Klimaendringenes menneskelige ansikt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaendringenes menneskelige ansikt"

Transkript

1 Historiens viktigste møte: Les CAREs guide til klimatoppmøtet i København Kvinnene reddet oss fra sulten: Kornlager som forsvar mot tørke i Niger Håp for fremtidens miljø: Siri Kalvig nekter å gi opp. Kara Bara: Spare- og lånegruppen i Mali har store planer: en mølle n r k l i m a e n d r i n g h j e l p t i l k v i n n e r h j e l p e r f l e r e Klimaendringenes menneskelige ansikt

2 10 Martes juleønsker: Klimaavtale (og en god jul) 4 Kornlager som forsvar mot tørke: Folket i Kobio minnes godt tørken som rammet landsbygda for fire år siden: Kvinnenes kornlager beskytter oss mot sulten, sier mennene i landsbyen. Historiens viktigste møte: Klimatoppmøtet i København 7-18 desember kalles historiens viktigste møte. Men hva foregår egentlig i København? 18 Siri Kalvig er optimistisk for fremtidens miljø: Det er i krisetider at menneskene klarer å gjennomføre de største omstillingene. Det adventstid og snart jul. Å feire jul er en flott tradisjon. Det er noe eget med mørke vinterkvelder, tente stearinlys, røde barnekinn og forventningsfulle, glitrende øyne. Jeg gleder meg. Advent er samtidig tid for ettertanke og forventninger. En stor del av mine forventninger denne avdentstiden er knyttet opp til klimatoppmøtet i København. Ganske enkelt fordi få møter har vært viktigere. Dette handler om framtiden til ungene våre LEDER Marte Gerhardsen, generalsekretær CARE En litterær reise: Forfatter Arne Svingen og kunstner Bjørn Ousland dro til Tanzania for å lage barneboka Ujiji til TV-aksjonen CARE. Turen ble ikke helt som forventet men resultatet ble strålende! Det handler også om å gjøre livet bedre for de millioner av fattige mennesker som allerede kjenner konsekvensene av klimaendringene på kroppen. Kvinner, menn og barn som lever i en hverdag som er krise. Krise i form av sult, tørke, sykloner og oversvømmelser. Det snakkes mye om klima i CARE for tiden. Altfor ofte sender CAREs kontorer i Afrika, Asia og Latin Amerika ut varsler og rapporter om lokalsamfunn ødelagt etter naturkatastrofer eller mennesker som lider langsomt under mangel på vann eller mat. Kun en sjelden gang fatter mediene interesse for disse menneskene. De lider i stillhet. Men CARE er der, og vi gjør det vi kan for å hjelpe. Vi ser at klimaendringene først om fremst handler om menneskene som rammes. (Foto: Nina Ruud) Klimaendringenes menneskelige ansikt: Alle vet at klimaendring truer isbjørner, smelter polarisen og øker temperaturen. Men hva betyr klimaendring for mennesker? CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CARE jobber med nødhjelp og langsiktig bistand i 71 land. CARE har en stab på over ansatte, 90 prosent av dem er nasjonal stab. CARE gir årlig bistand til omtrent 65 millioner mennesker. CARE jobber med kvinnerettet bistand. Ansvarlig utgiver: CARE Universitetsgaten Oslo T: F: Giro: Ansvarlig redaktør: Gørill Husby Moore Redaktør: Nils Mørk Redaksjon: Nils Mørk Gørill Husby Moore Gitte Skilbred Ida Sem Fossvik Moira K. Eknes 26 Kara Bara: Et nytt møte i spare- og lånegruppen i Mali avslører hva kvinnene ønsker seg aller mest i landsbyen. Grafisk utforming: Rune Mortensen Forsidebilde: CARE Trykk: Stens Trykkeri Opplag: CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. Kommentarer til bladet? Send epost til Utgis med støtte fra Norad. Kåret til Beste eksterne bedriftsblad og Beste design 2008 (PIN) Den rike verden har ressurser til å verne seg mot naturkatastrofer og et stadig barskere klima. Den fattige delen av verden har det ikke. Derfor har CARE sammen med FN kartlagt hvor, når og hvem klimaendringene vil ramme hardest. Vi vet hvor vi skal fokusere vår hjelp. CAREs mangeårige erfaring, store lokale nettverk og omfattende ekspertise betyr også at vi vet hva hjelpen skal bestå av. Hvis tørke rammer, gi CARE nødhjelp. Vi jobber samtidig for å forebygge tørke og matmangel ved at det f.eks. plantes nye typer planter og trær. De dekker og skygger for solen slik at vannet holdes i jorden. Vi hjelper kvinnene i spare- og lånegruppen å etablere lokale kornbanker som sikrer mat til dem og barna deres når alt annet er tomt. Og vi bidrar slik at de fattigste familiene som lever kun av det som dyrkes på den lille åkerlappen blir istand til å skaffe seg husdyr slik at de har et ekstra ben å stå på. Der hvor oversvømmelser og flom skyller vekk hus og livsgrunnlag er CARE i katastrofeberedskap. Mennesker, dyr, hjem og eiendeler skal sikres. Noen steder handler det om å gi kunnskap om at når flomvannet kommer så må alle klatre opp i høyden, enten i et tre eller et hustak. Det handler om å lære mennesker, da særlig jenter og kvinner, å svømme slik at de ikke drukner. CARE jobber også for å utvikle billige og smarte redningsvester. CARE bygger høye murer som beskytter hus mot vannmassene og bidrar slik at hushold basert på kyllinger som drukner i stedet begynner med ender som flyter. Der hvor syklonene herjer bidrar CARE til at det plantes mangroveskoger som kan beskytte utsatte kyststrekninger. Vi har også lager med nødhjelp klart slik at vi raskt kan hjelpe hvis katastrofen blir et faktum. Du kan lese mer om hvordan CARE jobber for å hjelpe mennesker som rammes av klimaendringene på side 12. Felles for alt vårt arbeid er målet om å gi mennesker en buffer så katastrofene ikke tar alt når de rammer. I den rike delen av verden tegner vi forsikring mot kriser. For den fattige delen av verden handler det om å finne konkrete, billige løsninger. Det handler også om å jobbe politisk på alle plan slik at konsekvensene av klimaendringene ikke blir verre. Derfor er møtet i København så viktig. Les mer om CAREs standpunkt og deltakelse på toppmøtet på side 10. CAREs hovedbudskap på toppmøtet vil være at hvis vi styrker verdens fattige mennesker FØR neste klimakatastrofe, unngår vi ikke bare nød, lidelse og menneskeliv. Vi sparer også penger. For hver krone vi investerer i det å forebygge klimakriser, sparer vi syv kroner i nødhjelp. Det er en viktig tanke å ta med seg inn i denne adventstiden. 3

