I 2008 ble det klart at Vefsna skulle vernes. Dette var en av Norges Naturvernforbunds største seiere i året som gikk. (Foto: Vern Vefsna)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I 2008 ble det klart at Vefsna skulle vernes. Dette var en av Norges Naturvernforbunds største seiere i året som gikk. (Foto: Vern Vefsna)"

Transkript

1 Årsrapport 2008 I 2008 ble det klart at Vefsna skulle vernes. Dette var en av Norges Naturvernforbunds største seiere i året som gikk. (Foto: Vern Vefsna)

2 Leder Lars Haltbrekken Årsrapport 2008 Innhold: Visst nytter det!, side 2 Lars Haltbrekken Om å gjøre en forskjell, side 3 Christian Børs Lind Stadig viktigere, side 4-5 Arnodd Håpnes Løftene må innfris og skjerpes, side 6-7 Holger Schlaupitz Styrker miljøinnsatsen i Øst og Sør, side 8-9 Yngvild Lorentzen Mest synlig i media i 2008, side 10 Christian Børs Lind Omlegging og satsing, side 11 Kristian Skjellum Aas En vital 94-åring, side Steinar Alsos Spar noe til oss, side 14 Anne-Merethe Pedersen Kongens fortjenestemedalje, side 15 Christian Børs Lind Årsberetning, side Balanse, side 18 Revisjonsrapport, side 19 Foto: Fra Naturvernforbundets arkiv samt andre støttespillere. Visst nytter det! Trillemarka/Rollagsfjell. (Foto: Dag Kjærnet) Uten de mange hundre tillitsvalgte og frivillige i Norges Naturvernforbund ville norsk natur vært fattigere, elvene tørrere, våre klimautslipp høyere, jernbanesporene kortere, kollektivtrafikken dårligere og miljøgiftproblemene alvorligere. I 2008 ble to unike skogsområder i Norge vernet. Trillemarka i Buskerud med sine mange truede arter og Holmvassdalen i Nordland skal tas vare på for ettertiden. I mange år har lokale ildsjeler i Naturvernforbundet stått på for å få sikret disse verdifulle områdene. Helt i nord har vi fått til et unikt samarbeid med Nesseby kommune om nasjonalparken på Varangerhalvøya. Sammen prøver vi å utvikle næringer som kan gi verdifulle inntekter for folk i kommunen i tilknytning til nasjonalparken. Arbeidet for å bevare fjellreven, en viktig del av økosystemet på Varangerhalvøya har gitt oss ny innsikt og nye allianser. I Bergen har vårt fylkeslag satt i gang en kampanje for å hjelpe de som har en oljefyr til å bli kvitt n. Målet er en kraftig reduksjon i kommunens utslipp av klimagasser. Mange har allerede valgt å benytte seg av tilbudet for å bli oljefri. Nå klarer vi kanskje å utvide tilbudet slik at flere enn bergenserne får tilbud om å leve oljefritt i huset. Lokallaget i Bergen har i flere år også jobbet for å få en bybane som kan gi byens innbyggere et bedre kollektivtilbud. Nå er byggingen i gang. Og jernbanen inn til byen får bedre plass med dobbeltspor fra Arna. I Lofoten skal lokallaget vårt i årene framover filleriste oljeindustrien sammen Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen. Vinner vi denne kampen vil vi ha begrenset de framtidige klimagassutslippene fra Norge kraftig. Motstanden er sterk, fiskerne er på vår side. Jeg tror vi vinner. Togtrafikken mellom Oslo og svenskegrensa har i mange år gått for lut og kaldt vann. Et knallhardt press for å få fortgang i planene om dobbelt spor mellom Oslo og Ski ga resultater høsten Det settes nå av penger til byggingen. Jeg kunne selvsagt valgt en helt annen inngang enn det jeg har gjort. Jeg kunne fokusert på de mange tapene vi har bak oss. Og ofte virker det som om vi går i konstant motbakke. Men sakene over viser at det slett ikke er slik alltid. Vi har fått og vi vil få nye seire. Norges Naturvernforbund utgjør en forskjell og en betydning. Vår snart hundre år lange historie har gitt oss mange seire. Vi skal ikke hvile på våre laurbær, til det er det for mange nye slag som venter. Design og layout: Kristian S. Aas Norges Naturvernforbund Grensen 9b 0159 OSLO Telefon Telefaks E-post Web 2 Årsrapport Norges Naturvernforbund 2008

3 innledning Om å gjøre en forskjell Klima, områdevern, fornybar energi, samferdsel, lov om naturmangfold, energispareprosjekter, oljeleting, oppdrett, internasjonalt svartfiske, rovdyr, hummer Norges Naturvernforbunds sekretariat Sakskartet til Naturvernforbundet begynner å bli fullassortert. Saker som kan være innbyrdes motstridende, som krever fagkompetanse og oppfølging inn mot besluttende organer. Samtidig skal en stor og landsomfattende organisasjon driftes og utvikles. Spenner vi for vidt til samtidig å fungere effektivt? Om klima og to tanker i hodet samtidig Naturvernforbundet tar både trusselen om klimabetingede temperaturøkninger og truslene mot utarming av naturmangfoldet like alvorlig. Det siste utgjør selve grunnlaget for vår eksistens, og enten det er klimaforverringer eller menneskelige inngrep som forårsaker at naturen utarmes, er konsekvensene like ille. Det er behov for fornybar energi fra vann, vind, sol, biomassse og andre kilder som kan erstatte forbruket av fossil energi. Dette krever også inngrep i norsk natur. Men ikke hvor som helst, og noen må si fra: Er dette tiltaket klimaeffektivt, finnes det mindre kontroversielle alternativer, i hvilken grad kan energisparing komme i stedet? Naturvernforbundet er positiv til bygging av vindmøller, men sier samtidig at det må tas overordnede hensyn til artsmangfold og viktige naturområder. Derfor har vi gått inn for utbygging noen steder, og vært kritiske eller klart i mot andre steder. Det samme gjelder for nye vannkraftprosjekter, selv om vi her er svært restriktive med tanke på at Norges unike vassdragsnatur allerede er bygget ned i stor skala. Større gjenværende vassdrag i inngrepsfrie områder må skjermes. På mange måter hadde det vært enklere å arbeide med miljøog naturvernsaker dersom Naturvernforbundet hadde vært for eksempel en stiftelse, uten til enhver tid å måtte ha ryggdekning for det vi gjør i demokratiske organer. Men det sikrer en deltakerstyrt prosess, bredt belyst fra landsende til landsende, og det gir selvtillit og tyngde utad når vi representerer mer enn medlemmer hvor hver enkelt har hatt anledning til å påvirke arbeidet. Samtidig er det uvurderlig å ha et tilsvarende sett med øyne og ører som observerer hva som skjer med 100-meterskogene, de grønne lungene, kommunale klima- og arealplaner og lokale saker av nasjonal interesse. De samme aktivistene er garantister for at natur- og miljøsakene har talspersoner og ambassadører som gjør disse sakene tydelige lokalt og regionalt. Om gjennomslag og utfordringer De etterfølgende kapitlene i årsmeldingen for 2008 dokumenterer med all ønskelig tydelighet minst to forhold: Sakene Naturvernforbundet arbeider for og med er ikke avsluttet. Men de viser også at Naturvernforbundets seige, saksrettede arbeid gir resultater nasjonalt og internasjonalt. På en lang rekke områder gjør forbundets arbeid en substansiell forskjell. Miljøvernminister Erik Solheim har sagt at Norge hadde sett annerledes ut uten Naturvernforbundets innsats. Et fortsatt sterkt Naturvernforbund, med fokus på helheten i natur- og miljøvernsakene, vil også bidra til en annerledes framtid enn den de dystreste scenariene forespeiler oss. Årsrapport Norges Naturvernforbund

4 naturmangfold Stadig viktigere Naturmangfoldet er under press, det samme er gratistjenestene vi nyter godt av fra fungerende økosystemer. Artstapet øker. Samtidig svekkes naturens evne til å dempe effektene av menneskeskapte klimaforandringer. Arbeidet med klassisk naturvern blir stadig viktigere. Norge har, i tråd med resten av Europa, forpliktet seg til å stoppe tapet av naturmangfold innen I Norge er det store flertallet svært glad i naturen, og vi ser at det frivillige lokale engasjementet vil bli avgjørende for om 2010-målet skal nås. For å møte disse utfordringene har vi gjort et grunnlagsarbeid med å etablere to kampanjer, en for vassdragsvern og en for bevaring av naturmangfoldet. Kampanjene har oppstart i I 2008 ble både Trillemarka og Holmvassdalen vernet etter et langvarig, systematisk naturvernarbeid! Kunnskap koblet med gjennomtenkte strategier har vært avgjørende for å vinne fram. All ære til våre lokale aktører som bidro avgjørende med å få det til! Hav og fiskeri Naturvernforbundet har levert grundig dokumentasjon på hvordan CO 2 -regnskapet ser ut i ulike deler av fiskeriflåten. Vi har over flere år arbeidet med dokumentasjon av svartfiske og hvordan dette foregår. Vi har også styrket arbeidet mot oppdrettsnæringen, særlig med å hindre nyetableringer i sårbare fjorder. I 2008 gjennomførte Naturvernforbundet en stor og effektiv hummerkampanje, der vi selv var ute i felt og tok opp ulovlige fangstredskaper. Vi har etablert en nettbasert tipsside om ulovlig hummerfiske i nært samarbeid med politiet. Natur og Ungdoms Ingeborg Gjærum og Norges Naturvernforbunds Arnodd Håpnes oppfordrer miljøvernminister Erik Solheim til å få fart på skogvernet. (Foto: Martin Ødegaard) 4 Årsrapport Norges Naturvernforbund 2008 Skog Skogvernet går svært sakte og ordningen med frivillig vern fungerer langt fra tilfredsstillende. Vi har sammen med Natur og Ungdom satt i gang en postkortaksjon med 15 på topp -områder. Postkortene ble overlevert miljøvernminister Erik Solheim sammen med en klar melding om at også myndighetsstyrt vern må brukes for å sikre nødvendig kvalitet og tempo i skogvernarbeidet. Skogsertifiseringen Levende Skog tilfredsstiller ikke minimumskravene til en troverdig sertifisering. Vi har avslørt at verneverdige skogområder er ødelagt av miljøsertifiserte hogster og at produktene herfra selges som miljøvennlige. Vi skal i FSCarbeidet bidra til å gi skogsertifiseringen et nødvendig løft for å sikre biologisk mangfold og bevaring av verdifulle skogområder. Nasjonalparkplan og naturmangfoldlov Vi har arbeidet med politiske innspill for å få fortgang i realisering og gjennomføring av planen. Naturvernforbundet har deltatt i åpningen av både Hallingskarvet og Varangerhalvøya nasjonalpark i Det var med skuffelse vi måtte innse at Naturmangfoldloven heller ikke ble vedtatt i Vi har både alene og i samarbeid med andre gjort mye politisk arbeid gjennom innspill, møter og avisinnlegg. Vi har i vårt lobbyarbeid lagt vekt på at etableringen av en ny og ambisiøs naturmangfoldlov er helt avgjørende for å sikre våre fantastiske naturverdier. Loven må bli så god at den også er en moderne bevaringslov om 25 år. Vi har i tillegg lagt stor vekt på: Den må bidra til å sikre naturarven på land og i havet. Den må sikre bevaring av våre mest prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Det må bli ulovlig å ødelegge verdifull natur. Loven må sikre høsting og bruk på lang sikt ved at all bruk foregår på naturens egne premisser. Det er nedlagt et meget solid politisk arbeid i forbindelse med utkastet til ny motorferdsellov. Gjennom godt samarbeid har vi jobbet aktivt inn mot Storting og regjering. Samtidig har vi deltatt i mediedebatter og sammen med andre arrangert et stort dagsseminar i Oslo om motorferdsel. Truede arter Det er lagt ned en betydelig innsats både på generell basis og i

5 Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane startet i 2008 en kampanje for å ta vare på Engebøfjellet ved Vevring i Sunnfjord, der det er planer om utvinning av mineralet rutil. (Foto: Jørn Thomassen, NINA) forhold til enkeltarter. Vi har blant annet bidratt til at det nasjonale Artsprosjektet kan igangsettes i 2009, etter arbeid opp mot statsbudsjettet. Det har vært mye medieprofilering særlig på rovdyr, blant annet radiodebatter og intervjuer. Vi har også brukt noe tid på generell informasjon og påvirkningsarbeid. Vi arrangerte et stort rovviltseminar på Hamar med over 100 deltakere. Vassdrag Vi forbereder en stor vassdragsvernkampanje i Arbeidet gjøres gjennom Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN)med et solid bidrag fra Naturvernforbundet. Aktiviteter, kampanjeverktøy etc. har vært under utarbeidelse og vil bli videreført i Vi har også laget en rekke policydokumenter på småkraft og generell vassdragspolitikk samt hatt møter med regjering og Storting, delvis gjennom SRN. Flere tunge utspill har vært gjort i arbeidet fram mot sluttføring for vern av Vefsna, som vi forventer blir vedtatt våren Den naturlige skolesekken Vårt innspill til regjeringen om å satse på en utebasert naturfagundervisning etter modell av den kulturelle skolesekken fikk god mottakelse og kom rett inn på statsbudsjettet for Vi produserte og klargjorde inspirasjonsfilm om selen Selmer som guider barn og unge gjennom skjærgårdsnaturen (lansering 2009). Vi produserte også Naturmangfoldkalenderen 2009 og annet materiell, særlig rettet mot skoler. Miljøgifter Miljøgifter er kjemikalier som er tungt nedbrytbare i naturen. Samtidig oppkonsentreres de i næringskjeden og gir snikende giftskader på for eksempel immunsystem og forplantning. Sjøfugl, sjøpattedyr og flere titusen mennesker i Norge har så mye miljøgifter i seg at det er over faregrensene. Dette er grunnen til at Stortinget har vedtatt det internasjonale målet om å stoppe all bruk og utslipp av miljøgifter innen Naturvernforbundets miljøgiftrådgiver Per-Erik Schulze sitter i SFTs konsultasjonsgruppe for forurensede sedimenter, og et nytt miljøgiftutvalg. Utvalget skal legge fram en NOU med forslag til hvordan utslippene av miljøgifter skal stanses innen Naturvernforbundet har: bidratt til vedtakene om fjerning av kvikksølvubåten ved Fedje, og skipsvraket Murmansk håndtert en rekke konkrete tips om ulovlige fyllinger og ulovlig eksport av farlig avfall fått igangsatt undersøkelser av brannøvingsfelt i Norge, der giftig gammelt brannskum med miljøgiften PFOS lå igjen og lakk ut bidratt til at oppryddingen i havnene langs Norskekysten endelig skjøt fart avslørt en stor bedrift som fremdeles brukte den bromerte flammehemmeren HBCD, samtidig som stoffet er på vei inn på FN-listen over de verste miljøgiftene sammen med ForUM utgitt rapporten Skitne klær Årsrapport Norges Naturvernforbund

6 energi, klima, samferdse Løftene må innfris og skjerp Kollektivtrafikken i Norge fikk et stort løft i Trafikken økte sterkt i byer som Oslo og Trondheim. I Bergen bygges det bybane, mens NSB har sine høyeste passasjertall noensinne. Norges Naturvernforbund presser på for flere forbedringer for kollektivtrafikken. På vegne av Naturvernforbundet tok leder Lars Haltbrekken høsten 2007 initiativ til et bredt klimaforlik på Stortinget. Haltbrekken mente at på samme måte som med gjenreisingen etter andre verdenskrig måtte truslene om klimaendringer være en sak som samlet, og ikke splittet partiene. I februar 2008 kunne Naturvernforbundet konstatere at klimaforliket var et faktum. Utfordringene nå blir å få til et nytt og mer ambisiøst klimaforlik, som omhandler satsing på utslippskutt både i Norge og i den tredje verden. Det er påtrengende nødvendig å få på plass virkemidler som både gjør at klimaløfter blir innfridd og at Norge utvikler seg til et lavenergi- og lavutslippssamfunn. vi kan frigjøre nok strøm til å elektrifisere både bilparken og store deler av norsk sokkel. Naturvernforbundet foreslo derfor at det skulle settes ned et Lavenergiutvalg, som bl.a. skal se på virkemidler som kan utløse effektiviseringspotensialet. Vi fikk satt saken Naturvernforbundets energispareutstilling på plass i Porsgrunn. Transport I transportsektoren peker prognosene i retning av fortsatt trafikkvekst og i beste fall stabilisering av klimagassutslipp. Vi merker et forsiktig stemningsskifte i opinionen, med større ønske om satsing på kollektivtransport og jernbane, samtidig som det er et stort press for å få bygd ut vegnettet og laber interesse for tiltak som begrenser trafikken. Lavenergiutvalget Naturvernforbundet har anslått at Norge innen 2020 gjennom energieffektivisering kan spare energi som tilsvarer mer enn det dobbelte av Bergens totale energiforbruk. Det betyr i praksis at 6 Årsrapport Norges Naturvernforbund 2008

7 l es på dagsordenen og kan røpe at regjeringen oppnevnte Lavenergiutvalget tidlig i I forkant lanserte Naturvernforbundet rapporten Én kilowattime spart er bedre enn én kilowattime produsert. Rapporten peker på det store energisparepotensialet som ligger i bygningsmassen, og at støtteordningene til energisparetiltak må bli like gode som for produksjon av ny fornybar energi. Statlig økonomi Vi ga innspill til regjeringens krisepakke for å bidra til at nye midler til bygg- og anleggssektoren brukes på områder som er til beste for miljøet, ikke motsatt. Den framlagte krisepakka som kom i januar 2009 oppfylte i stor grad våre ønsker. Som vanlig var Naturvernforbundet også engasjert i å påvirke politisk behandling av statsbudsjettet. Et resultat av blant annet Klimaforliket var at belønningsordningen for bedre kollektivtransport fikk dobbelt så mye penger i 2009 enn året før. Rapport om høyhastighetsbaner Vi lanserte rapporten Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer og fikk med dette satt søkelyset på klimaeffektene av høyhastighetsbaner. Arbeidet med høyhastighetsbaner var også et viktig innspill til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan Samferdselsministeren kunngjorde i oktober at det på budsjettet vil bli satt av penger til planlegging av nytt dobbeltspor Oslo Ski, som vi betrakter som det viktigste store jernbaneprosjektet på kort og mellomlang sikt. Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund og Norges Naturvernforbund tok initiativ til å starte Jernbanealliansen, en ny paraplyorganisasjon for norske organisasjoner som ønsker å styrke jernbanen. Totalt 11 organisasjoner, inkludert både LO og NHO, valgte å tilslutte seg. Nasjonal transportplan fikk en sentral plass i Naturvernforbundets samferdselsarbeid. Landsstyret vedtok en fyldig uttalelse til Samferdselsdepartementet, som vi fulgte opp med ytterligere arbeid. Oljefri og energifrigjøring Sammen med energiselskapet BKK har vi lansert som skal hjelpe folk i Bergens-området å sløyfe bruken av olje til oppvarming. Vår mobile energifrigjøringstilhenger med praktiske tips om hvordan folk flest kan redusere energiforbruket i bygg besøkte 16 arrangementer i 2008, fra barnefestivaler til mer natur- og miljørelaterte arrangementer. Naturvernforbundet deltok i opprettelsen av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen og vil bistå folkeaksjonen i den daglige driften. Internasjonal klimaavtale Naturvernforbundet representerte miljø- og utviklingsorganisasjonene i regjeringens forhandlingsdelegasjon under klimatoppmøtet i Poznan i desember. Vi har tatt til orde for at rike land må påta seg en todelt forpliktelse, der man både forplikter seg til kraftige kutt i egne utslipp, og til å finansiere utslippsreduksjoner i de fattige landene. Vårt arbeid har bidratt til at Norge er en pådriver i forhandlingene og i diskusjonen om bevaring av regnskog i en ny klimaavtale. Regnskogmilliardene Bård Lahn (Naturvernforbundet), Lars Løvold (Regnskogfondet) og Lars Haltbrekken (Naturvernforbundet) feirer regnskogmilliardene som ble annonsert under klimakonferansen på Bali i desember Ødeleggelsen av tropisk regnskog står for nesten 20 prosent av de globale klimagassutslippene og er en enorm trussel mot mangfoldet i naturen. Etter forslag fra Naturvernforbundet og Regnskogfondet lovte regjeringen i desember 2007 å bruke inntil tre milliarder kroner årlig på tiltak for å stoppe avskogingen. Naturvernforbundet har gjennom hele 2008 arbeidet sammen med Regnskogfondet for å sikre at Norges klima- og skoginitiativ gir gode resultater for klimaet. Vi har sørget for at Norge de neste årene vil bidra betydelig til Brasils nye fond for å stoppe avskoging i Amazonas. Tiltak for å redusere avskoging i utviklingsland er en viktig del av forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale. Takket være klima- og skoginitiativet har Norge en sentral rolle i disse forhandlingene. Naturvernforbundet har sørget for at regjeringen bruker denne posisjonen til å arbeide for biologisk mangfold og rettighetene til urfolk som bor i regnskogen. Fram mot klimatoppmøtet i København vil vi følge nøye med på forhandlingene om både regnskog og andre tiltak for å redusere klimagassutslippene. Årsrapport Norges Naturvernforbund

8 internasjonale prosjekte Styrker miljøinnsatsen i Øst Norges Naturvernforbund viser solidaritet med miljøorganisasjoner i Øst og Sør gjennom støtte til prosjekter som styrker deres egen evne til å påvirke nasjonal og internasjonal energi- og klimapolitikk. I 2008 har vi gjennomført prosjekter innen miljø, utdanning, energi og klima i 17 land. De fleste av disse er i tidligere Sovjetunionen, men vi har også prosjekter i afrikanske land. Energi og klima er vanskelige spørsmål for små miljøorganisasjoner å jobbe med, men gjennom mangeårig internasjonal prosjektvirksomhet har Norges Naturvernforbund utviklet en metode som vi mener bidrar til å styrke våre partneres kompetanse betydelig. De tre hovedkomponentene i vårt prosjektarbeid er skoleprosjekt/ utdanning innen energi og klima, praktiske energiprosjekter og policyutvikling, der de to første er sentrale byggesteiner for at partnerorganisasjonene skal kunne utvikle kunnskap, styrke og trygghet til å kunne påvirke politikk på regionalt og nasjonalt nivå. Viktige resultater I 2008 har vi styrket innsats innenfor alle de tre komponentene, og kan framheve noen viktige resultater fra det internasjonale prosjektarbeidet: Faser ut glødepærer I Ukraina har våre partnere National Environmental Centre of Ukraina (NECU) og Eremurus lyktes i å få gjennom en lov om utfasing av glødepærer i offentlige bygg. Det settes samtidig opp en ordning for håndtering av brukte sparepærer. Som en del av forberedelsene til loven er det regnet ut at omlegging til mer effektiv belysning kan redusere Ukrainas kraftbehov med hele 16 TWh, som tilsvarer hele produksjonen til et av Ukrainas største atomkraftverk. 16 land, 5000 skoler og rundt elever har deltatt i skoleprosjektet SPARE om miljø, energi og klima i skoleåret 2008/ gjennomførte vi også den første internasjonale energisparedagen, med ivrig deltakelse fra skoler i nesten alle land. Vi har fått mulighet til å etablere SPARE som et nasjonalt prosjekt i Hviterussland. I de fleste land er det organisasjoner som er ansvarlige for prosjektet, og promoterer det overfor skoler og undervisningsmyndigheter. I Hviterussland har vi fra starten fått med Undervisningsdepartementet som prosjektpartner, i tillegg til representanter fra utdanningsinstitusjoner og miljøorganisasjoner. Dette unike partnerskapet skal resultere i spredning til alle skoler i landet i løpet av Vi har utviklet våre praktiske energiprosjekter i øst, med nye pilotprosjekter i Kirgisistan og Georgia og Kasakhstan. I Georgia har vi blant annet restaurert skole nummer 7 i Gory, som i flere år har deltatt i SPARE-prosjektet. Skolens vinduer ble ødelagt da en bombe traff rett ved siden av under krigen i august. Planer er også lagt for energitiltak i flyktninglandsbyer som er bygget opp etter krigen. I Kirgisistan har vår partner BIOM gode resultater etter å startet energiplanleggingsprosjekter i 3 landsbyer. I 2008 har vår partner Little Earth i Tadsjikistan gjennomført Fredskorpsprosjekt om bygging av effektive ovner. I Tadsjikistan lager en stor del av befolkningen mat utendørs. Ovnene er svært lite effektive, samtidig som vedsanking fører til avskoging. Gjennom fredskorpsprosjektet har vi fått eksperthjelp fra Nepal, som har hatt kurs i bygging av effektive ovner for tadsjikiske ovnsbyggere. Vi har styrket vårt arbeid med klima og energi i sør, og startet i 2008 prosjektsamarbeid med ADEL Sofala i Mosambik, med fokus på demonstrasjon og spredning av energieffektiv teknologi til husholdningsbruk. Det var også første året vi fikk støtte fra ny prosjektordning i Olje for Utvikling til prosjekt i Nigeria i samarbeid med organisasjonen Environmental Rights Action/Friends of the Earth Nigeria. Med hjelp fra Norges Naturvernforbund har Russland fått revitalisert Russian Socio-Ecological Union (RSEU) som nasjonal miljøorganisasjon, og RSEU har fått bygget opp kapasitet innen klimaarbeid. 8 Årsrapport Norges Naturvernforbund 2008

9 r og Sør Kjersti Album fra Norges Naturvernforbund og Oleg Bodrov fra den russiske miljøorganisasjonen Zelenyj Mir (Grønn Verden) syklet til atomkraftverket i Sosnovyj Bor for å vise sin motstand mot atomkraft. (Foto: Zelenyj Mir) Annet Norges Naturvernforbund har også jobbet aktivt for å påvirke den norske internasjonale energisatsingen og det nye Ren energiprogrammet. Vi har jobbet aktivt i ulike internasjonale nettverk, som International Network for Sustainable Energy (www.inforse. org) og Climate Action Network (www. can.org). I Norge har vi jobbet med klimainformasjon. Her har vi også samarbeidet med norske miljøorganisasjoner gjennom prosjektet Klima sett fra Sør, der seks norske miljøorganisasjoner samarbeider om å øke fokus på internasjonal miljørettferdighet i den norske opinionen. Utfordringer og veien videre En av utfordringene i prosjektarbeidet er svake og små organisasjoner, som jobber i land med svake tradisjoner for deltakelse fra sivilt samfunn. I flere land er det vanskelig for partnere å få aksept for innspill fra organisasjonene hos myndigheter, eksperter og i fagmiljøer. Nettopp derfor er det viktig å fortsette arbeidet med å gjøre våre partnere ressursmessig og faglig sterkere i påvirkningsarbeidet overfor egne nasjonale myndigheter, noe vi mener på sikt også vil ha en innvirkning på demokratiutviklingen i landene. Alle våre prosjektland har demokratiutfordringer, og i noen land hindrer dette direkte aktivt og åpent arbeid fra organisasjonene. Hovedbidragsytere til det internasjonale prosjektarbeidet er Utenriksdepartementet, Norad og Miljøverndepartementet. Årsrapport Norges Naturvernforbund

10 informasjon Mest synlig i media i 2008 Norges Naturvernforbund ble i 2008 den mest siterte av samtlige frivillige organisasjoner i Norge. Dette er viktig for norsk natur- og miljøvern. Forbundets gjennomslagskraft henger nøye sammen med gjennomslag i media. Intensjonen i forhold til offentligheten er å framtre som uavhengig og troverdig og at informasjon om saker vi bringer til torgs skal være etterrettelig, kunnskapsbasert og saklig. Strategien ga bra uttelling i Ved utgangen av 2007 ble det anslått at målt etter synlighet i media har Naturvernforbundet trolig aldri stått sterkere, med rekordmange registrerte nettreferanser, og øverst på lista blant miljøorganisasjonene. For 2008 gjorde analysebyrået Retriever en uavhengig undersøkelse som også dekket papiraviser, tv og radio. Den viste 8500 mediereferanser for Naturvernforbundet, og for første gang ble forbundet den mest siterte av samtlige frivillige organisasjoner i Norge. Flere talspersoner Mange oppslag kan føres tilbake til Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken, som med sin tydelige medieprofil alene sikrer forbundet atskillig oppmerksomhet. Men i tråd med uttalt strategi er også flere av våre fagansvarlige blitt mediesynlige i tiltakende grad, særlig i aviser og radio. Sammen med markante tillitsvalgte i lokal- og fylkeslag bidrar de til at forbundet har fått flere tydelige stemmer i offentligheten. Formidling på bred front Naturvernforbundet driver også en omfattende miljøpolitisk og miljøfaglig formidlingsvirksomhet overfor enkeltpersoner som henvender seg til oss, blant annet for å kvalitetssikre eget arbeid og virksomhet. Dette gjelder små og store aktører i næringslivet, journalister, lærere og elever/studenter på alle nivåer i undervisningssektoren, politikere og ansatte i det offentlige. I takt med økende oppmerksomhet i media økte omfanget av denne virksomheten også i Egenproduksjon I 2008 ble det sendt ut i underkant av 100 pressemeldinger, det ble publisert cirka 270 nettoppslag på egen hjemmeside (naturvernforbundet.no), i tillegg kommer lokal- og fylkeslagenes oppslag på egne nettsider. Forbundets nyhetsbrev, som summerer opp de viktigste av de senere nettoppslagene og distribueres gratis på e-post, kom i 25 utgaver og ble distribuert til 600 abonnenter. Faksimile fra VG.no. Faksimile fra Kampanje.com. 10 Årsrapport Norges Naturvernforbund 2008

11 redaksjon Omlegging og satsing Aldri før har det vært gjort så store omlegginger i Naturvernforbundets redaksjon som i To blader ble til ett, som først vil finne sin endelige form i Miljøjournalen ble sammenslått med Natur & miljø med virkning fra 1. januar Siden 1989 har Norges Naturvernforbund utgitt to magasiner. Medlemsbladet Natur & miljø har vært flaggskipet, med 4-6 utgaver årlig, mens nyhetsbladet Miljøjournalen, som tidligere het Natur & miljø Bulletin, har vært miljøbransjens fag- og nyhetsblad. Miljøjournalen ble opprettet i 2005 for å svare på utfordringen om at internett hadde overtatt den daglige nyhetsformidlingen. Bladet fikk et langt friskere utseende enn gamle N&M Bulletin, og skulle appellere til alle som arbeidet med natur og miljø. Ingen gullgruve Innholdsmessig ble Miljøjournalen en suksess, med mange gode saker som andre medier plukket fra. Økonomisk ble den imidlertid aldri noen gullgruve. Selv om den bidro til å heve kvaliteten også på Natur & miljø, gjennom å delfinansiere en ekstra stilling i redaksjonen, førte annonsesvikt og mangel på reell opplagsøkning til at vi i 2008 begynte å se på alternative måter å organisere Naturvernforbundets bladproduksjon. Etter en vår med normalproduksjon måtte produksjonen bremses på høsten, grunnet annonsesvikt. Miljøjournalen inngikk som ilegg i Natur & miljø i to av numrene høsten 2008, og begge magasiner fikk redusert sidetall. Parallelt med dette ble det gjennomført en evaluering, som endte opp med at landsstyret i november 2008 vedtok å slå sammen Miljøjournalen og Natur & miljø. Satser fremover med nytt blad I 2008 var opplaget for begge bladene svakt økende, og antallet siteringer i andre medier var høyere enn noensinne. Redaksjonen hadde stabil og god bemanning, og laget flere gode saker fra både inn- og utland som fikk behørig omtale. Slutten av året ble imidlertid preget av omleggingene, og kvaliteten på enkeltsakene sank noe skal brukes til å komme opp på gammelt nivå, samt å utforme og etablere det nye magasinet som en spydspiss innen norsk miljøjournalistikk, som Naturvernforbundets definitive medlemsblad og som det foretrukne valget når man ønsker å lese og lære om natur og miljø. Årsrapport Norges Naturvernforbund

12 organisasjon En vital 94-åring Det viktigste som kjennetegner Norges Naturvernforbund som organisasjon, er det lokalt organiserte miljøengasjementet. En videreutvikling og styrking av det lokale miljøarbeidet vil alltid være blant Naturvernforbundets viktigste oppgaver. Naturvernforbundet har ved årsskiftet registrert 111 lokallag, og har aktive lag i så godt som samtlige fylker. Aktiviteten i lokallagene er varierende, der noen lag tar tak i store og tunge miljøsaker og har svært høy aktivitet mens andre lag har langt lavere aktivitet. Om lag 20 av disse lagene eksisterer kun i form av en liten gruppe eller kontaktpersoner som opprettholder kontroll over bankkonto og postadresse, og regnes ikke som aktive. I 2008 har det blitt startet nye lokallag i Vestnes, Larvik og Horten, og nytt studentlag i Kristiansand. I Oppland har lag blitt slått sammen, ved utgangen av 2008 var det dannet to regionale lag som omfatter flere kommuner, i Valdres og Nord-Gudbrandsdal. Erfaringene med disse lagene blir interessante, og kan kanskje overføres til andre fylker også dersom det er vellykket. Svært variert arbeid Lokallagenes arbeid er saksmessig svært variert. Mange jobber med lokale arealplaner, noen med klimaspørsmål, enkelte lag arrangerer opplevelsesturer i nærmiljøet, andre igjen jobber med transportspørsmål. Problematikk rundt kraftlinjer, masseuttak og skogvern er andre saker som opptar mange lokallag og fylkeslag. Flere fylkeslag har ansatte fylkessekretærer, ofte i deltidsstillinger. I 2008 har Hordaland og Oslo/Akershus hatt fulltidsansatte daglige ledere, mens Rogaland, Vest-Agder, Vestfold, Oppland og Sør-Trøndelag har hatt deltidsstillinger hele eller deler av året. Sammen med Natur og Ungdom har Naturvernforbundet en egen satsing mot studenter, blant annet ved at vi har syv student- Sakseksempler Hordaland: oljefri.no. 12. september 2008 lanserte Naturvernforbundet i Hordaland nettstedet www. oljefri.no. Målet er å tilby praktisk hjelp og tilrettelegging for de som ønsker å kvitte seg med oljefyren sin, og er rettet mot både privatpersoner, borettslag og næringsliv. Rogaland: Rettssak i Sauda. Fylkeslaget i Rogaland brukte i 2008 mye ressurser på en rettsprosess i Sauda, hvor Norges Naturvernforbund sammen med en hytteeier har påklaget byggingen av en skogsbilvei som ender opp på snaufjellet. Saken har gått flere runder i rettsapparatet, men endte med at Naturvernforbundet tapte i lagmannsretten. lag som er lokallag i både Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. I 2008 var det studentlag i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Bø, Ås og Tromsø. Det er Natur og Ungdom som har gjort hoveddelen av arbeidet med å følge opp studentsatsingen. Den største enkeltaktiviteten som ble arrangert var helgeseminaret «Student og Klima», som gikk av stabelen i Oslo oktober og som hadde over 200 besøkende. Informasjon om konsekvenser av klimaendringene i fattige land Naturvernforbundet har et eget informasjonsprosjekt om konsekvenser av klimaendringer i fattige land, støttet av Norad. I 2008 har vi arrangert åpne kveldsmøter med dette temaet i Tromsø, Arendal og Bodø, hvor vi blant annet har brukt presentasjoner utarbeidet av samarbeidsorganisasjoner i Togo og Nigeria. Vi har også satset på videreutvikling av nettsidene, særlig med henblikk på informasjon om de internasjonale klimaforhandlingene og et Sør-perspektiv på disse. Medlemstall og verving Ved utgangen av 2008 hadde Naturvernforbundet medlemmer. Dette er en netto økning på 458 personer personer meldte seg inn og 626 meldte seg ut. Naturvernforbundet har i 2008 ikke klart å få til en målrettet, landsomfattende prioritering på verving, og det er all grunn til å tro at det er et potensial for ytterligere økt medlemstall dersom nyrekruttering prioriteres høyere. Det er her grunn til å trekke fram spesielt det nye lokallaget i Vestnes, som i løpet av 2008 har fått nærmere 50 nye medlemmer og som dermed har bidratt sterkt til at Naturvernforbundet i Møre og Romsdal har økt medlemstallet sitt i 2008 med ca 10 prosent. Miljøfestivalen 2008 For andre gang arrangerte Naturvernforbundet nasjonal Miljøfestival, denne gangen på Standalshytta i Møre og Romsdal. 75 personer fra så godt som hele landet deltok, hvorav 19 barn. Programmet var sentrert rundt energispørsmål, både med hensyn til klimaproblematikk og naturkonsekvenser av vannkraft og kraftlinjer. Miljøfestivalen er i ferd med å bli etablert som et fast arrangement internt i Naturvernforbundet. Det er en viktig møteplass 12 Årsrapport Norges Naturvernforbund 2008

13 Det var tilløp til trengsel ved oppstartsmøtet for Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten og Vesterålen. (Foto: Audun Garberg) i organisasjonen og bidrar til at aktive kan treffes for å utveksle erfaringer, bli skolert på temaer de jobber med og få økt inspirasjon til det lokale miljøvernarbeidet. Styrende organer Naturvernforbundet arrangerer landsmøte hvert annet år, og neste landsmøte finner sted i Bergen i august Landsstyret og sentralstyret hadde henholdsvis fire og syv møter i De følgende sakene er eksempler på saker som har vært grundig behandlet i landsstyret og sentralstyret i 2008: Omlegging av Naturvernforbundets tidsskrift. Etter en grundig prosess og behandling på flere sentralstyremøter og to landsstyremøter vedtok landsstyret i november å slå sammen Miljøjournalen og Natur og Miljø. Revisjon av utvalgsstrukturen. Landsstyret konkluderte i april en lengre prosess med å reetablere ni utvalg som både er fagtematiske og organisatoriske. Landsstyret vedtok også et standardmandat for utvalgene. Nasjonal transportplan. Rammene for Naturvernforbundets høringsuttalelse til NTP ble grundig behandlet i landsstyret, før sekretariatet gjorde den endelige utformingen. Nettverksbygging og samarbeid med andre organisasjoner Naturvernforbundet samarbeider med mange ulike organisasjoner og nettverk. Det tetteste samarbeidet har vi med vår ungdomsorganisasjon Natur og Ungdom og barneorganisasjonen Miljøagentene, som begge er uavhengige organisasjoner men som er representert i Naturvernforbundets styrende organer. Naturvernforbundet har også styreplass i Miljøagentene. Flere fylkes- og lokallag i Naturvernforbundet har til dels tett samarbeid med lokale ad hoc-organisasjoner og nettverk. Organisasjonsavdelingen sitter videre i den sentrale styringsgruppen til Forum for Natur og Friluftsliv, og er også representert i styret til Grønn Hverdag. Oljefritt Lofoten / Vesterålen Arbeidet mot petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen har pågått i mange år. Gjennom 2008 ble dette arbeidet videreutviklet, i og med at det organisatoriske samarbeidet mellom to lokale organisasjoner i Lofoten og Vesterålen og Natur og Ungdom, Bellona, WWF og Naturvernforbundet ble tettere. I september ble det tatt initiativ til å stifte Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten og Vesterålen. Folkeaksjonen ble stiftet i januar Internasjonalt Friends of the Earth Naturvernforbundet er medlem av det internasjonale nettverket Friends of the Earth. Internasjonal Prosjektavdeling har et til dels tett samarbeid med noen organisasjoner i FOE-nettverket (se kap om IPA). Naturvernforbundet deltok på årsmøtet til Friends of the Earth Europe i Tsjekkia i juni, og på årsmøtet til Friends of the Earth International i Honduras i november. Årsrapport Norges Naturvernforbund

14 organisasjon Årets gave fjorårets viktigste valgkamp! Hvert år deler Sparebankstiftelsen ut Årets gave på 12 millioner kroner 10 millioner til vinneren, 1 million hver til to andre kandidater. Hvem av finalistene som skulle få 10 millioner og hvem som skal få 1, ble avgjort gjennom en avstemming blant Sparebankens nettbankkunder. Naturvernforbundet søkte sammen med Natur og Ungdom og Miljøagentene med prosjektet Spar noe til oss, en aktivitetskampanje der målet var å få barn, ungdom og voksne over hele landet til å engasjere seg i lokale miljøspørsmål. De tre organisasjonene laget en felles strategi for hvordan vi kunne få Sparebank 1 sine nettbankkunder til å stemme på vårt prosjekt, innenfor de begrensningene som ble lagt av Sparebankstiftelsen. Mobiliseringen ble for alvor satt i gang etter ferien, siden avstemmingsperioden var 1. til 30. september. Mobiliserte bredt Produksjon og distribusjon av mobiliseringsmateriell og annonsering i egne magasiner/på egne nettsider var en naturlig del av mobiliseringen. I tillegg tok vi kontakt med samarbeidspartnere innen både næringsliv og organisasjonsliv for å be dem om å spre budskapet til sine medlemmer og ansatte. Vi satte også i gang en epostkampanje der vi sendte oppfordringen om å stemme på oss til alle våre kontakter. Andreplass Da vinneren av årets gave skulle kåres den 7. oktober, ble 4H utpekt som vinner, mens Orienteringsforbundet fikk tredjeplassen. Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom og Miljøagentene hadde kommet på andreplass i avstemmingen og ble dermed tildelt 1 million kroner. Konklusjonene i vår evaluering etter at valgkampen var over var at vi muligens kunne ha gjort de samme tiltakene med enda mer tyngde, og at vi slik kanskje kunne ha vunnet flere stemmer. Vi kunne imidlertid ikke se hvilke andre tiltak som kunne hjelpe oss å vinne enn de vi allerede hadde kommet på. Evalueringen konkkluderte også med at tittelen på 4Hs prosjekt, Miljøløftet unge krefter for ei miljøvennlig framtid, klart appellerte til vårt segment, og kan ha stjålet en del stemmer som normalt hadde tilfalt oss. Spar noe til oss Spar noe til oss var i utgangspunktet tenkt som en større aktiviseringskampanje, men da budsjettet ble nedskalert fra 10 til 1 million kroner måtte kampanjekonseptet revideres til å bli en nettkampanje. Vårt mål med kampanjen var å skape et lavterskeltilbud for voksne, ungdom og barn der de kan bruke litt av fritiden sin til å gjøre noe for miljøet uten at de trenger å engasjere seg i en forening. Vi ville nå ut til passive medlemmer, miljøengasjerte småbarnsfamilier og kanskje også knytte de tre organisasjonenes segmenter bedre sammen i prosessen. Konseptet ble utviklet i samarbeid med kommunikasjonsbyrået Gazette, og besto i å utvikle en nettside som for hver måned fra januar 2009 skulle ha et nytt tema, med en ny mulighet for de som følger med nettsiden til å engasjere seg ved å sende brev til sin ordfører, og gjøre andre små eller store aktiviteter som relaterer til månedens tema og som bidrar til et bedre miljø. Hele nettsiden ble utviklet ferdig i desember 2008, og var klar for publisering og lansering i begynnelsen av januar Nytt publiseringssystem for nett Spar noe til oss-kampanjen, som ble finansiert av midler fra Årets gave, besto i en nettkampanje som krevde en mer moderne teknisk plattform enn den Naturvernforbundet hadde. Siden ingen av de tre organisasjonene som var med på kampanjen var fornøyde med publiseringsverktøyet de hadde fra før, kunne innkjøp av en ny plattform få stor merverdi for organisasjonene. Det ble derfor gjort en grundig jobb med anbudsrunden på innkjøp av nytt publiseringsverktøy for å sikre at vi gikk til innkjøp av et system som kunne møte behovene til alle tre organisasjoner. Etter en lengre anbudsprosess inngikk Naturvernforbundet, på vegne av alle tre organisasjoner, en avtale med firmaet Coretrek. Dermed er nytt system på plass og vil bli tatt i bruk av alle tre organisasjoner i løpet av Årsrapport Norges Naturvernforbund 2008

15 hedret Dømt for oppvigleri i 1983 Kongens fortjenestemedalje i 2008 Hvert eneste år får lokallag og tillitsvalgte i Naturvernforbundet hederspriser for iherdig natur- og miljøarbeid. Men ingen enkeltpris i 2008 gledet flere i og utenfor Naturvernforbundet enn den som ble Per Flatberg til del. Per Flatberg sa opp stillingen som generalsekretær i Naturvernforbundet i 1979 og ble deretter landskjent som informasjonsleder under striden om Alta tidlig på 1980-tallet. Med sin særegne autoritet og udiskutable integritet ga apotekeren fra Steinkjer tyngde og legitimitet til den viktigste naturvernsaken ved siden av Mardøla i forrige århundre. For innsatsen ble han dømt for oppvigleri. De forrige som ble dømt etter oppviglerparagrafen var Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen. I 2008 kunne Flatberg glede seg over at arbeidet hans med å få Vefsna vernet, det siste store vassdraget i Norge som ennå kunne få slik status, lå an til å lykkes. I de mellomliggende årene har han som lokal og sentral tillitsvalgt i Naturvernforbundet arbeidet ustoppelig med en lang rekke andre natur- og miljøsaker. På Naturvernforbundets hjemmeside er Flatberg i 2008 referert i femten forskjellige nettoppslag. Det første er datert 15. januar. Da fikk han Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats. Gratulerer! Årsrapport Norges Naturvernforbund

16 årsberetning 2008 Årsberetning for Norges Nat Virksomhetens art og lokalisering Norges Naturvernforbund er en landsdekkende medlemsorganisasjon med et sekretariat med tilholdssted i Oslo. Etter langvarige forhandlinger med gårdeier som startet i 2007 kom vi i juli 2008 i havn med en ny 4-årskontrakt for videre leie i Miljøhuset i Grensen 9B. I 2008 bygget vi om kontorene i 3. etasje for å få avdelingsvise landskapskontorer og fikk inn åtte nye medarbeidere inn på etasjen (Internasjonal Prosjektavdeling og redaksjonen). Dette har styrket samholdet i sekretariatet og opplevelsen av å jobbe i samme organisasjon, men har naturlig nok også vært en utfordring å få til på en god måte. Norges Naturvernforbund har fylkeslag i hele landet og i underkant av 100 lokallag som jobber med natur- og miljøvernsaker. Flere fylkeslag har egne ansatte på hel- eller deltid. Medlemsinnsatsen er betydelig. Valgte tillitspersoner og andre bidrar vesentlig for å sikre og forsterke det faglige og organisatoriske nivået i organisasjonen. Samlet representerer Norges Naturvernforbund et omfattende faglig nettverk som sikrer stor innsikt i natur- og miljøspørsmål. Tillitsvalgte, medlemmer og ansatte sitter dessuten i ca 30 forskjellige verv i organisasjonsstyrer og faglige utvalg og råd på vegne av Norges Naturvernforbund. Naturvernforbundet hadde per , medlemmer, hvorav ca 1000 betalte medlemsavgift og gaver via avtalegiro. I tillegg var det ca 500 faste givere som ikke er medlemmer. Det har vært en økning av antall medlemmer i forhold til 2007 på ca 200. Norges Naturvernforbund består av sentralstyre, landsstyre og landsmøte som organisasjonens besluttende organer. Sentralstyret møter 8-9 ganger i året, landsstyret møter 4-5 ganger. Neste landsmøte blir arrangert i august Organisasjonens sekretariat har i alt 33 ansatte som arbeider på hel- eller deltid, til sammen ca 28 årsverk. Noen av de ansatte er prosjektmedarbeidere som stort sett er engasjert for en tidsavgrenset periode og er oftest avhengig av ekstern øremerket finansiering. Virksomheten omfatter medlemsrettet arbeid, miljøpolitisk påvirkningsarbeid overfor sentrale og lokale myndigheter, næringsliv m.v. Naturvernforbundet er sentral høringsinstans og uttaler seg om viktige miljøsaker overfor regjering og Storting. Naturvernforbundet utga i 2008 sitt eget medlemsblad, Natur & Miljø fire ganger, samt Miljøjournalen, et månedlig informasjons- og nyhetsblad som kom ut 8 ganger i Miljøjournalen og Natur & Miljø ble i november 2008 vedtatt slått sammen fra og med 1. januar 2009, og det nye medlemsbladet vil da komme ut 6 ganger årlig. Resultat 2008 For 2008 foreligger det et samlet overskudd på ,- Inntektene var i 2008 samlet på 37,6 mill, en økning på vel 11,4 millioner fra De viktigste faktorene for økningen var at vi fikk mer til vår internasjonale prosjektportefølje, (pluss 4,2 mill), økt driftsstøtte fra Miljøverndepartementet (0,8 mill), bortfallsmidler for automatinntekter (pluss 1,6 mill), samt at vi økte inntektene fra bedrifter og organisasjoner (pluss 3,0 mill). Inntektene til Naturvernforbundet varierer gjerne noe fra et år til et annet blant annet fordi prosjektinntektene vil være forskjellig fra ett år til et annet. Aktivitetsnivået har i noen år nå vært høyere enn det strengt tatt er dekning for på inntektssiden. Snuoperasjonen pågår fortsatt, og det tar en del tid å øke inntektssiden siden vi ikke har hatt ressurser til ansette egne ansatte til å jobbe med dette, og arbeidet har vært fordelt ut over flere personer i sekretariatet. Driftstilskudd fra Miljøverndepartementet er den største enkeltkilden til inntekter. Bortfallsordningen for automatinntekter ga oss godt resultat, mens den nye ordningen gjennom Norsk Tipping vil antakelig gi oss noe i 2009, men dette er svært usikkert. Driftskostnadene og finanskostnadene utgjorde i 2008 samlet 34,4 millioner var et år med store økninger i personalkostnadene, slik som i Lønnsoppgjøret var rekordhøyt, mens pensjonskostnadene øker noe mer pga alderssammensetningen i sekretariatet. Til tross for de økonomiske konsekvensene var dette nødvendig for å kunne konkurrere om kvalifisert arbeidskraft. Naturvernforbundet har i mange år ligget langt bak andre organisasjoner og ansatte i det offentlige. I tillegg lønnes noen fylkessekretærer av Naturvernforbundet sentralt, mot at disse fylkene refunderer kostnadene helt eller delvis. Tilskudd til andre gjelder i stor grad overføringer til prosjekter som Norges Naturvernforbund driver i Russland og 11 tidligere Sovjetstater og i fire afrikanske land. Prosjektene i utlandet drives med midler bevilget av Norad, Fredskorpset, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og noen andre bidragsytere. For 2008 ble det en markant økning av disse tilskuddene. Likviditeten har vært variabel i 2008, men bedre enn for ,5 millioner ble i 2005 bundet i et fond som ikke kan røres uten større tap, og dermed har gjort likviditeten noe vanskelig. Organisasjonen er ellers gjeldfri bortsett fra avsetninger og offentlig forpliktelser som skattetrekk og lignende. Overskuddslikviditet er plassert i norske banker som vanlig rentebærende innskudd. 16 Årsrapport Norges Naturvernforbund 2008

17 urvernforbund 2008 Formålskapitalen: I 2008 har vi en total formålskapital på 4,2 millioner. I tillegg er det avsatt ca 0,7 millioner over til 2009 i prosjektmidler (gjeldspost). Dette er midler vi benytter til å oppnå Naturvernforbundets formål, men er prosjekttilskudd fra Fredskorpset, Norad, Utenriksdepartementet eller andre instanser som formelt eier midlene inntil prosjektet er gjennomført. Se ellers balansen og notene i årsregnskapet. Målet i årene framover er gjennom overskuddsdrift, å øke den frie formålskapitalen til ca 6 millioner. Dette vil gi Naturvernforbundet en etterlengtet handlefrihet dersom dette oppnås. I årsregnskapet for 2008 er fortsatt drift lagt til grunn. Ytre miljø Norges Naturvernforbund har ikke direkte produksjon som forurenser det ytre miljøet. Men vår tjenesteproduksjon forutsetter imidlertid bruk av ulike ressurser som vi søker å begrense mest mulig. Vi har blant annet gjennomført resirkulering ut over de ordninger som Oslo kommune har. Vår produksjon av medlemsbladet er på miljømerket papir. Norges Naturvernforbund ble i 2008 resertifisert som Miljøfyrtårn. Vi vil fortsette interne tiltak for å begrense papirmengde og bruke miljøvennlige leverandører. Reisevirksomheten er det som sannsynligvis forurenser det ytre miljø mest. Vi tilstreber å gjøre reisevirksomheten så lite miljøbelastende som mulig ved å benytte kollektivtransport i Osloområdet og mest mulig tog/buss i Norge der det er praktisk mulig. HMS og kjønnsbalanse Forbundets mål er å sørge for god kjønnsbalanse både i tillitspersonapparatet så vel som i sekretariatet. Det er likevel nå en overvekt av menn i de faste delene av sekretariatet per : 11 kvinner og 22 menn. Sykefraværet i Naturvernforbundet i 2008 var 79 arbeidsdager, dvs. ca. 1,2 % av total arbeidstid. 43 dager av dette var egenmeldte sykefraværsdager. Dette er en markant nedgang, til tross for store omorganiseringer av både mannskap og kontorer i Vi vil fortsette arbeidet for å forebygge sykefravær, blant annet ved å bedre arbeidspresset for en del stillinger. Det var ingen personskader eller ulykker blant i ansatte i Arbeidsmiljøet vurderes som godt og det er gjort tiltak og forbedringer i løpet av året. På grunn av de store endringene i kontorforhold vil det i 2009 gjennomføres arbeidsmiljøundersøkelse om både psykososialt og fysisk arbeidsmiljø. Årsrapport Norges Naturvernforbund

18 balanse Årsrapport Norges Naturvernforbund 2008

19 revisjonsrapport Årsrapport Norges Naturvernforbund

20 Vil du ta vare på bildet, klipp det ut. Vil du ta vare på originalen, verv en venn! Norges Naturvernforbund arbeider for at det skal bli enklere å ta miljøbevisste valg i hverdagen.

ARBEIDSPROGRAM 2010-2011

ARBEIDSPROGRAM 2010-2011 ARBEIDSPROGRAM 2010-2011 Vedtatt på Landsmøtet i Bergen 21-23. august 2009 INNLEDNING Arbeidsprogrammet legger rammene for Norges Naturvernforbunds satsingsområder innen miljøpolitikk og styrking av organisasjonen.

Detaljer

LANDSMØTE 2009 BERGEN, 21-23. AUGUST SAK 5 REGNSKAP ÅRSREGNSKAP FOR LANDSMØTEPERIODEN

LANDSMØTE 2009 BERGEN, 21-23. AUGUST SAK 5 REGNSKAP ÅRSREGNSKAP FOR LANDSMØTEPERIODEN LANDSMØTE 2009 BERGEN, 21-23. AUGUST SAK 5 REGNSKAP ÅRSREGNSKAP FOR LANDSMØTEPERIODEN INNEHOLDER: REVISORGODKJENT REGNSKAP FOR 2007 OG 2008 REVISORBERETNING FOR 2007 OG 2008 ÅRSBERETNINGER FOR 2007 OG

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram Innstilling fra redaksjonskomiteen

Sak 8 Arbeidsprogram Innstilling fra redaksjonskomiteen Sak 8 Arbeidsprogram Forslag til ny tekst er understreket Forslag til fjernet tekst er overstrøket Tekst som er uendret står uten formatering Redaksjonskomiteen har bestått av: Øystein Solevåg (leder,

Detaljer

Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no

Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no Energi og klimaseminar 14. november 2010 Nils Tore Skogland daglig leder Naturvernforbundet Hordaland Naturvernforbundet Hordaland Stiftet i 1918

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Vi ønsker at arbeidsprogrammet skal bidra til at Naturvernforbundet:

Vi ønsker at arbeidsprogrammet skal bidra til at Naturvernforbundet: Innledning Arbeidsprogrammet for 2016 2017 inneholder fire satsinger: Naturen livsgrunnlaget vårt, Grønt skifte, Miljøvennlig hverdag og En større og fremtidsrettet organisasjon. Under hver satsing er

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

FOLKEAKSJONEN SKAL: Kategori: Mål: Kommentar: - Opprette diskusjonsgruppe i sosiale medier for og Opprettet Lokallag. mellom lokallagene

FOLKEAKSJONEN SKAL: Kategori: Mål: Kommentar: - Opprette diskusjonsgruppe i sosiale medier for og Opprettet Lokallag. mellom lokallagene FOLKEAKSJONEN SKAL: - Opprette diskusjonsgruppe i sosiale medier for og Opprettet Lokallag mellom lokallagene - Lage skolerings-/debattopplegg for lokallagene - Sende oppdatert informasjon og argumentasjon

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Naturvernforbundets arbeidsprogram 2016-2017

Naturvernforbundets arbeidsprogram 2016-2017 Landsmøte 2015 Sarpsborg, 6. 8. november SAK 8 Naturvernforbundets arbeidsprogram 2016-2017 Inneholder: Redaksjonskomiteens innstilling til arbeidsprogram 1 Redaksjonskomité for arbeidsprogrammet: Leder

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Internasjonal strategi 2011-2020. Vedtatt av Landsstyret 5.-6.februar 2011

Internasjonal strategi 2011-2020. Vedtatt av Landsstyret 5.-6.februar 2011 Internasjonal strategi 2011-2020 Vedtatt av Landsstyret 5.-6.februar 2011 0 Innholdsliste 1. Innledning 2. Visjon 3. Naturvernforbundets internasjonale arbeid i dag ståsted og erfaringer 4. Naturvernforbundets

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

NFFS RAMMEBUDSJETT FOR ÅRENE 2005, 2006 OG 2007

NFFS RAMMEBUDSJETT FOR ÅRENE 2005, 2006 OG 2007 Fra Sentralstyret: NFFS RAMMEBUDSJETT FOR ÅRENE 2005, 2006 OG 2007 2 004 2 005 2 006 2 007 INNTEKTER Område 10 Administrasjon Medlemskontingent -24 350 000-25 913 000-27 209 000-28 570 000 Andre driftsinntekter

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Av Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Foto: Leif-Harald Ruud Bakgrunn for rapporten Usikkerhet om miljøeffektene av høyhastighetsbaner

Detaljer

Vannforvaltning og miljøutfordringer

Vannforvaltning og miljøutfordringer Vannforvaltning og miljøutfordringer Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 14.03. 2012 Verdier i vann Biologisk mangfold rødlista arter, spesialiserte arter, ansvarsarter, vanlige arter Særegne naturtyper fosserøyksoner,

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Handlingsplan

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 NATURVERNFOBUNDET I SØR-TRØNDELAG

ÅRSMELDING 2009 NATURVERNFOBUNDET I SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2009 NATURVERNFOBUNDET I SØR-TRØNDELAG ORGANISASJON Styrets sammensetning Styret har i denne perioden bestått av leder Steinar Nygaard og styremedlemmene Staffan Dovärn, Wilma Haagaas, Mads

Detaljer

ORDINÆRT BILJARDTING. Langtidsplan Langtidsbudsjett

ORDINÆRT BILJARDTING. Langtidsplan Langtidsbudsjett ORDINÆRT BILJARDTING Langtidsplan Langtidsbudsjett Ullevål Stadion, Oslo 16.-17. juni 2012 Langtidsplan (Sak 8, del 1) Langtidsplanen skal være styrende for utviklingen av norsk biljard i årene som kommer.

Detaljer

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge Kjære kirke, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

Landsstyret skal vedta en uttalelse om inkludering den 5-6 juni. Vi ønsker en bred høring og inviterer lokallagene til å komme med innspill.

Landsstyret skal vedta en uttalelse om inkludering den 5-6 juni. Vi ønsker en bred høring og inviterer lokallagene til å komme med innspill. Nummer 1: 04.05.2010 Kjære alle SV lokallag Vi er nå godt i gang med gjennomføringen av den arbeids- og organisasjonsplanen landsstyret vedtok for perioden fram mot valget i 2011. Om vi lykkes er helt

Detaljer

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no 28. mars 2009 klokken 20.30 21.30 www.earthhour.no EARTH HOUR For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag 28. mars 2009 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over hele verden lyset i én

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet?

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Av Holger Schlaupitz, fagleder i Norges Naturvernforbund, avd. for klima, energi og samferdsel Innlegg på konferansen Avfall Innlandet 2009 i regi av

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012

Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012 Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012 Tid: Fredag den 21. september 2012 Sted: Haug gård, Haugsveien 29, Ålesund Til stede: Einar Georg Johannesen, Sigrun Bjerke Fosse, David Heyerdahl Meldt forfall:

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Handlingsplan 2015 2016

Handlingsplan 2015 2016 Handlingsplan 2015 2016 Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom går nå inn i sitt fjerde år. Vi har lagt tre stolte år bak oss, med stor medlemsvekst og et høyt aktivitetsnivå. Den første landsmøteperioden

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Natur og Ungdoms arbeidsprogram 2014

Natur og Ungdoms arbeidsprogram 2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Natur og Ungdoms arbeidsprogram 2014 Natur og Ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke saker Natur og Ungdom

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Vennesla kommune Postboks 25 4701 Vennesla Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Norges Naturvernforbund ble dannet i 1916. Det er en landsomfattende miljøorganisasjon med ca 19700 medlemmer.

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt Sven Collett Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Detaljer

Oljefri resultater 2011

Oljefri resultater 2011 Oljefri resultater 2011 Nettside: Besøk og brukere På oljefri.no finner bolig- og byggeiere konkret, relevant og troverdig informasjon om alternativer til oljefyring og energisparing. De kan også sende

Detaljer

NYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010

NYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010 NYHETSBREV Stiftelsen Miljøfyrtårn Mai 2010 Statistikk mai: Per 20. mai 2010 var det 2281 godkjente sertifiseringer på landsbasis. 10 på topp pr 20. mai 2010 Etter innbyggere pr. sertifisering : 1. Namsskogan

Detaljer

Arbeidet med nettsiden er godt i gang og vil ferdigstilles ila sensommeren 2015. - Starte arbeidet med nye nettsider

Arbeidet med nettsiden er godt i gang og vil ferdigstilles ila sensommeren 2015. - Starte arbeidet med nye nettsider SAK 3 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING - FOLKEAKSJONEN SKAL: - Arrangere seminar om konsekvenser av seismiske Seminaret er ikke gjennomført Høsten 2014 undersøkelser - Starte arbeidet med nye nettsider - Følge opp

Detaljer

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon ORIENTERING OM FOND NSOs arbeidsutvalg har mottatt en henvendelse fra et medlemslag om hvordan AU vektlegger retningslinjer for søknad om midler fra fond, og hvordan man prioriterer søknader. Det kommer

Detaljer

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014 Tid: Sted: Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Saksliste: 1. Møtet settes 2. Godkjenning av innkalling og

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009. WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008.

Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009. WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008. Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008. 1 Kjære organisasjon, For første gang blir Earth Hour gjennomført

Detaljer

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. VEDTEKTER Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015 1. Navn, medlemskap Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Natur og ungdoms arbeidsprogram 2015

Natur og ungdoms arbeidsprogram 2015 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Natur og ungdoms arbeidsprogram 2015 Natur og ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke saker Natur

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014

Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014 Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014 Silje Helen Hansen Vikarierende vannkoordinator SABIMA/SRN/FRIFO Hvem jeg representerer

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms Arbeidsprogram 2015/2016 Vedtatt 17.04.2016 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke politiske saker og organisatorisk satsninger

Detaljer

Forslag til Natur og Ungdoms budsjett 2016

Forslag til Natur og Ungdoms budsjett 2016 Til: Landsmøte Fra: Landsstyret Forslag til Natur og Ungdoms budsjett 2016 Forslag til budsjettet er understreket. Dette notatet forklarer innholdet i budsjettpostene og går gjennom de viktigste prioriteringer

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer