Kommunestyrets medlemmer

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Kommunestyrets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: Tid: 18:00 Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til rådmannskontoret på telefon eller på e-post: line.ertsaas@verdal.kommune.no. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Pasient- og brukerombud i Nord-Trøndelag, Kjell J. Vang, vil orientere i starten av møtet. Verdal, 19. april 2010 Bjørn Iversen ordfører (s) Side 1 av 41

2 Sakliste kommunestyrets møte 26. april 2010 Saksnr PS 33/10 PS 34/10 PS 35/10 PS 36/10 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Seniortiltak Verdal kommune - avvikling av dagens ordning Justering av Budsjett 2010 og Økonomiplan Verdal kommune Høringsuttalelse - Strategi Helse Midt-Norge RHF PS 37/ /18/32 Reguleringsplan Brygga 15 PS 38/10 PS 39/10 PS 40/10 Vilkår for tildeling av skjenkebevilling/utvidelse av skjenkeareal ved offentlig dans e.l. Kjell H. Karlsson - søknad om fritak fra kommunale verv for resten av valgperioden Orientering Side 2 av 41

3 Verdal kommune Sakspapir Seniortiltak Verdal kommune - avvikling av dagens ordning Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Engelin bjorn.engelin@innherred-samkommune.no Arkivref: 2007/ /423 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal Administrasjonsutvalg /10 Verdal kommunestyre /10 Saksprotokoll i Verdal Administrasjonsutvalg BEHANDLING: Tillitsvalgte v/geir Sandholm fremmet følgende alternativt forslag til vedtak: Nåværende seniorpolitiske tiltak for Verdal kommune avvikles fra dato for nytt vedtak fattes. Avtaler om seniorpolitiske tiltak som allerede er inngått, avsluttes i tråd med gjeldende bestemmelser, dvs utløper ved fødselsdato. Det nedsettes en partsammensatt gruppe som evaluerer tiltakene og utarbeider nye tiltak med en endret kostnadsramme. Frist for dette arbeidet settes til Alle som har rett til avtale før et endringsvedtak er fattet, må sikres en eventuell avtale. Alle som har krav på forlengelse av inngåtte avtaler før endringsdato, må sikres dette. Venstre v/brita K. Thorsvik fremmet følgende endringsforslag: Følgende slettes i pkt. 2 i rådmannens forslag til innstilling: og der tiltakene ikke gis som en rettighet, men en mulighet basert på arbeidsgivers vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Det ble først votert alternativt over endringsforslag fra Venstre som falt med 6 mot 7 stemmer. Det ble så votert alternativt mellom rådmannens forslag til innstilling og forslaget fra tillitsvalgte, der rådmannens forslag ble vedtatt med 8 stemmer. 5 stemmer ble avgitt for forslaget fra tillitsvalgte. INNSTILLING: Side 3 av 41

4 1. Nåværende seniorpolitiske tiltak for Verdal kommune avvikles f.o.m Avtaler om seniorpolitiske tiltak som allerede er inngått, avsluttes i tråd med gjeldende bestemmelser, dvs. utløper ved fødselsdato. 2. Det nedsettes en partssammensatt gruppe som evaluerer tiltakene og utarbeider nye tiltak med en vesentlig lavere kostnadsramme, og der tiltakene ikke gis som en rettighet, men en mulighet basert på arbeidsgivers vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Frist for dette arbeidet settes til den Rådmannens innstilling: 1. Nåværende seniorpolitiske tiltak for Verdal kommune avvikles f.o.m Avtaler om seniorpolitiske tiltak som allerede er inngått, avsluttes i tråd med gjeldende bestemmelser, dvs. utløper ved fødselsdato. 2. Det nedsettes en partssammensatt gruppe som evaluerer tiltakene og utarbeider nye tiltak med en vesentlig lavere kostnadsramme, og der tiltakene ikke gis som en rettighet, men en mulighet basert på arbeidsgivers vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Frist for dette arbeidet settes til den Vedlegg: 1) Samlet saksframstilling av kommunestyresak 112/07. 2) Referat drøftingsmøte av den Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Side 4 av 41 HTA`s bestemmelser seniorpolitiske tiltak Saksopplysninger: Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontant utbetaling e.l. Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orientere om inngåtte avtaler. Seniorpolitiske tiltak ble vedtatt av Verdal kommunestyre , med virkningstidspunkt Bakgrunnen for innføring av de seniorpolitiske tiltakene, stammer først og fremst fra bestemmelsene i HTA 3.2.3, samt ut fra de visjoner og målsetninger som er lagt til grunn for disse tiltakene. Denne avtale og tiltak er ment å brukes som en kompensasjon for at arbeidstakere ikke skal benytte seg av den tariffestede muligheten til å gå av med avtalefestet

5 pensjon(afp). Tiltakene ligger som en rettighet f.o.m. 62 år t.o.m. 67 år. Kostnader knyttet til uttak av AFP for ansatte i Verdal kommune, finansieres gjennom en årlig premiekostnad. Dvs. at Verdal kommune betaler en årlig premie som i sin helhet finansierer kostnadene mht. pensjonsuttaket, noe som medfører at omfanget av AFPuttak, ikke utgjør noen økning av kommunens kostnader knyttet til dette. Kostnadene rundt tiltakene for 2009,utgjorde en økonomisk utgift på ca kr 1 til 1 ½ millioner inkludert sosiale avgifter. Ut fra aldersstatistikken, er det mye som tilsier at de årlige kostnadene rundt tiltakene vil holde seg på det samme nivå som i 2009 i de kommende år. Regnskap viser også at tiltakene A og F (Tilpasning ikke direkte utbetaling til ansatt) sjelden eller aldri benyttes. Vi har heller ingen indisier på at det er tiltakene som avgjør om ansatte velger å stå i stilling kontra å benytte seg av et AFP-uttak. I avtalen ligger det også en bestemmelse om at ordningen skal evalueres innen utgangen av 2009, med intensjon om å opptrappe tiltakene. Denne evalueringen er ikke foretatt, men dette tilrår rådmann blir gjort i forbindelse med den foreslåtte partsammensatte gruppen fram til 1. august. Dagens økonomiske situasjon for Verdal kommune viser at med videreføring av dagens driftsnivå, vil medføre et overforbruk på 25 millioner kroner for Med tanke på de muligheter og handlingsrom som finnes for å komme i balanse på budsjettet, vil det være reduksjon av lønnsutgifter som vil være det største potensialet å kunne benytte seg av. Dette betyr med andre ord at kommunen vil måtte ty til redusert tjenestetilbud gjennom nedbemanning av arbeidsstokken. Før arbeidsgiver kan vedta nedbemanning gjennom oppsigelser, kreves det at det har blitt foretatt en grundig gjennomgang av driften, samt at det foreligger utredninger om at andre innsparingstiltak er vurdert og eventuelt gjennomført. Det vil derfor være i strid med både lov og avtaleverk, hvis arbeidsgiver først ikke benytter seg av innsparingstiltak som medfører at oppsigelse av faste ansatte kan unngås. Dette betyr at vi er forpliktet til å måtte vurdere bla. kostnadene knyttet til de seniorpolitiske tiltakene, som ett av flere grep for å unngå oppsigelse av faste ansatte. Side 5 av 41

6 Verdal kommune Sakspapir Justering av Budsjett 2010 og Økonomiplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Berit Hakkebo berit.hakkebo@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ /151 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal Administrasjonsutvalg /10 Driftskomiteen i Verdal /10 Verdal formannskap /10 Verdal kommunestyre /10 Saksprotokoll i Verdal formannskap BEHANDLING: Driftskomiteens innstilling ble utdelt i møtet. Ved votering ble driftskomiteens innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Kommunestyret slutter seg til rådmannens forslag til justeringer av budsjett 2010 og økonomiplan Rådmannens innstilling: Kommunestyret slutter seg til rådmannens forslag til justeringer av budsjett 2010 og økonomiplan Saksprotokoll i Verdal Administrasjonsutvalg BEHANDLING: Saksframlegg og driftskomiteens innstilling ble utdelt i møtet. Kontroller Trond Selseth orienterte om saken. Side 6 av 41

7 Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Kommunestyret slutter seg til rådmannens forslag til justeringer av budsjett 2010 og økonomiplan Saksprotokoll i Driftskomiteen i Verdal BEHANDLING: Repr. Heidi Nora Sagaard Storstad ble innvilget permisjon. Til stede 6 representanter. Kontroller Trond Selseth orienterte om saken. Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Kommunestyret slutter seg til rådmannens forslag til justeringer av budsjett 2010 og økonomiplan Vedlegg: Korrigert hovedoversikt pr. 12. april Saksopplysninger: Verdal kommunestyre vedtok budsjett 2010 og økonomiplan i møte 14. desember Vedtaket innebærer at Verdal kommune har en økonomiplan hvor det ikke er balanse for det enkelte år i planperioden. I møte med fylkesmannen i Nord-Trøndelag 24. mars i år, ble det påpekt at om Verdal kommune skal unngå å komme på ROBEK-lista, må det sikres slik balanse. Det må dermed gjøres en reduksjon i 2010-budsjettet for å sikre balanse de påfølgende år. Parallelt med dette foregår det en prosess hvor virksomhetsområdene arbeider for å tilpasse driften til det opprinnelig vedtatte budsjett for Arbeidet innebærer stillingskutt og andre varige reduksjoner i driftsnivået tilsvarende 30 årsverk. Dette som dekning for ny aktivitet og økte kapitalkostnader. Nedenfor følger en kort beskrivelse av virksomhetsområdenes omstillingsarbeid. Oversikten er ikke uttømmende. Det er en stor og omfattende prosess som nå forgår innen alle virksomhetsområdene. Side 7 av 41

8 Omsorg og velferd hadde i 2009 et samlet merforbruk på 4,3 mill. kroner og budsjettet for 2010 innebærer besparelser på 2,5 mill. kroner. Dette betyr at det må gjennomføres reduksjoner i driftsnivået tilsvarende 6,8 mill. kroner i I tillegg til dette opplever NAV en inntektssvikt på ca. 1 mill. kroner knyttet til reduksjon i det statlige tilskuddet til kvalifiseringsprogrammet. Samlet betyr dette at det må foretas store og omfattende endringer for å kunne tilpasse driftsnivået til de vedtatte rammer. Nedenfor skisseres kort noen av de tiltak som er/vil bli foreslått gjennomført: To årsverk som psykiatriske sykepleier holdes vakant. Det er under arbeid en gjennomgang av alle vedtak knyttet til ulike tjenester med mål å redusere tjenesteomfanget. Dette vil måtte ta noe tid, da det må utarbeides endringsvedtak til alle som vurderes for endring av tjenestetildeling. Bemanningsplaner gjennomgås med hensikt å vurdere reduksjon der dette er mulig. Effekten er vanskelig å anslå nå. Det tas ikke inn sykevikarer ved 1. fraværsdag på dagtid. Utover dette vurderes fortsatt behovet for innleie ved ledighet, slik at vikarinnleie kan reduseres maksimal. Oppvekst hadde i 2009 et samlet merforbruk på 3,2 mill. kroner og budsjettet for 2010 innebærer besparelser på 1,5 mill. kroner. Dette betyr at det må gjennomføres reduksjoner i driftsnivået tilsvarende 4,7 mill. kroner i Nedenfor skisseres kort noen av de tiltak som er/vil bli foreslått gjennomført: Effektuering av vedtak om endring av veiledende skoleområder(ksak 60/09)fra skolestart høsten Endring i antall virksomhetsområder. Redusering av ulike funksjoner i skolen som ikke er lovpålagt. Restriktiv bruk av reservepotten innen oppvekst for å videreføre arbeidet med å redusere bruken av spesialundervisning. Gjennomgang av tilbudsstruktur, utgiftsnivå og bemanningsfaktor i barnehagene. Ulike fritidsaktiviteter gjennomgås, herunder videreføring av MOT arbeidet i kommunen. Økte inntekter, eksempelvis økte satser for vaksinasjon på helsestasjonen og ulike betalte tjenester rettet mot flyktninger. Andre områder, inkludert ISK var i 2009 samlet i balanse. Budsjettet for 2010 innebærer besparelser på 2,7 mill. kroner. Nedenfor skisseres kort noen av de tiltak som er/vil bli foreslått gjennomført: Redusert renhold i rådhusområdet. Ledige stillinger holdes vakante. Dette gjelder også ledige stillinger innen ISK enhetene. Gjennomgang av møtehyppighet, møtestruktur og frikjøpsordning for politisk virksomhet. Side 8 av 41

9 Noen av de tiltakene som er nødvendig kan gjennomføres på grunnlag av administrative beslutninger, noen må ha politiske vedtak. Rådmannen vil fortløpende gi de politiske fora informasjon om prosessen. Balansering av økonomiplan/budsjett Rådmannen har gjort en vurdering av løsninger for å oppnå balanse i økonomiplan Disse kommer i tillegg til de endringer som må gjennomføres for å sikre budsjettbalanse i Skadeforsikringer. Etter budsjettvedtak i desember kom resultatet av anbud på skadeforsikringer. Dette innebar en besparelse på 0,4 mill. kroner sammenlignet med budsjettert beløp. Rammen for teknisk drift reduseres med dette beløpet. Brann/beredskap overføres til Innherred samkommune. Kommunestyret vedtok i møte 22. mars å overføre Brann/beredskap til Innherred samkommune. Beregnet innsparing i 2011 er 0,6 mill. kroner. Rammen for brann/beredskap reduseres med dette beløpet. Seniorpolitiske tiltak. Det vises til egen sak om seniorpolitiske tiltak. I saken foreslår rådmannen at nåværende ordning avvikles fra og med 26.april i år. Kommunen er gjennom lov og avtaleverk forpliktet til å ha ordninger rettet inn mot seniorene. Som den økonomiske situasjonen avtegner seg, forutsetter rådmannen at disse ordningene får en lavest mulig kostnad. Posten for seniortiltak ble budsjettet for 2010 økt med 0,6 mill. kroner, til totalt 1,2 mill. kroner. Dette for å dekke faktiske kostnader med ordningen. Samtidig ble posten redusert i 2011, til 0,6 mill. kroner. Under forutsetning av kommunestyrets tilslutning, reduseres seniortiltakene med 0,4 mill. kroner i 2010, økende til 0,8 mill. kroner i Lærlinger. Pr. dags dato har kommunen til sammen 24 lærlinger. Av disse avslutter 14 sitt lærlingeløp i løpet av Rådmannen legger til grunn at kommunen framover har som mål å ha 1 lærling pr innbyggere. Dette innebærer at en tar inn et begrenset antall nye lærlinger i Det forutsettes en besparelse i 2011 på 1,1 mill. kroner. Sprek-avtale/velferdsordninger. Mesteparten av besparelsen her skjer gjennom oppsigelse av Sprek-avtalen. Samlet innebærer dette en innsparing på 0,2 mill. kroner fra Reservert bevilgning oppvekst. Det er avsatt 1,7 mill. kroner på denne posten i budsjett 2010 til utforutsette spesialtiltak. Side 9 av 41

10 I regnskap 2009 ble det disponert ca. 0,7 mill. kroner til formålet. Posten reduseres til 1 mill. kroner fra 2010 og framover. Disposisjonsfond. Forutsatt at overskuddet for 2009 på ca. 0,2 mill. kroner avsettes til disposisjonsfond, står det 1,5 mill. kroner på disposisjonsfondet. Rådmannen foreslår at disse midlene disponeres for å oppnå budsjettbalanse i Vedtatt budsjettet for 2010 er gjort opp med et positivt resultat på 2 mill. kroner. Dette resultatet har i hovedsak framkommet ved at leieutgifter under skoleutbygging er tatt ut av budsjettet og forutsatt finansiert gjennom økt investeringsmoms. Rådmannen er usikker på om dette er realistisk ut fra de investeringsutgifter som er forutsatt å påløpe i Rådmannen foreslår derfor å la 1,5 mill. kroner av dette overskuddet stå til saken vedrørende leieutgifter er avklart. Resterende beløp på 0,5 mill. kroner disponeres til å oppnå budsjettbalanse. Rådmannen vil påpeke at den budsjettbalanse, som med de foreslåtte tiltak oppnås, er meget skjør. Det er både riktig og nødvendig at det innen alle områder føres en meget stram budsjettstyring. Side 10 av 41

11 Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/ /G00 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal kommunestyre /10 Rådmannens forslag til vedtak: Verdal kommune har følgende uttalelse til Strategi Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge, besvart i forhold til de 5 spørsmål som styret i Helse Midt-Norge RHF ber om tilbakemelding på: 1. Verdal kommune mener at de fire hovedutfordringene er riktige. Følgende utfordringer er i tillegg viktige for det framtidige tjenestetilbudet: a) Å opprettholde trygghet og tillit hos befolkningen som får lengre avstand til evt. færre fødeavdelinger og evt. færre barneavdelinger med 7 dagers døgnberedskap. b) Konkurransen om arbeidskraft mellom kommunene og helseforetakene. c) Arbeidsdeling og finansiering ved effektuering av Samhandlingsreformen. 2. Verdal kommune sier seg enig i de fem strategiske målene. Kommunen har synspunkter på følgende: a) Flytting av ressurser fra akuttberedskap til økt kapasitet på planlagt virksomhet: Det synes nødvendig å flytte ressurser over mot aktiv behandling på bekostning av passiv beredskap. Verdal kommunen tar derimot et klart forbehold på dette punktet når det gjelder forslaget om færre fødeavdelinger, og færre barneavdelinger med 7 dagers beredskap. Færre fødeavdelinger vil ha som konsekvens betydelig økt geografisk avstand for mange fødende, og dermed redusert trygghet og tillit til fødetilbudet. Det samme gjelder tilbudet til syke barn og deres pårørende i forhold til styrets forslag om kun 2 barneavdelinger med 7 dagers beredskap i regionen. b) Organisering som underbygger trygge pasientforløp: Side 11 av 41

12 Dette målet vil måtte medføre flere fødeavdelinger enn det styret foreslår, der avstandene er store, for eksempel i Nord Trøndelag. 2 barneavdelinger med 7 dagers beredskap i hele regionen synes å være for lavt i forhold til geografiske reiseavstander og belastningen dette vil få for både barn og pårørende. Verdal kommune mener det er behov for en barneavdeling med 7 dagers beredskap i hvert fylkeshelseområde. c) Rett kompetanse på rett sted til rett tid: Dette er viktig i forhold til behovet for kvalitet og trygghet. d) Bistand fra spesialisthelsetjenesten til kommunene slik at man kan lykkes med forebyggende arbeide. Et gjensidig forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til forebyggende arbeid er avgjørende for å lykkes. 3. Verdal kommune har følgende synspunkter til de prinsippene for oppgavedeling som styret har sendt på høring: a) Det er behov for å foreta strukturelle endringer og en ny oppgavedeling innenfor spesialisthelsetjenesten i Midt Norge. Utfordringen som følge av forslag til ny oppgavefordelingen ligger bl.a. i nærheten til akuttfunksjoner, og da spesielt nærheten til gode og trygge fødetilbud i Nord- Trøndelag med en komplisert og utfordrende geografi. Begge fødeavdelingene ved sykehusene i Nord Trøndelag må bestå som et fullverdig og godt fødetilbud for befolkningen i Nord-Trøndelag. Befolkningen forventer og forutsetter at slike tilbud er i en rimelig avstand til eget bosted. Ved endring av tilbudet, kan dette gi store bosettingsmessige konsekvenser. Kommunen forventer derfor at Helse Midt-Norge RHF vedtar å opprettholde begge fødeavdelingene, og finansierer tilbudet som del av den planlagte oppgavedelingen, og ikke lar spørsmålet om å opprettholde tilbudet bli en sak for Helse Nord-Trøndelag HF. b) Kommunen forventer at forslaget fra styret om kun 2 barneavdelinger i regionen med 7 dagers beredskap vurderes på nytt. Både kapasitetsmessige forhold, behovet for økt transport, og hensynet til barna og deres pårørende må vektlegges sterkere i forhold til forslaget til endring av strukturen på antallet barneavdelinger. Verdal kommune mener det er behov et slikt tilbud i hvert fylkeshelseområde. c) Det ligger i forslaget til ny oppgavedeling en betydelig utfordring knyttet til å takle behovet for økt kapasitet for de fagområdene som får ansvaret for 7 dagers beredskap. Konsekvensene med tanke på behovet for økt kapasitet synes ikke å være tilstrekkelig avklart i forkant. Det vil også bli behov for å flytte flere pasienter mellom sykehusene i større utstrekning enn i dag som følge av prinsippet om 5-dagers tilbud på de lokalsykehusene som ikke får akuttstatus. d) Forslagene til endringer i struktur og oppgavedeling kan få konsekvenser i forhold til framtidig tilgang til, og utvikling av lokal/regional spesialistkompetanse på de fagområdene som ikke får status som akuttfunksjoner, men som er tiltenkt å drive med planlagt aktivitet. Dette både i forhold til rekruttering til utdanningsløp for spesialister Side 12 av 41

13 og senere rekruttering av ferdige spesialister for å sikre faglig stabilitet i tilbudene. En slik utvikling vil kunne føre til en ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten. e) Det er viktig at styret i Helse Midt Norge RHF har med i sine vurderinger hva som også skjer utenfor helseregion Midt Norge, der pasienter og innbyggere velger vår region som følge av endringer i egen region, for eksempel endringer i fødetilbud for Søndre Nordland. Dette er av stor betydning for Helse Nord-Trøndelag, og spesielt Sykehuset Namsos. Strategidokumentet har ikke gode nok beskrivelser av de konsekvenser endringene vil kunne bety for kommunene. f) Tidspunktet for å behandle ny strategi for Helse Midt Norge synes ikke å være optimalt tilpasset de sentrale politiske vedtak som er forventet som del av St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen, hvor en vesentlig del handler om flytting av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Strategi 2020 har fokus på et tettere og et mer utvidet samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Skal kommunen settes i stand til å håndtere nye oppgaver som vil kreve ny og endret kompetanse, forutsettes det en sterkere sentral avklaring av både lovgrunnlag, finansiering og ny organisering av den tradisjonelle oppgavedelingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. For kommunene er det viktig at denne oppgavedelingen er vedtatt av sentrale myndigheter før den blir iverksatt, da en ny oppgavedeling vil ha store konsekvenser for kommunene som tjenesteyter både kapasitetsmessig og økonomisk. 4. Samarbeidet med helseforetakene og kommunene må strykes betydelig. Samhandlingsreformen er på høringstidspunktet innholdsmessig mye uavklart, selv om retningen er tydelig. Det er derfor en vanskelig oppgave å foreslå konkret oppgavedeling/tjenesteorganisering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene uten å kjenne til økonomien som en forutsetning for det kommunale handlingsrommet. 5. Det er viktig å klargjøre flere av de begrepene som i dag brukes i dialogen om forskjellige løsninger innenfor helseområdet, og som også berøres i strategidokumentet. Her vises til eksempler under sak vurdering ovenfor. Styrets forslag til inndeling av sykehusene som akuttsykehus og lokalsykehus med bakgrunn i hvem som har 7 dagers døgnberedskap for kirurgien kan oppfattes av mange som en inndeling i A og B sykehus. Begrepene er ikke dekkende eller hensiktsmessige for hva det enkelte sykehus har/får av oppgaver/ansvar. Styret bør diskutere bruk av andre benevnelser. 6. Formannskapet får fullmakt til å endre på uttalelsen hvis behandlingen av St.melding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen som behandles 27. april 2010 tilsier det. Vedlegg: 1. Høringsdokument Strategi Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt Norge Side 13 av 41

14 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): KS Nord Trøndelag. Skriv til Helse Midt Norge av Saksopplysninger: Styret for Helse Midt Norge RHF har til behandling ny oppgavedeling og strukturendring innenfor spesialisthelsetjenesten. Saken berører alle Helseforetakene i helseregion Midt Norge. Den berører i stor grad innbyggerne og kommunene i Nord- Trøndelag. Selve prosessen har navnet Strategi 2020, Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge Styret for Helse Midt Norge RHF sendte i brev av 4. mars 2010 ut et høringsdokument i anledning saken, med høringsfrist 20. mai Endelig beslutning skal tas i styremøte 24. juni Bakgrunnen for strategiprosessen er at man de neste årene vil stå ovenfor sentrale utfordringer på en rekke områder. Styret har vurdert fire utfordringer som de viktigste for perioden fram til 2020: Befolkningens sammensetning og behov endres Det vil bli tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Vi står foran en betydelig demografisk endring i befolkningen der andelen eldre øker. Samtidig stiller vi større krav til kvalitet i behandlingen. Innbyggerne som pasienter vet mer og forventer mer. Endringen i demografi gjør at det blir færre til å hjelpe flere. Hver 6. elev må nå rekrutteres til helse og omsorgssektoren. I framtida blir situasjonen enda mer utfordrende, hvor hver 3. eller 4. elev må rekrutteres til helse og omsorgssektoren for å dekke behovet for arbeidskraft med dagens organisering og arbeidsdeling. I løpet av de siste 8 årene har spesialisthelsetjenesten nesten fordoblet sine budsjetter. En slik utvikling er ikke bærekraftig og kan ikke fortsette. Dette er også en sentral del av bakgrunnen for Samhandlingsreformen og for Strategi Høringsutkastet skisserer videre fem forbedringsområder for å møte disse utfordringene. Det er i forkant av prosessen foretatt beregninger av forskjellene i ressursbruk i beredskapen til et sykehus som har full døgnberedskap i både kirurgi og indremedisin, mot et sykehus der det er full beredskap i indremedisin, men uten døgnberedskap i kirurgi (5-døgnspost for planlagte kirurgiske inngrep). Det er også gjennomført kostnadsanalyser over økte transportkostnader dersom den kirurgiske akuttberedskapen samles i ett sykehus i hver region. Dette skal konsekvensvurderes videre fram mot endelig avgjørelse i saken. Side 14 av 41

15 KS Nord Trøndelag ga allerede i brev til Helse Midt-Norge RHF datert en entydig anbefaling om at to fødeavdelinger i Nord-Trøndelag var viktig for trygghet og trivsel for store og viktige grupper av befolkningen.. Oppgavedelingen som er foreslått kan i hovedsak oppsummeres slik: Inndeling av sykehusene i akuttsykehus og lokalsykehus. Forskjellen ligger i hovedsak i hvem som får ansvaret for akuttkirurgisk beredskap. Akuttkirurgisk beredskap samles til ett sykehus i hvert Helseforetak. Dette sykehuset får status som akuttsykehus i tråd med anbefalingene i Traumerapporten. Lokalsykehusene skal gi et helhetlig tilbud til pasientene, og skal derfor tilby kirurgiske tjenester i ulike spesialiteter, men skal ikke ha akuttberedskap innenfor kirurgiske spesialiteter. Planlagte døgntjenester i lokalsykehusene skal være basert på 5-døgnsdrift. Planlagte pasienter med behov for lengre liggetid enn 5- døgn skal behandles ved akuttsykehusene. Alle lokalsykehusene skal ha døgnberedskap innenfor indremedisin med tilhørende nødvendige støttefunksjoner som bla. vaktberedskap innenfor anestesi. Antallet fødeavdelinger bør reduseres for å skape større enheter med mulighet for rekruttering av gynekologer i et godt fagmiljø. Transport til fødeavdelingen skal tas med i vurderingen. Geografiske ulikheter i de 4 sykehusområdene kan gjøre at løsningen ikke nødvendigvis blir de samme. Antall barneavdelinger med døgnbasert akuttberedskap reduseres til to i Helseregion Midt-Norge (St. Olavs og Ålesund). I de øvrige helseforetakene etableres barneavdelinger med akuttberedskap i 5-dagersposter. Ressursveksten innen somatikk skal reduseres. Den reduserte veksten innen somatikk skal bidra til å bygge opp tjenester og øke kapasiteten innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Helseforetakene skal etablere desentralisert poliklinikk- og dagtilbud frittstående eller i tilknytning til intermediæravdelinger. Lokalsykehusene skal i strategiperioden invitere aktuelle kommuner og ambulansetjenester til å samarbeide om etablering av FAM (felles akuttmottak). Pasientforløpene skal bedres gjennom standardisering og ved at de ulike deltjenestene knyttes bedre sammen. Ved akutt skade og sykdom vil de prehospitale tjenestene (syketransporttjenestene) være en del av pasientforløpet. Tjenester rettet mot de store sykdomsgruppene skal desentraliseres, hvor hoveddelen av pasientgruppene sine behov for spesialiserte helsetjenester skal dekkes av lokalsykehus, eller gjennom desentraliserte poliklinikk-/dagtilbud. På alle fagområdene i Helseforetakene, der det er mulig, så skal det frigjøres ressurser gjennom redusert vaktberedskap. I tilknytning til høringen bes høringsinstansene besvare fem spørsmål. Disse spørsmålene vil bli vurdert nedenfor, og besvart i form av en konkret uttalelse formet som et vedtak i saken. Side 15 av 41

16 Vurdering: Høringsuttalelsen bygges opp i forhold til hva Helse Midt Norge etterspør. Det åpnes i spørsmål 5 for å legge inn andre tilbakemeldinger, enn de som direkte etterspørres. 1. Er det enighet om de fire hovedutfordringene som beskrives i Strategi 2020? Er det andre utfordringer som er like viktige? De fire hovedutfordringene synes riktige. I tillegg vil en påpeke tre andre meget viktige utfordringer: Det er en stor utfordring å opprettholde trygghet og tillit hos befolkningen som får lengre avstand til evt. færre fødeavdelinger. Konkurransen om arbeidskraft mellom kommunene og helseforetakene. Arbeidsdeling og finansieringen som del av Samhandlingsreformen. 2. Er det enighet om de 5 strategiske målene som Helse Midt Norge har satt for spesialisthelsetjenesten mot 2020? Er det andre strategiske mål som vurderes som like viktige? I hovedsak er en enig om de fem strategiske målene, men vi har synspunkter på følgende forhold: Flytting av ressurser fra akuttberedskap til økt kapasitet på planlagt virksomhet: Det er nødvendig å flytte ressurser over mot aktiv behandling på bekostning av passiv beredskap. Kommunen tar derimot et forbehold når det gjelder forslaget om færre fødeavdelinger og barneavdelinger. Færre fødeavdelinger vil ha som konsekvens betydelig økt geografisk avstand for mange fødende, og dermed redusert trygghet og tillit til fødetilbudet. Det samme vil være tilfelle for syke barn, og deres pårørende. Organisering som underbygger trygge pasientforløp: Dette målet vil måtte medføre flere fødeavdelinger, og barneavdelinger i regionen, enn det som er foreslått av styret, der avstandene er store, for eksempel i Nord Trøndelag. Rett kompetanse på rett sted til rett tid: Dette er viktig i forhold til behovet for kvalitet og trygghet. Bistand fra spesialisthelsetjenesten til kommunene slik at man kan lykkes med forebyggende arbeide. Ett gjensidig forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til forebyggende arbeid er avgjørende for å lykkes. 3. Er det enighet om de prinsippene for oppgavedeling som styret har vedtatt sendt ut på høring? Er det andre måter å organisere tjenestene på som vil gi rom for å møte de utfordringene som er beskrevet? (Se også pkt. 4.8 i høringsdokumentet) Styret legger i høringsdokumentet opp til flere prinsipper for oppgavedelingen mellom Helseforetakene i regionen, mellom sykehusene i det enkelte Helseforetak, internt i det enkelte sykehus, og mellom Helseforetak og kommune. (se oppsummering foran under Saksopplysninger) Side 16 av 41

17 Begrunnelsen i høringsdokumentet for en ny oppgavedeling, er at for mange pasienter i dag får tilbud om helsehjelp sent i sykdomsutviklingen, at for mange pasienter reinnlegges, og at for mange pasienter i sykehus kunne ha fått et tilbud på et mer effektivt omsorgsnivå. Videre at det er en voksende etterspørsel etter dagbasert behandling og poliklinikk som en ønsker å foreta endringer i oppgavedelingen for å kunne imøtekomme. Videre er endringer i oppgavedelingen nødvendig for å bygge sterkere fagmiljø for å sikre framtidig rekruttering og kvalitet i tilbudene. Rådmannen ser behovet for å foreta strukturelle endringer og en ny oppgavedeling innenfor spesialisthelsetjenesten i Midt Norge. Dette for bl.a. å frigjøre ressurser fra vaktberedskap til planlagte aktivitet, og for å sikre robuste fagmiljø og sikre kvaliteten i tjenesten. Utfordringen som følge av forslag til ny oppgavefordelingen ligger bl.a. i nærheten til akuttfunksjoner, og da spesielt nærheten til gode og trygge fødetilbud i Nord- Trøndelag med en kompliserte og utfordrende geografi, samt kvaliteten på og tilliten til gode og faglig avanserte pre-hospitale tjenester (syketransport) Det er helt nødvendig å opprettholde, videreutvikle, kvalitative pre-hospitale tjenester i regionen for og fortsatt ha tillit hos brukere og befolkning ellers. Rådmannen kan ikke se at geografisk avstand og trygghet til bl.a. et godt fødetilbud er nok vektlagt i høringsforslaget. Dette er tilbud som det har store bosettingsmessige konsekvenser å endre på. Befolkningen forventer og forutsetter at slike tilbud er i en rimelig akseptabel avstand til eget bosted. Når det er etablert gode fagmiljø med tilgang til spesialister som ønsker å gå i en vaktberedskap som er høyere enn hva som uttales som et mål i strategidokumentet, og det ligger store utfordringer med å sikre trygghet for innbyggerne gjennom å øke geografisk avstand til alternativt gode tilbud, så er det rådmannens oppfatning at tilbudet må bestå. Spesielt når en endring av tilbudet vil føre til et nytt behov for å måtte øke kapasiteten ut over hva som det er tilrettelagt for i dag andre steder. Rådmannen er derfor tydelig på at fødeavdelingen ved Sykehuset Namsos må bestå som et fullverdig og godt fødetilbud for befolkningen i Nord-Trøndelag. Rådmannen forventer derfor at Helse Midt-Norge RHF vedtar å opprettholde begge fødeavdelingene i Nord-Trøndelag, og finansierer tilbudet som del av den planlagte oppgavedelingen, og ikke lar spørsmålet om å opprettholde tilbudet bli en sak for Helse Nord-Trøndelag HF. Det ligger i forslaget til ny oppgavedeling en betydelig utfordring knyttet til å takle behovet for økt kapasitet for de fagområdene som får ansvaret for 7 dagers beredskap. Konsekvensene med tanke på behovet for økt kapasitet synes ikke å være tilstrekkelig avklart i forkant. Side 17 av 41

18 Det vil også bli behov for å flytte flere pasienter mellom sykehusene i større utstrekning enn i dag som følge av prinsippet om 5-dagers tilbud på de lokalsykehusene, som ikke får akuttstatus. Rådmannen vil i den forbindelse også peke på forslaget om endringer av barneavdelingene, med omlegging til 2 barneavdelinger med 7 dagers døgnberedskap i helseregion Midt Norge, og ellers 5-dagersposter ved de andre helseforetakene. Både kapasitetsmessig forhold, behovet for økt transport, og hensynet til barna og deres pårørende må vektlegges sterkere av styret i forhold til forslaget til endring av strukturen på antallet barneavdelinger, med forslag om 7 dagers døgnbasert akuttberedskap reduseres til to. Rådmannen mener at forslagene til endringer i struktur og oppgavedeling kan få konsekvenser i forhold til framtidig tilgang til og utvikling av lokal/regional spesialistkompetanse på de fagområdene som ikke får status som akuttfunksjoner, men som er tiltenkt å drive med mer planlagt aktivitet. Dette både i forhold til rekruttering til utdanningsløp for spesialister og senere rekruttering av ferdige spesialister for å sikre faglig stabilitet i tilbudene. En slik utvikling vil føre til en ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at styret i Helse Midt Norge RHF har med seg i sine vurderinger hva som også skjer utenfor helseregion Midt Norge, der pasienter og innbyggere utenfor regionen velger vår region som følge av endringer i sin egen region. Dette gjelder for eksempel endringer i fødetilbud i søndre Nordland. Dette er av betydning for Helse Nord-Trøndelag, og spesielt Sykehuset Namsos. Rådmannen mener at strategidokumentet ikke har gode nok beskrivelser over de konsekvenser endringene vil bety for kommunene. Rådmannen forventer at endringene ikke skal svekke tryggheten for tilgang til og kvaliteten på helsetjenesten til innbyggerne. Endringene vil kreve et systematisk og tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til oppgavefordeling. Tidspunktet for å behandle ny strategi for Helse Midt Norge synes ikke å være godt nok tilpasset de sentrale politiske vedtak som er forventet som del av St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. Rådmannen mener at styret i Helse Midt Norge RHF i en slik viktig sak burde ha avventet behandlingen av Strategi 2020 til den sentrale politiske behandlingen av Samhandlingsreformen er gjennomført. I og med at høringsfristen for Strategi 2020 er 20. mai 2010 får kommunestyret saken framlagt nå i april-møtet. Rådmannen tilrår derfor at formannskapet får fullmakt til å endre på uttalelsen hvis behandlingen av St.melding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen som behandles 27. april 2010 tilsier dette. Side 18 av 41

19 Strategi 2020 har fokus på et tettere og et mer utvidet samarbeid med kommunene. Skal kommunen settes i stand til å håndtere nye oppgaver som vil kreve ny og endret kompetanse, så forutsetter dette en sterkere sentral avklaring av både lovgrunnlag, finansiering og ny gjennomgang av den tradisjonelle oppgavedelingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Rådmannen mener at Strategi 2020 legger opp til at den framtidig oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene skal bygges på prinsippene som er foreslått i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. For kommunene er det viktig at denne oppgavedelingen er vedtatt av sentrale myndigheter før den blir iverksatt, da en slik ny oppgavedeling vil ha store konsekvenser for kommunene som tjenesteyter både kapasitetsmessig og ikke minst økonomisk. 4. Har høringsinstansene konkrete forslag til oppgavedeling/tjenesteorganisering som kan bidra til å løse de målene som er satt, herunder forholdet mellom å sentralisere noen spesialiserte tjenester og desentralisere andre oppgaver? Det legges opp til en desentralisering av flere oppgaver, spesielt for de største pasientgruppene, hvor behovet for spesialisthelsetjenester skal dekkes av lokalsykehusene, eller gjennom desentraliserte poliklinikker/dagtilbud. Samarbeidet med helseforetakene og kommunene må styrkes betydelig. Samhandlingsreformen er på høringstidspunktet innholdsmessig meget uavklart, selv om retningen er tydelig. Rådmannen ser det derfor som en vanskelig/ umulig oppgave å foreslå konkret oppgavedeling/tjenesteorganisering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene uten å kjenne til økonomien som en forutsetning for det kommunale handlingsrommet. 5. Andre tilbakemeldinger Rådmannen ser det som viktig å klargjøre flere av de begrepene som i dag brukes i dialogen om forskjellige løsninger innenfor helseområdet, og som også berøres i strategidokumentet. Det gjelder i første rekke hva som legges av faglig innhold i begrepene, rolle og ansvar for aktørene, og hva som er planlagt organisering av de forskjellige tilbudene, herunder finansiering og lovgrunnlag. Som eksempel kan nevnes FAM (felles akuttmottak), lokalmedisinsk senter (LMS), distriktsmedisinsk senter (DMS), og tilsvarende betraktninger rundt desentraliserte intermediærposter, forsterket sykehjem osv. Det er viktig at aktørene i helsedebatten snakker om det samme når løsninger blir diskutert og vedtatt. Side 19 av 41

20 Verdal kommune Sakspapir 1721/18/32 Reguleringsplan Brygga 15 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune Arkivref: 2009/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /10 Verdal kommunestyre /10 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Verdal BEHANDLING: Det ble foretatt befaring. Ved alternativ votering mellom alternativ 1 og alternativ 2, ble alternativ 2 vedtatt med 6 stemmer. 3 stemmer ble avgitt for alternativ 1. INNSTILLING: Reguleringsplan for Brygga 15, datert , sist rev , vedtas i hht. planog bygningslovens I henhold til vedtatt klima- og energiplan for Verdal kommune anmodes det om at det legges opp til vannbåren varme. Adkomstvegen Brygga forutsettes asfaltert i forbindelse med gjennomføring av planen. Rådmannens innstilling: Alternativ 1): Tiltakshaver bes framlegge forslag om planløsning som viser møneretning tilsvarende nabobebyggelsen i sør og med to boenheter mindre. Alternativ 2): Reguleringsplan for Brygga 15, datert , sist rev , vedtas i hht. planog bygningslovens Side 20 av 41

21 I henhold til vedtatt klima- og energiplan for Verdal kommune anmodes det om at det legges opp til vannbåren varme. Adkomstvegen Brygga forutsettes asfaltert i forbindelse med gjennomføring av planen. Vedlegg: 1 Oversiktskart Plankart , sist rev Planbeskrivelse og bestemmelser , rev Illustrasjon mottatt Stiklestad Eiendom as, kommentar til merknader 6 Foreløpig utomhusplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser (11 stk). Sakspapir Plan- og utviklingskomiteen , sak 90/09 (første gangs behandling). Kommunedelplan for Verdal byområde, vedtatt Per Anders Røstad, Stiklestad Eiendom - Kommentarer til kommunens betenkeligheter av Saksopplysninger: Bakgrunn Planforslaget er utarbeidet av Per Anders Røstad pva. grunneier Stiklestad Eiendom Brygga AS. Planområdet foreslås regulert til bebyggelse og anlegg (boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse, garasjeanlegg for bolig, avfall/miljøtorg og lekeplass), samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (veg og parkeringsplass) samt hensynssone (frisiktsone i avkjørsel). Planforslaget legger til rette for oppføring av rekke-/leilighetshus med 10 leiligheter med tilhørende parkering, garasjer og boder. Planforslaget har vært på høring/offentlig ettersyn og legges nå fram for sluttbehandling. Side 21 av 41

22 Planområdet Planområdet er på ca. 2,2 daa og er i dag ubebygd. Området ligger på Verdalsøra, like øst for Verdalselva, se kartutsnitt nedenfor. Området grenser til eksisterende boligbebyggelse i syd og bevaringsverdig bygningsmiljø i Veita i sydøst. Øst for planområdet ligger det et større friområde. Det er i underkant av 1 km til Verdalsøra barne- og ungdomsskole. Planområdets beliggenhet på Verdalsøra. Kommunedelplan Verdal byområde. Planstatus I kommunedelplan for Verdal byområde, vedtatt er området avsatt til boligbebyggelse (se kartutsnitt ovenfor). Det stilles krav om bebyggelsesplan dersom tiltaket har bruksareal (BRA) mellom 500 og 3000 m 2, eller omfatter 3 eller flere boenheter. Krav om bebyggelsesplan skal etter ny planlov følges opp med en detaljert reguleringsplan. Området omfattes ikke av noen regulerings- eller bebyggelsesplan. Planforslaget Grad av utnytting I bestemmelsene til gjeldende kommunedelplan punkt 3.4 heter det at: Største tillatt bebygd areal (BYA) er 33 % av netto tomt. Ved samlet utbygging av flere tilstøtende eiendommer kan BYA tillates økt inntil 66 %, men ikke større enn at det kan skaffes tilstrekkelig parkeringsarealer og utearealer for beboerne. Foreslått utnyttingsgrad er kun angitt på plankartet. Område for garasjer foreslås med BYA = 100 %. Innenfor boligformålet, som også omfatter uteoppholdsareal, foreslås BYA = 55 %. Planen gjelder en noe større eiendom, og kommunedelplanens mulighet for BYA inntil 66 % ser ut til å være lagt til grunn. Eiendommen omfatter både kommunal veg og elveareal, i tillegg til foreslått boligtomt øst for vegen som er på ca m 2. Vi finner Side 22 av 41

23 at foreslått utnyttingsgrad tilsvarer ca. 46 % av denne tomta, når en teller med påkrevd parkering. Høy utnytting i sentrum anses positivt, men dette bør ikke gå på bekostning av nødvendig parkeringsareal og uteopphold for beboerne samt bomiljøet forøvrig. Det har vært en utfordring å få til gode løsninger for bl.a. lekeareal, parkering, avfallshus og intern gangadkomst, og vi har bl.a. foreslått å ta ut to boenheter. To gjesteparkeringsplasser pr. 10 leiligheter kan vise seg knapt, men dette er i samsvar med kommunedelplanens retningslinjer. Bebyggelsen Byggehøyder: Foreslått gesims-/mønehøyde på bolighus (6,5 / 9,5 m) og garasjer (3,0 / 5,5 m) er i hht. kommunedelplanens bestemmelser. Denne har ikke spesielle bestemmelser for boder og avfallshus, som naturlig nok foreslås noe lavere. Heis- /trappehus foreslås med pulttak og hvor høyeste gesims kan være 7,5 m. Forslått høyde på topp grunnmur tilsier at terrenget må heves noe. Nåværende høydekurve med kote +2 følger vestsida av kjørevegen og høydekurve med kote +3 ligger langs tomtegrensa i øst. Takform m.m.: Kommunedelplanens fellesbestemmelse 2.5 sier bl.a. følgende: Nybygg, ombygginger, på- og tilbygg skal utføres med bygningsformer, volum, materialvalg og farger som er tilpasset omgivelsene. Kommunedelplanens retningslinje A.1 sier bl.a. følgende: Bebyggelsen bør utformes slik at eksisterende bebyggelsesform og gaterom styrkes. Ved innpassing av nye bygninger i eksisterende områder/gateløp skal en innordne seg eksisterende takformer, retninger på bebyggelsen, avstand til veg og plassering av adkomst for gående og kjørende. Hus A (boligene) foreslås i 2.5 med takutforming og møneretning tilpasset naboskapets bygninger samt møneretning øst-vest. Nabobebyggelsen har variert møneretning i fht. himmelretning, men mønene følger i hovedsak byggenes lengderetning. Illustrasjonen viser en sammensatt rekke av fem saltak med møneretning øst-vest, ikke helt i samsvar med den nærmeste nabobebyggelsen langs elva. Heis-/trappehus foreslås med pulttak, øvrige bygg (garasjer, boder, avfallshus) med saltak. Foreslått bebyggelse forholder seg mer til gaten enn nabobebyggelsen, og illustrert takform vil på en positiv måte bryte opp byggets lange fasade. Møneretning øst-vest er tilføyd 2.5 etter høringen. Estetisk sett er vi generelt skeptisk til svalgangsløsninger. Nærheten til bevaringsverdig bygningsmiljø i Veita (skravert på kommuneplankartet) bør også hensyntas i denne planen. Setning i 2.2 om at åpen svalgang tillates med inntil 1,5 m høy lysåpning, ble tatt inn etter råd fra oss, jfr. bestemmelser for boligplanen Gartneritomta i Håkon den VII alle. Side 23 av 41

24 Uteoppholdsareal inkl. lek Kommuneldeplanens bestemmelser for boligformål: Ifølge overnevnte skal det sikres minst 500 m 2 felles eller offentlig uteareal for planlagte 10 boenheter. Av boligformålet på ca. 1306m 2, kan inntil 55 % bebygges. Dette sikrer ca. 590 m 2 utomhusareal, som forhåpentligvis vil bli felles for alle boenhetene. Ikke alt dette er like egnet for opphold og lek, og det foreslås en lekeplass på 100 m 2 i tillegg. Kommunedelplanen angir ikke hvor mange boenheter som kan anses å få dekt behovet for småbarnslekeplass innenfor minstekravet på 100 m 2, men 10 m 2 pr. boenhet burde være tilstrekkelig. I umiddelbar nærhet til planområdet er det også et større friområde, med bl.a. en større ballplass. Ifølge forslag til bestemmelser 1.2 skal uteoppholds-/lekeareal og parkeringsplass opparbeides og ferdigstilles parallelt med boligene. Utomhusplan skal vedlegges byggesøknad jfr Kommunelegens merknader vedrørende forskriftsmessig sikring av evt. lekeapparater samt sikring av lekeplass mot trafikkert veg, som i dette tilfellet har forholdsvis lite trafikk, er detaljer som vi ikke ser behov for å avklare i reguleringsplanen. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr gjelder. Vegadkomst, parkering, renovasjon Kjøreadkomst blir fra eksisterende kommunal veg/elvepromenaden. Ifølge kommunedelplanens retningslinjer skal arealbehov for nye parkeringsplasser fortrinnsvis søkes løst ved bygging av parkeringskjeller/-hus. Da området er flomutsatt, har vi forståelse for at løsning med kjeller unngås. Videre sier retningslinjene at slikt boligformål bør ha 1 stk parkeringsplass pr. boenhet, i tillegg 0,2 gjesteparkeringsplasser pr. boenhet. Det foreslås 12 parkeringsplasser, inkl. mulighet for 7 garasjer og en HC-plass. Dekningen er i samsvar med kommunedelplanens retningslinjer, og minst 2 av oppstillingsplassene bør forbeholdes gjester. Ikke alle leilighetene har mulighet for garasje, men dette skal visstnok være basert på erfaringer. Vi forutsetter at tiltakshaver har satt av tilstrekkelig plass for søppel. Evt. løsning med oppsamlingsbeholdere under bakken synes ikke aktuelt her, da dette ifølge Innherred Renovasjon blir forholdsvis kostbart med mindre det dreier seg om mer enn 30 Side 24 av 41

25 abonnenter. Vi antar også at en slik løsning kan være uheldig i fht. flomfaren i dette området, selv om terrenget heves. Universell utforming, livsløpsstandard Temaet anses tilstrekkelig hensyntatt i planforslaget. Det planlegges bebyggelse i to etasjer med bl.a. heis. Ifølge 2.1 skal minst 50 % av boenhetene tilfredsstille krav til livsløpsstandard. Parkeringsplass tilpasset bevegelseshemmede kunne med fordel vært under tak. Mulighet for lading av evt. elektrisk rullestol o.l., uten at disse hindrer adkomst/rømning, er registrert som en utfordring i boligprosjekt egnet for bevegelseshemmede. Miljøvernfaglige vurderinger Området er ikke registrert som viktig i fht. biologisk mangfold. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i dette området. Ved evt. funn av automatisk freda kulturminner gjelder kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt. Støy Støy er i planbeskrivelsen vurdert som uproblematisk. Samfunnssikkerhet og beredskap Vi er bl.a. kjent med DSB s temahefte Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Området er flomutsatt, og ifølge kommunedelplanens retningslinjer for områder som kan være utsatt for flom- eller rasfare, skal det i fbm. videre detaljplanlegging eller byggesaksbehandling legges fram dokumentasjon på at nødvendige sikkerhetskrav er ivaretatt. Som omtalt i planbeskrivelsen bør boligområdet være sikret mot 200-årsflom. Flomsonekart fra 2004 viser at vannstanden ved en 200 års flom er beregnet å nå opp til cote +2,7. Dette er hensyntatt i reguleringsbestemmelsenes 2.2, som sier at topp grunnmur skal overstige 3,2 m.o.h. Boligene skal ifølge 2.2 heller ikke ha kjeller. Teknisk drift er i sin uttalelse skeptisk til opprinnelig foreslått cotehøyde på 3,0 m.o.h. NVE godtar løsningen. Det er mindre enn 8 m mellom bolighuset og annen bebyggelse. Tilfredsstillende brannsikring forutsettes dokumentert ved ramme-/byggesøknad. Kommunelegens spørsmål vedrørende evt. forurensninger i grunnen er vurdert i slutten av saken. Forurensningsloven gjelder uansett. Ved søknad om tiltak etter PBL 93, vedlegges normalt utfylt skjema som opplyser om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon. Dette har bl.a. sjekkpunkter vedrørende grunnforhold, rasfare (inkl. flomfare) og miljøforhold, jfr. PBL 68. Evt. kompenserende tiltak skal beskrives. Side 25 av 41

26 Planbeskrivelsen er supplert med en mer utfyllende ROS-analyse. Planprosess Medvirkning Kunngjøring om igangsatt regulering ble gjort ved annonsering i Trønder-Avisa Kunngjøringen ble også annonsert på kommunens internettsider. Forhåndsuttalelser fra NVE, fylkesmannen og fylkeskommunen er oppsummert i planbeskrivelsen. Forut for første gangs behandling ble planforslaget forelagt teknisk drift, barnerepresentant og kommunelegen. Teknisk drift, : Viser til tidligere samtale vedrørende denne sak samt til uttalelse fra NVE vedrørende høyde på laveste gulv i planlagte bygg. Det er viktig at gulvhøyde settes så høyt at fare for oversvømmelser ikke kan finne sted. Kote 3,00 på topp grunnmur kan synes lavt når en tar hensyn til flom og et eventuelt høynet havnivå i tiden framover. Det kan bemerkes at på Reinsholm ble det satt krav til kote 4,75 på gulvhøyde. Det laveste bygget der er Norsouvinier som ligger på kote 4,00. På Ørin Nord er det planer om oppfylling til minimum kote 3,5 med fyllmasser/muddermasser. Av ovennevnte grunner ber Teknisk drift om at det settes krav til minimum høyde på 1. etasje gulv i nye bygninger. Ut fra ovennevte kan kote 3,00 på topp grunnmur synes farlig lavt. Barnerepresentanten, Er generelt skeptisk til den fortettingen som skjer, og det økte presset på sentrumsnære friområder det medfører. Bl.a. ved at noen av de plassene der unger leker blir gjenbygd, og med økt fortetting blir det flere barn på de få friområder/lekeplasser som finnes i nærheten av sentrum. Dette er av en mer generell karakter, og kan ikke knyttes til det enkelte utbyggingsforslaget. Kommunelegen - hurtig uttalelse, : Følgende områder ansees helserelatert, og å være ivaretatt på adekvat måte: Vannforsyning og avløp kobles til kommunens godkjente nett. Det er satt av plass til avfallshåndtering. NVE har godkjent bebyggelsen opp mot flomfare, mener undertegnede å lese ut fra medsendte sakspapirer. Støyproblemer eksisterer ikke. Det stilles spørsmålstegn ved følgende: 1. Vurdering av grunnforholdene, herunder evt. helseskadelige forurensninger i grunnen, på byggestedet. 2. Sikring mellom lekeplass og nærgående vei, samt forskriftsmessig sikring av evt. lekeapparater på lekeplassen. 3. Brannteknisk vurdering og godkjenning. Utover dette har kommunelegen ingen kommentarer til den private reguleringsplanen. Side 26 av 41

27 Høring/offentlig ettersyn Plan- og utviklingskomiteen i Verdal kommune vedtok i møte den , sak 90/09, at forslag til reguleringsplan for Brygga 15, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens Offentlig ettersyn ble kunngjort den , og berørte parter ble tilskrevet med brev av Høringsfristen var satt til Vedlagte illustrasjon av planlagt bebyggelse forelå til PUKs første behandling av saken. Utfyllende ROS-analyse, som nå inngår i planbeskrivelsen, ble ettersendt til fylkesmannen og NVE. Følgende høringsuttalelser er mottatt: 01 Trafikksikkerhetsutvalget, Sametinget, NVE, Eldres Råd, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Beboere i Brygga 1-13, Anne Marit og Bjørn Neergaard, supplement til uttalelse Kjellrun og Stig Arild Myhre, Margit Mevassvik og Ståle Sellæg, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 11 Stiklestad Eiendom as (tiltakshaver), kommentar til merknader 12 NTE Nett AS, Stiklestad Eiendom AS har kommentert høringsuttalelsene i vedlagte brev. Her følger en oppsummering av høringsuttalelsene med våre kommentarer: 01 Trafikksikkerhetsutvalget, Ber administrasjonen vurdere behov for utbyggingsavtale. Evt. trafikksikkerhetstiltak som separering av gang-/sykkeltrafikk og biltrafikk i Brygga for å oppnå en helhetlig sammenhengende løsning for turpromenaden langs elva, må vurderes i den sammenheng. Kommentar: Ifølge vedlagte brev fra Stiklestad Eiendom AS, er utbygger positiv til å bli med på en andel for oppgradering av trafikksikkerheten i vegen Brygga. Teknisk drift har også bekreftet at Stiklestad Eiendom AS er villige til å gå inn med et pengebeløp for å få asfaltert vegen. Teknisk drift ser det som fornuftig at det utarbeides en enkel avtale på dette som begge partene skriver under. Flere tiltak på vegen kan gjennomføres uten nærmere planavklaring, men her følger en kort vurdering av vegforhold og trafikksikkerhet. Vegen Brygga omfattes ikke av noen reguleringsplan, og ser ut til å ha noe varierende bredde. Den er smalest ved Gamle Storgate, foreslås regulert med bredde 6 m forbi planområdet og går over til gang- og sykkelveg noe etter at en har passert planområdet. For kjørende er vegen en blindveg. Side 27 av 41

28 Med 10 nye boenheter vil denne vegen gi adkomst til 17 boenheter samt til Poltergeist MC s klubbhus, i tillegg til at den er en del av turvegnettet Elvepromenaden. Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk eller kjøreturer til/fra klubbhuset antas mer variabel enn for en bolig. Det er skiltet 30-sone i sentrum, men lavere fart kan være hensiktsmessig her. Ifølge Statens vegvesens vegnormaler kan en i boliggater med lav trafikk og fartsgrense 30 km/t, ha en løsning hvor gående benytter kjørebanen, evt. med ensidig fortau. Fortau er ingen løsning for syklende. For atkomstveger i boligområder med fartsgrense 30 km/t, for veger inntil 50 boenheter i blindveg, eller 80 boenheter i sløyfe, anbefales tverrprofil med ett kjørefelt med vegbredde/asfaltert bredde 3,5 m + 0,5 m grusskulder på hver side. Vegnormalene har også en veiledning om dimensjonering av gang- og sykkelveger, basert på antall passeringer av gående og syklende. På bakgrunn av overnevnte kan vi ikke se at det er behov for separering av gang-/sykkeltrafikk og kjørende, men trafikkforholdene kan vurderes uavhengig av denne plansaken. 02 Sametinget, Etter vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan en ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Ingen spesielle merknader. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. kulturminnelovens 8 annet ledd. Det forutsettes at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Kommentar: Aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 03 NVE, I vår uttalelse av la vi til grunn at bebyggelsen måtte planlegges og bebygges i tråd med vår retningslinje for Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag av og i tråd med TEK ta høyde for en 200-års flom. I NVEs flomsonekart av juli 2004 er 200-års flommen beregnet til en kotehøyde på 2,7 m. Flomsonekartet anbefaler i tillegg at det legges opp til en sikkerhetsmargin på 0,5 m. Vi anbefalte også kjellerfrie hus, noe som tiltakshaver har hensyntatt. Tiltakshaver vil heve terrenget for å oppnå denne høyden. Det kan selvsagt diskuteres hvorvidt det er ønskelig å heve høyden ytterligere og kommunen står fritt til å kreve økt kotehøyde dersom den finner dette hensiktsmessig. NVE anser imidlertid at tiltakshaver både har oppfylt retningslinje , kravene i TEK i forhold til bygging nært vassdrag og anbefalingene i flomsonekartet. Dersom tiltaket realiseres som beskrevet i plandokumentene, anser vi derfor utbygginga som akseptabel. Side 28 av 41

29 Kommentar: Tas til orientering. 04 Eldres Råd, Ser svært positivt på utbyggingsplanene og at et så sentrumsnært og fint området blir tatt i bruk til boligformål. Det henstilles om at utbyggingen tar hensyn til elva/fare for oversvømmelser. Kommentar: Hensynet til flom er ivaretatt. Se også høringsuttalelse fra NVE. 05 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, I bestemmelsenes 2.5 framgår det at Bygningene skal ha takutforming og møneretning som er tilpasset naboskapets bygninger. I innsendt planmateriale/ illustrasjon er mønet lagt i husets lengderetning, med lengderetningen øst-vest. Dette er en vesentlig vridning i forhold til møneretning på nabobebyggelsen. Vi vil anbefale at ny bebyggelse på Brygga 15 plasseres med møneretning parallelt med møneretningen på eksisterende bebyggelse videre sørover. Dette vil gi prosjektet en fellesnevner med eksisterende bebyggelse og gi en bedre helhetsutforming i nærområdet. Dette kan sikres ved å ta inn en presisering i bestemmelsene. Boder er plassert opp mot gangvegen. Byggegrense mot gangveg mangler. Byggegrense bes inntegnet og boder plassert i forhold til den. Planen synes utformet med knappest mulig marginer når det gjelder parkeringsareal, manøvrering, plassering av boder og leikeareal. Terrenget må heves noe for å oppnå tilstrekkelig høyde i forhold til flom. Konsekvenser for terrengutformingen framgår ikke av materialet. Vi mener at en ville fått en bedre løsning for de ulike funksjoner ved å redusere prosjektet med to boenheter og vil tilrå dette. Plankartet: Symbol for lekeplass mangler i tegnforklaringen, dette må rettes opp. Automatisk freda kulturminner: Vi har undersøkt om tiltaket er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) 3. Gjennom søk i arkiv, askeladden.ra.no og vurdering av terrenget finner vi at det ikke foreligger slik konflikt, jfr også KML 8.1. Vi har derfor ingen innvendinger til planen. Minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Kommentar: Rådene fra fylkeskommunen, om å justere møneretning parallelt med møneretningen på eksisterende bebyggelse videre sørover samt å ta ut to boenheter, er tatt opp med tiltakshaver. Det samme gjelder innspill fra naboer. Vi ønsket å se et alternativt forslag i tråd med fylkeskommunens anbefaling, gjerne fordelt på to bygg med noe avstand imellom, før det tas endelig stilling til planen. Anbefalt vridning av bebyggelsen vil sannsynligvis medføre at to boenheter må tas ut samt at bebyggelsen må gis en seksjonsvis forskyvning/trapping. Evt. oppdeling av bebyggelsen er en utfordring i fht. Side 29 av 41

30 universell utforming, heisadkomst og svalgangsløsning, men sannsynligvis ikke verre enn at det kan løses. Utbygger har ikke ønsket å utarbeide et slikt alternativ, og viser til at planen følger opp føringer i kommunedelplanen både mht. grad av utnytting og minstekrav til parkering og lek. De minner også om føringer fra fylkesplanens arealmelding 2001, se vedlagte brev. Vi er noe betenkt mht. om planen følger godt nok opp kommunedelplanens føring om at nye bygninger blant annet skal utføres med bygningsformer og volum som er tilpasset omgivelsene. Knapt parkerings-/uteareal og stort bygningsvolum med lang svalgangsløsning forsterker vår betenkelighet. Generelt anbefales det høg boligtetthet i sentrum, men i dette området ned mot elva og i nærheten av verneverdig bebyggelse i Veita bør estetiske hensyn også vektlegges. Dette har naboene merket seg. At overordna krav og føringer følges er ingen garanti for en god plan, et godt bomiljø eller et estetisk godt samspill bygningsmessig. Vi hadde helst sett at en hadde et bedre beslutningsgrunnlag. Lekeplass er tilføyd tegnforklaringen og byggegrense er lagt inn langs gang- og sykkelveg, jfr. råd fra fylkeskommunen. Da bebyggelsen ikke er vridd jfr. fylkeskommunens råd er bestemmelsene revidert i samsvar med foreliggende planforslag, og det er tatt inn at møneretning for Hus A, boligen, skal være i øst-vestlig retning. Aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 06 Beboere i Brygga 1-13, Merknader fra naboene i Brygga 1, 3, 5, 7, 9, 11 og 13: 1) Har ingen merknader hvis krav i pkt. 3 blir akseptert og utført før byggestart. 2) Veitraseen fra krysset Gamle Storgate, Smedveita, Elvepromenaden/Brygga er i dag i bruk av ovennevnte naboer til Brygga 15, samt all trafikk til og fra Poltergeist-huset. Vår bekymring er økt trafikk med tunge kjøretøy med stor tonnasje ved bygging og bruk av 10 nye leiligheter ved enden av veien. Veien er smal, har ikke fast dekke, rekkverk mot elva og belysning. Veien blir dårlig vedlikeholdt og er en stor støvforurenser fra våren, utover sommeren og helt til det evt. kommer snø. Det har tidligere blitt lovet beplantning og en bredere kant med gress mot elva fra Verdal kommune. Dette har ikke skjedd. Derimot brukes veien ved Brygga 1 og 3 til å tømme snø ut i elva fra Verdal kommunes lastebiler vinterstid. Dette medfører slitasje og risting av veien. Elva graver seg også mer og mer inn mot veien. 3) Krever veien fra krysset, Gamle Storgate, Smedveita, Elvepromenaden/Brygga til og med Brygga 15 skikkelig opprustet til god og tilfredsstillende standard. Med dette Side 30 av 41

31 menes asfaltering, fartsdumper, belysning og sikring av elvekanten. Disse tiltakene kan forhåpentligvis hindre ulykker, så ikke de trafikkerende havner i elva, noe som faktisk skjedde for noen år siden! Ber om at kravet tas til følge, slik at Brygga 1-15 får en støvfri, trygg, sikker og belyst vei til beste for helsen og trivselen for oss som bor her og de naboene vi snart skal ønske velkommen. Kommentar: Da anleggstrafikk kan medføre skade/slitasje på vegdekket, er vi usikre på hva som evt. vil bli utført før byggestart. Det bør sannsynligvis gjøres tiltak for å unngå støv og skader på vegen i anleggsperioden. Dette er imidlertid detaljer som ikke avklares i planen, men forhåpentligvis løses på en god måte. Se også vår kommentar til Trafikksikkerhetsutvalget. 07 Anne Marit og Bjørn Neergaard (Brygga 3), supplement til uttalelse 06 Det vises til uttalelsen ovenfor, hvor en glemte å utdype konsekvenser angående den store utnyttelsesgraden med ti leiligheter på den lille tomten og den vesentlige økte trafikken spesielt på veien fra Gamle Storgata og ned til Brygga/elvebredden. Vegen er for smal til at to biler kan passere hverandre på en skikkelig måte og kommer det en lastebil, som det ofte gjør, må en bil rygge. Kommunens snødumping i elva kan vanskelig forsette med stor trafikkøkning. Nå brukes veien fast av 7 boenheter og Poltergeist, så med 10 nye leiligheter vil trafikken fordobles uten at den er dimensjonert for det. Da vi flyttet inn i Brygga for 11 år siden ble det sagt at det var en tomt ledig foruten de 3 Kvernmotomtene, og det var til en enebolig for Samvirkelaget. Det har nå plutselig blitt til 10 leiligheter og det ryktes at det kan bli enda en tomt med? antall leiligheter. Er det tilfelle? Etter planforslaget er tomten for Brygga 15 alt for høyt utnyttet. Det gir lite uteområde, dårlig med parkerings og tumlepass og vil ta bort all utsikt mot elven for to bakenforliggende naboer. Mener at max to tomannsboliger med luft imellom vil gi mye bedre boforhold og miljø både for de nye som måtte kjøpe leilighet og for oss vel etablerte naboer. Det bør ikke kun taes hensyn til høyest mulig profitt for utbyggerne. Håper reguleringsplanen kan forandres. Kommentar: Trafikkforhold: Se vår kommentar til Trafikksikkerhetsutvalget. Evt. snødumping vedkommer ikke plansaken. Hva private utbyggere evt. måtte ha av planer for nærområdet er ukjent for oss, og vedkommer ikke denne plansaken. Nærområdet nord og øst for aktuelt planområde er i gjeldende kommunedelplan avsatt til friområde. Kommunedelplanens arealbruk bør revideres jevnlig, og den har et begrenset tidsperspektiv. Side 31 av 41

32 Bebyggelsen, boforhold m.m.: Se vår kommentar til fylkeskommunen. 08 Kjellrun og Stig Arild Myhre (Gamle Storgt. 23), Mener utbygging av 10 leiligheter bryter med eksisterende eneboligbebyggelse i området, og følgelig er ødeleggende for Veitas særpreg som Øras stolthet med tanke på et gammelt og særpreget bomiljø. Området er som kjent vernet blant annet med bakgrunn i dette. Primært ønske: At området bygges ut med maks to eneboliger, i samsvar med manges ønske om flere eneboliger i sentrum og det syn media har formidlet at politikerne har i fbm. utbygging av arealer på Nestvold. Utbygging av leiligheter på Øra er for dominerende og bør begrenses både i omfang og plassering. Om det er vanskelig å følge det primære ønsket har de følgende kommentarer/forslag: * Bebyggelse: Utformingen av bygget er etter vår mening uheldig ved at fasaden på 35 m vil virke svært dominerende og skjemmende for området. Vi foreslår derfor å forskyve hver enkelt seksjon slik at det ikke blir en sammenhengende fasade. I fbm. utbygging av Brygga 13 ble det stilt strenge estetiske krav fra kommunen, som førte til at vår nabo måtte forandre hele tilbygget for å få byggetillatelse. Vi forventer at de samme krav blir stilt for Brygga 15. * Gesims/mønehøyde: Foreslått gesims/mønehøyde må uavhengig av en evt. justering av krav til gulvhøyde opprettholdes. Gesims/mønehøyde er som nevnt i tråd med kommunedelplan og vi forutsetter også at den samsvarer med øvrige hus i område (Brygga). En eventuell endring av dette vil være svært negativt for området. * Møneretning: Krever møneretning øst-vest, jfr. administrasjonens vurdering, da dette stemmer med øvrig bebyggelse og gir naboene bedre mulighet for utsikt til elva. * Svalgang: Om ikke vårt ønske om forskyvning tas til følge vil vi som nærmeste nabo kreve at svalgangen som vender direkte mot vår bolig begrenses til et minimum. Ved å redusere antallet leiligheter, i tråd med foregående punkt, vil også svalgangens dominerende preg reduseres. * Utsikt: Har et sterkt og inderlig ønske om å få beholde mest mulig av den fantastiske utsikten over Verdalselva. Foreslår derfor at bebyggelse på nordre del av tomta (garasjer og miljøtorg) begrenses både i høyde og omfang - at miljøtorg flyttes vest for det andre og sørlige garasjebygg og at nordlig garasjebygg flyttes i vestlig retning. En reduksjon av antall leiligheter vil også bidra meget positivt til at vår trivsel og vårt gode bomiljø til en viss grad opprettholdes. Minner om at kommunen gjennom sin Bolystpris er tydelig og positivt opptatt av bomiljø og trivsel. Regner derfor med at dette er forhold som politikerne også holder fram i forkant av en utbygging. * Adkomst: Adkomst fra eksisterende kommunal veg krever, etter vår oppfatning og erfaring, en utstrakt forbedring av vegnettet og en strammere regulering av trafikkforholdene. Ber om fast dekke pga. allerede sjenerende støvplage. Side 32 av 41

33 Den allerede vanskelige trafikksituasjon vil ved foreslått utbygging forverres, spesielt for myke trafikanter, om ikke noe gjøres. Det pekes på 3 farlige steder: - Krysset Nordgata - Gamle Storgate er svært uoversiktlig og uryddig. Bl.a. er det ikke fortau for de som skal til/fra Moeparken. Dette utgjør en betydelig trafikk av myke trafikanter da vegen er naturlig adkomst til Elvepromenaden. - Krysset Gamle Storgate - Smedveita - Brygga (ved Verdal Vask og Renseri) frykter at økt trafikk kan medføre ulykker. Krysset er uoversiktlig fra alle retninger og det er vanskelig for gående å krysse veien for å komme til Elvepromenaden. - Krysset ved Elvepromenaden er farlig, da en på Elvepromenaden må forholde seg til mange myke trafikanter. - Framkommelighet for utrykningskjøretøy: Hensetting av biler langs Gamle Storgate kan hindre utrykning. Dette er riktignok ikke langs adkomstvei til foreslått utbygging, men det fryktes at dette forverres ved en betydelig trafikkøkning. Konklusjon: Krever en betydelig oppjustering av vegen og en grundig gjennomgang og regulering av trafikkforholdene i området. Det orienteres om at Stiklestad Eiendom tidlig hadde en positiv holdning til sine naboer, men at naboene siden ikke har hørt noe fra dem. Håper politikerne er sitt ansvar bevisst og tar hensyn til ønsker/kommentarer fra beboerne i Veita. Kommentar: Gesims- og mønehøyde måles i meter, fra gjennomsnittlig planert terreng (ikke dagens terreng). Flere forhold vedrørende bebyggelsen er besvart i vår kommentar til fylkeskommunen. Svalgang: Foreslått bygg er langt, og ved første gangs behandling sa vi at en burde vurdere å begrense svalgangen noe i endene. Praktiske hensyn og universell utforming påvirker svalgangens lengde. Vedlagte illustrasjon viser at det kan gjøres tiltak for å gjøre svalgangen mindre sjenerende/dominerende. Det planlegges også en del boder foran svalgangen. Utsikt: Evt. flytting av miljøtorget til HC-plassen anses uheldig for den nærmeste boligens uteareal. Parkeringsarealene er forøvrig så knappe at det ikke lar seg gjøre å flytte nordre garasjerekke noe særlig vestover. Adkomst: Se vår kommentar til Trafikksikkerhetsutvalget. 09 Margit Mevassvik og Ståle Sellæg (Brygga 13), Generelt: Minner om de meget strenge estetiske krav som ble stilt i fbm. påbygg i Brygga 13. Det ble understreket at disse krav var ufravikelige betingelser for bygging i dette - av kommunen omtalt som - særpregede området. Vi har forventninger om at denne linje nå følges opp ved den videre utbyggingen i vårt nærområde. Sett i lys av overnevnte krav er det fremlagte planforslag etter vår vurdering, ikke innenfor de omtalte retningslinjer slik vi oppfattet de under våre møter med enhetsleder Holand. Bebyggelsen: Gesims-/mønehøyde, møneretning og terreng bør følge den eksisterende bebyggelsen langs elva. Byggets enorme volum/fasade vil skille seg negativt ut i fht. den omkringliggende bebyggelse. Et alternativ vil være å trappe/forskyve hvert bygg, Side 33 av 41

34 for å redusere den enorme fasaden, følge estetiske retningslinjer, slippe uønsket svalgang og samtidig opprettholdt livsløpsstandarden. Avstanden 8 m mellom bygget/boder og annen bebyggelse bør opprettholdes. Utvendige terrasse bør flyttes til det motsatte hjørne av leiligheten og trekkes inn som de andre byggene. Dette for å hindre innsyn til både vårt og de øvrige boligenes uteområde. Forventer gjerde mellom vår tomt og Brygga 15, som fysisk skille og som skjerming for innsyn. Lekeplass: Lite tilfreds med at lekeplassen legges kun 2 m fra vår utvendige terrasse/ sittegruppe. Vi ønsker ikke å ta stilling til plasseringen av lekeplassen før vi mottar nærmere informasjon om utforming og innhold. Veg: Har skrevet under på et rundskriv om den dårlige vegen. For vår del vil biltrafikken øke betydelig i fht. det vi har i dag. Støy og trafikksikkerhet må vurderes nærmere av kommunen. Kommentar: Flere forhold vedrørende bebyggelsen er besvart i vår kommentar til fylkeskommunen. Terrasse/veranda anses hensiktsmessig plassert i fht. å oppnå gode solforhold, og avstanden fra nabogrense må anses som tilstrekkelig (mellomliggende lekeplass er ca. 8 m på det bredeste). Evt. gjerde avklares ikke i reguleringsplanen. Lekeplass: Foreslått lokalisering av lekeplass vil bli juridisk bindende. Området rundt bebyggelsen vil også kunne benyttes til lek og uteopphold. Vegforhold: Se vår kommentar til Trafikksikkerhetsutvalget. 10 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen og Miljøvernavdelingen har ingen merknader. Kommunal- og administrasjonsavdelingen: Når et gjelder forslag til bestemmelser 2.4 tilrår vi at andre setning tas ut. Etter vår oppfatning er den ikke klar og entydig, og den kan dessuten oppfattes som en unntaksbestemmelse hvor det er pb1. kap. 19 som skal anvendes. Fylkesmannen har fått ettersendt en ROS-analyse som viser en helhetlig vurdering med avbøtende tiltak knyttet til de forhold som kan være av betydning i det aktuelle området. Vi mener dette er tilfredsstillende i forhold til de kriterier som gjelder for en ROS analyse. Kommentar: Ved høring lød 2.4 i bestemmelsene slik: All bebyggelse skal plasseres slik de er vist på planen. Mindre tilpasninger kan aksepteres innenfor rammen av disse bestemmelsene ved godkjenning av søknad om tiltak. Siste setning er tatt ut jfr. fylkesmannens råd. Planen viser omriss av planlagt bebyggelse som juridisk bindende. Vi forstår dette som at bebyggelsen skal plasseres Side 34 av 41

35 som vist i planen, men at størrelsen/bebygd areal likevel kan avvike noe innenfor tillatt utnyttingsgrad og byggegrenser. 11 Stiklestad Eiendom as (tiltakshaver), kommentar til merknader Når det gjelder innspill fra Trafikksikkerhetsutvalget stiller utbygger seg positiv til å bli med på en andel for oppgradering av trafikksikkerhetstiltak i Brygga. Forslag fra administrasjonen imøteses. Utbygger er også positiv til vannbåren varme. Råd fra fylkeskommunen, om å justere møneretning og redusere prosjektet med to boenheter, er besvart med motargumenter. Noen enkle råd er imøtekommet gjennom revidert plankart. Innspill fra beboere i området er besvart gjennom svar til Trafikksikkerhetsutvalg og fylkeskommunen. Se vedlagte brev for utfyllende informasjon. Kommentar: Se vår kommentar til fylkeskommunen. 12 NTE Nett AS, Generelt bør evt. nettstasjon og strømforsyningsanlegg vurderes tidlig i planprosessen. Ingen merknader til planen. Forutsetter at NTEs nettstasjon Smedveita med kabelanlegg ikke kommer i konflikt med arealutnyttelsen. Nettstasjonen med kabelanlegg er ikke så langt vi kan se tatt med i kart eller planbeskrivelsen. Kommentar: Innspillet er oversendt tiltakshaver, som har gjort oss oppmerksom på at kartet viser nettstasjonen Smedveita på en eiendom øst for planområdet. Endring av plandokumentene etter høring/offentlig ettersyn I samråd med tiltakshaver er det etter høring gjort følgende endringer i plandokumentene: Planbeskrivelsen: Kap. 8 er oppdatert med en mer utfyllende ROS-analyse. Plankartet: Lekeplass er tilføyd tegnforklaringen og byggegrense er lagt inn langs gang- og sykkelveg, jfr. råd fra fylkeskommunen. Heishus og veranda er justert. Bestemmelsene: 2.4 andre setning er tatt ut, jfr. råd fra fylkesmannen. I 2.5 er det tilføyd at møneretning på Hus A, boligen, skal være i øst-vestlig retning, i tråd med planen. Vurdering: Eventuell forurensning Ved første gangs behandling forutsatte vi at innspillet fra kommunelegen ble vurdert nærmere av forslagsstiller. Ved forespørsel til kommunelegen ble vi bedt om å undersøke tidligere bruk av området. Ifølge Rådmannen har området vært deponi for grusmasser fra elva, for videre utkjøring. Kommunelegen har blitt konsultert angående evt. behov for jordprøver. Da det i dette tilfelle dreier seg om grus fra elveleie, ble det vurdert at jordprøver var unødvendige selv om det skal bygges leikeplass/sandkasser o.l. Side 35 av 41

36 Vannbåren varme Ved første gangs behandling forutsatte Plan- og utviklingskomiteens at det legges opp til vannbåren varme. Ifølge plan- og bygningslovens 12-7 nr. 8 kan det gis bestemmelser om krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf Sistnevnte paragraf er ikke satt i kraft ennå, men gjelder fjernvarme. Fylkesmannen har bekreftet at hjemmelen for å kreve vannbåren varme er relatert til fjernvarme. Videre at konsesjon må være på plass før bestemmelser om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme kan vedtas. Innholdet i kommunens klima- og energiplan endrer ikke på overnevnte. Vi begrenser oss derfor til å anmode om vannbåren varme. Konklusjon Generelt forslag fra flere beboere i området om å begrense bebyggelsen er ikke imøtekommet. Det samme gjelder spesielle ønsker fra de to nærmeste naboene. På bakgrunn av høringsuttalelse fra beboere i området forutsettes det imidlertid at adkomstvegen Brygga asfalteres i forbindelse med gjennomføring av planen. Utbygger har sagt seg villig til å bidra økonomisk til dette. Belysning er også diskutert. Vi er noe betenkt mht. om planen følger godt nok opp kommunedelplanens føring om at nye bygninger blant annet skal utføres med bygningsformer og volum som er tilpasset omgivelsene. Vi skulle gjerne sett at rådene fra fylkeskommunen, om å justere møneretning parallelt med møneretningen på eksisterende bebyggelse videre sørover samt å ta ut to boenheter, gjerne fordelt på to bygg med noe avstand imellom, var utarbeidet som et alternativ før det tas stilling til planen. Utbygger ønsker ikke å utarbeide et slikt alternativ. Plan- og utviklingskomiteen bes derfor ta stilling til om det skal kreves framlagt slik alternativ planløsning, som grunnlag for å vurdere den totalt beste løsning for området. I henhold til vedtatt klima- og energiplan for Verdal kommune anmodes det om at det legges opp til vannbåren varme. Da vi er noe i tvil legges planforslaget fram med alternative tilrådninger. Side 36 av 41

37 Verdal kommune Sakspapir Vilkår for tildeling av skjenkebevilling/utvidelse av skjenkeareal ved offentlig dans e.l. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /10 Verdal kommunestyre /10 Saksprotokoll i Verdal formannskap BEHANDLING: Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling vedtatt med 6 mot 1 stemme. INNSTILLING: Det innføres følgende vilkår for tildeling av skjenkebevilling/utvidelse av skjenkeareal ved offentlig dans eller lignende for inneværende bevillingsperiode: Aldersgrense for å komme inn på offentlig dans eller lignende med skjenkebevilling skal være minimum 16 år. Rådmannens innstilling: Det innføres følgende vilkår for tildeling av skjenkebevilling/utvidelse av skjenkeareal ved offentlig dans eller lignende for inneværende bevillingsperiode: Aldersgrense for å komme inn på offentlig dans eller lignende med skjenkebevilling skal være minimum 16 år. Vedlegg: Samlet saksframstilling av kommunestyresak nr. 24/10. Side 37 av 41

38 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Temaplan Ruspolitisk plan Saksopplysninger: Ruspolitisk plan ble vedtatt i Verdal kommunestyre i sak nr. 24/10 med følgende endring: - Aldersgrense for å komme inn på offentlige fester/folkeparken skal være 16 år. I planens pkt er rådmannen ansvarlig for å sette opp aldersgrense for offentlige fester og at dette arbeidet skal skje før I planens beskrivelse av dette punktet står bl.a. følgende: Aldersgrense ved offentlige fester. Politivedtektene i Verdal endres, slik at det blir 16 års aldersgrense ved offentlige fester hvor det serveres alkohol. Rådmannen får ansvar for å følge opp dette innen Ved behandling av saken ser en at det vil være i strid med Politiloven å innføre en høyere aldersgrense enn 15 år på offentlige fester i Politivedtekten, men at kommunestyrets vedtak kan gjennomføres ved innføring av vilkår i henhold til alkohollovens 4-3. Vilkårsadgangen etter alkoholloven er i samsvar med vilkårsadgangen som følger av den alminnelige forvaltningsretten. For at vilkåret skal være lovlig, må det ha saklig sammenheng med den bevillingen som gis, for eksempel fremme alkohollovens formål, lette kontrollen eller avverge skadevirkningene ved skjenking av alkoholholdig drikk. Å fastsette dette vilkåret nå i løpet av bevillingsperioden vil ikke være en endring til skade for bevillingshavere som allerede har bevilling, da dette gjelder søknader som kommer inn ved behov i hele bevillingsperioden, jfr. Alkohollovens Dette er nye vedtak som fattes bl.a. om utvidelse av skjenkeareal ved enkeltanledning bl.a. ved arrangement i folkeparken, eller en gammeldansfest i et samfunnshus. Rådmann vil ut i fra dette innstille på at kommunestyret vedtar vilkår for tildeling av skjenkebevilling/utvidelse av skjenkeareal ved offentlig dans eller lignende. Side 38 av 41

39 Verdal kommune Sakspapir Kjell H. Karlsson - søknad om fritak fra kommunale verv for resten av valgperioden Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås line.ertsaas@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /10 Verdal kommunestyre /10 Saksprotokoll i Verdal formannskap BEHANDLING: FRP vil fremme forslag på nye representanter til pkt. 3, 4 og 5 i kommunestyrets møte. Det ble votert punktvis over rådmannens forslag til innstilling med følgende resultat: Pkt. 1 enstemmig vedtatt. Pkt. 2 enstemmig vedtatt. Pkt. 3, 4 og 5 forslag kommer i kommunestyrets møte enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Kommunestyret imøtekommer søknaden fra Kjell Hilmar Karlsson om fritak fra kommunale verv for resten av inneværende valgperiode. 2. Robert Eriksson rykker inn som fast medlem i kommunestyret for Fremskrittspartiet for resten av inneværende valgperiode. 3. Nytt medlem i driftskomiteen for FRP/H/KRF for resten av valgperioden: 4. Ny 2. vara i formannskapet/administrasjonsutvalget/valgstyret for FRP/H/KRF for resten av valgperioden: 5. Personlig varamedlem i klageorgan for resten av valgperioden: Side 39 av 41