A g e n d a. Tema: olje & gass Ny soloppgang. Guide: erstatningsrett. Innsikt: oljeservice verdensledende teknologi og kompetanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "A g e n d a. Tema: olje & gass Ny soloppgang. Guide: erstatningsrett. Innsikt: oljeservice verdensledende teknologi og kompetanse"

Transkript

1 A g e n d a E t m a g a s i n f r a w i e r s h o l m N u m m e r 2, Tema: olje & gass Ny soloppgang Guide: erstatningsrett Knock for knock Innsikt: oljeservice verdensledende teknologi og kompetanse q&a: Skatt skattemessig sensur fritaksmetoden kronikk: miljørett forurenset grunn wiersholm. no 1

2 NYHETER Leder Sm 3 Norsk naturgasseksport i 2010 Olje- og gassindustrien er Norges i særklasse største og viktigste næring. Olje- og gassrelaterte saker representerer også, direkte og indirekte, en meget betydelig del av Wiersholms samlede virksomhet. I dette nummeret av Wiersholm Agenda retter vi søkelyset mot aktivitetene knyttet til norsk kontinentalsokkel. Herunder har vi hatt gleden av å høre to sentrale markedsaktører, Hans Henrik Klouman fra Statoil og Bjørn Inge Tønnesen fra Svenska Petroleum, snakke om virksomheten i norsk oljebransje. Vi ser også nærmere på den norske leverandørindustriens rolle i et globalt marked for produkter og tjenester innenfor oljeservice. Videre bringer vi som vanlig innsikt i viktige og aktuelle juridiske emner. I denne utgaven ser vi på to ulike skatterettslige emner; internprising og fritaksmetoden. Videre ser vi på ansvaret for forurenset grunn og på utfordringer knyttet til såkalt knock for knock regulering, som er praktisk blant annet i kontrakter innenfor olje- og gassindustrien. Vi benytter anledningen til å ønske alle våre forbindelser en fredelig jul og et godt God lesing! Odd-Harald Wasenden, redaktør FOTO: GETTY IMAGES Eksperten Hvordan ser dere på utviklingen og investeringsutsiktene på norsk sokkel i årene fremover? frian aarsnes Principal i Econ Pöyrys olje og gassgruppe Econ Pöyry har siden 2006 gjennomført investeringsanalyser for OLF Konjunkturrapport. Disse har samme oppbygging som investeringstall offentliggjort i ettertid av Oljedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå og er derfor etterprøvbare. Det vises til OLF Konjunkturrapport for en helhetlig gjennomgang. Investeringsveksten på norsk sokkel fortsetter. Høy oljepris over lang tid har skapt en stor investeringsvilje, både utbygging av nye felt og oppgradering av felt i produksjon planlegges gjennomført i stor skala. Store oppgraderinger av sokkelens gamle storheter gjennomføres samtidig som nye, mindre funn blir bygd ut i høyt tempo. Årets anslag innebærer en stigning i investeringene de neste årene. Fra 150 milliarder i 2011 forventes en sterk stigning til 175 milliarder i 2012 alle tall er reelle kroner målt i 2011-verdi. Deretter forventes moderat vekst de neste to år, før investeringene kan falle noe mot slutten av perioden. Tempoet på utbyggingen av storfunnene Avaldsnes/Aldous Major og Skrugard vil bli sentralt for investeringsnivået mot slutten av perioden og en forsert utbygging av disse vil minimum opprettholde nivået fra 2014 i 2015 og utover. Betydelige investeringer er også planlagt på mange av sokkelens største felt. Kompressorer på Troll-feltet og den planlagte havbunns-kompresjonen på Åsgard utgjør alene rundt 15 milliarder kroner i investeringer. Videre er det planlagt store oppgraderinger på Ekofisk og Eldfisk. Omtrent halvparten av investeringene forventes å komme i den nordlige delen av Nordsjøen, Norskehavet og den sydlige halvdelen av Nordsjøen står for omtrent 20 prosent hver, mens de resterende 10 prosent forventes investert i Barentshavet. Disse andelene holder seg nokså jevne gjennom hele estimeringsperioden, noe som viser at det er mer forutsigbarhet knyttet til Barentshavet enn tidligere. ECON PÖYRY 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Investeringer (mrd NOK) Letevirksomhet Annet Fjerning Rør og landanlegg Prosessanlegg Platformer Undervannsanlegg Brønner Kilde: Econ pöyry, Wood Mackenzie Econ Pöyry er den norske grenen av det globale konsulent- og engineeringselskapet Pöyry Plc, og opererer i skjæringspunktet mellom marked, teknologi og politikk. Econ Pöyry har levert analyser og rådgivningstjenester på høyt profesjonelt nivå i mer enn 20 år til ledende aktører i olje- og gass industrien og offentlig forvaltning og leverer blant annet modeller i verdensklasse til selskaper i energi- og ekstraksjonsindustrien (vannkraft, olje og gass, gruvevirksomhet) og til organisasjoner og myndigheter som er involvert i energi- og ekstraksjonsindustrien. UTGIVER: Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS MANAGING PARTNER: Erik Thyness REDAKTØR: Odd-Harald Wasenden REDAKSJON: Markedsavd., Jonas Aartun DESIGN: Red kommunikasjon AS FOTO OG REDIGERING: Annett Aabel, FOTO FORSIDE: Getty Images TRYKK: Vestfjorden Grafiske AS OPPLAG: wiersholm AGENDA wiersholm.no 3

3 2011 doing business in norway 1 NYHETER wiersholm open Arrangementet er ment å skulle favne bredt, og det fristet mange i Wiersholm Opens jubileumsår: Rekordmange hadde meldt seg på og over hundre deltagere stilte til start. De representerte bredden av sykkelinteresserte; fra skoleungdommer, mosjonister som så WO som en anledning til hyggelig samvær med kolleger og samarbeidspartnere, - til de ambisiøse entusiastene med tøffe mål. Mange var gjengangere fra tidligere år. I år kunne deltagerne velge mellom to traseer på hhv. seks og 23 km fra Bogstad til Tryvann Skisenter, og imponerende mange slet seg opp bakkene den lengste veien. Vel i mål kunne mat og drikke fortæres, tidsskjemaer studeres og sammenlignes, kontakter knyttes og premier mottas før proffsyklist Lars Petter Nordhaug (Team Sky) til slutt ga en kort peptalk om treningstips. wiersholm open 5 år Motbakkerittet Wiersholm Open gikk av stabelen for femte gang 18. august - med rekordmange deltagere i snilt og solfylt sykkelvær. ÅRETS VINNERE Vinnerne av årets ritt ble Guri Stoknes (også fjorårets vinner i kvinneklassen) og Magnus Børresen, som hver vant en pengepremie pålydende ,-. Det er dog ikke premien som motiverer deltagerne til å delta - i år som i tidligere år, gikk premiepengene til valgfrie veldedige formål; hhv. sultkatastrofen i Øst-Afrika og Ullevål Universitetssykehus Barne- og Kvinneklinikk. For å markere arrangementets 5-årsjubiluem fikk imidlertid alle deltagere denne gangen også med seg en sykkelskjorte som premie hjem. Arrangørene med Inge Ekker Bartnes i spissen, gleder seg allerede til neste års ritt, og har ambisjoner om et enda bedre arrangement med om mulig enda flere deltagere fra både interne Wiersholmere, klienter og samarbeidspartnere. Wiersholm SUMMER School nye Advokatspirer august SUMMER ble Wiersholm SCHOOL Summer 2011 School 2011 arrangert, den femte i rekken med 24 studenter fra Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Studentene fikk en liten forsmak på livet som forretningsadvokat. De har blant annet fått prøve seg innenfor forhandlinger, praktisk tvisteløsning og prosedyre, vitnepsykologi og vitneavhør i samarbeid med Wiersholms partnere og advokater. I tillegg til det faglige, arrangeres flere teambyggende og sosiale aktiviteter sammen med Wiersholms advokater, noe som gjør det hele til en uke utenom det vanlige. De sosiale aktivitetene i år inkluderte regatta på Oslofjorden, ulike aktiviteter på Henie Onstad Kunstsenter og selvfølgelig Graduation Party på takterassen til Wiersholm. WSS er for studenter som er ferdige med 3. avdeling, og er et 4 dagers intensivt og skreddersydd program. Under programmet får studentene undervisning i eksamensrelevante temaer gjennom foredrag og interaktive praktiske gruppeøvelser. Alumnitreff alumni gjensyn I september gjentok vi suksessen fra året før og inviterte tidligere advokater i Wiersholm til hyggelig gjensyn med gamle kollegaer, også denne gang på Wiersholms takterrasse. Vi erfarer at de advokatene som forlater oss går til spennende stillinger i næringslivet for øvrig. Da er det hyggelig å kunne møtes igjen, gjenoppfriske gamle historier og kanskje knytte nye allianser. Vi planlegger nytt arrangement i 2012 og ser frem til å møte enda flere tidligere kollegaer da. Er du tidligere advokat i Wiersholm og savner en invitasjon til Alumni, meld deg inn i vår LinkedIn gruppe; «Wiersholm Alumni» eller send en mail til alumni@wiersholm.no. FOTO ANN CHATRIN LIE/COMPASS ADVENTRUE AS Publikasjoner Doing business Wiersholm er et internasjonalt orientert advokatfirma, og en del av vårt tjenestespekter til utenlandske kontakter er publikasjonen "Doing Business in Norway". Denne inneholder et sammendrag av aspekter fra det norske lovverket som kan være Doing Business av interesse for utenlandske in norway individer eller selskaper som 2011 vurderer en inntreden i det norske forretningsmarked. Publikasjonen er ment å kunne benyttes som et introduksjonsverktøy til de mest sentrale rettsområdene relevant for i en slik situasjon, og kan derfor ikke betraktes som et fullverdig oppslagsverk. Doing Business in Norway er tilgjengelig på våre nettsider: men ønsker du å få tilsendt den trykte versjonen, kontakt gjerne markedskonsulent Ingrid Garvik, inga@wiersholm.no. Seminarer Lunsj seminarer Faglig kvalitet er viktig for Wiersholm, og som et tilbud til våre samarbeidspartnere, arrangeres jevnlig lunsjseminarer for bedriftsadvokater og andre interessenter. Seks til åtte seminarer fordelt over vår- og høsthalvåret avholdes, med temaer tilpasset en bedriftsadvokats hverdag. Med en travel hverdag er det vanskelig å rekke over alt. Vi legger derfor vekt på at seminarene skal ha en varighet på kun 90 minutter inkludert lunsjservering. Seminarene holdes av Wiersholms egne advokater, og skjer hver første onsdag i måneden fra til i Wiersholms lokaler i Ruseløkkveien. I annet halvår inviterte Wiersholm til seminarer i følgende tema: I hvilken grad kan rabatter være ulovlige etter konkurranseloven sett i lys av Høyestretts dom i Tine - saken. Ved Stephan L. Jervell Statsbudsjettet (Skatterett) Ved Harald Willumsen og Bettina Banoun. Ansvar for forurenset grunn (miljørett). Ved Odd-Harald Wasenden. Bedriftsoppkjøp (Selskapsrett) Ved Jarle Kvam rangeringer Topprangering i IFLR1000 Internasjonal Financial Law Review (IFLR) har nylig publisert sin rangering for Wiersholm er igjen stolt over å være rangert på øverste nivå i alle kategoriene. IFLR (International Financial Law Review) er en uavhengig undersøkelse som rangerer advokatselskaper innen kategoriene "Capital market", "Banking and project finance" og "Mergers and Acquisitions" i over 110 land. Analysen bygger på spørreskjemaer og intervjuer med ledende forretningsjuridiske advokatfirmaer, samt brukere av disses juridiske tjenester. 4 wiersholm AGENDA wiersholm.no 5

4 Tema olje & gass Ny soloppgang på norsk kontinentalsokkel Etter noen år med til dels dystre spådommer for utviklingen i norsk petroleumsnæring er optimismen tilbake for fullt på norsk sokkel. Aktiviteten vil være stor i årene som kommer. tekst odd-harald wasenden OG thomas k. SVENSEN Foto morkeman/vetta/getty images OG ANNETT AABEL 6 wiersholm AGENDA wiersholm.no 7

5 Tema olje & Gass NORGES VIKTIGSTE NÆRING Fra venstre partnere i Wiersholm Odd-Harald Wasenden og Thomas K. Svensen. TRANSAKSJONER FINANSIELLE EIERE INN I GASSLEDD Wiersholm har bistått nye eiere i erverv av betydelige eierandeler i det norske gasstransportsystemet I løpet av 2010 og 2011 har flere oljeselskaper solgt seg ut av gassinfrastrukturen Gassled. Kjøperne er ulike finansielle eiere, noe som markerer en endring i eierskapet til infrastrukturen. Uten å nedvurdere andre næringer; petroleumsnæringen og aktiviteten på norsk kontinentalsokkel har i stadig sterkere grad vært selve motoren i norsk økonomi gjennom de siste 40 årene. Næringen står for omkring 25 prosent av statens samlede inntekter og sysselsetter direkte omkring og indirekte omkring personer. Etter oppadgående kurver gjennom lang tid har det i det siste tiåret vært mange dystre spådommer om at norsk sokkel er over toppen, og at aktivitetsnivået og dermed verdiskapningen, sysselsettingen og statens inntekter over relativt kort tid vil reduseres betydelig. Myndighetene har gjennom ulike virkemidler stimulert til fortsatt og fornyet aktivitet. I tillegg til tildeling av nye konsesjonsområder har myndighetene hatt særlig fokus på såkalte modne områder. Med sikte på god ressursutnyttelse er det helt sentralt å lete i modne områder, før eksisterende infrastruktur fjernes. Tildeling i forhåndsdefinerte områder, og refusjonsordningen for letekostnader, som sidestiller aktører i og utenfor skatteposisjon har stått sentralt for å opprettholde aktivitetsnivået. Initiativene har gitt resultater: Antallet aktører på norsk sokkel er mer enn fordoblet i løpet av 2000-tallet. Feltene Luno, Draupne og ikke minst Aldous/ Avaldsnes er funnet i områder der det har foregått petroleumsvirksomhet siden midten av 1960-tallet. Olje- og energidepartementet leverte i sommer Stortingsmelding nr 28: En næring for fremtida om petroleumsvirksomheten. Som det fremgår allerede av tittelen, har departementet sterk tro på et videre liv for norsk petroleumsvirksomhet, og legger til grunn at den norske oljealderen kan vedvare i ytterligere minst 40 år. Denne optimismen kom til uttrykk allerede før man hadde avdekket omfanget av Aldous/Avaldsnes-funnet, som kan vise seg å være den største forekomsten som noen gang er funnet på norsk sokkel. I tråd med at utsiktene til store nye funn har vært begrensede, har det vært betydelig fokus på gasseksportens relative betydning og Norge som gassnasjon. Utviklingen knyttet til gassavsetningen har i stor grad vært preget av EØS-rettslige forpliktelser. Etableringen av interessentskapet Gassled (se egen sak) som eier transportsystemet og den uavhengige systemoperatøren Gassco representerer betydelige endringer. Gasseksporten vil nominelt være svært viktig også fremover, men med de nye funnene er det i alle fall på det rene at Norge fortsatt også vil være en oljenasjon i mange år fremover. Departementet legger i sin ferske Stortingsmelding til grunn at kun 60 prosent av de potensielle ressursene på norsk sokkel så langt er oppdaget og utvunnet. Juridiske utfordringer Den positive utviklingen og stemningen knyttet til norsk petroleumsvirksomhet preger også advokathverdagen. Aktivitetsnivået er høyt både knyttet til tradisjonelt petroleumsrettslig arbeid og knyttet til transaksjonsvirksomheten. Innenfor den tradisjonelle petroleumsretten er ikke utviklingen preget av store endringer. Det nye aktørbildet medfører likevel at nye problemstillinger oppstår innenfor tradisjonelle kontekster. Fornyet aktivitet i modne områder, herunder tildeling i forhåndsdefinerte områder, skaper enkelte nye utfordringer, men de juridiske problemstillingene som oppstår er gjennomgående business as usual for aktørene på norsk sokkel. Det er likevel grunn til å fremheve at det endrede aktørbildet på sokkelen leder til nye juridiske utfordringer. Herunder har det vært mye juridisk arbeid på finansieringssiden. I motsetning til de tradisjonelle aktørene, som gjennomgående hører til de største globale oljeselskapene, er mange av de nye aktørene på norsk sokkel relativt små selskaper, med mer begrensede finansielle muskler og ressurser for øvrig. Det er i hovedsak dette som ligger til grunn for den nevnte ordningen med refusjon for letekostnader. Refusjonskravene kan pantsettes, hvilket danner grunnlaget for bankfinansiering og også økte leverandørkreditter knyttet til leteaktiviteten. Det nye aktørbildet har også ledet til større oppmerksomhet knyttet til håndtering av motpartsrisiko innenfor samarbeidsavtalene. Veien fra funn til utbygging er kostnadskrevende, og for mange, særlig mindre, aktører er det utfordrende å etablere egnede finansieringsformer. Dette har stimulert transaksjonsmarkedet, ved at flere aktører ser seg tjent med å avhende deler av sine interesser for å finansiere utbygging av sine funn. Finansieringsutfordringene har også økt oppmerksomheten rundt markedet for såkalt reserve based lending der finansiering etableres med pant i lisenser og med sikkerhet/restriksjoner knyttet til kontantstrømmene fra petroleums virksomheten. Ny optimisme, men også utfordringer og kontroversielle spørsmål Etter noen hendelsesfattige år er optimismen nå så sterk at den kan hevdes å grense til eufori. Econ Pöyry (se side 3) har utarbeidet en prognose som viser at investeringene på norsk sokkel ventes å øke fra 150 milliarder i 2011 til 175 milliarder i 2012, med en ytterligere økning i årene som kommer. Til tross for størrelsen av Aldous/Avaldsnes funnet, er det likevel slik at det kreves økt utvinning og en jevn strøm av nye funn for å opprettholde aktivitetsnivået. Regjeringen signaliserer i petroleumsmeldingen at man vil stimulere en slik utvikling gjennom å øke utvinningen fra påviste ressurser, legge til rette for nye funn i åpnede områder og ved å åpne nye områder for leting. Disse tiltakene er ikke ukontroversielle, særlig i et miljø- og klimaperspektiv. De mer radikale utspillene, også på statsrådsnivå, går ut på at Norge av globale klimahensyn bør redusere, eller i alle fall unnlate å intensivere, petroleumsaktiviteten. En slik utvikling er langt på vei avvist gjennom petroleumsmeldingen. En annen sentral debatt er i hvilken grad nye områder med rike fiskeriressurser skal åpnes for petroleumsvirksomhet. Her er synene mer nyanserte, og regjeringen har så langt begrenset seg til at man aktivt skal innhente mer kunnskap om virkningene av en slik utvikling. En tredje aktuell debatt om petroleumsvirksomhetens direkte klimapåvirkning knytter seg til omfanget av elektrifisering av installasjonene på sokkelen, enten ved tilførsel av strøm fra land eller ved etablering av fornybar kraftproduksjon (i form av vindmølleparker) offshore. Petroleumsmeldingen gir en ganske klar retning for den videre politikken. Det blir spennende å se hvordan dette kan harmoniseres med den lenge annonserte klimameldingen som er under arbeid. En ting er sikkert: Det kommer ikke til å bli kjedelig å arbeide med petroleumssektoren i Norge i årene som kommer. Gassled transporterer gass gjennom et om lag 7800 km langt rørledningsnett fra de produserende feltene på norsk sokkel til det europeiske kontinentet og Storbritannia. Transportsystemet har inntil nylig vært eid av et joint venture bestående av 11 oljeselskaper med staten som største eier gjennom Petoro og Statoil. Statseide Gassco er operatør for transportsystemet og har et overordnet ansvar for drift av infrastrukturen på vegne av eierne. Rørledningssystemet er et naturlig monopol med høye investeringskostnader og lave driftskostnader. Tariffene for gasstransporten er regulert gjennom forskrift fastsatt av Olje- og energidepartementet. Kostnadene til driften av transportsystemet dekkes av brukerne gjennom tariffbetalingen. Kapitalelementet i tariffen dekker også eiernes investeringer, noe som skal sikre eierne en stabil avkastning på sine investeringer på 7 prosent. Bruken av transportsystemet reguleres gjennom standardiserte gasstransportavtaler utarbeidet av Gassco. Oljeselskapene har tilgang til kapasitet i systemet etter behov. I 2011 ble det gjort endringer i adgangsregimet for transportsystemet som blant annet innebar at den tidligere fortrinnsretten for eierne på to ganger eierandel ble opphevet. I februar i år godkjente Olje- og energidepartementet overdragelse av andelen til ExxonMobil til Njord Gas Infrastructure som er eid av UBS International Infrastructure Fund og CDC Infrastructure SA. Wiersholm har bistått Solveig Gas Norway med kjøp av 24,1 prosent av Statoils andel i Gassled og Silex Gas Norway i forbindelse med kjøp av Totals 6,4 prosentandel. Solveig Gas Norway er eid av et konsortium bestående av det kanadiske pensjonsfondet CPPIB, tyske Allianz gruppen og Infinity Investments, mens Allianz gruppen er eier av Silex Gas Norway. Kjøpesummen i de to transaksjonene er på henholdsvis 17,35 milliarder og 4,64 milliarder norske kroner. Gjennomføring av transaksjonene er avhengig av offentlige godkjennelser. I tillegg meldte Shell i september i år at selskapet har solgt sin 5 prosents andel i Gassled til Infragas Norge for 3,925 milliarder kroner. Kjøperen er et datterselskap av det kanadiske pensjonsfondet Public Sector Pension Investment Board. thomas K. svensen Partner Wiersholm sandra simonsen Advokat Wiersholm Les mer på wiersholm.no Kristian m. lind Advokatfullmektig Wiersholm 8 wiersholm AGENDA wiersholm.no 9

6 Tema olje & gass STATOIL: TRADISJONENE FØRES VIDERE Hans Henrik Klouman forlot nylig sjefsstolen i meglerhuset SEB Enskilda for rollen som juridisk direktør i Statoil. Juristenes hovedoppgave i Statoil er Legal Risk Management og å gi forretningsorienterte rettslige råd innenfor alle konsernets virkeområder, noe som fordrer et totalperspektiv, nærhet til forretningssiden og god forretningsforståelse. Statoil er på en reise til å bli et globalt energikonsern noe som gir juristene gode muligheter for også å kunne jobbe internasjonalt. tekst jannicke BACHE-WIIG Foto ANNETT AABEL Du har nylig forlatt en næring for en annen. Hvilke tanker gjør du deg nå som du begynner å bli varm i trøya? - I meglerbransjen var vår rolle å følge opp andre næringer og selskap på daglig og prosjekt basis. Den største forskjellen er at jeg ved å være knyttet til Nordens største selskap i Norges viktigste næring, får mulighet til å ha et lengre perspektiv på langsiktig verdiskaping for Statoils aksjonærer og samfunnets beste. Statoil er er i dag en internasjonal konkurransedyktig aktør i et globalt spill og det er utrolig spennende å få være med på reisen videre i et selskap hvor man har den plattformen som Statoil har skapt gjennom de siste 40 år. Statoils historie er i det hele tatt et eventyr, hvor suksessen skyldes at de rette menneskene kom sammen om å skape de rette ideene - mennesker fra det private næringsliv og det offentlige som sammen kan ta æren for hva petroleumsnæringen betyr for Norge og for hva Statoil er i dag. De skapte det rammeverket som gjorde det mulig å ta vare på og forvalte de naturgitte ressursene på en måte som har vært til det beste for både aksjonærene og samfunnet. Det ligger tilsynelatende mer i din stilling enn hva det gjør for en juridisk direktør i tradisjonell forstand - hva trigger deg mest med dette? - Jussfaget er en viktig del av det samlede rammeverket som det er nødvendig å ha med seg i næringslivet. Som jurist kan man velge å jobbe rent faglig, eller anvende jussen som en bred plattform for å bidra til verdiskapning. Næringslivets kompleksitet gjør det nødvendig å kunne ha totalperspektivet på rammeverket som virker rundt den næringen man opererer i. Energinæringen er ung, og juristene har vært med fra starten. Kimen til Norges energieventyr var vannkraft, og juristenes rolle her startet med at vannet, som samfunnets eiendom og energikilde, skulle forvaltes riktig. Da oljealderen begynte var også juristene sentrale helt fra starten. Statlig eierskap til kontinentalsokkelen ble erklært allerede i 1963 og deretter ble det trukket delelinjer mellom Norge, Storbritannia og Danmark slik at da oljen ble funnet i 1969 var rettighetsspørsmålet allerede på plass. Gjennom å definere rammeverket og hvordan man kunne agere innen dette, fikk vi fra starten av etablert et system som lot fagspesialistene utøve sine kompetanseområder: Teknologer fikk være teknologer, og økonomene fikk være økonomer. Fagområder ble utviklet underveis i prosessen, og det vokste frem et miljø trenet i å tenke i et totalperspektiv. Det er viktig, etter mitt syn, å kunne skru sammen et juridisk miljø som samlet sett kan ta et totalperspektiv, men samtidig også gå i dybden av fagdisiplinene. Et slikt juridisk miljø har vi i Statoil. Juristenes viktigste oppgave i Statoil er Legal Risk Management i tillegg til å gi høykvalitativ og forretningsorientert rettslig rådgivning, og vi gjennomførte i 2011 en organisasjonsendring hvor juristene ble organisert som en speiling av konsernet. Juristene er ute med og for forretningssiden som aktive rådgivere i selskapet, i total interaksjon ved bl.a å være representert i ledergruppene i forretnings- og stabsområdene i konsernet. De betjener alle forretningsområder, med skreddersydd kompetanse for de respektive områdene noe som er helt avgjørende for et adekvat bidrag til forretningsutviklingen. Norske energi-jurister har en sterk posisjon utenlands. Kan norsk juridisk tankesett og jurister eksporteres? - Man er jo litt låst til det enkelte lands lovgivning som man har studert, men opererer man nær business-siden av virksomheten kan juristene få en viktig rolle også utenlands. I Statoil vil forretningssiden ha juristene nær seg i linjen. Dette er en ordning som gir fleksibilitet. Den virker og gir dermed norske jurister en mulighet til å reise utenlands. Statoil er en global spiller, men orienteringen mot Nord-Amerika fremstår som helt sentral? - Ja, ressursbaser i USA er viktige og såkalte unconventionals utgjør en stor andel av verdens ikke utviklede ressurser. I mange av de store oljenasjonene er ressursbasene for nedadgående. De store ressursbasene man har sett et potensial i ligger bl.a i Nord-Amerika, og der har Statoil vært tidlig ute med å sikre seg rettigheter og har en first mover advantage. Og fordelen USA har fremfor mange andre oljenasjoner, er et stabilt politisk klima og juridisk rammeverk. Hvordan forholder Statoil seg til amerikansk lokal miljøaktivisme og tilhørende rettslige utfordringer? - De nord-amerikanske samfunnene er svært rettsliggjort, og det er nærmest en del av det å drive næringsvirksomhet at det blir rettssaker også ut av mindre hendelser. Dette er amerikanerne vant med og det får relativt lite medieoppmerksomhet. I Norge er vi ikke vant med dette; ta Statoils oljesand-sak i Canada som endte med en beskjeden bot, men som fikk mye oppmerksomhet hjemme. Denne kulturelle forskjellen synliggjør gjør behovet for intern lokal juridisk kompetanse. Vi må ha et godt samarbeid med lokale jurister som kan håndtere de lokale tvistene. Statoil er en av de største kjøperne av norske advokattjenester. Hva er de viktigste områdene du ser etter? - Statoil må alltid tenke en total ressursbase. Vi agerer globalt, og vi må levere topp internasjonalt arbeid en ambisjon vi også har til eksterne samarbeidspartnere. Vi trenger folk som skjønner vår virksomhet og som har oversikten på det rettslige bildet. De må kunne jobbe integrert med oss, se det fulle risikobildet og gi brukervennlige adekvate råd. Målsetningen er også å kunne frigjøre tid for de interne til å utvikle den dypeste kunnskap om selskapet og næringen, men de skal ikke være spesialister på all rettsregulering. Vi vil aldri bygge opp internt verken kapasitet eller spesialkompetanse til å håndtere alle rettslige Hans Henrik Klouman, Statoils nye juridiske direktør spørsmål for Statoil, men være avhengig av å ha gode samarbeidspartnere å trekke på. Norge er et lite land, med få mennesker (les: advokater) som må bære mange hatter. Hvilke tanker gjør du deg? - Innenfor denne næringen må de store advokatfirmaene kunne jobbe med flere aktører. Vi ønsker forretningsorientert rådgivning i et nært samarbeid. Vi må finne former som sikrer forutsigbarhet i klient-/advokatforholdet ved store saker, slik at vi vet at vi har en samarbeidspartner man kan stole på. Det er en del av advokatvirksomheten at om man så kan oppleve å ha sin nære rådgiver på den andre siden av bordet ved en annen anledning. I så måte kan separate team innen firmaet være en løsning. Det avgjørende er til syvende og sist at man må ha tillit til sine eksterne rådgivere og deres skjønn også i håndteringen av slike situasjoner 10 wiersholm AGENDA wiersholm.no 11

7 Tema OLJE & Gass SVENSKA PETROLEUM I NORGE Svenska Petroleum Exploration AS er et lite, men aktivt selskap med lange tradisjoner på norsk kontinentalsokkel. Vi har snakket med Executive Vice President Bjørn Inge Tønnesen tekst Per Raustøl og jannicke bache-wiig Foto ANNETT AABEL Wiersholms samarbeid med Svenskagruppen går langt tilbake i tid. Kan du kort kommentere den virksomheten gruppen driver i dag? Svenska er et privat svensk-basert oljeselskap som er engasjert med lete- og produksjonsvirksomhet i Afrika, Baltikum og Nordsjøen. I Afrika har vi produksjonsvirksomhet off-shore i Angola og på Elfenbenskysten i tillegg til letevirksomhet i de samme landene, samt i Guinea- Bissau, Nigeria og i Kongo- Brazzaville. Virksomheten i Østersjøen er begrenset, men vi driver en mer omfattende virksomhet på norsk sokkel. Virksomheten i Norge er organisert i et eget datterselskap; Svenska Petroleum Exploration AS. Selskapet har p.t. 13 ansatte, og vi deltar i ni lisenser, hvorav noen har interessante funn som forventes utbygget i de nærmeste årene. Vi har særlig forventninger til utviklingen av Krafla-, Frigg GammaDelta- og Fulla-prosjektene som alle ligger i områder med en velutviklet infrastruktur. Svenska-gruppen er heleiet av Petroswede AB, som igjen indirekte er eiet av Sheikh Mohammed H. Al-Amoudi. Hvor lenge har Svenska drevet virksomhet på norsk sokkel? Svenska Petroleum Exploration AS ble stiftet i 1981, men forløperen Petroswede deltok på letebrønner i Norge allerede i Selskapet ervervet i 1983 en andel i Ula-feltet fra Conoco. Senere deltok Svenska også i utviklingen i Veslefrikk-feltet og Snøhvit-feltet i tillegg til en aktiv deltagelse i andre lisenser, samt i forskjelligartede F&U-prosjekter. Virksomheten på Ula-feltet og Veslefrikk-feltet var meget vellykket. Andelene ble avhendet sammen med andelen i Snøhvit-feltet rundt 2006/2008 i forbindelse med utbyggingen av de produserende feltene i Afrika, samt ny strategi som ekskluderte felt i haleproduksjon. I 2009 feiret Svenska sitt 40-års jubileum, og er nå operatør for letelisenser i Afrika og Østersjøen. I tillegg forbereder selskapet seg på å søke operatøroppgaver også i Norge. Virksomheten har tilgang til et bredt fagmiljø med lang erfaring i henholdsvis Oslo, London og Stockholm. Hvilken bakgrunn har du selv, og hvilke ansvarsområder har du innenfor Svenska Petroleum-gruppen? - Jeg ble uteksaminert i 1983 som Petroleumsingeniør fra det som i dag er Stavanger Universitet. Noen år offshore som boreingeniør ble etterfulgt av en Siviløkonomutdannelse fra Stockholms Universitet. Jeg påbegynte første delen av karrien i Svenska i 1990 som forretningsanalytiker ved Stockholmskontoret. Etterhvert ble jeg ansvarlig for først Angola og Østersjøen som E&P Manager, deretter fullt ansvar for den norske delen av virksomheten da kontoret i Oslo ble lagt ned i I perioden fram til jeg sluttet i Svenska i 2001 hadde jeg stor nytte av Wiersholms bistand til den norske virksomheten. I perioden 2001 til 2007 arbeidet jeg som aksje- og oljeprisanalytiker, i hovedsak i DnB Markets. Men oljeindustrien lokket meg tilbake, og jeg er siden august 2007 igjen ansatt i Svenska, denne gang i et nyopprettet Oslo-kontor. Foruten å være ansvarlig for det norske kontoret, er min rolle i Svenska-gruppen Executive Vice President License Management, dvs overoppsyn med alle Svenskas lisenser i Norge, Østersjøen, Afrika og hvor vi nå etablerer oss. Hvor lenge har Svenska samarbeidet med Wiersholm i Norge? - Wiersholm har meg bekjent vært med helt fra før stiftelsen i I de første årene var tidligere partner Nils Gregusson en viktig ressursperson, både når det gjaldt den strategiske rådgivningen, så vel som i prosessene med oppkjøpet av Ula- og Veslefrikk-andelene. Oppkjøpene ble muliggjort ved hjelp av prosjektfinansiering. Den type finansiering med høy finansieringsgrad var ikke benyttet tidligere på norsk sokkel. I mangel av relevante bestemmelser i den daværende petroleumslo- T.h Bjørn Inge Tønnessen, Executive Vice President Svenska Petroleum i Norge, t.v Per Raustøl, Partner i Wiersholm ven, ble finansieringen ordnet ved at bankene etablerte et eget oljeselskap (Special Purpose Vehicle (SPV)) uten bemanning eller ressurser for øvrig. SPVet ble deretter forhåndsgodkjent som en betinget prosjektdeltaker på en rekke vilkår, og det ble avtalt med både myndigheter og øvrige deltakere en rett for bankene til å tre inn i prosjektet ved hjelp av SPVet for det tilfelle at et mislighold skulle oppstå. Dette innebar en komplisert og omfattende dokumentasjon og prosess, men ble senere benyttet som modell for andre prosjektfinansieringer på norsk sokkel. Systemet med prosjektfinansiering ble senere forenklet som følge av endringer i petroleumsloven, herunder opprettelsen av Petroleumsregisteret, og muligheten for å pantsette andelene i utvinningstillatelsene på en mer tradisjonell måte. For om lag 20 år siden kom nåværende partner Per Raustøl med i virksomheten. Han har sittet i styret i alle år. I tillegg har Wiersholm bistått med juridiske tjenester innenfor områdene myndighetskontakt, herunder konsesjonsdokumenter; selskapsrettslige problemstillinger; finansieringsrådgivning; arbeidsrett m.v. Wiersholm har tilsvarende bistått med rådgivning i relasjon til operasjonelle problemstillinger, herunder søknadsrunder, avtaleforhandlinger, forholdet til samarbeidspartnerne og ved kjøp og salg av andeler i utvinningstillatelsene. Har det vært behov for bistand innenfor prosedyreområdet? -Svenska har heldigvis vært spart for rettslige prosesser i relatert til virksomheten på norsk sokkel. Helt problemfritt har det imidlertid ikke vært, og i fjor var vi involvert i en sak i tilknytning til betaling av tariffer for bruk av infrastruktur. Saken var teknisk og juridisk kompleks, med mange parter og interesser involvert. I tillegg var tvistesummen omfattende. Saken var av stor betydning for Svenska, og vi var glade for å kunne legge den i Wiersholms trygge hender under ledelse av Thomas Svensen. Både forberedelsene og gjennomføringen av forhandlingene gikk meget bra, og vi slapp heldigvis å bruke mye interne ressurser på dette. Vi er veldig godt fornøyd med Wiersholms innsats og ikke minst med resultatet; full seier og tilkjenning av saksomkostninger! Hvilke egenskaper tillegger dere vekt når dere benytter juridiske tjenester? - Virksomhetskjeden fra igangsettelse av petroleumsvirksomhet på norsk sokkel er omfattende. Helt fra etableringen og driften av en organisasjon til søknader om deltagelse i utvinningstillatelser, letevirksomhet, ved drivverdige funn i utbyggingsprosessen, i driftsperioden og avvikling av deltakelse, det være seg ved avslutning av produksjon eller ved transaksjoner, vil det hele veien være behov for juridisk bistand. Det er derfor viktig at våre rådgivere kan dekke hele området for vår virksomhet. Dette innbefatter etablering og drift, skatt, arbeidsrett, myndighetskontakter og konsesjonssystemer, finansiering så vel som transaksjonsrelaterte problemstillinger. Det er også viktig for oss å forholde oss til rådgivere som kjenner bransjen og øvrige aktører, inklusive partnere og myndighetssiden. I tillegg er det viktig at de kjenner oss, vår virksomhet og de personene som deltar i virksomheten. For vårt vedkommende gjelder det organisasjonen i Oslo, så vel som i Stockholm og London. 12 wiersholm AGENDA wiersholm.no 13

8 Q&A skatt skattemessig sensur Tradisjonelt har skattelovgivningen blitt oppfattet slik at den "kun" begrenser konsernselskapers frihet til å velge prisvilkår i sine konserninterne avtaler. I senere tid har imidlertid skattemyndighetene begynt å sensure andre avtalevilkår også. Andreas Bullen er senioradvokat i Wiersholm. Han arbeider særlig med skatterett, EØSrett og selskapsrett. Bullen har skrevet doktorgradsavhandling (phd) ved Universitetet i Oslo med tittelen "Arms length transaction structures: Recognising and restructuring controlled transaction in transfer pricing" tekst andreas bullen foto annett aabel Hva menes med konserninterne 01 avtaler? En konsernintern avtale er en avtale mellom to (eller flere) konsernselskaper. Fraværet av alminnelige markedsmekanismer innebærer at konsernselskaper kan avtale avtalevilkår som avviker fra de uavhengige parter ville ha avtalt. Hvorfor har skattemyndighetene 02 særskilt fokus på konserninterne avtaler? Dersom et norsk konsernselskap avtaler ugunstige, ikke-kommersielle avtalevilkår med et utenlandsk selskap i samme konsern vil dette kunne redusere den skattepliktige inntekten til det norske konsernselskapet og derved redusere det norske skatteprovenyet. Kan skattemyndighetene tilsidesette ikke-kommersielle vilkår i 03 konserninterne avtaler? Ja. Skatteloven krever at norske konsern selskaper bruker markedsmessige vilkår i sine konserninterne avtaler. Skattemyndighetene kan i medhold av det såkalte armlengdeprinsippet sanksjonere avvik ved å erstatte faktisk avtalte vilkår med markedsmessige vilkår for derved å oppjustere inntekten til det norske konsernselskapet. Hva menes med skattemessig 04 "sensur? Tradisjonelt har skattemyndighetene nøyd seg med å justere prisvilkåret basert på armlengdeprinsippet. I senere tid har skattemyndighetene imidlertid rettet fokus mot den underliggende transaksjonsstrukturen for derved å sensurere andre vilkår enn prisvilkåret. Slik andre avtalevilkår kan f.eks. bestemme (i) transaksjonsobjektets art, kvalitet og mengde (ii) fordelingen av funksjoner og risiko mellom partene, (iii) avtalens form (salg eller leie?) eller (iv) avtaleperioden (5 eller 15 år?). Hvorfor har avtalestrukturen skattemessig betydning? 05 Prisen er en refleksjon av avtalestrukturen. F.eks. vil et produksjonsselskap oppnå høyere priser for sine varer om selskapet påtar seg markeds- og valutarisiko, enn om det ikke påtar seg slik risiko. Risikofordelingen bestemmer naturligvis også hvilket konsernselskap som må bære de negative konsekvensene av at risikoen materialiserer seg. Kan den konserninterne avtalestrukturen tilsidesettes dersom 06 tilsvarende avtalestrukturer avtales mellom uavhengige parter? Nei. Dersom tilsvarende avtalestrukturer avtales mellom uavhengige parter vil dette tjene som bevis for at strukturen er markedsmessig. F.eks. vil 25-års løpetid på et konserninternt lån være markedsmessig dersom også uavhengige parter avtaler tilsvarende løpetid. Kan den konserninterne avtalestrukturen tilsidesettes bare fordi tilsva- 07 rende avtalestrukturer ikke avtales mellom uavhengige parter? Nei. Årsaken til at det ikke er mulig å identifisere tilsvarende avtalestrukturer mellom uavhengig parter vil ofte være manglende informasjonstilgang; avtaler mellom uavhengige parter vil ofte inneholde forretningshemmeligheter og andre sensitive opplysninger og avtalens innhold blir derfor hemmeligholdt. En unik avtalestruktur kan dessuten meget vel være gunstig; tilsidesettelse av konsern-in terne avtalestrukturer bare fordi de er unike kan derfor lede til absurde resultater (tilsidesettelse av avtaler som er svært lukrative for norske konsernselskaper). Når kan skattemyndighetene sensurere en konsernintern avtalestruk- 08 tur? Grunnvilkåret er at tilsvarende avtalestrukturer ikke kan identifiseres mellom uavhengige parter og at den faktiske avtalestrukturen i praksis forhindrer skattemyndighetene fra å fastsette en korrekt pris på transaksjonen. Dersom grunnvilkåret er oppfylt kan avtalestrukturen tilsidesettes dersom (i) det norske konsernselskapet på avtaletidspunktet hadde en realistisk mulighet til å avtale en eller flere alternative avtalestrukturer og (ii) et eller flere av disse alternativene på avtaletidspunktet fremstod som klart mer attraktivt for det norske konsernselskapet enn den faktiske avtalestrukturen. I så fall vil den faktiske avtalestrukturen kvalifisere som kommersielt irrasjonell. 09 Kan skattemyndighetene erstatte den faktiske avtale strukturen med en hvilken som helst alternativ transaksjonsstruktur dersom den er kommersielt irrasjonell? Nei. Den faktiske avtalestruktur kan bare erstattes med alternative avtalestrukturer som var realistisk tilgjengelige og klart mer attraktive for det norske konsernselskapet. Dersom selskapet hadde flere realistisk tilgjengelige og klart mer attraktive avtalestrukturer kan den faktiske avtalestrukturen i utgangspunktet erstattes med den mest gunstige alternative avtalestrukturen, forutsatt at den fremstår som akseptabel for kontraktsmotparten. 14 wiersholm AGENDA wiersholm.no 15

9 guide ERSTATNINGSRETT NÅR EN BETYDELIG SKADE INNTREFFER, MÅ DET FORVENTES AT DEN PAR- TEN SOM ETTER KONTRAKTENS ANSVARSFORDELING SKAL BLI SITTENDE MED TAPET VIL LETE ETTER MULIGE GRUNNLAG FOR Å UNNGÅ DETTE. Knock for knock Begrensning av ansvar i kontrakt gjennom knock for knock - bestemmelser er effektivt og skaper forutberegnelighet. Forutsetningene ansvarsreguleringen bygger på må likevel følges opp i praksis. TEKST CHRISTIAN HAUGE FOTO GETTY IMAGES Christian hauge Advokat Christian Hauge arbeider med forretningsområdene shipping og energi, med hovedvekt på tvisteløsning og prosedyre innen sjørett, forsikringsog erstatningsrett. Gjennom tidligere erfaring fra Wiersholms avdelinger for børs og transaksjon og handel og industri, dekker han et meget bredt felt av forretningsjussen, herunder selskapsrett, kontraktsrett og forvaltningsrett. HVORFOR KNOCK FOR KNOCK? Det rettslige utgangspunktet i norsk rett er at den som har voldt skade er erstatningsansvarlig hvis det foreligger årsakssammenheng mellom skadevolders uaktsomme handling/unnlatelse og skadelidtes økonomiske tap. Ved inngåelse av tjeneste- og tilvirkningskontrakter i forbindelse med virksomhet som innebærer risiko for skader og ulykker, er det ikke uvanlig at dette utgangspunktet fravikes gjennom en såkalt knock for knock - regulering. Knock for knock -prinsippet innebærer at tap av eller skade på partenes eiendom eller personell forblir der det rammer, og skadesløsholdelse for tredjemanskrav ut fra naturlig risikofordeling. Samtidig legges det opp til en ordnet tapsfinansiering gjennom partenes respektive forsikringer. Partene selv vil være nærmest til å forsikre sin eiendom og sitt personell, og dermed innrette sine forsikringer rasjonelt og rimeligst mulig. Videre vil knock for knock -regulering effektivt hindre tids- og kostnadsdrivende tvister om endelig plassering av ansvar det skapes forutberegnelighet. Av nevnte grunner er knock for knock -reguleringer meget utbredt innen tilvirkningskontrakter i olje- og offshorevirksomheten, og innen shipping for øvrig, f.eks. NTK 2005, NF 07, Supplytime 89/2005, Heavycon, og Towcon. Samtidig bygger mange liknende kontrakter på knock for knock -prinsippet. Det at det er få rettssaker vedrørende knock for knock -klausuler, tilsier at denne ansvarsreguleringen i liten grad blir utfordret under norsk rett. Erfaring tilsier likevel at når en betydelig skade inntreffer, må det forventes at den parten som etter kontraktens ansvarsfordeling skal bli sittende med tapet vil lete etter mulige grunnlag for å unngå dette. Dette vil særlig gjelde hvis den annen part, på grunn av klart kritikkverdige forhold, ville vært ansvarlig for skaden etter alminnelig erstatningsrett. Derfor er det viktig å sikre at forutsetningene som ansvarsreguleringen bygger på m.h.t. blant annet at forsikring følges opp. MOTPARTSKONTROLL I shipping kan reders kontraktsmotpart gjerne være et single purpose selskap som kun er leietaker av formuesgodet som f.eks. skal transporteres eller taues. Hvis formuesgodet (f.eks. en stor og kostbar offshore-installasjon eller vindmølle) går tapt under transportoppdraget, vil eieren, som ikke er part i kontrakten, kunne argumentere for at han har et erstatningskrav mot reder utenfor kontrakt. Det bør således undersøkes hvorvidt kontraktsmotparten er eier av formuesobjektet oppdraget gjelder, og eventuelt sørge for at også eier er bundet av knock for knock - bestemmelsene. SJEKK EGNE OG MOTPARTENS FORSIKRINGER Kjernen i enhver knock for knock -regulering er en plikt til å holde motparten skadesløs fra krav fra den annen sides aktører, i tillegg til krav fra tredjemenn etter nærmere angitte kriterier. Partene må derfor sørge for å forsikre eget personell og eiendom mot tap og skade, i tillegg til adekvat ansvarsforsikring. Hvis en part benytter kontraktshjelpere må forsikringsdekningen utvides til også å dekke disse for at forutsetningen om å holde motparten skadesløs skal fungere effektivt. For å sikre sin posisjon er det viktig å ha rett til kontroll av motpartens forsikringer, og at dette følges opp i praksis. Videre bør man sikre en rett til å intervenere hvis motparten ikke overholder sin forsikringsplikt. REGRESSVERN OG MEDFORSIKRING Knock for knock -prinsippet forutsetter at tapet skal forbli der det rammer hvilket i praksis vil si hos skadelidtes forsikringsselskap. For at denne ansvarskanaliseringen ikke skal kunne uthules, legges det normalt opp til at assurandørene fraskriver seg regressadgangen og/ eller at den annen part blir medforsikret under sin kontraktsparts forsikringsdekning. I praksis ordnes dette gjennom polisevilkårene, eller ved at assurandøren avgir en erklæring med tilsvarende virkning. Sikring av regressvern og/eller medforsikringsrett for motparten kan være en praktisk utfordring, og bør derfor avklares med egen assurandør/megler på avtaletidspunktet. Hvis den annen part ikke oppfyller sin plikt til å sørge for regressvern og/eller medforsikring, vil det være et mislighold. Det kan likevel vise seg å være en mager trøst når skaden inntreffer, og motparten er et postboksselskap på Bermuda uten særlige verdier. Det er derfor viktig at man sjekker at regressvern og/eller medforsikring er på plass før man eksponerer seg for den risikoen en avtale om knock-for-knock -regulering innebærer. 16 wiersholm AGENDA wiersholm.no 17

10 innsikt bransje oljeservice Verdensledende teknologi og kompetanse Petroleumssektoren er mer enn bare olje- og gasselskapene. Den norske oljeserviceindustrien kjennetegnes av verdensledende teknologi og kompetanse og er i dag en av Norges viktigste eksportnæringer. TEKST JONAS AARTUN OG NICOLAS BRUN-LIE FOTO ISTOCKPHOTO OG ANNETT AABEL 18 wiersholm AGENDA wiersholm.no 19

11 innsikt bransje oljeservice Fra venstre, partner i Wiersholm Nicolas Brun-Lie og Wiersholm advokat Jonas Aartun SETT UTENFRA OLJESERVICESELSKAP VOKSER SEG STØRRE I BRASIL Den norske oljeserviceindustrien sysselsetter nærmere personer i om lag 2000 ulike bedrifter. Totalt omsetter oljeserviceselskapene for mer enn NOK 200 milliarder per år. Vi snakker således om et betydelig virksomhetsområde. Oljeserviceindustrien er et område der norsk næringsliv er verdensledende. Norge har lange og stolte tradisjoner når det gjelder maritim industri og offshoreindustri, og den maritime kompetansen i Norge er generelt meget høy. Ikke bare i bedriftene selv, men også blant sentrale støttespillere som investorer, banker, forsikringsselskaper, samt universiteter og forskningsinstitusjoner. Juridisk kompetanse er også sentralt i dette clusteret. Den store bredden man finner i Norge er unik og har ligget til grunn for at oljeserviceindustrien har kunnet bli en stor næring i Norge, særlig når det gjelder offshore. Tøffe krav på norsk sokkel Den norske oljeserviceindustrien har vokst frem i takt med olje- og gassfunnene i Nordsjøen. Nordsjøen er svært rik på petroleumsforekomster, men samtidig blant de mest krevende områdene for olje- og gassutvinning i verden. Oljeserviceindustrien i Norge har således vært stilt overfor bransjens tøffeste krav. Områdene på norsk kontinentalsokkel er fortsatt verdens største offshoremarked og utvilsomt en viktig del av oljeservicemarkedet i tiden fremover. Mange forventer imidlertid større fokus i andre deler av verden i årene som kommer. Et globalt marked Markedet for oljeutvinning og oljeserviceindustri er globalt, og den største veksten for oljeserviceselskapene antas å finne sted utenfor norsk kontinentalsokkel. Man ser tegn på at oljeutvinning beveger seg mer inn i polare strøk, og for eksempel Grønland er et område med betydelig potensial. Aktiviteten i nordområdene er foreløpig begrenset, men forventes å få en positiv utvikling i årene som kommer. Der spiller imidlertid miljømessig hensyn særlig sterkt inn, og omfanget av nye områder som tillates åpnet er usikkert. Også kysten langs Afrika, Brasil og USA er viktige vekstmarkeder for oljeserviceindustrien. De norske oljeserviceselskapene fremstår godt rustet i konkurransen i det internasjonale markedet, ikke minst i nordområdene, der de eksepsjonelle miljømessige utfordringene har en sentral rolle. Bransjen står likevel overfor utfordringer. En ikke ubetydelig utfordring er mangelen på arbeidskraft i Norge og det høye kostnadsnivået. I Europa og andre deler av verden preges imidlertid arbeidsmarkedet av høy arbeidsløshet og generelt lavere kostnadsnivå. Med mindre det høye kostnadsnivået i Norge gjenspeiles i vedvarende høyere effektivitet og innovasjon, kan dette virke dempende på de norske oljeserviceselskapenes vekst og konkurransekraft i det stadig mer internasjonale oljeservicemarkedet. De senere år har oljeservicesindustriens DE NORSKE OLJESERVICESELSKAPENE FREMSTÅR GODT RUSTET I KONKURRAN- SEN I DET INTERNASJONALE MARKEDET, IKKE MINST I NORDOMRÅDENE, DER DE EKSEPSJONELLE MILJØMESSIGE UTFOR- DRINGENE HAR EN SENTRAL ROLLE. globale natur blitt mer og mer fremtredende, særlig fra en norsk synsvinkel. Norske oljeserviceselskaper konkurrerer med utenlandske aktører om oppdrag fra hele verden. Per i dag er oljeserviceindustrien Norges nest største eksportør, kun slått av eksport av olje og gass. Oljeserviceindustrien er dermed ikke lenger avhengig av aktiviteten i Nordsjøen. Den underliggende driveren i markedet for oljeservicetjenester er energiprisene generelt og oljeprisen spesielt. Vedvarende høy oljepris er godt nytt for oljeserviceselskapene, siden den påvirker oljeselskapenes investeringstakt og dermed etterspørselen etter oljeservicetjenester. Positive utsikter. På 2000-tallet har oljeselskapene funnet omtrent like store oljereserver som på 1990-tallet. Samtidig har oljeselskapene det siste tiåret brukt cirka 2,5 ganger så store ressurser på leting og utvikling som den gang. Tendensen har vært at de nye oljereservene ligger vanskeligere til, og dermed dyrere å oppdage, utvikle og produsere fra. Det meste tilsier at utviklingen vil fortsette, og at oljeselskapenes utfordringer på 2010-tallet antagelig blir enda større. Dette vil i så fall oljeserviceindustrien profitere på, og det er naturlig at oljeserviceindustrien vil få en stadig større del av kaken.norske jurister spiller en sentral rolle. Prosjektene i oljeserviceindustrien er gjennomgående preget av høy kompleksitet og kontraktene inneholder omfattende tekniske spesifikasjoner. Dette gjør det utfordrende å utforme kontrakter slik at de kan tjene som operative og håndterbare styringsverktøy i prosjektene. Engelsk rett, som ellers har bredt gjennomslag i internasjonale kontraktsrelasjoner, kan her lede til for omfattende reguleringer. Det er derfor lang tradisjon for bruk av norsk rett for prosjekter på norsk sokkel, og det er utviklet flere norske kontraktsstandarder. Generelt er norsk kontraktsrett og den norske bakgrunnsretten på dette området godt egnet. Vi ser derfor at norsk rett og norske kontrakter også til dels får gjennomslag i prosjekter utenfor norsk sokkel. Slik sett kan man si at norsk juridisk kompetanse blir en eksportartikkel i seg selv. EYSTEIN ERIKSRUD Viseadministrerende Direktør i Siem Industries Inc. Wiersholm følger sine klienter tett. Tidligere Wiersholm-partner Eystein Eriksrud har imidlertid gått lenger, og tiltrådte i høst, etter mange år som rådgiver for selskapet, ny stilling som viseadministrerende direktør i Siem Industries Inc. Siem Industries er et ledende industrielt holdingselskap. Selskapet er først og fremst engasjert i oljeservice og shipping, og er blant annet ene- eller hovedaksjonær i Subsea 7 SA, STAR Reefers Inc, Siem Offshore Inc og Siem Car Carriers Inc. Siem Industries-konsernet eier mer enn 130 skip og har om lag ansatte i ulike land. Siem Industries-selskapet Subsea 7 SA en global aktør i oljeservicemarkedet. For oss er det like spennende at det oppdages olje i Brasil eller Angola som i Norge, sier Eriksrud. Brasil er ett av landene der oljeservicemarkedet er i sterk vekst og hvor Subsea 7 har økt sin tilstedeværelse den senere tid. Veksten i aktivitetsnivået har medført at kostnadsnivået i Brasil for nybygg og bemanning er svært høyt i internasjonal målestokk. Det er blant annet betydelig knapphet på egnet arbeidskraft. Utsiktene til fortsatt sterk vekst er gode, noe som frister aktørene til å foreta ytterligere investeringer i Brasil i årene som kommer. Oljebransjen i Brasil kjennetegnes ved sin strenge regulering og ved enkelte proteksjonistiske trekk. Det gjelder for eksempel en fortrinnsrett for oljeservicefartøy som er bygd i Brasil. Den strenge reguleringen medfører at det er særlig viktig med rådgivere som kjenner rammevilkårene godt. Subsea 7 SA har for tiden 6 fartøy under bygging i Brasil for å møte den økende etterspørselen fra blant annet oljegiganten Petrobras. Eriksrud har omfattende erfaring med internasjonale forhandlinger med tunge aktører. Det kommer godt med i forhandlinger med Petrobras, som på grunn av sin dominerende stilling er vant til å få gjennomslag for sine synspunkter. Vi opplever et godt marked i Brasil, men det er samtidig mange utfordringer, avslutter Eriksrud. 20 wiersholm AGENDA wiersholm.no 21

12 Q&A skatt FRITAKSMETODEN KAN TILSYNELATENDE VIRKE ENKEL, MEN DET ER FLERE FORHOLD MAN BØR VÆRE OPPMERKSOM PÅ. fritaksmetoden for norske investorer Fritaksmetoden gir skattefrihet for blant annet norske aksjeinvestorer. Hva skal til for at aksjeinvesteringer omfattes av fritaksmetoden? tekst jonas aartun og arvid aage skaar Foto peepo/istockphoto Hva er fritaksmetoden? 01 Fritaksmetoden er navnet på reglene som medfører at gevinster og utbytte på nærmere bestemte aksjeinvesteringer kan mottas skattefritt eller tilnærmet skattefritt. Som motstykke er tap på slike investeringer ikke fradragsberettiget. Formålet med fritaksmetoden er å unngå kjedebeskatning. Hvem gjelder fritaksmetoden for? 02 I Norge gjelder fritaksmetoden for AS/ASA, aksjefond, stiftelser, foreninger og enkelte andre likestilte selskapsformer samt for investeringer gjennom deltakerlignede selskaper (KS, IS, ANS, DA). Hvilke inntekter er omfattet av fritaksmetoden? 03 Noe forenklet er følgende inntekter omfattet av fritaksmetoden: Gevinst og utbytte fra AS/ASA i Norge og tilsvarende utenlandske selskaper innenfor EØS Gevinst og utdeling fra aksjefond i Norge og utenlandske fond innenfor EØS som anses tilsvarende som norske aksjefond. Gevinst på finansielle instrumenter med ett eller flere av de ovennevnte selskaper eller aksjefond som underliggende objekt (for eksempel opsjoner og indeksderivater). Gevinst og utbytte fra utenlandske selskap utenfor EØS som tilsvarer norsk AS/ASA dersom det utenlandske selskapet er hjemmehørende i et normalskatteland (ikke lavskatteland) og det norske selskapet eier minst 10% av aksjekapitalen og stemmene i minst 2 år. Gevinst på andel i norske deltakerlignede selskaper (KS, IS, ANS, DA) og tilsvarende utenlandske selskaper, forutsatt at det deltakerlignede selskapet ikke i løpet av de siste 2 år har hatt investeringer utenfor fritaksmetoden som utgjør mer enn 10 % av det deltakerlignede selskapets aksjeinvesteringer. Når det gjelder skattemessig klassifisering av utenlandske selskaper er det som hovedregel avgjørende hvordan selskapet ville blitt skattemessig klassifisert dersom det var etablert i Norge. Når det gjelder fritaksmetoden anvendelse på selskap i lavskatteland innenfor EØS oppstiller skatteloven vilkår om at EØS-selskapet må være reelt etablert og utøve reell økonomisk aktivitet i vedkommende land. Vilkårene gjelder imidlertid i prinsippet generelt. Er inntektene som omfattes av fritaksmetoden 04 helt skattefrie? Gevinster som er omfattet av fritaksmetoden og som realiseres etter 1. januar 2012 er helt skattefrie. Fra 1. januar 2012 er dessuten utbytte fra selskap i samme skattekonsern (som kan yte og motta konsernbidrag) helt skattefritt. Det samme gjelder utbytte som mottas fra utenlandske konsernselskaper innenfor EØS. Når det gjelder øvrig utbytte som omfattes av fritaksmetoden og utdelinger fra deltakerlignede selskaper, vil 3% regnes som inntekt som er skattepliktig med 28% hvilket i praksis medfører 0,84% skatt. Regelen om at 3% av inntekten regnes som skattepliktig inntekt omtales ofte som treprosentregelen. Frem til 31. desember 2011 omfatter treprosentregelen alle inntekter under fritaksmetoden, men slik at tap under fritaksmetoden som realiseres i 2011 kan redusere beløpet som skal inntektsføres i 2011 til null. Frem til 1. januar 2012 gjelder treprosentregelen imidlertid ikke utdelinger fra deltakerlignede selskaper. Er det spesielle forhold vedrørende fritaksmetoden som man bør være oppmerksom på som 05 norsk investor? Fritaksmetoden kan tilsynelatende virke enkel, men det er flere forhold man bør være oppmerksom på. Fritaksmetodens anvendelse på utenlandske selskaper er basert på hvor det utenlandske selskapet er skattemessig hjemmehørende. Selskapet kan være skattemessig hjemmehørende i et annet land enn der det ble stiftet, og det er uten betydning hvor selskapet eventuelt er børsnotert. For eksempel vil et selskap som er stiftet i land A kunne anses skattemessig hjemmehørende i land B dersom den virkelige ledelsen av selskapet på styrenivå finner sted i land B. Dersom man er i tvil om hvor selskapet er skattemessig hjemmehørende burde man opplyse særskilt om dette i selvangivelsen. Når det gjelder skattemessig klassifisering av utenlandske selskaper, er det som hovedregel avgjørende hvordan selskapet ville blitt skattemessig klassifisert dersom det var skattemessig hjemmehørende i Norge. Selv om den skattemessige klassifiseringen av utenlandske selskaper i de fleste tilfeller er forholdsvis enkel, kan klassifiseringen av enkelte selskapsformer reise mer kompliserte spørsmål. Etter at fritaksmetoden ble innført i forbindelse med skattereformen har skattemyndighetene gjennom en serie tolkningsuttalelser forsøkt å klargjøre fritaksmetodens rekkevidde gjennom ulike tolkningsuttalelser. Skattemyndighetene har vaklet og det er flere uavklarte spørsmål. Finansdepartementet har opplyst at de vil vurdere behovet for lovendringer som forenkler fritaksmetoden på dette punkt. Arvid aage skaar Partner Arvid Aage Skaar arbeider hovedsakelig med norsk og internasjonal skatte- og avgiftsrett, skatteavtaler, prosedyre og tollsaker, og er faglig leder for firmaets skatte- og avgiftsavdeling. Han er dessuten Professor II ved Handelshøyskolen BI. Skaar er rangert som en av Norges fremste eksperter innen sitt spesialområde. jonas aartun Advokat Jonas Aartun arbeider hovedsakelig med skatterett og selskapsrett. Han bistår klienter i forbindelse med tvistesaker, virksomhetsoverdragelser og omorganiseringer, samt generell rådgivning med hovedvekt på bedriftsbeskatning, rederiskatt, internasjonale skatteavtaler og selskapsrettslige spørsmål. 22 wiersholm AGENDA wiersholm.no 23

13 kronikk MILJØRETT av odd-harald wasenden ansvar for forurenset grunn - ET SVARTEPERSPILL SOM KREVER BEVISSTHET Ansvar for forurensning i grunnen kan medføre svært betydelige kostnader. Nyere høyesterettspraksis viser at ansvaret kan favne svært vidt. Utviklingen leder til en stadig økende oppmerksomhet omkring miljøansvar blant aktørene i næringslivet, skriver Odd-Harald B. Wasenden, partner og leder for Wiersholms faggruppe for miljørett. Forurensningsansvaret er praktisk viktig både for de som besitter potensielt forurenset eiendom og for parter i transaksjoner der eiendom overdras. Den som har, gjør eller setter i verk noe som medfører fare for forurensning er den ansvarlige etter forurensningsloven. Dette innebærer en risiko for omfattende ansvar for forurensning i grunnen, også uten å ha direkte skyld i forurensningen. Den ansvarlige plikter å hindre at forurensning inntrer, eller å stanse, fjerne eller begrense virkningen av inntrådt forurensning. Den ansvarlige plikter også å foreta undersøkelser og bringe frem opplysninger om den potensielle forurensningen. I tillegg til det skisserte ansvaret overfor offentlige myndigheter inneholder forurensningsloven bestemmelser om erstatningsansvar for skader og ulemper forurensningen har medført. Den vidtrekkende angivelsen av lovens ansvarssubjekt ble behandlet av Høyesterett i den såkalte Hempeldommen fra Dommen gjaldt ansvar for kostnader til utredning av mulig forurensning. Spørsmålet i dommen var om et morselskap kunne være ansvarlig for å utføre og/eller bekoste undersøkelser på en eiendom som et datterselskap tidligere var eier av. Høyesterett så bort fra lovtekstens presensform, og morselskapet ble ansett for å ha (ha hatt) eiendommen gjennom å være eneeier av datterselskapet. Det avgjørende var at morselskapet hadde bestemmende innflytelse og kontroll over datterselskapet. Morselskapet ble derfor pålagt utredningsansvar. Høyesterett begrunnet resultatet videre med at lovgiver bevisst hadde valgt en vid angivelse av ansvarskretsen, og at det må foretas en konkret vurdering av hvem som skal være pliktsubjektet i det enkelte tilfellet. Den enkeltes tilknytning til forurensningen og dennes muligheter til å treffe effektive tiltak skal vektlegges i vurderingen. Dette viser at det kan være legitimt at myndighetene retter oppmerksomheten dit hvor det er best utsikter til dekning. Dommen er kontroversiell og kan hevdes å utvide kretsen av mulige ansvarssubjekt etter loven. Avgjørelsen har vært til dels kraftig kritisert fra næringslivets side, mens miljømyndighetene anser det som en seier for miljøet. Det mest kontroversielle grepet Høyesterett foretar er den bevisste gjennomskjæringen av den aksjerettslige ansvarsbegrensningen. At et morselskap kan bli ansvarlig gjennom å ha bestemmende innflytelse over et datterselskap som har vært eier av en forurenset eiendom, er en konsekvens næringslivet må ta inn over seg. Rekkevidden av gjennomskjæringen er uklar, men det er nærliggende at resultatet kan overføres også til ansvar for opprydning. Den ansvarlige angis her på samme måte i lovteksten, og effektivitetshensynet som ble fremhevet i dommen gjør seg enda sterkere gjeldende når det er større kostnader i spill. Uavhengig av de vidtrekkende konklusjonene i Hempelsaken, er det klart at en kjøper av en eiendom eller virksomhet vil komme i ansvarsposisjon etter offentligrettslige regler, samtidig som selger forblir et potensielt tilsvarende ansvarssubjekt. Selv om utgangspunktet er at den som forurenser skal betale, har myndighetene mulighet til å gå på den parten som er lettest tilgjengelig og som har nødvendige midler. Morselskapsansvar blir neppe den praktiske hovedregelen, men Hempelsaken viser at det er vanskelig å avtale eller organisere seg bort fra et mulig ansvar. Det vidtrekkende potensielle ansvaret tilsier at eiendomsbesittere ikke uten videre kan bygge på ansvarsfraskrivelser i en tidligere kjøpekontrakt. Dersom myndighetene retter pålegg mot en part som etter kontrakten mellom partene ikke er ansvarlig, oppstår et utfordrende svarteperspill. I og med at opprydningskostnader kan bli svært betydelige, er det viktig å være bevisst på risikoen for ansvar i transaksjoner som innebærer overtakelse av eiendom, eller virksomhet der det potensielt foreligger forurensing. Det er viktig å danne seg et bilde av historisk bruk av den eiendommen eller virksomheten som er målet for transaksjonen. En due diligence-prosess bør i slike transaksjoner ofte omfatte både fysiske undersøkelser og inngående studier av rettslige forhold, herunder eldre kontraktsregulering. Selv om myndighetene har betydelig frihet i Morselskapsansvar blir neppe den praktiske hovedregelen, men Hempelsaken viser at det er vanskelig å avtale eller organisere seg bort fra et mulig ansvar. valg av ansvarssubjekt i det enkelte tilfellet, er det i transaksjoner viktig å sikre en god og bevisst kontraktsregulering av ansvaret og risikoen for kostnader. En god ansvarsregulering i kontrakt vil være viktig for å sikre at ansvaret faktisk blir fordelt som forutsatt (og prissatt) mellom partene. God kontraktsregulering gir likevel kun beskyttelse så langt den ansvarlige parten etter kontrakten er solvent på tidspunktet for eventuelle krav. Risikoen kan tilsi at det kan være hensiktsmessig å innarbeide ulike former for garantier eller sikkerhetsstillelser for å sikre en effektiv ansvarsfordeling. Dette må likevel avveies mot hensynet til å få gjennomført en transaksjon. konferanse NORWEGIAN BUY OUT FORUM 2011 Torsdag 8. desember arrangerte Wiersholm, med Norsk Venturekapitalforening som støttespiller, Nordic Buy Out Forum Arrangementet var det første av sitt slag i Norge. Seminaret var rettet mot ulike aktører innenfor corporate M&A og nordisk private equity-virksomhet, og bransjen var svært godt representert. Det var over 170 påmeldte deltagere med representanter fra industriselskaper, private equity-fond og deres porteføljeselskaper, men også fra rådgiversiden, herunder fra de fleste store advokatfirmaer, meglerhus og revisjonsfirmaer. Det var et sammensatt program, med spennende foredragsholdere. Bjørn Kjos, administrerende direktør i Norwegian Air Shuttle, innledte seminaret med et inspirerende foredrag om hvordan konkurransedyktig virksomhet skal drives i Norge. Med en usedvanlig blanding av humoristiske kommentarer og kloke ord fikk de tilstedeværende et godt innblikk i selskapets historikk, driftsmessige utfordringer underveis og de strategiske fremtidsvisjoner som skulle gjøre Norwegian til en av vinnerne innenfor luftfartsbransjen, på en måte som nærmest ga lyst til å sette noen av sparepengene i selskapet. Neste post på programmet bestod av innlegg fra Peter Sjølander (adm. dir. Helly Hansen) og Pål Wibe (adm. dir. Nille) som begge tok for seg fordeler og ulemper ved industrieierskap vs private equity eiere. Under innfallsvinkelen sant og falsk i rekruttering avsluttet Lars Esholdt (grunnlegger av Esholdt Executive Search) denne programposten med et utradisjonelt innblikk i hodejegerbransjens verktøyer og metoder for å finne talentene. Daglige hovedoppslag vedrørende turbulensen i det makroøkonomiske bildet og Eurosonens mange utfordringer gjorde neste tema høyaktuelt, hvor Kyrre Aamdal (seniorøkonom DnB) og Øystein Thøgersen (professor NHH) gjennom markedsbetraktninger fra et mer generelt makroperspektiv ga sine betraktninger rundt hva vi kan ha i vente. Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt under ledelse av Wiersholm partner Jarle Kvam med fokus på utfordringer og muligheter for private equity-bransjen i dagens ustabile marked. Her deltok alle de mest aktive eierfondene i Norge; Patrik Egeland (Herkules), Henrik Liseth (FSN), Hugo Maurstad (Altor), Pål Reed (Hitec Vision) og Narve Reiten (Reiten & Co.). Det fremkom tydelig at nordiske private equity-aktører har et mer optimistisk syn på det kommende året både hva gjelder gode exit- og investeringsmuligheter, enn hva makro-økonomiske indikatorer for 2012 skulle tilsi. Det var bred enighet om at seminaret var en ubetinget suksess, samt en hyggelig og uformell anledning for ulike aktører i bransjen til å treffes og utveksle erfaringer. Wiersholm ønsker å takke foredragsholderne som velvillig har stilt opp, samt Norsk Venturekapitalforening for godt og hyggelig samarbeid i anledning av arrangementet. FOTO MARIUS THUEN JOHNSEN 24 wiersholm AGENDA wiersholm.no 25

14 siden sist wiersholm nyansettelser transaksjoner 12 nye navn Wiersholm styrker stallen ytterligere med følgende nye medarbeidere: WIERSHOLM LUNSJSEMINARER Med en travel hverdag er det vanskelig å rekke over alt. Vi tilbyr derfor 90 minutter faglig oppdatering og lunsj med aktuelle teamer tilpasset en bedriftsadvokats hverdag. Dette skjer fast første onsdag i februar, mars, mai og juni i første halvår. For mer informasjon og påmelding til våre lunsjseminarer se wiersholm.no/seminarer Alexander Dae ble ansatt som advokatfullmektig i august Alexander ble uteksaminert ved UiO Arbeider hovedsakelig med fast eiendom og generell kontraktsrett. Anders By Teigen ble ansatt som advokatfullmektig august Anders er uteksaminert ved UiO Har det siste året vært vit. ass. Arbeider hovedsakelig med prosedyre og tvisteløsning. Einar Lieungh Salvesen ble ansatt som advokatfullmektig i august Einar er uteksaminert ved UiO Arbeider hovedsakelig med fusjoner og oppkjøp, børs- og verdipapirrett, samt selskapsrett. Kristoffer B. Grimstad Kristoffer begynte som advokatfullmektig i august Han ble uteksaminert ved UiB 2011, og arbeider hovedsakelig innenfor shipping og energi. Julie Nipedal ble ansatt som advokatfullmektig i august Julie er uteksaminert ved UiO 2011 og har det siste året vært vit.ass. Arbeider hovedsakelig med skatteog avgiftsrett. Mina Hoff ble ansatt som advokatfullmektig i august Mina er uteksaminert ved UiO 2011 og arbeider hovedsakelig med prosedyre og tvisteløsning. Pia Sporstøl ble ansatt som advokatfullmektig august Pia er uteksaminert ved UiO Arbeider hovedsakelig med bank og finansiering. Simen C. Bergsmark ble ansatt som advokatfullmektig i august Simen er uteksaminert ved UiO Har det siste året vært vit. ass. og arbeider hovedsakelig med fusjoner og oppkjøp, børs- og verdipapirrett, samt selskapsrett. Suzanne B. Jones ble ansatt som advokatfullmektig i august Suzanne ble uteksaminert Hun har også tatt en LLM i Manchester Arbeider med immaterialrett og markedsføringsrett. Per Christian Bærøe ble ansatt som advokatfullmektig i september Han kommer fra stilling som seniorjurist i Finansdepartementet, Finansmarkedsavdelingen. Arbeider hovedsaklig med børs- og verdipapirrett. Tone Wetteland ble ansatt som advokatfullmektig november Tone ble uteksaminert ved UiO Arbeider hovedsakelig med shipping og energi. Odin Breidvik ble ansatt som advokatfullmektig i august Odin ble uteksaminert ved UiO Arbeider hovedsaklig med prosedyre og entreprise, samt generell kontraktsrett. Hold deg oppdatert. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Send e-post til inga@wiersholm.no 26 wiersholm AGENDA 10 Utvalgte transaksjoner J UNI - NOvem ber 2011 Her er et utvalg av transak sjoner Wiersholm bisto med siden forrige utgave av Wiersholm Agenda STATen V/nærings- OG handels DEPARTEMentet: Fisjonen av Aker Solutions ASA og den samtidige etableringen og børsnoteringen av Kværner ASA. Astrium SAS: EADS' oppkjøp av Vizada. Maritime industrial services co. Ltd. Inc.: Lamprell PLCs oppkjøp av Maritime Industrial Services Co. Ltd. Inc. AF gruppen asa: AF Gruppen ASAs oppkjøp av Strøm Gundersen. Bandak group as/herkules private equity fund III: Bandak Group AS' oppkjøp av Amek og ca 98% av aksjene i Akland Holding AS wheb partners: Wheb Partners investering i Green Energy Group AS: 09 CapMAN buyout IX fund a l.p.: CapMan Buyout IXs oppkjøp av majoriteten av aksjene i Solera AS. 10 ignis asa: Finisar Corporations oppkjøp av Ignis ASA. Schibsted asa.: Schibsted ASAs salg av 36,3% av aksjene i Polaris Media AS Procuritas Procuritas Capital Investors IV L.P.s oppkjøp av Farma Holding AS. Se flere transaksjoner på wiersholm.no wiersholm.no 27

15 Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS - M.N.A. Ruseløkkveien 26. P.O. Box 1400 Vika, NO-0115 Oslo. T: F: wiersholm.no

Det finnes uendelig mange løsninger

Det finnes uendelig mange løsninger Det finnes uendelig mange løsninger Vi finner din FOTO OLE MUSKEN HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? Vi hjelper deg med å øke lønnsomheten og konkurranseevnen til din bedrift. Vi jobber systematisk og kreativt,

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang

Detaljer

Petroleumsrettet industri,

Petroleumsrettet industri, Petroleumsrettet industri, 11 internasjonalisering, sysselsetting og teknologiutvikling Industriutvikling og internasjonalisering Sysselsetting i Petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning

Detaljer

NORSK PETROLEUM. 5/28/2016 Statens inntekter fra petroleumsvirksomhet - Norskpetroleum.no - Norsk Petroleum

NORSK PETROLEUM. 5/28/2016 Statens inntekter fra petroleumsvirksomhet - Norskpetroleum.no - Norsk Petroleum NORSK PETROLEUM Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten falt i 015. Foreløpig anslag på statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, inkludert skatt, netto kontantstrøm fra SDØE,

Detaljer

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Hvordan kan man bli underleverandør? Erik Fuglseth, Nav itas Hvem, hvilke, hva, hvordan? Navitas sin virksomhet Verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse

Detaljer

Som trainee i Grette er det viktigste at du viser engasjement, initiativ og deltagelse. Husk at traineeperioden også er et langt jobbintervju.

Som trainee i Grette er det viktigste at du viser engasjement, initiativ og deltagelse. Husk at traineeperioden også er et langt jobbintervju. Karriere Som trainee i Grette er det viktigste at du viser engasjement, initiativ og deltagelse. Husk at traineeperioden også er et langt jobbintervju. - Jacob S. Bjønness-Jacobsen, managing partner 2

Detaljer

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn 9 Letevirksomhet 6 5 Avgrensning Undersøkelse 4 Wells 3 2 66 68 7 72 74 76 78 8 82 84 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklasssifisering 86 88 9 92 94 96 98 2 9 Siktemålet med letevirksomheten

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

Jusfrokost: Aksjonæravtaler

Jusfrokost: Aksjonæravtaler Jusfrokost: Aksjonæravtaler Tore Holtan John Aksel Stav 2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180 advokater. Det eneste advokatfirmaet i Norge som er reelt

Detaljer

Vil du løse problemer ikke alle får til? FOTO OLE MUSKEN

Vil du løse problemer ikke alle får til? FOTO OLE MUSKEN STUDENT Vil du løse problemer ikke alle får til? FOTO OLE MUSKEN VIL DU BLI EN AV OSS? Vil du jobbe med noen av de beste advokatene i Norge? Vil du løse problemer som ikke alle får til? Vil du lære av

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Noe historie om norsk olje

Noe historie om norsk olje Noe historie om norsk olje Lite visste vi om hvor betydningsfull petroleumsnæringen skulle bli for norsk økonomi da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet. 50 år senere er næringen

Detaljer

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

9 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting. Nordsjøen. Norskehavet. Barentshavet

9 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting. Nordsjøen. Norskehavet. Barentshavet 9 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Nye funn Fremtidig leting Nordsjøen Norskehavet Barentshavet 60 50 Undersøkelse Avgrensning Antall brønner 40 30 20 10 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Som trainee i Grette er det viktigste at du viser engasjement, initiativ og deltagelse. Husk at traineeperioden også er et langt jobbintervju.

Som trainee i Grette er det viktigste at du viser engasjement, initiativ og deltagelse. Husk at traineeperioden også er et langt jobbintervju. Karriere Som trainee i Grette er det viktigste at du viser engasjement, initiativ og deltagelse. Husk at traineeperioden også er et langt jobbintervju. - Jacob S. Bjønness-Jacobsen, managing partner 2

Detaljer

Optimismen fester seg omstilling, økt konkurransekraft og robusthet preger landsdelen

Optimismen fester seg omstilling, økt konkurransekraft og robusthet preger landsdelen Hva sa vi i fjor? Optimismen fester seg omstilling, økt konkurransekraft og robusthet preger landsdelen September 2017 Statsbudsjettet for 2018 Hva sa vi i fjor? Fortsatt god vekst i verden men handelsuro

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Dette er oss. Hvem er du?

Dette er oss. Hvem er du? Dette er oss. Hvem er du? Å VÆRE ADVOKAT Å være advokat er mer enn å være jurist. Advokaten skal fremme rett og hindre urett på en måte som skaper verdier. I tillegg til den juridiske kompetansen må advokaten

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi?

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Proud ownership Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Desemberkonferansen Kristiansund, 1. desember 2011 Øyvind Eriksen Konsernsjef i Aker ASA og arbeidende styreleder i Aker Solutions ASA

Detaljer

Energilandskapet Olje og gass

Energilandskapet Olje og gass Energilandskapet Olje og gass Anette Smedsvig og Caroline Hustad 23. Januar 2015 Hvem er vi? Hvem er dere? 2 3 Vi vil besvare: Har verden behov for olje og gass i fremtiden? Hva med klima? Dagens oljepris

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen?

Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen? Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen? Tone Lunde Bakker Country Manager Danske Bank Gardermoen14. november 2013 Innhold Norsk forvaltningsindustri

Detaljer

Brutalt marked men vi henger ikke med hodet

Brutalt marked men vi henger ikke med hodet Verftskonferansen 2014 Brutalt marked men vi henger ikke med hodet - Markedsperspektiver fra en global subseaaktør Steinar Riise Grunnlegger og administrerende direktør Ocean Installer 4. November 2014

Detaljer

Petroleumskontrakter: Introduksjon. Dynamisk kontraktsrett. Funksjonelt utgangspunkt - sammenhengen mellom faktum og jus

Petroleumskontrakter: Introduksjon. Dynamisk kontraktsrett. Funksjonelt utgangspunkt - sammenhengen mellom faktum og jus Førsteamanuensis Ivar Alvik Petroleumskontrakter: Introduksjon Faget overblikk Dynamisk kontraktsrett Funksjonelt utgangspunkt - sammenhengen mellom faktum og jus Petroleum som den praktiske virkelighet

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende

Detaljer

Hvem er investorene i de tidlige fasene av selskapets utvikling og hva ser de etter?

Hvem er investorene i de tidlige fasene av selskapets utvikling og hva ser de etter? Finansiering av de store teknologiløftene Hvem er investorene i de tidlige fasene av selskapets utvikling og hva ser de etter? Jon Trygve Berg Siv.Ing Autorisert Finansanalytiker Enova Januar 2018 Sarsia

Detaljer

Global Skipsholding 2 AS

Global Skipsholding 2 AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Global Skipsholding 2 AS Kvartalsrapport september 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 5 Drift, forvaltning

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Finansiering av store prosjekter Elizabeth Lee Marinelli Director of Credit and Risk Management

Finansiering av store prosjekter Elizabeth Lee Marinelli Director of Credit and Risk Management Finansiering av store prosjekter Elizabeth Lee Marinelli Director of Credit and Risk Management Agenda: 1. Litt om min bakgrunn 2. Slik jobber GIEK 3. Store prosjekter 4. Produkter og søknadsprosessen

Detaljer

13 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting

13 Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Nye funn. Fremtidig leting 13 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Nye funn Fremtidig leting Antall brønner 60 50 40 30 20 Avgrensning Undersøkelse 10 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro.

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. Konsekvensutredning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II Grunnlaget for verdiskaping er tilgang på nytt areal

Detaljer

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind-, og havenergiressurser Industrielle

Detaljer

Fortrinnsrettsemisjon i BW Offshore Limited

Fortrinnsrettsemisjon i BW Offshore Limited Fortrinnsrettsemisjon i BW Offshore Limited Viktig informasjon om tegningsretter og fremgangsmåte ved tegning Tegningsretter som ikke benyttes til tegning av nye aksjer innen utløpet av tegningsperioden

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Fagsjef Hans Petter Rebo, Norsk Industri Olje & Gass Leverandørseminar på Stjørdal 22. januar 2015 Norsk leverandørindustri - konkurranse i et globalt

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting 13 Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting Siktemålet med letevirksomheten er å påvise nye, lønnsomme petroleumsressurser, samt bidra til et stabilt og jevnt aktivitetsnivå.

Detaljer

Asset Management. Petter B. Hermansen Bodø, 26. september 2016

Asset Management. Petter B. Hermansen Bodø, 26. september 2016 Asset Management Petter B. Hermansen Bodø, 26. september 2016 2 En kapitalforvalters aksjetips des. 05 okt. 06 aug. 07 jun. 08 apr. 09 feb. 10 des. 10 okt. 11 aug. 12 jun. 13 apr. 14 feb. 15 des. 15 Sparebank1

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 10% årlig fra 2003 til 2012 Samtidig ser vi at produktiviteten reduseres

Detaljer

18 Stortingsdokumenter

18 Stortingsdokumenter 18 Stortingsdokumenter Stortingsdokumenter av generell betydning Stortingsdokumenter vedrørende petroleumsloven/lovverk knyttet til petroleumsvirksomheten Stortingsdokumenter vedrørende skatter og avgifter

Detaljer

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS Våren 2014 Deltakelse er gratis! Meld deg på via no.platon.net/pb Påmelding Deltakelse er gratis (NOK 500,-. faktureres ved å utebli uten å gi beskjed) Deltakelse er gratis!

Detaljer

Norge som olje- og gassnasjon

Norge som olje- og gassnasjon Norge som olje- og gassnasjon Ole Anders Lindseth ekspedisjonssjef København 21. februar 2014 If you don t know where you are - no map will help you If you don t know where you re going - any map will

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Petromedia News medieplan for 2013. Fokus på energi

Petromedia News medieplan for 2013. Fokus på energi Petromedia News medieplan for 0 Fokus på energi Digitale medier 0 Petro.no Fra 0 så er oilinfo.no og petro.no slått sammen til en felles nettside; petro.no. Det betyr at en på en enkel måte kan finne all

Detaljer

a) Med departementet forstås i denne forskrift Det kongelige olje- og energidepartement.

a) Med departementet forstås i denne forskrift Det kongelige olje- og energidepartement. Forskrift om andres bruk av innretninger Fastsatt av Olje- og energidepartementet 20. desember 2005 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet 10-18 første ledd og 4-8, og forskrift

Detaljer

Global Skipsholding 2 AS

Global Skipsholding 2 AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Global Skipsholding 2 AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 5 Drift, forvaltning

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1.

Detaljer

Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller. 13. desember

Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller. 13. desember Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller 13. desember Hva vet du om oljedirektoratet? 08:30 Registrering og kaffe 09:00 Velkommen Eldbjørg Vaage Melberg 09:15 Rammeverk og myndighetsroller

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Canon Essential Business Builder Program. Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess

Canon Essential Business Builder Program. Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess Canon Essential Business Builder Program Samler alt du trenger for å oppnå forretningssuksess Introduksjon til Essential Business Builder Program Det er utfordrende å drive en utskriftsvirksomhet. En enda

Detaljer

Krav til forholdet mellom rettighetshaver og eier ved utleie av produksjonsinnretning

Krav til forholdet mellom rettighetshaver og eier ved utleie av produksjonsinnretning Høringsnotat Krav til forholdet mellom rettighetshaver og eier ved utleie av produksjonsinnretning 1 Innledning Det vises til Meld. St. 28 (2010-11) En næring for framtida om petroleumsvirksomheten og

Detaljer

SELSKAPS- OBLIGASJONER

SELSKAPS- OBLIGASJONER SELSKAPS- OBLIGASJONER HVA ER EN SELSKAPS- OBLIGASJON? EN SELSKAPSOBLIGASJON ER GJELD utstedt av et selskap og solgt til investorer i et forsøk på å reise kapital. Ved å utstede en selskapsobligasjon,

Detaljer

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime Kjell Agnar Dragvik - OD 3. Mai 2016 2 Et kort tilbakeblikk 2012-2013 3 Skuffende avkastning til tross for høye priser De neste fem åra vil det skje

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Produksjonsutviklingen

Produksjonsutviklingen Et sammendrag av KonKraft-rapport 2 Produksjonsutviklingen på norsk sokkel 3 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Produksjon ( millioner fat o.e./d) Historisk Prognose 0,0 1970 2008 2040 Historisk

Detaljer

Kompetanseutviklingsprogram innen oljeregnskap og -skatt. Norsk forening for Oljeregnskap og -Skatt

Kompetanseutviklingsprogram innen oljeregnskap og -skatt. Norsk forening for Oljeregnskap og -Skatt Kompetanseutviklingsprogram innen oljeregnskap og -skatt 2015 Kompetanseutviklingsprogram innen oljeregnskap og skatt 2015 Introduksjon I regi av oljeregnskap og skatt (ORS) har vi i flere år arrangert

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 123 området området omfatter feltene, Skirne og Vale i den nordlige delen av Nordsjøen. I tillegg blir gass fra Oseberg og Huldra transportert via. Det er også

Detaljer

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2014 NORSK PETROLEUMSVERKSEMD Send meininga di om Fakta 2014 til fakta@oed.dep.no Redaktør: Yngvild Tormodsgard, Olje- og energidepartementet Design: Artdirector/Klas Jønsson Papir: Omslag: Galerie art

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV INTERESSEKONFLIKTER

RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV INTERESSEKONFLIKTER RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV INTERESSEKONFLIKTER Apollo Markets AS driver virksomhet etter en forretningsmodell som har innebygget potensiale for interessekonflikter. Dette vil kunne oppstå enten

Detaljer

Antall bedrifter. Rederi 17 9 (53 %) 85 % Skipsverft (79 %) 98 % Skipskonsulenter 15 9 (60 %) 96 %

Antall bedrifter. Rederi 17 9 (53 %) 85 % Skipsverft (79 %) 98 % Skipskonsulenter 15 9 (60 %) 96 % 2010 synes å bli et rimelig godt år økonomisk med noe lavere omsetning Klyngemekanismene synes fortsatt å fungere rimelig godt gjennom finanskrisen Ordreinngangen tar seg opp tidligere enn antatt Det mest

Detaljer

Årsresultat SDØE 2010

Årsresultat SDØE 2010 Årsresultat SDØE 21 Stavanger 23.2.11 Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Store bevegelser i olje- og gassprisene Oljepris, Brent

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Å LYKKES HANDLER OM Å GJØRE DE RIKTIGE VALGENE

Å LYKKES HANDLER OM Å GJØRE DE RIKTIGE VALGENE Å LYKKES HANDLER OM Å GJØRE DE RIKTIGE VALGENE 1 2 HVORFOR WIERSHOLM? Wiersholm er et av landets største advokatfirmaer med 130 advokater og 50 stabsmedarbeidere samlet under ett tak i Oslo. Firmaet har

Detaljer

Når og hvordan registrerer jeg min deltakelse i utbytteaksjeprogrammet?

Når og hvordan registrerer jeg min deltakelse i utbytteaksjeprogrammet? Ofte stilte spørsmål Ansvarsfraskrivelse: Informasjonen i dette dokumentet beskriver hovedtrekkene i Statoils utbytteaksjeprogram på en kortfattet og lett forståelig måte med bruk av vanlige ord. For å

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

1. kvartal 2008. Det norske oljeselskap ASA Oslo, 8. mai 2008

1. kvartal 2008. Det norske oljeselskap ASA Oslo, 8. mai 2008 1. kvartal 2008 Det norske oljeselskap ASA Oslo, 8. mai 2008 Erik Haugane, administrerende direktør Paul E. Hjelm-Hansen, finansdirektør Torgeir Anda, kommunikasjonssjef Høydepunkter Tildeling av lisensandeler

Detaljer

Nye regler i arbeidsmiljøloven om konkurranse- kunde- og rekrutteringsklausuler trådte i kraft 1. januar 2016

Nye regler i arbeidsmiljøloven om konkurranse- kunde- og rekrutteringsklausuler trådte i kraft 1. januar 2016 Nye regler i arbeidsmiljøloven om konkurranse- kunde- og rekrutteringsklausuler trådte i kraft 1. januar 2016 v/marianne Kartum februar 2016 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer