ved Kristiansund vgs Vidare rår ein til at følgjande tilbod vert regionalisert slik: - Vg3 Utstillingsdesign vert lagt til Kristiansund vgs - Vg2 Reiseliv vert lagt til Romsdal vgs og Ålesund vgs - Studiespesialisering med formgjeving vert lagt til Fagerlia vgs Desse tiltaka vil gi ein effektivisering på 2,3 mill. kroner. Fordjuping i entreprenørskap Ved fleire skolar i fylket har ein forsøkt å opprette tilbod med fordjuping innafor entreprenørskap, innovasjon og leiing. Tilbodet ved Atlanten vgs har for dårleg søking til at det kan forsvarast å oppretthalde tilbodet. Tilbodet har 12 elevar til 28 plasser på vg1, 15 elever til 28 plasser på vg2 og 17 elever på 28 plasser på vg3. Søkinga har altså gått ned for kvart år. Fylkesrådmannen rår difor til at tilbodet vert tatt ut og erstatta med ordinær studiespesialisering. Studiespesialisering med formgjeving På dette tilbodet er det svært mange ledige plassar. Dette har vore situasjonen dei siste åra. Det er såleis også svært få elevar på vg2 og v3. Fylkesrådmannen rår difor til at tilbodet ved Molde vgs og Kristiansund vgs vert tatt ut slik at tilbodet vert samla på Fagerlia vgs. Småskalatilbod Føremålet med oppretting av småskalatilbod var å stette lokal rekruttering av fagarbeidarar, sjølv om skolen ikkje hadde kompetanse innafor fagområda. Føresetnaden for småskalatilboda er difor eit nært samarbeid med lokalt næringsliv slik at ein m.a. sikrar ei god opplæring i programfaga og i faget Prosjekt til fordjuping. Dersom ein ikkje forankrar småskalatilboda i lokale verksemder er det heller ikkje grunnlag for å sette i gang småskalatilbod. Samtidig som ein ved nokre skolar har småskalatilbod har ein ved naboskolar ordinære klassar i dei same faga som ikkje er fylt opp. Det er difor ikkje god ressursutnytting å oppretthalde småskalatilboda. Då tilbodet er innretta for små elevgrupper (minimum 4) med fleire opplæringsaktørar er det ei utfordring å ha god side 55

115 oppfølging av elevane og oppretthalde eit stabilt læringsmiljø for å sikre kvaliteten og ivareta læreplanmål i opplæringa. Det er ofte i tillegg ei utfordring å få nok elevar til å søkje småskalatilboda. Fylkesrådmannen tilrår difor at småskalatilbod som ein også finn som klassar i den ordinære tilbodsstrukturen ikkje vert vidareført. Dette vil gi ei effektivisering på 5,3 mill. kroner. Tilleggsressursar for å auke fagtilbodet Nokre skolar har fått tildelt ressursar for å tilby ekstra fag. Dette gjeld: Volda vgs (toppidrett) Atlanten vgs (entreprenørskap og bedriftsutvikling) Ålesund vgs (entreprenørskap og bedriftsutvikling) Stranda vgs (toppidrett/skigymnas). Andre skolar tilbyr ekstra fag innafor eigen ramme, t.d. Surnadal vgs (toppidrett) og Fagerlia vgs (teknologi og forskingslære/økonomi og markedslære). Fylkerådmannen kan ikkje tilrå at ein held fram med denne ekstraordinære ressurstildelinga, skolane må prioritere slike tiltak innafor eigen økonomisk ramme. Effektiviseringsvinsten er 3 mill. kroner. Av dette utgjer tiltaket toppidrett/ skigymnas for nokre utøvarar som er elevar på Stranda vgs 1,7 mill. kroner. Hovudkonsekvensen ved dette tiltaket er at ein ved Stranda vgs misser den spesielle trenarstøtta til nokre toppidrettsutøvarar på ski. Vurdering av andre tilbod Vg2 Studiespesialisering ved Armadale college, administrert av Haram vgs har ein kapasitet på 16 elevplassar med ein ressurs svarande til ein heil klasseressurs for studiespesialisering med eit tillegg på 200 årstimar. Kostnaden er såleis 1,3 mill. kroner. Ein har og eit desentralisert tilbod innafor språk på høgste nivå spansk, fransk og tysk. Tilbodet vil ha ein kostnad på om lag 1,5 mill. kroner. inklusive språk-/studiereisereise. Kapasitetsutnyttinga er god med i alt 54 elevar på dei tre språkfaga. Dersom ein vel å ikkje vidareføre desse tilboda vil det bryte med dei prioriteringane fylkestinget har lagt for det internasjonale arbeidet i Møre og Romsdal sak T-77/12. Nye tilbod Vi har hatt ein tradisjon for å lyse ut alle tilbod som skolane har eit ønske om å starte opp, og så latt søkinga avgjere om tilbodet kjem i gang. Det viser seg ofte å være vanskeleg å legge ned tilbod som er planlagt sett i gang og ofte vert nye tilbod sett i gang med dårleg kapasitetsutnytting. Dersom vi skal få ei effektivisering av drifta, så må vi no vere meir kritisk og vurdere grundigare behovet før vi lyser ut nye tilbod. Oppsummert vil dei foreslåtte tiltaka gi slike effektiviseringsgevinstar: side 56

116 Effektivisering Småskalatilbod Surnadal vgs Tingvoll vgs Rauma vgs Stranda vgs Sykkylven vgs Herøy vgs/vanylven Tilleggsressursar for fag Volda vgs Ålesund vgs Atlanten vgs Stranda vgs/"skigymnas" Svakt søkte tilbod og "halv"-klassar i byane Vg2 Klima, energi og miljøteknikk, Kristiansund vgs Vg2 Design og trearbeid, Kristiansund vgs Vg2 Reiseliv, Kristiansund vgs Vg1 formgiving Kr.sund vgs Vg2 formgiving Kr.sund vgs Vg3 formgiving Kr.sund vgs Sum effektivisering Effektiviseringskrav Ikkje-spesifisert effektivisering Tabellen syner at ein med dei føreslegne tiltaka ikkje vil klare å nå effektiviseringskravet. For å nå effektiviseringskravet fullt ut må ein i arbeide vidare med å kartlegge og berekne effektar av ytterlegare tiltak. Slike tiltak kan til dømes vere å effektivisere tilbodsstrukturen ytterlegare. Døme på slike moglege effektiviseringar kan ein finne innanfor tilboda International Baccalaureate og TAF. side 57

117 International Baccalaureate Vg2/Vg3-tilbodet International Baccalaureate ved Spjelkavik videregående skole har svært svak søking, av 56 plassar (28+28) er det 36 ledige plassar, ei kapasitetsutnytting på berre 34 pst. Søkinga har gått ned frå skoleåret 2012/2013 til skoleåret 2013/2014. Om ein tek tilbodet ut av strukturen kan ein effektivisere drifta i sektoren med 5 mill. kroner. Fylkesrådmannen vil likevel ikkje foreslå å ta ut tilbodet. Dette for å oppretthalde målsettinga om å tilby eit gjennomgåande (grunnskole-vidaregåande skole) tilbod med engelskspråkleg undervisning i fylket. TAF TAF (Tekniske og Allmenne Fag)/eller YSK (yrkes og studiekompetanse), som det heiter i kunnskapsløftet vart oppretta som ei forsøksordning i 1992 med ei kombinert yrkes- og realfagsopplæring som skulle føre fram til fagbrev og spesiell studiekompetanse (fordjuping i matematikk og fysikk). Formålet var å få fleire unge til å velje ingeniørutdanning etter fullført vidaregåande opplæring. Etter kvart har det blitt ei utfordring når det gjeld dimensjonering av TAF-tilbod. TAFtilboda er no knytt til fleire programområde og dette gjer tilbodet meir ressurskrevjande. Det er no fleire elevar enn før som vel realfag og med utbygging av Y-vegen på høgskolane har ungdom med fagbrev gode moglegheiter for å søkje ingeniørutdanning. Det kan såleis vere grunn til å sjå nærare på organiseringa av og ressursbruken i TAFtilboda. Fylkesrådmannen vil likevel ikkje rå til at ein allereie no gjer endringar i tilboda. Skolestruktur Som nemnd ovanfor er ein i dette framlegget til økonomiplan for utdanningssektoren ikkje komen i mål med å finne innsparingstiltak tilsvarande pålagt innsparingskrav. Fylkesrådmannen meiner vi framover må ha ein debatt om både tilbodsog skolestruktur for dei vidaregåande skolane i fylket. side 58

118 Driftsrammer Medrekna dei foreslåtte innsparingstiltaka er det foreslått slike driftsrammer i økonomiplanperioden: Rekneskap Budsjett Økonomiplan (i 1000 kroner) Budsjett Ramme Atlanten vg. skole Borgund vg. skole Fagerlia vg. skole Fannefjord vg. skole Fræna vg. skole Gjermundnes v.g. skole Haram v.g. skole Herøy v.g. skole Kristiansund v.g. skole Molde v.g. skole Rauma vg. skole Romsdal vg. skole Spjelkavik vg. skole Stranda vg. skole Sunndal vg. skole Surnadal vg. skole Sykkylven vg. skole Tingvoll vg. skole Ulstein vg. skole UPA - skolen Volda vg. skole Ørsta vg. skole Ålesund vg. skole Felleskostnader vg. skoler Fagopplæring Ressurssentra Spesialundervisning PP - tenesta Oppfølgingstenesta Vaksenopplæring i skole Utdanningsavdelinga Eksamenssekreteriatet Opplæringskontoret for off. sekt Gjesteelevar Undervisning v/helse- og sosialinst Internat og kostordning Kompetanseheving av personal Ymse opplæringstenester D05 Vidaregåande opplæring side 59

119 Dei ikkje-spesifiserte innsparingstiltaka er i tabellen innarbeidd i ramme 34 Felleskostnadar vgs. I rammene er det justert for venta prisvekst i Rammene er ikkje justert for lønsoppgjeret i Dette vert gjort seinare, jf. avsnitt 4.2. Ramme 34 Felleskostnader vg. skoler Ramma inneheld mellom anna klassereserve, felles utgifter til dataverktøy (Vigo, Extens, m.m.), digitale læremiddel og stillingsbanken. Klassereserven er oppretta for å kunne ivareta eit fleksibelt inntak slik at ein kan tilpasse kapasiteten etter søkjarane sine preferansar. I perioden må ein ha stramme inntak fordi klassereserven er svært knapp. For budsjettåret 2014 er det lagt inn ein klassereserve på 3,6 mill. kroner til klassar som vert oppretta hausten Tidlegare har det på ramma og vore avsett øyremerka midlar til leiing og trykte læremiddel. Desse midlane er no lagt inn i skolerammene. Ramme 35 Fagopplæring Ramma dekkjer tilskot til lærebedrift, fagprøver/drift av prøvenemnder og fagopplæring i skole. I tillegg til lærlingordninga har ein ei lærekandidatordning der ein kandidat kan inngå ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. Innanfor desse ordningane har fylket eit ansvar for å dekkje kostnader til tilskott til bedriftene som tek imot lærekandidatar. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som opphavleg budsjett for Ramme 37 Spesialundervisning Utvalsramma omfattar eksterne tenestekjøp, elevar/lærekandidatar med behov for særskilt tilrettelegging og rett til spesialundervisning og spesialklassar og smågrupper for dei elevane som etter lova har rett til spesialundervisning. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som opphavleg budsjett for Det er ikkje lagt inn midlar for å ta høgde for vekst i talet på elevar. Utdanningsavdelinga har sett i gang eit arbeid for å vurdere verkemiddelbruken innan denne ramma. Ramme 38 PP-tenesta Ramma omfattar kjøp av pedagogisk-psykologiske tenester og audio- og synspedagogtenester. Ramma er vidareført på same nivå som i Ramme 39 Oppfølgingstenesta Tenesta er bemanna med 6 stillingar fordelt på 4 regionar i fylket. Ressursinnsatsen må sjåast i samanheng med korleis ein skal utvikle fleksibiliteten og mangfaldet innanfor opplæringssystemet slik at ein kan gi eit utdanningstilbod til dei aller fleste. For denne elevgruppa er samhandlinga med lokalt arbeidsliv, NAV og kommunane svært viktig. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som i Det er ei utfordring å kunne gje gode og fleksible tilbod til ungdom som ikkje er motiverte for skole og såleis sluttar eller ikkje startar i vidaregåande opplæring. Det er ein strategi i NyGIV-prosjekta å gi tilbod som motiverer og førebur ungdom til å gjennomføre vidaregåande opplæring. Det er sett av sentrale midlar til å prøve ut oppfølgingstiltak på skolane, men innafor rammene i økonomiplanen har ein ikkje funne rom til å sette av midlar for å utvikle tiltak for målgruppa. side 60

120 Ramme 40 Vaksenopplæring i skole Opplæringa er ein viktig del av fylkeskommunen sine tiltak for regional utvikling. Tilstrøyminga av vaksne med rett til vidaregåande opplæring har stabilisert seg dei siste åra. Ramma vert foreslått vidareført på same nivå som i Ramme 41 Utdanningsavdelinga Utdanningsavdelinga skal sette i verk tiltak som støttar opp under nasjonale utdanningspolitiske målsettingar og fylket sine utdanningspolitiske målsettingar og tiltak. Dette sett store krav til administrasjonen, både når det gjeld utviklings- og driftsoppgåver. Ansvaret til skoleeigar er tydeleggjort i lovverket dei siste åra og kvalitet i opplæringa har mykje større fokus no enn tidlegare. Utdanningsavdelinga har i løpet av dei siste åra fått fleire oppgåver å løyse m.a. på grunn av endringar i lov og forskrift og samstundes har kravet til avdelinga som forvaltningsorgan auka. I tillegg har omfang av prosjekt som er initiert og finansiert av staten auka, med Ny GIV som ei stor satsing frå 2010 til NY GIV er foreslått vidareført også i Ramme 42 Eksamenssekreteriatet Ein skal kvalitetssikre eksamensarbeidet for elevar og privatistar i den vidaregåande opplæringa i fylket. Kvart år blir det avvikla vel privatisteksamenar i fylket. Inntektene til desse eksamenane er regulert av Kunnskapsdepartementet som fastset prøveavgifta. Prøveavgifta dekkjer berre ein del av utgiftene fordi eksamensavgifta ikkje er i samsvar med kostnadene ved gjennomføring av eksamen for privatistane. Det er ti skolar som har fått ansvar for å gjennomføre eksamen for privatistar. Det administrative arbeidet omfattar både bruk av personalressursar, materiell og utstyr. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som opphavleg budsjett for Ramme 44 Gjesteelevar For å gje eit skoletilbod til elevar som ønskjer ei opplæring som vi ikkje kan tilby i Møre og Romsdal, betaler fylkeskommunen for skoleplassen i gjestefylket etter gitte satsar. Møre og Romsdal har mange elevar som tek opplæring i andre fylke, spesielt i Sør- Trøndelag. I tillegg kan elevar som av t.d. sosiale grunnar ikkje kan ta imot eit skoletilbod i heimfylket, få tilbod om opplæring i andre fylke. I perioden legg ein til grunn at talet på gjesteelevar held seg på same nivå som i dei siste åra. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som opphavleg budsjett for Ramme 45 Undervisning ved helse- og sosialinstitusjonar (barnevern) Det er i hovudsak talet på barn i grunnskolealder og behovet det einskilde barnet har for tilpassa opplæring/spesialundervisning som legg grunnlaget for ramme 45. Vedtak om institusjonsplassering blir gjort av barnevernet, noko som gjer at det er uråd på førehand å sjå dei budsjettmessige konsekvensane år for år framover. I 2012 vart det nytta om lag 17,7 mill. kroner til formålet. I budsjettforslaget er det foreslått ei ramme på 17,4 millionar kroner i heile perioden. Ramme 46 Internat og kostordning Det er no berre drift av internat ved Gjermundnes vgs. Sjølv om internatdrift ikkje er ei lovpålagd oppgåve for fylket, har ein årleg avsett midlar til å oppretthalde internattilboda for elevane, og ein gjer framlegg om å løyve 0,4 millionar kroner til formålet. Ramme 47 Kompetanseheving av personal Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigar skal ha eit system som gir undervisningspersonale, side 61

121 skoleleigar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. I arbeidsgivarpolitikken er det eit hovudmål for Møre og Romsdal fylkeskommune å vere ein organisasjon med tydeleg kultur for læring, der leiarar og medarbeidarar viser vilje til kontinuerleg utvikling og refleksjon over eigen praksis. Kompetanseutvikling og utviklingsarbeid er ein del av kjerneverksemda i Møre og Romsdal fylke, og er ein kontinuerleg prosess. Kompetanseutvikling av dei tilsette er den viktigaste innsatsfaktoren for at elevar og lærlingar i den vidaregåande opplæringa får ei opplæring med høg kvalitet og relevans til arbeidsliv og studiar. For å ivareta alle funksjonar er det viktig at utdanningssektoren har medarbeidarar med kompetanse til å kunne oppfylle dei kvalitetskrava som vert sett til drift og administrasjon av skolane. Fylkesutdanningssjefen legg difor stor vekt på at flest mogleg av dei tilsette i vidaregåande opplæring deltek i kompetanseutviklande tiltak. I sak T-79/11 vedtok fylkestinget at det årleg skulle settast av 9 mill. kroner til ramme 46 Kompetanseheving av personal. Dette er foreslått vidareført i planperioden. 6.3 Investeringar (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT Sum Utstyr/universell utforming 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 40,0 40,0 Kristiansund vgs, bygg 04 14,0 15,0 29,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 20,0 20,0 Kristiansund vgs, bygg 6, lokaler for særskiltelever 7,0 7,0 Kristiansund vgs, nærvarmenett 7,0 7,0 Molde vgs, byggetrinn 2 40,0 56,0 96,0 Haram vgs, opprusting 24,0 35,0 5,0 64,0 Romsdal vgs, byggetrinn 2 20,0 100,0 150,0 110,0 380,0 Ålesundskolane samla 7,0 24,0 245,0 250,0 526,0 Gjermundnes vgs 1,0 1,0 2,0 Sum vidaregåande skolar 192,0 243,0 414,0 374, ,0 INNLEIING I dei tolv siste økonomiplanane frå og til har Møre og Romsdal fylke satsa offensivt på nybygg og opprusting av dei vidaregåande skolane. Denne satsinga er lagt til grunn skal fortsetje også i denne økonomiplanen. Fokus er på igangsetjing og gjennomføring av store og tunge utbyggings- og rehabiliteringsprosjekt i byane Ålesund, Molde og Kristiansund. Framskrivingar frå SSB syner at ein ikkje forventar elevtalsauke fram mot 2030 i nokon av inntaksområda til dei vidaregåande skolane. Unntaket er Ålesundsregionen kor det er forventa ein elevtalsvekst på ca. 600 elever. Fylkestinget vedtok i sak T-79/11(Økonomiplan ) følgjande verbalframlegg: side 62

122 Fylkestinget ber om at det vert lagt fram utviklingsplaner for alle dei vidaregåande skulane i fylket i løpet av økonomiplanperioden Status for arbeidet med utviklingsplanar er følgjande: Atlanten vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-48/05 Kristiansund vgs Rev. utviklingsplan vedteke i sak T-41/11 Romsdal vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-96/11 Molde vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-95/11 Rauma vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-94/11 Volda vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-49/05 Ålesundskolane Samla utviklingsplan vedteke i sak T-38/13. Utviklingsplanen omfattar skolane Fagerlia vgs, Spjelkavik vgs, Borgund vgs og Ålesund vgs. Gjermundnes vgs Utviklingsplan legges fram for fylkestinget desember Haram vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-12/13. Fræna vgs Prosjektplan for å lage utviklingsplan vedteke i sak PN-29/13. Utviklingsplan forventa lagt fram for fylkestinget juni Eiksundregionen Prosjektplan for å lage ein samla utviklingsplan for skolane i Eiksundregionen, som omfattar Ørsta vgs, Volda vgs, Ulstein vgs og Herøy vgs, er vedteke i sak PN-28/13. Utviklingsplan forventa lagt fram for fylkestinget i oktober Tingvoll vgs, Sunndal vgs, Surnadal vgs, Stranda vgs, Sykkylven vgs: Førebels ikkje prioritert. RAMMER Ved siste rullering av investeringsplanen for utdanningssektoren i samband med økonomiplanen for (T-71/12), vedtok fylkestinget ei samla ramme på 827,5 mill. kroner inkl. mva. for heile økonomiplanperioden. I sak T-35/13 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan , var det lagt fram ei oversikt over samla investeringsprogram for perioden, som for utdanningssektoren sin del låg på 1 223,0 mill. kroner inkl. mva. Vi har i arbeidet med økonomiplan , måtte justere noko på fordelinga per år. Dette på grunn av samansetjinga av prosjektporteføljen. Fordelinga per år går fram av tabellen ovanfor. GRUNNLAG FOR PRIORITERINGAR: Prosjekta i tabellen er sett opp i prioritert rekkefølgje. Grunnlag for våre prioriteringar følgjer av: 1. Påbegynte byggeprosjekt kor fylkestinget har vedtatt forprosjekt. Ei utsetting eller stans i finansieringa vil få økonomiske konsekvensar og omdømekonsekvensar i høve til utlyste konkurransar eller inngåtte kontraktar. 2. Tilstanden til bygga. Utgreiingar av tilstanden til bygga, godkjenning i høve til lovar og reglar eller fråvik gitt av arbeids- eller branntilsynet gjev behov for utbetring eller nybygg. 3. Endring i elevtal eller studietilbod. Skolar i område med elevvekst krev utbygging dersom vurderingar tilseier at skolen ikkje har ledig areal. Skolar som får nye utdanningar vil kunne ha behov for side 63

123 ombyggingar og eventuelt utbygging for å gje plass til tilbodet. 4. Oppfølging av utviklingsplanar. I samband med at det skal utarbeidast utviklingsplanar for alle dei vidaregåande skolane vert det skapt forventning om tiltak ved den enkelte skole. INVESTERINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN: Det er til vanleg knytt stor uvisse til investeringsbehovet i eit tidleg stadium i planleggingsprosessen for kvart prosjekt. Fram til forprosjekt er ferdig, må tala difor berre sjåast på som eit grovt anslag for samla kostnader knytt til det einskilde prosjekt. KRISTIANSUND VIDEREGÅENDE SKOLE: Grunnlaget for den vidare utviklinga av bygningsmassen ved Kristiansund vgs ligg no i den reviderte utviklingsplanen som vart vedteken av fylkestinget i sak T-41/11 i juni Utfordringane er framleis store når det gjeld den etappevise opprusting som pågår ved skolen, særskilt når det gjeld det å minimalisere ulempene for den løpande skoledrifta. Kristiansund vgs, Bygg 08, trinn 1 Forprosjekt for bygg 08 vart vedtatt av Fylkestinget desember 2012 i sak T-79/12 med ei kostnadsramme på 80 mill. kroner, inklusive mva, pris- og lønnsstigning. Bygg 08 er eit nybyggprosjekt og skal innehalde administrasjon, realfag, teori og verkstadar for byggje- og anleggsutdanninga ved skolen. Bygget vert ca m 2. Kristiansund vgs, Bygg 04, Ombygging/opprusting Behandling av forprosjekt for bygg 04 er delegert til plannemnda og vil bli endelig behandla av plannemnda i januar/februar Prosjektet har ei førebels kalkulert kostnadsramme på 30,0 mill. kroner (inkl. mva, eksklusiv lønns- og prisstigning). Bygget 04 er ein rehabilitering av eksisterande bygg og skal innehalde teori og verkstadslokaler for utdanninga Teknikk og industriell produksjon. Mellom anna vert bilverkstaden no lokalisert hit. Bygget frå 1981 er på ca m 2. Kristiansund vgs, Bygg 06, Ombygging/opprusting lokaler særskiltelever Bygg 06 vert i dag nytta til spesielt tilrettelagt opplæring og realfag. I samband med ferdigstilling av bygg 08 vert realfag flytta ut av bygg 06. For å gje plass til fleire elevar med særlege behov er det presserande at bygget vert bygd om og tilrettelagt snarast etter at bygg 08 er ferdig. Fylkesrådmannen foreslår 7,0 mill. kroner (inkl. mva, lønns- og prisstigning) til dette prosjektet i Kristiansund vgs, Nærvarmenett Det har vore noko utfordrande å få på plass ei god løysing for oppvarming av bygga ved Kristiansund vgs. I samband med bygg 08 vert det no etablert varmepumpe med bergvarme som energikjelde. For å utvide denne løysinga til å dekke alle bygga ved Kristiansund vgs foreslår Fylkesråmannen 7,0 mill. kroner (inkl. mva, lønns- og prisstigning) samla til dette formålet i side 64

124 RAUMA VGS: For Rauma vgs ligg til grunn vedtak i sak T-94/11 Rauma vgs - Førebels program/utviklingsplan. Dette prosjektet har til no vore styrt med ei kostnadsramme på 43,2 mill. kroner inkl. mva., basert på ei finansiering samansett av direkte løyvingar over investeringsbudsjettet (40 mill. kroner) og løyvingar frå sekkepostar styrt administrativt (3,2 mill. kroner). I prosjektet har ein møtt på utfordringar som gjer det nødvendig å auke kostnadsramma for prosjektet. Vi viser til prosjektstatus lagt fram for plannemnda i sak PN-24/13. Vi legg til grunn at kostnadsramma må aukast med i alt 10 mill. kroner. Rauma vgs vert i prosjektet ombygd og oppgradert for å stette behova for universell utforming, manglande oppvarming og manglande grupperom. Omtrent heile skolebygninga er berørt av prosjektet, og skolen får mellom anna ny kantine, elevtenester og administrasjon. Teorirom vert opprusta, og avdelinga med Restaurant og matfag vert totalrenovert. MOLDE VGS: For Molde vgs legg vi førebels til grunn skisseprosjektet for BTR 2, jf. sak PN-15/13, med eit estimert kostnadsoverslag på 100 mill. kroner (inkl. mva, ekskl. lønns- og prisstigning). Forprosjektet er planlagt lagt fram for fylkestinget parallelt med denne økonomiplansaka. I forprosjektet til BTR2, er det lagt til grunn at behovet for kroppsøvingsareal blir dekt gjennom leige i samband med utvikling og opprusting av Idrettens hus i Molde. Ved Molde vgs skal fylkeskommunen bygge ca m 2 nybygg for kantine, administrasjon, elevtenester, bibliotek og teorirom. HARAM VGS: For Haram vgs ligg vedtak i sak T-12/13 Haram vgs Utviklingsplan til grunn. Utviklingsplan for skolen vart lagt fram for politisk behandling i april Utviklingsplanen hadde ei oppdeling av byggjesteg 1 i delane A, B og C, der del A var tenkt løyst som eit sjølvstendig byggjeprosjekt. Vi har kome til at del A og del B er så integrert når det gjeld dei tekniske anlegg at byggjesteg 1 A og B bør sjåast i ein heilskap både når det gjeld prosjektering og gjennomføring. Vi vil derfor leggje fram eit forprosjekt for heile byggjesteg 1 A og B, men der dei ulike delane av byggjesteg 1 framstår med eigne kostnadsoverslag og løysingar. Byggesteg 1 A og B inneheld nybygg med praksis og teori for Helse- og oppvekstfag, samt særskild tilpassa opplæring. Ombygging av hovudbygget med nytt bibliotek, elevtenester og administrasjon. Lærararbeidsplassane vert bygd ut i høve til lovverket, og det vert etablert fleire grupperom på skolen. Forprosjektet for byggjesteg 1 A og B blir etter planen lagt fram for fylkestinget parallelt med denne økonomiplansaka. side 65

125 ROMSDAL VGS: For Romsdal vgs legg vi førebels til grunn byggeprogrammet for BTR2 og BTR3, jf. sak T- 78/12, med eit estimert kostnadsoverslag på 390 mill. kroner (inkl. mva, 2012 prisar, ekskl. pris og lønnsstigning). Regulering av prisane i dette estimatet vil bli gjort i samband med framlegging av forprosjekt for BTR2 og BTR3 som er planlagt behandla av fylkestinget i juni Det må påreknast eit behov for resterande finansiering i Ved Romsdal vgs skal fylkeskommunen bygge m 2 nytt bygg i hovudsak for Byggfag, Helse og oppvekstfag og Teknikk og industriell produksjon, samt fellesfunksjonar som kantine, bibliotek og administrasjon. Bygget er innovativt og skal byggast med lavteknologiske ventilasjonsløysingar og stor grad av massivtre. ÅLESUNDSSKOLANE: Fylkestinget gjorde under sak T-38/13 Ny Ålesundstruktur Utviklingsplanar for skulane i Ålesund, følgjande vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at for skulane i Ålesund vert framlagt utviklingsplan alternativ 1 lagt til grunn for det vidare arbeid. Marine fag må lokaliserast sjønært. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen føre arbeidet vidare etter regelverket for byggesaker. 3. Fylkestinget ber om at nødvendige endringar vert innarbeidd i arbeidet med økonomiplan frå Utviklingsplanen omfattar skolane Ålesund vgs, Fagerlia vgs, Spjelkavik vgs og Borgund vgs. Det førebelse kostnadsestimatet for alternativ 1 i saka låg på 999 mill. kroner i investeringskostnader fram til 2025 (inkl. mva, men ekskl. prisstigning etter 2013). Fylkesutvalet har i sak U-138/13 gjort vedtak om prosjektplan for den vidare oppfølginga av fylkestingsvedtaket. Ein vil i takt med den framdriftsplanen som ligg i vedtaket i plannemnda kome attende til fylkesutvalet og fylkestinget med eigne saker om byggeprogram, skisseprosjekt og forprosjekt, for fastsetjing av kostnadsrammer for de ulike prosjekt som skal gjennomførast ved kvar skole som blir berørt. Inndekning av prisstigning utover 2013 vil bli regulert i desse sakene. I prosjektplana vert det lagt opp til at skolane Spjelkavik, Fagerlia og Sørsideskolen vil starte planlegging allereie frå hausten 2013, medan det for Borgund vgs ikkje vil verte planleggingsstart før i I denne økonomiplanen legg vi førebels til grunn det samla kostnadsestimatet frå sak T- 38/13 utan å splitte det opp på delprosjekt. GJERMUNDNES VGS: Utviklingsplan for skolen blir behandla i fylkestinget desember Det er i utviklingsplanen føresett en framdriftsplan der BTR1 (Nytt internat 1.del, med TPO-base for tilrettelagt opplæring, og bioenergianlegg og miljøstasjon) og BTR2 (Nytt internat-2.del) i planen ligg innanfor tidsramma til denne økonomiplanen. For BTR 1 er det estimert ei kostnadsramme på 57 mill. kroner inkl., og for BTR 2 ei kostnadsramme på 67 mill. kroner inkl. mva, og basert på priser per mai side 66

126 Vi rår til at det i første omgang blir lagt inn 1 mill. kr i åra 2016 og 2017 til utvikling av skisseprosjekt og forprosjekt for BTR 1 og BTR 2. Vidare vurdering av behov for løyving av midlar til BTR 1 og BTR 2 vil vi kome attende til ved seinare rullering av økonomiplanen. FRÆNA VGS: I sak PN-29/13 har Plannemnd for byggeprosjekt godkjent prosjektplan for utviklingsplan ved Fræna vgs. Denne saka er planlagt lagt fram for Fylkestinget juni Fræna er ein skole som har høg utnyttingsgrad og bygningsmessige utfordringar. Det er ikkje venta nedgang i elevtalet i inntaksområdet til Fræna vgs. Det vil derfor vere forventingar frå skulen til at Fræna vgs kjem inn på økonomiplana ved seinare rullering. ØRSTA VGS: I sak PN-28/13 har Plannemnd for byggeprosjekt godkjent prosjektplan for utviklingsplanar for dei fire vidaregåande skolane i Eiksundsregionen. Av desse skolane har Ørsta dei største bygningsmessige utfordringane. Skolen er generelt nedslitt og tiltak vil måtte gjerast. Det vil derfor vere forventingar frå skulen til at Ørsta vgs kjem inn på økonomiplana ved seinare rullering. VEDLIKEHALD / OPPRUSTING OG OMBYGGING Møre og Romsdal fylkeskommune har innan utdanningssektoren ein bygningsmasse med eit bruttoareal på om lag m 2. I tillegg kjem leigd areal. I tillegg til investeringsprosjekta med særskilte løyvingar i investeringsbudsjettet føregår det eit kontinuerlig vedlikehalds- og opprustings- og tilpassingsarbeid retta mot bygningsmassen ved dei vidaregåande skolane. Dette er dels finansiert gjennom eigne samleløyvingar i investeringsbudsjettet (opprusting av bygningsmassen og mindre ombygging ped. formål/funksj.hemma/utstyr), dels gjennom sentrale og lokalt avsette midlar til vedlikehald i driftsbudsjettet. Dei mindre og mellomstore prosjekta som blir gjennomført, blir søkt samordna med dei større investeringsprosjekta. Samla er det til ei kvar tid ca prosjekt under arbeid innanfor dei ulike typar formål. Som i økonomiplan har vi lagt inn eit nivå på 15,0 mill. kroner kvart år som samleløyving til opprusting av bygningsmassen, og eit nivå på 13,0 mill. kroner kvart år som samleløyving til mindre ombygging pedagogiske formål/tiltak funksjonshemma/utstyr og inventar. For dei andre vidaregåande skolane som ikkje er nemnt i framlegget under særskilt avsette løyvingar, vil ein løpande vurdere dei akutte behova for vedlikehald/opprusting/ombygging. side 67

127 6.4 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgende driftsrammer for fagskolane i perioden : Økonomiplan Budsjett D06 Fagskolane i Møre og Romsdal D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Driftsrammene innebær følgende endringer i budsjettramma D06 i planperioden i forhold til budsjett for 2013: Frå 2014: Frå 2014 er fagskolane trekt 0,2 mill. kroner i ramme som følgje av effektiviseringskrav, jf. avsnitt 4.2. Totalt effektiviseringskrav for fagskolane utgjer kroner innan utgangen av Frå 2015: I høve til 2014 er ramma for 2015 høgda med 0,236 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved Fagskolen i Ålesund. I høve til 2014 er ramma for 2015 redusert med ytterligare 0,2 mill. kroner som følgje av effektiviseringskrav. Frå 2016: I høve til 2015 er ramma for 2016 høgda med 0,442 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved Fagskolen i Ålesund. I høve til 2015 er ramma for 2016 redusert med ytterligare 0,2 mill. kroner som følgje av effektiviseringskrav. I høve til 2015 er ramma for 2016 høgda med 0,404 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved Fagskolen i Kristiansund. (i 1000 kroner) Prioriterte område Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune skal: tilby fagutdanning av høg kvalitet isamsvar med nasjonale krav utvikle kompetanse i høve til behovet i arbeids- og næringsliv i fylket. Det er ei hovudutfordring å sikre god tilbodsstruktur og opplæringskvalitet i fagskolane innafor gitte økonomiske rammer. Dei statlege overføringane til drift av fagskolane er ikkje tilstrekkelege til å få balanse i drifta (med den struktur og kapasitet ein har i dag). For 2014 er dei foreslåtte statlege overføringane til Møre og Romsdal fylkeskommune 36,536 mill. kroner. side 68

128 6.5 Investeringar INVESTERINGRAMME FAGSKOLAR Økonomiplan Budsjett (i kroner) Fagskolane i Møre og Romsdal Fagskolane i Møre og Romsdal I sak T-71/12 vart det for perioden vedteke ei årleg investeringsramme på 2,0 mill. kroner for fagskulane. I sak FAG-7/12 vart det gjort greie for investeringsbehovet til fagskolane. Sum side 69

129 7 TANNHELSETENESTENE Ei viktig føring for tannhelsefeltet i fylkeskommunen i økonomiplanperioden blir oppfølging av Regional delplan tannhelse (U-67/13), som blei behandla i fylkestinget i oktober Delplanen er utarbeidd innanfor dei nasjonale og regionale rammer som er lagt for den offentlige tannhelsetenesta i Møre og Romsdal. Tannhelsetenesta har 37 tannklinikkar i 34 av dei 36 kommunane i fylket og gir tannhelsetenester til klientell som er prioritert i tannhelsetenesteloven: Barn og ungdom 0-18 år, psykisk utviklingshemma, eldre og uføre i institusjon/heimesjukepleie og ungdom år. I tillegg har rusmisbrukarar i institusjon, personar som på grunn av eit rusmiddelproblem mottar tenester etter sosialtenesteloven og personar under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) rett til frie tannhelsetenester. Klinikkane gir også tilbod til vaksne, betalande klientell ved ledig behandlingskapasitet. Om lag 30 prosent av befolkninga i fylket var i 2011 brukarar av tannhelsetenesta. 7.1 Mål og hovudutfordringar for tannhelsesektoren Demografiske endringar, urbanisering og auke mobilitet, teknologisk utvikling og spesialisering er utviklingskrefter som er premissgivande for den framtidige tannhelsetenesta i Møre og Romsdal. Større krav til kvalitet, kompetanse og pasientsikkerheit i en situasjon med rekrutteringsutfordringar og ustabil bemanning, er sentrale utfordringar for tannhelsetenesta fram mot For å styrke innsatsen for dei prioriterte gruppene, er følgjande satsingsområde prioritert i Regional delplan tannhelse: Hovudutfordringar og mål for tannhelsetenesta Vi skal medverke til å oppretthalde livslang god tannhelse gjennom søkjelys på god kvalitet og pasientsikkerheit i tannhelsetenesta. Vi skal bygge attraktive fagmiljø med høg fagleg standard og utviklingsmoglegheiter for å vere konkurransedyktige i kampen om riktig kompetanse. Vi skal sikre tilgjenge til kvalitativt gode og stabile tannhelsetenester innafor ei rimeleg reiseavstand. Vi skal samarbeide med andre delar av helsetenesta, utvikle gode løysingar for kompetansebygging lokalt som sikrar dei mål som er sett for folkehelsearbeidet i tannhelsetenesta. For å realisere dei overordna måla, er følgjande resultatmål prioritert i planperioden: Resultatmål kvalitet og pasientsikkerheit Kontinuerlig kvalitetsforbetring gjennom strategisk kompetanseplanlegging, utarbeiding av distriktsvise kompetanseplanar og systematisk leiar- og medarbeidarutvikling. Gi faglege råd og gjennomføre tiltak med utgangpunkt i pasientane sine individuelle behov og føresetnader. Henvise pasientar til spesialister eller til tannleger med spesialkompetanse når det er nødvendig og til riktig tid. side 70

130 Innføre brukarundersøkingar for å evaluere måloppnåing. Ta i bruk nytt avviksog forbetringssystem for å dokumentere og synliggjere kvalitet i tannhelsetenesta. Evaluere og fornye måltal for talet på pasientar under tilsyn ved rullering av regional delplan tannhelse kvart 4. år. Resultatmål kompetanse Faglig oppdatering og vidareutvikling av medarbeidarane gjennom fylkeskommunen sine verktøy for kompetansestyring. Stabilisere bemanninga gjennom tilpassa verkemiddel for rekruttering og introduksjon. Optimalisere bemanninga og styrke den førebyggande verksemda ved å auke talet på tannpleiarar. Initiere internutdanning på VG3-nivå for å sikre tilgang på tannhelsesekretærar Skape ein lærande organisasjon gjennom t.d. å etablere faglege møteplassar/nettverk og ta i bruk e-læringsprogram. Vidareutvikle samarbeidet med Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt- Norge (TkMN) om kompetanseutvikling og rekruttering av spesialistar og tannlegar med spesialkompetanse. Kontinuerleg ta i bruk ny teknologi og nye forskingsbaserte behandlingsmetodar. Resultatmål struktur og tenestetilbod Forme ei klinikkorganisering som gir dei prioriterte gruppene eit fagleg godt og likeverdig tannhelsetilbod innanfor ein akseptabel reiseavstand. Gi eit behandlingstilbod som tek omsyn til demografiske endringar/forventa folketalsvekst og kommunikasjonstilhøve i ulike delar av fylket. Alle klinikkeiningar skal tilfredsstille prinsipp og lovkrav om universell utforming og sikre tilgjenge for funksjonshemma. Endringar i klinikkorganisering skal vere basert på faglege, økonomiske og samfunnsmessige vurderingar i samband årleg rullering av økonomiplanen. Auke talet på pasientar under tilsyn per behandlar til minimum 1000 pasientar innan 2025 i dei områda der dette er oppnåeleg. I distrikta kan pasienttalet aukast med betalande klientell. Bygge spesialist- og spesialkompetanse på 4-5 kompetanseklinikkar. Desse skal dekke heile fylket og vere lokalisert i nærleiken av større sentra. Resultatmål folkehelse og samhandling Årleg kontaktmøte mellom fylkestannlegen og overtannlegane for å identifisere satsingsområde for det førebyggande arbeidet. Alle klinikkar skal årleg utarbeide ein plan for folkehelsearbeidet som evaluerast i årsmeldinga. Årlege kontaktmøte mellom fylkestannlegen og helsetilsynet. Revisjon av Strategiplan for folkehelsearbeidet i tannhelsetenesta med auka fokus på eksterne samarbeidspartnarar innan Revidere samarbeidsavtalane med kommunane om det førebyggande tannhelsearbeidet innan utgangen av Samarbeid med kommunane om etablering av undersøkingsrom og enkle behandlingseiningar knytt til kommunehelsetenesta/lokalmedisinske sentra. Etablere ei ordning med tilsynstannpleiarar knytt til kommunehelsetenesta/ lokalmedisinske sentra. side 71

131 Auke fokuset på tannhelse blant eldre gjennom kompetansehevande tiltak for kommunalt helse-/omsorgspersonell. Gjennom målretta informasjon nå heile befolkninga med tannhelsefremmande kunnskap. 7.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D09 Tannhelsetenester Framlegg til økonomiplan Det er foreslått følgjene driftsrammer for tannhelsesektoren i perioden : Økonomiplan Budsjett Fylkestannlegen Tannhelsetenester D09 Tannhelsetenester Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Driftsrammene inneber følgjande endringar i budsjettramma i økonomiplanperioden i forhold til budsjettet for 2013: Frå 2014: I 2013 ligg det inne eit siste trekk på 0,949 mill. kroner i inndekning av underskott frå Ettersom dette trekket fell vekk frå 2014, er ramma høgda tilsvarande. Får 2014 er det trekt ut 0,45 mill. kroner som følgje av at arbeidet med digitalisering av arkivet ferdigstilles i Frå 2014 er ramma høgda med kroner som følgje av at 2014 er første året med heilårsverknad av auka husleige ved tannklinikken i Valldal frå mai Ramma til tannhelsetenestene er styrka med 3 mill. kroner til auka bemanning. I tillegg er budsjettet til tannhelse i 2014 styrka med kroner til dekning av auka utgifter til rus- og LAR-pasientar. For er styrkinga trappa opp til høvesvis kroner, kroner og kroner. Vidare er ramma for 2014 styrka med styrka med 0,9 mill. kroner for å dekkje auka kostnader ved dei nye gruppene med gratis tannbehandling (E3 og E4). For åra er styrkinga gradvis trappa opp med høvesvis 1,2 mill. kroner, 1,5 mill. kroner og 1,8 mill. kroner. For er budsjettet til tannhelsetenestene styrka med 0,5 mill. kroner til kompetansehevande tiltak. Frå 2016: I 2015 ligg det inne eit siste trekk på 0,42 mill. kroner i inndekning av underskott frå 2011, Ettersom dette trekket fell vekk frå 2016, er ramma høgda tilsvarande. I tillegg er det i tannhelsesektoren sine driftsrammer for økonomiplanperioden innarbeidd følgjande innsparingskrav: side 72

132 2014: kroner, 2015: kroner, 2016: kroner. Tannhelse vil vurdere både inntekts- og utgiftssida for å dekke innsparingskravet Prioriterte område Endra behandlingsbehov Faktorar som sjukdomsbildet, demografisk utvikling, nye samfunnstrendar, ny teknologi og konkurranse om attraktiv arbeidskraft legg premissane for prioriteringane i planperioden. St.melding nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning er førande for planlegginga av framtidige tannhelstenester og vektlegg kvalitet, kompetanse, tilgjenge, folkehelsperspektiv og sosial utjamning. Nyleg vedtatt Regional delplan Tannhelse, jfr. pkt. 7.1 over, speglar desse houdutfordringane. Den odontologiske kvardagen har endra seg dei siste åra. Parallelt med at tannhelsetilstanden i befolkninga har blitt betydeleg betre dei siste 40 åra, har vi ei forskyving av behandlingsbehov hos ulike pasientgrupper som er omfatta av tannhelsetenestelova. Vi har aldri hatt så litt karies hos barn som no. Seksti prosent av barn frå 0 til 18 år har ikkje behov for operativ tannbehandling i Møre og Romsdal, og innkallingsintervalla er basert på individuelle vurderingar. På sikt vil dei aller fleste barna klare seg med ei innkalling til tannlege eller tannpleiar kvart andre år. Ei lita gruppe barn treng framleis tett oppfølging og mange tannlegebesøk. Ei viktig gruppe er ungdom som fyller 19 og 20 i behandlingsåret. Ungdommane i denne gruppa er i ei fase i livet kor dei ofte utsett tannlegebesøket pga. utdanning og stram økonomi. Den eldre delen av befolkninga blir stadig meir medisinsk kompliserte å behandle. Behandlinga tar lenger tid og krev ofte ein annan kompetanse hos tannhelsepersonellet enn behandling av yngre pasientar. Dei eldre beheld også sine eigne tenner lenger i livsløpet, ofte livet ut. Ressursane må derfor kanaliserast til dei pasientane som treng det mest, og dei treng ofte behandling som er meir spissa kompetansemessig. Ein del pasientar har odontofobi eller tannlegeskrekk. Desse, saman med torturofre og overgrepsramma, ønskjer vi å gi eit betre tilbod gjennom å byggje spesialkompetanse. Dette arbeidet er starta opp i 2013 i samarbeid med TkMN (tannhelsetenesta sitt kompetansesenter i Midt-Norge). Det blir no etablert team som skal tilby angstbehandling og kognitiv terapi, i samarbeid med psykolog. Den offentlege tannhelsetenesta i Møre og Romsdal er tidlig ute og vil være klare til å ta imot desse pasientkategoriane i løpet av året. Førebygging og samhandling Det er dei same faktorane som gir god generelle helsa som gir god tannhelsa, og vi ønskjer å vidareutvikle den offentlege tannhelsetenesta si rolle i samhandling på tvers av forvaltningsnivå og tenestegrenser i det førebyggande og folkehelsefremmande arbeidet. I satsinga på meir førebygging er det nødvendig for tannhelsepersonellet å etablere gode og varige alliansar og eit fast og systematisk samarbeid med andre faggrupper, primært i kommunehelsetenesta, som helsesøstre, førskulelærarar, pleie- og omsorgspersonell m.fl. Tannhelsetenesta har eit følgje med- ansvar for tannhelsa til befolkninga og skal tilby opplæring og rettleiing av helsepersonell i kommunane slik at desse også kan ivareta tannhelsa til eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon/heimesjukepleie, psykisk utviklingshemma og rusmisbrukarar på best mogleg måte. Tannhelsetenesta har over fleire år jobba målretta med å etablere og utvikle samarbeidsrutinar og avklare side 73

133 ansvarsforholda mellom tannhelsetenesta og kommunenivået. Dette arbeidet skal styrkast i perioden. Rus- og LAR-pasientar Det blir stadig fleire rus- og LAR-pasientar (Legemiddelassistert rehabilitering) som treng nødvendig behandling. Vi har auka budsjetta for denne gruppa, men utgiftene aukar frå år til år. Tenester blir i stor grad kjøpt frå private behandlarar til denne gruppa. Ei utfordring når det gjeld denne gruppa pasientar og kjøp av tenester, er at ein relativt stor del av pasientane (ca. kvar 5. pasient) ikkje møter til time. Dette gir oss ein kostnad på 1000 kroner per ikkje-møtt time hos privat behandlar. For 2014 er budsjettet til tannhelse styrka med kroner til dekning av auka utgifter til rus- og LARpasientar. For er styrkinga trappa opp til høvesvis kroner, kroner og kroner. Ny gruppe E3 og E4, jf. regional delplan I Regional delplan er det definert 2 nye grupper som skal få gratis tannbehandling, m.a. som følgje av tidlegare fylkestingsvedtak. Dette gjeld: Gruppe E3: Personar med psykiske lidingar som får poliklinisk behandling i spesialisthelsetenesta over ein periode på minimum tre månader. Gruppe E4: Personar i pleie av pårørande finansiert med omsorgslønn. (Pleiebehovet må attesterast av lege.) Meirkostnadar med dei nye gruppene er usikre då vi ikkje har empiri å byggje prognosane på. For 2014 er budsjettramma til tannhelse blitt styrka med 0,9 mill. kroner for å dekkje auka kostnader ved dei nye gruppene med gratis tannbehandling. For åra er styrkinga gradvis trappa opp med høvesvis 1,2 mill. kroner, 1,5 mill. kroner og 1,8 mill. kroner. Bemanning og organisering Grunna rekrutteringsutfordringar og høg turnover i tannlegestillingane, har mange stillingar over lange periodar blitt ståande vakante. Dette har også medført at tannlegar ofte har skifta stilling med ytterlegare vakansar og reduserte lønsutgifter som konsekvens. Det er no klare indikasjonar på at rekrutteringssituasjonen er i betring, m.a. som følgje av auke i talet på uteksaminerte tannlegar og ein meir open arbeidsmarknad, kombinert med den økonomiske krisa i Europa. Dette gjev oss høve til å bemanne fleire stillingar. Vi ser at vi etterkvart vil kunne auke honorarinntektene. Dette vil i all hovudsak vere knytt til kompetanseklinikken i Molde og spesialistane der. Samstundes vil vi tape inntekter på dei klinikkane der stillingar må stå ledige. Takstane for betalande klientell har blitt justerte opp dei siste par åra og ligg no på landsgjennomsnitt, og det er lite å hente på å justere prisane høgare enn KPI etter siste prisjustering i Fylkesrådmannen ser at det er behov for å styrke ramma til tannhelsetenestene. Å leggje til grunn at fleire stillingar enn i 2013 skal vere vakante i 2014 kan gje negative konsekvensar for befolkninga i Møre og Romsdal og for tannhelseteneste. Budsjettet til tannhelsetenestene er derfor styrka med 3 mill. kroner til auka bemanning kvart år i perioden Med forventa auke i inntektene og budsjettstyrkinga på 3 mill. kroner, vil tannhelse kunne finansiere om lag 7 nye stillingar i side 74

134 Kompetente medarbeidarar innanfor alle profesjonar og enkelte spesialitetar er ein føresetnad for kvalitativ god tannbehandling. Det er vesentleg for klinikkane å ha eit pasientgrunnlag som er stort nok til å skape eit robust og rekrutterande fagmiljø. Søkelys på kvalitet og pasientsikkerheit inneber at pasientane sitt behov skal vere førande for struktur og innhald i tenesta. Dette handlar ikkje primært om reisetid, men i større grad om behovet for å legge forholda til rette for fagleg forsvarleg tannbehandling utført av fagleg oppdatert tannhelsepersonell. I lys av dette vil det vere behov for å vurdere tannklinikkstrukturen i Møre og Romsdal i åra som kjem. Arbeidet vil starte i 2014 då fylkestannlegen vil gå i dialog med enkelte kommunar i fylket om tannhelsetilbodet med utgangspunkt i faglege, økonomiske og samfunnsmessige konsekvensar av endra organisering. Kompetanse Den offentlege tannhelsetenesta gir eit tenestetilbod som krev høg og spesialisert kompetanse, og det er svært viktig at tilhøva må leggjast til rette for at alle tilsette kan vedlikehalde og vidareutvikle sin kompetanse i takt med den faglege utviklinga innanfor tannhelsefaget. For er budsjettet til tannhelsetenestene styrka med 0,5 mill. kroner til kompetansehevande tiltak. 7.3 Investeringar Det er foreslått følgjande investeringsbudsjett i økonomiplanperioden : (i mill. kroner) Sum Tannhelse - utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 5,0 3,0 3,0 3,0 14,0 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 7,0 5,0 5,0 5,0 22,0 Utstyr Vi foreslår vidareføring av investeringar i tannlegeutstyr på det nivået som ligg inne i vedtatt økonomiplan, med 2,0 mill. kroner årleg, til dei formål som omtalast nedanfor. Ein oversikt over operasjonsstolar viser at ca. 40 har vært i drift i 10 år eller meir. Dette utgjer nesten 50 pst. av alle stolane. Ein stol kostar ca kroner i innkjøp. Vi har årlege servicar på alle operasjonsstolane og dette aukar levetida. Vi ser for oss at alle dei 40 stolane vert skifta ut etter behov dei neste 10 åra. Dette utgjer ein årleg investeringskostnad på ca. 1,3 mill. kroner. Det er no ca. åtte år sidan digitalt røntgen blei innført i Møre og Romsdal. Tida er no komen for utskifting av system og utstyr. Utskifting enten gjennom nye digitale sensorar eller overgang til fosforplate system vil koste ca kroner per klinikk. Det vil seie totalt ca. 3,7 mill. kroner med dagens struktur. Med ein utskiftingstakt på fem klinikkar i året vil ein måtte setje av 0,5 mill. kroner per år til nytt utstyr. side 75

135 Eit sentralt resultatmål i Regional delplan tannhelse er kontinuerleg å ta i bruk ny teknologi og nye forskingsbaserte behandlingsmetodar. Vi har eit behov for vidare investeringar i OPG-røngten i økonomiplanperioden, slik at dette kan vere eit tilbod til befolkninga i alle delar av fylket. Vidare ønskjer vi å investere i laserteknologi og opplæring. I dag kan vi tilby laserstøtta behandling på klinikkane i Molde og i Langevåg. Det er også eit investeringbehov for utstyr på alle klinikkar i forhold til resiprok maskinelt behandlingsutstyr. Nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar HMS-rapportar viser at det framleis er offentlege tannklinikkar som har behov for standardheving, særleg med tanke på betring av inneklima og universell utforming. Som følgje av Regional delplan tannhelse vil det vere behov for å målrette arbeidet med oppgradering av tannklinikkar. For 2014 må klinikkane i Elnesvågen og på Batnfjordsøra prioriterast. side 76

136 8 KULTUR Prioritert arbeidsområde innan kultur finn ein i Fylkesplan (T-74/12) og tilhøyrande handlingsprogram ( Regional delplan for folkehelse (planlagt lagt fram for fylkestinget i desember 2013), Regional delplan for kulturminner av nasjonal og regional verdi (planlagt lagt fram i løpet av 1. halvår 2014) og lovpålagte og statlege oppgåver som er delegert til fylkeskommunen. Verksemda omfattar eit vidt spekter av oppgåver, t.d. planarbeid, rådgiving, forvalting av lovverk, kulturtilskot (fylkestilskot, statlege tilskot og spelemidlane), fysisk aktivitet og friluftsliv, ungdomskulturtiltak, museal verksemd, Møremusikarordninga, drifts av Kultursekken i barnehage, grunnskole og vidaregåande skole, Fylkesbiblioteket inkl. bokbåten EPOS og ulike samarbeidstiltak/ prosjekt på tvers av etatar, sektorar og forvaltingsnivå. Avdelinga koordinerer fylkeskommunen sitt folkehelsearbeid ut i frå ny folkehelselov, inkl. God Helse-programmet. Kulturavdelinga har også eit samla sekretariatsansvar og fagleg koordineringsansvar for Likestillingsutvalet, Eldrerådet og Råd for likestilling av funksjonshemma (jf. sak T 11/08). I Kulturavdelinga si verksemd er det lagt særleg stor vekt på nettverksbygging i høve alle samarbeidspartane (organisasjonar, institusjonar, kommunar mfl.). Informasjonsrutinar og samarbeidsklima er særs viktig for alle delar av ansvarsområdet. Rekneskapen for 2012 viste ei netto driftsutgift på 96,432 mill. kroner. Netto driftsbudsjett for 2012 var på 100,865 mill. kroner. I tillegg kjem ikkje budsjetterte utgifter/inntekter knytt til sal av tenester samt statlege, øyremerka tilskotsordningar, fondsmidlar og spelemidlane. Totalt forvalta kulturavdelinga om lag 185 mill. kroner i Kultur- og folkehelseutvalet er politisk styringsorgan for heile ansvarsområdet, medan fylkeskultursjefen har det faglege og administrative leiaransvaret. Kulturavdelinga er f.t. organisert i 4 fagseksjonar med kvar sin seksjonsleiar, samt kontorsjef som leiar for stabs- og støttefunksjonane i driftsseksjonen. Meir om status for verksemda er å finne i årsrapport og rekneskap for Sjå også nettsidene og Mål og hovudutfordringar på kultur og folkehelseområdet Fylkesplan for perioden , vedteke av fylkestinget i desember 2012, er lagt til grunn for arbeidet med rullering av økonomiplanen. Hovudmål kultur i fylkesplanen er referert nedanfor. Det er avgjerande at resultatet av arbeidet med fylkesplan i høve hovudmål, resultatmål(, flaggsaker) og handlingsprogram blir kopla opp mot økonomiplandokumentet. Handlingsplanar for det einskilde år blir utarbeidd i prosess med partnarskapet. Det er vedteke handlingsprogram til kulturdelen for Hovudmålet i økonomiplanperioden er: Møre og Romsdal skal ha eit mangfald og kunnskapsrikt kulturliv, der aktivitetar og opplevingar, inkludering og folkehelse står sentralt. For å realisere dette målet, er følgende resultatmål prioritert i planperioden: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn. Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, med høg kvalitet og for alle. side 77

137 Det skal leggast til rette for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet, gjennom eigna kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftslivsaktivitetar. Gjennom betre planlegging og styrka samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar skal ein ta vare på, utvikle og formidle kulturarven. Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder). Legge til rette for turvegar som er spesielt tilrettelagt for menneske med nedsett funksjonsevne og som òg fremmer den generelle folkehelsa. 8.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D10 Kulturtenester Framlegg til økonomiplan Økonomiplan Budsjett Kulturavdelinga Bibliotek Kulturvern Kulturformidling Folkehelse og fysisk aktivitet Diverse kulturtenester D10 Kulturtenester Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Driftsrammene inneber følgjande endringar i budsjettramma i planperioden i høve budsjett for 2013: I sak KF 58/12 Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal. Framtidig organisering og lokalisering. Overføring til IKA er det gjort vedtak om å flytte Fylkesfotoarkivet frå Stiftelsen Sunnmøre Museum (SSM) til Interkommunalt Arkiv (IKA). Dette medfører ein auke av tilskotet til IKA med kroner (ramme 54). Auken er finansiert ved å redusere tilskot til SSM med kroner (ramme 54) og frå Ymseposten på ramme 57 Diverse kulturformål. For ikkje å redusere Ymseposten meir enn naudsynt, er den generelle priskompensasjon på tilskot til Fast øyremerka post i sak KF-3/13 Budsjett 2013 Kulturtilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune, sett til 2,5 %. I budsjett for 2013 er den generelle priskompensasjonen på 3,3 %. Differansen mellom 2,5 % og 3,3% gir eit samla resultat på ca kroner til styrking av ramme 57 Diverse kulturformål (Ymseposten). Tilskotsmidlane er i budsjett registrert på forskjellige rammer ut frå formål. I praksis betyr dette at ramme 54 Kulturvern er redusert med kroner, ramme 55 Kulturformidling er redusert med kroner, ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet er redusert med kroner, og ramme 57 Diverse kulturformål er justert opp tilsvarande med kroner. Resten av differansen er kompensert frå tilskotsmidlane på ramme 57. Til slutt er ramme 54 Kulturvern justert opp med kroner og ramme 57 Diverse kulturformål justert ned tilsvarande. Endringane er vidareført i planperioden. I sak T-33/13 Økonomirapportering 1. tertial 2013 er det vedteke ein reduksjon av ramme 52 Kulturavdelinga på kroner. Reduksjonen gjeld annonseproduksjon som frå er lagt til informasjonsseksjonen i administrasjonsavdelinga. Endringa er vidareført i planperioden. side 78

138 I sak T-57/13 Økonomirapportering 2. tertial 2013 er det vedteke ein reduksjon av ramme 52 Kulturavdelinga på kroner for Reduksjonen gjeld samling av utvalssekretærfunksjonane på stabsnivå. Samling av funksjonane gjeld frå 1. august Heilårsverknaden fom 2014 er på totalt kroner. Endringa er vidareført i planperioden. I sak KF-32/13 Budsjett 2013 kulturområdet budsjettjustering er det vedteke å overføre kroner frå ramme 57 Diverse kulturformål, teneste 7904 til ramme 52 Kulturavdelinga, teneste 7904 til dekning av administrative kostnader for å sikre vidare arbeid med kulturnæring og Program for kreative næringar i Møre og Romsdal. Endringa er vidareført i planperioden. I sak KF-32/13 Budsjett 2013 kulturområdet budsjettjustering er det vedteke å overføre kroner frå ramme 57 Diverse kulturformål (Fylkesplanramma) til ramme 52 Kulturavdelinga til dekning av auka felleskostnader knytt til utviklingstiltaka i handlingsprogram kultur. Endringa er vidareført i planperioden. I sak KF-3/13 Budsjett 2013 Kulturtilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune, er det vedteke auka tilskot på kroner til IKA knytt til vidareføring av SEDAK (Senter for digitalisering av kulturarven). I tillegg til rammeauke på kroner, er auken finansiert ved å overføre kroner frå ramme 57 Diverse kulturformål (Fylkesplanramma) til ramme 54 Kulturvern. Endringa er vidareført i planperioden. I sak KF-3/13 Budsjett 2013 Kulturtilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune, er det vedteke auka tilskot til alle friluftslivsorganisasjonane med kroner kvar, totalt kroner. Det betyr at ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet er justert opp med kroner og ramme 57 Diverse kulturformål er redusert tilsvarande. Endringa er vidareført i planperioden. Frå 2014: Frå 2011 ligg det årleg inne 0,5 mill. kroner i samband med at næmingeordninga (utdanning av restaureringshandverkarar) er etablert som ei fast ordning. Dessutan er 0,5 mill. kroner finansiert av regionale utviklingsmidlar (prosjektmidlar). Då det ikkje er høve til å bruke regionale utviklingsmidlar i meir enn tre år, er ramma høgda med ytterlegare 0,5 mill. kroner frå 2014, i tråd med gjeldande økonomiplan. Frå 2010 er det årleg ført opp 1,333 mill. kroner i tilskott til Skimuseum i Rindal. Desse midlane er trekte ut igjen frå 2014, då prosjektet er sluttført. Frå 2014 er det lagt inn 1 mill. kroner til vidareføring av filmsamarbeid. Frå 2013 ligg det inne 4,5 mill. kroner i tilskot til nybygg Romsdalsmuseet. Frå 2014 er beløpet redusert til 3,0 mill. kroner, jf. sak T-36/13, og det er derfor tekt ut 1,5 mill. kroner frå ramma. Endringa er vidareført i planperioden. Heilårsverknaden for samling av utvalssekretærfunksjonane på stabsnivå er for ramme 52 Kulturavdelinga på kroner. Det er trekt kroner i Fom 2014 er det lagt inn ytterlegare trekk på ramme 52 Kulturavdelinga med kroner (sak T-57/13 Økonomirapportering 2. tertial 2013). Endringa er vidareført i planperioden. Frå 2014 er det lagt inn auke på ramme 55 Kulturformidling som gjeld auka tilskot på kr som følgje av framlegget til statsbudsjett for 2014 der tilskota til Operaen i Kristiansund, Teatret Vårt og Molde Internasjonale Jazz Festival. Auken gir side 79

139 automatisk konsekvens for fylkeskommunen med bakgrunn i avtale mellom dei offentlege tilskotspartane. Driftstilskot til Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv på 1,5 mill. kroner blei vedteke på fylkestinget (sak T-77/08). Tilskotet har ikkje vore prisjustert. Fylkesrådmannen gjer framlegg om at driftstilskotet fom 2014 skal overførast frå budsjettet til administrasjonsavdelinga til kulturavdelinga. Dette betyr at ramme 54 Kulturvern blir høgda med 1,5 mill. kroner pluss generell prisjustering. Endringa er vidareført i planperioden. Finansiering av stilling som rådgivar i kulturvernseksjonen. Stillinga er knytt til arbeidet med og vidare utvikling av Kulturminneatlas og sluttføring og vidare oppfølging av Regional delplan for kulturminne av nasjonal og regional verdi. I tillegg omfattar også stillinga samarbeid med og rådgiving til kommunane om utarbeiding av lokale kulturminneplaner. Arbeidet var ein av hovudsatsingane i fylkesplan , handlingsprogram kultur (resultatmål 5 Kulturarven), og stillinga har vore finansiert gjennom handlingsprogram kultur (ramme 57 Diverse kulturformål). Satsinga er vidareført i ny fylkesplan , handlingsprogram kultur (resultatmål 4, innsatsområde 1 og 4), men vi finn det no rett å overføre kostnaden for stillinga, kroner, frå ramme 57 Diverse kulturformål til ramme 54 Kulturvern. Endringa er vidareført i planperioden. Frå 2009 har eit av satsingsområda i fylkesplan , handlingsprogram kultur (resultatmål 3), vore friluftsliv, med prosjektleiar ansatt i seksjon Folkehelse og fysisk aktivitet. I forvaltningsreformen frå 2010 fekk fylkeskommunen ein ny regional utviklarrolle på friluftsliv. Stillinga forvaltar tilskot på oppdrag frå miljøverndirektoratet i tillegg til å fremme regional utvikling på feltet i samhandling med friluftsorganisasjonane. Friluftslivsprosjektet har stimulert til og lagt til rette for aktivitet og utviklingstiltak i heile fylket, gjennom m a EU prosjektet Coast Alive, skilting og merking av turstiar, rådgiving i høve kommunane, utvikling av Moroturappen m.m. Friluftsliv er den aktiviteten som flest innbyggarar er oppteken av. Derfor er friluftsliv også prioritert i ny fylkesplan , handlingsprogram kultur (resultatmål 3, innsatsområde 2). I tillegg er også ansvarsområdet frivillighet lagt til seksjon Folkehelse og fysisk aktivitet, og denne stillinga. Stillinga har vore finansiert gjennom handlingsprogram kultur(ramme 57 Diverse kulturformål), men vi finn det no rett å overføre kostnaden for stillinga, kroner, frå ramme 57 Diverse kulturformål til ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet. Endringa er vidareført i planperioden. Innsparingskrav på 0,5 mill. kroner Ramme 54 Kulturvern vert redusert med kroner. Reduksjonen vert kompensert ved å auke forventinga til inntening på arkeologiske tenester. Dette kan skje på to måtar, enten ved auka aktivitet eller ved å auke dekningsbidraget. Her ventar vi på tilbakemelding frå staten ved Miljøverndepartementet som innan kort tid vil utarbeide ein felles registreringsstandard og rutinar for fastsetting av omfang og kostnader ved arkeologiske registreringar. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 55 Kulturformidling vert redusert med kroner. Reduksjonen gjeld Kultursekk vidaregåande skole. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet vert redusert med kroner. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 57 Diverse kulturtenester vert redusert med kroner. Reduksjon er knytt til utviklingstiltak i handlingsprogram for kultur. Endringa er vidareført i planperioden. side 80

140 Frå 2015: Innsparingskrav på ytterlegare 0,5 mill. kroner (totalt 1 mill. kroner) Ramme 55 Formidling vert redusert med ytterlegare kroner. Reduksjonen gjeld ytterlegare reduksjon av Kultursekk vidaregåande skole med kroner. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet vert ytterlegare redusert med kroner. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 57 Diverse kulturtenester vert redusert med kroner. Reduksjon er knytt til handlingsprogram kultur, resultatmål 1 (Frivillige lag og organisasjonar) med kroner og resultatmål 2 (Kunst- og kulturformidling til barn og unge) med kroner. Endringa er vidareført i planperioden. Frå 2016: Innsparingskrav på ytterlegare 0,5 mill. kroner (totalt 1,5 mill. kroner) Ramme 54 Kulturvern vert redusert med kroner. Reduksjonen vert kompensert ved å auke forventinga til inntening på arkeologiske tenester. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 55 Kulturformidling vert redusert med ytterlegare kroner. Reduksjonen gjeld Kultursekk vidaregåande skole. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet vert ytterlegare redusert med kroner. Endringa er vidareført i planperioden. Konsekvensar av innsparingstiltaka: Ramme 54 Kulturvern Auka inntening på feltarbeid kan skje på to måtar ved auka aktivitet (fleire oppdrag) eller ved auka dekningsbidrag. Aktiviteten har vi i utgangspunktet ikkje kontroll på. Her er det talet på utbyggingssaker i område med potensiale for arkeologiske funn som avgjer. Dekningsbidraget kan aukast, men då legg vi større kostnader over på utbyggar si rekning. Her er det ei grense for kva som er loveleg og vi ventar på signal frå staten ved Miljøverndepartementet som vil utarbeide ein felles registreringsstandard og rutinar for fastsetting av omfang og kostnader ved arkeologiske registreringar. Denne standaren vil avgjere i kva grad møre og Romsdal fylkeskommune kan auke sitt dekningsbidrag. Ramme 55 Kulturformidling Kutt knytt til Kultursekk VGS vil få konsekvensar for talet på produksjonar som elevane får til sin skole pr skoleår. Dersom dei planlagde kutta i perioden vert gjennomført med eit bortfall av kroner i 2014, ytterlegare i 2015 og ytterlegare kroner i 2016 (totalt kroner) vil dette føre til ein reduksjon i ordninga frå tre produksjonar per år per elev til to produksjonar per år per elev. Ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet Reduksjon av ramme 56 med kroner i 2014, ytterlegare kroner i 2015, og ytterlegare kroner i 2016, får konsekvensar for gjennomføring av vedtatt handlingsprogram for fysisk aktivitet, og å gjennomføre arbeidet med regional delplan folkehelse. Ramme 57 Diverse kulturformål Reduksjon av ramme 57 er knytt til utviklingstiltak i handlingsprogram kultur. Reduksjon på kroner i 2014 vil få negative konsekvensar for bibliotekutviklinga i fylket, og side 81

141 føre til merkbar mindre stimulering av nye tiltak og tenester på bibliotekområdet. Konsekvensen av reduksjon i 2015 på resultatmål 1 (Frivillige lag og organisasjonar) med kroner, vil føre til mindre medverknad til m.a. å auke rammevilkåra og kompetansen i frivillige lag og organisasjonar. Konsekvensen for resultatmål 2 (Kunst- og kulturformidling til barn og unge) med kroner vil føre til ein reduksjon i tilbodet til dei barnehagane som er med i ordninga Kultursekk Barnehage Prioriterte område Alnes Fyr Besøkssenter og kulturbygg - Giske kommune Bygging av Alnes Besøkssenter og Kulturbygg er planlagt som ein samlingsstad for lokalsamfunnet og kommunen, og skal fungere som servicebygg for besøkande til Alnes fyr. Bygget er planlagd brukt som utstillingslokale, utleigelokale for selskap/kurs/konferansar, kafédrift og konsertavvikling. Ørnulf Opdahl og Sidsel Colbjørnsen har donert ei samling av sine kunstobjekt som vil utgjere basisutstillinga i bygget. Utbygginga har som mål å skape heilårleg drift knytt til reiseliv og kultur. Giske kommune står som byggherre og eigar, medan Stiftelsen Alnes Fyr skal stå for drifta. Fylkeskommunen vil bidra økonomisk til realisering av bygget ved forslag om å løyve 4 mill. kroner av driftsmidlar som eit eingongstilskot til Giske kommune. Prosjektet er førehandsgodkjend som kulturbygg med tanke på framtidig søknad om midlar frå Desentralisert ordning for lokale kulturbygg (spelemidlar). Ved ein framtidig godkjend søknad om spelemidlar, vil bygget bli foreslått eit tilsagn om inntil 2 mill. kroner frå ordninga. Prosjektet vil elles bli finansert med tilskot frå Giske kommune, Stiftelsen Alnes fyr og Sparebanken Møre. Fylkesrådmannen viser elles til eiga sak om prosjektet. Seanse, Senter for kulturproduksjon som følgje av ev. partnarskapsavtale med staten Fylkesutvalet behandla sak U-42/13-Kunstproduksjonssenteret Seanse - finansiering, i møte , og gjorde følgjande samrøystes vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune ber Staten ved Kunnskapsdepartementet om forhandlingar om partnarskap knytt til drift av Kunstproduksjonssenteret Seanse i Volda. Staten har i statsbudsjettet for 2014 auka sine løyvingar. Både Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet ved Norsk Kulturråd har begge auka sine tilskot med 0,5 mill. kroner til i overkant av 1 mill. kroner frå kvar og plassert løyvingane på fast øyremerka post. På bakgrunn av dette foreslår fylkeskultursjefen 1 mill. kroner til Seanse. Opera og kulturhus i Kristiansund Kristiansund kommune planlegg nytt opera- og kulturhus. Planlegginga av det nye prosjektet er i sluttfasen, og det vil bli lagt fram eiga sak til Fylkestinget i 2014 der fylkesrådmannen vil foreslå tilskot som skal finansiere fylkeskommunen sin del av investeringskostnaden. Finansiering vil bli eit spleiselag mellom Kristiansund kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og staten for funksjonane til Operaen i Kristiansund og Nordmøre Museum basert på likelydande søknad frå Kristiansund kommune til Kulturdepartementet og Møre og Romsdal fylkeskommune. Investeringskostnaden vil bli ei tredeling mellom kommunen, fylkeskommunen og staten. side 82

142 Operaen i Kristiansund treng ny produksjons- og formidlingsarena for opera for å kunne halde fast på, og utvikle, rolla som senter for distriktsopera i Norge. Nordmøre Museum er utan både gjenstandsmagasin for Nordmøre og formidlingsbygg for Nordmørsregionen. Å få desse funksjonane på plass er avgjerande for å sluttføre den nasjonale museumsreformen i Møre og Romsdal slik det nå er løyst for Sunnmøre og Romsdal. Gjennom realisering av nybygg for Operaen i Kristiansund og nybygg for Nordmøre Museum sluttfører Møre og Romsdal fylkeskommune dei sentrale infrastrukturfunksjonane for viktige kulturinstitusjonar i Møre og Romsdal. I Opera- og kulturhuset planlegg også kommunen funksjonane for Kristiansund bibliotek og Kristiansund Kulturskole. Opera- og kulturhuset vil såleis samle mange ulike funksjonar i tråd med staten og fylkeskommunen sine ideal. Fram til ny sak er handsama i Fylkestinget, foreslår fylkesrådmannen å vidareføre den opprinnelege løyvinga der ramma frå 2017 blir høgda med 1,927 mill. kroner. Utviklingsmidlar - naudsynt styrking av Ymseposten i kulturavdelinga sin tilskotsportefølje I fylkesplan , handlingsprogramkultur, resultatmål 1, er det sett tydeleg fokus på å styrke frivillig sektor. Dette fordi denne sektoren i vårt kulturliv er å sjå på som sjølve grunnmuren i vårt kulturliv. Ramma for tilskot til kulturinstitusjonane og til frivillig sektor for 2013 var på om lag 46 mill. kroner. Etter at tilskot var fordelt (sak KF-3/13) til alle på fast øyremerka post sto det igjen ca. 2,6 mill. kroner til fordeling av driftstilskot til fylkesdekkjande frivillige organisasjonar og til utviklingsprosjekt. Driftstilskotsvolumet (inkl. 0,5 mill. kroner til SEANSE i Volda) utgjør 1,050 mill. kroner. Rest til prosjekttilskot er i ,550 mill. kroner. Volumet står ikkje i forhold til forventningar i form av kvalifiserte prosjektsøknader. I praksis er porteføljen oppbrukt per 1. mai. Ramma til utviklingsmidlar er derfor auka med 1 mill. kroner f.o.m side 83

143 9 REGIONAL- OG NÆRINGSUTVIKLING Møre og Romsdal har eit internasjonalt retta næringsliv. Konkurransesituasjonen gjer at innovasjon, forsking og utvikling må vere eit kontinuerleg arbeid. Nasjonalt har vi ei todeling i økonomien, dei næringane som levere til petroleumsnæringa går godt, dei andre næringane opplever tøff konkurranse. I Møre og Romsdal har vi også ei geografisk todeling av økonomien. Dei ytre delane av fylket har ein sterk oljedriven økonomi, medan indre strøk ikkje har den same sterke utviklinga. Det er vanskeleg å trekke fram dei næringane vi skal leve av om år. Det er derfor viktig at vi har eit godt tilrettelagt virkemiddelapparat som støtter opp om næringsutvikling og våre lokale fortrinn. Møre og Romsdal manglar tunge FoU-miljø, fylkeskommunen må derfor arbeide for at våre forskingsmiljø blir styrka, og at verksemdene i fylket får tilgang på ny kunnskap. Kommunane er viktige aktørar i samfunnsutviklinga. Fylkeskommunen skal bruke sin kompetanse til å støtte kommunane i utviklingsarbeidet. Økonomiske virkemiddel som kommunale næringsfond, nettverksarbeid som LUK (lokal samfunnsutvikling i kommunane), tettstadutvikling mm er viktige bidrag i dette arbeidet. Vi ser at byane blir stadig viktigare aktørar i den regionale utviklinga. Fylkeskommunen har derfor tatt initiativ til ei bysatsing i fylket. Dette er ei satsing der vi har fokus på korleis byane i samspill med nabokommunane kan skape ei positiv regional utvikling. Regional og næringsavdelinga er ei typisk utviklingsavdeling, vi skal både sette i gang og drive utviklingstiltak. Avdelinga skal og ha kompetanse om samfunnsutviklinga i fylke. Den strategiske retninga på fylkeskommunens næringsretta utviklingsarbeid blir trekt opp i handlingsplan for verdiskaping. I denne partnarskapen er Innovasjon Norge, SIVA, NFR, KS, NAV, fylkesmannen i Møre og Romsdal, LO og NHO med. Måla i fylkesplanen gjev hovudretning for utviklingsarbeidet. 9.1 Mål og hovudutfordringar for regionalog næringssektoren Hovudmålet i økonomiplanperioden er: Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. For å realisere dette målet, er følgjande resultatmål prioritert i planperioden: Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande. Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket. Næringsklyngene innan marin-, maritim-, petroleum-, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast side 84

144 Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet Areal- og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på. Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast Kommuneretta utviklingsarbeid Regional- og næringsavdelinga har brei kontakt med kommunane i fylket innan fleire felt, som tettstadutvikling, etablerarrettleiing, omstillingsarbeid og andre lokale utviklingstiltak. I åra som kjem vil vi særleg ha fokus på å støtte opp om lokalt utviklingsarbeid som blir initiert og drive av kommunane. Her skal fylkeskommunen vere ein aktiv medspelar for å støtte opp om lokale prosessar. Vi vil også legge vekt på å heve kompetansen innan gjennomføring av planarbeid og utviklingsprosjekt i kommunane. By- og tettstadutvikling er eit virkemiddel for å utvikle attraktive, levande sentrum og møteplassar i samarbeid med kommunar og næringsliv. Oppvekstvilkår, kulturopplevingar og universell utforming er gjennomgåande tema i dette arbeidet, der samarbeid mellom kommune, fylkeskommunen og næringsaktørar er viktig. RDA kompensasjon for endra arbeidsgivaravgift: Dei 10 kommunane i Møre og Romsdal som ikkje fekk gjeninnført differensiert arbeidsgivaravgift i 2007, har sidan fått ein årleg kompensasjon frå staten. Regional- og næringsavdelinga har forvaltingsansvaret, og skal koordinere og kvalitetssikre fordeling og bruk av midlane i kommunane. EU sin regionalpolitikk er under revisjon, med konsekvensar for statstøtteregelverk og inndeling av geografiske virkemiddelsoner, herunder forhandling om norske arbeidsgiveravgiftsoner. Nytt regelverk vil gjelde frå Avdelinga følgjer dette arbeidet, og har saman med kommunane dialog med departementet for å sikre fylket sine interesser. Kommunale næringsfond: Alle kommunane i Møre og Romsdal får årleg påfyll til sine næringsfond frå fylkeskommunen sine regionale utviklingmidlar, kap.551 post 60 i Statsbudsjettet. Regional- og næringsavdelinga administrerer fordelinga mellom kommunane og følgjer opp den lokale forvaltninga. Avdelinga vil jobbe særleg med kompetanseutvikling i kommunane i Frå 2013 er det lagt inn kr ,- kvar til dei regionale energisamarbeida GassROR IKS og Tjeldbergodden Utvikling AS. Tjeldbergodden Utvikling AS har som formål å arbeide for næringsutvikling på brei basis på Tjeldbergodden og regionen rundt. Fylkeskommunen eig 3,9 % av dette selskapet. GassROR IKS er eit samarbeid mellom kommunar i romsdalsregionen, der 10 % av petroleumsrelatert eigedomsskatt går til næringsutvikling. Møre og Romsdal fylkeskommune eig 16,7 % av GassROR IKS. hoppid.no: Fylkeskommunen har, saman med Innovasjon Norge og landbruksavdelinga hos fylkesmannen, partnerskapsavtalar med 32 kommunar som fungerer som førsteline for etablerarrettleiing. Avdelinga har ein viktig rolle i å utvikle kompetansen og sertifisere rettleiarar i kommunane. Partnarskapsavtalane med kommunane er no fornya, og i 2014 vil arbeidet handle om kompetanseheving, kvalitetssikring og utvikling av etablerte og nye kurspakkar og marknadsføring. Lokal samfunnsutvikling i kommunane, LUK, er ei satsing som Kommunal- og regionaldepartementet starta i Målet er å gjere kommunane betre til å planlegge, mobilisere for, samarbeide om og gjennomføre utviklingstiltak. Fylkeskommunen si rolle i denne satsinga er å vere ein lokal pådrivar og samarbeidspart i det lokale utviklingsarbeidet i kommunane. Satsinga frå Kommunal- og regionaldepartementet er 5- side 85

145 årig, og blir avslutta i Koordineringa av prosjektet ligg til regionalog næringsavdelinga, men dei fleste av avdelingane i fylkeskommunen er omfatta av dette arbeidet. Bysatsinga vart starta opp i Målet er å utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til urbane sentra i sine regionar. Bakgrunnen er foresight-prosessane på Sunnmøre og i Nordmøre/Romsdal, der byane si rolle som motorar i sine regionar har vore framheva. Prosjektleiinga er lagt til regionalog næringsavdelinga, men vil dekkje arbeidsområde som inkluderer fleire avdelingar i fylkeskommunen. Innsatsområde 2014: Bysatsinga: Utvikle og sette i gang tiltak i dei tre byane Ålesund, Molde og Kristiansund Saman med partnarskapet i hoppid.no, vidareutvikle kompetansen og kvaliteten til førstelina for etablerarrettleiing Auke merksemda om arbeidet med by- og tettstadutvikling, og sette i gang prosjekt i fleire kommunesentra LUK: Følgje opp igangsette lokale utviklingsprosjekt og initiere nye LUK: Utvikle og sette i verk kompetansetilbod for kommuane innan integrering av arbeidsinnvandrarar og andre tilflyttarar Bulyst: Sikre resultat ved å følgje opp oppstarta prosjekt. Tilby kommunane kompetanseheving innan forvaltning av næringsfond og RDA-midlar Internasjonalisering Utviklinga i Møre og Romsdal blir i aukande grad påverka av internasjonale tilhøve og avtalar. Arbeidsinnvandringa er m.a. ein konsekvens av EØS-avtalen. Fylkeskommunen har ei rolle som tilretteleggjar for eit sterkt internasjonalt retta næringsliv i fylket. Fylkestinget gjorde vedtak om prioriteringar i det internasjonale arbeidet Der vart det mellom anna bestemt at fylkeskommunen skal: Arbeide for at ungdom i fylket skal få god kompetanse i språk og internasjonalt samarbeid. Initiere og støtte internasjonale prosjekt i kommunar, organisasjonar og næringsliv. Vere døropnar for kommunar og bedrifter i land fylkeskommunen har relasjonar til. Støtte rekruttering av stabil og kompetent utanlandsk arbeidskraft i fylket side 86

146 Innsatsområde 2014: Avklare og utvikle støtterolla i høve til næringslivet og kommunane i det internasjonale arbeidet. Initiere prosjekt i EU-program. Vidareutvikle samarbeidet i Vest-Norges Brusselkontor for kompetanseheving om EU/EØS for folkevalde og tilsette i fylkeskommunen, kommunar og samarbeidspartar. Følgje politikkutviklinga i EU og sikre Møre og Romsdal sine interesser i viktige saker. Bygge kompetanse og nettverk gjennom å delta i relevante internasjonale og nasjonale fora t.d. CPMR (konferanse for maritime utkantregionar), Nordsjøkommisjonen og tilhøyrande temagrupper som Marine Ressursar, transportgruppa samt regionsmønstringa Open Days i Brussel. Satse på ungdom gjennom EU-program som «Aktiv ungdom» o. a. Næringsretta utviklingsarbeid Verdiskaping er grunnlaget for sysselsetting og velferd. Eit aktivt næringsliv som er attraktivt og framtidsretta, er basert på nyskaping og utvikling. Sterke næringsmiljø og godt samspel mellom næringsliv og FoU-miljø er viktige faktorar for eit konkurransedyktig næringsliv. Viktige utfordringar for norsk næringsliv er eit høgt kostnadsnivå. Dette gjer at norsk næringsliv må vere i front når det gjeld bruk av ny kunnskap og ny teknologi for å vere konkurransedyktig. Gründerar og andre verksemder som ønskjer å etablere seg i ein marknad og skaffe grunnlag for vekst må koplast mot næringsmiljø og mot FoU-miljø. Fylkeskommunen arbeider aktivt i partnarskap med LO, NHO, Innovasjon Norge, KS, NAV, Fylkesmannen SIVA og NFR for å utvikle våre felles satsingar i strategisk retning. Næringsklynger /kompetanseutvikling: I Møre og Romsdal har vi fleire sterke næringsklynger, særleg innan petroleum, maritim og marin næring. Desse klyngene er prega av sterke kompetansemiljø, og driv eit kontinuerleg arbeid med innovasjon. Regional- og næringsavdelinga arbeider saman med næringsklyngene, høgskule- og forskingsmiljøa for å utvikle sterke og praksisnære utdannings- og forskingsmiljø. Fylkeskommunen var med på etableringa av og medverkar økonomisk til Norwegian Centre of Expertise Maritime, med Ålesund Kunnskapspark som programansvarleg. Dette inneber ei 10-årig satsing på utvikling av den maritime klynga i Møre og Romsdal til verdas leiande kompetanseklynge innan avanserte maritime operasjonar. Møbelnæringa har solide tradisjonar i Møre og Romsdal, og vi er det dominerande møbelfylket i Norge. Det er gledeleg at søknad om arenaprogram for møbel og interiør vart innvilga i Målet for Arena Møbel/Interiør er å bygge Norges sterkaste og mest lønsame merkevarer på den internasjonale arenaen, og å utvikle ein livskraftig ferdigvareindustri, som eit tydeleg supplement til vår råvarebaserte økonomi. Arenaprogrammet er ei ordning som tilbyr støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljø. Det er Innovasjon Norge, SIVA og Forskingsrådet som står bak Arenaprogrammet. Fylkeskommunen er og inne og støtter arenaprogramma i fylket økonomisk side 87

147 Forsking og utvikling: Forskingsrådet og fylkeskommunen samarbeider om VRI (Verkemiddel for Regional utvikling og Innovasjon) som er ei satsing for å mobilisere til forskingsdriven innovasjon. Satsinga er tverrfagleg og involverer næringsliv, høgskular, forskningsinstitutt og virkemiddelapparatet. Møre og Romsdal høyrer til Regionalt forskningsfond Midt-Norge saman med dei to Trøndelagsfylka. Fondet lyser årleg ut midlar som går til dei beste forskingsprosjekta i bedrifter, offentleg verksemd og FoU-institusjonar i regionen. Reiseliv: Det vert arbeidd for at Møre og Romsdal skal bli aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 i Norge. Regional- og næringsavdelinga er aktiv i arbeidet med å få dette til. Det er aktuelt med utvikling av produktpakker, kompetansehevingstiltak, auka marknadsføring, betre infrastruktur for lettare tilgang og lengre sesong. Det blir ytt betydelege tilskot til Møre og Romsdal Reiseliv og Fjord-Norge for å fremme reiselivet i fylke. Møre og Romsdal fylkeskommune er også inne og støttar NCE Tourism saman med dei andre vestlandsfylka. Kreative næringar: Regional- og næringsavdelinga har i samarbeid med kulturavdelinga og Innovasjon Norge hausten 2013 etablert ei satsing for å styrke og utvikle dei kreative næringane i fylket. Innovasjonsmiljø: Fylkeskommunen arbeider strategisk for å legge til rette for utvikling av næringslivet, og støtter utviklingsmiljø som kunnskapsparkar, næringshagar, inkubatorar og klyngeprogram. Fylkeskommunane er saman med KRD programeigar for næringshagesatsinga. Fylkeskommunen er både medeigar og ein betydeleg oppdragsgivar til Innovasjon Norge. Det blir årleg overført betydelege beløp til Innovasjon Norge som blir nytta til etablererstipend, bedriftsutviklingstiltak, investeringstilskot, tapsavsetting til risikolån og møbelprogrammet. Marin næring: Møre og Romsdal er det største sjømatfylket i landet og næringa representerer store verdiar og mange arbeidsplassar. Fiskeindustrien basert på kvitfisk og pelagisk fisk vil framleis møte store utfrodringar med kostnadsmessig konkurranse frå lavkostland. Biomarin næring ved fiskeoljer og omega-3 produkt, har ein sentral posisjon i fylket og Møre og Romsdal er størst på landsbasis. Dette er ei viktig næring i åra som kjem. Den biomarine klynga Ocean Ingredients Cluster fekk Arena status i Dette opnar for ei ytterlegare satsing på berekraftig utnytting av marint råstoff. Fylkeskommunen støttar denne satsinga. Prisane på oppdrettslaks har vore høge i heile år, og næringa går godt økonomisk. Oppdrettsnæringa har omdømeutfordringar, dette gjeld særleg problem med lakselus og rømming, som det er viktig blir løyst, og tilgang på gode oppdrettslokalitetar er viktig for at næringa skal kunne ha ei god utvikling. Tilgang på nok gode areal er ei viktig problemstilling i åra som kjem. Fylkeskommunen vil vere aktiv med å legge til rette for god kystsoneplanlegging i kommunane i fylket. side 88

148 Innsatsområde i 2014 Legge til rette for å auke kunnskapsbasert innovasjon Legge til rette for klyngeutvikling Utvikle og støtte arbeidet i innovasjonsmiljøa i fylket Legge til rette for eit kunnskapsbasert og strategisk grunnlag for Partnarskap Verdiskaping, med strategisk bruk av virkemidlar. Støtte merkevarebygging av sterke produkt frå Møre og Romsdal og profilering av næringslivet Energi Møre og Romsdal fylkeskommune deltek i Kraftsystemutvalet i Møre og Romsdal, der ein oppdaterer mellom anna prognosane for kraftbehovet i fylket. Elektrisitet dekker ca. 85 % av fylket sitt energibehov, det resterande vert i hovudsak dekt frå bio, avfall, gass og olje. Møre og Romsdal har eit underskot i kraftbalansen. Når ny 420 kilovolts leidning Ørskog-Fardal, blir sett i drift vil forsyningstryggleiken i Midt-Noreg vere tilfredsstillande. Ei ny linje vil og gje kapasitet for transport av ny produksjon. Det er fleire søknader om bygging av småkraftverk og mikrokraftverk som i dag står på vent grunna manglande transportkapasitet for elektrisk kraft. Klimautfordringane knytt til utslepp av CO2 er krevande. Etableringa av ein CO2- infrastruktur med oppsamling, transport og deponi er viktig for å ta hand om CO2 frå kraftproduksjon og industri. Det vil venteleg bli produsert gass i Norskehavet dei neste åra. Stortingsvedtaket om etablering av ny transportkapasitet (Polarled), og utviding av Nyhamna til gassknutepunkt fører til auka aktivitet ved Nyhamna og for petroleumsnæringa i Møre og Romsdal generelt. Fylkeskommunen arbeider aktivt for å avklare forsyningssituasjonen for kraft til Nyhamna, og for å styrke kompetansetilgangen på subseaoperasjoner. Kristiansund er etablert som operasjonelt senter for Norskehavet og med driftsorganisasjonar for felta Draugen, Njord og Ormen Lange i tillegg til omfattande verksemd innan logistikk og engineering. Det er etablert kompetansesentra for fornybar energi på Runde, Tingvoll og Smøla. Desse sentra blir evaluert hausten side 89

149 Innsatsområde i 2014: Auka forsyningssikkerhet til ilandføringsanlegga Nyhamna og Tjeldbergodden Auke innslaget av fornybar energi i energiforsyninga, særleg gjennom utbygging av vasskraftanlegg, vind og bioenergi. Stimulere næringslivet til energieffektivisering gjennom energieffektiviseringsprogrammet Vidareutvikle Nyhamna som gassknutepunkt og utvikle Tjeldbergodden som stad for gassbasert industri. Arbeide for at Kristiansund, Nyhamna, Tjeldbergodden og den petroleumsretta industrien på Sunnmøre utviklar ei petroleumsklynge Arbeide for lokalisering av base- og driftsorganisasjonar for nye felt i Norskehavet til Kristiansund. Arbeide for etablering av petroleumsretta ingeniørutdanning(bachelor) i Kristiansund, og vidareutvikling av utdanning i petroleumslogistikk (masternivå) Arbeide for etablering av Ironman, og påverke etablering av CO2-infrastruktur i Norskehavet / MidtNorge Stimulere til utnytting av spillvarme frå Nyhamna Tilrettelegging for mobilisering for vedlikehald og service av subsea kompresjon Forvaltningsoppgåver Oppgåver etter akvakulturlova: Dette omfattar å gje løyve til oppdrett av matfisk av anadrome og marine artar, havbeite, samt avgjere søknader om utviding og justering av eksisterande løyve og lokalitetar. Fylkeskommunane har og ansvaret for å fremme motsegn på vegne av havbruksinteressene i kommunale kystsoneplanprosessar. Oppgåvene er omfattande, og inneber samhandling med ei rekke etatar som mattilsynet, fiskeridirektoratet, fylkesmannen, NVE, kystverket og vertskommunen. Oppgåver etter havressurslova: Tildele skolekvoter, gje løyve til jakt på kystsel, leiing av dei fylkesvise gruppene som skal utarbeide forskriftsforslag for hausting av tang og tare og lokale fiskereguleringar. Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond:i samband med at det i 2009 vart tildelt nye oppdrettskonsesjonar for laks fekk fylkeskommunane 21 millionar kroner av konsesjonsavgifta. Fylkestinget vedtok då å etablere Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond på 21 mill. kroner til å styrke lakseoppdrett og villaks interessene i fylket. Regional og næringsutvalet gir årleg tildelingar frå fondet. Før tildelingar for 2013 står det att vel 10,1 millionar kroner av fondet. Miljøoppgåver: Innan miljøområdet har regionalog næringsavdelinga fått ansvaret for bestandsforvaltning av ikkje trua artar av vilt og innlandsfisk, samt oppgåva som vassregionmyndigheit. Fylkeskommunen fordeler tilskot til lokale vilttiltak frå det statlege viltfondet mm. Vassregionmyndigheit: Landet er inndelt i 9 forskjellige vassregionar med bakgrunn i nedbørsfelta i Norge. Møre og Romsdal er ein eigen vassregion. Vassregionane er side 90

150 oppretta for å implementere EU sitt rammedirektiv i Norge. Arbeidet inneber å legge til rette for ei heilskapleg, økosystembasert og kunnskapsbasert forvaltning av ferskvatn, grunnvatn og kystvatn. Fylkeskommunen er formell planmyndigheit, legg til rette for medverknad og legg til rette for høyring av planprogram og vedtak av forvaltningsplan. Landbruk: Fylkeskommunane har ansvaret for verkemiddel knytt til rekruttering, kompetanseheving og likestilling i landbruket. Fylkeskommunen har og overtatt fylkeslandbruksstyret sin uttalerett i landbrukspolitiske saker og skal utarbeide innspel til jordbruksoppgjeret. Omstillingslova: Våren 2008 vedtok Stortinget ny lov om meldeplikt for nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova lov ). Føremålet med lova er å etablere eit rammeverk som kan gjere det mogleg for levedyktige bedrifter å drive vidare. Fylkeskommunen skal arrangere drøftingsmøter for å klarlegge om det er alternativ til nedlegging. Uttale til UDI: Utlendingsdirektoratet mottar søknader om opphaldsløyve for sjølvstendig næringsdrivande frå borgarar som kjem frå land utanfor EØS / EFTAområdet. Fylkeskommunen får sendt over saka for å vurdere det økonomiske grunnlaget for drifta. Konsesjon minikraftverk: Fylkeskommunen fekk frå 2010 ansvaret for å gjere vedtak i konsesjonssaker for minikraftverk. Sakshandsaminga skal framleis ligge hos NVE. Innsatsområde i 2014 Ha høg kvalitet på oppgåveløysinga og ivareta rettssikkerheita til innbyggjarane Rask saksbehandling God service til innbyggjarane 9.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D11 Regional- og næringsutvikling Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgjande driftsrammer for regionalog næringsutvikling i perioden : Økonomiplan Budsjett Regional- og næringsavdelinga Tiltaksfondet Forskning og utvikling Reiseliv D11 Regional- og næringsutvikling Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Driftsrammene inneber følgjande endringar i budsjettramma i planperioden i forhold til budsjett for 2013: side 91

151 Frå 2014: For 2013 vart prosjektet Byen som regional motor på ramme 60 Forsking og utvikling stryka med 1 mill. kroner. Løyvinga vart då 2 mill. kroner til prosjektet. For 2014 er 1 mill. kroner av midlane trekte ut av ramma. Gjenståande midlar til prosjektet er derfor 1 mill. kroner i planperioden. Frå 2014 til 2016 er ramme 60 auka med 1 mill. kroner til program for kreative næringar, sjå omtale under avsnitt Frå 2017 er midlane trekte ut igjen. Frå 2015: For åra ligg det inne ei årleg ekstraløyving på 2,5 mill. kroner til styrking av Fjord Noreg AS. Denne løyvinga er trekt ut igjen frå Frå 2012 ligg det inne ei auka driftsstøtte til Runde Miljøsenter med 1,5 mill. kroner per år. Frå 2015 er desse midlane trekte ut igjen. Frå 2012 ligg det inne ei årleg driftsstøtte til Bioforsk Økologisk med 0,5 mill. kroner. Frå 2015 er desse midlane trekte ut igjen. I tillegg er ramma til Regional- og næring redusert med følgjande beløp som følgje av effektiviseringskravet vedteke av fylkestinget i desember 2013, jf. avsnitt 4.2. Regionalog næring har fått eit innsparingskrav på kroner i 2014, kroner i 2015 og kroner frå Regional og næringsavdelinga har midlar til å støtte av prioriterte utviklingstiltak på budsjettramme 60. Dette er tiltak som etter behandling i Regional- og næringsutvalget går til å støtte ulike utviklingstiltak i fylket. Tiltak som utvida satsing på reiselivet har blitt støtta her i frå, Tafjord skredsenter, ekstraløyving til Åkneset /Tafjord mv. Løyvinga har gitt fleksibilitet med omsyn til å løyse aktuelle saker. Når ein nå må redusere løyvinga på denne ramma, blir fleksibiliteten kraftig redusert. Det er likevel her det samla sett vil gi minst negative konsekvensar å redusere ramma. Som budsjettabellen over viser, består fylkestingsramme D11 Regional- og næringsutvikling av delrammer. Nedanfor gis ei omtale av innhaldet i kvar av desse rammene: Ramme 58: Drift av regionalog næringsavdelinga Regional- og næringsavdelinga har stor breidde i oppgåvene og våre viktigaste reiskapar er høg kompetanse, stort nettverk og økonomiske verkemiddel til å initiere utviklingstiltak. Det er ei utfordring for avdelinga å sikre kompetanse og kapasitet til å møte auka behov og etterspurnad innanfor utviklingsoppgåvene, samtidig som vi har fått ei rekke nye forvaltningsoppgåver. Vi vil prioritere å ha breidde innan utviklingsarbeidet slik at avdelinga er i stand til å løyse skiftande utfordringar. Ramme 59: Tiltaksfondet. Tiltaksfondet blir nytta til direkte støtte til ulike utviklingsprosjekt i heile Møre og Romsdal. Medan dei regionale utviklingsmidlane vi får frå KRD er øyremerka det distriktspolitiske virkeområde, kan tiltaksfondet nyttast til å støtte prosjekt i alle kommunane. side 92

152 Ramme 60: Forsking og utvikling. Dette er midlar som blir nytta til å støtte FoU institusjonar i fylket og innovasjonssatsingar. Ramma inneheld følgjande tilskot/avsetnader: Ramme 60 Forsking og utvikling: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan (i 1000 kroner) VRI Møre og Romsdal Styrking VRI-Off.sektor NCE Maritime Runde Miljøsenter 2) Møreforskning Nofima Bioforsk Økologisk 3) Komp.senter fornybar en Åkneset/ Tafjord 1) Til prioritering gjennom året Opplev Trollheimen Byen som regional motor 5) Reg. energisamarbeid 4) Sum ramme ) Åkneset/ Tafjord IKS har hatt ei basisløyving på 1,4 mill. kroner frå ramme 60. Dei siste åra har det vore gitt tilleggsløyvingar. Det er i gang ein prosess med statleg overtaking av overvakinga. Derfor blir det tatt forbehold angåande nivået på denne løyvinga for 2014 og utover økonomiplanperioden. 2) Runde miljøsenter si løyving er tidsavgrensa til og med ) Bioforsk Økologisk si løyving er tidsavgrensa til og med ) kroner til GassROR IKS og kroner til Tjeldbergodden Utvikling 5) Løyving til Byen som regional motor er redusert med 1 mill. kroner frå ) Opplev Trollheimen er eit interkommunalt samarbeid for å ivareta felles interesser i Trollheimen. Prosjektet er no under utforming. Ramme 61: Reiseliv Ramma blir nytta til marknadsføringa av fylket og reiselivet (Fjord Norge, Møre og Romsdal Reiseliv). Ramma inneheld følgjande tilskot/avsetnader: side 93

153 Ramme 61 Reiseliv: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan (i kroner) NCE-tourism Fjord-Norge AS 1) Møre og Romsdal reiseliv Andre satsingar Sum ramme ) Årleg ekstraløyving på 2,5 mill. kroner til styrking av Fjord Norge AS er trekt ut frå Prioriterte område Kreativ næring For å styrke dei kreative næringane i fylket, er det utarbeidd eit program for kreative næringar i Møre og Romsdal for perioden Programmet vart vedtatt av fylkesutvalet i sak U93/13 1. juli Satsinga er eit samarbeid mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge Bakgrunnen for satsinga finn ein i fylkesplan for Der står det mellom anna at ein skal legge til rette for møtestader og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings og innovasjonsgrad. Som grunnlag for utarbeiding av program for kreative næringar hadde administrasjonen møte med aktørar frå desse næringane i Ålesund, Molde og Kristiansund. Aktørane gav klare tilbakemeldingar om at fylkeskommunen bør engasjera seg innan dette feltet, med særleg fokus på: Kompetanseutvikling Lage møteplassar og legge til rette for etablering av nettverk Synleggjera næringa. Det vil bli nytta fleire typar av virkemidlar inn i denne satsinga. Som ein kort går i gjennom under: Regionale utviklingsmidlar: Fylkeskommunen vil lyse ut regionale utviklingsmidlar, som aktørane i dei kreative næringane kan søke om. Dei regionale utviklingsmidlane er tilskot for tilretteleggande utviklingstiltak. Det er satt av midlar til denne delen av satsinga. Etablerer rettleiing: I regi av Hoppid.no blir det satt i gang eit eige kurs retta inn mot aktørar i dei kreative næringane. Desse er finansiert innan ramma for Hoppid.nn Bedriftsutviklingstiltak: Innovasjon Norge vil ha direkte bedriftsretta ordningar som etablerartilskot, bedriftsnettverk mm. Her er det disponible midlar innan for Innovasjon Norge sine virkemidlar. side 94

154 Prosjekt i regi av Fylkeskommunen: Fylkeskommunen vil og vere ein meir aktiv utførar av enkeltprosjekt. Dette gjeld tiltak der fylkeskommunen aleine eller i samarbeid med andre står for gjennomføring av konkrete prosjekt. Dette vil gjelde tiltak det er rasjonelt og naturleg at fylkeskommunen tar ei meir operativ rolle. Eksempel på slike tiltak kan vere å legge til rette for kunstleasing, nytte tomme butikklokale i bysentrum til å profilere og produsere kunst (frå gråpapir til galleri) det kan og vere å etablere ei trainee-ordning for kulturarbeidarar mm. Regional og næringsutvalet har løyvd 1 million kroner til denne ordninga i For seinare år i programperioden må det løyvast nye midlar. Det er satt av 1 mill. kroner til dette formålet i økonomiplanen for kvart av åra 2014, 2015 og Byen som regional motor Byane vert stadig viktigare for å utvikle kompetansemiljø, tiltrekke arbeidskraft og demme opp for ytterlegare sentralisering. Dei omliggande kommunane er klare på at utvikling av byane er avgjerande for å få ei god regional utvikling i fylket. I prosjektet byen som regional motor arbeider dei tre byane og fylkeskommunen saman om å utvikle attraktive bysentra, styrke utdanningsmiljø og betre samferdselsløysingar. Dette krev at vi prioriterer både arbeidsinnsats og økonomiske midlar. Klyngeutvikling Dei sterke næringsklyngene er motoren for utviklinga i fylket. Vi ser konturane av globalintegrerte konsern med raske forflyttingar av arbeidsoppgåver avhengig av kvar balansen mellom kompetanse og kostnader gir best lønsemd. Skal desse klyngene vekse i regionen må vi utvikle kjernen i klyngene, som er den innovative samhandlinga mellom kundebehov, erfaringsbasert kompetanse og ny kunnskap. Avdelinga arbeider aktivt for dette gjennom klyngeprosjekta, støtte til utviklingsprosjekt, VRI og Regionalt Forskingsfond. Evna til å ta i bruk kunnskap på nye område kjenneteiknar omstillings- og innovasjonskrafta. Havrommet er regionens sterkaste fortrinn, og saman med klyngene og kunnskapsmiljøa, vil vi i 2014 også arbeide med kartlegging av havrommet og nye utviklingsområde. Kommunal utviklingskompetanse Kommunane er viktige tenesteleverandørar for innbyggjarane. Men kommunane har og ein viktig rolle som lokale utviklingsaktørar. Avdelinga skal vere ein aktiv medspelar for å støtte opp om lokalt utviklingsarbeid, og vil legge vekt på å heve kommunane sin kompetanse i planarbeid og gjennomføring av utviklingsprosjekt. Regional og næringsavdelinga må ha kunnskap om næringslivet i fylket. Dette er viktig som grunnlag for utforming av støttetiltak til både bransjar og kommunar med omstillingsbehov, vår rolle som eigar og oppdragsgjevar for Innovasjon Norge, vårt side 95

155 eigarskap til hoppid.no, fylkeskommunen sin rolle som politisk talerøyr og som regional utviklingsaktør Investeringar Aksjekjøp Sykkylven Næringsutvikling AS Sykkylven Næringsutvikling AS har tatt initiativ til etablering av eit nasjonalt Inspirasjons- og kompetansesenter for norsk møbelindustri. Hjellegjerde Næringspark i Sykkylven er sannsynleg lokalisering av senteret, som vil ha materialkunnskap, FoU, design, produktutvikling og produksjon som kjerneverksemder. Arena-programmet for møbel og interiør og kompetansesenteret vil utfylle kvarandre, mellom anna gjennom at arenaprogrammet sin iverksetting av tiltak på produktutvikling og etablering av samarbeidsarenaer, vil skje gjennom kompetansesenteret. Gjennom ei sterk møbelnæring kan Møre og Romsdal, og Noreg, styrke sin kompetanse innan utvikling og produksjon retta mot siste ledd i verdikjeda; forbrukaren. Sykkylven Næringsutvikling AS har starta arbeidet med aksjeteikning, og inviterer fylkeskommunen til å teikne aksjekapital på 2 millionar kroner. Viss Sykkylven Næringsutvikling lukkast med å få inn aksjekapital frå bedriftene vil fylkeskommunen bidra med sin del. Målet er ein samla aksjekapital på 6 millionar kroner. side 96

156 10 SAMFERDSEL Prioriterte arbeidsområde innan samferdsel er å finne i Fylkesplan (T-74/12) og tilhøyrande handlingsprogram ( Eit anna sentralt dokument for samferdsel er Kollektivstrategi for Møre og Romsdal som vart vedtatt i fylkestinget 13.juni 2012 i sak T-42/12. Ansvarsområdet til samferdselssektoren omfattar: Lokal kollektivtransport Bussruter: 20 mill. vognkilometer Båtruter: 5 hurtigbåtruter Terminalar: 9 terminalar Ruteinformasjon m.m. Vegbygging Vegvedlikehald (investering) kilometer vegar Ferjedrift 21 samband frå hausten 2013 Takstpolitikk 10.1 Mål og hovudutfordringar for samferdselssektoren Forvaltningsreforma vart gjennomført frå 1. januar Reforma innebar ei styrking av det regionale folkevalde nivået. I samband med forvaltningsreforma overtok fylkeskommunane ansvaret for tidlegare øvrige riksvegar inkludert tilhøyrande ferjesamband. Gjennom reforma har Møre og Romsdal fylkeskommune no ansvaret for over kilometer veg med tilhøyrande 21 ferjesamband (dei 2 kommersielle sambanda er då ikkje medrekna). Overføringa av ansvar frå staten gjer det mogleg for Møre og Romsdal fylkeskommune å påverke utviklinga, men det gir også store økonomiske utfordringar. Når det gjeld dei økonomiske utfordringane knytt til forvaltningsreforma skuldast desse i all hovudsak at overføringane frå staten knytt til reforma ikkje er tilstrekkelege til å dekkje dei auka utgiftene reforma fører med seg. Mellom anna kan følgjande nemnast: Ein kraftig kostnadsauke på driftskontraktar på vegnettet gir manglande midlar til vedlikehald av fylkesvegane. Stort etterslep på vedlikehald på fylkesvegar, 5,6 mrd. kroner. Aukande kostnader til drift av ferjer (stor kostnadsauke på nye anbod). Store kostnadar knytt til drift og vedlikehald av ferjekaier (og til naudsynte investeringar i ferjekaier). Nye statlege pålegg gir stadig aukande krav til tryggleiksutstyr om bord på ferjer utan at dette blir dekt opp gjennom auka overføringar. Tilsvarande gjeld også: o Kompensasjon auka rabattsatsar på ferje. o Universell utforming. Innanfor landverts kollektivtransport gjeld følgjande: o Auke i rettighetsbaserte transporter (HC-køyring i samband med skoleskyss). o Dimensjoneringsforskrifta. o Auka aldersgrense på ungdomskort. Ut frå økonomien til fylkeskommunen må ein først og fremst prioritere midlar til drift og vedlikehald. Dette inneber at ein: side 97

157 Først og fremst prioriterer bindingar i driftsbudsjettet (driftskontraktar på veg, tilskott bil, båt og ferjeruter). Dernest at ein sett av så myke midlar som mogleg til vedlikehald av vegnettet (dekkelegging og vegoppmerking) ut frå dei midlar som er til disposisjon. Hovudmålet i økonomiplanperioden er: Fremme regional utvikling og robuste bu-, arbeids- og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem For å realisere dette målet, er følgjande resultatmål prioritert i planperioden: I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivdelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. Barrierane ferjestrekningane representerer, skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids- og serviceregionar. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i trafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. For å sikre finansiering av mange av desse resultatmåla og måla i Kollektivstrategien, må dagens tenestetilbod knytt til samferdselsområdet bli omstrukturert og/eller fylkestinget auke den økonomiske ramma til samferdsel. side 98

158 10.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D12 Samferdselstenester Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgende driftsrammer for samferdselssektoren i perioden : Ramme Økonomiplan Budsjett Samferdselsavdelinga Lokale bilruter Fylkesferjedrifta Båtruter Skoleskyss TT-ordninga Diverse samferdselstenester Fylkesvegar D12 Samferdselstenester Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Driftsrammene innebærer følgende endringer i budsjettramma i planperioden i forhold til budsjett for 2013: Frå 2014: For 2014 er ramme 70 Fylkesvegar auka med 24 mill. kroner til dekkelegging. For 2014 er det satt av 10 mill. kroner for å dekkje kostnadar til utbetringar etter eit ras som gjekk i Eidsdal hausten Ramma til samferdselsavdelinga er styrka med 1,5 mill. kroner til to nye stillingar i Ramme 65 er høgda med 28,8 mill. kroner som følgje av overføring av ferjesambandet Volda-Folkestad frå staten til Møre og Romsdal fylkeskommune. Frå 2014 er ramma høgda med 3 mill. kroner som følgje av auka kostnader ved auka aldersgrense på ungdomskort. Frå 2014 er det lagt inn ei auke på 2 mill. kroner til sommarproduksjon på ferjesambandet Sølsnes-Åfarnes. Frå 2015: For 2015 er det lagt inn ei auke i dekkelegging i forhold til 2014 på 6 mill. kroner. I tillegg er det lagt inn ei auke på 25 mill. kroner til dekning av auka ferjekostnader som følgje av Nordøyvegprosjektet, jf. T-34/13. Frå 2016: Fylkestinget vedtok ved behandling av ØP å auke trafikktryggingsmidlane med 10 mill. kroner for kvart av åra For 2016 er desse midlane trekt ut igjen. I tillegg er det innarbeidd eit innsparingskrav på 5,6 mill. kroner i 2014, 11,2 mill. kroner i 2015, og 16,8 mill. kroner frå 2016 som følgje pålegg om innsparing frå fylkestinget i desember 2012, jf. avsnitt 4.2. side 99

159 Ramme 63 Samferdselsavdelinga Ramme 63 Samferdselsavdelinga Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 63 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Det er i samband med sentralisering av løyvetildeling knytt ein usikkerhet til framtidige løyveinntekter. Det er forventa at sentraliseringa vil skje frå 1. juli 2014 og dermed er budsjetterte løyveinntekter redusert til kroner for Fylkesveg Det er tydeleggjort både frå vår eigen organisasjon og frå nasjonale styresmakter, at fylkeskommunane må kunne styrke sin eigen kompetanse og kapasitet for å ivareta ansvaret for eit utvida regionalt vegnett. Ressursbruken til vegadministrasjon utover det som er foreslått i ordninga med sams vegadministrasjon, anten det gjeld personell hos Statens vegvesen eller fylkeskommunen, vil måtte dekkjast inn gjennom dei midlane som fylkeskommunen blir tildelt gjennom rammetilskotet. For å vere ein aktiv vegeigar er det nødvendig at fylkeskommunen byggjer opp alternativt leiger inn - tilstrekkeleg kompetanse/kapasitet til å ivareta vegeigarfunksjonen inkl. bestilling/styring i høve til Statens vegvesen og eventuelt andre leverandørar, samt ha nødvendig kontakt med kommunane og andre interessentar. Kollektivtransport Arbeidet med sjøverts kollektivtransport, ferjer, vil femne om utforming av strategiar i høve til ferje- og hurtigbåtdrift, oppfølging av kravspesifikasjonsarbeid i høve til anbod, dagleg drift og kontraktsoppfølging. I 2013 har fylkeskommunen lyst ut fleire nye ferjeanbod og det er vedteke at alle desse kontraktane skal vere bruttoanbod. Bruttoanbod inneber at vi tar over fleire arbeidsoppgåver som tidlegare vart handtert av operatør (for nærare omtale av kva bruttokontraktar inneber, sjå omtale om landverts kollektivtransport). Fylkesutvalet har i U-102/13 behandla ei sak om bemanninga av ferjeforvaltninga i Møre og Romsdal der samrøystes vedtak er Fylkesrådmannen får fullmakt til å opprette 2 nye stillingar innan ferjeforvaltning så snart som råd er. Desse to stillingane er innarbeidd i samferdselsavdelinga sitt budsjett. Samferdselsutvalet legg opp til at framtidige anbodskontraktar når det gjeld landverts kollektivtransport skal legge til grunn brutto anbodskontrakt. Ei slik innkjøpsform betyr at Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for inntektene, medan transportørane har ansvar for kostnadene ved rutebildrifta. Denne kontraktforma er det klårt vanlegaste for anbod av kollektivtrafikken i Noreg (ca. 95 % av alle anbodskontraktar). Overgang frå forhandla nettokontraktar til anbodsbaserte bruttokontraktar fører til ei stor endring i arbeidsdelinga mellom fylkeskommunen som oppdragsgivar og busselskapa som side 100

160 operatørar. Bruk av anbod krev profesjonell innkjøps- og kontraktforvaltarkompetanse samtidig som fylkeskommunane får ansvar for inntekter, billettering, marknadsføring, ruteplanlegging og ruteopplysning. Det blir derfor behov for å bygge opp kompetanse og kapasitet. Erfaringar frå andre fylke tyder på at det for Møre og Romsdal kan vere snakk om 6-8 nye medarbeidarar, alt etter gjennomføringsplan og organisering. Samferdselsavdelinga har tilsett ein ny kontraktforvaltar på rutebil hausten Samferdselsavdelinga finansierer for 2013 denne stillinga over eiga ramme, og legg inn nødvendige lønsmidlar for 2014 og vidare i ramme 63. Ramme 64 Lokale bilruter Ramme 64 Lokale bilruter Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 64 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for all kollektivtrafikk med buss. Kvart år fraktar bussane i underkant av 6 million passasjerar. Trafikken auka med 0,9 % første halvår i 2013 samanlikna med 2012 og dette utgjer ein auke på passasjerar. Offentleg betalt skoleskyss inngår ikkje i tala. Utover at tilleggskjøp i 2012 har vorte vidareført i 2013 er det ikkje gjennomført store endringar i rutetilbodet i Oversikta nedanfor syner bussruteområda i fylket med tilhøyrande opplysningar om operatør, type kontrakt og kontraktslengd. Område Operatør Type kontrakt Kontraktslengd Søre/indre Sunnmøre, Sandøy og Forhandla Nettbuss Midsund nettokontrakt Ålesund,Giske og Sula Nettbuss Anbod Fræna Atlantic Auto Forhandla nettokontrakt Eide Eide Auto Forhandla nettokontrakt Aukra Aukra Auto Forhandla nettokontrakt Molde og Gjemnes Anbod i løpet av Kristiansund, Averøy, Smøla og Aure Tide Anbod Timekspressen og Mørelinjen Indre Nordmøre Rauma Nettbuss Nettbuss Veøy Buss Forhandla nettokontrakt Forhandla nettokontrakt Forhandla nettokontrakt Frå 6. januar 2014 startar Tide Buss AS som operatør i kommunane Kristiansund, Averøy, Aure og Smøla. Saman med kontrakten Ålesund, Giske og Sula er 5,4 mill. kilometer, eller om lag ein fjerdedel av fylket sin ruteproduksjon på anbod. For avtalane side 101

161 blir det betalt ein kilometerpris regulert for utvikling på dieselpris, generell lønnsutvikling og konsumprisindeks. Nettbuss Midt-Norge AS (Nettbuss) har ein minkande restproduksjon i sitt opphavlege konsesjonsområde i Ålesund, Romsdal og på Nordmøre. Fylkeskommunen er gjennom eit rettsforlik samd med Nettbuss om prinsipp for godtgjering av denne restproduksjonen, og avtaler årleg godtgjersle etter desse prinsippa. Nettbuss har også avtale med fylkeskommunen i området som gjeld tidlegare Fjord1 Buss Møre AS. For denne produksjonen er det inngått avtale som gjeld ut Nettbuss Nordfjord og Ottadalen har godtgjersle for avtalt ruteproduksjon i Hjørundfjorden og på Hellesylt og kompensasjon for ungdomskort. Atlantic Auto AS, Aukra Auto AS, Eide Buss AS, Veøy Buss AS og Sekken Næringspark har avtalar fram til og med I tillegg har fylkeskommunen opsjon på forlenging av avtalane med eitt år. For 2014 blir avtalane regulert etter SSB sin lastebilindeks, dvs. regulert for endring i løn, drivstoffpris, kapitalkostnader mm. Dimensjoneringsforskrifta Dimensjoneringsforskrifta for skoleskyss blei innført frå 1. juli 2013 med påbod om setebelte og krav til seteplasser for skoleelevar. Nokre stadar er dette løyst ved omlegging av ruter, medan det andre stadar er sett inn fleire bussar på delstrekningar. Døme på auka køyring finn vi på strekninga Molde Midsund, Ålesund Vatne, Langevåg Moa, i Ulstein kommune, i Valldal og på Harøya. Kravet til høgare standard påverkar kostnaden til skoleskyss både på kort og lang sikt ved endringar i elevtalet. Det er ikkje kjent om fylkeskommunane vil få auka overføringar for å dekke denne meirkostnaden. Auka kostnadar på om lag 4 mill. kroner knytt til endring som følgje av dimensjoneringsforskrifta er ikkje teke omsyn til i budsjettet for Individuelt tilrettelagt skoleskyss Fram til 2012 har dei fleste rutebilselskapa hatt ansvaret for tilrettelagt skoleskyss i sine konsesjonsområder, og kostnaden blei kompensert gjennom selskapa sine driftsavtalar. Nettbuss fekk gjennom inngått rettsforlik dekt denne skyssen etter rekning frå 2012, og frå 2013 har alle selskapa avtale om at individuelt tilrettelagt skoleskyss vert godtgjort etter rekning. Totalt har selskapa fakturert 9 mill. kroner for denne skyssen i første halvår, og årskostnaden er berekna til 16,2 mill. kroner. Kostnadene til tilrettelagt skoleskyss aukar som eit resultat av auka tal på elevar som får slik skyss, og fordi dette ofte er kostbare transportar utan moglegheit for samordning. Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune har også dei siste åra sett ei markert auke elevar med behov for spesialundervisning. Det er naturleg å drage parallellar mellom dette og ein auke i søknad om tilrettelagt skoleskyss. Talet på elevar med behov for tilrettelegging aukar, og ein får i dag fleire søkjarar med nye grupper diagnosar som nervøse lidingar, ME og lettare grad innan autisme spekteret enn tidlegare. Fleire av desse elevane har behov for fleksibel skoletid. I tillegg har truleg den generelle samfunnsutviklinga også ei rolle i dette bildet. Elevar ved vidaregåande skolar har fått større valfridom og reiser lenger. Alle desse faktorande ligg bak den samla kostnadsauken ved tilrettelagt skoleskyss dei siste åra. Endringar i rutetilbodet I samsvar med kollektivstrategien har fylkeskommunen styrka tilbodet mellom regionane og vi har utvida tilbodet på hovudrutene i dei tre største byane i fylket. Tilbod med bestillingsruter er også utvida. Trass auka tilbod ser det ut til å vere ein nedgang i passasjertalet. Eit unnatak er Ålesund der talet reisande gjekk opp første halvår i 2013 samanlikna med året før. side 102

162 Rutetilbodet i Ålesund og Giske vart utvida med kilometer årleg frå hausten 2012: Statistikken syner vekst i talet på reisande i Ålesund første halvår i år samanlikna med første halvår i I tillegg til det utvida tilbodet ser fylkeskommunen eit stort behov for å styrke tilbodet på strekninga Hessa Skarbøvik Moa Myrland Magerholm ytterlegare frå hausten Innspel til ruteendringsprosessen 2014: I samband med den årlige ruteendringsprosessen har kommunane i fylket sendt innspel om rutetilbodet i fylket. Av innspela kjem det fram at kommunane Aure, Halsa, Surnadal og Rindal er opptekne av tilbodet mot Sør-Trøndelag. Vanylven kommune er opptatt av sambandet til og frå ekspressrutene i Sogn og Fjordane og dei ønskjer også at kombinertruta mellom Stadtlandet og Ålesund blir oppretthalden. Rauma og Nordal kommunar er opptatt av at togbusstilbodet blir styrka. Molde kommune ønskjer eit betre pendlartilbod frå distrikta til byen og Smøla kommune ønskjer laurdagstilbod på begge sider av øya. Takstar og trafikkinntekter Det har ikkje vore ein stor nominell takstauke i 2012 og Trass dette har innføring av sonebillettering i nokre områder gitt reell takstvekst på enkeltbillett på enkelte strekningar. Kontantar er fortsatt den dominerande betalingsforma på buss, og avrundingsreglar gjer takstregulering vanskelig utan store prishopp. Opning av sal via nett kan betre situasjonen. Trass ein auke i talet på ordinære reisande har billettinntektene gått ned. Dette kan i stor grad tilskrivast utvidinga i ungdomskortordninga. Prisen på ungdomskort har vore uendra frå 2012, og ordninga vart frå januar 2013 utvida til å gjelde ungdom inntil 23 år. Totalt er det selt ungdomskort i første halvår. Dette er ein auke på kort, eller 22,5 prosent frå Møre og Romsdal 1. halvår halvår 2012 Endring i % Talet på reisande ekskl. skoleskyss ,9% Billettinntekter*) ,4 % Inntekt pr. reise 30,17 31,84-5,2 % *) Off. betalt skoleskyss inngår ikkje i tala. Billettkontroll For å sikre fylkeskommunen sine inntekter må det gjennomførast billettkontrollar på bruttokontrakten i Giske, Sula og Ålesund. Billettkontroll skal ha førebyggande effekt for å sikre korrekt billettering. Det vil bli utarbeidd eit konkurransegrunnlag om kjøp av denne tenesta. Det er sett av kroner til dette føremålet i Økonomisk ramme Budsjettet for 2013 har ei ramme på 317 mill. kroner. Per ser det ut til at vi i vil ende opp med eit årsforbruk på 335 mill. kroner, eller eit meirforbruk på 5,6 prosent. side 103

163 Viktige endringar som verkar inn på kostnader og inntekter: Endringar Antall km Beløp i mill. kr År for tilleggskjøp Kviven , Ålesund/Giske , Molde , Måløy , Sum ,4 Dette er rutetilbod som vart oppretta i 2012 og som det ikkje et teke omsyn til i ramma til samferdsel. Individuelt tilrettelagt skyss var tidlegare ein del av selskapa sin driftsavtale og utgjer for 2013 totalt 16,2 mill. kroner. Når samferdselavdelinga tok over denne skyssen frå utdanningsavdelinga vart ramma til samferdsel styrka med 1,5 mill. kroner. Veksten ut over framskriving har ikkje blitt kompensert. Auka godtgjersle til selskapa knytt til forlik om godtgjersle for restproduksjon. Denne auka har vore langt høgare enn årleg framskriving av rutebilramma. Forliket med Nettbuss medførte eit høgare tilskotsnivå til alle rutebilselskapa. Stor overgang frå enkeltbillettar til ungdomskort. Fylkestinget har ved fleire høve endra ungdomskortordninga til det betre for dei reisande. Auka bruk av periodekort har medført redusert sal av enkeltbillettar og dermed ein inntektssvikt for fylkeskommunen. Rutebilramma er styrka med 3,0 mill. kroner som følje av endringane. Innsparingstiltak Det er vist i framlegget at vi har ein ubalanse på 7 mill. kroner på ramme 64. For å rette opp dette er det naudsynt både å sjå på potensialet for å auke inntektene og for å redusere kostnadene. Takstar Ifølge kollektivstrategien skal auken i det generelle takstnivået ikkje ligge over utviklinga i drivstoffprisen. Frå august 2012 til august 2013 gikk prisen på diesel opp med 1,1 prosent, medan prisen på bensin steig med 1,6 prosent. Ut i frå dette skal takstane ikkje stige med meir enn 1,6 pst. om vi legg kollektivstrategien til grunn. Konsumprisindeksen siste året ligg no på 3,2 pst. frå august 2012 til august Skal vi hente inn midlar utover KPI må realtaksten aukast. I områda med bruttokontrakt vil fylkeskommunen få full effekt av auka betaling frå dei reisande. Dette gjeld både om talet reisande aukar og ved ein takstauke. Marknadstiltak For å betre betalingsløysingane til dei reisande vil fylkeskommunen i 2013/2014 innføre nye tekniske løysingar som nettbutikk, mobil-app, samt utskifting og nykjøp av betalingsterminalar. I den forbindelse vil vi også ha fokus på korleis vi kan tydeleggjere, forenkle og marknadsføre ulike billettprodukt på ein betre måte. Fylkeskommunen jobbar med å utvikle ein merkevarestrategi for kollektivtilbodet i fylket. I samband med strategiarbeidet vert det utvikla ein marknadsplan for å auke merksemda og kunnskapen om kollektivtilbodet. Marknadsarbeidet skal bidra til å auke talet på kollektivreisande som igjen vil auke inntektene våre. Døme på tiltak er: kampanjar, kinoreklame, annonsering, haldeplassprosjekt, takst- og sonearbeid, informasjonsprodukt til dei reisande og til sjåførane. side 104

164 For meir informasjon om marknadsarbeid, merkevarestrategi og døme på tiltak; sjå ramme 69 og 70. Produksjon Samferdselsavdelinga må med bakgrunn i kollektivstrategien gå gjennom heile produksjonen knytt til rutebil. Bussruter med låg trafikk og som ikkje er oppteken med skolekøyring på deler av traseen må leggjast ned eller eventuelt erstattast med bestillingstransport. Kollektivstrategien har også klare mål om å auke tilbodet på enkelte områder, men ut frå dei økonomiske realitetane må noko av tilbodet først sanerast før ein kan styrke tilbodet andre stader. Kollektivstrategien har eit resultatmål knytt til bestillingstransport: Nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i områder med låg trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransport. For å oppretthalde dagens produksjon treng ein i 2014 ei ramme på 348 mill. kroner. Dette er ca. 22 mill. kroner meir enn rutebilramme for 2013 om den vert regna om til 2014 kroner. Avviket er tilsvarande dei tre siste år i økonomiplanperioden. Dette er ikkje råd å dekkje inn gjennom rutebilramma. Derfor må vi sjå heile samferdselsområdet under eitt. Rutetilbod gjennom Kviven: I samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune er det sett i drift eit rutetilbod Stryn Hornindal Volda frå hausten Sogn og Fjordane fylkeskommune har avtale med transportøren, og tilskotet blir delt 50/50 mellom fylka. I første halvår 2013 var det 1750 reisande på strekninga Stryn Volda. Dette betyr at det reiser 2 passasjerar i snitt pr tur. I 2013 vil fylkeskommunen bruke 1,3 mill. kroner på tilbodet. Gjennomgåande bussrute Måløy Ålesund måndag fredag: Frå mai 2013 har Møre og Romsdal fylkeskommune dekt kostnadene med eit gjennomgåande tilbod. Etter planen skal tilbodet bli erstatta av eit nytt rutetilbod med faste ruter når det nye knutepunktet på Garnes står ferdig. I 2013 bruker fylkeskommunen 0,8 mill. kroner på dette tilbodet. Fylkesrådmannen vil i oktober starte prosess med ruteselskap for å gjere innsparing i høve budsjett. I og med at det er framleis er nettokontrakter, så er det viktig at alle parter er samd om endringane. Det vert møteaktivitet med viktige aktørar i veke 42 og 43. Ruteselskapa skal innan 15. november 2013 kome med framlegg til endringar innanfor rammene for reduksjon. Desse reduksjonane vil verte eiga sak i samband med ruteendringsprosessen. Ruteselskapa må ta omsyn til signal som er kome om kva som skal prioriterast og kva som kan kuttast Etter nemnte tidsfrist så vil ein få utarbeidd rutestatstikk som kan dokumentere forslag til endringar i bussrutene. Det er fleire alternativ som vert vurdert: Rasjonaliseringstiltak skuleskyss. Dette kan bety lågare kvalitet på skuleskyssen Nedlegging av ruter, reduksjon i ruteområder med mykje dobbelkøyring, til dømes Moa-Ålesund rutebilstasjon, Reinsvik Kristiansund N i periodar med låg passasjertal Innstilling av tilbodet på mindre byruter kan gjennomførast utan følgjer for skoleskyssen. I slike områder er bruk av drosje eit dyrare, men godt alternativ for brukarane. Det kan og vere mogleg å etablere bestillingsruter utanom trafikktoppane. I forslaget til reduksjonar har vi tatt bort tilbodet på rute 705 og 706 i Molde. Det er tilsvarande side 105

165 aktuelle ruter både i Kristiansund og Ålesund. Endringa kan gjennomførast frå sommaren Fritak for ferje- og bompengar for kollektivtrafikken er eit uttrykt mål i fylket sin kollektivstrategi. Totalt 8,1 mill. kroner av ramma til kollektivtransport brukast til betaling for buss på Atlanterhavstunnelen og på riksvegferjene i fylket. Beløpet fordeler seg med 2,9 mill. kroner til Atlanterhavstunnelen og 5,2 mill. kroner på riksvegsferjer. Fylkeskommunen vil på nytt søke Atlanterhavstunnelen AS om fritak for bompengar frå 1. januar Produksjonstilpassing i 1000 kr Potensiell verdi Adm. forslag i 2014 Innstilt tilbod Kvivsvegen Kombibuss Selje-Ålesund Ytterleg effektivisering produksjon Fritak for buss på Atlanterhavstunnelen Sum Ramme 65 Fylkesvegferjedrifta Ramme 65 Fylkesvegferjedrifta Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 65 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Møre og Romsdal fylkeskommune har per i dag ansvaret for 20 av 26 ferjesamband i Møre og Romsdal (2 av sambanda er kommersielle og 4 samband er Staten sitt ansvar). Oversikta syner sambanda i fylket som fylkeskommunen har ansvaret for med tilhøyrande opplysningar om operatør og type kontrakt. Frå seinhausten 2013 vil fylkeskommunen ha ansvaret for 21 samband da vi overtar Volda- Folkestad som et resultat av at Kvivsvegen er fullført. Nytt anbod på Volda-Folkestad gjeld frå 1. juli 2013 men Staten dekkjer kostnaden dei første månadene fram til fylkeskommunen overtek sambandet. Tabellen nedanfor syner alle sambanda. side 106

166 Samband i Møre og Romsdal PBE (A) Tala er henta frå Ferjestatistikk for Møre og Romsdal Bindingar i anbodskontraktar: PBE pr tur (B) Utnyttelses faktor Frekvens Kapasitet Arasvika Hendset 135 3,2 11,5 % Sæbø - Leknes - Standal - Trandal Skår 135 3,4 12,1 % Molde Sekken 59 3,9 14,9 % Festøya Hundeidvika 165 5,8 16,5 % Småge - Orta - Finnøya - Sandøya- Ona 60 6,3 30,1 % Brattvåg - Dryna- Fjørtofta Harøya ,3 29,3 % Edøya Sandvika ,3 20,7 % Larsnes-Åram-Voksa-Kvamsøya ,6 30,4 % Kvanne- Røkkum ,2 31,0 % Solholmen - Mordalsvågen ,4 21,9 % Årvik Koparnes ,9 34,1 % Eidsdal Linge ,6 34,9 % Volda Lauvstad ,1 26,1 % Stranda - Liabygda ,6 37,8 % Haramsøya-Løvsøya-Skjeltene ,8 39,5 % Seivika Tømmervåg ,6 24,4 % Aukra Hollingsholmen ,7 20,7 % Volda - Folkestad ,9 33,2 % Ørsnes Magerholm ,6 28,2 % Åfarnes Sølsnes ,2 33,5 % Hareid Sulesund ,5 39,1 % Alle Møre og Romsdal fylkeskommune sine ferjesamband er drifta på grunnlag av anbodskontraktar i For tre av sambanda handterar samferdselsavdelinga kontraktsoppfølginga sjølv, ferjeseksjonen hos Statens vegvesen har kontraktsoppfølginga for dei resterande sambanda. Møre og Romsdal fylkeskommune har i samarbeid med ferjeseksjonen hos Statens vegvesen gjort ei framskriving etter reglane i anbodskontraktane. I kontraktar som inngått etter 2008 er det innarbeidd at kostnader skal justerast etter eigne ferjeprisindeksar. Desse følgjer kostnadsindeks for nærsjø- og innenriksfart delindeks for ferjedrift. Andre kontraktar skal regulerast i samsvar med den prosentvise endringa i Statistisk sentralbyrå sin gjennomsnittlege konsumprisindeks frå basisår til vederlagsår. Det samla budsjettbehovet er inndelt i følgjande komponentar; 1. Anbodskontrakter 2. Tilleggskjøp 3. Kompensasjon og krav som følgje av endringar i lover og føresegner etter anbodsfrist side 107

167 1. Anbodskontrakter Møre og Romsdal fylkeskommune vil frå 1. januar 2014 ha tre samband på bruttokontraktar medan dei resterande ferjekontraktane til fylket er nettokontraktar. Som tidligare nemnd vil bruttokontraktane bety at fylkeskommunen som oppdragsgivar vil ha inntektsansvaret, medan operatørane har ansvaret for kostnadene. For nettokontraktane kjem vederlaget fram av operatørane sine budsjetterte inntekter minus budsjetterte kostnader. Ved framskriving til 2013 kroner vil nettobeløpet bli justert i samsvar med gjeldande KPI og årleg endring i riksregulativet. Kontraktsbeløp for anbodskontraktane fordeler seg slik for dei ulike anbodspakkane (2013-kroner): ( i mill.kroner) Pakke/Samband Inntekter Driftskostnader SUM Nordmørspakken 45,8 124,6 78,8 Rest romsdalspakken 41,3 50,8 9,5 Indre Sunnmøre 36,4 82,8 46,4 Ørsnes-Magerholm 71,9 63,9-8,0 Ytre Sunnmøre 118,5 140,9 22,4 Sølsnes-Åfarnes 44,2 80,2 36,0 Brattvåg-Harøy-Dryna 11,0 69,6 58,6 Volda-Folkestad 17,0 41,9 24,9 Sum 386,0 654,7 268,7 2. Tilleggskjøp Fleire av bindingane som er gjort tidlegare blir ført vidare, men det er nokre endringar som følgje av Fylkestingsvedtak T-98/11 Ytre Sunnmøre Årvik Koparnes; Rutejusteringar for å tilpasse tidleg flyavgang. Endringa gjeld første rundtur blir flytta fram med 15 min frå kl. 04:45 frå Årvik til kl. 04:30. Ordninga førast vidare. Hareid Sulesund; Større kapasitet i sambandet ved verkstadopphald på MF Tidefjord og MF Tidesund. Tilleggskjøpet er ei vidareføring av ordninga frå Romsdalspakken Følgjande ordningar førast vidare. Solholmen Mordalsvågen; ekstra rundtur natt til laurdag, måndag - fredag morgon. Solholmen - Mordalsvågen; pendlartur, måndag - fredag Aukra - Hollingsholm; ekstra rundtur natt til laurdag og søndag Venting TIMEkspress. Det er også ein dialog om beredskap på ruta Solholmen Mordalsvåg, men det er ikkje funne rom for det i budsjettet. side 108

