Norges Offisielle Statistikk, rekke X.

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt Nr Kriminalstatistikk 1943 og (Statistique de la crirninalité.) 123. StatistiskØkonomisk oversikt over året (Apergu de la situation économique.) 124. Norges handel (Commerce.) 125. Norges fiskerier (Grandes peches maritimes.) 126. Norges private aksjebanker og sparebanker (Statistique des ban ques privées par actions et des caisses d'épargne.) 127. Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) 128. ArbeidslØnninger (Salaires des ouvriers.) 129. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 130. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 131. Norges postverk (Statistique postale.) 132. Stortingsvalget (Elections en 1945 pour le.storting..) 133. Kommunevalgene (Elections en 1945 pour les conseils communaux et munici paux.) 134. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 135. Norges industri (Statistique industrielle.) 136. Private funksjonærers lonningsforhold i juli (Traitements des fonctionnaires privés.) 137. Skattestatistikken (Répartition d'impfits.) 138. Meieribruket i Norge (L'industrie laitiére de la Norvége.) 139. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v (Dette etc. des communes.) 140. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) 141. Norges jernbaner 1941/421944/45. (Chemins de fer norvégiens.) 142. Skolestatistikk (Instruction publique.) Rekke X. Trykt Nr StatistiskØkonomisk oversikt over året (Apercu de la situation économique.) 144. Norges Brannkasse (Statistique de Foffice national d'assurance contre l'incendie.) 145. Alkoholstatistikk (Statistique de l'alcool.) 146. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 147. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 148. Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 149. Norges handel (Commerce.) 150. Norges fiskerier (Grandes péches maritimes.) 151. Pelsdyrtellingen i Norge (Elevage d'animaux d fourrure.) 152. Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) 153. Meieribruket i Norge (L'industrie laitiére de la Norvége.) 154. Norges industri (Statistique industrielle.) Syketrygden (Assurancemaladie nationale.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X. 188 KOMMUNENES GJELD OG KONTANTBEHOLDNING M.V. PR. 30. JUNI 1948 Municipal Dept and Cash Balance etc. UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1949

4 IN Side Oversikt 66 7 I, Kommunenes gjeld 7 1. en Forvaltningsgjelden Garantiansvarene II. Kommunenes kontantbeholdning og beholdning rer av verdipapi J III, Skatterestansene IV. Kommunenes samlede finansielle stilling Tabelle r: Tabell 1. Herredskommunenes gjeld og kon tantbeholdninfr pr. 50. j uni , Bykommunenes gjeld ogkontantbeholdning pr.'j0.juni Felleskommunale elektrisitetsverkers jeld gog kontantbeholdfling m.. Pr. 30. juni $66MOI* v Fylkeskommunenes og kontantb eholdnin7,qj ID. pr 30 j uni CONTENT S. Pages Survey 7 I. Municipal debt Loans Outstanding debt Munici pal guarantees Micipal un cash balance ies and 4 investment in securit III. Tax arrears IV. General financial position of municipalities Table s: Table No, 1. Debt of Rural District Councils and cash bala nce etc. on June, SO ***** !I 2. Debt of Town Councils and cash balance etc, on June, Debt of intermunici pal Electricity Plants and cash balance etc. on June, o44,11, 4,4, m...e ,1664, Debt of County Councils and cash balance etc, on June,

5 F 0 R 0 R D. likhet med tidligere år har Statistisk Sentralbyrå også i 1948 foretatt en telling av kommunenes gjeld m.v. pr, 30, juni s.å. Samtidig er det foretatt en telling av kommunenes kontantbeholdning og beholdning av verdipapirer pr. 30. juni Tidligere har Byrået foretatt tellinger av beholdninger 30, juni i Arene 1940, 1944 og 1945, men disse tellinger har ikke vart fullstendige idet de bare har omfattet disponible midler, og utførlige resultater av disse tellinger er ikke offentliggjort i noen av Byråets publikasjoner. Tellingen av beholdningene pr. 30. juni 1946 var den første fullstendige telling i sitt slag som er foretatt her i landet. For 1947 og 1948 er tellingene foretatt på, tilsvarende mate som for Siden 1937 har gjeldsstatistikken inert trykt i en egen publikasjon "Kommunenes gjeld m,v,", Fra op. med 1946 er denne utvidd til også å omfatte resultatene av tellingen av kontantbeholdninger og beholdninger av verdipapirer, og publikasjonens navn er samtidig forandret til "Kommunenes gjeld og kontantbeholdning n.v,". Ved statistmens avslutning var det 1 kommune som ikke hadde sendt inn oppgave, For denne er brukt oppgaven pr. 30. juni Oslo i juni Petter Jakob Bjerve. A. Mitsem,

6 Rettelse: På tabellen side 7 i rubrikken for 1947 skal det på 2. linje stå : 2) 75324, og på 3. linje 2) Som note på samme side skal stå : 2) Aker kommunes gjeld er regnet med under bykommunenes gjeld på grunn av sammenlikningen med oppgavene for 1948, der tallene for Oslo også omfatter tallene for det tidligere Aker herred.

7 OVERSIK T. I. KOMMUNENES GJELD. 1.Lånegje1de n. en pr. 30. juni 1948 sammenliknet med de tre foregående Arene vil ses av folgende tabell (tabell A): Tabell A. Kommunenes lånegjeld Stigning 4., fall f i budsjettåret 1947/ kr kr kr kr kr. Pst Herav: Herredskomm Bykomm Fylkeskomm Fellesk.elektr.verk Tallene er rettet. Den samlede lånegjeld pr. 30. juni 1948 var altså mill.kr. mot mill.kr, i 1947, en stigning pi 82.5 mill.kr., mot 70.2 mill.kr, i foregående budsjettår. I 1926 da kommunenes lånegjeld var pi det høyeste var den mill.kr. Siden er den gått ned hvert år helt til 1945, dels ved avbetaling, dels ved nedskrivning etter kapitalakkorder. Hele nedgangen fra 1926 til 1945 var mill.kr. En stor del av denne gjeldsnedgangen fant sted i krigsårene. Pr. 30. juni 1940 var således kommunenes lånegjeld 1172 mill.kr. Dette vil si at gjelden fra 1926 til 1940 gin ned med og fra 1940 til 1945 med mill.kr. Denne gjeldsreduksjon under krigen henger sammen Ind kommunenes økte skatteinntekter og mangle/10e anledning til nybygg og vedlikehold av veier, bygninger osv. Etter hvert som den kommunale bygge og anleggsvirksomheten kommer i gang, må en imidlertid regne med stigning i gjelden. Og som for nevnt er det allerede stigning i de tre etterkrigsårene. Fra og med 1947 er gjeld til de kommunale pensjonskasser regnet med i statistikken. På tabellen ovenfor er oppgavene for 1946 rettet i samsvar med dette, men ikke oppgavene for 1945.

8 8 Hvordan stigning og fal 1 ilånegjeldenibudsjettåret fordeler seg på de ymse grupper av kommuner og felleskommunale elektrisitetsverk ses av følgende sammenstilling (tabell B): Tabell B. Stigning og fall i lånegjelden i Stigning Fall Antall BelOp Antall Eeløp Netto (stign. 4. fall :) 1000 r r r. Herredskommuner Bykommuner Fylkeskommuner Felleskomm elektr. verk Tilsammen , Bruttostigningen i lgnegjelden er altså 96.5 mill.kr, fordelt på 186 kommuner og felleskommunale elektrisitetsverk, På den annen side er lanegjeiden uforandret i 369 og gått ned i 241 kommuner og felleskommunale elektrisitetsverk med 14.2 mill.kr., slik at nettostigningen i den samlede kommunale lånegjeld blir 82.3 mill.hr. Ekstraordimre avdrag (dvs, avdrag utover det som er kontraktsmessig fastsatt) utgjorde i mill.kr. mot 23.2 mill.kr. i Av nettostigningen i lånegjelden faller det største beløp på Oslo (inkl. Aker) med 11.7 mill.hr. Av andre kommuner red nettostigning i gjelden kan nevnes Trondheim med 8.1 mill.kr. og Bergen med 4.5 mill.kr. Kommunenes nye låneopptak i 1947/48 utgjorde 184 mill.kr. Herav faller 128 mill.kr, på bykommunene, 28 mill.kr, pg herredskommunene, 10 mill.kr, på fylkeskommlnene og 18 mill.kr, på de felleskommunale elektrisitetsverh. Oslo hadde det største låneopptak med 73 mill.kr., dernest homer Bergen med 18 mill.kr, I det hele fordeler de nye lånene seg på 189 kommuner og felleskommunale elektrisitetsverk. I landkommunene var elektrisitetsvesenet det viktigste formålet med de nye låneopptakene. I byene kan det ofte ikke spesifiseres hvor meget av de nye lånene gjelder de forskjellige formålene, fordi lenene tas opp til et lånefond. Pr. 50. juni 1948 var Norges Kommunalbanks samlede utlån til kommunene 231 mill.kr. Dette er 69 mill.kr, mindre enn pr. 30, juni Av andre långivere kan nevnes Staten med 26.7 mill.kr., Statens Pensjonskasse 32.2 mill.kr., Rikstrygdeverket 7,5 mill.kr. og Opplysningsvesenets Fond 1.8 mill.kr. Av kommunenes samlede lånegjeld var mill.kr. eller 16.0 pst, opptatt utenlands. Disse lån er fort opp i tabellene overensstemmende med vedkommende kommuners oppgaver. (Se tabell C).

9 Tabell C. Kommunenes utenlandske gjeld p r. 30. j uni Oslo Bergen... Akershus fylke Norges Kom. bank Pund 1000 kr. Opptatt i Dollar Sveitser Svenske Floriner frc. kr kr kr. i kr kr ' ' Tilsammen Herav kr tidligere oppgitt i floriner. Tils kr Bede landkommuner og bykommuner har deli de felleskommu nale elektrisitetsverk. Fordeler en disses lånegjeld på de respektive landkomrunene op. bykommunene, får en følgende forde ling av kommunenes samlede lånevjeld p r, 30, j uni Se tab. D. Tabell D. Kommunenes 1 6negjeld p r j uni Fylkesvise oppgave r. Herredsog bykomm. Fylkeskomm. Felleskomm. elektr. verk I alt Samlet lånegjeld pr. inn_ bygger Av lånegj. vedk. elektr. vesenet 1000 kr kr kr kr. kr. 10(0 kr. I. Landkommuner. 1. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland SognogFjordane Møre og Romsdal SOrTrøndelag NordTr16ndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen II. Bykommuner I alt

10 10 Som en vil se er garantiansvaret for de felleskommunale elektrisitetsverkenes gjeld i denne oversikten tatt med i oppgaven over kommunenes sarlede gjeld. Av kommunenes nåværende gjeld er mill kr, brukt til elektrisitetsvesenet, bygging av kraftverk og ledningsnett m.v. De tilsvarende tall for 1947 og 1946 var mill.kr. og mill.kr mill.kr, av gjelden er brukt til havnehassene. Fordelingen på de forskjellige byers havnekasser framgår av tabell 2, kolonne 6, i tabellverket. 2. Forvaltningsgjelden, Kommunenes forvaltningsgjeld består i: 1) Restanser til fylkeskommunen på fylkesskatt m.v, og på distriktstilskudd til vei og jernbanebygging. 2)Annen forvaltningsgjeld som restanser til Rikstrygdeverket på premier for fiskertrygd og industriarbeidertrygd, manglende premiereserve til kommunale pensjonskasser, restanser til sykehus, pleiehjem 0.1, restanser på refusjonskrav fra kommuner for fattighjelp og restanser på lønninger til lærere, prester og andre tjenestemenn, varegjeld osv. Oppgavene over forvaltningsgjelden til fylkeskommunene er som regel fort opp etter spesielle oppgaver fra fylkene. Oppgavene over forvaltningsgjelden ellers er de tall som primærkommunene selv har fort opp. Den samlede forvaltningsgjeld pr. 30. juni 1948 utgjør 68.3 mill.kr. mot 56.5 mill.kr, forrige år. Av denne gjelden faller 14.3 mill.kr, på herredskommunene, 43.3 mill.kr, på byene, 8.0 mill.kr, på fylkeskommunene og 2.7 mill.kr, på felleskommunale elektrisitetsverk. Av den samlede forvaltningsgjeld på 68.3 mill.kr, utgjør manglende premiereserver til den kommunale pensjonskasse 39.9 mill.kr. Denne gjeld er først fra 1946 tatt red i tabellavdelingen i statistikken. Pr. 30. juni 1948 var den ranglende premiereserve som nevnt 39.9 mill, kr, og er uforandret fra foregående Ar. Av resten av forvaltningsgjelden utgjør herredenes restanser til fylket 1.7 mill.kr., hvorav 1.0 mill.kr, er restanser på fylkesskatten. Kommunenes samlede gjeld lånegjeld og forvaltningsgjeld tilsammen utgjorde pr. 30. juni mill.kr. mot will.kr. pr. 30. juni I kommunenes samlede gjeld var det m.a.o. en stigning på 94.2 mill kr, 3. Garantiansvaren e. Kommunenes samlede garantiansvar var pr. 30. juni mill, kr, hvorav overfor Småbruk (Arbeiderbruk) og Boligbanken mill.kr, og overfor Husbanken mill.kr. Pr. 30. juni 1947 utgjorde de kommunale garantiansvar mill. kr. Det siste året har det altså vært en stigning på 87.6 mill.kr. Garantiansvarene overfor Husbanken er steget fra 51.8 mill.kr. pr. 30/ til mill.kr. pr. 30/

11 Kommunenes garantiansvar for kommunale og felleskommunale elektrisitetsverk er ikke tatt med i denne oppgaven. Byrået har alltid regnet disse garantiansvar som ren kommunegjeld og fort der opp sammen med kommunenes øvrige gjeld. De tall som i tabellverket viser garantiansvaret overfor Småbruk (Arbeiderbruk) og Boligbanken og overfor Husbanken er fort opp etter oppgaver fra de nevnte banker. Oppgavene over de andre garantiansvar er fort opp etter kommunenes egne oppgaver, II. KOMMUNTENES KONTANTBH1OLDNING OG BEHOLDNING AV VERDIPAPIRER. Som nevnt i forordet var det i 1946 første gang at tellingen av kommunenes kontantbeholdning og beholdning av verdipapirer var ful lste n d i g. Ved de tellinger som har wert foretatt tidligere, har en nemlig holdt utenfor alle ikke disponible midler og senere år omfatter derimot tellingen alle bade disponible og ikke disponible midler som kassabeholdninger, bankinnskudd og verdipapirer. Tellingen omfatter som for gjelden både kommunekassen og bedrifter red scerregnskap. Tabell E. Rommunenes kontantbeholdning og beholdning av verdipapirer p r, 30. j uni I kasse g p å l'ostgiro Kontantbeholdning Bank_ innskudd Til_ sammen Verdipapirer PAlydende.4,.,_ verdi Peholdn. l 1000 kr kr kr kr kr kr. I. Herredskomm. Pstfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland SognogFjordan More og Romsdal SørTrøndelag. i I NordTrendelag i Nordland li Troms Finnmark I alt II. Bykommuner III Fylkeskommune IV. Felleskomm. elektr. verk Riket Verdipapirene inngår her med borsverdien.

12 IC) Tabell E viser et sammendrag av kontantbeholdningen og beholdningen av verdipapirer for herredskommunene fylkesvis og for bykommunene, fylkeskommunene og felleskommunale elektrisitetsverk. Denne samlede beholdning av kontanter og verdipapirer utgjør pr. 30. juni mill.kr. Som nevnt i forordet er ikke dette resultat direkte sammenliknbart med resultatet av tilsvarende tellinger for I forhold til 1947 er det den forskjell at pantobligasjoner ikke inngår i beholdningen av verdipapirer i tellingen Ser en bort fra disse i 1947, viser den samlede beholdning av kontanter og verdipapirer en stigning på ca. 100 mill, kr. i budsjettåret 1947/48. Kassabeholdning og tilgodehavende postgiro er i tabellene slått sammen og utgjør for hele riket 29.8 mill.kr. Av dette er 25.2 mill.kr, kassabeholdning og 4.6 mill.kr. tilgodehavende på postgiro. Av bankinnskuddene på tilsammen mill.kr. er 8.6 mill.kr, innskudd i Norges Bank, mill.kr, innskudd i aksje og sparebanker på anfordring og mill.kr, innskudd på sparevilkår eller tid. For å bringe pi det rene hvor mye av kontantbeholdningen som var bundet, ble det på skjemaene spurt om hvor nye som er a) forhåndstruhket skatt, b) fondsavsettinger som står inne på særskilte bankkonti og c) avsettinger til betaling av forfalt gjeld. Det viste seg at 30.2 mill kr, er forhåndstrukket skatt, 328,1 mill.kr, fondsavsettinger og 9.7 mill.kr, avsettinger til betaling av forfalt gjeld. Tilsammen blir dette mill.kr. av en kontantbeholdning på mill kr, Kommunenes beholdninger av verdipapirer er oppgitt ti) 78.0 mill, kr, etter pålydende verdi og 74.2 mill.kr, etter børsverdi eller antatt verdi. Av dette utgjør ihendehaverobligasjoner hele 52.1 mill.kr, etter pålydende verdi og 52.2 mill.kr, etter borsverdi eller antatt verdi. Resten av beholdningene er aksjer med 25.9 mill.kr, etter pålydende og 22.0 mill.kr, etter børsverdi eller antatt verdi. Hvor mye av kommunenes sarlede beholdninger som tilhører ymse fond eller er avsettinger, er vist i nedenstående tabell (tabell F). Her må en imidlertid bemerke at "Andre fond" (rubr. 5) bare omfatter fonds og avsettinger til bestemte formål, altså ikke f.eks, skatteavskrivningsfizind, driftsfond, kapitalfond 0.1. I "Andre fond" inngår også ubrukte bevilgninger som er aysatt på særskilte bankkonti. Tabell F. Rommunenes fond og avsettinger p r. 30. juni He resp, rådhusfond Skolebyggfond Veifond Skattereguleringsfond Andre fond I alt 1000 kr kr kr kr kr kr. Herredskommuner (ommuner Fylkeskommuner Felleskom. elektr.verk _ I alt

13 13 III, SKATTERESTANSENE. Skatterestansene til primmrkommunene utgjorde pr. 30. juni mill.kr., hvorav for skatteåret mill.kr. Herav faller på herredene henholdsvis og 62.8 will.kr, og på byene og 56.0 mill.kr. I forhold til de utliknede beløp er skatterestansene større i herredskommunene enn i bykommunene. Til sammenlikning anføres at de samlede skatterestanser pr. 30. juni 1947 utgjorde mill.kr. Arets skatterestanser beregnet i prosenter av de skatter som var utliknet for året utgjorde for budsjettårene 1940/ /48 henholdsvis 18.6, 16.5, 17.1, 13.5, 14.6, 19.6, 17.2 og 15.4 pst. Fylkeskommunenes skatterestanser var pr. 30. juni mill. hr., hvorav 1.0 mill.kr, var restanser på repartisjonsskatten og 0.4 mill, kr, restanser på eiendomsskatten til fylket. I tabellavdelingen er oppgavene over de enkelte herredskommuners restanser på repartisjonsskatten til fylket fort opp under forvaltningsgjelden (kol. 6). Som restanser på fylkesskatt er her bare fort opp den skatten SOF var forfalt til betaling pr. 30. juni IV. KOMMUNENES SAMLEDE FINANSIELLE STILLING. Sou det framgår av denne oversikt er kommunenes lånegjeld gått opp med ca. 82 mill.kr. i Samtidig er beholdningen av kontanter (herunder bankinnskudd) og verdipanirer gått opp med ca. 100 mill kr, Tilsammen utgjorde dette en nettoøking av beholdningene i (dvs. beholdninger i lånegjeld) på ca. 18 mill.kr. Dette gir imidlertid ikke noe fullstendig uttrykk for endringen i kommunenes finánsielle stilling, idet en ikke har oppgaver over utestående fordringer, og en har derfor her heller ikke tatt med den tilsvarende passivapost forvaltningsgjelden. Men tallet vil likevel gi et ganske pålitelig uttrykk for den finansielle utviklingen i kommunen. Til sammenlikning kan nevnes at i de 5 årene gikk kommunenes gjeld ned red hele 445 mill.kr, pens beholdningene (Ate med anslagsvis 400 mill.kr. Tilsammen blir dette en nettoøkning av beholdningene på ca. 850 eller ca. 170 mill.kr, pr. år, mot 21 mill.hr. i 1945/46, en nettonedgang på 34 mill.kr. i 1946/47, og som nevnt en nettoøking i 1947/48 på ca. 18 mill.kr.

14 14 Nr. Tabell 1. Herredskommunenes gjeld og, Stgm+ fall, 'Ekstraord. avdrag på gjeld orad. i kol. 2) 7i *,T , 0 4., a AY låneg'elden Restanser vedk. til fylket eektisi..w. Forvaltningsgjeld Annen forvaltflingsgjeld Fonraltningsgjeld Sarnl.et gjeld _i_ p, (1 ' ) Garanti Småbruk (Arb.br.) Husbanken og Boligbanken A 1000 kr. 1 kn 1000 kn 1000 kr kr kn Riket Herreder 3) Byer 3) Fylkeskomm _ Fel1es.k.e.v _ ØSTFOLD 1 ilvaler Torsnes _ Borge M Varteig Skjeberg Berg _ Idd ' Aremark Øymark Rødenes Romskog... _ Trøgstad Spydeberg _ 14 Askim Eidsberg L6 Mysen Skiptvedt L8 Rakkestad.. T Degernes _ ao Tune ! 1 Rolvsøy Glemmen Krfterely _ ail Onsøy _ ! 3 26 RAde a6 Rygge _ 1 a7 VAler Hobo] _ : Fylket F ! 1) Ved beregninger av gjeld pr. innbig6er er brukt de foreløpige oppgaver over den hjemmekommunale elektrisitetsverk er ikke tatt med her, se tabell 3 side 58. 3) Det tidligere

15 kontantbeholdning m. v. pr. 30. juni forpliktelse0 Kontantbeholdning Verdipapirer Skatterestanser Netto til herredet 7 Beholdsinger Inntekts garanti forpl. og på beholdning (,,yen) Andre Garanti I ka me Bank I, Tilinne= BON (gr 11tt skattøre 1 forpl. postgiro skudd s''''' verdi verdi ( ) gjeld, Derav I lt for , 19,1 ) I kr. r 1000 kr kr. I kn I 1000 kn 1000 kn pg : _ i N III III V , III iv Iv _ IV IV : j III 9 ' :, II h II TV III VI IV V III IV TI V IV v V IV IT ,00 IV III III _ , "; herende folkemengde pr. 3. des ) Kommunenes arantiforpliktelser for de felles Aker herred, som fra 1/ er innlemmet i Oslo, er her tatt med under byer.

16 16 Tabell 1. Herredskommunenes gjeld og 1! Forvaltningsgjeld Garanti 1, 1 i i ' 1 Ok stra N. 0 Av låne Samlet rd ' Stign: 1 avdrag 7.14 Annen Forvalt Småbruk e 'elden g j eld Restanser.t.Tz E.. red, forvalt flings,i 4_ 8, (Arb.br.) Huslal' fall ' til fylket flings gjeld ' ' og Boligbanken p5" gjeld. banken (inkl. i cts &; elektrisitetsv* gjeld kol. 2) 4 1 " 1000 kr. kr kr kr kr kr. AKERSHUS' 1 Vestby KrAkstad Ski Is _ Frogn Nesodden... 5 i 5 1 s , OppegArd Barium Asker ( Sondre Holand 8 i Nordre Roland... _ Setskog Aurskog Blaker Serum _ Fet Ralingen Enebakk 237 i _ Lørenskog Skedsmo Lillestrøm _ Nittedal ,8 17, Gjerdrum.., Ullensaker Nes Eidsvoll 281 i Nannestad Hurdal Feiring 103 FYlket HEDMARK 1 Nes 416 f Ringsaker 1350 i Furnes Vang ) Ved teregningen av gjeld pr. innbygger er brukt de foreløpige oppgaver over den leskommunale elektrisitetsverk er ikke tatt med her, se tabell 2 side 58. 2) Manglende

17 , 17 kontantbeholdning m. v. pr. 30. juni I I 15 I I I forpliktelser 2 Kontantbeholdning Verdipapirer Skatterestanser Netto til herredet _Beholdflinger beholdning er (byn) Andre Garantiforpl. og på inn I kasse Bankn_ InntektsskattOre ( Bednin hol 1. Pålydende o garanti BO rs ger, la ne A;.' forpl. postgiro skudd sammen verdi (16+18) gjeld, verdi I alt Derav for 'gri. 19,1) gi NI' 1000 kr kr kr kr kr kr. pst. 4, IV IV Y V IV V V VI a Via II III IV IV IT IV v Y IV v V V v IV V II ' IV IV III III III III IV IV 4 hjemmehørende folkemengde pr. 3. des ) Kommunenes garantiforpliktelser for de felpremiereserve til den kommunale pensjonskassen. 2

18 1 18 Tabell 1. Herredskommunenes gjeld og Nr. 1 ' i ':, 11 It Forvaltningsgjeld Garanti 'i Ekstra Samlet I ord. na, ~, Av ildå'negjelden Annen 1 Forvaltforvalt I nings igiii_e,;`, (Arb.br.) I Hus. id SmäbrukI Stign.I I avdrag.r,. Restanser fall, Ipå gjeld c, :4,,:it:. ; til fylket flings I gjeld '' ' u) og Bolig I banken I (inkl. i 1 1,,; ` 1 4.,..,.7i gjeld 1 banken!, i kol. 2) i! 1000 kr. kn 1000 kr kr kr kr. 5 Leiten Romedal Stange 786 4, ' NordOdal SerOdal Eidskog Vinger Brandval Grue Hof Isnes _ Wier Elverum Trysil blot StorElvdal Sollia Ytre Rendal Ovre Rendal Fmgerdal Os Tolga _ Tunset Alvdal 4: Folldal Kvikne Fylket OPLAND 1 Dovre 10 5 _ Lesja.. _.. _ , Skjgk Lom YAO _ Heidal _ Sel _ NordFron ) Ved beregningen av gjeld pr. innbygger er brukt de foreløpige oppgaver over den leskommunale elektrisitetsverk er ikke tatt med her, se tabell 2 side 58. 3) Herav kr. gjeldsordning. 4) Gjelder kommuneskogene som inntil 1/ har vært disponert av Komph län opptatt i budsjettåret 1947/48. 6) En del herav er brukt til andre formål, men etter

19 19 kontantbeholdning m. v. pr. 30. juni forpliktelser 2 Andre garantiforpl. Garantiforpl. Kontantbeholdning I kasse og på postgiro Verdipapirer PAlydende verdi Netto Behold beholdning ninger Behol dnin ge r,låne (16+ 18) gjeld, 19+1) Skatterestanser til herredet (byen) I alt Derav for BOrsverdi Bankskudd Tilsmminen InntektsskattOre z4 4`12fi,_,) ;(14 2, Nr kr kr. 000 kr kr kr kr. I pot lo ' '32 22 r ' :) / ilo II III Ir II III Ill III II lo D j "; IV Il II II II I m III II 8 hjemmehørende folkemengde pr. 2. des., 19 47'1 2) bonstunenes garantiforpliktelser for de fel vedk. Brodbolfoss elektrisitetsverk som disponeres av pantekreditorene etter munalbanken som brukelip pant, men som pr. denne datum er overtatt av kommunen. 5) Avdrag gjeldsordningen kan det ikke oppgis noe bestemt beløp.,

20 Nr Tabell 1. Herredskommunenes gjeld og Forvaltningsgjeld Garanti Ekstraavdrag 13,5, g3eiden Restanser forvaltflings Av lane Samlet Annen Forvalt g3 eld Småbruk,A., u Stign.F til fall, på gjeld..::: vedk. fylket flings gjeld banken gjeld (1+8) OLg'rl3j4' banken irte (inki. i g, lektri kol. 2) 4 Pl e tet"' 1000 kr. kr kr kr kr kr. 9 StarFrom _ Ringebu _ Oyer Østre Gausdal _ VestreGausd FAberg Biri Snertingdal. 83, Vardal _ Ostre Toten _ Vestre Toten _ Eina Kolbu _ Jevnaker _ ,3 Lunner Gran Brandbu _ Sondre Land. 591 i ,7 Fluberg 175 i ,8 Nordre Land ,9 Torpa _ StarAurdal. 103 i Etnedal _ NordAurdal Vestre Slidre Øystre Slidre 290 i 9 loo Vang Fylket BUSKERUD 1 Tyristrand _ ss 7 2 Hole 15 i Norderbov Mal no Flå _ Nes Gol Hemsedal ) Ved beregningen av gjeld pn innbygger er brukt de foreløpige oppgaver over den leskommunale elektrisitetsverk er ikke tatt med her, se tabell 3 side 58.