KRISTIANSUND SYKEHUS FREMTIDENS AKUTTSYKEHUS I HNR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRISTIANSUND SYKEHUS FREMTIDENS AKUTTSYKEHUS I HNR"

Transkript

1 INNSPILL 10 STRATEGI 2020 MOTTATT INNSPILL TILLITSVALGTE KR.SUND PROSJEKTSKISSE AKUTTSYKEHUS KR SUND KRISTIANSUND SYKEHUS FREMTIDENS AKUTTSYKEHUS I HNR stort nok til å være godt - lite nok til å være effektivt PROSJEKTSKISSE Innspill til: HNR-HF og HMN-HF Utarbeidet av: Tillitsvalgte og ansatte ved Kristiansund sykehus Dato: 25. januar, 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG 2 BAKGRUNN 3 KRISTIANSUND AKUTTSYKEHUS HNR-HF 10 BYGNINGSMESSIGE ASPEKTER 34 INFRASTRUKTUR 29 ØKONOMI 31 VEDLEGG

3 SAMMENDRAG HMN vil vedta Strategi 2020 i juni inneværende år. Det er en åpen prosess der ansatte er invitert til å komme med innspill og gode ideer. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier til Romsdals budstikke , at hun vil be Helse Midt Norge om å utrede alle alternativer mht en regional sykehusstruktur før hun kan ta stilling til hva som blir løsningen for Helse Nordmøre og Romsdal. Denne rapporten unngår å nevne sykehus i kategorien modell 4, da vi mener at et slikt sykehus på sikt ikke vil være levedyktig (henv. til Førde/Florø). I virkeligheten dreier da den videre diskusjonen seg om hvor akuttsykehuset i HNR skal ligge. Akuttsykehus i Kristiansund nytt påbygg og renovering Akuttsykehus i Molde nytt bygg Akuttsykehus mellom byene nytt bygg Et tilstrekkelig og tidsmessig akuttsykehus i Kristiansund vil bidra til å sikre langsiktige løsninger for å oppnå et godt, effektivt og samfunnsøkonomisk lønnsomt sykehustilbud til befolkningen på Nordmøre og i Romsdal: Lokaliseringen midt på aksen mellom Ålesund og Trondheim vil bidra til mer likeverdige helsetjenester for hele befolkningen i Møre og Romsdal slik at transporter til og fra akuttsykehuset i HNR i enhver situasjon vil bli kortest mulig, også i akutte situasjoner. Transportøkonomisk bør korteste avstand til regionsykehuset også være et argument som har betydning. Kristiansund sykehus er beredskapssykehus for cirka 2500 ansatte i forbindelse med oljevirksomheten i Norskehavet. Sykehuset er lett tilgjengelig fra land, luft og sjø. Helse Nordmøre og Romsdal har befolkningsgrunnlag på cirka innbyggere, fordelt på 11 nordmørskommuner og 8 romsdalskommuner. De foreslåtte skisser bygger på samhandlingsreformen der logistikk og pasientforløp vektlegges. Det legges opp til sambruk av personell på tvers av enheter, men innenfor samme fagområder. Kristiansund akuttsykehus vil være stort nok til å gi faglig god kvalitet, men lite nok til å drive effektiv pasientbehandling spesielt i henhold til samhandling

4 Samlet beredskap for barn og fødende vil tilby et helhetlig pasienttilbud for både mor og barn. Det vil være mulig å samle akuttfunksjoner i Kristiansund i løpet av kort tid på grunn av tilgjengelig bufferareal og fordi at byggeaktiviteten bare i liten grad vil ha innvirkning på daglig drift. Et akuttsykehus i Kristiansund vil i løpet av kort tid svare ut HNR sin nåværende vanskelige økonomiske situasjon. Et akuttsykehus i Kristiansund vil på grunn av betraktelig lavere investeringskostnader gi HMN større økonomisk handlingsrom i løpet av kort tid. Dette vil frigjøre mer penger til pasientbehandling. Samfunnsøkonomisk ser en at ved å benytte allerede eksisterende tomteareal og bygningsmasse kan man oppnå en god kombinasjon mellom investeringskostnader og driftskostnader, og derigjennom en god totaløkonomi sett i forhold til det tjenesteomfang og den tjenestekvalitet som ytes. Estimert kostnadsramme for forslaget ligger på ca. 735 millioner, mot 2,6 mrd. for Nye Molde Sykehus BAKGRUNN Helse Midt-Norge HF er i utarbeidelsesfasen av en ny overordnet strategi for de neste ti årene, Strategi Like før styremøtet i HNR HF, 17. Desember 2009 mottok direktør Bjørn Engum brev fra administrerende direktør Gunnar Bovim og økonomidirektør Anne-Marie Barane, HMN RHF: Vi viser til driftssituasjonen i Helse Nordmøre og Romsdal hittil i 2009, der pasientbehandling er lavere og kostnader høyere enn planlagt (budsjettert). DRG aktiviteten ligger pr utgangen av november 8 % bak plan og økonomisk resultat er et negativt avvik på 30 millioner kr i forhold til styringskrav. Situasjonen er urovekkende og Helse Midt-Norge RHF ber om at det umiddelbart utvikles en plan som omfatter utvidet funksjonsdeling innad i Helse Nordmøre og Romsdal, herunder vurdering av vaktordninger, akuttfunksjoner og fødetilbud. Foretaket bes i tillegg utrede og beskrive kostnadsreduserende omstillingstiltak som kan iverksettes, hvis aktivitetsnivået i januar 2010 er lavere enn forutsatt i budsjett. På bakgrunn av diskusjonen i styret i Helse Nordmøre og Romsdal HF gjorde styret følgende vedtak (ST 2009/109(?)): 1. Med henvisning til den strategidiskusjonen som er iverksatt av det regionale helseforetaket (RHF), ber styret adm. direktør gjennomføre en utredning av

5 mer omfattende oppgavefordeling mellom sykehusene i Kristiansund og Molde. 2. Utredningen skal omfatte, men er ikke begrenset til, spørsmål om samling av akuttfunksjoner 3. Styret legger til grunn at det skal være indremedisinsk akuttberedskap ved begge sykehusene 4. Utredningen forutsettes å skje med god involvering fra begge sykehus og i nært samarbeid med det regionale helseforetaket supplert med ekstern bistand. 5. Utredningen skal danne utgangspunkt for styrets behandling av spørsmål om oppgavefordeling samt styrets høringsuttalelse til utkast til regional strategiplan (Strategi 2020). Styret forutsetter at hensynet til pasientbehov, faglig kvalitet og økonomi blir belyst i utredningen. 6. Utredningen skal avgis til styret inne utgangen av februar Med bakgrunn i dette vedtaket iverksetter direktør Bjørn Engum i januar 2010 et prosjekt som skal belyse utvidet funksjonsfordeling i HNR. Prosjektet har følgende mål og mandat: 1. Utrede en mer omfattende funksjonsfordeling mellom sykehusene i Kristiansund og Molde 2. Samling av akuttfunksjonene ved ett av sykehusene 3. Opprettholde indremedisinsk akuttmedisinsk ved begge sykehusene Direktøren gir følgende presiseringer til prosjektets mandat og oppdrag: 1. Styret forutsetter at hensynet til pasientbehov, faglig kvalitet og økonomi blir belyst i utredningen. I forhold til pasientbehov skal transportanalyse og innspill fra vårt brukerutvalg tillegges vesentlig vekt. I forhold til faglig kvalitet skal utvikling av robuste fagmiljøer og bærekraftighet slik det legges til grunn i strategiprosessen i Helse Midt-Norge (Strategi 2020) være utgangspunktet. 2. Fagdirektørene i Helse Midt-Norge har beskrevet 5 modeller for ulike akuttfunksjoner ved ulike institusjonstyper. Prosjektet skal beskrive ett av sykehusene i Helse Nordmøre og Romsdal som modell 2 og ett av sykehusene som modell Prosjektet skal ikke fjerne eller beskrive nye funksjoner i helseforetaket i forhold til dagens tilbud. HMN skisserer 5 ulike modeller som en kan ta utgangspunkt i når Strategi 2020 skal diskuteres i de lokale foretak (se tabell neste side)

6 1 Traumesykehus Døgnberedskap i de fleste spesialiteter inklusiv thorax og nevrokirurgi 2 Akuttsykehus Døgnberedskap i indrmedisin, ortopedi og 3 Lokalsykehus med delt kirurgisk beredskap bløtdels-kirurgi Døgnberedskap i indremedisin + en av hovedsesialitetene i kirurgi, dvs. enten bløtdels-kir. eller ortopedi Fødeavdeling Fødeavdeling Fødeavdeling eller fødestue Traumerapporten definerer kravene. Kun St. Olavs tilfredsstiller disse kravene. Som regel finnes det også døgnvakt i en del andre kliniske spesialiteter Fordi den kirurgiske beredskapen krever op. team og anestesi, vil det være lite økonomisk å spare å endre fødetilbudet. Det blir derfor et faglig spørsmål alene. 4 Lokalsykehus med FAM 5 Observasjonssenger i DMS Døgnberedskap i indremedisin+ felles akuttmottak (FAM) som drives sammen med kommunen. Kan ha elektiv kirurgi/dagkirurgi (planlagt på dagtid) Legevakten, evt. egne tilsatte leger er ansvarlig for døgnberedskapen. Dvs. ingen spesialisert døgnberedskap Fødestue Fødeavdeling? (dir Engum har gjort det klart at det er uaktuelt for HNR allerede FØR prosjektet om akutt tj. I startet) Fødestue Ingen kirurgisk døgnberedskap for eksterne pasienter. De fleste mener at det likevel er behov for anestesiberedskap. En fødeavdeling vil båndlegge en betydelig beredskap (se tidligere link til ppt) Eks.: Fosen DMS Kun for behandling av enklere medisinske tilstander, og der en anser det som mulig å avklare situasjonen ved hjelp av tilgjengelige tilleggsundersøkelser og evt. konferanse med spesialist på videokonferanse Dette er bakgrunn for vårt forslag, hvor vi forsøker å ta høyde for alle viktige spørsmål som er berørt. Arbeidet med dette prosjektet er gjort på fritid, og med meget begrensete økonomiske resurser. Det har også vært stort tidspress grunnet de stramme tidsrammer for utredningen. I prosjektet har medarbeidere med ulik kompetanse fra alle avdelinger via sine tillitsvalgte vært medvirkende. Dette gjør at foreslaget har bred faglig forankring. De anførte byggmessige forandringer anses å være realiserbare innen kort tid. Samling av akuttfunksjoner vil kunne gjennomføres på et tidligere tidspunkt, sammenlignet med å vente på et nytt sykehus, som tidligst kan tas i drift i Dermed vil de forventete innsparinger ved en slik omorganisering tre i kraft mye tidligere

7 EKSTERNE KRAV OG UTFORDRINGSBILDE Et viktig mål for utviklingen av Strategi 2020 er å finne frem til modeller og systemer som gjør at vi får en bedre utnyttelse av beredskapsfunksjonen i de lokale foretakene samt regionen sett under ett. Målet skal være å komme med et tilbud til befolkningen som gir en god helhetlig pasientbehandling med høy faglig kvalitet, samtidig som vi sørger for å utnytte ressursene optimalt i regionen. HNR står dermed overfor en krevende oppgave, hvor vi må få på plass en organisering og fordeling av funksjoner innad i foretaket, eventuelt i samarbeid med andre foretak som: - sikrer god helhetlig pasientbehandling - bidrar til effektiv ressursutnyttelse - sikrer kontinuerlig vaktberedskap - ivaretar kravet om 5-6 delt vaktordning - kan realiseres raskt - vil ha økonomisk gunstig effekt, slik at vi kommer i budsjettbalanse - vil sikre at vi klarer å opprettholde budsjettbalanse HNR består av to lokalsykehus; Kristiansund sykehus og Molde sjukehus. Foretaket er organisert i fem klinikker, organisert på tvers av de to sykehusene. Hver klinikk består av underavdelinger, organisert på tvers av eller lokalt på et av sykehusene. Hver avdeling er delt opp i enheter. Videre foreligger det en seksjonering ut i fra fagdisiplin med tilhørende enheter eller deler av enheter. Selv om foretaket er organisert i klinikker på tvers med felles leder, er det i praksis liten/ingen felles faglige arenaer. Det er ikke noe vaktsamarbeid, utover for radiologi og de funksjonene som kun finnes ved ett av sykehusene. Det har gjentatte ganger i løpet av de siste 20 årene vært til dels opprivende usikkerhet om fremtiden for Kristiansund sykehus. Dette har til tider bidratt til stor uro blant de ansatte, men har over tid også ført til godt samhold og solidaritet innad på sykehuset. I miljøet har dette resultert i en positiv tverrfaglig samarbeidskultur. Sykehuset fremstår derfor som en god arbeidsplass, noe som også uttrykker seg i god rekruttering. Fagmiljøene er stabile og bærekraftige. Det er indremedisinsk, anestesiologisk og fødselsmedisinsk/gynekologisk kontinuerlig vaktberedskap ved begge sykehus. I forbindelse med strategi 2010, ble det prøvd å få til et vaktsamarbeid i kirurgi og ortopedi. De respektive fagmiljøene ble involvert i perioden for å finne en løsning hvor vaktberedskapen for kirurgi ble samlet ved Molde sykehus, og vaktberedskapen for ortopedi ved Kristiansund sykehus. Prosjektet strandet. Siden høsten 2008 har Kristiansund sykehus hatt eget seksjonert døgnvakt for kirurgi og ortopedi. Vaktsamarbeid i radiologi ble nødvendig etter at to legestillinger ble flyttet over til Molde sykehus etter et fylkestingsvedtak

8 GEOGRAFI BEFOLKNINGSGRUNNLAG - INFRASTRUKTUR Plassering av akuttilbudet i Helse Midt-Norge RHF må orientere seg ut fra befolkningsgrunnlag, geografiske betingelser, samferdsel, infrastruktur og selvsagt i relasjon til eksisterende tilbud. St. Olav og Ålesund sykehus er begge høyt kompetente sykehus med velutviklede spesialfunksjoner. Et tredje akuttsykehus i vår region må lokaliseres slik at pasientene på hele strekningen imellom får likeverdig tilgang til akutthjelp. Samferdsel Fullførte prosjekter ( ): Imarsundsambandet Atlanterhavstunnelen Ferje Sandvika Edøy Prosjekter under fullføring: Utbedring RV70 Øydegard Bronneset Gjemnesaksla Bompengevei E39 Astad Knutset RV70 tunneler Oppdølsstranda Sunndal E39 Renndalen Staurset Prosjekter under planlegging: Møre Aksen Molde Sunnmøre Trollheimstunnelen Sunndal Surnadal Nordøyvegen Haram Sandøy Nordmørsprosjektet med o tunnel Halsa Kanestrøm o tunnel Årsund Tustna o tunnel Smøla Aure, Fullføring E39 Staurset Vinjeøra Innkorting RV64 Kårvåg - Bremsnes

9 Fra Kristiansund er dagens reisetid i bil til Ålesund ca 2,5 timer. Etter at veiforbindelsen Møreaksen ferdigstilles vil reisetiden reduseres til ca 2 timer. Reisetid til St. Olav er ca 3 timer. Kristiansund ligger således ca midt mellom Trondheim og Ålesund når man ser på reisetidsmessig. Avstand til begge steder er mindre enn 15 mil. Sykehuset er lett tilgjengelig over land, via luft og båt. Ved å plassere akuttsykehuset i Molde, som ligger ca 4 timer fra Trondheim, vil medføre at pasienter på Nordmøre får transporttider på opp til 2 timer til nærmeste akuttsykehus. I tillegg vil muligheten for båttransport falle bort for de nordmørske kystkommuner. Det er regionalt fra nevnt at helikoptertransport vil kunne kompensere for større geografisk avstand, men det må tas hensyn til at mellom 20 % og 40 % av pasienttransporter med helikopter ikke kan gjennomføres på grunn av vanskelige værforhold i kyst Norge. For mange pasienter betyr det at reisetid med ambulanse kan bli avgjørende i en kritisk situasjon. Ved realisering av Møreaksen tenker man seg at befolkningen i søndre del av Romsdal, til en viss grad, vil benytte seg av akuttilbudet i Ålesund. Ved gjennomføringen av strategi 2020 kan det bli endringer i sykehusstrukturen som vil resultere i at en større del av befolkningen på indre/nordre Nordmøre vil benytte Kristiansund som sitt akuttsykehus. Dette er viktige momenter ved beregningen av transporttid og antall pasienter som skal transporteres. Nordmøre har innbyggere fordelt på 11 kommuner, og de 8 romsdalskommunene utgjør Dette gir et samlet befolkningsgrunnlag på innbyggere

10 Oversikt befolkningstall: NORDMØRE ROMSDAL Kristiansund Molde Averøy 5444 Midsund 1922 Gjemnes 2618 Aukra 3183 Eide 3316 Fræna 9257 Smøla 2119 Sandøy 1307 Tingvoll 3062 Vestnes 6478 Sunndal 7347 Rauma 7376 Surnadal 6000 Nesset 3076 Rindal 2041 Halsa 1647 Aure ÅLESUND M&R I tillegg til anførte opptaksområde, har Kristiansund sykehus akuttberedskap for ca 2500 ansatte på Haltenbanken. Oljevirksomheten krever tilgang til akuttfunksjoner som av sikkerhetsmessige hensyn kan nås uten å måtte fly langt over terreng. Shell vurderer både nåværende Molde sjukehus og Nye Molde Sykehus som et utilstrekkelig alternativ av samme grunn

11 KRISTIANSUND AKUTTSYKEHUS HNR-HF Kristiansund sykehus et sykehus med visjoner og gjennomføringskraft Kristiansund sykehus fremstår per i dag som velutviklet lokalsykehus med sentrale funksjoner og fullverdig akuttberedskap. Ytterligere differensiering av tilbudet begrenses naturligvis av befolkningsgrunnlagets størrelse. Det har vært nært samarbeid med Molde sykehus om funksjoner fordelt mellom sykehusene. Dette omfatter bl.a. nevrologi, pediatri og laboratoriemedisin. Ved Kristiansund sykehus arbeider vi ut i fra visjonen: STORE NOK TIL Å VÆRE GODE SMÅ NOK TIL Å VÆRE EFFEKTIVE. Kristiansund sykehus har som mål å fremstå som faglig sterke seksjoner som driver med god helhetlig pasientbehandling, gjennom å sørge for å ha gode fagfolk, god ledelse og god økonomi. Pasientens behov og forventninger skal være styrende for hva vi gjør og hvordan vi utfører våre oppgaver. For å sikre at vi ivaretar pasientene på en best mulig måte, skal pasientene i størst mulig grad involveres i prosessene relatert til deres tilstand, samt at vi skal bygge opp under at pasientene skal kunne mestre sine tilstander på en god måte. Kristiansund sykehus har som målsetting å ha KVALITET I ALLE LEDD, som foreskrevet i Kvalitetsstrategien for HMN. Vi vil strebe etter å utvikle et helhetlig kvalitetssystem som skal bygge opp under at vi driver med systematisk og kontinuerlig forbedringsarbeid. All aktivitet ved seksjonene skal være preget av foretakets verdigrunnlag og bygge positivt opp under seksjonenes omdømme. Kvalitetsutvikling Kristiansund sykehus har vært pådriveren i foretaket for å drive med kvalitetssikringog kvalitetsutvikling. Som de første somatiske kliniske enheter i HMN ble nylig Intensivenheten og Enhet for dagbehandling og kirurgisk poliklinikk sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO-9001:2008, som er rettesnoren for både HMNs kvalitetspolitikk og nasjonale føringer. I løpet av 2010 vil alle enhetene ved Avdeling for kirurgi og akuttmedisin ved Kristiansund sykehus bli ISO-sertifisert. Det jobbes parallelt med utvikling av kvalitetssystemet ved de øvrige avdelingene ved Kristiansund sykehus, etter ISO-standarden. Ved å jobbe systematisk etter en felles kvalitetssikret standard for kvalitetsstyringssystemer, vil vi sikre at vi får flest mulig felles prosedyrer og får et synkronisert og godt integrert kvalitetssystem, samt en godt innarbeidet felles kvalitetskultur ved sykehuset. Det er fem ansatte ved sykehuset som har eller er i ferd med å gjennomføre etterutdanning i kvalitetsutvikling i helsetjenesten ved UiB. Det er videre et godt utviklet nettverk i forhold til kvalitetsarbeid opp mot korresponderende enheter ved St. Olav, samt sykehus som har satset på kvalitetsutvikling i Helse Sør-Øst HF. En viktig del av ISO-standarden er fokus på utvikling, og effektivisering av tjenesten, slik at man kan gi pasienten best mulig behandling gjennom effektiv ressursutnyttelse. Gjennom å ha implementert et kvalitetsstyringssystem etter

12 internasjonal standard, ligger forholdende ved Kristiansund sykehus godt til rette faglig og administrativt for å gjøre de tilpasningene og utvidelsene av pasienttilbudet, som vil følge av å samle akuttfunksjonene ved sykehuset. Forskning og fagutvikling Pasientene forventer at de til enhver tid får anerkjent og oppdatert behandling. Videre vil de ha en forsikring om at de blir ivaretatt av et fagmiljø med tilstrekkelig grad av bredde. Disse kravene har vi tilstrebet å ivareta ved å systematisk ansatte kompetent personell med stor interesse for fagutvikling og forskning, samt ha sterkt fokus på å utvikle gode fagnettverk. Ved Kristiansund sykehus har det de siste årene vært fokusert på å etablere forskningsgrupper og forskningsnettverk. Målet er å utvikle et bærekraftig lokalt forskningsmiljø, med utgangspunkt i den daglige faglige virksomheten. Vi har blant annet fått etablert gode samarbeidsprosjekter med St. Olavs Hospital, NTNU og Ullevål universitetssykehus innenfor ortopedi og traumebehandling. Videre er vi del av et nordisk forskningsnettverk innen pasientlogistikk. Fokus på forskning vil være avgjørende for å sikre god fagutvikling. Det er også motivasjon for de ansatte, og bidrar til å videreutvikle deres kompetanse. Samhandling - en modell til etterfølgelse Sykehuset i Kristiansund har mange års erfaring med hensyn til samhandling mellom første, andre og tredje linje tjenesten. Medisinsk avdeling har de siste år hatt veletablert, lavterskel nærkontakt med kommunehelsetjenesten. Dette er godt utviklet for fagområdene geriatri og kreftbehandling. Denne kompetanse og kapasitetsoppbygging har vært en nøkkelfaktor på flere områder. Man har fått mulighet til å intervenere i forkant av en forverring av pasientens helse, og derved forhindre unødvendige innleggelser. Pasientene har gjennom god kontinuitet og et faglig høyt nivå fått et bedre behandlingstilbud, og en mer hensiktsmessig plassering av pasienten på Laveste Effektive OmsorgsNivå, f.eks hjemme vs. sykehjem, (LEON-prinsippet). Ambulant palliativt team, egenjournal og tverrfaglig samarbeid på kreftpoliklinikken har ført til en høy kvalitet i kreftbehandlingen. Arbeidsformen er å se på som modell og ligger i forkant av Samhandlingsreformen

13 PRESENTASJON AV ENKELTAVDELINGER MEDISINSK AVDELING Indremedisinsk avdeling har pr. i dag 35 senger + 4 senger på intensivavdelingen. Liggetiden er i området 4,5 døgn. Avdelingens spesialister drøfter og følger opp behandlingsoppleggene i møter minst 2 ganger daglig. I motsetning til andre avdelinger baserer vi henvisningsrutinene på muntlige drøftelser. Slik sikrer vi god flerfaglighet og raske utredninger. Legestaben består av 9 spesialister i indremedisin og 6 leger i spesialisering. Det er verdt å merke seg er at avdelingen det siste året har styrket legefaglig kompetanse i akuttmottaket, forbedret samarbeidet med områdets primærleger via økt telefontilgjengelighet, samt at man har lykkes å redusere antall korridorpasienter. Avdelingen kan ved behov øke mottaket av indremedisinske pasienter med %. En viss økning i sengebehov må man regne med, men ikke tilsvarende. Moderne drift av indremedisinske avdelinger baserer seg på liggetider rundt 4,0 døgn. Avdelingens leger og sykepleiere har bred kompetanse, og de faglige forutsetningene er til stede for å behandle alle grupper indremedisinske pasienter. Med det jevnt økende antall gamle pasienter er det en betydelig styrke for avdelingen at to av overlegene har geriatrisk grenspesialitet. Sykehuset i Kristiansund har foretakets eneste spesialist i nefrologi. Han har behandlingsansvar for pasienter som behandles ved Molde sjukehus pr. i dag. Avdelingen har en velfungerende Slagenhet, samt kompetanse i utredning av de fleste akutte nevrologiske tilstander. Overføring av vaktansvaret for nevrologiske pasienter er derfor faglig forsvarlig. En slik ordning vil ikke medføre noen vesentlig økning i bruken av Nevrologisk avdeling ved St. Olavs hospital. Avdelingen har de siste 10 år hatt en meget tilfredsstillende rekruttering, noe som resulterer i en sunn blanding av erfarne og yngre overleger. I tillegg har avdelingen nær 20 års erfaring i lavterskel nærkontakt med primærhelsetjenesten, spesielt for geriatri og kreftbehandling. Arbeidsformen er å se på som en modell til etterfølgelse, og ligger således foran Samhandlingsreformen. Intensivmedisinsk kvalitet er de siste årene vesentlig forbedret. Samarbeid og ansvarsfordeling er definert i samarbeid med anestesilegene. Mange av de indremedisinske pasientene har akutt og subakutt symptomatologi som gjør flerfaglig tilnærming nødvendig. I tillegg til anestesilegen er den generelle kirurg vår viktigste samarbeidspartner og en ytterst sentral medarbeider i bred og trygg diagnostikk og behandling. Utredningsarbeidet hadde blitt skadelidende hvis vi ikke hadde en velfungerende samarbeidslinje med våre laboratoriefunksjoner. Både Klinisk Kjemisk Laboratorium og Radiologisk avdeling representerer sentrale støttespillere i vår behandlingskjede. AVDELING FOR BARN OG UNGE I Helse Nordmøre og Romsdal er tilbud til barn og unge organisert sammen i Avdeling for barn og unge (ABU), noe som sikrer et effektivt og helhetlig tilbud. ABU består av døgnenhet og poliklinikk for barn og unge (sengepost i Kristiansund, poliklinikk hovedsakelig i Kristiansund samt liten poliklinikk i Molde),

14 barnehabilitering (Kristiansund) og psykisk helsevern (poliklinikk i Molde og Kristiansund, akuttilbud med døgnenhet i Molde, og fylkesdekkende familieenhet i Molde). Barnemedisin (pediatri) Styret i helse Midt Norge vedtok i mars 2009 at pediatrien skulle samles i Kristiansund. Dette er ikke gjennomført, da man har besatt en overlegestilling i Molde. Denne legen deltar imidlertid i vaktordningen i Kristiansund. I Kristiansund er det besatt 5 overlegestillinger og 1 assistentlegestilling. Den 2.overlegestillingen i Molde er midlertidig omgjort til assistentlegestilling i Kristiansund. Ved Kristiansund sykehus er det barnelege i 24-timers døgnvakt. Kjernevirksomheten er generell pediatri med døgntilbud (Kristiansund sykehus) og poliklinisk tilbud. Avdelingen utreder og behandler alle vanlige barnemedisinske tilstander. Innenfor barnenevrologi har man spesielt god kompetanse, og man har nå også 1 overlege med spesialisering i neonatalogi. Helseforetaket er i ferd med å bygge opp kompetanse innenfor barneortopedi i samarbeid med St Olavs Hospital. Døgnenhet for barn og unge i Kristiansund har i mange år hatt 15 senger, før det nå gradvis har blitt redusert til, først 12 og nå sist 10 senger. Dette med begrunnelse i økonomi. I tillegg til pasienter med medisinske problemstillinger, tar døgnenheten imot barn og unge med kirurgiske, øre-nese-hals og psykiatriske problemstillinger. Døgnenheten tar i mot hovedsakelig øyeblikkelig hjelp, i tillegg til planlagte innleggelser, dagbehandling og poliklinisk behandling. Barn og unge opp til 18 år er velkommen. Døgnenheten for barn og unge har et positivt samarbeid med de andre enhetene i avdelingen. Det legges blant annet inn pasienter fra barnehabiliteringstjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien for utredning og observasjon Døgnenhet for barn og unge har vektlagt klinisk spesialutdanning for sykepleierne, og har i dag spesialkompetanse innen pediatri, familieterapi, psykisk helsevern, psykososialt arbeid med barn og unge, nevrologi og helsesøster. Enheten har gjennomført eller deltatt i flere prosjekter, blant annet med tilbud til barn med overvekt, et samarbeidsprosjekt med blant annet 2 kommuner og LMS der en vektla kommunikasjon og koordinering til barn med kroniske lidelser, Fyrtårn - et tilbud om samtalegrupper til foreldre med barn som har nedsatt funksjonsevne, astmaskole m.m. Man samarbeider med helsesøster, fastlege, barnevern og lignende når det er behov for det, og deltar også i ansvargrupper rundt barn der det er ønskelig. Poliklinikken jobber også utadrettet, og drar blant annet ut til aktuelle kommunale instanser og driver opplæring når det er barn som har fått diabetes. I det hele tatt har man i Kristiansund hatt fokus på å gi et faglig godt, bredt og helhetlig tilbud til barn og unge i foretakets nedslagsfelt. Døgnenhet og poliklinikk for barn og unge samarbeider med: Enhet for føde og barsel Det er et godt samarbeid med enhet for føde og barsel. I Kristiansund går barnelegene visitt på føden daglig, de er tilstede for å se til den nyfødte under keisersnitt og fødsler med komplikasjoner, og de behandler syke nyfødte som ikke trenger overflytting til intensivenhet. Dette er ikke mulig å gjennomføre i samme grad i Molde, som har 1 overlege som jobber poliklinisk. Han kan tilkalles ved behov

15 når han er på jobb, og han har tilsyn med nyfødte før utreise, men dette må gjøres innimellom polikliniske avtaler. Når det er syke nyfødte i Molde som ikke trenger intensiv behandling, kan mor og barn overflyttes til fødeavdelingen i Kristiansund der det er barneleger på vakt. Svært ofte skjer det dessverre at disse unødvendig overflyttes til Ålesund i stedet, når det kunne fått den behandlingen de trenger innen eget helseforetak. Jordmødrene/barnepleierne ved føden i Kristiansund gir dessuten oppfølging til barselkvinner som blir innlagt med sitt syke barn på døgnenhet for barn og unge når de blir forespurt om dette. Barnehabilitering Barnehabiliteringen, som også er lokalisert i Kristiansund, gir tilbud til familier med barn og ungdom med autismeproblematikk, psykisk utviklingshemming, cerebral parese, sansehandikap, småbarn med utviklingsforstyrrelser, kronisk syke og andre som på grunn av sin funksjonshemning har behov for habilitering av tverrfaglig karakter. En av barnelegene er barnenevrolog, og har en fast dag der han er på barnehabiliteringen. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) i HNR skal gi et samlet, helhetlig og tverrfaglig spesialisttilbud til barn og unge med psykiske lidelser. Hovedoppgavene er å utrede, diagnostisere å behandle barn og unge med symptomer på psykiske vansker. Familiebehandling, veiledning/konsultasjon til samarbeidspartnere, samt forebygging er også sentrale oppgaver for BUP. HNR har også et 24-timers tilbud til barn og unge som får akutt behov for hjelp / innleggelse i psykisk helsevern. Det akutte døgntilbudet er lokalisert i Molde. Helseforetaket har også et fylkesdekkende familietilbud. Dette er et tverrfaglig tilbud til familier der et eller flere barn utviser symptomer på psykiske vansker. Hele familien legges da inn i en av tilbudets leiligheter for å få hjelp til om mulig å håndtere vanskene på en ny og bedre måte. Forutsetning for innleggelse er at en ikke får hjulpet barnet/familien ved poliklinisk virksomhet. Samhandling Vi har med bakgrunn samorganiseringen av tilbud til barn og unge, fått til en samhandling innad i avdelingen som gir et bedre tilbud til brukerne. Blant annet ved bruk av felles inntaksteam. Inntaksteamet vurderer henvisninger hvor det er behov for felles innsats fra flere enheter (pediatri, habilitering psykisk helsevern), eller at en her sørger for at henvisningen kommer til rett instans. Ny organisering har vært med og stimulert til flere prosjekt innen pediatrien, også samarbeidsprosjekter på tvers av enheter. Det har også ført til at flere spesialiserer seg innefor fag på tvers av enhetene (se tidligere pkt. under barnemedisin). Enhetene / avdelingen vektlegger og gjennomfører felles kompetanseheving i større grad en tidligere. På ledernivå har man oppnådd et godt samarbeidsklima og likedan i ulike arbeidgrupper / prosjektgrupper som er opprettet på tvers av enhetene. Framtidsvisjoner Med bakgrunn i de gode erfaringene i å samle tilbudet til barn og unge, var det

16 under den siste omorganiseringen til klinikker, ønskelig fra avdelingene selv at avdelig for kvinner, føde og barsel skulle organiseres sammen med avdeling for barn og unge. På den måten kunne man fått samlet tilbudet til kvinner og barn/unge, og utnyttet og videreutviklet et allerede godt samarbeid. Dette ble dessverre ikke tatt hensyn til. Syke nyfødte som trenger intensivbehandling overflyttes vanligvis til Ålesund sjukehus. Noen barn overflyttes til St. Olavs Hospital, som også tar i mot kirurgiske pasienter som trenger kompetanse fra barnekirurg. Det er i dag en betydelig unødvendig?lekkasje? av barnepasienter fra Molde til Ålesund, noe som gjør at foretaket taper penger der barn unødvendig sendes ut av foretaket. Det legges også inn betydelig flere nyfødte i Ålesund fra Molde enn fra Kristiansund, noe som kan skyldes at man ikke har barnelege i vakt i Molde. Langt flere nyfødte behandles i Kristiansund, hvor man har barnelege i vakt. Her har ansatte ved føden i Kristiansund dermed opparbeidet seg en større kompetanse på dette området, pga erfaringer de får/samarbeidet de har med barnelegene. Ved å samle fødetilbudet i Kristiansund, vil man kunne yte bedre pediatrisk tjenester til nyfødte, i og med at det allerede finnes barnelege i vakt. Dette vil bedre kvaliteten på tilbudet til de fødende, og mange av de barna som i dag overflyttes vil kunne behandles i eget foretak og gis et godt tilbud nærmere hjemstedet. Dette innebærer enklere og kortere transport, og inntjening/innsparing til eget foretak. Med en større fødeenhet ville foretaket tjene på å etablere en liten neonatalenhet som kunne ta hånd om nyfødte som ikke er alvorlig/kritisk syke. I samarbeid med døgnenhet for barn og unge ville dette være relativt enkelt å etablere. En av overlegene er spesialist i neonatalogi, og vi har personale som kan ta hånd om syke nyfødte. For å bedre kvaliteten på tilbudet til barn, bør radiologisk service i Kristiansund styrkes, slik at undersøkelser av barn i størst mulig grad kan gjøres i Kristiansund. Dette gjelder både inneliggende barn og barn som skal til undersøkelser i narkose. Når det gjelder nevrologi bør det etableres digital EEG-registrering ved enhet for barn og unge. Dette vil også gi et bedre tilbud, da barna i dag må innlegges i Molde på enhet for voksenneurologi for å ta søvndeprivert EEG. Barn som er innlagt i Kristiansund og trenger utredning med EEG, vil slippe å reise fram og tilbake til Molde. Man ville også få mulighet til å gjøre EEG-registrering under anfall hos innlagte barn. Med digital overføring vil neurofysiologene kunne se og tyde registreringene på samme måte som i dag. Alle disse tiltakene ville være positive både med tanke på å kunne tilby faglig gode tjenester samt rekruttering av god kvalifisert personell, fagutvikling og forskning. AVDELING FOR FØDSELSHJELP OG KVINNESYKDOMMER Avdeling for fødselshjelp og kvinnesykdommer (obstetrikk og gynekologi) ved Kristiansund sykehus har en av to fødeavdelinger i Helse Nordmøre og Romsdal HF, den andre er lokalisert i Molde. Avdelingen hadde i overkant av 430 fødsler i 2009, mens det i Molde var noe over 600. Avdelingene har felles avdelingsledelse. Innen gynekologisk kreftbehandling er det nærmest ingen ventetid på kirurgisk behandling. Pasienter med langkommet

17 kreft henvises til St. Olavs hospital for kirurgisk behandling, og før pasientene som regel returnerer for postoperativ pleie. Personell og pasientforløp Ved avdelingen i Kristiansund er alle 5 overlegestillinger besatt. Kontinuitet i legetjenesten er vektlagt, og "eldstemann" har jobbet i avdelingen siden midt på 80- tallet, samt at to av de andre overlegene har års fartstid på sykehuset eller i nærheten. Det drives gynekologisk og obstetriske poliklinikker, med til sammen bortimot 4500 konsultasjoner per år, hvorav noe over halvparten er ø-hjelp. Det foreligger konkrete planer om tilpasninger av eksisterende undersøkelsesrom for å øke konsultasjonskapasiteten på gynekologisk poliklinikk. En stor del av den kirurgiske aktiviteten gjennomføres som dagbehandling. I tillegg til pasienter fra nordmørskommunene, mottar avdelingen allerede en stor del abortsøkende kvinner (lovpålagt aktivitet) til kirurgisk abort, da de fleste av legene ved avdelingen i Molde har reservert seg mot å gjennomføre inngrepet. I tillegg mottar vi et betydelig antall pasienter fra Romsdalskommunene til utredning for og behandling av urininkontinens. Det satses på å utvikle den laparoskopiske aktiviteten (kikkhuls-kirurgi), da dette gir pasienten et mindre belastende kirurgisk inngrep, noe som igjen medfører kortere liggetid postoperativt, og gjør at flere inngrep gjøres som dagkirurgi. Minimal invasiv kirurgi er "i vinden" i det gynekologiske miljøet i Norge, og det drives kursvirksomhet og kompetanseheving både ved store og små avdelinger, hvor avdelingens leger har vært representert. Avdelingen har kjøpt inn en enkel laparoskopisimulator (Dbox) for innlæring av basale teknikker. I følge NIMES-data for 2008 skjer de fleste øyeblikkelig-hjelpsinnleggelsene innen gynekologi og fødselshjelp i Helse Midt-Norge på vakttid mellom kl og Disse utgjør ca. 15 % av det totale antallet øyeblikkelig-hjelpsinnleggelser. Av disse innleggelsene er minst 65 % fødsler. Med relativt små økonomiske investeringer anser vi at avdelingen ved Kristiansund sykehus vil være i stand til å overta vaktberedskapen og akuttilbudet for gynekologi og fødselshjelp i foretaket. Erfaringer fra senere års sommerstegninger viser at det fungerer i praksis. Vi har erfarne jordmødre på vår avdeling, enkelte med spesialutdanning i ultralyd. Det er et faglig godt miljø med internundervisning ledet av bl.a. barneleger og gynekologer. Hva oppnår vi med å samle akuttberedskapen ved Kristiansund sykehus? Fødeavdelingen i Kristiansund har et godt samarbeid med barneavdelingen i forbindelse med syke nyfødte og senere ved innleggelse av spedbarn. Barneavdelingen har en kompetent stab med god tilgang på overleger og assistentleger, samt pleiepersonale. Ved å samle fødetilbudet til Kristiansund sykehus, vil vi kunne yte et bedre og mer helhetlig helsetjenestetilbud til den fødende, ved at både mor og barn vil kunne bli ivaretatt siden vi har en godt fungerende barneavdeling. På grunn av komplimenterende kompetanse vil vi ved å legge akuttfunksjonen til Kristiansund kunne ta imot fødende med blant annet svangerskapssukkersyke, hvor ekstra oppfølging av barnelegen er påkrevd. Ved all kirurgisk forløsning, keisersnitt (både planlagte og akutte), vakuum-/tangassisterte fødsler, tvilling- og setefødsel er barnelegen tilstede, noe som betyr trygghet for barnet og foreldrene. Å ha en barnelege på vakt er svært viktig når det oppstår

18 komplikasjoner. Samtidig ser vi at antall akutte overflyttinger til Ålesund blir betydelig mindre, nettopp fordi de kan behandles på stedet. Transport av syke nyfødte barn krever luftambulanse; noe som er faglig utfordrende og svært kostnadskrevende. Ved Kristiansund sykehus vil vi kunne ta hånd om fortidlig fødte helt ned til svangerskaps uke 34. I dag blir nyfødte syke barn født ved Molde sykehus oftest overflyttet til Ålesund. Ved å samle akuttberedskapen for fødende og barn ved Kristiansund sykehus, vil det bli færre overføringer til Ålesund sykehus. I tillegg til at vi har barneleger som har spesialisert seg på behandling av for tidlig fødte, har vi spesialsykepleiere med erfaring fra, og interesse for utvikling av en enhet spesial designet for behandling av for tidlig fødte, som ikke er så kritisk syke at de trenger å bli overført til en spesialenhet ved St. Olavs hospital eller Ålesund sykehus. Siden vi har føde- og barneavdelingen så nær hverandre kan vi oppnå god kontinuitet for syke nyfødte og senere oppfølging ved barnepoliklinikk. Forventet fødselstall for 2010 er 468 fødsler for Kristiansund, og 552 i Molde - dvs ca fødsler samlet sett. Kapasiteten i Kristiansund er tilstrekkelig til å håndtere dette, både på lege- og jordmorsiden. Vi har en godt bemannet fødeavdeling med god kapasitet, samt at personalet har god kompetanse på den perinatale perioden. Tilbakemeldinger fra fødende er positive, også fra de som føder her under sommerstengingsperiodene. I sommerstengingen opprettes det barselavdeling på kirurgisk sengepost, som også holder sommerstengt. Dette er en god løsning, som har økt vår kapasitet i tråd med pågangen. Per dags dato har vi 9 barselsenger. Denne kapasiteten bør økes permanent dersom Kristiansund skal ta imot fødende fra hele Nordmøre og Romsdal, og kan tenkes løst ved at barselkvinnene får plass på et evt pasienthotell. Kun minimale endringer må til for at fødeavdelingen i Kristiansund i løpet av kort tid skal kunne ta imot alle fødende fra Nordmøre og Romsdal. Vi har forståelse for at dersom fødeavdelingen legges til Kristiansund, vil det medføre lengre reisevei og logistiske utfordringer for mange svangre romsdalinger. Sett fra et geografisk perspektiv ligger Kristiansund sentralt i forhold til Trondheim og Ålesund; de fødende med lengst reisetid vil få den betydelig forlenget dersom fødeavdelingen blir lagt til Molde. Dette vil dessuten øke behovet for sykebiltransport og følgetjeneste, med de kostnader som følger av dette. "Akuttgynekologi" vil føre til økt pasientmengde med problemstillinger vi allerede håndterer, og som vi også har kapasitet til å behandle flere av, mye takket være muligheten for minimalt invasiv behandling. Det er relativt få akuttinnleggelser i gynekologisk onkologi, men det ligger i mange underlivskreftformers naturlige forløp at pasientene får komplikasjoner i livets sluttfase, og innlegges tiltrengende øyeblikkelig hjelp. Takket være dyktig pleiepersonell og godt samarbeid med kreftpoliklinikk/palliativt team, har vi også kapasitet til å ta hånd om flere pasienter med sammensatte problemstillinger i sluttfasen av livet. AVDELING FOR KIRURGI OG AKUTTMEDISIN

19 Avdeling for kirurgi og akuttmedisin er den største avdelingen ved sykehuset. Avdeling består av tre hovedfagdisipliner: Kirurgi, ortopedi og anestesi. De ulike fagdisiplinene utgjør seksjoner, som jobber tett sammen. I tillegg inngår Akuttmottaket, Enhet for intensiv samt Enhet for operasjon og sterilsentralen, som service avdelinger for hele sykehuset. Kirurgisk seksjon Ved kirurgisk seksjon drives det med generell kirurgi og urologi samt gastrokirurgi uten noen former for kreftbehandling. I praksis betyr dette at sykehuset dekker behovet for kirurgisk behandling på alle de vanlige tilstandene som forventes behandlet på nivå 2 sykehus. Kirurgisk seksjon betjener pasienter og deres pårørende i nedslagsfeltet for Kristiansund, samt hele foretaket innenfor urologi. Urologi utgjør en stor gruppe av kirurgiske pasienter på lokalsykehusnivå. Urologisk seksjon har i alle år vist stor produktivitet, effektivitet, og levert høy faglig kvalitet. Laparoskopisk kirurgi har økt betydelig både i omfang og antall de siste 2 årene, og er stadig i utvikling pga en av overlegenes spesialkompetanse innen feltet. Brystkreftsbehandlingen er sentralisert til Ålesund og St. Olavs hospital. Karkirurgi vil, i tråd med Norsk karkirurgisk forenings mål for faglig kvalitet, bli sentralisert på St. Olav, med en mulig satellitt ved Ålesund sjukehus. I henhold til nasjonale føringer vil også ulike former for kirurgisk kreftbehandling i stadig større grad sentraliseres for å bedre kvaliteten. Kirurgisk seksjon har 5 spesialister innen generell kirurgi, hvorav 3 i tillegg er spesialister i urologi. En av overlegene er anerkjent for sin kompetanse innen laparoskopi. Seksjonen har flere leger i spesialisering, samt sykepleiere med spesialkompetanse innen urologi (uroterapeut). Ved å samle den operative virksomheten på ett sykehus, vil vi kun trenge et operasjonsteam på vakt i foretaket, samt at vi vil få utnyttet operasjonsteamet bedre enn vi gjør i dag. Videre vil det bidra til mer helhetlig behandling, ved at barn som innlegges på barneavdelingen får muligheten til å bli behandlet på samme sykehus. Ortopedisk seksjon Ortopedisk seksjon ved Kristiansund sykehus har gjennom flere år satset sterkt på fagutvikling og tverrfaglig samarbeid. Dette har bidratt til å skape en meget faglig god enhet, både medisinsk og pleiemessig, som yter god og helhetlig pasientbehandling. Seksjonen har stor tilstrømning av pasienter og høy grad av pasienttilfredshet. Ortopedi genererer flest antall øyeblikkelig hjelp pasienter sammenlignet med bløtdelskirurgi. Ortopedisk seksjon driver med alle typer ortopedisk behandling, med unntak av de funksjonene som er sentralisert til St. Olavs hospital. I tillegg til elektiv virksomhet, har ortopedisk seksjon de siste to årene hatt 24-timers akuttberedskap innenfor sitt fagfelt. Ortopedisk virksomhet er fagfeltet med størst forventet vekst i fremtiden. Ortopedisk seksjon har et godt forskningsmiljø, med flere leger som holder på med doktorgradsprosjekter

20 Seksjonen har fire spesialister og tre utdanningskandidater i ortopedi, samt utveksling av ortopeder fra andre sykehus. Videre har seksjonen to ortopediske sykepleiere, og tilgang på fysioterapeuter og ergoterapeut med spesialkompetanse innen ortopedi. Det er en egen ortopedisk sengepost med 25 senger, egen ortopedisk poliklinikk, samt en dagkirurgisk enhet for ortopedi. Det er kort liggetid for inneliggende pasienter, og høy dagkirurgisk aktivitet. Det er et relativt lite fagmiljø som skal betjene et forholdsvis stort antall pasienter. For å takle den store pasienttilstrømningen, har seksjonen satset på utvikling av effektive pasientforløp og økt dagbehandling, slik at det er mulig å behandle forholdsvis mange pasienter med begrensede fagpersonellressurser. Videre er det er etablert en tverrfaglig ortopedisk forskningsgruppe, som har prosjekter direkte knyttet opp mot den daglige aktivitet både klinisk og logistisk. Dette medfører en stadig forbedring og effektivisering av ortopeditilbudet. Det er etablert et godt samarbeid med St. Olav, både faglig og gjennom utvikling av fagprosedyrer og standardiserte pasientforløp. Gjennom effektiv drift og samarbeid med Aure rehabiliteringssenter, samt utvikling av standardiserte pasientforløp, vil det være mulig for seksjonen å utvide sin kapasitet til å ta imot deler av den ortopediske virksomheten som i dag drives ved Molde sykehus, både innenfor elektiv og akutthjelp. Den høye aktiviteten og ut fra hvilke type kirurgiske inngrep som utføres, vil det uansett være behov for beredskapsvakt innen ortopedi. Ut i fra pasienttilstrømmingen til ortopedisk seksjon ved Kristiansund sykehus, er det nødvendig å få tilført en overlegehjemmel til seksjonen, slik at det blir 5 overleger. For tiden har avdelingen en lege i spesialisering som nå fullfører spesialistutdanningen i gruppe I-tjeneste ved St. Olavs hospital, for så å returnere til Kristiansund sykehus. Med utgangspunkt i 5 ortopedioverleger, vil vi kunne få til et 6-delt vaktsystem, ved at man kunne tilby de ortopediske overlegene i Molde å dekke hver sjette vakt. Akuttmottak Akuttmottaket er utrustet for, og har kompetanse til, å ta imot alle typer øyeblikkelig hjelp tilstander, inkludert traumepasienter. Akuttmottaket har 25 ansatte, og er nå i en fase der enheten renoveres og oppgraderes for å kunne tilfredsstille krav etter Helsetilsynets virksomhetstilsyn 2007/2009, samt tilpasses mer effektiv pasientbehandling og -vurdering. Det vil si at akuttmottaket vil når arbeidet er ferdig fremstå med helt moderne mottakelsesrom, venterom, legevaktsentral og oppholds/arbeidsrom. Her er det lagt stor vekt på å ha rom som er funksjonelle og som har en flerbruksmulighet. Et bilde på det er at legevakt er en integrert del av akuttmottaket. Felles Akuttmottak (FAM) har vært etablert som driftsmodell ved Kristiansund Sykehus siden tidlig på 1990 tallet, og er en modell som vi også ønsker å ta med oss inn i fremtiden. I forbindelse med oppussingen av akuttmottaket er det også planlagt et trinn 2, som viderefører opprustningen av arealet rundt akuttmottaket. En realisering av dette trinne vil si at vi får utvidet kirurgisk poliklinikk, etablert observasjons post samt at legevakt får et eget areal. Med en slik etablering på plass kan akuttmottaket tilby enda bedre og mer tilpassede tjenester for en fremtidig sykehusdrift. Ved å ha en

21 samlokalisering og felles utnyttelse av skadepoliklinikk, legevakt, observasjonspost og akuttmottak med støttefunksjoner vil pasientene få ett referansepunkt å forholde seg til når de trenger helsehjelp. Her vil det bli foretatt nødvendig prioritering (triage), slik at pasientene kommer direkte til rett nivå for behandling. Hva oppnår vi med å samle akuttberedskapen ved Kristiansund sykehus? Akuttmottaket i Kristiansund vil med forholdsvis små justeringer/endringer være i stand til å øke sin kapasitet og fylle sin rolle i et akuttsykehus. I en fremskrivningsmodell der Kristiansund Sykehus innehar akuttfunksjonene for hele helseforetaket, må man regne med en økning i akutte innleggelser på mellom 50 og 100 % avhengig av om medisinsk akuttberedskap skal regnes med eller ikke. Det vil si at akuttmottaket i Kristiansund må kunne ta i mot inntil 17 pasienter mer pr døgn i forhold til i dag Antall ø-hjelps innleggelser Ca tall TOTALT PR DØGN Kristiansund Molde (Psykiatri og føde er ikke inkludert i dette tallet) For at akuttmottaket skal håndtere en slik økning i pasientmengden, må man regne med at det vil kreve en styrking av personalressursene tilsvarende ca 5 6 stillinger, for å styrke kapasiteten noe på dagtid, men mest på kveld, natt og helg. Ved å videreføre og videreutvikle etablerte system som FAM, sammen med å ha leger i spesialisering tilknyttet akuttmottakene, og standardiserte pasientforløp vil dette gi en pasientbehandling med optimalisert logistikk og god kvalitet. Anestesi Enhet for anestesi er en akuttmedisinsk serviceavdeling som tilbyr anestesitjenester til alle andre avd. ved Kr.sund Sykehus. Ved enheten er det for tiden ansatt 5 spesialister i anestesi. Én stillingshjemmel for lege i spesialisering er ikke budsjettert. Rekrutteringsmessig er det mangel på stillingshjemler, og flere spesialsykepleiere som ønsker å jobbe ved enheten, jobber i dag ved andre enheter i påvente av stilling. Personalet er en viktig ressurs i sykehusets akuttmedisinske beredskap, også prehospitalt (ambulansen bemannes med anestesisykepleier på akuttoppdrag). Personalet er også viktige brikker i alle akuttsituasjoner som oppstår og har alltid beredskap for å kunne respondere raskt på disse (eks. traumeteam, hjertestansteam og katastrofekeisersnitt). Enhet for intensivmedisin Intensivenheten betjener alle avdelinger ved sykehuset i Kristiansund. Enheten har tilbud til alle akutt og kritisk syke pasienter og deres pårørende

22 Enheten er en felles medisinsk og kirurgisk intensivenhet, inkludert oppvåkningsenhet, og har i dag totalt 16 tekniske senger fordelt på 6 behandlingsrom. Flere av spesialsykepleierne har spesialkompetanse innen hjerteovervåkning og TNCC og BEST traumebehandling. Vi har også en barneansvarlig intensivsykepleier med pedagogisk utdannelse. Rekrutteringen er god, og til sommeren blir det uteksaminert 3 nye intensivsykepleiere og vi håper at neste studieår vil gi oss 4 nye. Anestesilege har tilstedevakt til kl 22.00, deretter har de hjemmevakt, men de bor slik til at de er på sykehuset innen 10 min. Medisinsk lege i spesialisering har døgnvakt. Enheten har moderne utstyr og kan behandle stort sett alle intensivkasus, også dialyse. Intensivenheten ved sykehuset i Kristiansund ble høsten 2009 en ISO-sertifisert enhet. ISO 9001 er en internasjonal standard for ledelse og styring. I et kvalitetsstyringssystem etter ISO 9001 skal kundekrav, krav man stiller til seg selv og eksterne krav (lovkrav, eierkrav etc.) oppfylles. Systemet skal være en hjelp til å holde orden i eget hus primært sikre kontroll og styring med kjerneoppgavene og kontinuerlig forbedring. Sertifisering etter ISO 9001 er en bekreftelse fra en uavhengig part om at kvalitetsstyrings- og ledelsessystemet tilfredsstiller kravene. Nytteverdien av å ha ISO-basert kvalitetssystem ser vi ved at systemet bidrar til å avklare roller. Dette skal bidra til at pasientene alltid møtes med forutsigbarhet, åpenhet og kompetanse. Intensivenheten bevarer og oppdaterer de gode fagkunnskapene som skal til for et moderne, rasjonelt behandlingstilbud med prosessmål som sikrer god intensivmedisinsk behandling og sykepleie standard. Enhet for operasjon Operasjonsavdelingen har i dag 7 stuer. 4 operasjonsstuer har gjennomgått en total renovering/oppgradering i løpet av de siste tre år. Disse stuene fremstår i dag som svært moderne, med ventilasjon som tilfredsstiller dagens krav til protesekirurgi. Stuene er også utstyrt med nye operasjonsbord og lamper. Det er oppgraderte lagre i tilknytning til to av operasjonsstuene. Med relativt små midler kan enda en stue, med integrert lager, oppgraderes. Nytt operasjonsbord og lamper finnes allerede. Dette vil føre til at vi kan utnytte kapasiteten som stuene representerer, på en betraktelig bedre måte enn i dag - dvs. flere pasienter og bedre pasientflyt. Integrert lager med dør, gjør at stuen også kan brukes til urene inngrep. Gjennom denne effektiviseringen vil produksjonen kunne økes betraktelig, og vi vil ha kapasitet til å gjennomføre det økte antall operasjoner som følger av en samling av akuttfunksjonene. Med samlet vaktberedskap vil vi kun trenge ett operasjonsteam på vakt i foretaket, samt at vi vil få utnyttet operasjonsteamet bedre. VAKTBEREDSKAP - OPPSUMMERING I beskrivelsen av de ulike avdelingene ved Kristiansund sykehus kommer det klart frem at det ligger et betydelig potensial for at sykehuset, gjennom enkle og rimelige

KRISTIANSUND SYKEHUS FREMTIDENS AKUTTSYKEHUS I HNR

KRISTIANSUND SYKEHUS FREMTIDENS AKUTTSYKEHUS I HNR KRISTIANSUND SYKEHUS FREMTIDENS AKUTTSYKEHUS I HNR stort nok til å være godt - lite nok til å være effektivt PROSJEKTSKISSE Innspill til: Utarbeidet av: HNR-HF og HMN-HF Tillitsvalgte og ansatte ved Kristiansund

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

MOTTAKER. Helse Nordmøre og Romsdal HF MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON. Adm dir. Bjørn Engum

MOTTAKER. Helse Nordmøre og Romsdal HF MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON. Adm dir. Bjørn Engum TITTEL PROSJEKTFORSLAG SINTEF Helse Helsetjenesteforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Teknobyen innovasjonssenter Abels gt 5 7030 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 932 70 800 Foretaksregisteret:

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra Helse Midt-Norge

Samhandlingsreformen sett fra Helse Midt-Norge Samhandlingsreformen sett fra Helse Midt-Norge Styringsdialogkonferansen Steinkjer 8. januar 2010 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Noen kritiske områder for å lykkes med samhandlingsreformen

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Akuttdagene 2010 Stiklestad 20. oktober 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling Disposisjon Generelt om strategiarbeidet Strategiprosessen Hovedutfordringer Behov

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Protokoll nr. 06/10 Styremøte 23.06.10

Protokoll nr. 06/10 Styremøte 23.06.10 Protokoll nr. 06/10 Styremøte 23.06.10 Til stede: Styremedlemmer: Helge Aarseth, styreleder John Harry Kvalshaug, nestleder Svein Anders Grimstad Marit Røykenes Dahle Eva Karin Gråberg Sidsel Sæterøy Asbjørn

Detaljer

Utdypning av sentrale tema i utkastet til strategi 2020

Utdypning av sentrale tema i utkastet til strategi 2020 Orienteringssak 48/10 Strategi 2020 Saksbehandler: Daniel Haga Utdypning av sentrale tema i utkastet til strategi 2020 1. Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge sendte i mars i 2010 utkastet til strategi 2020

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Institusjonsstuktur 2020

Institusjonsstuktur 2020 Institusjonsstuktur 2020 Innspill til temadiskusjon i styret for HMN 2. februar 2010 Ramme for tema Institusjonsstruktur Den diskusjonen det legges opp til bygger på de temamessige diskusjonene vi har

Detaljer

SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Arkivsak: Arkiv:

SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Arkivsak: Arkiv: SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Gudmund Marhaug Arkivsak: 10/994-39 Arkiv: 022 Innstilling 1. Styret for

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge:

Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge: STRATEGI 2020 HELSE MIDT-NORGE INNSPILL TIL HØRINGSUTTALELSE FRA DEN NORSKE JORDMORFORENING I NORD- TRØNDELAG. Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge: BARNEAVDELINGEN I HELSE-NORD-TRØNDELAG:

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal

Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal Orientering fra Helse Nordmøre og Romsdal HF ved konst. adm. direktør Nils H. Eriksson Tirsdag 22. mars 2011 Innhold Status: Økonomi Bemanning Kvalitet Arbeidsmiljø

Detaljer

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg:

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 01/12 Endring av fødetilbudet ved St. Olavs Hospital HF, jfr. vedtak i sak 39/11 ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler Arild Vassenden Ansvarlig direktør Nils Hermann

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Jnr. Molde, 22.09.05 Ark. (28-29.09.05) eih/- Sak 55/05 HELSE MIDT-NORGE 2010 INNSPILL FRA HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL

Jnr. Molde, 22.09.05 Ark. (28-29.09.05) eih/- Sak 55/05 HELSE MIDT-NORGE 2010 INNSPILL FRA HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL Jnr. Molde, 22.09.05 Ark. (28-29.09.05) eih/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 55/05 HELSE MIDT-NORGE 2010 INNSPILL FRA HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL Bakgrunnen for saken Helse Midt-Norge har

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 10/2015 NY STORBYLEGEVAKT I OSLO Forslag til vedtak:

Detaljer

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Strategi 2020 - Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Styreseminar HNR 18.06.2010 Daniel Haga Innkomne høringssvar Ca 220 høringsinstanser fikk invitasjon Per 27.05.2010

Detaljer

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 HVOR Fjellregionen er området nord i Hedmark og sør i Sør-Trøndelag Består av 8 kommuner

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 23. juni 2011 Saksbehandler: Direktør fag og pasientsikkerhet Vedlegg: Tentativ fremdriftsplan SAK 72/2011: BESLUTNINGSSAK Del I: UT AV

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Mulighetsstudie - Best mulig bruk av sykehusets ressurser

SAKSFREMLEGG. Mulighetsstudie - Best mulig bruk av sykehusets ressurser Sentral stab Samhandlingsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 5/15 Mulighetsstudie - Best mulig bruk av sykehusets ressurser Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 26.02.2015 Saksansvarlig: Tor Åm Saksbehandler:

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Besøk i Helse Sunnmøre 6. januar 2010 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten

Detaljer

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Orienteringssak 090-2015 Klinikksjef Nina Hope Iversen 19.11.2015 Bakgrunn Styret for SSHF 29.10.2010 Pasienter med hjerneslag mottas ved alle tre sykehus

Detaljer

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012 Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 0 Risikoområde Faktagrunnlag Tiltak Effekt Det er fortsatt behov for flere spesialister innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Forutsetning og rammer

Forutsetning og rammer Prosjekter Forutsetning og rammer Oppdragsdokument 2013 Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd KIRURGISK divisjon Urologi Sende pasienter til Poliklinisk konsultasjon ved Privatsykehuset i Haugesund og annet Anslått behov ca. 50 pasienter/mnd Mange eldre pasienter og en høy andel som takker nei

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner mandat for omstillingsarbeid somatikk med de endringer som har fremkommet

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/7 Langtidsbudsjett 28-213 Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 29.11.7 11/7 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Brukarrepresentantar i ulike råd, utval, prosjektgrupper 2013-2014

Brukarrepresentantar i ulike råd, utval, prosjektgrupper 2013-2014 Brukarrepresentantar i ulike råd, utval, prosjektgrupper 2013-2014 Medlem Varamedlem Kommentar Kvalitets- og pasientsikkerhet Daniel Ask Torbjørn Vorpenes Samhandlingsprosjekt mellom Aure kommune og rehabiliteringssenter

Detaljer

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010 Økt andel samkjøring i 1.tertial til 19% (13% tertial 3 i 2009) Økning i antall pasienter som benytter helseekspressen Merforbruk i forhold til overføring stilt til disposisjon for oppgaven, 3,4 mill kr

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Prehospital plan 2010 Revisjon Dialogmøte Arbeidsgruppe Oddvar Uleberg Arbeidsgruppens sammensetning Oddvar Uleberg, Seksjonsoverlege Luftambulanse, St. Olavs Hospital (leder) Kristen

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt 1 Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FA-H10, TI-&13 14/1052 15/595 Britt Blaunfeldt Petersen 21.01.2015 Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset HF -

Detaljer

Innspill fra de ansatte ved føde/barsel Molde sjukehus:

Innspill fra de ansatte ved føde/barsel Molde sjukehus: Innspill fra de ansatte ved føde/barsel Molde sjukehus: Hvorfor bør en framtidig felles fødeavdeling for Romsdal og Nordmøres befolkning ligge i Molde? Etter oppdrag fra avdelingsrådsmøte 18.01.10 og avdelingssjef

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Helse Midt Norge RHF Oppfølging av Styringsdokumentet for 2015 I foretaksmøte som ble holdt den 12.2.2015 ble St. Olavs Hospital bedt om å legge fram planer for å redusere ventetider, implementere standardiserte

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562 Saksframlegg Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562 Forslag til vedtak: Trondheim kommune inngår interkommunalt samarbeid med Malvik, Melhus og Klæbu kommuner

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge

Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Notat til Strategigruppen 2020 Helse Midt-Norge RHF fra Regionalt Fagnettverk Habilitering Strategi 2020 for spesialisert habilitering i Helse Midt-Norge Arbeidsgruppe: Kari Torvik, Habiliteringstjenesten

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 121/07 Eierstrategi 2010. Sluttrapport Oppgavedeling i Helse Midt- Norge RHF.

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 121/07 Eierstrategi 2010. Sluttrapport Oppgavedeling i Helse Midt- Norge RHF. HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 121/07 Eierstrategi 2010. Sluttrapport Oppgavedeling i Helse Midt- Norge RHF. Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 19. desember 2007

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17. mars 2010 Dato møte: 24. mars 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Prosjektdirektør Ingen SAK 27/2010 VIDERE PROSESS MED AREALTILPASNINGER, TILRETTELEGGING OG

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Behovet for å ha gode desentraliserte tilbud er også omtalt i Samhandlingsreformen som ble vedtatt i Stortinget 27. april 2010.

Behovet for å ha gode desentraliserte tilbud er også omtalt i Samhandlingsreformen som ble vedtatt i Stortinget 27. april 2010. HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 47/10 Desentraliserte spesialisthelsetjenester Saksbeh: Daniel Haga Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/458 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF har som mål

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Dialogkonferanse, 22. januar 2014 Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen m-helse Eksempel på teknologitrend: kontaktlinse med innebygd glukosemåling. Endringsdrivere

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Nordmøre og Romsdal HF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Nordmøre og Romsdal HF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning Funksjonsdeling og samling av akuttfunksjoner i Helse Nordmøre og Romsdal HF Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Teknobyen

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Versjon: 1.0. Risikovurdering av. Vaktsamarbeid innen Kirurgi mellom Kristiansund og Molde sykehus

Versjon: 1.0. Risikovurdering av. Vaktsamarbeid innen Kirurgi mellom Kristiansund og Molde sykehus Versjon: 1.0 av Vaktsamarbeid innen Kirurgi mellom Kristiansund og Molde sykehus Anbefalt: Dato: 5. desember 2011 Godkjent: Dato: INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn for risikovurderingen...3 Omfang...3 Sammendrag...3

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Funksjonsfordeling akuttfunksjoner Helse Nordmøre og Romsdal HF

Funksjonsfordeling akuttfunksjoner Helse Nordmøre og Romsdal HF Funksjonsfordeling akuttfunksjoner Helse Nordmøre og Romsdal HF Styreseminar Helse Midt-Norge 3.mars 2010 1 Bakgrunn og oppdragets rammer Styrevedtak Henvisning til RHF ets strategidiskusjon Utredning

Detaljer

Notat til styremøte 26. januar 2010

Notat til styremøte 26. januar 2010 Notat til styremøte 26. januar 2010 Strategi Helse Sunnmøre 2015 Akuttfunksjonar oppgåvefordeling mellom sjukehusa med vekt på framtidig utvikling av Volda sjukehus Augeblikkeleg hjelp innleggingar Medisin

Detaljer

Trine Olsen Sendt: 4. mars 2016 13:24 HSORHF PB Postmottak Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Trine Olsen <trine.olsen@lds.no> Sendt: 4. mars 2016 13:24 HSORHF PB Postmottak Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Fra: Trine Olsen Sendt: 4. mars 2016 13:24 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder Vedlegg: Høring - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer