Cultura Sparebank. Årsrapport Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 1

Transkript

1 Cultura Sparebank Årsrapport 2010 Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 1 Mottaker av Nordisk råds natur- og miljøpris 2010

2 Cultura Bank er en frittstående sparebank som ble startet i Cultura Bank er et banktilbud for den som ønsker en samfunnsutvikling med mer vekt på miljø, økologi, omsorg, sosialt felleskap og kultur. Banken arbeider med å bevisstgjøre holdninger til penger og økonomi og tilstreber at alle utlånsprosjekter skal gi et positivt bidrag til samfunnet. Banken tilbyr de fleste vanlige banktjenester, slik som betalingskort, nettbank og SMS-bank. Cultura Sparebank Postboks 6800 St. Olavs Plass, 0130 Oslo Kontoradresse: Holbergs plass 4 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: cultura@cultura.no Org.nr Layout: Martin Helbo, Pixels & paper, Forsidebildet: Utsikt over Saupstad. Foto: Marielle de Roos, Saupstad gardsysteri i Lofoten Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 2

3 Cultura Bank Årsrapport og hva nå? 4 Styrets beretning for året Den Økonomiske Utviklingen 5 Hovedtrekk for Cultura Bank 5 Resultatregnskapet 5 Driftsresultat 6 Balanseregnskapet 6 Finansiell risiko og tap 8 Informasjonsarbeidet 8 Utviklingsarbeidet 9 Interessenter og samarbeidspartnere 10 Organisering, miljø og andre forhold 12 Regnskap 14 Resultatregnskap 14 Balanseregnskap 15 Noter til regnskapet Generelle regnskapsprinsipper Utlån og garantier Obligasjoner, aksjer og eierinteresser Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ansvarlig kapital Likviditetsforhold finansiering rentekostnader Opplysninger vedrørerende ansatte og tillitspersoner Skatter Diverse andre tilleggsopplysninger 30 Revisors beretning 31 Kontrollkomiteens melding 33 Medarbeidere og tillitsvalgte Vedlegg: social return on investment 35 Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 3

4 2010 og hva nå? Cultura Bank fikk i 2010 Nordisk Råds Natur- og Miljøpris. En stor og gledelig begivenhet i bankens 13-årige historie, og et bevis på at vår virksomhet blir lagt merke til og verdsatt langt ut over vår kundekrets. Prisen deles med Merkur Andelskasse (Danmark) og Ekobanken (Sverige). I juryens begrunnelse fremheves: Bankene har på en forbilledlig måte investert i bærekraftige prosjekter og har hatt dette som en kjerne i sin virksomhet. Hele deres virksomhet bygger på grønne vurderinger, og de arbeider for et bærekraftig samfunn. Derfor fungerer de som et forbilde for andre aktører innen kapitalforvaltning. Prisen ble utdelt under en festforestilling i Reykjavik den 3. november. Under oppholdet på Island fikk vi anledning til å møte lokale krefter som arbeider for å gjenoppbygge et sunnere bankvesen, etter en finanskrise som nesten fullstendig har destruert det gamle systemet. Det var også nyttig å få anledning til å presentere bankene for parlamentarikere fra de nordiske landene. De tre bankene fremhevet her blant annet betydningen av å verne om og stimulere banker med nærhet til lokale miljøer og initiativer. Dette er spesielt viktig i en situasjon der strengere regulering av de store bankenes virksomhet kan gjøre tilværelsen mer besværlig for små, lokale banker. Cultura Bank står for et syn på det økonomiske liv der pengene ikke er et mål i seg selv, men et middel til å dekke menneskers reelle behov, både materielle og immaterielle. Bærekraftig utvikling, et nøkkelbegrep fra Brundtlandrapporten fra 1987, defineres slik: en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. En slik grunnleggende holdning til miljøet ligger i bankens formålsparagraf og i den daglige praksis. Banken offentliggjør hvilke prosjekter som har fått lån, slik at innskytere og egenkapitalbeviseiere kan forvisse seg om at virksomheten drives i tråd med formålsparagrafen. Den vei banken har valgt kan gå på bekostning av vekst og inntjening målt i kroner og øre, de vanligste måtene å bedømme en bedrift på. Det er gledelig at stadig flere mennesker legger mer vekt på andre verdier. Nesten 700 nye kunder tok banken i bruk i løpet av som må overvinnes for å sikre menneskehetens videre eksistens på kloden. Hvis vi ikke er villige til å redusere overforbruket av naturressurser, kutte utslipp og samtidig være villige til å dele med verdens fattige, er større kriser i vente. Det kan virke som om vi slett ikke vil tro på de dystre utsiktene og fortsatt håper at vi kan leve videre som før, i troen på at statsministerens månelanding vil redde oss. Noe av problemet er at folk har litt rett i dette. Månelandingen, som symboliserer det tekniske fremskrittet, vil jo på sikt bidra til reduserte utslipp, blant annet gjennom mindre forurensning fra biler og fly. Men så lenge det totale forbruket øker, ikke minst etter hvert som store land som India og Kina nærmer seg vår levestandard, vil utslippene likevel ikke kunne minske raskt nok til å bremse den globale oppvarmingen. Mange er på jakt etter et nytt økonomisk paradigme, som skal erstatte de vekstbaserte, markedsliberale ideene som råder grunnen i dag. Men det er som vanlig lettere å kritisere det gamle enn å beskrive et nytt, alternativt system. Og hvorfor skifte ut et system som beviselig har ført til høyere inntekt og mer velstand for så mange? Kritikere hevder at grådigheten og fristelsen til utbytting av mennesker og natur ligger innebygd i det eksisterende systemet, og at vi derfor trenger en radikal endring. Jeg tror at et alternativt og sunnere system uansett må bygges opp fra bunnen og være basert på en sterkere bevissthet om hvilke verdier vi ønsker å prioritere. Det nye systemet må, for å fortjene betegnelsen bærekraftig, ta utgangspunkt i menneskelige verdier og naturens tåleevne. Dette må vi selv finne ut av, helst uten å bli tvunget til det. Lars Hektoen Banksjef Vi kan se tilbake på det første tiåret i det nye millennium. Måtte du få leve i interessante tider, lyder en underfundig kinesisk forbannelse. For i dette ligger jo at tidene fort kan bli for interessante, eller la oss heller si utfordrende. Klimatrusselen, med en mulig større matvarekrise som følge, er en av de store utfordringene. Det haster å ta fatt i de problemene Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 4

5 Styrets beretning for året 2010 Den Økonomiske Utviklingen Økonomien i de fleste vestlige industriland er fortsatt i bedring, selv om langt de fleste av disse landene fortsatt har store problemer med å redusere arbeidsløsheten. Norge hadde en mindre dyp krise og har også lavere ledighet enn de fleste land, men mange mennesker faller dessverre likevel ut av arbeidslivet og blir permanente trygdeklienter. I løpet av året har krisen i de offentlige finanser i mange av EU-landene skapt stor nervøsitet. Hellas og Irland har måttet få krisehjelp av EU og det Internasjonale Pengefondet, IMF. Også USA og Japan har skremmende høy offentlig gjeld, men er i motsetning til de europeiske landene hovedsakelig finansiert fra innenlandske kilder og i egen valuta. Også her skiller Norge seg ut som en av verdens sterkeste, med en stat som er netto fordringshaver. Prisen på råvarer og energi har vært stigende de siste månedene. Også matvareprisene har steget, delvis som en følge av ekstremvær i store produsentland. Dette rammer særlig befolkningen i de fattigste landene og kan bidra til utløsning av politiske spenninger. Fortsatt moderat prisvekst gir liten grunn til å forvente renteoppgang i Norge, og lave renter i utlandet gjør det i tillegg vanskelig for Norges Bank å øke renten, av hensyn til kronekursen. Sentralbanken anslår selv at styringsrenten kan øke fra dagens nivå på 2 % til 3 % ved inngangen til Selv om den økonomiske utviklingen har vært bedre enn mange fryktet, er mye av usikkerheten som hersket ved inngangen til 2010 fortsatt til stede. Den offentlige gjeldskrisen for de sydeuropeiske landene er langt fra løst. I lys av betydelige ubalanser i verdensøkonomien, samt klima- og miljørelaterte utfordringer, er det fortsatt mange som spør seg om oppgangen vi har sett så langt kan vedvare særlig lenge før en ny krise oppstår. HOVEDTREKK FOR CULTURA BANK Etter en svakere utvikling i 2009 viser banken igjen en høyere vekst. Samlede driftsinntekter ligger over nivået fra toppåret 2008, men samtidig har kostnadene økt slik at nettoresultatet for året ble noe lavere. Kundetilstrømningen har vært god gjennom året og har ført med seg en tilfredsstillende vekst i innskudd. Banken har således en solid innskuddsdekning og likviditet som gir et godt utgangspunkt for å øke utlånsvolumet. I 4. kvartal gjennomførte banken en emisjon av nye egenkapitalbevis og økte dermed kapitalgrunnlaget med vel 6 mill. kr. Tap på utlån var på samme nivå som i HOVEDPRINSIPPER FOR VIRKSOMHETEN Cultura Bank ser finans og penger som et middel til å skape en sunn utvikling i økonomien og i samfunnet generelt. Maksimering av overskudd er derfor ikke noe mål i seg selv. Banken følger følgende hovedprinsipper for sin virksomhet: Bærekraft: I utlånsvirksomheten legges stor vekt på prosjektenes sosiale og miljømessige effekter, i tillegg til en ordinær vurdering av sikkerhet og prosjektøkonomi. Transparens: Med samtykke fra låntakerne offentliggjør banken listen over utlånsprosjekter, slik at innskyterne skal kunne se hva pengene deres blir brukt til. Bevisstgjøring: For å oppfylle formålsparagrafens intensjon om å arbeide for å bevisstgjøre holdninger til penger og økonomi, brukes det løpende ressurser på utviklingsarbeid. Tradisjonelt fanges bare de rent økonomiske verdier opp i bankenes resultatregnskaper. For Cultura Bank er det imidlertid viktig å vise til den samfunnsmessige gevinsten av bankens virksomhet, det som kalles Social Return on Investment (SROI). Dette har hittil vært gjort gjennom å beskrive utlånsprosjektene verbalt, men det arbeides aktivt med å finne metoder for å kvantifisere den samfunnsmessige avkastningen se mer om dette i eget vedlegg. Bankens øverste organ er forstanderskapet, som velges av kunder, eiere av egenkapitalbevis, det offentlige og bankens ansatte. Utstedelse av egenkapitalbevis er den største og viktigste egenkapitalkilden for banken. I tillegg kommer grunnfondet, som utgjør den opprinnelige gavekapital ved etableringen, samt tilbakeholdt overskudd. Egenkapitalbevisene er registrert i Verdipapirsentralen (VPS), men er ikke notert på Oslo Børs. Forretningskontoret ligger i Oslo. Banken har siden november 2008 hatt en stedlig representant i Trondheim. Banken er fortsatt en av landets minste, men har årlig en jevn og god vekst. Forvaltningskapitalen nådde ved årsskiftet 424 mill. kr. Da Cultura startet sin virksomhet som bank 1. januar 1997 var forvaltningskapitalen 41 millioner kroner. I løpet av 14 års virksomhet kan banken vise til en gjennomsnittlig årlig vekstrate på vel 18,5 %. Banken har kunder i de fleste fylker se note nr. 2. Resultatregnskapet Inntekter Rentenettoen, bankens viktigste inntektskilde, utgjorde 15,5 mill. i 2010 mot 14,3 mill. i Hovedårsaken til oppgangen er høyere totalt utlånsvolum kombinert med lavere renter på Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 5

6 innskudd. Banken hadde ved årsskiftet lånt ut 79 % av innskuddene mot ca. 82 % i fjor. Netto andre driftsinntekter, som hovedsakelig består av gebyr- og provisjonsinntekter, utgjorde ca. 3,6 mill. kr, uforandret fra året før. Totale driftsinntekter endte på 19,1 mill. kr, opp fra 17,8 mill. kr i Kostnader Lønns- og generelle administrasjonskostnader økte fra 12,4 mill. kr til 14,2 mill. kr. Personalkostnader utgjør den største utgiftsposten, og direkte lønnskostnader økte fra kr 6,0mill. til kr 6,6mill. kr mens øvrige administrasjonskostnader økte fra 4,5 mill. til 5,6 mill. kr. Økningen i øvrige administrasjonskostnader skyldes bl.a. en total omlegging av driftsløsning, som har forbedret katastrofeberedskapen og sikkerheten omkring banksystemet. I 2010 ble det tatt i bruk en ny produksjonsserver, plassert i Cultura Banks lokaler, med speiling til en backupserver, plassert hos IBM, med duplisering av kommunikasjonslinjer. Dette har gitt økte kostnader til linjer og drift av maskin hos IBM. Noe av kostnadsøkningen skyldes også omlegging hos systemleverandøren Metatech, som fra 2010 organiserer en større del av videreutvikling og vedlikehold av banksystemet i fellesprosjekter, som deles på alle Metatechs kunder. Den umiddelbare effekten er en kostnadsøkning. Til gjengjeld er det en nedgang i kundespesifikke utviklingsprosjekter, som over tid forventes å gi en nedgang i investeringer. I forbindelse med omlegging av driftsløsningen i januar 2010 påløp en del kostnader av engangskarakter i forbindelse med konsulentbistand for å implementere løsningen. TAP OG NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN. Periodens tapskostnad ble kr Tapskostnadene er sammensatt av realiserte tap samt endring i avsetninger for å møte mulige, fremtidige tap. Dette er nærmere omtalt i note 2. DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt og tap på utlån ble et overskudd på kr Netto resultat etter skatt og tapskostnader utgjorde kr STYRETS FORSLAG TIL DISPOSISJON AV ÅRETS RESULTAT Bankens har gjennom alle år delt ut en relativt høy andel av overskuddet som utbytte på eierandelskapitalen. Sett i lys av bankens resultat og behovet fremover for å styrke egenkapitalen, anbefaler styret denne gang å legge hele overskuddet til bankens reserver. Kr legges til utjevningsfondet, øremerket til senere utbytte dersom overskudd og egenkapital gir anledning til dette, mens kr overføres til sparebankens fond. BALANSEREGNSKAPET UTLÅN I tråd med Cultura Banks formål prioriteres lån til prosjekter som kan tilføre samfunnet en kvalitativ verdiskapning i tillegg til den rent økonomiske. Det innebærer at banken i tillegg til den økonomiske vurderingen vektlegger prosjektenes økologiske og miljømessige profil, deres betydning for lokalsamfunn og arbeidsplasser, hvilke sosiale oppgaver som skal løses, m.m. Utlånsveksten ble i 2010 på ca 7 %. Gården Alm Østre har vært drevet og eiet av Trygve Sund siden 1967, og den ble tidlig lagt om til biologisk dynamisk drift. I 2009 ble stiftelsen Alm Østre opprettet, med det formål å overta eierskapet til gården. Stiftelsen skal foruten å drive gården også drive forskning, opplysning og veiledning i biologisk dynamisk landbruk og spre kunnskap om ernæring og forvaltning av naturressurser i en helhetlig sammenheng. Det produseres hovedsakelig grønnsaker og melk, foruten noe korn, kjøtt og egg. Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 6

7 Fordelingen av utlån på ulike utlånsformål er vist i tabellen nedenfor. Det er fortsatt økologisk landbruk og pedagogiske formål som utgjør de største enkeltgruppene innen næring. Som en naturlig følge av at flere privatpersoner tar Cultura i bruk som hovedbank, har utlån til bolig økt betydelig over de siste par årene. I bankens policy ligger det at også boliglån i størst mulig grad skal gis til boligtyper som ivaretar miljøhensyn og sosiale boformer, dessuten skal utlån til private generelt ikke skje på bekostning av bankens egentlige formål. I bankens reviderte strategi ligger en mer markert satsing på boliger med strenge miljøkrav. Cultura legger i sin utlånspolicy spesiell vekt på å videreutvikle den kvalitative profil i utlånene. Banken er ikke aktiv i pengemarkedet, og likvide reserver er plassert i Norges Bank, i norsk oppgjørsbank, i samarbeidende utenlandske banker samt i boliglånsobligasjoner, som er deponert som sikkerhet for trekkrettigheter i Norges Bank. Cirkus Xanti er et sirkuskompani som produserer forestillinger, undervisningsprosjekter og events. Deres mobile sirkuslandsby har vært på turné i Sør Norge sommeren 2010, med artister og forestillinger fra hele verden. På programmet sto også sirkusskole, der både barn og voksne kunne få prøve seg kr % 1000 kr % 1000 kr % Økologisk jordbruk , , ,5 Miljøprosjekter , , ,8 Annen forretningsvirksomhet , , ,3 Mikrokreditter , , ,9 Økosamfunn og samtun , , ,3 Økobygg , , ,8 Pedagogisk virksomhet , , ,1 Sosialterapi, omsorg , , ,3 Medisin, terapi , , ,5 Kulturell virksomhet , , ,9 Øvrige allmennyttige prosjekter , , ,5 Sum allmennyttige formål , , ,0 Boliglån , , ,5 Andre lån til private , , ,5 Sum utlån , , ,0 Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 7

8 INNLÅN Bankens viktigste finansieringskilde er innskudd fra kunder, som ved årets slutt beløp seg til kr 371 millioner, en økning på ca 11 % fra året før. Banken har siden oppstart fulgt en policy der alle utlån skal være dekket av kundeinnskudd. Innskuddsmassen fordeler seg med ca 1/3 på brukskonti og resten på ulike typer sparekonti. Mange kunder velger en kontoform der de gir avkall på renter til fordel for bidrag til noen av bankens samarbeidende ideelle organisasjoner. Det er viktig for banken å gi innskyterne god informasjon om hva slags lån pengene investeres i. FORVALTNINGSKAPITAL Total forvaltningskapital utgjorde ved årets utgang kr 424 millioner, en økning på ca 12 % fra året før. KAPITALDEKNING, EGENKAPITAL Egenkapitalen utgjorde 11,9 % av forvaltningskapitalen. Benyttes risikovektet kapital, som tar hensyn til sikkerheten i våre plasseringer og utlån, var egenkapitaldekningen 17,41 %. Minimumskrav til risikovektet egenkapital for banker er 8 %. I forhold til bankens risikoprofil anses egenkapitaldekningen tilfredsstillende. En emisjon av egenkapitalbevis ble gjennomført i 4. kvartal med 6,35 mill. som resultat. FINANSIELL RISIKO OG TAP RISIKOSTYRING Av bankens formålsparagraf og styrets policy følger at utlånene skal ligge innenfor nærmere definerte utlånsformål og ha en forsvarlig spredning. Samlet lån til det enkelte utlånsformål/ bransje bør ikke overstige 1/3 av de samlede utlån. Banken har imidlertid besluttet å kunne øke andel boliglån dersom disse gis til boliger som tilfredsstiller nærmere definerte miljøkrav. Banken har siden starten foretatt en risikoklassifisering av alle utlån basert på et sett kriterier for henholdsvis betalingsevne og sikkerhet. Alle låneavtaler følges løpende med hensyn til termininnbetalinger, og eventuelle avvik rapporteres til styret. Det er utarbeidet et regelverk for kredittvurderinger, og banken har en kredittkomité som arbeider innenfor en fullmaktsramme. Sparebanken har egen policy om intern kontroll basert på Finanstilsynets forskrift, som følges opp av styret. FINANSIELL RISIKO Styret har gjennom året fulgt bankens risikoeksponering på forskjellige områder. Kredittrisiko. Så vel erfaringstall for tap og mislighold som utviklingen av risikoklassifiseringen ligger til grunn for vurdering av bankens kredittrisiko. Etter hvert som banken vokser legges det opp til en skrittvis utvidelse av utlånsområdene. Årets tapskostnader er marginalt høyere enn i For en nærmere gjennomgang av dette henvises det til note 2) Likviditetsrisikoen vurderes som liten. Cultura Bank har som policy å ha en solid dekning av alle utlån gjennom kundeinnskudd, og banken holder i tillegg en større reserve i likvide midler, som hovedsakelig er plassert i Norges Bank og obligasjoner som er pantsatt for trekkrettigheter i Norges Bank. Beholdningen i daglig oppgjørsbank, DnB NOR, reguleres fortløpende for å dekke løpende utbetalinger. Markedsrisikoen består av renterisiko, valutarisiko og kursrisiko på verdipapirer. Renterisikoen, som ved endringer i markedsrenten kan føre til kurstap eller press på rentemarginen, vurderes som liten. Cultura Bank arbeider i liten grad med fast rente på utlån og har innenfor korte frister mulighet for å justere rentenivået for så vel inn- som utlån. Banken har meget begrenset valutarisiko da utlån og innskudd over landegrensene er ført i norske kroner. Banken har en begrenset portefølje av rentebærende verdipapirer, alle med høy kredittverdighet og med 3 eller 6 måneders intervaller for renteregulering, og dermed relativt liten kursrisiko innen dette området. MISLIGHOLD OG TAP Bankens totale tapskostnad for 2010 utgjorde kr , i underkant av 0,26 % av totale utlån. Av dette utgjorde konstaterte tap kr og kr (negativt tall) nedjustering av spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger. (note 2) INFORMASJONSARBEIDET Informasjonsarbeidet har som formål å øke publikums kunnskap om bankens virksomhet. Arbeidet kan deles inn i hovedområdene: egne publikasjoner, annonsering, nettside og sosiale medier, kontakt med media samt foredrag, artikler mv. om de mer grunnleggende aspekter av bankens virksomhet. Dette siste arbeidsfeltet er omtalt nærmere under Utviklingsarbeidet nedenfor. Tidsskriftet Pengevirke, som utgis sammen med Merkur Andelskasse i Danmark, er en viktig informasjonskanal mot kunder og andre interesserte. Bladet, behandler ulike temaer rundt bankenes virke og generelle økonomiske spørsmål. Bankens annonsering begrenser seg til tidsskrifter som henvender seg direkte til aktuelle målgrupper. Et godt liv uten olje Endring gjennom dialog Unge verdensborgere under åpen himmel Tema: PEngEvirkE Tidsskrift for ny bankkultur Utgis av Cultura Bank og Merkur Endringer I forhold til tradisjonell annonsering har internett og bankens hjemmeside fått en økende betydning som informasjonskanal. Dette resulterer i mer målrettede forespørsler og mindre utsendelser av papirbasert informasjon ved hver ekspedisjon. I løpet av de siste par årene har betydningen av sosiale medier, som Facebook og Twitter økt på en eksplosiv måte. Facebooksiden Cultura Bank har vist seg som en effektiv kommunikasjonskanal og et godt medium for å opprettholde en levende og direkte kontakt med mennesker som er interessert i bankens utvikling. nr Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 8

9 UTVIKLINGSARBEIDET Cultura Bank arbeider for å øke bevisstheten rundt penger og økonomi og for å fremme en bedre grunnleggende forståelse av pengenes rolle i samfunnet, et arbeid som går helt inn i det daglige arbeid med kundene. I forbindelse med låneprosjekter som anses særlig verdifulle yter Cultura Bank ofte assistanse langt utover det som ligger i en normal kredittvurdering. Ved at banken bevisst gjør et arbeid på dette området, vil den også påta seg større lønnskostnader i forhold til utlånsvolum enn det som er vanlig i andre banker. I løpet av 2010 har banken arbeidet videre med sin strategi og i den prosessen kommet frem til en klarere formulering av bankens oppgave i samfunnet. Cultura har, som eneste norske bank, en avtale med Det Europeiske Investeringsfondet (EIF) om en garantiordning som dekker en del av tap som måtte oppstå på mikrokreditter. (EUdefinisjonen av mikrokreditt er lån på under kr, eller EUR , til bedrifter med mindre enn 10 ansatte.) Cultura Bank har siden 2003 gitt lån til innvandrere og andre grupper som har problemer med å få lån i ordinære banker og finansieringsselskaper. Bankens totale lån innen denne gruppen utgjorde ved årsskiftet kr Under utviklingsarbeidet hører også videre opplæring av medarbeiderne i banken. Dette skjer internt i bankens regi eller ved deltakelse i ulike kurs. Det holdes også møter med medarbeidere og styre, der man tar opp problemstillinger knyttet til bankens virksomhet og videreutvikling. Banken er med som stifter av Institute for Social Banking (ISB), som blant annet tilbyr et internasjonalt mastergradstudium i samarbeid med universiteter i Tyskland og England. Cultura Bank har foreløpig hatt en deltaker på dette studiet, samt deltakere på ISB Summer School og på seminar om bruk av sosiale medier. Cultura Bank samarbeider med Universitetet i Nordland, som tilbyr et masterstudium i økologisk økonomi. Representanter for banken stiller også opp i debatter og med foredrag i ulike fora. I løpet av 2010 deltok banken med foredrag og i debattpaneler på Attacs konferanse En annen verden er mulig, men hvilken, og på Globaliseringskonferansen sammen med Framtiden i Våre Hender i et debattmøte med tema Vekstens pris. Banken var en aktiv medspiller på den nyskapende kunstutstillingen Gentle Actions, en kunst- og økologi happening på Kunstnernes Hus i Oslo. I tillegg omfatter utviklingsoppgavene et nært samarbeid med de idémessig beslektede skandinaviske bankene, Merkur Andelskasse og Ekobanken. I 2010 har det vært holdt møter mellom bankenes ledelse og et felles nordisk møte i Danmark, arrangert av Merkur, med bred deltakelse av medarbeidere. BRO, Bygg Reis Opplev -Praktisk utdannelse, kulturell utveksling og miljøvennlig bygging kombineres gjennom byggeprosjekt i Russland. Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 9

10 INTERESSENTER OG SAMARBEIDSPARTNERE For å styrke og utvikle den sosiale bæreevne for banken, skal bankens sosiale omkrets pleies og inngå i bankens langsiktige planer. Det dreier seg særlig om følgende grupper: Bankens kunder. Innskytere og låntakere. Egenkapitalbeviseiere Medarbeidere Virksomheter innen det sivile samfunn (NGO s = Non Governmental Organizations) Utenlandske banker med samme verdigrunnlag som Cultura Bank Internasjonale bransjeorganisasjoner Myndigheter og faglige kontakter. KUNDER Gjennom utstrakt informasjon om bankens utlån skapes en levende forbindelse mellom innskytere og låntakere. Som innskyter i Cultura Bank skal du vite hva pengene dine blir brukt til. Som låntaker vet du at pengene du får låne er skaffet til veie av mennesker som har gjort et bevisst valg om å arbeide for et bedre samfunn gjennom å bruke Cultura. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre tjenestetilbudet, slik at banken etter hvert som den vokser også kan tilfredsstille større bedrifters behov. Bankvirksomheten er riksdekkende se note 2, men har bare ett kontor, som ligger i Oslo, og det er derfor en utfordring å etablere en god kontakt med kunder som bor i andre deler av landet. For å bøte på dette har banken engasjert en stedlig representant i Trondheim. Erfaringen med stedlig representasjon evalueres løpende, og det kan bli aktuelt å innføre lignende ordninger i andre områder med stor kundetetthet. EGENKAPITALBEVISEIERE Egenkapitalbeviseierne er sentrale som bankens støttespillere, og det legges derfor stor vekt på å holde denne gruppen godt informert om bankens utvikling. Tidligere skjedde dette hovedsakelig gjennom bladet Pengevirke, men bankens nettsider spiller nå en økende rolle som informasjonskanal. MEDARBEIDERE Prinsippet transparent bank skal også gjelde i forhold til medarbeiderne. Det avholdes månedlige møter med et fordypningstema for alle medarbeidere, utviklingsseminar felles med styret og årlige konferanser med deltakere fra de samarbeidende banker i Sverige og Danmark. Flere medarbeidere er aktive i miljøorganisasjoner, eller i ulike kulturelle sammenhenger, noe som gir inspirasjon og styrker bankens nettverk. VIRKSOMHETER INNEN DET SIVILE SAMFUNN Sivilsamfunnet og den sosiale økonomien befinner seg i rommet mellom stat og det private næringslivet. Sivile sammenslutninger foreninger, stiftelser, samvirke- og selvhjelpsorganisasjoner dannes for å realisere kollektive mål. De drives både på frivillig basis og på forretningsmessig vis, men med mål som skiller seg fra ordinær forretningsdrift, og bygger sosial kapital og samhold i lokalsamfunn og globale interessesamfunn. De kanaliserer en betydelig frivillig innsats og løser samtidig viktige samfunnsoppgaver som det offentlige og markedet ikke klarer å løse. Cultura Bank deler verdigrunnlag og mål med mange av disse organisasjonene, og vi ønsker å være det naturlige valget av bank for flere av aktørene innenfor sivilsamfunnet og den sosiale økonomien. Vi har samarbeid med flere sentrale aktører her, både som bankforbindelse og gjennom vårt støttekontosamarbeid med Redd Barna, WWF-Norge, Framtiden i våre Hender, Regnskogsfondet, Norges Kvinne- og Familieforbund og Norges Naturvernforbund. I 2010 ble det også inngått en avtale med Norges Miljøvernforbund. Til sammen ble det for 2010 gitt et bidrag på kr gjennom disse støtteavtalene. Aktivhus AS har spesialkompetanse på planlegging av økolandsbyer og miljøvennlige boligprosjekter. I samarbeid med Gaia arkitekter har de laget ferdighuskonseptet Shelter, som er bygget av sunne og miljøvennlige byggematerialer. Banken tilbyr egne miljøboliglån til bygging av Shelterhus. Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 10

11 BIDRAG TIL VÅRE SAMARBEIDSORGANISASJONER FOR 2010 Støttebeløp (kr) Antall konti Sum innestående pr Redd Barna WWF-Norge Regnskogsfondet Framtiden i våre hender (FIVH) Naturvernforbundet Kvinner på Sri Lanka (Kvinneog familieforbundet) Samarbeidet skjer til glede og nytte for begge parter. Som motytelse for bidraget markedsfører organisasjonene Cultura Bank overfor sine medlemmer. MYNDIGHETER OG FAGLIGE KONTAKTER Cultura sender månedlige og kvartalsvise rapporter til Norge Bank og Finanstilsynet. Representanter for banken har deltatt på faglige konferanser som er avholdt av Sparebankforeningen og Bankenes Sikringsfond. I tillegg deltar banken i prosjekter som tar sikte på å videreutvikle transaksjonssystemene mellom bankene. Forholdet til offentlige myndigheter dreier seg i stor utstrekning om å avgi rapporter, regnskap og oppgaver, som i alt vesentlig er nedfelt i lover og regelverk for banker. UTENLANDSKE BANKER MED SAMME VERDIGRUNNLAG Andelskassen Merkur i Danmark og Ekobanken i Sverige har i mange år hatt et tett samarbeid med Cultura Bank. I de siste årene er dette nettverket blitt utvidet gjennom medlemskap i FEBEA (Føderasjonen av Europeiske Etiske og Alternative Banker) og INAISE, et verdensomspennende nettverk innen sosial finans, samt det europeiske mikrofinans-nettverket, EMN. I 2010 ble Cultura Bank medlem av Global Alliance for Banking on Values. GABV er en medlemsorganisasjon som består av tretten av verdens ledende bærekraftige banker, fra Asia og Latin-Amerika til USA og Europa. De knyttes sammen av en felles forpliktelse til å arbeide for å fremme et positivt og levedyktig alternativ til det rådende finansielle systemet. Bankene har som overordnet mål å bidra til å forbedre livskvaliteten til alle jordens innbyggere, i erkjennelsen av at vi alle er økonomisk avhengige av hverandre og ansvarlige overfor nåværende og fremtidige generasjoner. CULTURA GAVEFOND OG CULTURA GARANTIFOND Cultura Gavefond ble opprettet høsten 2002 og kom i virksomhet i Det forvalter midler som kan gis til tiltak som bl.a. har å gjøre med utvikling, forskning og utprøvning av nye ideer. Tildelingene gis uavhengig av kundeforhold til banken. I tillegg forvalter gavefondet egenkapitalbevis i Cultura Bank. Cultura Garantifond knytter seg nærmere opp til banken og kan stille garanti for enkelte låneprosjekter i Cultura, som typisk representerer et godt formål, men kan tilby for liten sikkerhet. Garantifondet forvalter også garantimidler som er øremerket til mikrolån. Selv om garantifondet har en relativt beskjeden kapital, har de garantier som stilles en stor virkning, og det arbeides kontinuerlig for å utvide kapitalen i garantifondet. I tillegg til Cultura Bank har kommuner og fylkeskommuner, Innovasjon Norge og Norsk Folkehjelp bidratt med stiftelseskapital eller øremerkede garantimidler til Garantifondet. Da disse to virksomhetene er selvstendige stiftelser, er regnskapene ikke tatt med i bankens årsregnskap. Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 11

12 ORGANISERING, MILJØ OG ANDRE FORHOLD ORGANISERING Administrasjonen utgjør 17 fast ansatte medarbeidere. I tillegg har banken en stedlig representant i Trondheim på deltids engasjement. Dette utgjorde i 2010 ca. 15 årsverk. Styret, som har bestått av 6 personer, har hatt 12 møter i De ansatte har 1 representant i styret. Forstanderskapet består av 12 personer hvorav 1 er valgt av Oslo Kommune. Forstanderskapet avholdt 3 møter i På siste side i årsrapporten finnes en oversikt over bankens tillitspersoner. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Det har ikke vært behandlet større arbeids- eller miljøsaker i løpet av året. Styret oppfatter arbeidsmiljøet som godt. Det har heller ikke vært registrert større uhell eller skader i Sykefraværet var totalt 188 dager, hvorav 42 dagers kortidsfravær. Sykefraværsprosenten var 6 % mot 7 % året før. Det ble i 2010 gjennomført en arbeidsplassvurdering av fysioterapeut, og de anbefalte forbedringene er gjennomført. Det er utarbeidet en egen HMS håndbok for bedriften, og HMSarbeidet følges opp jevnlig. Banken har engasjert firmaet Servicemiljø med en egen miljømedarbeider til å ta seg av kantinedrift, renhold (uten vaskemidler) og vedlikehold. Dette har forbedret inneklimaet og arbeidsmiljøet i bedriften. Cultura Bank har ansvaret for natur og miljø som et grunnsyn for bankvirksomheten. Culturas fremste miljøarbeid gjør vi derfor indirekte gjennom bankens utlån. I tillegg vil banken også i sin egen virksomhet vise en miljøbevisst profil og banken har utarbeidet en egen miljøpolicy. Cultura forurenser i liten grad sine ytre omgivelser. Banken har ingen direkte utslipp og med utlån primært til ikke-forurensende og miljøorienterte virksomheter, er den indirekte miljøforurensingen også beskjeden. Cultura kildesorterer avfall, som betyr at man sorterer glass, plast og elektronisk avfall i tillegg til papir. Banken tilstreber å bruke leverandører som er miljøsertifiserte og kjøpe inn rekvisita, kontormateriell og kantinevarer som er miljømerket/ økologisk. Ingen av bankens ansatte bruker daglig bil til jobb, og det er installert strømstyringssystem i kontorlokalene for å redusere strømbruken. Beregnet CO 2 utslipp ved tjenestereiser og strømforbruk i 2010 var på 14,2 tonn mot 11,2 tonn året før. Det er Medarbeiderne i Cultura Bank. Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 12

13 kjøpt klimakvoter for utslippene. For å foreta en systematisk kontroll av at banken på miljøområdet handler i samsvar med den beste praksis på området, har man valgt å la seg sertifisere som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn-sertifiseringen innebærer en årlig oppfølging av tiltak og resultater av disse. I 2010 ble banken re-sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift (gjøres hvert 3. år) og godkjenningsbrevet avsluttes med Dette er helt klart en verdig Miljøfyrtårnbedrift. LIKESTILLING Bankens ansatte er fordelt på 8 menn og 9 kvinner. Banken følger i sin ansettelsespolicy en likestillingslinje basert på faglige kriterier. Styret består av 4 kvinner og 2 menn. ANDRE FORHOLD FREMTIDSUTSIKTER Årsregnskapet med opplysningene i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og bankens stilling. Styret kjenner ikke til forhold som er viktig for bedømmelsen av bankens stilling og som ikke fremgår av resultatregnskapet eller balansen. Styret kjenner heller ikke til hendelser som etter regnskapets avslutning har betydning for bedømmelse av bankens stilling. Banken står godt rustet til å møte utfordringene i år 2011, Budsjettet for 2011 er lagt opp med sikte på et positivt driftsresultat. Regnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. TAKK FOR MEDVIRKNING Styret er tilfreds med utviklingen av banken og vil uttrykke takknemlighet for det arbeid som medarbeiderne nedlegger. Videre rettes en takk til bankens kunder, egenkapitalbeviseiere og tillitsvalgte i bankens kontrollkomité og forstanderskap. OSLO, 8. FEBRUAR 2011 I styret for Cultura Sparebank Kari Schage styrets leder Jannike Østervold ansattes representant Arne Øgaard styrets nestleder Katharina Ringen Asting Steinar A. Gundersen Maria Bjune Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 13

14 RESULTATREGNSKAP Tusen kroner Noter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Andre rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Garantiprovisjonsinntekter Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum gebyrer og inntekter fra bankvirksomheten Garantiprovisjonskostnader 0 0 Andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto gevinst/-tap på valuta og finansielle derivater Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn mv Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier mv Ordinært resultat før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat for regnskapsåret Disposisjoner Renter på egenkapitalbevis 0 0 Overført til utjevningsfond Overført til gaver 0 50 Overført til sparebankens fond Sum disposisjoner Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 14

15 BALANSEREGNSKAP PR. 31. DESEMBER Tusen kroner Noter EIENDELER Kontanter og fordringer på Norges Bank Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Kasse-/drifts og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før nedskrivninger Nedskrivning på individuelle utlån Nedskrivning på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og egenkapitalbevis Andre immaterielle eiendeler Varige driftsmidler, maskiner, inventar og transportmidler Andre eiendeler Opptjente ikke mottatte inntekter Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalinger og opptjente inntekter SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd og gjeld til kunder Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser er utsatt skatt SUM GJELD Selskapskapital Egenkapitalbevis Egne egenkapitalbevis Opptjent egenkapital Sparebankens fond Utjevningsfond SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Garantier Oslo, / Kari Schage styrets leder Arne Øgaard styrets nestleder Steinar A. Gundersen Jannike Østervold ansattes representant Katharina Ringen Asting Maria Bjune Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 15

16 Noter til regnskapet 1. GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Under den enkelte note til regnskapet er det redegjort nærmere for prinsippene som er benyttet for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte poster i regnskapet. Periodisering av inntekter og kostnader: Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Etableringsgebyr på nye utlån til dekning av behandlingskostnader inntektsføres på utbetalingstidspunktet. Balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til balansedagens kurs. 2. UTLÅN OG GARANTIER Garantier fordelt etter art Tusen kroner 2010 % 2009 % Betalingsgarantier , ,4 Bankenes Sikringsfond 179 1, ,6 Garantier fordelt på sektorer Tusen kroner 2010 % 2009 % Bankenes sikringsfond 179 1, ,6 Private selskaper med begrenset ansvar , ,8 Personlige foretak 403 3, ,3 Personlige næringsdrivende , ,1 Private organisasjoner uten profittformål , ,9 Lønnstakere, trygdede m. m 229 1, ,3 Sum garantier , ,0 Garantier fordelt på næring Tusen kroner 2010 % 2009 % Jordbruk og tilknyttede tjenester 30 0,3 30 0,2 Pedagogiske formål , ,3 Landtransport , ,4 Lønnstakere 154 1, ,3 Andre næringer , ,7 Sum garantier , ,0 Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 16

17 Garantier fordelt etter geografiske områder Tusen kroner 2010 % 2009 % Østfold 250 2, ,8 Akershus , ,6 Oslo , ,7 Hedmark 0 0,0 0 - Oppland 500 4, ,6 Buskerud 250 2, ,8 Vestfold 250 2, ,8 Telemark 500 4, ,6 Rogaland 325 2, ,6 Hordaland 167 1, ,5 Møre og Romsdal 0 0, ,8 Trøndelag 583 4, ,2 Troms 49 0,4 49 0,3 Finnmark 250 2, ,8 Sum garantier , ,0 Utlån fordelt etter sektor Tusen kroner 2010 % 2009 % Private selskaper med begrenset ansvar , ,3 Private produsentorienterte organisasjoner 881 0, ,4 Personlige foretak , ,2 Private konsumorienterte organisasjoner , ,4 Personlige næringsdrivende , ,3 Lønnstakere, trygdede med mer , ,3 Utenlandsk sektor 366 0, ,2 Sum utlån , ,0 Utlån fordelt etter næring Tusen kroner 2010 % 2009 % Jordbruk og tilknyttede tjenester , ,3 Pedagogiske formål , ,6 Private helse og omsorgtjenester , ,3 Lønnstakere , ,3 Andre næringer , ,5 Sum utlån , ,0 Suksess med alpakka Alpaca Society designer og produserer klær som er helt eller delvis laget av alpakkaull og pels fra alpakkadyrene. Klærne blir designet i Norge og produksjonen skjer i Peru. All pels kommer fra dødfødte dyr, så ingen dyr blir avlivet for å produsere pels. Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 17

18 Utlån fordelt etter geografiske områder Tusen kroner 2010 % 2009 % Østfold , ,9 Akershus , ,7 Oslo , ,4 Hedmark , ,9 Oppland , ,4 Buskerud , ,9 Vestfold , ,6 Telemark , ,9 Agder 12 0, ,7 Rogaland , ,8 Hordaland , ,7 Sogn og Fjordane , ,5 Møre og Romsdal 169 0, ,1 Trøndelag , ,5 Nordland , ,5 Troms , ,3 Finnmark 149 0, ,1 Utlandet 336 0, ,2 Sum utlån , ,0 VERDSETTELSER, BESKRIVELSER OG DEFINISJONER Utlånsporteføljen blir fortløpende vurdert, og dersom det skulle foreligge objektive kriterier på at tap kan oppstå, vil det bli foretatt nedskrivninger på de enkelte lån eller grupper av lån. Nedskrivningene foretas på en slik måte at tap av fremtidige inntekter reflekteres i bokført verdi etter nedskrivningen. Neddiskonteringsmetoden kalles effektiv rentemetoden og er definert i utlånsforskriften. Misligholdte lån er lån der kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at overtrekket fant sted. Øvrige tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Konstaterte tap. Tap ansees som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Nedskrivninger for verdifall på individuelle utlån er nedskrivning til dekning av påregnelig tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatte på balansedagen. Nedskrivninger for verdifall på grupper av utlån er nedskrivning til dekning på tap som må påregnes å inntreffe på grupper av engasjementer som ikke er misligholdt eller spesifikt identifisert som tapsutsatte. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer Tusen kroner Brutto misligholdte engasjementer over 90 dager Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte engasjementer Brutto tapsutsatte, ikke misligholdte engasjementer Individuelle nedskrivninger Netto tapsutsatte, ikke misligholdte engasjementer Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 18

19 Nedskrivninger på utlån og fordringer på kunder Tusen kroner Periodens endring i nedskrivninger på individuelle utlån Periodens endring i nedskrivninger på grupper av utlån Periodens konstaterte tap mot tidligere nedskrivninger Periodens tap uten tidligere nedskrivninger Periodens inngang på tidligere konstaterte tap Periodens tapskostnader Nedskrivninger på individuelle utlån pr 1/ Årets nedskrivning Nedskrivninger på individuelle utlån pr 31/ Nedskrivninger på grupper av utlån pr. 1/ Årets nedskrivning Nedskrivninger på grupper av utlån pr. 31/ Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivninger er kr Utlån og garantier fordelt på risikogrupper med tilhørende nedskrivninger Klasser Lån Garantier Trekkrettigheter Sum Nedskrivninger Beskrivelse Tusen kroner Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Sum Gruppe nedskriving Gruppe nedskriving Individuelle nedskrivninger Utlånene blir klassifisert i 6 risikoklasser vurdert etter verdien av de avgitte sikkerheter og kundens betalingsevne på det tidspunkt lånet eller garantien blir gitt. Senere re-klassifiseres lånene dersom verdier på sikkerheter blir endret vesentlig eller betalingsevnen endres. Klassifiseringen danner grunnlaget for de nedskrivninger som er gjennomført på gruppenivå. Bankens begrensede antall lån innenfor bestemte sektorer, næringer og geografiske områder gjør det nødvendig å se på utlånsmassen som en helhet. Økofrukt på døren Kolonihagen driver abonnementssalg av økologisk mat, med distribusjon i Oslo-området. Kassene blir levert hjem på døren til en stadig større krets av abonnenter, som vil ha smak, kvalitet og sunne råvarer. Kolonihagen har også fått lån til eget bakeri og kafé på Frogner i Oslo. Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 19

20 Risikoklassene fremkommer i to operasjoner: 1. For hvert enkelt lån vurderes låntakers betalingsevne og de avgitte sikkerheter etter følgende skala: Betalingsevne Sikkerhet 1 Trygg A Trygg 2 God B God 3 Tilfredsstillende C Tilfredsstillende 4 Usikker D Usikker 5 Svak E Svak / uten sikkerhet 2. Vurderingene ovenfor gir i alt 25 kombinasjonsmuligheter av betalingsevne og sikkerhet. Disse er deretter gruppert i risikoklassene 1 6, slik tabellen nedenfor viser: Betalingsevne Sikkerhet A B C D E For lån som faller inn under risikoklasse 4 og 5 foretas nedskrivning på gruppen, mens det for lån i risikoklasse 6 foretas individuelle nedskrivninger. UTVIKLINGEN FREMOVER Sum utlån som faller inn under de to beste risikoklassene, klasse 1 og 2, utgjør i alt 96,6 % av utlånsmassen, hvilket er opp fra 91 % for ett år siden. Det har vært en mindre prosentvis nedgang i klasse 3 og 4 fra 2,23 % til 2,10 %. Den betydeligste nedgangen har skjedd i gruppe 5 og 6 fra 3,92 % til 1,28 % av utlånene. Totale gruppenedskrivninger er gått ned fra kr ,- til kr I sum har dette gitt en stabil tapskostnad på 0,25 % mot 0,26 % for Ved vurderingen av fremtidig utvikling i bankens tap, må det som i fjor regnes med en fortsatt generell betydelig usikkerhet i samfunnsøkonomien. Banken merker fremdeles betalingsvanskeligheter hos enkelte kunder. Banken har i de senere år og også fra 2009 til 2010, registrert en betydelig økning i formelt mislighold. Det er imidlertid fremdeles bankens vurdering at lån og kreditter er generelt godt sikret. Av det totale misligholdet utgjøres 53 % av ett enkelt engasjement som anses meget godt sikret i fast eiendom. Gjennom en tett oppfølging av realisasjoner av sikkerheter for misligholdte engasjementer og gjennom økt fokus på betjeningsevne i kredittarbeidet, arbeider banken målrettet for å oppnå redusert misligholdsandel i utlånsporteføljen. Bankens tapssituasjon vurderes totalt som litt forbedret ved inngangen til 2010 sammenliknet med forrige årsskifte. Steinerskolen i Indre østfold. Banken har gitt lån til flere Steinerskoler og barnehager i Norge. Banken har også gitt lån til andre virksomheter innen alternativ pedagogikk, slik som Nyskolen i Oslo og Hyggen Montesorribarnehage. Cultura Sparebank» Årsrapport 2010» Side 20