Veileder. Miljøriktige idrettsbygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder. Miljøriktige idrettsbygg"

Transkript

1 Veileder Miljøriktige idrettsbygg

2 INNHOLSDFORTEGNELSE FORORD 1 INNLEDNING 2 Lover, forskrifter og myndighetskrav 2 Veilederens oppbygging 3 Utarbeidelse av miljøplan 3 ENERGI 4 Målsetting 4 Anbefalte krav og tiltak for å nå målsettingen 4 Energi- og effektbudsjett 4 ygningsutforming og plassering 4 Oppvarming - valg av varmesystem 5 Kjøling 5 Ventilasjon 6 Varmtvann 6 elysning 6 Utendørsanlegg 7 Tilrettelegging for FDVU 7 Henvisninger 7 YGNINGSMATERIALER 8 Målsetting 8 Anbefalte krav og tiltak for å nå målsettingen 8 Redusert materialforbruk 8 ruk av materialer uten miljøgifter 8 Økt bruk av fornybare råvarer 9 Henvisninger 10 AVFALL 10 Målsetting 10 Anbefalte krav og tiltak for å nå målsettingen 11 Henvisninger 11 TRANSPORT 12 Målsetting 12 Anbefalte krav og tiltak for å nå målsettingen 12 Henvisninger 12 NATUR - OG KULTURLANDSKAP 12 Målsetting 12 Anbefalte krav og tiltak for å nå målsettingen 12 HJELPEMIDLER 13 Miljøplan for prosjekt Liste over uønskede stoffer 14 Kontrollskjema for vurdering av materialer 15 FOTOGRAFIER 17

3 FORORD Departementet har utarbeidet en enkel veileder om miljøhensyn i idrettsbygg. Veilederen omhandler noen av de viktigste miljøtemaer for et prosjekt energi, bygningsmaterialer, avfall, transport og naturog kulturlandskap. En vektlegging av disse områdene allerede fra planleggingsfasen, sikrer gode idrettsbygg på sikt. Denne veilederen retter seg først og fremst mot byggherrer, blant annet kommuner og idrettslag, men også deres rådgivere og entreprenører som skal planlegge, prosjektere og gjennomføre bygging eller rehabilitering av idrettsbygg. Det understrekes at miljøveilederen er et tillegg til departementets veileder Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg, V0891, og GRIPs veileder for miljøriktig byggprosjektering. Disse må ses i sammenheng for å få en helhetlig veiledning. Veilederen er utarbeidet av Statsbygg på vegne av Kultur- og kirkedepartementet. Oslo, mai 2003 Paul Glomsaker ekspedisjonssjef Kultur- og kirkedepartementet Veilederen er et hjelpemiddel for byggherren til å kunne: utarbeide egne miljømål og -krav for sitt prosjekt, som grunnlag for utarbeidelse av en enkel miljøplan. følge opp at prosjekterende planlegger og at entreprenør gjennomfører tiltak som sikrer at byggherrens miljømålsettinger og -krav blir overholdt i praksis. 1

4 INNLEDNING Denne veilederen retter seg først og fremst mot byggherrer, blant annet kommuner og idrettslag, men også deres rådgivere og entreprenører som skal planlegge, prosjektere og gjennomføre bygging eller rehabilitering av idrettsbygg. Veilederen er et hjelpemiddel for byggherren til å kunne: utarbeide egne miljømål og -krav for sitt prosjekt, som grunnlag for utarbeidelse av en enkel miljøplan. følge opp at de prosjekterende planlegger og at entreprenørene gjennomfører tiltak som sikrer at byggherrens miljømålsettinger og -krav blir overholdt i praksis. Forslag til mal for utarbeidelse av enkle miljøplaner finnes i kapitlet Hjelpemidler. Lover, forskrifter og myndighetskrav Orientering om lover, forskrifter og myndighetskrav er blant annet gitt i kapittel 1 i veilederen Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg (Kultur- og kirkedepartementet, 2000). "yggevirksomheten i alle faser, dvs. anskaffelse, bruk og avskaffelse, skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten at livskvalitet og levevilkår forringes. Materialer og produkter til bruk i byggverk skal være fremstilt med forsvarlig energibruk og med sikte på å forhindre unødig forurensning. yggverk skal være prosjektert og oppført slik at lite energi går med og lite forurensning oppstår i byggverkets levetid, inkludert riving." I innledningsteksten til 8-5 "Ytre miljø" heter det videre: "yggverk skal plasseres, oppføres, brukes og avskaffes på en måte som medfører lite belastning på det ytre miljø. For innbygging i byggverk skal det velges materialer og produkter hvor fremstillingsprosessen er energieffektiv og utslippsfattig. Materialer og produkter til byggverk skal velges slik at det også ved byggverkets avskaffelse brukes lite energi med lav grad av forurensning. Det skal velges materialer og produkter med potensial for gjenbruk og gjenvinning. Forurensninger fra byggverk, tillatt etter forurensingsloven 8 og 11, skal kunne føres bort på en slik måte at det ikke oppstår uønskede virkninger med hensyn til personers helse og hygiene verken i eller utenfor byggverket. Utslipp skal ikke negativt påvirke planter eller dyr i byggets omgivelser." Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven 1997 vektlegger sterkt at det skal tas omfattende miljøhensyn i forbindelse med oppføring av byggverk. Forskriften angir et minimumsnivå som skal tilfredsstilles for alle nye byggverk. I Teknisk forskrift 1997 i innledningsteksten til 8-1 "Miljø og helse" heter det: Miljøvennlige fasadematerialer. Det er verdt å merke seg den konsekvente bruken av det forpliktende ordet skal i forskriften. Forskriften gir dermed klare 2

5 føringer om langsiktige og miljømessige hensyn i forbindelse med programmering, prosjektering, bygging, kontrahering, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU), samt framtidig avskaffelse av byggverk. Veilederens oppbygging Det understrekes at denne veilederen er et supplement til Kultur- og kirkedepartementets veileder Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg, og GRIPs veileder for miljøriktig byggprosjektering. Disse må ses i sammenheng for å få en helhetlig innføring. Denne veilederen omhandler noen av de viktigste miljøtemaer for et prosjekt energi, bygningsmaterialer, avfall, transport, samt natur- og kulturlandskap. For hvert temaområde som omtales angis: Målsettinger gir forslag til overordnede miljømål for idrettsbygg innen hvert enkelt temaområde. Det gis også en kort faktaorientering om temaet. Anbefalinger gir forslag til konkrete krav og løsninger som er miljømessig gunstige og som bør vurderes gjennomført for at målsettingene oppnås. Disse kan også omfatte krav som går utover minimumskrav i forskriftene. Henvisninger viser til steder/litteratur der man kan finne mer informasjon. akerst i denne trykksaken finner man: mal for utarbeidelse av en enkel miljøplan med veiledning kontrollskjema for vurdering av bygningsmaterialer Statens forurensningstilsyns prioritetsliste for utfasing av miljøgifter Utarbeidelse av miljøplan Forslag til målsettinger og anbefalinger til konkrete krav og løsninger i denne veilederen bør kunne inspirere byggherren til å foreta egne valg i forhold til hvert enkelt temaområde. I miljøplanen skal mål, krav og tiltak fastsettes og kvitteres ut. En miljøplan gir mulighet for dokumentasjon av gjennomførte løsninger iht. viktige miljøhensyn. Planen skal redegjøre for planlagte, prosjekterte og gjennomførte tiltak for å oppnå de valgte målsettingene. Mal for utarbeidelse av en enkel miljøplan finnes i kapitlet Hjelpemidler. I mal for miljøplan skal byggherrens mål og krav fastsettes. Når byggherren har utarbeidet sin miljøplan, vil byggherrens mål og krav utgjøre grunnlaget for de prosjekterendes miljøplan. På denne måten sikrer byggherren at egne mål og krav blir implementert av de prosjekterende, som må beskrive hvordan kravene skal innfris. Tilsvarende vil utfylt miljøplan fra de prosjekterende føres videre i miljøplanmalen for entreprenør. Dermed vil både byggherrens mål og krav og de prosjekterendes tiltak og krav bli implementert av entreprenøren. Når entreprenøren har beskrevet egne tiltak og kvittert ut for at egne samt de prosjekterendes tiltak og krav er utført, vil man få en helhetlig oversikt over implementering av miljøplanen i både planleggings- og utbyggingsfasen. På denne måten kan byggherren ha kontroll over at hans mål og krav blir fulgt opp i hele prosjektet. yggherrens miljøplan De prosjekterendes miljøplan Entreprenørens miljøplan yggherrens miljømål og krav er basis for de prosjekterendes miljøplan. De prosjekterende tiltak og krav er basis for entrepenørens miljøplan. 3

6 Ønskede tiltak bør settes opp som egne poster i kravspesifikasjonen til entrepenøren. Dersom utførende entreprenør ønsker å fravike de valgte tiltak, skal det dokumenteres at alternativ løsning enten gir bedre eller tilsvarende total miljøkvalitet. ENERGI? Visste du at Energi til drift av norske bygninger utgjør i dag 82 TWh i et normalår, eller ca. 38% av landets totale energiforbruk (utenom energisektoren). Ingen annen sektor har hatt større vekst i energibruk de siste 30 årene enn byggsektoren. Energiforbruket i bygningens driftsfase utgjør 90 % av det samlede energiforbruket i bygningens livssyklus. ygningsnettverkets energistatistikk for idrettshaller viser en gjennomsnittlig spesifikk temperaturkorrigert energibruk i 2001 (kjøpt energi) på 238 kwh/m 2 oppvarmet areal. 36 anlegg var med i statistikken. Svømmehaller er ikke medtatt her. Oppvarming utgjør ca. 27% av den totale energibruken i et idrettsbygg. Med god energiplanlegging og enkle bygningsmessige og tekniske tiltak vil byggeier/leietaker kunne spare % i energiutgifter sammenlignet med prosjekter hvor det er lagt lite vekt på energiplanlegging. Målsetting enytt energifleksible energisystemer basert på fornybare energikilder der forholdene ligger til rette. Planlegg og prosjektér idrettsbygg med sikte på å minimere energibruken over bygningens levetid. (F.eks kreves det at gjennomsnittlig energibruk i statlige bygninger skal være under 220 kwh/m 2 ). Anbefalte krav og tiltak for å nå målsettingen Energi- og effektbudsjett Et energi- og effektbudsjett skal utarbeides. Det er et nyttig hjelpemiddel for å målstyre energibruken, og det gir byggherren informasjon om forventet effekt- og energiforbruk ut fra bygningsutforming og valg av tekniske løsninger på forprosjektstadiet. Enovas byggoperatør har utarbeidet ENØK Normtall Energi og effektbehov i bygninger, som er et nyttig hjelpemiddel. ygningsutforming og plassering ygningen bør utformes og plasseres slik at varmetap, kjølebehov og energibruk minimeres. For å oppnå dette er det avgjørende med godt samspill mellom de prosjekterende mht. bygningsutforming (energieffektiv form), fasadeutforming (gjennomtenkte vindusløsninger, effektiv solavskjerming og dagslysutnyttelse kun der dette er hensiktsmessig, f.eks. i treningssaler og aktivitetsrom), samt hovedmaterialbruk (tunge/lette materialer i bærekonstruksjoner). For idrettsanlegg ligger det også et vesentlig sparepotensiale i arealeffektive løsninger. Følgende tiltak anbefales: Arkitektonisk utforming og tekniske løsninger tilpasset sted og bruksmønster. Solvarme og vindskjerming er ønskelig for redusert oppvarmingsbehov i fyringssesongen. Arealffektivitet og fleksibilitet (dvs. satse på minst mulig uproduktive arealer og på løsninger som tillater senere endringer) er avgjørende for det totale ressursbruk gjennom bygningens levetid. Hver sparte kvadratmeter får stor betydning for reduserte energikostnader i driftsfasen. U-verdikravet* for vinduer/glassflater bør 4

7 settes lik 1,4 W/m 2 K eller lavere (forskriftskravet er 1,6 W/m 2 K for boliger og 2,0 W/m 2 K for næringsbygg). U-verdikravet for dører bør settes lik 1,0 W/m 2 K (forskriftskravet er 1,6 W/m 2 K). U-verdikravet for yttervegger bør settes lik 0,22 W/m 2 K (samme krav som i forskriften for bygninger med innetemperatur større eller lik 20 C). U-verdi krav for tak/gulv på grunn bør settes lik 0,15 W/m 2 K (samme krav som i forskriften for bygninger med innetemperatur større eller lik 20 C). Temperatur- og tidsinnstilte dusjer. Oppvarming valg av varmesystem Valg av varmesystem for idrettsbygg bør ses i sammenheng med livssykluskostnader, og ikke kun investeringskostnader. Med energifleksibilitet i bygninger forstås gjerne muligheten for å utnytte flere energikilder til romoppvarming, romkjøling, vannvarming og ventilasjon. Energifleksibilitet gjør det også mulig å utnytte lokale fornybare energikilder når disse er tilgjengelige. Spesielt i dagens situasjon på energimarkedet er det viktig å redusere bygningers avhengighet av elektrisitet til direkte oppvarming (elektriske panelovner). I statlige bygninger over m 2 er bruk av fleksible varmeløsninger/vannbåren varme pålagt. Slike løsninger bør imidlertid vurderes også for mindre bygninger. Det anbefales å vurdere vannbåren oppvarming for idrettsbygg. Denne vurderingen må imidlertid ses i sammenheng med driftsform da vannbårne anlegg må driftes profesjonelt for at de skal være energieffektive. Vannbåren oppvarming legger til rette for energifleksibilitet ved at flere ulike energikilder (f.eks el, olje, biobrensel, varmepumpe) kan brukes til å varme opp vannet. Elektrisitet bør generelt ikke brukes til oppvarming, men må vurderes dersom man har en uklar driftssituasjon av idrettsbygget. Vannbåren oppvarming kan være mer energikrevende, men gir større fleksibilitet i valg av energikilder og kan derved bidra til å gi lavere energikostnader. Termostatstyring av temperatur bør installeres. Det bør også benyttes nattsenking og senking av temperaturen utenom brukstidene. Det bør tas sikte på å holde temperaturen i haller under 20 C (for andre rom i idrettsbygget bør man ha høyere temperaturer). Kjøling For idrettsbygg bør man i utgangspunktet unngå bruk av kjøling. Ved arkitektonisk utforming og tekniske løsninger som er godt tilpasset sted og bruksmønster kan energibruken for å dekke kjølebehov i bygninger reduseres betraktelig. De siste ti års trender innen arkitektur (spesielt mht. bruk av store glassflater), har ført til en vesentlig økning av energibruk til kjøling. Man bør være oppmerksom på at enkelte bygninger har like stort kjølebehov som varmebehov, delvis på grunn av arkitekturen. *egrepet U-verdi eller varmegjennomgangskoeffisient, er et standardisert mål på hvor lett en bygningskomponent slipper gjennom varme. En godt isolert bygningsdel har derfor lav U-verdi. 5

8 driftstider og tilluftstemperaturer osv.). enytt behovsstyrt ventilasjon der det er hensiktsmessig, f.eks. i store treningsrom, forsamlingssaler o.l. Slipp dagslyset inn! Følgende tiltak anbefales: Arkitektonisk utforming og tekniske løsninger tilpasset sted og bruksmønster. Unødig soloppvarming bør unngås, for å redusere kjølebehov. Reduser uønsket varmetilskudd fra belysning ved å utnytte dagslyset der dette er hensiktsmessig og bruk energieffektiv belysning med behovsstyring. Dersom man skal ha kjøleanlegg bør det utformes med tanke på lavt energiforbruk til pumper, og uteluft bør benyttes til kjøling. Ventilasjon Energibehov til ventilasjon omfatter både energibehov til oppvarming av ventilasjonsluft og energibehov til vifter. Det er like viktig å sette fokus på reduksjon av energiforbruket til vifter som på energiforbruk til oppvarming av luften. Følgende tiltak anbefales: Utform ventilasjonsanlegget med SFPfaktor (Spesific Fan Power: et tall som sier hvor energieffektivt luftbehandlingsanlegget er utformet) på 1,5 eller lavere. Minimum temperatur-virkningsgrad på varmegjenvinning av ventilasjonsluft settes til 70% (forskriften angir 60 %), såfremt avtrekket ikke inneholder luft med høy luktintensitet eller høy fuktighet. Velg automatikkanlegg med gode styringsmuligheter og enkel betjening (bl.a. mht. sjekk av driftsstatus, endring av Varmtvann Varmtvannsbehovet i idrettsanlegg kan utgjøre en vesentlig andel av den totale energibruken. Vannforsyningssystemet bør planlegges slik at sløsing med vann unngås, og fremmer god energiøkonomi (ref. Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven 9-51). Følgende tiltak anbefales: enytt vannsparende installasjoner og utstyr. Med hensyn til energi betyr dette f.eks. sparedusjer og vannsparende servantarmatur med tidsstyring. Det er ingen ekstra kostnader ved å benytte vannsparende armaturer i forhold til andre armaturer. For å unngå sløsing med vann (og redusere vannavgiften) bør det også installeres vannsparende toaletter. Det bør vurderes å installere en varmeveksler eller varmegjenvinner for å utnytte energien i avløpsvann fra dusjer. Det bør vurderes solfangersystem eller varmepumpe til oppvarming av varmtvann. enytt effektiv lysstyring tilpasset bruk. elysning Lysanleggene bør planlegges ut fra krav til lys, og ikke at de samtidig skal gi varme. Som varmekilde er andre løsninger rimeligere. Følgende tiltak anbefales: 6

9 enytt effektiv lysstyring tilpasset bruk. enytt sparepærer ute, i kjellerrom og lignende rom uten varmebehov. Det kan være noen ekstrakostnader forbundet med investering i sparepærer. Siden levetiden til sparepærer er lengre enn vanlige lyspærer, vil driftskostnadene være omtrent like. Utendørsanlegg Energibehovet til utendørsanlegg omfatter blant annet gatevarme og belysning av veier og plasser, og bør planlegges med tanke på lavt energiforbruk. Følgende tiltak anbefales: Utarbeid brukerveiledning for alle brukere i idrettsbygget. rukerveiledningen bør være enkel og lettfattelig og tilpasset lesere som ikke kan faget. rukerveiledningen bør gi generell informasjon om bygningen og tekniske anlegg, hvordan tekniske anlegg fungerer, betjening av sentral styreenhet, termostater, persienner/solavskjerming, lys osv. Kjøp av profesjonell drifting av anleggene bør vurderes. (Dette vil være avhengig av hvem som skal bygge, drifte og eie idrettsbygget.) enytt effektiv styring av belysning. Gatevarme og annen utvendig oppvarming (f.eks. varmekabel i taknedløp) bør unngås. Tilrettelegging for FDVU* God ressursbruk innebærer å ta vare på de verdiene som er skapt. Valg av bygningsutforming, materialer og tekniske løsninger har konsekvenser for framtidig forvaltning og drifts- og vedlikeholdskostnader. Under planleggingsfasen treffes valg som får avgjørende betydning for løsningenes levetid. Høy slitestyrke, varighet, gode driftsegenskaper, god tilgjengelighet og lavt vedlikeholdsbehov bør være viktige valgkriterier. Det må avsettes tid og ressurser i planleggingsfasen til slike vurderinger (ref. veilederen Forvaltning, drift og vedlikehold av idrettsbygg ). Følgende tiltak anbefales: Tilrettelegging for god FDVU allerede i programmering og tidligfaseprosjektering. Utarbeid FDVU-dokumentasjon (f.eks iht. RIFs anvisninger for FDVU-dokumentasjon). enytt energioppfølgingssystem, basert på energiregistrering av evt. fjernvarme, strøm, olje og eventuelt fjernkjøling. Slitesterkt gulv, lett vedlikehold, utskiftbare deler. Henvisninger Forvaltning, drift og vedlikehold av idrettsbygg, veileder utgitt av Kultur- og kirkedepartementet, Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), RIF-norm for FDVU-dokumentasjon. Veileder Miljøriktig bygg-prosjektering, GRIP senter 1998, ENØK Normtall Energi og effektbehov i bygninger, NVE *FDVU = Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. 7

10 YGNINGSMATERIALER? Visste du at Ca. 40 % av totalt energi- og materialforbruk på landsbasis er knyttet til bygge- og anleggsbransjens virksomhet. Dette innebærer et betydelig råvareforbruk samtidig som avfallsmengdene blir større og for en stor del går til deponering. Miljøbelastningen fra materialer kan forekomme gjennom hele materialets/produktets livsløp; fra utvinning av råstoffer, produksjon, transport, oppføring, bruk, vedlikehold og til slutt avhending. Risikoen for helseeffekter varierer med hvor og hvordan materialene blir håndtert og benyttet. I mange av de om lag produktene som er i bruk i bygg- og eiendomssektoren benyttes kjemiske stoffer som kan gi helseog miljøskader under bruk og senere som avfall (som vi ofte har dårlig kunnskap om). Målsetting Reduser materialforbruk. ruk materialer uten miljøgifter. Øk bruken av fornybare råvarer. Trevirke og andre vegetabilske produkter er fornybare ressurser. De binder i tillegg klimagassen CO2 og forebygger således økt drivhuseffekt. Anbefalte krav og tiltak for å nå målsettingen Redusert materialbruk Sats på arealeffektive og fleksible løsninger. Gjennomfør tiltak for konstruktiv materialbeskyttelse for å utnytte materialenes tekniske holdbarhet i konstruksjonen fullt ut. Eksempel: forebygg fuktskader gjennom den arkitektoniske utformingen (unngå flate tak, unngå våtrom på lette konstruksjoner osv.). ygningsmaterialene som anvendes skal ha lang levetid, være robuste og enkle å vedlikeholde. For eksempel bør tele-, elektro- og VVS-installasjonene legges åpent eller inndekket av lett demonterbare paneler for å unngå ressurskrevende vedlikeholdsriving av tilliggende bygningsdeler (tekniske føringer har ofte lavere levetid enn andre bygningsdeler). ruk av laminater og andre sammensatte produkter bør unngås. Monomaterialer (f.eks. tre, tegl, betong, løs Leca, stein, glass) bør foretrekkes, for å forbedre mulighetene for senere gjenbruk og gjenvinning. Dette innebærer blant annet at bruk av sparkel, lim og overflatebehandling skal reduseres til et minimum. Med tanke på økt potensiale for senere gjenbruk og gjenvinning skal konstruksjonene være enkle å demontere ved bruksendring, ombygginger og ved endelig riving. (Helst skrufesting/bolting der dette er tilstrekkelig rasjonelt i byggefasen). ruken av plasstøpt betong bør reduseres til et minimum. Gjennomtenkt materialbruk ruk av materialer uten miljøgifter Antall materialtyper i bygningen minimeres. ygningsmaterialer som anvendes skal ikke inneholde miljøgifter som står på Statens forurensningstilsyns (SFT) prioritetsliste over stoffer eller stoffgrupper der bruk og utslipp av disse stoffene skal stanses eller reduseres 8

11 vesentlig (senest innen 2010, såkalt A- og -liste, se Hjelpemidler, side 14). Hvis mulig bør man unngå å bruke materialer/produkter med over 0,1% (vekt) av stoffer fra SFTs Obs-liste (en liste over ca. 250 helse- og miljøfarlige stoffer som kan representere særlige problemer på nasjonalt nivå). Man bør konsentrere seg spesielt om lim, maling og plastprodukter der blant annet flammehemmere ofte inngår. Hvis mulig bør det velges miljømerkede materialer/produkter (gjelder også for inventar/utstyr). Disse kan antas å være mindre miljøbelastende enn alternative produkter innen samme produktgruppe. ygningsplater, gulv, tremøbler, innredning osv. er blant Svanemerkede produkter. Hvis produktet ikke er miljømerket bør det vurderes med tanke på avgassings- og inneklimaegenskaper. Dette gjelder spesielt for lim, fugemasse, maling- og lakkprodukter og gulvbelegg. Hvis produktet ikke er miljømerket bør man kreve miljødeklarasjon* for produktgrupper i risikosonen. En sammenligning av miljødeklarasjoner ved hjelp av verktøyet Miljøriktig valg av byggevarer (Statsbygg, 2001) bør legges til grunn for valg av de 3-5 mest brukte materialene eller for produktgrupper i risikosonen (sparkelmasse, lim, maling, plastprodukter mm.). Forslag til kontrollskjema som anbefales brukt ved vurdering av de viktigste materialer finnes i kapitlet Hjelpemidler. Materialer som inneholder PVC, polyuretan, polyamid, epoksy og melaminskum bør generelt unngås (avgir giftige gasser ved brann/miljøskadelig avfall). Dette er imidlertid ikke alltid lett, spesielt når det gjelder kunststoffdekker i idrettshall. Det anbefales å kreve at leverandørene dokumenterer innholdet i produkter/delmaterialer. Det bør unngås materialer som inneholder stoffer som er oppført på prioritetslisten til SFT og man bør også være varsom med materialer som inneholder stoffer oppført på SFTs Obs-liste. Man bør om mulig finne alternativer til slike produkter/materialer. Alternativer til plast- og gummibaserte gulvbelegg kan være parkett for idrettsgulv, keramiske fliser i våtrom og linoleum på tørre flater. I røropplegg kan PVC erstattes av produkter basert på polypropylen (PP), polyetylen (PE) og støpejern. Man bør alltid vurdere bruk av alternative materialer mht. blant annet deres funksjon, robusthet, levetid, framtidig drifts- og vedlikeholdsbehov og kostnader. Utstrakt bruk av tre i idrettshall. Økt bruk av fornybare råvarer ruk av treprodukter i konstruksjon og kledninger, dvs. materialer basert på fornybare råvareressurser (biomasse) bør økes. Tropisk tømmer skal ikke anvendes. Materialer fra sårbare bestander skal unngås. I tillegg bør følgende generelle materialdokumentasjon etterspørres og vurderes: Innholdsdeklarasjon/produktdatablad. Monteringsanvisinger (hensyn ved montering/innbygging, tørketider med mer). ruksbegrensninger/funksjonsdata (kritiske forhold ved utførelse og bruk av *Miljødeklarasjoner av byggevarer er basert på livsløpsvurderinger i henhold til ISO Den inneholder opplysninger om ressurser, miljøpåvirkninger, avfall, bruk av kjemikalier i tilknytning til produksjon, bruk og avhending av materialer og produkter. 9

12 produktet). Renholds- og vedlikeholdsinstruks for overflatematerialer (metoder og midler). Henvisninger Statens forurensningstilsyns prioritetsliste og Obs-listen finnes på Velg kjemikalier og deretter lister. Miljømerket Svanen (www.ecolabel.no) yggmiljøguiden 2002, Folksam Stockholm (www.folksam.se) Miljødeklarasjon av byggevarer - Økodek, Økoygg/yggforsk. Mer informasjon om Økodek finnes hos Miljøriktig valg av byggevarer 2001, Statsbygg (www.statsbygg.no/veiledning) Miljømerker og miljødeklarasjoner, byggdetaljblad fra yggforskserien Miljøriktig valg av produkter. ruk av miljødeklarasjoner, byggdetaljblad fra yggforskserien Miljøriktig bygg-prosjektering 1998, GRIP (www.grip.no) AVFALL? Visste du at yggebransjen i Norge står for 30-40% av avfallsproduksjonen, og har et betydelig potensiale for ombruk og gjenvinning, noe som også vil kunne være økonomisk lønnsomt for bransjen. De totale avfallsmengdene fra nybygging har tradisjonelt vært fra 30 til 40 kg per m 2 bruttoareal. Flere prosjekter har imidlertid oppnådd å redusere avfallsmengden til kg per m 2 og dermed redusert kostnadene til avfallshåndtering.. Avgiften for å levere usortert avfall er svært høy, og sortering på fraksjoner som kan gjenbrukes eller gjenvinnes er lønnsomt. Målsetting Ved riving, graving og bygging bør minst 50 vektprosent gjenvinnes (asfalt, betong, oppgravde masser, byggeavfall) og maksimalt 50 vektprosent skal til deponi. (Konkret målsetting for hvert enkelt prosjekt vil måtte variere ut fra lokale forhold.) Generering av byggeavfall bør minimeres og bør være maksimalt 25 kg/m 2 bruksareal. Det bør legges til rette for avfallshåndtering i driftsfasen. Ved ombygging/riving og rehabilitering skal det foretas kartlegging av hele konstruksjonen mhp. helse- og miljøfarlige materialer og miljøsanering, dvs. en forskriftsmessig fjerning og håndtering av materialer med innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Dette for å spare miljøet og redusere avfallskostnadene. 10

13 Evt. forurensede masser skal behandles i henhold til gjeldende regelverk for spesialavfall og krav om anvendelse av lettere forurensede masser. Anbefalte krav og tiltak for å nå målsettingen Idrettsbygget prosjekteres med tanke på å generere så lite avfall som mulig i byggeperioden (for eksempel ved å bruke prefabrikerte elementer, standard moduler, ferdig overflatebehandling) og i bygningens levetid (for eksempel endringsvennlige løsninger, materialer som er egnet for framtidig gjenvinning). Avfallshåndtering og tiltak for å oppnå rent og tørt bygg inngår som post i anbudsgrunnlaget som skal prises. Det utarbeides en avfallsplan som viser hvilke avfallsmengder som vil oppstå, tiltak for avfallsminimering, hvordan avfallet blir håndtert og anvendelse av utgravde masser. Returavtaler med leverandør av byggevarer for emballasje og kapp. Godkjent transportør og godkjent avfallsmottak benyttes. Det stilles krav i anbudsdokumentene om at miljøsanering blir utført før riving/ ombygging begynner. Det avsettes plass for tilstrekkelig antall avfallsfraksjoner i driftsfasen lokalt og sentralt (avfallsrom). (ref. NR-blankett 5179). Avfallshåndtering på byggeplass, en enkel og informativ 6-siders veileder. rosjyren er skreddersydd for små og mellomstore prosjekter. Den finnes på under Miljø/Nasjonal handlingsplan for A-avfall, eller kan bestilles hos yggenæringens landsforening (NL) via Miljøsaneringsveileder, Håndbok i miljøsanering av bygninger, Økobygg og Norges Miljøvernforbund, Veilederen er lagt ut og kan lastes ned elektronisk fra Identifisering av PC i norske bygg, veileder utgitt av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall og Økoygg, Veilederen er lagt ut og kan lastes ned elektronisk fra eller bestilles hos NL. Rent Tørt ygg - forebyggende helsevern i bygninger, utgitt av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) i ok med CD-ROM, varenummer 6606, kan bestilles på under Nettbutikk. Inneholder informasjon om planlegging og prosjektering etter RT-filosofien, renholdskvalitet, rengjøringsmetoder, beskrivelsestekster og sjekklister. Nyttig verktøy og informasjon finnes på under Miljø/Nasjonal handlingsplan for A-avfall, og under Miljø/Miljøeffektiv byggproduksjon. Henvisninger Kommuner kan vedta egen forskrift om håndtering av bygg- og anleggsavfall. Mal for en slik forskrift finnes på Statens forurensningstilsyns internettsider (www.sft.no). Her stilles krav om plan for avfallsdisponering (ref. NR-blankett 5178) og om faktisk håndtering av Aavfall. Det er også laget blankett som gjelder ved riving, vesentlige endringer eller reparasjoner av bygg eller anlegg 11

14 TRANSPORT? Visste du at Transportsektoren står for 32% av klimagassutslippene i Norge. Den bidrar til både lokale miljøproblemer som for eksempel forsuring, skogsskader, helseskader og globale miljøproblemer som klimaendringer og nedbrytning av ozonlaget. Målsetting Det skal tilrettelegges for at størst mulig andel (egne %-mål settes inn) av persontrafikken til og fra idrettsbygget foregår ved bruk av kollektivtrafikk, til fots eller på sykkel. Transportbehovet/utslipp fra maskiner i anleggsfasen skal minimeres. Anbefalte krav og tiltak for å nå målsettingen Lokaliseringen av idrettsbygget vurderes i en samordnet areal- og transportsammenheng. Gang- og sykkelveier etableres samtidig med idrettsbygget. Det etableres sykkelparkeringsanlegg med tilstrekkelig antall trygge, godt belyste og lett tilgjengelige sykkelstativer. Massebalanse bør oppnås innenfor planområdet. For anleggsfasen kreves kjøretøy og anleggsmaskiner med minimale utslipp til luft. Unødvendig tomgangskjøring tillates ikke. Støynivå skal kontrollmåles i anleggsperioden. Henvisninger Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging RPR-AT. Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensing og støy. NATUR- OG KULTURLANDSKAP Målsetting ygging av idrettsbygget skal ha et bevisst forhold til lokal byggeskikk med respekt for stedets og omgivelsenes egenart. Inngrep i naturen skal minimeres. Utbyggingen skal ikke føre til tap av kulturminner. Anbefalte krav og tiltak for å nå målsettingen Utearealet bør ferdigstilles samtidig med idrettsbygget. Det utarbeides utendørsplan som inkluderer landskapspleie, utforming og vedlikehold av grøntarealer og hvordan øke det biologiske mangfoldet. Lokalt verneverdige naturtyper som for eksempel våtmarker, edellauvskog osv. skal ikke berøres. Grunnvannsbalansen bør ikke endres av byggeprosjektet. Avhengig av tomtens egenskaper, skal egnede tiltak for lokal overvannshåndtering gjennomføres, for eksempel ved infiltrasjon i grunnen eller fordrøyning. Det vurderes bruk av knuste materialer til dekker på gang- og sykkelveier. Det gjennomføres tiltak for å beholde mest mulig opprinnelig terreng og verdifull vegetasjon. Hvis det ikke allerede er vegetasjon og biologisk mangfold på tomten og i nærområdet, bør ny vegetasjon og mangfold opparbeides. Planting av løvtrær mot sør og vest som solavskjerming sommerstid. 12

15 Før byggestart skal det foreligge beredskapsplan for håndtering av forurensede masser og funn av uforutsette forurensinger. Grunnforholdene vurderes mht. radon og tiltak iverksettes dersom målinger viser konsentrasjoner høyere enn Helsedirektoratets norm for nybygg, 200 q/m 3. HJELPEMIDLER Miljøplan for prosjekt... Dato: Revisjon: Godkjent: yggherrens målsetting yggherrens delmål og krav Prosjekterendes tiltak for å nå byggherrens mål i forprosjekt / prosjektering Prosjekterendes tiltak og krav til entreprenør i anbudsmateriale (kontrakt) Entreprenørens egne tiltak utover krav i kontrakt Entreprenørens kvittering på at tiltak er utført iht. kontrakt Denne raden fylles ut av byggherre Denne raden fylles ut av byggherre Denne raden fylles ut av prosjekterende Denne raden fylles ut av prosjekterende. Alle krav beskrives i anbudsdokumentet Denne raden fylles ut av entreprenøren Denne raden fylles ut av entreprenøren Tabell over miljøkrav for prosjektet Veiledning for utarbeidelse av miljøplan For byggherre: yggherren skal fylle ut rad 1 og 2 i tabellen med hvilke mål og krav byggherren vil ha for utbyggingen. Når tabellen er ferdig utfylt, danner den grunnlaget for de prosjekterendes miljøplanmal. For de prosjekterende: Fyll ut tabellen (rad 3) med hvilke mål og krav den prosjekterende vil ha ut fra målene og kravene byggherren har satt for prosjektet. Tabellen skal gi en overordnet oversikt over hvilke mål og krav de prosjekterende har utarbeidet for prosjekteringen og skal henvise (i rad 4) til hvor i anbudsbeskrivelsen krav er gjort gjeldende. Når tabellen er ferdig utfylt, danner den grunnlaget for entreprenørens miljøkrav. For entreprenøren: Fyll ut rad 5 og 6. Rad 5 fylles ut med hvilke egne mål og krav entreprenøren vil ha ut fra målene og kravene som er gitt for prosjektet av byggherren og hva de prosjekterende har satt i anbudsmaterialet. Tabellen skal gi en overordnet oversikt over hvilke krav entreprenøren har utarbeidet for entreprisen. Rad 6 fylles ut med ansvarlig entreprenørs initialer og firma som kvittering på at byggherrens/de prosjekterendes tiltak og krav i anbudsmaterialet (kontrakt) er utført, eventuelt begrunnelse for hvorfor de ikke er utført. For alle: Når et krav er så omfattende at det vil være naturlig å utarbeide en plan for hvordan målet/kravet oppnås (eks. energiplaner, avfallsplaner), skal det henvises til slike planer i tabellen. Er det en målsetting som ikke er relevant for entreprisen, skriv ikke relevant. Når målene og kravene er oppfylt, skrives det inn i tabellen ved at ansvarlig (initialer og firma) og dato for kravoppfyllelse blir skrevet inn etter kravet i samme rad. Evt. beskrives hvorfor det ikke er oppnådd. Tabellen skal være et aktivt styringsdokument som viser hvordan utbyggingen/ prosjekteringen/entreprisen oppfyller miljøkravene. 13

16 Liste over uønskede stoffer MILJØGIFT ENYTTES I NYE MATERIALER Materialer som inneholder stoffer som er beskrevet i denne listen skal, om mulig, unngås. KAN FINNES I (Kan også finnes i andre produkter) LISTE Høyklorerte, kortkjedete parafiner Maling, lakk, bindemidler, rustbesyttende middel, og myknere og brannretarderende middel i PVC-plast. A Metylbromid / brommetan Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater ekjempelse mot skadedyr Rengjøringsmidler, maling, lakk overflateaktive stoffer, lim, lakkpleiemidler, myknere, bindemiddel, plast A A Pentaklorfenol Kun import Impregnerte tre og stoffer som er importert fra USA og Asia A Tensider - enkelte utvalgte Rensemidler, rengjøringsmidler, lakkpleiemidler A Tetraklormetan 1,1,1 - triklormetan Laboratorieanalyser Laboratorieanalyser A A 1,2 - dikloretan EDC Mellomprodukt ved produksjon av VCM som utgjør byggesteinen i PVC-plast ly og blyforbindelser Stabilisatorer, pigmenter, maling og lakk, smøremidler, bore- og brønnkjemikaler romerte flammehemmere Flammehemmer i elektriske og elektroniske produkter, bygningsmaterialer, lim, maling og lakk, plast, tekstiler Stoffene er hentet fra Stortingsmelding 58 liste A og. Liste A er miljøgifter der utslipp skal reduseres vesentlig innen år 2000 og søkes stanset innen år Liste er miljøgifter der utslippene skal reduseres vesentlig innen år Kobberforbindelser Kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Muskxylener PAH Tetrakloretan PER Tributyltinn- og trifenyltinnforbindelse Trikloretan TRI Kadmium Halon KFK PC Dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Klorerte alkylbenzener KA Triklorbenzen Nei Nei Nei Treimpregneringsmidler, begroingshindrende maling, bindemidler, soppmidler, bore- og brønnkjemikaler Pigmenter, rustbeskyttelsesmidler, impregneringsmidler, salter til galvaniske bad, konserveringsmidler, bore- og brønnkjemikalier Lyskilder, synteseråvarer, tann- og munnpleiepreparater, bore- og brønnkjemikalier Lakkpleiemidler, polermidler, industriparfyme, rengjøringsmidler Treimpregnimering, asfalt, råoljedestillater, bindemidler, synteseråvare Rensemidler til tekstil, avfettingsmidler, rengjøringsmidler, tekstilimpregneringsmidler egroingshindrende maling, treimpregneringsmidler, konserveringsmidler, grunner Løsemidler, avfettingsmidler, fugemidler Oppladbare batterier rannslokningsanlegg i eksisterende anlegg Kjøleanlegg og kuldemøbler, skumplast, laboratorieanalyser Isolerglass.lim, kondensatorer, betongstillas, fugemasse, maling, strømgjennomføringer i kraftstasjoner Forbrenning når klor er tilstede Forbrenning når klor er tilstede Forbrenning når klor er tilstede Forbrenning når klor er tilstede A A A 14

17 Kontrollskjema for vurdering av materialer Produkt og leverandør Produktets miljødokumentasjon Materialinformasjon Oppfyllelse av prosjektkrav Funksjon Produktnavn Produsent Leverandør Ledelsessystem Finnes produktdokumentasjon Miljømerking Vurdering dokumentasjon Vekt/enhet Resirkulert mat. innsats, andel Resirkulerbart Løsningsmidler Garantitid Antatt levetid OS - liste PVC Opphav til allergener Oppsummert vurdering Miljøkrav oppfylt Holdbarhetskrav oppfylt Vedlikeholdsvennlig rukervennlig i montasje 15

18 5

19 5

20 NOTATER 16

21 FOTOGRAFIER Forside Motiv: Garderobe, Olivinhallen, Møre og Romsdal 1998 Foto: Lønnheim Entreprenør AS Side 2 Motiv: Fra Idrettsanlegg og estetikk, utgitt av Kulturdepartementet, 2001 Foto: Johan-Ditlef Martens Side 5 Motiv: Dusjrom, Mortensrud Skole, Oslo 2000 Foto: Lønnheim Entreprenør AS Side 6 Motiv: Hall med tribune og klatrevegg, Sunnmørshallen, Møre og Romsdal 1998 Foto: Lønnheim Entreprenør AS Side 6 Motiv: Hall og tribune, Skaunhallen, Sør-Trøndelag 1999 Foto: Lønnheim Entreprenør AS Side 7 Motiv: Garderobe/dusjrom, Jordalhallen 1998 Foto: Lønnheim Entreprenør AS Side 8 Motiv: Eksteriør, Olivinhallen, Møre og Romsdal 1998 Foto: Lønnheim Entreprenør AS Side 9 Motiv: Hall og tribune, Skaunhallen, Sør-Trøndelag 1999 Foto: Lønnheim Entreprenør AS

22 Utgitt av Kultur- og kirkedepartementet Idrettsavdelingen 2003 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra: Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Postboks 8169 Dep, 0034 Oslo E-post: Telefaks: Design: Cathrine Foss Produksjon: Mentor Media Opplag: 3000 Publikasjonsnummer: V

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN Eidsvoll Verk tomteselskap AS 18.januar 2013 1087 14 TF 201 Totalentreprise Side 2 av 6 Innhold 1. Hensikt... 3 2. Miljøgjennomgang... 3 3. Ansvar... 3 Satsningsområder

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø Ytre miljø 8-5 Ytre miljø Bygningens livsløp omfatter alle trinn, fra produksjon av byggematerialer, oppføring, drift, vedlikehold og til slutt riving. Materialer og produkter som inngår i byggverk bør

Detaljer

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene. Sjekkliste HMS-miljø HMS i Detaljprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 2006-09-08 Utarbeidet av: 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Hva er miljøprogrammering?

Hva er miljøprogrammering? Hva er miljøprogrammering? - Prosessen gjennom et prosjekt - Hvordan fastsette miljømål? - Hvordan forankre og integrere miljømålene? Siv.ing ing.. Katharina Th. Bramslev Premisser for miljøprogrammet

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Elisabeth Magnus, Nordisk kriteriesjef for bygg og oppvarming SVANEMERKET IVARETAS HENSYN TIL INNEKLIMA? Hva er Svanemerket

Detaljer

Innspill til sektorvis klimahandlingsplan for byggsektoren. Byggsektorens CO 2 -utslipp og energibruk

Innspill til sektorvis klimahandlingsplan for byggsektoren. Byggsektorens CO 2 -utslipp og energibruk Innspill til sektorvis klimahandlingsplan for byggsektoren Miljøverndepartementet har bedt om innspill til sektorvise klimahandlingsplaner. Byggemiljø som er Byggenæringens miljøsekretariat gir på vegne

Detaljer

Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder

Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder Helse- og miljøfarlige kjemikalier Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder Innhold Hvordan bytte ut helse- og miljøfarlige stoffer med alternativer som utgjør mindre risiko? s. 4 Substitusjon trinn for

Detaljer

Byggherrens Miljøplan. for. Sandefjord kommune

Byggherrens Miljøplan. for. Sandefjord kommune SHA plan Rev.nr.: 0.1 Side 1 av 15 Byggherrens Miljøplan for, Sandefjord kommune 0.1 02.10.2013 Miljø plan Erik Østby Måns Davidson Rev Dato Tekst Laget/revidert Sjekket Godkjent Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Christian Helland Seksjon Tilsyn Tilsynets arbeidsoppgaver 1. Kommunen har etter pbl. 25-1 plikt til

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE

STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE Inneklima er så mye... som henger sammen! Funksjonsbaserte Bygg Samspill mellom Bygningsutforming, Installasjoner

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål

Detaljer

Beregning av CO 2 -utslipp fra bygg på Fornebu

Beregning av CO 2 -utslipp fra bygg på Fornebu Beregning av CO 2 -utslipp fra bygg på Fornebu Ingvild Tandberg, miljørådgiver i Bærum kommune Klimavennlige Fornebu: Alle bygg tilkoples fjernvarmeanlegg basert på sjøvann Begrensete parkeringsarealer

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 14.08.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Plantegninger 2. Enkel energivurdering 3. Aktsomhetsrapport 4. Radonmåling

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

AVFALL og AVFALLSPLANER

AVFALL og AVFALLSPLANER AVFALL og AVFALLSPLANER FORMÅL MED TEK Sikre viktige kvaliteter i nye bygg Miljøkrav: Påse at disse kvalitetene fremskaffes uten unødig belastning på ressurser og miljø OVERORDNEDE MILJØMÅL ENERGI: Lavt

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT)

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) 1 Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) Presentasjon masteroppgave Livssykluskostnader Flerbrukshall Tydal 30.1.2012 Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Presentasjon

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Veileder for miljøriktig prosjektering og bygging på Fornebu

Veileder for miljøriktig prosjektering og bygging på Fornebu Veileder for miljøriktig prosjektering og bygging på Fornebu Revisjon 1, 08-2003 2 FORORD Denne miljøveilederen skal veilede og inspirere byggherrer og rådgivere til å gjennomføre miljøeffektive prosjekter

Detaljer

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Chr Helland Seksjon Tilsyn Seksjonsleder Øystein Andersen Gruppeleder Anya Therese Markus Gruppeleder

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking.

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking. Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking. Tormod Lien, Markedsrådgiver B2B Stiftelsen Miljømerking Miljø i det offentlige regelverket -II Forskrift om offentlige

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Entreprenørforretning

Entreprenørforretning 45 Entreprenørforretning Virksomheten skal også oppfylle krav til alle bransjer. Krav merket med er pålagt i henhold til lov/forskrift. Se veileder for utfyllende informasjon. Skrevet ut: Systemkrav 284

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø Miljøerklæring 2014 Økende bevissthet på miljø Forbrukere og myndigheter fokuserer mer og mer på bruken av kjemikalier i industrien, og nødvendigheten av å ivareta miljø og vår egen helse. Her følger informasjon

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Miljøkrav i spesifikasjoner

Miljøkrav i spesifikasjoner Miljøkrav i spesifikasjoner Kurs i gjennomføringsfasen 04.04.2013 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver EU strategi og nytt regelverk Revidering av anskaffelsesregelverket bærekraftighet viktige virkemidler:

Detaljer

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006 Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006 Tema: Farlig avfall i bygg- og rivingsavfall Siv. ing. Geir Sandberg Miljørådgiver Avfall Norge - Farlig avfall i bygg- og rivingsavfall Temaer:

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Miljøveileder. I det etterfølgende er hvert enkelt miljøaspekt beskrevet etter samme mal:

Miljøveileder. I det etterfølgende er hvert enkelt miljøaspekt beskrevet etter samme mal: Miljøveileder Innledning Denne veilederen er ment som en bakgrunnsinformasjon til det enkelte selskap og prosjekt i arbeidet med ytre miljø. Her finnes hjelp til å vurdere aktuelle miljøaspekter, etablere

Detaljer

Policy vedrørende miljøriktige innkjøp for Innkjøpsgruppen. Side 1 av 5 19.05.2011

Policy vedrørende miljøriktige innkjøp for Innkjøpsgruppen. Side 1 av 5 19.05.2011 Definisjoner Innkjøpsgruppen er et forpliktende innkjøpssamarbeid mellom selskapene ISS Facility Services AS, Nordic Choice Hotels AS og Umoe Restaurant Group AS. Formål og omfang Innkjøpsgruppen skal

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø

Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø FutureBuilt 2012 Per F. Jørgensen Senior rådgiver Innhold Miljøambisjoner Prosessen i konkurransen skissefasen - forprosjekt Utfordringer Resultater Ny energiteknologi

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no Strategisk analyse for oppgradering 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no 1 Agenda Strategisk analyse teori og bakgrunn Nordisk forskningsprosjekt SURE Veileder for bærekraftig oppgradering

Detaljer

Sjekklister og eksempler

Sjekklister og eksempler r og eksempler 105 5 2 Miljøstyring av byggeprosjekter Miljøstyring av byggeprosjekter 2 Samsvar med lov og forskrifter m.v. Merknader Samsvar med lov og forskrifter m.v. Merknader Miljøstyring i medhold

Detaljer

Frederica Miller Gaia-Oslo as

Frederica Miller Gaia-Oslo as Er passivhus egentlig et godt alternativ? Er passivhus en løsning på klimautfordringene? Bør det ikke åpnes for flere veier til målet om bærekraftig arkitektur? Frederica Miller Gaia-Oslo as FORSLAG OM

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Verktøy for miljøprogrammering

Verktøy for miljøprogrammering Verktøy for å sikre miljøkvaliteter: Forenkler arbeidet med definere miljømål med gode indikatorer og relevante ytelseskrav Innlegg på Grønn Byggallianses konferanse: Morgendagens eiendomsmarked 19.oktober

Detaljer

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Avfallsplan og sluttrapport Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR. Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking

Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR. Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking Miljømerkete byggprodukter Småhus, leiligheter og barnehager (10) Ved- og pelletsovner (238)

Detaljer

Miljøkartlegging på Ørlandet. Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase

Miljøkartlegging på Ørlandet. Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase Miljøkartlegging på Ørlandet Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase Innhold Illustrasjon av utbyggingen Miljøstyringssystemet Miljøoppfølgingsplan og delmop Byggavfall og miljøgifter

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

BÆREKRAFTIG OPPGRADERING AV SVØMMEHALLER

BÆREKRAFTIG OPPGRADERING AV SVØMMEHALLER BÆREKRAFTIG OPPGRADERING AV SVØMMEHALLER STRATEGISK ANALYSE Anders-Johan Almås, PhD-stipendiat NTNU/SINTEF Byggforsk/Multiconsult 10. Mars 2010 1 Strategisk analyse - tidligfase Overordnet vurdering av

Detaljer