Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Sign. Støren, den Erling Lenvik

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 15/12 RS 12/12 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Reoppnevning av medlemmer til nasjonalparkstyret for Forollhogna nasjonalpark mv 2011/1879 RS 13/12 Referat møte /3013 RS 14/12 Uttalelse Politidekning i kommunene 2012/416 RS 15/12 Jernrosen MInnemonument 22. juli Økonomisk støtte PS 16/12 Søknad om støtte til prosjektet Best på grovfôr PS 17/12 PS 18/12 PS 19/12 Kommunal beredskapsplikt og opprettelse av beredskapsråd Endring i reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune - nedsettelse av arbeidsgruppe Utbedring kommunale bygg bruk av investeringsmidler 2012/ / / / /437 PS 20/12 Søknad om utbygging av Liøya barnehage 2011/992 PS 21/12 Godkjenning av låneopptak - utvidelse av produksjonslokaler for Støren treindustri AS - søker Midtre Gauldal næringsselskap KF 2012/420 PS 22/12 Bygging av 12 boenheter på Svartøymoen 2012/408 Sak utbygging Budal skole ettersendes eller utleveres på møtet. Mulige andre saker.

4 PS 15/12 Referatsaker

5 DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT Likelydende brev til: Kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Os, Rennebu, Reros, Tolga og Tynset Hedmark fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen 1 Hedmark Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Deres ref Vår ref /MOG Dato 2 5 JAN 2012 Reoppnevning av medlemmer til nasjonalparkstyret for Forollhogna nasjonalpark, landskapsvernområdene Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-ørvilldalen, Magnilldalen- Busjedalen, Vangreftdalen-Kjunudalen og øyungen og naturresentet Grøntjønnan i Hedmark og Ser-Trøndelag briker Kommunene og fylkeskommunene har etter kommune- og fylkestingsvalget høsten 2011 innstilt nye representanter til nasjonalparkstyret. Miljøverndepartementet vil på bakgrunn av dette oppnevne følgende personer til nasjonalparkstyret for Forollhogna nasjonalpark, landskapsvernområdene Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen-Busjedalen, Vangreftdalen-Kjurrudalen og Øyungen og naturreservatet Grentjønnan: For Holtålen kommune: Kristin Bendos personlig vara: Jan Håvard Refsethås For Midtre Gauldal kommune: Erling Lenvik personlig vara: Anita Krigsvoll For Os kommune: Birgit Wikan Berg personlig vara: Arnfinn Nergird For Rennebu kommune: Ola T. Lånke personlig vara: Eli Krogstad For Reros kommune: Hans Vmtervold personlig vara: Signy Thorsvoll For Tolga kommune: Ragnhild Aashaug personlig vara: Leif Vmgelen For Tynset kommune: Bersvend Salbu personlig vara: Merete Myhre Moen For Hedmark fylkeskommune: Terje Andreas 1-1offstad personlig vara: Heidi Lundstedt For Sør-Trøndelag fylkeskommune: Gunn Iversen Stokke personlig vara: Per Olav Skurdal Hopsø Postadresse Kontoradresse postmottak@md deono Telefon Org. nr Telefaks Saksbehandler Morten Gluva

6 For å oppfylle kravet til likestilling har departementet foretatt en justering i innstillingen fra Holtålen kommune og Os kommune. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kaller inn til det konstituerende møtet i nasjonalparkstyret Styret velger da sin leder og eventuelt nestleder. Dette bør skje så snart som mulig. Vi ønsker alle lykke til med arbeidet. Med ven 'g hilsen Lene Lyngb ekspedisjon kristin 7Thorsrual Teien kst. avdelingsdirektør Kopi: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Landbruks- og matdepartementet Direktoratet for naturforvaltning KS Utmarkskommunenes Sammenslutning Side 2

7 Statens vegvesen Referat Dato: Tid: 09:00-10:30 Referent: Siri Helgemo Saksbehandler/innvalgsnr: Siri Helgemo Vår dato: Vår referanse: 2010/ Møtereferat.Reguleringsplan fv. 30 Bones - Kjelden Møte nr: 1/2012 Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Statens Hus Siri Helgemo Midtre Gauldal kommune: Helge Grenne, Øyvind Aundal Sør-Trøndelag fylkeskommune: Endre Rudolfsen Statens vegvesen (SVV): Siri Helgemo Kopi til: Møtet ble holdt for å avklare videre framdrift for reguleringsplanarbeidet på strekningen fv. 30 Bones-Kjelden i Midtre Gauldal kommune. Ansvar / frist Prioritet i fylkesvegplanen Fv. 30 Bones-Kjelden var tidligere oppført i Sør-Trøndelags fylkesvegplan for perioden Prosjektet ble prioritert som en følge av flommen våren 2010 hvor Kjellbrua ble påført skader. På grunn av uenighet om hva som skulle planlegges, ble prosjektet tatt ut av gjeldende fylkesvegplan for Fylkesvegplanen rulleres imidlertid hvert år. Fylkestinget vedtar høsten 2012 en ny plan for , hvor fv. 30 Bones-Kjelden må vurderes på nytt med utgangspunkt i planstatus. Øvre økonomisk ramme i forrige fylkesvegplan var på 42,7 mill. Regulert tiltak (inkludert planlegging, prosjektering, grunnerverv og byggeledelse) må holdes innenfor denne rammen. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7468 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

8 2 Bonesdalen På grunn av kapasitetsproblem kan ikke SVV påta seg arbeidet med å regulere Bonesdalen selv om kommunen kan bekoste planarbeidet for denne strekningen. SVV har gitt samme tilbakemelding til andre kommuner som har spurt om tilsvarende bistand. Ansvar / frist Planprogrammet og planprosessen Planprogrammet skal vise ulike mulige trasévalg innenfor den opprinnelige rammen i fylkesvegplanen. En tunnelløsning ved Kjelden vil etter all sannsynlighet overstige denne rammen. Tunnel tas derfor ikke med som et alternativ, men kostnader for en evt. tunnel belyses på grovt nivå i planprogrammet. Det må framgå i planprogrammet at en utbedring av strekningen Bones-Kjelden ikke er til hinder for en senere utbygging av Bonesdalen. Bruløsningen vil kunne legge føringer for trasé i Bonesdalen. Prosjektets historikk og hensikt må beskrives i planprogrammet. Fylkestinget har i utgangspunktet ikke prioritert strekningen Bones-Kjelden, og prosjektet har oppstått som følge av tilstanden til Kjellbrua. Hovedhensikten er bygging av ny bru. Spørsmålet om bevaring eller riving av eksisterende Kjellbru må avklares gjennom planprosessen. Hensynet til jordvernet blir en viktig del av planarbeidet. Det må søkes etter løsninger som minimerer omdisponering av dyrket mark. Valg av vegklasse ble diskutert. Ut fra ÅDT (trafikkmengde) og type veg, skal vegklasse H2 (andre hovedveger, ÅDT , 7,5 m bredde og fartsgrense 80 km/t) legges til grunn. Dagens veg har en ÅDT på 1850 øst for Kjellbrua og 1900 vest for Kjellbrua. Tungbilandelen er på 11 %. Tiltaket som planlegges vil være den framtidige løsningen for området. Videre arbeid SVV starter opp igjen arbeidet med planprogram for strekningen fv. 30 Bones- Kjelden. Utarbeidelse av planprogram og videre reguleringsplanarbeid vil foregå i nært samarbeid med Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Med optimal framdrift kan strekningen være ferdig regulert innen høsten 2013 og byggeklar til høsten 2014.