168 Indre Sunnmøre Ordninga med rasferje er ikkje vidareført i Midtre Sunnmøre Det blir ein auke i kostnaden på Midtre Sunnmørepakken som følgje av vedtak i sak T- 98/11 (Ferjerokaden) på 9,35 mill. kroner. Nordmørspakken I Nordmørspakken er det teke omsyn til ein auke i kostnaden som følgje av tilleggskjøp Forsterka beredskap med reservefartøy i ruta Seivika Tømmervåg Betring av rutetilbod samt kostnader ved mannskap på ruta Sandvika Edøya Flyferje på rutene Seivika Tømmervåg og Sandvika Edøya Gammal fylkesvegferjepakke Ingen endringar Generelt Det er kapasitetsutfordringar på fleire samband, men fylkesrådmannen ser ikkje at det er rom i budsjettet til å kjøpe ekstra kapasitet i Utbyggingsplanane for Aasta Hansteen-feltet og gassledninga Polarled vart vedtatt av Stortinget 7. juni i år. Dette betyr ei ny, stor utbygging på Nyhamna i Aukra kommune på om lag 15 milliardar kroner som startar opp hausten 2013 og vil halde fram til Når denne omfattande utbygginga tar til i haust er det venta ein kraftig trafikkvekst over ferjesambandet Hollingsholm-Aukra. Utbygginga på Nyhamna vil klart føre med seg eit behov for auka ferjekapasitet i utbyggingsperioden, men fylkeskommunen har ikkje funne midlar til å finansiere eit utvida tilbod. Eit mogleg tiltak kan vere å ta bort passasjerbetaling og sikre inntektene ved auka betaling for køyretøy. Det er knytt ei viss usikkerhet til bindingane i anbodskontraktane. Hovudsakleg skuldast dette at det er usemje med operatørane om storleiken på kompensasjonen for auka rabattar i fleire anbodskontraktar. Det er også knytt ei viss usikkerhet til årlege billettinntekter på dei tre bruttokontaktane, der to av kontraktane startar 1. januar 2014 medan Volda Folkestad kontrakten starta 1.juli 2013 men er Staten ansvar fram til utbygginga på Hjartåberga er ferdig (seinhausten 2013). Det er utrekna at bindingane i anbodskontraktane vil utgjere ein utbetaling på 380 mill. kroner for Kompensasjonar og krav I tillegg til bindingane i anbodskontraktane det er det forventa kostnader knytt til følgjande forhold i 2013: side 109

169 Kostnader til lærlingar Nox-avgift Totalt er tilleggskjøpa berekna til 3 mill. kroner. Også her er det ei viss usikkerhet knytt til beløpet da kostnadene til dels er estimert. Det er også usikkerhet knytt til kostnader som følgje av usemje om mellom anna verknaden av auka rabattsats på ferjekort og investeringstilsegn gitt av Statens vegvesen før forvaltningsreformen. Det er ikkje rom for å kunne budsjettere med midlar til å dekke desse kostnadene. Det er budsjettert med eit akontobeløp på 27 mill. kroner for auka rabattsats i Vegdirektoratet arbeider no med å finne ei endeleg løysing på kva modell som skal nyttast for berekning av kompensasjon for auka rabattsats. Venteleg vil dette arbeidet bli avslutta hausten Fylkeskommunen føreset at eventuelle meirkostnader til dette blir kompensert med auka ramme frå staten. 4. Økonomiske konsekvensar Det er eit negativt avvik på ramme 65 på om lag 20 mill. kroner før taksauke og produksjonstilpassing. Dei neste åra i økonomiplanen viser følgjande netto kostnadstal basert på dagens produksjon (i 1000 kroner, 2013-kroner): Pakke/Samband Nye fylkesvegferjer Gamle fylkesvegferjer Sum I statsbudsjettet for 2012 vart det gjennomført endringar i fylkesfordelinga for tilskot til nye fylkesvegferjer (dvs. samband som vart overført til fylkeskommunane i samband med forvaltningsreforma i 2010). Hensikta vart opplyst å vere at departementet ville vurdere å gjere framlegg om endringar i fylkesfordelinga i 2012 som ein eingongsjustering og som skulle vidareførast inntil midlane skulle delast etter objektive kriterier. For dei fylka som på det tidspunktet hadde gunstige kontrakter førte dette til ein reduksjon i overføringane. Slik vi ser det, må rammeoverføringa på nytt vurderast etter 2 gongs anbodsutlysing. Som tabellen under viser, har Møre og Romsdal fylkeskommune sidan 2010 ikkje fått kompensert for dei reelle ferjetilskota. Sidan rammeoverføringa aukar med ordinær pris- og lønsvekst, medan nye anbodskontraktar aukar med over 40 pst. vil misforholdet bli større for kvart år som går. Tabellen under syner utviklinga. i mill. kroner Rammeoverføring frå staten (løpande prisar) Forbruk nye fylkesvegferjesamband Differanse For åra 2014 til 2017 er tala i 2013 kroner. Sidan trafikken veks - og truleg vil halde fram med det - på dei fleste ferjesamband, seier det seg sjølv at fylkeskommunane kjem i ein skvis dersom det ikkje blir teke høgde for dette i framtidige rammeoverføringar. Dei fleste sambanda i Møre og Romsdal har i side 110

170 fleire år hatt ein større trafikkvekst enn det ordinære trafikkveksten på vegnettet elles. I anbodskontrakter med lang tidshorisont vil dette før eller seinare føre til kapasitetsproblem på sambanda. Dette har vi konkret opplevd på anbodssambanda Sykkylven Magerholm, Sølsnes Åfarnes og Hareid Sulasund. Dette er alle samband som vart anbodsutsett før fylkeskommunen overtok ansvaret frå 1. januar Trafikken på sambandet Sølsnes Åfarnes har auka med 64 pst. i perioden frå 2002 til Statens vegvesen har gjennomført ei trafikkanalyse som syner at trafikken vil auke med 18,5 pst. i perioden 2012 til Vegvesenet rådde fylkeskommunen til å gå for ei 2 ferjeløysing i dette sambandet. Sidan vi ikkje fekk lovnader om auke i rammene til ferjedrift, gjekk vi derfor ut med 1 ferjeløysing med opsjon på 2 ferjeløysing. Frå 1. januar 2014 startar sambandet opp med 1 ferjeløysing. Det lagt inn 2 mill. kroner i budsjettet frå 2014 til auka sommarproduksjon på ferjesambandet Sølsnes-Åfarnes. For Møre og Romsdal fylkeskommune vil det ikkje vere mogleg å auke kapasiteten på sambanda utan at dette blir kompensert i statlege rammeoverføringar. Det er ikkje rimeleg at Staten gjer justeringar på rammeoverføringar når fylkeskommunane har gevinstar som følgje av låge anbod, men ikkje tilsvarande når anboda går opp. Dette er heller ikkje i tråd med signala i NTP ( ). Vi vil tilrå at Staten utviklar ein ny ferjestandard (NTP standard) og at denne blir brukt som grunnlag i høve til vurdering av nivået for rammeoverføringa til det einskilde fylke. Gjennomgangen framanfor syner at Møre og Romsdal fylkeskommune kvart år brukar meir midlar til ferjedrift enn det vi får i rammeoverføring. Det er to hovudgrunnar til prisauken på anbodskontraktene: Konkurransesituasjonen Sidan det no er 4 rederi (ofte berre 2) som konkurrerer om oppdraga, og fleire av kontraktane går med underskot, har prisane gått mykje opp i 2 gangs anbod. Prisdrivande faktorar Også skjerpa krav til miljø, sikkerheit og HMS bidrar til auken i prisane. Eit døme her er brovaktsalarm som alle ferjer må installere etter nytt regelverk frå Sjøfartsdirektoratet. Mange ferjesamband har så sterk trafikkvekst at dagens tilbod ikkje vil ha naudsynt kapasitet i ein så lang periode som kontraktene varer. Dette betyr at fylkeskommunen må gjere tilleggskjøp i kontraktsperioden. Volda - Folkestad Fylkeskommunen overtek sambandet Volda Folkestad frå staten på seinhausten Møre og Romsdalskommune får 28,8 mill. kroner i auka ramma frå staten for å drifte dette sambandet. TILTAK FOR Å BALANSERE RAMMA Det er fleire verkemiddel som kan bidra til balanse på ramme 65. Det eine er å reversere tilleggskjøp, det andre er å jobbe for å auke overføringane frå staten og det tredje er produksjonstilpassing i samband med låg trafikk. side 111

171 Reversere tilleggskjøp Beredskapsferje (Ras) Sunnmøre: Ordninga vert ikkje vidareført og er allereie kutta jfr. kapittel om tilleggskjøp. Fylkeskommunen sparar 3,5 mill. kroner med dette tiltaket i Utvida reserveløysing i Nordmørspakken: Det er gjort eit tilleggskjøp på Nordmørskontrakten for å sikre betre reserveferjeløysing. Fylkeskommunen forslår å seie opp utvida reserveløysing på Nordmørspakken frå Dette vil medføre ei innsparing på 1,65 mill. kroner kvart år frå Auke i overføringane frå staten Vestlandsrådet m/administrasjonar hadde møte med statsråden 17. september for å informere om den vanskelege situasjonen vi er i. Møre og Romsdal fylkeskommune har ved fylkestinget også sendt brev til statsråden der vi tar opp dette. Produksjonstilpassing av ferjesamband Tabellen syner at det er fleire samband som har svært låg trafikk. Spesielt gjeld dette: - Arasvika Hendset - Sæbø Leknes Standal Trandal - Molde Sekken - Hundeidvik Festøy Ein ser på samband med låg trafikk, nedadgående trafikk og omkøyringsmogelegheiter når ein skal vurdere produksjonstilpassingar. Av denne grunn er Molde Sekken halden utanfor. Arasvik Hendset og Hundeidvik Festøy har omkøyringsmogelegheiter. Trafikkutviklinga for Arasvik Hendset så langt i 2013 viser ei stabil utvikling, medan Hundeivik Festøy viser ein nedgang på om lag 12 pst. Sæbø Leknes Standal Trandal har stor sommartrafikk. Her kan det vere aktuelt å redusere vinterruta. PBE per tur i 2012 var 3,2 og trafikkutviklinga i 2013 har vist ein nedgang på om lag 23 pst. Dette kan synes som ei nivåendring som følje av opning av Kvivsvegen. I første omgang kan det vere naturleg å redusere opningstider med tanke på å redusere antall skift. Ved overgang til 2-skiftsordning på omtalte samband, kan ein spare minst 3 mann per ferje og i tillegg kan ein spare drivstoffkostnader. På desse 3 tre sambanda kan innsparinga bli på om lag 7 mill. kroner. I yttarste konsekvens kan det bli aktuelt å legge ned eitt eller fleire samband. For å gjere dette er det naudsynt med ein større kundeanalyse og brukarundersøking for å kunne gi meir utfyllande dokumentasjon om eventuelle konsekvensar. Samband som kan vere aktuelle å vurdere er: Arasvika Hendset. Ei nedlegging av sambandet vil gi ei innsparing på om lag 8-10 mill. kroner kvart år. Festøy Hundeidvik. Ei nedlegging av sambandet vil gi ei innsparing på om lag mill. kroner kvart år. Bemanning på Sandvika Edøy: Etter utarbeiding og oppstart av anbodet Nordmørspakken er det inngått fleire endringsordrar med auka rutetilbod i sambandet Sandvika Edøy. Vi vil mellom anna sjå på mogelegheita for å nytte lærlingordninga for å redusere kostnaden på endringsordrar. Total innsparing vil vere på om lag 1 mill. kroner. side 112

172 Omstrukturering av samband: Fylkesrådmannen vil også sjå om det er mogleg å omstrukturere andre ferjesamband, særleg vurdert ut frå alternative køyrerute og lave trafikktall. Når det gjeld omstrukturering (kutting av anløp) av ferjesamband kan det vere aktuelt å sjå nærare på føljande samband: Larsnes Åram Voksa Kvamsøya. Kan det opprettast eit trekantsamband der ein kuttar anløp på Larsnes eller Åram? Sæbø-Leknes-Skår-Trandal-Standal. Kan sambandet ha ein betre struktur slik at ein kan utnytte ressursane betre. Takstauke: Ei aktuell tilnærming kan være å auke takstane ut over endringane i riksregulativet. Ein 5 prosent realtakstauke vil kunne gi ein inntektseffekt på om lag 12 mill. kroner på fylkesvegferjene. For å oppnå dette må vi forhandle om inntektsverknad i nettokontraktane. Takstauken vil bli gjennomført ved å setje opp taksten med ei sone for kvart samband. Oppsummering: Produksjonstilpassing i 1000 kroner Forslag i 2014 Endring skift i 3 samband (Frå 3 til 2 skift) Bemanning Sandvika-Edøy Takstauke Sum Ramme 66 Båtruter Ramme 66 Båtruter Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 66 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Norled AS Norled AS driv desse 4 hurtigbåtrutene innanfor fylket: Hareid Valderøya Ålesund Langevåg Ålesund Ålesund Valderøy Hamnsund Lepsøy Haramsøy Fjørtoft Myklebust Molde Vestnes Vikebukt side 113

173 Alle desse sambanda inngår i 6-års anbodskontrakt med Norled AS frå 1. januar For denne anbodskontrakten vedtok samferdselsutvalet i SA-101/12 å utløyst opsjon på inntil 2 år. Kontrakten går da fram til Godtgjersla i avtalen med Norled blir regulert årleg med konsumprisindeksen oktober oktober året før. I tillegg til det kontraktfesta beløpet kjem hamneavgifter med om lag 1,2 mill. kroner årleg fikk ungdomskortet heva aldersgrense frå 20 til 22 år, noko som gir bortfall av inntekter rekna til kroner. Vi forhandlar med Nordled AS om ein kompensasjonsavtale. Det er også forhandla om ein kompensasjon for inntektssvikt på verdikort og Norled AS har godteke ein kompensasjon på kroner kvart år ut avtaleperioden Det synes i denne samanheng til SA-22/11. Samferdselsutvalet vedtok i SA-6/13 enkelte endringar på hurtigbåttilbodet: Hareidruta vart tilpassa dei nye flyavgangane til og frå Amsterdam på kvardagar. Det styrka rutetilbodet frå Hareid til Ålesund i rushtida om morgonen førast vidare, medan turen frå Hamsund til Ålesund kl på skuledagar tas bort. Frå har Hamsundturen blitt utført av ein femte båt. Denne avtalen vart ikkje vurdert vidareført grunna høg meirkostnad og det lave talet på registrerte reisande. Det utvida og tilpassa tilbodet på Nordøyruta og Langevågruta frå SA-11/09 vart vidareført. Rokeringane kostar fylkeskommunen kroner per. år. I same vedtaket vart tilbodet på Romsdalsruta på laurdagar lagt ned grunna det lave talet på registrerte reisande. Reduksjonen på Romsdalsruta gir ei årleg innsparing på 1 mill. kroner. Kystekspressen: Kystekspressen er hurtigbåtruta Kristiansund Trondheim med stoppestader undervegs på Edøy/Smøla, Kjørsvikbugen/Tjeldbergodden, Sandstad/Hitra og Brekstad/Ørland. Kystekspressen starta i 1994 etter vedtak i begge fylkestinga. Kystekspressen er ei samanslåing av hurtigbåtruta Kristiansund Edøy og hurtigbåtrutene mellom Trondheim og Ørland/Hitra/Frøya. Ruta blir driven av Partrederiet Kystekspressen ANS som er eigd av Fosen Namsos Sjø AS (51 %) og Fjord1 (49 %). Dagens kontrakt for denne ruta utgår Det har i den anledning vært gjennomført ein bruttoanbodskonkurranse av AtB AS for Sør-Trøndelag fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. AtB er eit administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag med ansvar for planlegging, kjøp og marknadsføring av kollektivtenestene i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har signert ein samarbeidsavtale der kostnadene delast etter kvar dei har oppstått. Sør-Trøndelag fylkeskommune har valt å ha større hastigheit på ein del av sine turar frå Brekstad til side 114

174 Trondheim og omvendt. Det hefter framleis noko usikkerheit om utslaget i kostnadene knytt til fartsauken og korleis det vil verke inn på delinga av kostnadene mellom fylka. Frå 1.januar 2014 har vi ein bruttokontrakt der inntektene delast etter kvar dei har oppstått. Det er knytt ei viss usikkerheit til kor mykje inntekter Møre og Romsdal fylkeskommune vil få da datagrunnlaget vi har er noko mangelfullt. Godtgjersla i avtalen blir årleg regulert frå 1. januar ut frå endring i kostnadsindeksen for innanriks sjøfart tabell 1. Dei auka kostnadene for drift av Kystekspressen i den nye bruttokontrakten gir ei netto auke på om lag 1,7 mill. kroner for ramme 66. Mindre lokale båtruter Møre og Romsdal fylkeskommune vil i 2014 yte tilskot til i alt tre mindre lokale båtruter, kabelferja til Solskjelsøya i Aure, beredskapsferje på Eikesdalsvatnet i Nesset og Sundbåten i Kristiansund. Frå Ørsta kommune har vi motteke brev der det går fram at kommunen har sagt opp avtalen med selskapet som driv hurtigbåtruta i Hjørundfjorden og at båtruta blir lagt ned frå Slik avtalen mellom Ørsta kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune er utforma, fører det kommunale vedtaket til at også det fylkeskommunale tilskotet til båtruta fell vekk. Praksis for tilskot til dei mindre lokale båtrutene blir regulert med endringa i konsumprisindeks, noko vi også legg til grunn for Det er foreslått å sette av om lag 0,5 mill. kroner til føremålet i Reduksjon i tilskot frå 2013 til 2014 skuldast at båtruta i Hjørundfjorden er teke ut. Samfunnsbåt Sande kommune: Det vises til samrøystes vedtak i Samferdselsutvalet den under sak SA- 50/13: Samferdselsutvalget ser på pendlarruta som eit viktig supplement til ferjedrifta mellom øyane i Sande kommune. Samferdselsutvalet støttar søknaden med ,- kr, og ber om at dette vert arbeid inn i budsjett for Det er ikkje funne rom for å finansiere dette tiltaket på samferdselsramma. PRODUKSJONSTILPASNING HURTIGBÅT: Molde-Vestnes-Vikebukt: I kontrakten til hurtigbåtanbodet over Romsdalsfjorden står det følgjande: Dersom det blir satt trafikk på Nordøyvegen eller Tresfjordbrua i kontraktsperioden, jf. Konkurransegrunnlaget, har Oppdragsgiver en rett til å si opp kontrakten for den del som gjelder disse to rutene. Frist for oppsigelse er to side 115

175 år. Fra den tid Nordøyruta eventuelt Romsdalsruta blir lagt ned, blir vederlaget som er knyttet til disse to rutene, reduser med 80 %. Fylkesrådmannen gjer framlegg om å leggje Romsdalsruta så snart som råd etter at Tresfjordbrua vert opna i Langevågsruta: Ein må vurdere om busstilbodet mellom Langevåg Moa Ålesund er godt nok for å handtere reisande som nytter Langevågsruta. For å oppnå ein snarleg effekt knytt til produksjonsreduksjon, kan det vere naturleg å sjå på rutereduksjonar på kveldstid og laurdag. Kutt i Langevågsruta må uansett vurderast i samanheng med utløp av kontrakten i Totalt vil nedlegging av dei to sambanda kunne gi årlege innsparingar i storleiksorden 8 16 mill. kroner med full verknad frå Produksjonstilpassing i 1000 kroner Potensiell verdi Forslag i 2014 Forslag i 2015 Forslag i 2016 Romsdalsfjorden - nedlegging fra Langevågsruta - nedlegging Reduksjon Langevågsruta før Sum Ramme 67 Diverse skoleskyss Ramme 67 Skoleskyss Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 67 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Etter Opplæringslova har fylkeskommunen ansvar for fri skyss eller full skyssgodtgjersle for elevar i vidaregåande skole dersom veglengda mellom bustad og skole overstig 6 km. For funksjonshemma elevar og elevar som må nytte ferje/båt mellom bustad og skole gjeld skyssansvaret uavhengig av veglengda. Skyssansvaret gjeld dagleg skyss mellom bustad og skole/utplasseringsstad. Vi gjer merksam på at skoleskyssen som er budsjettert i denne ramma (67) dreier seg om skyss med ferje, hurtigbåt og andre ulike former for ekstrakjøp. Ordinær skoleskyss er budsjettert i ramme 64. Det er teikna eigen avtale med Helse Møre og Romsdal HF om skoleskyss av elevar som har busett seg på ei øy i Sande kommune, og for 2014 er denne skyssen kostnadsrekna til om lag ein halv million kroner. For elevar som tek vidaregåande utdanning utanfor fylket (gjesteelevsgaranti / statlege kompetansesenter), er det sett av kroner til dagleg skyss og heimreiser. side 116

176 I ramma ligg det også heimreiser til internatelevar ved Tøndergård skole. Dette er reiser som ikkje er heimla i Opplæringslova, men som det gjennom fleire år har utvikla seg ein praksis på at samferdselsavdelinga betalar. Slik avtalen med rutebilselskapa i fylket er utforma når det gjeld skoleskyss vil kostnadar som oppstår som følgje av endringar i Lov og forskriftsverk, skyssreglementet etc. bli belasta fylkeskommunen. Eksempel på dette kan vere skyss som følgje av dimensjoneringsplikta (krav om seteplass/-belte). Vi har pr. i dag ikkje noko oversikt over kva kostnadar slike skyssar kan generere og gjer merksam på at vi ikkje har budsjettert med noko reservepost til slikt. Skoleskyss hurtigbåt / ferje Når det gjeld skoleskyss med hurtigbåt og ferje blir denne utført etter avtalar med Fjord 1 AS og Norled AS. Avtalen med Norled går ut 2013 for ferjerutene og ut 2014 for hurtigbåtrutene. Avtalen regulerast med takstendring for det aktuelle år og godtgjersla kan bli gjenstand for forhandlingar dersom det skjer vesentlige endringar i elevtalet. Når det gjeld elevar som reiser med Fjord 1 sine ferjer blir det forhandla fram eigen avtale kvart år basert på elevtalet. Ramme 68 TT-ordninga Ramme 68 TTordninga Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 68 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Transporttenesta er eit tilbod om dør til dør transport for personar som grunna si rørslehemming ikkje kan, eller har vesentlege vanskar med, å reise kollektivt. Det er hovudsakleg drosjenæringa som utfører transporttenesta. Transporttenesta ligg i eit grenseland mellom sosial- og samferdselspolitikk. Ordninga overlappar også i nokon grad Folketrygda sine transportstøtteordningar (bil- og grunnstønad). Totalt kan 2,75 prosent av befolkninga i fylket (7059 personar) godkjennast som TTbrukarar. I januar 2013 var det 6576 godkjente TT-brukarar. Kommunevis blir brukartaket fordelt i høve til folketal og del eldre. Kommunar med størst del eldre får relativt høgast brukartak. Samferdselsavdelinga administrerer transporttenesta, men kommunane godkjenner brukarane. Retningslinjene gjeldande frå 1. november 2003 inneber prioritering av yngre funksjonshemma med livslang funksjonshemming. Fordelinga av reisekupongar skjer ved at alle TT-brukarane får eit reisetilbod (standardtilbod) i høve til si definerte brukargruppe. I tillegg kan TT-brukarar under 67 år (om lag brukarar) få fleire reisekupongar ved ei meir etterspurnadsstyrt tildeling av reisekupongar. Inntil 10 prosent av tilskottsramma kan fordelast etterspurnadsstyrt. Vi har ikkje hatt moglegheit til å dele ut ekstra reisekupongar i side 117

177 Arbeidet med innføring av elektronisk løysning på TT- området er ferdig. Rogaland Taxi vart valt av anbydarane, og elektronisk kort vart tatt i bruk frå 1. juli Som varsla i tidlegare budsjettframlegg, legg vi til grunn at kostnader knytt til innføringa av den elektroniske løysinga blir dekt innanfor den ordinære TT- ramma. Ved overgang til ei slik fullelektronisk løysing, er vår foreløpige vurdering at vi på sikt vil kunne frigjere ressursar tilsvarande minimum eit årsverk. Dei ressursane vi får frigjort pga. den elektroniske løysinga, vil måtte bidra i endringsarbeidet på TT-området fram til forventa sluttføring hausten Prosjekt 1389 på TT- området Møre og Romsdal søkte Samferdselsdepartementet om å gjennomføre eit forsøk med forbetra TT-tilbod for brukarar med tunge funksjonshemmingar/særlege behov. I april 2012 vart vi saman med Nord-Trøndelag og Østfold, godkjent til forsøket. Vi får tilskot frå Samferdselsdepartementet til gjennomføringa sjå tabell nedanfor. Vi har valt å gje rullestolbrukarar og blinde/sterkt synshemma dette tilbodet i følgjande kommunar: Averøy, Surnadal, Rauma, Ålesund, Vestnes, Ørsta, Volda, Kristiansund og Molde. Vi har 150 personar med i forsøket. TT-midlar som elles ville ha blitt brukt av personane i den vanlege ordninga blir lagt til i forsøket. Tabell: Statlege og fylkeskommunale midlar i forsøket Prosjekt Transportkostnader ,0 Adm. Kostnader 100 Evaluering 300,0 Sum forsøket totalt Sum fylkeskommunale TT-midlar i forsøket ,0 Sum statsmidlar i forsøket side 118

178 Tabell: Faktisk bruk av prosjektmidla Månad Beløp utbetalt i forsøket Juli August September Oktober November Desember Forbruk i Januar Februar Mars April Mai Juni Forbruk 1HÅ Ramme 69 Diverse samferdselsformål Ramme 69 Diverse samferdselstenester Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 69 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Terminalar Utviklinga av dei fleste av terminalane skal skje med basis i sjølvstendige terminalselskap. Fylkeskommunen sitt engasjement skal styrast og administrerast direkte av samferdselsavdelinga gjennom langsiktige og forpliktande utviklings- /driftsavtaler med terminalselskapa. Det er likevel i framtida aktuelt med kjøp av dei største terminalane. I 2013 har vi hatt avtalar om drift av følgjande terminalar: Trafikkterminalen Ålesund og Moa Venterom Sjøholt Trafikkterminalen Molde Trafikkterminalen Kristiansund Trafikkterminalen Sunndalsøra Hurtigbåtkaier Romsdalsfjorden Trafikkterminalen Ytterland Trafikkterminalen Hareid Åndalsnes Skysstasjon Trafikkterminalen Surnadal Hurtigbåtkaia Skateflua Det er ikkje venta store endringar i terminalstrukturen dei komande åra. side 119

179 Samla utgjer desse avtalane om lag 12,6 mill. kroner for Forhandlingar om nye terminalavtalar er krevjande og det medfører ofte ein kostnadsauke for fylkeskommunen. Det er byterminalane som medfører størst auke. Fylkeskommunen legg til grunn kostnadsdekning i nye avtaler. I tillegg til terminalane og ilandstigningsanlegga nemnt over kjem ei rekke tilsvarande anlegg kor avtalane blir administrert av Statens vegvesen (desse blir dekt over ramme 70 gjennom tildeling til Statens vegvesen). Det er innarbeidd eit beløp på 12,6 mill. kroner i budsjettet for i Tilskot til Trafikanten Møre og Romsdal AS (TMR AS) Fylkesutvalet vedtok i sak U-114/05 A at Trafikanten Møre og Romsdal AS skulle organiserast som eit fylkeskommunalt aksjeselskap. Fylkeskommunen er einaste eigar. TMR AS fikk frå 2010 ein del nye oppgåver. Selskapet har fått ansvaret for å drifte det nye billetteringssystemet med mellom anna det datatekniske ansvaret, sørvis mot passasjerar og ruteselskap og overordna administrasjon av maskinparken. Det er no i full drift. Det er i budsjettet gjort framlegg om eit ordinært årleg driftstilskot til TMR AS på 6,2 mill. kroner. I dette beløpet ligg same driftstilskott som tidligare år, men med tillegg for auka kostnader knytt til drift av elektronisk billetteringssystem og drift av sanntidsinformasjon. I all hovudsak vil dette dreie seg om lønskostnader. Drift av elektronisk billetteringssystem TMR AS har ansvaret for å drifte det nye billetteringssystemet med mellom anna det datatekniske ansvaret, sørvis mot passasjerar og ruteselskap og overordna administrasjon av maskinparken. Direkte kostnader for systemet, som til dømes lisenskostnader, kommunikasjonskostnader, vedlikehaldskostnader, konsulentkostnader mv. blir dekt direkte over ramme 69. Kostnader til billetteringssystem har fram til no lege inne i godtgjersla til rutebilselskapa. Når det elektroniske billetteringssystemet no er innført, vil denne kostnaden måtte dekkjast av fylkeskommunen direkte. Det er sett av 6 mill. kroner til formålet i budsjettframlegget for Drift av system for sanntids- og publikumsinformasjon Kaiene i Kristiansund, Molde, Ålesund, Hareid, Valderøy, Haramsøya og Edøya har monitorar med vising av ruteinformasjon i sanntid. Driftskostnadane er knytt til vedlikehald, brukarstøtte, ASP-avtale og GPRS. I tillegg er det sanntidsinformasjon på TIMEkspressen. side 120

180 Det er sett av 1,0 mill. kroner til drift av sanntidssystem og ruteplanlegging i 2013 og komande år. I tillegg kjem kostnader til drift av system for publikumsinformasjon (søkemotor mv.) på om lag 0,5 mill. kroner per år. Trygt heim for ein 50-lapp Trygt heim for ein 50-lapp er eit trafikktryggingstiltak retta inn i mot ungdomsgruppa, målsettinga er å hindre helgeulukker samt betre kollektivtilbodet for ungdom i distrikta. Ordninga kom i gang i Samferdselsutvalet vedtok i sak Sa-63/04 A at alle kommunar som søkte skulle få innført denne ordninga, men ordninga gjeld likevel ikkje i kommunar med nattbuss. Turane blir køyrde langs faste ruter, til faste tider og må tingast på førehand. I 2012 hadde 28 kommunar innført ordninga og 2913 ungdommar nytta seg av tilbodet, dette var ei auke på omlag 4 prosent samanlikna med året før. Første halvår 2013 har vi registrert ei svært kraftig auke (30 prosent) i bruken av ordninga samanlikna same periode i På grunn av økonomiske situasjonen vil vi ikkje tilrå å auke budsjettet for ordninga. Det er foreslått sett av kroner til ordninga i Kompensasjon ungdomskort For bilrutene er inntektsverknaden av ungdomskort innarbeidd i avtalen med selskapa. Det same gjeld 40 prosent rabatt på periodekort (månadskort) for studentar og skoleelevar. For dei 4 hurtigbåtrutene til Norled AS gjeld det same, men Norled AS har kome med ekstrakrav om kompensasjon for tapte salsinntekter frå ungdomskort pga. verknadene av det nye billetteringssystemet for hurtigbåtrutene. Det blir forhandla med Norled AS om ei løysing og det er derfor knytt usikkerhet til denne posten. For Kystekspressen har vi ein eigen avtale som er innarbeid i ramme 66. For fylkesvegferjerutene har vi avtale med MRF og med Norled AS. For 2014 foreslår vi at det blir sett av 3 mill. kroner for kompensasjon av ungdomskortordninga. Marknadsarbeid Marknadsføring av kollektivtransportsystemet og relevant informasjon til kundar i Møre og Romsdal er blant grunnpilarane for å tiltrekke nye kundar til kollektivtransporten. Møre og Romsdal fylkeskommune må derfor ha eit bevisst og aktivt forhold til å yte best mogleg informasjon til kundane ved å profilere kollektivtransporten, drive ein aktiv marknadsføring av kollektivtilbodet og ha ein lett tilgjengeleg trafikantinformasjon. I samband med overgang til bruttokontraktar på buss, er det eit stort inntektspotensial ved god marknadsføring av tilbodet. Fylkeskommunen må derfor løyve pengar til å auke marknadsarbeidet for å sikre vekst i billettinntektene. Pengane skal nyttast til ein rammeavtale for grafiske, reklame, marknad og kommunikasjonstenester. Det er sett av 1,6 mill. kroner til dette føremålet i side 121

181 Merkevare Ved overgangen til bruttokontraktar treng Møre og Romsdal fylkeskommune ein merkevarestrategi som skal vere rettleiande for marknadskommunikasjonen av kollektivtilbodet i fylket. Merkevarestrategien har som føremål å støtte oppunder kjerneområda til samferdselsavdelinga og skal sikre at Møre og Romsdal fylkeskommune arbeider einheitleg og heilheitleg, og byggjer ein sterk merkevare med ein tydeleg posisjon. Våren 2013 inngikk fylkeskommunen kontrakt med kommunikasjonsbyrået Gambit Hill + Knowlton. Oppdraget går ut på å i samarbeid med fylkeskommunen å utvikle ein merkevarestrategi, visuell identitet og eit namn som kan verke samlande for kollektivtilbodet i fylket, som posisjonerer, differensierer og tydeleggjer kollektivtilbodet for marknaden. Gjennom arbeidet vil det også bli utarbeidet ein marknadsplan. Formålet med marknadsplanen er å få eit felles og langsiktig styringsverktøy for korleis Møre og Romsdal fylkeskommune skal auke sine inntekter gjennom noverande og nye kundar i takt med vekst i talet på reiser. I samband med at marknadsplanen skal setjast ut i live, må Møre og Romsdal fylkeskommune rekne med auka kostnader knytt til annonsering, foliering av bussar og ferjer, kinoreklame etc. Det er sett av 1,0 mill. kroner til dette føremålet i Kollektivtransport i distrikta (KID) Møre og Romsdal fylkeskommune skal sende inn søknad til KID prosjekt (lokal eigendel på 50 %) for 2013 til Samferdselsdepartementet, med mellom anna følgjande sannsynlege prosjekt: Prosjekt: Prosjekt starta Eigendel kommune 2013 Bestillingstransport Herøy kommune 2011 Kr Eigendel fylkeskomm une 2013 Bestillingstransport Halsa kommune 2011 Kr Kr Bestillingstransport Aure kommune 2013 Kr Bestillings- og linjetransport, samt knutepunkt Tingvoll kommune Forprosjekt framtidsretta transport Volda kommune 2013 Kr Kr Stordal kommune 2012 Kr Søknaden sendast til Samferdselsdepartementet i byrjinga av februar 2014, og leggjast fram for Samferdselsutvalet mars 2014 etter oppgitt prioritet. Kvart prosjekt må ha ein lokal eigendel på minimum 50 prosent. Garnes-prosjektet Møre og Romsdal fylkeskommune er også involvert i Garnes-prosjektet i Ulstein kommune kor ein skal byggje ein bussoppstillingsplass knytt til ei ny rundkjøring i krysset mellom fv61 og fv653. Fylkeskommunen har tidlegare satt av ein eigendel på kroner i samband med KID midlar til prosjektet. Dette er planleggingsmidlar for infrastrukturen og rutene i området, samt informasjon til brukargrupper. Til sjølve byggeprosjektet har Møre og Romsdal fylkeskommune fått tilsegn om 6,6 mill. kroner i BRA midlar frå Statens vegvesen for Lokal eigendel må vere minst 25 prosent av totalkostnad. BRA midlar er mellom anna midlar som kan nyttast til side 122

182 ombygging av infrastruktur. Prosjektet har ein totalkostnad kr. 29,0 mill. jf. anbodskontrakt. Prosjektet vart utsett omlag 1 år grunna at prosjektet vart klaga inn til Fylkesmannen av bebuarar i området. Dette skyldast at dei krev undergang frå eigedommane til den nye bussoppstillingsplassen, noko prosjektet ikkje har midlar til. Fylkesmannen har handsama saka i oktober/november 2012 kor klagen ikkje vart tatt til følgje. Arbeidet med prosjektet har no kome i gang igjen, og bussoppstillingsplassen er planlagt å stå ferdig til skolestart hausten 2014 og rundkjøringa noko seinare den hausten. Det er sett av kroner til dette KID-prosjektet i Konsulentkjøp Auka kompleksitet på samferdselsområdet føre med seg større behov for å leie inn eksterne konsulentar. Det sett av 1,5 mill. kroner til dette føremålet i Ramme 70 Fylkesvegar Ramme 70 Fylkesvegar Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 70 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Vi rår til følgjande fordeling av midlane i budsjettet for 2014 og økonomiplanperioden: Tiltak under ramme 70 Fylkesvegar Straumutgifter Driftskontraktar, anna kontrakts-arbeid, opprydding og ferje v.ras Bru- og ferjekaivedlikehald Dekkelegging og vegoppmerking Trafikktryggleiksmidlar (50/50-post) FTU SUM Kostnadsutvikling Kostnadene med driftskontraktane har auka vesentleg ved kvar ny utlysing og oppstart på ny kontraktsperiode. Denne kostnadsauken ser no ut til å avta, slik at prisane side 123

183 stabiliserer seg. Kostnadene er likevel høge og det gjer at det vert mindre til anna vedlikehaldsarbeid på veg, bru- og ferjekaivedlikehald og til dekkelegging og vegoppmerking enn det som er naudsynt for å sikre god framkomme og trafikktryggleik. Kort omtale av budsjettpostane Driftskontraktar, anna kontraktsarbeid, opprydding og persontransport ved ras Vi har mange driftskontraktar i Møre og Romsdal. Kontraktane omfattar om lag km fylkesveg. Det er i budsjettet teke utgangspunkt i faktiske prisar på eksisterande kontraktar. Ved budsjettering av kostnader knytt til utlysing av nye kontraktar, har vi lagt til grunn ein pris på kroner pr. kilometer pr. år. Det kan sjå ut til at dette prisnivået er noko høgt samanlikna med dei siste tilboda vi har fått. Dersom vi i staden får prisar rundt kroner pr. km. pr. år, vil vi i kunne redusere kostnadane på driftskontraktene med 50 mill. kroner. Driftskontraktane er bygd opp etter funksjonsprinsippet, og ein nasjonal standard er lagt til grunn for kontraktane. Dette vil seie at entreprenøren har gitt pris på å oppretthalde ein gitt tilstand på grøfter, stikkrenner, friksjon etc. Dersom ein ønskjer å redusere standarden i kontraktsperioden, gir dette oftast berre svært små reduksjonar i pris. På kort sikt er driftskontraktane dermed å vurdere som bindingar i budsjettet. På lengre sikt vil det vere mogleg å redusere standardkrava ved utlysing av nye kontraktar. Redusert standard kan til dømes vere å gå ned ein driftsklasse på vinterdrifta på ulike vegtypar. Her må ein sjølvsagt vurdere den økonomiske gevinsten opp mot redusert framkome og trafikktryggleik. Også ein del av såkalla anna kontraktsarbeid vert utført av entreprenøren som har driftskontrakten. Det gjeld mellom anna behov for tilleggskjøp knytt til skogrydding, auka mengd på vintervedlikehald, skifte av stikkrenner, vedlikehald av stabilitetssikringar og vedlikehald av murar. I tillegg har vi bundne kostnader knytt til kontraktar med andre; elektrokontraktar, skilt- og rekkverkskontraktar, tunnelvedlikehald, refusjonsavtalar med kommunar, andre avtalar om vask/reinhald av rasteplassar, venterom, toalett og liknande, samt grønt-kontraktar. Driftskontraktane er stort sett basert på vegnormalstandard. I enkelte tilfelle er det likevel lagt inn ein høgare standard enn vegnormalen tilseier. Det er vedteke av Fylkestinget at ein skal nytte vegnormalen som rettleiar for korleis driftskontraktar skal utformast. Fylkesrådmannen vil vurdere behovet for å endre drifts- /vedlikehaldsstandarden på fylkesveg, for å tilpasse også denne til dei økonomiske rammene vi rår over. Sak om dette vil bli lagt fram for politisk handsaming så snart råd er. Det er satt av 10 mill. kroner for å dekkje kostnadar til utbetringar etter eit ras som gjekk i Eidsdal hausten Når det gjeld opprydding ved ras, er det elles lagt til grunn eit normalår i budsjettet. Det er også sett av eit mindre beløp alle fire åra til å dekkje innsetting passasjerbåt ved ras. side 124

184 Bru og ferjekaivedlikehald Løyvingane til denne posten bør vere rundt 40 mill. kroner årleg, dersom ein skal unngå ytterlegare forfall i vegkapitalen. Dette er ikkje mogleg innanfor den økonomiske ramma. Det er inngått avtalar om vedlikehald av både bruer og kaier, og til grunn for budsjettet ligg eit minstenivå, som skal vere akseptabelt innanfor inngått kontrakt for kvart område. Statens vegvesen har gjort ei kartlegging av forfall på fylkesvegnettet i samband med NTP-arbeidet. Det er rekna på kor mykje det vil koste å fjerne forfallet og «ta inn vedlikehaldsetterslepet», inkludert oppgradering av tunnelar. For Møre og Romsdal er prislappen for dette per i dag estimert til ca. 5,6 mrd. kroner, og Møre og Romsdal er ut frå denne kartlegginga eitt av dei fylka som har det største etterslepet. Etterslep knytt til tunnelar, bruer og ferjekaier utgjer dei største postane i totalkostnaden. Det er i fylket bygd fleire store og kompliserte bruer. Samtidig er etterslepet på bruene aukande, og inspeksjonar syner auke i skadar og auka fare for overbelasting på bruene. Vi ventar at vedlikehaldsarbeidet vil auke i omfang og kompleksitet i åra som kjem. I løpet av dei siste par åra har det også vorte bygd fleire nye fylkesvegferjekaier. I tillegg er fleire utbetringar utført i 2013, og enno fleire planlagt i Etter kvart som dei gamle ferjekaiene vert erstatta med nye, vil venteleg behovet for vedlikehaldsarbeid minke noko. Dekkelegging og vegoppmerking Trafikkpåkjenninga på vegnettet aukar for kvart år. Samstundes aukar også prisane på asfalt for kvart år. Kostnadene til dekkevedlikehald blir samla sett lågast når dekkefornyinga vert utført til rett tid. Skal ein sikre ei rettidig fornying, bør løyvingane til dekkelegging og vegoppmerking vere minst 120 mill. kroner årleg. Det er også viktig at løyvingane til dekkelegging og oppmerking er nokolunde like kvart år. Det vert meir føreseieleg for entreprenørane, og gir dermed lågare prisar for oppdragsgjevar. Store svingingar er svært uheldig og vil føre til høgare prisar. Fylkestinget vedtok i sak T-35/13 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan følgjande: «Fylkestinget ber rådmannen legge til grunn minimum 100 mill. kroner årleg til asfaltdekkelegging.» Fylkesrådmannen ser ikkje at det er mogleg å setje av slike løyvingar til asfalt og oppmerking innanfor den økonomiske ramma for drift av fylkesvegar. I dette framlegget har vi auka løyvinga til asfalt med 24 mill. kroner i 2014, 35 mill. kroner i 2015 og deretter 50 mill. kroner pr. år ut økonomiplanperioden. Samla løyving blir såleis 37,1 mill. kroner for 2014, 51,9 mill. kroner for 2015 og 71,5 mill. kroner for 2016 og Trafikktryggleiksmidlar (50/50-post) Denne posten gjeld «spleiselag» med kommunane til trafikktryggleikstiltak på det kommunale vegnettet og til bygging av gangog sykkelvegar langs det gamle fylkesvegnettet. side 125

185 Ved handsaminga av økonomiplan for , vart det vedteke ei løyving på 10 mill. kroner til trafikktryggleiksmidlar for kvart av åra 2013, 2014 og Det er i økonomiplanen gjort framlegg om at posten vert kutta frå og med Dette skuldast den pressa økonomiske situasjonen. Kutt i fylkesvegramma Fylkeskommunen har bedt Statens vegvesen om å sjå på mogligheitene til å kjøpe seg ned på nye og eksisterande driftskontraktar. Nye kontraktar må ta omsyn til at fylkeskommunen ikkje har økonomisk løfteevne til å oppretthalde optimalt vintervedlikehald i jf. handbokstandard. Statens vegvesen vil kome attende med ei skisse på korleis dei kan innfri kravet om redusert kostnad frå vegeiger Prioriterte område Rutebil Økonomiplanen viser at det er store utfordringar på rutebilramma og det vises her ti ein nærare omtale på ramme 64. Det må gjerast eit arbeid på å få effektivisert produksjonen for å få redusert kostnadsnivået. I denne samanhengen er det eit prioritet område å få anbodsutsatt produksjonen så snart som råd. Tilhøve som også skaper usikkerheit er endringar i infrastruktur, endringar i krav til skoleskyss / SFO, dimensjoneringsforskrifta, endringar i krav til universell utforming av bussar og endringar i krav til transport av funksjonshemma elevar. Eitt anna døme på usikkerheit som verkar på rutebilramma, er at fylkeskommunen har inntektsansvar på billettinntekter i bruttoanboda. Denne usikkerheita vil bli høgare for kvart anbod som vert starta opp. I økonomiplanframlegget er det ikkje tatt inn auka satsing på tryggleik, universell utforming og miljø utover det som er sikra gjennom selskapa sin normale fornying av driftsmidla i samsvar med krava i avtalane som blir inngått med fylkeskommunen. I samband med anbodutlysingar og nye kontraktar vil det vere riktig å stille skjerpa krav, og som nemnt over er delar av rutebilnæringa allereie anbodsutsett. Sjølv om ein i utgangspunktet kan rekne med at prisen går ned når produksjonen blir sett ut på anbod, vil nye standarar og rettar medføre krav om auka kompensasjon i marknaden. Korleis desse anboda vil slå ut økonomisk er difor uråd å seie noko sikkert om, og vi vil måtte kome tilbake til dette ved neste rullering av økonomiplanen. Fylkeskommen ønskjer også nytte takst som verkemiddel til finansiering og påverke transportstraumar. Taksten skal som hovudregel aukast i tråd med utvikling i drivstoffprisen jf. Kollektivstrategien. side 126

186 Fylkesvegferjedrifta Det er lagt opp til ei økonomisk ramme for 2014 om lag som budsjettet for Alle fylkesvegferjeruter en no under anbodskontrakt. Grunna sterkare trafikkvekst enn det som er lagt til grunn for anboda, har det synt seg at kapasiteten blir sprengd på visse samband til visse tider Ferjedrifta er under sterk prisvekst. Dei siste anboda har synt ein vekst på over 40%. Møre og Romsdal fylkeskommune kjem i en skvis sidan rammeoverføringa berre aukar med ordinær pris- og lønsvekst. Grunna dette tilhøvet er det naudsynt å gjere framlegg om drastiske tiltak på produksjonsida i ferjetilbodet. I tillegg vert det nødvendig med ei stor takstauke. Båtruter Behovet for budsjettmidlar til båtrutene for 2014 er førebels utrekna til nær 60,1 mill. kr. Ettersom desse midlane i all hovudsak er bundne i inngåtte avtalar, kan vi ikkje sjå at det er mogleg å foreta vesentlege innstrammingar i denne ramma i Fylkeskommunen vil sjå nærare på produksjonen knytt til Romsdalsruta og Langevågsbåten. TT-ordninga I samband med at fylkeskommunen er vald ut til å delta i eit prøveprosjekt for å betre TT-ordninga vil nokre brukarar oppnå eit betre tilbod. Prøveprosjektet vil vare ut første kvartal Dei elektroniske løysingane vil gi oss god informasjon og dermed betre løysingar i framtida. Ymse samferdselsføremål Fylkeskommunen arbeider med ein merkevarestrategi og samferdsel ønskjer å prioritere marknadsarbeidet knytt til kollektivtrafikken. Dette inneber også betre elektroniske løysingar for betaling og informasjon. Fylkesvegar Økonomiplanframlegget syner at vi har store økonomiske utfordringar i høve til vegnettet i økonomiplanperioden. For å løyse utfordringane innanfor drift og investering er det naudsynt å ta opp lån til investeringar i vegbygging kvart år i økonomiplanperioden. Låneopptaka medfører store årlege kapitalkostnader for fylkeskommunen. Låneopptak til investeringar har såleis ein konsekvens for dei midlar fylkeskommunen maktar å sette av til drift og vedlikehald kvart år. side 127

187 Ut frå den økonomiske ramma til fylkeskommunen må ein først og fremst prioritere midlar til ferjedrift og drift og vedlikehald av fylkesvegar. Etterslepet på vedlikehald fylkesvegar vil i planperioden auke om det ikkje vert løyvd meir driftsmidlar. Dette har samanheng med at det er budsjettpostar utan bindingar som vert redusert for å få budsjettet i balanse. Dette gjeld i all hovudsak dekkelegging og vegoppmerking, samt bru- og ferjekaivedlikehald. Oppsummering: For å saldere neste års budsjett foreslår vi følgjande tiltak: Avvikling av nyoppretta busstilbod gjennom Kviven Avvikling av kombirute Selje-Ålesund Betydelige produksjonstilpassingar av rutebilproduksjonen Fritak bompengar Atlanterhavstunnelen Endring frå 3 til 2 skift på 3 ferjesamband Endre bemanning på sambandet Sandvika-Edøy Realtakstauke på om lag 5 % på ferje (1 sone) Redusert vegramme. For å unngå auke i vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegane våre er det i dette budsjettforslaget ei underdekking i høve behovet på minst 130 mill. kroner kvart år i økonomiperioden. I økonomiplanperioden må fylkeskommunen vurdere strukturendringar i transportsystemet dersom dei økonomiske rammene til samferdselsformål ikkje blir auka vesentleg. Dette blir å kome tilbake i samband med neste budsjett og økonomplanbehandling Investeringar INVESTERINGSPROSJEKT Økonomiplan Budsjett (i mill. kroner) Sum Ruteinformasjon 3,0 1,0 1,0 1,0 6,0 Elektronisk billettering 3,2 1,5 4,7 Sanntidsinformasjon 10,0 1,0 11,0 Marknadskonsept 1,0 1,0 Busines Intelligence 1,5 1,5 Fylkesvegar 310,5 156,9 134,4 175,3 777,1 Nordøyvegen 50,0 200,0 300,0 700, ,0 Rassikring fylkesvegar 172,0 170,0 78,0 0,0 420,0 Sum samferdsel 549,7 531,9 513,4 876, ,3 I handlingsprogrammet for samferdsel har ein i innsatsområde 1 for kollektivtransport sagt: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med side 128

188 Ruteinformasjon Kostnader er knytt til monitorar m.m. brukt til trafikantinformasjon, og utstyret er plassert på terminalar og knutepunkt i heile fylket. I løpet av 4 årsperioden må vi m.a.: Forbetre haldeplassar med både oppslag og digital informasjon Oppgradere ein terminal Legge til rette for publikumsinformasjon på nye anlegg Setje i verk tiltak knytt til universell utforming Utvikle ein ny reiseplanleggar. I 2014 sett av 3 mill. kroner til føremålet Elektronisk billettering Prosjektet med innføring av elektronisk billettering er ein stor suksess i Møre og Romsdal. Systemet fungerer bra, men vi har hatt utfordringar knytt til for dårleg kvalitet på bankterminalane. Vi opplever også eit behov for å auke talet på bankterminalar i marknaden, men har venta med å kjøpe inn fleire til leverandøren kan sikre oss god kvalitet på produkta. No har det kome ein ny type terminalar som fleire fylke har svært gode erfaringar med, og som er førebudd på framtidige betalingsløysingar. Vi legg opp til kjøp av 250 terminalar i 2014 I samarbeid med Fara utviklar vi ein mobil-app for billettering i kollektivtrafikken. Vi reknar med å ha appen ute i bruttoområdet i Ålesund rundt årsskiftet 2013/2014. Begge løysingane er med på å få ned kontantbruken på bussane. I 2014 sett vi av 3,2 millionar til føremålet. Sanntid og publikumsinformasjon Samordning av publikumsinformasjonen er eit arbeid som starta i 2013 og som vi vil setje ut i verk i Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Møre og Romsdal Fylkeskommune og Statens vegvesen region midt. Systemet inneheld i første omgang eit baksystem som koordinerar informasjon, og elektroniske skilt/tavler på ferjekai. For 2014 sett vi av 10 mill. kroner til føremålet. Av dette beløpet vil vi få om lag 4 mill. kroner dekt av Statens vegvesen. Marknadskonsept Merkevarestrategien vil legge grunnlag for det vidare marknadsarbeidet. Ut frå strategien utviklar vi ein marknadsplan og kommunikasjonsplan. Arbeidet må vidare supplerast med utvikling av nye marknadskonsept, produkt og tenester som er tilpassa marknaden. Vi må m.a. utvikle ein ny nettside, utvikle og ta i bruk både nye og etablerte marknadskanalar, samt utvikle fleire kampanjekonsept. For 2014 sett vi av 1 mill. kroner til føremålet. side 129

189 Business Intelligence Samferdselsavdelinga har fleire system med store datamengder. Systema inneheld grunnlagsdata til kontraktsoppfølging og data som vi kan bruke til utvikling og optimalisering av kollektivtrafikken. Dette gjeld billettsystemet og publikumsinformasjonssystemet. For å gjere informasjonen lettare tilgjengeleg, og for å kunne sjå ting i samanheng ønskjer samferdelsavdelinga å setje i gang eit BI (Business Intelligence) prosjekt. Det blir sett av 1,5 mill. kroner til dette føremålet i 2015 Investeringar fylkesveg Vi rår til slike investeringar i perioden : Økonomiplan Investeringsbudsjett fylkesvegar (i mill. koner) Budsjett Fv 659 Nordøyvegen 50,0 200,0 300,0 700,0 Bypakkar, Møre og Romsdal 7,5 7,5 Sum investering i store prosjekt 57,5 207,5 300,0 700,0 Mindre utbetringar, ferjekaier 33,0 37,0 47,0 62,0 Mindre utbetringar, bruer 41,4 60,0 10,0 Mindre utbetringar, tunnelar 61,1 5,0 7,0 Mindre utbetringar, andre investeringar 26,0 10,0 60,1 Gang- og sykkelvegar 70,8 29,8 15,3 25,0 Trafikktryggleikstiltak 2,3 1,0 31,6 18,6 Miljø- og servicetiltak 43,1 13,1 1,5 1,1 Kollektivtiltak 17,7 6,0 3,0 Planlegging 6,4 3,0 4,5 4,5 Grunnerverv (utanom til definerte prosjekt) 1,2 0,5 1,5 1,0 Sum investering i programområda 303,0 149,4 134,4 175,3 Sum investering i fylkesvegar (eks. rassikring) 360,5 356,9 434,4 875,3 Investering i rassikring: Fv 60 Røyr-Hellesylt, byggesteg 3 172,0 170,0 78,0 Sum investering i rassikring 172,0 170,0 78,0 0,0 Sum investering i fylkesvegar 532,5 526,9 512,4 875,3 Av dei eksterne midlane på til saman 746 mill. kroner, gjeld 680 mill. kroner Nordøyvegen. I tillegg er det føresett at Møre og Romsdal fylkeskommune får 344 mill. kroner til rassikringsprosjektet Røyr-Hellesylt, byggesteg 3 frå staten. Det er behov for å justere (periodisere) dei avsette rammene til investering i fylkesvegar for å tilpasse til investeringsbehovet dei einskilde åra. Det er lagt til grunn at ramma for 2014 vert auka med 90 mill. kroner pga. tilsvarande budsjettreduksjon i 2013, i tillegg til slik periodisering: + 7,050 mill. kr i 2015, - 20,3 mill. kr i 2016 og + 13,25 mill. kr i 2017 Kostnadene som er avsett til dei ulike prosjekta er basert på gjennomførte kostnadsoverslag i Statens vegvesen. Det vil for dei fleste tiltaka vere ein grad av usikkerheit i desse kostnadsoverslaga, slik at ein må rekne med at det blir justeringar når prosjekta kjem til utføring. side 130

190 Store prosjekt Nordøyvegen Det vises til omtale av prosjektet Nordøyvegen, som har vore oppe til politisk handsaming fleire gongar i løpet av dei siste åra, no sist i sak T-34/13, Nordøyvegen vidare framdrift den I investeringsramma har vi innarbeidd Nordøyvegprosjektet i tråd med fylkestinget sitt vedtaket i sak T-34/13. Det vil m.a. innebere at Møre og Romsdal fylkeskommune sitt låneopptak først skjer i Prosjektets lånekostnadseffekt på driftsnivået i økonomiplanperioden vil dermed være avgrensa. Det er vedteke at Nordøyvegen skal utbyggast snarast mogeleg, under ei rekkje føresetnader. Statens Vegvesen arbeider framleis med å førebu grunnlaget til handsaming av sentrale styresmakter, samt til den eksterne kvalitetssikringa av prosjektet - KS2. Dei føresetnadene som låg til grunn for fylkestinget sitt vedtak førte til at utrekna netto driftskostnader ved Nordøyveg-prosjektet blei vesentleg lågare enn i fylkesrådmannen sin økonomiske utgreiing av prosjektet. Det er ein risiko for at enkelte av desse føresetnadene ikkje blir ein realitet, noko som kan føre til at prosjektet blir vesentleg dyrare og vanskelegare for fylkeskommunen å finansiere innanfor det handlingsrommet ein har. Statens vegvesen har funne kuttmoglegheiter i prosjektet for inntil knappe 300 mill. kroner. Fylkestinget ønskjer å realisere desse kutta. Statens vegvesen tilrår likevel at ein ikkje reduserer prosjektet med elementa som ligg inne på marginallista. Den største posten på marginallista er vegbygging på Skuløya/Flemsøya og Haramsøya. I følgje Statens vegvesen vil ikkje vegen med dagens standard tåle stor auke i trafikkmengda og tung anleggstrafikk utan å bryte saman. Ein vil då likevel måtte ruste opp vegen i etterkant av at Nordøyvegen vert opna. I finansieringa av Nordøyvegprosjektet har vi lagt til grunn av ordningen med differensiert arbeidsgivaravgift vidareføres etter Det er føresett finansiering av 210 mill. kroner med desse midlane i perioden Avklaring på om ordninga vart vidareført var sagt ville komme i statsbudsjettet for Den avklaringa kom ikkje. Regjeringa har følgjande omtale i statsbudsjettet: «Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer en form for statsstøtte, som etter EØS-avtalen krever godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Ordningen er utformet innenfor rammene av det som kan godkjennes som regional statsstøtte etter EØS-avtalen, og er godkjent for inntektsårene 2007 til og med Gjeldende EØSregler om statsstøtte skulle vært erstattet av nye regler fra 1. januar På grunn av forsinkelser i arbeidet med å vedta nye regler legges det imidlertid til grunn at gjeldende regler vil gjelde fram til 1. juli Videreføring av gjeldende ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i første halvår 2014 forutsetter imidlertid notifisering til og godkjenning av ESA.» Vi har valt å ikkje endre finansieringa av Nordøyvegprosjektet som følgje av dette nå. Vi avventer beslutninga i juli Det er ei rekkje føresetnader i Nordøyvegprosjektet som det fortsatt er knytt uvisse til. Før sentrale styresmakter konkludert på alle føresetnader vi har lagt inn i prosjektet, veit vi ikkje kor store dei økonomiske konsekvensane av prosjektet blir for Møre og Romsdal fylkeskommune. I denne økonomiplanen er dei økonomiske konsekvensane av Nordøyvegprosjektet innarbeidd i tråd med føresetnadene i fylkestinget sine vedtak, seinast i sak T-34/13. side 131

191 Bypakkar i Møre og Romsdal Under handsaming av Investeringsprogram for fylkesvegane vedtok fylkestinget sett av 7,5 mill. kroner årleg i 2014 og 2015, jf. sak T-61/13. I og med at det ikkje er avgjort kva fylkesvegprosjekt som skal inngå i bypakkane, samt at det er avsett relativt store beløp, vil fylkesrådmannen peike på at det er lite truleg at midlane kan nyttast fullt ut i Administrasjonen vil i samband med det føreslå at midlane ein ikkje får brukt opp i 2014 kan omdisponerast/ omperiodiserast til ordinære planleggingsmidlar. Dette vil gjere at vi på sikt får bygd opp ein større planreserve, og vert betre rusta til å unngå mindreforbruk som skuldast forseinka oppstart. I forslaget til planleggingsprogram for dei tre bypakkene i Møre og Romsdal er det føresett at oppstart av arbeidet med kommunedelplan i Molde skal skje første kvartal Totalkostnaden for fullføring av ein kommunedelplan i Molde er estimert til om lag 2 mill. kr, fordelt likt på 2014 og Då må planbestilling sendast i løpet av hausten For å få dette til meiner Statens vegvesen det er nødvendig å avklare eigarskap til ein bytunnel i Molde. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner kunnskapsgrunnlaget og dei økonomiske berekningane førebels er for dårleg utgreidd til å ta avgjerd om dette, både når det gjeld moglege alternativ, investeringskostnadar og drifts- og vedlikehaldskostnadar. Det vil likevel vere mogleg å nytte dei fylkeskommunale planleggingsmidlane som er foreslått i budsjettet, til kommunedelplanen for Molde kommune, uansett kven som i framtida vil stå som eigar av tunnelen. Planarbeidet vil dermed kunne starte opp i 2014 som planlagt. Programområda I vedtatt investeringsprogram for fylkesvegar , er det føresett ei årleg ekstraløyving på 50 mill. kroner i åra , til reduksjon av vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane, jamfør forslag om 10 mrd. kroner ekstra til fylkesvegane i NTP. Desse midlane er føresett nytta til utbetring/ bygging av nye ferjekaier, bruer og tunnelar Vi har også i økonomiplanen lagt til grunn 50 mill. kroner i statleg tilskott for kvart av åra I 2013 vart det i sak T-5/13 vedtatt å nytte 40 mill. kroner av det venta statstilskottet til dekkelegging. Dei siste 10 mill. kronene vert nytta i driftsbudsjettet for Det er dermed ikkje lagt til grunn ekstra investeringsmidlar i 2014 til etterslepsprosjekt. Mindre utbetringar - ferjekaier Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - mindre utbetringar ferjekaier Magerholm fk Prosjektering fk MR 500 Økonomiplan Budsjett Hollingsholm fk Stranda fk (i 1000 kroner) Liabygda fk Mordalsvågen fk Sum mindre utbedringar ferjekaier Magerholm ferjekai vert forsterka med lengre tilleggskai som følgje av vedtaket i sak SA- 26/12 om å auke kapasiteten i sambandet. Anleggsarbeidet starta opp hausten I side 132

192 tillegg til utbetring av hovudkaia, vert det bygd ny reservekai. Det gir, i tillegg til auka beredskap og moglegheit for bruk av tre ferjer, enklare og sikrare utbygging av hovudkaia, sidan ein då kan stengje hovudkaia under utbygging. Det er stort behov for å fornye hovud- og reservekaier også på fleire andre stader i fylket. Utbetring er naudsynt m.a. pga. manglande standard og kapasitet, korrosjon, undergraving, påkjørslar og ikkje minst alder på konstruksjonane. Det er med bakgrunn i dette sett av midlar til prosjektering av ferjekaier, slik at ein kan gå i gang med bygging når det vert løyvd midlar. Det vert føreslått å bruke ein stor del av etterslepsmidlane til utbetring og bygging av nye ferjekaier. Hollingsholm ferjekai kan truleg utbetrast rimelegare enn føresett i investeringsprogrammet, medan Stranda og Liabygda ferjekaier truleg blir ein del dyrare, med grunnlag i gjennomførte anslag. For å få til ei effektiv og økonomisk gunstig utbetring av ferjekaiene på Stranda og Liabygda, bør desse to byggast rett etter kvarandre, slik at m.a. mobil ferjekai kan nyttast begge stader utan nedrigging i mellomtida. I Statens vegvesen sitt handlingsprogram for riksvegane, ligg det inne statleg delfinansiering av Mordalsvågen ferjekai, pga. behov for reserveferjekai for riksvegsambandet Molde Vestnes. Dette er tatt omsyn til i økonomiplanen, slik at 20 mill. kroner av totalkostnaden er finansiert gjennom eksterne (statlege) midlar. Mindre utbetringar bruer Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett- Mindre utbetringar - bruer Økonomiplan Budsjett Driva bru Ystenesbrua Herøybrua (i 1000 kroner) Sum mindre utbetringar bruer Det er lagt inn midlar til bygging av ny Driva bru i 2014 og Dette trass i at det pr. september 2013 ikkje er stadfesta reguleringsplan for brua, og at prosjektet etter retningslinjene ikkje skal førast opp med budsjettmidlar i Fylkesrådmannen har likevel valt å føreslå løyving til brua, då det er usikkert kor lang restlevetid konstruksjonen har, og bygging bør kome i gang så snart som mogleg. Brua er over 100 år og er «utgått på dato». Samferdselsutvalet handsama i sak 51/13 kostnadsauke på prosjektet. Samferdselsutvalet tilrår ovanfor Fylkestinget at brua blir realisert innanfor ei kostnadsramme på 100 mill. kroner. Denne kostnaden er lagt til grunn innanfor løyving 2013 og forslag til økonomiplan Ystenesbrua vart tatt av flomskred i 2012 og må byttast ut. Brua er mellombels oppstøtta. Prosjektering vart gjort i 2013, og ein planlegg å lyse ut ei ny bru med litt lengre spenn, men med same veglinje. Det vert føreslått å nytte etterslepsmidlar til utbetring av Herøybrua. Val av teknisk løysing pågår. side 133

193 Mindre utbetringar tunnelar Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - mindre utbetringar andre investeringar Økonomiplan Budsjett Fannefjordtunnelen Naudnett fylkesvegtunnelar Stordalstunnelen Hammartunnelen Fannefjordtunnelen vert utbetra med vass-sikring og forbetra lys i Det er sett av til saman 60,6 mill. kroner i 2014 og 2015 til dette arbeidet, i tillegg til 2 mill. kroner i Det vises til T-61/13 Investeringsprogram punkt 14: «Fylkestinget viser til brannøving i Fv 64 i Fannefjordtunnelen 3. oktober i år, og brannteknisk vurdering som konkluderte med at tunnelen i verste fall kan bli utilgjengeleg for brannvesenet under ein brann. Dette skuldast mellom anna manglande ventilasjonskapasitet og mangel på snuplass for utrykningskjøretøy inne i tunnelen. Fylkestinget viser vidare til at Statens Vegvesen planlegg ein snarleg samla gjennomgang av branntryggleiken i tunnelane i fylket, med ei prioritering av tiltak ut frå risiko. (i 1000 kroner) Sum midre utbedringar tunnelar Fylkestinget ber om at ei slik fagleg vurdering får høg prioritet og blir gjennomført i samarbeid med samferdsleavdelinga i fylket. Ein føreset at vurderinga blir gjennomført så raskt at ei eventuell ekstra løyving til brannsikringstiltak i Fannefjordstunnelen kan vurderast for å få utført tetting av vasslekkasjer og brannsikring samstundes ved behandling av fylkesbudsjettet for 2014.» Statens vegvesen arbeider med ei samla oversikt over tiltaksbehov i fylkesvegtunnelane, inkludert risikoanalyser, som vil gje eit godt grunnlag for vidare prioritering av tiltak i fylkesvegtunnelane. Denne analysen er ikkje ferdig til behandling av økonomiplanen for og fylkesrådmannen har derfor ikkje lagt inn 70 mill. kroner til brannsikringstiltak av Fannefjordtunnelen. Klargjering for installering av naudnett i aktuelle fylkesvegtunnelar skal vere ferdigstilt i Arbeidet er starta opp i 2013, og restfinansiering av dette er lagt inn i budsjettet for Det vert føreslått å nytte etterslepsmidlar til utskifting av ex-kablar i to tunnelar med mindre omfattande utbetringsbehov. side 134

194 (i 1000 kroner) Tiltak føreslått finansiert med etterslepsmidlar Hollingsholm fk Stranda fk Liabygda fk Mordalsvågen, ekskl. eksterne midlar Herøybrua Stordalstunnelen Hammartunnelen Sum tiltak Mindre utbetringar andre investeringar Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - Mindre utbetringar - andre investeringar Grusvegpakken Sykkylven ferjekai Økonomiplan Budsjett Knausenlinja Kjørsvikbugen Skarabakken /50- forsterking og utbetring (i 1000 kroner) Sum mindre utbetringar andre investeringar Den siste grusvegen i Møre og Romsdal fekk fast dekke i I 2014 er det sett av 6,1 mill. kroner til restfinansiering og sluttarbeid med grusvegpakken. Fylkestinget vedtok i sak T-69/10 å oppretthalde posten forsterkingar/utbetringar (50/50-post) også for åra I 2015, 2016 og 2017 er det ikkje funne rom for å setje av midlar til dette. I 2016 er det sett av midlar til å starte bygging av Knausenlinja. Samferdselsutvalet vedtok følgjande tilråding til fylkestinget, under handsaming av Investeringsprogram for fylkesvegane : «Fylkestinget føreset at prosjektet skal prioriterast som ein del av bypakke Molde. Det bør vurderast om utbygging skal skje før utbetring av E39». FV 680 gjennom Kjørsvikbugen har svært dårleg standard, med smal og svak veg. Skarabakken på FV 654 mot Fosnavåg sentrum har også smal veg, høg trafikk og ei dårleg trafikal løysing for mjuke trafikantar. Under handsaming av Investeringsprogram for fylkesvegane , tilrådde Samferdselsutvalet at begge desse prosjekta vart flytta fram i tid, med oppstart i 2016 for utbetring av FV 680 Kjørvsikbugen og løyving i 2017 for FV 654 Skarabakken. Fylkesrådmannen har ikkje funne rom for meir enn ei lita oppstartsløyving i 2017 for utbetring av Skarabakken. side 135

195 Gang- og sykkelvegar Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - gangog sykkelvegar Økonomiplan Budsjett Tiltak etter sykkelveginspeksjon Fossevandring Geiranger 500 Torvika Larsnes - Breivikneset Øvre Rise Varleitet 100 Bud skule - stadion Torsethøgda - Kalveneset Straumen Øygarden Bolme - Børset (i 1000 kroner) Vevang Sve - Helstad - Gjerde - Rødset Sum gangog sykkelvegar Fylkestinget vedtok i sak T-79/11 at det skal løyvast 40 mill. kroner til gangog sykkelvegar per år i planperioden. På grunn av rammene og diverse bindingar dei ulike åra, har dette vore vanskeleg å få til i praksis. Gjennomsnittleg løyving i er på 35,2 mill. kroner. Samla løyving til gangog sykkelvegar er redusert samanlikna med førre økonomiplan. Det skuldast at andre prosjekt har fått høgre kostnader og ein dermed har fått redusert disponible midlar. Rekkjefølgja i løyvingane og utbygging følgjer tidlegare vedtak i den grad det er mogleg ut frå planstatus og framdrift i byggeplanlegging m.m. Prosjekt som ikkje har stadfesta reguleringsplan på tidspunktet for innmelding av budsjettet, til dømes der det føreligg ei ikkje avgjort klage på reguleringsplan, er skjøve ut i tid. Dette gjeld både FV 64 Torvika og FV 64 Vevang. Statens vegvesen har arbeidd med prosjektering/byggeplanlegging av fleire gangog sykkelvegar i 2013, for å gjere prosjekta byggeklare. Det inneber at dersom dei økonomiske rammene tillet det, til dømes gjennom omprioritering av midlar, kan både Sve Helstad og Vestre Skarbø startast opp i 2014 og fullførast i I tillegg vil det truleg vere mogleg å forsere framdrifta på Bolme Børset og Vevang. side 136

196 Trafikktryggingstiltak Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - trafikktryggingtiltak Økonomiplan Budsjett TS-tiltak MR Årødalen Veglys Det er sett av midlar til nokre mindre TS-tiltak i 2016 og Dette kan vere tiltak etter gjennomførte TS-inspeksjonar som t.d. utbetring av svingar, gangfeltsikring, oppsett av rekkverk og nye skilt. Det er også lagt inn midlar til oppsett av veglys i Dette er restfinansiering av oppsetting av veglys gjennom Eide sentrum, som vart starta opp i Oppstart av trafikktryggingstiltaket i Årødalen er skjøve noko ut i tid, då reguleringsplanen framleis ikkje er godkjend. (i 1000 kroner) Frøystadtoppen Sum trafikktryggingstiltak Under handsaming av Investeringsprogram for fylkesvegane , vedtok fylkestinget at planlagt undergang på FV 654, Frøystadtoppen, vart flytta fram i tid, med løyving i Pga. rammene, er det ikkje funne rom for fullfinansiering dette året, men det er sett av nok midlar til å kome i gang med tiltaket i Kommunen har søkt om å få forskotere dette prosjektet, jamfør SA-31/13. Miljø- og servicetiltak Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - miljø- og servicetiltak MPG Ulsteinvik (Sjøgata) Økonomiplan Budsjett Støytiltak (i 1000 kroner) Universell utforming Tiltak etter vanndirektivet Sum miljø- og servicetiltak For MPG-prosjektet i Ulsteinvik sentrum (Sjøgata), er total prosjektkostnad lagt inn i budsjett og økonomiplan. Fylkeskommunen sin del av kostnaden vert 20 mill. kroner + meirverdiavgift for heile prosjektet. Resten skal krevjast inn frå kommunen, som i sin tur vil krevje inn frå dei ulike private aktørane som er med på finansieringa av prosjektet. I 2014 er det lagt til grunn at eksterne midlar finansierer 24,5 mill. kroner av totalt 40 mill. kroner avsett til prosjektet. Det er nyleg gjennomført ei støykartlegging i Møre og Romsdal. Forureiningsforskrifta stiller krav om at alle bustader som har innandørs støynivå på 42 db eller meir, har krav på støyreduserande tiltak. Etter utgreiing av alle bustadane som kunne vere aktuelle for side 137

197 tiltak, viste det seg at langt færre enn venta hadde krav på tiltak. Avsette kostnader til støytiltak kunne dermed reduserast til 2 mill. kr i I 2016 skal det gjerast ei ny kartlegging, og det er avsett 0,4 mill. kr til dette arbeidet. Det er sett av 0,6 mill. kroner kvart år til tilskott til kommunane for tiltak som vert gjort for meir universell utforming av transportareal. I samsvar med Vanndirektivet skal det gjennomførast tiltak innan 2021 for å sikre miljøtilstanden i ferskvatn, grunnvatn og kystvatn, som t.d. at fisk får bevege seg fritt opp og ned i elvar/ bekkar. Ut frå kartlegginga som er gjort i Møre og Romsdal, vart det estimert eit behov for tiltak knytt til fylkesveg på nærare 10 mill. kroner. I ettertid har det vist seg å vere behov for langt mindre midlar. Det er sett av totalt 2 mill. kroner i , i tillegg til det som vert gjort i Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - kollektivtiltak Økonomiplan Budsjett Kollektivtiltak MR Kollektivknutepunkt Garnes (i 1000 kroner) Sum kollektivtiltak Kollektivtiltak MR gjeld utbetring og universell utforming av haldeplassar og knutepunkt. I 2013 vart det gjort utbetringar for om lag 10 mill. kroner, og det er difor ikkje sett av midlar til kollektivtiltak i 2014 og Av totalkostnaden for kollektivknutepunktet på Garnes på ca. 30 mill. kroner, er 6,6 mill. kroner finansiert av BRA-midlar i økonomiplanperioden. Desse midlane er lagt til grunn i dei 17,7 mill. kronene som er avsett i Tiltaket skal vere ferdigstilt til skulestart Planlegging og grunnerverv Det er sett av 6,4 mill. kroner til planlegging av fylkesvegprosjekt i 2014, 3 mill. kroner i 2015 og 4,5 mill. kroner for kvart av åra 2016 og For m.a. å dekkje meirkostnader med grunnerverv på avslutta prosjekt, er det sett av gjennomsnittleg 1 mill. kroner årleg i økonomiplanperioden. Investeringar i rassikring Røyr Hellesylt, byggesteg 2, vart ferdigstilt i 2013, og det er ikkje behov for restmidlar i side 138

198 Totalkostnaden til byggesteg 3 er rekna til 602 mill. kroner (inkludert forskjeringane til ca. 12 mill. kroner). Fylkeskommunen får kompensasjon for mva., og kostnaden ekskl. mva. er på ca. 490 mill. kroner. Med bruk av ledige midlar frå byggesteg 2, står det att å finansiere knappe 480 mill. kroner. Det er mogleg å dele opp att byggesteg 3 i to byggesteg, slik at berre Ljøtunnelen vert bygd i første omgang. Dette kan gje ei innsparing i prosjektet på ca. 115 mill. kroner ekskl. mva. Det er også mogleg å vedta fråvik frå vegnormalane, slik at tunnelprofilen kan reduserast frå T9,5 til T8,5. (Streketunnelen har tunnelprofil T8,5.) Dette kan gje ein innsparing i prosjektet på ca. 18,5 mill. kroner ekskl. mva. Samla mogleg innsparing/ reduksjon av prosjektet, gjer at ein kan fullføre Ljøtunnelen for ca. 345 mill. kroner (eks. mva). Byggesteg 3 vart starta opp i 2013, gjennom at uttak av forskjeringane til Ljøtunnelen vart lyst ut på anbod sommaren Denne første delen av prosjektet vart finansiert gjennom mindreforbruk på dei første byggestega. Statens vegvesen har i brev til Møre og Romsdal fylkeskommune gitt ei oversikt over Vegdirektoratet sin foreløpige fordeling av statlege skredsikringsmidlar for på fylkeskommunane. I den oversikta er Møre og Romsdal fylkeskommune sin del 348 mill. kroner. Fylkeskommunane har fått frist 20. desember 2013 til å utarbeide forslag til fordeling av planleggingsrammene på aktuelle prosjekt. Deretter vil Vegdirektoratet/Samferdselsdepartementet gjere ein endeleg fordeling av midlane. I dette framlegget har vi innarbeidd investeringsmidlar til Røyr-Hellesylt, byggesteg 3, på 420 mill. kroner. Midlane gjeld bygging av Ljøntunnelen. Investeringane er finansiert ved forskotterte statlege midlar på 344 mill. kroner, samt momskompensasjon. Skulle det vise seg at Møre og Romsdal fylkeskommune ikkje får statlege midlar i tråd med foreløpig tildeling, vil fylkeskommune komme tilbake til fylkestinget i eigen sak. Planleggingsmidlar til store vegprosjekt 2013 I prinsippsak om fylkeskommunalt tilskot til planlegging av store vegprosjekt, T-63-12, er det vedtatt at tilskot kan tildelast under føresetnad av at Fylkestinget finn rom for å finansiere dette. Det er utarbeidd retningsliner for slike søknadar, og innan fristen 1. juli har vi registrert sju søknadar. Desse vegselskapa har søkt om midlar: Søkjar Beløp i mill. kroner Borgundfjordtunnelen 1,5 Hafast 1,0 Hamnsundsambandet 1,5 Møreaksen 1,0 Rovdefjordbrua 1,5 Snarveien 1,5 Storfjordsambandet 1,5 Sum 9,5 Dette betyr at vi har søknadar for totalt 9,5 mill. kroner for På bakgrunn av tidlegare løyvingar til planlegging, og sak vedtatt i fylkestinget er det forventning om at det vil bli tildelt midlar til ordninga. Tidlegare løyvingar til planleggingsmidlar er finansiert frå frie driftsfond. Når vi ser på fylkeskommunen sin økonomiske situasjon, kan vi ikkje tilrå løyving til planlegging av store vegprosjekt. side 139

199 11 SENTRALE KONTROLLORGAN Etter 18 i forskrift om kontrollutval skal kontrollutvalet utarbeide budsjettframlegg for kontroll- og tilsynsarbeidet i fylket. Kontrollutvalets framlegg til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følgje fylkesutvalets innstilling til fylkestinget. I samsvar med dette legg vi ved kontrollutvalets innstilling med vedlegg. For å få eit samla økonomiplanframlegg for fylkeskommunen som er i balanse, er det nødvendig å innpasse økonomiplanframlegget for kontroll- og revisjonsarbeidet saman med framlegget som omfattar resten av verksemda. side 140

200 notat Frå: Kontrollutvalssekreteriatet, v/kontrollsjef Hans Blø Til: Økonomiseksjonen, v/kst. økonomisjef Gunn Randi Seime Dato: Ref: /2013, 124 Kopi: Fylkesrevisjonssjef Finn Åge Ødegård Sak Ko-40/13 - Økonomiplan med budsjett for 2014 for Sentrale kontrollorgan Kontrollutvalet behandla ovannemnde sak i møte den 4. sept. d.å., og gjorde samrøystes vedtak i samsvar med forslaget til vedtak. Vedtaket har etter dette slik ordlyd: Kontrollutvalet sluttar seg til framlegget til økonomiplan med årsbudsjett for 2014 for Sentrale kontrollorgan og sender det over til fylkestinget, jf. forskrift om kontrollutval 18. Kontrollutvalet føreset at ramma for kontrollutvalet blir auka med kr pr år til kr , til dekning av refusjon til Sunnmøre Tingrett for lønskostnader for fråver i samband med oppdrag leiaren har for kontrollutvalet. Saksframlegget er tidlegare oversendt Dykk. Hans Blø kontrollsjef Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvn 7 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

201 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Hans Blø Saksnr Utval Møtedato KO-40/13 Kontrollutvalet Økonomiplan med budsjett for 2014 for Sentrale kontrollorgan 1 Innleiing 1.0 Føresetnader Fylkesrådmannen har i rundskriv av 24. juni d.å. bedt om at det blir fremja forslag til økonomiplan for åra og budsjett for Rammene for økonomiplanperioden vart fastlagt av fylkestinget i juni, sak T-35/13 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan Det blir i rundskrivet til fylkesrådmannen og vist til vedtaket i fylkestinget i sak T-71/12 og sak T-6/13 om effektiviseringsprogram, der fylkestinget føreset at i åra fram til 2016 skal driftsrammene totalt sett reduserast med til saman 90 mill. kroner, anten ved innsparingar og/eller auka driftsinntekter. Kontrollutvalet har frist til 2. sept. med å kome med framlegget. Saksframlegget er oversendt fylkesrådmannen innan fristen, med atterhald om ev. beløpsmessige endringar m.m. som måtte kome ved behandlinga i kontrollutvalet. I rundskrivet er følgjande ramme for Sentrale kontrollorgan oppgitt (før ev. innsparingar etc.): 2014: kr : kr : kr : kr Beløpa for er i 2013-løns/prisnivå og dermed ikkje korrigert for løns- og prisauke i perioden. 2. MÅL FOR KONTROLLVERKSEMDA

202 2.0 Verksemdplan for kontrollutvalet Fylkestinget vedtok i sak T-3/12 Plan for verksemda i kontrollutvalet m. fl Planen fastsette nærare kva mål, strategiar og føresetnader som skal leggast til grunn for verksemda til dei sentrale kontrollorgan i fylkeskommunen. Planen legg dermed føringane for årlege handlingsplanar for revisjons- og kontrollformene (plan for rekneskapsrevisjonen, overordna analyse/val av forvaltningsrevisjonsprosjekt og overordna analyse/bestilling av selskapskontroll). Reglementet for kontrollutvalet som vart vedteke av fylkestinget i sak T-4/11 legg og viktige føringar for arbeidet ved at det heimlar bruk av ei rad ulike arbeids- og aktivitetsformer i tilsyns- og kontrollverksemda. 3. FRAMLEGG TIL ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 3.0 Budsjettrammer Budsjettramma for Sentrale kontrollorgan for kvart tenesteområde utgjer slike årlege beløp (1000 kr, 2013-prisnivå): Budsjettramme Fylkesrevisjonen Kontrollutvalssekretariat Kontrollutvalet Sum Som nemnt blir rammene justert for løns- og prisauke ved den endelege budsjettbehandlinga hos fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen har i si oppfølging av fylkestingets vedtak i sak T-6/13 bedt om konkrete framlegg frå sektorane om innsparingstiltak, for ramma Sentrale kontrollorgan utgjer dette ei årleg innsparing på kr , til saman kr Vi har i dette framlegget ikkje lagt inn nokon føresetnad om endring i revisjonsordninga i perioden. Det pågåande utgreiingsarbeidet om ei ev. ny interkommunal revisjonsordning i fylket vil venteleg vere avslutta til våren 2014, og ev. etablering av ei ny revisjonseining kan i tilfelle skje frå I fall fylkestinget gjer vedtak om å slutte seg til ein ev. ny revisjonsorganisasjon og kjøpe revisjonstenester m.m. frå den, vil budsjettføresetnadene i økonomiplan-framlegget endre seg frå det tidspunkt revisjonen er etablert, venteleg frå Fylkeskommunen må i tillegg rekne med å betale inn eit eingongsbeløp i innskotskapital ved oppstart (beløpet er eit forhandlingstema mellom deltakarene). 3.1 Fylkesrevisjonen Kommentarar til budsjettet Budsjettramma er lagt utifrå situasjonen slik den har vore dei siste år, der vi har balansert budsjettet ved inntekter frå eksterne revisjonsoppdrag. Vi har mista ein del av desse oppdraga ettersom revisjonsplikta for små aksjeselskap er tatt vekk fom Vi forventar likevel å ha nok oppdrag til å balansere budsjettet. Vi legg derfor opp til å kunne yte fylket fagleg og gode revisjonstenester i budsjettperioden. Dette vil normalt gi fire forvaltningsrevisjonsprosjekt og eit prosjekt innan selskapskontroll/eigarskapskontroll i tillegg til rekneskapsrevisjon.

203 Bakgrunnen for at vi har eksterne revisjonsoppdrag er at dette gir oss fagleg kompetanse som kjem fylket til gode i arbeidet med revisjon av fylkeskommunen. I tillegg er det lettare for oss å rekruttere og behalde kompetente revisorar. For å oppnå godkjenning som registrert revisor er ein avhengig av å kunne dokumentere revisjon av rekneskapar som er ført etter rekneskapslova. (Fylket sin rekneskap er ført etter kommunelova). Oppdraga gjer det også lettare for oss å bruke arbeidsressursane fornuftig gjennom året. For planperioden må vi derfor ha ei ramme på kr Dersom det skal bli aktuelt med innsparingar slik det er bedt om framlegg på i rundskrivet vil dette utgjere om lag 23 tusen for fylkesrevisjonen det første året. Dette vil vi kunne spare inn på etterutdanningsmidlane våre i Blir innsparinga gjennomført også i 2015 og 2016 vil dette medføre eit kutt på om lag 70 tusen for oss i For å klare dette må vi i tillegg til å kutte i etterutdanningsmidlane også kutte i kontorutgiftene våre. Blir dette gjennomført vil vi ha svært lite til drifta av revisjonen då det er lønnsutgifter som er vår store utgiftspost Stillingsoversikt Stillingstalet ved fylkesrevisjonen er 5,5 stillingar i Helse, miljø og tryggleik (HMT) Intern-kontroll systemet for HMT-området inneber ein årleg gjennomgang av arbeidsmiljøet ved etaten. Resultatet frå denne gjennomgangen dei seinare åra har vore gode, vi har ikkje signal om endringar i dette i år. Medarbeidarsamtalar blir gjennomført årleg. Framlegget til økonomiplan/budsjett er lagt fram for den plasstillitsvalde ved etaten. 3.2 Kontrollutvalssekretariatet Det meste av ramma til sekretariatet er løn og lønsrelaterte utgifter for kontrollsjefen og fellesutgifter for kontorlokala. Ramma dekker ordinær drift av sekretariatet, inkl. eit visst minimum av faglege engasjement og fagleg oppdatering. Kontrollutvalssekretariatet og kontrollutvalet sin del av innsparingspålegget utgjer årleg kr 7.000, til saman om lag kr for perioden. Kontrollsjefen foreslår at beløpet blir trekt av ramma til kontrollutvalssekretariatet. Etter oppretting av fellessekretariat for folkevalde organ i fylkeskommunen og innføring av papirlause møte, vil dette gi innsparingar i kontrollutvalssekretariatet sine kostnader. M.a. gjeld dette utgifter til trykking og porto, i storleik om lag kr i Innsparingskravet skulle dermed vere innfridd allereie 1. året. 3.3 Kontrollutvalet Budsjettet skal dekke fastgodtgjersla til leiaren, møtegodtgjersle og kostnader for 8 ordinære møte i året. I tillegg inneheld ramma deltaking i årlege konferansar og nettverkssamlingar som medlemmene normalt har deltatt i. Når den endelege ramma er kjent på nyåret vil kontrollutvalet få seg førelagt ei sak med forslag til møte- og aktivitetsplan for Frå 2013 er det inngått avtale med Sunnmøre Tingrett om refusjon av tingrettens lønskostnader i samband med oppmøte for leiaren i kontrollutvalets regi (møte,

204 konferansar o.a.). Kostnaden er i 2014 om lag kr etter aktivitetsnivået i 2013, og er ikkje tidlegare tatt med i budsjettramma for kontrollutvalet. Ramma må følgjeleg aukast med beløpet. Aktivitetsnivået og saksmengda i kontrollutvalet har auka jamt dei siste åra, frå 6 ordinære møte i førre periode, til 8 i året no. Talet på nummererte saker vil venteleg ende på om lag 60 i 2013, ein auke på 20 saker frå året før. Truleg vil dette aktivitetsnivået inkl. faglege aktivitetar elles, halde fram vidare ut over perioden, og er no på nivå med dei øvrige hovudutvala, - det er berre samferdselsutvalet som har fleire tidfesta møte i år. Auken i talet på møte og i saksmengda har lagt eit større press på sekretariatet, men og i arbeidsmengda til medlemene, som grensar til det forsvarlege. Arbeidssituasjonen er etter kontrollsjefens syn i ferd med å bli slik at kontrollutvalets funksjon og plass samt sekretariatsfunksjonen bør vurderast på nytt. Noverande ordning har vart i snart 10 år, og både innhald og omfang har endra seg mykje, med fleire tunge saker. Skal den folkevalde tilsyns- og kontrollfunksjonen styrkast slik det frå sentralt hald er ytra ønske om, er og organiseringa av funksjonen ein del av dette bildet. Det ligg i korta at ei ev. endring i revisjonsordning vil innverke på dette. Kontrollutvalet bør vurdere å ta eit initiativ i høve til problemstillinga ovanfor. 4. AVSLUTNING Økonomiplanframlegget og årsbudsjettet skal etter forskrift om kontrollutval 18 sendast til fylkestinget til behandling. Det inneber at fylkesrådmannen eller fylkesutvalet ved behandling av det samla fylkesbudsjettet ikkje kan overprøve dei vurderingar om disponering av ramma som kontrollutvalet legg inn i framlegget. Fylkesutvalet skal imidlertid gi tilråding om eit framlegg i balanse, og kan dermed gjennomføre tiltak for å balansere økonomiplanen/årsbudsjettet. Dette må rimelegvis vere tiltak som ikkje einsidig blir retta mot kontrollorgana si ramme. Forslag til vedtak: Kontrollutvalet sluttar seg til framlegget til økonomiplan med årsbudsjett for 2014 for Sentrale kontrollorgan og sender det over til fylkestinget, jf. forskrift om kontrollutval 18. Kontrollutvalet føreset at ramma for kontrollutvalet blir auka med kr pr år til kr , til dekning av refusjon til Sunnmøre Tingrett for lønskostnader for fråver i samband med oppdrag leiaren har for kontrollutvalet. Hans Blø Kontrollsjef Finn Åge Ødegård fylkesrevisjonssjef

205 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Telefon E-post:

206 Økonomiplan med budsjett for 2014 Fylkesrådmannen sine kommentarar Skal behandlast i: Hovudutvala 11.november 2013 Fylkesutvalet 26. november 2013 Fylkestinget 10. desember 2013

207 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato Hovudutvala Fylkesutvalet Fylkestinget Økonomiplan med budsjett for 2014 Fylkesrådmannen legg med dette fram for hovudutvala og fylkesutvalet framlegg til økonomiplan med budsjett for 2014, jf. vedlegg. Framlegget er lagt ut på internett på Møre og Romsdal fylkeskommunes eiga webside: Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtek fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Budsjettet for 2014 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 3 532,5 mill. kroner, som blir disponert til følgjande formål: netto finansutgifter 182,0 mill. kroner netto avsetjingar 18,6 mill. kroner overført til investeringsbudsjettet 11,8 mill. kroner til drifta 3 320,1 mill. kroner 3. Det blir vedteke slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter i 2014-kroner for åra :

208 Side 2 (i 1000 kroner) Netto driftsutgifter Fellesutgifter og utg. til fordeling Politisk verksemd Stabsfunksjonar Reservepost Vidaregående opplæring Fagskolane i Møre og Romsdal Tannhelsetenester Kulturtenester Regional- og næringsutvikling Samferdselstenester Sentrale kontrollorgan Sum driftsrammer Fylkestinget pålegg kvar budsjettansvarleg instans i Møre og Romsdal fylkeskommune å leggje opp drifta i 2014 innanfor dei budsjettrammer fylkestinget har vedteke og innrette drifta etter dette frå byrjinga av året. 5. Fylkestinget vedtek slike investeringar for åra :

210 Side 4 9. Fylkesrådmannen får fullmakt til å auke takstane på alle fylkesvegferjesambanda med ei takstsone frå 1. januar Denne takstauken kjem i tillegg til endringane i riksregulativet. 10. Fylkesutvalet får fullmakt til å gjere dei endringane i budsjettet som må til for å ta omsyn til lover, reglar, overordna vedtak og tariffavtalar som ein ikkje har hatt kjennskap til ved utarbeidinga og behandlinga av budsjettet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Willy J. Loftheim ass. fylkesrådmann Vedlegg 1 Økonomiplan med budsjett for Utskrift av sak KO-40/13 Økonomiplan for med budsjett for 2014 for Sentrale kontrollorgan

211 FYLKESRÅDMANNENS FORORD... 5 Del I Oversikt over fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan med budsjett 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune INNLEIING Status ved inngang til økonomiplanperioden Dei økonomiske utsiktene framover (10-års perspektiv) OPPSUMMERING OG TALDEL Samandrag av fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan HOVUDTAL Taldelen av framlegget RAMMEVILKÅR Regional planstrategi Fylkesplan Visjonar, verdier og gjennomgående perspektiv Regjeringas forslag til statsbudsjett Frie inntekter Løns- og prisføresetnader Pensjonspremiar Finansinntekter Inntekter av likviditet og kapitalfond Aksjeutbytte Ansvarlege lån Overskott av konsesjonskraftinntekter Budsjettreservar HOVUDOVERSIKT Økonomisk oversikt Generelt om driftsrammene Framlegg til netto driftsrammer Sektorane sine budsjettdelar Investeringar Kort om investeringane Kjøp av aksjar Forskottering av riksvegar Kapitalinnskott i KLP side 1

212 4.3.5 Utlån til Såkornfondet Tilbakebetaling av forskottering av fylkesvegar Finansiering av investeringane Overføringar til investeringsbudsjettet Det er føresett at rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet Låneopptak Finansieringsutgifter og gjeld Lånegjeld Rente- og avdragsutgifter Fondsmidlar Avsetning og bruk Generelt Kapitalfondet Infrastrukturfondet Andre disponible fond Oppsummering Tiltak for å få balanse Bruk av disponible driftsfondsmidlar Del II Nærare om framlegg til økonomiplan med budsjett 2014 for den enkelte sektor SENTRALE STYRINGSORGAN OG FELLESUTGIFTER Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D01 fellesutgifter og utgifter til fordeling Andre fellesutgifter for heile fylkeskommunen Endring i driftsramma Investering Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D02 Politisk verksemd Endring av driftsramma Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D03 Stabsfunksjonar Felles mål Administrasjonsavdelinga Juridisk avdeling Plan- og analysavdelinga Endring av driftsramma UTDANNING side 2

213 6.1 Mål og hovudutfordringar for utdanningssektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring Framlegg til økonomiplan Investeringar Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Framlegg til økonomiplan Prioriterte område Investeringar TANNHELSETENESTENE Mål og hovudutfordringar for tannhelsesektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D09 Tannhelsetenester Framlegg til økonomiplan Prioriterte område Investeringar KULTUR Mål og hovudutfordringar på kultur og folkehelseområdet Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D10 Kulturtenester Framlegg til økonomiplan Prioriterte område REGIONAL- OG NÆRINGSUTVIKLING Mål og hovudutfordringar for regionalog næringssektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D11 Regional- og næringsutvikling Framlegg til økonomiplan Prioriterte område Investeringar SAMFERDSEL Mål og hovudutfordringar for samferdselssektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D12 Samferdselstenester Framlegg til økonomiplan Prioriterte område Investeringar side 3

214 11 SENTRALE KONTROLLORGAN side 4

215 FYLKESRÅDMANNENS FORORD Møre og Romsdal vi vågar litt meir! Fylkesplan legg klare føringar for Møre og Romsdal fylkeskommune sitt arbeid dei komande åra. Planen har fire satsingsområde kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Desse satsingsområda er innarbeidd i økonomiplan Trass låg arbeidsløyse og vekst i folketalet, er verdiskapingsfylket Møre og Romsdal i ein sårbar situasjon. Dette gjer seg synleg gjennom aukande mannsoverskot, færre barn i befolkninga, kvinneunderskot i aldersgruppa år, nedgang i fødselstala og stadig aukande gjennomsnittsalder i befolkninga. Dette er bakgrunnen for at vi no vil sette i gang eit prosjekt om likestilling. Prosjektet er forankra i Fylkesplan Dei tre byane i fylket er kvar på sitt vis viktige motorar i sine respektive regionar. For å bygge opp under denne rolla er det ønskelig å setje av 100 mill. kroner frå infrastrukturfondet til ulike utviklingstiltak i Molde, Ålesund og Kristiansund. I dette framlegget til økonomiplan er det i 2014 satt av 3 320,1 mill. kroner til drift av Møre og Romsdal fylkeskommune. I 2014 kjem vi til å bruke 1,5 milliardar på dei vidaregåande skolane og 1,2 milliardar kroner på samferdselssektoren. I tillegg er det lagt opp til ein ambisiøs investeringsplan gjennom vedtak dei siste åra. Med dei føringa som ligg til grunn har vi satt opp eit investeringsbudsjett på nesten 3,8 milliardar kroner dei neste fire åra. Det er ein relativt ambisiøs økonomiplan vi nå legg fram, og for dei to første åra av planen, 2014 og 2015, klarar vi ikkje å kome i mål med å saldere budsjettet utan å bruke driftsfond. Det betyr at drifts- og investeringsnivået vårt ligg for høgt i høve til dei rammeoverføringane og prognosen på skatteinntektene vi får frå staten. Det gir grunn til bekymring. Dei to siste åra av planen, 2016 og 2017, har vi dermed lagt opp til å halde igjen på veksten i driftsmidlar slik at vi desse åra ikkje brukar av fond for å saldere, men tilfører vårt disposisjonsfond midlar. Når vi ser litt lenger fram i tid enn dei neste fire åra, til dømes 10 år, ser vi at vedtekne investeringsprosjekt vil påverke Møre og Romsdal fylkeskommune sitt økonomiske handlingsrom i stor grad. Spesielt vil investeringar i nye skolebygg og vegprosjekt føre til ei stor auke i lånegjelda og i lånekostnadene. Dette gjer også at vi eksponerer oss for risiko ved rentesvingingar og manglande oppfylling av sentrale føresetnader i enkelte av prosjekta. Fylkesrådmannen er uroa over den sterke veksten i framtidig lånegjeld. Dersom Møre og Romsdal fylkeskommune skal kunne ha økonomisk berekraft til å handtere så store investeringsprosjekt, må vi allereie nå skaffe oss økonomisk handlingsrom ved å redusere det generelle driftsnivået. For å kunne klare det må fylkeskommunen sjå på strukturen innan samferdsel, dei vidaregåande skolane og tannhelsetenestene. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann side 5

216 Del I Oversikt over fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan med budsjett 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune side 6

217 1 INNLEIING 1.1 Status ved inngang til økonomiplanperioden Møre og Romsdal fylkeskommunes økonomi har vore i balanse dei seinare åra. Dei gode rekneskapsresultata kjem av auka rammeoverføringar, rammestyringssystemet og god økonomistyring i heile organisasjonen, samt gode skatteinntekter. Økonomisk stabilitet og handlefridom har vore avgjerande for dei gode tenestene fylkeskommunen leverer. Mindreforbruket i drifta på rammeområda for 2012 var på 59,1 mill. kroner. Kommunesektorens inntekter 2013 I statsbudsjettet for 2014 kom regjeringa med nytt anslag for kommunesektorens skatteinntekter. Skatteinntektene er oppjustert med 1,8 mrd. kroner i høve til revidert nasjonalbudsjett. Oppjusteringa er fordelt med om lag mill. kroner på kommunane og 350 mill. kroner på fylkeskommunane. For Møre og Romsdal fylkeskommune inneber oppdaterte anslag om lag 24 mill. kroner meir i frie inntekter enn det som blei rapportert i sak T-35/13 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan Kommunesektorens skatteinntekter i 2013 er betydelig styrka samanlikna med vedtatt budsjett. Prognosen for Møre og Romsdal fylkeskommune sine skatteinntekter og rammetilskot i 2013 er etter dette justert til ei meirinntekt på totalt ca. 34 mill. kroner. 1.2 Dei økonomiske utsiktene framover (10-års perspektiv) Når vi ser litt lenger framover enn komande økonomiplanperiode, er det utviklingstrekk som fylkeskommunen må ta omsyn til og fleire forhold som vil påverke den fylkeskommunale økonomien. Store investeringsbehov for dei vidaregåande skolane Befolkningsframskrivningar viser ein vekst i gruppa år på totalt 332 frå 2011 til 2030 for fylket. Ser vi på utviklinga i denne gruppa for dei ulike regionane i fylket, kjem veksten i denne gruppa på Sunnmøre. På Sunnmøre vil talet på vidaregåande elevar auke med 554 elevar frå 2012 til 2030, medan ein i Romsdal og Nordmøre vil få ein nedgang i elevtalet på høvesvis 105 og 60 elevar. Denne utviklinga får følgjer for planlegging av framtidig tilbod innan den vidaregåande skolen. Vi viser til sak U-77/13 Ny Ålesundsstruktur - Utviklingsplanar for skulane i Ålesund. Utviklingsplanane for Ålesundsstrukturen tek høgde for veksten i elevtalet. Ingen av skolane har særleg ledig kapasitet i dag, og ein vekst på 554 elevar fram mot 2030 gjer at ein må utvide og omstrukturere kapasiteten på Sunnmøre. Dette vil føre til omfattande investeringskostnader framover. Det er angitt eit totalt behov for om lag 2 mrd. kroner til investering i skolebygg den neste 10-års perioden ( ). I denne økonomiplanen er det lagt til grunn mill. kroner i investering i skolebygg ( ). I tillegg kjem 124 mill. kroner i opprusting av bygningsmassen og utstyr til skolane. side 7

218 Etterslep vegvedlikehald Innanfor samferdselssektoren dekkjer overføringane frå staten på langt nær kostnadsauken til drift/vedlikehald av fylkesvegnettet. Det har over tid gradvis oppstått eit betydeleg forfall på fylkesvegnettet, sett i forhold til anbefalt standard. Statens vegvesen (SVV) har i samråd med fylkeskommunane gjennomført ei kartlegging av kva det vil koste å fjerne forfallet og gjere tilhøyrande nødvendige oppgraderingar på fylkesvegnettet, jf. rapport av 21. februar For Møre og Romsdal fylkeskommune er det registrert eit samla behov på om lag 5,6 mrd. kroner. Av dette utgjer om lag 4,4 mrd. kroner investeringar i bruer, tunnelar og ferjekaier og 1,2 mrd. kroner drift- og vedlikehald. I følgje SVV er det m.a. behov for asfaltlegging tilsvarande mill. kroner per år for ikkje å auke forfallet ytterlegare. Regjeringa la fram Nasjonal transportplan (NTP) 12. april Styrkinga til fylkeskommunane på 10 mrd. kroner skal fordelast med 2,75 mrd. kroner i første 4-års periode og 7,25 mrd. kroner siste 6-års periode. I 2014 er det satt av 500 mrd. kroner til fylkeskommunane, og av desse midlane får Møre og Romsdal fylkeskommune 50,45 mill. kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune vil dermed i åra som kjem ha store etterslepskostnader som staten ikkje dekkjer. Dette blir ei stor økonomisk utfordring i åra som kjem. I tillegg til dette har samferdsel utfordringar på driftssida. Kostnadsauken på driftskontraktar i anleggsbransjen aukar langt meir enn ordinær pris- og lønsvekst som fylkeskommune får i kompensasjon gjennom rammetilskotet. Det same gjer kostnadane på drift av ferje og kollektivtilbod (bilruter). Nye tilbod på fem ferjesamband viser ei kostnadsauke på i gjennomsnitt 42 pst. Dette må fylkeskommunen handtere innanfor fylkeskommunen si totalramme. Ei slik auke i kostnadsnivået utover generell prisstigning gjer at driftsramma til samferdsel år for år blir meir og meir pressa. Samferdselsavdelinga har starta eit arbeid med å få synleggjort mogeleg reduksjon i produksjonen innan rutebil, ferjedrift og hurtigbåtdrift, og nokre av innsparingstiltaka er innarbeidd i dette framlegget. Dette er naudsynt for å få ned veksten i kostnadsnivået, men det vil få konsekvensar for befolkninga i Møre og Romsdal. Men kostnadsauken på kontraktar i tillegg til store utfordringar for å ta igjen etterslepet i vegforfallet, gjer at samferdselssektoren vil vere den mest utfordrande sektoren for fylkeskommunen økonomisk sett i åra som kjem. Nordøyvegen Vi viser til egen sak om Nordøyvegen til junitinget, jf. T-34/13. I investeringsramma har vi innarbeidd Nordøyvegprosjektet i tråd med fylkestinget sitt vedtaket i sak T-34/13. Det vil m.a. innebere at Møre og Romsdal fylkeskommune sitt låneopptak først skjer i Prosjektets lånekostnadseffekt på driftsnivået i økonomiplanperioden vil dermed være avgrensa. Det har ikkje kome nye avklaringar i saka etter junitinget i 2013 som medfører endringar i framdriftsplan, investeringsbudsjett og/eller finansieringa for Dersom det kjem fram nye opplysningar om Nordøyvegprosjektet i 2014 som er av ein slik art at budsjettet bør justerast, vil fylkesrådmannen kome tilbake til fylkestinget i ein eigen sak. Anleggsarbeidet på Nordøyvegen vil etter planen starte opp i Det vil vere behov for ekstra kapasitet/frekvens på ferjesambandet Skjeltene-Lepsøya-Haramsøy som følgje av anleggstrafikken. Ferja som trafikkerer sambandet i dag har for liten kapasitet til å handtere anleggstrafikk i tillegg, så det er dermed lagt til grunn at den nye kontrakten på sambandet vil vere ein to-ferjeløysning. To-ferjeløysinga vil føre til auka driftskostnader for Møre og Romsdal fylkeskommune, og den ekstra ferja som blir sett inn frå 2015 vil anslagsvis medføre auka kostnader på 25 mill. kroner per år i perioden Driftsbudsjettet til samferdsel er derfor auka med 25 mill. kroner per år f.o.m side 8

219 Oppsummering økonomiske utfordringar Omtalen over viser at fylkeskommunen har mange økonomiske utfordringar i åra som kjem. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje økonomisk berekraft til å investere i nye skolebygg samtidig som ein byggjer Nordøyveg og investerer for å fjerne forfallet på fylkesvegane. Diagrammet nedanfor viser utviklinga i Møre og Romsdal fylkeskommune si lånegjeld 10 år framover ved ulike investeringsstrategiar. I diagrammet over viser den nedste stipla linja akkumulert lånegjeld per i det aktuelle året ved investering i skolebygg etter gjeldande planar, og investering i fylkesveg etter dette framlegget til økonomiplan med ein vidareføring av investeringsnivå på 150 mill. kroner framover i perioden Investeringsnivået som følgje av Nordøyvegprosjektet er ikkje med i dette alternativet. Det er teke høgde for at lånegjelda per er på mill. kroner, samt meirverdiavgiftskompensasjon. Per vil lånegjelda med ein slik investeringsstrategi vere 4,5 mrd. kroner. På det høgste nivået i 2019 er lånegjelda på 4,6 mrd. kroner. Vidare viser den midtre stipla linja lånegjelda ved ein investeringsstrategi kor fylkeskommunen i tillegg til å investere i skolebygg og fylkesveg etter gjeldande økonomiplan, også investerer i Nordøyvegen. Lånegjelda vil då på det høgste utgjere 5,8 mrd. kroner (i 2021), og 5,6 mrd. i Den heiltrekte svarte linja viser akkumulert lånegjeld ved investering i skolebygg, fylkesveg etter gjeldande økonomiplan, Nordøyvegen, i tillegg til investeringar på fylkesvegnettet for å fjerne forfallet på 4,4 mrd. kroner over 10 år. Med ein slik investeringsstrategi vil Møre og Romsdal fylkeskommune per ha ei lånegjeld tett opp mot 8 mrd. kroner. Ei slik lånegjeld gir rente- og avdragsutgifter på i gjennomsnitt 480 mill. kroner per år over 30 år, over dobling av dagens nivå, og det seier seg sjølv at Møre og Romsdal fylkeskommune ikkje kan handtere ei slik gjeld. side 9

220 Fylkestinget må dermed framover prioritere strengt mellom ulike gode formål, både når det gjeld drift og investering. 2 OPPSUMMERING OG TALDEL 2.1 Samandrag av fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan Regjeringa legg opp til ein reell vekst i kommunesektorens samla inntekter på 7,7 mrd. kroner eller 2,0 prosent frå 2013 til Veksten er rekna frå det nivået på kommunesektorens inntekter i 2013 som låg til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Av den samla inntektsveksten er det lagt opp til at 5,2 mrd. kroner, tilsvarande 1,7 prosent, kjem som frie inntekter (skatt og statleg rammetilskott). Veksten er rekna frå statens anslag på kommunesektorens inntekter i 2013 i revidert nasjonalbudsjett. Veksten er foreslått fordelt med 4,3 mrd. kroner til kommunane og 900 mill. kroner til fylkeskommunane. I høve til nivået på Møre og Romsdal fylkeskommunes frie inntekter i 2013, er årsprognosen per 31. august 2013 korrigert opp med om lag 24 mill. kroner. Dette gir ein oppgåvekorrigert realvekst for Møre og Romsdal fylkeskommune frå 2013 til 2014 på 70 mill. kroner, eller 2,0 pst. Vi har stipulert frie inntekter for åra Vi har då lagt inn ein forventa realvekst på 1,7 pst. per år når det gjeld skatteinntektene. Vidare legg vi til grunn ein reell vekst i det statlege rammetilskotet på 1,25 pst. i perioden I dette framlegget til økonomiplan er det lagt opp til ei reell auke i driftsnivå frå 2013 til 2014 på 42,5 mill. kroner. Dette skuldast i hovudsak nytt fylkesvegferjesamband Volda- Folkestad, og auka løyving til dekkjelegging. I 2015 skuldast 25 mill. kroner av auken i driftskostnader behov for ekstra ferjekapasitet pga. Nordøyvegprosjektet. Vidare er det i denne saka lagt til grunn investeringar i perioden på 3 796,6 mill. kroner (inkl. mva). Det foreløpige utkastet er basert på vedteken økonomiplan , og eit investeringsnivå på skolebygg i 2017 i samsvar med gjeldande planar. I tillegg er investeringar i skolebygg i samsvar med utviklingsplanar for den nye Ålesundsstrukturen innarbeidd. Oppsummert ser samla investeringsprogram for perioden slik ut (inkl. mva.): (i mill. kroner) Sum SEKTOR 2017 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 21,0 17,0 17,4 17,0 72,4 Sum vidaregåande skolar 192,0 243,0 414,0 374, ,0 Sum fagskolar 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Sum kultur Sum regional og næring Sum tannhelse 7,0 5,0 5,0 5,0 22,0 Sum samferdsel 549,7 531,9 513,4 876, ,2 SUM INVESTERINGAR 771,7 798,9 951, , ,6 side 10

221 Som følgje av endringar i periodisering av enkelte investeringar i skolebygg, og innarbeiding av den nye Ålesundsstrukturen, er foreløpig investeringsbudsjett for dei vidaregåande skolane auka med om lag 143 mill. kroner i perioden i forhold til investeringsbudsjettet for same periode i økonomiplanen for For 2017 er det foreløpig lagt til grunn 374 mill. kroner i skolebygginvesteringar. Totalt utgjer investeringane i skolebygg mill. kroner i perioden Vidare er investeringar i fylkesvegar (ekskl. Nordøyvegprosjektet) oppjustert med m.a. 90 mill. kroner i forhold til økonomiplan for Dette er knytt til redusert investeringsbudsjett i 2013 som nå er overført til For åra har vi lagt til grunn investering i fylkesvegar om lag same nivå som i økonomiplan for 2016, men med eit årleg tillegg på 50 mill. kroner som følgje av «etterslepsmidlar» frå staten. Totalt utgjer investeringane i fylkesveg for fireårsperioden 777 mill. kroner. I tillegg er Nordøyvegprosjektet lagt inn i foreløpig investeringsbudsjett med totalt mill. kroner for Det vises til eige saksframlegg om Nordøyvegprosjektet til fylkestinget i juni 2013, jf. T-34/13. Det er i tillegg lagt inn (forskotterte) investeringsmidlar til prosjekt Røyr-Hellesylt byggjesteg 3 på 420 mill. kroner. Totalt utgjer investeringane på samferdselssektoren mill. kroner for Foreløpig forslag til investeringsbudsjett for tannhelsetenestene, sentrale styringsorgan/fellesutgifter og fagskolane er i tråd med gjeldande økonomiplan med ei vidareføring på same nivå i 2017 som Det er lagt inn ei uke i investeringsmidlar for sentrale styringsorgan på 4 mill. kroner til IT-investeringar (brannmur) for fylkeskommunen. Fylkeskommunen vil etter dette ha ei lånegjeld på heile mill. kroner ved utgangen av Dette er ein auke på mill. kroner samanlikna med utgangen av Fylkesrådmannen er uroa over utviklinga av lånegjelda. Dagens investeringsnivå bind opp vesentlege driftsmidlar for å kunne nedbetale lånegjelda. Dessutan er fylkeskommunen med ei så stor lånegjeld svært utsett ved ein renteauke. 2.2 Hovudtal Budsjettframlegget for 2014 blir lagt fram med 3 532,5 mill. kroner i frie inntekter. Saman med brutto finansinntekter på 35 mill. kroner går desse inntektene med til dekning av netto driftsutgifter i sektorane med 3 320,1 mill. kroner, brutto rente- og avdragsutgifter med 217 mill. kroner (som gir rom for ei brutto investering på 776,2 mill. kroner). i mill. kroner Økonomiske hovudtal Framlegg 2014 Framlegg 2017 %-vekst Frie inntekter (skatt og statleg rammetilskot m.m.) 3 532, ,2 4,2 % Sektoranes netto driftsutgifter 3 320, ,1 1,4 % Brutto driftsresultat 236,7 315,1 33,1 % Brutto rente- og avdragsutgifter 217,0 317,0 46,1 % Brutto finansinntekter 35,0 46,0 31,4 % Netto driftsresultat 30,4 44,1 45,1 % Netto avsetningar 18,6 33,0 77,4 % Brutto investeringar 776,2 1276,75 64,5 % Låneopptak 443,1 670,1 51,2 % Anna finansiering investeringar 333,1 606,6 82,1 % side 11

222

223

224

225

226

227

228

229

230 3 RAMMEVILKÅR 3.1 Regional planstrategi Regional planstrategi (RPS) sett framtida til Møre og Romsdal på dagsorden, og har som overordna mål å styrke fylket sin samla attraktivitet og medverke til vekst og utvikling, livskvalitet og god folkehelse. Planstrategien beskriv dei viktigaste utviklingstrekka og planspørsmåla, og prioriterer mellom område for regional samhandling og planlegging i perioden RPS vart vedteken av fylkestinget i sak T-7/12. For å gjennomføre planoppgåvene er ein tettare integrering med økonomiplanen heilt nødvendig Fylkesplan Fylkesplan (T-74/12) er prioritert i RPS og er den overordna regionale planen i fylkeskommunen. Fylkesplanen sett mål for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal og er ein vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet vårt. Planen har fire satsingsområde kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Attraktivitet, inkludering og rekruttering er sentrale nøkkelord som går att i alle dei fire satsingsområda. Fylkestinget har ei målsetting om at fylkesplanen skal tene som arena for dialog og samhandling for å fremme regional utvikling i fylket. Planen skal gi samfunnsaktørar som fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar planen aktivt i samarbeid med desse Visjonar, verdier og gjennomgående perspektiv Møre og Romsdal fylkeskommune har to sentrale visjonar Vi vågar litt meir! og Ein tydeleg medspelar. Desse to er førande for korleis fylkeskommunen tek rolla som regional utviklingsaktør, og er basert på våre demokratiske verdiar respekt, open organisasjon, likeverd, fellesskapsansvar og medråderett (T-7/09). Tett knytt til dette er dei seks gjennomgåande perspektiva i Fylkesplan : barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. Perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging på tvers av sektorar og satsingsområda i gjeldande fylkesplan. side 13

231 3.2 Regjeringas forslag til statsbudsjett Frie inntekter Frie inntekter er samansett av skatteinntekter, statleg rammetilskot, rentekompensasjon for investeringar i skoleanlegg, rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet, meirverdiavgiftskompensasjon og overskott av konsesjonskraftinntekter. Skatteinntekter og statleg rammetilskot Fylkeskommunens skatteinntekter og det statlege rammetilskotet utgjer hovuddelen av fylkeskommunens inntekter. Staten ser på desse inntektene og andre frie inntekter samla når inntektsrammene for kommunesektoren blir fastsett. I tillegg er det ei nær kopling mellom skatteinntektsnivået og rammetilskotet ved at alle fylkeskommunane er garantert ei minsteinntekt per innbyggjar. Hovudpunkt i det økonomiske opplegget for 2014 Regjeringa legg opp til ein reell vekst i kommunesektorens samla inntekter på 7,7 mrd. kroner eller 2,0 prosent frå 2013 til Veksten er rekna frå det nivået på kommunesektorens inntekter i 2013 som låg til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Av den samla inntektsveksten er det lagt opp til at 5,2 mrd. kroner, tilsvarande 1,7 prosent, kjem som frie inntekter (skatt og statleg rammetilskott). Veksten er rekna frå statens anslag på kommunesektorens inntekter i 2013 i revidert nasjonalbudsjett. Veksten er foreslått fordelt med 4,3 mrd. kroner til kommunane og 900 mill. kroner til fylkeskommunane. Auken skal m.a. dekkje utviklinga i folketalet. Kommunal- og regionaldepartementet anslår at kommunesektorens meirutgifter knytt til befolkningsutviklinga utgjer 3,3 mrd. kroner. Ut frå anslag på rekneskap for 2013 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2014 anslått til 1,1 prosent. I høve til nivået på Møre og Romsdal fylkeskommunes frie inntekter i 2013, er årsprognosen per korrigert opp med om lag 24 mill. kroner. Dette gir ein oppgåvekorrigert realvekst for Møre og Romsdal fylkeskommune frå 2013 til 2014 på 70 mill. kroner, eller 2,0 pst. I regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett 2014 var det i «Grønt hefte» (som viser fordelinga av rammetilskotet for den enkelte kommune og fylkeskommune og som blir lagt frem som vedlegg til statsbudsjettet) lagt inn feil rammetilskot for Møre og Romsdal fylkeskommune. I eit brev til Stortinget har KRD auka Møre og Romsdal fylkeskommune sine samferdselsmidlar med 30 mill. kroner i forhold til beløpa i Grønt hefte. Rammetilskotet for fylkeskommunen blir auka tilsvarande, og vi har i dette framlegget innarbeidd denne auka. Vi har stipulert frie inntekter for åra Vi har då lagt inn ein forventa realvekst på 1,7 pst. per år når det gjeld skatteinntektene (jf. fylkestinget sitt vedtak i sak T-35/13 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan ). side 14

232 Det kan gjevast følgjande oversikt over føresette endringar i skatteinntektene: Skatteinntekter Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i mill. kroner) Økonomiplan Budsjett Vi budsjetterer med ein auke i skatteinngangen i samsvar med føresetnadene i regjeringas økonomiske opplegg for kommunesektoren. Som følgje av løpande inntektsutjamning kan vi ved budsjetteringa ikkje sjå på fylkesskatten isolert, men må sjå på summen av skatt og det inntektsutjamnande tilskotet (som er ein del av rammetilskotet). Denne summen vil endre seg lite same korleis utviklinga i fylkeskommunens eigne skatteinntekter vil bli. Det er utviklinga av skatteinntektene for fylkeskommunane samla som vil vere avgjerande for kor stor summen av skatteinntekter og inntektsutjamnande tilskot for vår fylkeskommune skal bli. KS har ein prognosemodell for berekning av skatt og statleg rammetilskot for den enkelte fylkeskommune med utgangspunkt i oppdaterte kriterium i inntektssystemet, skatteinntekter i prosent av landsgjennomsnittet og dei inntektsføresetnader som ligg i regjeringas framlegg til statsbudsjett. Berekningane i KS-modellen, som vårt framlegg er basert på, viser for Møre og Romsdal fylkeskommune eit skatteanslag for 2014 på 1,355 mrd. kroner. Rammetilskotet frå staten er samansett av tre komponentar: Eit utgiftsutjamnande tilskot (innbyggjartilskot) som jamnar ut berekna forskjellar i kostnader ved tenesteproduksjonen mellom fylkeskommunane. Eit skjønstilskot som Kommunal- og regionaldepartementet gjer seg bruk av for å korrigere for utilsikta effektar av inntektssystemet, supplere utgiftsutjamninga og motverke ekstraordinær forverring i ein fylkeskommunes økonomi. Eit inntektsutjamnande tilskot som jamnar ut forskjellar i skatteinntekter per innbyggjar. Fylkeskommunane vil bli kompensert med 90 % av forskjellen mellom eigen skatt per innbyggjar og 120 pst. av landsgjennomsnittet. Det samla rammetilskotet til Møre og Romsdal fylkeskommune for 2014 er i regjeringas framlegg til statsbudsjett sett til 2,077 mrd. kroner ekskl. det inntektsutjamnande tilskotet. Grunnen til at det inntektsutjamnande tilskotet ikkje er medteke i framlegget til statsbudsjett, er at inntektsutjamninga blir utrekna fortløpande gjennom året. Dette medfører at det ikkje er mogleg å berekne nøyaktig tilskotet til den enkelte fylkeskommune på førehand. Det faktiske tilskotet for år 2014 vil først vere klart i februar Det inntektsutjamnande tilskotet for 2014 som KS har berekna i sin prognosemodell, er på 76 mill. kroner. Når vi legg til dette beløpet, blir rammetilskotet inkl. det inntektsutjamnande tilskotet på 2,153 mrd. kroner. side 15

233 Som oppsummering kan vi setje opp slikt oversyn over forventa statleg rammetilskot i 2014: i mill. kroner Rammetilskot ekskl. inntektsutjamnande tilskot slik det går fram av regjeringas budsjettframlegg for Inntektsutjamnande tilskot 76 Forventa rammetilskot Vi legg til grunn ein reell vekst i det statlege rammetilskotet på 1,25 pst. i perioden Det kan gjevast følgjande oversikt over stipulert forventa statlege rammetilskot i perioden: Statleg rammetilskot Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i mill. kroner) Økonomiplan Budsjett Sum skatt og statleg rammetilskot Ut frå anslaga ovanfor for skatteinntekter og rammetilskot legg fylkesrådmannen til grunn følgjande nivå på frie inntekter i : (i mill. kroner) Skatteinntekter Statleg rammetilskot Sum Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan Budsjett Momskompensasjon frå investeringar Investeringane er ført opp brutto, dvs. inkl. moms, i investeringsbudsjettet. Staten kompenserer den utgifta fylkeskommunen har til moms. Fram til 2010 kunne fylkeskommunen disponere momskompensasjonen fritt både til drift og investering. Frå 2010 vart dette stramma inn, og i ein overgangsperiode frå 2010 til 2014 vart det for kvart år strammare føringar på kor stor del av momskompensasjonen som må overførast til investeringsbudsjettet. Frå 2014 vil all momskompensasjon for investeringar bli ført i investeringsbudsjettet, dvs. at heile momskompensasjonen vil bli brukt til finansiering av investeringane. Vi har ført opp følgjande beløp: Momskompensasjon frå investeringar Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan (i mill. kroner) Budsjett ,6 129,2 111,9 117,6 164,1 236,5 side 16

234 Rentekompensasjon for skoleanlegg Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2002 ei statleg finansieringsordning der kommunar og fylkeskommunar får kompensert renteutgifter knytt til nybygg og utbetring av skoleanlegg innanfor ei total låneramme for ordninga på 15 mrd. kroner. Møre og Romsdal fylkeskommunes del av dei 15 mrd. kronene er 191 mill. kroner. Berekningsgrunnlaget for rentekompensasjonen er dei godkjente investeringar i dei enkelte prosjekt, avgrensa oppover til investeringsramma til den enkelte kommune og fylkeskommune. Kompensasjonen utgjer renter rekna ut på grunnlag av eit serielån i Husbanken med 20 års løpetid inklusiv 5 års avdragsfri periode, og med den til ei kvar tid gjeldande flytande rente. Investeringsramma for ordninga, som vart innført for , vart oppfylt og fullt fasa inn allereie i I statsbudsjettet for 2009 vedtok Stortinget ei ny, identisk ordning over 8 år frå 2009 ( )med ei total låneramme på nye 15 mrd. kroner. Det er lagt opp til at 2 mrd. kroner blir fasa inn kvart av åra i denne 8-årsperioden. I dette framlegget er det ført opp forventa rentekompensasjon både etter gamal og ny ordning, og då med følgjande beløp: Rentekompensasjon for skoleanlegg (i mill. kroner) Økonomiplan Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett ,140 7,130 6,800 6,300 5,800 5,300 Rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet I samband med at fylkeskommunane tok over ansvaret for nye fylkesvegar og nye fylkesvegferjer frå innførte Stortinget ei rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkeskommunane. Dette må m.a. sjåast på bakgrunn av at årlege rammer gjennom rammetilskotsordninga kan bli for små i forhold til at fylkeskommunane står overfor utfordringar knytt til rasjonell framdrift for store investeringstiltak på fylkesvegnettet eller i kollektivtransporten. Denne rentekompensasjonsordninga er stort sett lagt opp tilsvarande ordninga for skoleanlegg. Det er lagt til grunn ei årleg låneramme på 2 mrd. kroner for perioden Dette utgjer for Møre og Romsdal fylkeskommune ei låneramme på 1,3 mrd. kroner totalt for perioden. Fylkeskommunane kan på grunnlag av godkjent ramme for rentekompensasjon søkje om utbetaling av rentekompensasjon innanfor kvart år. Vi har ført opp ein rentekompensasjon til Møre og Romsdal fylkeskommune ut frå ei stipulert årleg investeringsramme på 131 mill. kroner. side 17

235 Rentekompensasjon for fylkesvegar (i mill. kroner) Økonomiplan Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett ,241 9,170 11,800 11,700 11,400 11,000 Det er føresett at den rentekompensasjonen som fylkeskommunen får utbetalt, blir inntektsført i driftsbudsjettet og at tilsvarande beløp blir sett av til eit fond som skal brukast som ein del av finansieringen av Nordøyvegen. Midlane blir derfor overført frå driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet kvart år i økonomiplanen Løns- og prisføresetnader Budsjettrutinen for lønspostane er slik: 1. Den enkelte verksemd (skole, avdeling mv.) får full dekning av dei faktiske meirutgiftene som følgje av lønsoppgjer. 2. Ressursar til å møte lønsoppgjer i budsjettåret med skal ikkje fordelast på den enkelte sektor eller verksemd ved utarbeidinga av budsjettet, men skal setjast av på ein sentral lønsreservepost. Seinare, når resultatet av lønsforhandlingane er kjent og dei økonomiske konsekvensane er rekna ut, skal budsjettramma til den enkelte verksemd høgdast tilsvarande ved overføring av midlar frå lønsreserveposten. 3. Fylkeskommunen sentralt har dermed risikoen for meir-/mindreutgifter i forhold til budsjett for lønspostane. 4. Verksemdene får ikkje dekning for auka lønskostnader som verksemda sjølv har skapt (lønsgliding og konsekvensane av nye stillingar som det ikkje er gjeve dekning for i budsjettet). Løns- og prisvekst Prisveksten varierer frå postgruppe til postgruppe (løn har ein annan vekst enn varekjøp som igjen har ein annan vekst enn postar som er samansett av både løn og varekjøp (t.d. kjøp av samferdselstenester)). Samtidig varierer den relative fordelinga mellom postane frå budsjettramme til budsjettramme (den relative fordelinga mellom postane er annleis for t.d. ein vidaregåande skole enn for fylkesvegane). Utrekninga av løns- og prisveksten skjer ved at den relative fordelinga mellom postane i 2013-rekneskapen er kopla opp mot vekstanslaga i framlegget til statsbudsjett I samsvar med framlegget til statsbudsjett 2014 er følgjande vekstanslag frå 2013 til 2014 lagt til grunn for rammene i driftsbudsjettet: %-vekst Vekt Løn Vareinnsats 3,5 % 2,0 % 0,67 0,33 Gjennomsnitt 3,0 % 1,00 I framlegget er rammene til dei enkelte verksemder ikkje justert for lønsoppgjeret per Det er sett av 18 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje heilårsverknaden av oppgjeret. Desse midlane vil bli fordelt på dei enkelte verksemder seinare. side 18

236 I regjeringas framlegg til statsbudsjett er årslønsveksten anslått til 3,5 pst. Av dette utgjer overhenget frå 2013 i følgje KS om lag 0,4 pst. Resten av årslønsveksten , dvs. 3,1 pst. som utgjer om lag 50 mill. kroner, er sett av på lønsreserveposten til å møte lønsoppgjeret 2014 med. Samla er det på lønsreserveposten sett av 68 mill. kroner til å møte lønsoppgjer med. I tillegg er det på posten sett av 47 mill. kroner til reguleringspremie i KLP, jf. avsnitt 3,3, slik at totalt er det på lønsreserveposten ført opp 115 mill. kroner. 3.3 Pensjonspremiar For 2014 gjeld følgjande satsar på arbeidsgivarpremie til dei ymse pensjonskassene (i % av grunnlaget): KLP -fellesordninga Statens pensjonskasse (lærarar) KLP-sats for folkevalde 11,33 % ekskl. arbeidstakardel og reguleringspremie 14,15 % ekskl. arbeidstakardel 27,92 % ekskl. arbeidstakardel For KLP si fellesordning kjem i tillegg reguleringspremie. Reguleringspremien er basert på den enkelte arbeidsgjevars premiereserve i KLP. I sektorrammene ligg det ikkje midlar til å dekkje reguleringspremien med, fordi storleiken på reguleringspremien ikkje blir kjent før på hausten det året premien gjeld for. For kvart av åra har vi derfor lagt inn 47 mill. kroner på lønsreserveposten til å møte reguleringspremien med. Reglane for rekneskapsføring av pensjon i kommunar og fylkeskommunar inneber følgjande: Pensjonskostnadene blir berekna etter gitte reglar. Innbetalt pensjonspremie blir utgiftsført, og i tillegg skal eventuelt avvik mellom premie og kostnad (premieavvik) rekneskapsførast. (Dersom premien t.d. overstig kostnaden, skal (positivt) premieavvik inntektsførast.) 3.4 Finansinntekter Inntekter av likviditet og kapitalfond Samla forventa renteinntekter av likviditeten, kapitalfondet og eit ansvarleg lån er ført opp med 35 mill. kroner i 2014, 41 mill. kroner i 2015, 40 mill. kroner i 2016 og 46 mill. kroner i Det er stor uvisse knytt til finansavkastninga Aksjeutbytte Vi har ført opp inntekt av aksjeutbytte. Samla inntekter for 2014 er ført opp med kroner i aksjeutbytte frå Svorka Energi AS Ansvarlege lån Fylkeskommunen har eit ansvarleg lån til AS Svorka på 10 mill. kroner. Vi har ført opp ei forventa renteinntekt på dette lånet på 0,5 mill. kroner per år i perioden Overskott av konsesjonskraftinntekter Det er førebels noko usikkert kva overskottet av konsesjonskraftinntektene vil bli i perioden. I framlegget har vi ført opp eit lågare beløp enn i 2013: side 19

237 (i mill. kroner) Overskott konsesjonskraft Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan Budsjett ,584 7,058 5,900 5,900 5,900 5, Budsjettreservar Det kan gjevast følgjande oversikt over framlegget til reservepostar: Ramme Avsetning til lønsoppgjer Avsetning til reguleringspremie KLP Fylkesutvalet sin disposisjonskonto D04 Reservepost (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Det er sett av 68 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje konsekvensane av lønsoppgjer med, jf. kapittel Som kommentert under kapittel 3.3 er det sett av 47 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje forventa reguleringspremie i KLP. Fylkesutvalets disposisjonskonto er ført opp med 2,0 mill. kroner kvart av åra side 20

238 4 HOVUDOVERSIKT 4.1 Økonomisk oversikt Hovudtala for driftsdelen i framlegget til økonomiplan ser slik ut: Økonomiplan DRIFTSBUDSJETT Budsjett Skatteinntekter 1 355, , , ,0 Statleg rammetilskott 2 153, , , ,0 Statleg refusjon m.v. 24,5 23,9 23,2 22,2 SUM FRIE INNTEKTER 3 532, , , ,2 Sektoranes netto driftsutgifter: Sentr. styr.organ/fellesutg mv. 238,3 259,0 256,9 257,7 Vidaregåande opplæring 1 500, , , ,6 Fagskolar 43,4 43,2 43,8 43,8 Tannhelse 116,6 116,4 116,7 117,1 Kultur 107,3 102,8 102,2 104,2 Regional- og næringsutvikling 61,9 57,0 56,7 55,7 Samferdsel 1 246, , , ,2 Sentrale kontrollorgan 5,8 5,8 5,7 5,7 NETTO DRIFTSUTGIFT 3 320, , , ,1 BRUTTO DRIFTSRES. 212,4 206,0 266,2 315,1 Renteinntekter og utbytte 35,0 41,0 40,0 46,0 Renteutgifter 89,0 100,0 120,0 151,0 Avdrag 128,0 143,0 156,0 166,0 NETTO RENTER/AVDRAG 182,0 202,0 236,0 271,0 NETTO DRIFTSRESULTAT 30,4 4,0 30,2 44,1 Netto avsetningar 18,6-7,7 18,8 33,0 Overf. til investeringsbudsjett 11,8 11,7 11,4 11,0 SUM DISPOSISJONAR 30,4 4,0 30,2 44,0 4.2 Generelt om driftsrammene Driftsrammene i framlegget for kan ikkje samanliknast direkte korkje med opprinneleg budsjett 2013 eller korrigert budsjett I kolonnen budsjett 2013 er det korrigert budsjett 2013 per oktober som er lagt til grunn både i tabellane i kommentarane og i taldelen framme i dokumentet. Utgangspunktet for framlegget til driftsrammer er opprinneleg budsjett I høve til opprinneleg budsjett 2013 er det i framlegget justert for: Endringar i inndekning av meirforbruk i høve til det som ligg inne i dei opprinnelege 2013-rammene, jf. sak T-5/13. side 21

239 Endringar i 2013-budsjettet som er vedtatt i løpet av 2013 og som skal vidareførast seinare år. Endringar som følgje av framlegget til statsbudsjett Det er lagt inn prisvekst frå 2013 til 2014 på alle utgifts- og inntektsartar med unntak av lønspostane, jf. kapittel Andre endringar i driftsrammene. Dei reelle endringane av driftsnivået er omtalt både under kapittel og gjort nærare greie for i kommentarane til den enkelte sektor. I driftsrammene er det derimot ikkje teke omsyn til følgjande: Konsekvensane av lønsoppgjeret per og Manglande kompensasjon for reguleringspremie til KLP. Det er førebels sett av midlar på lønsreserveposten til å møte desse meirutgiftene til løns-oppgjer og manglande kompensasjon for reguleringspremie til KLP med. Desse midlane vil bli fordelt på rammene til den enkelte verksemd når ein har oversikt over konsekvensane for den enkelte verksemd. Tala i kolonnene som viser rekneskapstall for 2012 er i 2012-kroner, tala i kolonnene som viser budsjett 2013 er i 2013-kroner, og økonomiplanframlegget for er i 2014-kroner. Effektiviseringsprogram Fylkestinget gjorde følgjande vedtak i sak T-71/12 Økonomiplan med budsjett 2013, punkt 4: Fylkestinget ber om at det blir iverksett eit effektiviseringsprogram som har som mål å redusere driftskostnadane eller auke driftsinntektene med 15 mill. i 2014, 30 mill i 2015 og 45 mill i Ein ber om at fylkesrådmannen legg fram ei sak om gjennomføringa av effektiviseringsprogrammet til fylkestinget i april Vidare vedtok fylkestinget i sak T-6/13 Effektiviseringsprogram - oppfølging av fylkestingets vedtak i sak T-71/12 Økonomiplan med budsjett for 2013: Fylkestinget ber fylkesrådmannen arbeide vidare med oppfølging av vedtaket i sak T- 71/12, punkt 4, fram mot framlegget til økonomiplan i fylkestinget i desember Fylkestinget forutsetter imidlertid at fylkets positive renome og rolle som regional utvikler og samhandlingsaktør for hele fylket ikke svekkes. Fylkestinget har ikkje gjeve føringar når det gjeld kva for sektorar som skal effektivisere drifta. Fylkesrådmannen legg derfor opp til ein generell reduksjon i rammene til alle sektorane, fordelt som følgjer: side 22

240 Innsparingskrav i : (i 1000 kroner) Fylkestingsramme Fellesutgifter og utgifter til ford Politisk verksemd Stabsfunksjonar Vidaragåande opplæring Fagskolane i Møre og Romsdal Tannhelsetenester Kulturtenester Regional- og næringstenester Samferdselstenester Sentrale kontrollorgan Totalt Beløpet for den einskilde sektor er utrekna etter prosentvis størrelse på sektoren sitt budsjett i forhold til totalt budsjett for fylkeskommunen. Innsparinga er altså eit ostehøvelkutt. Effektiviseringstiltaka og konsekvensar av desse er omtalt under sektoromtalene Framlegg til netto driftsrammer Framlegget inneber følgjande reelle endringar i netto driftsrammer i høve til 2013-rammene: (i mill. kroner) Fellesutgifter og utgifter til fordeling -36,3-3,2-1,6 0,0 Politisk verksemd -0,9 0,7-0,9 0,8 Stabsfunksjonar 1,8-0,8-0,6 0,0 Vidaregåande opplæring 4,0 2,0-7,2 0,0 Fagskolar -0,2-0,2 0,6 0,0 Tannhelse 4,6-0,2 0,3 0,4 Kultur 6,1-4,5-0,5 1,9 Regional- og næringsutvikling -0,3-4,7-0,3-1,0 Samferdsel 63,7 40,4-0,6 0,0 Sentrale kontrollorgan 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 42,5 29,5-10,7 2,1 Kort om dei viktigaste endringane Forutan innsparingskrava som nemnd i avsnitt 4.2, har endringane i budsjettet for 2014 i forhold til 2013 sin bakgrunn i følgjande: Sentrale styringsorgan og fellesutgifter Endringa som gjeld sentrale styringsorgan og fellesutgifter er hovudsakelig 37,5 mill. kroner av rekneskapsteknisk art føring av premieavvik frå 2013 og side 23

241 (Premieavviket er eit estimert netto avvik mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnader. Dersom pensjonspremien overstig årets netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik førast til inntekt. Motsett skal årets premieavvik førast til utgift dersom pensjonskostnaden er større enn pensjonspremien. Premieavviket eit år blir utlikna året etter.) Vidaregåande skolar Når det gjeld vidaregåande opplæring, er ramma deira styrka med 5,8 mill. kroner knytt til rett til påbygging etter oppnådd fagbrev, jf. omtale under kap. 6 Utdanning. Ramma for 2015 og vidare er styrka med 14 mill. kroner til dette formålet. I tillegg har ein styrka vidaregåande opplæring sitt budsjett med 7,2 mill. kroner som følgje av auka pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Vidare er ramma redusert med 1,750 mill. kroner som følgje av venta ytterlegare innsparing som ein konsekvens av at restaurant- og matfag blei flytta frå Ørskog vidaregåande skole til Borgund vidaregåande skole frå Tannhelse Ramma til tannhelsetenestene er styrka med 3 mill. kroner til auka bemanning. I tillegg er budsjettet til tannhelse i 2014 styrka med kroner til dekning av auka utgifter til rus- og LAR-pasientar. For er styrkinga trappa opp til høvesvis kroner, kroner og kroner. Vidare er ramma for 2014 styrka med styrka med 0,9 mill. kroner for å dekkje auka kostnader ved dei nye gruppene med gratis tannbehandling (E3 og E4). For åra er styrkinga gradvis trappa opp med høvesvis 1,2 mill. kroner, 1,5 mill. kroner og 1,8 mill. kroner. For er budsjettet til tannhelsetenestene styrka med 0,5 mill. kroner til kompetansehevande tiltak. Kultur Ramma til kulturtenestene er styrka med 4 mill. kroner til eit eingongstilskot til Giske kommune til bygging av Alnes Besøkssenter og Kulturbygg. Ved ein framtidig godkjend søknad om spelemidlar, vil bygget bli foreslått eit tilsagn om inntil 2 mill. kroner frå ordninga. Vidare er kulturbudsjettet auka med 1 mill. kroner til Kunstproduksjonssenteret Seanse i Volda, og 1 mill. kroner til utviklingstilskot. I 2017 er det lagt inn ei budsjettstyrking på 1,9 mill. kroner til Opera og kulturhus i Kristiansund. Regional- og næringsutvikling Ramma til regionalog næringsutvikling er styrka med 1 mill. kroner for å styrke dei program for kreative næringar i Møre og Romsdal for perioden Samferdsel For 2014 er ramme 70 Fylkesvegar auka med 24 mill. kroner til dekkelegging. I tillegg er det satt av 10 mill. kroner for å dekkje kostnadar til utbetringar etter eit ras som gjekk i Eidsdal hausten Vidare er ramma til ferjedrift høgda med 28,8 mill. kroner som side 24

242 følgje av overføring av ferjesambandet Volda-Folkestad frå staten til Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er også innarbeidd 3 mill. kroner som følgje av auka kostnader ved auka aldersgrense på ungdomskort i ramma til samferdsel, samt 2 mill. kroner til sommarproduksjon på ferjesambandet Sølsnes-Åfarnes. «Med tru på framtida» - nytt prosjekt som set likestilling på dagsorden Trass låg arbeidsløyse og vekst i folketalet, er verdiskapingsfylket Møre og Romsdal i ein sårbar situasjon. Folketalsveksten er i hovudsak eir resultat av arbeidsinnvandringa frå utlandet. Kopla saman med eit vedvarande innanlandsk flyttetap, gir det demografiske konsekvensar som: aukande mannsoverskot, færre barn i befolkninga, kvinneunderskot i aldersgruppa år, nedgang i fødselstala og stadig aukande gjennomsnittsalder i befolkninga. For å illustrere: Ved inngangen til 2013 var det fleire menn enn kvinner i Noreg. Til samanlikning var det i Møre og Romsdal fleire menn enn kvinner på same tidspunkt. Møre og Romsdal har eit sterkt, men tradisjonelt og mannsdominert næringsliv. Konsekvensane er tydelege. Utdanningsnivået i befolkninga er lågare enn i landet elles. Arbeidsmarknaden og næringslivet speglar ein næringsstruktur prega av produksjonsnæringar. Ein sterk maritim og marin sektor, kopla saman med praktiske og økonomiske årsaker har historisk ikkje kravd ei like sterk tilknyting til arbeid for kvinner. Tilpassinga ser vi framleis. Arbeidsmarknaden er klart kjønnsdelt. Som kvinne er det meir sannsynleg at du må jobbe deltid enn elles i landet. Samtidig ser vi ei utvikling der stadig fleire tek høgare utdanning, og kvinner i større grad enn menn. I eit fylke med eit einsidig næringsliv og få kompetansearbeidsplassar, er det utfordrande å få til ei to-inntektstilpassing. Møre og Romsdal blir slik eit mindre attraktivt busettingsalternativ for både kvinner og menn, både for einslege og dei som er i parforhold. Dette er bakgrunnen for at vi no vil sette i gang eit prosjekt om likestilling. Prosjektet vil vere forankra i Fylkesplan side 25

243 4.2.2 Sektorane sine budsjettdelar Fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan gir følgjande netto utgiftsdelar for den enkelte sektor i 2014: Netto driftsramme 2014 mill. kr % av total Sentrale styringsorgan og 121,3 3,8 fellesutgifter 1) 2) Vidaregåande opplæring 1 500,6 46,8 Fagskolar 43,4 1,4 Tannhelse 116,569 3,6 Kultur 107,313 3,4 Regional- og næringsutvikling 61,92 1,9 Samferdsel 1 246,2 38,9 Sentrale kontrollorgan 5,8 0,2 Sum 3 203,1 100,0 1) Av dette utgjer fellesutgifter som gjeld heile organisasjonen 17,6 mill. kroner eller 0,5 %, politisk verksemd 25,5 mill. kroner eller 0,8 % og stabsfunksjonar 78,2 mill. kroner eller 2,4 %. 2) Reserveposten er halden utanom. side 26

244 4.3 Investeringar Framlegget til økonomiplan for inneheld investeringstiltak for til saman 3,797 mrd. kroner (inkl. mva). (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT Sum Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 6,0 2,0 2,4 2,0 12,4 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 21,0 17,0 17,4 17,0 72,4 Utstyr/universell utforming 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 40,0 40,0 Kristiansund vgs, bygg 04 14,0 15,0 29,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 20,0 20,0 Kristiansund vgs, bygg 6, lokaler for særskiltelever 7,0 7,0 Kristiansund vgs, nærvarmenett 7,0 7,0 Molde vgs, byggetrinn 2 40,0 56,0 96,0 Haram vgs, opprusting 24,0 35,0 5,0 64,0 Romsdal vgs, byggetrinn 2 20,0 100,0 150,0 110,0 380,0 Ålesundskolane samla 7,0 24,0 245,0 250,0 526,0 Gjermundnes vgs 1,0 1,0 2,0 Sum vidaregåande skolar 192,0 243,0 414,0 374, ,0 Fagskolane 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Sum fagskolar 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 5,0 3,0 3,0 3,0 14,0 Sum tannhelse 7,0 5,0 5,0 5,0 22,0 Ruteinformasjon 3,0 1,0 1,0 1,0 6,0 Elektronisk billettering 3,2 1,5 4,7 Sanntidsinformasjon 10,0 1,0 11,0 Marknadskonsept 1,0 1,0 Busines Intelligence 1,5 1,5 Fylkesvegar 310,5 156,9 134,4 175,3 777,0 Fylkesvegar- Nordøyvegen 50,0 200,0 300,0 700, ,0 Rassikring fylkesvegar 172,0 170,0 78,0 420,0 Sum samferdsel 549,7 531,9 513,4 876, ,2 SUM INVESTERINGAR 771,7 798,9 951, , , Kort om investeringane Nærare omtale av investeringane er å finne i omtalen av dei enkelte sektorane/fagområda. Det meste av investeringane som er ført opp under sentrale styringsorgan og fellesutgifter gjeld opprusting av bygningsmassen (stort sett skolebygg). side 27

245 Som følgje av endringar i periodisering av enkelte investeringar i skolebygg, og innarbeiding av den nye Ålesundsstrukturen, er investeringsbudsjett for dei vidaregåande skolane auka med om lag 143 mill. kroner i perioden i forhold til investeringsbudsjettet for same periode i økonomiplanen for For 2017 er det lagt til grunn 374 mill. kroner i skolebygginvesteringar. Totalt utgjer investeringane i skolebygg mill. kroner i perioden Investeringane i økonomiplanperioden gjeld følgjande skolar: Kristiansund vgs Romsdal vgs Molde vgs Haram vgs Rauma vgs Ålesundskolane Vidare er investeringar i fylkesvegar (ekskl. Nordøyvegprosjektet) oppjustert med m.a. 90 mill. kroner i forhold til økonomiplan for Dette er knytt til redusert investeringsbudsjett i 2013 som nå er overført til For åra har vi lagt til grunn investering i fylkesvegar på om lag same nivå som i økonomiplan for 2016, men med eit årleg tillegg på 50 mill. kroner som følgje av «etterslepsmidlar» frå staten. Totalt utgjer investeringane i fylkesveg for fireårsperioden 777 mill. kroner. I tillegg er Nordøyvegprosjektet lagt inn i foreløpig investeringsbudsjett med totalt mill. kroner for Det vises til eige saksframlegg om Nordøyvegprosjektet til fylkestinget i juni 2013, jf. T-34/13. Det er i tillegg lagt inn (forskotterte) investeringsmidlar til prosjekt Røyr-Hellesylt byggjesteg 3 på 420 mill. kroner. Totalt utgjer investeringane på samferdselssektoren mill. kroner for Foreløpig forslag til investeringsbudsjett for tannhelsetenestene, sentrale styringsorgan/fellesutgifter og fagskolane er i tråd med gjeldande økonomiplan med ei vidareføring på same nivå i 2017 som Det er lagt inn ei uke i investeringsmidlar for sentrale styringsorgan på 4 mill. kroner til IT-investeringar (brannmur) for fylkeskommunen. Investeringane i perioden er i hovudsak finansiert ved nye låneopptak og momskompensasjon. I tillegg har vi lagt til grunn at Møre og Romsdal fylkeskommune får statlege rassikringsmidlar i tråd med foreløpige signal, jf. omtale av investeringsbudsjettet under sektoromtalen av samferdsel. Når det gjeld Nordøyvegprosjektet har vi lagt til grunn investeringsbudsjett og finansiering i tråd med sak T-34/13. Utviklingsfond for byane i Møre og Romsdal Fylkesrådmannen ønskjer etablert eit utviklingsfond for dei tre større byane i Møre og Romsdal. Størrelsen på fondet blir sett til 100 mill. kroner og det er ønskjeleg at midlane i eit spleiselag med både offentlege og private aktørar skal kunne disponerast til både investerings- og driftsformål. Formål og innretning til fondet blir å kome tilbake til i eiga sak over nyttår, men samferdselsprosjekt som naturleg høyrer heime i bypakkane vil ikkje inngå i formålet. Midlane til fondet vil delvis kunne hentast frå tilbakeførte midlar frå såkornfondet. Såkornfondet er no fullinvestert og 37,5 mill. kroner av dei midlane som fylkeskommunen hadde disponert til dette formålet blir ikkje innkalla. Ytterlegare eit tilsvarande beløp skal etter føresetnadane tilbakebetalast til fylkeskommunen i takt med at eigarpostane i porteføljebedriftene blir seld ut dei komande tre åra. Dei frigjorte såkornfondmidlane vil imidlertid ikkje kunne brukast til driftsformål. Det er ønskeleg at side 28

246 100 mill. kroner av infrastrukturfondet blir øyremerka det nye utviklingsfondet, fordelt med 50 mill. kroner til driftsformål og 50 mill. kroner til investeringsformål. Bypakkane i Møre og Romsdal Bypakkane i fylket er enda på planleggingsstadiet, og det er ikkje tatt stilling til kva prosjekt som byane ønskjer skal realiserast først. Det er viktig at fylkeskommunen sett av tilstrekkeleg midlar til planlegging i dei tre byane. I perioden er det sett av til saman 15 mill. kroner til planlegging i bypakkane. Når arbeidet er kome noko lengre og vi har meir informasjon om kva prosjekt som kan gjennomførast i dei ulike fasane av bypakkane, er det tid for å legge fram ei sak for fylkestinget der vi tar stilling til kva beløp fylkeskommunen skal bidra med i dei tre byane. Denne saka vil kome når pakkane er modne nok for investeringsavgjerdsle. Fylkesrådmannen vil understreke at Møre og Romsdal fylkeskommune sin deltaking i desse prosjekta er særs viktig. I fylkestinget april 2013 vart det lagt fram ei sak der vi la grunnlaget for føringane som fylkeskommunen ønskjer å legge til grunn for sin medfinansiering. Vedtaket i denne saka var: 1. Fylkestinget tek orienteringa til vitande. 2. Fylkestinget er kjent med at det er forventning til om lag 5 prosent fylkeskommunal medfinansiering i bypakkane. Fylkestinget vil kome tilbake til investeringsbeløp for dei tre byane i ei eiga sak. 3. Fylkestinget vil gi signal til byane om at det vil bli ein føresetnad for fylkeskommunal medfinansiering at deler av dei totale investeringsmidlane i bypakkar skal gå til kollektivtiltak, tiltak for gåande og syklande, miljøtiltak og trafikktryggingstiltak. 4. Bykommunane blir også oppmoda om legge fram ein plan for restriktive tiltak for biltrafikk i samband med bypakkane. Oversendingsframlegg: I tillegg til vidare arbeid for å få bypakkane med i belønnings-ordninga, ber fylkestinget administrasjonen søkje midlar frå programområda for gangog sykkelvegar, miljø- og sørvistiltak og kollektivtiltak, for å få mest mogleg statleg drahjelp i arbeidet for klima, folkehelse og trafikktryggleik. I den vedtekne kollektivstrategien legg vi grunnlaget for korleis vi skal få fleire til å reise kollektivt, i strategi for gåande og syklande har vi prioriteringar for utbygging av gang og sykkelvegar for å få fleire til å gå og sykle, og vi har vedtatt ein trafikktryggingsstrategi der vi viser til kva tiltak som kan gi eit tryggare transportsystem. Desse strategiane dannar grunnlaget for omtale om desse tema i Handlingsprogram Samferdsel (2022). Vedtekne planar og strategiar skal danne grunnlaget for eit samarbeid med bykommunane for å få ei meir miljøvenleg transportfordeling. På kort sikt er det mogeleg at fylkeskommunen kan gå i dialog med kommune og vegvesen for å sjå om det er lite kostnadskrevjande tiltak for betre framkome for kollektivtrafikk, gåande og syklande som kan realiserast på kort sikt. Dette, i tillegg til auka driftsmidlar til kollektivtrafikken i byområda, vil kunne bidra til at vi kan få endra reisevanar før vi får auka kapasitet på vegnettet. side 29

247 4.3.2 Kjøp av aksjar Sykkylven Næringsutvikling AS Sykkylven Næringsutvikling AS har tatt initiativ til etablering av eit nasjonalt Inspirasjons- og kompetansesenter for norsk møbelindustri. Hjellegjerde Næringspark i Sykkylven er sannsynleg lokalisering av senteret, som vil ha materialkunnskap, FoU, design, produktutvikling og produksjon som kjerneverksemder. Arena-programmet for møbel og interiør og kompetansesenteret vil utfylle kvarandre, mellom anna gjennom at arenaprogrammet sin iverksetting av tiltak på produktutvikling og etablering av samarbeidsarenaer, vil skje gjennom kompetansesenteret. Gjennom ei sterk møbelnæring kan Møre og Romsdal, og Noreg, styrke sin kompetanse innan utvikling og produksjon retta mot siste ledd i verdikjeda; forbrukaren. Sykkylven Næringsutvikling AS har starta arbeidet med aksjeteikning, og inviterer fylkeskommunen til å teikne aksjekapital på 2 millionar kroner. Viss Sykkylven Næringsutvikling lukkast med å få inn aksjekapital frå bedriftene, meiner fylkesrådmannen at fylkeskommunen bør bidra med sin del. Målet er ein samla aksjekapital på 6 millionar kroner. Vi har i dette framlegget lagt til grunn eit aksjekjøp på 2 mill. kroner i Eresfjord Folkehøgskole AS Fylkesutvalet vedtok 28. oktober 2013 at «Møre og Romsdal fylkeskommune vil som regional utviklingaktør skrive ein intensjonsavtale om deltaking i eigedomsselskapet Eresfjord Folkehøgskole AS med fire millionar kroner i aksjekapital eller tilskot, avgrensa til 30 % eigardel. Bidraget kan fordelast over fleire år. Avgjerda om korleis dette eigenskapitaltilskotet skal gjennomførast blir teke når skulen har fått positivt svar frå Kunnskapsdepartementet», jf. sak U-139/13. Vi vil ev. komme tilbake til denne saka i løpet av 2014, avhengig av fylkestinget sitt vedtak Forskottering av riksvegar I samsvar med fylkestingets vedtak i sak T-15/10 er det inngått avtale mellom Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommunar og Statens vegvesen Region midt om forskottering av delar av dei statlege løyvingane i alt 100 mill. kroner til bygging av E39 Harangen-Høgkjølen. Det er lagt til grunn at Sør-Trøndelag fylkeskommune skal forskottere 20 mill. kroner i 2011 og 40 mill. kroner i 2012, og at Møre og Romsdal fylkeskommune skal forskottere 40 mill. kroner i I statsbudsjettet for 2013 var det lagt til grunn at staten skal refundere Møre og Romsdal fylkeskommune si forskottering over perioden side 30

248 4.3.4 Kapitalinnskott i KLP Som eit ledd i styrking av KLP sin soliditet har fylkeskommunen i 2013 betalt inn til selskapet om lag 2,4 mill. kroner i eigenkapitaltilskot. Vi går ut frå at det vil bli kravd inn eigenkapitalinnskott av tilsvarande storleik også i åra som kjem. Det er ført opp 2,5 mill. kroner kvart år i eigenkapitalinnskott i KLP Utlån til Såkornfondet Fylkestinget vedtok i sak T-16/06 at fylkeskommunen skal delta med eit ansvarleg lån til Møre og Romsdal Såkornfond AS med totalt 75 mill. kroner. Dei første 25 mill. kroner vart utbetalt til fondet i Det vart ikkje aktuelt med utbetalingar til fondet verken i 2010 eller I 2012 vart det utbetalt 12,5 mill. kroner til Møre og Romsdal Såkornfond AS, medan det var budsjettert med 25,0 mill. kroner. I samband med evalueringa av rekneskapen for 2012 vart det overført budsjett for utlån på 12,5 mill. kroner til Vidare var det i økonomiplanen for ført opp 25,0 mill. kroner i I sak T- 57/13 Økonomirapportering per 2. tertial 2013 vart utlån til fondet i budsjettet for 2013 redusert med 25 mill. kroner. I følgje T-53/13 blir det ikkje aktuelt med fleire utlån, og fylkesrådmannen vil derfor fremme ei budsjettjusteringssak knytt til dette i desembertinget Tilbakebetaling av forskottering av fylkesvegar Kommunar og andre kan etter avtale forskottere utbygging av fylkesvegar. Tiltaket blir budsjettert og finansiert med forskotteringa det året investeringa skjer, og forskotteringa blir ført som rente- og avdragfri langsiktig gjeld. Når forskotteringa er tilbakebetalt, blir gjelda erstatta av eit ordinært banklån med renter og avdrag. I framlegget har vi ført opp følgjande tilbakebetalingar av forskotteringar av fylkesvegar: (i mill. kr) Imarsundsambandet 17,1 17,2 17,3 17,5 Atlanterhavstunnelen 3,4 3,5 3,6 3,7 Fv 663 Elnesvågen 10,8 Nordøyvegen 5 Sum 20,4 20,7 20,9 32,0 side 31

249 4.4 Finansiering av investeringane Investeringar, aksjekjøp, kapitalinnskott i KLP er i framlegget føresett å ha slik finansiering i økonomiplanperioden : ( i mill. kroner) Sum Investeringar 721,7 598,9 651,8 574, ,6 Investering Nordøyvegen 50,0 200,0 300,0 700, ,0 Aksjekjøp 2,0 2,0 Kapitalinnskott KLP 2,5 2,5 2,5 2,5 10,0 Finansieringsbehov 776,2 801,4 954, , ,6 Finansiering: Meirverdiavgiftskompensasjon 102,8 81,2 109,5 109,1 402,6 Investeringsfondmidlar 1) 4,5 2,5 2,5 2,5 12,0 Statstilskot rassikring av fylkesvegar 2) 140,7 139,1 63,8 343,6 Tilskot frå andre 3) 35,1 8,0 12,0 55,1 Tilbakebet. forskottering av riksveg (E39 Harangen- Høgkjølen) 4) 40,0 40,0 Bruk av lånemidler 443,1 378,6 470,5 413, ,3 Finansiering av Nordøyvegen, jf. T-34/13: - Bompengeinntekter (6,5 % rente) 5,9 23,4 35,1 81,9 146,3 RDA- midler Haram kommune - 53,2 152,4 44,4 250,0 RDA- midler, vidareføring av ordninga 60,0 30,0 30,0 120,0 Tilskot frå kommunar ,5 148,3 164,8 Tilskot frå I.P Huse - 15, ,0 Rentekompensasjonsmidler/fondsmidlar 35,0 12,0 11,4 11,0 69,4 Ferje- og hurtigbåtsubsidier Meirverdiavgiftskompensasjon 9,1 36,4 54,6 127,4 227,5 Rest som må lånefinansierast ,0 257,0 Sum finansiering 776,2 801,4 954, , ,6 1) Beløpet skal finansiere kjøp av aksjar i Sykkylven Næringsutvikling AS og kapitalinnskott i KLP 2) Gjeld forskottering av statlege midlar til Fv 60 Røyr-Hellesylt, byggjesteg III 3) Gjeld ekstern finansiering av Sjøgata i Ulsteinvik sentrum, samt BRA-midlar til finansiering av kollektivknutepunktet på Garnes. I 2015 og 2016 bidrar staten med midlar til Mordalsvågen ferjekai 4) I statsbudsjettet for 2013 er det lagt til grunn at staten skal refundere MRFKs forskottering innan 2017 Investeringane i perioden er i hovudsak planlagt finansiert ved nye låneopptak og momskompensasjon. I tillegg har Møre og Romsdal fylkeskommune fått signaler om at vi vil få statstilskot til rassikring. Når det gjeld finansiering av Nordøyvegprosjektet, viser vi til sak T-34/ Overføringar til investeringsbudsjettet Det er føresett at rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet som fylkeskommunen får utbetalt blir inntektsført i driftsbudsjettet, og at tilsvarande beløp blir sett av til eit fond som skal brukast som ein del av finansieringen av Nordøyvegen. Midlane blir derfor overført frå driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet kvart år i økonomiplanen. side 32

250 4.4.2 Låneopptak Det er behov for å ta opp nye lån til finansiering av Framlegget til investeringsbudsjett Tilbakebetalingar av forskotteringar av fylkesvegar Framlegget medfører følgjande lånebehov i perioden: i mill. kr Sum Saldering investeringsbudsjett 443,1 378,6 470,5 413, ,3 Låneopptak Nordøyvegen 257,0 557,5 Tilbakebetaling forskotteringar 20,4 20,7 20,9 32,0 94,0 Behov for låneopptak 463,5 399,3 491,4 702, ,8 4.5 Finansieringsutgifter og gjeld Lånegjeld Ved utgangen av 2013 vil fylkeskommunens lånegjeld vere på mill. kroner. I framlegget til økonomiplan er det føresett slik utvikling av lånegjelda (per 31.12): (i mill. kroner) År Nye låneopptak Betalte avdrag Lånegjeld ,0 114, ,1 127, ,6 143, ,5 156, ,1 165, Figuren under viser utviklinga av lånegjelda i perioden etter dette framlegget (mill. kroner) side 33

251 Ovanståande figur viser at fylkeskommunens lånegjeld er sterkt stigande i heile perioden Ettersom fylkeskommunen tok over dei nye fylkesvegane frå , kan imidlertid ikkje låneutviklinga samanliknast direkte før og etter Av den grunn vil det vere meir relevant å sjå på utviklinga i lånegjelda i høve til fylkeskommunens inntekter. Gjeldsgrad i figuren under er her definert som lånegjeld målt mot fylkeskommunens frie driftsinntekter. Gjeldsgraden gir utrykk for lånegjeldas belastning på fylkeskommunens drift. Gjeldsgraden har i dei seinare åra vore stigande, vesentleg på grunn av auka investeringar til skolebygg og fylkesvegar. side 34

252 Figuren viser at ved uendra rentesats og avdragstid vil ein stadig større del av fylkeskommunens inntekter måtte brukast til å dekkje utgiftene til renter og avdrag i økonomiplanperioden. Dessutan er det grunn til rekne med at rentenivået vil stige i åra framover Rente- og avdragsutgifter Med bakgrunn i den alltid usikre renteutviklinga har fylkeskommunen valt å spreie risikoen gjennom ulik bindingstid på ein del av låneporteføljen. Framlegget inneber slike rente- og avdragsutgifter i perioden: (i mill. kroner) Økonomiplan Renteutgifter Budsjett Renter lån tatt opp før ,6 86,3 84,1 88,5 92,5 Renter nye lån ,8 15,5 31,6 58,5 Sum renteutgifter 88,6 89,10 99,6 120,1 150,9 (i mill. kroner) Økonomiplan Avdrag Budsjett Avdrag lån tatt opp før ,6 127,6 127,6 127,6 120,5 Avdrag nye lån ,0 15,5 28,8 45,1 Sum avdragsutgifter 114,6 127,62 143,1 156,4 165,6 Det er føresett at låneopptaka blir gjort per i investeringsåret, og at låna som gjeld dei føreslegne investeringane i det enkelte år har ei avdragstid på 30 år. I framlegget er det lagt til grunn slike satsar på lånerenta (på nye låneopptak samt dei låna som ikkje har fast rente): År ,4 % p.a ,8 % p.a ,3 % p.a ,8 % p.a. Økonomiplanframlegget gir slike samla utgifter til renter og avdrag i perioden: (i mill. kroner) Renter og avdrag År Lån før 2014 Lån Sum ,2 203, ,0 2,8 216, ,7 31,0 242, ,1 60,4 276, ,9 103,6 316,4 side 35

253 Den heiltrekte linja i figuren ovanfor viser summen av renter og avdrag i framlegget. 4.6 Fondsmidlar Etter reglane i budsjett- og rekneskapsforskriftene skal fylkeskommunens fond delast i bundne og ubundne driftsfond (disposisjonsfond) og bundne og ubundne investeringsfond. Med bundne fond er å forstå midlar til formål som er bestemt av styresmakt utanfor organisasjonen Avsetning og bruk Driftsfond Vi har ført opp følgjande bruk av ubundne driftsfond: (i mill. kroner) Økonomiplan Bruk av frie driftsfond 13,6-7,7 18,8 33,0 57,7 Sum 13,6-7,7 18,8 33,0 57,7 For å få balanse i økonomiplanframlegget i perioden har vi måtta føre opp bruk av frie driftsfond som vist i tabellen over. Totalt for økonomiplanperioden vil Møre og Romsdal fylkeskommune tilføre 59,7 mill. kroner av driftsfondsmidlane. Investeringsfond Vi har ført opp følgjande bruk av ubundne investeringsfond: side 36

254 (i mill. kroner) Økonomiplan Bruk av andre fond - investeringsfond -4,5-2,5-2,5-2,5-12,0 Sum -4,5-2,5-2,5-2,5-12,0 Bruk av kapitalfondet til Såkornfond Fylkestinget vedtok i sak T-16/06 at fylkeskommunen skal delta med eit utlån til Møre og Romsdal Såkornfond AS med totalt 75 mill. kroner. Dei første 25 mill. kronene vart utbetalt til fondet i Det vart ikkje aktuelt med utbetalingar til fondet i 2010 eller i Derimot er det føresett utbetalt 25,0 mill. kroner i I framlegget er dei siste 37,5 mill. kronene ført opp i I sak T-35/13 vart 25 mill. kroner av utlåna for 2013 reversert. Fylkesrådmannen legg opp til ein budsjettjusteringssak til fylkestinget som reduserer gjenståande utlån til fondet på 12,5 mill. kroner. Dette har vi teke høgde for i oversikta over fond i dette framlegget. Aksjekjøp Det er lagt opp til å bruke investeringfond til kjøp av aksjar i Sykkylven Næringsutvikling AS, jf. omtale under kap Generelt Vi har delt inn fondsmidlane slik Kapitalfondet Infrastrukturfondet Andre fond Kapitalfondet Per stod det udisponert 143,4 mill. koner på kapitalfondet. Kapitalfondet er midlane som fylkeskommunen fekk for sal av Istad aksjar samt eit delsal av aksjar i Fjord 1. Fylkestinget har ikkje gjort vedtak som inneber bruk av kapitalfondet. Utviklinga i kapitalfondet kan spesifiserast slik: side 37

255 Kapitalfond (i mill. kroner) Investering Drift Totalt Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : Såkornfond -25,0-25,0 Evaluering regnskap ,5-12,5 Økonomirapportering pr. 2. terital, jf. T-35/13 25,0 25,0 Budsjettsak på desembertinget, red. utlån Såkornfond 12,5 12,5 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143, Infrastrukturfondet Infrastrukturfondet er midlane fylkeskommunen fekk for salet av aksjane i Fjord 1. Saldo per var på total 353,6 mill. kroner. I 2012 er det ikkje nytta noko av fondsmidlane. Utviklinga i infrastrukturfondet kan spesifiserast slik: Infrastrukturfond (i mill. kroner) Investering Drift Totalt Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 Framlegg til ØP : -Saldering 0 Saldo pr ,2 180,3 353,6 side 38

256 4.6.5 Andre disponible fond På andre disponible fond (ekskl. dei fonda som tilhøyrer sektorane) stod det 158 mill. kroner per Per utgjer det sentrale disposisjonsfondet 36,3 mill. kroner. Etter framlegget vil vi ved utgangen av 2017 ha tilført fondet 57,7 mill. kroner. Utviklinga av fondet kan spesifiserast slik: Andre disponible fond (i mill. kr) Investering Drift Totalt Saldo pr , , ,0 Evaluering regnskap ,5 17,9 2,4 Framlegg til ØP : 0,0 Finansiering ymse aksjekjøp -0,3-0,3 Kapitalinnskott KLP -2,3-2,3 -Saldering -39,8-39,8 Dekkelegging, jf. T-5/13-40,0-40,0 T-15/13 Tilskot Stranda kommune - fossvandring Geiranger -3,0-3,0 T-33/13 1. terialrapportering 1,4 1,4 T-57/13 Tilskot til TT-ordninga -2,0-2,0 T-10/13 Kjøp av akskjer Runde Miljøbygg AS -3,0-3,0 T 42/13 Aksjekjøp Norsk Fjordsenter AS -2,0-2,0 Saldo pr ,1 36,3 69,4 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -2,5-2,5 Kjøp av aksjer Sykkylven Næringsutvikling AS -2,0-2,0 Tilbakeføring forskuttert dekkelegging, jf. T-5/13 40,0 40,0 -Saldering -21,4-21,4 Bruk av fond til finansiering av Nordøvegen -5,0-5,0 Saldo pr ,6 49,9 78,5 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -2,5-2,5 -Saldering -7,7-7,7 Saldo pr ,1 42,2 68,3 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -2,5-2,5 -Saldering 18,8 18,8 Saldo pr ,6 61,0 84,6 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -2,5-2,5 -Saldering 33,0 33,0 Saldo pr ,1 94,0 115, Oppsummering På kapitalfondet, infrastrukturfondet og andre disponible fond stod det pr ,1 mill. kroner i driftsfondsmidlar og 334,9 mill. kroner i investeringsfondsmidlar. I sum 655 mill. kroner. side 39

257 Dette framlegget inneber at det ved utgangen av 2017 vil stå igjen 612,1 mill. kroner på fonda, og då fordelt med 312,3 mill. kroner i driftsfondsmidlar og 299,8 mill. kroner i investeringsfondsmidlar. 4.7 Tiltak for å få balanse I gjeldande økonomiplan er drifts- og investeringsnivået for høgt i høve til dei framtidige inntektene slik dei var forventa ved behandlinga av økonomiplanen. Økonomiplanen vart derfor saldert ved bruk av driftsfondsmidlar. I dette framlegget til økonomiplan , vil dei inntekter, netto driftsrammer og investeringsrammer som vi gjer framlegg om resulterer i slik ubalanse (-= til gode/+= ubalanse): År i mill. kr , , , ,0 Sum -22,7 Dette betyr at det drifts- og investeringsnivået som vi gjer framlegg om, er for høgt i høve til forventa inntekter i 2014 og 2015, medan vi vil ha midlar til å setje av til driftsfond i 2016 og Samla kjem vi ut med eit beløp «til gode» for åra på 22,7 mill. kroner. Vi rår vi til at økonomiplanen blir balansert ved følgjande grep: Bruk av disponible driftsfondsmidlar Per står det 253,2 mill. kroner igjen av driftsfondsmidlane. I framlegget har vi lagt inn slik netto bruk av driftsfondsmidlar: År i mill. kr , , , Sum 57,7 Netto tilførsel av driftsfondsmidlar i framlegget er 57,7 mill. kroner. side 40

258 Del II Nærare om framlegg til økonomiplan med budsjett 2014 for den enkelte sektor side 41

259 5 SENTRALE STYRINGSORGAN OG FELLESUTGIFTER 5.1 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D01 fellesutgifter og utgifter til fordeling Det er foreslått følgjande driftsrammer for fellesutgifter og utgifter til fordeling for økonomiplanperioden : (i 1000 kroner) Budsjett D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan På denne utvalsramma blir det budsjettert med fellesutgifter som gjeld heile fylkeskommunen. Av slike fellesutgifter kan vi nemne Organisasjonsutvikling Sentrale opplæringsmidlar Tillitsvaltordning IT-tenester for heile fylkeskommunen Bygg, spesielle eigedomar Bygg, lokale til vidareutleige Vedlikehaldsmidlar for heile fylkeskommunen Andre fellesutgifter for heile fylkeskommunen Tilskot utanfor fylkeskommunens ansvarsområde Andre fellesutgifter for heile fylkeskommunen Løyvinga skal m.a. dekkje kontingentar til KS, Landslaget for nynorskkommunar, bedriftsidrettslaget, tilskot til Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal og tilfeldige utgifter som t.d. tinglysingsutgifter og advokathonorar mv. i samband med rettssaker fylkeskommunen er involvert i. Andre døme er drift av elektronisk sak- og arkivsystem. Heile sentraladministrasjonen og dei fleste skolane er no inne på Ephorte Web sak- og arkivsystem. Vedlikehaldsutgiftene blir dekt av denne ramma. Også utgiftene til it-områda blir ført her, eit område der vi har stor vekst og utfordringar. I og med at vi må kjøpe større og fleire lagringskomponentar (fleire diskhyller, diskar og tapestasjonar for backup), aukar behovet for fleire vedlikehaldsavtalar, noko ein berre må ha då desse komponentar er så kritiske. Den same utviklinga ser vi også innanfor kapasitetsbehov på båndbreidde (linjene mot Internett og mot dei ytre etatane). Dette igjen fører med seg at vi må oppgradere tryggleiksløysingane våre. Alle desse behova gjeld for heile organisasjonen, inkl. dei vidaregåande skolane og tannhelse. Utgifter og inntekter som ikkje høyrer heime under nokon av dei andre rammene, blir ført her, m.a. løyvinga som fylkesutvalet disponerer til fordeling på den årlege TVinnsamlinga og diverse organisasjonar. side 42

260 5.1.2 Endring i driftsramma Årsakene til endringane er følgjande: Frå 2014: Av endringa er 37,5 mill. kroner av rekneskapsteknisk art føring av premieavvik frå 2013 og (Premieavviket er eit estimert netto avvik mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnader. Dersom pensjonspremien overstig årets netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik førast til inntekt. Motsett skal årets premieavvik førast til utgift dersom pensjonskostnaden er større enn pensjonspremien. Premieavviket eit år blir utlikna året etter.) For 2014 og 2015 er det lagt inn kroner til støtte for KommIT, ei satsing som vil vere viktig for å få innflytelse over felles offentlege IKT-tiltak fremma av Staten i samarbeid med KS. Auka tilskot til TV-aksjon med kroner. For var ramma auka med kroner til dekning av kostnader i forbindelse med eit pilotsamarbeid med NVE om å betre snøskredvarslinga i Møre og Romsdal. Pga av lågare kostnader enn først antatt, blir beløpet redusert med kroner pr år. For 2014 er det lagt inn kroner til tilskot Ironman Developement, sjå sak U -100/13. For året 2014 er det lagt inn midlar til kjøp av tre nye modular på til saman kroner. Dette skal nyttas til ny reiserekningsmodul og Infotorget i Visma, pluss modulen Digital oversending. Dette er en modul som kan nyttas i samband med regjeringas digitaliseringsprogram der eit av måla er digital dialog med innbyggjarane. I samsvar med vedtak i sak T-10/12 er det for 2014 lagt inn 1,0 mill. kroner til dekning av utgifter til utarbeiding av utviklingsplanar for vidaregåande skolar. Frå 2014 er It-seksjonen styrka med 0,9 mill. kroner (0,4 mill. kroner av desse vedteke i des. 2012) som omfattar auka vedlikehaldsavtalar for lagring og auka MS-lisenskostnadar og overtaking av innkjøp av it-teknisk utstyr for fylkestannlegen. I samsvar med vedtak i sak U-105/12 er det lagt inn kroner årleg i økonomiplanperioden til skoleskogplanting. For 2012 og 2013 lå det årleg inne 0,5 mill. kroner i tilskot til Norsk Bane for vidare arbeid med høgfartsbane mellom Dombås og Ålesund. Desse midlane er trekte ut igjen frå For året 2014 er lagt til kapitaltilførsel til TkMN av 1,3 mill. kroner. For kvart av åra 2014 og 2015 er det lagt inn prosjektkostnadar av kroner. Frå 2015: Tilskot til Ironman Developement på er trekt ut frå For 2014 var det lagt inn midlar til kjøp av tre nye modular som blir trekt ut igjen av ramma frå 2015 med kroner. Midlar til utviklingsplaner for dei vidaregåande skolane på 1 mill. kroner blir trekt ut frå Kapitalførsel til TkMN med 1,3 mill. kroner blir trekt ut igjen frå side 43

261 Frå 2016: Midlar til snøskredvarsling med kroner i forbindelse med pilotsamarbeid med NVE om å betre snøskredvarslinga i Møre og Romsdal, blir trekt ut frå Midlar, kroner, til kontingent for KommIT blir trekt ut igjen frå Prosjektkostnadar til TkMN for åra 2014 og 2015 med kroner blir avslutta frå 2016 og trekt ut frå ramma. Innsparing I tillegg til ovannemnde endringar er det lagt inn eit innsparingskrav på høvesvis kroner, kroner og kroner for 2014, 2015 og 2016 og vidare framover. Tiltak som er forslått gjennomført er mellom anna å redusere satsingar innan arbeidsgivarpolitikken og organisasjonutviklingsprosjekt. Dette vil innebere at ein må redusere støtte til utviklingstiltak i heile organisasjonen. Kapitaltilførsel Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS (TkMN) Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS er eigd av Nord- og Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommunar. Formålet er å utvikle eit odontologisk kompetansesenter. TkMN skal byggast opp som ein nettverksorganisasjon der ein tar sikte på å knytte til seg kompetanse frå ulike fagmiljø. Det er tidligare ikkje betalt inn selskapskapital/stiftelseskapital. Selskapets inntekter er statstilskot og tilskot frå dei tre eigarane i tillegg til pasientinntekter. På grunn av at inntektene særlig statstilskotet kjem i utakt med utgiftene, vil selskapet komme opp i eit likviditetsunderskot på vel 3,7 mill. kroner underveis i eit driftsår. For å sette selskapet i stand til å takle likviditetssituasjonen, er det nødvendig å tilføre kapital i form av eigarinnskot. I 2014 er det lagt inn eit tilskot på 1,3 mill. kroner frå Møre og Romsdal fylkeskommune og dei to andre fylkeskommunane. Prosjektkostnader Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS I 2014 er gitt eit tilskot på kroner frå Møre og Romsdal fylkeskommune til dekning av prosjektkostnader for utvikling og implementering av «Tverrfaglig nettverk» ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt Norge IKS (TkMN ). Målsetnaden er å opprette eit tverrfaglig virtuelt kompetansenettverk. Det tverrfaglige virtuelle nettverket vil representere ein ny måte å arbeide på innan odontologien. Her ligger det eit betydelig potensiale for effektivisering og kvalitetsheving av tenesta gjennom at distriktstannlegar, så vel som private tannlegar, kan søkje fagleg råd og veiledning hos spesialistar i nettverket utan å måtte sende pasienten frå seg og utan at tannlegen trenger å forlate sitt kontor. side 44

262 5.1.3 Investering (i mill. kroner) Sum Investeringsprosjekt 2017 Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 6,0 2,0 2,4 2,0 12,4 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 21,0 17,0 17,4 17,0 72,4 Opprusting av bygningsmassen I investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden er det årleg ført opp 15 mill. kroner til opprusting av bygningsmassen, som i hovudsak består av skolebygg. Dette nivået, dvs. 15,0 mill. kroner årleg, er vidareført i økonomiplanperioden IT-infrastruktur og nettverk I investeringsbudsjettet er det for perioden lagt til grunn 12,4 mill. kroner i investering i IT-infrastruktur, nettverk og svitjser. I 2014 er det budsjettert med investering i en ny nødvendig brannmurløsning for Møre og Romsdal fylkeskommune. 5.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D02 Politisk verksemd Det er foreslått følgjande driftsrammer for politisk verksemd for økonomiplanperioden : (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett D02 Politisk verksemd D02 Politisk verksemd Rekneskap 2012 Budsjett Utvalsramma omfattar heile den politiske verksemda med unntak av kontrollutvalet Endring av driftsramma Årsakene til endringane er følgjande: Frå 2014: I 2013 er det ført opp 0,8 mill. kroner i samband med stortingsvalet. Desse midlane er trekte ut igjen frå Frå 2015: I 2015 er det ført opp 0,8 mill. kroner i samband med nytt fylkestingsval. side 45

263 Frå 2016: I 2015 er det ført opp 0,8 mill. kroner til nytt fylkestingsval. Desse midlane er trekte inn igjen frå Frå 2017: I 2017 er det ført opp 0,8 mill. kroner til nytt stortingsval. Innsparing I tillegg er det innarbeidd krav om innsparing for politiske verksemder på høvesvis kroner, kroner og kroner for 2014,2015 og 2016 og vidare framover. Innsparingstiltak vil her vere knytt til ein dag mindre fylkesting i året og pairlause møter. 5.3 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D03 Stabsfunksjonar Det er foreslått følgjande driftsrammer for stabsfunksjonar for økonomiplanperioden : (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett D03 Stabsfunksjonar D03 Stabsfunksjonar Rekneskap 2012 Budsjett Felles mål Når det gjeld felles mål for verksemda viser vi til at administrasjonsavdelinga, plan- og analyseavdelinga og juridisk avdeling er stabsavdelingar som yter tenester til den øvste politiske og administrative leiinga, sektoravdelingane og den ytre tenesteytande verksemda. Aktiviteten er såleis i stor grad styrt av dei behov som til ei kvar tid oppstår i verksemda. Under kvar seksjon er det sett opp kva område ein reknar med å prioritere arbeidsinnsatsen på i året som kjem. Raske omskiftingar og endringar som ligg utanfor desse avdelingane sin kontroll gjer det midlertidig vanskeleg å planlegge aktiviteten konkret langt framover, og det kan vere nødvendig å endre fokus undervegs Administrasjonsavdelinga Administrasjonsavdelinga sitt hovudmål er: Avdelinga skal ha kapasitet, struktur, kompetanse, tilgjenge og service som er tilpassa behova til fylkesordførar og fylkesrådmann, avdelingar, sektorar og andre brukarar. I tillegg skal administrasjonsavdelinga: utvikle og halde system á jour, vere pådrivar og iverksetjar av tiltak innanfor avdelinga sitt ansvarsområde. sørgje for gode styringsdata innanfor avdelinga sitt fagfelt. side 46

264 5.3.3 Juridisk avdeling Juridisk avdeling sine hovudoppgåver er: Juridisk avdeling skal yte fagleg bistand til den øvste politiske og administrative leiinga, sektoravdelingane og den ytre tenesteytande verksemda. I tillegg til handsaming av til døme forsikringsordninga, skadesaker, klagesaker, avtalar, opplæring m.m. Aktiviteten er såleis i stor grad styrt av dei behov som til ei kvar tid oppstår rundt om i verksemda. Innkjøpsseksjonen som ligg under juridisk avdeling, skal organisere innkjøpsfunksjonen og inngå større avtalar og rammeavtalar. Seksjonen skal også anskaffe og vedlikehalde elektronisk verktøy for konkurransegjennomføring og avtaleoppfølging, samt utarbeide anskaffelseprosedyrer Plan- og analysavdelinga Plan- og analyseavdelinga sine hovudoppgåver er: Plan- og analyseavdelinga skal vere ein aktiv medspelar i utviklinga av regionen Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune er regional planstyresmakt, jf. plan- og bygningslova. Plan- og analyseavdelinga har ansvar for og leiar arbeidet med regional planstrategi, regionale planar og regional planføresegn. Avdelinga skal medverke til å styrke den heilskaplege samfunnsplanlegginga i Møre og Romsdal: styrke plansamordninga, vere plan- og prosessleiar, mellom anna i eigen organisasjon og for kommunane. Avdelinga skal utarbeide og formidle aktuell statistikk og analyser om Møre og Romsdal, som grunnlag for politiske vedtak og for fylkeskommunen sitt arbeid Endring av driftsramma Årsakene til endringane er følgjande: Frå 2014: For 2014 er det lagt inn kroner til ei større nødvendig vedlikehald av fasade på Tanngården (bygninga der fylkestannlegen har kontor), bl.a. med utskifting av vindauge og målararbeid For 2014 er det lagt inn kroner til utbetring av fasade og trapperom ved Julsundvegen 7 (By-Ve bygget). Som ein følgje av forvaltningsreforma har behovet for nye tiltak som skal setjast i gang samt arbeidsmengda auka ved fylkesrådmannen og det er lagt inn ei styrking av ramma med kroner frå Frå 2014 er det lagt inn kroner til personalseksjonen som følgje av sers knappe rammer og auka aktivitet i samband med arbeidsgivarpolitikksatsinga. Ramma til bygg- og vedlikehaldsseksjonen er styrka med kroner pr. år frå 2014 som følgje av auka engasjement ved klinikkane til tannhelse. It-seksjonen er styrka med delar av ressursar til e-læringstilling med kroner frå Det er lagt inn ei styrking av kroner til utvalssekretærfunksjonen frå 2014 og inntil den resterande 30 % stillingsressursen er på plass. Frå 2015: Frå 2015 er det lagt inn ei ytterlegare styrking av midlar til e-læringstilling med kroner. Frå 2015 er det trekt ut vedlikehaldsmidlar til Tanngården av kroner Midlar til utbetring fasade og trapperom ved By-Ve bygget med kroner er trekt ut frå side 47

265 Innsparing I tillegg er det innarbeidd krav om innsparing på høvesvis kroner, kroner og kroner for 2014,2015 og 2016 og vidare framover. Innsparingstiltak vil her m.a. vere knytt til pairlause møter, endring av annonseproduksjon, etablering av videokonferanserom. side 48

266 6 UTDANNING Prioriterte arbeidsområde innenfor utdanning er å finne i Fylkesplan (T- 4/12), handlingsprogram for kompetanse ( kvalitetsplanen og skolebruksplanen. Ansvarsområdet til utdanningssektoren omfattar drift av 23 vidaregåande skolar og 2 tekniske fagskolar med til saman 2000 tilsette og om lag elevar og studentar. Om lag 2300 lærlingar skal også følgjast opp på vegen fram mot avlagt fagprøve. 6.1 Mål og hovudutfordringar for utdanningssektoren Hovudmålet i økonomiplanperioden er: Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivå og skulane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Gjennomføring Den viktigaste utfordringa for sektoren er å sørgje for at flest mogleg av elevane i vidaregåande opplæring gjennomfører (fullfører og består) utdanninga. Fylkestinget har sett som mål at 79 pst. av dei som starta i vidaregåande opplæring i 2010 skal ha gjennomført vidaregåande opplæring i Tal frå Statistisk Sentralbyrå (2012) viser at i Møre og Romsdal hadde vel 71 pst. av dei som starta i Vg1 i 2006 gjennomført etter 5 år. Dette er noko over landsgjennomsnittet som ligg på 69 pst. For kullet før var gjennomføringsprosenten her i fylket 74 pst. Høg gjennomføring er avhengig av at elevane som startar på vg1 vel eit utdanningsprogram som passar for dei. For å sikre dette må elevane få råd og vegleidning før dei gjer sine val. I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane betre overgangen mellom skulenivå og overgangen frå skule til arbeidsliv. Ein skal sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val om utdanning, yrke og karriere, gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Overgangar Overgangane frå grunnskole til vidaregåande opplæring og frå skole til bedrift er spesielt sårbare i forhold til fråfall. NyGIV er eit partnarskap for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. NyGIV kan grovt sett delast inn i fire delar; Overgangsprosjektet har hovudfokus på gode overgangar mellom grunnskole og vidaregåande opplæring, dette er alle kommunane i Møre og Romsdal deltakarar i no. Den andre delen er intensivopplæring i basisfaga (lesing, skriving og rekning). Det tredje elementet er yrkesrettingsprosjektet FYR og det fjerde er oppfølgingsprosjektet, det vil seie oppfølging av dei som har ramla ut av vidaregåande opplæring eller står i fare for å ramle ut. side 49

267 Læreplassar Det vart i 2012 inngått 1125 nye lærekontraktar, noko som er oppgang frå 2011 då det var Ved årsskiftet var det 2229 (2134) løpande lærekontraktar og 103 (104) opplæringskontraktar. I 2012 vart det avlagt 1537 (1617) fag- og sveineprøver. Aksjon fleire læreplassar er eit tiltak for å få fleire til å fortsette i opplæring etter vg2. Mellom anna mangel på læreplassar gjer at mange på yrkesfag vel påbygging til studiekompetanse (vg3), men det er berre om lag 60 % av elevane som gjennomfører dette kurset. Av dei som teiknar lærekontrakt og gjennomfører opplæringa i bedrift, greier heile 93,7 % fagprøva. I Møre og Romsdal fylkeskommune har alle som har tatt fagprøve fått rett til å ta påbyggingskurs (vg4) som gir generell studiekompetanse. På desse kursa er gjennomføringa 80 %. Fylkesrådmannen utfordrar næringane til å ta aktivt del i spleiselaget med å stille læreplassar til disposisjon. På den måten vil grunnlaget for å oppretthalde tilbodsstrukturen kunne bli styrka. Spesialundervisning Dei seinare åra har utgiftene til spesialundervisning auka vesentleg meir enn utgiftene til ordinær undervisning. I følgje KOSTRA-tal er Møre og Romsdal mellom dei fylkeskommunane som brukar mest på spesialundervisning. Fylkestinget har i sak T- 33/13 og T-57/13 bedt fylkesrådmannen vurdere bruken av spesialundervisning for å få betre effekt for elevane si læring og for å få betre økonomistyring. Dette arbeidet vil ein prioritere i perioden. I fylkesplanen for perioden er det gjort nærare greie for resultatmåla for sektoren. Hovedutfordringa i planperioden vil såleis være å planlegge og legge til rette for eit samla undervisningstilbod som brukarane etterspør, som sikrar at arbeidslivet får tilgang på relevant utdanna arbeidskraft og som samstundes sikrar god ressursutnytting i sektoren. Kapasitet Dei siste åra har ein i skolebruksplana redusert talet på elevplassar for å få ei betre tilpassing mellom økonomiske rammer, kapasitet og søkjarar til vidaregåande opplæring. Ein må ha ein kapasitet som sikrar god ressursutnytting. Samtidig er det ei målsetting at dei fleste elevane skal få sitt primære utdanningsønske oppfylt. Dei siste åra er det og satt i gang nye tilbod. Då vert det utfordrande å tilpasse kapasitet og tilbodsstruktur til tronge økonomiske rammer. Med ein stram økonomi er det ikkje mogleg å oppretthalde ein stor klassereserve. Dette kan bety at færre søkjarar kan få oppfylt sitt første utdanningsønske. I 2013 fekk 87,5 pst. av søkjarane til vidaregåande 1 innfridd førsteønsket sitt om utdanningsprogram. Tabellen nedanfor syner utviklinga med omsyn til innfriing av førsteønske for vg1 elevane ,50 % 89,40 % 87,30 % 87,50 % side 50

268 Årgangstal Tal på åringar i fylket teke frå Grunnskolens Informasjonssystem - GSI - der kommunane og private skolar er pålagde å legge inn faktisk elevtal på trinna Alternativt kan ein leggje til grunn framskrivingstal frå SSB basert på middels nasjonal vekst i befolkninga (alternativ MMMM). I eit perspektiv på ein planperiode på fem år er SSB-tala ikkje eit godt nok plangrunnlag for å dimensjonere talet på skoleplassar. For planperioden legg ein difor til grunn dei elevane frå 6.trinn til 10.trinn som faktisk er registrert i grunnskolane i fylket. Tabellen nedanfor viser utviklinga av elevar år i vidaregåande opplæring åringar (GSI) Nordmøre Romsdal Nordre Sunnmøre Søre Sunnmøre Når det gjeld utviklinga i elevtal lenger fram i tid viser ein til sak T-38/13. Her er det vist at ein frå år 2020 vil trenge fleire elevplassar i Ålesund. Allereie i år 2025 treng ein her 400 ekstra elevplassar. Inntaket til skoleåret 2013/2014 Av den samla kapasiteten på elevplassar i dei vidaregåande skolane er det 1011 ledige plassar per På same tid skoleåret 2012/2013, var det 872 ledig plassar. 2013/ /2013 Nivå Plassar Klassar Tatt inn Ledig Plassar Klassar Tatt inn Ledig VG , , VG VG , Vg , Sum , På Vg1 trinnet er det i år totalt 145 ledige plassar av ein kapasitet på 3981, dette er 57 færre ledig plassar på Vg1 nivå. I dei tre byane er det 50 ledige elevplassar på Vg1- trinnet fordelt med 35 ledige plassar i Kristiansund, 9 i Molde og 6 i Ålesund. side 51

269 Det er på Vg3 og på Vg4 nivå vi finn heile auken i talet på ledige plassar. Det var særleg mange plassar ledige på Vg4 påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse. Både Vg1 og Vg2 har færre ledige plassar ved inntaket til skolåret 2013/2014 enn det var ved inntaket til skoleåret 2012/2013. Av utdanningsprogramma på Vg1-trinnet er det svakast oppfylling på Service og samferdsel-entreprenørskap, Studiespesialisering-entreprenørskap(bedriftsutvikling) og Studiespesialisering formgivingsfag, jamfør tabellen. Elevpl. Ledig %-vis ledig Vg 1 utdanningsprogram 2013/ /14 kapasitet Design og håndverk ,60 % Service og samferdsel ,70 % Elektrofag ,00 % Studiespes - internasj ,70 % Tekn/ind prod, YSK 4 år ,10 % Bygg og anleggsteknikk ,80 % Service og samferdsel -entreprenørskap ,30 % Teknikk og ind. produksjon ,20 % Naturbruk ,70 % Mus/dans/drama - musikk ,30 % Studiespes - entr/bedr.utv ,80 % Studiespes, formgivingsfag ,60 % Idrettsfag ,10 % Helse- og oppvekstfag ,20 % Studiespesialisering ,10 % Sum ,80 % Spesialpedagogiske opplæringstilbod I perioden har talet på dei elevane som har størst trong til spesialundervisning auka frå 166 til 243. Dette er ein auke på 46 pst. Tabellen nedanfor syner utviklinga i talet på elevar med størst trong til hjelp /1 elevar Auke frå året før Auke i % 17,7 19,3 9,6 3,7 8 Utdanningsutvalet handsama spesialundervisning i sak UD-8/13 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport - Spesialundervisning i vidaregåande opplæring. Utdanningsutvalet fatta då vedtak om oppfølging av rapporten. I samband med oppfølginga vil fylkesrådmannen og vurdere modellen for tildeling av midlar til spesialundervisning. side 52

270 Rett til påbygging etter oppnådd fagbrev Vi viser til omtale av rett til påbygging etter oppnådd fagbrev i statsbudsjett 2014, jf. følgjande omtale i Prop. 1 S ( ) Kommunal- og regionaldepartementet: «I Meld. St. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble det varslet at regjeringen tar sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å innføre en slik rett. Fylkeskommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 98 mill. kroner for høsteffekten i Helårsvirkningen av forslaget for fylkeskommunene er anslått til 235 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) Kunnskapsdepartementet.» For 2014 har fylkesrådmannen auka ramma til dei vidaregåande skolane med 5,8 mill. kroner til dette formålet. Frå 2015 er ramma auka med 14 mill. kroner. Mobilt vitensenter I påvente av avklaring om statleg medfinansiering er prosjektet stilt i bero. Det blir arbeidd vidare med å synleggjere i kva grad det er mogeleg å samordne eit potensielt vitensenter med dei allereie etablerte miljøsentra på Smøla, Tingvoll og Runde. 6.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgjande driftsrammer for dei vidaregåande skolane i perioden : Økonomiplan Budsjett D05 Vidaregåande opplæring D05 Vidaregåande opplæring Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Driftsrammene inneber følgjande endringar i budsjettramma D05 i planperioden i forhold til budsjett for 2013: Frå 2014: I høve til 2013 er ramma høgda med 0,432 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved vidaregåande skolar. Ramma er redusert med 1,750 mill. kroner som følgje av venta ytterlegare innsparing som ein konsekvens av at restaurant- og matfag blei flytta frå Ørskog vidaregåande skole til Borgund vidaregåande skole frå Frå 2012 ligg det årleg inne i ramma 0,5 mill. kroner til eit prøveprosjekt for yrkesretting av fellesfag i vidaregåande skole. Frå 2014 er desse midlane trekte ut igjen. Frå 2014 er pensjonspremien til Statens pensjonskasse høgda frå 13,23 pst. til 14,15 pst. Dette får følgjer for rammene til dei vidaregåande skolane, og budsjettet i perioden er høgda med 7,2 mill. kroner årleg på bakgrunn av dette. I statbudsjettet for 2014 er det satt av midlar til rett til påbygging etter oppnådd fagbrev. Møre og Romsdal fylkeskommune har fått ca. 5,8 mill. kroner til dette side 53

271 formålet i 2014, og ramma til vidaregåande opplæring er høgda tilsvarande. Frå 2015 vil ein få heilårsverknad av tiltaket, og ramma er derfor høgda med 14 mill. kroner. Frå 2015: I høve til 2014 er ramma høgda med 0,652 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved vidaregåande skolar. Frå 2016: I høve til 2015 er ramma høgda med 1,03 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved vidaregåande skolar. Fylkestinget har i sak T-71/12 og T-6/13 bedt om at det blir iverksett eit effektiviseringsprogram for å redusere driftskostnadane eller auke driftsinntektene fram til Utdanningssektoren sin del av denne effektiviseringa utgjer om lag 21,6 mill. kroner. For å få til dette er skolebruksplanen det viktigaste verktøyet. Det må gjerast strukturelle grep for å få til ei så stor effektivisering. Økonomiske driftsmål for skolane Skolane hadde i 2012 eit mindreforbruk på om lag 21 mill. kroner på skolerammene. Ein har i dag eit omfattande system av undervisningsgrupper der ei gruppe kan ha 30(28) eller 15(12) elevar. Ein har og halve grupper som kan ha 7 eller 15 elevar, og ein har småskala-tilbod. Skolane vert tildelt økonomiske rammer etter kva utdanningsprogram dei ulike gruppene høyrer til. Med eit så omfattande system av grupper kan budsjettkonsekvensane av kapasitetsreduksjonar verte uoversiktlege. For skoleåret 2013/2014 har vi 518 slike grupper. Dagens skole- og tilbodsstruktur inneber at oppfyllinga i gruppene ved mange skolar er dårlegare enn ynskjeleg. Dette gjeld særleg dei mindre skolane ute i distrikta. Dersom ein ser på kor store budsjettmidlar som blir stilt til rådvelde for dei ulike skolane per elev, ser ein at dei små distriktsskolane i mange høve disponerer vesentleg meir midlar pr. elev enn dei store skolane i byane. Effektivisering av tilbodsstrukturen I vidaregåande opplæring er klasse og klassestorleik eit av hovudelementa i budsjetteringssystemet for skoledrifta. Dette gjer at ein etter elevinntaket kvart år får ledige skoleplassar fordi ein ikkje fyller opp den kapasiteten som er gitt i skolebruksplanen. Det kan vere alt frå ein ledig plass til 8-15 ledige plassar i ein klasse. I ein effektiviseringssamanheng er det difor utnyttinga av planlagte skoleplassar ein må vurdere. For at ein skal kunne gjennomføre effektiviseringa innafor fastsett periode, må ein starte med effektivisering av eksisterande tilbodsstruktur frå : Vi foreslår at effektiviseringa vert iverksatt slik: Svakt søkte tilbod vert ikkje vidareført Småskalatilbod (4-6 elevplassar) der det finst ordinære klassar vert ikkje vidareført Halvklassar i byane Ålesund, Molde og Kristiansund vert ikkje vidareført Ta ut ressursar til tilbod som har blitt tildelt ressursar for å tilby ekstra fag side 54

272 Vurdere kostnadskrevjande tilbod Svakt søkte tilbod, halvklassar i byane Halvklassar i Ålesund, Molde og Kristiansund Fleire tilbod ved byskolane er halvklassar fordi ein ikkje greier å fylle opp ein heil klasse med elevar. Dette er tilbod som ofte har pedagogisk og faglege utfordringar fordi ein må slå saman opplæringa med andre grupper og på tvers av nivå for å kunne gjennomføre dei innafor finansieringa til halve klassar. I tillegg er det ledige plassar sjølv om kapasiteten berre er ein halv klasse. For fortsatt å kunne gje tilbod til elevane i desse utdanningsprogramma vert det foreslått å samle dei på ein skole, for på den måten utnytte kapasitet og utstyr betre. Fylkesrådmannen rår difor til at følgjande tilbod vert tekne ut av tilbodsstrukturen: - Vg2 Klima, energi og miljøteknikk ved Kristiansund vgs - Vg2 Design og trearbeid ved Kristiansund vgs Vidare rår ein til at følgjande tilbod vert regionalisert slik: - Vg3 Utstillingsdesign vert lagt til Kristiansund vgs - Vg2 Reiseliv vert lagt til Romsdal vgs og Ålesund vgs - Studiespesialisering med formgjeving vert lagt til Fagerlia vgs Desse tiltaka vil gi ein effektivisering på 2,3 mill. kroner. Fordjuping i entreprenørskap Ved fleire skolar i fylket har ein forsøkt å opprette tilbod med fordjuping innafor entreprenørskap, innovasjon og leiing. Tilbodet ved Atlanten vgs har for dårleg søking til at det kan forsvarast å oppretthalde tilbodet. Tilbodet har 12 elevar til 28 plasser på vg1, 15 elever til 28 plasser på vg2 og 17 elever på 28 plasser på vg3. Søkinga har altså gått ned for kvart år. Fylkesrådmannen rår difor til at tilbodet vert tatt ut og erstatta med ordinær studiespesialisering. Studiespesialisering med formgjeving På dette tilbodet er det svært mange ledige plassar. Dette har vore situasjonen dei siste åra. Det er såleis også svært få elevar på vg2 og v3. Fylkesrådmannen rår difor til at tilbodet ved Molde vgs og Kristiansund vgs vert tatt ut slik at tilbodet vert samla på Fagerlia vgs. Småskalatilbod Føremålet med oppretting av småskalatilbod var å stette lokal rekruttering av fagarbeidarar, sjølv om skolen ikkje hadde kompetanse innafor fagområda. Føresetnaden for småskalatilboda er difor eit nært samarbeid med lokalt næringsliv slik at ein m.a. sikrar ei god opplæring i programfaga og i faget Prosjekt til fordjuping. Dersom ein ikkje forankrar småskalatilboda i lokale verksemder er det heller ikkje grunnlag for å sette i gang småskalatilbod. Samtidig som ein ved nokre skolar har småskalatilbod har ein ved naboskolar ordinære klassar i dei same faga som ikkje er fylt opp. Det er difor ikkje god ressursutnytting å oppretthalde småskalatilboda. Då tilbodet er innretta for små elevgrupper (minimum 4) med fleire opplæringsaktørar er det ei utfordring å ha god side 55

273 oppfølging av elevane og oppretthalde eit stabilt læringsmiljø for å sikre kvaliteten og ivareta læreplanmål i opplæringa. Det er ofte i tillegg ei utfordring å få nok elevar til å søkje småskalatilboda. Fylkesrådmannen tilrår difor at småskalatilbod som ein også finn som klassar i den ordinære tilbodsstrukturen ikkje vert vidareført. Dette vil gi ei effektivisering på 5,3 mill. kroner. Tilleggsressursar for å auke fagtilbodet Nokre skolar har fått tildelt ressursar for å tilby ekstra fag. Dette gjeld: Volda vgs (toppidrett) Atlanten vgs (entreprenørskap og bedriftsutvikling) Ålesund vgs (entreprenørskap og bedriftsutvikling) Stranda vgs (toppidrett/skigymnas). Andre skolar tilbyr ekstra fag innafor eigen ramme, t.d. Surnadal vgs (toppidrett) og Fagerlia vgs (teknologi og forskingslære/økonomi og markedslære). Fylkerådmannen kan ikkje tilrå at ein held fram med denne ekstraordinære ressurstildelinga, skolane må prioritere slike tiltak innafor eigen økonomisk ramme. Effektiviseringsvinsten er 3 mill. kroner. Av dette utgjer tiltaket toppidrett/ skigymnas for nokre utøvarar som er elevar på Stranda vgs 1,7 mill. kroner. Hovudkonsekvensen ved dette tiltaket er at ein ved Stranda vgs misser den spesielle trenarstøtta til nokre toppidrettsutøvarar på ski. Vurdering av andre tilbod Vg2 Studiespesialisering ved Armadale college, administrert av Haram vgs har ein kapasitet på 16 elevplassar med ein ressurs svarande til ein heil klasseressurs for studiespesialisering med eit tillegg på 200 årstimar. Kostnaden er såleis 1,3 mill. kroner. Ein har og eit desentralisert tilbod innafor språk på høgste nivå spansk, fransk og tysk. Tilbodet vil ha ein kostnad på om lag 1,5 mill. kroner. inklusive språk-/studiereisereise. Kapasitetsutnyttinga er god med i alt 54 elevar på dei tre språkfaga. Dersom ein vel å ikkje vidareføre desse tilboda vil det bryte med dei prioriteringane fylkestinget har lagt for det internasjonale arbeidet i Møre og Romsdal sak T-77/12. Nye tilbod Vi har hatt ein tradisjon for å lyse ut alle tilbod som skolane har eit ønske om å starte opp, og så latt søkinga avgjere om tilbodet kjem i gang. Det viser seg ofte å være vanskeleg å legge ned tilbod som er planlagt sett i gang og ofte vert nye tilbod sett i gang med dårleg kapasitetsutnytting. Dersom vi skal få ei effektivisering av drifta, så må vi no vere meir kritisk og vurdere grundigare behovet før vi lyser ut nye tilbod. Oppsummert vil dei foreslåtte tiltaka gi slike effektiviseringsgevinstar: side 56

274 Effektivisering Småskalatilbod Surnadal vgs Tingvoll vgs Rauma vgs Stranda vgs Sykkylven vgs Herøy vgs/vanylven Tilleggsressursar for fag Volda vgs Ålesund vgs Atlanten vgs Stranda vgs/"skigymnas" Svakt søkte tilbod og "halv"-klassar i byane Vg2 Klima, energi og miljøteknikk, Kristiansund vgs Vg2 Design og trearbeid, Kristiansund vgs Vg2 Reiseliv, Kristiansund vgs Vg1 formgiving Kr.sund vgs Vg2 formgiving Kr.sund vgs Vg3 formgiving Kr.sund vgs Sum effektivisering Effektiviseringskrav Ikkje-spesifisert effektivisering Tabellen syner at ein med dei føreslegne tiltaka ikkje vil klare å nå effektiviseringskravet. For å nå effektiviseringskravet fullt ut må ein i arbeide vidare med å kartlegge og berekne effektar av ytterlegare tiltak. Slike tiltak kan til dømes vere å effektivisere tilbodsstrukturen ytterlegare. Døme på slike moglege effektiviseringar kan ein finne innanfor tilboda International Baccalaureate og TAF. side 57

275 International Baccalaureate Vg2/Vg3-tilbodet International Baccalaureate ved Spjelkavik videregående skole har svært svak søking, av 56 plassar (28+28) er det 36 ledige plassar, ei kapasitetsutnytting på berre 34 pst. Søkinga har gått ned frå skoleåret 2012/2013 til skoleåret 2013/2014. Om ein tek tilbodet ut av strukturen kan ein effektivisere drifta i sektoren med 5 mill. kroner. Fylkesrådmannen vil likevel ikkje foreslå å ta ut tilbodet. Dette for å oppretthalde målsettinga om å tilby eit gjennomgåande (grunnskole-vidaregåande skole) tilbod med engelskspråkleg undervisning i fylket. TAF TAF (Tekniske og Allmenne Fag)/eller YSK (yrkes og studiekompetanse), som det heiter i kunnskapsløftet vart oppretta som ei forsøksordning i 1992 med ei kombinert yrkes- og realfagsopplæring som skulle føre fram til fagbrev og spesiell studiekompetanse (fordjuping i matematikk og fysikk). Formålet var å få fleire unge til å velje ingeniørutdanning etter fullført vidaregåande opplæring. Etter kvart har det blitt ei utfordring når det gjeld dimensjonering av TAF-tilbod. TAFtilboda er no knytt til fleire programområde og dette gjer tilbodet meir ressurskrevjande. Det er no fleire elevar enn før som vel realfag og med utbygging av Y-vegen på høgskolane har ungdom med fagbrev gode moglegheiter for å søkje ingeniørutdanning. Det kan såleis vere grunn til å sjå nærare på organiseringa av og ressursbruken i TAFtilboda. Fylkesrådmannen vil likevel ikkje rå til at ein allereie no gjer endringar i tilboda. Skolestruktur Som nemnd ovanfor er ein i dette framlegget til økonomiplan for utdanningssektoren ikkje komen i mål med å finne innsparingstiltak tilsvarande pålagt innsparingskrav. Fylkesrådmannen meiner vi framover må ha ein debatt om både tilbodsog skolestruktur for dei vidaregåande skolane i fylket. side 58

276 Driftsrammer Medrekna dei foreslåtte innsparingstiltaka er det foreslått slike driftsrammer i økonomiplanperioden: Rekneskap Budsjett Økonomiplan (i 1000 kroner) Budsjett Ramme Atlanten vg. skole Borgund vg. skole Fagerlia vg. skole Fannefjord vg. skole Fræna vg. skole Gjermundnes v.g. skole Haram v.g. skole Herøy v.g. skole Kristiansund v.g. skole Molde v.g. skole Rauma vg. skole Romsdal vg. skole Spjelkavik vg. skole Stranda vg. skole Sunndal vg. skole Surnadal vg. skole Sykkylven vg. skole Tingvoll vg. skole Ulstein vg. skole UPA - skolen Volda vg. skole Ørsta vg. skole Ålesund vg. skole Felleskostnader vg. skoler Fagopplæring Ressurssentra Spesialundervisning PP - tenesta Oppfølgingstenesta Vaksenopplæring i skole Utdanningsavdelinga Eksamenssekreteriatet Opplæringskontoret for off. sekt Gjesteelevar Undervisning v/helse- og sosialinst Internat og kostordning Kompetanseheving av personal Ymse opplæringstenester D05 Vidaregåande opplæring side 59

277 Dei ikkje-spesifiserte innsparingstiltaka er i tabellen innarbeidd i ramme 34 Felleskostnadar vgs. I rammene er det justert for venta prisvekst i Rammene er ikkje justert for lønsoppgjeret i Dette vert gjort seinare, jf. avsnitt 4.2. Ramme 34 Felleskostnader vg. skoler Ramma inneheld mellom anna klassereserve, felles utgifter til dataverktøy (Vigo, Extens, m.m.), digitale læremiddel og stillingsbanken. Klassereserven er oppretta for å kunne ivareta eit fleksibelt inntak slik at ein kan tilpasse kapasiteten etter søkjarane sine preferansar. I perioden må ein ha stramme inntak fordi klassereserven er svært knapp. For budsjettåret 2014 er det lagt inn ein klassereserve på 3,6 mill. kroner til klassar som vert oppretta hausten Tidlegare har det på ramma og vore avsett øyremerka midlar til leiing og trykte læremiddel. Desse midlane er no lagt inn i skolerammene. Ramme 35 Fagopplæring Ramma dekkjer tilskot til lærebedrift, fagprøver/drift av prøvenemnder og fagopplæring i skole. I tillegg til lærlingordninga har ein ei lærekandidatordning der ein kandidat kan inngå ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. Innanfor desse ordningane har fylket eit ansvar for å dekkje kostnader til tilskott til bedriftene som tek imot lærekandidatar. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som opphavleg budsjett for Ramme 37 Spesialundervisning Utvalsramma omfattar eksterne tenestekjøp, elevar/lærekandidatar med behov for særskilt tilrettelegging og rett til spesialundervisning og spesialklassar og smågrupper for dei elevane som etter lova har rett til spesialundervisning. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som opphavleg budsjett for Det er ikkje lagt inn midlar for å ta høgde for vekst i talet på elevar. Utdanningsavdelinga har sett i gang eit arbeid for å vurdere verkemiddelbruken innan denne ramma. Ramme 38 PP-tenesta Ramma omfattar kjøp av pedagogisk-psykologiske tenester og audio- og synspedagogtenester. Ramma er vidareført på same nivå som i Ramme 39 Oppfølgingstenesta Tenesta er bemanna med 6 stillingar fordelt på 4 regionar i fylket. Ressursinnsatsen må sjåast i samanheng med korleis ein skal utvikle fleksibiliteten og mangfaldet innanfor opplæringssystemet slik at ein kan gi eit utdanningstilbod til dei aller fleste. For denne elevgruppa er samhandlinga med lokalt arbeidsliv, NAV og kommunane svært viktig. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som i Det er ei utfordring å kunne gje gode og fleksible tilbod til ungdom som ikkje er motiverte for skole og såleis sluttar eller ikkje startar i vidaregåande opplæring. Det er ein strategi i NyGIV-prosjekta å gi tilbod som motiverer og førebur ungdom til å gjennomføre vidaregåande opplæring. Det er sett av sentrale midlar til å prøve ut oppfølgingstiltak på skolane, men innafor rammene i økonomiplanen har ein ikkje funne rom til å sette av midlar for å utvikle tiltak for målgruppa. side 60

278 Ramme 40 Vaksenopplæring i skole Opplæringa er ein viktig del av fylkeskommunen sine tiltak for regional utvikling. Tilstrøyminga av vaksne med rett til vidaregåande opplæring har stabilisert seg dei siste åra. Ramma vert foreslått vidareført på same nivå som i Ramme 41 Utdanningsavdelinga Utdanningsavdelinga skal sette i verk tiltak som støttar opp under nasjonale utdanningspolitiske målsettingar og fylket sine utdanningspolitiske målsettingar og tiltak. Dette sett store krav til administrasjonen, både når det gjeld utviklings- og driftsoppgåver. Ansvaret til skoleeigar er tydeleggjort i lovverket dei siste åra og kvalitet i opplæringa har mykje større fokus no enn tidlegare. Utdanningsavdelinga har i løpet av dei siste åra fått fleire oppgåver å løyse m.a. på grunn av endringar i lov og forskrift og samstundes har kravet til avdelinga som forvaltningsorgan auka. I tillegg har omfang av prosjekt som er initiert og finansiert av staten auka, med Ny GIV som ei stor satsing frå 2010 til NY GIV er foreslått vidareført også i Ramme 42 Eksamenssekreteriatet Ein skal kvalitetssikre eksamensarbeidet for elevar og privatistar i den vidaregåande opplæringa i fylket. Kvart år blir det avvikla vel privatisteksamenar i fylket. Inntektene til desse eksamenane er regulert av Kunnskapsdepartementet som fastset prøveavgifta. Prøveavgifta dekkjer berre ein del av utgiftene fordi eksamensavgifta ikkje er i samsvar med kostnadene ved gjennomføring av eksamen for privatistane. Det er ti skolar som har fått ansvar for å gjennomføre eksamen for privatistar. Det administrative arbeidet omfattar både bruk av personalressursar, materiell og utstyr. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som opphavleg budsjett for Ramme 44 Gjesteelevar For å gje eit skoletilbod til elevar som ønskjer ei opplæring som vi ikkje kan tilby i Møre og Romsdal, betaler fylkeskommunen for skoleplassen i gjestefylket etter gitte satsar. Møre og Romsdal har mange elevar som tek opplæring i andre fylke, spesielt i Sør- Trøndelag. I tillegg kan elevar som av t.d. sosiale grunnar ikkje kan ta imot eit skoletilbod i heimfylket, få tilbod om opplæring i andre fylke. I perioden legg ein til grunn at talet på gjesteelevar held seg på same nivå som i dei siste åra. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som opphavleg budsjett for Ramme 45 Undervisning ved helse- og sosialinstitusjonar (barnevern) Det er i hovudsak talet på barn i grunnskolealder og behovet det einskilde barnet har for tilpassa opplæring/spesialundervisning som legg grunnlaget for ramme 45. Vedtak om institusjonsplassering blir gjort av barnevernet, noko som gjer at det er uråd på førehand å sjå dei budsjettmessige konsekvensane år for år framover. I 2012 vart det nytta om lag 17,7 mill. kroner til formålet. I budsjettforslaget er det foreslått ei ramme på 17,4 millionar kroner i heile perioden. Ramme 46 Internat og kostordning Det er no berre drift av internat ved Gjermundnes vgs. Sjølv om internatdrift ikkje er ei lovpålagd oppgåve for fylket, har ein årleg avsett midlar til å oppretthalde internattilboda for elevane, og ein gjer framlegg om å løyve 0,4 millionar kroner til formålet. Ramme 47 Kompetanseheving av personal Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigar skal ha eit system som gir undervisningspersonale, side 61

279 skoleleigar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. I arbeidsgivarpolitikken er det eit hovudmål for Møre og Romsdal fylkeskommune å vere ein organisasjon med tydeleg kultur for læring, der leiarar og medarbeidarar viser vilje til kontinuerleg utvikling og refleksjon over eigen praksis. Kompetanseutvikling og utviklingsarbeid er ein del av kjerneverksemda i Møre og Romsdal fylke, og er ein kontinuerleg prosess. Kompetanseutvikling av dei tilsette er den viktigaste innsatsfaktoren for at elevar og lærlingar i den vidaregåande opplæringa får ei opplæring med høg kvalitet og relevans til arbeidsliv og studiar. For å ivareta alle funksjonar er det viktig at utdanningssektoren har medarbeidarar med kompetanse til å kunne oppfylle dei kvalitetskrava som vert sett til drift og administrasjon av skolane. Fylkesutdanningssjefen legg difor stor vekt på at flest mogleg av dei tilsette i vidaregåande opplæring deltek i kompetanseutviklande tiltak. I sak T-79/11 vedtok fylkestinget at det årleg skulle settast av 9 mill. kroner til ramme 46 Kompetanseheving av personal. Dette er foreslått vidareført i planperioden. 6.3 Investeringar (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT Sum Utstyr/universell utforming 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 40,0 40,0 Kristiansund vgs, bygg 04 14,0 15,0 29,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 20,0 20,0 Kristiansund vgs, bygg 6, lokaler for særskiltelever 7,0 7,0 Kristiansund vgs, nærvarmenett 7,0 7,0 Molde vgs, byggetrinn 2 40,0 56,0 96,0 Haram vgs, opprusting 24,0 35,0 5,0 64,0 Romsdal vgs, byggetrinn 2 20,0 100,0 150,0 110,0 380,0 Ålesundskolane samla 7,0 24,0 245,0 250,0 526,0 Gjermundnes vgs 1,0 1,0 2,0 Sum vidaregåande skolar 192,0 243,0 414,0 374, ,0 INNLEIING I dei tolv siste økonomiplanane frå og til har Møre og Romsdal fylke satsa offensivt på nybygg og opprusting av dei vidaregåande skolane. Denne satsinga er lagt til grunn skal fortsetje også i denne økonomiplanen. Fokus er på igangsetjing og gjennomføring av store og tunge utbyggings- og rehabiliteringsprosjekt i byane Ålesund, Molde og Kristiansund. Framskrivingar frå SSB syner at ein ikkje forventar elevtalsauke fram mot 2030 i nokon av inntaksområda til dei vidaregåande skolane. Unntaket er Ålesundsregionen kor det er forventa ein elevtalsvekst på ca. 600 elever. Fylkestinget vedtok i sak T-79/11(Økonomiplan ) følgjande verbalframlegg: side 62

280 Fylkestinget ber om at det vert lagt fram utviklingsplaner for alle dei vidaregåande skulane i fylket i løpet av økonomiplanperioden Status for arbeidet med utviklingsplanar er følgjande: Atlanten vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-48/05 Kristiansund vgs Rev. utviklingsplan vedteke i sak T-41/11 Romsdal vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-96/11 Molde vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-95/11 Rauma vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-94/11 Volda vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-49/05 Ålesundskolane Samla utviklingsplan vedteke i sak T-38/13. Utviklingsplanen omfattar skolane Fagerlia vgs, Spjelkavik vgs, Borgund vgs og Ålesund vgs. Gjermundnes vgs Utviklingsplan legges fram for fylkestinget desember Haram vgs Utviklingsplan vedteke i sak T-12/13. Fræna vgs Prosjektplan for å lage utviklingsplan vedteke i sak PN-29/13. Utviklingsplan forventa lagt fram for fylkestinget juni Eiksundregionen Prosjektplan for å lage ein samla utviklingsplan for skolane i Eiksundregionen, som omfattar Ørsta vgs, Volda vgs, Ulstein vgs og Herøy vgs, er vedteke i sak PN-28/13. Utviklingsplan forventa lagt fram for fylkestinget i oktober Tingvoll vgs, Sunndal vgs, Surnadal vgs, Stranda vgs, Sykkylven vgs: Førebels ikkje prioritert. RAMMER Ved siste rullering av investeringsplanen for utdanningssektoren i samband med økonomiplanen for (T-71/12), vedtok fylkestinget ei samla ramme på 827,5 mill. kroner inkl. mva. for heile økonomiplanperioden. I sak T-35/13 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan , var det lagt fram ei oversikt over samla investeringsprogram for perioden, som for utdanningssektoren sin del låg på 1 223,0 mill. kroner inkl. mva. Vi har i arbeidet med økonomiplan , måtte justere noko på fordelinga per år. Dette på grunn av samansetjinga av prosjektporteføljen. Fordelinga per år går fram av tabellen ovanfor. GRUNNLAG FOR PRIORITERINGAR: Prosjekta i tabellen er sett opp i prioritert rekkefølgje. Grunnlag for våre prioriteringar følgjer av: 1. Påbegynte byggeprosjekt kor fylkestinget har vedtatt forprosjekt. Ei utsetting eller stans i finansieringa vil få økonomiske konsekvensar og omdømekonsekvensar i høve til utlyste konkurransar eller inngåtte kontraktar. 2. Tilstanden til bygga. Utgreiingar av tilstanden til bygga, godkjenning i høve til lovar og reglar eller fråvik gitt av arbeids- eller branntilsynet gjev behov for utbetring eller nybygg. 3. Endring i elevtal eller studietilbod. Skolar i område med elevvekst krev utbygging dersom vurderingar tilseier at skolen ikkje har ledig areal. Skolar som får nye utdanningar vil kunne ha behov for side 63

281 ombyggingar og eventuelt utbygging for å gje plass til tilbodet. 4. Oppfølging av utviklingsplanar. I samband med at det skal utarbeidast utviklingsplanar for alle dei vidaregåande skolane vert det skapt forventning om tiltak ved den enkelte skole. INVESTERINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN: Det er til vanleg knytt stor uvisse til investeringsbehovet i eit tidleg stadium i planleggingsprosessen for kvart prosjekt. Fram til forprosjekt er ferdig, må tala difor berre sjåast på som eit grovt anslag for samla kostnader knytt til det einskilde prosjekt. KRISTIANSUND VIDEREGÅENDE SKOLE: Grunnlaget for den vidare utviklinga av bygningsmassen ved Kristiansund vgs ligg no i den reviderte utviklingsplanen som vart vedteken av fylkestinget i sak T-41/11 i juni Utfordringane er framleis store når det gjeld den etappevise opprusting som pågår ved skolen, særskilt når det gjeld det å minimalisere ulempene for den løpande skoledrifta. Kristiansund vgs, Bygg 08, trinn 1 Forprosjekt for bygg 08 vart vedtatt av Fylkestinget desember 2012 i sak T-79/12 med ei kostnadsramme på 80 mill. kroner, inklusive mva, pris- og lønnsstigning. Bygg 08 er eit nybyggprosjekt og skal innehalde administrasjon, realfag, teori og verkstadar for byggje- og anleggsutdanninga ved skolen. Bygget vert ca m 2. Kristiansund vgs, Bygg 04, Ombygging/opprusting Behandling av forprosjekt for bygg 04 er delegert til plannemnda og vil bli endelig behandla av plannemnda i januar/februar Prosjektet har ei førebels kalkulert kostnadsramme på 30,0 mill. kroner (inkl. mva, eksklusiv lønns- og prisstigning). Bygget 04 er ein rehabilitering av eksisterande bygg og skal innehalde teori og verkstadslokaler for utdanninga Teknikk og industriell produksjon. Mellom anna vert bilverkstaden no lokalisert hit. Bygget frå 1981 er på ca m 2. Kristiansund vgs, Bygg 06, Ombygging/opprusting lokaler særskiltelever Bygg 06 vert i dag nytta til spesielt tilrettelagt opplæring og realfag. I samband med ferdigstilling av bygg 08 vert realfag flytta ut av bygg 06. For å gje plass til fleire elevar med særlege behov er det presserande at bygget vert bygd om og tilrettelagt snarast etter at bygg 08 er ferdig. Fylkesrådmannen foreslår 7,0 mill. kroner (inkl. mva, lønns- og prisstigning) til dette prosjektet i Kristiansund vgs, Nærvarmenett Det har vore noko utfordrande å få på plass ei god løysing for oppvarming av bygga ved Kristiansund vgs. I samband med bygg 08 vert det no etablert varmepumpe med bergvarme som energikjelde. For å utvide denne løysinga til å dekke alle bygga ved Kristiansund vgs foreslår Fylkesråmannen 7,0 mill. kroner (inkl. mva, lønns- og prisstigning) samla til dette formålet i side 64

282 RAUMA VGS: For Rauma vgs ligg til grunn vedtak i sak T-94/11 Rauma vgs - Førebels program/utviklingsplan. Dette prosjektet har til no vore styrt med ei kostnadsramme på 43,2 mill. kroner inkl. mva., basert på ei finansiering samansett av direkte løyvingar over investeringsbudsjettet (40 mill. kroner) og løyvingar frå sekkepostar styrt administrativt (3,2 mill. kroner). I prosjektet har ein møtt på utfordringar som gjer det nødvendig å auke kostnadsramma for prosjektet. Vi viser til prosjektstatus lagt fram for plannemnda i sak PN-24/13. Vi legg til grunn at kostnadsramma må aukast med i alt 10 mill. kroner. Rauma vgs vert i prosjektet ombygd og oppgradert for å stette behova for universell utforming, manglande oppvarming og manglande grupperom. Omtrent heile skolebygninga er berørt av prosjektet, og skolen får mellom anna ny kantine, elevtenester og administrasjon. Teorirom vert opprusta, og avdelinga med Restaurant og matfag vert totalrenovert. MOLDE VGS: For Molde vgs legg vi førebels til grunn skisseprosjektet for BTR 2, jf. sak PN-15/13, med eit estimert kostnadsoverslag på 100 mill. kroner (inkl. mva, ekskl. lønns- og prisstigning). Forprosjektet er planlagt lagt fram for fylkestinget parallelt med denne økonomiplansaka. I forprosjektet til BTR2, er det lagt til grunn at behovet for kroppsøvingsareal blir dekt gjennom leige i samband med utvikling og opprusting av Idrettens hus i Molde. Ved Molde vgs skal fylkeskommunen bygge ca m 2 nybygg for kantine, administrasjon, elevtenester, bibliotek og teorirom. HARAM VGS: For Haram vgs ligg vedtak i sak T-12/13 Haram vgs Utviklingsplan til grunn. Utviklingsplan for skolen vart lagt fram for politisk behandling i april Utviklingsplanen hadde ei oppdeling av byggjesteg 1 i delane A, B og C, der del A var tenkt løyst som eit sjølvstendig byggjeprosjekt. Vi har kome til at del A og del B er så integrert når det gjeld dei tekniske anlegg at byggjesteg 1 A og B bør sjåast i ein heilskap både når det gjeld prosjektering og gjennomføring. Vi vil derfor leggje fram eit forprosjekt for heile byggjesteg 1 A og B, men der dei ulike delane av byggjesteg 1 framstår med eigne kostnadsoverslag og løysingar. Byggesteg 1 A og B inneheld nybygg med praksis og teori for Helse- og oppvekstfag, samt særskild tilpassa opplæring. Ombygging av hovudbygget med nytt bibliotek, elevtenester og administrasjon. Lærararbeidsplassane vert bygd ut i høve til lovverket, og det vert etablert fleire grupperom på skolen. Forprosjektet for byggjesteg 1 A og B blir etter planen lagt fram for fylkestinget parallelt med denne økonomiplansaka. side 65

283 ROMSDAL VGS: For Romsdal vgs legg vi førebels til grunn byggeprogrammet for BTR2 og BTR3, jf. sak T- 78/12, med eit estimert kostnadsoverslag på 390 mill. kroner (inkl. mva, 2012 prisar, ekskl. pris og lønnsstigning). Regulering av prisane i dette estimatet vil bli gjort i samband med framlegging av forprosjekt for BTR2 og BTR3 som er planlagt behandla av fylkestinget i juni Det må påreknast eit behov for resterande finansiering i Ved Romsdal vgs skal fylkeskommunen bygge m 2 nytt bygg i hovudsak for Byggfag, Helse og oppvekstfag og Teknikk og industriell produksjon, samt fellesfunksjonar som kantine, bibliotek og administrasjon. Bygget er innovativt og skal byggast med lavteknologiske ventilasjonsløysingar og stor grad av massivtre. ÅLESUNDSSKOLANE: Fylkestinget gjorde under sak T-38/13 Ny Ålesundstruktur Utviklingsplanar for skulane i Ålesund, følgjande vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at for skulane i Ålesund vert framlagt utviklingsplan alternativ 1 lagt til grunn for det vidare arbeid. Marine fag må lokaliserast sjønært. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen føre arbeidet vidare etter regelverket for byggesaker. 3. Fylkestinget ber om at nødvendige endringar vert innarbeidd i arbeidet med økonomiplan frå Utviklingsplanen omfattar skolane Ålesund vgs, Fagerlia vgs, Spjelkavik vgs og Borgund vgs. Det førebelse kostnadsestimatet for alternativ 1 i saka låg på 999 mill. kroner i investeringskostnader fram til 2025 (inkl. mva, men ekskl. prisstigning etter 2013). Fylkesutvalet har i sak U-138/13 gjort vedtak om prosjektplan for den vidare oppfølginga av fylkestingsvedtaket. Ein vil i takt med den framdriftsplanen som ligg i vedtaket i plannemnda kome attende til fylkesutvalet og fylkestinget med eigne saker om byggeprogram, skisseprosjekt og forprosjekt, for fastsetjing av kostnadsrammer for de ulike prosjekt som skal gjennomførast ved kvar skole som blir berørt. Inndekning av prisstigning utover 2013 vil bli regulert i desse sakene. I prosjektplana vert det lagt opp til at skolane Spjelkavik, Fagerlia og Sørsideskolen vil starte planlegging allereie frå hausten 2013, medan det for Borgund vgs ikkje vil verte planleggingsstart før i I denne økonomiplanen legg vi førebels til grunn det samla kostnadsestimatet frå sak T- 38/13 utan å splitte det opp på delprosjekt. GJERMUNDNES VGS: Utviklingsplan for skolen blir behandla i fylkestinget desember Det er i utviklingsplanen føresett en framdriftsplan der BTR1 (Nytt internat 1.del, med TPO-base for tilrettelagt opplæring, og bioenergianlegg og miljøstasjon) og BTR2 (Nytt internat-2.del) i planen ligg innanfor tidsramma til denne økonomiplanen. For BTR 1 er det estimert ei kostnadsramme på 57 mill. kroner inkl., og for BTR 2 ei kostnadsramme på 67 mill. kroner inkl. mva, og basert på priser per mai side 66

284 Vi rår til at det i første omgang blir lagt inn 1 mill. kr i åra 2016 og 2017 til utvikling av skisseprosjekt og forprosjekt for BTR 1 og BTR 2. Vidare vurdering av behov for løyving av midlar til BTR 1 og BTR 2 vil vi kome attende til ved seinare rullering av økonomiplanen. FRÆNA VGS: I sak PN-29/13 har Plannemnd for byggeprosjekt godkjent prosjektplan for utviklingsplan ved Fræna vgs. Denne saka er planlagt lagt fram for Fylkestinget juni Fræna er ein skole som har høg utnyttingsgrad og bygningsmessige utfordringar. Det er ikkje venta nedgang i elevtalet i inntaksområdet til Fræna vgs. Det vil derfor vere forventingar frå skulen til at Fræna vgs kjem inn på økonomiplana ved seinare rullering. ØRSTA VGS: I sak PN-28/13 har Plannemnd for byggeprosjekt godkjent prosjektplan for utviklingsplanar for dei fire vidaregåande skolane i Eiksundsregionen. Av desse skolane har Ørsta dei største bygningsmessige utfordringane. Skolen er generelt nedslitt og tiltak vil måtte gjerast. Det vil derfor vere forventingar frå skulen til at Ørsta vgs kjem inn på økonomiplana ved seinare rullering. VEDLIKEHALD / OPPRUSTING OG OMBYGGING Møre og Romsdal fylkeskommune har innan utdanningssektoren ein bygningsmasse med eit bruttoareal på om lag m 2. I tillegg kjem leigd areal. I tillegg til investeringsprosjekta med særskilte løyvingar i investeringsbudsjettet føregår det eit kontinuerlig vedlikehalds- og opprustings- og tilpassingsarbeid retta mot bygningsmassen ved dei vidaregåande skolane. Dette er dels finansiert gjennom eigne samleløyvingar i investeringsbudsjettet (opprusting av bygningsmassen og mindre ombygging ped. formål/funksj.hemma/utstyr), dels gjennom sentrale og lokalt avsette midlar til vedlikehald i driftsbudsjettet. Dei mindre og mellomstore prosjekta som blir gjennomført, blir søkt samordna med dei større investeringsprosjekta. Samla er det til ei kvar tid ca prosjekt under arbeid innanfor dei ulike typar formål. Som i økonomiplan har vi lagt inn eit nivå på 15,0 mill. kroner kvart år som samleløyving til opprusting av bygningsmassen, og eit nivå på 13,0 mill. kroner kvart år som samleløyving til mindre ombygging pedagogiske formål/tiltak funksjonshemma/utstyr og inventar. For dei andre vidaregåande skolane som ikkje er nemnt i framlegget under særskilt avsette løyvingar, vil ein løpande vurdere dei akutte behova for vedlikehald/opprusting/ombygging. side 67

285 6.4 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgende driftsrammer for fagskolane i perioden : Økonomiplan Budsjett D06 Fagskolane i Møre og Romsdal D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Driftsrammene innebær følgende endringer i budsjettramma D06 i planperioden i forhold til budsjett for 2013: Frå 2014: Frå 2014 er fagskolane trekt 0,2 mill. kroner i ramme som følgje av effektiviseringskrav, jf. avsnitt 4.2. Totalt effektiviseringskrav for fagskolane utgjer kroner innan utgangen av Frå 2015: I høve til 2014 er ramma for 2015 høgda med 0,236 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved Fagskolen i Ålesund. I høve til 2014 er ramma for 2015 redusert med ytterligare 0,2 mill. kroner som følgje av effektiviseringskrav. Frå 2016: I høve til 2015 er ramma for 2016 høgda med 0,442 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved Fagskolen i Ålesund. I høve til 2015 er ramma for 2016 redusert med ytterligare 0,2 mill. kroner som følgje av effektiviseringskrav. I høve til 2015 er ramma for 2016 høgda med 0,404 mill. kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved Fagskolen i Kristiansund. (i 1000 kroner) Prioriterte område Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune skal: tilby fagutdanning av høg kvalitet isamsvar med nasjonale krav utvikle kompetanse i høve til behovet i arbeids- og næringsliv i fylket. Det er ei hovudutfordring å sikre god tilbodsstruktur og opplæringskvalitet i fagskolane innafor gitte økonomiske rammer. Dei statlege overføringane til drift av fagskolane er ikkje tilstrekkelege til å få balanse i drifta (med den struktur og kapasitet ein har i dag). For 2014 er dei foreslåtte statlege overføringane til Møre og Romsdal fylkeskommune 36,536 mill. kroner. side 68

286 6.5 Investeringar INVESTERINGRAMME FAGSKOLAR Økonomiplan Budsjett (i kroner) Fagskolane i Møre og Romsdal Fagskolane i Møre og Romsdal I sak T-71/12 vart det for perioden vedteke ei årleg investeringsramme på 2,0 mill. kroner for fagskulane. I sak FAG-7/12 vart det gjort greie for investeringsbehovet til fagskolane. Sum side 69

287 7 TANNHELSETENESTENE Ei viktig føring for tannhelsefeltet i fylkeskommunen i økonomiplanperioden blir oppfølging av Regional delplan tannhelse (U-67/13), som blei behandla i fylkestinget i oktober Delplanen er utarbeidd innanfor dei nasjonale og regionale rammer som er lagt for den offentlige tannhelsetenesta i Møre og Romsdal. Tannhelsetenesta har 37 tannklinikkar i 34 av dei 36 kommunane i fylket og gir tannhelsetenester til klientell som er prioritert i tannhelsetenesteloven: Barn og ungdom 0-18 år, psykisk utviklingshemma, eldre og uføre i institusjon/heimesjukepleie og ungdom år. I tillegg har rusmisbrukarar i institusjon, personar som på grunn av eit rusmiddelproblem mottar tenester etter sosialtenesteloven og personar under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) rett til frie tannhelsetenester. Klinikkane gir også tilbod til vaksne, betalande klientell ved ledig behandlingskapasitet. Om lag 30 prosent av befolkninga i fylket var i 2011 brukarar av tannhelsetenesta. 7.1 Mål og hovudutfordringar for tannhelsesektoren Demografiske endringar, urbanisering og auke mobilitet, teknologisk utvikling og spesialisering er utviklingskrefter som er premissgivande for den framtidige tannhelsetenesta i Møre og Romsdal. Større krav til kvalitet, kompetanse og pasientsikkerheit i en situasjon med rekrutteringsutfordringar og ustabil bemanning, er sentrale utfordringar for tannhelsetenesta fram mot For å styrke innsatsen for dei prioriterte gruppene, er følgjande satsingsområde prioritert i Regional delplan tannhelse: Hovudutfordringar og mål for tannhelsetenesta Vi skal medverke til å oppretthalde livslang god tannhelse gjennom søkjelys på god kvalitet og pasientsikkerheit i tannhelsetenesta. Vi skal bygge attraktive fagmiljø med høg fagleg standard og utviklingsmoglegheiter for å vere konkurransedyktige i kampen om riktig kompetanse. Vi skal sikre tilgjenge til kvalitativt gode og stabile tannhelsetenester innafor ei rimeleg reiseavstand. Vi skal samarbeide med andre delar av helsetenesta, utvikle gode løysingar for kompetansebygging lokalt som sikrar dei mål som er sett for folkehelsearbeidet i tannhelsetenesta. For å realisere dei overordna måla, er følgjande resultatmål prioritert i planperioden: Resultatmål kvalitet og pasientsikkerheit Kontinuerlig kvalitetsforbetring gjennom strategisk kompetanseplanlegging, utarbeiding av distriktsvise kompetanseplanar og systematisk leiar- og medarbeidarutvikling. Gi faglege råd og gjennomføre tiltak med utgangpunkt i pasientane sine individuelle behov og føresetnader. Henvise pasientar til spesialister eller til tannleger med spesialkompetanse når det er nødvendig og til riktig tid. side 70

288 Innføre brukarundersøkingar for å evaluere måloppnåing. Ta i bruk nytt avviksog forbetringssystem for å dokumentere og synliggjere kvalitet i tannhelsetenesta. Evaluere og fornye måltal for talet på pasientar under tilsyn ved rullering av regional delplan tannhelse kvart 4. år. Resultatmål kompetanse Faglig oppdatering og vidareutvikling av medarbeidarane gjennom fylkeskommunen sine verktøy for kompetansestyring. Stabilisere bemanninga gjennom tilpassa verkemiddel for rekruttering og introduksjon. Optimalisere bemanninga og styrke den førebyggande verksemda ved å auke talet på tannpleiarar. Initiere internutdanning på VG3-nivå for å sikre tilgang på tannhelsesekretærar Skape ein lærande organisasjon gjennom t.d. å etablere faglege møteplassar/nettverk og ta i bruk e-læringsprogram. Vidareutvikle samarbeidet med Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt- Norge (TkMN) om kompetanseutvikling og rekruttering av spesialistar og tannlegar med spesialkompetanse. Kontinuerleg ta i bruk ny teknologi og nye forskingsbaserte behandlingsmetodar. Resultatmål struktur og tenestetilbod Forme ei klinikkorganisering som gir dei prioriterte gruppene eit fagleg godt og likeverdig tannhelsetilbod innanfor ein akseptabel reiseavstand. Gi eit behandlingstilbod som tek omsyn til demografiske endringar/forventa folketalsvekst og kommunikasjonstilhøve i ulike delar av fylket. Alle klinikkeiningar skal tilfredsstille prinsipp og lovkrav om universell utforming og sikre tilgjenge for funksjonshemma. Endringar i klinikkorganisering skal vere basert på faglege, økonomiske og samfunnsmessige vurderingar i samband årleg rullering av økonomiplanen. Auke talet på pasientar under tilsyn per behandlar til minimum 1000 pasientar innan 2025 i dei områda der dette er oppnåeleg. I distrikta kan pasienttalet aukast med betalande klientell. Bygge spesialist- og spesialkompetanse på 4-5 kompetanseklinikkar. Desse skal dekke heile fylket og vere lokalisert i nærleiken av større sentra. Resultatmål folkehelse og samhandling Årleg kontaktmøte mellom fylkestannlegen og overtannlegane for å identifisere satsingsområde for det førebyggande arbeidet. Alle klinikkar skal årleg utarbeide ein plan for folkehelsearbeidet som evaluerast i årsmeldinga. Årlege kontaktmøte mellom fylkestannlegen og helsetilsynet. Revisjon av Strategiplan for folkehelsearbeidet i tannhelsetenesta med auka fokus på eksterne samarbeidspartnarar innan Revidere samarbeidsavtalane med kommunane om det førebyggande tannhelsearbeidet innan utgangen av Samarbeid med kommunane om etablering av undersøkingsrom og enkle behandlingseiningar knytt til kommunehelsetenesta/lokalmedisinske sentra. Etablere ei ordning med tilsynstannpleiarar knytt til kommunehelsetenesta/ lokalmedisinske sentra. side 71

289 Auke fokuset på tannhelse blant eldre gjennom kompetansehevande tiltak for kommunalt helse-/omsorgspersonell. Gjennom målretta informasjon nå heile befolkninga med tannhelsefremmande kunnskap. 7.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D09 Tannhelsetenester Framlegg til økonomiplan Det er foreslått følgjene driftsrammer for tannhelsesektoren i perioden : Økonomiplan Budsjett Fylkestannlegen Tannhelsetenester D09 Tannhelsetenester Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Driftsrammene inneber følgjande endringar i budsjettramma i økonomiplanperioden i forhold til budsjettet for 2013: Frå 2014: I 2013 ligg det inne eit siste trekk på 0,949 mill. kroner i inndekning av underskott frå Ettersom dette trekket fell vekk frå 2014, er ramma høgda tilsvarande. Får 2014 er det trekt ut 0,45 mill. kroner som følgje av at arbeidet med digitalisering av arkivet ferdigstilles i Frå 2014 er ramma høgda med kroner som følgje av at 2014 er første året med heilårsverknad av auka husleige ved tannklinikken i Valldal frå mai Ramma til tannhelsetenestene er styrka med 3 mill. kroner til auka bemanning. I tillegg er budsjettet til tannhelse i 2014 styrka med kroner til dekning av auka utgifter til rus- og LAR-pasientar. For er styrkinga trappa opp til høvesvis kroner, kroner og kroner. Vidare er ramma for 2014 styrka med styrka med 0,9 mill. kroner for å dekkje auka kostnader ved dei nye gruppene med gratis tannbehandling (E3 og E4). For åra er styrkinga gradvis trappa opp med høvesvis 1,2 mill. kroner, 1,5 mill. kroner og 1,8 mill. kroner. For er budsjettet til tannhelsetenestene styrka med 0,5 mill. kroner til kompetansehevande tiltak. Frå 2016: I 2015 ligg det inne eit siste trekk på 0,42 mill. kroner i inndekning av underskott frå 2011, Ettersom dette trekket fell vekk frå 2016, er ramma høgda tilsvarande. I tillegg er det i tannhelsesektoren sine driftsrammer for økonomiplanperioden innarbeidd følgjande innsparingskrav: side 72

290 2014: kroner, 2015: kroner, 2016: kroner. Tannhelse vil vurdere både inntekts- og utgiftssida for å dekke innsparingskravet Prioriterte område Endra behandlingsbehov Faktorar som sjukdomsbildet, demografisk utvikling, nye samfunnstrendar, ny teknologi og konkurranse om attraktiv arbeidskraft legg premissane for prioriteringane i planperioden. St.melding nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning er førande for planlegginga av framtidige tannhelstenester og vektlegg kvalitet, kompetanse, tilgjenge, folkehelsperspektiv og sosial utjamning. Nyleg vedtatt Regional delplan Tannhelse, jfr. pkt. 7.1 over, speglar desse houdutfordringane. Den odontologiske kvardagen har endra seg dei siste åra. Parallelt med at tannhelsetilstanden i befolkninga har blitt betydeleg betre dei siste 40 åra, har vi ei forskyving av behandlingsbehov hos ulike pasientgrupper som er omfatta av tannhelsetenestelova. Vi har aldri hatt så litt karies hos barn som no. Seksti prosent av barn frå 0 til 18 år har ikkje behov for operativ tannbehandling i Møre og Romsdal, og innkallingsintervalla er basert på individuelle vurderingar. På sikt vil dei aller fleste barna klare seg med ei innkalling til tannlege eller tannpleiar kvart andre år. Ei lita gruppe barn treng framleis tett oppfølging og mange tannlegebesøk. Ei viktig gruppe er ungdom som fyller 19 og 20 i behandlingsåret. Ungdommane i denne gruppa er i ei fase i livet kor dei ofte utsett tannlegebesøket pga. utdanning og stram økonomi. Den eldre delen av befolkninga blir stadig meir medisinsk kompliserte å behandle. Behandlinga tar lenger tid og krev ofte ein annan kompetanse hos tannhelsepersonellet enn behandling av yngre pasientar. Dei eldre beheld også sine eigne tenner lenger i livsløpet, ofte livet ut. Ressursane må derfor kanaliserast til dei pasientane som treng det mest, og dei treng ofte behandling som er meir spissa kompetansemessig. Ein del pasientar har odontofobi eller tannlegeskrekk. Desse, saman med torturofre og overgrepsramma, ønskjer vi å gi eit betre tilbod gjennom å byggje spesialkompetanse. Dette arbeidet er starta opp i 2013 i samarbeid med TkMN (tannhelsetenesta sitt kompetansesenter i Midt-Norge). Det blir no etablert team som skal tilby angstbehandling og kognitiv terapi, i samarbeid med psykolog. Den offentlege tannhelsetenesta i Møre og Romsdal er tidlig ute og vil være klare til å ta imot desse pasientkategoriane i løpet av året. Førebygging og samhandling Det er dei same faktorane som gir god generelle helsa som gir god tannhelsa, og vi ønskjer å vidareutvikle den offentlege tannhelsetenesta si rolle i samhandling på tvers av forvaltningsnivå og tenestegrenser i det førebyggande og folkehelsefremmande arbeidet. I satsinga på meir førebygging er det nødvendig for tannhelsepersonellet å etablere gode og varige alliansar og eit fast og systematisk samarbeid med andre faggrupper, primært i kommunehelsetenesta, som helsesøstre, førskulelærarar, pleie- og omsorgspersonell m.fl. Tannhelsetenesta har eit følgje med- ansvar for tannhelsa til befolkninga og skal tilby opplæring og rettleiing av helsepersonell i kommunane slik at desse også kan ivareta tannhelsa til eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon/heimesjukepleie, psykisk utviklingshemma og rusmisbrukarar på best mogleg måte. Tannhelsetenesta har over fleire år jobba målretta med å etablere og utvikle samarbeidsrutinar og avklare side 73

291 ansvarsforholda mellom tannhelsetenesta og kommunenivået. Dette arbeidet skal styrkast i perioden. Rus- og LAR-pasientar Det blir stadig fleire rus- og LAR-pasientar (Legemiddelassistert rehabilitering) som treng nødvendig behandling. Vi har auka budsjetta for denne gruppa, men utgiftene aukar frå år til år. Tenester blir i stor grad kjøpt frå private behandlarar til denne gruppa. Ei utfordring når det gjeld denne gruppa pasientar og kjøp av tenester, er at ein relativt stor del av pasientane (ca. kvar 5. pasient) ikkje møter til time. Dette gir oss ein kostnad på 1000 kroner per ikkje-møtt time hos privat behandlar. For 2014 er budsjettet til tannhelse styrka med kroner til dekning av auka utgifter til rus- og LARpasientar. For er styrkinga trappa opp til høvesvis kroner, kroner og kroner. Ny gruppe E3 og E4, jf. regional delplan I Regional delplan er det definert 2 nye grupper som skal få gratis tannbehandling, m.a. som følgje av tidlegare fylkestingsvedtak. Dette gjeld: Gruppe E3: Personar med psykiske lidingar som får poliklinisk behandling i spesialisthelsetenesta over ein periode på minimum tre månader. Gruppe E4: Personar i pleie av pårørande finansiert med omsorgslønn. (Pleiebehovet må attesterast av lege.) Meirkostnadar med dei nye gruppene er usikre då vi ikkje har empiri å byggje prognosane på. For 2014 er budsjettramma til tannhelse blitt styrka med 0,9 mill. kroner for å dekkje auka kostnader ved dei nye gruppene med gratis tannbehandling. For åra er styrkinga gradvis trappa opp med høvesvis 1,2 mill. kroner, 1,5 mill. kroner og 1,8 mill. kroner. Bemanning og organisering Grunna rekrutteringsutfordringar og høg turnover i tannlegestillingane, har mange stillingar over lange periodar blitt ståande vakante. Dette har også medført at tannlegar ofte har skifta stilling med ytterlegare vakansar og reduserte lønsutgifter som konsekvens. Det er no klare indikasjonar på at rekrutteringssituasjonen er i betring, m.a. som følgje av auke i talet på uteksaminerte tannlegar og ein meir open arbeidsmarknad, kombinert med den økonomiske krisa i Europa. Dette gjev oss høve til å bemanne fleire stillingar. Vi ser at vi etterkvart vil kunne auke honorarinntektene. Dette vil i all hovudsak vere knytt til kompetanseklinikken i Molde og spesialistane der. Samstundes vil vi tape inntekter på dei klinikkane der stillingar må stå ledige. Takstane for betalande klientell har blitt justerte opp dei siste par åra og ligg no på landsgjennomsnitt, og det er lite å hente på å justere prisane høgare enn KPI etter siste prisjustering i Fylkesrådmannen ser at det er behov for å styrke ramma til tannhelsetenestene. Å leggje til grunn at fleire stillingar enn i 2013 skal vere vakante i 2014 kan gje negative konsekvensar for befolkninga i Møre og Romsdal og for tannhelseteneste. Budsjettet til tannhelsetenestene er derfor styrka med 3 mill. kroner til auka bemanning kvart år i perioden Med forventa auke i inntektene og budsjettstyrkinga på 3 mill. kroner, vil tannhelse kunne finansiere om lag 7 nye stillingar i side 74

292 Kompetente medarbeidarar innanfor alle profesjonar og enkelte spesialitetar er ein føresetnad for kvalitativ god tannbehandling. Det er vesentleg for klinikkane å ha eit pasientgrunnlag som er stort nok til å skape eit robust og rekrutterande fagmiljø. Søkelys på kvalitet og pasientsikkerheit inneber at pasientane sitt behov skal vere førande for struktur og innhald i tenesta. Dette handlar ikkje primært om reisetid, men i større grad om behovet for å legge forholda til rette for fagleg forsvarleg tannbehandling utført av fagleg oppdatert tannhelsepersonell. I lys av dette vil det vere behov for å vurdere tannklinikkstrukturen i Møre og Romsdal i åra som kjem. Arbeidet vil starte i 2014 då fylkestannlegen vil gå i dialog med enkelte kommunar i fylket om tannhelsetilbodet med utgangspunkt i faglege, økonomiske og samfunnsmessige konsekvensar av endra organisering. Kompetanse Den offentlege tannhelsetenesta gir eit tenestetilbod som krev høg og spesialisert kompetanse, og det er svært viktig at tilhøva må leggjast til rette for at alle tilsette kan vedlikehalde og vidareutvikle sin kompetanse i takt med den faglege utviklinga innanfor tannhelsefaget. For er budsjettet til tannhelsetenestene styrka med 0,5 mill. kroner til kompetansehevande tiltak. 7.3 Investeringar Det er foreslått følgjande investeringsbudsjett i økonomiplanperioden : (i mill. kroner) Sum Tannhelse - utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 5,0 3,0 3,0 3,0 14,0 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 7,0 5,0 5,0 5,0 22,0 Utstyr Vi foreslår vidareføring av investeringar i tannlegeutstyr på det nivået som ligg inne i vedtatt økonomiplan, med 2,0 mill. kroner årleg, til dei formål som omtalast nedanfor. Ein oversikt over operasjonsstolar viser at ca. 40 har vært i drift i 10 år eller meir. Dette utgjer nesten 50 pst. av alle stolane. Ein stol kostar ca kroner i innkjøp. Vi har årlege servicar på alle operasjonsstolane og dette aukar levetida. Vi ser for oss at alle dei 40 stolane vert skifta ut etter behov dei neste 10 åra. Dette utgjer ein årleg investeringskostnad på ca. 1,3 mill. kroner. Det er no ca. åtte år sidan digitalt røntgen blei innført i Møre og Romsdal. Tida er no komen for utskifting av system og utstyr. Utskifting enten gjennom nye digitale sensorar eller overgang til fosforplate system vil koste ca kroner per klinikk. Det vil seie totalt ca. 3,7 mill. kroner med dagens struktur. Med ein utskiftingstakt på fem klinikkar i året vil ein måtte setje av 0,5 mill. kroner per år til nytt utstyr. side 75

293 Eit sentralt resultatmål i Regional delplan tannhelse er kontinuerleg å ta i bruk ny teknologi og nye forskingsbaserte behandlingsmetodar. Vi har eit behov for vidare investeringar i OPG-røngten i økonomiplanperioden, slik at dette kan vere eit tilbod til befolkninga i alle delar av fylket. Vidare ønskjer vi å investere i laserteknologi og opplæring. I dag kan vi tilby laserstøtta behandling på klinikkane i Molde og i Langevåg. Det er også eit investeringbehov for utstyr på alle klinikkar i forhold til resiprok maskinelt behandlingsutstyr. Nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar HMS-rapportar viser at det framleis er offentlege tannklinikkar som har behov for standardheving, særleg med tanke på betring av inneklima og universell utforming. Som følgje av Regional delplan tannhelse vil det vere behov for å målrette arbeidet med oppgradering av tannklinikkar. For 2014 må klinikkane i Elnesvågen og på Batnfjordsøra prioriterast. side 76

294 8 KULTUR Prioritert arbeidsområde innan kultur finn ein i Fylkesplan (T-74/12) og tilhøyrande handlingsprogram ( Regional delplan for folkehelse (planlagt lagt fram for fylkestinget i desember 2013), Regional delplan for kulturminner av nasjonal og regional verdi (planlagt lagt fram i løpet av 1. halvår 2014) og lovpålagte og statlege oppgåver som er delegert til fylkeskommunen. Verksemda omfattar eit vidt spekter av oppgåver, t.d. planarbeid, rådgiving, forvalting av lovverk, kulturtilskot (fylkestilskot, statlege tilskot og spelemidlane), fysisk aktivitet og friluftsliv, ungdomskulturtiltak, museal verksemd, Møremusikarordninga, drifts av Kultursekken i barnehage, grunnskole og vidaregåande skole, Fylkesbiblioteket inkl. bokbåten EPOS og ulike samarbeidstiltak/ prosjekt på tvers av etatar, sektorar og forvaltingsnivå. Avdelinga koordinerer fylkeskommunen sitt folkehelsearbeid ut i frå ny folkehelselov, inkl. God Helse-programmet. Kulturavdelinga har også eit samla sekretariatsansvar og fagleg koordineringsansvar for Likestillingsutvalet, Eldrerådet og Råd for likestilling av funksjonshemma (jf. sak T 11/08). I Kulturavdelinga si verksemd er det lagt særleg stor vekt på nettverksbygging i høve alle samarbeidspartane (organisasjonar, institusjonar, kommunar mfl.). Informasjonsrutinar og samarbeidsklima er særs viktig for alle delar av ansvarsområdet. Rekneskapen for 2012 viste ei netto driftsutgift på 96,432 mill. kroner. Netto driftsbudsjett for 2012 var på 100,865 mill. kroner. I tillegg kjem ikkje budsjetterte utgifter/inntekter knytt til sal av tenester samt statlege, øyremerka tilskotsordningar, fondsmidlar og spelemidlane. Totalt forvalta kulturavdelinga om lag 185 mill. kroner i Kultur- og folkehelseutvalet er politisk styringsorgan for heile ansvarsområdet, medan fylkeskultursjefen har det faglege og administrative leiaransvaret. Kulturavdelinga er f.t. organisert i 4 fagseksjonar med kvar sin seksjonsleiar, samt kontorsjef som leiar for stabs- og støttefunksjonane i driftsseksjonen. Meir om status for verksemda er å finne i årsrapport og rekneskap for Sjå også nettsidene og Mål og hovudutfordringar på kultur og folkehelseområdet Fylkesplan for perioden , vedteke av fylkestinget i desember 2012, er lagt til grunn for arbeidet med rullering av økonomiplanen. Hovudmål kultur i fylkesplanen er referert nedanfor. Det er avgjerande at resultatet av arbeidet med fylkesplan i høve hovudmål, resultatmål(, flaggsaker) og handlingsprogram blir kopla opp mot økonomiplandokumentet. Handlingsplanar for det einskilde år blir utarbeidd i prosess med partnarskapet. Det er vedteke handlingsprogram til kulturdelen for Hovudmålet i økonomiplanperioden er: Møre og Romsdal skal ha eit mangfald og kunnskapsrikt kulturliv, der aktivitetar og opplevingar, inkludering og folkehelse står sentralt. For å realisere dette målet, er følgende resultatmål prioritert i planperioden: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn. Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, med høg kvalitet og for alle. side 77

295 Det skal leggast til rette for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet, gjennom eigna kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftslivsaktivitetar. Gjennom betre planlegging og styrka samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar skal ein ta vare på, utvikle og formidle kulturarven. Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder). Legge til rette for turvegar som er spesielt tilrettelagt for menneske med nedsett funksjonsevne og som òg fremmer den generelle folkehelsa. 8.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D10 Kulturtenester Framlegg til økonomiplan Økonomiplan Budsjett Kulturavdelinga Bibliotek Kulturvern Kulturformidling Folkehelse og fysisk aktivitet Diverse kulturtenester D10 Kulturtenester Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Driftsrammene inneber følgjande endringar i budsjettramma i planperioden i høve budsjett for 2013: I sak KF 58/12 Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal. Framtidig organisering og lokalisering. Overføring til IKA er det gjort vedtak om å flytte Fylkesfotoarkivet frå Stiftelsen Sunnmøre Museum (SSM) til Interkommunalt Arkiv (IKA). Dette medfører ein auke av tilskotet til IKA med kroner (ramme 54). Auken er finansiert ved å redusere tilskot til SSM med kroner (ramme 54) og frå Ymseposten på ramme 57 Diverse kulturformål. For ikkje å redusere Ymseposten meir enn naudsynt, er den generelle priskompensasjon på tilskot til Fast øyremerka post i sak KF-3/13 Budsjett 2013 Kulturtilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune, sett til 2,5 %. I budsjett for 2013 er den generelle priskompensasjonen på 3,3 %. Differansen mellom 2,5 % og 3,3% gir eit samla resultat på ca kroner til styrking av ramme 57 Diverse kulturformål (Ymseposten). Tilskotsmidlane er i budsjett registrert på forskjellige rammer ut frå formål. I praksis betyr dette at ramme 54 Kulturvern er redusert med kroner, ramme 55 Kulturformidling er redusert med kroner, ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet er redusert med kroner, og ramme 57 Diverse kulturformål er justert opp tilsvarande med kroner. Resten av differansen er kompensert frå tilskotsmidlane på ramme 57. Til slutt er ramme 54 Kulturvern justert opp med kroner og ramme 57 Diverse kulturformål justert ned tilsvarande. Endringane er vidareført i planperioden. I sak T-33/13 Økonomirapportering 1. tertial 2013 er det vedteke ein reduksjon av ramme 52 Kulturavdelinga på kroner. Reduksjonen gjeld annonseproduksjon som frå er lagt til informasjonsseksjonen i administrasjonsavdelinga. Endringa er vidareført i planperioden. side 78

296 I sak T-57/13 Økonomirapportering 2. tertial 2013 er det vedteke ein reduksjon av ramme 52 Kulturavdelinga på kroner for Reduksjonen gjeld samling av utvalssekretærfunksjonane på stabsnivå. Samling av funksjonane gjeld frå 1. august Heilårsverknaden fom 2014 er på totalt kroner. Endringa er vidareført i planperioden. I sak KF-32/13 Budsjett 2013 kulturområdet budsjettjustering er det vedteke å overføre kroner frå ramme 57 Diverse kulturformål, teneste 7904 til ramme 52 Kulturavdelinga, teneste 7904 til dekning av administrative kostnader for å sikre vidare arbeid med kulturnæring og Program for kreative næringar i Møre og Romsdal. Endringa er vidareført i planperioden. I sak KF-32/13 Budsjett 2013 kulturområdet budsjettjustering er det vedteke å overføre kroner frå ramme 57 Diverse kulturformål (Fylkesplanramma) til ramme 52 Kulturavdelinga til dekning av auka felleskostnader knytt til utviklingstiltaka i handlingsprogram kultur. Endringa er vidareført i planperioden. I sak KF-3/13 Budsjett 2013 Kulturtilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune, er det vedteke auka tilskot på kroner til IKA knytt til vidareføring av SEDAK (Senter for digitalisering av kulturarven). I tillegg til rammeauke på kroner, er auken finansiert ved å overføre kroner frå ramme 57 Diverse kulturformål (Fylkesplanramma) til ramme 54 Kulturvern. Endringa er vidareført i planperioden. I sak KF-3/13 Budsjett 2013 Kulturtilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune, er det vedteke auka tilskot til alle friluftslivsorganisasjonane med kroner kvar, totalt kroner. Det betyr at ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet er justert opp med kroner og ramme 57 Diverse kulturformål er redusert tilsvarande. Endringa er vidareført i planperioden. Frå 2014: Frå 2011 ligg det årleg inne 0,5 mill. kroner i samband med at næmingeordninga (utdanning av restaureringshandverkarar) er etablert som ei fast ordning. Dessutan er 0,5 mill. kroner finansiert av regionale utviklingsmidlar (prosjektmidlar). Då det ikkje er høve til å bruke regionale utviklingsmidlar i meir enn tre år, er ramma høgda med ytterlegare 0,5 mill. kroner frå 2014, i tråd med gjeldande økonomiplan. Frå 2010 er det årleg ført opp 1,333 mill. kroner i tilskott til Skimuseum i Rindal. Desse midlane er trekte ut igjen frå 2014, då prosjektet er sluttført. Frå 2014 er det lagt inn 1 mill. kroner til vidareføring av filmsamarbeid. Frå 2013 ligg det inne 4,5 mill. kroner i tilskot til nybygg Romsdalsmuseet. Frå 2014 er beløpet redusert til 3,0 mill. kroner, jf. sak T-36/13, og det er derfor tekt ut 1,5 mill. kroner frå ramma. Endringa er vidareført i planperioden. Heilårsverknaden for samling av utvalssekretærfunksjonane på stabsnivå er for ramme 52 Kulturavdelinga på kroner. Det er trekt kroner i Fom 2014 er det lagt inn ytterlegare trekk på ramme 52 Kulturavdelinga med kroner (sak T-57/13 Økonomirapportering 2. tertial 2013). Endringa er vidareført i planperioden. Frå 2014 er det lagt inn auke på ramme 55 Kulturformidling som gjeld auka tilskot på kr som følgje av framlegget til statsbudsjett for 2014 der tilskota til Operaen i Kristiansund, Teatret Vårt og Molde Internasjonale Jazz Festival. Auken gir side 79

297 automatisk konsekvens for fylkeskommunen med bakgrunn i avtale mellom dei offentlege tilskotspartane. Driftstilskot til Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv på 1,5 mill. kroner blei vedteke på fylkestinget (sak T-77/08). Tilskotet har ikkje vore prisjustert. Fylkesrådmannen gjer framlegg om at driftstilskotet fom 2014 skal overførast frå budsjettet til administrasjonsavdelinga til kulturavdelinga. Dette betyr at ramme 54 Kulturvern blir høgda med 1,5 mill. kroner pluss generell prisjustering. Endringa er vidareført i planperioden. Finansiering av stilling som rådgivar i kulturvernseksjonen. Stillinga er knytt til arbeidet med og vidare utvikling av Kulturminneatlas og sluttføring og vidare oppfølging av Regional delplan for kulturminne av nasjonal og regional verdi. I tillegg omfattar også stillinga samarbeid med og rådgiving til kommunane om utarbeiding av lokale kulturminneplaner. Arbeidet var ein av hovudsatsingane i fylkesplan , handlingsprogram kultur (resultatmål 5 Kulturarven), og stillinga har vore finansiert gjennom handlingsprogram kultur (ramme 57 Diverse kulturformål). Satsinga er vidareført i ny fylkesplan , handlingsprogram kultur (resultatmål 4, innsatsområde 1 og 4), men vi finn det no rett å overføre kostnaden for stillinga, kroner, frå ramme 57 Diverse kulturformål til ramme 54 Kulturvern. Endringa er vidareført i planperioden. Frå 2009 har eit av satsingsområda i fylkesplan , handlingsprogram kultur (resultatmål 3), vore friluftsliv, med prosjektleiar ansatt i seksjon Folkehelse og fysisk aktivitet. I forvaltningsreformen frå 2010 fekk fylkeskommunen ein ny regional utviklarrolle på friluftsliv. Stillinga forvaltar tilskot på oppdrag frå miljøverndirektoratet i tillegg til å fremme regional utvikling på feltet i samhandling med friluftsorganisasjonane. Friluftslivsprosjektet har stimulert til og lagt til rette for aktivitet og utviklingstiltak i heile fylket, gjennom m a EU prosjektet Coast Alive, skilting og merking av turstiar, rådgiving i høve kommunane, utvikling av Moroturappen m.m. Friluftsliv er den aktiviteten som flest innbyggarar er oppteken av. Derfor er friluftsliv også prioritert i ny fylkesplan , handlingsprogram kultur (resultatmål 3, innsatsområde 2). I tillegg er også ansvarsområdet frivillighet lagt til seksjon Folkehelse og fysisk aktivitet, og denne stillinga. Stillinga har vore finansiert gjennom handlingsprogram kultur(ramme 57 Diverse kulturformål), men vi finn det no rett å overføre kostnaden for stillinga, kroner, frå ramme 57 Diverse kulturformål til ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet. Endringa er vidareført i planperioden. Innsparingskrav på 0,5 mill. kroner Ramme 54 Kulturvern vert redusert med kroner. Reduksjonen vert kompensert ved å auke forventinga til inntening på arkeologiske tenester. Dette kan skje på to måtar, enten ved auka aktivitet eller ved å auke dekningsbidraget. Her ventar vi på tilbakemelding frå staten ved Miljøverndepartementet som innan kort tid vil utarbeide ein felles registreringsstandard og rutinar for fastsetting av omfang og kostnader ved arkeologiske registreringar. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 55 Kulturformidling vert redusert med kroner. Reduksjonen gjeld Kultursekk vidaregåande skole. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet vert redusert med kroner. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 57 Diverse kulturtenester vert redusert med kroner. Reduksjon er knytt til utviklingstiltak i handlingsprogram for kultur. Endringa er vidareført i planperioden. side 80

298 Frå 2015: Innsparingskrav på ytterlegare 0,5 mill. kroner (totalt 1 mill. kroner) Ramme 55 Formidling vert redusert med ytterlegare kroner. Reduksjonen gjeld ytterlegare reduksjon av Kultursekk vidaregåande skole med kroner. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet vert ytterlegare redusert med kroner. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 57 Diverse kulturtenester vert redusert med kroner. Reduksjon er knytt til handlingsprogram kultur, resultatmål 1 (Frivillige lag og organisasjonar) med kroner og resultatmål 2 (Kunst- og kulturformidling til barn og unge) med kroner. Endringa er vidareført i planperioden. Frå 2016: Innsparingskrav på ytterlegare 0,5 mill. kroner (totalt 1,5 mill. kroner) Ramme 54 Kulturvern vert redusert med kroner. Reduksjonen vert kompensert ved å auke forventinga til inntening på arkeologiske tenester. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 55 Kulturformidling vert redusert med ytterlegare kroner. Reduksjonen gjeld Kultursekk vidaregåande skole. Endringa er vidareført i planperioden. Ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet vert ytterlegare redusert med kroner. Endringa er vidareført i planperioden. Konsekvensar av innsparingstiltaka: Ramme 54 Kulturvern Auka inntening på feltarbeid kan skje på to måtar ved auka aktivitet (fleire oppdrag) eller ved auka dekningsbidrag. Aktiviteten har vi i utgangspunktet ikkje kontroll på. Her er det talet på utbyggingssaker i område med potensiale for arkeologiske funn som avgjer. Dekningsbidraget kan aukast, men då legg vi større kostnader over på utbyggar si rekning. Her er det ei grense for kva som er loveleg og vi ventar på signal frå staten ved Miljøverndepartementet som vil utarbeide ein felles registreringsstandard og rutinar for fastsetting av omfang og kostnader ved arkeologiske registreringar. Denne standaren vil avgjere i kva grad møre og Romsdal fylkeskommune kan auke sitt dekningsbidrag. Ramme 55 Kulturformidling Kutt knytt til Kultursekk VGS vil få konsekvensar for talet på produksjonar som elevane får til sin skole pr skoleår. Dersom dei planlagde kutta i perioden vert gjennomført med eit bortfall av kroner i 2014, ytterlegare i 2015 og ytterlegare kroner i 2016 (totalt kroner) vil dette føre til ein reduksjon i ordninga frå tre produksjonar per år per elev til to produksjonar per år per elev. Ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet Reduksjon av ramme 56 med kroner i 2014, ytterlegare kroner i 2015, og ytterlegare kroner i 2016, får konsekvensar for gjennomføring av vedtatt handlingsprogram for fysisk aktivitet, og å gjennomføre arbeidet med regional delplan folkehelse. Ramme 57 Diverse kulturformål Reduksjon av ramme 57 er knytt til utviklingstiltak i handlingsprogram kultur. Reduksjon på kroner i 2014 vil få negative konsekvensar for bibliotekutviklinga i fylket, og side 81

299 føre til merkbar mindre stimulering av nye tiltak og tenester på bibliotekområdet. Konsekvensen av reduksjon i 2015 på resultatmål 1 (Frivillige lag og organisasjonar) med kroner, vil føre til mindre medverknad til m.a. å auke rammevilkåra og kompetansen i frivillige lag og organisasjonar. Konsekvensen for resultatmål 2 (Kunst- og kulturformidling til barn og unge) med kroner vil føre til ein reduksjon i tilbodet til dei barnehagane som er med i ordninga Kultursekk Barnehage Prioriterte område Alnes Fyr Besøkssenter og kulturbygg - Giske kommune Bygging av Alnes Besøkssenter og Kulturbygg er planlagt som ein samlingsstad for lokalsamfunnet og kommunen, og skal fungere som servicebygg for besøkande til Alnes fyr. Bygget er planlagd brukt som utstillingslokale, utleigelokale for selskap/kurs/konferansar, kafédrift og konsertavvikling. Ørnulf Opdahl og Sidsel Colbjørnsen har donert ei samling av sine kunstobjekt som vil utgjere basisutstillinga i bygget. Utbygginga har som mål å skape heilårleg drift knytt til reiseliv og kultur. Giske kommune står som byggherre og eigar, medan Stiftelsen Alnes Fyr skal stå for drifta. Fylkeskommunen vil bidra økonomisk til realisering av bygget ved forslag om å løyve 4 mill. kroner av driftsmidlar som eit eingongstilskot til Giske kommune. Prosjektet er førehandsgodkjend som kulturbygg med tanke på framtidig søknad om midlar frå Desentralisert ordning for lokale kulturbygg (spelemidlar). Ved ein framtidig godkjend søknad om spelemidlar, vil bygget bli foreslått eit tilsagn om inntil 2 mill. kroner frå ordninga. Prosjektet vil elles bli finansert med tilskot frå Giske kommune, Stiftelsen Alnes fyr og Sparebanken Møre. Fylkesrådmannen viser elles til eiga sak om prosjektet. Seanse, Senter for kulturproduksjon som følgje av ev. partnarskapsavtale med staten Fylkesutvalet behandla sak U-42/13-Kunstproduksjonssenteret Seanse - finansiering, i møte , og gjorde følgjande samrøystes vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune ber Staten ved Kunnskapsdepartementet om forhandlingar om partnarskap knytt til drift av Kunstproduksjonssenteret Seanse i Volda. Staten har i statsbudsjettet for 2014 auka sine løyvingar. Både Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet ved Norsk Kulturråd har begge auka sine tilskot med 0,5 mill. kroner til i overkant av 1 mill. kroner frå kvar og plassert løyvingane på fast øyremerka post. På bakgrunn av dette foreslår fylkeskultursjefen 1 mill. kroner til Seanse. Opera og kulturhus i Kristiansund Kristiansund kommune planlegg nytt opera- og kulturhus. Planlegginga av det nye prosjektet er i sluttfasen, og det vil bli lagt fram eiga sak til Fylkestinget i 2014 der fylkesrådmannen vil foreslå tilskot som skal finansiere fylkeskommunen sin del av investeringskostnaden. Finansiering vil bli eit spleiselag mellom Kristiansund kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og staten for funksjonane til Operaen i Kristiansund og Nordmøre Museum basert på likelydande søknad frå Kristiansund kommune til Kulturdepartementet og Møre og Romsdal fylkeskommune. Investeringskostnaden vil bli ei tredeling mellom kommunen, fylkeskommunen og staten. side 82

300 Operaen i Kristiansund treng ny produksjons- og formidlingsarena for opera for å kunne halde fast på, og utvikle, rolla som senter for distriktsopera i Norge. Nordmøre Museum er utan både gjenstandsmagasin for Nordmøre og formidlingsbygg for Nordmørsregionen. Å få desse funksjonane på plass er avgjerande for å sluttføre den nasjonale museumsreformen i Møre og Romsdal slik det nå er løyst for Sunnmøre og Romsdal. Gjennom realisering av nybygg for Operaen i Kristiansund og nybygg for Nordmøre Museum sluttfører Møre og Romsdal fylkeskommune dei sentrale infrastrukturfunksjonane for viktige kulturinstitusjonar i Møre og Romsdal. I Opera- og kulturhuset planlegg også kommunen funksjonane for Kristiansund bibliotek og Kristiansund Kulturskole. Opera- og kulturhuset vil såleis samle mange ulike funksjonar i tråd med staten og fylkeskommunen sine ideal. Fram til ny sak er handsama i Fylkestinget, foreslår fylkesrådmannen å vidareføre den opprinnelege løyvinga der ramma frå 2017 blir høgda med 1,927 mill. kroner. Utviklingsmidlar - naudsynt styrking av Ymseposten i kulturavdelinga sin tilskotsportefølje I fylkesplan , handlingsprogramkultur, resultatmål 1, er det sett tydeleg fokus på å styrke frivillig sektor. Dette fordi denne sektoren i vårt kulturliv er å sjå på som sjølve grunnmuren i vårt kulturliv. Ramma for tilskot til kulturinstitusjonane og til frivillig sektor for 2013 var på om lag 46 mill. kroner. Etter at tilskot var fordelt (sak KF-3/13) til alle på fast øyremerka post sto det igjen ca. 2,6 mill. kroner til fordeling av driftstilskot til fylkesdekkjande frivillige organisasjonar og til utviklingsprosjekt. Driftstilskotsvolumet (inkl. 0,5 mill. kroner til SEANSE i Volda) utgjør 1,050 mill. kroner. Rest til prosjekttilskot er i ,550 mill. kroner. Volumet står ikkje i forhold til forventningar i form av kvalifiserte prosjektsøknader. I praksis er porteføljen oppbrukt per 1. mai. Ramma til utviklingsmidlar er derfor auka med 1 mill. kroner f.o.m side 83

301 9 REGIONAL- OG NÆRINGSUTVIKLING Møre og Romsdal har eit internasjonalt retta næringsliv. Konkurransesituasjonen gjer at innovasjon, forsking og utvikling må vere eit kontinuerleg arbeid. Nasjonalt har vi ei todeling i økonomien, dei næringane som levere til petroleumsnæringa går godt, dei andre næringane opplever tøff konkurranse. I Møre og Romsdal har vi også ei geografisk todeling av økonomien. Dei ytre delane av fylket har ein sterk oljedriven økonomi, medan indre strøk ikkje har den same sterke utviklinga. Det er vanskeleg å trekke fram dei næringane vi skal leve av om år. Det er derfor viktig at vi har eit godt tilrettelagt virkemiddelapparat som støtter opp om næringsutvikling og våre lokale fortrinn. Møre og Romsdal manglar tunge FoU-miljø, fylkeskommunen må derfor arbeide for at våre forskingsmiljø blir styrka, og at verksemdene i fylket får tilgang på ny kunnskap. Kommunane er viktige aktørar i samfunnsutviklinga. Fylkeskommunen skal bruke sin kompetanse til å støtte kommunane i utviklingsarbeidet. Økonomiske virkemiddel som kommunale næringsfond, nettverksarbeid som LUK (lokal samfunnsutvikling i kommunane), tettstadutvikling mm er viktige bidrag i dette arbeidet. Vi ser at byane blir stadig viktigare aktørar i den regionale utviklinga. Fylkeskommunen har derfor tatt initiativ til ei bysatsing i fylket. Dette er ei satsing der vi har fokus på korleis byane i samspill med nabokommunane kan skape ei positiv regional utvikling. Regional og næringsavdelinga er ei typisk utviklingsavdeling, vi skal både sette i gang og drive utviklingstiltak. Avdelinga skal og ha kompetanse om samfunnsutviklinga i fylke. Den strategiske retninga på fylkeskommunens næringsretta utviklingsarbeid blir trekt opp i handlingsplan for verdiskaping. I denne partnarskapen er Innovasjon Norge, SIVA, NFR, KS, NAV, fylkesmannen i Møre og Romsdal, LO og NHO med. Måla i fylkesplanen gjev hovudretning for utviklingsarbeidet. 9.1 Mål og hovudutfordringar for regionalog næringssektoren Hovudmålet i økonomiplanperioden er: Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. For å realisere dette målet, er følgjande resultatmål prioritert i planperioden: Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande. Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket. Næringsklyngene innan marin-, maritim-, petroleum-, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast side 84

302 Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet Areal- og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på. Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast Kommuneretta utviklingsarbeid Regional- og næringsavdelinga har brei kontakt med kommunane i fylket innan fleire felt, som tettstadutvikling, etablerarrettleiing, omstillingsarbeid og andre lokale utviklingstiltak. I åra som kjem vil vi særleg ha fokus på å støtte opp om lokalt utviklingsarbeid som blir initiert og drive av kommunane. Her skal fylkeskommunen vere ein aktiv medspelar for å støtte opp om lokale prosessar. Vi vil også legge vekt på å heve kompetansen innan gjennomføring av planarbeid og utviklingsprosjekt i kommunane. By- og tettstadutvikling er eit virkemiddel for å utvikle attraktive, levande sentrum og møteplassar i samarbeid med kommunar og næringsliv. Oppvekstvilkår, kulturopplevingar og universell utforming er gjennomgåande tema i dette arbeidet, der samarbeid mellom kommune, fylkeskommunen og næringsaktørar er viktig. RDA kompensasjon for endra arbeidsgivaravgift: Dei 10 kommunane i Møre og Romsdal som ikkje fekk gjeninnført differensiert arbeidsgivaravgift i 2007, har sidan fått ein årleg kompensasjon frå staten. Regional- og næringsavdelinga har forvaltingsansvaret, og skal koordinere og kvalitetssikre fordeling og bruk av midlane i kommunane. EU sin regionalpolitikk er under revisjon, med konsekvensar for statstøtteregelverk og inndeling av geografiske virkemiddelsoner, herunder forhandling om norske arbeidsgiveravgiftsoner. Nytt regelverk vil gjelde frå Avdelinga følgjer dette arbeidet, og har saman med kommunane dialog med departementet for å sikre fylket sine interesser. Kommunale næringsfond: Alle kommunane i Møre og Romsdal får årleg påfyll til sine næringsfond frå fylkeskommunen sine regionale utviklingmidlar, kap.551 post 60 i Statsbudsjettet. Regional- og næringsavdelinga administrerer fordelinga mellom kommunane og følgjer opp den lokale forvaltninga. Avdelinga vil jobbe særleg med kompetanseutvikling i kommunane i Frå 2013 er det lagt inn kr ,- kvar til dei regionale energisamarbeida GassROR IKS og Tjeldbergodden Utvikling AS. Tjeldbergodden Utvikling AS har som formål å arbeide for næringsutvikling på brei basis på Tjeldbergodden og regionen rundt. Fylkeskommunen eig 3,9 % av dette selskapet. GassROR IKS er eit samarbeid mellom kommunar i romsdalsregionen, der 10 % av petroleumsrelatert eigedomsskatt går til næringsutvikling. Møre og Romsdal fylkeskommune eig 16,7 % av GassROR IKS. hoppid.no: Fylkeskommunen har, saman med Innovasjon Norge og landbruksavdelinga hos fylkesmannen, partnerskapsavtalar med 32 kommunar som fungerer som førsteline for etablerarrettleiing. Avdelinga har ein viktig rolle i å utvikle kompetansen og sertifisere rettleiarar i kommunane. Partnarskapsavtalane med kommunane er no fornya, og i 2014 vil arbeidet handle om kompetanseheving, kvalitetssikring og utvikling av etablerte og nye kurspakkar og marknadsføring. Lokal samfunnsutvikling i kommunane, LUK, er ei satsing som Kommunal- og regionaldepartementet starta i Målet er å gjere kommunane betre til å planlegge, mobilisere for, samarbeide om og gjennomføre utviklingstiltak. Fylkeskommunen si rolle i denne satsinga er å vere ein lokal pådrivar og samarbeidspart i det lokale utviklingsarbeidet i kommunane. Satsinga frå Kommunal- og regionaldepartementet er 5- side 85

303 årig, og blir avslutta i Koordineringa av prosjektet ligg til regionalog næringsavdelinga, men dei fleste av avdelingane i fylkeskommunen er omfatta av dette arbeidet. Bysatsinga vart starta opp i Målet er å utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til urbane sentra i sine regionar. Bakgrunnen er foresight-prosessane på Sunnmøre og i Nordmøre/Romsdal, der byane si rolle som motorar i sine regionar har vore framheva. Prosjektleiinga er lagt til regionalog næringsavdelinga, men vil dekkje arbeidsområde som inkluderer fleire avdelingar i fylkeskommunen. Innsatsområde 2014: Bysatsinga: Utvikle og sette i gang tiltak i dei tre byane Ålesund, Molde og Kristiansund Saman med partnarskapet i hoppid.no, vidareutvikle kompetansen og kvaliteten til førstelina for etablerarrettleiing Auke merksemda om arbeidet med by- og tettstadutvikling, og sette i gang prosjekt i fleire kommunesentra LUK: Følgje opp igangsette lokale utviklingsprosjekt og initiere nye LUK: Utvikle og sette i verk kompetansetilbod for kommuane innan integrering av arbeidsinnvandrarar og andre tilflyttarar Bulyst: Sikre resultat ved å følgje opp oppstarta prosjekt. Tilby kommunane kompetanseheving innan forvaltning av næringsfond og RDA-midlar Internasjonalisering Utviklinga i Møre og Romsdal blir i aukande grad påverka av internasjonale tilhøve og avtalar. Arbeidsinnvandringa er m.a. ein konsekvens av EØS-avtalen. Fylkeskommunen har ei rolle som tilretteleggjar for eit sterkt internasjonalt retta næringsliv i fylket. Fylkestinget gjorde vedtak om prioriteringar i det internasjonale arbeidet Der vart det mellom anna bestemt at fylkeskommunen skal: Arbeide for at ungdom i fylket skal få god kompetanse i språk og internasjonalt samarbeid. Initiere og støtte internasjonale prosjekt i kommunar, organisasjonar og næringsliv. Vere døropnar for kommunar og bedrifter i land fylkeskommunen har relasjonar til. Støtte rekruttering av stabil og kompetent utanlandsk arbeidskraft i fylket side 86

304 Innsatsområde 2014: Avklare og utvikle støtterolla i høve til næringslivet og kommunane i det internasjonale arbeidet. Initiere prosjekt i EU-program. Vidareutvikle samarbeidet i Vest-Norges Brusselkontor for kompetanseheving om EU/EØS for folkevalde og tilsette i fylkeskommunen, kommunar og samarbeidspartar. Følgje politikkutviklinga i EU og sikre Møre og Romsdal sine interesser i viktige saker. Bygge kompetanse og nettverk gjennom å delta i relevante internasjonale og nasjonale fora t.d. CPMR (konferanse for maritime utkantregionar), Nordsjøkommisjonen og tilhøyrande temagrupper som Marine Ressursar, transportgruppa samt regionsmønstringa Open Days i Brussel. Satse på ungdom gjennom EU-program som «Aktiv ungdom» o. a. Næringsretta utviklingsarbeid Verdiskaping er grunnlaget for sysselsetting og velferd. Eit aktivt næringsliv som er attraktivt og framtidsretta, er basert på nyskaping og utvikling. Sterke næringsmiljø og godt samspel mellom næringsliv og FoU-miljø er viktige faktorar for eit konkurransedyktig næringsliv. Viktige utfordringar for norsk næringsliv er eit høgt kostnadsnivå. Dette gjer at norsk næringsliv må vere i front når det gjeld bruk av ny kunnskap og ny teknologi for å vere konkurransedyktig. Gründerar og andre verksemder som ønskjer å etablere seg i ein marknad og skaffe grunnlag for vekst må koplast mot næringsmiljø og mot FoU-miljø. Fylkeskommunen arbeider aktivt i partnarskap med LO, NHO, Innovasjon Norge, KS, NAV, Fylkesmannen SIVA og NFR for å utvikle våre felles satsingar i strategisk retning. Næringsklynger /kompetanseutvikling: I Møre og Romsdal har vi fleire sterke næringsklynger, særleg innan petroleum, maritim og marin næring. Desse klyngene er prega av sterke kompetansemiljø, og driv eit kontinuerleg arbeid med innovasjon. Regional- og næringsavdelinga arbeider saman med næringsklyngene, høgskule- og forskingsmiljøa for å utvikle sterke og praksisnære utdannings- og forskingsmiljø. Fylkeskommunen var med på etableringa av og medverkar økonomisk til Norwegian Centre of Expertise Maritime, med Ålesund Kunnskapspark som programansvarleg. Dette inneber ei 10-årig satsing på utvikling av den maritime klynga i Møre og Romsdal til verdas leiande kompetanseklynge innan avanserte maritime operasjonar. Møbelnæringa har solide tradisjonar i Møre og Romsdal, og vi er det dominerande møbelfylket i Norge. Det er gledeleg at søknad om arenaprogram for møbel og interiør vart innvilga i Målet for Arena Møbel/Interiør er å bygge Norges sterkaste og mest lønsame merkevarer på den internasjonale arenaen, og å utvikle ein livskraftig ferdigvareindustri, som eit tydeleg supplement til vår råvarebaserte økonomi. Arenaprogrammet er ei ordning som tilbyr støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljø. Det er Innovasjon Norge, SIVA og Forskingsrådet som står bak Arenaprogrammet. Fylkeskommunen er og inne og støtter arenaprogramma i fylket økonomisk side 87

305 Forsking og utvikling: Forskingsrådet og fylkeskommunen samarbeider om VRI (Verkemiddel for Regional utvikling og Innovasjon) som er ei satsing for å mobilisere til forskingsdriven innovasjon. Satsinga er tverrfagleg og involverer næringsliv, høgskular, forskningsinstitutt og virkemiddelapparatet. Møre og Romsdal høyrer til Regionalt forskningsfond Midt-Norge saman med dei to Trøndelagsfylka. Fondet lyser årleg ut midlar som går til dei beste forskingsprosjekta i bedrifter, offentleg verksemd og FoU-institusjonar i regionen. Reiseliv: Det vert arbeidd for at Møre og Romsdal skal bli aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 i Norge. Regional- og næringsavdelinga er aktiv i arbeidet med å få dette til. Det er aktuelt med utvikling av produktpakker, kompetansehevingstiltak, auka marknadsføring, betre infrastruktur for lettare tilgang og lengre sesong. Det blir ytt betydelege tilskot til Møre og Romsdal Reiseliv og Fjord-Norge for å fremme reiselivet i fylke. Møre og Romsdal fylkeskommune er også inne og støttar NCE Tourism saman med dei andre vestlandsfylka. Kreative næringar: Regional- og næringsavdelinga har i samarbeid med kulturavdelinga og Innovasjon Norge hausten 2013 etablert ei satsing for å styrke og utvikle dei kreative næringane i fylket. Innovasjonsmiljø: Fylkeskommunen arbeider strategisk for å legge til rette for utvikling av næringslivet, og støtter utviklingsmiljø som kunnskapsparkar, næringshagar, inkubatorar og klyngeprogram. Fylkeskommunane er saman med KRD programeigar for næringshagesatsinga. Fylkeskommunen er både medeigar og ein betydeleg oppdragsgivar til Innovasjon Norge. Det blir årleg overført betydelege beløp til Innovasjon Norge som blir nytta til etablererstipend, bedriftsutviklingstiltak, investeringstilskot, tapsavsetting til risikolån og møbelprogrammet. Marin næring: Møre og Romsdal er det største sjømatfylket i landet og næringa representerer store verdiar og mange arbeidsplassar. Fiskeindustrien basert på kvitfisk og pelagisk fisk vil framleis møte store utfrodringar med kostnadsmessig konkurranse frå lavkostland. Biomarin næring ved fiskeoljer og omega-3 produkt, har ein sentral posisjon i fylket og Møre og Romsdal er størst på landsbasis. Dette er ei viktig næring i åra som kjem. Den biomarine klynga Ocean Ingredients Cluster fekk Arena status i Dette opnar for ei ytterlegare satsing på berekraftig utnytting av marint råstoff. Fylkeskommunen støttar denne satsinga. Prisane på oppdrettslaks har vore høge i heile år, og næringa går godt økonomisk. Oppdrettsnæringa har omdømeutfordringar, dette gjeld særleg problem med lakselus og rømming, som det er viktig blir løyst, og tilgang på gode oppdrettslokalitetar er viktig for at næringa skal kunne ha ei god utvikling. Tilgang på nok gode areal er ei viktig problemstilling i åra som kjem. Fylkeskommunen vil vere aktiv med å legge til rette for god kystsoneplanlegging i kommunane i fylket. side 88

306 Innsatsområde i 2014 Legge til rette for å auke kunnskapsbasert innovasjon Legge til rette for klyngeutvikling Utvikle og støtte arbeidet i innovasjonsmiljøa i fylket Legge til rette for eit kunnskapsbasert og strategisk grunnlag for Partnarskap Verdiskaping, med strategisk bruk av virkemidlar. Støtte merkevarebygging av sterke produkt frå Møre og Romsdal og profilering av næringslivet Energi Møre og Romsdal fylkeskommune deltek i Kraftsystemutvalet i Møre og Romsdal, der ein oppdaterer mellom anna prognosane for kraftbehovet i fylket. Elektrisitet dekker ca. 85 % av fylket sitt energibehov, det resterande vert i hovudsak dekt frå bio, avfall, gass og olje. Møre og Romsdal har eit underskot i kraftbalansen. Når ny 420 kilovolts leidning Ørskog-Fardal, blir sett i drift vil forsyningstryggleiken i Midt-Noreg vere tilfredsstillande. Ei ny linje vil og gje kapasitet for transport av ny produksjon. Det er fleire søknader om bygging av småkraftverk og mikrokraftverk som i dag står på vent grunna manglande transportkapasitet for elektrisk kraft. Klimautfordringane knytt til utslepp av CO2 er krevande. Etableringa av ein CO2- infrastruktur med oppsamling, transport og deponi er viktig for å ta hand om CO2 frå kraftproduksjon og industri. Det vil venteleg bli produsert gass i Norskehavet dei neste åra. Stortingsvedtaket om etablering av ny transportkapasitet (Polarled), og utviding av Nyhamna til gassknutepunkt fører til auka aktivitet ved Nyhamna og for petroleumsnæringa i Møre og Romsdal generelt. Fylkeskommunen arbeider aktivt for å avklare forsyningssituasjonen for kraft til Nyhamna, og for å styrke kompetansetilgangen på subseaoperasjoner. Kristiansund er etablert som operasjonelt senter for Norskehavet og med driftsorganisasjonar for felta Draugen, Njord og Ormen Lange i tillegg til omfattande verksemd innan logistikk og engineering. Det er etablert kompetansesentra for fornybar energi på Runde, Tingvoll og Smøla. Desse sentra blir evaluert hausten side 89

307 Innsatsområde i 2014: Auka forsyningssikkerhet til ilandføringsanlegga Nyhamna og Tjeldbergodden Auke innslaget av fornybar energi i energiforsyninga, særleg gjennom utbygging av vasskraftanlegg, vind og bioenergi. Stimulere næringslivet til energieffektivisering gjennom energieffektiviseringsprogrammet Vidareutvikle Nyhamna som gassknutepunkt og utvikle Tjeldbergodden som stad for gassbasert industri. Arbeide for at Kristiansund, Nyhamna, Tjeldbergodden og den petroleumsretta industrien på Sunnmøre utviklar ei petroleumsklynge Arbeide for lokalisering av base- og driftsorganisasjonar for nye felt i Norskehavet til Kristiansund. Arbeide for etablering av petroleumsretta ingeniørutdanning(bachelor) i Kristiansund, og vidareutvikling av utdanning i petroleumslogistikk (masternivå) Arbeide for etablering av Ironman, og påverke etablering av CO2-infrastruktur i Norskehavet / MidtNorge Stimulere til utnytting av spillvarme frå Nyhamna Tilrettelegging for mobilisering for vedlikehald og service av subsea kompresjon Forvaltningsoppgåver Oppgåver etter akvakulturlova: Dette omfattar å gje løyve til oppdrett av matfisk av anadrome og marine artar, havbeite, samt avgjere søknader om utviding og justering av eksisterande løyve og lokalitetar. Fylkeskommunane har og ansvaret for å fremme motsegn på vegne av havbruksinteressene i kommunale kystsoneplanprosessar. Oppgåvene er omfattande, og inneber samhandling med ei rekke etatar som mattilsynet, fiskeridirektoratet, fylkesmannen, NVE, kystverket og vertskommunen. Oppgåver etter havressurslova: Tildele skolekvoter, gje løyve til jakt på kystsel, leiing av dei fylkesvise gruppene som skal utarbeide forskriftsforslag for hausting av tang og tare og lokale fiskereguleringar. Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond:i samband med at det i 2009 vart tildelt nye oppdrettskonsesjonar for laks fekk fylkeskommunane 21 millionar kroner av konsesjonsavgifta. Fylkestinget vedtok då å etablere Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond på 21 mill. kroner til å styrke lakseoppdrett og villaks interessene i fylket. Regional og næringsutvalet gir årleg tildelingar frå fondet. Før tildelingar for 2013 står det att vel 10,1 millionar kroner av fondet. Miljøoppgåver: Innan miljøområdet har regionalog næringsavdelinga fått ansvaret for bestandsforvaltning av ikkje trua artar av vilt og innlandsfisk, samt oppgåva som vassregionmyndigheit. Fylkeskommunen fordeler tilskot til lokale vilttiltak frå det statlege viltfondet mm. Vassregionmyndigheit: Landet er inndelt i 9 forskjellige vassregionar med bakgrunn i nedbørsfelta i Norge. Møre og Romsdal er ein eigen vassregion. Vassregionane er side 90

308 oppretta for å implementere EU sitt rammedirektiv i Norge. Arbeidet inneber å legge til rette for ei heilskapleg, økosystembasert og kunnskapsbasert forvaltning av ferskvatn, grunnvatn og kystvatn. Fylkeskommunen er formell planmyndigheit, legg til rette for medverknad og legg til rette for høyring av planprogram og vedtak av forvaltningsplan. Landbruk: Fylkeskommunane har ansvaret for verkemiddel knytt til rekruttering, kompetanseheving og likestilling i landbruket. Fylkeskommunen har og overtatt fylkeslandbruksstyret sin uttalerett i landbrukspolitiske saker og skal utarbeide innspel til jordbruksoppgjeret. Omstillingslova: Våren 2008 vedtok Stortinget ny lov om meldeplikt for nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova lov ). Føremålet med lova er å etablere eit rammeverk som kan gjere det mogleg for levedyktige bedrifter å drive vidare. Fylkeskommunen skal arrangere drøftingsmøter for å klarlegge om det er alternativ til nedlegging. Uttale til UDI: Utlendingsdirektoratet mottar søknader om opphaldsløyve for sjølvstendig næringsdrivande frå borgarar som kjem frå land utanfor EØS / EFTAområdet. Fylkeskommunen får sendt over saka for å vurdere det økonomiske grunnlaget for drifta. Konsesjon minikraftverk: Fylkeskommunen fekk frå 2010 ansvaret for å gjere vedtak i konsesjonssaker for minikraftverk. Sakshandsaminga skal framleis ligge hos NVE. Innsatsområde i 2014 Ha høg kvalitet på oppgåveløysinga og ivareta rettssikkerheita til innbyggjarane Rask saksbehandling God service til innbyggjarane 9.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D11 Regional- og næringsutvikling Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgjande driftsrammer for regionalog næringsutvikling i perioden : Økonomiplan Budsjett Regional- og næringsavdelinga Tiltaksfondet Forskning og utvikling Reiseliv D11 Regional- og næringsutvikling Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Driftsrammene inneber følgjande endringar i budsjettramma i planperioden i forhold til budsjett for 2013: side 91

309 Frå 2014: For 2013 vart prosjektet Byen som regional motor på ramme 60 Forsking og utvikling stryka med 1 mill. kroner. Løyvinga vart då 2 mill. kroner til prosjektet. For 2014 er 1 mill. kroner av midlane trekte ut av ramma. Gjenståande midlar til prosjektet er derfor 1 mill. kroner i planperioden. Frå 2014 til 2016 er ramme 60 auka med 1 mill. kroner til program for kreative næringar, sjå omtale under avsnitt Frå 2017 er midlane trekte ut igjen. Frå 2015: For åra ligg det inne ei årleg ekstraløyving på 2,5 mill. kroner til styrking av Fjord Noreg AS. Denne løyvinga er trekt ut igjen frå Frå 2012 ligg det inne ei auka driftsstøtte til Runde Miljøsenter med 1,5 mill. kroner per år. Frå 2015 er desse midlane trekte ut igjen. Frå 2012 ligg det inne ei årleg driftsstøtte til Bioforsk Økologisk med 0,5 mill. kroner. Frå 2015 er desse midlane trekte ut igjen. I tillegg er ramma til Regional- og næring redusert med følgjande beløp som følgje av effektiviseringskravet vedteke av fylkestinget i desember 2013, jf. avsnitt 4.2. Regionalog næring har fått eit innsparingskrav på kroner i 2014, kroner i 2015 og kroner frå Regional og næringsavdelinga har midlar til å støtte av prioriterte utviklingstiltak på budsjettramme 60. Dette er tiltak som etter behandling i Regional- og næringsutvalget går til å støtte ulike utviklingstiltak i fylket. Tiltak som utvida satsing på reiselivet har blitt støtta her i frå, Tafjord skredsenter, ekstraløyving til Åkneset /Tafjord mv. Løyvinga har gitt fleksibilitet med omsyn til å løyse aktuelle saker. Når ein nå må redusere løyvinga på denne ramma, blir fleksibiliteten kraftig redusert. Det er likevel her det samla sett vil gi minst negative konsekvensar å redusere ramma. Som budsjettabellen over viser, består fylkestingsramme D11 Regional- og næringsutvikling av delrammer. Nedanfor gis ei omtale av innhaldet i kvar av desse rammene: Ramme 58: Drift av regionalog næringsavdelinga Regional- og næringsavdelinga har stor breidde i oppgåvene og våre viktigaste reiskapar er høg kompetanse, stort nettverk og økonomiske verkemiddel til å initiere utviklingstiltak. Det er ei utfordring for avdelinga å sikre kompetanse og kapasitet til å møte auka behov og etterspurnad innanfor utviklingsoppgåvene, samtidig som vi har fått ei rekke nye forvaltningsoppgåver. Vi vil prioritere å ha breidde innan utviklingsarbeidet slik at avdelinga er i stand til å løyse skiftande utfordringar. Ramme 59: Tiltaksfondet. Tiltaksfondet blir nytta til direkte støtte til ulike utviklingsprosjekt i heile Møre og Romsdal. Medan dei regionale utviklingsmidlane vi får frå KRD er øyremerka det distriktspolitiske virkeområde, kan tiltaksfondet nyttast til å støtte prosjekt i alle kommunane. side 92

310 Ramme 60: Forsking og utvikling. Dette er midlar som blir nytta til å støtte FoU institusjonar i fylket og innovasjonssatsingar. Ramma inneheld følgjande tilskot/avsetnader: Ramme 60 Forsking og utvikling: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan (i 1000 kroner) VRI Møre og Romsdal Styrking VRI-Off.sektor NCE Maritime Runde Miljøsenter 2) Møreforskning Nofima Bioforsk Økologisk 3) Komp.senter fornybar en Åkneset/ Tafjord 1) Til prioritering gjennom året Opplev Trollheimen Byen som regional motor 5) Reg. energisamarbeid 4) Sum ramme ) Åkneset/ Tafjord IKS har hatt ei basisløyving på 1,4 mill. kroner frå ramme 60. Dei siste åra har det vore gitt tilleggsløyvingar. Det er i gang ein prosess med statleg overtaking av overvakinga. Derfor blir det tatt forbehold angåande nivået på denne løyvinga for 2014 og utover økonomiplanperioden. 2) Runde miljøsenter si løyving er tidsavgrensa til og med ) Bioforsk Økologisk si løyving er tidsavgrensa til og med ) kroner til GassROR IKS og kroner til Tjeldbergodden Utvikling 5) Løyving til Byen som regional motor er redusert med 1 mill. kroner frå ) Opplev Trollheimen er eit interkommunalt samarbeid for å ivareta felles interesser i Trollheimen. Prosjektet er no under utforming. Ramme 61: Reiseliv Ramma blir nytta til marknadsføringa av fylket og reiselivet (Fjord Norge, Møre og Romsdal Reiseliv). Ramma inneheld følgjande tilskot/avsetnader: side 93

311 Ramme 61 Reiseliv: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan (i kroner) NCE-tourism Fjord-Norge AS 1) Møre og Romsdal reiseliv Andre satsingar Sum ramme ) Årleg ekstraløyving på 2,5 mill. kroner til styrking av Fjord Norge AS er trekt ut frå Prioriterte område Kreativ næring For å styrke dei kreative næringane i fylket, er det utarbeidd eit program for kreative næringar i Møre og Romsdal for perioden Programmet vart vedtatt av fylkesutvalet i sak U93/13 1. juli Satsinga er eit samarbeid mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge Bakgrunnen for satsinga finn ein i fylkesplan for Der står det mellom anna at ein skal legge til rette for møtestader og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings og innovasjonsgrad. Som grunnlag for utarbeiding av program for kreative næringar hadde administrasjonen møte med aktørar frå desse næringane i Ålesund, Molde og Kristiansund. Aktørane gav klare tilbakemeldingar om at fylkeskommunen bør engasjera seg innan dette feltet, med særleg fokus på: Kompetanseutvikling Lage møteplassar og legge til rette for etablering av nettverk Synleggjera næringa. Det vil bli nytta fleire typar av virkemidlar inn i denne satsinga. Som ein kort går i gjennom under: Regionale utviklingsmidlar: Fylkeskommunen vil lyse ut regionale utviklingsmidlar, som aktørane i dei kreative næringane kan søke om. Dei regionale utviklingsmidlane er tilskot for tilretteleggande utviklingstiltak. Det er satt av midlar til denne delen av satsinga. Etablerer rettleiing: I regi av Hoppid.no blir det satt i gang eit eige kurs retta inn mot aktørar i dei kreative næringane. Desse er finansiert innan ramma for Hoppid.nn Bedriftsutviklingstiltak: Innovasjon Norge vil ha direkte bedriftsretta ordningar som etablerartilskot, bedriftsnettverk mm. Her er det disponible midlar innan for Innovasjon Norge sine virkemidlar. side 94

312 Prosjekt i regi av Fylkeskommunen: Fylkeskommunen vil og vere ein meir aktiv utførar av enkeltprosjekt. Dette gjeld tiltak der fylkeskommunen aleine eller i samarbeid med andre står for gjennomføring av konkrete prosjekt. Dette vil gjelde tiltak det er rasjonelt og naturleg at fylkeskommunen tar ei meir operativ rolle. Eksempel på slike tiltak kan vere å legge til rette for kunstleasing, nytte tomme butikklokale i bysentrum til å profilere og produsere kunst (frå gråpapir til galleri) det kan og vere å etablere ei trainee-ordning for kulturarbeidarar mm. Regional og næringsutvalet har løyvd 1 million kroner til denne ordninga i For seinare år i programperioden må det løyvast nye midlar. Det er satt av 1 mill. kroner til dette formålet i økonomiplanen for kvart av åra 2014, 2015 og Byen som regional motor Byane vert stadig viktigare for å utvikle kompetansemiljø, tiltrekke arbeidskraft og demme opp for ytterlegare sentralisering. Dei omliggande kommunane er klare på at utvikling av byane er avgjerande for å få ei god regional utvikling i fylket. I prosjektet byen som regional motor arbeider dei tre byane og fylkeskommunen saman om å utvikle attraktive bysentra, styrke utdanningsmiljø og betre samferdselsløysingar. Dette krev at vi prioriterer både arbeidsinnsats og økonomiske midlar. Klyngeutvikling Dei sterke næringsklyngene er motoren for utviklinga i fylket. Vi ser konturane av globalintegrerte konsern med raske forflyttingar av arbeidsoppgåver avhengig av kvar balansen mellom kompetanse og kostnader gir best lønsemd. Skal desse klyngene vekse i regionen må vi utvikle kjernen i klyngene, som er den innovative samhandlinga mellom kundebehov, erfaringsbasert kompetanse og ny kunnskap. Avdelinga arbeider aktivt for dette gjennom klyngeprosjekta, støtte til utviklingsprosjekt, VRI og Regionalt Forskingsfond. Evna til å ta i bruk kunnskap på nye område kjenneteiknar omstillings- og innovasjonskrafta. Havrommet er regionens sterkaste fortrinn, og saman med klyngene og kunnskapsmiljøa, vil vi i 2014 også arbeide med kartlegging av havrommet og nye utviklingsområde. Kommunal utviklingskompetanse Kommunane er viktige tenesteleverandørar for innbyggjarane. Men kommunane har og ein viktig rolle som lokale utviklingsaktørar. Avdelinga skal vere ein aktiv medspelar for å støtte opp om lokalt utviklingsarbeid, og vil legge vekt på å heve kommunane sin kompetanse i planarbeid og gjennomføring av utviklingsprosjekt. Regional og næringsavdelinga må ha kunnskap om næringslivet i fylket. Dette er viktig som grunnlag for utforming av støttetiltak til både bransjar og kommunar med omstillingsbehov, vår rolle som eigar og oppdragsgjevar for Innovasjon Norge, vårt side 95

313 eigarskap til hoppid.no, fylkeskommunen sin rolle som politisk talerøyr og som regional utviklingsaktør Investeringar Aksjekjøp Sykkylven Næringsutvikling AS Sykkylven Næringsutvikling AS har tatt initiativ til etablering av eit nasjonalt Inspirasjons- og kompetansesenter for norsk møbelindustri. Hjellegjerde Næringspark i Sykkylven er sannsynleg lokalisering av senteret, som vil ha materialkunnskap, FoU, design, produktutvikling og produksjon som kjerneverksemder. Arena-programmet for møbel og interiør og kompetansesenteret vil utfylle kvarandre, mellom anna gjennom at arenaprogrammet sin iverksetting av tiltak på produktutvikling og etablering av samarbeidsarenaer, vil skje gjennom kompetansesenteret. Gjennom ei sterk møbelnæring kan Møre og Romsdal, og Noreg, styrke sin kompetanse innan utvikling og produksjon retta mot siste ledd i verdikjeda; forbrukaren. Sykkylven Næringsutvikling AS har starta arbeidet med aksjeteikning, og inviterer fylkeskommunen til å teikne aksjekapital på 2 millionar kroner. Viss Sykkylven Næringsutvikling lukkast med å få inn aksjekapital frå bedriftene vil fylkeskommunen bidra med sin del. Målet er ein samla aksjekapital på 6 millionar kroner. side 96

314 10 SAMFERDSEL Prioriterte arbeidsområde innan samferdsel er å finne i Fylkesplan (T-74/12) og tilhøyrande handlingsprogram ( Eit anna sentralt dokument for samferdsel er Kollektivstrategi for Møre og Romsdal som vart vedtatt i fylkestinget 13.juni 2012 i sak T-42/12. Ansvarsområdet til samferdselssektoren omfattar: Lokal kollektivtransport Bussruter: 20 mill. vognkilometer Båtruter: 5 hurtigbåtruter Terminalar: 9 terminalar Ruteinformasjon m.m. Vegbygging Vegvedlikehald (investering) kilometer vegar Ferjedrift 21 samband frå hausten 2013 Takstpolitikk 10.1 Mål og hovudutfordringar for samferdselssektoren Forvaltningsreforma vart gjennomført frå 1. januar Reforma innebar ei styrking av det regionale folkevalde nivået. I samband med forvaltningsreforma overtok fylkeskommunane ansvaret for tidlegare øvrige riksvegar inkludert tilhøyrande ferjesamband. Gjennom reforma har Møre og Romsdal fylkeskommune no ansvaret for over kilometer veg med tilhøyrande 21 ferjesamband (dei 2 kommersielle sambanda er då ikkje medrekna). Overføringa av ansvar frå staten gjer det mogleg for Møre og Romsdal fylkeskommune å påverke utviklinga, men det gir også store økonomiske utfordringar. Når det gjeld dei økonomiske utfordringane knytt til forvaltningsreforma skuldast desse i all hovudsak at overføringane frå staten knytt til reforma ikkje er tilstrekkelege til å dekkje dei auka utgiftene reforma fører med seg. Mellom anna kan følgjande nemnast: Ein kraftig kostnadsauke på driftskontraktar på vegnettet gir manglande midlar til vedlikehald av fylkesvegane. Stort etterslep på vedlikehald på fylkesvegar, 5,6 mrd. kroner. Aukande kostnader til drift av ferjer (stor kostnadsauke på nye anbod). Store kostnadar knytt til drift og vedlikehald av ferjekaier (og til naudsynte investeringar i ferjekaier). Nye statlege pålegg gir stadig aukande krav til tryggleiksutstyr om bord på ferjer utan at dette blir dekt opp gjennom auka overføringar. Tilsvarande gjeld også: o Kompensasjon auka rabattsatsar på ferje. o Universell utforming. Innanfor landverts kollektivtransport gjeld følgjande: o Auke i rettighetsbaserte transporter (HC-køyring i samband med skoleskyss). o Dimensjoneringsforskrifta. o Auka aldersgrense på ungdomskort. Ut frå økonomien til fylkeskommunen må ein først og fremst prioritere midlar til drift og vedlikehald. Dette inneber at ein: side 97

315 Først og fremst prioriterer bindingar i driftsbudsjettet (driftskontraktar på veg, tilskott bil, båt og ferjeruter). Dernest at ein sett av så myke midlar som mogleg til vedlikehald av vegnettet (dekkelegging og vegoppmerking) ut frå dei midlar som er til disposisjon. Hovudmålet i økonomiplanperioden er: Fremme regional utvikling og robuste bu-, arbeids- og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem For å realisere dette målet, er følgjande resultatmål prioritert i planperioden: I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivdelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. Barrierane ferjestrekningane representerer, skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids- og serviceregionar. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i trafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. For å sikre finansiering av mange av desse resultatmåla og måla i Kollektivstrategien, må dagens tenestetilbod knytt til samferdselsområdet bli omstrukturert og/eller fylkestinget auke den økonomiske ramma til samferdsel. side 98

316 10.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D12 Samferdselstenester Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgende driftsrammer for samferdselssektoren i perioden : Ramme Økonomiplan Budsjett Samferdselsavdelinga Lokale bilruter Fylkesferjedrifta Båtruter Skoleskyss TT-ordninga Diverse samferdselstenester Fylkesvegar D12 Samferdselstenester Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Driftsrammene innebærer følgende endringer i budsjettramma i planperioden i forhold til budsjett for 2013: Frå 2014: For 2014 er ramme 70 Fylkesvegar auka med 24 mill. kroner til dekkelegging. For 2014 er det satt av 10 mill. kroner for å dekkje kostnadar til utbetringar etter eit ras som gjekk i Eidsdal hausten Ramma til samferdselsavdelinga er styrka med 1,5 mill. kroner til to nye stillingar i Ramme 65 er høgda med 28,8 mill. kroner som følgje av overføring av ferjesambandet Volda-Folkestad frå staten til Møre og Romsdal fylkeskommune. Frå 2014 er ramma høgda med 3 mill. kroner som følgje av auka kostnader ved auka aldersgrense på ungdomskort. Frå 2014 er det lagt inn ei auke på 2 mill. kroner til sommarproduksjon på ferjesambandet Sølsnes-Åfarnes. Frå 2015: For 2015 er det lagt inn ei auke i dekkelegging i forhold til 2014 på 6 mill. kroner. I tillegg er det lagt inn ei auke på 25 mill. kroner til dekning av auka ferjekostnader som følgje av Nordøyvegprosjektet, jf. T-34/13. Frå 2016: Fylkestinget vedtok ved behandling av ØP å auke trafikktryggingsmidlane med 10 mill. kroner for kvart av åra For 2016 er desse midlane trekt ut igjen. I tillegg er det innarbeidd eit innsparingskrav på 5,6 mill. kroner i 2014, 11,2 mill. kroner i 2015, og 16,8 mill. kroner frå 2016 som følgje pålegg om innsparing frå fylkestinget i desember 2012, jf. avsnitt 4.2. side 99

317 Ramme 63 Samferdselsavdelinga Ramme 63 Samferdselsavdelinga Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 63 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Det er i samband med sentralisering av løyvetildeling knytt ein usikkerhet til framtidige løyveinntekter. Det er forventa at sentraliseringa vil skje frå 1. juli 2014 og dermed er budsjetterte løyveinntekter redusert til kroner for Fylkesveg Det er tydeleggjort både frå vår eigen organisasjon og frå nasjonale styresmakter, at fylkeskommunane må kunne styrke sin eigen kompetanse og kapasitet for å ivareta ansvaret for eit utvida regionalt vegnett. Ressursbruken til vegadministrasjon utover det som er foreslått i ordninga med sams vegadministrasjon, anten det gjeld personell hos Statens vegvesen eller fylkeskommunen, vil måtte dekkjast inn gjennom dei midlane som fylkeskommunen blir tildelt gjennom rammetilskotet. For å vere ein aktiv vegeigar er det nødvendig at fylkeskommunen byggjer opp alternativt leiger inn - tilstrekkeleg kompetanse/kapasitet til å ivareta vegeigarfunksjonen inkl. bestilling/styring i høve til Statens vegvesen og eventuelt andre leverandørar, samt ha nødvendig kontakt med kommunane og andre interessentar. Kollektivtransport Arbeidet med sjøverts kollektivtransport, ferjer, vil femne om utforming av strategiar i høve til ferje- og hurtigbåtdrift, oppfølging av kravspesifikasjonsarbeid i høve til anbod, dagleg drift og kontraktsoppfølging. I 2013 har fylkeskommunen lyst ut fleire nye ferjeanbod og det er vedteke at alle desse kontraktane skal vere bruttoanbod. Bruttoanbod inneber at vi tar over fleire arbeidsoppgåver som tidlegare vart handtert av operatør (for nærare omtale av kva bruttokontraktar inneber, sjå omtale om landverts kollektivtransport). Fylkesutvalet har i U-102/13 behandla ei sak om bemanninga av ferjeforvaltninga i Møre og Romsdal der samrøystes vedtak er Fylkesrådmannen får fullmakt til å opprette 2 nye stillingar innan ferjeforvaltning så snart som råd er. Desse to stillingane er innarbeidd i samferdselsavdelinga sitt budsjett. Samferdselsutvalet legg opp til at framtidige anbodskontraktar når det gjeld landverts kollektivtransport skal legge til grunn brutto anbodskontrakt. Ei slik innkjøpsform betyr at Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for inntektene, medan transportørane har ansvar for kostnadene ved rutebildrifta. Denne kontraktforma er det klårt vanlegaste for anbod av kollektivtrafikken i Noreg (ca. 95 % av alle anbodskontraktar). Overgang frå forhandla nettokontraktar til anbodsbaserte bruttokontraktar fører til ei stor endring i arbeidsdelinga mellom fylkeskommunen som oppdragsgivar og busselskapa som side 100

318 operatørar. Bruk av anbod krev profesjonell innkjøps- og kontraktforvaltarkompetanse samtidig som fylkeskommunane får ansvar for inntekter, billettering, marknadsføring, ruteplanlegging og ruteopplysning. Det blir derfor behov for å bygge opp kompetanse og kapasitet. Erfaringar frå andre fylke tyder på at det for Møre og Romsdal kan vere snakk om 6-8 nye medarbeidarar, alt etter gjennomføringsplan og organisering. Samferdselsavdelinga har tilsett ein ny kontraktforvaltar på rutebil hausten Samferdselsavdelinga finansierer for 2013 denne stillinga over eiga ramme, og legg inn nødvendige lønsmidlar for 2014 og vidare i ramme 63. Ramme 64 Lokale bilruter Ramme 64 Lokale bilruter Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 64 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for all kollektivtrafikk med buss. Kvart år fraktar bussane i underkant av 6 million passasjerar. Trafikken auka med 0,9 % første halvår i 2013 samanlikna med 2012 og dette utgjer ein auke på passasjerar. Offentleg betalt skoleskyss inngår ikkje i tala. Utover at tilleggskjøp i 2012 har vorte vidareført i 2013 er det ikkje gjennomført store endringar i rutetilbodet i Oversikta nedanfor syner bussruteområda i fylket med tilhøyrande opplysningar om operatør, type kontrakt og kontraktslengd. Område Operatør Type kontrakt Kontraktslengd Søre/indre Sunnmøre, Sandøy og Forhandla Nettbuss Midsund nettokontrakt Ålesund,Giske og Sula Nettbuss Anbod Fræna Atlantic Auto Forhandla nettokontrakt Eide Eide Auto Forhandla nettokontrakt Aukra Aukra Auto Forhandla nettokontrakt Molde og Gjemnes Anbod i løpet av Kristiansund, Averøy, Smøla og Aure Tide Anbod Timekspressen og Mørelinjen Indre Nordmøre Rauma Nettbuss Nettbuss Veøy Buss Forhandla nettokontrakt Forhandla nettokontrakt Forhandla nettokontrakt Frå 6. januar 2014 startar Tide Buss AS som operatør i kommunane Kristiansund, Averøy, Aure og Smøla. Saman med kontrakten Ålesund, Giske og Sula er 5,4 mill. kilometer, eller om lag ein fjerdedel av fylket sin ruteproduksjon på anbod. For avtalane side 101

319 blir det betalt ein kilometerpris regulert for utvikling på dieselpris, generell lønnsutvikling og konsumprisindeks. Nettbuss Midt-Norge AS (Nettbuss) har ein minkande restproduksjon i sitt opphavlege konsesjonsområde i Ålesund, Romsdal og på Nordmøre. Fylkeskommunen er gjennom eit rettsforlik samd med Nettbuss om prinsipp for godtgjering av denne restproduksjonen, og avtaler årleg godtgjersle etter desse prinsippa. Nettbuss har også avtale med fylkeskommunen i området som gjeld tidlegare Fjord1 Buss Møre AS. For denne produksjonen er det inngått avtale som gjeld ut Nettbuss Nordfjord og Ottadalen har godtgjersle for avtalt ruteproduksjon i Hjørundfjorden og på Hellesylt og kompensasjon for ungdomskort. Atlantic Auto AS, Aukra Auto AS, Eide Buss AS, Veøy Buss AS og Sekken Næringspark har avtalar fram til og med I tillegg har fylkeskommunen opsjon på forlenging av avtalane med eitt år. For 2014 blir avtalane regulert etter SSB sin lastebilindeks, dvs. regulert for endring i løn, drivstoffpris, kapitalkostnader mm. Dimensjoneringsforskrifta Dimensjoneringsforskrifta for skoleskyss blei innført frå 1. juli 2013 med påbod om setebelte og krav til seteplasser for skoleelevar. Nokre stadar er dette løyst ved omlegging av ruter, medan det andre stadar er sett inn fleire bussar på delstrekningar. Døme på auka køyring finn vi på strekninga Molde Midsund, Ålesund Vatne, Langevåg Moa, i Ulstein kommune, i Valldal og på Harøya. Kravet til høgare standard påverkar kostnaden til skoleskyss både på kort og lang sikt ved endringar i elevtalet. Det er ikkje kjent om fylkeskommunane vil få auka overføringar for å dekke denne meirkostnaden. Auka kostnadar på om lag 4 mill. kroner knytt til endring som følgje av dimensjoneringsforskrifta er ikkje teke omsyn til i budsjettet for Individuelt tilrettelagt skoleskyss Fram til 2012 har dei fleste rutebilselskapa hatt ansvaret for tilrettelagt skoleskyss i sine konsesjonsområder, og kostnaden blei kompensert gjennom selskapa sine driftsavtalar. Nettbuss fekk gjennom inngått rettsforlik dekt denne skyssen etter rekning frå 2012, og frå 2013 har alle selskapa avtale om at individuelt tilrettelagt skoleskyss vert godtgjort etter rekning. Totalt har selskapa fakturert 9 mill. kroner for denne skyssen i første halvår, og årskostnaden er berekna til 16,2 mill. kroner. Kostnadene til tilrettelagt skoleskyss aukar som eit resultat av auka tal på elevar som får slik skyss, og fordi dette ofte er kostbare transportar utan moglegheit for samordning. Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune har også dei siste åra sett ei markert auke elevar med behov for spesialundervisning. Det er naturleg å drage parallellar mellom dette og ein auke i søknad om tilrettelagt skoleskyss. Talet på elevar med behov for tilrettelegging aukar, og ein får i dag fleire søkjarar med nye grupper diagnosar som nervøse lidingar, ME og lettare grad innan autisme spekteret enn tidlegare. Fleire av desse elevane har behov for fleksibel skoletid. I tillegg har truleg den generelle samfunnsutviklinga også ei rolle i dette bildet. Elevar ved vidaregåande skolar har fått større valfridom og reiser lenger. Alle desse faktorande ligg bak den samla kostnadsauken ved tilrettelagt skoleskyss dei siste åra. Endringar i rutetilbodet I samsvar med kollektivstrategien har fylkeskommunen styrka tilbodet mellom regionane og vi har utvida tilbodet på hovudrutene i dei tre største byane i fylket. Tilbod med bestillingsruter er også utvida. Trass auka tilbod ser det ut til å vere ein nedgang i passasjertalet. Eit unnatak er Ålesund der talet reisande gjekk opp første halvår i 2013 samanlikna med året før. side 102

320 Rutetilbodet i Ålesund og Giske vart utvida med kilometer årleg frå hausten 2012: Statistikken syner vekst i talet på reisande i Ålesund første halvår i år samanlikna med første halvår i I tillegg til det utvida tilbodet ser fylkeskommunen eit stort behov for å styrke tilbodet på strekninga Hessa Skarbøvik Moa Myrland Magerholm ytterlegare frå hausten Innspel til ruteendringsprosessen 2014: I samband med den årlige ruteendringsprosessen har kommunane i fylket sendt innspel om rutetilbodet i fylket. Av innspela kjem det fram at kommunane Aure, Halsa, Surnadal og Rindal er opptekne av tilbodet mot Sør-Trøndelag. Vanylven kommune er opptatt av sambandet til og frå ekspressrutene i Sogn og Fjordane og dei ønskjer også at kombinertruta mellom Stadtlandet og Ålesund blir oppretthalden. Rauma og Nordal kommunar er opptatt av at togbusstilbodet blir styrka. Molde kommune ønskjer eit betre pendlartilbod frå distrikta til byen og Smøla kommune ønskjer laurdagstilbod på begge sider av øya. Takstar og trafikkinntekter Det har ikkje vore ein stor nominell takstauke i 2012 og Trass dette har innføring av sonebillettering i nokre områder gitt reell takstvekst på enkeltbillett på enkelte strekningar. Kontantar er fortsatt den dominerande betalingsforma på buss, og avrundingsreglar gjer takstregulering vanskelig utan store prishopp. Opning av sal via nett kan betre situasjonen. Trass ein auke i talet på ordinære reisande har billettinntektene gått ned. Dette kan i stor grad tilskrivast utvidinga i ungdomskortordninga. Prisen på ungdomskort har vore uendra frå 2012, og ordninga vart frå januar 2013 utvida til å gjelde ungdom inntil 23 år. Totalt er det selt ungdomskort i første halvår. Dette er ein auke på kort, eller 22,5 prosent frå Møre og Romsdal 1. halvår halvår 2012 Endring i % Talet på reisande ekskl. skoleskyss ,9% Billettinntekter*) ,4 % Inntekt pr. reise 30,17 31,84-5,2 % *) Off. betalt skoleskyss inngår ikkje i tala. Billettkontroll For å sikre fylkeskommunen sine inntekter må det gjennomførast billettkontrollar på bruttokontrakten i Giske, Sula og Ålesund. Billettkontroll skal ha førebyggande effekt for å sikre korrekt billettering. Det vil bli utarbeidd eit konkurransegrunnlag om kjøp av denne tenesta. Det er sett av kroner til dette føremålet i Økonomisk ramme Budsjettet for 2013 har ei ramme på 317 mill. kroner. Per ser det ut til at vi i vil ende opp med eit årsforbruk på 335 mill. kroner, eller eit meirforbruk på 5,6 prosent. side 103

321 Viktige endringar som verkar inn på kostnader og inntekter: Endringar Antall km Beløp i mill. kr År for tilleggskjøp Kviven , Ålesund/Giske , Molde , Måløy , Sum ,4 Dette er rutetilbod som vart oppretta i 2012 og som det ikkje et teke omsyn til i ramma til samferdsel. Individuelt tilrettelagt skyss var tidlegare ein del av selskapa sin driftsavtale og utgjer for 2013 totalt 16,2 mill. kroner. Når samferdselavdelinga tok over denne skyssen frå utdanningsavdelinga vart ramma til samferdsel styrka med 1,5 mill. kroner. Veksten ut over framskriving har ikkje blitt kompensert. Auka godtgjersle til selskapa knytt til forlik om godtgjersle for restproduksjon. Denne auka har vore langt høgare enn årleg framskriving av rutebilramma. Forliket med Nettbuss medførte eit høgare tilskotsnivå til alle rutebilselskapa. Stor overgang frå enkeltbillettar til ungdomskort. Fylkestinget har ved fleire høve endra ungdomskortordninga til det betre for dei reisande. Auka bruk av periodekort har medført redusert sal av enkeltbillettar og dermed ein inntektssvikt for fylkeskommunen. Rutebilramma er styrka med 3,0 mill. kroner som følje av endringane. Innsparingstiltak Det er vist i framlegget at vi har ein ubalanse på 7 mill. kroner på ramme 64. For å rette opp dette er det naudsynt både å sjå på potensialet for å auke inntektene og for å redusere kostnadene. Takstar Ifølge kollektivstrategien skal auken i det generelle takstnivået ikkje ligge over utviklinga i drivstoffprisen. Frå august 2012 til august 2013 gikk prisen på diesel opp med 1,1 prosent, medan prisen på bensin steig med 1,6 prosent. Ut i frå dette skal takstane ikkje stige med meir enn 1,6 pst. om vi legg kollektivstrategien til grunn. Konsumprisindeksen siste året ligg no på 3,2 pst. frå august 2012 til august Skal vi hente inn midlar utover KPI må realtaksten aukast. I områda med bruttokontrakt vil fylkeskommunen få full effekt av auka betaling frå dei reisande. Dette gjeld både om talet reisande aukar og ved ein takstauke. Marknadstiltak For å betre betalingsløysingane til dei reisande vil fylkeskommunen i 2013/2014 innføre nye tekniske løysingar som nettbutikk, mobil-app, samt utskifting og nykjøp av betalingsterminalar. I den forbindelse vil vi også ha fokus på korleis vi kan tydeleggjere, forenkle og marknadsføre ulike billettprodukt på ein betre måte. Fylkeskommunen jobbar med å utvikle ein merkevarestrategi for kollektivtilbodet i fylket. I samband med strategiarbeidet vert det utvikla ein marknadsplan for å auke merksemda og kunnskapen om kollektivtilbodet. Marknadsarbeidet skal bidra til å auke talet på kollektivreisande som igjen vil auke inntektene våre. Døme på tiltak er: kampanjar, kinoreklame, annonsering, haldeplassprosjekt, takst- og sonearbeid, informasjonsprodukt til dei reisande og til sjåførane. side 104

322 For meir informasjon om marknadsarbeid, merkevarestrategi og døme på tiltak; sjå ramme 69 og 70. Produksjon Samferdselsavdelinga må med bakgrunn i kollektivstrategien gå gjennom heile produksjonen knytt til rutebil. Bussruter med låg trafikk og som ikkje er oppteken med skolekøyring på deler av traseen må leggjast ned eller eventuelt erstattast med bestillingstransport. Kollektivstrategien har også klare mål om å auke tilbodet på enkelte områder, men ut frå dei økonomiske realitetane må noko av tilbodet først sanerast før ein kan styrke tilbodet andre stader. Kollektivstrategien har eit resultatmål knytt til bestillingstransport: Nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i områder med låg trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransport. For å oppretthalde dagens produksjon treng ein i 2014 ei ramme på 348 mill. kroner. Dette er ca. 22 mill. kroner meir enn rutebilramme for 2013 om den vert regna om til 2014 kroner. Avviket er tilsvarande dei tre siste år i økonomiplanperioden. Dette er ikkje råd å dekkje inn gjennom rutebilramma. Derfor må vi sjå heile samferdselsområdet under eitt. Rutetilbod gjennom Kviven: I samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune er det sett i drift eit rutetilbod Stryn Hornindal Volda frå hausten Sogn og Fjordane fylkeskommune har avtale med transportøren, og tilskotet blir delt 50/50 mellom fylka. I første halvår 2013 var det 1750 reisande på strekninga Stryn Volda. Dette betyr at det reiser 2 passasjerar i snitt pr tur. I 2013 vil fylkeskommunen bruke 1,3 mill. kroner på tilbodet. Gjennomgåande bussrute Måløy Ålesund måndag fredag: Frå mai 2013 har Møre og Romsdal fylkeskommune dekt kostnadene med eit gjennomgåande tilbod. Etter planen skal tilbodet bli erstatta av eit nytt rutetilbod med faste ruter når det nye knutepunktet på Garnes står ferdig. I 2013 bruker fylkeskommunen 0,8 mill. kroner på dette tilbodet. Fylkesrådmannen vil i oktober starte prosess med ruteselskap for å gjere innsparing i høve budsjett. I og med at det er framleis er nettokontrakter, så er det viktig at alle parter er samd om endringane. Det vert møteaktivitet med viktige aktørar i veke 42 og 43. Ruteselskapa skal innan 15. november 2013 kome med framlegg til endringar innanfor rammene for reduksjon. Desse reduksjonane vil verte eiga sak i samband med ruteendringsprosessen. Ruteselskapa må ta omsyn til signal som er kome om kva som skal prioriterast og kva som kan kuttast Etter nemnte tidsfrist så vil ein få utarbeidd rutestatstikk som kan dokumentere forslag til endringar i bussrutene. Det er fleire alternativ som vert vurdert: Rasjonaliseringstiltak skuleskyss. Dette kan bety lågare kvalitet på skuleskyssen Nedlegging av ruter, reduksjon i ruteområder med mykje dobbelkøyring, til dømes Moa-Ålesund rutebilstasjon, Reinsvik Kristiansund N i periodar med låg passasjertal Innstilling av tilbodet på mindre byruter kan gjennomførast utan følgjer for skoleskyssen. I slike områder er bruk av drosje eit dyrare, men godt alternativ for brukarane. Det kan og vere mogleg å etablere bestillingsruter utanom trafikktoppane. I forslaget til reduksjonar har vi tatt bort tilbodet på rute 705 og 706 i Molde. Det er tilsvarande side 105

323 aktuelle ruter både i Kristiansund og Ålesund. Endringa kan gjennomførast frå sommaren Fritak for ferje- og bompengar for kollektivtrafikken er eit uttrykt mål i fylket sin kollektivstrategi. Totalt 8,1 mill. kroner av ramma til kollektivtransport brukast til betaling for buss på Atlanterhavstunnelen og på riksvegferjene i fylket. Beløpet fordeler seg med 2,9 mill. kroner til Atlanterhavstunnelen og 5,2 mill. kroner på riksvegsferjer. Fylkeskommunen vil på nytt søke Atlanterhavstunnelen AS om fritak for bompengar frå 1. januar Produksjonstilpassing i 1000 kr Potensiell verdi Adm. forslag i 2014 Innstilt tilbod Kvivsvegen Kombibuss Selje-Ålesund Ytterleg effektivisering produksjon Fritak for buss på Atlanterhavstunnelen Sum Ramme 65 Fylkesvegferjedrifta Ramme 65 Fylkesvegferjedrifta Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 65 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Møre og Romsdal fylkeskommune har per i dag ansvaret for 20 av 26 ferjesamband i Møre og Romsdal (2 av sambanda er kommersielle og 4 samband er Staten sitt ansvar). Oversikta syner sambanda i fylket som fylkeskommunen har ansvaret for med tilhøyrande opplysningar om operatør og type kontrakt. Frå seinhausten 2013 vil fylkeskommunen ha ansvaret for 21 samband da vi overtar Volda- Folkestad som et resultat av at Kvivsvegen er fullført. Nytt anbod på Volda-Folkestad gjeld frå 1. juli 2013 men Staten dekkjer kostnaden dei første månadene fram til fylkeskommunen overtek sambandet. Tabellen nedanfor syner alle sambanda. side 106

324 Samband i Møre og Romsdal PBE (A) Tala er henta frå Ferjestatistikk for Møre og Romsdal Bindingar i anbodskontraktar: PBE pr tur (B) Utnyttelses faktor Frekvens Kapasitet Arasvika Hendset 135 3,2 11,5 % Sæbø - Leknes - Standal - Trandal Skår 135 3,4 12,1 % Molde Sekken 59 3,9 14,9 % Festøya Hundeidvika 165 5,8 16,5 % Småge - Orta - Finnøya - Sandøya- Ona 60 6,3 30,1 % Brattvåg - Dryna- Fjørtofta Harøya ,3 29,3 % Edøya Sandvika ,3 20,7 % Larsnes-Åram-Voksa-Kvamsøya ,6 30,4 % Kvanne- Røkkum ,2 31,0 % Solholmen - Mordalsvågen ,4 21,9 % Årvik Koparnes ,9 34,1 % Eidsdal Linge ,6 34,9 % Volda Lauvstad ,1 26,1 % Stranda - Liabygda ,6 37,8 % Haramsøya-Løvsøya-Skjeltene ,8 39,5 % Seivika Tømmervåg ,6 24,4 % Aukra Hollingsholmen ,7 20,7 % Volda - Folkestad ,9 33,2 % Ørsnes Magerholm ,6 28,2 % Åfarnes Sølsnes ,2 33,5 % Hareid Sulesund ,5 39,1 % Alle Møre og Romsdal fylkeskommune sine ferjesamband er drifta på grunnlag av anbodskontraktar i For tre av sambanda handterar samferdselsavdelinga kontraktsoppfølginga sjølv, ferjeseksjonen hos Statens vegvesen har kontraktsoppfølginga for dei resterande sambanda. Møre og Romsdal fylkeskommune har i samarbeid med ferjeseksjonen hos Statens vegvesen gjort ei framskriving etter reglane i anbodskontraktane. I kontraktar som inngått etter 2008 er det innarbeidd at kostnader skal justerast etter eigne ferjeprisindeksar. Desse følgjer kostnadsindeks for nærsjø- og innenriksfart delindeks for ferjedrift. Andre kontraktar skal regulerast i samsvar med den prosentvise endringa i Statistisk sentralbyrå sin gjennomsnittlege konsumprisindeks frå basisår til vederlagsår. Det samla budsjettbehovet er inndelt i følgjande komponentar; 1. Anbodskontrakter 2. Tilleggskjøp 3. Kompensasjon og krav som følgje av endringar i lover og føresegner etter anbodsfrist side 107

325 1. Anbodskontrakter Møre og Romsdal fylkeskommune vil frå 1. januar 2014 ha tre samband på bruttokontraktar medan dei resterande ferjekontraktane til fylket er nettokontraktar. Som tidligare nemnd vil bruttokontraktane bety at fylkeskommunen som oppdragsgivar vil ha inntektsansvaret, medan operatørane har ansvaret for kostnadene. For nettokontraktane kjem vederlaget fram av operatørane sine budsjetterte inntekter minus budsjetterte kostnader. Ved framskriving til 2013 kroner vil nettobeløpet bli justert i samsvar med gjeldande KPI og årleg endring i riksregulativet. Kontraktsbeløp for anbodskontraktane fordeler seg slik for dei ulike anbodspakkane (2013-kroner): ( i mill.kroner) Pakke/Samband Inntekter Driftskostnader SUM Nordmørspakken 45,8 124,6 78,8 Rest romsdalspakken 41,3 50,8 9,5 Indre Sunnmøre 36,4 82,8 46,4 Ørsnes-Magerholm 71,9 63,9-8,0 Ytre Sunnmøre 118,5 140,9 22,4 Sølsnes-Åfarnes 44,2 80,2 36,0 Brattvåg-Harøy-Dryna 11,0 69,6 58,6 Volda-Folkestad 17,0 41,9 24,9 Sum 386,0 654,7 268,7 2. Tilleggskjøp Fleire av bindingane som er gjort tidlegare blir ført vidare, men det er nokre endringar som følgje av Fylkestingsvedtak T-98/11 Ytre Sunnmøre Årvik Koparnes; Rutejusteringar for å tilpasse tidleg flyavgang. Endringa gjeld første rundtur blir flytta fram med 15 min frå kl. 04:45 frå Årvik til kl. 04:30. Ordninga førast vidare. Hareid Sulesund; Større kapasitet i sambandet ved verkstadopphald på MF Tidefjord og MF Tidesund. Tilleggskjøpet er ei vidareføring av ordninga frå Romsdalspakken Følgjande ordningar førast vidare. Solholmen Mordalsvågen; ekstra rundtur natt til laurdag, måndag - fredag morgon. Solholmen - Mordalsvågen; pendlartur, måndag - fredag Aukra - Hollingsholm; ekstra rundtur natt til laurdag og søndag Venting TIMEkspress. Det er også ein dialog om beredskap på ruta Solholmen Mordalsvåg, men det er ikkje funne rom for det i budsjettet. side 108

326 Indre Sunnmøre Ordninga med rasferje er ikkje vidareført i Midtre Sunnmøre Det blir ein auke i kostnaden på Midtre Sunnmørepakken som følgje av vedtak i sak T- 98/11 (Ferjerokaden) på 9,35 mill. kroner. Nordmørspakken I Nordmørspakken er det teke omsyn til ein auke i kostnaden som følgje av tilleggskjøp Forsterka beredskap med reservefartøy i ruta Seivika Tømmervåg Betring av rutetilbod samt kostnader ved mannskap på ruta Sandvika Edøya Flyferje på rutene Seivika Tømmervåg og Sandvika Edøya Gammal fylkesvegferjepakke Ingen endringar Generelt Det er kapasitetsutfordringar på fleire samband, men fylkesrådmannen ser ikkje at det er rom i budsjettet til å kjøpe ekstra kapasitet i Utbyggingsplanane for Aasta Hansteen-feltet og gassledninga Polarled vart vedtatt av Stortinget 7. juni i år. Dette betyr ei ny, stor utbygging på Nyhamna i Aukra kommune på om lag 15 milliardar kroner som startar opp hausten 2013 og vil halde fram til Når denne omfattande utbygginga tar til i haust er det venta ein kraftig trafikkvekst over ferjesambandet Hollingsholm-Aukra. Utbygginga på Nyhamna vil klart føre med seg eit behov for auka ferjekapasitet i utbyggingsperioden, men fylkeskommunen har ikkje funne midlar til å finansiere eit utvida tilbod. Eit mogleg tiltak kan vere å ta bort passasjerbetaling og sikre inntektene ved auka betaling for køyretøy. Det er knytt ei viss usikkerhet til bindingane i anbodskontraktane. Hovudsakleg skuldast dette at det er usemje med operatørane om storleiken på kompensasjonen for auka rabattar i fleire anbodskontraktar. Det er også knytt ei viss usikkerhet til årlege billettinntekter på dei tre bruttokontaktane, der to av kontraktane startar 1. januar 2014 medan Volda Folkestad kontrakten starta 1.juli 2013 men er Staten ansvar fram til utbygginga på Hjartåberga er ferdig (seinhausten 2013). Det er utrekna at bindingane i anbodskontraktane vil utgjere ein utbetaling på 380 mill. kroner for Kompensasjonar og krav I tillegg til bindingane i anbodskontraktane det er det forventa kostnader knytt til følgjande forhold i 2013: side 109

327 Kostnader til lærlingar Nox-avgift Totalt er tilleggskjøpa berekna til 3 mill. kroner. Også her er det ei viss usikkerhet knytt til beløpet da kostnadene til dels er estimert. Det er også usikkerhet knytt til kostnader som følgje av usemje om mellom anna verknaden av auka rabattsats på ferjekort og investeringstilsegn gitt av Statens vegvesen før forvaltningsreformen. Det er ikkje rom for å kunne budsjettere med midlar til å dekke desse kostnadene. Det er budsjettert med eit akontobeløp på 27 mill. kroner for auka rabattsats i Vegdirektoratet arbeider no med å finne ei endeleg løysing på kva modell som skal nyttast for berekning av kompensasjon for auka rabattsats. Venteleg vil dette arbeidet bli avslutta hausten Fylkeskommunen føreset at eventuelle meirkostnader til dette blir kompensert med auka ramme frå staten. 4. Økonomiske konsekvensar Det er eit negativt avvik på ramme 65 på om lag 20 mill. kroner før taksauke og produksjonstilpassing. Dei neste åra i økonomiplanen viser følgjande netto kostnadstal basert på dagens produksjon (i 1000 kroner, 2013-kroner): Pakke/Samband Nye fylkesvegferjer Gamle fylkesvegferjer Sum I statsbudsjettet for 2012 vart det gjennomført endringar i fylkesfordelinga for tilskot til nye fylkesvegferjer (dvs. samband som vart overført til fylkeskommunane i samband med forvaltningsreforma i 2010). Hensikta vart opplyst å vere at departementet ville vurdere å gjere framlegg om endringar i fylkesfordelinga i 2012 som ein eingongsjustering og som skulle vidareførast inntil midlane skulle delast etter objektive kriterier. For dei fylka som på det tidspunktet hadde gunstige kontrakter førte dette til ein reduksjon i overføringane. Slik vi ser det, må rammeoverføringa på nytt vurderast etter 2 gongs anbodsutlysing. Som tabellen under viser, har Møre og Romsdal fylkeskommune sidan 2010 ikkje fått kompensert for dei reelle ferjetilskota. Sidan rammeoverføringa aukar med ordinær pris- og lønsvekst, medan nye anbodskontraktar aukar med over 40 pst. vil misforholdet bli større for kvart år som går. Tabellen under syner utviklinga. i mill. kroner Rammeoverføring frå staten (løpande prisar) Forbruk nye fylkesvegferjesamband Differanse For åra 2014 til 2017 er tala i 2013 kroner. Sidan trafikken veks - og truleg vil halde fram med det - på dei fleste ferjesamband, seier det seg sjølv at fylkeskommunane kjem i ein skvis dersom det ikkje blir teke høgde for dette i framtidige rammeoverføringar. Dei fleste sambanda i Møre og Romsdal har i side 110

328 fleire år hatt ein større trafikkvekst enn det ordinære trafikkveksten på vegnettet elles. I anbodskontrakter med lang tidshorisont vil dette før eller seinare føre til kapasitetsproblem på sambanda. Dette har vi konkret opplevd på anbodssambanda Sykkylven Magerholm, Sølsnes Åfarnes og Hareid Sulasund. Dette er alle samband som vart anbodsutsett før fylkeskommunen overtok ansvaret frå 1. januar Trafikken på sambandet Sølsnes Åfarnes har auka med 64 pst. i perioden frå 2002 til Statens vegvesen har gjennomført ei trafikkanalyse som syner at trafikken vil auke med 18,5 pst. i perioden 2012 til Vegvesenet rådde fylkeskommunen til å gå for ei 2 ferjeløysing i dette sambandet. Sidan vi ikkje fekk lovnader om auke i rammene til ferjedrift, gjekk vi derfor ut med 1 ferjeløysing med opsjon på 2 ferjeløysing. Frå 1. januar 2014 startar sambandet opp med 1 ferjeløysing. Det lagt inn 2 mill. kroner i budsjettet frå 2014 til auka sommarproduksjon på ferjesambandet Sølsnes-Åfarnes. For Møre og Romsdal fylkeskommune vil det ikkje vere mogleg å auke kapasiteten på sambanda utan at dette blir kompensert i statlege rammeoverføringar. Det er ikkje rimeleg at Staten gjer justeringar på rammeoverføringar når fylkeskommunane har gevinstar som følgje av låge anbod, men ikkje tilsvarande når anboda går opp. Dette er heller ikkje i tråd med signala i NTP ( ). Vi vil tilrå at Staten utviklar ein ny ferjestandard (NTP standard) og at denne blir brukt som grunnlag i høve til vurdering av nivået for rammeoverføringa til det einskilde fylke. Gjennomgangen framanfor syner at Møre og Romsdal fylkeskommune kvart år brukar meir midlar til ferjedrift enn det vi får i rammeoverføring. Det er to hovudgrunnar til prisauken på anbodskontraktene: Konkurransesituasjonen Sidan det no er 4 rederi (ofte berre 2) som konkurrerer om oppdraga, og fleire av kontraktane går med underskot, har prisane gått mykje opp i 2 gangs anbod. Prisdrivande faktorar Også skjerpa krav til miljø, sikkerheit og HMS bidrar til auken i prisane. Eit døme her er brovaktsalarm som alle ferjer må installere etter nytt regelverk frå Sjøfartsdirektoratet. Mange ferjesamband har så sterk trafikkvekst at dagens tilbod ikkje vil ha naudsynt kapasitet i ein så lang periode som kontraktene varer. Dette betyr at fylkeskommunen må gjere tilleggskjøp i kontraktsperioden. Volda - Folkestad Fylkeskommunen overtek sambandet Volda Folkestad frå staten på seinhausten Møre og Romsdalskommune får 28,8 mill. kroner i auka ramma frå staten for å drifte dette sambandet. TILTAK FOR Å BALANSERE RAMMA Det er fleire verkemiddel som kan bidra til balanse på ramme 65. Det eine er å reversere tilleggskjøp, det andre er å jobbe for å auke overføringane frå staten og det tredje er produksjonstilpassing i samband med låg trafikk. side 111

329 Reversere tilleggskjøp Beredskapsferje (Ras) Sunnmøre: Ordninga vert ikkje vidareført og er allereie kutta jfr. kapittel om tilleggskjøp. Fylkeskommunen sparar 3,5 mill. kroner med dette tiltaket i Utvida reserveløysing i Nordmørspakken: Det er gjort eit tilleggskjøp på Nordmørskontrakten for å sikre betre reserveferjeløysing. Fylkeskommunen forslår å seie opp utvida reserveløysing på Nordmørspakken frå Dette vil medføre ei innsparing på 1,65 mill. kroner kvart år frå Auke i overføringane frå staten Vestlandsrådet m/administrasjonar hadde møte med statsråden 17. september for å informere om den vanskelege situasjonen vi er i. Møre og Romsdal fylkeskommune har ved fylkestinget også sendt brev til statsråden der vi tar opp dette. Produksjonstilpassing av ferjesamband Tabellen syner at det er fleire samband som har svært låg trafikk. Spesielt gjeld dette: - Arasvika Hendset - Sæbø Leknes Standal Trandal - Molde Sekken - Hundeidvik Festøy Ein ser på samband med låg trafikk, nedadgående trafikk og omkøyringsmogelegheiter når ein skal vurdere produksjonstilpassingar. Av denne grunn er Molde Sekken halden utanfor. Arasvik Hendset og Hundeidvik Festøy har omkøyringsmogelegheiter. Trafikkutviklinga for Arasvik Hendset så langt i 2013 viser ei stabil utvikling, medan Hundeivik Festøy viser ein nedgang på om lag 12 pst. Sæbø Leknes Standal Trandal har stor sommartrafikk. Her kan det vere aktuelt å redusere vinterruta. PBE per tur i 2012 var 3,2 og trafikkutviklinga i 2013 har vist ein nedgang på om lag 23 pst. Dette kan synes som ei nivåendring som følje av opning av Kvivsvegen. I første omgang kan det vere naturleg å redusere opningstider med tanke på å redusere antall skift. Ved overgang til 2-skiftsordning på omtalte samband, kan ein spare minst 3 mann per ferje og i tillegg kan ein spare drivstoffkostnader. På desse 3 tre sambanda kan innsparinga bli på om lag 7 mill. kroner. I yttarste konsekvens kan det bli aktuelt å legge ned eitt eller fleire samband. For å gjere dette er det naudsynt med ein større kundeanalyse og brukarundersøking for å kunne gi meir utfyllande dokumentasjon om eventuelle konsekvensar. Samband som kan vere aktuelle å vurdere er: Arasvika Hendset. Ei nedlegging av sambandet vil gi ei innsparing på om lag 8-10 mill. kroner kvart år. Festøy Hundeidvik. Ei nedlegging av sambandet vil gi ei innsparing på om lag mill. kroner kvart år. Bemanning på Sandvika Edøy: Etter utarbeiding og oppstart av anbodet Nordmørspakken er det inngått fleire endringsordrar med auka rutetilbod i sambandet Sandvika Edøy. Vi vil mellom anna sjå på mogelegheita for å nytte lærlingordninga for å redusere kostnaden på endringsordrar. Total innsparing vil vere på om lag 1 mill. kroner. side 112

330 Omstrukturering av samband: Fylkesrådmannen vil også sjå om det er mogleg å omstrukturere andre ferjesamband, særleg vurdert ut frå alternative køyrerute og lave trafikktall. Når det gjeld omstrukturering (kutting av anløp) av ferjesamband kan det vere aktuelt å sjå nærare på føljande samband: Larsnes Åram Voksa Kvamsøya. Kan det opprettast eit trekantsamband der ein kuttar anløp på Larsnes eller Åram? Sæbø-Leknes-Skår-Trandal-Standal. Kan sambandet ha ein betre struktur slik at ein kan utnytte ressursane betre. Takstauke: Ei aktuell tilnærming kan være å auke takstane ut over endringane i riksregulativet. Ein 5 prosent realtakstauke vil kunne gi ein inntektseffekt på om lag 12 mill. kroner på fylkesvegferjene. For å oppnå dette må vi forhandle om inntektsverknad i nettokontraktane. Takstauken vil bli gjennomført ved å setje opp taksten med ei sone for kvart samband. Oppsummering: Produksjonstilpassing i 1000 kroner Forslag i 2014 Endring skift i 3 samband (Frå 3 til 2 skift) Bemanning Sandvika-Edøy Takstauke Sum Ramme 66 Båtruter Ramme 66 Båtruter Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 66 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Norled AS Norled AS driv desse 4 hurtigbåtrutene innanfor fylket: Hareid Valderøya Ålesund Langevåg Ålesund Ålesund Valderøy Hamnsund Lepsøy Haramsøy Fjørtoft Myklebust Molde Vestnes Vikebukt side 113

331 Alle desse sambanda inngår i 6-års anbodskontrakt med Norled AS frå 1. januar For denne anbodskontrakten vedtok samferdselsutvalet i SA-101/12 å utløyst opsjon på inntil 2 år. Kontrakten går da fram til Godtgjersla i avtalen med Norled blir regulert årleg med konsumprisindeksen oktober oktober året før. I tillegg til det kontraktfesta beløpet kjem hamneavgifter med om lag 1,2 mill. kroner årleg fikk ungdomskortet heva aldersgrense frå 20 til 22 år, noko som gir bortfall av inntekter rekna til kroner. Vi forhandlar med Nordled AS om ein kompensasjonsavtale. Det er også forhandla om ein kompensasjon for inntektssvikt på verdikort og Norled AS har godteke ein kompensasjon på kroner kvart år ut avtaleperioden Det synes i denne samanheng til SA-22/11. Samferdselsutvalet vedtok i SA-6/13 enkelte endringar på hurtigbåttilbodet: Hareidruta vart tilpassa dei nye flyavgangane til og frå Amsterdam på kvardagar. Det styrka rutetilbodet frå Hareid til Ålesund i rushtida om morgonen førast vidare, medan turen frå Hamsund til Ålesund kl på skuledagar tas bort. Frå har Hamsundturen blitt utført av ein femte båt. Denne avtalen vart ikkje vurdert vidareført grunna høg meirkostnad og det lave talet på registrerte reisande. Det utvida og tilpassa tilbodet på Nordøyruta og Langevågruta frå SA-11/09 vart vidareført. Rokeringane kostar fylkeskommunen kroner per. år. I same vedtaket vart tilbodet på Romsdalsruta på laurdagar lagt ned grunna det lave talet på registrerte reisande. Reduksjonen på Romsdalsruta gir ei årleg innsparing på 1 mill. kroner. Kystekspressen: Kystekspressen er hurtigbåtruta Kristiansund Trondheim med stoppestader undervegs på Edøy/Smøla, Kjørsvikbugen/Tjeldbergodden, Sandstad/Hitra og Brekstad/Ørland. Kystekspressen starta i 1994 etter vedtak i begge fylkestinga. Kystekspressen er ei samanslåing av hurtigbåtruta Kristiansund Edøy og hurtigbåtrutene mellom Trondheim og Ørland/Hitra/Frøya. Ruta blir driven av Partrederiet Kystekspressen ANS som er eigd av Fosen Namsos Sjø AS (51 %) og Fjord1 (49 %). Dagens kontrakt for denne ruta utgår Det har i den anledning vært gjennomført ein bruttoanbodskonkurranse av AtB AS for Sør-Trøndelag fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. AtB er eit administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag med ansvar for planlegging, kjøp og marknadsføring av kollektivtenestene i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har signert ein samarbeidsavtale der kostnadene delast etter kvar dei har oppstått. Sør-Trøndelag fylkeskommune har valt å ha større hastigheit på ein del av sine turar frå Brekstad til side 114

332 Trondheim og omvendt. Det hefter framleis noko usikkerheit om utslaget i kostnadene knytt til fartsauken og korleis det vil verke inn på delinga av kostnadene mellom fylka. Frå 1.januar 2014 har vi ein bruttokontrakt der inntektene delast etter kvar dei har oppstått. Det er knytt ei viss usikkerheit til kor mykje inntekter Møre og Romsdal fylkeskommune vil få da datagrunnlaget vi har er noko mangelfullt. Godtgjersla i avtalen blir årleg regulert frå 1. januar ut frå endring i kostnadsindeksen for innanriks sjøfart tabell 1. Dei auka kostnadene for drift av Kystekspressen i den nye bruttokontrakten gir ei netto auke på om lag 1,7 mill. kroner for ramme 66. Mindre lokale båtruter Møre og Romsdal fylkeskommune vil i 2014 yte tilskot til i alt tre mindre lokale båtruter, kabelferja til Solskjelsøya i Aure, beredskapsferje på Eikesdalsvatnet i Nesset og Sundbåten i Kristiansund. Frå Ørsta kommune har vi motteke brev der det går fram at kommunen har sagt opp avtalen med selskapet som driv hurtigbåtruta i Hjørundfjorden og at båtruta blir lagt ned frå Slik avtalen mellom Ørsta kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune er utforma, fører det kommunale vedtaket til at også det fylkeskommunale tilskotet til båtruta fell vekk. Praksis for tilskot til dei mindre lokale båtrutene blir regulert med endringa i konsumprisindeks, noko vi også legg til grunn for Det er foreslått å sette av om lag 0,5 mill. kroner til føremålet i Reduksjon i tilskot frå 2013 til 2014 skuldast at båtruta i Hjørundfjorden er teke ut. Samfunnsbåt Sande kommune: Det vises til samrøystes vedtak i Samferdselsutvalet den under sak SA- 50/13: Samferdselsutvalget ser på pendlarruta som eit viktig supplement til ferjedrifta mellom øyane i Sande kommune. Samferdselsutvalet støttar søknaden med ,- kr, og ber om at dette vert arbeid inn i budsjett for Det er ikkje funne rom for å finansiere dette tiltaket på samferdselsramma. PRODUKSJONSTILPASNING HURTIGBÅT: Molde-Vestnes-Vikebukt: I kontrakten til hurtigbåtanbodet over Romsdalsfjorden står det følgjande: Dersom det blir satt trafikk på Nordøyvegen eller Tresfjordbrua i kontraktsperioden, jf. Konkurransegrunnlaget, har Oppdragsgiver en rett til å si opp kontrakten for den del som gjelder disse to rutene. Frist for oppsigelse er to side 115

333 år. Fra den tid Nordøyruta eventuelt Romsdalsruta blir lagt ned, blir vederlaget som er knyttet til disse to rutene, reduser med 80 %. Fylkesrådmannen gjer framlegg om å leggje Romsdalsruta så snart som råd etter at Tresfjordbrua vert opna i Langevågsruta: Ein må vurdere om busstilbodet mellom Langevåg Moa Ålesund er godt nok for å handtere reisande som nytter Langevågsruta. For å oppnå ein snarleg effekt knytt til produksjonsreduksjon, kan det vere naturleg å sjå på rutereduksjonar på kveldstid og laurdag. Kutt i Langevågsruta må uansett vurderast i samanheng med utløp av kontrakten i Totalt vil nedlegging av dei to sambanda kunne gi årlege innsparingar i storleiksorden 8 16 mill. kroner med full verknad frå Produksjonstilpassing i 1000 kroner Potensiell verdi Forslag i 2014 Forslag i 2015 Forslag i 2016 Romsdalsfjorden - nedlegging fra Langevågsruta - nedlegging Reduksjon Langevågsruta før Sum Ramme 67 Diverse skoleskyss Ramme 67 Skoleskyss Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 67 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Etter Opplæringslova har fylkeskommunen ansvar for fri skyss eller full skyssgodtgjersle for elevar i vidaregåande skole dersom veglengda mellom bustad og skole overstig 6 km. For funksjonshemma elevar og elevar som må nytte ferje/båt mellom bustad og skole gjeld skyssansvaret uavhengig av veglengda. Skyssansvaret gjeld dagleg skyss mellom bustad og skole/utplasseringsstad. Vi gjer merksam på at skoleskyssen som er budsjettert i denne ramma (67) dreier seg om skyss med ferje, hurtigbåt og andre ulike former for ekstrakjøp. Ordinær skoleskyss er budsjettert i ramme 64. Det er teikna eigen avtale med Helse Møre og Romsdal HF om skoleskyss av elevar som har busett seg på ei øy i Sande kommune, og for 2014 er denne skyssen kostnadsrekna til om lag ein halv million kroner. For elevar som tek vidaregåande utdanning utanfor fylket (gjesteelevsgaranti / statlege kompetansesenter), er det sett av kroner til dagleg skyss og heimreiser. side 116

334 I ramma ligg det også heimreiser til internatelevar ved Tøndergård skole. Dette er reiser som ikkje er heimla i Opplæringslova, men som det gjennom fleire år har utvikla seg ein praksis på at samferdselsavdelinga betalar. Slik avtalen med rutebilselskapa i fylket er utforma når det gjeld skoleskyss vil kostnadar som oppstår som følgje av endringar i Lov og forskriftsverk, skyssreglementet etc. bli belasta fylkeskommunen. Eksempel på dette kan vere skyss som følgje av dimensjoneringsplikta (krav om seteplass/-belte). Vi har pr. i dag ikkje noko oversikt over kva kostnadar slike skyssar kan generere og gjer merksam på at vi ikkje har budsjettert med noko reservepost til slikt. Skoleskyss hurtigbåt / ferje Når det gjeld skoleskyss med hurtigbåt og ferje blir denne utført etter avtalar med Fjord 1 AS og Norled AS. Avtalen med Norled går ut 2013 for ferjerutene og ut 2014 for hurtigbåtrutene. Avtalen regulerast med takstendring for det aktuelle år og godtgjersla kan bli gjenstand for forhandlingar dersom det skjer vesentlige endringar i elevtalet. Når det gjeld elevar som reiser med Fjord 1 sine ferjer blir det forhandla fram eigen avtale kvart år basert på elevtalet. Ramme 68 TT-ordninga Ramme 68 TTordninga Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 68 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Transporttenesta er eit tilbod om dør til dør transport for personar som grunna si rørslehemming ikkje kan, eller har vesentlege vanskar med, å reise kollektivt. Det er hovudsakleg drosjenæringa som utfører transporttenesta. Transporttenesta ligg i eit grenseland mellom sosial- og samferdselspolitikk. Ordninga overlappar også i nokon grad Folketrygda sine transportstøtteordningar (bil- og grunnstønad). Totalt kan 2,75 prosent av befolkninga i fylket (7059 personar) godkjennast som TTbrukarar. I januar 2013 var det 6576 godkjente TT-brukarar. Kommunevis blir brukartaket fordelt i høve til folketal og del eldre. Kommunar med størst del eldre får relativt høgast brukartak. Samferdselsavdelinga administrerer transporttenesta, men kommunane godkjenner brukarane. Retningslinjene gjeldande frå 1. november 2003 inneber prioritering av yngre funksjonshemma med livslang funksjonshemming. Fordelinga av reisekupongar skjer ved at alle TT-brukarane får eit reisetilbod (standardtilbod) i høve til si definerte brukargruppe. I tillegg kan TT-brukarar under 67 år (om lag brukarar) få fleire reisekupongar ved ei meir etterspurnadsstyrt tildeling av reisekupongar. Inntil 10 prosent av tilskottsramma kan fordelast etterspurnadsstyrt. Vi har ikkje hatt moglegheit til å dele ut ekstra reisekupongar i side 117

335 Arbeidet med innføring av elektronisk løysning på TT- området er ferdig. Rogaland Taxi vart valt av anbydarane, og elektronisk kort vart tatt i bruk frå 1. juli Som varsla i tidlegare budsjettframlegg, legg vi til grunn at kostnader knytt til innføringa av den elektroniske løysinga blir dekt innanfor den ordinære TT- ramma. Ved overgang til ei slik fullelektronisk løysing, er vår foreløpige vurdering at vi på sikt vil kunne frigjere ressursar tilsvarande minimum eit årsverk. Dei ressursane vi får frigjort pga. den elektroniske løysinga, vil måtte bidra i endringsarbeidet på TT-området fram til forventa sluttføring hausten Prosjekt 1389 på TT- området Møre og Romsdal søkte Samferdselsdepartementet om å gjennomføre eit forsøk med forbetra TT-tilbod for brukarar med tunge funksjonshemmingar/særlege behov. I april 2012 vart vi saman med Nord-Trøndelag og Østfold, godkjent til forsøket. Vi får tilskot frå Samferdselsdepartementet til gjennomføringa sjå tabell nedanfor. Vi har valt å gje rullestolbrukarar og blinde/sterkt synshemma dette tilbodet i følgjande kommunar: Averøy, Surnadal, Rauma, Ålesund, Vestnes, Ørsta, Volda, Kristiansund og Molde. Vi har 150 personar med i forsøket. TT-midlar som elles ville ha blitt brukt av personane i den vanlege ordninga blir lagt til i forsøket. Tabell: Statlege og fylkeskommunale midlar i forsøket Prosjekt Transportkostnader ,0 Adm. Kostnader 100 Evaluering 300,0 Sum forsøket totalt Sum fylkeskommunale TT-midlar i forsøket ,0 Sum statsmidlar i forsøket side 118

336 Tabell: Faktisk bruk av prosjektmidla Månad Beløp utbetalt i forsøket Juli August September Oktober November Desember Forbruk i Januar Februar Mars April Mai Juni Forbruk 1HÅ Ramme 69 Diverse samferdselsformål Ramme 69 Diverse samferdselstenester Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 69 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Terminalar Utviklinga av dei fleste av terminalane skal skje med basis i sjølvstendige terminalselskap. Fylkeskommunen sitt engasjement skal styrast og administrerast direkte av samferdselsavdelinga gjennom langsiktige og forpliktande utviklings- /driftsavtaler med terminalselskapa. Det er likevel i framtida aktuelt med kjøp av dei største terminalane. I 2013 har vi hatt avtalar om drift av følgjande terminalar: Trafikkterminalen Ålesund og Moa Venterom Sjøholt Trafikkterminalen Molde Trafikkterminalen Kristiansund Trafikkterminalen Sunndalsøra Hurtigbåtkaier Romsdalsfjorden Trafikkterminalen Ytterland Trafikkterminalen Hareid Åndalsnes Skysstasjon Trafikkterminalen Surnadal Hurtigbåtkaia Skateflua Det er ikkje venta store endringar i terminalstrukturen dei komande åra. side 119

337 Samla utgjer desse avtalane om lag 12,6 mill. kroner for Forhandlingar om nye terminalavtalar er krevjande og det medfører ofte ein kostnadsauke for fylkeskommunen. Det er byterminalane som medfører størst auke. Fylkeskommunen legg til grunn kostnadsdekning i nye avtaler. I tillegg til terminalane og ilandstigningsanlegga nemnt over kjem ei rekke tilsvarande anlegg kor avtalane blir administrert av Statens vegvesen (desse blir dekt over ramme 70 gjennom tildeling til Statens vegvesen). Det er innarbeidd eit beløp på 12,6 mill. kroner i budsjettet for i Tilskot til Trafikanten Møre og Romsdal AS (TMR AS) Fylkesutvalet vedtok i sak U-114/05 A at Trafikanten Møre og Romsdal AS skulle organiserast som eit fylkeskommunalt aksjeselskap. Fylkeskommunen er einaste eigar. TMR AS fikk frå 2010 ein del nye oppgåver. Selskapet har fått ansvaret for å drifte det nye billetteringssystemet med mellom anna det datatekniske ansvaret, sørvis mot passasjerar og ruteselskap og overordna administrasjon av maskinparken. Det er no i full drift. Det er i budsjettet gjort framlegg om eit ordinært årleg driftstilskot til TMR AS på 6,2 mill. kroner. I dette beløpet ligg same driftstilskott som tidligare år, men med tillegg for auka kostnader knytt til drift av elektronisk billetteringssystem og drift av sanntidsinformasjon. I all hovudsak vil dette dreie seg om lønskostnader. Drift av elektronisk billetteringssystem TMR AS har ansvaret for å drifte det nye billetteringssystemet med mellom anna det datatekniske ansvaret, sørvis mot passasjerar og ruteselskap og overordna administrasjon av maskinparken. Direkte kostnader for systemet, som til dømes lisenskostnader, kommunikasjonskostnader, vedlikehaldskostnader, konsulentkostnader mv. blir dekt direkte over ramme 69. Kostnader til billetteringssystem har fram til no lege inne i godtgjersla til rutebilselskapa. Når det elektroniske billetteringssystemet no er innført, vil denne kostnaden måtte dekkjast av fylkeskommunen direkte. Det er sett av 6 mill. kroner til formålet i budsjettframlegget for Drift av system for sanntids- og publikumsinformasjon Kaiene i Kristiansund, Molde, Ålesund, Hareid, Valderøy, Haramsøya og Edøya har monitorar med vising av ruteinformasjon i sanntid. Driftskostnadane er knytt til vedlikehald, brukarstøtte, ASP-avtale og GPRS. I tillegg er det sanntidsinformasjon på TIMEkspressen. side 120

338 Det er sett av 1,0 mill. kroner til drift av sanntidssystem og ruteplanlegging i 2013 og komande år. I tillegg kjem kostnader til drift av system for publikumsinformasjon (søkemotor mv.) på om lag 0,5 mill. kroner per år. Trygt heim for ein 50-lapp Trygt heim for ein 50-lapp er eit trafikktryggingstiltak retta inn i mot ungdomsgruppa, målsettinga er å hindre helgeulukker samt betre kollektivtilbodet for ungdom i distrikta. Ordninga kom i gang i Samferdselsutvalet vedtok i sak Sa-63/04 A at alle kommunar som søkte skulle få innført denne ordninga, men ordninga gjeld likevel ikkje i kommunar med nattbuss. Turane blir køyrde langs faste ruter, til faste tider og må tingast på førehand. I 2012 hadde 28 kommunar innført ordninga og 2913 ungdommar nytta seg av tilbodet, dette var ei auke på omlag 4 prosent samanlikna med året før. Første halvår 2013 har vi registrert ei svært kraftig auke (30 prosent) i bruken av ordninga samanlikna same periode i På grunn av økonomiske situasjonen vil vi ikkje tilrå å auke budsjettet for ordninga. Det er foreslått sett av kroner til ordninga i Kompensasjon ungdomskort For bilrutene er inntektsverknaden av ungdomskort innarbeidd i avtalen med selskapa. Det same gjeld 40 prosent rabatt på periodekort (månadskort) for studentar og skoleelevar. For dei 4 hurtigbåtrutene til Norled AS gjeld det same, men Norled AS har kome med ekstrakrav om kompensasjon for tapte salsinntekter frå ungdomskort pga. verknadene av det nye billetteringssystemet for hurtigbåtrutene. Det blir forhandla med Norled AS om ei løysing og det er derfor knytt usikkerhet til denne posten. For Kystekspressen har vi ein eigen avtale som er innarbeid i ramme 66. For fylkesvegferjerutene har vi avtale med MRF og med Norled AS. For 2014 foreslår vi at det blir sett av 3 mill. kroner for kompensasjon av ungdomskortordninga. Marknadsarbeid Marknadsføring av kollektivtransportsystemet og relevant informasjon til kundar i Møre og Romsdal er blant grunnpilarane for å tiltrekke nye kundar til kollektivtransporten. Møre og Romsdal fylkeskommune må derfor ha eit bevisst og aktivt forhold til å yte best mogleg informasjon til kundane ved å profilere kollektivtransporten, drive ein aktiv marknadsføring av kollektivtilbodet og ha ein lett tilgjengeleg trafikantinformasjon. I samband med overgang til bruttokontraktar på buss, er det eit stort inntektspotensial ved god marknadsføring av tilbodet. Fylkeskommunen må derfor løyve pengar til å auke marknadsarbeidet for å sikre vekst i billettinntektene. Pengane skal nyttast til ein rammeavtale for grafiske, reklame, marknad og kommunikasjonstenester. Det er sett av 1,6 mill. kroner til dette føremålet i side 121

339 Merkevare Ved overgangen til bruttokontraktar treng Møre og Romsdal fylkeskommune ein merkevarestrategi som skal vere rettleiande for marknadskommunikasjonen av kollektivtilbodet i fylket. Merkevarestrategien har som føremål å støtte oppunder kjerneområda til samferdselsavdelinga og skal sikre at Møre og Romsdal fylkeskommune arbeider einheitleg og heilheitleg, og byggjer ein sterk merkevare med ein tydeleg posisjon. Våren 2013 inngikk fylkeskommunen kontrakt med kommunikasjonsbyrået Gambit Hill + Knowlton. Oppdraget går ut på å i samarbeid med fylkeskommunen å utvikle ein merkevarestrategi, visuell identitet og eit namn som kan verke samlande for kollektivtilbodet i fylket, som posisjonerer, differensierer og tydeleggjer kollektivtilbodet for marknaden. Gjennom arbeidet vil det også bli utarbeidet ein marknadsplan. Formålet med marknadsplanen er å få eit felles og langsiktig styringsverktøy for korleis Møre og Romsdal fylkeskommune skal auke sine inntekter gjennom noverande og nye kundar i takt med vekst i talet på reiser. I samband med at marknadsplanen skal setjast ut i live, må Møre og Romsdal fylkeskommune rekne med auka kostnader knytt til annonsering, foliering av bussar og ferjer, kinoreklame etc. Det er sett av 1,0 mill. kroner til dette føremålet i Kollektivtransport i distrikta (KID) Møre og Romsdal fylkeskommune skal sende inn søknad til KID prosjekt (lokal eigendel på 50 %) for 2013 til Samferdselsdepartementet, med mellom anna følgjande sannsynlege prosjekt: Prosjekt: Prosjekt starta Eigendel kommune 2013 Bestillingstransport Herøy kommune 2011 Kr Eigendel fylkeskomm une 2013 Bestillingstransport Halsa kommune 2011 Kr Kr Bestillingstransport Aure kommune 2013 Kr Bestillings- og linjetransport, samt knutepunkt Tingvoll kommune Forprosjekt framtidsretta transport Volda kommune 2013 Kr Kr Stordal kommune 2012 Kr Søknaden sendast til Samferdselsdepartementet i byrjinga av februar 2014, og leggjast fram for Samferdselsutvalet mars 2014 etter oppgitt prioritet. Kvart prosjekt må ha ein lokal eigendel på minimum 50 prosent. Garnes-prosjektet Møre og Romsdal fylkeskommune er også involvert i Garnes-prosjektet i Ulstein kommune kor ein skal byggje ein bussoppstillingsplass knytt til ei ny rundkjøring i krysset mellom fv61 og fv653. Fylkeskommunen har tidlegare satt av ein eigendel på kroner i samband med KID midlar til prosjektet. Dette er planleggingsmidlar for infrastrukturen og rutene i området, samt informasjon til brukargrupper. Til sjølve byggeprosjektet har Møre og Romsdal fylkeskommune fått tilsegn om 6,6 mill. kroner i BRA midlar frå Statens vegvesen for Lokal eigendel må vere minst 25 prosent av totalkostnad. BRA midlar er mellom anna midlar som kan nyttast til side 122

340 ombygging av infrastruktur. Prosjektet har ein totalkostnad kr. 29,0 mill. jf. anbodskontrakt. Prosjektet vart utsett omlag 1 år grunna at prosjektet vart klaga inn til Fylkesmannen av bebuarar i området. Dette skyldast at dei krev undergang frå eigedommane til den nye bussoppstillingsplassen, noko prosjektet ikkje har midlar til. Fylkesmannen har handsama saka i oktober/november 2012 kor klagen ikkje vart tatt til følgje. Arbeidet med prosjektet har no kome i gang igjen, og bussoppstillingsplassen er planlagt å stå ferdig til skolestart hausten 2014 og rundkjøringa noko seinare den hausten. Det er sett av kroner til dette KID-prosjektet i Konsulentkjøp Auka kompleksitet på samferdselsområdet føre med seg større behov for å leie inn eksterne konsulentar. Det sett av 1,5 mill. kroner til dette føremålet i Ramme 70 Fylkesvegar Ramme 70 Fylkesvegar Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme 70 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Vi rår til følgjande fordeling av midlane i budsjettet for 2014 og økonomiplanperioden: Tiltak under ramme 70 Fylkesvegar Straumutgifter Driftskontraktar, anna kontrakts-arbeid, opprydding og ferje v.ras Bru- og ferjekaivedlikehald Dekkelegging og vegoppmerking Trafikktryggleiksmidlar (50/50-post) FTU SUM Kostnadsutvikling Kostnadene med driftskontraktane har auka vesentleg ved kvar ny utlysing og oppstart på ny kontraktsperiode. Denne kostnadsauken ser no ut til å avta, slik at prisane side 123

341 stabiliserer seg. Kostnadene er likevel høge og det gjer at det vert mindre til anna vedlikehaldsarbeid på veg, bru- og ferjekaivedlikehald og til dekkelegging og vegoppmerking enn det som er naudsynt for å sikre god framkomme og trafikktryggleik. Kort omtale av budsjettpostane Driftskontraktar, anna kontraktsarbeid, opprydding og persontransport ved ras Vi har mange driftskontraktar i Møre og Romsdal. Kontraktane omfattar om lag km fylkesveg. Det er i budsjettet teke utgangspunkt i faktiske prisar på eksisterande kontraktar. Ved budsjettering av kostnader knytt til utlysing av nye kontraktar, har vi lagt til grunn ein pris på kroner pr. kilometer pr. år. Det kan sjå ut til at dette prisnivået er noko høgt samanlikna med dei siste tilboda vi har fått. Dersom vi i staden får prisar rundt kroner pr. km. pr. år, vil vi i kunne redusere kostnadane på driftskontraktene med 50 mill. kroner. Driftskontraktane er bygd opp etter funksjonsprinsippet, og ein nasjonal standard er lagt til grunn for kontraktane. Dette vil seie at entreprenøren har gitt pris på å oppretthalde ein gitt tilstand på grøfter, stikkrenner, friksjon etc. Dersom ein ønskjer å redusere standarden i kontraktsperioden, gir dette oftast berre svært små reduksjonar i pris. På kort sikt er driftskontraktane dermed å vurdere som bindingar i budsjettet. På lengre sikt vil det vere mogleg å redusere standardkrava ved utlysing av nye kontraktar. Redusert standard kan til dømes vere å gå ned ein driftsklasse på vinterdrifta på ulike vegtypar. Her må ein sjølvsagt vurdere den økonomiske gevinsten opp mot redusert framkome og trafikktryggleik. Også ein del av såkalla anna kontraktsarbeid vert utført av entreprenøren som har driftskontrakten. Det gjeld mellom anna behov for tilleggskjøp knytt til skogrydding, auka mengd på vintervedlikehald, skifte av stikkrenner, vedlikehald av stabilitetssikringar og vedlikehald av murar. I tillegg har vi bundne kostnader knytt til kontraktar med andre; elektrokontraktar, skilt- og rekkverkskontraktar, tunnelvedlikehald, refusjonsavtalar med kommunar, andre avtalar om vask/reinhald av rasteplassar, venterom, toalett og liknande, samt grønt-kontraktar. Driftskontraktane er stort sett basert på vegnormalstandard. I enkelte tilfelle er det likevel lagt inn ein høgare standard enn vegnormalen tilseier. Det er vedteke av Fylkestinget at ein skal nytte vegnormalen som rettleiar for korleis driftskontraktar skal utformast. Fylkesrådmannen vil vurdere behovet for å endre drifts- /vedlikehaldsstandarden på fylkesveg, for å tilpasse også denne til dei økonomiske rammene vi rår over. Sak om dette vil bli lagt fram for politisk handsaming så snart råd er. Det er satt av 10 mill. kroner for å dekkje kostnadar til utbetringar etter eit ras som gjekk i Eidsdal hausten Når det gjeld opprydding ved ras, er det elles lagt til grunn eit normalår i budsjettet. Det er også sett av eit mindre beløp alle fire åra til å dekkje innsetting passasjerbåt ved ras. side 124

342 Bru og ferjekaivedlikehald Løyvingane til denne posten bør vere rundt 40 mill. kroner årleg, dersom ein skal unngå ytterlegare forfall i vegkapitalen. Dette er ikkje mogleg innanfor den økonomiske ramma. Det er inngått avtalar om vedlikehald av både bruer og kaier, og til grunn for budsjettet ligg eit minstenivå, som skal vere akseptabelt innanfor inngått kontrakt for kvart område. Statens vegvesen har gjort ei kartlegging av forfall på fylkesvegnettet i samband med NTP-arbeidet. Det er rekna på kor mykje det vil koste å fjerne forfallet og «ta inn vedlikehaldsetterslepet», inkludert oppgradering av tunnelar. For Møre og Romsdal er prislappen for dette per i dag estimert til ca. 5,6 mrd. kroner, og Møre og Romsdal er ut frå denne kartlegginga eitt av dei fylka som har det største etterslepet. Etterslep knytt til tunnelar, bruer og ferjekaier utgjer dei største postane i totalkostnaden. Det er i fylket bygd fleire store og kompliserte bruer. Samtidig er etterslepet på bruene aukande, og inspeksjonar syner auke i skadar og auka fare for overbelasting på bruene. Vi ventar at vedlikehaldsarbeidet vil auke i omfang og kompleksitet i åra som kjem. I løpet av dei siste par åra har det også vorte bygd fleire nye fylkesvegferjekaier. I tillegg er fleire utbetringar utført i 2013, og enno fleire planlagt i Etter kvart som dei gamle ferjekaiene vert erstatta med nye, vil venteleg behovet for vedlikehaldsarbeid minke noko. Dekkelegging og vegoppmerking Trafikkpåkjenninga på vegnettet aukar for kvart år. Samstundes aukar også prisane på asfalt for kvart år. Kostnadene til dekkevedlikehald blir samla sett lågast når dekkefornyinga vert utført til rett tid. Skal ein sikre ei rettidig fornying, bør løyvingane til dekkelegging og vegoppmerking vere minst 120 mill. kroner årleg. Det er også viktig at løyvingane til dekkelegging og oppmerking er nokolunde like kvart år. Det vert meir føreseieleg for entreprenørane, og gir dermed lågare prisar for oppdragsgjevar. Store svingingar er svært uheldig og vil føre til høgare prisar. Fylkestinget vedtok i sak T-35/13 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan følgjande: «Fylkestinget ber rådmannen legge til grunn minimum 100 mill. kroner årleg til asfaltdekkelegging.» Fylkesrådmannen ser ikkje at det er mogleg å setje av slike løyvingar til asfalt og oppmerking innanfor den økonomiske ramma for drift av fylkesvegar. I dette framlegget har vi auka løyvinga til asfalt med 24 mill. kroner i 2014, 35 mill. kroner i 2015 og deretter 50 mill. kroner pr. år ut økonomiplanperioden. Samla løyving blir såleis 37,1 mill. kroner for 2014, 51,9 mill. kroner for 2015 og 71,5 mill. kroner for 2016 og Trafikktryggleiksmidlar (50/50-post) Denne posten gjeld «spleiselag» med kommunane til trafikktryggleikstiltak på det kommunale vegnettet og til bygging av gangog sykkelvegar langs det gamle fylkesvegnettet. side 125

343 Ved handsaminga av økonomiplan for , vart det vedteke ei løyving på 10 mill. kroner til trafikktryggleiksmidlar for kvart av åra 2013, 2014 og Det er i økonomiplanen gjort framlegg om at posten vert kutta frå og med Dette skuldast den pressa økonomiske situasjonen. Kutt i fylkesvegramma Fylkeskommunen har bedt Statens vegvesen om å sjå på mogligheitene til å kjøpe seg ned på nye og eksisterande driftskontraktar. Nye kontraktar må ta omsyn til at fylkeskommunen ikkje har økonomisk løfteevne til å oppretthalde optimalt vintervedlikehald i jf. handbokstandard. Statens vegvesen vil kome attende med ei skisse på korleis dei kan innfri kravet om redusert kostnad frå vegeiger Prioriterte område Rutebil Økonomiplanen viser at det er store utfordringar på rutebilramma og det vises her ti ein nærare omtale på ramme 64. Det må gjerast eit arbeid på å få effektivisert produksjonen for å få redusert kostnadsnivået. I denne samanhengen er det eit prioritet område å få anbodsutsatt produksjonen så snart som råd. Tilhøve som også skaper usikkerheit er endringar i infrastruktur, endringar i krav til skoleskyss / SFO, dimensjoneringsforskrifta, endringar i krav til universell utforming av bussar og endringar i krav til transport av funksjonshemma elevar. Eitt anna døme på usikkerheit som verkar på rutebilramma, er at fylkeskommunen har inntektsansvar på billettinntekter i bruttoanboda. Denne usikkerheita vil bli høgare for kvart anbod som vert starta opp. I økonomiplanframlegget er det ikkje tatt inn auka satsing på tryggleik, universell utforming og miljø utover det som er sikra gjennom selskapa sin normale fornying av driftsmidla i samsvar med krava i avtalane som blir inngått med fylkeskommunen. I samband med anbodutlysingar og nye kontraktar vil det vere riktig å stille skjerpa krav, og som nemnt over er delar av rutebilnæringa allereie anbodsutsett. Sjølv om ein i utgangspunktet kan rekne med at prisen går ned når produksjonen blir sett ut på anbod, vil nye standarar og rettar medføre krav om auka kompensasjon i marknaden. Korleis desse anboda vil slå ut økonomisk er difor uråd å seie noko sikkert om, og vi vil måtte kome tilbake til dette ved neste rullering av økonomiplanen. Fylkeskommen ønskjer også nytte takst som verkemiddel til finansiering og påverke transportstraumar. Taksten skal som hovudregel aukast i tråd med utvikling i drivstoffprisen jf. Kollektivstrategien. side 126

344 Fylkesvegferjedrifta Det er lagt opp til ei økonomisk ramme for 2014 om lag som budsjettet for Alle fylkesvegferjeruter en no under anbodskontrakt. Grunna sterkare trafikkvekst enn det som er lagt til grunn for anboda, har det synt seg at kapasiteten blir sprengd på visse samband til visse tider Ferjedrifta er under sterk prisvekst. Dei siste anboda har synt ein vekst på over 40%. Møre og Romsdal fylkeskommune kjem i en skvis sidan rammeoverføringa berre aukar med ordinær pris- og lønsvekst. Grunna dette tilhøvet er det naudsynt å gjere framlegg om drastiske tiltak på produksjonsida i ferjetilbodet. I tillegg vert det nødvendig med ei stor takstauke. Båtruter Behovet for budsjettmidlar til båtrutene for 2014 er førebels utrekna til nær 60,1 mill. kr. Ettersom desse midlane i all hovudsak er bundne i inngåtte avtalar, kan vi ikkje sjå at det er mogleg å foreta vesentlege innstrammingar i denne ramma i Fylkeskommunen vil sjå nærare på produksjonen knytt til Romsdalsruta og Langevågsbåten. TT-ordninga I samband med at fylkeskommunen er vald ut til å delta i eit prøveprosjekt for å betre TT-ordninga vil nokre brukarar oppnå eit betre tilbod. Prøveprosjektet vil vare ut første kvartal Dei elektroniske løysingane vil gi oss god informasjon og dermed betre løysingar i framtida. Ymse samferdselsføremål Fylkeskommunen arbeider med ein merkevarestrategi og samferdsel ønskjer å prioritere marknadsarbeidet knytt til kollektivtrafikken. Dette inneber også betre elektroniske løysingar for betaling og informasjon. Fylkesvegar Økonomiplanframlegget syner at vi har store økonomiske utfordringar i høve til vegnettet i økonomiplanperioden. For å løyse utfordringane innanfor drift og investering er det naudsynt å ta opp lån til investeringar i vegbygging kvart år i økonomiplanperioden. Låneopptaka medfører store årlege kapitalkostnader for fylkeskommunen. Låneopptak til investeringar har såleis ein konsekvens for dei midlar fylkeskommunen maktar å sette av til drift og vedlikehald kvart år. side 127

345 Ut frå den økonomiske ramma til fylkeskommunen må ein først og fremst prioritere midlar til ferjedrift og drift og vedlikehald av fylkesvegar. Etterslepet på vedlikehald fylkesvegar vil i planperioden auke om det ikkje vert løyvd meir driftsmidlar. Dette har samanheng med at det er budsjettpostar utan bindingar som vert redusert for å få budsjettet i balanse. Dette gjeld i all hovudsak dekkelegging og vegoppmerking, samt bru- og ferjekaivedlikehald. Oppsummering: For å saldere neste års budsjett foreslår vi følgjande tiltak: Avvikling av nyoppretta busstilbod gjennom Kviven Avvikling av kombirute Selje-Ålesund Betydelige produksjonstilpassingar av rutebilproduksjonen Fritak bompengar Atlanterhavstunnelen Endring frå 3 til 2 skift på 3 ferjesamband Endre bemanning på sambandet Sandvika-Edøy Realtakstauke på om lag 5 % på ferje (1 sone) Redusert vegramme. For å unngå auke i vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegane våre er det i dette budsjettforslaget ei underdekking i høve behovet på minst 130 mill. kroner kvart år i økonomiperioden. I økonomiplanperioden må fylkeskommunen vurdere strukturendringar i transportsystemet dersom dei økonomiske rammene til samferdselsformål ikkje blir auka vesentleg. Dette blir å kome tilbake i samband med neste budsjett og økonomplanbehandling Investeringar INVESTERINGSPROSJEKT Økonomiplan Budsjett (i mill. kroner) Sum Ruteinformasjon 3,0 1,0 1,0 1,0 6,0 Elektronisk billettering 3,2 1,5 4,7 Sanntidsinformasjon 10,0 1,0 11,0 Marknadskonsept 1,0 1,0 Busines Intelligence 1,5 1,5 Fylkesvegar 310,5 156,9 134,4 175,3 777,1 Nordøyvegen 50,0 200,0 300,0 700, ,0 Rassikring fylkesvegar 172,0 170,0 78,0 0,0 420,0 Sum samferdsel 549,7 531,9 513,4 876, ,3 I handlingsprogrammet for samferdsel har ein i innsatsområde 1 for kollektivtransport sagt: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med side 128

346 Ruteinformasjon Kostnader er knytt til monitorar m.m. brukt til trafikantinformasjon, og utstyret er plassert på terminalar og knutepunkt i heile fylket. I løpet av 4 årsperioden må vi m.a.: Forbetre haldeplassar med både oppslag og digital informasjon Oppgradere ein terminal Legge til rette for publikumsinformasjon på nye anlegg Setje i verk tiltak knytt til universell utforming Utvikle ein ny reiseplanleggar. I 2014 sett av 3 mill. kroner til føremålet Elektronisk billettering Prosjektet med innføring av elektronisk billettering er ein stor suksess i Møre og Romsdal. Systemet fungerer bra, men vi har hatt utfordringar knytt til for dårleg kvalitet på bankterminalane. Vi opplever også eit behov for å auke talet på bankterminalar i marknaden, men har venta med å kjøpe inn fleire til leverandøren kan sikre oss god kvalitet på produkta. No har det kome ein ny type terminalar som fleire fylke har svært gode erfaringar med, og som er førebudd på framtidige betalingsløysingar. Vi legg opp til kjøp av 250 terminalar i 2014 I samarbeid med Fara utviklar vi ein mobil-app for billettering i kollektivtrafikken. Vi reknar med å ha appen ute i bruttoområdet i Ålesund rundt årsskiftet 2013/2014. Begge løysingane er med på å få ned kontantbruken på bussane. I 2014 sett vi av 3,2 millionar til føremålet. Sanntid og publikumsinformasjon Samordning av publikumsinformasjonen er eit arbeid som starta i 2013 og som vi vil setje ut i verk i Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Møre og Romsdal Fylkeskommune og Statens vegvesen region midt. Systemet inneheld i første omgang eit baksystem som koordinerar informasjon, og elektroniske skilt/tavler på ferjekai. For 2014 sett vi av 10 mill. kroner til føremålet. Av dette beløpet vil vi få om lag 4 mill. kroner dekt av Statens vegvesen. Marknadskonsept Merkevarestrategien vil legge grunnlag for det vidare marknadsarbeidet. Ut frå strategien utviklar vi ein marknadsplan og kommunikasjonsplan. Arbeidet må vidare supplerast med utvikling av nye marknadskonsept, produkt og tenester som er tilpassa marknaden. Vi må m.a. utvikle ein ny nettside, utvikle og ta i bruk både nye og etablerte marknadskanalar, samt utvikle fleire kampanjekonsept. For 2014 sett vi av 1 mill. kroner til føremålet. side 129

347 Business Intelligence Samferdselsavdelinga har fleire system med store datamengder. Systema inneheld grunnlagsdata til kontraktsoppfølging og data som vi kan bruke til utvikling og optimalisering av kollektivtrafikken. Dette gjeld billettsystemet og publikumsinformasjonssystemet. For å gjere informasjonen lettare tilgjengeleg, og for å kunne sjå ting i samanheng ønskjer samferdelsavdelinga å setje i gang eit BI (Business Intelligence) prosjekt. Det blir sett av 1,5 mill. kroner til dette føremålet i 2015 Investeringar fylkesveg Vi rår til slike investeringar i perioden : Økonomiplan Investeringsbudsjett fylkesvegar (i mill. koner) Budsjett Fv 659 Nordøyvegen 50,0 200,0 300,0 700,0 Bypakkar, Møre og Romsdal 7,5 7,5 Sum investering i store prosjekt 57,5 207,5 300,0 700,0 Mindre utbetringar, ferjekaier 33,0 37,0 47,0 62,0 Mindre utbetringar, bruer 41,4 60,0 10,0 Mindre utbetringar, tunnelar 61,1 5,0 7,0 Mindre utbetringar, andre investeringar 26,0 10,0 60,1 Gang- og sykkelvegar 70,8 29,8 15,3 25,0 Trafikktryggleikstiltak 2,3 1,0 31,6 18,6 Miljø- og servicetiltak 43,1 13,1 1,5 1,1 Kollektivtiltak 17,7 6,0 3,0 Planlegging 6,4 3,0 4,5 4,5 Grunnerverv (utanom til definerte prosjekt) 1,2 0,5 1,5 1,0 Sum investering i programområda 303,0 149,4 134,4 175,3 Sum investering i fylkesvegar (eks. rassikring) 360,5 356,9 434,4 875,3 Investering i rassikring: Fv 60 Røyr-Hellesylt, byggesteg 3 172,0 170,0 78,0 Sum investering i rassikring 172,0 170,0 78,0 0,0 Sum investering i fylkesvegar 532,5 526,9 512,4 875,3 Av dei eksterne midlane på til saman 746 mill. kroner, gjeld 680 mill. kroner Nordøyvegen. I tillegg er det føresett at Møre og Romsdal fylkeskommune får 344 mill. kroner til rassikringsprosjektet Røyr-Hellesylt, byggesteg 3 frå staten. Det er behov for å justere (periodisere) dei avsette rammene til investering i fylkesvegar for å tilpasse til investeringsbehovet dei einskilde åra. Det er lagt til grunn at ramma for 2014 vert auka med 90 mill. kroner pga. tilsvarande budsjettreduksjon i 2013, i tillegg til slik periodisering: + 7,050 mill. kr i 2015, - 20,3 mill. kr i 2016 og + 13,25 mill. kr i 2017 Kostnadene som er avsett til dei ulike prosjekta er basert på gjennomførte kostnadsoverslag i Statens vegvesen. Det vil for dei fleste tiltaka vere ein grad av usikkerheit i desse kostnadsoverslaga, slik at ein må rekne med at det blir justeringar når prosjekta kjem til utføring. side 130

348 Store prosjekt Nordøyvegen Det vises til omtale av prosjektet Nordøyvegen, som har vore oppe til politisk handsaming fleire gongar i løpet av dei siste åra, no sist i sak T-34/13, Nordøyvegen vidare framdrift den I investeringsramma har vi innarbeidd Nordøyvegprosjektet i tråd med fylkestinget sitt vedtaket i sak T-34/13. Det vil m.a. innebere at Møre og Romsdal fylkeskommune sitt låneopptak først skjer i Prosjektets lånekostnadseffekt på driftsnivået i økonomiplanperioden vil dermed være avgrensa. Det er vedteke at Nordøyvegen skal utbyggast snarast mogeleg, under ei rekkje føresetnader. Statens Vegvesen arbeider framleis med å førebu grunnlaget til handsaming av sentrale styresmakter, samt til den eksterne kvalitetssikringa av prosjektet - KS2. Dei føresetnadene som låg til grunn for fylkestinget sitt vedtak førte til at utrekna netto driftskostnader ved Nordøyveg-prosjektet blei vesentleg lågare enn i fylkesrådmannen sin økonomiske utgreiing av prosjektet. Det er ein risiko for at enkelte av desse føresetnadene ikkje blir ein realitet, noko som kan føre til at prosjektet blir vesentleg dyrare og vanskelegare for fylkeskommunen å finansiere innanfor det handlingsrommet ein har. Statens vegvesen har funne kuttmoglegheiter i prosjektet for inntil knappe 300 mill. kroner. Fylkestinget ønskjer å realisere desse kutta. Statens vegvesen tilrår likevel at ein ikkje reduserer prosjektet med elementa som ligg inne på marginallista. Den største posten på marginallista er vegbygging på Skuløya/Flemsøya og Haramsøya. I følgje Statens vegvesen vil ikkje vegen med dagens standard tåle stor auke i trafikkmengda og tung anleggstrafikk utan å bryte saman. Ein vil då likevel måtte ruste opp vegen i etterkant av at Nordøyvegen vert opna. I finansieringa av Nordøyvegprosjektet har vi lagt til grunn av ordningen med differensiert arbeidsgivaravgift vidareføres etter Det er føresett finansiering av 210 mill. kroner med desse midlane i perioden Avklaring på om ordninga vart vidareført var sagt ville komme i statsbudsjettet for Den avklaringa kom ikkje. Regjeringa har følgjande omtale i statsbudsjettet: «Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer en form for statsstøtte, som etter EØS-avtalen krever godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Ordningen er utformet innenfor rammene av det som kan godkjennes som regional statsstøtte etter EØS-avtalen, og er godkjent for inntektsårene 2007 til og med Gjeldende EØSregler om statsstøtte skulle vært erstattet av nye regler fra 1. januar På grunn av forsinkelser i arbeidet med å vedta nye regler legges det imidlertid til grunn at gjeldende regler vil gjelde fram til 1. juli Videreføring av gjeldende ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i første halvår 2014 forutsetter imidlertid notifisering til og godkjenning av ESA.» Vi har valt å ikkje endre finansieringa av Nordøyvegprosjektet som følgje av dette nå. Vi avventer beslutninga i juli Det er ei rekkje føresetnader i Nordøyvegprosjektet som det fortsatt er knytt uvisse til. Før sentrale styresmakter konkludert på alle føresetnader vi har lagt inn i prosjektet, veit vi ikkje kor store dei økonomiske konsekvensane av prosjektet blir for Møre og Romsdal fylkeskommune. I denne økonomiplanen er dei økonomiske konsekvensane av Nordøyvegprosjektet innarbeidd i tråd med føresetnadene i fylkestinget sine vedtak, seinast i sak T-34/13. side 131

349 Bypakkar i Møre og Romsdal Under handsaming av Investeringsprogram for fylkesvegane vedtok fylkestinget sett av 7,5 mill. kroner årleg i 2014 og 2015, jf. sak T-61/13. I og med at det ikkje er avgjort kva fylkesvegprosjekt som skal inngå i bypakkane, samt at det er avsett relativt store beløp, vil fylkesrådmannen peike på at det er lite truleg at midlane kan nyttast fullt ut i Administrasjonen vil i samband med det føreslå at midlane ein ikkje får brukt opp i 2014 kan omdisponerast/ omperiodiserast til ordinære planleggingsmidlar. Dette vil gjere at vi på sikt får bygd opp ein større planreserve, og vert betre rusta til å unngå mindreforbruk som skuldast forseinka oppstart. I forslaget til planleggingsprogram for dei tre bypakkene i Møre og Romsdal er det føresett at oppstart av arbeidet med kommunedelplan i Molde skal skje første kvartal Totalkostnaden for fullføring av ein kommunedelplan i Molde er estimert til om lag 2 mill. kr, fordelt likt på 2014 og Då må planbestilling sendast i løpet av hausten For å få dette til meiner Statens vegvesen det er nødvendig å avklare eigarskap til ein bytunnel i Molde. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner kunnskapsgrunnlaget og dei økonomiske berekningane førebels er for dårleg utgreidd til å ta avgjerd om dette, både når det gjeld moglege alternativ, investeringskostnadar og drifts- og vedlikehaldskostnadar. Det vil likevel vere mogleg å nytte dei fylkeskommunale planleggingsmidlane som er foreslått i budsjettet, til kommunedelplanen for Molde kommune, uansett kven som i framtida vil stå som eigar av tunnelen. Planarbeidet vil dermed kunne starte opp i 2014 som planlagt. Programområda I vedtatt investeringsprogram for fylkesvegar , er det føresett ei årleg ekstraløyving på 50 mill. kroner i åra , til reduksjon av vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane, jamfør forslag om 10 mrd. kroner ekstra til fylkesvegane i NTP. Desse midlane er føresett nytta til utbetring/ bygging av nye ferjekaier, bruer og tunnelar Vi har også i økonomiplanen lagt til grunn 50 mill. kroner i statleg tilskott for kvart av åra I 2013 vart det i sak T-5/13 vedtatt å nytte 40 mill. kroner av det venta statstilskottet til dekkelegging. Dei siste 10 mill. kronene vert nytta i driftsbudsjettet for Det er dermed ikkje lagt til grunn ekstra investeringsmidlar i 2014 til etterslepsprosjekt. Mindre utbetringar - ferjekaier Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - mindre utbetringar ferjekaier Magerholm fk Prosjektering fk MR 500 Økonomiplan Budsjett Hollingsholm fk Stranda fk (i 1000 kroner) Liabygda fk Mordalsvågen fk Sum mindre utbedringar ferjekaier Magerholm ferjekai vert forsterka med lengre tilleggskai som følgje av vedtaket i sak SA- 26/12 om å auke kapasiteten i sambandet. Anleggsarbeidet starta opp hausten I side 132

350 tillegg til utbetring av hovudkaia, vert det bygd ny reservekai. Det gir, i tillegg til auka beredskap og moglegheit for bruk av tre ferjer, enklare og sikrare utbygging av hovudkaia, sidan ein då kan stengje hovudkaia under utbygging. Det er stort behov for å fornye hovud- og reservekaier også på fleire andre stader i fylket. Utbetring er naudsynt m.a. pga. manglande standard og kapasitet, korrosjon, undergraving, påkjørslar og ikkje minst alder på konstruksjonane. Det er med bakgrunn i dette sett av midlar til prosjektering av ferjekaier, slik at ein kan gå i gang med bygging når det vert løyvd midlar. Det vert føreslått å bruke ein stor del av etterslepsmidlane til utbetring og bygging av nye ferjekaier. Hollingsholm ferjekai kan truleg utbetrast rimelegare enn føresett i investeringsprogrammet, medan Stranda og Liabygda ferjekaier truleg blir ein del dyrare, med grunnlag i gjennomførte anslag. For å få til ei effektiv og økonomisk gunstig utbetring av ferjekaiene på Stranda og Liabygda, bør desse to byggast rett etter kvarandre, slik at m.a. mobil ferjekai kan nyttast begge stader utan nedrigging i mellomtida. I Statens vegvesen sitt handlingsprogram for riksvegane, ligg det inne statleg delfinansiering av Mordalsvågen ferjekai, pga. behov for reserveferjekai for riksvegsambandet Molde Vestnes. Dette er tatt omsyn til i økonomiplanen, slik at 20 mill. kroner av totalkostnaden er finansiert gjennom eksterne (statlege) midlar. Mindre utbetringar bruer Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett- Mindre utbetringar - bruer Økonomiplan Budsjett Driva bru Ystenesbrua Herøybrua (i 1000 kroner) Sum mindre utbetringar bruer Det er lagt inn midlar til bygging av ny Driva bru i 2014 og Dette trass i at det pr. september 2013 ikkje er stadfesta reguleringsplan for brua, og at prosjektet etter retningslinjene ikkje skal førast opp med budsjettmidlar i Fylkesrådmannen har likevel valt å føreslå løyving til brua, då det er usikkert kor lang restlevetid konstruksjonen har, og bygging bør kome i gang så snart som mogleg. Brua er over 100 år og er «utgått på dato». Samferdselsutvalet handsama i sak 51/13 kostnadsauke på prosjektet. Samferdselsutvalet tilrår ovanfor Fylkestinget at brua blir realisert innanfor ei kostnadsramme på 100 mill. kroner. Denne kostnaden er lagt til grunn innanfor løyving 2013 og forslag til økonomiplan Ystenesbrua vart tatt av flomskred i 2012 og må byttast ut. Brua er mellombels oppstøtta. Prosjektering vart gjort i 2013, og ein planlegg å lyse ut ei ny bru med litt lengre spenn, men med same veglinje. Det vert føreslått å nytte etterslepsmidlar til utbetring av Herøybrua. Val av teknisk løysing pågår. side 133

351 Mindre utbetringar tunnelar Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - mindre utbetringar andre investeringar Økonomiplan Budsjett Fannefjordtunnelen Naudnett fylkesvegtunnelar Stordalstunnelen Hammartunnelen Fannefjordtunnelen vert utbetra med vass-sikring og forbetra lys i Det er sett av til saman 60,6 mill. kroner i 2014 og 2015 til dette arbeidet, i tillegg til 2 mill. kroner i Det vises til T-61/13 Investeringsprogram punkt 14: «Fylkestinget viser til brannøving i Fv 64 i Fannefjordtunnelen 3. oktober i år, og brannteknisk vurdering som konkluderte med at tunnelen i verste fall kan bli utilgjengeleg for brannvesenet under ein brann. Dette skuldast mellom anna manglande ventilasjonskapasitet og mangel på snuplass for utrykningskjøretøy inne i tunnelen. Fylkestinget viser vidare til at Statens Vegvesen planlegg ein snarleg samla gjennomgang av branntryggleiken i tunnelane i fylket, med ei prioritering av tiltak ut frå risiko. (i 1000 kroner) Sum midre utbedringar tunnelar Fylkestinget ber om at ei slik fagleg vurdering får høg prioritet og blir gjennomført i samarbeid med samferdsleavdelinga i fylket. Ein føreset at vurderinga blir gjennomført så raskt at ei eventuell ekstra løyving til brannsikringstiltak i Fannefjordstunnelen kan vurderast for å få utført tetting av vasslekkasjer og brannsikring samstundes ved behandling av fylkesbudsjettet for 2014.» Statens vegvesen arbeider med ei samla oversikt over tiltaksbehov i fylkesvegtunnelane, inkludert risikoanalyser, som vil gje eit godt grunnlag for vidare prioritering av tiltak i fylkesvegtunnelane. Denne analysen er ikkje ferdig til behandling av økonomiplanen for og fylkesrådmannen har derfor ikkje lagt inn 70 mill. kroner til brannsikringstiltak av Fannefjordtunnelen. Klargjering for installering av naudnett i aktuelle fylkesvegtunnelar skal vere ferdigstilt i Arbeidet er starta opp i 2013, og restfinansiering av dette er lagt inn i budsjettet for Det vert føreslått å nytte etterslepsmidlar til utskifting av ex-kablar i to tunnelar med mindre omfattande utbetringsbehov. side 134

352 (i 1000 kroner) Tiltak føreslått finansiert med etterslepsmidlar Hollingsholm fk Stranda fk Liabygda fk Mordalsvågen, ekskl. eksterne midlar Herøybrua Stordalstunnelen Hammartunnelen Sum tiltak Mindre utbetringar andre investeringar Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - Mindre utbetringar - andre investeringar Grusvegpakken Sykkylven ferjekai Økonomiplan Budsjett Knausenlinja Kjørsvikbugen Skarabakken /50- forsterking og utbetring (i 1000 kroner) Sum mindre utbetringar andre investeringar Den siste grusvegen i Møre og Romsdal fekk fast dekke i I 2014 er det sett av 6,1 mill. kroner til restfinansiering og sluttarbeid med grusvegpakken. Fylkestinget vedtok i sak T-69/10 å oppretthalde posten forsterkingar/utbetringar (50/50-post) også for åra I 2015, 2016 og 2017 er det ikkje funne rom for å setje av midlar til dette. I 2016 er det sett av midlar til å starte bygging av Knausenlinja. Samferdselsutvalet vedtok følgjande tilråding til fylkestinget, under handsaming av Investeringsprogram for fylkesvegane : «Fylkestinget føreset at prosjektet skal prioriterast som ein del av bypakke Molde. Det bør vurderast om utbygging skal skje før utbetring av E39». FV 680 gjennom Kjørsvikbugen har svært dårleg standard, med smal og svak veg. Skarabakken på FV 654 mot Fosnavåg sentrum har også smal veg, høg trafikk og ei dårleg trafikal løysing for mjuke trafikantar. Under handsaming av Investeringsprogram for fylkesvegane , tilrådde Samferdselsutvalet at begge desse prosjekta vart flytta fram i tid, med oppstart i 2016 for utbetring av FV 680 Kjørvsikbugen og løyving i 2017 for FV 654 Skarabakken. Fylkesrådmannen har ikkje funne rom for meir enn ei lita oppstartsløyving i 2017 for utbetring av Skarabakken. side 135

353 Gang- og sykkelvegar Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - gangog sykkelvegar Økonomiplan Budsjett Tiltak etter sykkelveginspeksjon Fossevandring Geiranger 500 Torvika Larsnes - Breivikneset Øvre Rise Varleitet 100 Bud skule - stadion Torsethøgda - Kalveneset Straumen Øygarden Bolme - Børset (i 1000 kroner) Vevang Sve - Helstad - Gjerde - Rødset Sum gangog sykkelvegar Fylkestinget vedtok i sak T-79/11 at det skal løyvast 40 mill. kroner til gangog sykkelvegar per år i planperioden. På grunn av rammene og diverse bindingar dei ulike åra, har dette vore vanskeleg å få til i praksis. Gjennomsnittleg løyving i er på 35,2 mill. kroner. Samla løyving til gangog sykkelvegar er redusert samanlikna med førre økonomiplan. Det skuldast at andre prosjekt har fått høgre kostnader og ein dermed har fått redusert disponible midlar. Rekkjefølgja i løyvingane og utbygging følgjer tidlegare vedtak i den grad det er mogleg ut frå planstatus og framdrift i byggeplanlegging m.m. Prosjekt som ikkje har stadfesta reguleringsplan på tidspunktet for innmelding av budsjettet, til dømes der det føreligg ei ikkje avgjort klage på reguleringsplan, er skjøve ut i tid. Dette gjeld både FV 64 Torvika og FV 64 Vevang. Statens vegvesen har arbeidd med prosjektering/byggeplanlegging av fleire gangog sykkelvegar i 2013, for å gjere prosjekta byggeklare. Det inneber at dersom dei økonomiske rammene tillet det, til dømes gjennom omprioritering av midlar, kan både Sve Helstad og Vestre Skarbø startast opp i 2014 og fullførast i I tillegg vil det truleg vere mogleg å forsere framdrifta på Bolme Børset og Vevang. side 136

354 Trafikktryggingstiltak Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - trafikktryggingtiltak Økonomiplan Budsjett TS-tiltak MR Årødalen Veglys Det er sett av midlar til nokre mindre TS-tiltak i 2016 og Dette kan vere tiltak etter gjennomførte TS-inspeksjonar som t.d. utbetring av svingar, gangfeltsikring, oppsett av rekkverk og nye skilt. Det er også lagt inn midlar til oppsett av veglys i Dette er restfinansiering av oppsetting av veglys gjennom Eide sentrum, som vart starta opp i Oppstart av trafikktryggingstiltaket i Årødalen er skjøve noko ut i tid, då reguleringsplanen framleis ikkje er godkjend. (i 1000 kroner) Frøystadtoppen Sum trafikktryggingstiltak Under handsaming av Investeringsprogram for fylkesvegane , vedtok fylkestinget at planlagt undergang på FV 654, Frøystadtoppen, vart flytta fram i tid, med løyving i Pga. rammene, er det ikkje funne rom for fullfinansiering dette året, men det er sett av nok midlar til å kome i gang med tiltaket i Kommunen har søkt om å få forskotere dette prosjektet, jamfør SA-31/13. Miljø- og servicetiltak Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - miljø- og servicetiltak MPG Ulsteinvik (Sjøgata) Økonomiplan Budsjett Støytiltak (i 1000 kroner) Universell utforming Tiltak etter vanndirektivet Sum miljø- og servicetiltak For MPG-prosjektet i Ulsteinvik sentrum (Sjøgata), er total prosjektkostnad lagt inn i budsjett og økonomiplan. Fylkeskommunen sin del av kostnaden vert 20 mill. kroner + meirverdiavgift for heile prosjektet. Resten skal krevjast inn frå kommunen, som i sin tur vil krevje inn frå dei ulike private aktørane som er med på finansieringa av prosjektet. I 2014 er det lagt til grunn at eksterne midlar finansierer 24,5 mill. kroner av totalt 40 mill. kroner avsett til prosjektet. Det er nyleg gjennomført ei støykartlegging i Møre og Romsdal. Forureiningsforskrifta stiller krav om at alle bustader som har innandørs støynivå på 42 db eller meir, har krav på støyreduserande tiltak. Etter utgreiing av alle bustadane som kunne vere aktuelle for side 137

355 tiltak, viste det seg at langt færre enn venta hadde krav på tiltak. Avsette kostnader til støytiltak kunne dermed reduserast til 2 mill. kr i I 2016 skal det gjerast ei ny kartlegging, og det er avsett 0,4 mill. kr til dette arbeidet. Det er sett av 0,6 mill. kroner kvart år til tilskott til kommunane for tiltak som vert gjort for meir universell utforming av transportareal. I samsvar med Vanndirektivet skal det gjennomførast tiltak innan 2021 for å sikre miljøtilstanden i ferskvatn, grunnvatn og kystvatn, som t.d. at fisk får bevege seg fritt opp og ned i elvar/ bekkar. Ut frå kartlegginga som er gjort i Møre og Romsdal, vart det estimert eit behov for tiltak knytt til fylkesveg på nærare 10 mill. kroner. I ettertid har det vist seg å vere behov for langt mindre midlar. Det er sett av totalt 2 mill. kroner i , i tillegg til det som vert gjort i Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - kollektivtiltak Økonomiplan Budsjett Kollektivtiltak MR Kollektivknutepunkt Garnes (i 1000 kroner) Sum kollektivtiltak Kollektivtiltak MR gjeld utbetring og universell utforming av haldeplassar og knutepunkt. I 2013 vart det gjort utbetringar for om lag 10 mill. kroner, og det er difor ikkje sett av midlar til kollektivtiltak i 2014 og Av totalkostnaden for kollektivknutepunktet på Garnes på ca. 30 mill. kroner, er 6,6 mill. kroner finansiert av BRA-midlar i økonomiplanperioden. Desse midlane er lagt til grunn i dei 17,7 mill. kronene som er avsett i Tiltaket skal vere ferdigstilt til skulestart Planlegging og grunnerverv Det er sett av 6,4 mill. kroner til planlegging av fylkesvegprosjekt i 2014, 3 mill. kroner i 2015 og 4,5 mill. kroner for kvart av åra 2016 og For m.a. å dekkje meirkostnader med grunnerverv på avslutta prosjekt, er det sett av gjennomsnittleg 1 mill. kroner årleg i økonomiplanperioden. Investeringar i rassikring Røyr Hellesylt, byggesteg 2, vart ferdigstilt i 2013, og det er ikkje behov for restmidlar i side 138

Vise mer