Nr Side LOVTIDEND NORSK. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTDEND Avd. Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 26. april 2002

2 nnhold Side Forskrifter 2000 Des. 19. Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Skaun og Rindal (Nr. 1702) Des. 17. Forskrift om eigedomsskatt, Fræna (Nr. 1682) Des. 19. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Alstahaug (Nr. 1685) Feb. Feb. 6. Forskrift om betalingsregulativ for arbeider etter delingsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven, forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, og betalingssatser for landbruksforvaltningen, Sørum (Nr. 185) Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2002, Møre og Romsdal (Nr. 186) Feb. 14. Forskrift om mellombels vern av Kloppemyrane naturreservat, Gloppen (Nr. 189) Feb. 15. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Sogn og Fjordane (Nr. 190) Feb. 19. Forskrift om politivedtekt, Nøtterøy (Nr. 192) Jan. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Østfold), Østfold (Nr. 193) Feb. 26. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R312» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland (Nr. 195) Jan. 24. Forskrift for feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Askøy (Nr. 238) Feb. 19. Forskrift om isfiskeløyper for snøscooter, Målselv (Nr. 242) Feb. 28. Forskrift om vedtekter for forsøk med fjernmøter i Finnmark fylkeskommune, Finnmark (Nr. 246) Feb. 28. Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak, Bykle (Nr. 247) Mars 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkesvegar og kommunale vegar (vegliste for Hordaland), Hordaland (Nr. 248) Mars 1. Forskrift om regulering av distriktsinndelingen i politi- og lensmannsetaten, Troms (Nr. 249) Mars 11. Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak, Bygland (Nr. 251) Mars 11. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Oppdal (Nr. 252) Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkesvegar og kommunale vegar, (vegliste for Rogaland), Rogaland (Nr. 285) Mars 11. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Tydal (Nr. 290) Mars 12. Forskrift om vedtekter til plan- og bygningsloven 69 nr. 3 og 4 om parkering, Hammerfest (Nr. 291) Mars 18. Forskrift om bandtvang for hund, Fusa (Nr. 294) Mars 18. Forskrift om utvidet bandtvang for hund, Nesna (Nr. 295) Mars 22. Forskrift om snøskuterløyper, Sør-Varanger (Nr. 298) Feb. 4. Forskrift om renovasjon, Ullensaker (Nr. 327) Feb. 4. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ullensaker (Nr. 328) Feb. 26. Forskrift om bruk av piggtråd i gjerde, Brønnøy (Nr. 329) Mars Mars April 5. Forskrift om opprettelse av havnedistrikt i sjøen for Vanylven kommune, Møre og Romsdal, (sjøkart nr. 29 og 30. Statens kartverks kartserie M 711 blad 1119 og ), Møre og Romsdal (Nr. 330) Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker mv., Løten (Nr. 333) Forskrift om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Molde, Ålesund, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Aukra, Fræna, Eide, Averøy, Frei, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna og Smøla (Nr. 334) April 1. Forskrift om jaktåpning for hjort, Sandøy (Nr. 335) April 9. Forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Øyer (Nr. 336)

3 Endringsforskrifter 2001 Des. 13. Endr. i forskrift for vann- og kloakkavgifter, Høylandet (Nr. 1681) Feb. 1. Endr. i forskrift om fredning av Bøpøla naturreservat, Sømna (Nr. 184) Feb. 18. Endr. i forskrift om torskefiske med line, snøre, garn og snurrevad innenfor 4-mils grensen i den tid som oppsynet er satt, Møre og Romsdal (Nr. 191) Feb. 25. Endr. i forskrift om fredning for Stabbursnes naturreservat, Porsanger (Nr. 194) Feb. 13. Endr. i forskrift om jakt på gaupe i 2002, Troms (Nr. 239) Feb. 18. Endr. i forskrift om fredning av Storelimosen naturreservat, Marker (Nr. 240) Feb. 19. Endr. i forskrift om freding av Gullbergnotten som naturreservat, Jondal (Nr. 241) Feb. 20. Endr. i forskrift om vern for Floget naturreservat, Os (Nr. 243) Feb. 21. Endr. i forskrift om vern av Glomådeltaet landskapsvernområde med fuglelivsfredning, Rana (Nr. 244) Feb. 25. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Fet (Nr. 245) Mars 6. Endr. i forskrift om jakt etter hjortevilt (elg, hjort og rådyr), Bergen, Etne, Ølen, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Kvam, Fusa, Samnanger, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Modalen, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austrheim og Masfjorden (Nr. 250) Feb. 28. Endr. i forskrift om vern av Rokke landskapsvernområde, Halden (Nr. 286) Mars 5. Endr. i forskrift om snøscooterløyper, Kvalsund (Nr. 287) Mars 8. Endr. i forskrift om vern av Grudevatn naturreservat og et tilgrensende område hvor fuglelivet er fredet, Klepp (Nr. 288) Mars 8. Endr. i forskrift om fredning av Grannesbukta som naturreservat, Sola (Nr. 289) Mars 14. Endr. i forskrift om vern av Hansemakerkilen naturreservat, Sarpsborg (Nr. 292) Mars 18. Endr. i forskrift om kvotejakt på gaupe, Buskerud og Vestfold (Nr. 293) Mars 18. Endr. i forskrift om fredning av Orrevatnet som naturreservat, Klepp (Nr. 296) Mars 21. Endr. i forskrift om kvotejakt på gaupe, Oslo og Akershus (Nr. 297) Mars 6. Endr. i forskrift om fredning av Spjeltfjelldalen naturreservat, Hemnes (Nr. 331) Mars 7. Endr. i forskrift om fredning av Fisklausvatnet naturreservat, Grane (Nr. 332) Diverse 2002 Feb. 11. Opph. av forskrift for fisket, Kongsberg (Nr. 187) Feb. 11. Opph. av fiskeforskrifter, Buskerud (Nr. 188) Rettelser Nr. 5/2001 s. 250 (i forskrift av 3. august 2001 nr om endring i forskrift av 15. juli 1994 nr. 774 om tvungen bruk av statslos ved seiling til og fra havneterminalene Sture og Mongstad) Nr. 1/2002 s. 21 (i forskrift av 15. januar 2002 nr. 70 om vedtekter til plan- og bygningsloven 93 første ledd bokstav g og 107 første ledd, og naturvernloven 15, 107 Nes)... Nr. 1/2002 s. 27 (i forskrift av 23. januar 2002 nr. 89 om endring i forskrift av 15. desember 2000 nr om vern av Kalvøya Ytre Tronderøya som landskapsvernområde med fuglefredning, Lillesand) Nr. 1/2002 s. 39 (i forskrift av 1. februar 2002 nr. 118 om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag, Nord-Trøndelag) Nr. 1/2002 s. 47 (i forskrift av 7. februar 2002 nr. 143 om politivedtekt, Radøy) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

4 19. des. Nr NORSK LOVTDEND Avd. Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 26. april 2002 Nr des. Nr Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Skaun og Rindal kommuner, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Hemne kommunestyre 19. desember 2000, Agdenes kommunestyre 3. mai 2000, Meldal kommunestyre 18. mai 2000, Orkdal kommunestyre 25. mai 2000, Snillfjord kommunestyre 25. mai 2000, Skaun kommunestyre 11. oktober 2000, Rindal kommunestyre 25. mai 2000 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) 30, 31, 33, 34, 79 og 83. Kunngjort 28. februar Kap. 1. Alminnelige bestemmelser 1. Virkeområde Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall for de områder som kommunen bestemmer skal omfattes av den kommunale renovasjon. Videre kan enkelte områder fritas fra den kommunale renovasjon når særlige grunner foreligger. Forskriftene gjelder også avfallsgebyr. 2. Definisjoner Med avfall forstås (jf. forurensningslovens 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Som forbruksavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar o.l., fra husholdninger, mindre butikker o.l. og kontorer. Det samme gjelder avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet. Som forbruksavfall regnes også annet avfall, som uten spesielle problemer, kan tas forsvarlig hånd om i den etablerte avfallsordningen. tvilstilfeller avgjør kommunen i første omgang hva som skal regnes som forbruksavfall. Som produksjonsavfall regnes avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengde atskiller seg vesentlig fra forbruksavfall og som ikke hensiktsmessig kan behandles i den etablerte ordningen for forbruksavfall. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med abonnent menes eier eller fester av eiendom som omfattes av avfallsordningen etter disse bestemmelser. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer. Som boligabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC. Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom hvor det ikke er fast helårlig bosetting, men samtidig innredet for hvile og matstell. Med oppsamlingsenhet for avfall menes container eller beholder. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Med kildesortering menes inndeling av avfall i ulike kategorier og/eller komponenter etter hvert som det oppstår (ved kilden). Avfallet legges deretter i ulike oppsamlingsenheter, én for hver kategori/komponent. Med returpunkt menes lokalt, ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, f.eks. glass, tekstiler osv. Med gjenbrukstorg menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall. Gjenbrukstorgene er som regel betjent. Med miljøstasjon menes et anlegg for mottak og behandling av forbruksavfall og produksjonsavfall. Miljøstasjonen er betjent. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig.

5 19. des. Nr Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller et gjenbrukstorg. Med miljøskadelig avfall forstås i denne forskrift avfallskomponenter som ikke inngår i spesialavfallsinnsamlingen, men som likevel bør sorteres ut som egen fraksjon fordi det ikke bør brennes. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egen sorteringsordning for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av forbruks- og produksjonsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, bleier og vått husholdningspapir. Med risikoavfall menes avfall som av helsemessige årsaker krever særskilt håndtering, som smitteførende avfall, blodige bandasjemateriell, sprøytespisser og andre skarpe gjenstander, og cystostaticaavfall. 3. Avfall som ikke omfattes av kommunal henteordning Avfall som er underlagt egne forskrifter omfattes ikke automatisk av den kommunale henteordningen for forbruksavfall uten at det er fattet spesielt vedtak om dette. Giftig og miljøfarlig forbruksavfall omfattes ikke av denne forskriften. Videre gjelder at flytende avfall, større metallstykker, risikoavfall, varm aske, større mengder dyre-/fiskeavfall, etsende, asbest, eksplosivt eller selvantennelig avfall ikke kan legges i oppsamlingsenhetene. Abonnenten må selv sørge for å bringe slikt avfall til godkjent mottaksanlegg. Miljøskadelig avfall skal abonnenten selv bringe til gjenbrukstorget eller annet godkjent behandlingsanlegg. Produksjonsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av produksjonsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe spesialavfall og produksjonsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne avfallsordningen, tilbyr kommunen på gjenbrukstorg/miljøstasjon. Kommunen kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av produksjonsavfall mv. som faller utenfor den kommunale innsamlingen. 4. Avgiftsplikt utgangspunktet omfattes alle boliger og alle fritidseiendommer over 15m 2, av ordningen med tvungen innsamling av forbruksavfall og er dermed avgiftspliktig i henhold til denne forskrift. Hver bebodd eiendom/leilighet utgjør minst et boligabonnement. Avgiftsplikten inntrer fra det tidspunktet boenheten tas i bruk eller nå bygningsmyndighetene gir midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Hver bebygd eiendom hvor det ikke er fast helårlig bosetting utgjør minst ett fritidsabonnement. Ubebodd helårsbolig kan midlertidig fritas for renovasjon når denne åpenbart ikke vil bli benyttet som fritidsbolig. Eiendommer som har stått ubebodd i 6 md. kan etter søknad omklassifiseres til fritidsabonnement. Eventuell avgiftsplikt regnes fra det tidspunktet byggetillatelse gis eller søknad innvilges. Kommunen kan, etter at den lokale helsemyndighet har uttalt seg, frita bestemte eiendommer fra den kommunale avfallsordningen. Kap. 2. nnsamling av forbruksavfall 5. Kildesortering av forbruksavfall Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av forbruksavfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Kommunal innsamling gjelder alle eiendommer med fast bosetting og fritidseiendommer. Den gjelder også for forbruksavfall fra næringsvirksomhet. De fraksjoner av forbruksavfallet som ikke samles inn av kommunen, skal avfallsbesitter selv sørge for borttransport av. Besitter av slikt avfall skal benytte godkjente gjenvinnings- /behandlingsanlegg. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjente avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjente anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge forbruksavfall o.l. i naturen. Abonnenter som omfattes av tvungen kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet for de fraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Kommunen definerer hvordan avfallet skal sorteres. Kommunen sørger for at avfallsfraksjoner hentes med den hyppighet som kommunen bestemmer. Fraksjoner som omfattes av hentesystemet skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter som står hjemme hos hver abonnent. Andre kildesorterte fraksjoner som ikke omfattes av bringesystemet skal bringes til returpunkt eller gjenbrukstorg. Forbruksavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenheten hjemme hos abonnenten, kan leveres til godkjent kommunalt gjenbrukstorg.

6 19. des. Nr Fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse omfattes i den grad kommunestyret selv bestemmer. Forbruksavfallet skal sorteres i den utstrekning kommunen bestemmer og bringes til felles oppsamlingsenheter som er utplassert av kommunen. 7. Avfall fra næringsvirksomhet Kommunen bestemmer hva som skal definere som næringsvirksomhet, herunder avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg mv. Produksjonsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av produksjonsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe spesialavfall og produksjonsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. 8. Oppsamlingsenheter For de fraksjoner av forbruksavfallet som kommunen samler inn, skal abonnenten selv holde oppsamlingsenhetene. Kommunen bestemmer hvilke typer oppsamlingsbeholdere som skal benyttes, enhetene skal være av en slik type at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Enhetene eies av abonnenten, likeledes påhviler det abonnenten rengjøring, hvis ikke annet er bestemt. Kommunen kan pålegge abonnenten å reparere eller anskaffe ny beholder når denne er skadet eller ødelagt. Kommunen er selv ansvarlig for å skifte ut abonnentens oppsamlingsenhet hvis kommunen endrer funksjonskrav til beholderen. Kommunen kan bestemme at flere abonnenter skal benytte felles beholdere. Kommunen kan også fastsette minimumsstørrelser for avfallsbeholdere. Abonnentene kan velge størrelse utover minimumsstørrelsen. Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Vekten må ikke overstige de grenseverdier som kommunen fastsetter som maksimum for den respektive avfallsbeholders volum. Kommunen er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. 9. Plassering av oppsamlingsenhetene Alle oppsamlingsenheter må plasseres på et plant underlag, og slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til annen sjenanse for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med kommunen og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Størrelsen på beholdere bestemmes av kommunen etter hvor mange som inngått avtale om bruk av felles oppsamlingsenheter. Oppsamlingsenheten eller avfallssekker klargjort for henting skal plasseres slik at avstanden til kjørbar veg på tømmedagen ikke overstiger 5 meter, målt fra vegkanten. Ved tvilstilfeller fastsetter kommunen fra hvilket punkt avstanden skal regnes fra. Kommunen kan mot et pristillegg inngå avtale om å hente avfallet lengre fra kjøreruta. Enheten skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulempinger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres. Vinterstid skal adkomsten være rydda og om nødvendig sandstrødd. Renovatøren skal utføre tømmingen i tidsrommet mellom kl Krav til kjørbar veg hovedsak skal det kjøres etter offentlig veg, kjøring av private veger kun etter avtale. Som kjørbar veg regnes veg som tilfredsstiller kravet til kjørbarhet for renovasjonsbilen sommer og vinter: Vegen må tåle kjøretøy med akseltrykk på 6 tonn, ha vegbredde på minimum 3,5 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter i hele vegens bredde. Samtidig må det bo minimum 2 abonnenter langs vegen og det må være tilfredsstillende snuplass, utenom gårdsplassen, i nærheten av siste abonnent. Abonnentene er ansvarlig for vedlikehold, brøyting og strøing av private veger som omfattes av kjøreruta. Brøyting og sandstrøing må skje så tidlig at vegen er klar til renovatøren kommer. Kap. 3. Hjemmekompostering av våtorganisk avfall 11. Kompostering m.m. Abonnenter som har eget hageareal på over 500 m 2, som er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Annen forskriftsmessig behandling av våtorganisk avfall, så som levering til eget gjødsellager, eller avfallskvern m.m. kan likestilles med hjemmekompostering. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Abonnenten må selv anskaffe beholder. De abonnenter som tegner slik kontrakt får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Eventuelle anvisninger fra kommunene skal følges, og det vil bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til kommunens mottaksplass for hageavfall.

7 19. des. Nr Kompostbingen og drift Kompostbingen må være godkjent av kommunen i henhold til bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven av 19. november 1982 nr. 66, jf. forskrift om oppbevaring av avfall og renovasjon, og forskrift av hygieniske forhold i hytteområder o.l. begge datert 2. september Kompostbingen må være slik at komposteringen kan foregå uavhengig av årstidsvariasjonene. Komposteringen skal drives hele året i form av varm- eller markkompostering. Det komposterbare avfallet må være fri for helse- og miljøgifter. Miljøfarlig avfall eller ikke-nedbrytbart materiale må ikke legges i beholderen. Det må tilsettes tørt strø i form av bark, lauv, flis, halm e.l. og det må tilstrebes et riktig forhold mellom husholdningsavfall og strø. Strø og avfall må blandes godt. Kap. 4. Avfallsgebyr m.m. 13. Renovasjonsgebyr Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr til kommunen. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret hvert år og godkjennes av Fylkesmannen. Kommunestyret fastsetter differensierte gebyrsatser. Satsene fastsettes slik at de primært er ment å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning. Gebyrdifferensieringen vil skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, hjemmekompostering, nabodeling av oppsamlingsenheter og forhold knyttet til transportveg. nntil kommunen eventuelt bestemmer at avfallsgebyret skal beregnes etter antall kilo levert avfall, skal det differensieres etter størrelsen på restavfallsbeholderen. Kommunen gir abonnentene valget mellom tre forskjellige størrelser på restavfallsbeholderen. Basisabonnementet innbefatter den mellomste beholderen, som er tilpasser behovene for gjennomsnittsabonnenten. Basisabonnementet er sammensatt av to gebyrelementer, grunngebyret utgjør 1/3 og det variable gebyret utgjør 2/3, hvor alle rabatter/tillegg, beregningsgrunnlaget, regnes med basis i den mengdevariable delen: Avfallsgebyret for ett basisabonnement settes lik 100%. Avfallsgebyret til de renovasjonsabonnenter med minste restavfallsbeholder tilsvarer beregningsgrunnlaget 75%. Avfallsgebyret til de renovasjonsabonnenter med største restavfallsbeholder tilsvarer beregningsgrunnlaget 125%. Abonnenter som deler oppsamlingsenheter med nabo(er) innvilges hver en reduksjon i avfallsgebyret hvor beregningsgrunnlaget er 15%. Boligabonnenter som har inngått kontrakt med kommunen om hjemmekompostering m.m. innvilges en reduksjon i avfallsgebyret hvor beregningsgrunnlaget er 15%. Boligabonnenter kan bestille utvidet beholdervolum for sin papir- og kartongfraksjon, beregningsgrunnlaget er 15%. Boligabonnenter som har opprettet serviceavtale om henting av avfall lengre fra kjøreruta enn 5 meter betaler et hentetillegg, hvor beregningsgrunnlaget er 10% pr. 10 meter. Maksimal utvidet henteavstand settes til 50 meter. For fritidsabonnenter skal avgiften utgjøre 30% av basisabonnement for fast bosetting. Fra det tidspunktet kommunen bestemmer kan abonnentene inngå en serviceavtale med kommunen tilleggstjenester i forhold til ett basisabonnement. Differensieringen av avfallsgebyret vil skje på grunnlag av en slik serviceavtale. 14. Renovasjonsavgifter Gjenvinnbare fraksjoner av forbruksavfall vil kunne leveres til returpunkt gratis. Ved levering av forbruksavfall og produksjonsavfall til gjenbrukstorg og miljøstasjon, må det betales en avgift som er fastsatt av kommunen. 15. Kommunens plikter Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokker kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. nnsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støy, støv, lukt o.l. Under transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner fastsatt av kommunen. Ved endringer i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. 16. nnkreving, renter, mv. Avfallsgebyr med påløpne renter og omkostninger er sikret med lovbestemt pant jf. forurensningslovens 34. Tilsvarende gjelder mht. inndriving av avfallsgebyr og renteplikt ved for sen betaling.

8 19. des. Nr Kap. 5. Avsluttende bestemmelser 17. Delegering av myndighet Forurensingsmyndigheten etter denne forskrift tillegger kommunen, som kan delegere sin myndighet til Renovasjonsselskapet HAMOS, med unntak av kommunestyrets myndighet etter 6 om fritidsbebyggelse, samt plikt til å fastsette avfallsgebyret, jf Klage Enkeltvedtak som er fattet etter delegert myndighet med hjemmel i disse forskrifter, kan påklages til Renovasjonsselskapet HAMOS sitt styre/klagenemnd. 19. Sanksjoner og straff Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle hygieniske problemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd, kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift Overtredelse av denne forskrift kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensingslovens Forhold til helseforskrifter All avfallshåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Den lokale helsemyndighet har et selvstendig ansvar for å se til at helseforskriftene om oppbevaring av avfall følges, og kan på eget grunnlag sette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. 13. des. Nr Forskrift om endring i forskrift for vann- og kloakkavgifter, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Høylandet kommunestyre 13. desember 2001 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Kunngjort 28. februar Høylandet kommunestyre har foretatt endringer i forskrift av 20. mars om vann- og kloakkavgifter for Høylandet kommune. Forskriften kan fås ved henvendelse til Høylandet kommune, 7977 Høylandet, telefon kke kunngjort i. 17. des. Nr Forskrift om eigedomsskatt, Fræna kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Fræna kommunestyre 17. desember 2001 med heimel i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane. Kunngjort 28. februar Fræna kommunestyre har gjort vedtak om at eigedomsskatten for 2002 skal skrivast ut etter eit skattøre på kr 6,00 av kvart kr 1.000,00 av skattegrunnlaget. 19. des. Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Alstahaug kommune, Nordland. Fastsatt av Alstahaug kommunestyre 19. desember 2001 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 14. mars Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, sist endret 13. juli Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Alstahaug kommune (dette dokumentet)

9 19. des. Nr Øvrige dokumenter: Gebyrregulativ Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser) Bestemmelser for bruk av vannmåler. 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan og bygningslovens 65, 66 og 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Boenhet: En boenhet består av ett eller flere rom, utenom kjøkken, og er bygd eller ombygd som helårsbolig for en eller flere personer, og har adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via en felles privat stikkledning. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.

10 19. des. Nr Rettigheter og plikter Abonnenten har krav på: vannforsyning hele døgnet med tilstrekkelig mengde av god kvalitet iht. gjeldende lovverk, samt vanntrykk som beskrevet i «Normalreglement for sanitæranlegg, administrative & tekniske bestemmelser» utgitt av Kommuneforlaget. sikker bortledning av avløpsvann hele døgnet iht. gjeldende lovverk. reduksjon i vann- og avløpsgebyret dersom tjenestene over tid ikke tilfredsstiller lovpålagt kvalitet, mengde eller trykk. Abonnenten plikter å betale vann- og avløpsgebyrer i den størrelse og til den tid som kommunen bestemmer. å innrette seg etter kommunens tekniske og administrative bestemmelser. Kommunen har krav på å få dekket alle kostnader knyttet til vann- og avløpstjenestene og som fremkommer av gebyrgrunnlaget. å kunne vedta og endre bestemmelser, reglementer, tillatelser og lignende for å ivareta sin funksjon som leverandør på en god måte. Kommunen plikter å levere vann- og avløpstjenester iht. gjeldende lovverk og i den utstrekning som er nødvendig for både abonnenten og fellesskapet. å informere om innhold i og endringer i vann- og avløpstjenestene, som er av betydning for abonnentene.. Vann- og avløpsgebyrer 5. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) Gebyr for bruk av vannmåler Gebyr for midlertidig tilknytning. 6. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved oppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret differensieres etter om det er betalt for opparbeiding av kommunale anlegg (betalt refusjon) eller ikke for eiendommen. Engangsgebyret skal betales ved nybygg og ved utvidelse av eksisterende bolig hvor utvidelsen medfører økt antall boenheter. For satsene vises det til gebyrregulativet. Størrelsen av gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. 7. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vann- og avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vann- og avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Fritidshus som ikke er regulert/godkjent til dette, kan etter søknad bli beregnet etter gebyrsatser for fritidsbolig/hytte forutsatt at fritidsboligen ligger i uregulert strøk og ikke benyttes mer enn 6 md. i året. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter antall boenheter for boliger, og etter vannforbruk for næringsvirksomhet. For bolig med maks. en utleieboenhet beregnes abonnementsgebyr som for en boenhet (Eks. bolig med sokkelleilighet). Alle abonnenter i en brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativet. Abonnementsgebyr for næring Betales av næringseiendommer og offentlig virksomhet. Abonnementsgebyr for bolig Betales av øvrige abonnenter. For hytter/fritidsboliger betales det halv sats av abonnementsgebyr for bolig.

11 19. des. Nr Forbruksgebyr Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m 3. Forbruket måles med installert vannmåler. Helårsboliger betaler etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, pr. boenhet, ev. etter faktisk (målt) vannforbruk, og pris pr. m 3. Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m 3 /m 2 ] er definert i gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog 9. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. 8. Eie av vannmåler Abonnenten skal stå som eier av vannmålerne. For installasjon og bruk av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader for innkjøp og installasjon dekkes direkte av abonnenten. Drift, avlesning, administrasjon m.m. i forbindelse med vannmålere, dekkes av vannmålergebyret. Pris for bruk av vannmåler fremkommer av gebyrregulativet. 9. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse av vann eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. 10. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet. Alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning kan gis for inntil samme periode som midlertidig tillatelse blir gitt for det aktuelle bygget/anlegget etter Plan- og bygningsloven. For øvrig gjelder kommunens Tekniske bestemmelser, jf.. Generelle bestemmelser. 11. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven 7. ht. forurensningsloven 73 kan det gis tvangsmulkt dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget, kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven 74. Etter plan- og bygningsloven 89 plikter abonnenten å utbedre egne ledningsanlegg (private vann- og avløpsledninger) innen angitt frist. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, kan kommunen fastsette tvangsmulkt i henhold til plan- og bygningslovens 116a. Det kan fastsettes at tvangsmulkt løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller den kan ilegges som et engangsbeløp. 12. nnbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning dersom ny tilknytning skjer innen 5 år. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.

12 1. feb. Nr Avsluttende bestemmelser 13. nnkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant 6 1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 14. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunen. Forskriften utøves på vegne av kommunen av rådmannen. 15. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. V V. og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. V. 16. krafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2002 erstatter forskrift av 26. april om vann- og avløpsgebyr. 1 kke kunngjort i. 1. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om fredning av Bøpøla naturreservat, Sømna kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. februar 2002 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og Miljøverndepartementets delegering av 3. november 1988 og 25. juni Kunngjort 28. februar forskrift av 19. desember 1997 nr om fredning av Bøpøla naturreservat, Sømna kommune, Nordland, gjøres følgende endringer: Kapittel skal lyde: medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, 8 jf. 10 og 21, 22 og 23 er et våtmarksområde ved Sørbotn i Sømna kommune, Nordland fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 19. desember 1997 under betegnelsen «Bøpøla naturreservat». Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og Miljøverndepartementets delegering av 3. november 1988 er forskriften for naturreservatet endret ved Direktoratet for naturforvaltnings vedtak den 26. februar 1998 og den 1. februar Kapittel skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 56/2, 56/3, 56/8, 56/10, 56/17, 56/30, 56/31, 56/41, 58/9, 58/10, 58/11. Reservatet dekker et areal på ca 148 daa, hvorav ca 62 daa er landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5000 datert Direktoratet for naturforvaltning februar Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Sømna kommune, hos fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land og knekkpunktene bør koordinatfestes. Kapittel V skal lyde: Bestemmelsene i kapittel V er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i rednings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Utmarksbeite og utmarksslått som på vernetidspunktet eller der dette tidligere har vært vanlig. 3. Å føre dreneringsvann ut i reservatet. 4. Jakt på hjortevilt og fellefangst av mink. 5. Lovlig bruk av hund ved jakt på hjortevilt, og ved ettersøk etter skadet hjortevilt. 6. Utøvelse av fiske. 7. Drift og vedlikehold av Kystverkets eksisterende anlegg, samt nødvendig ferdsel i forbindelse med denne virksomheten. 8. Bruk av snøskuter på frossen snødekt mark i forbindelse med reindrift. Kapittel V skal lyde: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: 1. Felling av vilt som forårsaker vesentlig skade. 2. Etablering av nye anlegg for kystverkets virksomhet. 3. Uttak av grus til husbehov fra selve elveleiet og motorisert ferdsel i denne forbindelse.

13 7. feb. Nr Kapittel X skal lyde: Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem 1 som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 1 Direktoratet for naturforvaltning legger inntil videre forvaltningen av fredningsforskriften til Fylkesmannen i Nordland. Endringene trer i kraft straks. 6. feb. Nr Forskrift om betalingsregulativ for arbeider etter delingsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven, forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, og betalingssatser for landbruksforvaltningen, Sørum kommune, Akershus. Fastsatt av Sørum kommunestyre 6. februar 2002 med hjemmel i lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven), plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77, lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 28. februar Sørum kommunestyre har vedtatt forskrift om betalingsregulativ for arbeider etter delingsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven, forskrift om utslipp frå mindre avløpsanlegg, og betalingssatser for landbruksforvaltningen. Forskriften trer i kraft straks, og fullstendige forskrifter kan fåes ved henvendelse til Plan- og utbyggingsseksjonen, Rådhuset, 1920 Sørumsand. 7. feb. Nr Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2002, Møre og Romsdal. Fastsett av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 7. februar 2002 med heimel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 33, jf. kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk og delegeringsvedtak av 24. februar Kunngjort 28. februar Hovudregel dei vassdraga som fører anadrome laksefisk (laks og sjøaure) og som ikkje er nemnt i denne forskrifta, er det tillate å fiske frå og med 15. juni til og med 31. august. 2. Unntak Følgjande fiske etter laks og sjøaure gjeld i dei oppgjevne tidsromma (f.o.m. t.o.m): Nesset Eira kl neste dag Aura kl neste dag Eikesdalsvatnet Smøla og Sunndal Driva sjø til nedre grense Romfo vald (Rv) kl neste dag (sjå 3) nedre grense Rv til fylkesgrense kl neste dag (sjå 3) S.Tr. Litledalselva Usma Surnadal Surna Todalselva , etter berre sjøaure Ørsta Bondalselva , etter berre sjøaure Ørstavassdraget , etter berre sjøaure Bjørkevassdraget (Vikelva) , etter berre sjøaure Norangdalselva , etter berre sjøaure Rauma Rauma sjø til Rygghølen (sjå 3) fom. Rygghølen til stopp laksefør (sjå 3) strk. stra (sjå 3) nnfjordelva (sjå 3) Hensvassdraget (sa/glutra) (sjå 3) Gjemnes Batnfjordelva (sjå 3)

14 14. feb. Nr Molde staelva , etter berre sjøaure Fræna Hustadelva , etter berre sjøaure (sjå 3) 3. Reiskap og fangstavgrensing Som agn er det tillate å bruke mark, sluk, spinnar, wobblar og fluge der flytande dupp eller flugesnøre, unnateke reine blyliner, utgjer kastevekta. Bruk av søkkje er berre tillate ved markfiske. Det er ikkje tillate å bruke stong eller handsnøre med meir enn til saman tre krokar (ein trippelkrok reknast som tre krokar). Det er ikkje tillate å bruke fleire stenger eller snøre samstundes. Det er forbode å bruke stong eller snøre på ein slik måte at fisken sannsynlegvis vil krøkjast. Driva i Sunndal kommune er det forbode å fiske med mark i august månad. Hustadvassdraget i Fræna kommune er det fangstavgrensing på 4 stk. laks pr. fiskar i døgnet. Frå og med 1. september til og med 15. september er fisket berre tillatte med fluge etter sjøaure frå merke på land ved øvre flomål til merke ved grense elv sjø. Nåsvassdraget i Eide kommune er det fangstavgrensing på 4 stk. laks pr. fiskar i døgnet. Rauma, stra, nnfjordelva, Hensvassdraget (sa/glutra) og Batnfjordelva er det berre tillatt å fiske med sluk og fluge. kvar elv er det fangstavgrensing på 1 stk. sjøaure pr. fiskar i døgnet. 4. Brot på desse forskriftene er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., Forskrifta trer i kraft straks. Samstundes vert forskrift av 28. februar 2001 nr. 215 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2001, Møre og Romsdal, oppheva. 11. feb. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift for fisket, Kongsberg kommune, Buskerud. Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 11. februar 2002 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 34 og kgl.res. av 27. november 1992 nr Kunngjort 28. februar Forskrift av 14. april 1980 nr for fisket, Kongsberg kommune, Buskerud, oppheves med virkning fra 15. februar feb. Nr Forskrift om opphevelse av fiskeforskrifter, Buskerud. Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 11. februar 2002 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 34 og kgl.res. av 27. november 1992 nr Kunngjort 28. februar Følgende forskrifter oppheves med virkning fra 15. februar 2002: 1. Forskrift av 11. november for fisket i Modum kommune, Buskerud. 2. Forskrift av 1. oktober 1987 nr. 892 for fisket, Lier kommune, Buskerud. 3. Forskrift av 25. august for fiske i Nedre Eiker kommune, Buskerud. 4. Forskrift av 22. januar om fiske etter innlandsfisk innen Hole kommune, Buskerud. 1 kke kunngjort i. 14. feb. Nr Forskrift om mellombels vern av Kloppemyrane naturreservat, Gloppen kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 14. februar 2002 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 18 nr. 4, jf. 8 og 21, 22 og 23 og Delegeringsvedtak av 20. oktober Kunngjort 28. februar medhald av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr nr. 4, jf. 8 og 21, 22 og 23, er eit myrområde i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane fylke ved Direktoratet for naturforvaltning sitt vedtak av 14. februar 2002 mellombels freda som naturreservat under nemninga Kloppemyrane naturreservat. Det mellombels freda området gjeld følgjande gnr./bnr.: 76/1, 76/3 og 76/4 i Gloppen kommune. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på 105 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:2500 dagsett Direktoratet for naturforvaltning februar 2002.

15 15. feb. Nr Forskrifta med kart er tilgjengeleg i Gloppen kommune, hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Føremålet med fredinga er å ta vare på eit høgmyrkompleks mot uheldige inngrep til spørsmålet om varig vern er avklara. V For naturreservatet gjeld følgjande reglar: 1. Vegetasjon, medrekna daude buskar og tre, er freda mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter eller plantedelar frå reservatet. Nye planteartar må ikkje førast inn. Planting eller såing er ikkje tillate. 2. Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging. Nye dyreartar må ikkje førast inn. 3. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, gjerde, jordkablar eller kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte ureiningar, tømming av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske middel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje uttømmande. 4. Motorisert ferdsel på land og på vatn er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av reservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til verneføremålet ved forskrift forby eller regulere ferdsla i heile eller delar av naturreservatet. 6. Bruk av sykkel, hest og kjerre og riding utanom eksisterande vegar er forbode. 7. Bålbrenning er forbode. V Reglane i pkt. V er ikkje til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltingsærend. Øvingskøyring i samband med slike føremål krev særskilt løyve. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt. 4. Fiske. 5. Tradisjonelt beite. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til verneføremålet ved forskrift forby eller regulere beitetrykket i heile eller delar av naturreservatet. 6. Vedlikehald av bygningar og anlegg som er i bruk på fredingstidspunktet. V Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: 1. Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemnde i kap. V pkt. 3 og Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stiar, løyper og gamle ferdselsvegar. 3. Avgrensa bruk av reservatet som nemnt i kap. V pkt Vedlikehald og skjøtsel av kulturminne, utført av kulturminnestyresmaktene eller etter deira tilvising. V Forvaltingsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta når føremålet med fredinga krev det, for vitskaplege undersøkingar, arbeid av vesentleg verdi for samfunnet og i spesielle tilfelle, dersom det ikkje strir mot føremålet med fredinga. V Forvaltingsmynde etter denne forskrifta ligg til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Denne forskrifta tek til å gjelde straks. X 15. feb. Nr Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Sogn og Fjordane. Fastsett av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 15. februar med heimel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 15 og 33, jf. kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877, jf. delegeringsvedtak av 24. februar Kunngjort 28. februar 2002.

16 15. feb. Nr Fiskesesong (hovudregel) vassdrag som fører laks og sjøaure, men som ikkje er nemnd særskild i denne forskrifta (jf. 2), er det tillatt å fiske i tidsrommet (f.o.m. t.o.m.) Fiskesesong (særreglar) For vassdraga nemnd nedanfor gjeld følgjande særreglar (alle oppgitte tidsrom gjeld f.o.m. t.o.m.): Kommune Vassdrag Laks Sjøaure Høyanger Daleelva i Høyanger Høyanger Ortnevikselva Forbode Forbode Vik Vikja Aurland Aurlandselva Nedstrøms Vassbygdvatnet Forbode Vassbygdvatnet og Vassbygdelva Forbode Flåmselva Forbode Nærøydalselva Lærdal Lærdalselva Årdal Årdalselva (Hæreid-Utla) oppstrøms Svalheim bru Forbode nedstrøms Svalheim bru Forbode Luster Mørkridselva Forbode Fortunselva Forbode Jostedøla Sogndal Årøyelva Øvst 100 m nedstrøms fiskesperra Forbode Forbode 100 m nedstrøms fiskesperra brua Nedstrøms brua Sogndalselva Storelva-Fjærland Balestrand Vetlefjordelva Forbode Hyllestad Bøelva Forbode Forbode Fjaler Flekkeelva Gaular Gaula Askvoll Rivedalselva Førde Jølstra Forbode Flora Osenelva Norddalselva Bremanger ndrehusvassdraget Frå sjøen t.o.m. ndrehusvatnet Gloppen Åelva/Ommedalselva Gloppenelva Nedanfor Evebøfossen Ovanfor Evebøfossen Hopselva i Hyen Stryn Oldenelva Fossen (øvste hølen) Forbode Forbode Frå Kviehølen/Sigridhølen til Fossen Forbode Opp t.o.m. Kviehølen/Sigridhølen Forbode Loelva Forbode Stryneelva (Strynevassdraget) Forbode Eid Eidselva (Hornindalsvassdraget) Fiskereiskap Som agn er det tillate å bruke makk, sluk/spinnar/wobblar, og fluge der flytande dupp eller flugesnøre (unntatt reine blyliner) utgjer kastevekta (jf. 6 i forskrift om definisjon, utforming og bruk av redskap til fangst av anadrome laksefisk av 15. februar 1993 nr. 112). 4. Fangstkvotar (sesong- og døgnkvotar) Fylkesmannen skal fastsetje sesongkvote for Nærøydalselva, Vetlefjordelva og Daleelva (Høyanger). Generell døgnkvote per fiskar er på 5 laksar. Spesielle døgnkvoter gjeld for følgjande vassdrag: Sogndalselva, Flekkeelva og Gloppenelva: 1 laks > 3 kg, Gaula: 2 laksar, Lærdalselva: 4 sjøaurar, og Jølstra: 3 sjøaurar. Døgnkvote er definert som fangsten ein person har lov å fiske innafor eit fiskedøgn, og kan ikkje overførast til andre. Når døgnkvota er fylt skal fisket etter den aktuelle arten avsluttast inntil nytt fiskedøgn startar.

17 15. feb. Nr Fredingssoner ved fisketrapper For fisketrapper som ikkje er oppført med særreglar nedanfor, er alt fiske forbode på ei strekning frå 50 m nedanfor til 50 m ovanfor trappa (jf. 15 i lov om laksefisk og i innlandsfisk). For dei nedanfor nemnde fisketrappene er alt fiske forbode innanfor dei definerte områda: Sjurhaugfossen i Lærdalselva, Lærdal kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett linje mellom jordfaste merke på begge sidar av elva ca. 25 m nedanfor nedste kant av utløpstunnelen, og oppstrøms av ei rett line mellom jordfaste merke på begge sidar av elva ca. 25 m ovanfor trappeinntaket. Husumfossen i Lærdalselva, Lærdal kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line mellom jordfaste merke på begge sidar av elva ca. 10 m nedanfor utløpet av trappa, og oppstrøms av ei rett line mellom jordfaste merke på begge sidar av elva ca. 25 m ovanfor trappeinntaket. Fossfossen i Sogndalselva, Sogndal kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line over elva frå nedsida av Rundeknubben på nordsida av elva og tvers over elva til eit merke nedanfor nedre trappa på sørsida av elva, og oppstrøms av ei rett line trekt over elva frå ein stein foran trappeinntaket på nordsida av elva og tvers over elva til merke på motsatt side. ngafossen (Skjellestadfossen) i Sogndalselva, Sogndal kommune: Avgrensa nedstrøms frå eit merke 5 m nedanfor nedste trappa tvers over elva til ei fjellhylle på motsatt side, og oppstrøms av ei rett line frå eit merke 5 m ovanfor den øvste trappa til merke på skjær midt i elva. Flugheimfossen i Sogndalselva, Sogndal kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line trekt frå merke på fjellnabb nr m nedanfor trappa og tvers over elva til merke på fjellnabb på motsatt side, og oppstrøms frå merke på fjellnabb 10 m ovanfor trappa og skrå over dammen til ein stein på motsatt side. Osfossen i Gaula, Gaular kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line frå merke på søndre elvebreidd ca. 60 m nedanfor trappeutløpet, til den mest synbare knaus midt i nedre del av fossen og vidare til eit merke på lite nes på nordre elvebreidd nedanfor gamal kraftstasjon, og oppstrøms av ei rett line over elva mellom to brukar. Rekvikfossen i Gaula, Gaular kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line frå merke på nordre elvebreidd ca. 60 m nedanfor trappeutløpet til merke i fjellet på søndre elvebreidd, og oppstrøms av skrå line frå nes på søndre elvebreidd via øvre kant av holme til merke på nordre elvebreidd. Alværfossen i Gaula, Gaular kommune: Frå nordleg elvebreidd til midtstrømslina innafor eit område avgrensa nedstrøms av merke (bolt) på lite nes nedanfor nedste laksetrapp og til merke (bolt) oppstrøms midt mellom laksetrapp og bru. Retningen på øvre og nedre sonegrense er gitt med tilsvarande boltar på søndre breidd. Sandefossen i Gaula, Gaular kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line vinkelrett på strømmen frå merke på framskote berg på nordre elvebreidd til merke på søndre elvebreidd, og oppstrøms av ei rett line over elva ved utløpet av øvre Sandefoss. Hovefossen i Nausta, Naustdal kommune: Den delen av elva som ligg vestafor ei rett linje trekt frå ein i fjellet nedanfor (sønnanfor) fossen nedminert jernbolt (ca. 20 m frå trappeutløpet) i nordleg retning gjennom austre brukar til ein liknande bolt på nesset i merket mellom Karl og Peder Hove. Elektrisitsverkets inntaksdam blir dog å unnta frå fredinga. Evebøfossen i Gloppenelva, Gloppen kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line trekt frå eit omtrent 50 m nedanfor trappeutløpet innhogd kryss i ein fjellskrent på høyre (nordre) elvebreidd til eit liknande kryss i ein på venstre (søndre) side av fossen framspringande fjellknaus mellom hovudløpet og ei vik som går forbi kraftstasjonen, og oppstrøms av Evebøfoss bru. Eidsfossen i Gloppenelva, Gloppen, kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett linje på tvers av elva trekt i forlenginga av Vest-veggen på den nye kraftstasjonen, og oppstrøms av ei rett linje på tvers av elva trukke over den gamle demninga ca. 100 m ovanfor trappa. Trysilfossen i Gloppenelva, Gloppen, kommune: Avgrensa nedstrøms av ein sirkelsektor med radius 25 m trukket frå vestre hjørne av trappa til midtstrømslina i Trysilfossen, og oppstrøms av ei rett line på tvers av elva mellom to boltar i fjellet 103 m ovanfor austre kant av brua over Trysilfossen.

18 18. feb. Nr Maurstadelva, Vågsøy kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line mellom to nedsette jernstenger på kvar si side av elva 41 m nedanfor nedre trappeutløp, og oppstrøms av ei line mellom to nedsette boltar på kvar si side av elva 22 m ovanfor øvre trappeinntak. Kviafossen i Eidselva, Eid kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line ca. 40 m frå nedste kulpen i trappa, og som er trekt frå ein bolt i øvste enden av den nedste kvernmuren på sørsida av elva til eit punkt merkt med ein raud kross midt på fjerde karet i jernrøyrgata på nordsida av elva og rekna frå kraftstasjonen, og oppstrøms av ei rett line tvers over elva ca. 70 m ovanfor dammuren og trekt frå vestre kanten av bustadshuset på eigedomen gnr. 4, bnr. 12 på sørsida, og til ei kraftleiingsmast på nordsida av elva. Laksetrappa v/rv 15 i Hjalma (Naustdalselva), Eid kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line på tvers over elva i sørleg retning frå austre kan av midtre brukar, oppstrøms av ei rett line tvers over elva 30 m ovanfor øvste punkt på trappa og. Fisketrappa i Svardalsfossen i Osenvassdraget, Flora kommune, har ikkje fredingssone. 6. Dispensasjon Fylkesmannen kan i spesielle tilfelle dispensere frå reglane i denne forskrifta. 7. Straff Brot på denne forskrifta er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v krafttreden Forskrifta trer i kraft straks. På same tid vert følgjande forskrifter oppheva: Forskrift av 1. mars 2001 nr. 217 om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Sogn og Fjordane. 18. feb. Nr Forskrift om endring av forskrift om torskefiske med line, snøre, garn og snurrevad innenfor 4-mils grensen i den tid som oppsynet er satt, Møre og Romsdal. Fastsatt av Fiskeridirektoratet 18. februar 2002 med hjemmel i forskrift av 2. mars 1990 nr. 141 om torskefiske med line, snøre, garn og snurrevad innenfor 4-mils grensen i den tid som oppsynet er satt, Møre og Romsdal. Kunngjort 28. februar forskrift av 2. mars 1990 nr. 141 om torskefiske med line, snøre, garn og snurrevad innenfor 4-mils grensen i den tid oppsyn er satt, Møre og Romsdal, gjøres følgende endringer: 1 skal lyde: Oppsynet i Aspevågen og i Borgundfjorden settes 10. februar. resten av Møre og Romsdal fylke settes oppsynet fra den tid regiondirektøren bestemmer. Oppsynet heves 30. april. Merkeregistrerte fiskefartøyer som skal delta i torskefisket i Møre og Romsdal fylke innenfor 4-mils grensen i den tid oppsynet er satt, må på forhånd være innmeldt til oppsynet ved Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal. Det samme gjelder merkeregistrerte (politiregistrerte) fritidsbåter. 2 andre ledd skal lyde: På søn- og helligdager må setting av faststående redskaper innenfor grunnlinjen ikke ta til før klokken 1500, og være avsluttet senest klokken nytt tredje ledd skal lyde: Regiondirektøren kan på enkelte områder bestemme at trekking av faststående redskap skal være avsluttet senest kl andre ledd skal lyde: Når rasjonell eller hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fiske tilsier det kan regiondirektøren fastsette følgende alternativ til garnregulering i Aspevågen og Borgundfjorden: a) Den første settingen skal være fra Kalvestad (A) på Sula til Korsflua (B) på Heissa. Grense mot øst; Lillegåsa (C) til Tyskholmrumpa (D). Videre området øst for Fransholmen (E) til Borgundkaia (F). Settetid klokken 1600 klokken 1500 på søn- og helligdager. b) Den andre settingen skjer vest for området Kalvestad Korsflua. Videre området mellom Lillegåsa Tyskholmrumpa og Fransholmen Borgundkaia. Settetid klokken 1700 klokken 1600 på søn- og helligdager.

19 19. feb. Nr c) Det er tillatt med fløytsetting i et område avgrenset av Lillegåsa Tyskholmrumpa og østover til en grense Fransholmen Borgundkaia. Videre i et område avgrenset av Kalvestad Korsflua og vestover til Eltrane Skarveflua. Ved fløytsetting skal det være dregg i begge ender og minst en stein på midten. Det er tillatt å sette bunngarn i fløytsonene. 7 første ledd skal lyde: Alle garn og liner skal trekkes hver dag unntatt på søn- og helligdager. Utenfor grunnlinjen skal alle garn og liner også trekkes på søn- og helligdager. Ved værhindring eller ved havari på fartøy eller motor kan trekking unnlates, dersom dette på forhånd er klarert med oppsynet. Eier eller bruker av fartøyet skal i dette tilfelle gi oppsynet opplysninger om stedsangivelse og redskapsmengde eller havariårsak. 9 tredje ledd skal lyde: Søn- og helligdager skal fiskefeltene innenfor grunnlinjen forlates senest kl skal lyde: Det er forbudt å drive fiske og fangst fra midnatt til midnatt på søn- og helligdager innenfor grunnlinjen. Forbudet gjelder også fritidsfiske på de regulære torskefeltene. Fritidsfiske med stang og håndsnøre er likevel tillatt på søn- og helligdager frem til kl 1500 på de nevnte felt. Lørdager og dager før helligdager er det innenfor grunnlinjen forbudt å ha garn stående i sjøen fra kl Forbudet mot fiske og fangst på søn- og helligdager gjelder ikke setting av faststående redskap på de tidspunkter som følger av 2 andre ledd, 4 første ledd bokstav a og 4 andre ledd bokstav a og b. 11 andre ledd skal lyde: Etter forslag fra lokalt fiskerlag og/eller oppsynsbetjent gjennom regiondirektøren i Møre og Romsdal kan Fiskeridirektøren fastsette supplerende forskrifter for avgrensede lokale områder. Endringene trer i kraft straks. 19. feb. Nr Forskrift om politivedtekt, Nøtterøy kommune, Vestfold. Fastsatt av Nøtterøy kommunestyre 31. oktober 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14. Stadfestet av Politidirektoratet 19. februar Kunngjort 28. februar Kapittel. Alminnelige bestemmelser 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel. Orden på offentlig sted 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker på samme sted, skal de rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue e.l. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.

20 19. feb. Nr Kapittel. Sikring av ferdselen 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. 8. Avsperring av fortau m.v. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger m.v. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i 9, 10 og 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i 12 ikke lenger er til stede. 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. Kapittel V. Renhold på offentlig sted 15. Fortau mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten i samsvar med lokal sedvane og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. 16. Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø og is kan legges langs kanten av fortauet, men må ikke kastes ut i kjørebanen eller legges i rennesteinen. Snø og is fra gårdsplass, tomt eller hage må ikke kastes på offentlig sted. 17. Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter i samsvar med lokal sedvane å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. 18. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising 19. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, sigarettstumper, matrester, eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter o.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater e.l. uten melding til politiet. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der.