Vestlandet landsdel til begjær

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vestlandet landsdel til begjær"

Transkript

1 VESTLANDSRÅDET Vestlandet landsdel til begjær Fakta, beskrivingar og samanlikningar (X (X (X (X (X (X (X (X (X (X (X (X (X (X (X (X (X (X (X Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juni

2 INNLEIING Rapporten inneheld data som gir eit bilete av særtrekk ved Vestlandet og dei utfordringane regionen står overfor, og vil vere eit grunnlag for arbeidet med Handlingsplan for Vestlandsrådet. Rapporten er først og fremst eit faktagrunnlag. Den er ikkje meint å gje eit fullstendig bilete av situasjonen på Vestlandet, men skal vere eit utgangspunkt for diskusjon og vidare arbeid. Rapporten er utarbeidd av Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon og Avdeling for strategi og utvikling i Hordaland fylkeskommune Det er ei omfattande oppgåve å beskrive særtrekk og definere utfordringar for ein så stor og variert landsdel som Vestlandet. Rapporten må derfor lesast i samanheng med andre og større rapportar som er gjevne ut dei seinare åra. Nokre av desse er: Framtid for Vestlandet? Jørgen Amdam, Finn O Båtevik, Einar Leknes, Jon M Steineke; Rogalandsforsking/ Møreforsking, Vestlandsutredningen. Arild A Farsund, Einar Leknes, Torbjørn Årethun; Rogalandsforskning, ( publikasjonar ) Forskjeller Norge rundt. Samfunnsspeilet 2/2003; Statistisk sentralbyrå, Sjå også Vestlandsrådet sine nettsider: ISBN:

3 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar INNHALD Samandrag... 4 Folketal og folketalsutvikling tettstader med meir enn innb... 6 Relativt få innvandrarar... 6 Historisk folketalsutvikling... 7 Framskriven folketalsutvikling... 8 Levekår... 9 Gode levekår på Vestlandet... 9 Kommunesamanslåingar? Kultur Vestlandsk satsing på kultur Rogalendingane ivrige bibliotekbrukarar Færre i trussamfunn utanfor den norske kyrkja Mange aviser, kinobruken som i andre deler av landet Forsking og utdanning Lite til FOU Relativt fleire med vidaregåande utdanning Næringsliv og næringsstruktur Sterk auke i sysselsettinga dei fleste stader Offentleg sektor og privat tenesteyting mindre viktig enn andre stader i landet Industriarbeidsplassane er konsentrert til Vestlandet Industri er viktig mange stader på Vestlandet / 4 av landet sine arbeidsplassar innan petroleumsretta verksemd Arbeidsplassar, foretak, arbeidsmarknad Høgast arbeidsplassdekning i Sola Færre nye foretak færre nedleggingar Relativt låg arbeidsløyse i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Produksjon og eksport Størst bruttoprodukt i Oslo og i Rogaland Omfattande eksport Samferdsel, turisme, fiskeri, energi Sogn og Fjordane fk brukar mest til samferdsel Færre personbilar på Vestlandet Framleis mange ferjer Stor innanlands flytrafikk Bergen største hamn Sterkt maritimt miljø Mange utanlandske turistar til vestlandsfjordane Mange fiskarar, stor fangst Hordaland størst på fiskeoppdrett Framleis store reservar av olje og gass Stor elektrisitetsproduksjon side: 3

4 Samandrag Vestlandet har om lag 26 % av folketalet i landet og omfattar 18 % av arealet. I gjennomsnitt er landsdelen tettare folkesett enn landet under eitt, men Vestlandet er likevel meir prega av spreidd busetting og småsamfunn. Folketalet i landsdelen har over tid auka litt meir enn gjennomsnittet for landet elles, mest på grunn av høgare fødselstal. Rogaland og Bergensregionen har i periodar hatt stor tilflytting og dermed sterk folkevekst. Jamt over har Vestlandet færre levekårsproblem enn landet elles, og den gjennomsnittlege levealderen er litt høgare. Landsdelen har klare kulturelle og språklege særtrekk. Ein stor del av landet sine nynorskbrukarar held til på eller er oppvaksne på Vestlandet. På store deler av Vestlandet står lekmanns- kristendommen tradisjonelt sterkt, dels innanfor statskyrkja, dels i frikyrkjer. Dei mange fjordane og øyane gjer Vestlandet særleg avhengig av transport sjøvegen, og det har vore, og er framleis, dyrt og vanskeleg å bygge vegar. Dei seinare åra har likevel kommunikasjonsmønsteret i store deler av landsdelen vore i endring. Bygging av nye bruer og undersjøiske tunnelar har gjort at fjordar og sund nokre stader, igjen, bind saman heller enn å skilje. Tilsvarande har bygging av nye, lange, tunnelar gjennom fjell og under brear knytt saman bygder og kommunar som tidlegare har vore langt frå kvarandre. Næringslivet på Vestlandet skil seg frå store deler av landet elles gjennom eit sterkare innslag av industri. Den oljerelaterte industrien er særleg viktig, og størst i Rogaland. Annan industri med tilknytting til dei maritime næringane har landsdelen også mykje av, ikkje minst på Nordvestlandet. Den gode tilgangen på elektrisk kraft har gjeve grunnlag for m.a. tekstilindustri og kjemisk industri. Det finst også viktige verksemder innanfor andre industrigreiner; som møbelindustri, telekommunikasjonar og landbruksmaskiner. Rogaland er mellom dei viktigaste landbruksfylka. Lenger nord har landbruket mindre omfang, men Hardanger og til dels Sogn er den dominerande fruktproduserande regionen i landet. Fiskerinæringane er viktige på store deler av Vestlandskysten, særleg i Møre og Romsdal. Ålesund og Måløy er dei kanskje viktigaste sentera for norsk fiskeeksport. Dei tenesteytande næringane har ikkje fullt så stor betydning på Vestlandet som elles i landet, særleg om ein samanliknar med Oslo. Dette gjeld særleg for forretningsmessig/ privat tenesteyting (finans, data, konsulentverksemd, frie yrke ). Vestlandet har likevel ein del tenesteytande verksemd knytt til det maritime miljøet. Særleg Bergen, men også Stavanger og nokre mindre stader, har viktige utdanningsog forskingsinstitusjonar. Finans og shipping er framleis viktige næringar, særleg i Bergen, men på grunn av filialisering er betydninga kanskje mindre enn før. Dei vestlandske fjordane er ein stor turistattraksjon, noko som gjer turisme til ei viktig næring, særleg i ein del fjordbygder og i Bergen. Store deler av Vestlandet har hatt relativt låg arbeidsløyse, men dei seinare åra har arbeidsløysa vore aukande på grunn av reduksjonane i oljetilknytta aktivitetar og generelt dårlegare konkurransesituasjon for øvrig industri. 4

5 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Folketal og folketalsutvikling Framskr Endring % Rogaland ,6 1,0 9,4 Hordaland ,8 0,8 6,6 Sogn og Fjordane ,7 0,0 2,7 Møre og Romsdal ,5 0,2 3,4 Vestlandet ,1 0,6 6,5 Resten av landet ,3 0,6 6,4 Heile landet ,5 0,6 6,4 Vestlandet i % av landet 25,8 25,9 25,9 25,9 1. januar kvart år. Befolkningsauken på Vestlandet har dei seinare åra ligge litt over landsgjennomsnittet. Særleg Rogaland har hatt stor auke i befolkninga, medan Sogn og Fjordane berre har hatt ein liten auke sidan Befolkningsauken i Hordaland ligg om lag på nivå med resten av landet, medan den i Møre og Romsdal er lågare enn landsgjennomsnittet. Tala er korrigert for at Ølen vart overført frå Hordaland til Rogaland 1. jan SSB si folketalsframskriving MMMM 2002 viser at Vestlandet ligg an til ein litt høgare folkevekst enn landsgjennomsnittet. Veksten ventast særleg å kome i Rogaland, men også Hordaland kan få ein vekst litt over landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ventast å få ein viss folkevekst, men lågare enn landsgjennomsnittet. Samanlikna med resten av landet har Rogaland ei ung befolkning, medan Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har relativt mange eldre. Hordaland avviker ikkje mykje frå landsgjennomsnittet når det gjeld alderssamansetting. Kjelde: 5

6 26 tettstader med meir enn innb. By tettstadområde Tal innbyggjarar Bergen Stavanger/Sandnes Ålesund Haugesund Molde Kristiansund N Askøy Leirvik Egersund Åkrehamn/Vedavågen Knarrevik/Straume Førde Ålgård/Figgjo Florø Osøyro Bryne Kopervik Ørsta Indre Arna Kleppe/Verdalen Tananger Vossevangen Hommersåk Kvernaland Volda Jørpeland Tabellen viser innbyggjartalet i byar/ tettstader på Vestlandet med meir enn innbyggjarar 1. januar Om lag 55 % av befolkninga på Vestlandet bur i byar og tettstader med meir enn innbyggjarar. For heile landet er tilsvarande tal 59 %. Kjelde: Relativt få innvandrarar Vestlan- Roga- Horda- Sogn og Møre og Vest- Landet Landet det i % 2002 land land Fjordane Romsdal landet Oslo elles i alt av landet Norden ,0 "Eks- Jugoslavia" ,4 Europa elles ,8 Nord- Amerika, Oseania ,9 Irak ,0 Iran ,0 Pakistan ,7 Sri Lanka ,0 Vietnam ,0 Asia elles ,5 Afrika ,8 Chile ,5 Sør- Amerika elles ,6 Innvandrarbef. i alt ,1 Tabellen gir ei oversikt over innvandrarbefolkninga: Personar som har to foreldre som er fødde i utlandet (personar som ikkje har foreldre eller besteforeldre som er fødde i Noreg). 6

7 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Vestlandet har eit mindre innslag av personar med utanlandsk bakgrunn enn landet sett under eitt, særleg i høve til Osloområdet. Særleg mange personar med chilensk bakgrunn bur i Bergen, noko som gjer at denne gruppa er overrepresentert også på Vestlandet. Vestlandet har også mange innvandrarar med bakgrunn frå Sri Lanka, og dette er den nest største innvandrargruppa i Møre og Romsdal. I Rogaland bur det mange Nord- amerikanarar, og også mange med bakgrunn frå Storbritannia eller andre europeiske land. Innvandrarane med pakistansk bakgrunn bur i stor grad i Oslo, noko som til ein viss grad også gjeld personar med bakgrunn frå eit anna nordisk land, særleg svenskane. Kjelde, meir informasjon: Historisk folketalsutvikling hadde Rogaland, Bergensområdet, Sunnfjord/ Sogndal, deler av Sunnmøre og Molde ei positiv utvikling i folketalet. Mange område i indre deler av Vestlandet hadde nedgang i folketalet, særleg einskilde kommunar i Indre Hordaland, Sogn og på Nordmøre. Kjelde: PANDA/ SSB. 7

8 Framskriven folketalsutvikling Folketalsframskrivingar fram mot 2015 viser om lag det same mønsteret som den historiske folketalsutviklinga, men nokre fleire kommunar, særleg i indre strøk, ser ut til å kome ut med ei folketalsutvikling på plussida. Tal frå Statistisk sentralbyrå si folketalsframskriving MMMM Kjelde: SSB. 8

9 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Levekår Gode levekår på Vestlandet I alle dei fire fylka er forventa levealder ved fødsel lenger enn landsgjennomsnittet. Også når det gjeld trygde- og sosialytingar brukar vestlendingane mindre enn landsgjennomsnittet. Dette kan tyde på at Vestlandet har mindre sosiale problem og er ein god stad å bu År kvinner menn Rogal and Horda land Sogn og Fj. Møre og R. Lande t Figuren over viser forventa levealder ved fødsel i vestlandsfylka og for heile landet samla. I gjennomsnitt lever vestlendingane lenger enn befolkninga i andre deler av landet. Arbeidsledige Vestlandet har ca. 26 % av folketalet i landet Barnevernstiltak Personar med høg utd. Sjukepengetilfel le Uføre Sosialhjelpstilfe lle Vestlandet i % av landet Figuren over viser kor stor del av mottakarane av ulike sosiale stønader som bur på Vestlandet. Med unnatak av barnvernstiltak er vestlendingar underrepresentert på alle desse typane sosiale tiltak. Kjelde, meir informasjon: Styrings- og informasjonshjulet, 9

10 Kommunesamanslåingar? Statistisk sentralbyrå har rekna på innsparingspotensialet dersom talet på kommunar i landet vert halvert slik at ingen kommunar har mindre enn innb. Ein legg til grunn at kommunesamanslåingar vil redusere kostnadene til m.a.: Kommunestyre, formannskap Sentraladministrasjon Skule-, helse-, fagadministrasjonar Skular (slå saman dei som ligg nær kommunegrensene) Det er teke omsyn til at gevinsten i mange tilfelle vil verte redusert gjennom auka kostnader ved endra reiseavstand. Berekna innsparing Tal komm. Tal komm. Kr. per innb Mill. kr i 2003 år xxxx? Rogaland , Hordaland , Sogn og Fjordane , Møre og Romsdal , Vestlandet 711, Landet , Vestl. i % av landet 30,4 28,3 21,7 Dei to første kolonnene i tabellen viser dei berekna innsparingane ved kommunesamanslåingar etter dei kriteria som SSB har teke utgangspunkt i. Innsparingane uttrykt i kr. per innb. vil vere størst i Oppland, følgt av Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. I kr. totalt vil innsparingane bli større i Hordaland enn i noko anna fylke. 30 % av den totale gevinsten av kommunesamanslåingar vil kome i vestlandsfylka. Vestlandet har mange kommunar med mindre enn innb., og reiseavstandane ved kommunesamanslåingar vil i dei fleste tilfelle ikkje auke nok til å oppvege innsparingane. I Nord- Norge, særleg i Finnmark, vil reiseavstanden i mange tilfelle auke så mykje at ein ikkje vil få nokon større innsparingar som resultat av kommunesamanslåingar etter slike kriterie. Heller ikkje i Akershus, som har berre to kommunar med under innb., finn ein noko særleg innsparingspotensiale ved kommunesamanslåingar. Den siste kolonnen i tabellen viser eit anslag på kor mange kommunar kvart fylke ville bestå av etter at så mange som kommunar som nødvendig er slått saman for å oppfylle kravet om minst innb. i kvar kommune. Det er teke omsyn til at nokre kommunar har så lang reiseavstand til nabokommunane at det ifølge SSB ikkje vil vere nokon nettogevinst i å slå dei saman med andre kommunar. På Vestlandet gjeld dette Granvin og Ulvik i Hordaland. Slik samanslåing av kommunar vil innebere ei utjamning av kommuneøkonomien. Innbyggjarane i kommunar som i dag har god økonomisk handlefridom vil kunne oppleve at det kommunale tenestetilbodet vert dårlegare enn før, medan innbyggjarane i kommunar som i dag har stram økonomi vil kunne oppleve eit betra kommunalt tenestetilbod. Eit sentralt spørsmål er om kommunane ville få behalde samanslåingsgevinsten, eller den ville bli trekt inn t.d. gjennom reduksjonar i rammetilskotet frå Staten. I dag finst det eit "inndelingstilskot" som inneber at kommunar som frivillig slår seg saman får behalde gevinstane i år. Kjelde: 10

11 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Kultur Vestlandsk satsing på kultur % Per 1000 % av drifts- Av dette innb. utg. totalt fylkeskomm. Rogaland ,8 9,1 Hordaland ,6 11,9 Sogn og Fjordane ,9 15,7 Møre og Romsdal 909 2,4 11,5 Vestlandet ,4 11,2 Landet ,8 13,7 Tabellen viser kor mykje som vart brukt til kulturføremål i kommunar og fylkeskommunar i Informasjon om lokale driftsutgifter til kulturføremål (kommunane og fylkeskommunane) tyder på at det vert satsa sterkare på kultur på Vestlandet enn elles i landet. Om vi ser bort frå Finnmark, er Rogaland det fylket som har høgast lokale driftsutgifter per innb. til kultur. Også kommunar og fylkeskommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane brukar meir til kulturføremål enn landsgjennomsnitttet. Møre og Romsdal ligg derimot nest lågast mellom fylka; Hedmark brukar aller minst. På Vestlandet betyr fylkeskommunen mindre for kultursatsinga enn elles i landet, særleg i Rogaland. Unnataket er Sogn og Fjordane, der fylkeskommunen er særleg viktig for kulturlivet, om ein skal vurdere det etter antal kroner brukt. Kjelde: 11

12 Rogalendingane ivrige bibliotekbrukarar 6 5 Landsgjennomsnitt Lånte bøker per innb Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vestlandet Figuren over viser at i gjennomsnitt brukar vestlendingane biblioteket litt meir enn landsgjennomsnittet. Rogalendingane brukar biblioteket aktivt, medan innbyggjarane i dei andre fylka nyttar biblioteket litt mindre enn landsgjennomsnittet. Med unnatak av Hordaland utgjer barnebøker ein litt større del (40-45 %) av bibliotekutlåna på Vestlandet enn mange stader i landet elles. Kjelde: Færre i trussamfunn utanfor den norske kyrkja Medl. per 1000 innb. Rogaland 69,8 Hordaland 60,1 Sogn og Fjordane 16,6 Møre og Romsdal 37,6 Vestlandet 54,6 Oslo 158,3 Landet 82,7 Tabellen viser at Vestlandet har færre medlemmar i trussamfunn utanfor den norske kyrkja enn landsgjennomsnittet. Særleg låg er andelen i Sogn og Fjordane. Agder- fylka har mange medlemmer i trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, men Oslo står i ei særstilling. I Oslo høyrer rundt halvparten av dei som er medlemmer i trussamfunn utanfor Den norske kyrkja til islamske trussamfunn. Rundt 10 % av medlemmane i trussamfunn utanfor Den norske kyrkja på Vestlandet høyrer til islamske trussamfunn, høgast andel i Rogaland. Kjelde: 12

13 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Mange aviser, kinobruken som i andre deler av landet Avis- mangfaldet er stort på Vestlandet, særleg når det gjeld aviser som ikkje kjem ut dagleg. Meir enn kvar tredje avis som kjem ut 1-5 gongar i veka kjem ut på Vestlandet. Men vestlands- avisene er jamt over små, og det samla opplaget tilvarer omlag landsdelen sitt folketal. Hordaland er det største avisfylket, med 16 aviser. Vestlendingane går på kino i om lag same grad som folk i andre landsdelar. Det var i gjennomsnitt rundt 50 besøkande per framsyning, og % av besøket var på norske filmar. Kjelde: Forsking og utdanning Lite til FOU Vestlandet brukar langt under landsgjennomsnittet til FOU. Hordaland ligg litt over landsgjennomsnittet. Dette henger i første rekkje saman med Universitet i Bergen. Det er næringslivet som står for hovuddelen i dei andre Vestlandsfylka. Særleg Rogaland har ei høg FOU-andel innnan næringslivet. Heile 45 % av utgiftene går til Oslo/Akershusområdet. Totalt Etter utførande sektor Mill. kr. Pst av landet Næringslivet Instituttsektoren Universitet og høgsk. Rogaland , Hordaland , Sogn og 176 0, Fjordane Møre og 316 1, Romsdal Vestlandet , Oslo/Akershus , Øvrige Noreg , Tabellen viser utgifter til FOU: Totale forskings- og utdanningsutgifter etter utførande sektor Kjelde: 13

14 Relativt fleire med vidaregåande utdanning Tabellen nedanfor viser prosentvis fordeling når det gjeld utdanningsnivå for personar over 16 år. Samanlikna med resten av landet har alle Vestlandsfylka ein høg del av befolkninga med utdanning på vidaregåande skule nivå, medan berre Hordaland har høgare del av befolkninga med utdanning på universitets- og høgskulenivå enn landsgjennomsnittet. Grunnskulenivå Vidaregåan de skule -nivå Universitets- og høgsk. nivå, kort Universitets- og høgsk. nivå, lang Østfold 25,2 57,7 14,4 2,9 Akershus 16,9 55,0 20,8 7,4 Oslo 15,9 47,9 25,8 11,0 Hedmark 28,1 55,4 13,9 2,7 Oppland 25,9 57,7 13,8 2,7 Buskerud 23,2 57,4 16,0 3,7 Vestfold 20,0 59,6 17,1 3,4 Telemark 24,2 58,5 14,3 3,1 Aust-Agder 19,3 61,2 16,3 3,2 Vest-Agder 19,0 61,2 16,6 3,3 Rogaland 19,5 59,8 16,7 4,2 Hordaland 19,8 57,4 18,1 4,9 Sogn og Fjordane 21,2 61,1 15,3 2,6 Møre og Romsdal 22,8 59,9 14,9 2,4 Sør-Trøndelag 20,7 56,1 17,3 6,0 Nord-Trøndelag 22,1 60,5 14,8 2,7 Nordland 26,9 56,6 14,2 2,4 Troms 24,1 54,8 16,7 4,4 Finnmark 27,7 54,0 15,8 2,5 Landet 21,2 56,6 17,5 4,8 Pst. fordeling utdanningsnivå fordelt på fylke. Kjelde: 14

15 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Næringsliv og næringsstruktur Sterk auke i sysselsettinga dei fleste stader Figuren viser endring i sysselsettinga (talet på arbeidsplassar i kommunen) i tidsromet Historisk sysselsettingsutvikling heng nært saman med folketalsutviklinga, men seier noko om utviklinga i det generelle aktivitetsnivået i ein kommune I eit langt perspektiv, som kartet t.v. viser, har sysselsettinga auka over mesteparten av landsdelen, mest rundt Stavanger og Bergen, i Sunnfjord og nokre stader på Sunnmøre. Sysselsettinga har gått mest ned der folketalet har gått mykje ned; særleg i Hardanger og deler av Sogn. Kjelde: SSB/ PANDA 15

16 Offentleg sektor og privat tenesteyting mindre viktig enn andre stader i landet Vestlandet sin næringsstruktur kjenneteiknast av at offentleg sektor veg mindre tungt enn i mange andre deler av landet. Privat tenesteyting (forretningsmessig tenesteyting, konsulentar, databehandling m.v.) er av langt mindre omfang på Vestlandet enn i Osloområdet.Til gjengjeld står industrien sterkt på store deler av Vestlandet, og landsdelen har maritim og oljerelatert verksemd av stor betydning i nasjonal målestokk. Annan tenestetyting Offentleg administrasjon Vestlandet har 26 % av befolkninga i landet Bygg og anlegg, kraftforsyning Industri Fiske og fiskeoppdrett Jord- og skogbruk Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % % av sysselsette i landet Figuren over viser kor stor del av landet sine sysselsette i ulike næringsgrupper som arbeider på Vestlandet. Ein stor del av landet si sysselsetting innan fiske og fiskeoppdrett og i industrien finst på Vestlandet. Også delen som arbeider innan jord- og skogbruk er noko høgare enn landsgjennomsnittet. Rogaland og Sogn og Fjordane har ein høgare del av befolkninga som arbeider innan jord- og skogbruk enn resten av landet. Dei tre nordligaste fylka på Vestlandet har mange sysselsette innan fiske og fiskeoppdrett. Sysselsettingsandelen innan industri ligg over landsgjennomsnittet for alle dei fire fylka, men under landsgjennomsnittet når det gjeld offentleg administrasjon og annan tenesteyting. Kjelde: SSB/ AKU. 16

17 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Industriarbeidsplassane er konsentrert til Vestlandet Medan Vestlandet har 26 % av befolkninga, arbeider 33 % av alle industrisysselsette på Vestlandet. Til samanlikning har Oslo og Akershus om lag 22 % av befolkninga, men berre 15 % av alle industrisysselsette. Sysselsetting i industrien 2000 Nord-Noreg/Svaldbard 7 % Trøndelag 7 % Oslo/Akershus 15 % Vestlandet 33 % Øvrige Austland 31 % Agder 7 % Figuren viser at Vestlandsfylka har høg sysselsetting innan industrien samanlikna med resten av landet. Kjelde: SSB/ AKU 17

18 Kartet t.v. viser kva næringsgruppe som står for størst andel av arbeidsplassane i kommunane. I over halvparten av vestlandskommunane er dei fleste arbeidsplassane i offentleg sektor. I nokre kommunar står offentleg sektor for meir enn 40 % av arbeidsplassane. Dette gjeld m.a. nokre kommunar med gode kraftinntekter, nokre særleg næringssvake kommunar og dessutan høgskule- og sjukehuskommunen Volda. I kvar fjerde vestlandskommune er industrien den viktigaste næringsgruppa. Mange av kommunane der industri er særleg viktig ligg på Sunnmøre, rundt Bergen og lengst sør i Rogaland. I Odda er det no fleire arbeidsplassar i offentleg sektor enn i industrien. I Oslo er største næringsgruppe Bank, privat tenesteyting, i Trondheim og Tromsø er offentleg sektor størst. 18

19 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Industri er viktig mange stader på Vestlandet Handel, Primær- Industri, transp. Bank, priv. Offentleg sektor næringane bergverk hot. rest. ten. yting > 40 % i alt Østlandet 0,0 6,3 17,6 2,1 14,8 73,9 Agder 0,0 13,3 3,3 0,0 20,0 83,3 Vestlandet 2,4 24,2 12,1 0,0 12,1 61,3 Trøndelag 2,0 6,1 8,2 0,0 30,6 83,7 Nord- Norge 5,6 2,2 4,5 0,0 52,8 87,6 Landet 2,1 11,1 11,3 0,7 24,0 74,9 Tabellen viser kor stor del av kommunane i kvar landsdel (tradisjonell inndeling) der ulike næringsgrupper er størst (viktigast), målt i talet på arbeidsplassar. Det er 124 kommunar på Vestlandet, 434 i heile landet. Vestlandet skil seg ut ved å ha ein lågare andel kommunar der offentleg sektor er størst. Forskjellen vert endå tydelegare dersom ein ser på kommunar der offentleg sektor står for 40 av arbeidsplassane eller meir. I høve til resten av landet har Vestlandet mange fleire kommunar der industri er største næringsgruppe. 19

20 Tabellane viser dei fem kommunane i landet som har høgast andel arbeidsplassar i ulike næringar/ næringsgrupper, samt dei øvrige fem vestlandskommunane som kjem høgast opp på lista. Jord- og Kommune skogbruk 1 Frosta Nord- Tr 31,6 2 Finnøy Rogaland 29,8 3 Lesja Oppland 29,4 4 Rennesøy Rogaland 28,5 5 Høylandet Nord- Tr 28,4 8Bjerkreim Rogaland 26,9 17 Jølster Sogn og Fj 22,9 18 Hjelmeland Rogaland 22,6 20 Norddal Møre og R 22,1 21 Rindal Møre og R 22,0 Fiske og Kommune fiskeoppdr 1 Flakstad Nordland 34,5 2 Moskenes Nordland 34,3 3Værøy Nordland 32,8 4Træna Nordland 32,7 5 Solund Sogn og Fj 29,1 23 Midsund Møre og R 13,9 24 Austevoll Hordaland 13,3 26 Bokn Rogaland 13,0 27 Herøy Møre og R 12,8 29 Smøla Møre og R 12,1 Industri, Kommune bergverk 1 Stordal Møre og R 60,2 2 Sykkylven Møre og R 51,0 3 Vestre Toten Oppland 49,1 4 Årdal Sogn og Fj 47,5 5 Haram Møre og R 47,4 6 Stranda Møre og R 47,3 7Sola Rogaland 46,1 8 Lund Rogaland 44,7 9 Hareid Møre og R 42,5 14 Vaksdal Hordaland 37,7 Bank, priv. Kommune tenesteyting 1 Oslo Oslo 35,4 2Bærum Akershus 35,0 3 Andebu Vestfold 34,5 4 Hobøl Østfold 27,8 5 Bergen Hordaland 24,8 9 Stavanger Rogaland 23,3 26 Ålesund Møre og R 18,7 27 Haugesund Rogaland 18,3 29 Sandnes Rogaland 18,0 45 Modalen Hordaland 17,0 Kommunal Kommune tenesteyting 1 Kvæfjord Troms 64,7 2 Skjerstad Nordland 54,3 3 Lavangen Troms 51,7 4 Balestrand Sogn og Fj 50,0 5Bjarkøy Troms 49,1 6 Naustdal Sogn og Fj 48,9 15 Ørskog Møre og R 46,2 16 Modalen Hordaland 46,0 21 Eidfjord Hordaland 44,9 32 Samnanger Hordaland 42,5 Statleg Kommune tenesteyting 1 Tjeldsund Nordland 42,0 2 Bardu Troms 37,4 3Målselv Troms 27,4 4 Levanger Nord- Tr 25,2 5 Lørenskog Akershus 23,6 6 Volda Møre og R 21,7 11 Lærdal Sogn og Fj 20,7 17 Førde Sogn og Fj 19,3 25 Molde Møre og R 16,3 40 Bergen Hordaland 13,1 % av arbeidsplassar i kommunen, rangering på landsbasis. Andelen sysselsette i ei næring/ næringsgruppe er ein indikasjon på kor viktige den aktuelle typen arbeidsplassar er for kommunen. Ei plassering høgt oppe på lista kan innebere at kommunen er særleg konkurransedyktig og har eit godt miljø innanfor den aktuelle næringa/ næringsgruppa. - Men det kan også vere eit uttrykk for at kommunen elles er næringsfattig og har eit avgrensa arbeidsplasstilbod. Sidan mange kommunar er små og ein integrert del av ein større arbeidsmarknad, må næringsstrukturen også vurderast i høve til nærliggande kommunar. 20

21 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Oversikta over viktige jord- og skogbrukskommunar viser at i nokre kommunar i Rogaland er jordbruk svært viktig. Tabellen for fiske og fiskeoppdrett viser at sjølv om fiskerinæringane er svært viktige på deler av Vestlandet er det berre i Solund at andelen sysselsette i denne næringa er på nivå med dei mest einsidige fiskerikommunane i Nord- Norge. Heile 8 av dei 9 kommunane i landet med størst konsentrasjon om industriarbeidsplassar ligg på Vestlandet. "Bank, privat tenesteyting" er viktigast i Oslo og Bærum, der meir enn kvar tredje arbeidsplass er i denne sektoren. Øverste del av lista over kommunar med høg andel sysselsette i kommunal sektor dominerast av nordnorske kommunar, men også nokre kommunar i Sogn og Fjordane har mange kommunale arbeidsplassar. Lista over kommunar med særleg mange statlege arbeidsplassar toppast av tre nordnorske forsvarskommunar. I Oslo er 13,5 % av arbeidsplassane statlege, i Trondheim 16,5, i Tromsø 19,9 og i Stavanger 11,6 %. Kjelde: SSB/ PANDA/ Hordaland fylkeskommune. 3/ 4 av landet sine arbeidsplassar innan petroleumsretta verksemd Bak næringsgruppe- inndelingane i avsnitta ovanfor skjuler det seg mange arbeidsplassar som er nært knytt til og avhengige av oljeverksemda i Nordsjøen. ¾ av sysselsettinga i petroleumsretta verksemd i Norge finst i dei fire vestlandsfylka. Meir enn halvparten av arbeidsplassane i petroleumsretta verksemd på Vestlandet finst i Rogaland. Type verksemd, % Syssel- Under- Basar Bygging, Bygging, sette søkingar m.v. vedl. drift Rogaland ,8 19,9 31,4 2,9 Hordaland ,3 15,5 37,6 5,6 Sogn og Fjordane 677 2,7 53,2 44,2 0,0 Møre og Romsdal ,4 38,8 50,4 2,3 Vestlandet ,1 20,6 34,8 3,5 Landet elles ,7 15,6 52,4 20,8 Landet i alt ,1 19,4 39,1 7,7 "Undersøkingar": "Undersøking, boring, produksjon m.m". "Basar m.v.": "Basar, transport, forpleining, administrasjon m.m". "Bygging, vedl."; "Bygging og vedlikehald av faste og flyttbare innretningar". "Bygging, drift": "Bygging og drift av ilandførings- og foredlingsanlegg". Arbeidsplassane innan Undersøking, boring og produksjon er konsentrert til Rogaland og Hordaland. Meir enn halvparten av den petroleumsretta verksemda i Møre og Romsdal er innan Bygging og vedlikehald av faste og flyttbare innretningar. 21

22 Bedriftstype, %, Olje-/ Transport, Industri, Service/ Basar/ For- Off. Forsking, Div. varer boreselsk. rederi bygg/ anl. ing. selsk. drift av anl. pleining adm. oppl. og ten. Rogaland 35,0 6,9 29,0 18,3 2,0 3,3 1,1 0,6 3,7 Hordaland 39,9 5,3 29,1 14,0 6,0 1,8 0,0 1,9 2,0 Sogn og Fjordane 0,0 19,2 35,9 11,8 24,8 0,0 0,1 0,0 8,1 Møre og Romsdal 7,2 32,2 46,4 5,9 4,0 1,5 0,1 0,3 2,4 Vestlandet 33,6 8,7 30,5 16,1 3,5 2,7 0,7 0,9 3,2 Landet elles 19,2 9,4 26,8 32,3 5,7 1,8 0,9 2,9 0,9 Landet i alt 30,1 8,9 29,6 20,0 4,0 2,5 0,8 1,4 2,6 Tabellen viser korleis arbeidsplassane i petroleumsretta verksemder fordeler seg på ulike typar bedrifter. Mange av arbeidsplassane i petroleumsretta verksemd i Hordaland og Rogaland er i olje- og boreselskap, medan mykje av slik verksemd i Sogn og Fjordane og særleg i Møre og Romsdal er innan transport og industri. Sjå også: Regionale virkninger av sysselsettingen i petroleumsvirksomheten. Agenda utredning & utvikling/ SAVOS, Kjelde: 22

23 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Arbeidsplassar, foretak, arbeidsmarknad Høgast arbeidsplassdekning i Sola Tabellen viser kva kommunar i landet som har best dekning av arbeidsplassar i høve til arbeidstakarar busett i kommunen. Talet på arbeidsplassar i % av talet på busette arbeidstakarar. Flyplasskommunen Ullensaker har den høgaste arbeidsplassdekninga i landet, medan oljekommunen Sola har den høgaste dekninga på Vestlandet. Elles er dei fleste kommunane på lista handels- og administrasjonskommunar, med møbelindustrikommunen Stordal og kraftkommunen Modalen som unnatak. Arbeidsplass- Kommune dekning 1 Ullensaker Akershus Tønsberg Vestfold Oslo Oslo Sola Rogaland Leikanger Sogn og Fj Førde Sogn og Fj Haugesund Rogaland Hamar Hedmark Molde Møre og R Stordal Møre og R Trondheim Sør- Tr Stavanger Rogaland Kristiansand Vest- Agder Modalen Hordaland Bergen Hordaland Ålesund Møre og R 111 Kartet viser arbeidsplassdekninga i kommunane på Vestlandet. Arbeidsplassdekninga er høgast i dei største sentera og dessutan i nokre særleg næringssterke kommunar som Austevoll, Ølen og Stordal. Kjelde: SSB/ PANDA/ Hordaland fylkeskommune. 23

24 Færre nye foretak færre nedleggingar Per 1000 innb Nyetablerte Foretak Foretak Nyetablerte Foretak Nyetablerte Foretak Foretak foretak lagt ned i alt foretak lagt ned foretak lagt ned i alt 0101 Østfold ,4 3,7 7,7 3,3 64,2 Akershus ,7 4,5 9,8 3,9 70,1 Oslo ,2 7,7 16,3 6,0 108,0 Hedmark ,9 3,2 6,1 3,3 58,0 Oppland ,2 3,3 6,5 3,4 64,2 Buskerud ,6 4,4 9,1 3,9 72,1 Vestfold ,8 4,0 8,5 4,1 69,5 Telemark ,3 3,5 6,7 3,4 62,5 Aust-Agder ,4 3,8 7,6 3,7 62,4 Vest-Agder ,5 3,8 8,4 3,5 64,0 Rogaland ,0 3,6 7,6 3,3 59,0 Hordaland ,9 3,5 8,1 3,0 60,8 Sogn og Fjordane ,3 2,9 5,1 3,9 60,6 Møre og Romsdal ,6 3,2 6,3 3,3 61,1 Sør-Trøndelag ,3 3,6 8,6 3,5 59,2 Nord-Trøndelag ,4 2,8 6,0 3,1 53,9 Nordland ,6 3,1 5,8 3,4 53,9 Troms ,7 3,5 7,0 3,3 58,5 Finnmark ,7 3,1 6,1 3,4 57,6 Landet ,9 4,6 9,7 4,3 76,4 Landet utanom Oslo ,9 3,6 7,6 3,5 62,6 Vestlandet ,5 3,4 7,3 3,3 60,2 Sett i høve til innbyggjartalet er det etablert færre nye foretak på Vestlandet enn i resten av landet dei seinare åra. Den høge etableringsraten i Oslo trekker opp landsgjennomsnittet, men Vestlandet har også ein litt lågare etableringsrate enn Landet utanom Oslo. Vestlandet har relativt færre foretak i alt enn resten av landet. I dei fleste fylka var talet på nyetablerte foretak per 1000 innb. høgare i 2002 enn i Vestlandet hadde ein auke litt større enn landsgjennomsnittet og t.d. Oslo litt lågare. Omlag 60 % av alle foretak i foretaksregisteret har ingen tilsette, omlag 20 % har 1-4 tilsette Alle Utan tilsette 1-4 tilsette 5+ tilsette Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vestlandet Oslo Resten av landet Landet Tabellen viser talet på nyetablerte foretak i ulike fylke, og kor mange tilsette dei hadde ved etablering. Rundt 90 % av alle nyetablerte foretak hadde ingen tilsette ved etablering, med berre små regionale forskjellar. Nyetableringane i Oslo består i litt større grad av foretak utan tilsette, medan det i Møre og Romsdal og til dels i Rogaland er litt tettare mellom nyetablerte foretak med 1 4 tilsette. 24

25 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Bransje med flest nye foretak, % av alle nye foretak Utan tilsette 1-4 tilsette 5+ tilsette 2002 Namn % Namn % Namn % Rogaland Forr. tenesteyt. 19,1 Forr. tenesteyt. 21,0 Detaljhandel 23,9 Hordaland Forr. tenesteyt. 20,7 Detaljhandel 16,8 Detaljhandel 17,6 Sogn og Fjordane Forr. tenesteyt. 12,8 Detaljhandel 20,9 Hotell, rest. 44,4 Møre og Romsdal Forr. tenesteyt. 14,9 Detaljhandel 16,2 Forr. tenesteyt. 16,7 Vestlandet Forr. tenesteyt. 18,6 Detaljhandel 17,7 Detaljhandel 17,8 Oslo Forr. tenesteyt. 26,8 Forr. tenesteyt. 25,8 Forr. tenesteyt. 18,5 Landet Forr. tenesteyt. 20,9 Forr. tenesteyt. 17,4 Detaljhandel 17,4 Flest nye foretak vert oppretta innan bransjen Annan forretningsmessig tenesteyting og Detaljhandel. Detaljhandelsforetak er viktigare mellom dei verksemdene som har tilsette. Mellom dei verksemdene som har fleire enn nokre få tilsette ved etablering er det også ein del hotell- og restaurantverksemder. I Oslo dominerast nyetableringane av foretak innan Annan forretningsmessig tenesteyting, medan Detaljhandel betyr meir for nyetableringane elles i landet. Når det gjeld foretak utan tilsette er Annan forretningsmessig tenesteyting den viktigaste bransjen over heile landet. Fritidsverksemd, kulturell tenesteyting og sport er også ein viktig bransje for nyetableringar i Oslo og i andre større byar. Nye foretak 2002 Tal % Annan forr.messig ten.yting ,4 Bygge- og anleggsverks ,2 Detaljhandel, rep. av varer ,2 Omsetning, drift av fast eigedom 720 8,4 Fritidsverks.,kulturell ten.yting, sport 597 7,0 Helse- og sosialtenester 571 6,7 Databehandlingsverks ,4 Agentur- og engroshandel 447 5,2 Uoppgjeve 400 4,7 Landtransport og rørtransport 336 3,9 Tabellen viser talet på nyetablerte foretak i dei fire vestlandsfylka; dei ti bransjane med flest nyetableringar. Alle nye foretak. 25

26 Også mange foretak vert lagt ned, men relativt færre på Vestlandet Foretak Nyetableringar lagt ned Netto auke Figuren viser talet på nyetableringar, nedleggingar og netto auke i talet på foretak i vestlandsfylka og Oslo Oslo Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane I alle vestlandsfylka er det færre nedleggingar enn landsgjennomsnittet. Også når det gjeld nedleggingar er aktiviteten størst i Oslo (sjå første tabell i avsnittet). Nedleggingar av foretak er fordelt litt meir jamt på dei ulike bransjane enn nyetableringane. I Hordaland og Rogaland er det flest detaljhandels- foretak som vert lagt ned; i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal flest foretak innan bygg og anlegg. I Oslo er Annan forretningsmessig tenesteyting like dominerande i nedleggingsstatistikken som den er det i statistikken for nyetableringar. På Vestlandet, og særleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, utgjer denne bransjen ein mindre del av nedleggingane Sidan ein stor del av både eksisterande og nyetablerte foretak ikkje har nokon tilsette, og vi har samanliknbare tal for berre to år, er det vanskeleg ut frå denne statistikken å trekke nokon konklusjonar om reelt aktivitetsnivå og verdiskaping i fylke og bransjar. Kjelde, meir informasjon: 26

27 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Relativt låg arbeidsløyse i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal % av arbeidsstyrken 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Landet Figuren viser arbeidsløysa (inkl. tiltak) i vestlandsfylka og i landet i perioden Årsgjennomsnitt. 1,0 0, "Normalt" har Hordaland ei arbeidsløyse litt over landsgjennomsnittet, medan arbeidsløysa i dei tre andre vestlandsfylka er litt lågare. F.o.m har likevel arbeidsløysa i Rogaland vore høgare enn landsgjennomsnittet, hovudsakeleg som resultat av reduksjonen i oljetilknytta aktivitetar. % av alle ledige 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Landet Figuren viser bruken av ordinære arbeidsmarknadstiltak (eks. attføring) som % av alle arbeidsledige (heilt ledige og på tiltak). 5,0 0, Bruken av ordinære arbeidsmarknadstiltak var størst i 1997, då arbeidsløysa var relativt høg. Seinare har bruken av tiltak gått ned. I 2002 har arbeidsløysa auka igjen, utan at bruken av arbeidsmarknadstiltak har auka tilsvarande. Stort sett har bruken av arbeidsmarknadstiltak vore litt lågare på Vestlandet enn i landet sett under eitt. I vart det brukt relativt mykje arbeidsmarknadstiltak i Møre og Romsdal, seinare har Sogn og Fjordane hatt tiltaks- bruk over landsgjennomsnittet. Kjelde: 27

28 Produksjon og eksport Størst bruttoprodukt i Oslo og i Rogaland Figuren under er henta frå Statistisk sentralbyrå sine nettsider og viser bruttoprodukt i fylka for åra Vestlandet står for ein andel av bruttoproduktet som om lag tilsvarer folketalet, men Oslo og Akerhus ligg høgast av fylka og aller høgast ligg Ekstrafylket som hovudsakeleg omfattar oljeverksemda i Nordsjøen. 28

29 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar BNPR 2000 per syss. Rogaland 102 Hordaland 98 Sogn og Fjordane 91 Møre og Romsdal 93 Vestlandet 98 Oslo/Akershus 118 Heile landet 100 Tabellen viser korleis brutto regionalprodukt per sysselsett fordeler seg mellom fylke/ landsdelar. Relative tal; landsgjennomsnittet= 100. BNPR per sysselsett på Vestlandet samla ligg på 98 % av landsgjennomsnittet. Av fylka er det berre Oslo, Akershus og Rogaland som kjem ut med BNPR/syss på over landsgjennomsnittet. Dersom ein reknar i BNPR i høve til innbyggjartalet vert resultatet det same for Vestlandet og for Rogaland, medan Oslo Akershus kjem ut med eit høgare tal på grunn av den store innpendlinga til desse fylka. Ekstrafylket inngår ikkje i desse tala. Forskjellar i BNPR per sysselsett skuldast i hovudsak ulik næringsstruktur. Sysselsette innan primærnæringane genererer i gjennomsnitt eit lågare bruttoprodukt enn sysselsette i sekundær- og tenesteytande næringar. For landet som heilskap varierer bruttoprodukt per sysselsatt mellom i primærnæringene til drøye kroner i sekundærnæringene. Sysselsette i tenesteytande næringar bidro i gjennomsnitt med vel til det samla bruttoproduktet. Kjelde, meir informasjon: 29

30 Omfattande eksport Hordaland Møre og Romsdal Vest-Agder Rogaland Vestfold Østfold Buskerud Figuren viser eksporten av tradisjonelle varer (omfattar ikkje m.a. råolje, brukte skip, tjenester) fordelt på fylke. Rangert etter verdi i Telemark Nordland Sogn og Fjordane Oslo Akershus Sør-Trøndelag Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Troms Aust-Agder Finnmark Mill. kr. I 2002 sto Vestlandet for 1/3 av all eksportverdi av tradisjonelle varer (utanom olje og gass) i landet. Ein stor del av eksporten frå Hordaland, og i mindre grad Rogaland, er brenselstoff, som hovudsakeleg består av produkt frå oljerffineria. Fiskeeksport er særleg viktig i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Mill. kr Figuren viser korleis eksporten frå vestlandsfylka fordeler seg på dei kategoriane som eksportstatistiskken er delt opp i Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Bearbeidde varer Brenselsstoff Råvarer Fisk Andre matvarer Kjelde: 30

31 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Samferdsel, turisme, fiskeri, energi Sogn og Fjordane fk brukar mest til samferdsel Samferdselsutg. Kr per innb. I alt % av Kollektiv- Fylkes kr. total trafikk vegar Rogaland , Hordaland , Sogn og Fjordane , Møre og Romsdal , Vestlandet , Resten av landet , Heile landet Tabellen viser at fylkeskommunane på Vestlandet brukar i gjennomsnitt relativt meir pengar til samferdselsføremål enn landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordane og til dels Møre og Romsdal har særleg høge fylkeskommunale utgifter til samferdsel, medan dei to andre vestlandsfylka ligg nær landsgjennomsnittet. I høve til innbyggjartalet brukar Sogn og Fjordane mykje meir til kollektivtrafikk enn landsgjennomsnittet. Hordaland og Møre og Romsdal fylkeskommunar har kollektivtrafikk- utgifter om lag som landsgjennomsnittet, medan Rogaland ligg noko under. Sogn og Fjordane brukar også mest til fylkesvegar, og også Møre og Romsdal har utgifter over landsgjennomsnittet til dette føremålet. Tala omfattar ikkje statlege utgifter til samferdsel, m.a. jernbane. Kjelde/ meir informasjon: Færre personbilar på Vestlandet Personbilar per 1000 innb Rogaland 451 Hordaland 445 Sogn og Fjordane 449 Møre og Romsdal 460 Vestlandet 450 Resten av landet 482 Landet 474 Bilhaldet er lågare på Vestlandet enn i andre deler av landet. Flest bilar per 1000 innb. er det på indre Austlandet. Noko av grunnen til det lågare bilhaldet kan vere at landsdelen har hatt og til dels framleis har mange område utan vegsamband eller med avgrensa vegsamband, slik at nytten av å eige bil er mindre. I storbyfylka, inkl. Rogaland og Hordaland, er bilparken i gjennomsnitt yngre enn i spreiddbygde fylke, som har fleire, men eldre bilar. Kjelde, meir informasjon: 31

32 Framleis mange ferjer Ferje- Ferje- Tal Tal samband strekningar køyrety passasjerar Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vestlandet Resten av landet Heile landet Vestlandet i % av landet 52,3 55,8 73,8 74,6 Tabellen viser nokre nøkkeltal for ferjetrafikken på Vestlandet og elles i landet, Ferjesamband: Samband med min. 3 månaders drift i Vestlandet har litt over halvparten av alle ferjesamband/ -strekningar i landet. Nesten tre firedelar av passasjerar og køyrety med ferjer i Norge kryssar vestlandske fjordar og sund. Dei vestlandske ferjesambanda har jamt over større trafikk enn ferjestrekningane i andre landsdelar, som for ein stor del er i Nord- Norge. Eit ferjesamband kan bestå av mange ferjestrekningar. Ferjesambandet med flest strekningar, slik desse er definert av Statens vegvesen, er Stavanger-Nedstrand i Rogaland, som består av heile 76 strekningar. Tala inkluderer nokre ferjestrekningar som no er nedlagt, t.d. strekningane som vart erstatta av "Trekantsambandet" i Hordaland". Tal køyrety, passasjerar Moss-Horten Køyrety Passasjerar Lengde, km Hareid-Sulasund Molde-Vestnes Lauvvik-Oanes Manheller-Fodnes 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Km ferjestrekning Figuren viser dei mest trafikkerte ferjestrekningane i landet etter tal køyrety, Figuren viser også tal passasjerar på ferjene (sjåføren kjem i tillegg), og lengda på ferjestrekninga. 18 av dei 20 mest trafikkerte ferjestrekningane i landet finst på Vestlandet, men den aller mest trafikkerte både når det gjeld personar og køyrety er Moss- Horten. Strekningane: Moss Horten Øst-/ Vestfold Mortavika Arsvågen Rogaland Flakk Rørvik Sør- Trøndelag Ørsneset Magerholm Møre og Romsdal Halhjem Sandvikvåg Hordaland Hareid Sulasund Møre og Romsdal Molde Vestnes Møre og Romsdal Lauvvik Oanes Rogaland Manheller Fodnes Sogn og Fjordane Festøya Solavågen Møre og Romsdal Måler ein etter tal personar vert lista mykje den same, men då kjem Stavanger-Tau på 3. plass. Reknar ein etter "trafikkarbeid" er det Halhjem-Sandvikvåg som toppar lista, og fleire nordnorske ferjestrekningar kjem inn på "20 på topp". 32

33 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Dei 11 lengste ferjestrekningane i landet finst i Nordland, på 12. plass kjem strekninga Stavanger- Skudeneshavn (34,8 km). Nest lengst på Vestlandet og på 17. plass er Askvoll-Bulandet (31,2 km). I 1974 var det på landsbasis i gjennomsnitt 2,5 passasjerar per køyrety på ferjene. I 2001 var tilsvarande tal 1,2. Kjelde: Statens vegvesen: Ferjestatistikk Vegdata. Stor innanlands flytrafikk Ruteflyging Charter 2002 Innland Utland Utland OSLO, Gardermoen Sandefjord, Torp KRISTIANSAND, Kjevik STAVANGER, Sola HAUGESUND, Karmøy Stord, Sørstokken BERGEN, Flesland Sogndal, Haukåsen Førde Florø Sandane, Anda Ørsta-Volda, Hovden ÅLESUND, Vigra MOLDE, Årø KRISTIANSUND, Kvernberget TRONDHEIM, Værnes BODØ TROMSØ Vestlandet Landet Vestlandet i % av landet 33,5 18,3 20,1 Tabellen viser m.a. at flyplassane på Vestlandet har ein relativt høg andel av innanlands rutetrafikk. På utanlandstrafikken, særleg ruteflyging, er Gardermoen den dominerande flyplassen med over 60 % av passasjerane. Kjelde, meir informasjon: 33

34 Bergen største hamn Hamner på Vestlandet står for meir enn 2/3 av all godsmengde over hamn i Noreg. Bergen og omland hamnedistrikt (inkl. Sture og Mongstad) står åleine for 55 % av all godsmengde over hamn i Norge Lastet utenriks Losset utenriks Lastet innenriks Losset innenriks 0 Bergen og Omland Øvrig Vestland Østlandet/ Sørlandet Øvrig Norge Private havner Figuren viser lasta og lossa godsmengde i innanriks- og utanriksfart, etter hamnedistrikt. 1. kvartal Tonn. Kjelde: 34

35 Vestlandet - fakta, beskrivingar og samanlikningar Sterkt maritimt miljø Om lag 45 % av handelsflåten er registrert på Vestlandet. Oslo og Bergen har spesielt mange skip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister. Dette understrekar den store betydninga det maritime miljøet har i landsdelen Norskregistrerte skip i handelsflåta Bruttotonnasje pr Hordaland Øvrige Vestland Østlandet Sørlandet Midt- Norge Nord- Norge og Svalbard Norskeide skip registrert i NIS Utenlandsk eide skip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister Skip registrert i Norsk ordinært skipsregister Figuren viser bruttotonnasje av norskregistrerte skip i handelsflåten. Kjelde: Dei maritime næringane utgjer den største og mest komplette industrielle klynga i landet. Det er nasjonalt indentifisert tre lokaliseringstyngdepunkt; to av dei ligg på Vestlandet. 1. Oslo, med skipsfart (rederi og skipsmekling) 2. Bergen, med skipsfart, skipsutstyr og skipsverft 3. Møre og Romsdal, med skipsverft, skipsutstyr og kosulentar 35

36 Mange utanlandske turistar til vestlandsfjordane Overnattingar i alt Føremål % ut- Kurs, 2002 Tal lendingar konferanse Yrke Ferie, fritid Rogaland ,3 15,7 56,0 28,3 Hordaland ,5 11,7 35,7 52,6 Sogn og Fjordane ,3 9,5 20,8 69,6 Møre og Romsdal ,1 13,0 41,8 45,2 Vestlandet ,1 12,5 39,0 48,5 Resten av landet ,1 15,1 29,4 55,5 Heile landet ,1 14,5 31,7 53,9 Tabellen gir ei oversikt over overnattingar på hotell på Vestlandet og i resten av landet. Sogn og Fjordane og til dels Hordaland har ein høg andel utanlandske gjestar og ein høg andel hotellovernattingar til ferie- og fritidsføremål, dvs. turisme. Trafikken av forretningsreisande er lågare, og har størst omfang i Rogaland. Kjelde, meir informasjon: Nord-Trøndelag Vestfold Østfold Finnm ark Aust-Agder Vest-Agder Telem ark Troms Sør-Trøndelag Møre og Rom sdal Nordland Hedm ark Buskerud Sogn og Fjordane Rogaland Oppland Akershus Hordaland Oslo Utenlandske ferie- og fritidsreisendes turistkonsumi Norge Utenlandske forretningsreisendes turistkonsumi Norge Figuren viser omsetnaden frå utanlandske turistar (inkl. forretningsreisande) fordelt på fylke Berekningar av turistkonsum viser at dei fire Vestlandsfylka står for ca. 20 % av den norske omsetnaden knytt til forretningsreiser, men nesten 1/3 av omsetnaden knytt til ferie- og fritidsreisande. Oslo/Akershus står for ca. 30% av omsetnaden, m.a. grunna mange forretningsreisande og transporttenester knytte til Gardermoen. Kjelde: SSB. 36

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal

Fylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Fylkesstatistikk 2011

Fylkesstatistikk 2011 Ein tydeleg medspelar Fylkesstatistikk 2011 Møre og Romsdal Innvandringa sikrar god vekst i folketalet Framleis god vekst i folketale Færre yngre kvinner enn yngre menn Eksportfylket Færre unge fleire

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

NÆRINGSKLYNGER PÅ VESTLANDET OG REGIONAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE

NÆRINGSKLYNGER PÅ VESTLANDET OG REGIONAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE NÆRINGSKLYNGER OG REGIONAR PÅ VESTLANDET Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, november 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ INNHALD: Side: Regionenes

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Fylkesstatistikk 2010

Fylkesstatistikk 2010 1 Demografi 2 Sysselsetting 3 Nyetableringar 4 Arbeidsløyse 5 Statlege arbeidsplassar 6 Landbruk 7 Fiskeri- og havbruk 8 Reiseliv 9 Eksport 10 Pendling 11 Samferdsel 12 Utdanning 13 Personinntekter 14

Detaljer

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland

Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland Nr. 2/ 2005 Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland 2002 2003 2004 Endring Torsk 57 251 207 150 Kveite 17 17 19 2 Andre fiskeslag 95 97 498 403 Kamskjell 1 0 2 1 Østers 1 0 3 2 Blåskjell 169 287

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 / 2007 Forord Temaet for dette nummeret av Hordaland i tal er næring, innovasjon og kompetanse. Vi presenterer her offentleg tilgjengeleg

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Faktagrunnlag til regional planstrategi r appo rt DU A Nr. 06-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Innvandrarane i næringslivet

Innvandrarane i næringslivet Innvandrarane i næringslivet Ein stor prosentdel av innvandrarbefolkninga etablerte i 2005 sitt eige føretak. Men i dei norske styreromma er det fleire med utanlandsk statsborgarskap enn nordmenn med innvandrarbakgrunn.

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006 Nedlegging av Elkem Bjølvefossen, ringverknader for sysselsetting og folketal Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Arbeidslaget Analyse, utgreiing

Detaljer

Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv

Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 2014 Vil indre strok på Vestlandet berre

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Ny region i emning. frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven. Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre. www.sparebanken.

Ny region i emning. frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven. Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre. www.sparebanken. Ny region i emning frå Runde til Videsæter gjennom Eiksund og Kviven www.sparebanken.no Utarbeidd på oppdrag frå SpareBank 1 Søre Sunnmøre Eiksund-sambandet biltrafikk før og etter tunellen 2000 1800 Køyretøy

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga

Detaljer

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Haram kommune 2015 Haram kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

5. Scenekunst, teater og dans

5. Scenekunst, teater og dans Kulturstatistikk Scenekunst, teater og dans Liv Taule 5. Scenekunst, teater og dans Institusjonsteatra hadde til saman nær,4 millionar tilskodarar på 7 773 framsyningar i. I gjennomsnitt var det 77 tilskodarar

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling Bygdeforum Stongfjorden 11.6.13 Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015

-Ein tydeleg medspelar. Ålesund kommune 2015 Ålesund kommune 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Innhald Demografi Slide 3: Sårbarheitsindikatorar, kart Slide 4: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har dei siste 25 åra vorte teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange land

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vart i siste del av 1900-talet teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

13. Er ikkje film lenger best på kino?

13. Er ikkje film lenger best på kino? Kulturstatistikk Hossein Moafi 13. Er ikkje film lenger best på kino? Nøkkeltal for kinoåret viser ein nedgang både når det gjeld besøk og kinobygg samanlikna med tidlegare år. Like fullt auka talet på

Detaljer

Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919

Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919 Talet i dag er 5549 Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919 Vi fekk bl a desse? Noreg i krig Frå Balkan til Noreg Frå Somalia til Noreg Utfordringa Busettingsbehovet vert oppdatert jamnleg

Detaljer

7. Festivalar. 30 millionar til musikkfestivalar. Knutepunktfestivalane 61 millionar kroner i støtte. 82 Statistisk sentralbyrå

7. Festivalar. 30 millionar til musikkfestivalar. Knutepunktfestivalane 61 millionar kroner i støtte. 82 Statistisk sentralbyrå 7. Festivalar 7.1. Nokre resultat Festivalane set framleis sitt preg på kultur-noreg med millionar av festivaldeltakarar. Festivalane representerer ulike sjangrar, men musikkfestivalane er i fleirtal og

Detaljer

17. Trus- og livssynssamfunn og Den norske kyrkja

17. Trus- og livssynssamfunn og Den norske kyrkja Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009 7. Trus- og livssynssamfunn og Den norske kyrkja Over 430 000 i trus- og livssynssamfunn 7.. Nokre resultat Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

Hordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen

Hordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 2014 Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Nr. 2-2014 3 Forord Økonomisk vekst er langt på veg avhengig av innovasjon og kompetanse i alle

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Hafs

Dialogmøte med kommunane i Hafs Dialogmøte med kommunane i Hafs Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2015 Statistikk frå Statistisk

Detaljer

Fylkeskommunen og inntektssystemet

Fylkeskommunen og inntektssystemet Fylkeskommunen og inntektssystemet Møte med KrF, 1.september 2014 Lånegjelda, utvikling 2010-14 Samla lånegjeld auka med over 1 mrd. kr frå 2010-14 Kapitalutgiftene, 2010-14 Brutto kapitalutgifter auka

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø Byen som motor i den regionale utviklinga Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, 06.06.2012, Kjersti Hasselø Trendar nasjonalt og internasjonalt Globalisering, verda både meir fragmentert

Detaljer