3 REPORTASJE Tekst: Yngvil Mortensen, presseansvarlig for TV-aksjonen CARE Vi gikk flere mil til fots før vi fikk tak i en sekk med korn, forteller Adamou Saoumana. Adamou Saoumana takker kvinnene for innsatsen de gjør for landsbyen. (Foto: Yngvil Mortensen) Kornbanker sikrer både stabil tilgjengelighet, og et stabilt prisnivå, slik at folk unngår å bli ofre for de store svingningene i markedet lav pris når folk selger etter innhøsting og høy pris når folk må kjøpe tilbake korn fra markedet mot slutten av syklusen. Sjefen for kornlageret Maryam Amadou viser fram en enkel men effektiv forsikring mot et usikkert klima. (Foto: Yngvil Mortensen) Takket være kvinnene Adamou Soumana reiser seg. Foran 100 kvinner fra spare- og lånegruppen, eldrerådet i landsbyen og alle barna, takker han ærbødig kvinnene for deres innsats for fellesskapet. Da tørken gikk over tiden, hadde de korn fra kornbanken i nesten en måned, forteller han. Kvinnenes kornlager: Siste skanse mot tørke og klimaendring i Niger Folket i Kobio minnes godt tørken som rammet landsbygda for fire år siden. De ventet og ventet på regnet, men det kom ikke. Sju lange måneder varte tørken. Det var en tung tid. Men ingen i landsbyen døde av sult. Kvinnenes kornlager beskytter oss mot sulten, sier mennene i den nigerske landsbyen Kobio. Vi er i landsbyen Kobio for å møte kvinnene i spare- og lånegruppene som med egne opptjente penger har bygd opp sitt eget kornlager. De begynte med dette i 2003, to år før den lange tørken satte inn. Kornlager som sikkerhetsnett Vi har hele tiden forsyninger for to måneder i lageret. Medlemmer i spare- og lånegrupper får kjøpe 2,5 kilo hirse (en type korn) for rundt 6 kroner, mens ikke-medlemmer betaler rundt 70 øre mer. Hvis det skulle oppstå tørke og påfølgende matkrise, har vi mat for en måneds forbruk, sier Maryam Amadou. Hun er leder for kornbanken, som drives av en sammenslutning av spare- og lånegrupper med navnet «Tillit». Hvis tørken varer lenger enn normalt, vil også folk fra landsbyene rundt komme hit for å kjøpe, forteller CARE-medarbeider Rabiato Bello, som bor i nabolandsbyen. Hun bedyrer at prisen forblir den samme i tilfelle en krise. Kvinnenes kornlager beskytter oss mot sulten, sier mennene i den nigerske landsbyen Kobio. Fra flere nabolandsbyer hørte de om mennesker som døde av sult. De hadde overlevd på ville planter og røtter de fant i det tørre landskapet. Da nødhjelpen endelig nådde fram, fikk de i seg vanlig mat, men mange ble syke. Noen døde av diaré. Da var også vårt kornlager blitt tomt og vi hadde ikke mer mat i igjen i landsbyen. Vi gikk til landsbyene i nærheten for å finne mat å kjøpe. Der hadde ingenting. Vi gikk flere mil til fots før vi fikk tak i en sekk med korn, forteller Adamou Saoumana. Så bar de den tunge børen hjem. Penger i banken Kornlageret består både av kvinnenes egen produksjon og korn de kjøper. Maryam passer på at lageret fylles opp. Den grønne sparekassen som står på bakken foran møtedeltakerne er full av penger: Det kvinnene sparer hver måned, og renter på lånene de tar opp. I sparekassen er det nå over kroner. I tillegg har de kroner i banken, en formell kvinnebank i Niamey. I Niger er omtrent kvinner med i spare- og lånegrupper startet av CARE. Mange av gruppene har startet kornbanker på eget initiativ, og CARE forsøker nå å dra lærdom av denne lokalt forankrede metoden for å komme seg gjennom krisetider. Flere spare- og lånegrupper har dannet et nettverk, og driver kornbank sammen. (Foto: Yngvil Mortensen) Niger Befolkning: Lesekyndighet hos voksne menn: 42,9 % Lesekyndighet hos voksne kvinner: 15,1 % Dødelighet for mødre: dødsfall!pr fødte barn 4 5

4 AKTUELT Nyheter fra CAREs arbeid i Norge og internasjonalt Jordskjelv rammet Indonesia Over boliger ble knust da nok et jordskjelv rammet Indonesia. Opprydding og gjenoppbygging kan ta tre år mennesker døde og flere tusen ble skadet i jordskjelvet som inntraff 30. september på Vest-Sumatra. Skjelvet målte hele 7,6 på Richters skala. 1.2 millioner mennesker mistet hjemmene sine. CARE var blant hjelpeorganisasjonene som var først på stedet etter krisen. CARE har både ansatte og partnerorganisasjoner i det rammede området. Organisasjonen har flere lagre med nødhjelp i Indonesia og delte raskt ut telt, presenninger, vannrensetabletter og annet utstyr. Lat og undertrykkende?: Mytene er mange, men det nytter å jobbe med menn! (Foto: Mark Mason) Menn må med Menn må bli med for at kvinner skal få økt velferd og likestilling. Det var tema da CARE arrangerte seminar november i Oslo. Hjelpearbeidet var svært vanskelig, særlig i den hardest rammede byen Padang. Fly og båt var eneste mulige framkomstmiddel for hjelpearbeiderne fordi veiene var blokkert av leirras og hadde svære sprekker. Opprydning og gjenoppbygging vil trolig ta lang tid. Vår erfaring med slike katastrofer er at opprydningsarbeidet kan ta opp til tre år, sier CA- REs nødhjelpskoordinator i Indonesia Adije Fachurrazi. Ettersom vi gjennom årene har jobbet med å styrke kvinners rettigheter, har vi funnet ut at det er begrenset hvor mye vi kan få til uten også å få med mennene, sier Grete Benjaminsen, programrådgiver i CARE. Medlemmer i CAREs spare- og lånegrupper sier klart i fra om at vi må involvere menn i det kvinnerettede arbeidet vårt, slik at menn og kvinner kan utvikle seg sammen, sier Benjaminsen. Programsjef i CARE Jan Olav Baarøy utdyper: Vi må jobbe med menn, fordi menn ofte er et hinder for å oppnå likestilling. Det gjelder særlig der det er snakk om kjønnsbasert vold. Menn er et hinder for kvinner og jenters utdanning, helse, eget syn og tro på seg selv. Representanter fra elleve av CAREs landkontorer, kjønnsforskerne Gary Barker og Jørgen Lorentzen og hele CAREs programavdeling var deltakere på seminaret. På seminaret så vi blant annet på erfaringene CARE har med det vellykkede Abatangamucoprogrammet i Burundi, et program som har greid å få med seg mange menn. Dette kan de andre landkontorene som jobber med kvinners rettigheter, og ikke minst vi hos CARE i Oslo, lære enormt av, sier Jan Olav Baarøy. Et eventyr for hele folket: CARE takker alle som bidro til årets TV-aksjon. (Foto: CARE/Scanpix) Eventyrlig TV-aksjon Omtrent 200 millioner kroner ble samlet inn av det norske folk under TV-aksjonen CARE 18. oktober. Generalsekretær Marte Gerhardsen er strålende fornøyd med resultatet og gleder seg til fortsettelsen. Fem år gamle Resa bærer med seg en vannkanne fra CAREs nødhjelpspost ved Sungai Sari i Indonesia. (Foto: CARE/Edy Purnomo) 1 prosent til kvinner 1% CARE er fornøyd med at regjeringen øker norsk bistand, men mener at regjeringen satser for lite på kvinner. Bistandsbudsjettet for 2010 er på 27,4 milliarder kroner, en økning på 1,2 milliarder fra året før. Men bevilgningen til kvinner og likestilling ligger fast på 300 millioner kroner, noe som er rundt 1 prosent av den samlede norske bistanden. Dette er for lite, mener CARE, fordi regjeringens hovedmål for bistanden er å bekjempe fattigdom, og flertallet av verdens fattigste er kvinner. Kvinner har mindre inntekt, eier mindre, får dårligere utdannelse og har dårligere helse. Dette er viktige grunner til at regjeringen bør satse mer på kvinner, mener CARE. Samtidig økte regjeringen bevilgningen til sivilt samfunn og demokratiutvikling, til 6 prosent av bistandsbudsjettet. En økning er bra men langtfra nok. Ved å støtte det sivile samfunnet i Sør, får folk der mulighet til å sørge for at myndighetene blir holdt til ansvar for sine handlinger. Et aktivt sivilt samfunn er forutsetningen for demokrati, fred og rettferdighet. Hvor hadde Norge vært uten et aktivt sivilt samfunn? Også på dette området bør det satses mye mer, sier Marte Gerhardsen. Dette har vært utrolig bra. Det jeg tenkte mest på mens det stod på, var hvor fantastisk det var å være med på en så stor nasjonal dugnad. Vi fikk masse meldinger om folk som stekte vafler, banket på dører og fant på en masse kreative ting for å samle inn penger. Jeg vil sende en stor takk til alle sammen som har vært med og støttet aksjonen, sier Marte Gerhardsen. Frivillige apparatet viktigst TV-aksjonen er verdens største dugnad og vi er helt avhengige av det frivillige apparatet for å lykkes med dette. Når vi nå har fått til et så bra resultat, er det først og fremst takket være innsatsen de har lagt ned, sier Gerhardsen. På selve aksjonsdagen hadde CARE invitert kolleger fra Danmark, Tanzania og Kenya for å oppleve og delta i TV-aksjonen. Blant dem var Auma Obama, storesøster USAs president Barak Obama. Jeg er veldig imponert over dette arrangementet og det er fantastisk flott å tenke på at hele landet er med på å hjelpe de som virkelig trenger det. 200 kroner gir en investering for resten av livet for mange fattige kvinner i Afrika og Asia. Tenk så mange vi kan hjelpe med pengene vi får fra TV-aksjonen, sa en glad Auma Obama fra CARE Kenya på aksjonsdagen. Slitne programledere Etter mer enn åtte timers direktesendt fjernsynsmaraton, var den erfarne programlederen Dan Børge Akerø lykkelig, og fortsatt overraskende opplagt, da tv-kameraene ble slått av. TV-aksjonen har vært en berikende opplevelse å være med på, sier han. Programlederdebutant Haddy N jie hadde også en begivenhetsrik kveld i tv-studioet. Jeg er nesten på gråten nå når det er over, det har vært fantastisk å få jobbe med TV-aksjonen. Høydepunktet må være alle de gode samtalene vi har hatt med gjestene underveis, sier hun. Fokus på håp og muligheter Årets TV-aksjon hadde en kommunikasjonsprofil med fokus på håp og muligheter, ikke nød og elendighet. Vi ønsker å gi det norske folk et mer balansert inntrykk av fattige menneskers hverdag. Det er ikke bare gråt og elendighet i Afrika og Asia, og vi håper at CAREs kommunikasjon i forbindelse med TV-aksjonen kan være med å skape et mer nyansert bilde av fattige mennesker og bistand. Vi i CARE har nå en stor jobb foran oss med å sørge for at pengene kommer verdens fattigste kvinner og jenter til gode, en jobb vi allerede er godt i gang med, avslutter generalsekretær Marte Gerhardsen. 6 7

5 Nødhjelp for sent i Etiopia For lite regn, for sent, betyr ødelagte avlinger for etiopiske bønder og matkrise for flere millioner mennesker. nytt. Vi må gi penger til å styrke folks egen evne til å stå imot kriser i stedet for å bruke matvarehjelp som subsidier til eget jordbruk. Det første vi må gjøre er å få en slutt på at rike giverland bruker matvarehjelp til å subsidiere eget jordbruk. En radikal endring av dagens system vil være å kjøpe all matvarehjelp lokalt, understreker Gerhardsen. Ebrahim Jemal er en av CAREs landbruksspesialister i Etiopia (Foto: Amber Meikle) Over 6 millioner etiopiere er derfor tvunget til å leve på nødhjelp. CARE er blant organisasjonene som bidrar i nødhjelpsarbeidet som pågår. Pengene kommer først etter at katastrofen er et faktum, sier etiopiske Ebrahim Jemal, en av CAREs landbruksspesialister i Etiopia. Da er krisen så stor at vi ikke kan si nei til hjelpen, fordi vi trenger den for å holde oss i live, sier han. CARE-ekspert i Oslo CAREs Miles Murray var i Oslo nylig for å snakke om organisasjonens arbeid for langsiktig matsikkerhet. Murray er rådgiver for nødhjelp i CARE. Han deltok på et seminar CARE får en million kroner til klimatiltak CARE har fått en million kroner fra Statkraftfondet. Pengene skal CARE bruke til å sikre at noen av verdens fattigste kvinner står bedre rustet til å møte klimaendringene. For fattige kvinner er konsekvensene av klimaendringene veldig håndfaste. Det betyr mindre mat, færre inntekter og at flere barn holdes ute fra skolen, sier generalsekretær Marte Gerhardsen i CARE. Hun understreker at støtten fra Statkraft AS er av stor betydning. Den skal hjelpe disse kvinnene å bli mindre sårbare for slike endringer. Pengene vil gi et bedre liv for hundrevis av kvinner og familiene deres, sier hun. Det er avgjørende for Statkraft å bidra med løsninger der vi er tilstede. CARE jobber i mange Han understreker at hvis mer penger brukes på programmer som kan forberede befolkningen før en eventuell krise setter inn, så er det bedre for folket og billigere for de vestlige landene på lang sikt. Det er viktig å redde liv i en krise, og matvarehjelp kommer fortsatt til å være viktig i ekstreme kriser, sier CAREs generalsekretær Marte Gerhardsen. Men samtidig må vi klare å tenke om matvarebistand i regi Tørrlandsgruppen (TKG). Hovedbudskapet er at nødhjelpsrespons i form at matutdelinger ikke løser de strukturelle problemene rundt matvaresikkerhet, men kan tvert i mot bidra til å forsterke dem. Målet med seminaret var å diskutere hvordan vi kan bedre Marte Gerhardsen fra CARE og Ragnvald Nærø, Konserndirektør i Statkraft AS. (Foto: Ida Sem Fossvik/CARE) land som er viktige for oss, og vi mener arbeidet organisasjonen gjør, er med på å gi en utvikling som gir flere mennesker mulighet til å se lysere på framtiden, sier Ragnvald Nærø, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnsansvar i Statkraft AS. CARE driver langsiktig arbeid for å hjelpe folk til å kunne hjelpe seg selv. Det innebærer blant annet å rehabilitere brønner som sørger for at folk får vann fra rene kilder. I tillegg deler CARE ut frø og verktøy til bønder slik at de er i stand til å så til neste avling, og pastoralistene får hjelp til å takle effektene av klimaendringene ved at de varierer dyreflokken sin og mulighetene til å skaffe seg andre inntekter. CAREs nødhjelpsarbeid hjelper allerede over mennesker i flere regioner i Etiopia. CARE overfører mat til de mest sårbare gruppene og sørger for at underernærte mødre og barn får den maten de trenger. strukturere matsikkerhetsprogrammer i framtiden. På seminaret deltok forskere fra UMB/Noragric, University of Arizona, representanter fra Norsk Folkehjelp og CARE. Talerør for fattige kvinner CARE vil bruke mesteparten av pengene til å opprette spare- og lånegrupper og gjennomføre opplæring i utvikling og drift av klimatilpassede løsninger for noen av verdens aller fattigste kvinner. I tillegg skal organisasjonen drive påvirkningsarbeid overfor lokale og nasjonale myndigheter både i Norge og i land der CARE arbeider. Vi ønsker å formidle historiene og erfaringene fra fattige kvinner i land som Niger, Mali og Bangladesh, så stemmene deres også blir hørt i vår klimadebatt her hjemme og ikke minst på toppmøtet i København. Det er en stor inspirasjon at et selskap som Statkraft, med den profilen de har, velger oss som partner, legger hun til. Statkraft AS er størst i Europa innen fornybar energi og produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme. I tillegg til CARE fikk også Kirkens Nødhjelp og Ungt Entreprenørskap penger fra Statkraftfondet. Jenter ved CDPE-skolen nær Charikar i Parwanprovisen. Skolen ble åpnet i 2003 og har 250 studenter. (Foto: Jason Sangster) Jenteskoler under angrep i Afghanistan Jenteskoler i Afghanistan utsettes for harde angrep fra væpnede grupper. Ifølge en ny rapport fra CARE skjer over 40 % av alle skoleangrep på jenteskolene. De siste tre årene har Afghanistan opplevd et skoleangrep hver dag. Rapporten som heter «Attacks on Education» er laget av CARE i samarbeid med Verdensbanken og afghanske myndigheter. Den gir en helt ny innsikt i omfanget av og årsakene til væpnede angrep på skolebarn og skoler. Hovedårsaken til angrepene er at jenter sitter på skolebenken. Jenteskoler utgjør kun 20 % av de totale skolene i landet, men mer enn 40 % av angrepene skjer her. Det er veldig alvorlig at jenteskoler blir bevisst valgt ut som angrepsområder. Afghanistan er et land som trenger alle ressurser det kan få. Det blir ingen utvikling hvis man nekter jentene å få utdanning og dermed holder halve befolkningen utenfor, sier CAREs generalsekretær, Marte Gerhardsen. Daglige angrep I 2008 var det 670 angrep på skoler i Afghanistan, inkludert drap av skolebarn og lærere. De siste tre årene har afghanerne opplevd skoleangrep hver eneste dag. Mellom % av skolene stengt på grunn av vold. (Foto: Lynn Heinich) Vanskelig for afghanske foreldre Dette setter afghanske foreldre i et umulig dilemma. Skal de holde barna hjemme, og ta fra dem muligheten til å få en utdanning eller sende dem på skolen og samtidig leve i frykt for at de blir utsatt for angrep, sier Gerhardsen. Ifølge rapporten sier 36 % av de spurte at angrepene fører til at jentene holdes borte fra skolen. Over 70 % mener sikkerhetssituasjonen har gått fra vondt til verre den siste tiden. Klare anbefalinger Rapporten gir klare anbefalinger om hvordan angrepene mot jenteskoler skal reduseres. Det viktigste er å skille mellom sivile og militære aktører. Skoler drevet av militære aktører og de såkalte PRTene er mye mer utsatt for angrep enn skoler drevet av sivile aktører. CARE har erfart at lokalsamfunn i våre prosjektområder helhjertet støtter opp under utdanning, også av jenter, hvis de får eierskap til prosjektene. Funnene i denne rapporten er et utrykk for et land dyp krise og konflikt. Afghanistan er at land der mange har liten respekt for kvinner og jenters rettigheter. For CARE er det en hovedoppgave å bidra til at dette endres, sier Marte Gerhardsen. Om CARE i Afghanistan (Foto: Lynn Heinich) CARE har jobbet i Afghanistan siden 1961, og er en av de største humanitære aktørene i landet. 98 % av CAREs stab er afghanere. Dette gir aksept og tillit som er helt nødvendig for å jobbe der. CAREs prosjekter har som mål å bekjempe fattigdom, med et særlig fokus på jenter og kvinners rettigheter. CARE har de siste 3 månedene gitt hjelp til mer enn mennesker. Fakta om utdanning av jenter 70 % av barn uten skolegang er jenter. Jenter som ikke får gå på skole mister muligheten til å realisere sitt potensial. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner. Utdanning av jenter er et av de viktigste tiltakene verden kan gjøre for å redusere fattigdom. Forskning viser at langt færre jenter med utdanning dør under svangerskap og fødsel, og det er større sannsynlighet for at de sender egne barn på skolen. 8 9

6 1. Hva er egentlig COP15? 2. Hva er målet med møtet? 3. Hvem kommer? 4. Hva betyr avtalen for fattige land? 5. Hva skal man bli enige om? 6. Kommer man i mål? COP står for Conference of the Parties. Dette er 15. gang verdens ledere møtes for å diskutere FNs klimakonvensjon siden den ble vedtatt i Rio i COP15 finner sted 7-18 desember i København. Møtet har som mål å forhandle frem en oppfølger til Kyoto-avtalen fra 1992, som satte de første lovlig bindende utslippskutt for deltakende land. Kyoto-avtalen utløper i 2012, og nyere forskning viser at den var for optimistisk i anslagene av klimaendring offisielle deltakere fra de 192 landene som har ratifisert Kyoto-avtalen kommer til møtet pluss tusener av journalister og andre besøkende. De viktigste deltakerne kommer fra de største forurenserne: USA og Kina. EU er viktig fordi de slipper ut mye og er den mest progressive av de store spillerne på møtet. India er også viktig, men størst spenning ligger i om Afrikas representanter godtar en eventuell avtale hamret ut mellom USA, Kina og EU. Verdens minst industrialiserte land inkludert de fleste afrikanske land har liten skyld i klimaendringene, men merker effekten hardest og har minst kapasitet til å tilpasse seg et endret klima. Derfor mener de at de rike, industrialiserte landene burde hjelpe dem å betale for tilpasning og kutt. Dette er ett av de viktigste forhandlingspunktene. Afrika er representert gjennom en delegasjon fra den Afrikanske Union ledet av Etiopias president Meles Zenawi. Han truet nylig med å forlate forhandlingene hvis de ikke oppfyller deres minimumskrav. Yvo de Boer, Direktør for FNs klimapanel, har definert fire kjernespørsmål. Blir man ikke enige om disse, blir det ingen avtale: 1. Hvor store utslippskutt er de rike industrilandene villige til å binde seg til? 2. Hvor mye er de store mellominntektslandene som India og Kina villige til å redusere veksten i sine utslipp? 3. Hvordan skal de fattigste landene finansiere tilpasning til et endret klima, og hvordan skal de bindes til å redusere utslipp? 4. Hvordan skal denne finansieringen organiseres? Det kommer an på hvor man flytter målstengene: Viktige deltakere har i det siste spilt ned forventningene, og håper nå på en «politisk» avtale, det vil si en avtale som ikke er bindende. Men fordi ingen har råd til å feile, kommer man til å hevde at selv en tannløs avtale er et viktig steg videre. COP15 HISTORIENS VIKTIGSTE MØTE For mange millioner mennesker er klimaendring allerede et spørsmål om liv og død. Toppmøtet i København 7-18 desember kalles derfor historiens viktigste møte: her skal verden bli enige om en felles plan for å møte klimatrusselen. Men hva foregår egentlig i København? Få overblikk med CAREs guide til klimatoppmøtet COP15. USA har til slutt ratifisert Kyoto-avtalen, men President Obama har brukt mye politisk kapital på helsereform, finanskrise og andre innenrikspolitiske spørsmål og det er tvilsomt om han er i stand til å tvinge dramatiske utslippskutt gjennom i Washington. Forventningene er ikke store. CAREs rolle i COP15 10 CARE har med seg delegater fra Nepal, Ghana, Tanzania, Indonesia, Vietnam og Kongo, for å sørge for at fattiges stemme blir hørt på toppmøtet. I tillegg vil delegatene spre kunnskap om møtet i sine lokalsamfunn etterpå. Norge ønsker å være et foregangsland i klimaforhandlingene. Forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm har uttalt at en politisk beslutning må vise til målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader, med mål for utslippsreduksjoner i 2020 og Har sagt seg villig til å finansiere utslippskutt i land i Sør, og kan være en positiv brobygger. G77 representer de fleste fattige land (over 130 land) i en noe uformell koalisjon. Vil jobbe hardt for å få løfter om finansiering av kutt og tilpasning fra rike land. Kan trekke seg fra forhandlingene hvis de ikke får gjennomslag. Av Nils Mørk, Politisk Rådgiver CARE deltar med klimaeksperter fra vårt kontor i Danmark og lokalt ansatte fra land som allerede merker klimaendringene på bakken. CARE er med som observatør, men kan påvirke forhandlingene gjennom sin rolle som ekspert på hvordan klimaendringene påvirker verdens fattigste samfunn. EU er mest åpne for kutt av de store spillerne, men har liten påvirkningskraft ovenfor USA og Kina. De 27 landene ledes av EU-presidenten som denne gangen er Sverige. Kommer til å spille en positiv rolle. Russland har til slutt akseptert at klimaendringene er menneskeskapte, og vil i hovedsak bruke konferansen til å beskytte egne interesser. Kommer bare til å binde seg hvis alle andre gjør det først. For å stå sterkere i forhandlingene er CARE med i en koalisjon av 450 hjelpeorganisasjoner fra hele verden det såkalte Climate Action Network (www.climatenetwork.org). India, verdens største demokrati og en stor kilde til utslipp, tar samme linje som mange fattige land: ingen kutt før rike land selv kutter og hjelper til. Sitter i en ubehagelig posisjon hvor de er for rike til å be om mye hjelp, men for fattige til å betale mye selv. På gjerdet. Kina er utslippskongen totalt sett, men går ikke med på store kutt uten at andre land, og særlig USA og EU, leder an. Men selv små kutt hos Kina vil gjøre en stor forskjell. Kinas evne til å bli enige med USA er avgjørende for møtet. Øystatsalliansen består av 43 små stater som ikke har stor økonomisk eller politisk makt, men kommer til å bli hørt fordi hvis havet stiger risikerer de bokstavelig talt forsvinne fra kartet. Stor symbolsk og moralsk kraft. CARE mener Hva kan DU gjøre? CARE kjemper for tre hovedsaker under toppmøtet: 1. CO2 utslippene i 2020 må være 40 prosent lavere enn nivået i Skriv under for en ny klimaavtale på 2. Avtalen må definere klart hvordan rike land skal hjelpe fattige land med å tilpasse seg til klimaendringer som de selv har lite skyld for. Ler mer om hvordan klimaet påvirker de fattigste på 3. Avskoging står for 18 prosent av verdens klimautslipp, men avtalen må beskytte rettighetene til de 240 millioner mennesker som bor i slike områder: beskyttelse av skog kan ikke komme på bekostning av fattiges livsgrunnlag. Følg med på 11

7 HOVEDSAKEN Tekst: Gørill Husby Moore, kommunikasjonssjef Klimaendringenes menneskelige ansikt Vi vet at klimaendring fører til at isbjørner trues, polarisen smelter og temperaturen på jorden stiger. Men hva betyr dette i hverdagen for fattige mennesker som CARE jobber med? Det korte svaret er mer krise. Krise i form av flom, sult, tørke, sykloner, mennesker på flukt og økt konflikt. Kriser som kommer på toppen av en allerede vanskelig livssituasjon. Kriser som rammer kvinner og barn hardest. Pakk sakene og løp I 2008 måtte mer enn 20 million mennesker flykte fra hjemme sine på grunn av klimarelaterte katastrofer. De rømmer fra sult, tørke og oversvømmelser. Innen 2010 vil mellom 25 til 50 millioner mennesker være på flukt. Hvis utviklingen fortsetter som nå, vil mellom 200 millioner og en milliard mennesker være tvunget til å forlate hjemmene sine innen De aller fleste av dem vil være fattige, uten utdanning og uvelkommen de fleste steder der de søker tilflukt. Verst vil det bli i de tett befolkede deltaområdene rundt elvene Ganges, Mekong og Nilen. Her kan én meters økning av havnivået påvirke 23.5 millioner mennesker, og redusere dagens jordbruksområder med minst 1.5 million hektar. Hva gjør CARE? Nødhjelp og gjenoppbygging: I 2009 fikk 10 millioner mennesker nødhjelp fra CARE, majoriteten av disse var kvinner og barn. Akutt nødhjelp blir dessverre en stadig større del av CAREs arbeid. I 2008 var 15 % av vårt totale arbeid nødhjelp, mens 8 % var gjenoppbygging. Kvinner og jenter i krigsområder og flyktningleirer er spesielt utsatt for seksuelle overgrep og vold. Sikkerheten er dårlig og de må ofte gå til avsidesliggende steder for å hente vann eller gå på do. I tillegg brytes vanlige normer og grenser ofte ned hos mennesker på flukt. Aksepten for slike overgrep er dermed større, og jenter og kvinner blir enkle ofre for aggressive menn. CARE har derfor et særlig fokus på kvinner og jenters sikkerhet og behov for beskyttelse i nødhjelpsarbeidet. (Foto: Tine Harden) 12 13

8 For menneskene som CARE jobber med betyr klimaendring flom, sult, tørke, sykloner, mennesker på flukt og økt konflikt. Klimakampen i Norge handler om varmere vintre, om isbreer som krymper, om gasskraftverk og om bryet med å kildesortere. Viktige diskusjoner men livet går tross alt sin gang. Klimakampen i sør handler om feilslåtte avlinger, mindre regn, kraftigere sykloner og om å bli tvunget på flukt fra sine hjem. For mange handler det om å overleve. Selv om verdens fattigste har bidratt minst til global oppvarming, er det nettopp de som blir hardest rammet. På de følgende sidene vil vi gi et innblikk i hvordan klimakrisen bidrar til å gjøre livet enda hardere for fattige kvinner, menn og barn. Hvem er sårbare for klimaendring? Det er lett å forstå at havnivåstigning, orkaner, flom, tørke og hetebølger vil påvirke oss mennesker. Men også mindre merkbare og langsomme endringer kan få store konsekvenser for menneskers helse og økonomi. De lokale utslagene av globale klimaendringer kan være langt kraftigere enn det globale gjennomsnittet. Temperatur, nedbørmengde, vindstyrke og havnivå kan enten øke eller synke lokalt. Vind og havstrømmer kan endre retning. Alt dette påvirker i sin tur livsbetingelsene for dyr og planter, og for menneskers bosetting, jordbruk og næringsvirksomhet. Hvor store konsekvenser klimaendringene får, er avhengig av samfunnets sårbarhet og tilpasningskapasitet. Sårbarhet betyr at en lett kan bli skadet. Tilpasningskapasitet er mulighetene et samfunn har til å være rustet til å møte klimaendringer. Har man penger og tekniske muligheter til å sikre den flomutsatte byen? Hvordan er muligheten til å gå over til nye næringer hvis jordbruk svikter? Slike problemstillinger avgjør om et samfunn er tilpasningsdyktig. Gjennom CAREs spare- og lånegrupper får kvinnelige bønder i Olwal i Gulu, Nord Uganda spart egne penger og lånt fra hverandre slik at de kan kjøpe frø og jordbruksutstyr. (Foto: Bente Roald/ Scanpix) Åkre uten avling De fleste av verdens fattigste er jordbrukere, de aller fleste er kvinner. Mange av verdens fattigste er avhengig av selvbergingsjordbruk. Økt temperatur og hyppigere og kraftigere naturkatastrofer truer deres livsgrunnlag. Regnfallet i flere afrikanske land har minsket med 25 prosent de siste 30 årene. I de verste områdene kan matgrunnlaget bli halvert innen Hva gjør CARE? Opplæring, kornbanker og andre inntektskilder. 10 millioner mennesker, de fleste kvinner, fikk i 2009 bedre jordbruksvilkår gjennom CAREs arbeid. CARE jobber med å gjøre planter og grønnsaker som dyrkes mer motstandsdyktig mot klimaendringer. I områder rammet av tørke bidrar CARE for eksempel til at det plantes nye typer planter og trær som dekker og skygger for solen slik at vannet holdes i jorden. Gjennom CAREs spare- og lånegrupper får fattige kvinner kunnskap og opplæring i jordbruksmetoder som kan hjelpe dem å tilpasse seg et endret klima. I 2005 fortalte 84 % av medlemmene i spare- og lånegrupper i Uganda at nødhjelp var dere viktigste matkilde. I slutten av 2007 svarte hele 48 % at de fikk det meste av maten til familien fra sin egen jordbruksproduksjon. CARE i Bangladesh gir mat til skolebarn som har mistet hjemmene sine i flomkatastrofe. (Foto: CARE) Sulten til sengs Klimaendinger truer økonomien. Det globale bruttonasjonalproduktet vil kunne bli redusert med 20 prosent, forbruket likeså. Mindre penger vil kunne gjøre det umulig for millioner av foreldre å mette barna sine. I dag lever mer enn 220 millioner mennesker i Afrika konstant på grensen til krise. Dette tallet er doblet siden I tillegg vil verden oppleve en dramatisk reduksjon i tilgangen til drikkevann. FNs klimapanel mener mellom 400 millioner og 1,7 milliarder mennesker vil mangle vann innen 20 år. Hva gjør CARE? Rent vann og matsikkerhet: 5 millioner mennesker fikk tilgang til rent vann og bedre sanitærforhold i 2009 gjennom CAREs arbeid. CARE jobber også med å gi mennesker en buffer hvis avlingen svikter. CARE bistår slik at kvinnene i spare- og lånegruppen etablere lokale kornbanker som sikrer mat til dem og barna deres når alt annet er tomt. CARE bidrar også slik at de fattigste familiene som lever kun av det som dyrkes på den lille åkerenlappen blir istand til å skaffe seg en annen inntektskilde som husdyr. Dette er viktig fordi vi vet at det er barn, og da særligh jenter som først rammes når det er for lite mat på bordet og inntektene svikter. De fleste fattige land kommer dårlig ut både når det gjelder sårbarhet og tilpasningskapasitet. Derfor vil de fattige landene bli hardest rammet, selv om disse har betydelig lavere utslipp pr. innbygger enn industrilandene. Klimaendringene vil derfor bidra til å forsterke problemer knyttet til fattigdom. Kort sagt: den rike verden kan beskytte seg mot naturkatastrofer og er stadig barskere klima. Den fattige delen av verden kan det ikke. Fattig og rik også i krisetid Sammenlign orkanen Katarina i USA og syklonen Nargis i Bruma: Orkanen Katarina, som rammet New Orleans i 2005, kostet nesten menneskeliv og utallige millioner i oppbygging og skadeerstatning. Når syklonen Nargis 3 år senere rammet Burma døde mennesker. Mer enn en million mennesker mistet hjemme sine. Den samme sammenligningen viser også forskjellen likestilling gjør. Blant de døde i Burma var det dobbelt så mange kvinner som menn. Årsaken er at kvinner ofte ikke kan svømme og er dårligere til å klatre. I USA døde det omtrent like mange menn som kvinner under katastrofen. Den rike verden kan beskytte seg mot naturkatastrofer og er stadig barskere klima. Den fattige delen av verden kan det ikke. Hva kreves? G77 mener OECD landene må sette av % til klimatiltak. I dag bruker OECD landene ca 0.3 % til bistand totalt. Dette tilsvarer120 mrd dollar. Altså den rike delen av verden må bruke omtrent 5 ganger så mye som all dagens bistand for å gjøre en forskjell. EU kommisjonen mener det er realistisk å sette av av 100 mrd USD til rensetiltak og teknologi, 60 mrd USD til tilpasningstiltak. 15

9 Med vannet kommer sykdommer Klimaendringene fører til at omfanget av sykdommer som malaria øker. Mer enn 60 millioner flere mennesker i Afrika vil være utsatt for malaria hvis temperaturen øker med to grader, fordi malariamyggen kan spre seg. Malaria rammer gravide kvinner og små barn hardest. I tillegg ser vi en økning av sykdommer som tyfus og kolera etter flom og sykloner. Etter at syklonene eller flomvannet har skyllet innover landet så er helseklinikker ofte ødelagt og fattige land har ofte ikke ressurser til å gjenoppbygge det som uværet har knust. Hva gjør CARE? Nødhjelp og gjenoppbygging: CARE gir akutt nødhjelp når samfunn rammes av naturkatastrofer. I 2009 fikk 10 millioner mennesker nødhjelp. Majoriteten av disse var kvinner og barn. Der hvor oversvømmelser og flom skyller vekk hus og livsgrunnlag jobber CARE på spreng for at mennesker, dyr, hjem og eiendeler skal sikrers. Rask og effektiv nødhjelp hindrer spredning av vannbårne sykdommer som malaria, kolera og tyfoid. CARE jobber også forebyggende. Noen steder handler det om å gi kunnskap om at når flomvannet kommer så må alle klatre opp i høyden, enten i et tre eller et hustak. Det handler om å lære mennesker, da særlig jenter og kvinner å svømme slik at de ikke drukner. CARE jobber også for å utvikle billige og smarte redningsvester. Vi bidrar også slik at mennesker som lever på steder der flomvann ofte kommer ikke får alt ødelagt ved blant annet å bygge høye murer og sikrere hus. Stephen Pacala, direktør for Princeton Environmental Institute, uttalte i 2008 at verdens 500 millioner rikeste mennesker var ansvarlige for 50 prosent av alle klimagassutslipp. FN anslår at verdens 500 millioner fattigste mennesker som lever for mindre enn èn dollar dagen slipper ut bare 1,5 prosent av verdens totale utslipp. En innbygger i verdens rikeste land, Norge, slipper ut i rundt av 10 tonn CO2 årlig: En innbygger i verdens fattigste land, Niger, slipper ut 30 kilo CO2 årlig: Altså forurenser hver og en av oss mer enn 300 mennesker i Niger. CARE KLIMAARBEID CARE jobber hver dag for å forebygge klimakatastrofer og gjøre fattige mennesker bedre rustet til å talke de klimaendringene de allerede kjenner på kroppen. CAREs klimaarbeid spenner vidt. På den ene siden jobber CARE med konkrete prosjketer på grasrotvivå. På den andre siden jobber CARE politisk med store linjer og aktører. Kort fortalt kan CAREs klimaarbeid deles inn i fire hovedområder. 1. CARE fremmer lokalsamfunnenes egen tilpasning For at konsekvensene av klimaendringene ikke skal bli for store for de fattige, er det viktig at det blir satt i gang øyeblikkelige tiltak som kan redusere skadene etter en naturkatastrofe. Men de fattige har ofte få muligheter og ressurser til selv å kunne tilpasse seg de nye utfordringene. CARE mener at fattige mennesker selv må få være med å finne den tilpasningen som fungerer best for dem. CAREs arbeid i lokalsamfunnene går i stor grad ut på å redusere risikoen for katastrofer. Vi vet at hvis vi styrker verdens fattige mennesker FØR neste klimakatastrofe, unngår vi ikke bare nød, lidelse og menneskeliv. Vi sparer også penger. For hver ene krone vi investere i det å forebygge klimakriser, sparer vi syv kroner i nødhjelp. I tillegg jobber CARE for å gjøre de fattige mer motstandsdyktige ved at de får flere ulike inntektskilder. Det er viktig at de samfunnene som CARE jobber i, forstår og får ta del i tilpasningen som gjøres. Innbyggerne må derfor få kontroll over ressursene, tilgang til informasjon og teknologi og makt og mulighet til å delta i avgjørelser som angår dem. Kvinner i utviklingsland er mest sårbare for klimaendringene på grunn av sin tradisjonelle tilknytning til hus, hjem og landbruk. Kvinner har også større sannsynlighet for å dø i naturkatastrofer. CARE mobiliserer derfor spesielt kvinner og andre sårbare grupper og sørger for lik fordeling av ressurser og tjenester som er viktige for å få til tilpasningen. 2. Karbonkvoter for fattige Det er laget mange prosjekter for å redusere klimagassutslippene i atmosfæren, spesielt når det gjelder karbondioksid. To av utslippsprosjektene handler om måten landområder benyttes på og bruken av karbonvennlige energikilder. Den største utfordringen for CARE er å utvikle langsiktige, bærekraftige programmer som hjelper fattige mennesker i deres innsats med å minske klimagassutslippene. Det betyr at vi, i samarbeid med nasjonale myndigheter, må se på nye måter å jobbe på, og kanskje belønne husholdninger og bønder som tar i bruk teknologi med alternative energikilder, som for eksempel solcellepanel eller mer miljøvennlig kokeutstyr. CARE utvikler energiprosjekter som viser en klar sammenheng mellom energi og fattigdomsbekjempelse og sørger for at fattige mennesker har en stemme i avgjørelser som angår dem. CARE jobber både på lokale, nasjonale og internasjonale nivå for å etablere en politikk som tar spesielt hensyn til de fattige. I tillegg oppmuntrer CARE til bruk av prosjekter som begrenser utslipp av klimagasser, reduserer fattigdom og hjelper til med å ta vare på sårbare økosystemer. 3. Påvirke sosial rettferdighet og fattigdomsbekjempelse CARE jobber med politisk påvirkning gjennom store nettverk og allianser som kan identifisere, analysere og påvirke det internasjonale samfunnet til å velge alternativer som er til det beste for de fattige. Gjennom en global kampanje er CARE med på å rette fokus mot større investeringer i arbeidet med katastroferedusering. I tillegg jobber vi for at det skal bli enklere for de fattige å få de midlene som trengs for å tilpasse seg klimaendringene og utvide mulighetene for at fattige mennesker kan delta i og få utbytte av karbonkvotene. 4. CARE jobber for å bli mer klimasmarte Klimaendringer er en stor utfordring til måten CARE og andre hjelpeorganisasjoner jobber på. Før det første må vi ta klimaendringene med i vurderingen når vi lager utviklingsprosjekter eller planlegger hvordan vi skal hjelpe lokalsamfunn med å reise seg igjen etter katastrofer. I CAREs programprinsipper står det at CARE har forpliktet seg til å tilpasse alt vi gjør, måten vi gjør det på og hvor vi jobber, til klimaendringene. Utfordringen vår er å vite hva disse forpliktelsene går ut på, forstå dem og bruke dem på riktig måte. CARE er forpliktet til å integrere klimaendringer i programmer og operasjoner. Rundt om i verden arbeider CAREs medlemsland og ulike landkontor med å gjøre forandringer som gjør oss mer klimasmarte

10 PROFILEN Tekst: Bente Bakken Foto: Anne Lise Norheim KORT OM SIRI Navn: Siri Margrethe Kalvig Født: 6. november 1970 Med håp for fremtidens miljø Siri Kalvig er nødt til å være optimist på vegne av miljøet. Noe annet betyr å gi opp. Og det gjør en bare ikke! slår hun fast. Bakgrunn: Siri vokste opp på Våland i Stavanger og har vært engasjert i miljøspørsmål helt siden ungdomstiden. Hun er utdannet meteorolog, men har også studert fysikk og astrofysikk. Siri ble kjent som «værdame» på TV2, men er også gründer og tidligere administrerende direktør i værvarselselskapet Storm Weather Center, som ble etablert i I dag sitter hun i Storms styre og jobber med strategiske satsinger, samtidig som hun er stipendiat ved Universitetet i Stavanger. Aktuell med Klimaklok et kurs for norske lærere og lærerstudenter. Samt med boka «Vilt, vakkert vær». Ble tidlig miljøbevisst: Siri Kalvig har vært opptatt av å ta vare på miljøet siden tidlig ungdomsalder. Nå etterlyser hun økt satsing på offshore vindkraft. Siri er gift med Kjell Erik Østdahl og har døtrene Sara (10) og Silje (6). Familien bor i Stavanger. Som fersk student og Natur og Ungdom-sympatisør, syklet Siri Kalvig rundt i Oslo med munnbind og kjeftet på drosjesjåfører som lot bilen gå på tomgang. Hun var også medlem av Framtiden i våre hender, gikk i demonstrasjonstog, solgte Bellona-bladet og var fast kunde på Fretex. I dag er engasjementet minst like sterkt, men virkemidlene har endret seg. Nå tyr hun til foredragsserier, bokskriving og undervisning for å skape økt bevissthet om miljøvern og klimaproblematikk blant folk flest. Og her er det fortsatt en jobb å gjøre. Undersøkelser viser at nordmenn er noen av de minst bekymrede for klima. Nylig leste jeg også i TIME Magazine at færre amerikanere enn før mener at klimaendringer er den viktigste utfordringen verden står overfor. Det kan virke som om utviklingen har gått i feil retning det siste året. Rett etter at FNs klimapanel kom med sin rapport i 2007, var det en større vilje til å gjøre noe med problemene, sier hun og legger til: Jeg tror nok at dette med menneskeskapte klimaendringer har sunket inn hos de fleste, men at flere enn før virker mer likegyldige til hva det innebærer, det gjør meg trist. Undersøkelser viser at nordmenn er noen av de minst bekymrede for klima. Københavntoppmøtet Siri er skuffet over utviklingen i forkant av FNs klimakonferanse i København. Det var utrolig høye forventninger til denne konferansen, men plutselig begynte alle å snakke om at man ikke ville bli enige om bindende mål, bare rammeverk. Jeg synes at det blir alt for mye politisk spill fokuset på klimautfordringene og effektive tiltak havner i bakgrunnen. Samtidig er konferansen den beste muligheten vi har til å enes om utslippsreduksjoner. Nå er visst USA og Kina blitt enige om å bli enige, så det er jo håp. Hun har forståelse for at prosessen er komplisert. Ta for eksempel «skadelige menneskeskapte klimaendringer». Hva er «skadelig»? I Australia mener mange at et CO2-nivå på 500 deler per million (ppm) i atmosfæren er greit nok. Samtidig finnes en bevegelse ved navn 350.org, som mener at vi må stabilisere utslippene på 350 ppm. Per i dag ligger vi rundt 380 ppm. Og på toppen av det hele har diskusjonen en sterk etisk dimensjon. For hvem rammes hardest av klimaendringene? Fattige land. Og hvem har hittil stått for mesteparten av utslippene? Rike, industrialiserte land

11 Kanskje kan klimautfordringene være en vei mot å skape en bedre verden? Tenk deg om hver gang du planlegger å bruke bilen. Er det helt nødvendig? Kildesorter Siris klimatips Selv har Siri valgt å fokusere på formidling av det fysiske grunnlaget for FNs rapport, ikke den politiske prosessen rundt håndteringen av klimaendringene. Men jeg merker at jeg blir frustrert over hvor sakte det går å få på plass mekanismer for å kontrollere utslippene. Noe av problemet er at forurensningen ikke ramler ned i vår egen bakgård den påvirker folk som bor på andre siden av jordkloden. Dermed oppstår en avstand til skadevirkningene som gjør det vanskelig å lage effektiv politikk. I tillegg rammer klimaendringene ikke bare folk langt borte, men også de som ennå ikke er født noe som igjen skaper avstand til problemene, sier hun. Siri mener dessuten at enkelte fagfolk bidrar til å forvirre og forsinke håndteringen av klimakrisen. Det finnes alltid forskere som rir sine egne kjepphester, da først og fremst de såkalte «klimaskeptikerne». De er kanskje opptatt av alt vi ikke vet nok om som for eksempel solstråling. OK, men det betyr ikke at vi ikke kan nok om de totale klimaproblemene og at det er nødvendig å gjøre noe med dem, påpeker hun og lufter en viss frustrasjon over dem som ikke anerkjenner FNs klimapanel og den siste rapporten derfra. De tenker heller konspirasjonsteorier og henger seg opp i ting vi ikke vet nok om ennå. Dette hindrer effektiv handling. CAREs klimaarbeid Siri skulle egentlig ha vært CARE-ambassadør i forbindelse med høstens TV-aksjon. En tettpakket timeplan kom i veien, men den dårlige samvittigheten Siri Kalvig under premieren på foredragsturneen «Himmel og hav» om hva som er fakta og hva som er myter i klimaendringer. (Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix) døyves ved at hun i det minste var ute med bøssa og samlet inn penger blant «siddisene» i nabolaget. Jeg skulle veldig gjerne ha vært ambassadør, altså! bedyrer hun. Siri synes at CARE har staket ut en riktig kurs for å forebygge klimakatastrofer og gjøre verdens fattige bedre rustet til å møte klimaendringer som ikke kan forhindres: Fremming av lokalsamfunnenes egen tilpasning, karbonkvoter for fattige, politisk påvirkningsarbeid for å skape sosial rettferdighet og fattigdomsbekjempelse, samt integrering av klimadimensjonen i CAREs arbeid. De fire satsingsområdene gir god mening. Jeg liker spesielt godt kombinasjonen av konkrete prosjekter på grasrotnivå og det å arbeide politisk med store linjer og aktører. Begge deler er viktig. Jeg tror ikke at det går an å frikoble det personlige fra det politiske. Vi kan ikke få til positive endringer uten bidrag fra enkeltindivider og ivaretakelse av de fattigste blant oss. Men det går heller ikke uten handling fra politiske beslutningstakere, sier hun og leker litt med de store visjonene: Angående karbonkvoter hva om alle mennesker fikk en egen CO2-kvote som virker slik at når du for eksempel fyller bensin på bilen og betaler med kredittkort, trekkes det fra kvoten din også? Om du har ekstra stort kvotebehov, kan du kjøpe overskuddskvoter av folk i andre land, så som en jordbruker i Bangladesh. Da kunne vi hatt et kvotesystem som berører alle mennesker i verden, og samtidig en ny inntektskilde for enkeltpersoner i fattigere strøk. Hun ler. Kanskje er det ren utopi. Men vi driver jo allerede med kvotehandel på bedriftsnivå. Hva om Norge, et lite og velfungerende land, kunne ha eksperimentert med individuelle løsninger? Det hadde vært utrolig spennende. Makt som bør brukes Siri presiserer at hun ikke forventer en løsning på klimakrisen selv om det norske folk senker innetemperaturen med to grader. Mange blir oppgitt over at mye ansvar lastes over på de private husholdningene samtidig som det åpnes kullkraftverk i Kina hver uke. Men som før nevnt: Det personlige og det politiske henger sammen. Vi må alle ha en bevissthet om klima og gjøre det vi kan for å spare energi og redusere utslipp i hverdagen. Gjennom daglige gjøremål signaliserer vi mye til politikerne. Det gir dem forhåpentligvis den lokale forankringen som de trenger for å ta tøffe avgjørelser, sier hun. Du har tross alt mye makt som forbruker og velger. Som den selverklærte optimisten hun er, ser Siri også en positiv side ved klimakrisen. Alle kriser bærer også i seg en mulighet. Det er i krisetider at menneskene klarer å gjennomføre de største omstillingene. Kanskje kan klimautfordringene være en vei mot å skape en bedre verden? Siri har en rekke tips til hvordan du kan skape en grønnere hverdag. De samsvarer med tiltak som familien selv har gjennomført. Blant annet står det både en hybrid og en elbil i garasjen, skjønt mor og barn bruker helst føttene eller sykkel. Engasjer deg: Meld deg inn i en miljøorganisasjon og bruk stemmeretten til å støtte partier med en god miljøpolitikk. Lær barna å bli klimabevisste og idealistiske gjennom hele oppveksten. Det er en investering i fremtiden. Vær energiøkonomisk: Slå av lys og skru ned temperaturen i rom som du ikke bruker. Hvis du bruker varmekabler, sørg for «smarte» termostater. Hold dører lukket. Kjøp varmepumpe (noe Siri ikke har rukket ennå, men det står høyt på listen). Etterisoler og bytt ut gamle vinduer. Ikke la kjøleskapsdøra stå åpen. Vask tøy på lavest mulig temperatur og unngå halvfull vaskemaskin. Heng tøyet til tørk, dropp tørketrommelen. Vær en bevisst forbruker kjøp kortreist mat og miljømerkede produkter, handle brukt (klær, møbler m.m.) og forsøk å reparere før du kaster. Se der finner du mange tips. 20

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

World Wide Views on Global Warming

World Wide Views on Global Warming World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultatene fra Norge Rapport 3 2009 World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultater fra Norge ISBN 978-82-92447-38-3 Utgitt: Oslo, september

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Fokus: Sult og ernæring Anledning: Verdens matdag, 16. oktober Trinn: 7-9 klasse Nødvendige hjelpemidler Internett Prosjektor/skjerm Penn og papir Introduksjon

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Reisebrev 21. desember 2013

Reisebrev 21. desember 2013 Reisebrev 21. desember 2013 Jeg er akkurat tilbake i Cebu City, etter noen dager i Tacloban. Jeg har pakket det meste av utstyret, og er ikke langt unna å dra til flyplassen. Derfra blir det Seol/Korea-

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Manus til powerpoint fasteaksjonsforedrag

Manus til powerpoint fasteaksjonsforedrag Manus til powerpoint fasteaksjonsforedrag Slide 1: Litt informasjon til deg som skal holde foredraget: Dette foredraget holdes beste gjennom også å vise fasteaksjonsfilmen som følger med. Filmen finnes

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde Oversikt Bakgrunnsbilde Innovasjon er nøkkelen Hvordan kunne så mange økonomer ta så feil så lenge? Vi trenger også samfunnsmessig læring Vi må tenke innovasjon og global anvendelse Bakgrunnsbilde Eksplosiv

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer