Høring - alkohollovens reklamebestemmelser

Transkript

1 Formannskapet Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 85/14 PS 86/14 PS 87/14 PS 88/14 Innhold Høring - alkohollovens reklamebestemmelser Kommunereformen Åpningstider bibliotek Kulturskolen - hva nå? PS 89/14 Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel Andregangsbehandling PS 90/14 Forespørsel om kjøp av festeeiendommen Nordbø PS 91/14 Byggeprosjektoppfølging - Sept 2014 PS 92/14 PS 93/14 PS 94/14 PS 95/14 Kirkeparken omsorgssenter - driftsorganisering og konsekvenser Diverse referatsaker Godkjenning av protokoll Søknad Dansefestival Barents Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

2 Saksbehandler: Bente Foshaug Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Formannskapet Vedlegg 1 Hoeringsnotat Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Høring - alkohollovens reklamebestemmelser Saken gjelder Hammerfest kommune er invitert til å avgi høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endringer i alkohollovgivningen. Høringsfristen er 7. oktober Sakens bakgrunn og fakta Hovedregelen i dag er at alkoholreklame er forbudt jf. alkoholloven 9-2, men at det finnes visse unntak for hva som er å anse som alkoholreklame i alkoholforskriften Alkoholloven definerer reklame som «massekommunikasjon i markedsføringsøyemed» jf. alkoholforskriften Det er et mål å opprettholde et strengt og effektivt forbud mot alkoholreklame i Norge. Imidlertid er det endringer i samfunnet, som større krav til forbrukerinformasjon og den teknologiske utviklingen, som gjør det nødvendig å vurdere justeringer tilpasset dagens situasjon. Samfunnsutviklingen har skapt utfordringer når det gjelder fortolkningen av reklameregelverket, og på visse områder er det utviklet aksept for en praktisering av reklameforbudet som ikke samsvarer helt med dagens regelverk. Forslagene til departementet går dels ut på endringer i lov og forskrift, og dels på å ta inn presiseringer og utdypinger i alkoholveilederen eller i alkoholforskriften for å gjøre regelverket klarere. Felles for alle forslagene er at endringene fremdeles ikke vil tillate alkoholpositiv omtale av produkter, og at omtale, bildebruk mm skal være nøktern og nøytral, uten at alkohol fremheves foran andre produkter. En sentral forutsetning som ligger til grunn for forslagene, er at informasjonen kun kan gis de som selv søker informasjonen. Begrunnelsen for forslagene er i hovedsak å rydde opp i regelverket, og gjøre det enklere å forholde seg til regelverket gjennom klarere rammer for hva som er tillatt og ikke, tilpasse regelverket til den teknologiske utviklingen og å gi et regelverk som imøtekommer forbrukernes behov og forventninger til faktainformasjon om alkoholholdig drikk.

3 Nærmere om de enkelte forslagene «Massekommunikasjon» Departementet anser brosjyrer om alkoholholdige produkter for å være massekommunikasjon. Det må derfor gis en unntaksbestemmelse i alkoholforskriften dersom brosjyrer skal kunne gis ut på forespørsel. Det foreslås at det gis et unntak fra reklameforbudet i ny 14-3 nr. 10 for nøkterne, ikke produktspesifikke faktaopplysninger som forbruker selv må oppsøke. «Markedsføringsøyemed» Begrepet «markedsføringsøyemed» har skapt mange fortolkningsproblemer og usikkerhet. Departementet ønsker å presisere nærmere hva som er å anse som markedsføringsøyemed. Departementet foreslår at det presiseres at det foreligger markedsføringsøyemed når det er et ikke uvesentlig siktemål å fremme salg, både av et spesielt produkt og av alkoholholdig drikk generelt. Videre foreslår departementet noen momenter som bør inngå i vurderingen av om det foreligger markedsføringsøyemed: Hvem som er avsender av informasjonen. Dersom avsender har økonomisk interesse i, eller direkte eller indirekte kan oppnå andre fordeler ved å informere om alkohol eller gi assosiasjoner til alkohol, vil dette være en sterk indikasjon på at det foreligger markedsføringsøyemed. Hvem som har tatt initiativ til kommunikasjonen. I tilfeller hvor avsender både er initiativtaker og har økonomisk interesse i å gjøre informasjonen tilgjengelig, vil dette forsterke indikasjonene på at det foreligger markedsføringsøyemed. Innhold i og utforming av informasjonen. Hvordan informasjonen er formidlet. Hvilken kommunikasjonskanal som benyttes kan si noe om hvem som er ment som mottakere av informasjonen, og dermed også noe om formålet bak kommunikasjonen. Endringene foreslås tatt inn i alkoholforskriften 14-2 nytt annet ledd. Generell omtale og generelle bilder av alkohol Generell omtale og ikke produktspesifikk informasjon fra bransjeaktører om for eksempel ulike typer alkoholholdig drikk, råvarer, tilvirkning, oppbevaring, bruksområder, hvilken mat ulike typer drikkevarer passer til, servering mv. har i praksis blitt ansett å falle utenfor reklameforbudet. Likevel mener departementet at det ikke er tvil om at også slik generell omtale har som formål å skape økt oppmerksomhet om og økt interesse for alkoholholdige drikkevarer. Praksisen som har utviklet seg, er derfor ikke godt nok forankret i regelverket. Departementet foreslår at det bør gis et begrenset unntak for nøktern, ikke produktspesifikk informasjon. Formålet er at forbrukerne skal få nødvendig informasjon. Informasjonen skal ikke

4 være utformet slik at den fremstiller bruk av alkohol på en positiv måte, og skal begrenses slik at kun de som søker informasjonen selv eksponeres for informasjonen, for eksempel på bryggerienes hjemmesider. I eksempelvis dagligvarebutikker må informasjonen plasseres slik at kun de som ønsker informasjon om alkohol eksponeres for dette. Det foreslås videre at det i noen grad skal være tillatt å vise bilder av det som fremstår som alkoholholdig drikk. Bildene må imidlertid fremstå som nøytrale, eksempelvis som en illustrasjon eller lignende. Bildene må presenteres i sammenhenger hvor forbrukeren selv søker informasjonen. Departementet foreslår at endringene tas inn i alkoholforskriften 14-3 nr. 10. Produktopplysninger om alkoholholdig drikk fra salgs- og skjenkesteder. Departementet foreslår at det presiseres i alkoholforskriften i ny bestemmelse 14-3 nr. 11 hva som er tillatt informasjon i salgssituasjonen. Det vil da ikke være nødvendig å vurdere om det foreligger et markedsføringsformål, siden informasjonen vil være tillatt gjennom unntaket. Det foreslås at det skal være tillatt å gi informasjon som er nødvendig for at kunden skal kunne avgjøre om han eller hun skal kjøpe produktet. Det vil derfor kun tillates produktinformasjon i form av objektive karakteristika om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder, samt bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Informasjonen må ikke være alkoholpositiv. Omtalen må ikke skje på en måte som fremhever alkoholholdige drikker fremfor alkoholfrie drikker eller øvrige varer. Det settes også krav til utformingen av informasjonen, slik at det ikke tiltrekker seg særlig oppmerksomhet, for eksempel gjennom skrift og fargevalg. For salgs- og skjenkesteder foreslås det at informasjon om alkoholholdig drikk kun gis i tilknytning til salgs-/skjenkesituasjonen. Dette er derfor foreslått presisert i alkoholforskriften 14-3 nr. 11, gjennom et krav om at opplysningene må være plassert i nær fysisk tilknytning til områdene hvor salg eller skjenking foretas. Produkt- og prisopplysninger i nettbutikker særlig om bruk av bilder Vinmonopolet og bevillingshavere som har bevilling til å selge alkoholholdig drikk gruppe 1 i nettbutikk, kan gi produkt- og prisinformasjon om de produktene som selges i nettbutikken, jf. alkoholforskriften 14-3 nr. 8. Det er strengere regler for Vinmonopolet enn for andre bevillingshavere som har bevilling til nettsalg, da Vinmonopolet ikke kan legge ut bilder av sine produkter mens andre bevillingshavere kan legge ut bilder av sine produkter på nærmere vilkår. Departementet foreslår at reglene for bildebruk gjøres like for Vinmonopolet og de andre bevillingshaverne. Departementet foreslår derfor at bilder av produktene også skal gjøres tilgjengelig i Vinmonopolets nettbutikk. Det foreslås videre at det presiseres at bildene skal være tatt mot nøytral bakgrunn. Endringene tas inn i alkoholforskriften 14-3 nr. 8. Annonser for salgs- og skjenkestedet Opplysning fra et salgs- og skjenkested om at de selger alkoholholdig drikk og hva slags drikk de selger, er omfattet av reklameforbudet. Annonser om salgssted eller skjenkested med

5 informasjon om stedets navn, adresse og åpningstider samt bevillingsrettigheter er unntatt fra reklameforbudet jf. alkoholforskriften Ordet «annonse» dekker annonser i alle medier, også på internett. Imidlertid mener departementet at ordlyden ikke dekker tilfeller der salgs- eller skjenkestedet selv oppretter en hjemmeside eller profil på sosiale medier. Departementet foreslår derfor at det presiseres at slik informasjon også kan gis på salgs- eller skjenkestedets egne nettsider. Videre mener departementet at det også må være tillatt å annonsere for nettbutikker som selger alkohol på lik linje med å annonsere for fysiske salgssteder. Det foreslås en presisering av dette i alkoholforskriften 14-3 nr. 3. Produkt- og prisopplysninger på skjenkestedets hjemmeside - menyer Pris og produktopplysninger om alkoholholdig drikk på skjenkesteders hjemmesider eller i sosiale medier vil normalt anses som alkoholreklame. Etter gjeldende regelverk er det ikke tillatt å publisere barmeny/vinkart/ølliste på egne hjemmesider. I praksis har flere skjenkesteder lagt ut drikkemenyer på egne nettsider. Departementet foreslår at det tillates at skjenkesteder publiserer sin meny på sine hjemmesider. Informasjonen om alkoholholdig drikke skal ikke være positivt fremstilt, og det skal være en symmetri i fremstillingen av mat, alkoholfri drikke og alkoholholdig drikke. Det innebærer at dersom det legges ut bilder av mat og alkoholfri drikke i menyen, vil det på samme måte være tillatt å legge ut bilder av de alkoholholdige produktene. Det vil ikke være tillatt å fremheve de alkoholholdige drikkene mer enn de øvrige produktene serveringsstedet har. Publisering på sosiale medier vil ikke være tillatt, da man når langt flere personer på sosiale medier, og at informasjonen i større grad spres til personer som ikke selv har søkt informasjonen. Endringene tas inn i alkoholforskriften i ny bestemmelse 14-3 nr. 12. Produkt- og prisopplysninger på salgsstedets hjemmeside om hvilke produkter som tilbys på utsalgsstedet Departementet ønsker at også salgssteder på en nøktern måte skal kunne informere på sine hjemmesider om sitt produktutvalg. Begrunnelsen er hovedsakelig lik som for forrige punkt som gjelder skjenkesteder. Informasjon om alkohol kan kun gis dersom det gjøres likt for hele produktutvalget. Endringen er foreslått tatt inn i alkoholforskriften ny 14-3 nr. 12 Produktopplysninger og bilder på produsentenes og grossistenes hjemmesider Produsenter og grossister som ikke selger sine alkoholholdige drikker direkte til forbrukere kan ikke legge ut omtale eller bilder av sine produkter på sine hjemmesider eller på sosiale medier, da det regnes som alkoholreklame. Departementet foreslår at produsentene og grossistene skal få legge ut objektiv faktainformasjon om sine produkter på sine hjemmesider. Dette av hensyn til forbrukernes behov for informasjon. Det foreslås også at det skal være tillatt med bilder av produktene i tillegg til omtale. Det må gis tilsvarende informasjon om alkoholfri drikke eller andre produkter som er i produsentenes og grossistenes produktutvalg, slik at alkoholholdige drikker ikke fremheves. Da informasjon ønskes gitt av hensyn til forbrukerne, oppstilles det i forslaget også krav om at informasjonen

6 må inneholde noen minimumsopplysninger om ingredienser, energi-, alkohol- og nettoinnhold i produktene. Videre må det gis informasjon om at alkohol kan ha skadevirkninger. Kravene om informasjon om skadevirkninger vil kun gjelde dersom det legges ut opplysninger om konkrete alkoholholdige drikker. Endringene tas inn i alkoholforskriften 14-3 nr. 13. Sosiale medier omfattes ikke av forslaget. Hvilke produkter som omfattes av reklameforbudet I dag er det en utfordring at bransjeaktørene markedsfører andre produkter med samme varemerke/kjennetegn som alkoholholdig drikke. Dette fungerer da som indirekte reklame for produktet det er ulovlig å reklamere for. For å unngå dette, er det forbudt å reklamere for andre varer som har samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk. Det er forbudt å la alkoholholdig drikk inngå i reklame for andre varer og tjenester jf. alkoholloven 9-2. Dette gjelder også gavepakker og andre produkter og arrangementer som inkluderer alkoholholdig drikk, eksempelvis formuleringer som «Fem retters middag inkl. vinmeny». Helsedirektoratet har likevel godtatt at det informeres om at alkohol inngår i et pakketilbud. Departementet mener at informasjon om produktet blir ufullstendig dersom informasjon om at alkoholholdig drikk eller alkoholrelaterte varer og tjenester inngår i produktet, utelates. Imidlertid er slik informasjon ikke i tråd med reklameforbudet, og departementet foreslår derfor et unntak fra reklameforbudet for slik informasjon. Departementet skiller mellom alkohol som en del av andre varer og tjenester, og pakker der alkoholen står i sentrum og tilleggseffekter brukes for å fremme alkohol. Unntaket formuleres i ny bestemmelse i alkoholforskriften 14-3 nr. 15, der vilkårene for å få gi slik informasjon er at den alkoholrelaterte varen eller tjenesten utgjør en mindre del av produktpakken som tilbys, og opplysningen om varen eller tjenesten vil bli klart ufullstendig dersom det ikke opplyses at alkohol er en del av pakken. I tillegg vil det kun være tillatt å opplyse at alkoholholdig drikke inngår i pakken, men ikke en spesifisering av hvilken drikke. Særlige vurderingstemaer Informasjon om taxfree-utvalg på fly for forhåndsbestilling «charterkataloger» Helsedirektoratet har i praksis tillatt kataloger og personlig korrespondanse til taxfreekunder som grunnlag for forhåndsbestilling på såkalte charterreiser. Det er klart at slik kommunikasjon omfattes av reklameforbudet. Da det vil være vanskelig å opprettholde taxfree-salg på charterflyene dersom praksisen strammes inn, foreslår departementet at det tas inn et unntak i alkoholforskriften. Departementet foreslår at det tillates en nøktern informasjon om hvilke alkoholholdige produkter som kan forhåndsbestilles. Videre ønsker departementet at det kun skal være tillatt å sende ut kataloger med informasjon om alkoholholdige drikker til kunder som selv har bedt om det. Informasjon om alkoholholdig drikk skal bare være tilgjengelig for de som skal reise. Ny unntaksbestemmelse er foreslått tatt inn i 14-3 nr. 14 i alkoholforskriften.

7 Messer, festivaler, omvisninger, kurs og foredrag Departementet foreslår at forbrukerne skal kunne få informasjon direkte fra produsenter og grossister på messer og festivaler, men slik at det så langt som mulig sikres at det kun er forbrukere som har oppsøkt informasjonen selv som får den. Informasjon om alkoholholdig drikk fra produsenter i form av omvisning i produksjonslokaler og informasjon om alkoholholdig drikk i tilknytning til dette, foreslås tillatt på samme måte som for messer og festivaler. Det foreslås at det åpnes for at alkoholnæringen selv kan ta initiativ til kurs og foredrag om alkohol. For alle forslagene foreslås en minimumsaldersgrense på 18 år for å komme inn på områder der det informeres om alkohol, samt at informasjonen skal skje på et avgrenset område uten fri tilgang, slik at det for eksempel må tas inngangspenger eller selges billetter. Slik vil bare kunder som selv søker informasjonen bli eksponert for den. Forslaget er tatt inn som ny bestemmelse i alkoholforskriften 14-3 nr. 16. Markedsføring av slike arrangement er tenkt regulert i ny bestemmelse i alkoholforskriften 14-3 nr. 17. Det kan etter forslaget gis nøktern og nødvendig informasjon om arrangementet. Utdeling av alkoholholdig drikk smaksprøver Utgangspunktet er at utdeling av gratis smaksprøver er forbudt jf. alkoholloven 8-6a. Ved utdeling av smaksprøver mot vederlag, er det er spørsmål om det skal kreves skjenkebevilling for utdeling av smaksprøver. Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på saken. Emballasje og etiketter Bruk av personnavn på etiketter og emballasje er blitt stadig mer vanlig. Personnavnene er i noen tilfeller også blitt merkenavn med et produktsortiment som kan spenne fra husholdnings- eller kokkeprodukter, til alkoholholdig drikke. Departementet foreslår en ny 14-3 nr. 18 angående bruk av eget personnavn som merkenavn på emballasje eller etiketter, særlig tiltenkt de med kjente personnavn som også har andre produkter tilknyttet navnet sitt. Forslaget legger opp til at det skal være en ulikhet i utformingen som gjør at personnavnet som fremgår av en etikett/emballasje til alkoholholdig drikk, skal være visuelt annerledes enn merkenavnet slik at det ikke gir assosiasjoner til merkenavnet eller de produkter og tjenester merkenavnet er knyttet til. Det foreslås også at det gis et unntak i ny bestemmelse i alkoholforskriften 14-3 nr. 19, som tillater påføring av kjennetegn eller annen merking som dokumenterer at et produkt oppfyller krav til produksjonsmåte, opprinnelse og innhold, for eksempel at

8 produktet er uten allergener, eller merket som Fairtrade, Økologisk og Nyt Norge. Merking av produktet om at det har vunnet priser og lignende, foreslås ikke tillatt. Reaksjoner ved brudd på regelverket. Departementet har ikke foretatt vurderinger av nye reaksjonsalternativer i forbindelse med høringen. Departementet ber om synspunkter fra høringsinstansene på behovet for nye reaksjonsmåter. Økonomiske og administrative konsekvenser De nye bestemmelsene antas å kunne hjelpe kommunene i forbindelse med tilsyn med salgs- og skjenkesteder da det vil være klarere hva som omfattes av reklameforbudet. Forslaget vil ellers ha få merkbare konsekvenser for kommunene. Rådmannens vurdering Hammerfest kommune er opptatt av en streng håndheving av forbudet mot alkoholreklame, slik at informasjon om alkohol kun skal treffe dem som søker det selv. Samtidig ser man at forbrukerne har behov for og ønske om informasjon om produktene. Det er rådmannens oppfatning at høringsforslaget i stor grad går ut på presisering og utdyping av regelverket, noe som vil innebære en større klarhet for aktørene. Klarhet i hva som anses som ulovlig alkoholreklame er også en fordel for kommunenes tilsyn med skjenke- og salgsbevillinger da tilsynet også skal vurdere om det er ulovlig alkoholreklame på salgs- /skjenkestedet. De foreliggende forslagene minker avstanden mellom regelverk og praktiseringen av reklameforbudet for alkohol. Det bør være et mål at regelverket er så klart som mulig, da det også gjør at regelverket blir lettere tilgjengelig for aktørene. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest Kommune avgir med dette følgende høringsuttalelse til de foreslåtte endringene i alkoholforskriften: Hammerfest kommune er opptatt av en streng håndheving av forbudet mot alkoholreklame, slik at informasjon om alkohol kun skal treffe dem som søker det selv. Samtidig ser man at forbrukerne har behov for og ønske om informasjon om produktene. Nærmere om de enkelte forslagene: Begrepet massekommunikasjon Hammerfest kommune oppfatter dette forslaget som en utviding av unntakene fra reklameforbudet da man med forslaget ønsker å tillate brosjyrer med informasjon om alkoholholdige drikker. Hensynet til å unngå å alminneliggjøre alkoholbruk taler mot å foreta en slik endring som foreslått. Hammerfest kommune ser likevel at forbrukerne ønsker informasjon om produktene de vurderer å kjøpe. Videre vil man kunne unngå en alminneliggjøring av alkoholbruk gjennom vilkåret om at brosjyrene kun skal være tilgjengelig for de som ber om brosjyrene, samt krav til at opplysningene må være nøkterne faktaopplysninger. Hammerfest kommune støtter forslaget.

9 Begrepet markedsføringsøyemed Den foreslåtte endringen anses som en presisering av begrepet, med mål om å tydeliggjøre hva som anses å være markedsføringsøyemed. Det angis også noen momenter for vurdering av om det foreligger markedsføringsøyemed. De foreslåtte presiseringene av begrepet vil gjøre regelverket noe klarere enn tidligere, noe som til en viss grad kan fremme likebehandling av saker. Hammerfest kommune støtter denne klargjørende endringen av alkoholforskriften. Generell omtale og generelle bilder av alkohol Hammerfest kommune ser på denne endringen som en presisering av et unntak som i dag praktiseres uten å være tilstrekkelig forankret i regelverket. Videre reguleres praksisen gjennom at det nå tydeliggjøres i forskriften hva som er tillatt. Hammerfest kommune støtter den foreslåtte endringen, da forbrukerne vil ha en interesse av å ha noe informasjon om produktene. Videre vil det være en fordel at praksisen tas inn i regelverket slik at det tydelig avgrenses hvilke opplysninger som er tillatt å gi, og hva som anses å stride mot reklameforbudet. Produktopplysninger om alkoholholdig drikk fra salgs- og skjenkesteder Forslaget representerer en forenkling av reglene for hva som er tillatt informasjon å gi i en salgssituasjon, og gjør regelverket enklere gjennom at den foreslåtte informasjonen alltid er tillatt å gi, og det da vil være unødvendig å vurdere om det foreligger et markedsføringsformål. Videre vil endringen virke oppklarende når det gjelder hva slags informasjon som er tillatt å gi. Hammerfest kommune støtter forslaget på bakgrunn av at forbrukerne har behov for å orientere seg om produktene de kjøper eller vurderer å kjøpe. Informasjonen anses å være nøytral, og den type informasjon som forbrukerne vil søke for å avgjøre om de skal kjøpe produktet. En regulering av hva slags informasjon som tillates gitt kan også bidra til å hindre at det utvikler seg en praksis der det gis mer informasjon om produktene enn ønskelig, eksempelvis at informasjonen fremstår mer alkoholpositiv. Produkt- og prisopplysninger i nettbutikker særlig om bruk av bilder. Hammerfest kommune støtter den foreslåtte endringen, da Vinmonopolets nettsider ikke bør ha andre vilkår enn øvrige aktører. Det påpekes også at folk gjerne husker bilder bedre enn tekst, og at det kan bidra til at forbrukerne lettere finner de produktene de ønsker å kjøpe. Vinmonopolets nettsider er viktig for folk som bor i grisgrendte strøk uten Vinmonopol, og som er avhengig av bestilling fra disse nettsidene for å kunne gjøre et lovlig alkoholkjøp. Bilder av produktene vil lettere gjøre at denne kundegruppen klarer å bestille de produktene de er ute etter. Annonser for salgs- og skjenkesteder Endringen innebærer at det presiseres at også hjemmesider for salgs- og skjenkesteder kan gis de samme opplysninger som i dag er tillatt i annonseform.

10 Forslaget ser ut til å være en stadfesting av dagens praksis, og en presisering av at begrepet «annonse» også omfatter det som ligger ute på salgs- og skjenkestedenes hjemmesider. Informasjonen gitt på salgs- og skjenkestedenes hjemmesider krever en mer aktiv søken av informasjon fra kundenes side enn å bli eksponert for informasjonen gjennom annonser i avisen. Det er derfor lite som taler mot at salgs- og skjenkesteder skal få gi informasjon om hvilke bevillingsrettigheter de har på sine hjemmesider. Forslaget støttes. Produkt- og prisopplysninger på skjenkestedets hjemmeside menyer Forslaget innebærer at drikkemeny kan publiseres på skjenkestedets hjemmeside men ikke på sosiale medier. Forslaget innebærer en utvidelse av unntakene fra reklameforbudet for alkohol, og innebærer at informasjon om alkohol blir mer tilgjengelig for folk. Hammerfest kommune støtter forslaget, og er også enig i at forslaget ikke bør omfatte sosiale medier da man i større grad eksponerer informasjonen til folk som ikke selv har søkt den. Eksponeringen av innlegg mv. på sosiale medier fungerer på en annen måte enn hjemmesider gjør. Eksponeringen av innlegg på sosiale medier er dels brukerstyrt, og dersom forslaget hadde omfattet sosiale medier som kanal for informasjonen, ville informasjonen kunne bære preg av reklame eller masseeksponering av informasjonen. Det påpekes også at sosiale medier også har mange mindreårige brukere som da lettere ville eksponeres for informasjonen, og slik bidra til å alminneliggjøre alkoholbruk. Produkt- og prisopplysninger på salgsstedets hjemmeside om hvilke produkter som tilbys på utsalgstedet Det vises til det som er sagt i punktet over da forslagene er like, og begrunnelsen hovedsakelig er den samme. Produktopplysninger og bilder på produsentenes og grossistenes hjemmesider Den foreslåtte forskriftsendringen går ut på å tillate at produsenter og grossister i noen grad skal få gi nøytral, faktabasert informasjon til forbrukerne. Da det stilles krav om visse minimumsopplysninger, sikrer forslaget at hensikten bak bestemmelsen blir oppfylt, og at forbrukerne sikres informasjon de har behov for. På denne måten unngår man også at opplysningene som gis har så liten betydning for forbrukerne at det i praksis fungerer som en slags reklame. Hammerfest kommune støtter forslaget. Hvilke produkter som omfattes av reklameforbudet Forslaget om å presisere at det er tillatt å oppgi at alkohol er en del av et pakketilbud, der den alkoholrelaterte varen eller tjenesten må utgjøre en mindre del av produktpakken som tilbys, støttes. Forslaget vil innebære at det blir enklere for forbrukerne å vite hva som er inkludert i prisen de betaler for en pakke. Samtidig er det begrensninger på at alkohol ikke kan fremstå som det primære produktet i pakken. Dermed hindres omgåelse av reklameforbudet gjennom at aktørene indirekte reklamerer for alkohol gjennom en pakke som består av andre, ubetydelige varer eller tjenester. Det påpekes at forslaget kan innebære visse avgrensningsproblemer når det gjelder vurderingen av hva som fremstår som hovedproduktet i en pakke.

11 Særlige vurderingstemaer Informasjon om taxfree-utvalg på fly for forhåndsbestilling «charterkataloger» En regulering av og presisering av regelverket for slike kataloger vil ivareta hensynet både til at forbrukerne skal kunne gjøre seg opp en mening om produktene samtidig som slik informasjon ikke skal gjøres tilgjengelig for alle, slik det praktiseres i dag. Forslaget støttes. Messer, festivaler, omvisninger, kurs og foredrag Informasjonen som tenkes gitt, er i stor grad den samme type informasjon som de øvrige forslagene i høringsnotatet går ut på. Det vil gi god sammenheng i lovgivningen at også produsenter og grossister får gi nøktern informasjon om sine produkter når forslaget legger opp til at salgsleddet skal få gi slik informasjon. Det er også positivt at det etter forslaget kreves at det ikke er fri adgang til denne informasjonen, slik at det kun er de som søker informasjonen som blir eksponert for den. Videre støttes forslaget om at slik informasjon skal gis på avgrenset område der det er 18års aldersgrense Utdeling av alkoholholdig drikk smaksprøver Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på om det skal kreves skjenkebevilling for utdeling av smaksprøver mot vederlag. Hammerfest kommune mener det bør kreves skjenkebevilling for å kunne utdele smaksprøver. Begrunnelsen for dette er hensynet til kontroll med skjenking, samt fare for uthuling av regelverket dersom bevilling ikke kreves. Det vil ellers kunne dukke opp spørsmål om omfanget av smaksprøvene er så stort at det likevel vil kreve skjenkebevilling. En ordning med bevilling vil kunne belaste kommunene noe mer på saksbehandlingssiden. Samtidig antas det at de fleste arrangement der smaksprøver deles ut, vil være arrangement der det allerede kreves skjenke- eller salgsbevilling slik at merbelastningen på kommunene blir marginal. Smaksprøver bør kun kunne deles ut på avgrensede områder der det er kombinerte arrangementer. Dette vil gi best sammenheng i regelverket, ettersom det er foreslått at informasjon kun kan gis i avgrensede områder for å hindre at folk som ikke oppsøker informasjonen selv skal bli eksponert for den. Det vil da være naturlig å kreve at utdeling av smaksprøver i slike sammenhenger også må skje med de samme begrensningene som man har oppstilt for å gi informasjon om alkoholholdige drikker. Emballasje og etiketter Forslaget støttes av Hammerfest kommune. Merking av produktet med for eksempel Fairtrade, Økologisk etc eller merking om allergener må anses som nøytral informasjon som forbrukerne ønsker. Slik info som er trykket på emballasje eller etikett må vurderes i sammenheng med de øvrige forslagene i høringsnotatet. Det er

12 ønskelig at forbrukerne kan motta nok informasjon om alkoholholdige produkter til å gjøre sine kjøpsbeslutninger. Informasjonen vil videre kun være tilgjengelig for de som har søkt informasjonen selv. Det ses derfor få betenkeligheter med å tillate slik merking av etiketter. Også forslaget angående en regulering av personnavn som merkenavn støttes. Hammerfest kommune deler departementets syn på at det vil være urimelig å nekte kjente personer å bruke sitt navn som merkenavn, i tillegg til at det vil føre til vansker med avgrensning når det gjelder hvor kjent en person må være før reklameforbudet slår inn. Det anses hensiktsmessig å regulere spørsmålet og slik stille opp en del krav til utforming til etikett/emballasje slik at det ikke skjer en kryssreklame mellom den alkoholholdige drikken og andre produkter som har personnavnet som merkenavn. Reaksjoner ved brudd på regelverket Høringsinstansene er bedt om innspill på behovet for nye reaksjonsmåter ved brudd på regelverket. Kommunenes tilsyn med skjenking og salg av alkoholholdig drikke innebærer også en viss kontroll med om reklameforbudet overholdes. Kommunene har allerede tilstrekkelige reaksjonsmåter for brudd på reklameforbudet, da brudd på regelverket kan føre til inndragning av skjenkebevillingen for et kortere eller lengre tidsrom. Reaksjoner overfor øvrige aktører anses å ligge utenfor kommunenes område. Hammerfest kommune har derfor ingen innspill til dette punktet. Økonomiske og administrative konsekvenser Det antas at forslaget vil ha få merkbare konsekvenser for kommunene. Forslaget legger opp til en presisering av reglene, noe som kan gjøre det kommunale tilsynet med salgs- og skjenkesteder enklere.

13 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 86/14 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Kommuneproposisjonen 2015 prop. 95 S ( ) Kommunereformen Saken gjelder Regjeringen presenterte i kommuneproposisjonen (Prop. 95 S) våren 2014 et opplegg for en kommunereform. Merknadene fra stortingsbehandlingen viser at reformen har oppslutning fra et flertall i Stortinget. Kommunene har fått utredningsplikt i forhold til framtidig kommunestruktur og fylkesmennene er gitt et særlig ansvar for å igangsette prosesser i de ulike fylkene. I Finnmark var oppstartmøtet september 2014 i Honningsvåg. KS vil også være en viktig bidragsyter i arbeidet. Med bakgrunn i føringer i kommuneproposisjonen ser rådmannen det som naturlig at ordføreren tar initiativ overfor omkringliggende kommuner for å drøfte eventuell kommunesammenslåing. Sakens bakgrunn og fakta I dag er det 428 kommuner i Norge. Dagens kommunestruktur ble i det alt vesentlige etablert på 1960-tallet basert på Scheikomiteens anbefalinger. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet har det vært sammenslåinger i en del større byområder. Etter årtusenskiftet har det vært 7 frivillige kommunesammenslåinger. Hammerfest og Sørøysund ble sammenslått Begrunnelsen for en kommunereform Regjeringen og stortingsflertallet begrunner kommunereformen med at kommunene de siste 50- årene har fått stadig flere oppgaver og økt ansvar. Kommunene er i dag kanskje de mest sentrale aktørene i løsningen av viktige samfunnsoppgaver. Det stiller store krav til kommunene. I tillegg må kommunene være i stand til å håndtere nye velferdsoppgaver i framtiden. Regjeringen peker spesielt på følgende utfordringer for kommunene på kort og lang sikt: Befolkningsutviklingen

14 Siden 1970 har befolkningen i Norge økt med 1,2 millioner innbyggere / 32 %. Siden 1985 har veksten vært på 22 %. Denne veksten er imidlertid ujevnt fordelt både mellom landsdeler og i forhold til kommunestørrelse. Folketallet har økt betydelig i de største kommunene, mens kommuner under 4000 innbyggere har opplevd en sterk nedgang. Alderssammensetningen varierer også mellom kommunene og med kommunestørrelse. I 1985 utgjorde antall innbyggere over 67 år om lag 16,5 % av befolkningen både i kommuner som nå har under 4000 innbyggere (gjennomsnitt) og i Bergen og Oslo. I 2013 hadde andelen eldre økt i alle kommunegrupper bortsett fra i de fem største kommunene. For Bergen og Oslo var andelen over 67 år redusert til vel 11 pst. i 2013, mens gjennomsnittet for kommuner med under innbyggere var økt til vel 18 pst. De siste femten årene har kommunene vært gjennom en periode der antall eldre har vært relativt stabilt. Fram mot 2040 vil antall eldre over 67 år fordobles. Denne utviklingen vil innebære en betydelig økning i andelen eldre i alle grupper av kommuner i tiårene framover. Det medfører igjen økte utgifter til blant annet pensjoner, helse og omsorg, og vil være en utfordring for offentlige budsjetter. Sentraliseringen Siden den siste store endringen i kommunestrukturen på 1960-tallet har vi opplevd en betydelig sentralisering av befolkningen. Befolkningsveksten i byområdene er ventet å holde seg høy. Her vil også den regionale integreringen fortsette i form av økt pendling og utvidelse av tettstedsområder rundt byene. Sentraliseringen vi har sett de siste 30 årene vil trolig fortsette. For distriktskommunene vil innvandring kunne bidra til å opprettholde folketallet, men prognosene er usikre. En sterk driver for sentraliseringen er kunnskapssamfunnet. Utdanningsnivået i Norge har økt markant siden Andel med høyere utdanning i aldersgruppen år utgjorde 30 % i 2012 mot 7,4 % i På landsbasis studerer over halvparten av studentene utenfor hjemfylket. Søkere utenfor universitetsfylkene er mest mobile, mens ungdom i fylker med universitet/store høgskoler med et bredt tilbud er minst mobile. Andelen kommunalt sysselsatte avtar med økende innbyggertall. I kommuner med under innbyggere arbeider 27,6 % av de sysselsatte i kommuneforvaltningen, mens andelen i kommuner med over innbyggere er 14,6 %. Kommunikasjonene, både hva gjelder tradisjonell transportinfrastruktur og elektronisk, er langt bedre i dag enn for 50 år siden. Dette har gitt folk og foretak større rekkevidde. I 1990 jobbet 28 % i en annen kommune enn bostedskommunen. I 2012 var det tilsvarende tallet 34 %. Den økte pendlingen har først og fremst gitt sterkere integrasjon mellom kommuner i allerede eksisterende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Sentraliseringen har samtidig medført færre innbyggere i de mest spredtbygde områdene i landet. Her har det også skjedd en regional sentralisering med vekst i tettstedene. En slik vekst i tettstedene vil gi innbyggerne et større og bredere servicetilbud og dermed bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret kan opprettholdes. Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger Kommunene er i stadig større grad involvert i oppgaveløsningen av nasjonale og globale samfunnsutfordringer. Bærekraftig samfunnsutvikling handler om å møte klima- og miljøutfordringene, sikre gode levekår og sosial inkludering samt bidra til et konkurransedyktig næringsliv. På alle disse områdene har kommunene i dag viktige oppgaver. Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Kommunestrukturen er i liten grad endret i tråd med denne utviklingen. De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner.

15 Særlig i byområdene er mulighetene store fremover for å sikre en helhetlig og bærekraftig utvikling i areal-, transport- og boligplanlegging med større og mer robuste kommuner. Mange viktige oppgaver stiller økte krav til innbyggerne Det er 50 år siden siste store endring i kommunestrukturen i Norge. Denne reformen var begrunnet i innføring av niårig skole for alle. De siste 50 årene har kommunenes oppgaver blitt utvidet på en rekke områder. Eksempler på dette er: utvidelser av barnehagetilbudet tidligere skolestart universell videregåendeutdanning utvidelser av helse- og omsorgstilbudet kommunene har fått ansvar for sykehjem HVPU-reformen ga kommunene ansvaret for psykisk utviklingshemmede det er gjennomført handlingsplaner for pleie- og omsorgstjenester og opptrappingsplan for psykisk helse samhandlingsreformen fra 2012 forutsetter oppbygging av nye tilbud i kommunene gjennom folkehelseloven har kommunene fått et større og klarere ansvar for forebyggende arbeid PP-tjenesten er utvidet skolestart for seksåringer ble innført i 1997 barnehagereformen med utbygging til full dekning er nylig avsluttet kunnskapsløftet stiller økte krav til skoleeierrollen og til systematisk arbeid med kvalitetsforbedringer barnevernstjenesten er blitt vesentlig utvidet de siste årene plan- og bygningsloven stiller i dag strenge krav til kommunene i forhold til prosedyrer som skal følges, helhetlig tenkning og samhandling med andre offentlige instanser, næringsliv og innbyggerne Veksten må også ses i sammenheng med den sterke befolkningsveksten som har gitt store sysselsettings- og investeringsbehov for kommunesektoren. I 2012 sto kommunene og fylkeskommunene for vel halvparten av den offentlige tjenesteproduksjonen og sysselsatte om lag en femdel av alle yrkesaktive i landet. Aktiviteten i kommunesektoren målt ved endringer i sysselsettingen, produktinnsats og realinvesteringer har økt betydelig siden Økte krav til kapasitet og kompetanse Veksten i oppgaver, flere rettighetsbaserte tjenester og befolkningsveksten har gjort kravene til kapasitet og kompetanse er betydelig skjerpet de siste 50 årene. Videre gjør den demografiske utviklingen at konkurransen om arbeidskraften vil øke i årene framover. Kommunene må konkurrere med andre samfunnssektorer om arbeidskraften. Utfordringer for lokaldemokratiet Lokaldemokratiet er knyttet både til kommunens makt og myndighet og omfanget av reelle beslutninger i kommunen, men også til mulighet for innbyggerne til å påvirke beslutninger som er viktige for hverdagen deres. Regjeringen peker på at etter hvert som oppgavene og ansvaret for kommunene er blitt flere og mer komplekse har det vokst fram flere interkommunale selskaper og økt statlig styring av kommunene. Det pekes på at interkommunale selskaper minsker mulighet til folkevalgt styring og kontroll. Videre uttrykkes det også at for sterk statlig styring utfordrer lokaldemokratiet

16 legitimitet i befolkningen. Regjeringen mener at større kommuner vil redusere behovet for interkommunale selskaper og behovet for statlig styring. Mål for reformen Regjeringens mål for en ny kommunereform: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolkningsog næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Prosess og virkemidler Organisering og støtte til de regionale prosessene De regionale prosessene starter høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette de regionale prosessene. Departementet vil gi økonomisk støtte til en prosessveileder i det enkelte fylkesmannsembete fra høsten Departementet ønsker at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS (Kommunesektorens organisasjon) regionalt. KS kan få midler til sitt arbeid med kommunereformen. Disse midlene kan brukes til å styrke KS, slik at de kan arbeide aktivt med de lokale/regionale prosessene. Departementet vil utarbeide standardiserte faktaoppsett om sammenslåing. Disse vil ta utgangspunkt i kriteriene som er utarbeidet av ekspertutvalget og annen, relevant tilgjengelig informasjon. Dette skal være et alternativ til større utredninger i kommunene. Faktaoppsettet vil kunne suppleres ut fra lokale og regionale behov og utfordringer. Det vil også være et viktig verktøy for de regionale prosessveilederne. Departementet vil utarbeide et opplegg for spørreundersøkelser som kommunene vil få tilbud om å bruke i høringen av innbyggerne, som et alternativ til folkeavstemninger. Departementet vil dekke inntil kroner til hver kommune til informasjon og høring av innbyggerne. Kommunene velger selv om de vil bruke spørreundersøkelsene eller ha folkeavstemninger, eller gjøre begge deler. Det er viktig at innbyggerne blir hørt. Økonomiske virkemidler

17 Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten til dekning av engangskostnadene differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Minimum 20 mill kroner. Maks 65 mill. kroner. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner som etter sammenslåingen har mer enn innbyggere, med et minstebeløp på 5 millioner kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall i den nye kommunen. Maksimalt beløp er 30 millioner kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Fremdriftsplan og milepæler De regionale prosessene ledet av fylkesmennene starter høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Her vil det også være eksempler på hvordan den statlige styringen av større og mer robuste kommuner kan reduseres. Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden Løp 1: Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Øvrige tiltak Lånegodkjenning Departementer sender et lovforslag på høring om at kommunenes låneopptak og langsiktige leieavtaler må godkjennes av fylkesmannen for å være gyldige. Godkjenningsordningen er ment å forebygge konflikter som kan oppstå mellom potensielle sammenslåingskandidater, og å hindre rent strategiske tilpasninger eller disposisjoner i forkant av kommunereformen.

18 Hjemmel om pålagt interkommunalt samarbeid Departementet vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning for å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av avstander ikke ønsker å slå seg sammen. En slik generell hjemmel kan erstatte hjemlene i særlovene (finnes i dag blant annet i plan- og bygningsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, kommuneloven og brann- og eksplosjonsvernloven). Avvikling av samkommunen Regjeringen tar sikte på å avvikle den muligheten for interkommunalt samarbeid som ligger i samkommunen. Dersom kommunene har behov for et så omfattende Rådmannens vurdering Med bakgrunn i føringer i kommuneproposisjonen ser rådmannen det som naturlig at ordføreren tar initiativ overfor omkringliggende kommuner for å få i gang drøftinger om kommunesammenslåing. Det bør arrangeres et felles møte eller flere møter hvor kommunereformen er tema. De enkelte kommunene må deretter avklare om de ønsker å fortsette en prosess med tanke på å etablere en felles kommune. Kommunene samles etter å ha fått mandat fra sine respektive kommunestyrer. I denne forbindelsen bør det skisseres en framdriftsplan prosessplan og organisering. Denne framdriftsplanen kan inneholde: Den enkelte kommune avklarer innen eks om de ønsker å inngå i en felles kommune basert på de utredninger og drøftelser som har vært mellom kommunene i perioden Innen utgangen av 2016 fremmes søknad om kommunesammenslåing Ny kommune vedtas som del av en samlet proposisjon om ny kommunestruktur våren 2017 En felles kommune etableres eks med lokalvalg til de nye kommunene høsten De økonomiske virkemidlenes utslag for en ny kommune Nedenfor følger en illustrasjon/beregning av økonomiske utslag i inntektssystemet (rammetilskudd) ved endring i kommunestruktur (kilde KS). Alternativene nedenfor er kun ment for å vise økonomiske konsekvenser ved ulike alternativ. Inndelingstilskuddet er ikke «friske penger» men inntekter den nye kommunen skulle mistet etter inntektssystemet, men som den får beholde i år (gradvis nedtrapping). I et tidsperspektiv fram mot 2020 er alt annet enn engangskostnadene og reformstøtten usikre variabler. Dette siden Regjeringen har varslet enn gjennomgang av inntektssystemet i Nytt/endret inntektssystem er planlagt innført i A. Hammerfest og Kvalsund: De økonomiske virkemidlene har følgende utslag for en ny kommune bestående av Hammerfest og Kvalsund kommuner. Folketall : Endringer i rammetilskudd utgiftsutjamning: kr Samlet IS eks. inntektsutjamning: kr Tap av basistilskudd: kr Tap av småkommunetilskudd:

19 Kompensasjon ved inndelingstilskudd: Støtte engangskostnader: kr Reformstøtte kr Samlet kr B. Hammerfest og Kvalsund, Måsøy og Hasvik De økonomiske virkemidlene har følgende utslag for en ny kommune bestående av Hammerfest og Kvalsund, Måsøy og Hasvik kommuner. Folketall : Endringer i rammetilskudd utgiftsutjamning: kr Samlet IS eks. inntektsutjamning: kr Tap av basistilskudd: kr Tap av småkommunetilskudd: kr Kompensasjon ved inndelingstilskudd: kr Støtte engangskostnader: kr Reformstøtte kr Samlet kr C. Hammerfest og Kvalsund, Måsøy, Hasvik, Nordkapp og Porsanger De økonomiske virkemidlene har følgende utslag for en ny kommune bestående av Hammerfest og Kvalsund, Måsøy, Hasvik, Nordkapp og Porsanger kommuner. Folketall : Endringer i rammetilskudd utgiftsutjamning: kr Samlet IS eks. inntektsutjamning: kr Tap av basistilskudd: kr Tap av småkommunetilskudd: kr Kompensasjon ved inndelingstilskudd: kr Støtte engangskostnader: kr Reformstøtte kr Samlet kr Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret i Hammerfest tar til orientering det arbeidet som regjeringen har startet i forbindelse med kommunereformen. Det vises i den forbindelse til Kommuneproposisjonen 2015 prop. 95 S ( ) 2. Med bakgrunn i føringer i kommuneproposisjonen vedtar kommunestyret at ordføreren skal ta initiativ overfor omkringliggende kommuner for å drøfte eventuell kommunesammenslåing. 3. Etter drøftingene skal saken behandles i kommunestyre.

20 Saksbehandler: Lars Aude Arnesen/Grethe Johannessen Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 49/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Åpningstider bibliotek Saken gjelder Bibliotekets åpningstider ble redusert fra og med januar Dette skjedde etter at Finnmark fylkesbibliotek hadde flyttet ut av Hammerfest bibliotek, og samdriften og tjenesteutvekslingen i huset opphørte. Kommunestyret ba i møte 19.juni om en vurdering av konsekvenser av redusert åpningstid. Sakens bakgrunn og fakta Bibliotekets rolle Folkebiblioteket i Hammerfest ble etablert i 1906 og er dermed den eldste kulturinstitusjon i kommunen. I perioden har regionale og fylkeskommunale bibliotekoppgaver av ulikt omfang og med utgangspunkt i forskjellige administrative modeller vært lagt til eller samlokalisert med Hammerfest bibliotek. Fra 1. januar 2014 drives det kun folkebibliotekvirksomhet i Hammerfest bibliotek. Den kommunale folkebibliotekvirksomheten reguleres i bibliotekloven. Her fastslås folkebibliotekenes samfunnsoppdrag slik: 1.Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.

21 Det ble foretatt en rekke endringer i bibliotekloven fra og med 1. januar Da kom bl.a. kravet om at folkebibliotekene skal være «en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» inn i formålsparagrafen. Med den nye målsettingsparagrafen i mente må folkebibliotekene ha fokus på og måles ut fra sitt totale tilbud og ikke bibliotekets samling og utlån alene. Folkebibliotekets målgruppe er kommunens innbyggere og alle andre som oppholder seg i kommunen for en kortere eller lengre periode. Noen brukergrupper er mer synlige enn andre, og det kan virke som om biblioteket er viktigere i noen faser av livet enn i andre. Barn, ungdom og barnefamilier bruker biblioteket i stor grad. De låner fra samlingen, aktiviserer seg med spill, tegning og høytlesning og de deltar i arrangementer. Det samme gjelder skolene og barnehagene. Fra skolene ser vi en stor økning i etterspørselen etter bokkasser (bøker klasselæreren låner for videre lån til elevene). Mange studenter som ikke har sitt studiested i Hammerfest bruker biblioteket. De låner litteratur fra samlingen, benytter lesesalen eller studieceller eller de trenger hjelp til å låne læremateriell fra andre bibliotek. Vi ser også at nye innbyggere enten de er tilflyttere fra en annen norsk kommune, arbeidsinnvandrere eller bosatte flyktninger o.a. tidlig tar kontakt med biblioteket. Her er det snakk om mange grupper og store forskjeller i behov. De benytter samlingene, tilgangen til trådløst nettverk eller låner bruker-pc. Noen deltar også på arrangementene i biblioteket. Eldre/pensjonister er en stor brukergruppe og de har et vidt spekter av behov og brukeratferd. Biblioteket ser ofte at denne gruppen bruker biblioteket som møteplass, og de benytter ofte bibliotekets aktivitetstilbud. Turister og andre som besøker Hammerfest tar gjerne turen innom biblioteket. Ofte fordi de vil låne PC eller benytte det frie nettverket. Og noen ganger for å stille generelle spørsmål om byen, folket som bor her og annet. Man ser også at biblioteket fungerer som en «selvbetjent servicestasjon» for utskrift, kopiering og lignende. Dette tilbudet er høyt verdsatt av de som ikke har tilgang til slikt utstyr ellers. Oslo kommune har kommet med en bibliotekmelding i 2014 «Borgernes bibliotek». Her fokuseres det bl.a. på at innbyggerne i Oslo skal føle eierskap til biblioteket, og at brukernes behov og ønsker skal stå i sentrum, med barn og unge som målgruppe nummer en. Hammerfest har ikke utformet en slik egen bibliotekmelding eller bibliotekstrategi. Men fokuset på brukernes behov og ønsker, og at barn og unge er den primære målgruppen, både støttes av de som arbeider i biblioteket og påvirker de prioriteringene de foretar. Det er viktig at biblioteket oppfattes som relevant og har en høy bruksverdi for kommunens innbyggere. Biblioteket må treffe brukerne uansett alder med innholdet i samlingen og med det aktivitets- og arrangementstilbudet som blir tilbudt. At barn og unge er å oppfatte som bibliotekets viktigste målgruppe gjenspeiles særlig av det utviklingsarbeidet som har vært drevet ved biblioteket i løpet av det siste året. Bl.a. er det følgende: Fått på plass en egen ungdomsavdeling og bygd opp en allsidig mediesamling for denne gruppen. Dette har bidratt til at ungdom er blitt en mer synlig brukergruppe i biblioteket. Utvidet tilbudet om klassebesøk til 1., 5. og 8. trinn (tidligere 2. og 8. trinn). Gitt et «lesestund»-tilbud for de yngste på sommeren. Har et pågående billedbok-prosjekt støttet av Nasjonalbiblioteket. Arrangert leseaksjonen «Sommerles» for elever i trinn. Mellom barn har deltatt, og biblioteket har mottatt mer enn 650 bokanmeldelser fra deltakerne.

22 Med «Sommerles»-kampanjen føler biblioteket at de virkelig har truffet! Tilbakemeldingene fra både barn og foresatte har vært svært positive. Slike prosjekter vil biblioteket gjøre mer av! Generelt holder Hammerfest bibliotek et høyt aktivitetsnivå. I 2013 var det totalt 79 arrangementer i biblioteket inkludert utstillinger (5 stk). Biblioteket forutsetter å ligge på samme nivå eller høyere ved utgangen av Bibliotekdriften og personalressurser i dag Da Hammerfest bibliotek ble åpnet i Sjøgata 4 i 1992 var bygget dimensjonert for bibliotekdrift fra to samarbeidende institusjoner folkebiblioteket og fylkesbiblioteket med tilsammen 14 medarbeidere på det tidspunktet. Pr har folkebiblioteket en bemanning tilsvarende kun 6,5 stillinger. Ved inngangen til 2014 hadde biblioteket en samling på ca medier (bøker, filmer, lydbøker med mer). Samlingen er fordelt i reoler og magasiner over tre etasjer. Driften i bygget er til dels tungvint og personellkrevende med flere innganger/mange dører, trapper, avstengte magasiner og ingen faste installasjoner for arrangementer (lyd, lys, scene, sitteplasser). Publikum har adgang til samlingen i 1. etasje (utlånsavdelingen) og lesesal/studieceller på galleriet i 2. etasje. Magasinene i 2. og 3. etasje er det kun personalet som har adgang til. Fra 2014 er den ukentlige åpningstiden 35 timer (46 timer til og med 2006 og 43 timer til og med 2013). På ukedagene med 8 timers åpningstid har vi 3 vaktlag a to personer. Dvs. at totalt 6 medarbeidere er involvert i skrankearbeidet daglig. Arbeidsfordelingen er gjerne slik: En person håndterer innlevering og utlån. En person driver veiledning og annen oppfølging av enkeltlånere, bestiller inn materiale fra andre biblioteker samt annet forefallende arbeid. I tillegg har skrankepersonalet stadige turer til de lukkede magasinene i 2. og 3. etasje for å hente etterspurt materiale. Fylkesbiblioteket står fortsatt for fjernlån (utlån til andre bibliotek) fra samlingen her i Hammerfest. Dette er en overgangsordning som varer ut Deretter vil oppgaven og kostnaden komme i tillegg for Hammerfest bibliotek. Det er tatt i bruk en selvbetjeningsløsning for utlån (PC med strekkodeleser). Stadig flere lånere benytter seg av denne. Å ha to personer tilgjengelig i skranken/utlånsarealet i åpningstiden har vært et viktig prinsipp i biblioteket i forhold til kvaliteten på tjenesten som leveres. Et godt bibliotektilbud innebærer kvalifisert personell på jobb det er da vi kan utvikle tjenester i dialog med brukerne. Å være to medarbeidere på skrankevakt er også ei forutsetning for god sikkerhet for ansatte og brukere bl.a. i forhold til brukere med utagerende atferd og ved andre uforutsette hendelser og prinsippet er nedfelt i bibliotekets «ROS-analyse» og «Rutine ved vold og trusler mot ansatte». Reduserte åpningstider fra 2014 Biblioteket hadde følgende åpningstider fram til januar 2014 dvs totalt 43 timer: Mandag torsdag: kl Fredag: kl Lørdag. Kl

23 Da fylkesbiblioteket flyttet ut var det nødvendig å se nærmere på hvordan bibliotekdriften skulle kunne løses innenfor de kommunale rammene alene. Samtidig inntrådte ny biblioteklov med nytt og tydelig fokus på bibliotekets ansvar for aktiv formidling og rolle som uavhengig møteplass og arena for samtaler, debatt og aktiviteter. Biblioteket innså raskt at skulle de opprettholde de eksisterende åpningstidene, og samtidig tilpasse seg den nye hverdagen uten tjenesteutveksling og med nye oppgaver, så måtte det tilføres en ekstra ressurs tilsvarende 50 % stilling. Uten tilgang på ekstra personellressurs var alternativet å justere åpningstidene. Ulike alternativer ble vurdert, og valget falt til slutt på å holde stengt mandager. Tilgjengelighet sett opp mot hensynet til bibliotekets forskjellige brukergrupper ble vektlagt i denne vurderingen og da spesielt hensynet til barn, unge og barnefamilier. Tiltak som kan virke til å frigjøre personalet og bidra til bedre åpningstider Det er identifisert flere tiltak som vil kunne bidra til å frigjøre personale og bidra til bedrede/endrede åpningstider: Selvbetjeningsløsninger for utlån og innlevering der lånerne/innbyggerne betjener seg selv i større grad. Dette forutsetter RFID-merking (radiobrikkemerking) av mediesamlingen. Elektroniske låssystemer som muliggjør bruk av biblioteket utenom bemannet åpningstid. Det er mulig å gi brukere med lånekort tilgang til bibliotekets lokaler og samlinger utenfor bemannet åpningstid - såkalt «Selvbetjente bibliotek». Ubemannet åpningstid krever også investeringer i automatisering og sikkerhet. Stadig flere kommuner etablerer eller vurderer slike løsninger. Det er viktig å understreke at selvbetjening er et supplement til og ikke en erstatning for det eksisterende tilbudet! Åpne magasiner/innlemme magasinene i utlånsarealet der lånerne i større grad betjener seg selv. (Tiltaket forutsetter ombygging.) Faste installasjoner for arrangementer fastmontert AV-utstyr (lyd og lys), øremerket areal med scenerigg eller amfi/sitteløsning. Redusere antallet medarbeidere på enkelte vakter. Redusere åpningstiden på andre dager eller holde stengt lørdager. Flere av tiltakene er inkludert i den vedtatte Kulturplanen. Mediebudsjett I 2012 ble det brukt totalt kr til nye medier, fordelt på kr fra kommunen og kr fra fylkeskommunen, til den felles samlingen i Hammerfest. Fylkesbiblioteket har bl.a. stått for hoveddelen av innkjøpet av lydbøker, faglitteratur på høyere nivå (høgskole/universitet) og klassesett, mens folkebiblioteket har prioritert skjønnlitteratur, faglitteratur på lavere nivå (allmenn/populærvitenskap), litteratur for barn og unge, samt musikk (CD) og film (DVD). Fra februar 2013 har folkebiblioteket kjøpt inn alle medietyper alene. Dette innenfor et mediebudsjett som i 2013 beløp seg til kr som er kr lavere enn det felles budsjettet man hadde for Dette har ført til harde prioriteringer på hva som faktisk blir kjøpt inn, og en merker effekten med et mer begrenset tilbud, spesielt gjelder dette tilbudet av faglitteratur på høyere nivå og lydbøker. I tillegg bidrar økte utgifter til fagprogram og andre økte utgifter til å spise ytterligere av mediebudsjettet. Bibliotekets mediebudsjett for 2014 er på kr Økningen fra 2013 skyldes kortsiktige interne prioriteringer i virksomheten.

24 Rådmannens vurdering Bibliotekets rolle i samfunnet er tydelig definert gjennom bibliotekloven. Fra tidligere å ha hatt fokus på oppbevaring og utlån, så har biblioteket i dag atskillig flere funksjoner, hvor stikkord som «aktiv formidling», «uavhengig møteplass», «arena for offentlig samtale og debatt» er sentrale. Hvordan kommunen ønsker at biblioteket møter de mulighetene og utfordringene gitt i den nye formålsparagrafen, samt driftsutfordringene i etterkant av fylkeskommunens utflytting, er et spørsmål om hvilket ambisjonsnivå vi har for biblioteket vårt. 1. Er vi fornøyd med å være der vi er i dag; med reduserte åpningstider og stadig skrinnere samling? 2. Er ambisjonen å være på det nivået biblioteket var før fylkeskommunen flyttet ut? 3. Eller ønsker kommunen å være i forkant og legge til rette for en helhetlig tenkning i forhold til hvordan biblioteket skal møte fremtiden? Da snakker man om en modernisering; hvordan utnytte bygget best mulig for publikum, samt knytte dette opp mot fremtidige driftsmodeller og mediebudsjett. Ligger ambisjonsnivået på nivå 1, så trenger en ikke å foreta seg noe. Vi er allerede der! Er ambisjonsnivået å være på nivå 2, så er behovet å få tilført en halv stillingsressurs, samt øke mediebudsjettet med kr. Ønsker man å velge ambisjonsnivå 3, så foreslår administrasjonen at det utarbeides en mulighetsstudie som har til hensikt og kartlegge behov, muligheter og kostnader for en modernisering av dagens bibliotekdrift og bibliotekbygg. Dette er stipulert til å koste kr. Avslutningsvis kan det greit å minne om strategier og tiltak i kulturplanen, vedtatt av kommunestyret , gitt i kapittel 6 Arenaer for kultur. Strategi: Oppgradere biblioteket for å tilfredsstille dagens og fremtidens behov, bl.a. gjøre hele samlingen tilgjengelig for publikum, samt øke mangfoldet av tjenester og tilbud. Følgende tiltak følger opp denne strategien: Tiltak 44: Det er behov for RFID-merking av hele boksamlingen Tiltak 45: Det er behov for nødvendig midler til å utrede endring og oppgradering av planløsningen for hele bibliotekbygget, inkludert ny innredning og IKT-infrastruktur. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret er positiv til tiltak knyttet til åpningstider og mediebudsjett, men at dette må sees i sammenheng med behandlingen av økonomiplanen Kommunestyret er positiv til at det utarbeides en mulighetsstudie som har til hensikt å kartlegge behov, muligheter og kostnader for en modernisering av dagens bibliotekdrift og bibliotekbygg. Bevilgning av midler til en mulighetsstudie må sees i sammenheng med behandlingen av økonomiplanen

25 Saksbehandler: Lars Aude Arnesen/Frode Sollie Saksnr.: 2011/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 48/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Kulturskolen - hva nå? Saken gjelder Kulturskolen har siden høsten 2011 gjennomført prosjektet «Kulturfagutvikling i Hammerfest» i samarbeid med blant andre grunnskolen. Prosjektet avsluttes sommeren 2015, og det er på tide å evaluere prosjektet med tanke på mulig videreføring av prosjektet innen faste rammer. Sakens bakgrunn og fakta Den ble det fremmet en tilstandsrapport for kulturskolen til politisk behandling. Denne tilstandsrapporten ligger vedlagt, og danner grunnlaget for denne gjennomgangen. Dette saksfremlegget vil i liten grad gjenta tilstandsrapporten, men komme med oppdaterte opplysninger og vurderinger av økonomi og prosjektets fremtid. Kort tilbakeblikk: Vårsemesteret 2011 var det ca. 220 elever ved Hammerfest kulturskole. Staben bestod av 11 personer i 8,35 årsverk. I tillegg til administrasjon bestående av rektor og inspektør var det kun pedagogiske oppgaver/tjenester i kulturskolen. Det var ikke noe formalisert samarbeid mellom kulturskole og grunnskole. Høsten 2011 startet pilotprosjektet «Kulturfagutvikling» i samarbeid med Fjordtun skole. Kulturskolens lærere underviste 1-4 trinn i dans, rytme/trommer og blåseinstrumenter. Kulturskolens ansatte fikk en del av stillingen avsatt til utøvende virksomhet slik at de kunne virke som musikere, i tillegg til pedagoger. De utøvende tjenestene ble solgt ut til næringsliv, Den kulturelle spaserstokken etc. Høsten 2012 gikk pilotprosjektet over i et 3-årig utviklingsprosjekt. Det ble ansatt 4 nye lærere i prosjektstillinger. I samarbeid med Norges musikkhøgskole, Universitetet i Stavanger og Statoil ble kulturuken «Kulturtrøkk» etablert.

26 Status i dag: For skoleåret 2014/2015 er det 370 elever ved kulturskolen. I tillegg undervises ca 350 grunnskolebarn på fem ulike skoler ukentlig i estetiske fag (musikk og dans) av kulturskolens lærere. Det er 15 ansatte ved kulturskolen og totalt ressursbruk til administrasjon, undervisning og utøvende virksomhet er 12,65 årsverk. Det er etablert to forskjellige kulturuker : «Italiensk uke» gjennomføres for andre året på rad, i september i år, i samarbeid med oljeselskapet ENI Norge. Her er det fokus på klassisk musikk med god medvirkning fra kulturskolens fiolinelever. Samarbeidet har bidratt til betydelige sponsormidler som er brukt til innkjøp av klassesett med fioliner. «Kulturtrøkk» gjennomføres for tredje gang i uke 4/ I dette banebrytende samarbeidet med musikkhøgskolen i Oslo får vi anledning til å påvirke hvilken utdannelse fremtidige musikkstudenter får. Musikkpedagogene ved kulturskolen får produsere kammermusikk sammen med de mest talentfulle unge musikerne i Norge. Det er også et meget godt samarbeid med Universitetet i Stavanger i faget dans. Det gode samarbeidet med Statoil omkring «Kulturtrøkk», samt kvaliteten på andre tjenester levert til Statoil, har medvirket til at Statoil har valgt å inngå et samarbeid med kulturskolen om å levere underholdningen til festmiddagen under Barentshavskonferansen var første året i denne avtalen og rammene fra Statoil var da kr ,-. Statoil kunne valgt hvilket som helst nasjonalt eventbyrå til dette, men de har valgt å satse på den kompetansen som er bygd opp lokalt. Hva har vi erfart? Erfaringene med samarbeidet mellom kulturskolen og grunnskolen er veldig gode. Grunnskolen får tilgang til høyt utdannede pedagoger i estetiske fag (musikk og dans) og kulturskolen får flere lærere slik at bredden i undervisningstilbudet er økt. Grunnskolen har bekreftet at de ønsker å videreføre samarbeidet, og bidrar med en ressurs tilsvarende 150 % stilling til dette. Innføring av utøvende virksomhet har økt kvaliteten og statusen på stillingene i kulturskolen. Dette har vært en avgjørende faktor til at vi har vært attraktive for høyt utdannede og dyktige jobbsøkere. Kulturskolens utøvende tjenester kan ivareta utviklingen av en profesjonell konsertkultur i Hammerfest. Utvikling av de utøvende tjenestene i kulturskolen er en god måte å kompensere for nedbyggingen/flyttingen av de fylkeskommunale musikertjenestene i Hammerfest, (les gruppa LINK). Som et resultat av produksjonene med kulturskolens pedagoger/utøvende musikere vi har gjennomført, har kulturskolen opparbeidet seg et godt renommé i næringslivet i kommunen. Vi har derfor fått gode og langsiktige avtaler med oljeselskapene ENI og Statoil. Mulighetene for å selge våre tjenester til konferanser, møter etc. er store dersom vi får beholde nåværende stillingsressurser og organisering. Samarbeidet med Norges musikkhøyskole og Universitet i Stavanger har vært utelukkende positiv, noe også tilbakemeldingene fra dem forteller: «Det har vært meningsfylt og lærerikt for både meg og studentene å møte og samarbeide med våre kolleger i kulturskolen. Studentene fikk veiledning av danselærerne ved kulturskolen, og «bakkekontakt» med feltet og innsyn i virkeligheten på det som kan være en fremtidig arbeidsplass for studentene. Deltakelse i Kulturtrøkk var en enestående type praksis for studentene. De har drevet både workshop og vanlige undervisningstimer med elevene i kulturskole og har møtt alle målgruppene (alderstrinn/nivå).»

27 Leith Symington, universitetslektor, Universitetet i Stavavanger «Jeg opplever samarbeidet med kulturskolen som svært positivt. Et åpent miljø som er fokusert på utvikling. Ledelsen er utrolig samarbeidsvillig og strekker seg uvanlig langt i å realisere ideer og bidra med resurser. Kulturskolen er en veldig bra samarbeidspartner som deler våre ambisjoner om utvikling og som brenner for musikkens stilling i samfunnet. For musikkhøgskolen og studentene er Kulturtrøkk en enestående mulighet til å kjenne på hva som forventes av dem etter studietiden. Arenaen er så åpen at vi får dem til å ta sjanser og prøve nye ting for dem, til å ta stilling til sin og musikkens plass i det norske samfunnet. Den er sjelden åpen som treningsarena i nasjonal og internasjonal sammenheng.» Kjell Tore Innervik, assisterende rektor, Norge Musikkhøyskole Rådmannens vurdering For å kunne drifte og utvikle en god kulturskole videre i Hammerfest må vi finne rett størrelse og omfang. Vi må også prioritere hvilke tilbud vi vil gi og gjennomføre disse med god kvalitet. Prosjektstillingene må ses i sammenheng med hverandre slik at helheten blir dynamisk, fleksibel og formålstjenlig. Når en nå skal vurdere fremtiden til kulturskolen er det derfor i realiteten kun to alternativer: - Videreføre prosjektet på permanent basis fra høsten Avslutte prosjektet og gå tilbake til det aktivitetsnivået som var inntil våren I Kulturplanen, som ble vedtatt av kommunestyret , er det gitt følgende føringer på dette under kap. 5. Barn og ungdom. Mål: Alle barn og unge skal ha mulighet til kunst og kulturopplæring. Strategi: Kulturskolen skal gi undervisning til alle barn og unge som ønsker opplæring i de estetiske fagene. Kulturplanen gir følgende tiltak som kan relateres direkte til videreføring av prosjektet: Tiltak 30: Utvide stillingen for treblåser fra 70 % til 100 % Tiltak 31: Etablere 100 % stilling for fiolin. Tiltak 32: Videreføre 3 prosjektstillinger fra høsten Tiltak 33: Kulturskolen skal bistå med faglig kompetanse til grunnskolenes undervisning i de estetiske fagene.

28 Økonomi I tilstandsrapporten som ble lagt frem i oktober 2013 ble den økonomiske situasjonen i kulturskolen, før prosjektet tok til, drøftet. Negative avvik i både 2010 og 2011 ga følgende dilemma: «Stilt overfor de økonomiske utfordringene i kulturskolen stod den nye ledelsen overfor et valg: a) forsøke å jobbe inn det negative avviket gjennom innsparinger og bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet, eller b) offensiv satsning for å skape ny giv og økt aktivitet, som på sikt vil rette opp det negative avviket. Vel vitende om potensialet dersom de rette grep ble tatt, så valgte kulturskolen alternativ b), og iverksatte prosjektet kulturfagutvikling i Hammerfest. Resultatene av denne satsningen har ført til både økte kostnader og økte inntekter, men en gradvis bedring av økonomien i kulturskolen. Tabellen under viser utviklingen (kommentarer under). Videreføring Tilbake til 2011 R2011 R2012 R2013 B2014 B2015 B2016 B2015 B2016 Lønn Driftskostnader ordinær drift Driftskostnader prosjekt Driftskostnader totalt KOSTNAD TOTALT Foreldrebetaling Dirigenttjenester Salg av tjenester til grunnskolen Statlige refusjoner Øvrig salg av tjenester (ink mva, sykepenger) Øvrig salg av tjenester (eks mva, sykepenger) INNTEKT TOTALT Regnskap Budsjett Avvik i forhold til budsjett/b INVESTERING Kommentarer til tallene: R2011: Det negative avviket på 870 skyldes primært at kveldstilleggene ikke er budsjettert (ca 193 ), lavere elevtall enn budsjettert (ca 202 ), tap på fordringer (188 ), overføring av statlige midler til 2012 (ca 70 ) og diverse overforbruk (ca 220 ). R2012: Det negative avviket skyldes primært at det tok lengre tid å bygge opp inntektsgrunnlaget for prosjektet enn forutsett. Salg av tjenester til næringsliv og skoler var i sin spede begynnelse. Prosessen med å rekruttere flere elever var i gang, men ikke kommet så langt som en ønsket. R2013: I 2013 ga prosjektet omsider effekt i forhold til bunnlinja. Med et negativt avvik på kun 252, var det en forbedring på ca 640 fra året før. Den største effekten var salg av tjenester til grunnskolen og at antall nye elever var begynt å bli merkbart høyere. B2014: For første gang er prosjektet tatt med i budsjettet. Men det er et par faktorer som bør nevnes: flere av de inntektsbringende tiltakene (eks Italiensk uke, Kulturtrøkk, Barentshavskonferansen) er kun ført med nettotall. Driftskostnadene er dermed kunstig

29 lave. Videre er det budsjettert med salg av tjenester til videregående skole (dansefag), men denne har ikke latt seg realisere (ca 200 ). For at budsjettet skulle gå i null, måtte utgiften til en halv prosjektstilling holdes utenfor. Veien videre Som nevnt tidligere i saksfremlegget, så er det i realiteten to veier videre. Enten å videreføre prosjektet innen dagens faste rammer, eller å gå tilbake til start (våren 2011). Begge disse scenarioene er skissert i tabellen over. Det er imidlertid nødvendig å knytte noen kommentarer til disse: Videreføring på dagens nivå: For at kulturskolen skal ha en forutsigbar økonomi er det viktig at kjente utgifter og inntekter er med i disse beregningene. Derfor er alle lønnskostnader lagt ved (ink kveldstillegg, pensjon og feriepenger). Videre er driftskostnadene ved ordinær drift (450 ) lagt på et nivå som gir litt handlingsrom til kulturskolen. Slik situasjonen er i dag er det ingenting igjen når utgifter knyttet til undervisningen er betalt. Driftskostnader til prosjektets aktiviteter er beregnet ut ifra erfaringstallene vi har fra tidligere år. Når det gjelder inntekter så er alle «kanskje»-inntekter skrellet bort. Salg av tjenester til videregående skole (ca 200 ) og statlige refusjoner (ca 350 ) er fjernet. Samtidig er salg av tjenester til grunnskolen bekreftet til å være 150 % stillingsressurs (880 ). Dirigenttjenester forventes å være stabil, mens en forventer i større grad å kunne utnytte potensialet for flere elever på dans og sang ved en videreføring. Avtalene med oljeselskapene ENI og Statoil er tatt med i budsjettet, og forutsattes videreført for at regnestykket skal gå opp. Alle signaler tyder på at det er tilfelle. Konklusjon vedrørende økonomi ved videreføring: For at kulturskolen skal kunne ha et realistisk budsjett som går i balanse, så må det tilføres ca 1,1 mill (avrundet) i ekstra ordinære driftsmidler pr. år. Grunnen til at dette ikke er lavere er bortfall av statlige midler og salg av tjenester til videregående skole. Ved videreføring er det også nødvendig å gi pianisten et arbeidsverktøy (les: piano). Dette krever en investering på 200. Dagens midlertidige løsning er ikke tilfredsstillende. Konsekvens av tilbakeføring til 2011-nivå: I budsjett for 2015 er det tatt med halvårs virkning av prosjektet, mens virkningen av prosjektet er tatt helt ut av budsjettet for Kulturskolen vil ikke lenger være i stand til å selge tjenester til grunnskolen og næringslivet. Aktivitetsnivået vil falle tilbake til kun å dekke primæraktiviteten: undervisning og jule- og sommerforestilling. Både utgiftene og derav inntektene vil naturlig nok bli redusert. Konklusjon vedrørende økonomi ved tilbakeføring: Gitt at prosjektet «Kulturfagutvikling» var en offensiv måte å takle den negative økonomiske situasjonen på i kulturskolen i 2010 og 2011, så vil en fremdeles måtte rette opp i den økonomiske utfordringene kulturskolen var i før prosjektet tok til (2011). Sagt med andre ord: det må gjøres grep for at kulturskolen skal ha et realistisk budsjett å forholde seg til. Det er to alternativer: enten å få tilført friske driftsmidler slik at en kan fortsette med 8,25 årsverk, eller fortsette med nåværende ramme og kutte kostnader. Kostnadskuttene

30 må komme ved å redusere antall ansatte og dermed redusere aktiviteten ytterligere. Beregningene ovenfor tilsier at det er behov for kr 784 i 2015 og, fra og med 2016, ca kr 400 i ekstra driftsmidler. Rådmannen vurderer den aktiviteten som foregår i kulturskolen i dag som svært spennende og nytenkende. Videre viser man kommunens gode vilje til å satse på barn og ungdom. Ved å knytte et aktivt samarbeid med grunnskolen og næringslivet skapes det rom for flere arbeidsplasser i kommunen, flere elevplasser i kulturskolen, økt kvalitet på lærerressursene og derav økt kvalitet på musikkundervisningen i grunnskolen, økt egenproduksjon i kulturskolen og høyere trivsel blant personalet. Det skapes rett og slett bolyst. Erfaringene med prosjektet har vært utelukkende positiv. I tillegg til de lokale gevinstene som nevnt over, så skal ikke effekten av prosjektet som omdømmebygger for Hammerfest kommune undervurderes. Som tilbakemeldingene fra Musikkhøyskolen og Universitetet i Stavanger tilsier, så er kulturskolen en svært anerkjent samarbeidspartner. Det at dette kommer fra tunge aktører innen fagfeltet, må vektlegges stort. Det at Statoil velger å gi kulturskolen en 3-årig avtale i forbindelse med underholdningen til gallamiddagen under Barentshavskonferansen er et annet eksempel på positiv omdømmebygging. Det at prosjektet gir flere elevplasser i kulturskolen og samtidig gir barn i grunnskolen musikkundervisning av svært høyt faglig kompetente pedagoger, gir en unik grobunn for vekst og kompetanseheving i det lokale kulturlivet på sikt. Verdien av alt dette må selvsagt måles opp mot den kostnaden som kreves for å videreføre prosjektet i faste former slik det er pr Ønsker en ikke å videreføre en svært proaktiv og anerkjent kulturskole, så har kulturskolen fremdeles behov for friske driftsmidler for å kunne drifte på 2011-nivå. Er det ikke administrativ eller politisk vilje til å prioritere drift på 2011-nivå heller, så står en i fare for å få en kulturskole som må redusere antall ansatte og dermed aktiviteten for å holde budsjettet. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar orienteringen om kulturskolens situasjon til etterretning. 2. Kommunestyret vil vurdere å tilføre nødvendige driftsmidler med sikte på å opprettholde dagens nivå på kulturskolen i forbindelse med budsjettbehandlingen for økonomiplanperioden

31 Saksbehandler: Grethe Nissen Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 27/14 Rådet for funksjonshemmede /14 Eldrerådet /14 Styret for kultur, omsorg og undervisning /14 Styret for miljø og utvikling /14 Administrasjonsutvalget /14 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Høringsuttalelser Forslag til planprogram Saksdokumenter ikke vedlagt: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel Andregangsbehandling Saken gjelder Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel, andregangsbehandling. Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest kommunestyre har i kommunal planstrategi for vedtatt revidering av kommuneplanens samfunnsdel med oppstart i Hovedmålet med planarbeidet er å utarbeide en revidert kommuneplan, samfunnsdel, for perioden , som gir mål og strategier for en langsiktig og bærekraftig samfunnsutvikling i Hammerfest kommune. Plan- og bygningsloven stiller krav om at det skal utarbeides et planprogram for større kommunale planer. Planprogrammet skal omfatte følgende hovedpunkter: - Formålet med planarbeidet - Planprosessen med frister og deltagere - Opplegg for medvirkning - Beskrivelse av hvilke alternativ som vil bli vurdert

32 - Behovet for utredninger Planprogrammet skal sikre kvaliteten i gjennomføringen av planarbeidet, deriblant at det inkluderes en bred medvirkning, at tidsfrister overholdes og krav til offentlighet ivaretas. En god prosess bidrar til forankring av planen både politisk og administrativt. Hammerfest kommune hadde saken om planprogrammet oppe til førstegangsbehandling i juni Planprogrammet har vært lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Det er innkommet 8 høringsuttalelser. Her presenteres hovedinnholdet fra hver enkelt høringsuttalelse med kommentar: Finnmarkseiendommen FeFo har ingen merknader til planprogrammet. Fefo legger til grunn at forslagsstiller vurderer planforslaget i forhold til Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, jfr. Finnmarkslovens 4. Kommentar: Innspillet tas til orientering og vurderes i det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Avinor Avinor viser til planprogrammets omtale av planene for ny flyplass. I Nasjonal Transportplan Meld. St. 26 ( ) er ny flyplass i Hammerfest blant annet omtalt slik: «Avinor har, med bakgrunn i forslaget til Nasjonal transportplan , foretatt en nærmere vurdering av to lokaliteter, Grøtnes og Fuglenesdalen, for en ny lufthavn ved Hammerfest. Utredningen viser at det er operative utfordringer ved begge lokalitetene. Det er behov for utvidede studier av vær- og vindforhold samt vinterdrift. Avinor vil videreføre dette arbeidet i samråd med Samferdselsdepartementet. Avinor skal også foreta en nærmere vurdering av arealreserver ved den eksisterende lufthavnen for å håndtere trafikkveksten de neste 10 årene. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om framtidig lufthavnløsning for Hammerfest når tilstrekkelig beslutningsgrunnlag foreligger.» Vi mener derfor at det er viktig at kommuneplanens samfunnsdel følger opp punkt 4.6 i planprogrammet, spesielt ved å bidra til å vurdere behov for kompenserende tiltak i ventetiden. Kommentar: Innspillet tas til orientering, og kompenserende tiltak i ventetiden i forhold til flyplassutfordringer, vil bli vurdert som det står i forslag til planprogram. Sametinget Sametinget påpeker at kommunen legger frem et gjennomarbeidet og oversiktlig dokument med tydelige målsettinger. Sametingets rolle: Videre orienteres det om Sametingets rolle i planlegging, og det vises til at det i planlegging skal tas hensyn til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametinget viser til sin rett og plikt til å veilede og delta i planlegging i kommunene når det berører samisk kultur og næringsutøvelse. Det vises til en egen planveileder som også er relevant for kommunal planlegging. Sametinget anmoder Hammerfest kommune om å ta hjelp i veilederen. Medvirkning: Sametinget ser medvirkning fra samiske interesser som viktig og verdifullt i planarbeidet.

33 Innspill til kommuneplanens samfunnsdel: Hammerfest er en del av det tradisjonelle samiske området, både i form av samiske næringer og samiske kulturminner. Kommunen oppfordres til å kartlegge utviklingstrekk og utfordringer blant den samiske befolkningen, og undersøke om det fins behov for tiltak som kan bidra til å styrke den samiske identiteten hos barn og voksne. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er det nedfelt at det forventes at kommunene gjennom planleggingen tar sikte på å fremme helse, livskvalitet og oppvekstmiljø for den samiske befolkningen, og at hensynet til samiske barn vektlegges særskilt. Sametinget er derfor tilfreds med at kommunen har tatt inn dette i planprogrammet. Sametinget ønsker i denne sammenheng at kommunen gjør en vurdering av status, muligheter og utfordringer i forhold til samisk språk og kultur i barnehage og skole. Samisk språk: Sametinget forventer at Hammerfest kommunen innlemmer samiske stedsnavn som en naturlig del av sitt planverk. Næringsutvikling: Reindrift er en tradisjonell samisk næring som er til stede i kommunen. Sametinget registrerer at Hammerfest kommune ønsker å synliggjøre reindriftens interesser og behov, og at bærekraftig reindrift skal tas inn som tema i arealplanen. Dette ser vi som meget positivt. Sametinget er også tilfreds med at samisk næringsutøvelse i kommunen også er et aktuelt tema i planarbeidet. I den forbindelse anmoder vi kommunen å utrede utviklingstrekk og utfordringer også for andre samiske næringer som utmarksnæringer, jordbruk, kulturnæringer, utdanning og språk. Sametinget vektlegger lokal deltakelse i planarbeidet. Vi ber kommunen om å holde tett dialog med reindrifta som er til stede i kommunen også i utarbeidelsen av samfunnsdelen. Kulturminner: Sametinget orienterer om samiske kulturminner i Finnmark, og ber kommunen være særlig oppmerksom på dette i det kommunale planarbeidet. Kommentar: Sametinget ønsker at det skal gjøres en vurdering av status, muligheter og utfordringer i forhold til samisk språk og kultur i barnehage og skole. Videre anmodes det om utredning av utviklingstrekk og utfordringer også for andre samiske næringer som utmarksnæringer, jordbruk, kulturnæringer, utdanning og språk. Dette vil bli vurdert underveis i prosessen, men det foreslås ingen endring i selve planprogrammet. Når det gjelder medvirkning, ser en det som naturlig å ha dialog med reindrifta i løpet av planprosessen. Kystverket Kystverket viser til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging utgitt av Miljødepartementet. Kystverket forutsetter at sjøarealene i kommunen blir en integrert del av kommuneplanens arealdel. I den forbindelse er det viktig at dette blir en plan som er fremtidsrettet, avklarer arealbruken og gir en forutsigbar arealforvaltning. Videre bør det være en forutsigbar arealforvaltning av kommunens sjøarealer, slik at disse områdene ikke kommer i konflikt med navigasjonsinstallasjoner eller farleder.

34 Nasjonal transportplan: Om kommunen har havnekrav til vurdering hos Kystverket, er det viktig at disse til en hver tid er oppdaterte. Kystverket ber derfor kommunen ta kontakt om det skulle være endringer i havnekravene. Maritim utvikling i Hammerfest kommune: - Havnekrav i kommunen utdyping Polarbasse. Etter NTP og Kystverkets handlingsplan er tiltaket satt opp med oppstart i første fireårsperiode Tiltaket består i breddeutvidelse og utdyping til -17 meter. - Det er søkt om tilskudd til fiskerirettede havnetiltak, post 60 for Tiltakene det er søkt om tilskudd til er flytebrygger i Rypefjord samt mudring og kai på Fuglenes. Eventuell tildeling skjer ved fremleggelse av statsbudsjettet for Sørøysundet og Hammerfestområdet er i Kystverkets rapport «Mulige farleder for store skip» som et område med få fysiske begrensninger for store skip. Størrelsen på havna i Hammerfest tilsier maks skipslengde på ca. 200 meter. Begrensingene i Rypefjord/Polarbase er det satt i gang arbeid for å fjerne/minimerer. Kommentar: Innspillene tas til orientering. Det vurderes underveis i planarbeidet hvorvidt dette er tema som skal gjenspeiles i kommuneplanens samfunnsdel. Fiskeridirektoratet FIF synes det er positivet at kommunen tar utgangspunkt i gjeldende hovedmål. For FIF er det spesielt viktig at det tilrettelegges for fiskeri og akvakultur, og at det biologiske mangfoldet blir tatt vare på. Fremtidens arealstruktur bør bidra til en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen. I den sammenheng oppfordrer FIF Hammerfest kommune til å ha en god dialog med oppdrettsnæringa, lokale fiskarlag og nabokommuner for å komme frem til gode oppdrettslokaliteter som i minst mulig grad kommer i konflikt med andre interesser. Det er vesentlig at kommuneplanens samfunnsdel blir sett i sammenheng med arealdelen. På den måten kan man bidra til en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen. Trenden i oppdrettsnæringa er færre og større lokaliteter. Oppdrettsnæringa har derfor behov for større arealer. Kommentar: Kommuneplanens samfunnsdel vil bli sett i sammenheng med arealplanen, og det vil bli vurdert hvordan oppdrettsnæringa omtales i de ulike planene. Statens Vegvesen, Region Nord Statens Vegvesen ser det som naturlig at samferdsel, transport og infrastruktur inngår i kommuneplanen. Vegvesenet vil peke på noen utfordringer knyttet til samferdsel og infrastruktur, primært gang- og sykkelveg, kollektivtrafikk og økende biltrafikk. I samarbeid med bla. Statens vegvesen har kommunen tidligere utarbeidet og vedtatt planer for sammenhengende gang- og sykkelvegnett og kollektivplan, der det er skissert behov for langsiktig strategisk satsning for å få flere over på disse transportformene. Et sentralt virkemiddel vil være satsing på tilrettelegging for gående og syklende og kollektivtrafikk i hele kommunen, og at det vil væreviktige for å redusere bilkjøringen. Tiltakene må også sees i sammenheng med og knyttes opp mot nasjonale føringer på området. Satsingen må forankres i kommuneplanens samfunnsdel. Statens vegvesen ønsker derfor at man i kommuneplanens samfunnsdel vurderer hvordan man vil møte den økende biltrafikken, samt vurdere og drøfte tiltak som vil styrke alternativene som gående, syklende og kollektivtransport. Statens Vegvesen ønsker å bidra og være aktiv part i arbeidet med utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel.

35 Kommentar: Innspillene gjeldende trafikale utfordringer for både biler, sykler og gående vil bli drøftet og vurdert i forbindelse med planarbeidet. Finnmark Fylkeskommune Finnmark fylkeskommune mener Hammerfest kommune har gjort et solid forarbeid og derfor bør være godt forberedt til arbeidet med samfunnsdelen. Medvirkning: Petroleumskommunen Hammerfest bør også få med miljøorganisasjonene i denne prosessen. Utredninger: Finnmark Fylkeskommune stiller seg positiv til foreslåtte utredninger, og finner spesielt bruk av fremtidsbilder spennende. Begrensning av samfunnsdelen og prioritering av satsningsområder er nødvendig, og om mulig kartlegging av alternative utviklingsstrategier. Regionale satsningsområder og relevante regionale planer: Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at fylkesplanen er faset ut, og erstattet av regional planstrategi som overordnet strategidokument. Det påpekes at Hammerfest kommunes planprogram ikke nevner satsningsområdet Kultur i nord. Fylkesplaner som er relevante for det kommunale planarbeidet: Internasjonale strategier for Finnmark Fylkeskommune : Det anbefales at kommunen utarbeider strategier for hvordan man møter innvandrerne som ressurs. Det anbefales at vi holder oss oppdatert på: Petroleum: Energistrategier for Finnmark Næringsutvikling: Regionalt utviklingsprogram Samferdsel: Regional transportplan for Finnmark Kultur: Regionale kulturstrategier for Finnmark (pågående arbeid) Folkehelse: Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark (pågående arbeid) Opplæring/kompetanse: Regional plan for kompetanse i Finnmark Arealutvikling: Fylkeskommunen forventer at sammenhengen mellom ønsket samfunns- og arealutvikling blir beskrevet og diskutert mer inngående i samfunnsdelen. Regionalt planforum: Fylkeskommunen gjør oppmerksom på det kan arrangeres regionalt planforum dersom kommunen har behov for det. Der kan det drøftes lokale saker med regionale statsetater, nabokommuner, fylkeskommunen og andre relevante aktører. Slikt planforum anbefales gjennomført tidlig i planprosessen. Kommentar: Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at planprogrammet ikke viser til satsningsområdet Kunst i Nord. Dette tilføyes i planprogrammet. Det henvises til en rekke regionale planer og strategier, og disse vil bli lagt til grunn i det videre arbeidet. Fylkeskommunen forventer at sammenhengen mellom ønsket samfunns- og arealutvikling blir beskrevet og diskutert mer inngående i samfunnsdelen. Dette vil ivaretas. Når det gjelder medvirkning, ber fylkeskommunen oss inkludere miljøorganisasjoner, og dette tar vi til etterretning. Fylkesmannen i Finnmark Etter Fylkesmannen sin vurdering er det utarbeidet er bra planprogram. Fylkesmannen minner om at det er viktig å sikre god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.

36 I planprogrammet er det blant annet foreslått at befolkningsutviklingen skal utredes nærmere. I en slik utredning bør også sammenhengen mellom befolkningsutviklingen og arealbehov til boliger, offentlige formål som skoler og barnehager med videre komme tydelig frem. Kommentar: En vil ha fokus på å beskrive sammenhengen mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Når det gjelder utredning vedr. sammenhengen mellom befolkningsutvikling og areal, mener en at dette er godt ivaretatt i delplan for Hammerfest og Rypefjord. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer høringsuttalelsene som gode og relevante for den videre planprosessen. En del av signalene peker på viktigheten av sentrale tema /innhold i selve kommuneplanen, noe gjelder medvirkning og deltagelse og noe gjelder understreking av lovverk og bruk av nasjonale veiledere samt regionale planer. Etter innspill fra Finnmark fylkeskommune gjøres det justeringer i planprogrammet i forhold til hvilke satsningsområder som er regionalt førende, jfr. siste del av pkt 3.1 i planprogrammet. For øvrig vil en etterstrebe å legge til grunn nasjonale og regionale føringer, og ta med innspill, forslag og veiledning, jfr. kommentarene under de enkelte høringsinnspill. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel , med foreslåtte endringer.

37 Saksbehandler: Arne Sannvik Saksnr.: 2009/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/14 Formannskapet Vedlegg 1 Festekontrakt 2 Vedrørende tilbud om kjøp av eiendommen Norbø 6/24 fnr 1 3 Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Tinn kommune Saksdokumenter ikke vedlagt: 1. Søknad om kjøp av eiendommen gnr.6/bnr.24/fnr.1 datert Hammerfest kommunes brev vedrørende kjøp av eiendommen Nordbø 6/24 fnr. 1 datert Klage på tilbudet om kjøp av eiendommen Nordbø 6/24 fnr. 1 datert Hammerfest kommunes brev vedrørende tilbud om kjøp av eiendommen Nordbø 6/24 fnr. 1 datert Forespørsel om kjøp av festegrunnen gnr.6/bnr.24/fnr. 1(M0624/F01) Saken gjelder Hammerfest kommune har mottatt søknad om kjøp av festeeiendommen gnr.6/bnr.24/fnr.1 fra fester Oline Knutsen, datert Kjøp ble innvilget administrativt, og svar ble sendt søker den Fester påklagde kommunens svar på grunn av pris og avgift for oppmåling den I brev datert opprettholder Hammerfest kommune sitt tilbud datert Saken blir på nytt påklagd med samme grunnlag i brev fra fester datert Med bakgrunn i at saken har vært til behandling og besvart to ganger av administrasjonen uten at det er kommet til enighet, sendes saken til endelig behandling hos formannskapet. Sakens bakgrunn og fakta Festegrunnen gnr.6/bnr.24/fnr.1(m0624/f01) ble opprettet fra hoved-eiendommen gnr.6/bnr.24 Nordbø, fra den gang hjemmelshaver Martin Hagerupsen i Eiendommen gnr.6/bnr.24 Nordbø ble skjøtet over til Hammerfest kommune i Festekontrakt mellom Martin Hagerupsen (hjemmelshaver) og Jarl Knutsen (fester) ble inngått i 1953, med varighet på 75 år. Festegrunnen ble beskrevet i festekontrakten og oppgitt med et areal på m². Hammerfest kommune ga fester følgende tilbud på kjøp av festegrunnen gnr.6/bnr.24/fnr.1:

38 I henhold til gebyr og avgiftsregulativet for 2009 er prisen for kjøp av festetomt satt til kroner 25,- per m². Hammerfest kommune tilbyr dem å kjøpe tomten etter festekontraktens 5, hvor verdivurdering er satt til kroner 5,- per m². Utgifter knyttet til salget dekkes av kjøper. Kjøpesum m² x kroner 5,- Kroner ,- Omgjøring til grunneiendom Kroner ,- Dokumentavgift Kroner 1 577,- Tinglysningsgebyr (525,-*2) Kroner 1 050,- Totalt Kroner ,- Tilbudet ble som nevnt ovenfor påklagd på to punkter av fester, hvor fester sier følgende: Jeg foreslår derfor at kjøpesummen for boligtomt 6/24 f.nr. 1, i henhold til festekontrakt, settes til kr ,- og at Hammerfest kommune dekker kostnadene ved søknad om omgjøring til grunneiendom, rekvirere oppmålingsforretning, dokumentavgift, tinglysningsgebyrer og saksbehandlingsgebyrer. Dette i henhold til salg av nabotomt i 2007, til festekontrakten og til de lovhenvisninger som det vises til i brev av fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet. Da festekontrakten ble inngått 1954 var det ikke, i henhold til brev fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet, krav til tillatelse og oppmåling for å opprette festegrunn. Det vil si at den tinglyste festekontrakten ble lovlig opprettet etter daværende regler og at festers forpliktelser dermed er utført. Rådmannens vurdering Festegrunnen gnr.6/bnr.24/fnr.1 (M0624/F01) er lokalisert i området Skattøre - Fella på Sørøya og er en festegrunn på eiendommen gnr.6/bnr.24 Nordbø. Det vil si at det foreligger i realiteten en leieavtale på deler av Hammerfest kommunes eiendom gnr.6/bnr.24 Nordbø, mellom Oline Henriette Knutsen og Hammerfest kommune. Formålet for eiendommen er regulert av kommuneplanens arealdel vedtatt , hvor det er avsatt til LNF område med spredt fritidsbebyggelse. I henhold til reguleringsbestemmelsene tillates det å oppføre seks fritidsboliger i området Skattøre Fella. Når det gjelder tilbudet fra Hammerfest kommune pålydende kroner fem per m², så er det vurdert opp mot kommuneplanens arealdel som tillater oppføring av fritidsbygg på hele hovedeiendommen gnr.6/bnr.24 Nordbø. Det samme vil også tillates på festegrunnen gnr.6/bnr.24/fnr.1 (M0624/F01). Noe som betyr at det her er potensiale for oppføring av fritidsbygg, samt for salg av fritidstomter, noe som forsvarer tilbudet på kroner fem per m². Fester påpeker i sitt brev datert , «at da festekontrakten ble inngått 1954 var det ikke, i henhold til brev fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet, krav til tillatelse og oppmåling for å opprette festegrunn». I dag er det i henhold til plan og bygningslovens 20-1 bokstav m, krav til oppmåling av festegrunn. Men det har ingen betydning i denne saken, da omgjøring av festegrunn til grunneiendom er søknadspliktig, uavhengig om den er oppmålt tidligere eller ikke. Viser her til brev fra miljødepartementet til Tinn kommune, datert Etter rådmannens vurdering opprettholdes tilbud på kjøp av festegrunnen gnr.6/bnr.24/fnr.1 (M0624/F01), med krav om oppmåling og avgifter knyttet til dette. Kjøpesum m² x kroner 5,- Kroner ,-

39 Omgjøring til grunneiendom Kroner ,- Dokumentavgift Kroner 1 577,- Tinglysningsgebyr (525,-*2) Kroner 1 050,- Totalt Kroner ,- Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet opprettholder administrasjonens tilbud på kjøp av festegrunnen gnr.6/bnr.24/fnr.1 (M0624/F01), pålydende kroner ,- inkl. avgifter. 2. Tilbudet er gyldig til Saken er behandlet som et privatrettslig oppgjør mellom Hammerfest kommune som selger og Oline H Knutsen som kjøper. Formannskapets vedtak er endelig og kan ikke påklages.

40 Saksbehandler: Håkon Rønbeck Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 91/14 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Byggeprosjektoppfølging - Sept 2014 Saken gjelder Prosjektavdelingens rapport medio sept Sakens bakgrunn og fakta Kirkeparken parkering FREMDRIFT: Byggearbeider og parkeringsteknikk ferdigstilt. Det pågår sluttarbeid med montering av innvendige skilter. Uten omhus arbeider som fortau og fortaus varme ferdigstilles når hele bygget er ferdig sommeren FERDIGSTILLING/OVERTAKELSE: Parkeringsanlegget bygningsmessige del er overtatt Parkeringsteknikk er egen leveranse utenfor totalentreprisen og ferdigbefaring ble avhold Aksept av overlevering parkeringsteknikk tas stilling til når overleveringsprotokoll foreligger. ENDRINGER: Det det er sendt 3 stk endringsordrer på til sammen eks mva. reduksjon av entreprisekost på kr eks. mva. Refuger ved innkjøring, nødstrøm pumpesump, parkeringsteknikk. Kommunestyret har vedtatt kjøp av inntil 32 tilleggsplasser for kr inkl. mva. ØKONOMI: Etter det en kan se er det usikkerhet til om nåværende budsjett på 97,5 mill er tilstrekkelig til å bygge 232 plasser inkl. parkeringsteknikk. Årsaken til dette er blant annet kostnader til

41 nødstrøm som ikke var med i opprinnelig budsjett og økte kostnader for rådgivning parkeringsteknikk. Forsinket overlevering kan føre til krav om døgnmulkt og også andre motkrav er under vurdering. Omsorgssenteret, POS: FREMDRIFT: Consto AS opplyser at de ligger ca. 3 uker etter fremdriftsplanen til Pleie og omsorgssenteret, men entreprenøren regner med å være ferdig til kontraktfestet overlevering. FERDIGSTILLING/OVERTAGELSE: Det er inngått avtale om brukstakelse for Plan 2 og de 9 kontorene i plan 0 som ligger mot Parkgata. Plan 1 skal brukstas 15/ Resten av plan 0 skal overleveres 6/ ØKONOMI: Det har kommet flere store uforutsette tillegg. Reservekraftanlegg kr 2,7 mill Pasientsignalanlegg kr 2,7 mill Utstyr til kjøkken kr 1,26 mill Lys/armaturer til pasientstell antatt kr 0,48 mill Miljøbelysning kr 1,25 mill Sum kr 8,43 mill Alle priser er eks.mva. Dette medfører at budsjetterte marginer og reserver er brukt opp. Det er en del poster som muligens kan bli noe mindre enn budsjettert, men det er usikkert ennå. Nåværende budsjett er på kr og det kan bli overforbruk.

42 15 Omsorgsboliger over POS: FREMDRIFT: Etter plan, ferdigstilles mai 2015 ØKONOMI: Det er budsjettert kr 46, 7 mill og det foreligger ingen signaler om avvik. Nye Håja Barnehage FREMDRIFT: Fremdrift er i grove trekk i henhold til oppsatt plan. Det pågår uteomhusarbeider med planering av lekeplass legging av kunstgress og montering av utv. belysning, asfalt er planlagt ferdig i løpet av september. På grunn av lav temperatur er det valgt å utsette topplag på gummiasfalt til neste sommer. Lekeplass kan likevel brukes som normalt. Varmepumpe luft til vann er forsinket på grunn av transportskade og ny pumpe leveres i løpet av oktober og kobles da til varmeanlegg og ventilasjon. FERDIGSTILLING/OVERTAKELSE: Barnehagen er overlevert og tatt i bruk 20. august ENDRINGER: Det er ikke endret på beskrevet løsninger i prosjektet. Tilleggsarbeider kommer av mangler og feil i beskrivelse, som byggherre ikke kan unngå å måtte ta regningen for når kontrakt er skrevet og prosjektet er byggherrestyrt. Det er sendt ca. 160 stk endringsanmodninger/avvik i prosjektet fra entreprenører. Brorparten av disse tilhører Bok 2. Bygningsmessig kontrakt. Prosjektleder har tatt bort arbeider i kontrakt for ,- for å redusere kostnadssprekk, dette beløp er ført som en negativ endring (alle tall eks. mva). ØKONOMI: Nåværende budsjett på 63,5 mill er for lavt for å komme i mål med prosjektet. En har forsøkt å ta ned prosjektet der det har vært mulig, men hensynet til operativt bygg ved overlevering begrenser hvor mye som lar seg fjerne.

43 Skjermet avd. Rypefjord sykehjem: FREMDRIFT: Det gjenstår ennå justering av tegninger før en kan søke om investeringstilskudd i Husbanken og realisere prosjektet. ØKONOMI; Det er budsjettert kr 1,2 mill til prosjektet. Sentralkjøkken, Rypefjord Sykehjem: Som det fremgår av sak 77/14, som ble trukket fra behandling, viste det seg, etter 2 utlysninger på Doffin, at man bare fikk et tilbud og prosjektet ble betydelig dyrere enn budsjettert. Det var da nødvendig å også tenke alternative løsninger raskt da middagsleveranser til POS bør være etablert ved ferdigstilling av POS. Det er derfor foretatt flere mulighetsstudier: Plassering av nytt sentralkjøkken ved POS. Denne viste flere negative trekk. Trafikkavvikling, varemottak og avfallshåndtering vil kunne medføre farlige situasjoner Plasseringen vil kunne vanskeliggjøre driften av parkeringsanlegget. Det tilgjengelige arealet vil kunne bli knapt og man har ikke rom for eventuelle senere utvidelser. Man oppnår ikke produksjonslinje på 1 plan Plasseringen vil forringe utsiktsforholdene for andre lokaler i POS Innebærer krav om full ny anbudsrunde med sannsynlig forsinket driftsstart Sentralkjøkken i «bohusbygningens» vestre del, rett overfor POS. Denne viste at en kjøkkenløsning her vil kunne fungere men ikke være optimal med tanke på: Begrenset areal ( m2) Begrensede utvidelsesmuligheter Varemottaksplasseringen er ikke en god løsning «Kronglete» interntransport Nødvendig å kompensere dagens leietaker som eventuelt må ut før utløpet av sin leietid Innebærer krav om full ny anbudsrunde ved ombygging med sannsynlig forsinket driftsstart

44 Noe av dette vil kunne løses i en videre prosess som, i tilfelle man valgte denne løsningen, må gjennomføres før en kan iverksette dette. Denne prosessen vil ta tid og resultatet er usikkert. Ved en leie av disse lokalene vil en måtte forvente en innvestering i kjøl/frys og utstyr på anslagsvis kr 6 mill, og vil ha en leiepris i tillegg. Andre lokaler som Hammerfest Kommune disponerer/eier Man har vurdert alternative lokaler uten at man har funnet noen gode alternativer innen en fornuftig tids og kostnadsramme. Ombygging av andre lokaler ville også kreve full ny anbudsrunde med den tidsbruk det innebærer. Gjennomgang av kostnadsbildet ved realisering av den vedtatte realiseringen på Rypefjord Sykehjem. Heller ikke denne løsningen er optimal, men det vil være den raskeste løsningen og er i h.h.t allerede vedtatte planer. Ettersom en har hatt 2 utlysninger i Doffin uten å ha oppnådd reel konkurranse, samt kun har fått tilbud vesentlig over budsjett, har kommunen avlyst konkurransen fordi tilbudet ikke er egnet. Det kan nå gjennomføres en direkteanskaffelse. Det pågår nå en prosess for å forsøke å ta ned kostnadene uten å endre sentrale punkter for deretter å gjennomføre en direkte anskaffelse hvor 3 aktuelle tilbydere inviteres til å gi pris. (Tilbudsgiver i de 2 første konkurransene vil være en av disse.) Anskaffelsesreglene innebærer at prosjektet ikke kan endres vesentlig. Gjennomføringen av denne løsningen vil medføre en ekstra bevilgning og saken vil fremlegges for endelig beslutning til neste møte. Tilbygg turnhall: INNGÅTTE KONTRAKTER: Byggtjeneste AS. Prosjektering av grunnarbeider. FREMDRIFT: Prosjektering av grunnarbeider er iverksatt og det planlegges oppstart i løpet av høsten med grunnarbeidene. Videre skal selve hallen prosjekteres i løpet av vinteren og arbeider ut på anbud. Her er brukermedvirkning et sentralt element. Oppføring av selve hallen kan påbegynnes vår/sommer Litt avhengig av byggets endelige innhold kan en forvente at det kan stå klart til bruk i løpet av vår/sommer ØKONOMI: Det er budsjettert kr 18,5 mill. Allmed Legesenter Ny lokaler til Allmed Legesenter har vært vurdert opp mot opprusting/utbygning av nåværende lokaler. Det har også vært interne drøftinger knyttet til å flytte. Også å samle alle 3 legesenter i Strandparken har vært vurdert. Ved utlysning av tilbud på leie av lokaler kom det inn 2 tilbud og det pågår nå en prosess internt i tjenesten for å vurdere de forskjellige alternativene. ØKONOMI: Det er budsjettert kr 1,85 mill pr år i leiekostnader. Akkarfjord branngarasje: Byggeoppdraget har vært ut på anbud og det innkom 3 anbud. Det rimeligste anbudet medfører en kostnadsramme på kr 1,5 mill eks mva, mens bevilget beløp er på kr 1,2 mill. Tilbudene er altså ikke egnet og saken må opp til ny behandling.

45 For å kunne fremskaffe et best mulig beslutningsgrunnlag for den videre prosessen er det utarbeidet en Risiko og Sårbarhets Analyse (ROS) for Akkarfjord, Brann og redning. Analysen gir følgende forslag til prioriterte tiltak: Forutsetninger for at reservestyrken/hjelpemannskapene i brannvesenet kan håndtere de uønskede hendelsene er: Egnet lagringsplass som er funksjonell for oppbevaring av personlig vernebekledning. Oppbevaring av utstyr til brann- og redningsarbeid. Egnet lagringssted av en henger eller lignede til å frakte brann utstyret med. Den privateide brannbilen inngår ikke i beredskapen og branngarasje er ikke med i tiltakene. Forslag fra arbeidsgruppen er å frigjøre et areal i kjelleren på skolen til beredskapsformål eller bygge en bod tilknyttet skolen. Et annet alternativ er å frigjøre et areal eller bygge en bod på det private Fiskebruket. ( dette må avklares med eier av fiskebruket). Saken fremlegges derfor som egen sak for avgjørelse. Omsorgsboliger Mellomvannet FREMDRIFT: