En rimelig sjanse. Orkesteraktiviteter og inkludering i De Unges Orkesterforbund (UNOF) av Kari Saanum, UNOF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En rimelig sjanse. Orkesteraktiviteter og inkludering i De Unges Orkesterforbund (UNOF) av Kari Saanum, UNOF"

Transkript

1 En rimelig sjanse Orkesteraktiviteter og inkludering i De Unges Orkesterforbund (UNOF) av Kari Saanum, UNOF med et notat fra Karin Gustavsen, Barn og Unges Samfunnslaboratorium

2 «...den intense entusiasmen, den varme kjærligheten til både musikken, instrumentet og ikke minst det sosiale fellesskapet, var både overraskende og gledelig. Om deltagerne vi snakket med er representative for orkesterbevegelsen i Norge, er det en enorm skatt vi her har å lære av hva gjelder både personlig stimulering, personlig vekst og ikke minst i forhold til inklusjon og integrering...» Fra «Orkestrene som arena for mangfold og inklusjon» (Gustavsen 2013) 1

3 De Unges Orkesterforbund (UNOF) 2013 Foto: Sindre Lyslo (omslag, side 5, 7, 12, 14, 16, 17, 18, 20, 24), Frida Terese Sætre Ellingsen (side 9, 15, 26), Torunn Kristoffersen (side 22), Yngve Vogt (side 10), Kari Saanum (side 58-63). Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller avtale om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser: De Unges Orkesterforbund, Postboks 4651 Sofienberg, 0506 Oslo Telefon: epost: web: 2

4 Innhold: Forord s. 4 1 Bakgrunn for kartleggingen s Ledersamlingen Skjev rekruttering 2 UNOFs inkluderingsarbeid s Instrumentinnkjøpsordningen 2.2. Kunnskap om ekskluderingsmekanismer 3 Forskning på fattigdom og deltakelse s Pris som ekskluderingsmekanisme 4 Rapport fra et orkestermiljø s Interessante funn s Gjennombrudd: UNOF med i innkjøpsordningen s Nybrottsarbeid gir kulturmidler s «Inkluderingen går via barna» s Kartlegging av minoritetsspråklige i UNOFs orkestre s Metodiske problemer 9.2 Kartleggingen 9.3 Overraskende delfunn 10 Kartlegging av deltakeravgifter s Priser på deltakelse - metodiske problemer 10.2 Ulik finansiering, ulike nivåer 10.3 Prisforskjellene i orkestrene, variabler 11 Deltakeravgifter - to orkestre s Vefsn Unge Strykere 11.2 Nordstrandshøgda Strykeorkester 12 Funn fra kartlegging og erfaringsdialog s Funn fra egen kartlegging 12.2 Funn fra erfaringsdialogen 13 Oppsummering s Tiltak 13.2 Dilemma og spørsmål Kilder s. 28 Tabell 1: Andel minoritetsspråklige i orkestrene s. 29 Tabell 2: Deltakeravgifter i orkestrene s. 30 Notat Barn og Unges Samfunnslaboratorium s. 31 «Halve verden i ett orkester» - rapport fra Bjørndal Stryk s. 55 «Inkluderingen går via barna» - artikkel Aftenposten s. 61 3

5 FORORD De Unges Orkesterforbund (UNOF) fikk i 2012 midler fra Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) til å kartlegge andelen minoritetsspråklige i medlemsorkestrene. Midlene kom fra LNUs Mangfold og inkluderingsordning. Hensikten med kartleggingen var å undersøke inkluderingspotensialet i orkesteraktiviteter for barn og unge. Vi ønsket også å undersøke variasjonen i deltakeravgifter, og hvorvidt prisen for å delta i aktivitetene kunne virke ekskluderende. Orkesteraktivitet inkluderer - pris ekskluderer Bakgrunnen for kartleggingen var vår opplevelse av at UNOFs orkesteraktiviteter inkluderer bredt og mangfoldig. UNOF ønsker å inkludere, men har hittil ikke jobbet systematisk med inkludering som eget punkt på dagsordenen. Samtidig vet vi at prisen på våre aktiviteter kan være høy. Vi antok derfor at den kunne virke ekskluderende. Morgendagens musikere og publikum Som barne- og ungdomsorganisasjon rekrutterer også UNOF deltakere til morgendagens kulturliv. Blant våre medlemmer finner vi morgendagens profesjonelle musikere, musikkvitere, musikkritikere, komponister, amatørmusikere - og publikum. I dette perspektivet er det svært viktig å undersøke hvem som i utgangspunktet er inkludert i våre aktiviteter - og hva som eventuelt hindrer dem i å delta. 4

6 Forskningsbistand I denne undersøkelsen har vi hatt bistand fra samfunnsforsker Karin Gustavsen fra Barn og Unges Samfunnslaboratorium. Gustavsen har som forsker i Telemarksforskning forsket på barnefattigdom i Norge. Hun har også skrevet om pris som ekskluderingsmekanisme i rapporten «Kulturskole for alle?» og tidligere holdt foredrag for landsmøte og ledersamling i UNOF om fattigdom, inkludering og eksklusjon. Vi ønsket å bruke hennes kompetanse for å undersøke orkesteraktivitetenes inkluderingspotensiale. Samtidig ønsket vi også å få vite mer om mestringsfølelsen knyttet til det å spille i orkester. Fra Gustavsens foredrag visste vi at mestringsfølelse på ett område kan være overførbart til andre områder, både i undervisningssammenheng og når det gjelder mestring på andre livsområder. Erfaringsdialog med barn og unge Barn og Unges Samfunnslaboratorium fikk i oppdrag å gjennomføre en erfaringsdialog med barn og unge som spiller i orkester. Dialogen skulle være knyttet til deres erfaring med å spille i orkester, og tok sikte på å undersøke barnas opplevelse av mestring, inkludering, mangfold og deltakelse. Vi valgte ut et medlemsorkester i Oslo Sør-Øst til å delta i erfaringsdialogen - Nordstrandshøgda strykeorkester. Orkesteret er kjennetegnet av en relativt høy andel minoritetsspråklige (ca 20%). Det holder svært høy kvalitet, både kunstnerisk og pedagogisk. Orkesteret tiltrekker seg barn og unge fra hele Oslo Sør-Øst. Deltakerne rekrutteres i stor grad pga orkestrets rykte om et godt sosialt miljø og høy kvalitet på undervisningen. Orkesteret har på den måten en bred og mangfoldig sammensetning av barn og unge fra mange skolekretser fra den sørøstlige delen av Oslo. Orkesteret har den høyeste deltakeravgiften av alle UNOFs medlemsorkestre. UNOFs kartlegging inneholder 13 kapitler med underkapitler. Deretter følger erfaringsdialogen med Barn og Unges Samfunnslaboratorium v/ Karin Gustavsen, samt tabeller, tidligere undersøkelser og avisartikkel. Oslo 20. november 2013 Kari Saanum informasjonskonsulent 5

7 1. BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN 1.1 Ledersamlingen januar 2011 inviterte styret i UNOF til ledersamling i Sandnes. Ledersamlingen er et av UNOFs styringsredskaper for å sikre at styret og administrasjonen i organisasjonen holder en god, jevnlig kontakt med lederne i de ulike kretsene og orkestrene rundt om i landet. Et viktig bindeledd mellom sentralleddet og grasrota i organisasjonen. Ledersamlingen arrangeres hvert annet år. Den legger til rette for en utveksling av erfaringer og utfordringer som hverdagen byr på i en frivillig, landsdekkende organisasjon for barn og unge. Samlingen skal også være til inspirasjon og påfyll for ansatte, tillitsvalgte og frivillige i organisasjonen. Til samlingen 22. januar 2011 hadde UNOF invitert samfunnsforsker Karin Gustavsen fra Telemarksforskning. Bakgrunnen for invitasjonene var et ønske fra styret om å se nærmere på rekrutteringen til orkestrene, og hvorvidt kostnadene forbundet med orkesteraktivitetene kunne få konsekvenser for deltakelse. 1.2 Skjev rekruttering Å spille i orkester kan være en dyr aktivitet. For å bli god til å spille i orkester, trenger du mange individuelle spilletimer, et bra instrument, og et godt orkestermiljø der du kan utvikle dine samspillsferdigheter med andre som spiller på ditt eget nivå. Etterhvert som du vokser og ferdighetene dine blir bedre, vil du også trenge et større, bedre - og dyrere - instrument. Rekrutteringen til UNOFs orkestre er på mange måter lik rekrutteringen til kulturlivet ellers i samfunnet. Vi rekrutterer relativt skjevt, med høy deltakelse fra barn og unge som kommer fra høyinntektsfamilier med bra levekår. 6

8 Samtidig er det en viktig forskjell mellom vår aktivitet og andre fritidsaktiviteter for barn og unge. Uten at UNOF har jobbet målrettet med inkludering, er det vår erfaring at flere av våre orkestre rekrutterer en relativt høy andel medlemmer fra minoritetsspråklige miljøer. Forklaringen på dette, finner vi til dels i repertoaret for orkestrene: En felles, vestlig klassisk musikkarv, som forener utøvere og publikum over hele kloden. Musikken og utøverne har høy kulturell status, noe som er med på å gjøre det attraktivt å spille i orkester. Du trenger dessuten ikke å være god i norsk for å spille i orkester. Musikken som spilles, kan være kjent for deg og familien din, selv om dere kommer fra en helt annen kant av verden enn der du spiller i orkester. Musikken er språket. 7

