22 INNSPILL TIL SJØOMRÅDEPLAN NORDMØRE MED FRIST 1 MAI 2015

Transkript

1 22 INNSPILL TIL SJØOMRÅDEPLAN NORDMØRE MED FRIST 1 MAI 2015 Innhold 22 INNSPILL TIL SJØOMRÅDEPLAN NORDMØRE MED FRIST 1 MAI Aure og Tustna fiskarlag Aure: Protestgruppe mot laks- og torskeoppdrett ved Kråkøya Eide: Protest fra over 60 beboere i Silnes - Silsetområdet Smøla: Fiskeutvalget Smøla JFF Eide: Jangaars Export Nordmøre Fiskeindustri (TVH) Tingvoll og Sunndal: Morefish v /H. Kittelsen

2 22.1 Aure og Tustna fiskarlag 2

3 22.2 Aure: Protestgruppe mot laks- og torskeoppdrett ved Kråkøya 3

4 22.3 Eide: Protest fra over 60 beboere i Silnes - Silsetområdet Tinvoll kommune Eide 16/4-15 v/ Jens-Eric Eliassen Sjøområdeplana for Nordmøre På vegne av over 60 beboere i Silnes/Silsetområdet i Eide som skrev under på protest mot planlagt anlegg for akvakultur i området, melder jeg igjen fra om at vi ikke ønsker noen slike anlegg her, men at området skal være NFFF Viser til tidligere innsendt skriv datert 1/9-14, med vedlegg. Med hilsen Johan Arvid Øien 22.4 Smøla: Fiskeutvalget Smøla JFF Fiskeutvalget Smøla JFF Askill Sandvik Utsikten KRISTIANSUND Smøla Kommune Per Ottar Brattås INNSPILL TIL SJØOMRÅDEPLAN NORDMØRE Tillater meg å komme med følgende innspill: 1) Oppdrettsfritt Vest-Smøla Jeg foreslår at hele Vest- Smøla fra Fugelvågen, Olsøysvaet (fra grensen til landskapsvernområde) og videre nordover hele Vest-Smøla og forbi Råket og nord til Brattværet, skal være et oppdrettsfritt område. På Olsøysvaet og Vest-Smøla foregår fritidsfiske og yrkesfiske. Fugelvågesvassdraget utløper i Fugelvågen, og er det viktigste sjøørretførende vassdrag på Smøla. Det er en rekke saltvannsstraumer i området. Det er et attraktivt område for fritidsfiske. Sjøørreten har også sine gamle passasjeruter langs Vest-Smøla frem til beiteområder blant annet på Brattværstarran. Det er av største viktighet å verne disse områdene mot negativ påvirkning fra oppdrettsnæringen i form av rømminger og lakselus. I tillegg er dette et svært værhardt område, dårlig egnet for oppdrettsvirksomhet. Her vil også smittefaren være større ved rømminger fra andre anlegg, slik at det er svært mange gode argumenter 4

5 for et oppdrettsfritt Vest-Smøla. 2) Bærekraftig utvikling Det må tas hensyn i betydelig grad til at Smøla er i en særstilling mtp å ha en rimelig god sjøørretbestand. Ellers i fylket er denne bestanden for det meste lav og sjøørreten er nærmest utryddingstruet mange steder. Forskning har vist at sjøørreten er i større grad enn laksen utsatt for negative påvirkninger av lakselus. Det er allerede et meget høyt oppdrettstrykk rundt Smøla, og det forutsettes at videre utvikling av oppdrettsnæringen på Smøla må være bærekraftig. 3) Turisme Sjøørretfiske medfører stor turisme hvert år til Smøla. Dette gir betydelige inntekter som vil bortfalle dersom sjøørretbestanden kollapser. Kajakkturisme er en annen viktig utviklingsmulighet. Jeg foreslår at man utreder en åpning av veien med en liten bru både over Leirsundet og Grøftsundet på Vest-Smøla slik at det blir muligheter for en indre kajakklei. I tillegg vil økosystemet i vågen bli bedre grunnet bedre utskifting av vann, samt at forholdene i vassdraget opp til Korsvollsvatnet vil bedres for sjøørreten. I dag gjør passasjehindringene det vanskelig for sjøørreten, samt at vannstanden har blitt lavere enn det var før grunnet at det ikke rekker å flø opp i samme grad. 4) Andre passasjehindre i sjøen Langvassvågen Her er veifyllinga til Riksveien lagt rett utenfor utløpsosen til et tidligere anadromt vassdrag (bekken opp til Langvatnet). Det er kun et par lange og smale rør som står høyt i fyllinga og ingen passasje for anadrom fisk. Her var det tidligere en god bestand av stor sjøørret. Området var også tidligere badeplass. Vi foreslår at Smøla Kommune jobber opp mot Statens Vegvesen for å få en liten bru over Langvassvågen, slik at dette vassdragets anadrome status gjenopprettes. Dette vil også være helt i tråd med EUs vanndirektiv. 5) Manglende kartlegging av anadrome vassdrag Oversikten viser store mangler mtp antall anadrome vassdrag på Smøla. Denne bør korrigeres. 6) Særskilt beskyttelse av saltvannstraumene Saltvannstraumene på Smøla er unike i norsk sammenheng. Disse er blant annet viktige sjøørrethabitat. Det er viktig at disse beskyttes mot negative påvirkninger. I en sjøområdeplan bør det komme særskilt frem at disse bør ha et vern. Mvh Askill Sandvik Leder Fiskeutvalget Smøla JFF 5

6 22.5 Eide: Jangaars Export Nordmøre Fiskeindustri (TVH) 6

7 22.6 Tingvoll og Sunndal: Morefish v /H. Kittelsen Torjulvågen Vi vil trekke frem muligheten til å drive med IMTA, integrert opprett ved spesielt en lokalitet. MoreFish ser på muligheten til å drive en FoU konsesjon på integrert oppdrett i Torjulvågen. Og ønsker en mulighet for at arealet der kan tilrettelegges for dette. Dette er ikke en laksekonsesjon, men en konsesjon der flere produksjonsformer går sammen. Det kan være rognkjeks/leppefisk, skjell, makroalger obs. Sist omtalt på Kyst.no: På grunn av høyt tempo i det siste har vi ikke fått gått til de ønskede samarbeids partnerne og diskutert muligheten, de kan her være Bioforsk på Tingvoll og Nofima Akvaforsk. Helse og sykdomsovervåking vil være viktige områder å dekke med relevante lokale partnere. Videre er MoreFish sertifisert for fiskevelferdskursing og driver med miljøsertifiseringer av bestående oppdrettsanlegg (ASC og Global GAP), noe en eventuell satsning her ville blitt en del av se MoreFish.no. Torjulvågen har også et nedlagt klekkeri for laks, der en har sett på muligheten for å drive småskala forsøk på forskjellig nye produksjonsformer om RAS og Aquaponics. Vi har samarbeid med Pentair Aquatic Eco på området og setter opp anlegg i Ghana for tiden med RASog aquaponics enhet ( Det ville vært naturlig for oss å sett på muligheter for et samarbeid med bioforsk her. Vi har alle rede ett godkjent VRI prosjekt sammen med Bioforsk Økologisk og Joshua Cabell. (Se nyheter på Morefish.no). Det kunne vært naturlig å diskutere muligheten for å utføre deler av dette på denne lokaliteten. 7

8 Flå Videre ønskes en mulig arealdel for havbruk, som diskuterte, som strekker seg fra Flåøya og nesten opp til Almskåra nedlagte gårdsbruk i Tingvollfjorden. Vi har sett på muligheten for å gjøre storskala oppdrett av blåskjell og tare. Det er spesielt blåskjell som i første omgang er interessant da forskningen har vist at disse spiser store mengder med lakselus ( Vi har hatt samtaler med SmartFarm AS ved COO Bjørn Aspøy (smartfarm.no)om prosjektet der de ønsker å delta. Prosjektet ønskes delfinansiert fra med forskningsmidler fra om mulig Forskningsrådet, Innovasjon Norge og FHL Havbruk. Ingen av de overstående mulige tiltakene er laksekonsesjoner. Ved en eventuell utvidelse til også å produsere laks vil dette være gjennom FoU konsesjon og da bare i lukket anlegg. Foruten MoreFish og Bioforsk Økologisk sitt VRI prosjekt er ingen av de ovenstående prosjektene bestemt igangsatt, men vi mener de vil være såpass viktige for norsk havbruk at vi ønsker muligheten for å kunne gå videre med søknader og da med samtaler om partnerskap på et tilrettelagt sjøareal. 8