9 Page 1 of 1 Vedlagt følger en uttalelse fra Lødingen kommunestyre vedr: Bedre Politidekning i vår kommune. Denne uttalelsen er sendt Midtre Hålogaland Politidistrikt/Harstad, Justisdepartementet og Justiskomiteen v/leder Per Sandberg. Vet at flere kommuner sliter med den samme problemstillingen. - Ambulanse og brannmannskaper kommer før politiet til skadestedet pga. for lange avstander og lengre utrykningstider. - Stasjoner og bemanning sentraliseres - Får til svar at ressurssituasjonen blir slik pga. for lite penger Ber om at også Deres kommune v/ordfører sender en uttalelse til Justisdepartementet og Justiskomiteen. Dette for å vise at problemet gjelder kommuner i hele landet, og at vi må si fra om at det må tilføres mer ressurser til dette viktige arbeidet som politietaten gjør. Med hilsen Anita H. Marthinussen Ordfører Lødingen kommune Tlf Mob Pb 83, 8411 Lødingen file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2012\02\07\95721.html 2/7/2012

10 Page 1 of 1 Vedlagt oversendes brev med informasjon om Jernrosen Minnemonument 22. juli 2011 og med forespørsel om økonomisk støtte til fullføring og oppsetning. For informasjon om Jernrosen se vår webside: Med vennlig hilsen Arvid F. Janzon Mobil: file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2012\01\25\94808.html 1/25/2012

11 Saksframlegg Arkivnr. 242 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 9/ Formannskapet 16/ Saksbehandler: Signe Lise Skjerdal Søknad om støtte til prosjektet Best på grovfôr Dokumenter i saken: 1 I Søknad om støtte til andre og tredje år i prosjektet Best på grovfôr 2 S Søknad om støtte til prosjektet Best på grovfôr Norsk landbruksrådgivning Sør-Trøndelag Vedlegg 1 Best på grovfôr - prosjektbeskrivelse 2 Best på grovfôr - kursplan Best på grovfôr - budsjett 4 Best på grovfôr - Foreløpig rapport 2011 Saksopplysninger Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag søker om støtte til år 2 og 3 i prosjektet Best på Grovfôr. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Oppdal Landbruksrådgiving, Nortura, Tine Midt-Norge og Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag. Hovedfokus er å øke grovfôravlingene og forbedre grovfôrkvaliteten, og dermed få en bedre husdyrproduksjon og bedre økonomisk resultat hos prosjektdeltakerne. Det er nå 152 deltakere med, herav 10 fra Midtre Gauldal. Første prosjektår er 2011.

12 Prosjektet har en kostnadsramme på mill i 2012 og Kostnadene skal finansieres med mange bidragsytere der BU-midler og midler fra Sør-Trøndelag fylkeskommune inngår som de største av de eksterne finansieringskildene. Det er videre søkt tilskudd fra alle kommunene som har deltakere med. Prosjektorganisasjonene deltar også med en stor egeninnsats i form av arbeid, og deltagerne betaler kr 1200 i deltakeravgift pr år (3600 totalt). Dersom kostnadene fordeles prosentvis på de forskjellige kommunene blir grunnlaget for Midtre Gauldal i 2012 kr , og 2013 kr Det søkes om tilskudd kr x 2 år fra Midtre Gauldal kommune, dvs kr 4000 pr deltager fra kommunen. Vurdering Generelt om næringsfond Kommunen kan støtte tiltak over konsesjonsavgiftsfond eller kommunalt næringsfond. Bruken av fondsmidlene blir styrt av: Tilsagnsbrev, Sør- Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling Rundskriv H-17/98, Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker, KRD (fra 2012 Rundskriv H-1/11) Rundskriv H-16/98, Kap. 550 Post 61 Kommunale næringsfond, KRD Vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond i Midtre Gauldal kommune (K-styret ) Vedtekter og retningslinjer for fondene er i hovedsak sammenfallende. Unntaket er at bruk av konsesjonsavgiftsfondet også åpner for støtte til landbruksrelaterte formål. Midlene kan brukes til: Kommunalt nærings- og tiltaksarbeid For eksempel næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter. Fysisk infrastruktur for næringsutvikling For eksempel kommunal tilrettelegging av næringsarealer, fysisk stedsutvikling, infrastrukturtiltak for reiseliv og vannforsyning. Bedriftsutvikling (myke investeringer) For eksempel etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging. Investeringer i bedrifter For eksempel utstyr, maskiner og bygninger ved oppstart og utvidelse av bedrifter. Fullmaktsgrensene for støtte til bedrifter er samordnet med Innovasjon Norge. Kapitalgrensene for hvilke prosjekter som kan støttes over kommunalt næringsfond er: Bedriftsutvikling (myke investeringer) Kr ,- Investeringer i bedrifter (fysiske investeringer) Kr ,- Kommunalt tiltaksarbeid Kr ,- Grunnlagsinvesteringer Kr ,- Aksjetegning (kommunale selskap, Kr ,- utleiebedrifter, ikke private) Maksimale støttesatser for bedriftsutvikling ( myk støtte ) og investeringer er henholdsvis 50 %

13 og 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Prosjekter som bedrer kvinners og ungdommers sysselsettingsmuligheter og velferdstilbud kan likevel gis inntil 75 % tilskudd. Kommunalt tiltaksarbeid kan fullfinansieres via næringsfond. Det gis ikke anledning til å støtte ordinære driftsutgifter og sanering av gjeld i private bedrifter, og det skal vises varsomhet med å gi støtte til nyetableringer innen detaljhandel og annen servicevirksomhet dersom dette medfører konkurransevridning mellom bedrifter innen samme handelsregion. Det kan heller ikke gis støtte til løpende drift av kommunen. Som hovedregel skal tilskuddet utbetales etterskuddsvis når den som har fått innvilget tilskudd har gjennomført tiltaket. Hele tilskuddet kan ikke utbetales før tiltaket er avsluttet og attestert regnskap er sendt inn. Minimum 25 % av tilskuddet holdes igjen inntil sluttutbetaling. Dersom sluttregnskapet viser at arbeidet ikke er gjennomført som forutsatt, skal sluttutbetaling reduseres i forhold til dette. For å oppnå støtte til et tiltak er det også en hovedregel at støtte skal være utløsende for gjennomføring av tiltaket, eller at tiltaket ikke blir gjennomført i samme omfang uten støtte. Vurdering av tiltaket Kurs og kompetanseheving kommer inn under bedriftsutvikling i næringsfondenes retningslinjer, og kapitalgrensa for støtte er i utgangspunktet kr ,-. Støtte til bedriftsutvikling kan støttes med inntil 50 % av kostnaden. Siden dette er et fellesprosjekt kommer kostnaden samlet sett langt over grensene som er beskrevet ovenfor. Imidlertid er dette et fellesprosjekt med mange aktører, og kostnaden som gjelder deltakere fra Midtre Gauldal i 2012 og 2013 er til sammen kr ,- for begge årene. Det søkes om støtte kr til sammen, noe som utgjør ganske nøyaktig 30 % av kostnaden pr. deltager. Dette tiltaket vurderes å være et veldig aktuelt og faglig bra tiltak som kommer aktive utøvere i landbruket til gode. Det drives grovfôrproduksjon på 98 % av jordbruksarealet i Midtre Gauldal. Slik kursopplegget er lagt opp, er det samlet mye og allsidig kompetanse her. Kurset er ikke fullfinansiert før det innvilges midler fra kommunene. Å støtte opp om kompetansebygging er veldig viktig, og det vil bli viktig framover. Dette er ikke direkte støtte til en enkelt bedrift, og støtten vil ikke virke konkurransevridende slik vi ser det. Vi vurderer det slik at tiltaket ikke kommer i konflikt med EØS-regelverket for bagatellmessig støtte, siden støtten kommer flere foretak til gode (en gruppe som får støtte til opplæring). Etter en helhetsvurdering mener rådmannen at det kan innvilges støtte til kursopplegget Best på grovfôr. Tilskuddet tas over konsesjonsavgiftsfondet, og innvilges som omsøkt kr ,-. Økonomiske konsekvenser Støtten føres over konsesjonsavgiftsfondet, og vil således ikke belaste kommunens driftsbudsjett. Rådmannens innstilling 1. Det vises til søknad fra Norsk landbruksrådgivning Sør-Trøndelag, om økonomisk støtte til prosjektet Best på grovfôr for 2012 og 2013.

14 2. Midtre Gauldal kommune innvilger kr ,- i tilskudd, begrenset til maksimum 50 % av godkjente kostnader. Om sluttregnskapet viser lavere kostnader enn omsøkt reduseres tilskuddet tilsvarende. 3. Beløpet bevilges over kommunens konsesjonsavgiftsfond. 4. Tilskuddet utbetales mot skriftlig anmodning. 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil skriftlig sluttrapport med attestert regnskap framlegges. 5. Frist for gjennomføring settes til Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) , ,- Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak 6. Det vises til søknad fra Norsk landbruksrådgivning Sør-Trøndelag, om økonomisk støtte til prosjektet Best på grovfôr for 2012 og Midtre Gauldal kommune innvilger kr ,- i tilskudd, begrenset til maksimum 50 % av godkjente kostnader. Om sluttregnskapet viser lavere kostnader enn omsøkt reduseres tilskuddet tilsvarende. 8. Beløpet bevilges over kommunens konsesjonsavgiftsfond. 9. Tilskuddet utbetales mot skriftlig anmodning. 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil skriftlig sluttrapport med attestert regnskap framlegges. 10. Frist for gjennomføring settes til Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) , ,-

15 og Oppdal Landbruksrådgivning PROSJEKTBESKRIVELSE: BEST PÅ GROVFÔR 3-årig prosjekt med utgangspunkt i disse geografiske områder: Område 1: Meldal, Rindal, Orkdal Område 2: Rennebu, Oppdal Område 3: Selbu, Tydal, Malvik Område 4: Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu og Trondheim. Gårdbrukere fra andre kommuner enn de som er nevnt her, er også velkomne til å delta på kurset. Prosjekteiere er Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag og Oppdal Landbruksrådgivning, i samarbeid med TINE Midt-Norge og Nortura. 1.BAKGRUNN: HVORFOR ER DET BEHOV FOR ET PROSJEKT I SØR-TRØNDELAG? Godt grovfôr er basisen for økonomien i husdyrholdet. Samtidig viser både erfaringer og avlingsregistreringer, at avlinger og grovfôrkvalitet varierer sterkt fra bruk til bruk. Kompetansebehovet i næringa er stort! Gårdbrukere har ulike mål for driftsopplegget på sitt bruk, og hvilken rådgiving og kunnskap det er behov for, vil variere fra bruk til bruk, og fra kommune til kommune. Prosjektet Best på grovfôr, skal følge opp den økte satsinga på mer melk og kjøtt som ble satt i gang i Ta sats! med mål om å få til mer og bedre grovfôr, for å gi økt lønnsomhet på det enkelte bruk. I perioden ble et lignende prosjekt Godt grovfôr i praksis gjennomført på Fosen med meget godt resultat. Kornproduksjon står sterkt i mange områder i Sør-Trøndelag, og det er mange kombinasjonsbruk i området der det dyrkes både grovfôr (til melk- og kjøttproduksjon) og korn. Vi ser at de beste arealene i mange områder blir brukt til dyrking av korn. Gunstige tilskuddsordninger for korn, samt et sterkt fagmiljø, gjør at mange kvier seg for å kutte ut korn til fordel for gras både på grunn av økonomi og interesse. Kartlegging som ble gjennomført av prosjektet Ta sats!, viser at en stor andel av gårdbrukerne i Orkdalsføret ønsker å satse på utvikling av melkeproduksjon på egen gård: 64 % av de kartlagte melkeproduksjonsbrukene i Orkdal og Meldal ønsker å produsere mer melk. Kartlegginga viser også at mange har mulighet til å produsere mer i dagens fjøs, enten ved ledig kapasitet eller gjennom høyere avdrått. 18 % av de kartlagte brukene i Meldal og Orkdal ønsker å produsere mer kjøtt. 49 % ønsker å investere i driftsbygninger i framtida. For å lykkes med ei framtidig satsing på økt melke- og kjøttproduksjon, er det tilgangen på nok grovfôr av god kvalitet, som er en av de viktigste nøkkelfaktorene. Grovfôrproduksjonen i Sør- Trøndelag trenger et løft! 1

16 2. MÅLSETTING Målsettinga med prosjektet er å bidra til at grovfôrprodusenter i Sør-Trøndelag produserer mer og bedre grovfôr som skal gi økt lønnsomhet på det enkelte bruk. Produsenter skal kunne finne den optimale måten å dyrke grovfôr på, ut i fra de ressursene som finnes på egen gård. Viktige delmål: Økt avlingsnivå Bedre grovfôrkvalitet og høyere grovfôropptak Flere arealer i god drift Bedre utnytting av beiter Bedre utnytting av husdyrgjødsla Bedre lønnsomhet i grovfôrproduksjonen Styrke fagmiljøet på grovfôr og skape økt interesse for grovfôrdyrking Nettverksbygging og gode møtearenaer for grovfôrdyrkere 3. MÅLGRUPPE Målgruppa er aktive grovfôrprodusenter i områdene som prosjektet dekker. Kursopplegg og arrangement, vil bli holdt i og tilpasset disse områdene. Prosjektets tiltak og arrangement vil likevel være åpent for gårdbrukere fra hele Sør-Trøndelag. 4. GJENNOMFØRING Prosjektleder har ansvar for gjennomføring av prosjektet, mens prosjektmedarbeiderne har ansvar for planlegging av prosjektets faglige innhold. Kursopplegget vil bli tilpassa det enkelte sted. Det vil bli gjennomført parallelle opplegg i hvert av de fire områdene, forutsatt tilstrekkelig påmelding og finansiering. Det skal opprettes ei styringsgruppe som skal ha ansvaret for fremdriften i prosjektet, og oppfølging i forhold til ønskede satsingsområder fra næringas side. Erfaringer og opplegg fra tidligere satsinger på grovfôr, som for eksempel Godt grovfôr i praksis, vil bli benyttet i prosjektet BEST PÅ GROVFÔR. Målsettingen er at grovfôrprodusentene i fylket skal bli BEST PÅ GROVFÔR. Rådgivingsorganisasjonene Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag, Oppdal Landbruksrådgivning, TINE Midt-Norge og Nortura, skal samarbeide om å sette fokus på produksjon og fôring med grovfôr. Viktige arbeidsmetoder og virkemidler for å lykkes med målsettingene i prosjektet blir: Individuell rådgiving, tilpasset det enkelte gårdsbruk. Fagmøter i vinterhalvåret. Markdager i sommerhalvåret. Demofelt for å vise utslag av ulike metoder og strategier i praksis. Ta i bruk ny teknologi, som å øke bruken av klimastasjoner og høstetidsprognoser. Studieturer for inspirasjon, nytenking og videreutvikling. Se for øvrig vedlagt skisse over kursplan (vedlegg 1). 2

17 5. PROSJEKTPERIODE OG STYRINGSGRUPPE Planlagt prosjektperiode er januar 2011 til mars 2014, forutsatt finansiering. Styringsgruppa settes sammen av representanter fra: Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag, Oppdal Landbruksrådgivning, TINE Midt-Norge, Nortura, Sør-Trøndelag Bondelag, Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 6. ØKONOMI Se vedlagte budsjett (vedlegg 2). 3

18 BEST PÅ GROVFÔR Et praktisk kurs for grovfôrprodusenter Kurset går over tre år og undervisningen legges i hovedsak opp rundt praktiske demonstrasjoner og demonstrasjonsfelt. Det vil allikevel være noen samlinger innendørs hvert år. Ei samling pr år organiseres som studietur. Totalt vil det være fire samlinger per år. Kursplan 1. år: 2011 Emne Målet er å få svar på: Tidspunkt Utføring Aktør Åpningsmøte med økonomi som tema. Stikkord: De store linjer i jord- og plantekultur, mekaniserings- og fòringsøkonomi. Hvilke mål har jeg for grovfordyrkinga? Strategivalg i ulike produksjoner. Kan jeg tjene på en April Innemøter NLR-ST OLR TMiN Pløying, drenering og jordpakking Håvar Hanger Magne Hårstad Atle Haugnes Fôrproduksjon Innendørsmekanisering Tore Stokke Ken Morten Brørs Fôring og grovfôrkvalitet. Konsekvenser av forskjellig grovfôrkvalitet på kraftfôrforbruk, ytelse og økonomi. Fôring tilpasset de enkelte dyreslag (sau). Harald Volden bedre grôvfordyrking? Hvordan stille inn en plog og pløye? Drenering. Hvordan virker jordpakking inn på dreneringsevnen? Bevisstgjøring omkring forbedringspotensialet i egen grovfôrproduksjon. Hvor står jeg og hvor skal jeg? Få ideer til forbedring i eget fjøs. Hvordan avhenger grovfôrkvaliteten av gjødsling, høsting og ensilering? Hvilket grovfor skal de ulike dyregruppene ha? September/ oktober Kontinuerlig hele året November November/ desember Demonstrasjon av pløying. Teori om drenering. Demonstrasjon av infiltrasjonshastighet i jord. 3 timer individuell rådgiving pr deltaker. Studietur i Midt- Norge Innemøte NLR-ST OLR NLR-ST OLR (TMiN) (Nortura) NLR-ST OLR TMiN Nortura NLR-ST OLR TMiN Nortura

19 Kursplan 2. år: 2012 Emne Målet er å få svar på: Tidspunkt Utføring Aktør Jordkultur, jordarbeiding, kalking. Bruk av husdyrgjødsel og sporeproblematikk. Hvilke egenskaper har jord? Hvorfor kalke? Hvordan utnytte Vår/sommer Utemøte med noe teori innendørs. NLR-ST OLR Grovfordyrking i praksis. Høsting av gras, ensilering, høstelinjer og mekaniseringsøkonomi. Fôrproduksjon Økonomi i ulike driftsformer, deriblant økologisk. Innendørsmekanisering, m.m. husdyrgjødsla optimalt? Bli inspirert til forbedring i egen grovfôrproduksjon. Hvilket høsteregime velger jeg og hvorfor? Hvordan ser graset ut ved begynnende skyting og skyting? Hvilken høstelinje er lønnsom for meg? Rettidskostnad. Bevisstgjøring omkring forbedringspotensialet i egen grovfôrproduksjon. Hvor står jeg og hvor skal jeg? Hva påvirker fôrprisen? Faste og variable kostnader innenfor ulike driftsformer. Vår/sommer Sommer Høst Studietur utenfor Midt-Norge. Demonstrasjon av høsteutstyr utendørs. Innebolk med teori. 3 timer individuell rådgiving pr deltaker NLR-ST OLR NLR-ST OLR NLR-ST OLR (TMiN) (Nortura) Vinter Innemøte NLR-ST OLR TMiN Nortura

20 Kursplan 3. år: 2013 Emne Målet er å få svar på: Tidspunkt Utføring Aktør Såing, gjødsling, frøblandinger og reparasjon av eng, plantevern i gjenlegg og i varig eng, forebyggende direkte tiltak og ugraslære. Hvordan fornye enga på en rimelig og god måte? Hvordan få et vellykka gjenlegg? Balansert gjødsling. Hvilken strategi er mest effektiv og Vår/sommer Ute- og innemøte. Se på forsøksfelt med ulike frøblandinger og slåtteregime. Ugraslære. NLR-ST OLR Beiting: Skifteinndeling, frøblanding, pussing av beitet, gjødsling og tileggsfôring. Behov til de ulike dyreslagene. Kulturlandsskap. Ulike driftsformer innen grovforproduksjon. Fôrproduksjon Avslutningsmøte. Fokus på økonomisk resultat, grovfôrkvalitet og fôring. kostnadsbesparende? Hva er målet mitt med beitinga og hvordan nå målet? Få ideer til forbedring av egen driftsform. Hvordan har utviklinga vært i løpet av kursperioden? Forbedringspotensiale? Veivalg når det gjelder driftsform. Hvordan har utviklingen vært i løpet av kursperioden? Forbedringspotensialer? Veivalg når det gjelder driftsform? Vår/sommer Demonstrasjon av beitepussing. Gårdsbesøk. Høst Høst Studietur utenfor Midt-Norge 3 timer individuell rådgiving pr deltaker. NLR-ST OLR TMiN Nortura NLR-ST OLR TMiN Nortura NLR-ST OLR (TMiN) (Nortura) Høst Innemøte NLR-ST OLR TMiN Nortura

21 Justert BUDSJETT TOTALT fagsamlinger per år * 4 områder: Eksterne fagressurser: kr. 4000/møte Leie av møterom, servering osv., kr. 1500/møte Arbeidskostnader kr 600 /t Reisekostnader, rådgivere Felles studietur, 1 tur per år: Arbeidskostnader - planlegging og deltagelse, kr 600 /t Individuell oppfølging: 3 t/bruker + 2 t for- og etterarb./år (kr. 600/t) Reisekostnader, rådgivere Feltarbeid, ett demofelt i hvert område: Arbeidskostnader kr 600 /t Utgifter forsøksfelt Reisekostnader, rådgivere Administrasjon: Arbeidskostnader kr 600 /t Kursmateriell, info, porto, div Styringsgruppe: Møter, reise Diverse kostnader SUM KOSTNADER FINANSIERINGSPLAN TOTALT Egenandel kursavgift 152 deltakere, kr per år BU-midler, FMST Fylkesmannen i Sør-Tr.lag - tilleggsbevilgning ST Fylkeskommune Fylkesmannen Møre og Romsdal Meldal kommune Orkdal kommune Rennebu kommune Malvik kommune Trondheim kommune Klæbu kommune Tydal kommune Selbu kommune Rindal kommune Melhus kommune Oppdal kommune Holtålen kommune Midtre Gauldal kommune Yara Addcon Sum ekstern finansiering Egeninnsats SUM FINANSIERING, inkl. egeninnsats

22

23 BEST PÅ GROVFÔR prosjektrapport for 2011 Prosjekteier: Prosjekteiere er Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag og Oppdal Landbruksrådgivning, i samarbeid med TINE Midt-Norge og Nortura. Styringsgruppe: Grete Mari Sand - leder for styringsgruppa (Norsk Landbruksrådgiving Sør- Trøndelag), Hilde Stokke (Nortura), Torhild Svisdal Mjøen ( Oppdal Landbruksrådgivning), Steinar Røhme ( Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag), Karl Erik Sørensen ( Sør-Trøndelag Bondelag), Kjersti Alne Solberg ( FMLA Sør-Trøndelag), Heine Bakke ( TINE), Siri Eithun (Orkla Landbruk kommunenes representant i styringsgruppa). Prosjektleder: Ragnhild K. Borchsenius Formålet med prosjektet: Målsettinga med prosjektet er å bidra til at grovfôrprodusenter i Sør- Trøndelag produserer mer og bedre grovfôr, noe som skal gi økt lønnsomhet på det enkelte bruk. Produsenter skal kunne finne den optimale måten å dyrke grovfôr på, ut i fra de ressursene som finnes på egen gård. Viktige delmål: Økt avlingsnivå Bedre grovfôrkvalitet og høyere grovfôropptak Flere arealer i god drift Bedre utnytting av beiter Bedre utnytting av husdyrgjødsla Bedre lønnsomhet i grovfôrproduksjonen Styrke fagmiljøet på grovfôr og skape økt interesse for grovfôrdyrking Nettverksbygging og gode møtearenaer for grovfôrdyrkere Hva prosjektet har utrettet i 2011: Oppstartsmøtene i mars/ april hadde 90 % oppslutning fra de som er påmeldt i prosjektet. Tema var økonomi knyttet til godt grovfôr, og faktorer som påvirker grovfôrkvaliteten. Arrangementet ble holdt i Tydal, Støren, Storås og Oppdal. Markdagene i 2011 hadde som tema jordpakking med fokus på tiltak for å rette opp våte områder etter en svært våt vekstsesong. Videre hadde vi fokus på utstyr og marktrykk/ dekkutrustning. Disse dagene ble arrangert i Selbu, Melhus, Orkdal, Rindal, Haltdalen og Oppdal. Oppmøtet på disse markvandringene ble ikke så god som fagdagene. Det kan ha noe sammenheng med en travel høst etter en våt sesong. Mange slet lenge med å få 2. og 3. slått i hus samtidig med at disse markvandringene ble arrangert. Demofelt: Vi har planlagt fem demofelt, der vi ønsker å sammenligne de tradisjonelle frøblandingene med nye frøblandinger som er bedre tilpasset et mer intensivt slåtteregime. Disse feltene skal anlegges i Oppdal, Rindal, Haltdalen, Malvik og Selbu. På grunn av mye nedbør ble ikke alle feltene sådd i år. De resterende blir sådd våren

24 Fagdager som er planlagt og skal gjennomføres høsten 2011 Meldal 7. november kl med innleder Harald Volden fra Tine. Oppdal 8. november kl med innleder Finn Avdem, Nortura, spesialist på grovfôr til sau. Selbu 10.november kl Tines rådgiver i Topp Team fôring Noralv Sandvik og Ottar Kjuus som jobber med surfôr og surfôrkvalitet i Addcon holder hver sine faglige innlegg. Støren 11. november kl Tines rådgiver i Topp Team fôring Noralv Sandvik og Ottar Kjuus som jobber med surfôr og surfôrkvalitet i Addcon holder hver sine faglige innlegg. Fagturer SAU: oktober 2011 går turen til Nord-Østerdal. Overnatting på Savalen. STORFE/MELK: november Fagtur med fem gårdsbesøk, og faglig veiledning fra Norturas rådgivere underveis. Overnatting på Steinkjer kurssenter. Individuell oppfølging: Alle de 152 deltakerne i prosjektet skal ha tre timers individuell oppfølging der det blir satt fokus på grovfôrkvalitet, og vi ser etter forbedringspotensialet på det enkelte bruk. Denne oppfølingen er vi godt i gang med. Med så mange deltakere i prosjektet, trenger vi hele høsten til å få gjennomført alle besøkene. KOMMUNE Antall deltakere påmeldt Ansvarlig for individuell oppfølging Rindal 11 Ragnhild Borchsenius Orkdal 9 Ragnhild Borchsenius Meldal 18 Ragnhild Borchsenius Trondheim 10 Atle Horn Melhus 6 Atle Horn Midtre Gauldal 10 Atle Horn Skaun 1 Ragnhild Borchsenius Snillfjord 1 Ragnhild Borchsenius Agdenes 1 Ragnhild Borchsenius Holtålen 5 Atle Horn Malvik 4 Atle Horn Selbu 4 Atle Horn Tydal 9 Atle Horn Rennebu - ST 17 Ragnhild Borchsenius Rennebu - Oppdal 12 Anne Karin Botnan Oppdal 33 Anne Karin Botnan Koppang 1 Anne Karin Botnan SUM 152 2

25 Den individuelle oppfølgingsrunden er veldig nyttig. Det er starten på en langsiktig prosess for nok og godt grovfôr. For fortsettelsen er det viktig at de finansielle støttespillerne er med oss videre i prosjektet. Mange av dem vi har besøkt har nettopp investert eller står foran store investeringer. Oppfølgingen med fokus på nok og godt grovfôr er viktigere enn noen gang tidligere. Vi takker våre støttespillere som ble med oss nå for å dra prosjektet i gang, og for oss vil det være viktig at dere også er med oss videre! Ragnhild Borchsenius prosjektleder 3

26 Saksframlegg Arkivnr. X11 Saksnr. 2010/466-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 17/ Kommunestyret 21/ Saksbehandler: Knut Dukane Kommunal beredskapsplikt og opprettelse av beredskapsråd Dokumenter i saken: 1 I Orientering - lov om kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2 S Kommunal beredskapsplikt og opprettelse av beredskapsråd Saksopplysninger Forskrift om kommunal beredskapsplikt ble vedtatt i Formålet med forskriften er å sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet på tvers av sektorer i kommunen med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Som en del av dette arbeidet skal det gjennomføres helhetlig risiko og sårbarhetsanlyser, og det skal utarbeides langsiktige mål, strategier, og prioriteringer for oppfølging av samfunnssikkerhets og beredskapsarbeidet. Videre skal beredskap/kriseplan utarbeides. Vurdering I det daglige utføres risiko og sårbarhetsanlyser med hjemmel i bl.a plan og bygningslov og øvrige forskrifter.

27 I forhold til overordnet og helhetlig arbeid innenfor området er rådmannen av den oppfatning av beredskapsråd bør oppnevnes. Dette for å få tilgang til et bredere kompetansegrunnlag ift utarbeidelse/ajourføring av risiko og sårbarhetsanalyser, og ikke minst oppnå via regelmessige møter å bli kjent og være bedre rustet til å håndtere ulike kriser. Beredskapsrådet bør være formannskapet supplert med følgende faste medlemmer: - Rådmann - Assisterende rådmann - Informasjonsansvarlig - IKT - sjef - Enhetsleder NPF - Enhetsleder EKT - Helsefaglig rådgiver - Lensmann - Representant fra Gauldal brann og redning - Representant fra Gauldal energi - Leder FIG - Representant fra Røde kors Ved behov innkaller rådet andre aktører som f.eks mattilsynet, NAV, bedriftsledere, statens vegvesen, NVE osv. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune oppretter beredskapsråd for på en best mulig måte kunne følge opp Forskrift om kommunal beredskapsplikt 2. Beredskapsrådets faste medlemmer er: - Formannskapet - Rådmann - Assisterende rådmann - Informasjonsansvarlig - IKT - sjef - Enhetsleder NPF - Enhetsleder EKT - Helsefaglig rådgiver - Lensmann - Representant fra Gauldal brann og redning - Representant fra Gauldal energi - Leder FIG - Representant fra Røde kors Leder av beredskapsrådet er ordfører. 3. Beredskapsrådet kan innkalle representanter fra andre aktuelle samarbeidspartnere 4. Beredskapsrådet skal minimum avholde et årlig møte.

28

29 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2012/368-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 18/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Endring i reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune - nedsettelse av arbeidsgruppe Saksopplysninger Det er kommet signaler om at vedtatt reglement for godtgjørelse til folkevalgte bør endres på enkelte punkter. Dette gjelder spesielt bestemmelsene rundt tapt arbeidsfortjeneste. Da kommunestyret nå skal ha flere møter enn tidligere, bør det også vurderes om møtegodtgjørelsen skal økes. Vedtatte reglement ble utarbeidet av en politisk nedsatt gruppe forrige periode. Det kan derfor være naturlig at det også nå nedsettes en gruppe som skal komme med forslag til eventuelle endringer. I henhold til vedtatt reglement, er det formannskapet som har myndighet til å avgjøre fortolkningsspørsmål og andre problemstillinger. Det er derfor naturlig at arbeidsgruppen velges blant formannskapets medlemmer. Rådmannens innstilling Formannskapet nedsetter følgende arbeidsgruppe i forbindelse med revidering av vedtatt reglement for godtgjørelse til folkevalgte i Midtre Gauldal kommune:....

30

31 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2012/437-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 19/ Saksbehandler: Ingvar Hanshus Utbedring kommunale bygg bruk av investeringsmidler Vedlegg 1 Tegning Korsen 2 Skisse lokaler Lysgården 3 Arealbeskrivelse lokaler Lysgården Saksopplysninger I økonomiplanperioden er det bevilget kr 5 millioner hvert år til utbedring av kommunale bygg - bruk av investeringsmidler. Kommunens bygningsmasse har fortsatt stort behov for utbedringer, oppgraderinger for å oppfylle dagen krav til universell utforming, energi, arbeidsmiljø og nye forskriftkrav. De oppgraderinger og nybygg som er gjennomført og planlagt på undervisningsbygg er enestående, mens det på kommunale boliger og industribygg gjenstår mye oppgradering for å tilfredsstille dagens standard. Kommunen har nå overtatt Korsen med 5387 m2 gulvflate, som også må påregnes behov for ombygging og tilpasning til nye leietakere. Kommunal bygningsmasse utgjør i dag ca m2 I 2011 ble følgende prosjekt gjennomført ved bruk av investeringsmidler Delvis finansiering ombygging av tannklinikk Størenhallen, utvidelse av vannbåren varme for å redusere energiforbruk. Tilpasning til fjernvarme Støren barneskole og Helsesentret. Det ble montert ny personheis Støren barneskole. Det ble montert nytt sykesignalanlegg ved Støren alderspensjonat. Nye utv.avløpsledninger og tileggsisolering av bjelkelag kjeller/ 1. etg. Fredheim boliger. Kommunen fikk ekstra kostnader i forbindelse med totalrehabilitering av 3 leiligheter på grunn av feil bruk og hærverk, samt ombygging, tilpasning til nye brukere. Det er montert ny duk på svømmebasseng ved Singsås skole. Ved Soknedal skole er det bygd ny messanin bak scene gymsal for bedre lagerplass.

32 Det skiftet ut belegg gulv trapperom Rådhuset. Nye tiltak Eiendom og kommunalteknikk har fått i oppdrag og skaffe egnede lokaler på Korsen for de aktiviteter som i dag foregår på Lysgården og frigjøre arealet på Lysgården til utleieboliger/ flyktningboliger. Administrasjon på Lysgården har utarbeid romprogram for nytt areal på Korsen på til sammen 890 m2 samlet areal på 1. etg. med mulighet for inn og uttransport av ved med utvendig lagerplass /carport. Lysgården benytter et areal i dag på 451m2 gulvflate i sokkel, 1. og 2. etg. inkl. boveiledertjenesten. Dette vil legge beslag på 950 m2 gulvareal i 1. etg. i G-bygget byggeår 1969, samt nyere verkstedbygg og deler av F-bygget for å få tilgang til uteområde for lagring tørking av ved. Denne brukergruppen trenger romslige og mye spesialtilpasning både bygningsmessig og utstyr som er kostnadsdrivene. Ønsket plassering betinger at ca 500 m2 av verkstedareal snekker, maskinverksted bygges om til kontorstandard. Det vil si nye overflater, vindu, dører, ombygging tekniske anlegg, lys, radiatorer, data ekstra tilpasning for avløp nye våtrom. Stipulerte byggekostnader for tilpasning av romprogram er a kr ,-. Inventar kommer i tillegg. Det er ikke avsatt investeringsmidler i 2012 for ombygging og tilpasning på Korsen for at Lysgården skal flytte dit. Ruths salong benytter i dag 46 m2 i 2. etg. i Lysgården. Om ønskelig kan kommunen tilby egnede arealer på Korsen for dette. Verdien av Lysgårdentomta vil ha en verdi som kan forsvare og benyttes til delfinansiering av ombyggingskostnader. Husleieinntekter pr i dag utgjør kr Størenhallen har tekniske anlegg fra 1975 som må oppgraderes, og det vil bli satt i gang en analyse av bygget for å ivareta både brann, ventilasjon, tilleggsisolering oppgradering av tekniske anlegg. Enova bistår med rådgivning og delfinansiering. Støren barneskole nytt lager driftspersonell og solavskjerming mediatek. Deler av gammelskolen på Singsås skal rives for å gi plass til buss-skur og lager for driftspersonell. Soknedal skole - det gjenstår utgifter til grunnerverv, redskapshus, driftsveg og gjerde mot parkering. Det avsettes kr ,- for å dekke ikke budsjetterte kostnader Utskifting av takstein hovedbygning Skårvold gård. Det er behov for å utvide parkeringsplass ved Støren barnehage med asfaltering. Nytt takbelegg og brannseksjonering av loft på bygg Fredheim 9 A-D gjenstår. Gamle sikringsskap i kjeller må skiftes ut med automatsikringer og for å øke effekt. Det gjenstår forsatt en leilighet som ikke er rehabilitert. Kommunestyresal har behov for nytt gulvbelegg. Kommunen har pålegg om å montere brannvarslingsanlegg på Rådhuset. Det monteres nytt låssystem på hovedinngangdører med nye dører. Det er behov for nytt varemottak ved siden av hovedinngang med takoverbygg. Oppgradering av parkeringsplasser, asfaltering. Når det gjelder kommunale boliger må en benytte mulighet når det er leietakerskifte for å ta etterslep av større omgang. Vi har eldre aldersboliger som ikke tilfredsstiller hc-tilpasning. Disse bør ombygges for å tilfredsstille dagens krav samt tilleggsisoleres. Det ble ikke brukt opp alle investeringsmidler kommunale bygg i 2011 og det er derfor overført til 2012 etter følgende oppstilling.

33 Opprustning av kommunale bygg 011 overført til Bevilget beløp utbedring av kommunale bygg Størenhallen prosjekt overført Støren barneskole overført minus allerede brukt midler investering boliger Investeringsmidler disponibel Rådmannen har foretatt en vurdering av behov og kommet fram til følgende prioritering for Størenhallen energiøkonomisering, opprustning tekniske anlegg Støren barneskole nytt lager, innvendig solavskjerming mediatek Singsås skole nytt lager Soknedal skole finansiering rest byggekostnader Skårvold gård utskifting av takstein Støren barnehage utv. parkeringsplass, asfaltering Brannseksjonering og utskifting av takbelegg, nye inntaksskap Fredheim boliger Rådhuset, nytt gulv K-sal, brannvarslingsanlegg, låssystem, nye dører inngangsparti og bygging av nytt inngangsparti for varetransp Midtre Gauldal helsesenter ombygging VVS Opprusting av kommunale boliger hc-tilpasning, tilleggsisolering Sum investeringsbudsjett kommunale bygg Vurdering Behovet for oppgradering av bygningsmassen vil fortsatt være stor i årene framover på grunn av stort etterslep spesielt på boliger, helse, industribygg og Størenhallen. Avsatte midler til investeringsmidler er nødvendig skal vi ha mulighet til å gjøre det mest nødvendige for at byggene kan tilfredsstille dagens forskriftkrav. De vedlikeholdsmidler som er avsatt til de kommunale byggene dekker ikke opp noe uforutsette kostnader som alltid vil komme.. Økonomiske konsekvenser kr ,- er bevilget i økonomiplan finansieres ved låneopptak kr ,- er overført fra investeringsbudsjett 2011 Rådmannens innstilling Følgende prioriteringsliste utbedring av kommunale bygg 2012 bruk av investeringsmidler vedtas: Størenhallen energiøkonomisering, opprustning tekniske anlegg Støren barneskole nytt lager, innvendig solavskjerming mediatek Singsås skole nytt lager Soknedal skole finansiering rest byggekostnader Skårvold gård utskifting av takstein Støren barnehage utv. parkeringsplass, asfaltering Brannseksjonering og utskifting av takbelegg, nye inntaksskap Fredheim boliger Rådhuset, nytt gulv K-sal, brannvarslingsanlegg, låssystem, nye dører inngangsparti og bygging av nytt inngangsparti for varetransp Midtre Gauldal helsesenter ombygging VVS Opprusting av kommunale boliger hc-tilpasning, tilleggsisolering Sum investeringsbudsjett kommunale bygg

34

35

36

37 Lokaler til Lysgården Verksted Vedproduksjon, snekkerverksted, kilekapping, pakkerom (punktavsug, sluk) 250 kvm Keramikk, eget rom for keramikkovn og glasering med avtrekk (sluk, håndvask, skyllekar, arbeidsbenk/kjøkkenbenk) 120 Tekstilrom (håndvask) 100 Sanserom/trimrom(takheis, lydisolert) 80 Butikk 40 Spiserom m/kjøkken 70 Garderober: 2 x handikappvennlig 2 x for ansatte m/dusj 1 x stellerom m/dusj og takheis 120 Kontorplass (leder) 20 Kontorplass (ansatte) 20 Vaskerom (sluk, vaskemaskin) 25 Grovgarderobe til ved/snekker m/ pauserom 25 Voksenopplæringsrom (lydisolert) 20 Lager til ved ute/inne Lagermuligheter/rom i alle verksted Inngangsparti (handikappvennlig) Gangparti bredde nok for 2 rullestoler i bredden

38 Saksframlegg Arkivnr. 223 Saksnr. 2011/992-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 20/ Kommunestyret 19/ Søknad om utbygging av Liøya barnehage Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Dokumenter i saken: 1 S Forespørsel om utbygging av Liøya barnehage 2 I Vedrørende mulig utbygging - Liøya barnehage Styret i Liøya barnehage 3 S Søknad om utbygging av Liøya barnehage Saksopplysninger Bakgrunn Kommunen har i brev av mottatt søknad fra Liøya barnehage om utbygging av barnehagen. Styret i barnehagen behandlet utbyggingssaken i møte og vedtok enstemmig å gå inn for en utbygging. Lån i Husbanken er en forutsetning for at utbyggingen kan realiseres, og banken forventer en garanti fra kommunens side om tilskudd til de nye barnehageplassene. Faktiske opplysninger I brev fra foreldrestyret i Liøya barnehage datert ble det meddelt et ønske om utvidelse av barnehagen. Denne henvendelsen var basert på en vurdering av prognoser og fremtidige behov barnehageplasser på Støren. Styret ba i dette brevet om en tilbakemelding på om Midtre Gauldal kommune kan stille tomt til disposisjon og hvordan kommunen for øvrig stiller seg til utbyggingsplanene. Denne henvendelsen ble behandlet i Kommunestyret, sak 2011/992-1 i møte Av saksframlegget til denne saken framgår følgende opplysninger: Spørsmål om tomteutvidelse: Eiendom og kommunalteknikk har etter drøfting med rådmann og ordfører i brev datert gitt tilbakemelding på den del av forespørselen som omhandler tomtespørsmål. Ut fra reguleringskart gis det positivt signal til utbygging av barnehagetilbudet i Liøya, og muligheter til å utvide barnehagetomten med inntil 7000 m2.

39 Pris er ikke fastsatt men er antydet til samme pris som ved bygging i 2005 med indeksregulering. Prisen i 2005 var kt. 63,- pr. m2. I tillegg påpekes øvrige kostnader som vil påløpe som oppmåling, tilknytning vann og avløp samt dokument og tinglysingsutgifter til staten. Likeverdig behandling og kommunalt tilskudd til drift, administrasjon og kapitalkostnader: Etter forskrift om likeverdig behandling av tilskudd til private barnehager kan kommunen ved søknad godkjenning av private barnehager etter velge om det skal ytes tilskudd til disse. Dette gjelder både nyetablering og utvidelse. Lokale retningslinjer vedtatt i K-styret vedrørende likeverdig behandling og finansiering av private barnehager sier at slike søknader skal vurderes ut fra gjeldende økonomiplan og kommunens behov for barnehagetilbud i forhold til retten til barnehageplass. Ved vedtak om tilskudd til ny barnehage vil drifts- og kapitaltilskudd følge beregningsmodell og kommunale satser for tilskudd til allerede etablerte barnehager. Behov for kapitaltilskudd ut over den vedtatte satsen bør være en del av vurderingen. Nasjonale satser 2011 Satser MGK 2011 Tilskuddssats drift barn 0-2 år --- per heltidsplass Tilskuddssats drift barn 3-6 år --- per heltidsplass Nasjonal sats kapitalkostnader --- per heltidsplass Prognoser for utvikling av behov for barnehageplasser på Støren: Statistiske tall fra SSB viser gjennom reelle tall for perioden en vekst i barnegruppen 0-6 år. Prognoser fra SSB (MMMM) for årene fremover viser en videre vekst for denne aldersgruppen helt frem til 2025 med størst økning frem til 2016 med en gjennomsnittlig økning på 24 barn pr.år. Antall barn i barnehage økte med 21 barn fra desember 2010 og til oppstart nytt barnehageår Det er mest sannsynlig at økning i aldersgruppen 0-6 år vil være størst i Størenområdet i årene fremover. Økonomiske konsekvenser Finansiering av private barnehager er regulert i barnehagelovens 14 med forskrifter og de til enhver tid gjeldende lokale retningslinjer. Barnehagene skal i godkjenningsvedtak ha fått fastsatt rammer for maksimalt antall barn det er plass for i den enkelte barnehage. Dersom det er ledig kapasitet og opptakskriteriene er ivaretatt, er det foreldrenes ønsker og behov som styrer hvilken barnehage barnet får plass. Ved finansiering av private barnehager gir kommunen tilskudd kun for benyttede plasser, dvs. antall barn omregnet til helplasser som reelt går i barnehagen. Forespørselen gjelder en to-avdelings barnehage. Barnegruppens alderssammensetning samt størrelse og utnytting av leke- og oppholdsareal som bygges vil ha innvirkning på tilskuddet. Det er derfor i beregningen forutsatt en avdeling med 13 helplasser for små barn og en avdeling med 18 helplasser for store barn. Det er benyttet 2011-satser for tilskudd private barnehager. Satsene for drift vil avhenge av budsjetterte kostnader og antall barn omregnet til helplasser i kommunale barnehager. Fot tilskudd til kapitalkostnader benyttes nasjonal sats som fastsettes i statsbudsjettet. 13 helplasser for små barn à kr ,- Tilskudd driftkostnad inkludert administrasjon kr helplasser for store barn à kr ,- Tilskudd driftkostnad inkludert administrasjon kr Kommunalt tilskudd pr. år driftskostnad inkl. administrasjon kr Tilskudd kapitalkostnad 31 helplasser à kr kr Samlet tilskudd drift, administrasjon og kapitalkostnad kr Kommunestyret fattet følgende vedtak i saken: 1. Midtre Gauldal kommune imøtekommer Liøya barnehage sin forespørsel om utbygging av en to-avdelings barnehage.