9 2. UNOFs INKLUDERINGSARBEID 2.1 Instrumentinnkjøpsordningen UNOF har som mål å legge til rette for at barn og unge som ønsker å delta i våre aktiviteter, skal ha muligheten til det. De skal ha en rimelig sjanse! For å forsøke å rette opp i skjevheten i rekrutteringen, bestemte vi oss for å gjøre noe med de store utgiftene knyttet til det å spille i orkester. UNOF hadde lenge jobbet for å komme med i den statlige innkjøpsordningen for musikkinstrumenter, men uten å lykkes. Ordningen hadde frem til 2011 bare omfattet skolekorpsene. I 2011 lyktes UNOF endelig å komme med i ordningen, med en egen pott på kr ,- Ordningen er i dag (august 2013) på nærmere 12 millioner, som går til innkjøp av instrumenter i skolekorps og barne- og ungdomsorkestre landet over. UNOFs andel av ordningen er i dag på kr , Kunnskap om ekskluderingsmekanismer En annen viktig byggestein for å oppnå målet om mindre skjevdeling i rekrutteringen, var å bli bedre kjent med mekanismene som ekskluderte barn og unge fra å delta i våre aktiviteter. I denne sammenhengen inviterte vi Karin Gustavsen fra Telemarksforskning til å holde sitt foredrag på ledersamlingen i Sandnes. 8

10 3. FORSKNING PÅ FATTIGDOM OG DELTAKELSE Vi hadde lest om Gustavsens forskning på barnefattigdom, og hennes forskning om fattigdom og deltakelse i kulturlivet i rapporten «Kulturskole for alle?» (Karin Gustavsen og Sigbjørn Hjelmbrekke, 2009). I omtalen av Kulturskolerapporten på nettsidene til Telemarksforskning heter det bl.a.: «I denne studien har vi undersøkt hvorvidt prisen på kulturskoletilbudet kan antas å føre til eksklusjon av barn og unge som bor i familier med lav inntekt. Undersøkelsen viser at brukere av kulturskoletilbudet først og fremst er barn og unge fra familier som representerer inntektsgrupper over det nivået som er et anbefalt nedre nivå for måling av fattigdom, det vil si 60 % av medianen. Forklaringen på at fattigdomsutsatte barn og unge i mindre grad enn andre barn og unge ser ut til å delta i kulturskoletilbudet, er flerdelt. Prisnivået ser ut til å være en sentral forklaring. Moderasjonsordninger og friplassordninger fører til øket deltagelse.» (Kulturskole for alle? Gustavsen/Hjelmbrekke, 2009) 3.1 Pris som ekskluderingsmekanisme Vi tok med oss mye ny lærdom fra foredraget til Gustavsen. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk var sammenhengen mellom inntekt, utdanning, yrke og deltakelse i arbeidsliv på den ene siden, og helse på den andre siden. Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. (Gustavsen 2011) Vi lærte også at fattigdom ikke rammer vilkårlig. De som rammes først og fremst er: 9

11 - enslige forsørgere - etniske minoriteter - arbeidsledige - lavt utdannede (Gustavsen 2011) Dersom UNOF skal jobbe for å innføre støtteordninger til de som har behov for det, kan det være innenfor disse gruppene vi skal lete når vi setter opp kriterier for behovsprøvd støtte. Blant de andre punktene vi merket oss i Karin Gustavsens foredrag, var sammenhengen mellom pris og deltakelse: En studie av kulturskolebruk og inntektsklasser, viste at barn fra lavere inntektsklasser sjeldnere benyttet kulturskoletilbudet enn barn fra middel- og høyklasse. Materialet tyder på at dette først og fremst kan forklares med pris på tilbudet. Funn i Kulturskoleundersøkelsen gir en svært tydelig indikasjon på at pris påvirker deltakelse og er en sentral forklaringsfaktor når vi skal søke å forstå hva som gjør at fattige barn og unge i mindre grad enn andre barn deltar på kulturskoletilbudet. (Gustavsen 2011) Vi syntes også det var viktig å merke oss Gustavsen og Hjelmbrekkes konklusjon i Kulturskoleundersøkelsen: Om prisen var lav, var det langt flere sosiokulturelle grupper i befolkningen som deltok i kulturskoletilbudet. (Gustavsen, 2011) Gustavsen trakk i foredraget på Ledersamlingen også frem følgende funn fra Kulturskoleundersøkelsen: Kvalitativt materiale viste at alle informantene mente at pris påvirker etterspørsel, og at økonomisk utsatte familier står i fare for å måtte velge bort tilbudet, om prisen blir for høy. Analysen av kvantitativt materiale viser at etterspørselen etter kulturskoleplasser reduseres, jo flere innbyggere en kommune har under fattigdomsgrensen. En prisøkning fra kr til kr reduserte etterspørselen med 10 prosent. (Gustavsen 2011) 10

12 4. RAPPORT FRA ET ORKESTERMILJØ Etter ledersamlingen bestemte styret i UNOF seg for å se nærmere på problematikken knyttet til høye deltakeravgifter. Hvis vi kunne gjøre noe for å senke tersklene for medvirkning og inkludere flere, ønsket vi å jobbe med dette. Vi visste at våre aktiviteter kunne være til dels svært kostbare å delta i, men visste lite om lokale forskjeller. Fra Gustavsens foredrag visste vi også at det fantes «høyrisikogrupper» for å falle utenfor, som enslige forsørgere, etniske minoriteter, arbeidsledige, og folk med lav utdannelse. Folk i de siste to gruppene er i tillegg overrepresentert i gruppen etniske minoriteter. Det vi imidlertid også visste, var at i UNOF pekte pilene i en litt annen retning enn i andre organisasjoner: I en tid da flere barne- og ungdomsorganisasjoner sliter med rekrutteringen, øker medlemstallet i UNOF sakte men sikkert. Antallet deltakere med flerkulturell/minoritetsspråklig bakgrunn, er også høy, uten at UNOF har gjort noe spesielt for å legge tilrette for eller rekruttere disse deltakerne. Det kunne med andre ord synes som våre aktiviteter hadde en økende tilslutning blant barn og unge, og i tillegg hadde i seg et naturlig inkluderingspotensiale. For å undersøke nærmere hvordan dette fungerte i praksis, bestemte vi oss for å lage en rapport, der 11

13 vi tok for oss hverdagen i et orkestermiljø i Oslo med en høy andel av minoritetsspråklige. Vi kalte rapporten «Halve verden i ett orkester» (UNOF 2011). Orkesteret vi tok for oss, var en del av et større orkestermiljø ledet av dirigent, fiolinist og tidligere medlem av Oslofilharmonien, John Westby. Westby ledet de tre orkestrene Bjørndal Stryk, Nordstrand skoleorkester, og Nordstrand Ungdomssymfoniorkester (NOSUS). Disse orkestrene peker seg ut ved at de tilsammen danner et sammenhengende utdanningsforløp, fra rekrutteringsorkesteret «Bjørndal stryk» for de aller minste nybegynnerne, til ungdomssymfoniorkesteret «Nordstrand Ungdomssymfoniorkester» (NOSUS), med utøvere som kvalifiserer til opptak på høgskolenivå. Vi valgte å se nærmere på Bjørndal Stryk. 12

14 5. INTERESSANTE FUNN Rapporten fra Bjørndal Stryk hadde mange interessante funn. Inkluderingsfaktorer Et «globalt» musikalsk repertoar, og lav terskel for å delta, gjorde tilbudet attraktivt for barn og unge med flerkulturell bakgrunn. At orkesteret ikke hadde dugnader og spilleplikt under kristne markeringer (feks advent), var også av betydning. Pris ekskluderte. Inngangsbilletten - instrumentet - var et hinder for mange. Fordi dirigenten, John Westby, selv tok seg av all administrasjon og spilleundervisningen i orkesteret, kunne han også holde svært lav pris og tilby spilletimer til under halv pris. Dette hadde vært umulig dersom han skulle leid inn eksterne instruktører. «Lav pris og liten foreldreinnsats gjennom dugnader har vært en viktig faktor for Bjørndal stryk» (John Westby). Barn og unges deltakelse bidro til å rekruttere nye deltakere og nytt publikum. Venner som ble med på orkesterøvelser, begynte selv å spille. Familien til barna i orkesteret deltok som publikum på konserter. Barnas aktivitet fikk dermed et inkluderingspotensiale langt ut over dem selv. Kommunalt drevet kulturstasjon bedre løsning? For Bjørndal Stryk er det et ubestridelig faktum, at uten denne dirigentens investering av private midler og ellers idealistiske, ubetalte innsats, hadde orkesteret aldri sett dagens lys. Noe John Westby selv kommenterte på følgende måte: «Ellers vil jeg vel si at kulturstasjoner i Oslo Musikk- og Kulturskoles regi på lang sikt vel kanskje er en bedre løsning enn at noen idealistiske personer holder på en viss periode» (fra «Halve verden i ett orkester», 2011). 13

15 6. GJENNOMBRUDD: UNOF MED I INNKJØPSORDNINGEN Etter mange års iherdig innsats kom UNOF høsten 2011 omsider med i den statlige ordningen «Tilskudd til innkjøp av musikkinstrumenter for skolekorps og barne- og ungdomsorkestre», kap. 320, post 74 på statsbudsjettet. Ordningen, som i 2011 ga korpsene 10 millioner å rutte med til instrumentinnkjøp, hadde avsatt til instrumentinnkjøp i orkestrene. UNOF innstiller etter søknad. Høsten 2012 kom den gledelige beskjeden om at UNOFs andel av midlene hadde økt til 1 million kroner. Pr i dag har det blitt kjøpt inn 137 instrumenter med støtte fra ordningen. Instrumentene eies av orkestrene og lånes/leies ut til deltakerne som ikke har råd til egne instrumenter. Instrumentstøtten er svært betydningsfull, både i seg selv, og pga ringvirkningene den har i orkestrene. Når kontrabassisten i Vefsn Unge strykere kan få en ny kontrabass tilpasset hans størrelse, betyr det samtidig at orkesteret kan rekruttere en ny kontrabassist som kan overta det gamle instrumentet som forgjengeren har vokst ifra. Instrumentinnkjøpsordningen bidrar ikke bare til høyere musikalsk kvalitet, men også direkte til økt rekruttering. 14

16 7. NYBROTTSARBEID GIR KULTURMIDLER Det er forsket lite på rekruttering og sosial inkludering på kulturfeltet. UNOF satt med mye kunnskap, men den var ikke systematisert. Vi har et svært godt - egenutviklet - medlemsregister, som gjør det enkelt å gjennomføre større spørreundersøkelser. Medlemsregisteret har vært verktøyet vårt for å komme i kontakt med medlemsorkestrene. Høsten 2012 søkte og fikk UNOF kroner fra Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Dette bidraget fra LNUs Mangfold og inkluderingsordning skulle gå til å lage et forprosjekt, der vi undersøkte orkesteraktivitetenes inkluderingspotensiale. UNOF bestemte seg for å lage en kartlegging av andelen minoritetsspråklige i orkestrene. Samtidig allierte vi oss med forsker Karin Gustavsen, som i mellomtiden hadde permisjon fra Telemarksforskning og jobbet med å opprette Barn og Unges Samfunnslaboratorium. I samråd med Gustavsen, ba vi Barn og Unges Samfunnslaboratorium v/gustavsen om å gjennomføre en erfaringsdialog med et utvalg medlemmer fra et av våre orkestre i Oslo Sydøst, nærmere bestemt Nordstrandshøgda Strykeorkester. Dette orkesteret har høy aktivitet, holder høy musikalsk kvalitet, og rekrutterer ca 20% minoritetsspråklige (tallet avhenger av hvordan man definerer minoritetsspråklig). Oppdraget til Karin Gustavsen og Barn og Unges Samfunnslaboratorium var å undersøke hva orkesteraktivitetene i Nordstrandshøgda Strykeorkester betød for deltakerne, med tanke på sosial inkludering og mestring. 15

17 8. «INKLUDERINGEN GÅR VIA BARNA» Forsommeren 2013 trykket Aftenposten flere artikler som handlet om rekrutteringen til kulturlivet. Norske kulturinstitusjoner og festivaler ble kritisert for å gjøre for lite for å inkludere minoritetsgrupper i sitt publikum. På bakgrunn av avisens påstander om et «blendahvitt» kulturliv, tok UNOF kontakt med Aftenposten og fortalte om våre erfaringer med barn og unges deltakelse. Resultatet av henvendelsen ble et stort oppslag på avisens kultursider: «Inkluderingen går via barna» (se vedlegg, Aftenposten 27. juni 2013). I oppslaget viste vi til våre erfaringer med barn og unges deltakelse. Barn og unge som spiller i orkester, er morgendagens musikere, pedagoger og publikum. De som deltar, rekrutterer også blant sine venner og familie. Vår konklusjon var at man må tenke langsiktig. For å rekruttere et mangfoldig publikum, må man legge til rette for å rekruttere barn og unge til selv å delta i aktiviteter man ønsker å rekruttere publikum til. 16

18 9. KARTLEGGING AV MINORITETSSPRÅKLIGE I UNOFs ORKESTRE 9.1 Metodiske problemer Begrepet «minoritetsspråklige» I arbeidet med inkludering er det lett å gå seg vill i begrepsjungelen. Hvem skal inkluderes? Er det barn av foreldre som kommer fra et annet land? Barn av ikke-vestlige foreldre? Barn av 1. generasjons innvandrere? Barn med flerkulturell bakgrunn? Eller snakker vi om sosial inkludering - dvs inkludering på tvers av sosiale skillelinjer? I samråd med Karin Gustavsen valgte vi i å bruke begrepet «minoritetsspråklige» i kartleggingen. Å være minoritetsspråklig i Norge betyr å snakke et annet språk enn norsk eller samisk. Vi sendte ut en forespørsel til alle orkestrene ved deres styreledere, der vi spurte etter antallet barn og unge i orkestrene med minoritetsspråklig bakgrunn (se tabell 1). Spørsmålet viste seg å fremkalle mange spørsmål hos mottakerne. Hva var det å være minoritetsspråklig? Var man minoritetsspråklig hvis man hadde kinesisk mor, men selv var flink til å snakke norsk? Var det å ha en tysk far å være minoritetsspråklig? Var det å ha en russisk eller ukrainsk mor å være minoritetsspråklig? Og så videre. 17

19 Vår kartlegging er ikke anledningen for å ta opp disse spørsmålene. Vi nøyer oss med å konstatere at det ikke er enkelt å besvare spørsmålet vi stilte, og at vi på ingen måte har noen fasit for hva det vil si å være minoritetsspråklig. Vi valgte å legge oss på en vid fortolkning av begrepet, og definerte alle som hadde minst en forelder med ikke-vestlig bakgrunn og hans/hennes barn som minoritetsspråklig. 9.2 Kartleggingen Langt fra alle orkestrene hadde kapasitet til å svare på undersøkelsen, og vi må konstatere at vi ikke har klart å få til en fullstendig kartlegging av hvor stor andel minoritetsspråklige deltakere vi har i UNOFs medlemsorkestre. UNOF har med sine 2,2 årsverk heller ikke anledning til å purre opp hvert enkelt orkester og etterspørre svarene. Vi endte opp med at 36 av totalt 138 orkestre svarte. Skulle vi fått til å lage en fullstendig kartlegging, krever det en forskningsinnsats som tar inn over seg de metodiske problemene vi har støtt på underveis i undersøkelsen og forholder seg til disse i en videre undersøkelse. Til dette trengs det ekstra ressurser i form av tid og fagfolk. Antall svar vi fikk tilbake fra orkestrene utgjør ca 25% av medlemsmassen. Andelen minoritetsspråklige i disse orkestrene ligger på rundt 15% (se tabell 1). Mange av svarene vi har fått inn, er fra Oslo, men totalt sett har vi fått inn svar fra hele landet. Ikke bare orkestre med minoritetsspråklige medlemmer har svart. Også orkestre som ikke har noen minoritetsspråklige medlemmer, har svart på undersøkelsen. Vi tolker det dithen at vi har fått svar fra et representativt utvalg av medlemsorkestrene. Generelt sagt kan vi oppsummere med at UNOF har mange ulike nasjonaliteter fra alle verdensdeler representert i medlemsmassen. Den høyeste andelen minoritetsspråklige medlemmer finner vi i orkestrne i Oslo Øst Overraskende delfunn Vi fastslår at vi i dette forprosjektet har kommet over mange interessante delfunn. Vi ser for eksempel at medlemsorkestrene i Oslo øst, som har en langt høyere andel minoritetsspråklige i sine orkestre, samtidig har langt høyere deltakeravgifter enn andre orkestre, både i andre deler av Oslo og i landet for øvrig. Dette er svært overraskende. Etter å ha gått igjennom tallmaterialet og analysert dette, mener vi å se et mønster: De orkestrene som har de høyeste deltakeravgiftene, er de orkestrene som har liten grad av samarbeid med kulturskolen (se tabell 2). UNOFs kjennskap til kulturskoletilbudet i Oslo gir oss bakgrunn for å fastslå at en hovedgrunn til den høye prisen på orkestertilbudet i Oslo, er den lave dekningsgraden i byens kulturskole. Funnene vi har gjort i denne kartleggingen er så viktige at landsstyret i UNOF har vedtatt å gå videre med en ny kartlegging i 2014, der vi ser nærmere på sammenhengen mellom orkesterøkonomi og inkludering. 18

20 10. KARTLEGGING AV DELTAKERAVGIFTER 10.1 Priser på deltakelse - metodiske problemer Etter å ha fått inn svarene på spørsmålet om andelen minoritetsspråklige (se tabell 1), valgte vi å på nytt spørre orkestrene om et bidrag til kartleggingen. Denne gangen ønsket vi å undersøke prisene på deltakelse i orkesteraktivitetene (se tabell 2) Ulik finansiering, ulike nivåer Her ble vi nok en gang stilt overfor vanskeligheter i å definere begrepene. Orkestrene finansieres på ulike måter, og det kan derfor være vanskelig å sammenlikne prisene på deltakelse i de ulike orkestrene. I tillegg er det store forskjeller på ferdighetsnivåene i de enkelte orkestrene. Eksempelvis: Et aspirantorkester og orkestre på begynnernivå trenger grunnleggende opplæring av sine medlemmer, med både mye enkeltundervisning og mye samspillsundervisning. Andre orkestre består av musikkstudenter, som får undervisning på sine respektive studiesteder. Orkesteret har dermed ingen utgifter til opplæring Prisforskjellene i orkestrene, variabler: Enkeltundervisning i kulturskolen. På mindre steder dekker ofte kulturskolen orkesterets behov for opplæring. Elevene betaler årsavgiften i Kulturskolen. Egenbetalingen dekker også enkeltundervisningen. Enkeltundervisning med tilskudd fra Kulturskolene. Kulturskolene kan subsidiere enkeltundervisningen med %. Enkeltundervisning uten tilskudd fra Kulturskolen. Hvis enkeltundervisningen ikke blir subsidiert av Kulturskolen, betaler eleven selv alle utgifter til lærer. 19

21 Dirigentstøtte. Dersom orkesteret får dekket utgifter til dirigentlønn gjennom kommunale tilskudd, bidrar dette til at deltakeravgiften blir lavere. Dersom orkesteret ikke får dirigentstøtte, må orkesteret selv dekke alle utgifter til dirigent. Varighet på enkeltundervisning. Enkeltundervisningen kan variere i lengde (30/45 minutter), noe som gir utslag på prisen. I kulturskolen er standard varighet på enkeltundervisningen 22 minutter. Antall elever pr time. Dersom flere elever deler på en spilletime, påvirker dette prisen. Jo flere som deltar på timen, desto lavere blir prisen. På nybegynnernivå er ikke dette uvanlig, som pedagogisk metode. Delte spilletimer kan imidlertid gå ut over kvaliteten på undervisningen, ettersom det blir svært lite individuell tid til hver elev. Nivå. Noen av orkestrene i UNOF holder svært høyt nivå. Orkestre som feks Ung Symfoni i Bergen, består av musikkstudenter, og har ingen utgifter til enkeltundervisning. Deltakerne har egne instrumenter. Her er deltakeravgiften tilsvarende lav. Øvrige tilskudd. Tilskudd fra UNOF i form av tilskudd til instrumentinnkjøp (gjennom den statlige Instrumentinnkjøpsordningen), Frifond- og Momskompensasjonsmidler, bidrar positivt til orkesterøkonomien og får utslag på deltakeravgiften i orkesteret. I lys av disse faktaene, valgte vi å konsentrere oss om to orkestre i hver sin ende av skalaen: Vefsn Unge Strykere og Nordstrandshøgda Strykeorkester. 20

22 11. DELTAKERAVGIFTER - TO ORKESTRE 11.1 Vefsn Unge Strykere - kulturskoleorkester i nord Vefsn Unge Strykere holder til i Mosjøen i Nordland fylke. Orkesteret har 15 medlemmer. De eldste elevene kan også delta i Mosjøen Orkesterforening. Vefsn Unge Strykere driver Toppenkurset - en ti dager lang sommerskole med deltakere fra inn- og utland. Deltakelse på sommerskolen er ikke inkludert i medlemskapet. Alle medlemmene i Vefsn Unge Strykere får spilletimer gjennom Kulturskolen. Kulturskolen betaler også for dirigent 3 timer pr uke. Orkesteret har tilbud om gratis øvingslokaler, men har selv valgt å leie egne lokaler i «Ungdomslokalet» i Mosjøen. Årlige deltakeravgifter Vefsn Unge Strykere Medlemsavgift Kulturskolen* kr 2.610,- Orkesteravgift Vefsn Unge Strykere kr 150,- Instrumentleie kr 150, Totalt pr år kr 2.910, *Medlemskapet dekker 38 spilletimer á 30 minutter pr år. Dette gir en pris pr spilletime på kr 70,- 21

23 11.2 Nordstrandshøgda Strykeorkester - delvis privat drevet orkester i Oslo Sør-Øst Nordstrandshøgda Strykeorkester har 50 medlemmer fordelt på 3 orkestre: Aspirantorkestret, Juniororkesteret, Hovedorkesteret. Orkesteret øver i gratis lokaler på Munkerud skole i Oslo Sør-Øst. Orkesteret rekrutterer fra et stort geografisk område med mange skolekretser. Mange av elevene søker seg til orkesteret fra andre orkestre. Orkesteret har en stor andel medlemmer med ikke-vestlig minoritesspråklig bakgrunn. Medlemmene i orkesteret hadde våren 2013 ikke subsidierte spilletimer fra Kulturskolen i Oslo. Orkesteret har siden 2012 mottatt dirigentstøtte fra Kulturskolen, noe som er med på å redusere orkesterkontingenten. Orkesteret driver egen sommerskole som går over en uke. Deltakelse på sommerskolen er ikke inkludert i medlemskapet. Det er derimot fire årlige seminarer. Årlige deltakeravgifter Nordstrandhøgda Strykeorkester (pr )* Orkesterkontingent (hovedorkester) kr 7.750,- Spilletimer 30 timer á kr 220,-/330,-** kr 9.900,- Instrumentleie kr 800, Totalt pr år kr , * Nordstrandshøgda Strykeorkester har etter at undersøkelsen ble gjennomført fått tilskudd til 7 spilletimer uken gjennom Kulturskolen. Dette får utslag på lærerens lønn, men gir lite utslag på prisen for hans 50 elever. Orkesteret har ytterligere tre spillelærere, som ikke er betalt av kulturskolen. Orkesteret har lav egenkapital og har derfor avgjort å vente med å sette ned orkesterkontingenten. * * Betalingen for spilletimene går i sin helhet til å dekke utgiftene til spillelærere. Prisen gjelder spilletimer på hhvis 30 og 45 minutter. Tar i dette regnestykket utgangspunkt i prisen for 45 min. spilletime. 22

24 12. FUNN FRA KARTLEGGING OG ERFARINGSDIALOG Vi vil her oppsummere med funn fra egen kartlegging, og erfaringsdialogen «Orkestrene som arena for mangfold og inklusjon,» utført av Barn og Unges Samfunnslaboratorium v/karin Gustavsen Funn fra egen kartlegging Orkesteraktiviteter er svært inkluderende Svært mange nasjonaliteter er representert i medlemsorkestrene i De Unges Orkesterforbund. Det var relativt lav deltakelse i vår spørreundersøkelse om minoritetsspråklige i medlemsorkestrene. 36 av 138 orkestre svarte. Likevel kan vi konstatere at vi har medlemmer med bakgrunn fra blant annet land som Tyskland, Kina, Japan, Serbia, Nederland, Russland, Thailand, Bosnia, Midt-Østen, Spania, Israel, Danmark, Frankrike, Vietnam, Sør-Amerika, Tsjekkia, Filippinene, Sri Lanka, Pakistan, Sør-Korea, Chile, India, Storbritannia, Ungarn, Iran, Sveits, Australia, Eritrea, Brasil, Colombia, Albania og arabisktalende land. Dette gir oss grunnlag til å konkludere med at våre aktiviteter i utgangspunktet er svært inkluderende. Kvalitet er prisdrivende Satsing på kvalitet driver prisene på orkesteraktivitetene i været. Kvaliteten på aktiviteten er satt sammen av flere komponenter, som 23

25 Mange og lange spilletimer Gruppeøvelser Seminarer Konserter Turer Sommermusikkskoler Samarbeid med Kulturskolen senker prisene Orkesteraktivitetene koster mindre i de kommunene der orkesteret har samarbeid med Kulturskolen. Fordelene er mange ved et samarbeid med kulturskolen: Læreren får bedre betalt Orkesteravgiften er lavere Spilletimene koster mindre Samarbeid med Kulturskolen medfører enkelte ulemper Lærerne blir bundet opp med møter Korte spilletimer - en kulturskoletime varer mange steder bare 22 minutter Mindre individuell undervisning. Kulturskolen har mange steder gruppeundervisning istedenfor individuell undervisning for å redusere ventelister 12.2 Funn fra erfaringsdialogen Av erfaringsdialogen ser vi at Orkesteraktiviteter er inkluderende. Mange nasjonaliteter er representert i orkesteret, og orkesteraktivitetene oppleves av barna som inkluderende på mange plan Læring i orkesteret er overførbar på annen læring (i skolen) Sosial og faglig mestring gir opplevelse av mestring på andre livsområder Orkesteraktivitetene skaper et miljø av likesinnede. Dette miljøet forebygger ensomhet som ellers kunne oppstått p.g.a. «sære interesser» og annet utenforskap Orkesteraktivitetene legger grunnlag for vennskap Orkesteraktivitetene legger grunnlag for vennskap på tvers av sosiale og etniske skillelinjer 24

26 13. OPPSUMMERING «... den intense entusiasmen, den varme kjærligheten til både musikken, instrumentet og ikke minst det sosiale fellesskapet, var både overraskende og gledelig. Om deltagerne vi snakket med er representative for orkesterbevegelsen i Norge, er det en enorm skatt vi her har å lære av hva gjelder både personlig stimulering, personlig vekst og ikke minst i forhold til inklusjon og integrering [...] Barn og unge som lever i familier som er utsatt for økonomisk fattigdom, har liten eller ingen mulighet til å delta på denne type arenaer.» «Orkestrene som arena for mangfold og inklusjon», Gustavsen 2013 Sitatet over er fra erfaringsdialogen med barna fra Nordstrandshøgda Strykeorkester. Det sier noe helt vesentlig. Samfunnsforsker Karin Gustavsen fant en «skatt» når det gjaldt personlig stimulering og vekst, og i forhold til inkludering. Dessverre er ikke dette fellesskapet tilgjengelig for alle. Aktivitetene inkluderer, pris ekskluderer Tiltak Dette ønsker vi å gjøre noe med i De Unges Orkesterforbund. Vi har derfor satt i gang en rekke tiltak: Arbeidsutvalg Styret i UNOF har opprettet et arbeidsutvalg som skal se nærmere på disse utfordringene og utrede gode, realistiske løsninger. Vi vil også utrede og diskutere allerede eksisterende støtteordninger som friplass og søskenmoderasjon. 25

27 Kompetanseheving innen organisasjonen UNOF vil hente inn mer kompetanse på området sosial inkludering. Vi vil be om møter med aktuelle organisasjoner og departementer. Samarbeid med Kulturskolen UNOF kommer fremover til å være aktiv i debatten om Kulturskolen. Samarbeid med Kulturskolen er en vesentlig nøkkel for å skape et mer inkluderende tilbud. Dirigentlønnsordning Vi kommer til å jobbe for å etablere/videreutvikle en dirigentlønnsordning, som vil være vesentlig for å senke kostnadene til orkestrene og derved gjøre kostnadene for deltakelse lavere. Andre tilskuddsordninger Vi vil også utrede forskjellige modeller for fruktbare tilskuddsløsninger som premierer gode faglige tilbud, av høy kvalitet, som favner bredt, mangfoldig og inkluderende Samle ordninger - tilskudd til orkesterdrift I forbindelse med denne kartleggingen intervjuet vi dirigent og fiolinlærer Magnus Reymert, leder av Nordstrandshøgda Strykeorkester. Orkesteret holder en svært høy standard. I tillegg favner orkesteret bredt og mangfoldig. På spørsmål om hvordan man kan gjennomføre gode ordninger som gjør at flere blir inkludert, sier han bl.a. dette: «Orkesterdriften koster kr ,- i året. Dette er fellestilbud som omfatter alle som spiller i orkestret. Dersom orkesteret kunne søke om samlet tilskudd til alt som er felles - dirigentlønn, gruppeøvelser, noter og seminarer - vil dette komme alle som spiller i orkesteret til gode, og kostnadene ved å spille vil gå vesentlig ned.» Støttemuligheter sosial inkludering UNOF skal også undersøke støttemuligheter på området sosial inkludering i private fond og statlige ordninger Dilemma og spørsmål Orkestrene har svært forskjellige måter å organisere seg og sin økonomi på. Noen orkestre er rene kulturskoleorkestre, der orkesterdrift og spilletimer er finansiert av Kulturskolen. Andre driver privat, med støtte fra kommunale midler og sponsorer, samt noe finansiering fra UNOF gjennom Frifond og Momskompensasjonsordningen. Pris på deltakelse varierer fra orkester til orkester, alt avhengig av ovenfornevnte faktorer. For noen kan prisen for deltakelse bli for høy allerede ved at de ikke har råd til å betale bussbilletten til orkesterøvelsene. For andre kan prisen pr spilletime eller orkesteravgiften hindre deltakelse. Kostnadene ved å skaffe seg et eget instrument, eller å dra på sommermusikkskole/andre kurs, kan være ytterligere hindre. Mens noen har ikke problemer i det hele tatt - de har råd til å betale dét det koster å bli best. 26

28 Vi spør derfor: Skal man gå for å senke prisene på deltakelse generelt, i alle orkestre? Eller skal vi begynne med de orkestrene der det koster mest å delta? Skal vi jobbe for en egen dirigentlønnsordning? Dette vil komme alle orkestrene til gode. Eller skal vi jobbe for at det kan gis tilskudd til økonomisk svakerestilte over hele landet? Skal vi jobbe for nye samarbeidsmodeller mellom private og Kulturskolen, eller for en styrking av Kulturskolen lokalt og nasjonalt? Skal vi jobbe for tilskuddsordninger som går direkte til orkestrene, eller for tilskudd som forvaltes av vår egen organisasjon? Skal vi jobbe på kommunalt, fylkeskommunalt, eller statlig nivå? Skal vi jobbe for friplasser og søskenmoderasjon - eller for søkbare midler til orkestre som jobber med sosial inkludering? Dette er bare noen av spørsmålene vi i UNOF skal jobbe med fremover. Vi ser at vi har en hovedutfordring i våre medlemsorkestre som har nedslagsfelt i Oslo øst. Landsstyret i UNOF har derfor besluttet å jobbe med situasjonen for de orkestrene dette gjelder. Hvis den viktigste grunnen til den høye prisen på orkestertilbudet i Oslo øst er den lave dekningsgraden i kulturskolen, er også her vi ser de store mulighetene for forandring. Kan vi lage en modell for bedre samarbeid mellom Kulturskolen og orkestrene, er vi overbevist om at det vil ha et stort potensiale for økt sosial inkludering, slik at flest mulig barn og unge som ønsker det, får en rimelig sjanse! 27

29 Kilder: Sosiale ulikheter i oppvekst, og dets betydning for inklusjon og eksklusjon. (originalforedrag for UNOF av samfunnsforsker Karin Gustavsen, 2011) Kulturskole for alle? Pilotundersøkelse om kulturskoletilbudet. Rapport av Karin Gustavsen og Sigbjørn Hjelmbrekke. Utgitt av Telemarksforskning, Hele verden i ett orkester. Rapport fra Bjørndal Stryk, utgitt av UNOF, Inkluderingen går via barna. (Aftenposten 27. juni 2013) Orkestrene som arena for mangfold og inklusjon. Erfaringsdialog med barn og unge i Nordstrandshøgda Strykeorkester, gjennomført av Barn og Unges Samfunnslaboratorium v/ samfunnsforsker Karin Gustavsen og Kari Saanum, UNOF. 28

30 De Unges Orkesterforbund: Tabell nr 1 - Antall minoritetsspråklige i orkestrene Orkesternavn Antall aktive medlemskap Antall minoritetsspråklige Fylke Absolutt Cello Alstahaug og Leirfjord strykeorkester Askøy unge strykere Barratt Dues Barneorkester Barratt Dues Juniorensemble Bærum Unge Strykere Den vietnamesiske musikkgruppen Disen Strings Flakstad Strykeorkester Fræna Kulturskoles Kammerorkester Haugaland Ungdomssymfoniorkester Haugesund Juniororkester Haugesund Kulturskoleorkester Heimdal Skoleorkester Høybråten Skoles Strykeorkester Kulturskoleorkesteret Galopporkesteret Marienlyst og Ullevål Skoleorkester Nesttun Unge Strykere Nordberg Strykeorkester Rogaland Ungdomssymfoniorkester Romerike Unge Strykere Sandnes Kulturskole Ung Symfoni Sandnes Kulturskole Unge Strykere Strykekameratene Strykerne Oslo Sør Sunnhordland Kammerorkester Tonsenhagen Skoles Strykeorkester Tysvær Kulturskoleorkester Vestfold Ungdomsstrykeorkester Vestre Aker Strykeorkester (alle 4 orkestrene) Vivaldi Aspirantorkester Vivaldi-orkesteret Øya Strykeorkester Sum totalt Andel minoritetsspråklige: Oslo 11 0 Nordland 27 0 Hordaland 44 8 Oslo Oslo 31 3 Akershus Oslo 34 3 Oslo 48 1 Nordland 9 2 Møre og Romsdal 41 3 Rogaland 38 2 Rogaland 31 5 Rogaland 21 4 Sør-Trøndelag Oslo 10 0 Hedmark 52 7 Oslo 46 3 Hordaland 80 0 Oslo 40 6 Rogaland Akershus Rogaland Rogaland 25 0 Nordland 39 9 Oslo 27 0 Hordaland 30 8 Oslo 21 1 Rogaland 28 1 Vestfold Oslo 16 4 Oslo 32 0 Oslo 32 4 Sør-Trøndelag ,40 % 29

31 De Unges Orkesterforbund: Tabell 2 - Deltakeravgifter (orkesterkontingent, instrumentleie og enkeltundervisning) Absolutt cello Bjølsen skoles strykeorkester Bodø Unge strykere Bolteløkka skoles strykeorkester Disen strings Grorudskolenes strykeorkester Haugaland Ungdomssymfoniorkester Indre Strøk Juniorsymfonikerne Lillehammer kulturskoles orkester Nittedal strykeorkester Nordstrandshøgda strykeorkester Sandnes Kulturskoles orkester Stavanger suzukiork Steinkjer Kulturskoleorkester Strykekameratene Strykerne Oslo sør Suzukifiolinistene Tonsenhagen skoles strykeork Tysvær Kulturskoles orkester Ung Symfoni Uranienborg Suzukiorkester VENUS Vestfold Ungdomsstrykeorkester Vietnamesisk strykegruppe Vivaldiorkesteret Orkesterkonting. Instrumentleie Enkeltundervisning Varighet enkeltunderv. Samarbeid kulturskole? Søskenmoderasjon Moderasjonsform 800/166 (nivåavh,) 900 (kvartcello) bare gruppetimer Nei Nei 4000,- inkl timer 700 Inkludert 22,5 min. Ja (60 min.) Ja Ja 25% fra og med barn uten time, gratis m time 250 uten timer min. Ja barn 50% 4900 inkl Inkludert inkl Ja Dekkes av kontingent 30 min. Nei Ja 50% pr søsken min. Ja Ja 10 % 1100 til utlån, ikke leie Ja Nei 2400 egne instrument ikke indiv. spilletimer Ja 50% pr søsken gratis Ja Ja friplass for netto skattbar inntekt kr Ja Ja barn 150,- kr 7750 (hovedork) min. Ja min. Ja 25% på spilletimene 300 leier ikke ut ikke spilletimer Nei Nei Nei gjennom kulturskolen Ja Nei /3 30/45 min. Nei Nei 600 nei privat, vil ikke oppgi Nei Inkludert 34 timer á 30 min Ja Ved behov min. Ja Ja 25% fra og med barn kulturskolen ikke aktuelt, høyt nivå Nei Ja Kan vurderes 2500 leier ikke ut m dirigent utenom ork. Nei Nei 1200 leier ikke ut ikke aktuelt, høyt nivå Nei Ja Kan vurderes 1200 leier ikke ut ikke spilletimer Nei Ja 1000 pr søsken i avslag på turer. Makspris turer: gratis i gruppe, ikke spilletimer Nei 1500 ingen min. Nei Nei 30

32 For Barn og Unges Samfunnslaboratorium: Leder Karin Gustavsen For UNOF: Informasjonskonsulent Kari Saanum

33 4.1 Innledning 4.3 Hva sier barn og unge selv om orkestermedvirkningens betydning for inkludering 32

34 33

35 34

36 35

37 1 Barn under 17 år: 4 prosent i prosent i Kilde: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper SSB-rapport 8/2012, hentet fra Tone Fløtten: 36

38 37

39 38

40 39

41 40

42 41

43 42

44 4.1 Innledning 43

45 Antall Kjønn ( J / G ) Alder Etnisk norsk Ikke etnisk norsk 8 5 jenter 9 12 år gutter Antall Kjønn ( J / G ) Alder Etnisk norsk Ikke etnisk norsk 8 6 jenter år gutter 44

46 4.3 Hva sier barn og unge selv om orkestermedvirkningens betydning for inkludering 45

47 46

48 47

49 48

50 49

51 50

52 51

53 52

54 53

55 54

56 Halve verden i ett orkester! En rapport fra Bjørndal Stryk, medlemsorkester i De Unges Orkesterforbund (UNOF) September 2011 Av Kari Saanum informasjonskonsulent, UNOF 55

57 Når vi omsider finner veien frem til Bjørndal skole, er orkesteret - Bjørndal Stryk - allerede i full gang med øvelsen. Vi har fått lov til å komme og være flue på veggen, for å bli bedre kjent med et av UNOFs mest «internasjonale» orkestre. Her er utøvere med bakgrunn fra hele verden samlet i ett orkester. På øvelsen i dag, har deltakerne bakgrunn fra land som Eritrea, Iran, Brasil, Vietnam, Norge, Colombia, Albania, Sri Lanka, og Pakistan. Lærer å spille gjennom samspill Bjørndal Stryk er et aspirantorkester, der skolebarn i SFO-alder lærer å spille et strykeinstrument gjennom samspillsundervisning. Hvor mange barn som deltar på øvelsen denne ettermiddagen i slutten av september, rekker vi ikke å få oversikten over. Bjørndal stryk er nemlig ikke helt som andre orkestre. Man trenger ikke å slutte å spille, selv om øvelsen for ens egen gruppe er over. Mange velger å bli sittende, enten for å høre på, eller delta i undervisningen, sammen med elever som spiller på et høyere nivå. Tilsammen er rundt 20 elever innom denne høstettermiddagen, midt i SFO-tiden. I tillegg sitter flere av vennene deres og hører på. Flere av de som har sittet og hørt på gjennom skoleåret, har begynt i orkesteret senere, forteller dirigent og grunnlegger av orkesteret, Jon Westby. Lånte penger av svigermor Jon Westby er bratsjist, og tidligere musiker i Oslofilharmonien. Da han fikk barn, bestemte han seg for å lage et orkestertilbud for barn i nærmiljøet. - Jeg ønsket å etablere en strykegruppe lokalt, for at mine egne barn ikke skulle føle at de var de eneste på skolen som spilte fiolin, forteller Jon Westby. - Samtidig visste jeg at jeg ville ta dem med til Nordstrand skoleorkester og Ungdomssymfoniorkesteret der senere. Her har jeg mitt faste virke som instruktør og dirigent. Dette er et meget sterkt miljø med til sammen 100 barn og unge i 56

58 to symfoniske orkestre, hvor jeg i tillegg til min utøvende virksomhet, har vært tilknyttet i nesten 30 år. Hvordan starter man et orkester sånn fra skratch? - Ved første rekrutteringsrunde på Bjørndalskolene høsten 2004 fikk jeg 24 påmeldinger. Det ble akutt behov for instrumenter, men med hjelp fra Nordstrand skoleorkester (satt sammen alt vi hadde av gamle dårlige fioliner som kun var tenkt som reservefioliner), velvillig svigermor som kunne låne orkestret , oppstartsmidler fra UNOF Oslo (ca ,-), flere egne fioliner, og ikke minst ,- de to påfølgende år fra Bydel Søndre Nordstrand øremerket instrumentkjøp, lot det seg gjøre å komme i gang. Halv pris på spilletimene Øvelsene i Bjørndal Stryk foregår i SFO-tiden. Jon Westby har en hverdag med tett oppfølging av en datter med cerebral parese. En springende timeplan, med møter og tilrettelegging, gjør at undervisningen på Bjørndal ikke kan foregå til faste tider. Hvilken ukedag det blir undervisning, får elever, hjem og SFO først vite på mail i begynnelsen av hver uke. - Det hender SFO klager, sier Jon Westby. - Men barna har godt av å lære seg å planlegge. Huske å ta med seg instrumentet og notene. Gå til timen. Holde en avtale. Det er mye mestring i dette. Fordi Jon Westby tar seg av all undervisningen selv, er tilbudet også svært billig. - Elevene betaler 110 kroner for en spilletime. Det er under halv pris av hva det ellers koster andre steder. På Nordstrand, som er et mye mer økonomisk ressurssterkt område, betaler elevene 240 kroner for en spilletime. Hadde jeg skullet hyre inn eksterne instruktører, hadde det aldri gått å holde en slik pris. - I motsetning til nabo-orkestrene som har et sterkt navn og lang tradisjon hvor rekruttering i stor grad går gjennom kjennskap til det unike miljøet, har lav pris og liten foreldreinnsats gjennom dugnader vært en viktig faktor for Bjørndal Stryk. Lav timepris lar seg gjøre gjennom en blanding av gruppe-/enkeltundervisning og samspilltilbud i orkester. Den kommunale dirigentstøtten har vært helt avgjørende for samspilldriften, og har gått uavkortet til dette. Et helhetlig utdanningsløp I tillegg til å lede Bjørndal Stryk, er Jon Westby også dirigent for Nordstrand skoleorkester og Nordstrand ungdomssymfoniorkester (NOSUS). På den måten får han gleden av alle aspirantene han i løpet av de siste seks årene har undervist på Bjørndal, etter hvert som de rykker opp. Slik har han også skapt et unikt orkestermiljø som står i en klasse for seg. 57

59 Tilsammen utgjør disse orkestrene (der også Nordstrand Ungdomsorkester hører med) et helt utviklingsløp for musikere, fra de begynner å spille i tidlig SFO-alder, frem til de som NOSUS-utøvere blir «pensjonister» når de er ferdig med videregående. Mange utøvere går videre til Barratt Due og Musikkhøgskolen. Et helhetlig utdanningsløp Denne måten å legge opp til ett sammenhengende utdanningsløp, samsvarer med UNOFs visjoner for hvordan orkesterfeltet bør få muligheten til å tenke helhetlig. I en globalisert verden, der musikere krysser landegrensene for å søke jobb, er det ekstremt viktig for norske musikere å være konkurransedyktige. Orkestermusikere er - med en metafor fra idretten - lagspillere. Samspillsundervisning er derfor minst like viktig som individuell undervisning. Du blir ikke en god fotballspiller av å stå og trene alene foran mål. Et helheltlig utdanningsløp fra småskolealder frem til høyskolenivå, er derfor ikke bare ønskelig, men helt nødvendig, tatt i betraktning av hvordan samspillsundervisningen er lagt opp i andre deler av verden vi kan sammenlikne oss med. Hva gir det å spille i orkester? Vi ser i UNOF at i orkesterfeltet er sosial inkludering et ikke-tema. Den vestlige kunstmusikken er et felles globalt språk, som forener mennesker på tvers av språklige, kulturelle og etniske barrierer. Så hva gir det egentlig å spille i orkester? - Jeg har vært overrasket over hvor prestisjefylt det er i mange kulturer å spille fiolin. Å drive et strykeorkester her på Bjørndal med alle dets nasjonaliteter har vært meget interessant og står på flere måter i sterk kontrast til miljøet på for eksempel Nordstrand. Med musikken i sentrum har alle en sterk fellesnevner og orkestret har også kunnet bygge opp sine egne tradisjoner ut fra sitt flerkulturelle ståsted. Konsertene har sterkt preg av Jorda Rundt-tema som utgangspunkt og kan ut fra det delta i mange settinger det være seg 17. mai 58

60 eller annet. Men man tenker litt mer gjennom presentasjonen av stykker. Samtidig ser man også en effekt av Alexander Rybak i Grand Prix. Lett tilgjengelige fioliner, stadig bruk av strykere i alle typer musikk, og en stadig økende genreblanding, gjør terskelen til å spille fiolin langt lavere. Erfaringen med Bjørndal Stryk har vist at dette tilbudet er særdeles egnet for flerkulturelle grupper da musikken vi forholder oss til er meget global. Av nasjonaliteter som har vært innom "fiolinkurset" som foreldrene populært kaller det, har vi: Palestina, Ghana, Eritrea, Vietnam, USA, Kroatia, Iran, Irak, Korea, Norge, Chile, Sri Lanka, Pakistan, England, India, Kosovo m.fl. Og det er ikke til å komme bort fra at vi er i stor kontrast til for eksempel vårt lokale korps som har et særdeles høyt press på dugnader og fortsatt spiller på adventstund. Naturlig publikumsbygging - konsertene er møtested for familiene Stort fokus på hyggelige konserter hvor konsertene er møtestedet for foreldrene, har vært viktig for styrking av miljøet. Vi har også satset mye på samarbeidskonserter med andre orkestre for å oppnå et større publikum og bedre utnyttelse av både konsertsteder og instruktører. Her har Unofs midler til samarbeidsprosjekter virket meget positivt. Både kretskonserter, samarbeid med kor, ungdomsorkestre med mer har spesielt vist foreldrene i Bjørndal Stryk hvilke miljøer som finnes og dermed hvilke muligheter barna har videre etter livet i Bjørndal Stryk som kun varer noen år da videre satsing utover den oppstartsdriften vi pr. i dag står for vil kreve en helt annen innsats enten fra foreldrene eller økt offentlig støtte til dirigent/instruktører. Så hvilke utfordringer står orkesteret overfor i tiden som kommer? - Det vi vet, er at økonomi ekskluderer. Inngangsbilletten - instrumentet - kan være en hindring. Mange har kjøpt med seg instrument fra det landet de kommer fra. Dette skaper av og til en problemsituasjon, da en fiolin kjøpt på Rimi i Calcutta kan være litt av hvert. Det har føltes litt leit å si at disse ikke kan brukes og jeg heller da har lånt ut instrument for å slippe unna det instrument de faktisk eier selv. Pr. i dag kjøper vi fortsatt inn instrumenter hvor målet er å høyne kvaliteten og spesielt skaffe flere celloer. For å få flere cellister er vi avhengig av flere celloer i riktige størrelser og disse koster adskillig mer enn fiolinene. 59

61 Nå har utviklingen i pris på strykeinstrumenter fortsatt falt og det er flere aktører på markedet som kan tilby ganske rimelige instrumenter. Her har jeg brukt mye tid og skaffet flere gode kontakter, men har tatt noen valg i forhold til hva som er minstekrav i forhold til hva man kan presentere for barna. Sist uke kunne jeg sikkert ha kjøpt 20 fioliner med bue og kasse for kr. på Smart Club (utrolig med 500 kr. for kasse, men bue og fiolin), men resultatet blir rett og slett vondt i kroppen med for mange nybegynnere med dårlige instrumenter. Det er også et tankekors at tradisjonsrike og etablerte europeiske instrumentfabrikker risikerer å gå dukken i en stadig større konkurranse fra et asiatisk marked. Kulturstasjoner bedre enn idealister - Ellers vil jeg vel si at kulturstasjoner i Oslo Musikk- og Kulturskoles regi, på sikt vel kanskje er en bedre løsning enn at noen idealistiske personer holder på en viss periode. - Jeg kan trygt si at Bjørndal Stryk har overlevd fordi jeg bor rett ved Bjørndal skole og har funnet en løsning som gjør at jeg har kunnet drive forholdsvis rimelig. Skolen har vært meget positiv og undervisningen av disse barna er i SFOtiden, noe som også har vært avgjørende. 60

62 BC Hus/hjem Kr.69,- 10 Kultur torsdag 27. juni 2013 Å rekruttere et voksent publikum med minoritetsbakgrunn er ikke enkelt. Inkluderingen går via barna Hvitt kulturlivdebatten DaviD Bach Skal man prøve å gjøre noe med rekrutteringen til kulturlivet, må man faktisk gå dit man rekrutterer, og det er blant barn og unge, sier Kari Saanum i De Unges Orkesterforbund (UNOF). Hun reagerer på oppslaget om at minoritetsgrupper fremdeles ikke er å møte på de etablerte kulturtilbudene i Oslo, som Aftenposten meldte i forrige uke. Til tross for at Mangfoldsåret 2008 skulle gjøre kulturelt mangfold til en naturlig del av kulturlivet, er det få resultater å spore. Det er imidlertid gjennom barnas deltagelse og utøvelse i kulturlivet at minoritetsgruppene vil inkluderes, mener Saanum. Kartlegging Derfor har UNOF, i samarbeid med forskeren Karin Gustavsen fra Telemarksforskning, begynt en kartlegging av orkesterspillende barn og ungdom. UNOF har 4000 medlemmer fordelt på 131 orkestre over hele landet og har sendt ut en spørreundersøkelse til samtlige. Målet med kartleggingen er å finne andelen minoritetsspråklige i deres orkestre. Bakgrunnen for prosjektet er at vi vet at våre orkesteraktiviteter er en viktig og enkel inkluderingsplattform, sier Saanum. Hun mener det er viktig å gjøre Bakgrunn Hvitt kulturliv XXEtter Miniøya på Tøyen tidligere i sommer, ble norske kulturinstitusjoner og festivaler kritisert for å gjøre for lite for å inkludere minoritetsgrupper i sitt publikum. XXKulturanalyseselskapet Perduco kulturs undersøkelse av Nasjonalmuseets publikumsgruppe i 2011 viste at kun 3 prosent av de besøkende hadde ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, mens 89 prosent var norskfødte. De aller færreste kulturinstitusjoner har kartlagt profilen på sitt publikum. politikerne oppmerksomme på dette poenget. De prøver å gjøre noe med at det kun er hvite, vestlige, velstående mennesker som benytter seg av kulturlivet, og da sier vi: Ja, det er situasjonen i dag, men samtidig kommer det nye generasjoner, og disse barna er morgendagens publikum, musikere og musikkpedagoger. Nordstrandhøgda strykeorkester er opptatt av bredde. Når barna spiller, kommer også foreldrene på konsert, og vi utvider kulturfeltet for mange, sier dirigenten Magnus Reymert. Fra venstre: Anna Tellhaug, Chandra Holden, Lisa Eide og Alexander Sandved. Foto: Kari Saanum kroner i året Problemet for UNOF er imidlertid at det er dyrt å spille i orkester. Spilletimer og instrumenter koster naturligvis mye, noe som fungerer svært ekskluderende for mange, ifølge Saanum. Hun har regnet på hva det koster å være med i Nordstrandhøgda strykeorkester, som vil være utgangspunktet i en undersøkelse Gustavsen skal bistå i senere i år. Med spilletimer på 45 minutter én gang i uken, samt kontingenten i hovedorkesteret, vil det ende på kroner i året, sier Saanum. Det som er synd, er jo at mange kan bli utelukket fordi det er dyrt, og det ønsker vi å gjøre noe med, sier hun. Sett lite til kulturløftet Magnus Reymert er hoveddirigent og spillelærer i fiolin i Nordstrandhøgda strykeorkester. Han bekrefter Kari Saanums syn. I et breddeorkester vil alle bli tatt vare på, i motsetning til mange andre steder, hvor kun talenter med økonomisk sterke foreldre kommer gjennom, forteller Reymert. Men prisen kan sette en stopper også her. 40 prosent av barn under ti år i Oslo har minoritetsbakgrunn, og svært få av deres foreldre benytter seg av de etablerte kulturinstitusjonene. Det er ekstremt viktig for demokratiet og fremtidens norske kultur- og musikkliv at vi får med oss alle. Reymert etterlyser en tanke om mer bredde blant politikerne slik at breddeorkestrene kan drive skikkelig. Dette store kulturløftet ga anslagsvis 90 prosent til de store etablerte og veldig synlige kulturinstitusjonene, mens sånne som meg knapt merker forskjell. Det må opprettes steder man kan søke støtte og på fornuftig vis kan drive videre, sier han KULTUR /JUNI 2013 Kunst/Musikk/Film&tv/Teater/Litteratur/Arkitektur «Jeg har mine egne regler» Aftenposten K Norges største kulturmagasin I salg nå! Bestill nå, og spar inntil 47 % IKULISSENE PÅ KUNSTAUKSJON Hvaforegår egentlig bakom dørene hos kunsthandler Blomqvist? KNUT SCHREINEROM BURTBACHARACH IRAM HAQ Skuespilleren og regissøren skriver om arbeidetmed sinførste spillefilm. INDIASNYE KUNSTSTEMMER Samtidskunstenhar inntatt drabantbyene og kjøpesentrene imillionbyendelhi. utgaver utgaver 6 kunkroner 11kunkroner Du sparer kr 185,- * Send smska6 til1905 (kr1,-) *iforholdtil løssalgspris 229,- 399,- Du sparer kr 360,-* Send smska11til 1905 (kr1,-) Bestill abonnement via sms, eller kontakt vårtkundesenter på / Tlf

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner VELKOMMEN INN! En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner November 2008 FRIVILLIGHET NORGE Innhold 1. Innledning 5 1.1 Om rapporten 5 1.2 Frivillig sektor en viktig samfunnsaktør

Detaljer

Jon Horgen Friberg. Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo

Jon Horgen Friberg. Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo Jon Horgen Friberg Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo Jon Horgen Friberg Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo Fafo-notat 2005:16 1 Fafo ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord...

Detaljer

En ekstra dytt, eller mer?

En ekstra dytt, eller mer? Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer? Delrapport fra evalueringen av ulike tiltak for å kvalifisere elever etter Vg2 Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer?

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon Frivillighet Norge 2. utgave, 2013 Layout: Byrå Burugla Trykk: Grøset Opplag: 500 Denne håndboka er aktuell for deg som er med i en frivillig organisasjon,

Detaljer

Jeg vil ikke stå ut. Arbeid og utdanning sett med brukernes øyne. AFI-notat 10/2011. Reidun Norvoll

Jeg vil ikke stå ut. Arbeid og utdanning sett med brukernes øyne. AFI-notat 10/2011. Reidun Norvoll Jeg vil ikke stå utenfor Arbeid og utdanning sett med brukernes øyne Jeg vil ikke stå ut - Arbeid og utdanning sett med av Reidun Norvoll AFI-notat 10/2011 av Reidun Norvoll AFI-notat 10/2011 Jeg vil ikke

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Erfaringer med Krafttak for norskopplæring

Erfaringer med Krafttak for norskopplæring Anne Britt Djuve Erfaringer med Krafttak for norskopplæring Krafttak for norskopplæring sluttrapport Anne Britt Djuve Erfaringer med Krafttak for norskopplæring Krafttak for norskopplæring sluttrapport

Detaljer

Der ordene slutter Håkon Berge, Gro Bergrabb, Thorstein Granly, Gro Shetelig

Der ordene slutter Håkon Berge, Gro Bergrabb, Thorstein Granly, Gro Shetelig Der ordene slutter Håkon Berge, Gro Bergrabb, Thorstein Granly, Gro Shetelig En evaluering av Bergen Filharmoniske Orkester, Det Norske Blåseensemble anno 1734 og Trondheim Symfoniorkester Bilde på forsiden:

Detaljer

ET LANDBRUK UTEN KVINNER

ET LANDBRUK UTEN KVINNER Norsk Bonde- og Småbrukarlag ET LANDBRUK UTEN KVINNER En kartlegging av årsaker til at ikke flere kvinner velger landbruket som yrkesvei Kvinner, demokrati og deltakelse Mars 2015 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 forord Ungdomshøringen er et forsøk på å nå de ungdommene som ikke vanligvis blir hørt. Dersom voksne ønsker å bli hørt er alt de trenger å gjøre å bruke stemmeretten

Detaljer

Et sensitivt barnevern. Om ikke-vestlig foreldres opplevelse og erfaring med barneverntjenesten. Masteroppgave i sosialt arbeid

Et sensitivt barnevern. Om ikke-vestlig foreldres opplevelse og erfaring med barneverntjenesten. Masteroppgave i sosialt arbeid Om ikke-vestlig foreldres opplevelse og erfaring med barneverntjenesten Masteroppgave i sosialt arbeid Marie Florence Moufack Trondheim, desember 2010 NTNU Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap

Detaljer

Jo Saglie og Signe Bock Segaard Grenseløs frivillig foreldreinnsats? En dokumentasjonsrapport

Jo Saglie og Signe Bock Segaard Grenseløs frivillig foreldreinnsats? En dokumentasjonsrapport Jo Saglie og Signe Bock Segaard Grenseløs frivillig foreldreinnsats? En dokumentasjonsrapport Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Bergen/Oslo 2013 Senter for forskning på sivilsamfunn

Detaljer

Trygve Gulbrandsen og Guro Ødegård Frivillige organisasjoner i en ny tid. Utfordringer og endringsprosesser

Trygve Gulbrandsen og Guro Ødegård Frivillige organisasjoner i en ny tid. Utfordringer og endringsprosesser Trygve Gulbrandsen og Guro Ødegård Frivillige organisasjoner i en ny tid Utfordringer og endringsprosesser Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Oslo/Bergen 2011 Senter for forskning

Detaljer

Flyktningguiden som døråpner

Flyktningguiden som døråpner Veronika Paulsen Kristin Thorshaug Mette Portaas Haugen Berit Berg Flyktningguiden som døråpner Nasjonal evaluering av Flyktningguiden i Røde Kors Veronika Paulsen, Kristin Thorshaug, Mette Portaas Haugen

Detaljer

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! 1 2 Frivillighet Norge 2012 Sammen blir vi sterkere og mer nysgjerrige! Frivillighet Norge oppfordrer tradisjonelle

Detaljer

Oppvekst i to multietniske boligområder

Oppvekst i to multietniske boligområder Susanne Søholt Oppvekst i to multietniske boligområder i Oslo Utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomil- 313 Prosjektrapport 2001 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Susanne Søholt Oppvekst i

Detaljer

Integrert, men diskriminert

Integrert, men diskriminert IMDi-rapport 9-2008 Integrert, men diskriminert en undersøkelse blant innvandrere fra Afrika, Asia, Øst-Europa og Sør- og Mellom-Amerika Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn

Detaljer

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Rune Borgan Reiling og Cay Gjerustad

Detaljer

«Litt vanskelig at alle skal med!»

«Litt vanskelig at alle skal med!» «Litt vanskelig at alle skal med!» Rapport 1: Evaluering av leksehjelpstilbudet 1. 4. trinn MARIE LOUISE SEEBERG, IDUNN SELAND & SAHRA CECILIE HASSAN Rapport nr 3/12 NOva Norsk institutt for forskning

Detaljer

LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK?

LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK? LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK? Evaluering av tiltaksplanen Gi rom for lesing! Delrapport 3 Trond Buland, i samarbeid med Liv Finbak, Kristianne V. Ervik og Trine Stene SINTEF Teknologi og samfunn

Detaljer

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH Side 1 Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) er en ledende kompetanseaktør innen feltet pasient- og pårørendeopplæring. Vår hovedoppgave er å understøtte lærings- og mestringsvirksomhet

Detaljer

«Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort»

«Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort» «Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort» 2/2013 - Tiltak for å øke andelen personer med etnisk minoritetsbakgrunn i styrer i offentlig eide foretak Foto: Harj Panesar KUN senter for kunnskap og

Detaljer

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon RAPPORT OKTOBER 2010 Senter for IKT i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Senter for ikt i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Rambøll

Detaljer

Slipp eldrebølgen inn!

Slipp eldrebølgen inn! STATSARKIVET I TRONDHEIM Slipp eldrebølgen inn! Rapport fra et medvirkningsprosjekt Maria Press [6.3.2013] Prosjektet har hatt støtte fra Kulturrådet og Nordiskt Centrum för Kulturarvspedagogik (NCK).

Detaljer

Minoritetsorganisasjoners betydning i et demokratisk samfunn Innledning v/ella Ghosh, rådgiver Senter mot etnisk diskriminering

Minoritetsorganisasjoners betydning i et demokratisk samfunn Innledning v/ella Ghosh, rådgiver Senter mot etnisk diskriminering Referat fra Ungdomshøring 25.okt. 2002 Minoritets- ungdoms- organisasjoner Nå & Hva nå? OMOD-rapport Innledning Minoritetsorganisasjoners betydning i et demokratisk samfunn Innledning v/ella Ghosh, rådgiver

Detaljer

Ikke mine, ikke dine, men VÅRE pasienter:

Ikke mine, ikke dine, men VÅRE pasienter: Ikke mine, ikke dine, men VÅRE pasienter: eksempler på samarbeid mellom kommune og DPS for mennesker med psykiske lidelser og omfattende behov for tjenester K. Michael Thomsen Online-versjon (pdf) Det

Detaljer

Hva virker og hva trengs?

Hva virker og hva trengs? Hva virker og hva trengs? En kartlegging av tiltak for å øke andelen kvinnelige medieledere, på vegne av Medienettverket forum for kvinner i ledelse av Irmelin Drake LeadershipWomen Juli 2007 IHOLDSFORTEGELSE

Detaljer

Du kommer ikke ut uten at det blir brukt vold

Du kommer ikke ut uten at det blir brukt vold Kriminologiska institutionen Du kommer ikke ut uten at det blir brukt vold En kvalitativ studie om menns forståelse rundt vold i den utsatte drabantbyen Groruddalen Examensarbete 15 hp Kriminologi Kriminologi,

Detaljer